Bydel Stovners Programplan for nærmiljø 2017 Groruddalssatsingen

Transkript

1 Bydel Stovners Programplan for nærmiljø 2017 Groruddalssatsingen Flyfoto over Vestli. Fotograf Rune Nylund Larsen 1

2 1 Innhold 1. Innledning Groruddalssatsingen Bydelens arbeid med Områdeløft Beskrivelse og vurderinger av aktuelle delområder Geografisk innsatsområder Vurdering av delområder Haugenstua Stovner sentrum Vestli Programorganisering Nærmiljøsatsingen som programarbeid Organisering av Groruddalssatsingen i Stovner bydel Personalressurser Samarbeid Mål og strategier for arbeidet i Innledning Mål Strategier og prosesser knyttet til bydelenes arbeid i Risikovurdering Prosjektbeskrivelse av enkeltprosjekter Programutvikling Kartlegging og analyse Framtidens Stovner Haugenhallen Ungdommens hus Verdenshuset, 3 år etter Frivillighet og samfunnsdeltakelse Innbyggermobilisering Kultur som integreringsarena Gode møteplasser og uteområder Samlet budsjett og finansiering

3 1. Innledning 1.1 Groruddalssatsingen Groruddalssatsingen ble startet opp i 2007 som et tiårig samarbeid mellom staten og Oslo kommune for å forbedre miljø- og leveforhold i Groruddalen. I 2015 inngikk staten og kommunen en intensjonsavtale om å forlenge samarbeidet om Groruddalssatsingen for ti nye år fra Groruddalssatsingen vil fra 2017 bygge videre på erfaringene fra satsingens første ti år og spisses inn mot de temaer og geografiske områder der behovene for en ekstra innsats er størst. Det legges vekt på at satsingen skal bidra til en langsiktig positiv utvikling i de aktuelle områdene ved å tilføre nærmiljøkvaliteter og forbedrede tjenester som vil styrke områdene også etter at satsingen er over. I organiseringen av Groruddalssatsingen skilles det mellom et programeiernivå, der byrådsavdelinger og departementer på vegne av politisk ledelse avklarer rammer og føringer for arbeidet som skal gjennomføres, og et delprogramnivå, der programstyrer får i oppgave å utarbeide strategier og tiltak innenfor tildelte mål, rammer og føringer. Programstyrene skal utvikle årlige handlingsprogram og iverksette og følge opp delprogrammets tiltaksportefølje. Groruddalssatsingen, som overordnet program, organiseres med de tre delprogrammene Nærmiljø, Oppvekst og utdanning og Sysselsetting. Alle de tre delprogrammene skal bidra til å nå satsingens overordnede mål: Programmet skal bidra til varige forbedringer av tjenester og nærmiljøkvaliteter i områder i Groruddalen der behovene er størst, slik at flere beboere i disse områdene blir økonomisk selvstendige og aktivt deltakende i lokalsamfunn og storsamfunn. Arbeidet innenfor delprogram nærmiljø skal ta utgangspunkt i, og videreutvikle, områdeløftmetodikken, slik den er utviklet gjennom Groruddalssatsingens ti første år. Mål for delprogram nærmiljø er: Nærmiljøkvaliteter i lokalområder i Groruddalen skal styrkes og innsatsen skal bidra til inkluderende lokalsamfunn der flere er aktivt deltakende. 1.2 Bydelens arbeid med Områdeløft Bydel Stovner har arbeidet med områderettet innsats gjennom programområde 3 Bolig by og stedsutvikling i Groruddalssatsingen i perioden fra Haugenstua, som omfatter mesteparten av delbydel Haugenstua, var bydelens første områdeløft. Arbeidet på Haugenstua startet opp i 2007 og pågikk ut Stovner sentrum, som omfatter hele delbydel Fossum, delbydel Rommen og litt av delbydel Vestli, startet opp i 2011 og varte til og med Områdene har hatt ulik karakter, men i begge områdeløftene er det blitt arbeidet med en kombinasjon av sosiale og fysiske tiltak. Haugenstua er det minste området og omfattet i overkant av 3000 beboere. Stovner sentrum er i utstrekning et mye større og variert område og omfattet ca 8000 beboere. Begge områdeløftene har blitt evaluert med egne sluttrapporter. På Stovner sentrum er det i tillegg utført en spørreundersøkelse blant beboerne som sier noe om utviklingen i området i perioden. Spørreundersøkelsen viser en positiv utvikling i folks oppfatning av området. I planlegging av den nye Groruddalssatsingen , har vi innhentet kunnskap om lokalsamfunnet gjennom å analysere statistikk og faktagrunnlag, involvere medarbeidere fra alle tjenesteområdene, bydelspolitikere, beboere og viktige aktører og institusjoner i lokalsamfunnet. Det er gjennomført to interne seminarer der bydelens medarbeidere har kommet med innspill på hva som er viktig å arbeide med i den nye satsingen. Stovner bydelsutvalg er blitt holdt løpende orientert 3

4 om rammene for satsingen og har bl.a. vedtatt utvalget av geografiske områder. I sak 92 /16 vedtok Stovner bydelsutvalg følgende: «1.Bydelsutvalget vedtar at bydel Stovners nærmiljøsatsing i den nye Groruddalssatsingen skal omfatte de mest levekårsutsatte områdene. Delbydel Fossum har størst levekårsutfordringer og skal ha et særskilt fokus. Satsingen skal også inkludere delbydelene Rommen og Haugenstua. Det skal ikke gjøres mer av det samme i disse områdene, men vektlegges utvikling av nærmiljøkvaliteter og tjenester som bidrar til et inkluderende lokalsamfunn der flere er aktivt deltakende. 2. Bydelsutvalget vedtar at delbydel Vestli skal inkluderes i ny nærmiljøsatsing. Arbeidet skal bygge på helhetlig områdeløftmetodikk som starter med medvirkningsprosesser og stedsanalysearbeid i samarbeid med lokalsamfunnet. 3. Delbydelene Stovner og Høybråten har mange ressurser som bidrar positivt inn i de andre delbydelene. Dersom det kommer bydelen som helhet og de mest utsatte områdene til gode, kan tiltak i disse områdene på avgrensete temaer som f.eks. frivillighet, byutvikling og grøntstruktur, også inkluderes i ny nærmiljøsatsing. 4. Bydelsutvalget vedtar at det nedsettes et interimsstyre for nærmiljøsatsingen bestående av komitélederne og alle som møter i arbeidsutvalget. Interimsstyret har som formål å godkjenne programplanen for I prosessen med utarbeidelse av programplanen skal det også avholdes et seminar som involverer lokalsamfunnet.» Det ble på bakgrunn av dette gjennomført et åpent seminar i januar 2017 der beboere og aktører i lokalsamfunnet ble invitert til å komme med innspill til hva som bør prioriteres i den nye Groruddalssatsingen. 2 Beskrivelse og vurderinger av aktuelle delområder 2.1 Geografisk innsatsområder Stovner bydel ligger helt nordøst i Oslo og øverst i Groruddalen. Bydelen grenser til kommunene Nittedal, Skedsmo og Lørenskog, bydel Grorud i vest og bydel Alna i sørøst. Alna miljøpark går gjennom området fra Skillebekk på grensen til Nittedal i nord og til Haugenporten og Alna i sør. I nord ligger Gjelleråsmarka som er et skog- og friluftsområde på grensen mellom Oslo og Skedsmo. Bydelen kjennetegnes av områder med ulik bebyggelsesstruktur. Bydelen består av 6 delbydeler, Vestli, Fossum, Rommen, Haugenstua, Stovner og Høybråten. I bydelens østlig deler (delbydelene Stovner og Høybråten) er det store sammenhengende villa- og småhusområder. Dette var områdene som ble bygd ut fra tidlig på 1900 tallet, og som har jernbanen som viktig kommunikasjonsmiddel. Fra slutten av 60-tallet startet drabantbebyggelsen i resten av bydelen. Det er høyhus og lavblokker i delbydelen Haugenstua og delbydelen Rommen, og rekkehus og terrassehus i områdene fra Stovner T-banestasjon til Vestli. Opp mot Trondheimsveien og bydel Grorud finnes det mindre område med småhusbebyggelse. Og i sørøstlige deler av bydelen ligger et stort nærings- og logistikkområde, som vi kaller Nedre Rommen. Bydelen har gjennomgangstrafikk via de tre hovedveiene E 6, Østre Aker vei og Trondheimsveien. Dette medfører støy i nærliggende områder. Kollektivtrafikktilbudet er godt utbygd med tre stasjoner på T-banen langs den mest bebygde delen, men dårligere tilbud i form av tverrforbindelse mellom områder i bydelen. Jernbanens tre stasjoner (inkl Lørenskog) gir en rask forbindelse til bl.a. Oslo sentrum og til Lillestrøm, men gir også utfordringer med støy til nærliggende bebyggelse. Bydelens drabantbybebyggelse er et sammenhengende område fra Haugenstua i sør til Vestli i nord. Her finner man områder med levekårsutfordringer og trangbodde leiligheter. 4

5 Befolkningen i småhus- og villabebyggelse på Høybråten og Stovner ligger levekårsmessig på, eller over gjennomsnittet for Oslo. Bydelen har deltatt i den 10-årige Groruddalssatsingen og arbeidet med områdeløft på Haugenstua og i Stovner sentrum (delbydelene Fossum og Rommen). Stovner bydelsutvalg har vedtatt at ny satsing på nærmiljø skal videreføres i områder der vi har hatt områdeløft og at det igangsettes ny nærmiljøinnsats i delbydel Vestli. Bydelsutvalget har videre vedtatt at det på avgrensete temaer vil kunne være aktuelt å gjennomføre innsats i andre områder der dette vil ha betydning for de utsatte områdene og hele bydelens utvikling. Dersom analyser viser at det oppstår behov for innsats i mindre områder, kan det være aktuelt med særskilt punktinnsats. I det følgende beskrives kun de delbydelene som inngår i satsingen. Dette omfatter i alt 4 delbydeler, men i fremstillingen er delbydelene Rommen og Fossum beskrevet som Stovner sentrum. Delbydel Vestli er ny og arbeidet der vil være noe annerledes enn i de områder bydelen tidligere har arbeidet med områdeløft. 2.2 Vurdering av delområder Delbydeler gir et godt grunnlag for innhenting av statistikk slik at områder kan sammenlignes med hverandre og utviklingen kan følges over tid. Men inndelingen i delbydeler gir ikke alltid riktig bilde på områders identitet og funksjon. Eksempelvis omfatter delbydel Vestli også deler av områder som kalles Rommen. Haugenstua omfatter småhusområder som har identitet og funksjon til delbydel Stovner («Gamle Stovner»). Delbydel Stovner har områder som på folkemunne omtales som Høybråten. Valg av områder for nærmiljøsatsing bør ikke være strengt avgrenset til delbydelsstrukturen, men inkludere områder som «hører» sammen med felles funksjoner og identitet Haugenstua Delbydel Haugenstua har 4003 innbyggere ( ) og ligger i Stovner bydel. Delbydelen ble utbygd fra slutten av 60-tallet. Grensen mot delbydel Høybråten og bydel Alna i sør følger Hovedbanen (jernbanen). Haugenstua grenser til bydel Grorud i vest, delbydel Rommen i nord og delbydel Stovner i øst. Området er todelt med boligbebyggelse i øst og næringsbebyggelse i sentrum og vest. Haugenstua har service og handel i sentrumsområdet der det opprinnelige senteret ligger inntil jernbanen og et nyere bygg med handel, service og kontor inntil Østre Aker vei. Området oppfattes først og fremst som et boligområde. I tillegg til skolene, er området mest kjent for Osloungdommens motorsenter, Haugenstua skatehall og Verdenshuset Haugenstua. Alna miljøpark ligger som en indrefilet i bydelens midte fra 5

6 Gjelleråsen til Haugenporten, der bekken kommer fram i dagen. Rommen idrettspark og Rommen skulpturpark inngår som del av området. Det finnes mange tilbud og arbeidsplasser på Haugenstua, spesielt i sentrumsområdet. Haugenstua skole (barne- og ungdomsskole, ny 2016), Haugenstuahallen og Stovnerbanen (friidrettsbane) ligger i utkanten av delbydelen. Barna på Haugenstua går primært på Haugenstua skole (ny 2016). Det er 3 barnehager i delbydelen. Mesteparten av delbydelen, med unntak av rekkehusbebyggelsen øst for Fossumveien, var omfattet av områdeløftet på Haugenstua. Vurdering Haugenstua var Bydel Stovners første områdeløft i perioden Gjennom Områdeløftet fikk Haugenstua en rekke fysiske tiltak slik som ny belysning, flere nye parker og utendørs møteplasser og bedre tilgang til Alna miljøpark, bl.a. Smedstuaparken, Rommensletta skulpturpark og Haugenporten (med park og fossefall). OBOS Forretningsbygg as gjennomførte en omfattende rehabilitering av Haugenstua torg. Det ble gjennomført fysiske strakstiltak for å få til forbedringer på det byomfattende tilbudet Osloungdommens motorsenter og Haugenstua skatehall. Verdenshuset Haugenstua med kafé, lokaler for frivillige organisasjoner og nye fritidstilbud for barn og unge, samt Stovner frisklivs- og mestringssenter er viktige resultater av satsingen. I den nye fasen av Groruddalssatsingen vil vi bygge videre på det arbeidet som er gjort med å mobilisere befolkningen og tiltrekke ressurser og attraksjoner til området. Dette er et konsept som Verdenshuset Haugenstua bygger på. Bystyret vedtok i 2013 et områdeprogram for Haugenstua som gir mål og strategier for videre byutvikling. De brutte sammenhengene i den blågrønne strukturen skal gjenopprettes. Tilgjengeligheten til Alna miljøpark skal styrkes. Lokalsamfunnet Haugenstua skal knyttes bedre sammen på tvers av infrastrukturbarrierene (Østre Aker vei og jernbanen). Det skal etableres et sentrumsområde ved Haugenstua senter og kvaliteten på de fysiske omgivelsene, med spesiell vekt på offentlige rom, skal heves. Potensialet for arealbruksendring, ny bebyggelse og fortetting skal undersøkes og synliggjøres. Områdets byutviklingspotensiale må sees i sammenheng med utviklingen i tilgrensende områder, både i delbydel Rommen og i bydel Grorud. Det er bevilget midler til bygging av Haugenhallen på en tomt i Alna miljøpark. Stovner bydelsutvalg har vedtatt at det skal arbeides for rask realisering av Haugenhallen (nytt motorsenter og skatehall). Stig skole ble nedlagt i 2016, og det er ønskelig å få en avklaring av framtidige funksjon. Bydelen har overfor byrådsavdelingen bedt om en vurdering av ny barnehage på tomten. I et videre arbeid på Haugenstua vil det være naturlig med et samarbeid med boligområdene på andre siden av jernbanelinja (bydel Alna). I medvirkningsprosessen for utarbeidelse av programplanen, har det kommet innspill for videreutvikling på Haugenstua: Videreføre arbeidet med å gjøre torget til en hyggelig møteplass i nærmiljøet, sørge for trygghet og tilstedeværelse, samarbeid med frivillige organisasjoner, sørge for god markedsføring av de tilbud som finnes og vurdere bruk av kommunale tjenester som brekkstang for utvikling Stovner sentrum I området som vi her kaller Stovner sentrum, inkluderes delbydelen Fossum med 5087 innbyggere og delbydel Rommen med 3561 innbyggere. Den første boligutbyggingen skjedde på 50-tallet med småhus i et område syd for Fossumveien. På slutten av 60-tallet og begynnelsen av 70-tallet bygget USBL og private entreprenører ut områdene syd for Fossumveien med lave og høye blokker. Områdene nord for Fossumveien ble bygget ut på 1970-tallet av Olav Selvaags med terrassehus og rekkehus. 6

7 Området ved Stovner T- banestasjon og Stovner senter er bydel Stovners opplevde sentrum med handel, tjenester og servicefunksjoner, og det er mange arbeidsplasser. Her er det også en stor andel kommunale leiligheter og private sameier med høy utleieandel. Mange velferdsavhengige og store barnefamilier bor i privat utleiebolig. Området grenser til delbydel Vestli i nord og delbydel Stovner i øst. I sør grenser området til Haugenstua og Østre Aker vei. Vest for området er bydel Grorud og Trondheimsveien. Boligbebyggelsen nord for Fossumveien ligger inntil Gjelleråsmarka I Stovner sentrum er det 7 barnehager og en åpen barnehage, men ingen barne- og ungdomsskoler. Barna går på Rommen, Vestli, Tokerud, Haugenstua og Stovner skole. Det er flere tilbud til barn og unge i regi av bydelen og frivillige organisasjoner. Det er behov for å forsterke og fornye barnehagene i delbydelen, og det er planer om etablering av et nytt ungdomstilbud. I vest er det nærings- og logistikk med et stort byutviklingspotensial (på Nedre Rommen). Alna miljøpark med Rommensletta idrettspark går gjennom midtre deler av området fra nord til sør. På Rommensletta er det flere idrettstilbud, bl.a. cricket, fotball og baseball. Viktige møteplasser i dette området er Tamilsk ressursenter og Idrettens hus. Vurdering Stovner sentrumsområde var Bydel Stovners områdeløft for perioden Området har gjennomgått store endringer, med fysisk opprustning, bedre belysning og etablering av parker og møteplasser, etablering av innendørs og utendørs møteplasser. Gjennom Groruddalssatsingen har viktige møteplasser slik som Øvre Fossum gård, Nedre Fossum gård, flerbrukshuset under Fossum kirke blitt oppgradert. Fossumparken (bydelspark) og Jesperudjordet idretts- og aktivitetspark med utkikkstårn er under oppgradering og ferdigstilles i Parallelt med dette har det kommersielle kjøpesenteret Stovner senter blitt rehabilitert og utbygd. Innsatsen har vært rettet mot en kombinasjon av fysiske og sosiale tiltak og det har vært medvirkningsprosesser. Det er bevilget midler til bedre belysning på Rommensletta. Gjennom områdeløft Stovner sentrum er det arbeidet for å få fram planer for byutvikling for de store transformasjonsområdene på Nedre Rommen og på strekningen mellom Stovner og Rommen T- banestasjoner. I den nye fasen av Groruddalssatsingen vil vi bygge videre på det arbeidet som er gjort med å mobilisere befolkningen. Videre er det aktuelt å kartlegge lokale ressurser for å etablere bærekraftige tiltak i lokalmiljøet. Vi ønsker å få realisert planer for byutvikling, i samarbeid med offentlige og private aktører. Behovet for nye møteplasser bør utredes for å motvirke effektene av 7

8 trangboddhet. Det bør undersøkes om barnehager og skoler kan åpne lokaler til bruk for frivillige organisasjoner og ulike aktiviteter. En ny stor barnehage med 10 avdelinger vil åpnes i I medvirkningsprosessen for utarbeidelse av programplanen, har det kommet innspill for videreutvikling i Stovner sentrumsområde: samarbeid med Deichmanske bibliotek, Øvre Fossum gård med ridesenter, kunst og kultur, etablere samarbeid med de store bedriftene i området for kvalifisering og arbeid, bedre omdømme for videregående skole. Frivilligsentralen, Stovner senter er viktige aktører sentralt plassert i bydelen. Potensialet for byutvikling vil kunne gi bydelen ny vekst, tiltrekke seg nye aktører og bidra til å gjøre området mer attraktivt. Området vil kunne framstå som et helhetlig byområde Vestli Delbydel Vestli med 6610 innbyggere ( ) ligger lengst nord i Stovner bydel og strekker seg fra grensen mot Nittedal i nord til Fossumveien i sør og grenser mot Skedsmo og Gjelleråsmarka i øst. I vest grenser Vestli til Trondheimsveien og Bydel Grorud. Delbydelen møter delbydel Fossum i syd. Delbydelen ble utbygd fra 1970 til 1975, vesentlig med terrassehus og rekkehus. Bebyggelsen har høy andel store boliger (5 og 6 roms leiligheter). Området har et godt utbygd gang- og sykkelveinett og atskilt trafikk for myke og harde trafikanter. I områdene opp mot Trondheimsveien er det avgrensete enklaver av eldre småhusbebyggelse. Et stort friområde ligger mellom boligområdene (del av Alna miljøpark) og gir delbydelen et grønt og åpent uttrykk. Delbydelen har t-bane og Vestli er endestasjonen for linje 4 og 5. Det finnes også bussforbindelser i Trondheimsveien og Fossumveien. Delbydelen har et offentlig torg med service- og handelsfunksjoner (Vestli senter), som ligger i tilknytning til T- banestasjonen. Boligbebyggelsen i øst grenser inn til Gjelleråsmarka. Her er det lysløype, turveier og en markastue, Liastua og et lite skitrekk, Liabakken, som inngikk i Områdeløftet Stovner sentrum. Langs Trondheimsveien ligger flere historiske og verneverdige bygninger, bl.a. Sveiva landhandleri, Gamle Rommen skole og Bånnkall gård (i bydel Grorud). Området har tre skoler og 7 barnehager. På Rommen barne- og ungdomsskole skole (ferdig i 2010) er det et kultursenter med profesjonell kulturscene, og skolen har også en flerbrukshall. Tokerud skole 8

9 (ungdomsskole) ble ferdigstilt i Stovner Rockefabrikk, et byomfattende musikktilbud til barn og unge, ligger også i delbydelen. Groruddalen golfklubb driver Rommen golfpark. Området har mange ressurspersoner og tradisjon for frivillighet. Vurdering Delbydel Vestli har tidligere ikke vært gjenstand for særskilt oppmerksomhet fra bydelens arbeid med Groruddalssatsingen. Mange av sameiene har de senere årene gjort store rehabiliteringer, mens flere uteområder, møteplasser og lekeplasser har behov for modernisering og oppgradering. Det vil være aktuelt å kartlegge byutviklingspotensiale på Vestli. Området har et arealpotensiale bl.a. knyttet til tidligere Vestliskogen skole og Vestli senter. Det planlegges oppført en flerbrukshall i tilknytning til Tokerud skole. Ny Vestli skole skal bygges i , og det skal også bygges en flerbrukshall. Det vil være behov for å innhente informasjon om hvordan befolkningen opplever sitt nærmiljø og hva som er styrker og svakheter for delbydelen. Ut fra den informasjon vi allerede har, ser vi muligheter både når det gjelder både det fysiske og sosiale miljøet. Delbydelen har behov for modernisering. Området har ressurspersoner og lag og organisasjoner som det vil være naturlig å samarbeide med, men det kreves en nærmere kartlegging. I medvirkningsprosessen for utarbeidelse av programplanen, har det kommet en god del innspill for utvikling på Vestli: tilrettelegging langs Tokerudbekken, bedre belysning, etablere møteplasser og informere om tilbud som bidrar til fysisk aktivitet og bedret folkehelse, nye møteplasser i nærhet til boligene, tilbud for eldre og nye fritidstilbud for barn i nærmiljøet, skøytebane mm. Den er behov for at sameier og borettslag får veiledning og støtte til hvordan de kan utvikle og rehabilitere sine uteområder, slik ordningen var i den forrige Groruddalssatsingen. 3 Programorganisering 3.1 Nærmiljøsatsingen som programarbeid Nærmiljøsatsingen i bydel Stovner organiseres som et program, samtidig som det er en integrert del av Bydel Stovners virksomhet. Program blir ofte definert som en samling av prosjekter og aktiviteter med et felles overordnet mål. Programmer har oftest varighet på flere år, og prosjektene i programmet kan gjennomføres sekvensielt og eller parallelt. I 2017 vil programarbeidet preges av at dette er et oppstartsår i en langsiktig satsing. Det vil legges vekt på å avdekke kunnskapsbehov, igangsette prosesser med kartlegging og medvirkning i lokalsamfunnet. Bydelen vil i samhandling med de viktigste interessentene utvikle effektmål og resultatmål for det videre programarbeidet. De fleste prosjektene som inngår i programplanen for 2017 har karakter av forstudier og forprosjekter, som er naturlig i et oppstartsår, og som viser hvilke områder som det er viktig å arbeide videre med. Men det er også forslag til konkrete prosjekter som er videreføring av tidligere innsats. 3.2 Organisering av Groruddalssatsingen i Stovner bydel Stovners bydelsutvalg vedtok i sak 77/16 om programbeskrivelse og prosess for ny Groruddalssatsing «Bydelsutvalget mener at det er av avgjørende betydning at den nye Groruddalssatsingen har en solid forankring i den enkelte bydel. Det betyr at bydelene og bydelsutvalgene må trekkes aktivt med når den nye satsingen skal utformes. Det gjelder når premissene for den nye satsingen skal på plass, når det skal foretas prioriteringer og når lokale handlingsplaner skal vedtas. Bydelene må bli sentrale aktører og gis et reelt handlingsrom slik at det sikres et lokalt eierskap til den nye satsingen. 9

10 2. Administrasjonen vil på bakgrunn av kriteriene som fastsettes komme tilbake til bydelsutvalget med forslag til prosess for utvikling av programplan for nærmiljø i bydel Stovner. Bydelsutvalget presiserer at administrasjonen i dette forslaget må vise hvordan de inkluderer bydelspolitikerne gjennom komiteene, lokale lag og foreninger samt beboere og lokale ressurspersoner i den videre utviklingen av programplanen. Bydelsutvalget ber også administrasjonen om å tilrettelegge for en bredt sammensatt deputasjon til bystyret og å utarbeide et forslag til notat og presentasjon med basis i bydelsutvalgets vedtak i denne saken. 3. Bydelsutvalget ber administrasjonen komme tilbake til bydelsutvalget med forslag til prosess for utvikling av programplan for nærmiljø i Bydel Stovner. Saken tas for øvrig til orientering.» Stovner bydelsutvalg ønsker at lokalsamfunnet og bydelsutvalget skal aktivt medvirke i og ha eierskap til den nye Groruddalssatsingen. De sentrale føringene som er gitt av programeiergruppa, innebærer at bydelene kun har mandat til å utarbeide bydelsvise programplaner på området nærmiljø. For å kunne følge opp bydelsutvalgets vedtak, har vi derfor benyttet nærmiljøsatsingen som et utgangspunkt for å se Groruddalssatsingen på tvers av temaområdene. Lokalsamfunnet ble i januar 2017, invitert til et seminar der vi ba om å få innspill på hvilken måte nærmiljøsatsingen kan understøtte de andre satsingene på oppvekst og utdanning, samt sysselsetting og kvalifisering. For å sikre at bydel Stovners deltakelse i den nye Groruddalssatsingen er godt koordinert på tvers av temaområdene nærmiljø, oppvekst og utdanning, samt sysselsetting og kvalifisering, er det også nedsatt en koordineringsgruppe med representanter fra bydelens ledergruppe. Stovner bydelsutvalg er programeier for den nye nærmiljøsatsingen. Bydelsutvalget vedtar de årlige programplanene. For å få godkjent programplanen for 2017 innenfor tidsrammene som er gitt av programstyret for nærmiljø, har bydelsutvalget nedsatt et interimsstyre, som består av ledere i bydelsutvalgets komiteer og alle som møter i Stovner arbeidsutvalg. Programarbeidet og utvikling, gjennomføring og styring av prosjekter vil bygge på erfaringene fra tidligere områderettet innsats på Haugenstua og Stovner sentrum, men også måtte tilpasses de føringer, verktøy og maler som vedtas av programstyret. Avdeling for Lokalsamfunn og kultur i Stovner bydel er programansvarlig for gjennomføringen av Groruddalssatsingen. En programleder vil få operativt ansvar for hele programarbeidet, og det synes hensiktsmessig at en prosjektleder arbeider helhetlig med områdeinnsatsen på Vestli. I 2017 vil vi gjennomføre ytterligere kartlegging av hvilke samarbeidspartnere som er mest relevante og vurdere hensiktsmessige organisering i det videre programarbeidet. Dette er omtalt under kap Personalressurser For å gjennomføre programmet, er det anslått behov for 4,3 årsverk til program- og prosjektledelse, se tabellen nedenfor. I tillegg kommer det bidrag fra bydelens medarbeidere, beboere og samarbeidspartnere som ikke er anslått tidsmessig og ikke vil kostnadsføres i regnskapene. Erfaringene fra tidligere områdeløft er at denne tidsbruken omregnet til kroner er betydelig og kan tilsvare totalfinansieringen av programmer som har stort innslag av sosiale prosjekter. I anslaget på personalressurser er det lagt inn en programleder som skal følge den tiårige innsatsen. I tillegg er det lagt inn en prosjektlederstilling som skal følge opp innsatsområdet Vestli, anslagsvis i fem år. De øvrige personalressursene vil være knyttet til enkeltprosjekter der varigheten bestemmes av prosjektenes lengde. Dette vil vi redegjøre nærmere for i programplan for Behovet for og omfanget av ekstern finansiering til personalressurser i årene fremover vil avhenge av bydelens økonomiske situasjon og årlige budsjetter. 10

11 Prosjektnavn Ukesverk 2017 Programutvikling 45 Kartlegging og analyse 10 Framtidas Stovner 10 Haugenhallen 3 Ungdommens hus 45 Verdenshuset, 3 år etter 3 Frivillighet og samfunnsdeltakelse 12 Innbyggermobilisering 35 Kultur som integreringsarena 20 Flere gode møteplasser 10 SUM ukeverk til program og prosjektledelse Samarbeid Bydelen vil i gjennomføringen av programplanen samarbeide med de viktige interessentene som framgår av prosjektbeskrivelsene i kap 6. Satsingen skal inkludere hele lokalsamfunnet, herunder innbyggerne, lag og foreninger, lokalpolitikere, ressurspersoner og viktige aktører som virker i lokalsamfunnet. Kommunale etater og foretak, byrådsavdelinger, ulike fagmiljøer, andre offentlige myndigheter og private aktører vil være viktige samarbeidspartnere. I forberedelsen til programplanen har bydelen hatt en åpen kafedialog med lokale interessenter for å fange opp ideer til nærmiljøsatsingen og hvordan nærmiljøsatsingen kan støtte opp under og forsterke satsingen på delprogrammene oppvekst og utdanning, samt sysselsetting. Deltakelsen var bred og representerte beboere, borettslag og sameier, velforeninger, frivillige organisasjoner, lokalpolitikere, Stovner bibliotek, Stovner videregående skole, gårdeiere, Stovner senter, politi, mm. Innspillene fra dette arbeidet er fulgt opp i programplanen gjennom prosjektene som framgår i kap 6. Det kom også andre ideer og innspill som vi tar med oss i det videre arbeidet, og som framgår i oppsummeringen for de tre innsatsområdene i (kap 2). 4 Mål og strategier for arbeidet i Innledning I arbeidet med mål og strategier legger bydelen til grunn erfaringene fra tidligere områderettet satsing. Mål og strategier skal være enkle å forstå, og skal sammen utgjøre en helhet som gir en klar retning og en god struktur for arbeidet. Målene skal være målbare og det skal være mulig å etterprøve hvorvidt målene er nådd. Det skilles mellom effektmål, som er de ønskete gevinstene av satsingen, samt resultatmål som er de konkrete leveransene. Fordi arbeidet er programorganisert trenger vi å utvikle en målstruktur for hele programmet og for de enkelte prosjektene. Alle prosjektene skal bidra til oppnåelse av overordnete effektmål (de ønskete gevinstene) for programmet. Strategier skal beskrive hvordan vi vil arbeide for å nå målene. I programplanen for 2017 foreslår vi ikke konkrete mål for det langsiktige programarbeidet, men det gis mål og strategier for leveransene i Mål og strategier i bydelens programplan skal legge til grunn de målene og strategiene som kommunen og staten har gitt for Groruddalsatsingen. I programbeskrivelsen for Groruddalssatsingen (Oslo, ) er det fastsatt mål for hele satsingen og et for hvert av delprogrammene: nærmiljø, oppvekst og utdanning, og sysselsetting og kvalifisering. Hovedhensikten 11

12 med målene «er å angi en retning for det arbeidet som skal gjøres gjennom den tiårige satsingen». Utover i perioden skal det jobbes videre for å operasjonalisere målene. Gjennom satsingen skal det ikke gjøres mer av det som i dag gjøres gjennom ordinær virksomhet, men jobbes med utvikling og utprøving som det ikke er rom for innenfor ordinær drift. Det at det ikke er utviklet konkrete mål for den nye satsingen, gir også et stort handlingsrom. «Etter hvert som det utvikles strategier og tiltak innenfor de tre delprogrammene må det utvikles resultatmål og indikatorer som gjør det mulig å evaluere innsatsen» (Programbeskrivelsen for Groruddalssatsingen, Oslo, ). I 2017 vil det tas stilling til varigheten på innsatsen i de ulike områdene. Vestli som er et nytt område for nærmiljøinnsats bør ha en varighet på minimum fem år. Denne vurderingen er basert på erfaringer fra tidligere områdesatsinger i Groruddalssatsingen ( ). 4.2 Mål Overordnet mål (hovedmål) for Groruddalssatsingen er gitt i programbeskrivelsen datert : «Programmet skal bidra til varige forbedringer av tjenester og nærmiljøkvaliteter i områder i Groruddalen der behovene er størst, slik at flere beboere i disse områdene blir økonomisk selvstendige og aktivt deltakende i lokalsamfunn og storsamfunn». For delprogram nærmiljø er det overordnete målet: «Nærmiljøkvaliteter i lokalområder i Groruddalen skal styrkes og innsatsen skal bidra til inkluderende lokalsamfunn der flere er aktivt deltakende». For delprogram oppvekst og utdanning er det overordnete målet: «Flere skal sikres gode oppvekstsvilkår og flere skal fullføre og bestå videregående opplæring gjennom forbedring av tjenester på oppvekst- og utdanningsfeltet i Groruddalen.» For delprogram sysselsetting er det overordnete målet: «Flere skal komme ut i ordinært arbeid og flere skal få varig tilknytning til arbeidslivet gjennom utvikling av tjenestene innen sysselsettings- og kvalifiseringsfeltet i Groruddalen.» Bydelen har også egne målsettinger, gitt i strategisk plan , herunder å: - bidra til å skape attraktive og trygge lokalsamfunn som stimulerer til integrering og deltakelse - legge til rette for at befolkningen har innflytelse over og tar aktivt del i utformingen av egen hverdag I 2017 skal Bydel Stovners programarbeid på nærmiljø bidra til følgende resultatmål: - Vi skal i 2017 utvikle en målstruktur for nærmiljøsatsingen og fastsette resultatmål og effektmål for det videre programarbeidet. Det skal også besluttes hvilke strategier som skal benyttes videre. - Vi skal i 2017 finne en hensiktsmessig organisering av satsingen, som involverer de viktigste interessentene for å nå målene i satsingen. - Vi skal gjennomføre prosjektene som framgår av denne programplanen, slik at vi får et godt grunnlag for videre nærmiljøsatsing i perioden fram til Strategier og prosesser knyttet til bydelenes arbeid i 2017 Stovner bydelsutvalg vedtok en strategisk plan for bydelens arbeid i Ressursmobilisering er valgt som en overordnet strategi for bydelens arbeid. I tilnærmingen til bydelens målgrupper skal arbeidsmetodene være forankret i et familieperspektiv. Riktig kompetanse er et nødvendig virkemiddel i arbeidet. Driftsstrategien bygger på kontinuerlig forbedring av og innovasjon av bydelens tjenester. 12

13 Bydel Stovner legger ressursmobilisering som hovedstrategi for arbeidet i programmet i Strategien innebærer å søke etter og prøve å utløse ressurser. Dette skjer gjennom medvirkning, myndiggjøring og samhandling. Satsingen skal ikke gjøre mer av det som allerede gjøres innenfor ordinær drift, men bidra til utprøving og utvikling av nye prosjekter, metoder og tiltak. Det skal prioriteres metoder og tiltak som understøtter et helhetlig familieperspektiv. Programarbeidet skal være kunnskapsbasert og avdekke behovet for ny kunnskap. Det legges vekt på at programmet både tilknytter seg og utvikler riktig kompetanse. Strategiene er: 1. Ressursmobilisering Søke etter og utløse ressurser og muligheter i lokalsamfunnet gjennom medvirkning, myndiggjøring og samhandling med den enkelte borger, samarbeidspartnere og medarbeidere. 2. Kunnskap og kompetanse Programarbeidet skal være kunnskapsbasert, avdekke nye behov og tilknytte seg nødvendig kompetanse. 3. Utvikling og innovasjon Satsingen skal bidra til utprøving og utvikling av prosjekter, tiltak og metoder som det ikke er rom for innen ordinær drift. Satsinger som understøtter et helthetlig familieperspektiv vektlegges. De fleste prosjektene som er foreslått i programplanen (kap 6), vil være relevante i de tre geografiske innsatsområdene. I tabellen under illustreres i hvilken grad prosjektene i programplanen 2017 anses å være viktige for arbeidet med og utviklingen i de tre innsatsområdene. Haugenstua Stovner Vestli sentrum Programutvikling stor stor stor Kartlegging og analyse medium liten stor Framtidas Stovner medium stor stor Haugenhallen stor medium liten Ungdommens hus medium stor stor Verdenshuset, 3 år etter stor medium medium Frivillighet og samfunnsdelt. stor stor stor Innbyggermobilisering medium stor stor Kultur som integreringsarena stor stor stor Gode møteplasser og uteomr. medium medium stor De foreslåtte prosjektene (kap.6) sorterer også under én eller flere av de ovennevnte strategiene. Videre befinner prosjektene seg i ulike faser. Det vil si at prosjektene enten er forstudier, forprosjekter eller hovedprosjekter. Under følger en oversikt som viser hvilken strategi prosjektene støtter oppunder, samt i hvilke(n) fase(r) prosjektene vil være i i Programutvikling er av praktiske grunner omtalt som et eget hovedprosjekt, men er at strategiovergripende karakter og sorteres derfor ikke under de ulike strategiene. Programutvikling omtales derfor som «annet». 13

14 Forstudie Forprosjekt Hovedprosjekt Annet Strategiovergripende Strategi 1 Ressursmobilisering Strategi 2 Kunnskap og kompetanse Strategi 3 Utvikling og innovasjon 5 Risikovurdering Vurdering av risiko gjøres ut i fra i hvilken grad det er sannsynlig at målene nås innenfor gitte rammer for tid, kvalitet og økonomi. Risikoen for å levere etter resultatmål er lettere å vurdere enn risikoen for å oppnå effekter (gevinster). De overordnete målene som er gitt i kap. 4.2 vurderer vi at det er sannsynlig at vi når. I tabellen under er risikofaktorene fremstilt. Disse faktorene vil være aktuelle både på programnivå og prosjektnivå. I analysen nedenfor skilles det mellom liten, medium og stor i forhold til måloppnåelse på programnivå og for prosjektene som helhet. I de enkelte prosjektene må det gjøres egne risikovurderinger, fordi risikoen vil variere fra prosjekt til prosjekt og i forhold til hvor man er i prosjektet. Risikoen må håndteres på daglig basis av den ansvarlige leder. Ansvaret for å overvåke risikofaktorene vil påhvile programansvarlig, programleder, prosjektleder eller linjeleder avhengig av typen risikofaktor. 14

15 Risikofaktor Risiko Tiltak for å redusere risiko Ansvar for å overvåke liten God ressursplanlegging. Tilpasse programmet til bevilgete midler. Forankring i ledelsen og politiske organer. 1 For lite ressurser i bydelen til å gjennomføre programmet 2 Lite eller manglende kompetanse i programmet 3 Sykdom eller utskifting av sentrale medarbeidere og samarbeidspartnere 4 Manglende deltakelse og interesse fra befolkningen liten medium medium Opplæring og kursing. Tilknytte ekstern kompetanse. God oppfølging av medarbeidere. Sørge for at det er gøy og meningsfullt å jobbe i programmet. Sikre bred medvirkning i tidlige faser. Programansvarlig/ Programleder Programleder Programleder /linjeleder/prosjektledere Programleder/ Prosjektleder 5 Manglende forankring og oppfølging for å sikre gevinstoppnåelse av prosjekter internt og eksternt 6 Motstand eller liten interesse fra sentrale beslutningstakere (etater og virksomheter) medium til stor medium til stor Tidlig involvering og ta utgangspunkt i reelle behov. Forventningsavklaring, tett oppfølging og samarbeid, forpliktende avtaler Sørge for medvirkning og forankring av prosjekter. Inngå skriftlige avtaler. Kommunikasjonsarbeid. Prosjektleder og evt. programleder Prosjektleder 7 Manglende investeringsvilje til nøkkelprosjekter medium til stor Interessentkartlegging og - involvering. Sikre medvirkning og bidra til felles ansvarsfølelse. Kommunikasjons- og informasjonsarbeid. Prosjektleder Vi kan skille mellom intern og ekstern risiko. For å minimere intern risiko, er det viktig at bydelen har riktig kompetanse og tilstrekkelige ressurser for å gjennomføre programarbeidet. Hovedtiltaket for å sikre dette er god planlegging og ressursstyring, men ikke minst kritisk refleksjon til egen kapasitet og kompetanse ved valg av prosjekter og arbeidsmetoder. Dersom programarbeidet ikke gir leveranser tilbake til basisorganisasjonen som er nyttige for organisasjonen, kan det medføre at programarbeidet ikke oppleves som viktig og ikke får tilstrekkelig prioritet. Det er derfor viktig å sikre solid administrativ og politisk forankring, samt å sikre at basisorganisasjonen (linja) er involvert og har ansvar for gevinstrealisering der dette er naturlig. Den andre kategorien risiko knytter seg til forhold utenfor Bydel Stovners kontroll. Det gjelder interesse og engasjement fra befolkningen, investeringsvilje fra private og offentlige myndigheter, samt positivitet fra myndighetsutøvere. Bred medvirkning tidlig i planleggingen er viktig for å sikre dette. Samtidig skal det søkes å avklare forholdet til viktige samarbeidspartnere i de konkrete prosjektene så tidlig som mulig, helst skriftlig. Godt kommunikasjons- og informasjonsarbeid er et viktig mottiltak. Per dags dato er det vanskelig å gi et detaljert risikobilde av hvert enkelt prosjekt. Vi har derfor valgt å benytte oss av en overordnet gradering risiko fordelt inn i kategoriene høy, medium og lav. Det vil ved oppstart av hvert enkelt prosjekt bli utarbeidet mer detaljerte prosjektplaner. Dette arbeidet vil også innebære grundigere vurderinger av risikofaktorer med tilhørende mottiltak. 15

16 6 Prosjektbeskrivelse av enkeltprosjekter 6.1 Programutvikling Strategiovergripende Prosjektleder: Karen Bøhle Aarhus Prosjektansvarlig: Signe Høeg Bakgrunn Erfaringene fra områdeløftene ( ) viser at det er behov for avsetning av midler for å sikre god utvikling og ledelse av programarbeidet, kompetanseoppbygging, prosjektledelse, informasjon og møter. Dette er av praktiske grunner for å tilpasses programmalens struktur, definert som et eget prosjekt, men er av overordnet karakter og skal sikre et helhetlig, effektivt og målrettet programarbeid, og støtte til gjennomføring av prosjektene i programplanen. Langsiktige gevinster Nærmiljøkvaliteter i innsatsområdene i Bydel Stovner skal styrkes og innsatsen skal bidra til inkluderende lokalsamfunn der flere er aktivt deltagende Resultatmål/prosjektmål Programarbeidet skal ha effektiv styring og gjennomføring Programmet skal i 2017 fastsette resultatmål og effektmål for det videre programarbeidet. Det skal også besluttes strategier som skal benyttes videre i nærmiljøsatsingen Programmet skal i 2017 finne en hensiktsmessig organisering av satsingen, som involverer de viktigste interessentene for å nå målene i satsingen Lokalsamfunnet skal holdes orientert om arbeidet i programmet Prosjektets innhold Det er behov for å skape et godt fundament for programsatsingen som er forankret i egen organisasjon, i lokalmiljøet og hos viktige interessenter. Det legges opp til bred deltakelse og medvirkning fra egen organisasjon, bydelsutvalget, beboere og interessenter i lokalsamfunnet. Forberedelse til utarbeidelse av denne programplanen har blitt gjort med bred medvirkning, med ett verkstedsarbeid i desember 2016 som omfattet bydelens organisasjon ( ) og ett seminar med kafedialog ( ) med lokalpolitikere, beboere og viktige aktører i lokalsamfunnet. I de tidligere områdeløftene ( ) har bydelsutvalget vært eier av programarbeidet og vedtatt de årlige programplanene, og dette vil videreføres i den nye satsingen. Vi har også gode erfaringer med å ha en rådgivende programgruppe/prosjektgruppe som følger arbeidet. Den rådgivende programgruppen har bestått av de viktigste lokale interessentene for satsingen og har hatt som mandat å bidra til effektiv gjennomføring og sikre medvirkning og forankring i arbeidet. Sammensetningen av en ny programgruppe må avklare som ledd i programmets interessentkartlegging. Det skal også avklares hvordan bydelsutvalget vil involveres i gjennomføringen av programarbeidet, ut over rollen med å vedta de årlige programplanene. Det skal i 2017 gjennomføres flere prosesser for å få utarbeidet og vedtatt en målstruktur for det videre programarbeidet. Erfaringene fra områdeløftene ( ), er at det overordnete målet bør være kort og ta utgangspunkt i en ønsket situasjon etter gjennomført satsing. I 2017 skal vi analysere hvilke ambisjonsnivå som er realistisk der vi ser Groruddalssatsingens muligheter og begrensninger i sammenheng med andre drivkrefter i samfunnet. Det vil gjennomføres aktiviteter for å sikre at programarbeidet er forankret hos medarbeidere og samarbeidspartnere, og at deres ressurser blir mobilisert og kompetansen utviklet. Det må også legges opp en strategi for læring av programarbeidet. 16

17 Ukeverkene i prosjektet er knyttet til ledelse, drift og utvikling av programarbeidet og oppfølging og veiledning i prosjektarbeidet. Kostnadene inkluderer lønn til programleder som har operativt ansvar for helheten i satsingen. Det avsettes midler til kompetanseutvikling, møtevirksomhet, informasjonsog kommunikasjonsarbeid. Målgrupper Programleder, prosjektledere, prosjektmedarbeidere, bydelspolitikere og samarbeidspartnere i områdeløftet. Samarbeid og medvirkning I programutviklingen skal programeier, medarbeidere og viktige interessenter inkluderes. Risiko Prosjektet har lav risiko. Varighet Tidsbruk 45 ukeverk i Bydel Stovner Budsjettrammer og finansiering Totalt: kr Groruddalsatsingen: kr Bydel Stovner: kr I tillegg kommer bidrag fra medarbeidere, beboere og samarbeidspartnere som ikke vil kostnadsføres på prosjektet. Innsatsen med utarbeidelse av programplanen er f.eks. ikke inkludert i budsjettrammen. 6.2 Kartlegging og analyse Prosjektfase: Hovedprosjekt Strategi: 2 Kunnskap og kompetanse Prosjektleder: Miriam Olsbø Prosjektansvarlig: Karen Bøhle Aarhus Bakgrunn Det er behov for å starte arbeidet i programmet med å kartlegge kunnskapshull og innhente ny og oppdatert kunnskap. God faktabasert kunnskap om områder, befolkning, muligheter og utfordringer er nødvendig for å utforme effektive og treffsikre prosjekter og tiltak. Noe av kunnskapsinnhentingen vil være mest effektivt å organisere fra sentralt hold (eks byrådsavdelinger). Lokal kunnskap om nærmiljøene bør i tillegg fremskaffes gjennom områdrettet medvirkning, kartlegging og analyse. Langsiktige gevinster Danne grunnlag for skreddersydde og gode prosjekter Forankring, eierskap, tillit og opplevd tilhørighet i befolkningen Resultatmål Framskaffe ny kunnskap om befolkningen, stedsbruk, trivsel og omdømme på Vestli 17

18 Skaffe oppdatert kunnskap om stedsbruk, trivsel og omdømme på Haugenstua Bedre kunnskapsgrunnlaget på områder der det avdekkes kunnskapshull Prosjektets innhold Hovedprioriteringen i 2017 vil være å gjennomføre kartleggingsarbeid på Vestli som grunnlag for en ny nærmiljøinnsats i dette området. Det skal gjennomføres en kvalitativ og kvantitativ undersøkelse for å få mer kunnskap om befolkningens oppfatning av stedsbruk, trivsel og omdømme. På sikt er det også ønskelig å oppdatere kunnskapen vi har om Stovner sentrum og Haugenstua Det vil vurderes å gjennomføre en kartlegging av barnas oppfatninger av sitt nærmiljø, for eksempel gjennom barnetråkkmetodikk, samt en nullpunktmåling for å følge med utviklingen over tid og på tvers av bydelene og som kan gi et grunnlag for å kunne vurdere effekter og gevinster av innsatsen i programmet. Dette arbeidet bør vurderes organisert sentralt i kommunen. Målgrupper Befolkningen, program- og prosjektdeltakere, samarbeidspartnere og alle som er interessert i arbeidet. Samarbeid og medvirkning Befolkningen og interessentene i programarbeidet skal medvirke i arbeidet. Medarbeiderne i bydel Stovner skal bidra til å få gjennomført prosjektet. Bydelen vil samarbeide med de øvrige bydelene, Byrådsavdeling for byutvikling mm for å framskaffe nullpunktsmåling og kunnskap på områder der det avdekkes kunnskapshull. Risiko Prosjektet har lav risiko. Varighet Det vil forekomme kartleggings- og analysearbeid gjentatte ganger iløpet av satsingen, men tidspunkter for dette er ennå ikke fastsatt. Derfor er det foreløpig kun planlagt et prosjekt i Tidsbruken her er estimert til 10 ukeverk i Bydel Stovner. Budsjettrammer og finansiering Totalt: kr Groruddalssatsingen: kr I tillegg kommer bidrag fra beboere og samarbeidspartnere som ikke vil kostnadsføres på prosjektet. 6.3 Framtidens Stovner Prosjektfase: Forstudie Strategi: 1 Ressursmobilisering Prosjektleder: Reidunn Myster Beyer Prosjektansvarlig: Signe Høeg Bakgrunn Bydel Stovners drabantbyområder ble ferdig utbygget på 70-tallet. Etter dette har det vært lite utvikling av områdene før i de siste årene da vi også har hatt Groruddalssatsing. 18

19 Områdeløftsatsingen har lagt grunnlag for framtidig byutvikling på Stovner gjennom utarbeidelse av flere planer: Områdeprogram for Haugenstua og Nedre Rommen (2013), VPOR for Stovner Rommen (2016) og Planprogram for Nedre Rommen (under behandling). Planene er forankret i arealdelen til kommuneplanen ( ), og vil kunne gi et vesentlig bidrag til å dekke Oslos byutviklingsbehov i årene som kommer. Samtidig er det viktig at en utvikling av området bidrar til at Stovner styrkes kvalitativt og omdømmemessig. Planprogram for Nedre Rommen viser at området, som i dag er et stort nærings- og logistikkområde kan romme i størrelsesorden boliger og m2 næringsareal. På strekningen fra Stovner T-banestasjon til Rommen T-banestasjon viser VPOR Stovner Rommen et potensiale på 1800 boliger. Når byutviklingen på Stovner vil finne sted, avhenger av hvordan markedet utvikler seg. Flere grunneiere og eiendomsutviklere har de siste årene vist interesse for byutvikling i området på Nedre Rommen. Det er store kommunale tomtereserver i VPOR-området mellom Stovner og Rommen T- banestasjon og et stort areal på Nedre Rommen som er regulert til boligbebyggelse. Kommunen kan gjennom bruk av ulike virkemidler stimulere til utvikling og bygging i disse områdene. Det finnes også et fortettingspotensial i eksisterende boligområder. I terrassehusbebyggelsen i Stovner sentrum har sameier tatt initiativ til ny boligbygging. Langsiktige gevinster Gjennom byutvikling, styrke innsatsområdene på Stovner, kvalitativt og omdømmemessig Resultatmål Fastsettes som en del av forstudiet Prosjektmål Utrede og igangsette et pilotprosjekt om fortetting i drabantby Følge opp igangsatte planer og initiativ som bidrar til realisering av byutviklingspotensiale på Stovner sentrum, Haugenstua og Vestli. Planlegge oppstart av en mulighetsstudie for steds- og byutvikling på Vestli (2018-prosjekt) Prosjektets innhold Bydel Stovner vil i dette prosjektet samarbeide tett med kommunale og private aktører for å stimulere til by- og stedsutvikling i områdene Stovner sentrum, Haugenstua og Vestli. I arbeidet kan det benyttes ulike virkemidler slik som mulighetsstudier, planutarbeidelser og pilot- og forbildeprosjekter. Det foreslås igangsatt et pilotprosjekt om fortetting i drabantby med utgangspunkt i terrassebebyggelsen på Stovner og Vestli. Hensikten er å få utarbeidet en reguleringsplan som forbildeprosjekt for privat boligutbygging. Arbeidet må skje i samarbeid mellom Oslo kommune og private interessenter. Ny tidsriktig barnehage til erstatning for eksisterende barnehager, vil kunne inkluderes i planen. Som ledd i den nye satsingen på Vestli bør det igangsettes en mulighetsstudie for framtidig steds- og byutvikling. Hensikten er å avdekke potensiale for ny byutvikling og transformasjon, samtidig som hensyn til stedsidentitet, trivsel og omdømme blir ivaretatt. Planleggingen av dette arbeidet bør starte opp i 2017, men forventes ikke igangsatt før i Oslo kommune har vedtatt bygging av ny Vestli skole, planlagt ferdigstilt i Eier av Vestli senter har planer om påbygging av senteret. Det er flere tomme lokaler på Vestli, blant annet deler av den nedlagte Vestliskogen grendeskole, der det er et ønske å få fram ideer om framtidig bruk/nybygg. Ved åpning av nye Vestli skole i 2020 vil hele grendeskolen og tomten den står på, kunne frigis til annet formål. Målgrupper Innbyggere, næringsdrivende og grunneiere i området. 19