PROGRAMPLAN FOR OMRÅDELØFT STOVNER SENTRUM, Bydel Stovner, Oslo kommune

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROGRAMPLAN FOR OMRÅDELØFT STOVNER SENTRUM, 2014. Bydel Stovner, Oslo kommune"

Transkript

1 PROGRAMPLAN FOR OMRÅDELØFT STOVNER SENTRUM, 2014 Bydel Stovner, Oslo kommune 2011 til

2 Innhold Sammendrag... 4 Del 1- Strategisk grunnlag Innledning Fakta om området Områdetløftets forankring Medvirkning Forskning på Stovner Muligheter og kvaliteter Utdypende om utfordringene Mål og strategier for områdeløft Stovner sentrum Resultatmål Programorganisering Ansvar og roller Utvikling, gjennomføring og styring av prosjekter Fasedelt prosjektutvikling Risiko og suksess Suksesskriterier Del 2- Prosjektene Prosjektoversikt Alle prosjekter i områdeløft Stovner sentrum Årets prosjekter i områdeløft Stovner sentrum Prosjektbeskrivelser av enkeltprosjekter Sentrumsutvikling Sentergata Gatebelysning Jesperud for alle Bedre bomiljø

3 Medvirkning til Stovner senter og Linjeparken Idrettsbydelen Møteplasser i sentrum Aktiv på Fossum Språkferdigheter God kommunikasjon Nye språkarenaer Programutvikling Budsjett og finansiering

4 Sammendrag Bydel Stovner etablerte områdeløft Stovner sentrum etter invitasjon fra Husbanken i Områdeløft er en del av Groruddalssatsingens programgruppe 3 (Bolig, by og stedsutvikling). Et områdeløft er et geografisk avgrenset utviklingsprosjekt som har til hensikt å bidra til et helhetlig, varig og lokalt forankret utviklingsarbeid. Det kan gjennomføres både fysiske og sosiale prosjekter. Stovner sentrum er bydelens opplevde sentrum. I tillegg omfatter områdeløftet byutviklingsområdet Nedre Rommen og markahytta Liastua. Det bor i overkant av 8000 personer innenfor områdeløftets avgrensning. Stovner sentrum er et levende lokalmiljø med store ressurser samtidig som det er bydelens og Oslos mest levekårsutsatte område. Arbeidet med Stovner sentrum skal klare å favne begge dimensjoner. Arbeidets målstruktur ble fastlagt av bydelsutvalget i 2012 og inkluderer en overordnet målsetting, fem effektmål, tre strategier og flere konkrete resultatmål. Målene kan justeres i de årlige programplanene. For 2014 er det ikke foretatt justeringer av effektmål eller strategier. Imidlertid er det gjennomført en målrevisjon på resultatmålnivået basert på ny kunnskap, erfaringer gjort i programarbeidet og oppnådde målsettinger. I løpet av 2013 er det fullført to større forskningsprosjekter i regi av FAFO og Rambøll som har sett på stedsbruk og hadde til hensikt å fylle kunnskapshull og bekrefte eller avkrefte funn i tidligere medvirkningsprosesser. I tillegg har det vært gjennomført en kartlegging av bomiljøet rundt Sentergata. Funnene her gjennomsyrer programplanen for Totalt legges det opp til 13 prosjekter i Det er tre nye prosjekter og endret innhold i et annet. Videre er prosjektet «språkferdigheter» videreført i ordinær drift. I 2014 vil områdeløftet prioritere å ha en fullskala utprøving av informasjonspunkt på Stovner senter, sterk innsats på både fysiske og sosiale prosjekter knyttet til området rundt Sentergata. I tillegg vil det gjøres en rekke planavklaringer knyttet til fremtidig byutvikling på Stovner. Vi vil også forsøke ut nye arenaer for språkopplæring og utvikling av tjenesteapparatet. Bydel Stovner søker om en totaløkonomi for områdeløftarbeidet i 2014 på 4,3 millioner kroner, hvorav 2,5 millioner kroner fra Husbanken, kroner fra Byrådsavdeling for byutvikling kroner i egenandel, kroner i ekstern finansiering og kroner i støtte til større prosjekter. I tillegg kommer innsatsen som legges ned av andre. Anslagsvis har programarbeidet en verdi på 13 millioner kroner når en regner inn samarbeidspartneres, frivillige og bydelens egeninnsats som ikke synliggjøres i prosjektregnskapet. 4

5 Del 1- Strategisk grunnlag 1. Innledning Bydel Stovner har siden 2007 deltatt aktivt i Groruddalssatsingen blant annet med områderettet innsats på Haugenstua. Etter invitasjon fra Husbanken etablerte Bydel Stovner nytt områdeløft for de sentrale deler av bydelen. Bydel Stovner har valgt å kalle området for Stovner sentrum. Områdeløftet varer fra 2011 til og med Det vil hvert år utarbeides en programplan som vedtas politisk av Stovner bydelsutvalg. Del 1 er programmets overordnede dokument med målsettinger for arbeidet fram til Del II inneholder konkrete prosjektbeskrivelser og finansieringsplaner for det gjeldende året. 1.1 Fakta om området Stovner sentrum har fått sitt navn etter den funksjonen stedet har. Det valgte området er Stovner bydel sitt opplevde sentrum. Her finner en kjøpesenteret Stovner Senter, Stovner og Rommen T- banestasjoner, Stovner kollektivterminal for buss, Stovner bydelsadministrasjon, Stovner videregående skole, Stovner politistasjon og to idrettsparker. Områdeløftet omfatter delbydelene Rommen og Fossum og har 8086 innbyggere. Områdeløftet omfatter rodene 3903 Tokerud, 3917 Stovner Senter, 3906 Nedre Fossum, 3921 Forsheimer og 4008 Nedre Rommen. I tillegg kommer Tokerud ungdomsskole og markahytta Liastua med tilhørende alpinanlegg. Basert på tilgjengelig offentlig statistikk ble det i 2011 på oppdrag fra Bydel Stovner utarbeidet en rapport om området av Maximite AS. I rapporten gjennomgås befolkningssammensetningen og en rekke sosiale indikatorer. For mer utdypende statistisk informasjon vises det særlig til UKE-notat 3:2008. Statistikkgrunnlag for Groruddalssatsingen ( ). Denne kan leses i sin helhet på Stovner sentrum har en relativt ung befolkning hvor om lag halvparten er under 30 år. Fra 2003 til 2009 har antallet barn i skolealder økt med ca 800 personer. Dette utgjør halvparten av den samlede veksten i folketallet. Aldersgruppen år er den eneste gruppen med en nedgang i antall og andel. Blant gruppen 30 til 66 år er utdanningsnivået i Stovner sentrum lavere enn i bydelen for øvrig. 22 % har høyere utdanning, mens 36 % har grunnskole som sin høyeste fullførte utdanning. I henhold til UKE-notat 3:2008 som ser på sosioøkonomiske forhold kan en se en høyere andel enslige forsørgere, lavtlønnede og uføre i de to delbydelene enn i bydelen og byen for øvrig. Det er også en høyere andel personer med dårlig helse. 5

6 Stovner sentrum har en mangfoldig befolkning. Området har en høyere andel personer med minoritetsbakgrunn enn bydelen for øvrig. Totalt 64 % av befolkningen har bakgrunn fra et annet land enn Norge (SSB, 2011). Personer med familiebakgrunn fra Asia er den største gruppen. Kartutsnittet viser om lag to tredjedeler av Bydel Stovner med Østre Aker vei i sør og Trondheimsveien i Nord. Stovner sentrumsområde ble bygget tidlig på 70-tallet. Stovner senter åpnet i 1975 og det kan ses på som en markering av ferdigstillelse av den store utbyggingen på Stovner. De aller fleste boligene i området er fra denne tiden. Statistisk sett er det stor forskjell i arealbruksintensitet mellom delbydelene Rommen og Fossum. Slik delbydelsgrensene er trukket har Fossum en tetthet som er to ganger bysnittet, og Rommen har godt i underkant av bysnittet. Den avgrensningen som er trukket for områdeløftet gjenspeiler i langt større grad den opplevde arealbruken hvor større grøntområder er inkludert i området. Imidlertid har Fossum en større grad av sentrumsfunksjonalitet, og dermed høyere tetthet. Ved utbyggingen av Stovner på 70-tallet var noe av tanken å øke tilbudet av store familieleiligheter. Dette gjenspeiles i leilighetsfordelingen i Stovner sentrum. Imidlertid inkluderer også området rundt Stovner senter en del mindre leiligheter, herunder kommunale boliger. Områdeløftets kartlegging viser at det er svært mange barn (over 300) som bor i de seks blokkene i umiddelbar nærhet til senteret. Det har vært liten byggeaktivitet i Stovner sentrum siden området ble ferdigstilt. Imidlertid har befolkningen økt. Dette innebærer en økning i husstandsstørrelsen, og indeksen som er utarbeidet 6

7 for trangboddhet (antall personer i husstanden målt opp mot antall rom i boligen) viser en trangboddhet som er større enn bysnittet, og for delbydel Rommen er den større enn snittet for Groruddalen for øvrig. I følge folke- og boligtelling fra 2001 har Stovner bydel en svært høy andel som eier sine egne boliger. Totalt eier 82 % boligen de bor i, mot 71 % i byen totalt. Området rundt Stovner senter skiller seg her imidlertid ut med en langt lavere andel innbyggere som eier sin egen bolig. For roden Stovner senter er andelen 55 %. Stovner sentrums boligområder består i stor grad av boligsameier, borettslag og huseierlag fordelt på boligblokker og rekkehus. De fleste boligorganisasjonene øst og nord fra Fossumveien er selveiere, mens blokkene vest for Fossumveien er borettslag. Unntaket er selveierne i tomannsboligene i Fossumkroken som ble bygget i 1953 av Oslo Brannmenns Bolig- og selvbyggerlag. Et av plangrepene i Tokerudplanen fra 60-tallet, som fortsatt er gjeldene regulering for store deler av Stovner bydel, er å separere biltrafikk fra boområdene og gangveiene. Dette medfører at Stovner sentrum fremstår som et rolig og trygt område trafikkmessig. Dette gjenspeiles også i statistikken som tydelig viser betydelig lavere trafikkstøy, langt færre ulykker og lavere biltrafikkintensitet enn Oslo og Groruddalen for øvrig. 1.2 Områdetløftets forankring Groruddalssatsingen er et 10årig samarbeid mellom Staten og Oslo kommune. Hovedmålet for Groruddalssatsingen er en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprustning, samt bedre livskvalitet og levekår for beboerne. Satsingen er inndelt i fire programområder: 1. Miljøvennlig transport 2. Alna, grønnstruktur, idrett og kulturmiljø 3. Bolig-, by- og stedsutvikling 4. Oppvekst, utdanning, levekår, kulturaktiviteter og inkludering Områdeløft er en del av Groruddalssatsingens programgruppe 3 Bolig, by- og stedsutvikling. Målformuleringene til programgruppe 3 utgjør grunnstammen for områdeløftarbeidet. Det overordnede målet er formulert slik i programgruppe 3: Målet er å styrke stedsidentitet, effektive utbyggingsmønstre, gode lokalsentra og næringsområder og attraktive boområder med godt fungerende uteområder og god standard på boliger og bygninger. De mest levekårsutsatte områdene bør prioriteres særskilt. Med følgende delmål: 1) Utviklingsarbeidet skal gjennomføres med bred deltakelse og innflytelse og ved å bygge opp lokal kompetanse og ledelseskapasitet. 2) Det skal gjennomføres en fremtidsrettet byutvikling i bolig- og næringsområder, der lokalsentra og stasjonsnære områder styrkes. Det skal være høy standard på uteområder og bygninger som oppgraderes. 7

8 3) Lokal stedsidentitet og tilhørighet blant befolkningen skal økes og omdømmet forbedres. 4) Det skal etableres gode sosiale og inkluderende møteplasser i boområdene og i sentra. 5) Bo-, oppvekst- og nærmiljøer skal være gode og oppleves som trygge. Satsingen skal gi gode eksempler på et variert tilbud av bolig- og leilighetstyper tilpasset ulike husholdningstyper. Husbanken er den som fra Statens side følger opp arbeidet med områdeløft. Som grunnlag for områdeløft Stovner sentrum er det inngått samarbeidsavtale mellom Husbanken og Oslo kommune ved Bydel Stovner. I samarbeidsavtalen mellom Husbanken og Bydel Stovner legges det opp til følgende årlig finansiering: Finansieringskilde Bydel Stovner Oslo kommune Husbanken Totalt Beløp i mill. NOK 0,75 mill 0,75 mill 1,5 2,5 mill 3 4 mill Totalt innebærer dette et budsjett på mellom 15 og 20 millioner i løpet av perioden. I tillegg kan det søkes om finansiering av større prosjekter. Bydel Stovners egeninnsats er betydelig større enn det oppsatte beløpet gjennom arbeidsinnsats og tiltak i regi av den ordinære drift som bygger opp om områdeløftets målsettinger. Samarbeid med organisasjoner og personer kan utløse en betydelig frivillig innsats som ikke kan tallfestes i et budsjett, men som gir en merverdi og i seg selv er en viktig innsatsfaktor. Bydel Stovner har en strategisk plan for perioden Den strategiske planen er et overordnet styringsdokument som viser områder som særskilt skal løftes frem og ha prioritet i fireårsperioden. Bydelen skal produsere tjenester i tråd med vedtatt budsjett og årsplaner. Den strategiske planen markerer tydelig at bydelen skal ha en rolle som lokalsamfunnsutvikler som skal gjennomsyre virksomheten. Strategisk plan har som verdigrunnlag og visjon at Stovner skal være en trygg, levende og inkluderende bydel med en engasjert og deltakende befolkning. Strategisk plan fastsetter at Bydel Stovner skal ha hovedfokus spesielt rettet mot tre områder: Levekår Deltakelse godt omdømme Stolte Stovner Pleie- og omsorgstjenester som gir trygghet 8

9 Områdeløft Stovner sentrum har sin naturlige plass i dette arbeidet særlig knyttet til område en levekår og område to deltakelse godt omdømme Stolte Stovner. 1.3 Medvirkning Arbeidet med områdeløftet startet medio Bydelsutvalget vedtok den 15. desember 2011 en foreløpig programplan. Et hovedmål i den første programplanen var utvikling av et områdeløftprogram for hele satsingsperioden. Bydelsutvalget ga følgende oppdrag: Det skal utarbeides et områdeløftprogram som vedtas i august Programmet skal være et strategisk dokument for videre arbeid i områdeløft og angi mål, strategier og prioriterte tiltak fram til og med Det er tydelig spesifisert at områdeløftprogrammet skal lages med bakgrunn i en bred medvirkningsprosess. Selve arbeidet med utviklingen av områdeløftprogrammet er organisert som et eget prosjekt. Medvirkningsarbeidet har fulgt tre hovedspor: 1) Åpen medvirkningsprosess for hele befolkningen med temagrupper og åpne møter 2) Medvirkningsprosess rettet mot bydelens ansatte 3) Oppsøkende kommunikasjonsarbeid med organisasjoner og tjenester Den åpne medvirkningsprosessen har vært den mest omfattende i både antall personer, arbeidsinnsats og tidsbruk. Det oppsøkende kommunikasjonsarbeidet har pågått parallelt med de øvrige prosesser og er et supplement og et tiltak for å sikre deltakelse i øvrige prosessene. Arbeidet med utviklingen av programmet har vært forankret i bydelens administrative og politiske ledelse, samt i prosjektets interimsstyre. Områdeløftet og hvilke veivalg bydelen skal ta har vært diskutert på et eget seminar i januar 2012 med Bydel Stovners ledergruppe. Det ble det i juni 2011 arrangerte et eget målverksted for bydelsutvalget og bydelens ledergruppe for å diskutere målsettinger. I tillegg har rapportene fra prosessen formelt blitt behandlet og godkjent av interimsstyret for områdeløftet. Ut over dette har det blitt gitt løpende informasjon til bydelens ledermøter, samt til aktuelle politiske komiteer og til arbeidsutvalget. Totalt er det lagt ned over 450 arbeidstimer fra frivillige og ansatte til en verdi av om lag kroner i medvirkningsprosessen. De åpne prosessene, de individuelle tilbakemeldingene og diskusjonen rundt oppsummeringen av disse gir følgende stikkord for hva som er de største opplevde utfordringene for Stovner sentrum slik beboere og ansatte som har deltatt i medvirkningsprosessen opplever dem: Ufortjent dårlig rykte Mangel på godt språk og god kommunikasjon 9

10 Mangel på estisk og funksjonell fysisk oppgradering Befolkningen har lav deltakelse på flere samfunnsarenaer 1.4 Forskning på Stovner For å supplere medvirkningsprosessen med mest mulig objektiv kunnskap vedtok bydelsutvalget i både 2012 og 2013 et særlig fokus på å innhente ny kunnskap om befolkningen og områdets omdømme. Bydel Stovner engasjerte FAFO for å gjøre en kvalitativ studie av stedsbruk og omdømme på Stovner og Rambøll Consulting AS for å gjøre en kvantitativ undersøkelse. Funnene fra FAFOs rapport ble innarbeidet som grunnlag for den kvantitative studien. Kvalitativ studie På bakgrunn av erfaringene fra medvirkningsprosessene så de særlig på ungdom og kvinner med utgangspunkt i møteplasser. FAFO leverte rapporten: «Rurbane møter. Deltakelse og samhold blant ungdom og kvinner på Stovner». Rapporten har gitt mye ny kunnskap som er relevant for programarbeidet. Hovedfunnene kan oppsumeres slik: Det er lite konflikter på Stovner på tross av store demografiske endringer de siste 30 årene. Møtesteder som Stovner senter og biblioteket fungerer godt, forutsatt at en jobber med kommunikasjon. Rommensletta (som eksempel på idrettsmøteplass) fungerer for noen, men idretten som møteplass må fornyes og tilpasses en ny tid. Dette gjelder også for mer tradisjonelle steder og strukturer som Lisastua og Frivilligsentralen. FAFO anbefaler økt satsing på kommunikasjon og foreslår tiltak slik som «stikk-innom» kontor, storskjerm på Stovner senter og tilrettelegging for tiltak og aktiviteter som skaper økt stolthet. I tillegg etterlyser de et værested for ungdom som ikke har aktive fritidsinteresser. Kvantitativ studie Rambølls rapport er bygget på programmets fastsatte målsettinger (effektmål) og den kunnskapen som er fremskaffet gjennom FAFOs rapport og medvirkningsprosessen. Undersøkelsen kan fungere som en «nullpunktsmåling» og gjentas på et senere tidspunkt. Rambøll bekrefter en del av tidligere funn. Hovedfunnene kan oppsummeres slik: Over 80 % trives på Stovner, og de har bodd her lenge (over 18 år i snitt) og planlegger å bli boende lenge. Det er særlig to kvaliteter som trekkes frem som viktige trivselsfaktorer. Det er nærheten til grøntområder og nærheten til Oslo sentrum. Møtesteder som Rommen Scene, gårdene og Liastua er meget populære steder. Hele 63 % av befolkningen har vært på Liastua de siste 12 måneder. Stovner senter er det desidert mest populære møtestedet. 10

11 24 % av befolkningen oppgir å være aktive i frivillig arbeid. Deltakelsen er størst blant de eldste. Mangel på tid oppgis å være den viktigste årsaken til ikke å engasjere seg, den yngre delen av befolkningen og en del med innvandrerbakgrunn oppgir å ikke kjenne til organisasjoner de vil engasjere seg i. 1.5 Muligheter og kvaliteter Stovner sentrumsområde er Stovner bydels opplevde og reelle sentrum. Med det følger en rekke kvaliteter. Området har et svært bredt tilbud av aktiviteter, organisasjoner og kommersielle tilbud. Det trygge og fredelige stedet Da Stovner ble planlagt var funksjonsdeling mellom fotgjengere og bilister svært viktig. Derfor oppleves store deler av sentrumsområdet som bilfritt, men dog lett tilgjengelig. Bilene er i hovedsak henvist til garasjer under blokkene og gangveiene er anlagt slik at det er mer rasjonelt å benytte disse enn å gå langs bilveien. Unntaket er gjennomfartsåren Fossumveien. Sammenlignet med Groruddalen og byen for øvrig er det en lav biltrafikkintensitet (halvparten av bysnittet og en tredjedel av snittet for Groruddalen), om lag halvparten så mange ulykker som bysnittet og langt færre som er utsatt for trafikkstøy. Videre har det vært en markant nedgang i kriminalitet i de senere år. Inntrykket av at Stovner er et trygt og fredelig sted bekreftes også av Rambølls rapport. Den grønne bydelen Samtlige boligorganisasjoner disponerer enten selv, eller har tilgang til relativt store grønne utearealer. I tillegg er området omkranset av grøntområder. Marka, Rommensletta og Tokeruddalen med Tokerudbekken gir tilgang til mange rekreasjons- og lekemuligheter. Samlet sett er Stovner den bydelen i Oslo med høyest andel areal regulert til friområde med en andel på 24 %. (kilde: oslostatistikken). Når befolkningen selv skal beskrive sin opplevelse av områdets kvaliteter trekkes tilgangen til grøntområder frem som viktig. Rambølls rapport underbygger dette ved at nærheten til grøntområder er det flest trekker frem som positivt ved Stovner, og at de møteplassene som er mest i bruk er de felles uteområdene i boligområdene (over 70 % bruker disse arealene). Idrettsbydelen Innenfor eller i nær tilknytning til Stovner sentrumsområde finner en et stort utvalgt av ulike idrettstilbud. Totalt er det registrert 38 idrettslag i området. Noen er små med få medlemmer, men mange er også til dels store. Rommen Sportsklubb, Vestli Idrettslag og Stovner og Høybråten IL er store idrettsorganisasjoner i norsk målestokk. I eller i nær tilknytning til Stovner sentrum finnes hovedtyngden av bydelens idrettsanlegg. Stovnerhallen, Rommen idrettspark, Rommen flerbrukshall, Groruddalen Golfbane, Jesperud kunstgress, Øvre Fossum gård ridesenter, Stovnerbanen og Haugenstuahallen, Liabakken alpinanlegg 11

12 og Liastua markastue er viktige idrettsarenaer for befolkningen i området. Rett i underkant av 2/3 av befolkningen oppgir å ha brukt Liastua det siste året (2013) og halvparten har benyttet seg av gårdene. En tredjedel av den voksne befolkningen har brukt idrettsanleggene. Gode kommunikasjoner Grunnstammen i kollektivtilbudet i Stovner sentrumsområde er T-banen. Den representerer et kollektivtilbud med høy frekvens (avgang hvert 7. minutt) og stor kapasitet. I tillegg er det flere busslinjer i området. Kommunikasjonene er i all hovedsak rettet inn mot Oslo sentrum, men det er også tilbud til andre deler av bydelen og andre deler av Groruddalen. Befolkningen selv beskriver de gode kommunikasjonsmulighetene generelt og T-banetilbudet spesielt som en viktig kvalitet i området og en av grunnene til at mange har valgt å bosette seg i området. Nærhet til Oslo sentrum og et godt kollektivtilbud er noen av de kvalitetene flest trekker frem som positive ved Stovner (Rambøll 2013). Levende kulturliv Den nye Rommen skole har Groruddalens største profesjonelle scene med plass til 250 personer. Nedre Fossum gård rommer en moderne og nybygget kultursal, Stovner videregående skole har en stor aula som egner seg til kulturaktiviteter, Stovner rockefabrikk har profesjonelle studioer og opplæringstilbud, samt konserter. Bydelsadministrasjonen har en bydelssal som tidligere har vært mye brukt til kulturaktivitet. I tilegg har Øvre Fossum gård store muligheter til å utvikle seg med nye kulturtilbud. Forholdene for et aktivt og deltakende kulturliv for området, bydelen og Groruddalen ligger godt til rette i Stovner sentrumsområde og byr på mange muligheter. Rambøll har i sin undersøkelse funnet av over en tredjedel av befolkningen har benyttet Rommen Scene. Stovner handelssentrum Stovner senter er det største kjøpesenteret i øvre del av Groruddalen. Totalt er det tilknyttet over 130 ulike virksomheter til Stovner senter (kilde: Steen & Strøm AS) og det er en omsetning på om lag en milliard kroner årlig. Gjennom Stovner senter og tilliggende virksomheter har Stovner sentrum et svært godt og variert handelstilbud. Dette trekkes også frem av befolkningen som en viktig kvalitet. Senterets interne torg og gater fungerer som bysentrum for Stovner. Videreutvikling av dette tilbudet gir området mange muligheter for nye attraktive funksjoner og aktiviteter. I følge både FAFO og Rambølls undersøkelse er Stovner senter den ubestridt største møteplassen. Så godt som alle (94 %) bruker senteret, og FAFO beskriver det som Stovners «storstue». Urbanisering og nyinvestering Stovner sentrumsområde og området rundt har opplevd en rekke positive nyinvesteringer fra både private og offentlige virksomheter. I de senere årene er et nytt flott skoleanlegg med idretts- og kulturfasiliteter bygget på Rommen. Den gamle låven på Nedre Fossum gård er omgjort til kultursal, barnehage, frivilligsentral og helsestasjon. Hele anlegget er betydelig oppgradert. Boligprosjektet Fossumhagen er et boligprosjekt med over 100 leiligheter rett ved siden av Stovner T- bane og senter og ble ferdigstilt i

13 Det er til dels store arealreserver i området. En gjennomgang av arealer i sentrumsområdet viser at det finnes tomter som ikke er utbygget og det er en rekke arealer som i dag ikke er i bruk. Eksempler på dette er det gamle sykehjemmet, Fossum skole, Fossumdumpa og mange åpne parkeringsplasser og andre restarealer. Dette kan gi grunnlag for en betydelig fornyelse og urbanisering. Det vil, dersom det gjøres med kvalitet, tilføre området mange nye kvaliteter og et estetisk løft. Det pågår tre større konkrete plansaker i Stovner sentrum. Stovner senter ønsker å utvide sitt bygg med flere tusen kvadratmeter. Den prosessen er koordinert med Bymiljøetatens prosjekt for oppgradering av plassen fremfor Stovner senter fra restareal til park. Dette har Bydel Stovner gjennom Groruddalssatsingen utpekt til sitt bydelsparkprosjekt. Disse to prosjektene vil samlet sett utgjøre en betydelig oppgradering av inngangsporten til Stovner sentrum. I tillegg arbeider Utdanningsetaten med prosjektering av ny Tokerud ungdomsskole på samme tomt som dagens skole. Det kan også representere en betydelig estetisk og kvalitetsmessig forbedring. I tillegg har Plan- og bygningsetaten startet i samarbeid med områdeløftet i 2013 arbeidet med veiledende plan for offentlige rom på Stovner. Det tas sikte på politisk behandling 2013/2014. Videre arbeider tre av sameiene i området med konkrete planer for utbygging. Ny bydel på Rommen Nedre Rommen har i snart 50 år i hovedsak vært benyttet til arealkrevende industri og logistikkvirksomhet. Tidligere var dagens Rommensletta idrettspark og tilgrensende arealer byens søppelfylling. Dette er nå omgjort til idrettsanlegg og noe næringsvirksomhet. En vurdering av mulighetene for utvikling som er gjort i regi av Plan- og bygningsetaten, viser et potensial for over en million kvadratmeter bolig og næringsarealer uten å redusere friområdene. Til sammenligning består Bjørvikautbyggingen av om lag en million kvadratmeter. Ensjø har i overkant av halvparten. Oslos store vekst med et anslag på over nye innbyggere i året og vekst i boligpriser skaper rom for å få lønnsomhet i utvikling av arealer som tidligere har vært ansett som vanskelige å utvikle på en økonomisk fornuftig måte. Hvorvidt det vil være å mulig å realisere en slik storstilt utbygging på Rommen som er et bidrag til å dekke Oslos totale behov vil avhenge av økonomiske konjunkturer, grunneiernes vilje og evne til realisering, samt valg av samferdselsløsninger i området. I over 20 år har Fossumdiagonalprosjektet medført en utviklingsstopp for Nedre Rommen. Dersom dette ikke avklares kan ikke en slik transformasjon gjennomføres. Arbeidet med et planprogram for Nedre Rommen er igangsatt i 2013 i samarbeid med områdeløftet og det tas sikte på politisk behandling i bystyret i I tillegg har enkelte av grunneierne igangsatt sitt eget prosjekt som de kaller «Nordbyen» for utvikling av boliger og næring på Rommen. 1.6 Utdypende om utfordringene Det er ingen fasit på hva som til enhver tid vil være de største utfordringene for et område. Ut i fra medvirkningsprosessen, grunnlagsdokumentasjonen og prosjektets egne erfaringer og faglige kunnskap pekes det på fem hovedutfordringer for Stovner sentrumsområde som i det videre beskrives nærmere. Språkbarrierer og kommunikasjonsvansker Språk oppfattes av de fleste som en viktig nøkkel til det norske samfunnet. Når det oppstår 13

14 språkbarrierer skaper det hindre på de fleste områder av livet. Gjennom medvirkningsprosessen peker de aller fleste på at dette er en av de store hverdagsutfordringene. Dette er også dokumentert gjennom intervjuene som er foretatt på Stovner senter av Maximite AS. Noen av konsekvensene det særlig pekes på er dagliglivet i bomiljøene. Utfordringen med å gi riktig informasjon fra borettslag og sameier til beboere bidrar i negativ retning for trivselen fordi det oppstår misforståelser og det gir grunnlag for konflikter. Det er også utfordrende å få både fysiske og sosiale møteplasser til å fungere på en god og inkluderende måte når kommunikasjonen er vanskelig. De frivillige organisasjonene, og da særlig idretten, beskriver at rekruttering av både barn og foreldre er vanskeligere enn før med tradisjonelle rekrutteringsarenaer. Ranselpost og lignende tiltak har ikke den ønskede effekt. Det beskrives også tydelig at dette ikke nødvendigvis handler om språk, men organisasjonenes egen evne til å kommunisere i riktige kanaler og med riktige personer. Blant de ansatte i Bydel Stovners egne tjenester beskrives også språk og kommunikasjonsvansker som en utfordring. I Rambøll sin undersøkelse kunne 6,5 % av de oppringte ikke delta i undersøkelsen på grunn av språkutfordringer. Noe av denne utfordringen kan ses i lys av at andelen personer med en annen etnisk bakgrunn enn norsk er over 60 %. Andelen personer med innvandrerbakgrunn er økende. Levekår Stovner sentrum har på et aggregert nivå en opphopning av levekårsutfordringer. Dette gjenspeiles på de fleste sosiale indikatorer. En nærmere beskrivelse av dette finnes i innledningen. Det er en betydelig mobilitet inn og ut av Bydel Stovner. Mye av flyttingen skjer innad i Groruddalen og internt i bydelen. Det er basert på historiske tall grunn til å anta at dersom det ikke gjøres endringer vil opphopningen av levekår forbli den samme eller øke som et resultat av mobiliteten. Svak økonomi og lav tilknytning til arbeidslivet kan i mange sammenhenger fungere som en barriere for deltakelse både på mikro og makronivået. Det kan også føre til inaktivitet og separasjon fra samfunnet. Mangel på fysisk oppgradering Siden det meste av Stovner sentrum ble bygget på 70-tallet har det skjedd få større oppgraderinger. Noe som gjør at enkelte fellesarealer fremstår som mindre attraktive og umoderne. Veien mellom Stovner videregående skole og Fossum kirke (Sentergata) er et eksempel på manglende oppgradering over tid. Stovner T-banestasjon, Stovnerhallen og andre slike viktige steder i sentrumsområdet fremstår mindre attraktive enn de behøver å være på grunn av manglende oppgradering over tid. De fleste borettslag og sameier har et rutinemessig og godt vedlikehold. Likevel er det slik at bygningene har nådd en alder hvor det flere steder er behov for teknisk oppgradering av betong, rør og lignende. Dette arbeidet pågår flere steder i sentrumsområdet. Det er rimelig å anta at denne typen oppgraderinger får forrang fremfor oppgradering av uteområder og møteplasser. I grunnlagsdokumentasjonen påpekes det at en rekke av de sosiale møteplassene i boligområdene har behov for oppgradering. 14

15 Stovner sentrum fremstår planmessig lite innbydende sett fra Fossumveien og Trondheimsveien. Dette bidrar ikke til å bygge et godt omdømme eller tiltrekke investeringer i området. Ufortjent dårlig rykte Det er vanskelig å kvantifisere og analysere den subjektive opplevelsen som mange opplever knyttet til Stovners rykte. I dialog med innbyggere og ansatte beskrives Stovner -navnet som vanskelig og til dels uheldig. De fleste beskriver trivsel og stolthet av stedet og menneskene rundt dem, men opplever i møte med byens øvrige innbyggere at det å bo eller komme fra Stovner kan være vanskelig. I medvirkningsprosessen beskrives det at navnet Stovner forbindes med et lite attraktivt sted og at det kan forbindes med sosiale problemer. Det kan være mange årsaker til dette, men historisk har Stovner ofte vært brukt som symbol for vanskelige saker i Groruddalen og Oslo Øst generelt. I tillegg er politistasjonen for Groruddalen lokalisert innenfor områdeløftets grenser. Noe som bidrar til at Stovnernavnet nevnes hver gang noe har skjedd i Groruddalen. Det er også en rekke egenproduserte myter internt i bydelen. Gjennom medvirkningsprosessen er det avdekket at den engasjerte innbyggers kunnskap om eksisterende tilbud i sitt nærmiljø er lav. Det er også flere ansatte som beskriver enkelte av bydelens tjenester som hemmelige tjenester fordi det i liten grad kommuniseres hva som gjøres. Det kommer også tydelig frem i grunnlagsdokumentasjonen knyttet til ungdomstilbud. Ungdoms- og kulturtilbud i området er mangfoldig og aktivt, men det kan stilles spørsmål med hvor mange som har kjennskap til det. FAFO bekrefter dette inntrykket i sin studie «rurbane møter», og beskriver det som «Stovnerfaktoren». Imidlertid bekreftes dette ikke av Rambølls undersøkelse. Omdømme beskrives ikke som en utfordring når en stiller spørsmålet åpent. Det er likevel verdt å nevne at noe av det som beskrives som mest negativt i et omdømmeperspektiv er at en del svarer at det mest negative med Stovner er de andre innbyggerne, men det er vanskelig å tolke i hvilken sammenheng dette skal forstås. Lav deltakelse Mangel på deltakelse er noe av det de fleste i medvirkningsprosessen trekker frem. Det er en utfordring som er knyttet til de fleste arenaer. Borettslag etterlyser at flere bidrar, idrettslag etterlyser flere foreldre til å drive aktivitetene, utadrettede tjenester etterlyser deltakelse fra befolkningen i utformingen av tjenestene, skolene etterlyser deltakelse fra foreldre på foreldremøter og det er flere eksempler. Felles er at det etterlyses at flere engasjerer seg og tar ansvar for seg selv og andre. Grunnstammen i det norske samfunnet er organisasjonslivet, og dersom deltakelsen er synkende har et område en utfordring i holde oppe aktivitet og tilbud, samt opprettholde følelsen av tilhørighet og fellesskap. Det er en utfordring at så mange beskriver deltakelsen som dalende. Hvorvidt det objektivt sett er korrekt er vanskelig å kunne gi et riktig svar på, og krever et omfattende metodisk kartleggingsarbeid over tid. Imidlertid kan en følelse av å være i en uheldig utvikling i seg selv være en stor utfordring for organisasjonslivet, de kommunale tjenestene og befolkningen. 15

16 I Rambøll sin kvantitative undersøkelse er det sett spesielt på deltakelse i organisasjoner. De finner at om lag en fjerdedel deltar i frivillig arbeid, hvorav mange deltar utenfor bydelen. Den vanligste grunnen til manglende deltakelse er mangel på tid, men også noen oppgir mangel på kunnskap om aktiviteter og organisasjoner. Dette gjelder særlig yngre innbyggere og innvandrere. Når en går nærmere inn i tallene ser en at det er flere førstegenerasjons innvandrere som oppgir at de er aktive i organisasjonslivet (22,7 %) enn andregenerasjons innvandrere (16,7 %). Det er også til dels store forskjeller i hvilke typer organisasjoner befolkningen er aktive i når en ser på kjønn. Kvinner er generelt mer aktive enn menn og personer som har bodd på Stovner lenge oppgir å være mindre aktive enn de som ikke har bodd i bydelen så lenge. 2. Mål og strategier for områdeløft Stovner sentrum Mål og strategier skal være enkle å forstå, og skal sammen utgjøre en helhet som gir en klar retning og en god struktur for arbeidet. Målene skal være målbare og det skal mulig etterprøve hvorvidt målene er nådd. I programmet opererer Bydel Stovner med to ulike måltyper: effektmål og resultatmål. Overordnet mål: Områdeløft har bidratt til styrking av Stovners omdømme, lagt grunnlag for en attraktiv og bymessig sentrumsutvikling og stimulert til økt deltakelse og bedre kommunikasjon blant befolkningen på Stovner. Strategier Strategiene er å forstå som en beskrivelse av veien en skal velge for å nå det overordnede målet for områdeløftet. Det er lagt vekt på at strategiene er robuste nok til å håndtere endringer i rammevilkår og forutsetninger, men ikke så løse at «alt» passer inn. Strategiene er viktige i det daglige arbeidet og når en skal prioritere mellom ulike prosjekter og arbeidsmetoder. Områdeløft Stovner sentrum har tre strategier: Strategi 1: Fremme godt omdømme Bydel Stovner vil prioritere prosjekter, tiltak og arbeidsmetoder som bidrar til å bygge godt omdømme for området Strategi 2: Aktiv deltakelse og lokalt lederskap Bydel Stovner vil prioritere tiltak som bygger på initiativ og deltakelse fra lokalsamfunnet. Gjennom å gi ansvar til lokale aktører vil vi fremme lokalt lederskap, samt bedre folkehelse. 16

17 Strategi 3: Utvikle egen organisasjon Områdeløftet skal forankres i egen organisasjon og i bydelsutvalget og bidra til å nå virksomhetens strategiske mål. Bydel Stovner vil i størst mulig grad benytte egen kompetanse og egne ressurser i arbeidet. Erfaringer og kunnskaper fra områdeløftet (metodeutvikling og stedskunnskap) skal formidles til bydelens ansatte. Effektmål Det overordnete målet er operasjonalisert i fem (del)effektmål. Effektmålene angir ønskede effekter etter 2016 av den samlede programsatsingen. 1) Flere opplever at Stovner sentrum har attraktive møteplasser og tilbud for handel, service og opplevelser 2) Innbyggere og ansatte har forbedret sine norsk- og kommunikasjonsferdigheter 3) Det skal være lagt et grunnlag for ny og urban byutvikling med variasjon i tilbud og boligtyper 4) Flere opplever at Stovner er et attraktivt og trygt sted å bo 5) Flere deltar i et aktivt organisasjons- og foreningsliv For å måle effekten har vi gjennomført en undersøkelse i 2013 som kan gjentas ved avslutningen av områdeløftet. Undersøkelsen er utført av Rambøll Consulting AS og har tatt utgangspunkt i effektmålene. Rambøll indikerer at Bydel Stovner har lykkes dersom resultatene ved en avsluttende undersøkelse viser at: Flere enn 80 % oppgir at de trives på Stovner Færre en 20 prosent oppgir at det hender de føler seg utrygge i bydelen Flere enn 60 % opplever at Stovner har gode steder for å møte andre mennesker Flere enn 60 % sier at tjeneste- og servicetilbudet på Stovner er godt Flere enn 25 % er aktive i en organisasjon eller i frivillig arbeid. Tabellen viser sammenhengen mellom effektmål og strategier Fremme godt omdømme Aktiv deltakelse og lokalt lederskap Utvikle egen organisasjon Flere opplever at Stovner sentrum har attraktive møteplasser og tilbud for handel, service og x x x 17

18 opplevelser Innbyggere og ansatte har forbedret sine norsk- og kommunikasjonsferdigheter Det skal være lagt et grunnlag for ny og urban byutvikling med variasjon i tilbud og boligtyper Flere opplever at Stovner er et attraktivt og trygt sted å bo x x x x x (x) x x (x) Flere deltar i et aktivt organisasjons- og foreningsliv x x x Der krysset er satt i parentes er sammenhengen noe svakere enn ellers Resultatmål Resultatmål er konkrete mål som skal nås i perioden. Resultatmålene er å forstå som det som skal leveres av konkrete leveranser fra programmet. I oversikten over prosjekter vil hvert prosjekt være koblet opp til ett eller flere resultatmål. a. Innen 2015 skal det utarbeides og godkjennes en arealplan for Stovner sentrale deler og Nedre Rommen som danner grunnlag for ny byutvikling. Planen skal utarbeides gjennom et bredt medvirkningsarbeid. (resultatindikator godkjent plan og telling av antall som har medvirket i planarbeidet) b. Bydel Stovners ansatte i barnehagesektoren og hjemmetjenesten skal ha bedret sine språkferdigheter i norsk. Det skal utarbeides en metode for kompetanseheving, som skal prøves ut i 2013 og implementeres i ordinær drift. (Resultatindikator Andelen ansatte i hjemmetjenesten og barnehagene som tilfredsstiller krav til norskprøve 2. Opplæringsresultater. Beskrivelse av metoder og hvordan de er implementert) c. Det skal innen 2015 gjennomføres tiltak og metodeutvikling for å fremme gode og inkluderende språkarenaer i lokalsamfunnet. (Resultatindikator Antall deltakere i tiltak og språkarenaer i bruk) d. De største idrettslagene skal styrkes som bærekraftige organisasjoner slik at tilbudene til barn og unge sikres og utvikles. (resultatindikator konkrete tiltak som er gjennomført i samarbeid med idrettslagene for å styrke organisasjon, ledelse og tilbud) e. Gatebelysning skal forbedres innen 2015 på de stedene som befolkningen oppfatter som utrygge. (resultatindikator antall gjennomførte belysningstiltak) f. Områder rundt Stovner senter, skal innen 2016 fått synlig fysisk opprusting. (resultatindikator gjennomførte fysiske tiltak i områdene rundt Stovner senter) 18

19 Flere opplever at Stovner sentrum har attraktive møteplasser og tilbud for handel, service og opplevelser Innbyggere og ansatte har forbedret sine norsk- og kommunikasjonsferdigheter Det skal være lagt et grunnlag for ny og urban byutvikling med variasjon i tilbud og boligtyper Flere opplever at Stovner er et attraktivt og trygt sted å bo Flere deltar i et aktivt organisasjonsog foreningsliv g. Felles møteplasser skal innen 2016 opprustes og videreutvikles. Møteplasser rundt Stovner senter og folkehelsefremmende tiltak skal prioriteres. (resultatindikator gjennomførte tiltak på møteplasser i området) h. Kommunikasjonsarbeidet lokalt skal styrkes slik at befolkningen og bydelens ansattes kunnskaper om lokale tilbud og tjenester bedres. (resultatindikator kommunikasjonsstrategi er utarbeidet og implementert). i. Innen 2015 skal det utvikles og utprøves ulike tiltak for å styrke folkehelsen og bedre barn og unges bo- og oppvekstmiljø i de mest levekårsutsatte områdene. (resultatindikator gjennomførte tiltak, kvalifisert vurdering av tilbud) Sammenhengen mellom effektmål og resultatmål Innen 2015 skal det utarbeides og godkjennes en arealplan for Stovner sentrale deler og Nedre Rommen som danner grunnlag for ny byutvikling. Planen skal utarbeides gjennom et bredt medvirkningsarbeid. Bydel Stovners ansatte i barnehagesektoren og hjemmetjenesten skal ha bedret sine språkferdigheter i norsk. Det skal utarbeides en metode for kompetanseheving, som skal prøves ut i 2013 og implementeres i ordinær drift. Det skal innen 2015 gjennomføres tiltak og metodeutvikling for å fremme gode og inkluderende språkarenaer i lokalsamfunnet. De største idrettslagene skal styrkes slik at tilbudene til barn og unge bedres. Gatebelysning skal forbedres innen 2015 på de stedene som befolkningen x x x (x) x (x) (x) X X (x) x x x x x x (x) 19

20 oppfatter som utrygge. Områder rundt Stovner senter, skal innen 2016 fått synlig fysisk opprusting. Felles møteplasser skal innen 2016 opprustes og videreutvikles. Møteplasser rundt Stovner senter og folkehelsefremmende tiltak skal prioriteres. Kommunikasjonsarbeidet lokalt skal styrkes slik at befolkningen og bydelens ansattes kunnskaper om lokale tilbud og tjenester bedres. Innen 2015 skal det utvikles og utprøves ulike tiltak for å styrke folkehelsen og bedre barn og unges bo- og oppvekstmiljø i de mest levekårsutsatte områdene. x x x x x x x x x x x x x x x I utarbeidelsen av programplanen for 2014 har det vært gjennomført en diskusjon om justering av målene. Etter diskusjon i programgruppen har Bydel Stovner valgt å beholde det overordnede målet, effektmålene og strategiene. Ny kunnskap gjennom både forskning og erfaring indikerer at målene fortsatt er robuste. I tillegg er effektmålene utgangspunkt for Rambølls undersøkelse som tar sikte på gjentakelse etter at områdeløftarbeidet er avsluttet. Det bør derfor utvises varsomhet med endring av disse målene. Bydel Stovner ser imidlertid behov for å revidere de konkrete resultatmålene basert på kunnskap og erfaring. Vi har sett et behov for justering og tydeliggjøring av møteplassmålet (nå «f» og «g») ved å dele de i en fysisk og en innholdsmessig målsetting. I tillegg er folkehelseperspektivet lagt til. Mål «b» om språkopplæring er oppnådd, men det er ønskelig å fortsette språkarbeidet med fokus på befolkningen generelt. Derfor er det resultatmål «c» om språkarenaer lagt til. Gjennom 2013 har vi fått utvidet vår kunnskap om området rundt Stovner senter og har blant annet funnet ut at det i området bor svært mange barn i et område som er svært levekårsutsatt. Bydel Stovner ønsker at områdeløft skal bidra til å fange opp denne problemstillingen. Derfor er det lagt til et nytt resultatmål «i» om oppvekstmiljø. Dette målet erstatter det tidligere målet om bomiljø. 3. Programorganisering Områdeløft Stovner sentrum er både et eget program og en integrert del av Bydel Stovners virksomhet og en del av Groruddalssatsingen. Det innebærer at det er mange ulike styringsdokumenter som er relevante for arbeidet. Groruddalssatsingens overordnede styringsdokumenter, Bydel Stovners strategiske plan og årsbudsjett, samt Husbankens krav til områdeløftarbeidet generelt og spesifikt. Det opereres i hovedsak med to ulike styringsdokumenter for områdeløftarbeidet som helhet. Det ene er et overordnet områdeløftprogram. Det andre er de årlige programplaner. Disse er samlet i 20

21 programplanen som henholdsvis del 1 og del 2. I tillegg vil enkeltprosjekter og planer forankres i bydelsutvalg, administrativ ledelse og i andre relevante organer og etater ved behov. 3.1 Ansvar og roller Stovner bydelsutvalg er programeier for områdeløft Stovner sentrum. Bydelsutvalget fastsetter områdeløftprogrammet og de årlige programplanene. Bydelsdirektør er programansvarlig og har det totale ansvaret for programarbeidet og er delegert av bydelsutvalget myndighet til å foreta endringer i programmet. Bydelsdirektør har rollen som programstyre. Det er etablert en rådgivende programgruppe for områdeløftet som skal rådgi bydelsdirektør og bidra til effektiv gjennomføring av programmet. Bydel Stovner har i perioden valgt å organisere områdeløftene for Stovner sentrum og Haugenstua sammen med samme programleder og samme programkontor. Fra og med 2014 vil Stovner sentrum være bydelens eneste områdeløft. Områdeløft Stovner sentrum er matriseorganisert og det tas ikke sikte på en større permanent oppbemanning, men å låne kompetanse og ressurser fra bydelens linjeorganisasjon. Der dette ikke er mulig vil det være aktuelt med innleie eller engasjement. Matrise med oversikt over ansvar og roller Bydelsutvalg Oppdragsgiver og programeier Vedtar programplanen og fordeling av midler for det kommende år Gir mandat til programansvarlig Bydelsdirektør Programansvarlig (PA) og programstyre for programarbeidet Har det totale programansvaret. PA kan initiere, endre retning og/eller stoppe prosjekter der målene ikke nås, eller der forutsetningene endrer seg. PA er økonomisk ansvarlig og ansvarlig for at beslutninger tas. PA har det overordnede ansvar for framdrift og resultater. Rapporterer til Husbanken PA oppnevner programgruppe. PA er programleders (PML) overordnede. Programgruppe Rådgivende gruppe for programansvarlig Bidra til effektiv gjennomføring av områdeløftprogrammet Ha et særlig fokus på å sikre medvirkning, forankring og deltakelse i arbeidet fra befolkningen. PA fastsetter sammensetningen i etterkant av den årlige behandlingen av programplanen i bydelsutvalget, eller ved behov. Programleder (PML) Rapporterer til PA, og opptrer med PAs delegerte autoritet. Har det operative ansvaret for gjennomføringen av områdeløftprogrammet i bydel Stovner. Gjennom styring og oppfølging av programmet skal PML sørge for at arbeidet gjennomføres i tråd med programplanen, rapportere evt. avvik og tilrå tiltak overfor PA 21

22 Ansvar for økonomisk oppfølging og rapportering Sikre gjennomføring av gode medvirkningsprosesser i tilknytning til aktiviteter og prosjekter. Skal ha fokus på metodeutvikling og læring i programarbeidet Er prosjektansvarlig overfor enkeltprosjekter, som det ofte vil være flere av. PL for enkelte prosjekter. PML er prosjektansattes overordnede. Programkontor: Består av prosjektansatte rapporterer til PML, og opptrer med PML delegerte autoritet, Prosjektansatte kan være PL for enkeltprosjekter. Prosjektledere (PL) Rapporterer til programleder og til prosjektansvarlig. Har operativt ansvar for enkeltprosjekter, og skal på samme måte som for PMLs operative ansvar for hele områdeløftet, sørge for effektiv gjennomføring av enkeltprosjektene i tråd med de respektive prosjektplaner. Utarbeider rapporter på prosjektnivå i tråd med PMLs forventninger. 22

23 Organisasjonskart for områdeløft Stovner sentrum Bydelstuvalg (programeier) Bydelsdirektør (Programansvarlig og programstyre) Programgruppe (utnevnes av bydelsdirektør) Programleder Programkontor Team Stovner (gruppe med prosjektledere som samles ved behov) Prosjektansvarlig Prosjektansvarlig Prosjektansvarlig Prosjektansvarlig Prosjektstyre Prosjektstyre Prosjektstyre Prosjektstyre Prosjektleder Prosjektleder Prosjektleder Prosjektleder 3.2 Utvikling, gjennomføring og styring av prosjekter Utvikling og styring av prosjekter i områdeløft Stovner sentrum bygger på erfaringene fra områdeløft for Haugenstua. Styringen av områdeløftarbeidet i stort er syklisk og har følgende årlige milepæler: Vedtak av årlig programplan Hvert år vil bydelsutvalget fastsette neste års programplan. Programplanen bygger på dette 23

24 programmet, men inneholder en mer detaljert beskrivelse av enkeltprosjekter. Disse beskrivelsene er bestillingen av prosjekter i det kommende året. Årsrapportering Hver februar vil årsrapportering for foregående år ferdigstilles og oversendes Husbanken og Plankontoret for Groruddalssatsingen. Alle prosjektledere vil bli bedt om å utarbeide årsrapport for de prosjekter de har ansvar for. Programleder vil rapportere på overordnet fremdrift. Bydelens politiske organer, programgruppa og bydelens administrative ledelse orienteres. Rapportering 1. tertial I mai utarbeides det årlig en rapport om status for arbeidet som helhet og for enkeltprosjekter. Rapporteringen brukes som utgangspunkt for å gjøre justeringer i pågående prosjekter. Bydelsutvalget og programgruppa orienteres. Rapportering 2. tertial I september utarbeides det årlig en rapport om status for arbeidet som helhet og for enkeltprosjekter. Rapporteringen brukes som utgangspunkt for å gjøre justeringer i pågående prosjekter. Bydelsutvalget og programgruppa orienteres. Programplansamling I etterkant av rapporteringen for 2. tertial arrangeres det en samling med programgruppa, prosjektledere og andre det kan være aktuelt å diskutere utvikling av programplan for neste år med. Hensikten med en slik samling er å diskutere hva en nå ser som både status og fremtid for pågående prosjekter og å se om det er behov for nye prosjekter. Ferdigstillelse av programplan Årlig programplan ferdigstilles og diskuteres i programgruppa i november. Denne årsplanen er grafisk fremstilt i figuren nedenfor. 24

25 3.3 Fasedelt prosjektutvikling Styring av områdeløft Stovner sentrum bruker for den enkelte prosjektfase eller for prosjektet som helhet Husbankens prosjektstyringsmodell med følgende prosjektfaser: 1. Forstudie 2. Forprosjekt 3. Hovedprosjekt Hver enkelt prosjektfase står på egne bein og kan ha ulik prosjektleder. Det vil ved avslutning av både forstudie og forprosjekt tas en vurdering av om prosjektet skal avsluttes eller endres vesentlig. Gjennom programperioden vil både antall prosjekter og prosjektledere variere. Likeledes vil prosjektledernes kompetanse og erfaring med prosjektarbeid være ulik. Det krever derfor ulike oppfølging og struktur. Ved behov vil det bli utarbeidet en utdypet prosjektbestilling til den enkelte prosjektleder. Det vil også tilbys opplæring ved behov. I tillegg til egne prosjektledere vil det også være prosjektledere som hentes inn fra andre etater eller selskaper til enkeltprosjekter hvor totalansvaret mer eller mindre delegeres ekstern prosjektleder. Budsjettoppfølging av midler kanalisert gjennom Bydel Stovner vil uansett tilligge bydelen. Det tilstrebes at hver enkelt prosjektleder ikke skal ha for mange prosjekter. Husbanken anbefaler at hver enkelt prosjektleder ikke skal ha lederansvar for mer enn to prosjekter og at det totale antallet prosjekter ikke skal overstige Risiko og suksess Det er en rekke faktorer som kan påvirke arbeidet med områdeløftet slik at målene ikke nås. I tabellen under er risikofaktorene som er analysert fremstilt. Risikoen må håndteres på daglig basis av den ansvarlige leder. Ansvaret for å overvåke risikofaktorene vil påhvile prosjektleder, programleder eller programansvarlig avhengig av typen risikofaktor. I analysen i nedenstående tabell utgjør risikosummen sannsynlighet ganget med konsekvens. Det er benyttet en skala fra 1-5 for både sannsynlighet og konsekvens. 1 er det lavest mulige risikotallet og 25 er det høyeste. Risikofaktor Risiko Tiltak for å redusere risiko Ansvar for å overvåke 1 For lite ressurser i bydelen til å gjennomføre områdeløftarbeidet 15 (3x5) God ressursplanlegging. Forankring i ledelsen og politiske organer. Programansvarlig/ Programleder 25

Groruddalssatsingens målsetninger for Programområde 3 Bolig-, by- og stedsutvikling - Områdeløft og stedsutvikling (PG3A)

Groruddalssatsingens målsetninger for Programområde 3 Bolig-, by- og stedsutvikling - Områdeløft og stedsutvikling (PG3A) Groruddalssatsingens målsetninger for Programområde Bolig-, by- og stedsutvikling - Områdeløft og stedsutvikling (PGA) GDS sitt hovedmål En bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprustning, bedre livskvalitet

Detaljer

Byuvikling og områdesatsing: Om Oslos områdepolitikk

Byuvikling og områdesatsing: Om Oslos områdepolitikk Byuvikling og områdesatsing: Om Oslos områdepolitikk For Integrerings- og fattigdomsutvalget i Drammen kommune Elisabeth Sem Christensen, Byrådsavdeling for byutvikling (BYU), 11.oktober 2018 Politisk

Detaljer

Områdeløft Trosterud/Haugerud

Områdeløft Trosterud/Haugerud Bydel Alnas Prosjektutviklingsmodell Plan for prosjektutvikling Prosjektdata Eventuelt prosjektnummer: 2014001167 Oppdragsgiver: Bydel Alna Prosjektnavn: Områdeløft Trosterud/Haugerud Prosjektfase (forstudie,

Detaljer

Presentasjon programsamling for områdeløft Katrine M. Woll

Presentasjon programsamling for områdeløft Katrine M. Woll Presentasjon programsamling for områdeløft 19.06.2013 Katrine M. Woll Programbeskrivelse for områdeløft Programbeskrivelsen er Styringsdokument i Husbanken Styringsdokument mellom Husbanken og kommunene

Detaljer

Samarbeid og medvirkning i byutvikling

Samarbeid og medvirkning i byutvikling Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Groruddalssatsingen Samarbeid og medvirkning i byutvikling Hamar Synnøve Riise Bøgeberg 25-26 september 2012 Hva er Groruddalssatsingen? Et samarbeid mellom

Detaljer

Informasjon fra bydelsdirektøren Bydelens kommentarer til byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester om konsekvenser av byrådets budsjettforslag

Informasjon fra bydelsdirektøren Bydelens kommentarer til byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester om konsekvenser av byrådets budsjettforslag Oslo kommune Bydel Alna Bydelsadministrasjonen Møteinnkalling 6/14 Møte: Arbeidsutvalget Møtested: Bydelssalen, Trygve Lies plass 1, inngang A, 2. et. Møtetid: Torsdag 30. oktober 2014 kl. 17.00 Sekretariat:

Detaljer

Underveisevaluering av Fjell 2020

Underveisevaluering av Fjell 2020 Underveisevaluering av Fjell 2020 Rammene for underveisevalueringen Underveisevaluering av Fjell 2020, med utgangspunkt i 20 iverksatte tiltak Tre overordnede spørsmål: Er tiltakene egnet for å nå målsetningene

Detaljer

Groruddalssatsingen. Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet. Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling

Groruddalssatsingen. Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet. Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Groruddalssatsingen Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet Tromsø Synnøve Riise Bøgeberg 12 november 2015 Groruddalen i Oslo: 137 000 innbyggere,

Detaljer

Kravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud»

Kravspesifikasjon. 1 10Bakgrunn. 1.1 Stedsanalyse: «Vi her på Ammerud» Kravspesifikasjon 1 10Bakgrunn Områdeløft Ammerud er en del av Groruddalssatsingen i Bydel Grorud og arbeider for å gjøre Ammerud kjent som et lokalsamfunn hvor det er godt å bo og være for alle, med en

Detaljer

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune

Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Programplan for Boligsosialt utviklingsprogram i XXX kommune Forslag til mal - struktur og innhold Dato: 26.08.2011 Side 1 av 14 Innhold 1 Sammendrag... 3 2 Innledning... 4 2.1 Formål med programplanen...

Detaljer

Områdeløft nærmiljøutvikling med fokus på innbyggernes behov. Hanna Welde Tranås, Byrådsavdeling for byutvikling Kristiansand

Områdeløft nærmiljøutvikling med fokus på innbyggernes behov. Hanna Welde Tranås, Byrådsavdeling for byutvikling Kristiansand Områdeløft nærmiljøutvikling med fokus på innbyggernes behov Hanna Welde Tranås, Byrådsavdeling for byutvikling Kristiansand 17.10.2017 Groruddalssatsingen 2007-2016 Spleiselag stat kommune om bærekraftig

Detaljer

Jeg vil også gi ros til Oslo kommune for det gode samarbeidet vi har.

Jeg vil også gi ros til Oslo kommune for det gode samarbeidet vi har. Som koordineringsdepartement er det godt å vite at Groruddalssatsingen er på vei i retning av målet om å få til en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprustning, bedre livskvalitet og samlet sett bedre

Detaljer

Om Groruddalssatsingen og medvirkningsprosesser

Om Groruddalssatsingen og medvirkningsprosesser Oslo kommune Byrådsavdeling for byutvikling Om Groruddalssatsingen og medvirkningsprosesser NORSK PLANMØTE 21.09.06 Per-Øystein Lund Plankontoret for Groruddalen Groruddalssatsingen - noen historiske

Detaljer

Groruddalssatsingen åd omr t e V it e vet - Sl tt e el k ø k kka

Groruddalssatsingen åd omr t e V it e vet - Sl tt e el k ø k kka Groruddalssatsingen området Veitvet t - Sletteløkka l Fakta om Veitvet - Sletteløkka Beboere = 5704 personer (2007). - 2006: 5804 personer. - 2001: 5484 personer. - 1997: 5217 personer. Ca 50 prosent av

Detaljer

Innbyggerundersøkelse Meldal kommune

Innbyggerundersøkelse Meldal kommune Meldal kommune Del av Omdømmeprosjektet Prosjektet skal ha som formål å etablere en plattform for videre utvikling og bevisstgjøring av bruken av kommunikasjon Dette er en del av arbeidet med oppfølging

Detaljer

Innledning, dette dokument inneholder følgende punkter: 1. Strategisk forankring. 2. Tilknytning til programmet 07/2014

Innledning, dette dokument inneholder følgende punkter: 1. Strategisk forankring. 2. Tilknytning til programmet 07/2014 Prosjekt 07/14 Bydelsfestivalen Blokkrock OPPSTART: 1.mai 2014 1 Prosjektnavn: Blokkrock Inkl. delprosjektet familie-og aktivitetsdag Anbefalt igangsatt av programledelsen, dato: 4.mars 2014, konklusjon

Detaljer

1. Strategisk forankring. Saupstad Nærmiljøutvalg + Bomiljøpotten (utredes som del av dette) Anbefalt igangsatt av programledelsen, dato: 1.Mai 2014.

1. Strategisk forankring. Saupstad Nærmiljøutvalg + Bomiljøpotten (utredes som del av dette) Anbefalt igangsatt av programledelsen, dato: 1.Mai 2014. Prosjekt 04/14 Saupstad nærmiljøutvalg OPPSTART: 1.5.2014 1 Prosjektnavn: Saupstad Nærmiljøutvalg + Bomiljøpotten (utredes som del av dette) Anbefalt igangsatt av programledelsen, dato: 1.Mai 2014. Prosjekt

Detaljer

Fagdag Husbanken - Bergen. Vi vil bo i Hillevåg. Byplansjef Anne Skare

Fagdag Husbanken - Bergen. Vi vil bo i Hillevåg. Byplansjef Anne Skare Fagdag 20.04.2017 Husbanken - Bergen Vi vil bo i Hillevåg Byplansjef Anne Skare Utbyggings- og byomformingsområdene Hillevåg Forus øst . Utgangspunkt for prosjektet KMD lyste i 2016 ut storbytilskudd,

Detaljer

Saker til behandling Sak 29/09 Groruddalssatsingen - handlingsplan Sak 30/09 Deichmanske bibliotek i Bydel Grorud...3

Saker til behandling Sak 29/09 Groruddalssatsingen - handlingsplan Sak 30/09 Deichmanske bibliotek i Bydel Grorud...3 Oslo kommune Bydel Grorud Administrasjon Møteinnkalling 4/09 Møte: Kulturkomiteen Møtested: Ammerudveien 22 Møtetid: mandag 08. juni 2009 kl. 18.00 Sekretariat: SAKSKART II Åpen halvtime Saker til behandling

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2017-2020 Bydel Bjerke en bydel for alle Bydel Bjerke er en mangfoldig bydel helt vest i Groruddalen, og består av delbydelene Veitvet, Linderud, Årvoll og Økern. Bydelen har varierte boligområder,

Detaljer

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015

Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS. Oslo 2015 Oslo kommune Plan- og bygningsetaten BOLIGATLAS Oslo 2015 321 409 mennesker 647 676 boliger var registrert i Oslo 1. januar 2015 35% 38% bodde i Oslo 1. januar 2015 Nesten 3/4 av Oslos boliger er leiligheter

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen

Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Søknad Søknadsnr. 2013-0039 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn Skape stedstilhørighet for innvandrere for å sikre varig bosetting i kommunen Kort beskrivelse Midtre Gauldal

Detaljer

Furuset bibliotek - arena for alle (Ref #8b1e1dfa)

Furuset bibliotek - arena for alle (Ref #8b1e1dfa) Furuset bibliotek - arena for alle (Ref #8b1e1dfa) Søknadssum: 520 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Mangfold og inkludering Nye formidlingsmetoder Biblioteket som møteplass Samarbeid og partnerskap

Detaljer

Medvirkning erfaringer fra Romsås. Mette Mannsåker - Bydel Grorud

Medvirkning erfaringer fra Romsås. Mette Mannsåker - Bydel Grorud Medvirkning erfaringer fra Romsås Mette Mannsåker - Bydel Grorud Bydelene i Oslo Ansvar for: Helse- og sosialtjenester Barnehager Barnevern Barne- og ungdomsarbeid Eget politisk nivå Ikke planmyndighet

Detaljer

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016. Vi skaper idrettsglede!

Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016. Vi skaper idrettsglede! Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016 Vi skaper idrettsglede! Vedtatt på kretstinget 2. juni 2012 Oslo Idrettskrets (OIK) er en av 19 idrettskretser i Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske

Detaljer

Evalueringsrapport Strategisk plan for Oslo Idrettskrets Januar 2016

Evalueringsrapport Strategisk plan for Oslo Idrettskrets Januar 2016 Evalueringsrapport Strategisk plan for Oslo Idrettskrets 2012-2016 Januar 2016 Formål med dokumentet: Som grunnlag for eget arbeid med ny strategisk plan, og behandling på kretstinget i juni 2016 er det

Detaljer

Omstilling Dyrøy. Handlingsplan Versjon: september 2017

Omstilling Dyrøy. Handlingsplan Versjon: september 2017 Omstilling Dyrøy Handlingsplan Versjon: 1.1-5. september 2017 Behandlet av styringsgruppa: 5. september 2017 Vedtatt av kommunestyret: 12. oktober 2017 Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 1.1 Hva sier

Detaljer

Erfaringer og viktige kriterier for å lykkes i områderettet arbeid Groruddalssatsingen

Erfaringer og viktige kriterier for å lykkes i områderettet arbeid Groruddalssatsingen Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Erfaringer og viktige kriterier for å lykkes i områderettet arbeid Groruddalssatsingen Folkehelsekonferanse Hedmark Synnøve Riise Bøgeberg 09. juni 2017 Erfaringene

Detaljer

VEDLEGG 1-KRAVSPESIFIKASJON OG TILDELINGSKRITERIER. Anbudskonkurranse på Kvantitativ undersøkelse nullpunktsmåling for Områdeløft Saupstad-Kolstad

VEDLEGG 1-KRAVSPESIFIKASJON OG TILDELINGSKRITERIER. Anbudskonkurranse på Kvantitativ undersøkelse nullpunktsmåling for Områdeløft Saupstad-Kolstad VEDLEGG 1-KRAVSPESIFIKASJON OG TILDELINGSKRITERIER Anbudskonkurranse på Kvantitativ undersøkelse nullpunktsmåling for Områdeløft Saupstad-Kolstad Innholdsfortegnelse 1 BESKRIVELSE... 1 2 BAKGRUNN FOR OPPDRAGET...

Detaljer

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE KONGSVINGER 2050 KONGSVINGER 2050 Som alle byer er Kongsvinger i konstant utvikling. En målrettet og langsiktig strategi er viktig

Detaljer

Refleksjoner innsats i utsatte boområder v/programleder Hilde V Markussen, Gardermoen 25. mars 2015

Refleksjoner innsats i utsatte boområder v/programleder Hilde V Markussen, Gardermoen 25. mars 2015 Områdeløft Saupstad-Kolstad Refleksjoner innsats i utsatte boområder v/programleder Hilde V Markussen, Gardermoen 25. mars 2015 Foto: Geir Hageskal Hilde V Markussen, Programleder 1 Bakgrunn for satsing

Detaljer

Bydel Stovners Programplan for nærmiljø 2017 Groruddalssatsingen

Bydel Stovners Programplan for nærmiljø 2017 Groruddalssatsingen Bydel Stovners Programplan for nærmiljø 2017 Groruddalssatsingen Flyfoto over Vestli. Fotograf Rune Nylund Larsen 1 1 Innhold 1. Innledning... 3 1.1 Groruddalssatsingen... 3 1.2 Bydelens arbeid med Områdeløft...

Detaljer

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss

Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Målselv kommune Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging av forprosjektet 2013-05-30 Oppdragsnr.: 5124953 5124953 Forprosjekt stedsutvikling Bardufoss Sluttrapport del 4 Oppfølging

Detaljer

Innovasjon på mange nivåer Erfaringer fra Groruddalssatsingen Gardermoen 26. mars 2015

Innovasjon på mange nivåer Erfaringer fra Groruddalssatsingen Gardermoen 26. mars 2015 Innovasjon på mange nivåer Erfaringer fra Groruddalssatsingen Gardermoen 26. mars 2015 ved Elisabeth Sem Christensen, Plankontoret for Groruddalen, Byrådsavdeling for byutvikling i Oslo kommune Innlegget:

Detaljer

LEV VEL! Hvordan vi tenker Helse i Malvik kommune

LEV VEL! Hvordan vi tenker Helse i Malvik kommune LEV VEL! Hvordan vi tenker Helse i Malvik kommune Malvik kommune I hjerte av Trondheimsregion Passert 13 000 innbyggere Ung befolkning «Presskommune» bolig og næring Stor handelslekkasje og arbeidspendling

Detaljer

Gevinstrealisering i program Felles Infrastruktur og Arkitektur (FIA)

Gevinstrealisering i program Felles Infrastruktur og Arkitektur (FIA) Gevinstrealisering i program Felles Infrastruktur og Arkitektur (FIA) For liten grad av realisering av gevinster i offentlig sektor Forvaltningen gjør enorme investeringer i IKT, men nytteeffektene av

Detaljer

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo. Områdeløft Tøyen

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo. Områdeløft Tøyen Områdeløft Tøyen 2014-2018 Salto-samling 12.09.2014 1 Bakgrunn FARVEL MUNCH - Byrådspartiene og SV inngikk i mai 2013 en avtale om at Munchmuseet får flytte til Bjørvika mot at Tøyenområdet oppgraderes.

Detaljer

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.

Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold. Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6. Prosjekt Bosetting av flyktninger i Østfold Fylkesmannens bidrag til kommunenes bosettingsarbeid 2015-2016 Rapportering 1. tertial 2015 24.6.2015 1 Innholdsfortegnelse 1. INNLEDNING... 3 2. BAKGRUNN...

Detaljer

Programbeskrivelse. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering

Programbeskrivelse. Versjon Program for administrativ forbedring og digitalisering Programbeskrivelse Versjon 1.5 28.05.2018 Program for administrativ forbedring og digitalisering Behandlet dato Behandlet av Utarbeidet av 12.02.2018 Programstyret Jan Thorsen 25.05.2018 Programstyret

Detaljer

Innbyggerundersøkelse: Innbyggerundersøkelse

Innbyggerundersøkelse: Innbyggerundersøkelse Innbyggerundersøkelse: Innbyggerundersøkelse Dimensjoner (1-6) Helhetsvurdering Tillit Møte med din kommune Kommunen som bosted Trygghet Utbygging og utvikling Kultur og idrett Boligtilbud Servicetilbud

Detaljer

Husbanken mars V/ Mary A. Økland Bergen kommune. Kunnskapsreisen

Husbanken mars V/ Mary A. Økland Bergen kommune. Kunnskapsreisen Husbanken 25-27 mars 2015 V/ Mary A. Økland Bergen kommune Kunnskapsreisen 1 Bestilling: Kommentere Gunvors rapport i lys av egne erfaringer. (Hva som virker hos oss) Rapporten heter «Indsatser i udsatte

Detaljer

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon) KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid

Detaljer

Groruddalssatsingen - politisk møte 24. august 2012 Tema 2: Områdeløft. Karin Lindgård ass.reg.dir.husbanken, Region øst

Groruddalssatsingen - politisk møte 24. august 2012 Tema 2: Områdeløft. Karin Lindgård ass.reg.dir.husbanken, Region øst Groruddalssatsingen - politisk møte 24. august 2012 Tema 2: Områdeløft Karin Lindgård ass.reg.dir.husbanken, Region øst Områdeløft - ekstraordinær innsats i avgrensede boområder Områdeløft i boområder

Detaljer

Innlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen kommune

Innlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen kommune Innlegg på Fagseminar for integreringsog fattigdomsutvalget i Drammen Oversikt over kommunale planer og tiltak i Drammen v/ Glenny Jelstad, rådgiver Helse-, sosial og omsorgstjenester 27.02.2019 Utgangspunkt

Detaljer

Indikatorer for sosial bærekraft til bruk i planlegging av boligområder

Indikatorer for sosial bærekraft til bruk i planlegging av boligområder NIBR Indikatorer for sosial bærekraft til bruk i planlegging av boligområder Plantreff 30.11.2018 Marit Ekne Ruud, NIBR Hva jeg skal snakke om Hva forstår vi med indikatorer? Hva er sosial bærekraft? Hvordan

Detaljer

HVORDAN ARBEIDES DET MED UTFASINGEN AV EKSISTERENDE OMRÅDELØFT I FORHOLD TIL Å FÅ VIDEREFØRT TILTAK MED GODE RESULTATER ETTER SATSINGEN?

HVORDAN ARBEIDES DET MED UTFASINGEN AV EKSISTERENDE OMRÅDELØFT I FORHOLD TIL Å FÅ VIDEREFØRT TILTAK MED GODE RESULTATER ETTER SATSINGEN? HVORDAN ARBEIDES DET MED UTFASINGEN AV EKSISTERENDE OMRÅDELØFT I FORHOLD TIL Å FÅ VIDEREFØRT TILTAK MED GODE RESULTATER ETTER SATSINGEN? Eierskap eierskap eierskap Eierskap befolkningen Eierskap bydelen

Detaljer

Rapport fra politisk arbeidsmøte

Rapport fra politisk arbeidsmøte Rapport fra politisk arbeidsmøte 14.03.19 Tema: Kommuneplanens satsingsområder Rapport politisk arbeidsmøte I forbindelse med planarbeidet for kommuneplanens samfunnsdel ble det arrangert et politisk arbeidsmøte.

Detaljer

Analyser og kartlegging av folkehelse. for bruk i tiltaksplaner/ kommuneplan

Analyser og kartlegging av folkehelse. for bruk i tiltaksplaner/ kommuneplan Eli Sirnes Willumsen, folkehelserådgiver Analyser og kartlegging av folkehelse for bruk i tiltaksplaner/ kommuneplan Regionsamling, 29. oktober 2013 Undersøkelsen Formål: Avdekke områder med grobunn for

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral

Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral Interne utlysninger; Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral Prosjektleder Senior på Tiller & Strinda Trondheim kommune har gitt Sjetne og Strinda Frivilligsentraler tilskudd til igangsettelse av

Detaljer

Hovedmål 1: Kultur og miljø Endringer er markert med kursiv tekst. Hovedmål 1 Kultur og miljø. Bydelen skal: Bydelen skal:

Hovedmål 1: Kultur og miljø Endringer er markert med kursiv tekst. Hovedmål 1 Kultur og miljø. Bydelen skal: Bydelen skal: Originale mål og strategier Hovedmål 1 Kultur og miljø Reviderte må og strategier Hovedmål 1: Kultur og miljø Endringer er markert med kursiv tekst Gjennom aktiv styrking og profilering av bydelens kvaliteter

Detaljer

Vedtatt av/i: xx.xx.xxx

Vedtatt av/i: xx.xx.xxx Sør-Varanger kommune Vedtatt av/i: xx.xx.xxx Forslag oppstart planprogram for 2018 - Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet. Innhold 1. Innledning og bakgrunn...3 2. Planbehov... 4 2.1 Målsettinger...

Detaljer

Morgendagens byutvikling levekårsløft på Storhaug. v/hanne N. Vatnaland, folkehelserådgiver

Morgendagens byutvikling levekårsløft på Storhaug. v/hanne N. Vatnaland, folkehelserådgiver Morgendagens byutvikling levekårsløft på Storhaug v/hanne N. Vatnaland, folkehelserådgiver Påvirkningsperspektivet «Helse skapes ikke først og fremst på sykehus og legekontorer, men på alle de arenaer

Detaljer

Folkehelseoversikten 2019

Folkehelseoversikten 2019 Folkehelseoversikten 2019 Helse skapes der vi bor og lever våre liv Hvordan kan arealplanen bidra: Grønne områder Sosiale møteplasser Medvirkning og samarbeid Sosial kapital Trygghet og tillit Møteplasser

Detaljer

Bydel Grorud, Oslo kommune

Bydel Grorud, Oslo kommune Bydel Grorud, Oslo kommune 2. Kontaktperson: Hanne Mari Førland 3. E-post: hanne.mari.forland@bgr.oslo.kommune.no 4. Telefon: 92023723 5. Fortell oss kort hvorfor akkurat deres kommune fortjener Innovasjonsprisen

Detaljer

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY? I arbeidet med ny arealdel til kommuneplan skal det inngå et delprosjekt byutvikling. Prosjektets hensikt

Detaljer

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum

SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM. Måløy - utvikling av bysentrum SØKNAD OM MIDLER TIL TETTSTEDSFORMING MÅLØY SENTRUM Måløy - utvikling av bysentrum PROSJEKT: Videreutvikling og konkretisering av arbeid med områdeplan for Måløy Sentrum. Prosjektleder: Arne Åsebø, Vågsøy

Detaljer

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre!

Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot Vi vil bli bedre! Temaplan for boligutvikling og boligsosial virksomhet mot 2027 Vi vil bli bedre! Nittedal kommune Bakgrunn i lovverket for helhetlig boligplan Folkehelseloven 4 og 5; fremme folkehelse og ha nødvendig

Detaljer

Handlingsprogram for økt byliv

Handlingsprogram for økt byliv Oslo kommune Plan- og bygningsetaten NOTATMAL - OPPSTARTSNOTAT FOR Blankett nr. 48-0305 PLAN/UTREDNING PLANIUTREDNING Blankett nr. 48-0305 Handlingsprogram for økt byliv Oppstartsnotat for plan/utreding

Detaljer

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum

Strategi 1: Videreutvikle samarbeid mellom tjenester og virksomheter som jobber med forhold i sentrum og nær sentrum Hovedutfordring 1 - Bydelens særskilte ansvar for sentrum I forbindelse med bydelsreformen fikk bydelen 1. januar 2004 ansvar for Oslo sentrum. Dette innebærer forvaltningsansvar og tilsynsvirksomhet for

Detaljer

Vedlegg 1 Kravspesifikasjon Mulighetsstudie for Fremtidens bibliotek på Furuset

Vedlegg 1 Kravspesifikasjon Mulighetsstudie for Fremtidens bibliotek på Furuset Oslo kommune Vedlegg 1 Kravspesifikasjon Mulighetsstudie for Fremtidens bibliotek på Furuset 1. Beskrivelse av oppdragsgivers behov Bydel Alna ønsker å utarbeide en mulighetsstudie for nytt bibliotek på

Detaljer

Skaun/Innbyggere Skaun

Skaun/Innbyggere Skaun Innbyggerundersøkelse 2012 Skaun/Innbyggere Skaun http://svar.bedrekommune.no - Registreringsperiode: fra 15.01.12 til 15.02.12 Bakgrunnsspørsmål Først ber vi deg svare på noen spørsmål vedrørende deg

Detaljer

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst.

Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. Søknadsskjema for Bolyst. Søknadsfrist: 3. mai 2010. 1. Hva er navnet på prosjektet? 2. I hvilken fase er prosjektet? (sett x) Smaabyen Flekkefjord Vilje til vekst. a) Forprosjekt b) Hovedprosjekt - X

Detaljer

Hvor gammel er du? Svar Prosent år 247. Hva er din høyeste fullførte utdanning? Svar Prosent 1. Grunnskole 66

Hvor gammel er du? Svar Prosent år 247. Hva er din høyeste fullførte utdanning? Svar Prosent 1. Grunnskole 66 Bakgrunnsspørsmål Kjønn 1. Mann 366 44.5 2. Kvinne 457 55.5 Hvor gammel er du? 1. 18-39 år 247 29.5 2. 40-66 år 449 3. 67 år og eldre 141 53.6 16.8 Hva er din høyeste fullførte utdanning? 1. Grunnskole

Detaljer

Kultur og miljø STRATEGIER

Kultur og miljø STRATEGIER Kultur og miljø STRATEGIER Bydelen skal: Strategi 1: Bidra til at Bydel Groruds historie og mangfoldige kulturarv dokumenteres, formidles og holdes levende. Dette for å styrke befolkningens tilhørighet

Detaljer

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging

Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Ståle Opedal, folkehelserådgiver Levekårsundersøkelsen i Stavanger og bruk i samfunns- og arealplanlegging Konferansen Gode steder, godt liv i Rogaland, torsdag 14. november 2013 Disposisjon Litt om levekårsundersøkelsen

Detaljer

Erfaringsseminar Groruddalsatsingen. Idrett og unge ledere Bydel Stovner Idrettskonsulent: Caroline Rømming Fagkonsulent: Siw Denné

Erfaringsseminar Groruddalsatsingen. Idrett og unge ledere Bydel Stovner Idrettskonsulent: Caroline Rømming Fagkonsulent: Siw Denné Erfaringsseminar Groruddalsatsingen Idrett og unge ledere Bydel Stovner Idrettskonsulent: Caroline Rømming Fagkonsulent: Siw Denné Idrett i et helhetsperspektiv Idrett er et prioritert område i bydelen

Detaljer

Fjell Orientering for Byutviklingskomiteene for oppvekst og utdanning og Helse, sosial og omsorg

Fjell Orientering for Byutviklingskomiteene for oppvekst og utdanning og Helse, sosial og omsorg Fjell 2020 - Orientering for Byutviklingskomiteene for oppvekst og utdanning og Helse, sosial og omsorg v/parminder Kaur Bisal - 8. april 2014 Fjell 2020 hovedprosjekt mot en bedre fremtid Bakgrunn Befolkningen

Detaljer

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet

Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet Agdenes kommune Hvordan skaper vi et framtidig bærekraftig omsorgstilbud 2014-2015 Prosjektplan for gjennomføring av utredningsarbeidet 23. oktober 2014 Agdenes kommune 2 3. 1 0. 2 0 14 Innhold 1. BAKGRUNN

Detaljer

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013

Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Søknad Søknadsnr. 2013-0147 Søknadsår 2013 Arkivsak Støtteordning Bolyst 2013 Prosjektnavn "Inderøy - best i lag" Kort beskrivelse Prosjektet «Inderøy best i lag» skal fremme bolyst, tilflytting og inkludering.

Detaljer

Vedlegg 1: Bakgrunnsspørsmål

Vedlegg 1: Bakgrunnsspørsmål Vedlegg 1: Bakgrunnsspørsmål Kjønn Mann 43,7 % Kvinne 56,3 % Hvilket år er du født? 1929 eller tidligere 2,3 % 1930-1939 8,5 % 1940-1955 34,7 % 1956-1970 33,3 % 1971-1988 21,3 % 1989 eller senere 0,0 %

Detaljer

Saksbehandler: Elise Alfheim Arkiv: PLAID 330 Arkivsaksnr.: 14/347-2 Dato: FJELL SENTRUM OG FJELL SKOLE - RAMMER FOR PARALLELLOPPDRAG

Saksbehandler: Elise Alfheim Arkiv: PLAID 330 Arkivsaksnr.: 14/347-2 Dato: FJELL SENTRUM OG FJELL SKOLE - RAMMER FOR PARALLELLOPPDRAG SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Elise Alfheim Arkiv: PLAID 330 Arkivsaksnr.: 14/347-2 Dato: 25.02.14 FJELL SENTRUM OG FJELL SKOLE - RAMMER FOR PARALLELLOPPDRAG â INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET/BYSTYRET Rådmannens

Detaljer

DIALOGBYGGER. Retningslinjer for medvirkning og brukerretting i Horten kommune

DIALOGBYGGER. Retningslinjer for medvirkning og brukerretting i Horten kommune DIALOGBYGGER Retningslinjer for medvirkning og brukerretting i Horten kommune Horten kommune skal styrke dialogen med innbyggerne våre. Vi skal skape større åpenhet og nærhet og engasjere innbyggerne til

Detaljer

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen

Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Oslo kommune Bydel Gamle Oslo Bydelsadministrasjonen Områdeløft Tøyen Lokal styringsgruppe Referat møte 27. januar 2014, Kolstadgata 1 Til stede: BU-leder Silje Winther, OKN-leder Olaf Svorstøl, BUK-leder

Detaljer

Groruddalssatsingen : Viktige innsikter i håndbok-format v/ Elisabeth Sem Christensen, Byrådsavd. for byutvikling, Oslo kommune NIBR - Oslo

Groruddalssatsingen : Viktige innsikter i håndbok-format v/ Elisabeth Sem Christensen, Byrådsavd. for byutvikling, Oslo kommune NIBR - Oslo Groruddalssatsingen 2007-2016: Viktige innsikter i håndbok-format v/ Elisabeth Sem Christensen, Byrådsavd. for byutvikling, Oslo kommune NIBR - Oslo 29.mars 2017 LYNKURS: Groruddalssatsingen 2007 2016

Detaljer

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal

Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Orientering om arbeidet med Handlingsplan for mangfold og inkludering v/ Parminder Kaur Bisal Formannskapsmøte 16. september 2014 Arbeidet med Handlingsplanen - Fremdriftsplan November 2011: Bestilling

Detaljer

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune

Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Årsrapportering pulje 1 Saman om ein betre kommune Frist for rapportering 1. februar. Vi anbefaler at dere gjennomgår og fyller ut skjemaet i styringsgruppen/prosjektgruppen eller annet egnet fora. På

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015. INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for helse, sosial og omsorg/bystyret DRAMMEN KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 15/3596-1 Dato: 22.05.2015 LEVEKÅRSPLAN FOR DRAMMEN KOMMUNE (2016-2019) ::: Sett inn innstillingen under denne linja INNSTILLING

Detaljer

Samfunnsmål og strategier

Samfunnsmål og strategier Samfunnsmål og strategier 7 Sammensetningen av samfunnsmål og strategier skal bidra til en innsats på områder som er avgjørende for å møte folkehelse utfordringene i Vestfold. Dette er en plan som forutsetter

Detaljer

FRILUFTSPORTAL I DØNNA KOMMUNE

FRILUFTSPORTAL I DØNNA KOMMUNE FRILUFTSPORTAL I DØNNA KOMMUNE Pilotprosjekt PROSJEKTPLAN FORPROSJEKT 2016 1 OVERORDNET MÅL Fra ord til handling (fra plan til realitet) Engasjere lokalbefolkningen i utforming og bruk av egne nærmiljø.

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram

Boligsosialt utviklingsprogram Boligsosialt utviklingsprogram Fra foranalyse til programplan og tiltak Asker kommune Husbanken Midt, 18.09.13 Christine Frantzen, programleder BOSO Asker > Søknad 2009 og 2010 > Idedugnad boligsosial

Detaljer

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0

Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksframlegg Dato: 13.01.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2015/26 Lene Låge Sivertsen /Hilde Graff 323.0 Saksgang Utvalg Møtedato Barne- og ungdomsrådet 26.01.2015 Barne- og ungekomiteen 27.01.2015

Detaljer

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg

HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg HØRING AV FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN Idrett, fysisk aktivitet, friluftsliv og anlegg Frist: 4. april 2016 NEDRE EIKER KOMMUNE Etat Oppvekst og kultur Saksbehandler: Tor Kristian Eriksen

Detaljer

Groruddalssatsingen. Hva lærte vi og hva vil vi dele?

Groruddalssatsingen. Hva lærte vi og hva vil vi dele? Groruddalssatsingen Hva lærte vi og hva vil vi dele? Groruddalen 138 000 innbyggere i dag, «Norges 5. største by» Som alle byer gode og mindre gode bomiljøer Miljø utfordringer gjennomfartsårer, industri

Detaljer

KMD 21. og 22. november Vi vil bo i Hillevåg. Byplansjef Anne Skare Prosjektleder Tina Aksnes

KMD 21. og 22. november Vi vil bo i Hillevåg. Byplansjef Anne Skare Prosjektleder Tina Aksnes KMD 21. og 22. november 2016 Vi vil bo i Hillevåg Byplansjef Anne Skare Prosjektleder Tina Aksnes Områderegulering Sentrum Byfornying/vern Oppdateringsplaner Byomforming Hovedutbygging Kvaliteter Nærhet

Detaljer

Fjell 2020 områdeutvikling Utvikling av Fjell sentrum, allmenning, hall og skole Forberedende arbeider til Reguleringsplan for Fjell sentrum og Fjell

Fjell 2020 områdeutvikling Utvikling av Fjell sentrum, allmenning, hall og skole Forberedende arbeider til Reguleringsplan for Fjell sentrum og Fjell Fjell 2020 områdeutvikling Utvikling av Fjell sentrum, allmenning, hall og skole Forberedende arbeider til Reguleringsplan for Fjell sentrum og Fjell skole Agenda 1. Bakgrunn Fjell 2020 2. Konseptvalgsanalyse

Detaljer

Handlingsdel

Handlingsdel 1 Handlingsdel 2019 2022 Handlingsdelen beskriver de konkrete tiltakene som ønskes gjennomført for å nå strategiplanens mål og innsatsområder. Handlingsdelen har et perspektiv på fire år, og revideres

Detaljer

Økonomiske virkemidler og områdesatsing

Økonomiske virkemidler og områdesatsing Økonomiske virkemidler og områdesatsing Hvordan kan Husbankens økonomiske virkemidler i større grad støtte opp under måloppnåelse i områderettet innsats? Ane Hem Katrine Woll Per Erik Torp Vi vil si litt

Detaljer

Fremtidens idretts og svømmeanlegg en hjørnesten i lokalsamfunnet

Fremtidens idretts og svømmeanlegg en hjørnesten i lokalsamfunnet Fremtidens idretts og svømmeanlegg en hjørnesten i lokalsamfunnet idrettsdirektør Rune Titlestad. Bergen kommune Idretten er en hjørnestein i samfunnet Det kreves innsats fra en hel landsby for oppdra

Detaljer

Husstandsmedlemmenes alder? (Kryss av på flere alternativer dersom det er flere alderssammensetninger i husstanden)

Husstandsmedlemmenes alder? (Kryss av på flere alternativer dersom det er flere alderssammensetninger i husstanden) Her limes passordetikett Innbyggerundersøkelse Bakgrunnsspørsmål Først ber vi deg svare på noen spørsmål vedrørende deg og din husstand Kjønn Mann Kvinne Hvor gammel er du? 18-39 år 40-66 år 67 og eldre

Detaljer

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009)

Handlingsprogram for Drammensregionen. (vedtatt av Rådet for Drammensregionen 9. februar 2009) Handlingsprogram for 2009 2011 (vedtatt av Rådet for 9. februar 2009) 1 1. INNLEDNING Dette handlingsprogrammet beskriver s prioriteringer og tiltak i perioden 2009 2011. Programmet bygger på Strategisk

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

Innbyggerundersøkelse. 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 %

Innbyggerundersøkelse. 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 % Innbyggerundersøkelse Åmot Bakgrunnsspørsmål Kjønn 1. Mann 45,8 % 2. Kvinne 54,2 % Hvor gammel er du? 1. 18-39 år 17,9 % 2. 40-66 år 56,7 % 3. 67 år og eldre 25,4 % Hva er din høyeste fullførte utdanning?

Detaljer

MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM

MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM SLUTTRAPPORTERING I BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM MAL SLUTTRAPPORT (ÅRSTALL) Juni 2015 KOMMUNE: 1 Formål med sluttrapport: Dokumentere mål- og resultatoppnåelse i Boligsosialt utviklingsprogram med vekt

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE

KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE Vedtatt i Nome kommunestyre 16.04.09 KOMMUNEPLAN FOR NOME KOMMUNE 2009 2018 SAMFUNNSDELEN Visjon, mål og retningslinjer for langsiktig samfunnsutvikling i Nome Grunnleggende forutsetning: Nome kommune

Detaljer

Romsås. senter. Grorud. senter

Romsås. senter. Grorud. senter 4 Romsås Romsås senter Grorud senter 32 KUNNEsenter mulighetsstudie LPO 22.02.10 4.1 Romsåsbyen Romsås historie Romsåsbyen sto ferdig bygget i 1974. Bilfritt, variert og tilrettelagt for friluftsliv var

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Program for folkehelsearbeid i kommunene

Program for folkehelsearbeid i kommunene Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027 Samling for kommuner og samarbeidsparter Steinkjer 20. mars - Trondheim 22. mars Kommuner som søkte i 2017 Nye kommuner 2018 Formål med dagen Status

Detaljer

Dagens tema. Bydel Frogner - vestkantbydel eller sentrumsbydel? Kari Andreassen bydelsdirektør

Dagens tema. Bydel Frogner - vestkantbydel eller sentrumsbydel? Kari Andreassen bydelsdirektør Bydel Frogner - vestkantbydel eller sentrumsbydel? Kari Andreassen bydelsdirektør Dagens tema «Bydelen har en sammensatt befolkning både hva gjelder levekår og alder. Hvilke demografiske utviklingstrekk

Detaljer

Fjell 2020 Orientering for Byutviklingskomiteen for byutvikling og kultur 4. mars v/parminder Kaur Bisal

Fjell 2020 Orientering for Byutviklingskomiteen for byutvikling og kultur 4. mars v/parminder Kaur Bisal Fjell 2020 Orientering for Byutviklingskomiteen for byutvikling og kultur 4. mars 2014 v/parminder Kaur Bisal Fjell 2020 hovedprosjekt mot en bedre fremtid Bakgrunn Befolkningen på Fjell har de dårligste

Detaljer