Høringssvar: Soneforskrift for forebygging og bekjempelse av lakselus i Sunnhordland, Bjørnefjorden og Hardangerfjorden

Transkript

1 Mattilsynet Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane Felles postmottak Postboks Brumunddal FHL Postboks 5471 Majorstuen, 0305 Oslo Telefon Telefaks Org.nr.: Vår ref. Deres ref. Dato / mai 2010 Høringssvar: Soneforskrift for forebygging og bekjempelse av lakselus i Sunnhordland, Bjørnefjorden og Hardangerfjorden Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening (FHL) og Norske sjømatbedrifters landsforening (NSL) ( FHL/NSL ) avgir herved en felles høringsuttalelse om Mattilsynets forslag til soneforskrift for forebygging og bekjempelse av lakselus i Sunnhordland, Bjørnefjorden og Hardangerfjorden ( høringsforslaget ). I tillegg til dette felles høringssvaret, vil Lakselusprosjektet på Vestlandet - Lusalaus på vegne av aktørene i området som omfattes av høringsforslaget avgi en egen høring hvor det primært fokuseres på områdeinndelingene og de endringer som Mattilsynet har foreslått i forhold til næringens innspill. Høringssvaret er delt inn i fem deler; 1 Hovedkonklusjoner, 2 Oppsummering, 3 Generelle betraktninger, kommentarer og forslag, 4 Kommentarer til soneforskriften og 5 Spesielle kommentarer til soneinndelingen. Det er spesielt viktig at det tas hensyn til de soneforslag som næringen selv har utarbeidet. Med de endringer som er gjort i vårt soneforslag synes det som om Mattilsynet ikke har oversikt over de omfattende konsekvensene selv mindre endringer i soneforslaget medfører. Det er av avgjørende betydning at det blir tatt hensyn til næringens innspill i de endringene som etter vår mening er absolutt nødvendig å gjøre før den endelige forskriften vedtas. Først da vil det bli mulig å sikre at formålet med forskriften oppnås, at den blir praktisk gjennomførbar, og at det blir mulig å se alle områder og soner i sammenheng. Videre er det etter vår mening nødvendig at Mattilsynet fremlegger grunnlagsdokumentene for konsekvensutredningen og høringsforslaget som belegg for påstander som fremkommer av høringsbrevet. Dette vil være av avgjørende betydning for å kunne vurdere om tiltakene som skal iverksettes er nødvendige og proporsjonale i forhold til formålet. Vi håper derfor at Mattilsynet kan bidra med den informasjon som FHL/NSL etterspør i høringssvaret. På bakgrunn av de svakheter ved høringsforslaget og spesielt ved konsekvensutredningen som vi har gitt våre kommentarer til, er det vår oppfatning at Mattilsynet 1

2 foretar en helhetlig vurdering av sin risikohåndtering knyttet til fiskesykdommen lakselus og kommer tilbake til berørte parter med sine konklusjoner enten gjennom en ny høring eller på annen måte. Vennlig hilsen Fiskeri- og havbruksnæringens landsforening Norske sjømatbedrifters landsforening Geir Andreassen Adm. dir. Håvard Jørgensen Adm. dir. 2

3 Høringssvar: Soneforskrift for forebygging og bekjempelse av lakselus i Sunnhordland, Bjørnefjorden og Hardangerfjorden 1 Hovedkonklusjon Oppsummering Konsekvensutredning Føringer knyttet til risikohåndtering Evaluering av næringens tiltak Eierstruktur og tetthet av lokaliteter Bærekraftig havbruksnæring Brakkleggingssoner Mattilsynets anvendelse av 6 i luseforskriften Definisjoner av begrepene miljømessig bærekraftig, skadelig mengder lakselus, tålegrense, forsvarlige produksjonsforhold og uakseptabelt høyt smittepress Føre-var-prinsippet Integrated Pest Management Principles Én forskrift Sone og område Oppbygging av forskriften Datainnsamling Generelle betraktninger, kommentarer og forslag Enhetlig tilsyn Utredningsinstruksen Andre føringer for myndighetene herunder Mattilsynet Kommentarer til høringsbrevet Kriterier for etablering av særskilte tiltak Begrepene miljømessig bærekraftig og skadelige mengder lakselus Tålegrense Føre-var-prinsippet Forsvarlige produksjonsforhold Integrated Pest Management (IPM) Principles Generelle kommentarer til konsekvensutredningen Evaluering av næringens tiltak generell kommentar Mattilsynets anvendelse av 6 i luseforskriften Uakseptabelt høyt smittepress Iverksetting av nødvendige tiltak Konsekvensutredningens gjennomgang av mål, tiltak og virkemidler Bærekraftig havbruksnæring Kommentarer til soneforskriften Generelle kommentarer Oppbygging av forskriften Begrepsbruk Informasjon Kommentarer til de enkelte paragrafer i høringsforslaget Kapittel I Formål, virkeområde og definisjoner Kapittel II Tiltak i sonen Kapittel III Sonens varighet Kapittel IV Administrative bestemmelser Spesielle kommentarer til soneinndelingen

4 1 Hovedkonklusjon FHL/NSL er av den oppfatning at det er behov for omfattende justeringer av selve forskriftsteksten. Fordi flere forskrifter i andre deler av landet er under utarbeidelse, er det etter vår oppfatning av avgjørende betydning at Mattilsynets ulike regionkontor koordinerer sine ulike forslag i større grad enn det er gjort så langt. FHL/NSL er videre av den oppfatning at forslagene til håndtering av lakselus ikke bygger på kvalitetssikret risikoanalyse og at konsekvensutredningen på flere områder er meget mangelfull. Den inneholder blant annet ingen vurderinger knyttet til konsekvensene av Mattilsynets foreslåtte endringer i soneinndelingen. FHL/NSL mener det er meget viktig at de tiltak som iverksettes på både kort og lang sikt er velbegrunnet og mest mulig optimale for redusere skadevirkningene av lakselus på både oppdrettsfisk og viltlevende bestander av laksefisk. Av den grunn foreslår FHL/NSL at det gjennomføres en omfattende justering av høringsforslaget før det sendes på ny høring sammen med en oppjustert konsekvensutredning i tråd med de forpliktelser Mattilsynet har i henhold til gjeldende føringer. 2 Oppsummering Dette kapittelet sammenfatter de anbefalinger og forslag som FHL/NSL gir til høringsforslaget og konsekvensutredningen. 2.1 Konsekvensutredning FHL/NSL er av den oppfatning at konsekvensutredningen ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til utredningsinstruksens kapittel jfr kapittel om økonomiske konsekvenser for næringslivet. 2.2 Føringer knyttet til risikohåndtering FHL/NSL anmoder Mattilsynet om å foreta en ny helhetlig vurdering av sin risikohåndtering knyttet til fiskesykdommen lakselus og komme tilbake til berørte parter med sine konklusjoner enten gjennom en ny høring eller på annen måte. 2.3 Evaluering av næringens tiltak FHL/NSL anmoder Mattilsynet om å fremlegge de undersøkelser som ligger til grunn for konklusjonen om at det i for liten grad har vært gjennomført samordnet arbeid knyttet til bekjempelsen av lakselus. 2.4 Eierstruktur og tetthet av lokaliteter FHL/NSL anmoder Mattilsynet om fremlegge de vurderingene som danner grunnlaget for å konkludere med at det er tettheten av lokaliteter og den sammensatte eierstrukturensom gjør det svært vanskelig for næringen gjennom frivillige avtaler å raskt nok bli i stand til å ta i bruk hele spekteret av nødvendige tiltak. 2.5 Bærekraftig havbruksnæring FHL/NSL anmoder Mattilsynet om å dokumentere og nyansere de ulike påstandene om lakseoppdrettet i konsekvensutredningen i lys av bærekraft-begrepet. 2.6 Brakkleggingssoner FHL/NSL anmoder Mattilsynet om å fremlegge det vitenskapelig materiale som danner grunnlag for at de endringer Mattilsynet har gjort i næringens forslag til soneinndeling 4

5 medfører at brakkleggingssonene som angitt i høringsforslaget blir store nok til å ha en vesentlig effekt mot lakselus. 2.7 Mattilsynets anvendelse av 6 i luseforskriften FHL/NSL anmoder Mattilsynet om å få tilgang til de vurderinger som er gjort og som danner grunnlaget for konklusjonen i det første punktet slik at næringen kan bidra bedre til at planen oppfyller kravene i 6 i luseforskriften og dermed reduserer behovet for særskilte tiltak. FHL/NSL anmoder også Mattilsynet om å gi utfyllende informasjon om hvilke tilbakemeldinger næringen har fått når det gjelder mangler på forpliktende avtaler for koordinert brakklegging. 2.8 Definisjoner av begrepene miljømessig bærekraftig, skadelig mengder lakselus, tålegrense, forsvarlige produksjonsforhold og uakseptabelt høyt smittepress Mattilsynet bruker disse begrepene flere steder både i høringsbrev og i konsekvensutredningen uten at det noe sted fremgår tydelig hva det legger i de ulike begrepene. Både isolert sett og ikke minst i forhold til målsetting og evaluering av måloppnåelse vil det være av betydning at de begrepene som benyttes er definert. FHL/NSL ber Mattilsynet og andre relevante forvaltnings-, og forvaltningsstøtteinstitusjoner fremlegge sine definisjoner på miljømessig bærekraftig og skadelige mengder lakselus. Som en del av dette må også de kriteriene som legges til grunn for å fastsette hva som er miljømessig bærekraftig og skadelige mengder lakselus i de forskjellige områder eller soner fremlegges. Videre ber FHL/NSL Mattilsynet om å tallfeste tålegrensen med hensyn til lusesmitte på villfisken. Mattilsynet bes dessuten om å legge frem definisjonen på forsvarlige produksjonsforhold i området og de kriteriene som skal danne grunnlaget for den vurderingen som skal danne grunnlaget for en beslutning om eventuell biomassereduksjon. FHL/NSL ber også Mattilsynet om å kvantifisere hva som anses som uakseptabelt høyt smittepress, både for viltlevende bestander av laksefisk og for fisken i akvakulturanleggene i området. 2.9 Føre-var-prinsippet FHL/NSL anmoder Mattilsynet om å fremlegge de vurderinger som danner grunnlaget for å konkludere med at føre-var-prinsippet kan anvendes generelt på innholdet i høringsforslaget. FHL/NSL anmoder også Mattilsynet om å informere næringen om de tiltak som er iverksatt for å sikre at nødvendig vitenskapelig materiale blir gjort tilgjenglig slik at førevar-prinsippet ikke behøver anvendes for å beskytte villaksen Integrated Pest Management Principles FHL/NSL ber Mattilsynet fremlegge sammenhengen mellom de prinsippene for integrert skadedyrkontroll som er benyttet og de korresponderende tiltakene som er nedfelt i forskriften. 5

6 2.11 Én forskrift FHL/NSL foreslår at det utarbeides én forskrift for alle de områder der det skal opprettes soner Sone og område Bruken av begrepene sone og område må endres slik at de samsvarer med andre forskrifter relatert til oppdrettsnæringen Oppbygging av forskriften For å øke brukervennligheten foreslår vi at de ulike områder med underliggende soner fortrinnsvis legges til egne vedlegg til forskriften, eventuelt i egne kapitler i forskriften Datainnsamling FHL/NSL foreslår at Mattilsynet foretar en grundig gjennomgang av kravene som ligger i luseforskriften (og i andre forskrifter) og sammenholder dette med det som nå samles inn via Altinn og resistensinnrapporteringen før det settes ytterligere krav til innrapportering og tilgjengeliggjøring av informasjon. 3 Generelle betraktninger, kommentarer og forslag 3.1 Enhetlig tilsyn - FHL/NSL er av den oppfatning at Mattilsynet ikke opptrer så enhetlig som det er understreket i blant annet St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 ( ) for budsjetterminen 2003 Om ny organisering av matforvaltningen m.m. at det skal gjøre. - Videre er FHL/NSL av den oppfatning at de soneforskrifter som nå er under utarbeidelse av flere av Mattilsynets regionkontor ikke er i samsvar med matlovens intensjon om et enhetlig regelverk. I kontakten med flere av Mattilsynets regionkontor i arbeidet med utkastene til soneforskrifter har FHL/NSL erfart at det er til dels stor forskjell i hvordan regionkontorene samarbeider med og respekterer oppdrettsnæringen og tilnærmer seg de samme situasjonene i ulike regioner. Eksempelvis er det flere omfattende forskjeller i høringsforslaget og i utkastet til soneforskrift som er under utarbeidelse for deler av Nord-Trøndelag sammenliknet med det forslaget som regionkontoret for Hordaland, Sogn og Fjordane har sendt på høring. For oppdretterne generelt, og spesielt for de som har lokaliteter i flere av Mattilsynets regioner, vil det være meget kompliserende og vanskelig å forholde seg til ulike soneforskrifter som fastsetter ulike særskilte tiltak for de samme forholdene. FHL/NSL er kjent med at regionkontorene har gjort forsøk på å koordinere innholdet i de ulike forskriftene uten at det så langt ser ut til at de har lykkes. Dette er en av grunnene til at FHL/NSL i kapittel i denne høringsuttalelsen foreslår at det etableres én forskrift for alle sonene som kommer til å bli etablert. 3.2 Utredningsinstruksen - FHL/NSL er av den oppfatning at konsekvensutredningen ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til utredningsinstruksens kapittel jfr kapittel om økonomiske konsekvenser for næringslivet. 6

7 Som kjent oversendte sammenslutningen av oppdrettere i høringsutkastets geografiske virkeområde ( Lusalaus ) den 22. desember 2009 til Mattilsynet et forslag til soneinndeling. Etter kommentarer fra Mattilsynet ble det gjort en ny gjennomgang og det ble oversendt et oppdatert forslag til soneinndeling 20. januar Det var forventet at soneinndelingen i høringsutkastet skulle være i tråd med Lusalaus sitt forslag. Det var nedlagt et omfattende arbeid blant oppdretterne hvor flere viktige forhold herunder både de økonomiske og de dyrehelsemessige ble vurdert. I høringsforslaget er det gjort enkelte justeringer i soneinndelingen i forhold til Lusalaus sitt forslag. De økonomiske konsekvensene av etableringen av sonen slik det fremstår i konsekvensutredningen er etter FHL/NSL sin mening meget mangelfull. En nærmere redegjørelse av soneinndelingen er ikke gjort og det er ikke engang foretatt en utredning av de økonomiske konsekvensene som måtte følge av de endringene Mattilsynet har gjort i forhold til det forslaget Lusalaus fremla. FHL/NSL er derfor av den oppfatning at det burde være et minimum at de økonomiske konsekvensene for oppdretterne som måtte følge av gjennomføringen av soneinndelingen i høringsforslaget kontra næringens forslag ble vurdert i konsekvensutredningen. I kapittel 1.5 gjennomgår vi mer i detalj konsekvensutredningens håndtering av mål, tiltak og virkemidler. Det gjøres imidlertid oppmerksom på at FHL/NSL ikke har funnet tid til å vurdere i detalj alle påstander i konsekvensutredningen. Vi tillater oss imidlertid å peke på at det følger av Utredningsinstruksens kapittel at økonomiske konsekvenser vurderes både for det offentlige, for privatpersoner og for næringen, mens de administrative konsekvensene kun omfatter det offentlige. 3.3 Andre føringer for myndighetene herunder Mattilsynet - FHL/NSL anmoder Mattilsynet om å foreta en helhetlig vurdering av sin risikohåndtering knyttet til fiskesykdommen lakselus og kommer tilbake til berørte parter med sine konklusjoner enten gjennom en ny høring eller på annen måte. Som uttrykt flere ganger, er det beklagelig at Mattilsynet presenterer et forskriftsutkast for risikohåndtering av lakselus som etter vår oppfatning på svært mange punkter ikke samsvarer med de føringer Stortinget har gitt Mattilsynet gjennom plenumsvedtak og lover. Det samsvarer heller ikke med regelverk gjort gjeldende som en del av EØSavtalens bestemmelser. Vi vil i det følgende referere til det vi anser som særlig relevant i forhold til gjeldende høring. Vedtak om Mattilsynet fattet av Stortinget Kravene til, og bruken av risikoanalyse er grundig behandlet i offentlige dokumenter. Følgende er hentet fra St. prp. nr. 1 Tillegg nr. 8 ( ): Sikre åpenhet og uavhengighet Interesserte parter må få innsyn og gis anledning til å delta i de prosesser som ligger til grunn for forvaltningens beslutninger, og tilsynet må gjøre aktiv bruk av den kompetanse om ulike sider av produksjonene, inkludert markedsforhold og miljø, som bl.a. forbrukere og næringsaktørene har. Det må legges opp til aktiv kommunikasjon med berørte parter og valg av tiltak bør konkret begrunnes. Tilsynet må eksplisitt kommunisere de avveininger som er gjort mellom ulike hensyn til forbrukerne, næringer og offentlig økonomi, når vedtak fattes Risikoanalyse i folke-, dyre-, og plantehelseforvaltningen 7

8 Mattilsynets beslutninger skal tuftes på et vitenskapelig grunnlag. Anvendelse av risikoanalyse som verktøy vil være et viktig virkemiddel i den sammenheng. Risikoanalysen består av tre elementer; risikovurdering, risikohåndtering og risikokommunikasjon. Mattilsynet vil ha et vesentlig ansvar i risikohåndteringen og risikokommunikasjonen. Risiko er definert som kombinasjonen av sannsynligheten for at en «negativ» hendelse skal inntreffe og en angivelse av utfallet (skaden) som denne hendelsen medfører. Risikovurdering er angitt som en vitenskapelig beregning av en gitt risiko i nærmere spesifiserte situasjoner. Risikohåndtering er vurdering og iverksettelse av tiltak i forhold til en gitt risikofaktor, som skal sikre at risikoen for folke-, dyre- eller plantehelsa ikke er høyere enn det som anses som akseptabelt (beskyttelsesnivåene). Fastsettelse av hva som er beskyttelsesnivåene i Norge, gjøres av de politiske myndigheter. Ulike sett av risikoreduserende tiltak kan ha samme risikoreduserende effekt. Ved risikohåndtering, må bl.a. faktorer som kostnader, praktisk gjennomføring, eksisterende produksjonsmetoder, eksisterende teknologi, fraværet av gode analysemetoder til kontrollformål, forurensing fra produksjon og hvordan tiltak vil bli mottatt av publikum tas i betraktning før fastsettelse av valg av tiltak. I vurderingen av hvilke tiltak som skal velges for å oppnå det ønskede beskyttelsesnivå, er det viktig at Mattilsynet har en åpen dialog med berørte samfunnsaktører, som forbrukerne og næringen. I enkelte tilfeller der kunnskapene er for usikre eller situasjonen er for alvorlig for å vente på en tilfredsstillende risikovurdering, vil risikohåndteringen måtte settes i verk uten en slik risikovurdering ut fra det som omtales som en «føre-var»-tilnærming. Slik risikohåndtering vil være midlertidig inntil en tilfredsstillende risikovurdering kan gjennomføres. Innenfor risikohåndteringen skal risikobasert tilsyn være førende for det nye mattilsynet - tilsynets innsats skal prioriteres slik at aktiviteten står i forhold til sannsynlighet og alvorlighetsgrad av negative effekter. Dette gjelder så vel hensynet til folkehelse, dyrehelse, plantehelse som dyrevern/dyrevelferd. Ut fra det forhold at risikobildet i forhold til trygg mat og drikke er i stadig endring, må tilsynet være dynamisk og på en mest mulig kostnadseffektiv måte prioritere sin virksomhet mot de deler av tilsynsområdet og de deler av produksjonsprosessene som synes å innebære størst risiko for folkehelsen. Tilsvarende situasjon gjelder også i forhold til dyre- og plantehelse, slik at tilsynet må rettes mot de deler av produksjonene eller miljøforholdene som synes å innebære vesentlig risiko for dyre- og plantehelsen. Dette forutsetter et betydelig kunnskapsbehov som setter krav til Mattilsynets egen kompetanse, men som også forutsetter god kommunikasjon med relevante FoU-institusjoner som må bidra med nødvendige kunnskaper til støtte for matforvaltningen. Risikokommunikasjon er informasjon til næring og forbrukere om de ulike risikofaktorene og om tiltak som er nødvendige for å nå ønsket beskyttelsesnivå Rollefordelingen i risikoanalysen For å sikre åpenhet, uavhengighet og etterrettelighet, legges det i risikoanalysen stor vekt på å skille prosessene og de ansvarlige aktørene for henholdsvis risikovurdering og risikohåndtering fra hverandre. Det er særlig to grunner til dette. For det første skal risikovurdering ideelt sett være en objektiv, interesseuavhengig beregning av risiko. Risikohåndtering ved valg mellom ulike sett av tiltak som alle sikrer beskyttelsesnivået, vil være av politisk karakter når det gjelder de avveininger som må gjøres i forbindelse med vedtak om hvilket sett av tiltak som skal anvendes. Risikovurderingene må ikke påvirkes av de politiske føringer som gjelder for valg av tiltak i ulike situasjoner. For det 8

9 andre må man sikre at de som er ansvarlige for selve risikohåndteringen, ikke påvirker risikovurderingen på en slik måte at de beregninger som der gjøres «tilpasses» de tiltak man a priori anser som «tiltalende». Av samme grunn må heller ikke «risikovurdererne» på noen måte, direkte eller indirekte, kunne gjøres ansvarlige for risikohåndteringen for eksempel ved at de inviteres til å gi råd om valg av tiltak i gitte situasjoner. På denne bakgrunn, skal det opprettes en egen vitenskapskomité med sekretariat, uavhengig av Mattilsynet og som skal ha som oppgave å foreta risikovurderinger som skal danne grunnlag for tilsynets forvaltning langs hele matkjeden. Mattilsynet må besitte bestiller- og tolkningskompetanse og være i stand til å omdanne det vitenskapelige grunnlaget til hensiktsmessig forvaltning. Det må understrekes at de risikovurderinger som legges til grunn for risikohåndtering i Norge, ikke nødvendigvis må gjennomføres av den norske vitenskapskomiteen. Kravet er at Mattilsynet skal basere sin risikohåndtering på risikovurderinger som er dokumenterbare og åpent tilgjengelig for alle interesserte parter. Det vises til nærmere omtale av vitenskapskomiteen under pkt Matdepartementene (Helsedepartementet, Fiskeridepartementet og Landbruksdepartementet) vil ha det overordnede politiske ansvar for risikohåndteringen. Utredning av alternative tiltak og gjennomføringen av konkrete tiltak for å sikre mattrygghet, dyrehelse og plantehelse tilligger imidlertid Mattilsynet fullt og helt. Om det er departementet eller Mattilsynet som de facto fatter vedtak om hvilke sett av tiltak som skal settes i verk, vil avhenge av graden av politiske avveininger som må gjøres i skjæringspunktet mellom hensynet til dyrehelse, plantehelse, privat økonomi, offentlig økonomi og andre politisk viktige hensyn Tilsynsfilosofi - arbeidsform for Mattilsynet På den annen side finner departementet grunn til å understreke at Mattilsynet skal framstå som et samordnet og enhetlig tilsyn. Det må være de samme faglige og forvaltningsmessige kriterier som legges til grunn for tilsynets vurderinger over hele landet. Dette vil kreve en sterk og klar ledelse av tilsynet og at det etableres styringsprinsipper som ivaretar både hensynet til enhetlig opptreden og mulighetene for lokale løsninger og fleksibilitet. I matloven er dette utdypet videre i merknadene til 23: Proporsjonalitets-/forholdsmessighetsprinsippet har flere sider. For tilsynsmyndighetene betyr det bl.a. at det ikke skal gripes inn i den enkeltes rettigheter og interesser i større utstrekning enn det som anses nødvendig. Det skal foreligge forholdsmessighet mellom mål og middel., og; I forholdsmessighetsprinsippet ligger det et krav om forbudet eller påbudet må være egnet til å realisere formålet med bestemmelsen. Inngrepet må ikke gå lenger eller være strengere enn hva som anses nødvendig. Kan formålet nås på mindre inngripende måte, vil vedtaket ikke bli ansett som proporsjonalt/forholdsmessig. Den bakenforliggende vurderingen vil være av faktisk, faglig og situasjonsbestemt karakter. Det må forutsettes at de råd som gis fra forvaltningstøtteinstituttene baseres på de samme forutsetninger som de vedtak Mattilsynet skal fatte på grunnlag av rådene. Fra EØS-bestemmelser: Rådsdirektiv 2006/88/EF gir bestemmelser også om myndighetenes forpliktelser i henhold til håndtering av fiskesykdommer på nasjonalt nivå. Direktivet (2006/88/EF) er direkte knyttet til Food-law -forordningen (178/2002) og kontrollforordningene i hygiene-pakken. Det vi vil påpeke som særlig relevant i forbindelse med denne 9

10 høringen er følgende fra Food-law -forordningen (gjort gjeldende i norsk rett fra 1. mars 2010): Definisjonen på food law : 1. food law means the laws, regulations and administrative provisions governing food in general, and food safety in particular, whether at Community or national level; it covers any stage of production, processing and distribution of food, and also of feed produced for, or fed to, food-producing animals; som angir at også nasjonale forskrifter omfattes av forordningen og Article 5 General objectives 1. Food law shall pursue one or more of the general objectives of a high level of protection of human life and health and the protection of consumers' interests, including fair practices in food trade, taking account of, where appropriate, the protection of animal health and welfare, plant health and the environment. som angir at forordningen omfatter dyrehelseregelverk, og Article 6 Risk analysis 1. In order to achieve the general objective of a high level of protection of human health and life, food law shall be based on risk analysis except where this is not appropriate to the circumstances or the nature of the measure. 2. Risk assessment shall be based on the available scientific evidence and undertaken in an independent, objective and transparent manner. 3. Risk management shall take into account the results of risk assessment, and in particular, the opinions of the Authority referred to in Article 22, other factors legitimate to the matter under consideration and the precautionary principle where the conditions laid down in Article 7(1) are relevant, in order to achieve the general objectives of food law established in Article 5. som angir at regelverket må baseres på risikoanalyse, og Article 7 Precautionary principle 1. In specific circumstances where, following an assessment of available information, the possibility of harmful effects on health is identified but scientific uncertainty persists, provisional risk management measures necessary to ensure the high level of health protection chosen in the Community may be adopted, pending further scientific information for a more comprehensive risk assessment. 2. Measures adopted on the basis of paragraph 1 shall be proportionate and no more restrictive of trade than is required to achieve the high level of health protection chosen in the Community, regard being had to technical and economic feasibility and other factors regarded as legitimate in the matter under consideration. The measures shall be reviewed within a reasonable period of time, depending on the nature of the risk to life or health identified and the type of scientific information needed to clarify the scientific uncertainty and to conduct a more comprehensive risk assessment. som angir begrensningene i forhold til bruk av føre-var-prinsippet og de tiltak som eventuelt iversettes på et slikt grunnlag. 10

11 Når det gjelder føre-var-prinsippet vil vi vise til Kommisjonens utdypning av dette (Brussels, , COM (2000) 2 Final). Vi vil også minne om at følgende krav som er satt til tiltak basert på anvendelse av førevar- prinsippet også gjelder for andre risikohåndteringstiltak: proportional to the chosen level of protection, non-discriminatory in their application, consistent with similar measures already taken, based on an examination of the potential benefits and costs of action or lack of action (including, where appropriate and feasible, an economic cost/benefit analysis), Vårt poeng er således at spesifikke vedtak om Mattilsynet gjort i Stortinget, matloven, forvaltningsloven, EØS-avtalen med særlig vekt på food-law-forordningen, kontrollforordningene, direktivet for helsekrav til akvakulturdyr og det som er satt som forutsetninger for tilstrekkelig risikovurderinger av OIE og Codex, setter en rekke meget spesifikke krav til hvilke regler myndighetene kan vedta i forhold til blant annet fiskesykdommen lakselus. Det sette også spesifikke krav til dokumentasjon og åpenhet om grunnlaget for de vedtak som fattes, og ikke minst, vurderinger av ulike alternativer av tiltak som trengs for å oppnå det politisk fastsatte, gjeldende beskyttelsesnivå på området. Når det gjelder det siste, gjentar vi igjen fra forarbeidet til matloven: I forholdsmessighetsprinsippet ligger det et krav om forbudet eller påbudet må være egnet til å realisere formålet med bestemmelsen. Inngrepet må ikke gå lenger eller være strengere enn hva som anses nødvendig. Kan formålet nås på mindre inngripende måte, vil vedtaket ikke bli ansett som proporsjonalt/forholdsmessig. Den bakenforliggende vurderingen vil være av faktisk, faglig og situasjonsbestemt karakter. Som det fremgår blant annet av dokumentene som det er referert til, er det Mattilsynets forpliktelse å sørge for at også det som er uthevet i avsnittet over, er oppfylt. I dette ligger at man må så langt det er mulig, kvantitativt angi biologisk effekt av de foreslåtte tiltak og økonomiske og ressursmessige konsekvenser av tiltakene for berørte parter. Vår hovedkonklusjon er at en hel rekke konkrete forhold ved Mattilsynets forslag til risikohåndtering av lakselus ikke oppfyller de krav som er gitt. Dette vil vi vise til i det følgende. Vi anbefaler derfor at Mattilsynet nå setter seg inn i de innspill som er kommet gjennom høringen og på dette grunnlag helhetlig vurderer sin risikohåndtering av fiskesykdommen lakselus og kommer tilbake til berørte parter med sine konklusjoner enten gjennom en ny høring eller på annen måte. 3.4 Kommentarer til høringsbrevet Kriterier for etablering av særskilte tiltak - FHL/NSL anbefaler at Mattilsynet synliggjør de kriterier som skal legges til grunn for etablering av de særskilte tiltak det refereres til i 10 i FOR nr 1095: Forskrift om bekjempelse av lus i akvakulturanlegg (luseforskriften). Dette vil sikre en forutsigbarhet for næringen og derigjennom sørge for bedre innspill og bidrag i etableringen av et hensiktsmessig regelverk. I høringsbrevet skriver Mattilsynet at det anser lusesituasjonen for alvorlig, spesielt for Sunnhordland og ytre Hardangerfjord. Høsten 2009 hevder Mattilsynet at anleggene i disse to områdene hadde høyere lusetall og høyere medisineringsfrekvens enn resten av 11

12 regionen. Videre skriver Mattilsynet at I perioden september til november overskred 30 til 40 % av anleggene i nevnte område tiltaksgrensen for kjønnsmodne hunnlus.. 1 Det at situasjonen i disse to områdene er verre enn øvrige områder som ligger under Regionkontoret for Hordaland og Sogn og Fjordane sitt forvaltningsområde ser ut til å være en av de viktigste begrunnelsene for at Mattilsynet foreslår soneforskriften. Det er positivt at Mattilsynet tar initiativ for å sikre en optimal håndtering av lusesituasjonen til det beste for både oppdrettsfisk og viltlevende laks og sjøørret. FHL/NSL finner det imidlertid nødvendig å stille spørsmålstegn ved det faktum at situasjonen andre steder i landet ikke ser ut til å ha blitt tatt med i en samlet vurdering for å fastslå hvor, når og på hvilket grunnlag en soneforskrift skal etableres. Mattilsynet tilstreber et enhetlig tilsyn. Det er vanskelig å se at dette har vært vektlagt i denne sammenheng. FHL/NSL er av den oppfatning at Mattilsynets ulike regioner burde ha vært koordinert på en måte som kunne synliggjøre en prioritert innsats uavhengig av tilsynets geografiske forvaltningsområder. De kriterier som legges til grunn for om og når særskilte tiltak skal iverksettes, slik det er referert til i 10 i luseforskriften burde vært synliggjort. I tillegg til at det vil være av stor nytte å vite hvilke kriterier som skal legges til grunn for når særskilte tiltak skal iverksettes gjennom en forskrift, vil disse kriteriene også være av betydning for å avgjøre når forskriften skal oppheves. Nærmere kommentarer til dette er også under omtalen av paragraf 14 nedenfor Begrepene miljømessig bærekraftig og skadelige mengder lakselus - FHL/NSL ber Mattilsynet og andre relevante forvaltnings-, og forvaltningsstøtteinstitusjoner fremlegge sine definisjoner på miljømessig bærekraftig og skadelige mengder lakselus. Som en del av dette må også de kriteriene som legges til grunn for å fastsette hva som er miljømessig bærekraftig og skadelige mengder lakselus i de forskjellige områder eller soner fremlegges. I høringsbrevet skriver Mattilsynet at MT ser det som nødvendig å iverksette omfattende tiltak i området for å hindre at viltlevende og oppdrettet laksefisk i området blir utsatt for skadelige mengder med lakselus.. Det fremkommer ikke noe sted i høringsbrevet hva Mattilsynet anser som skadelige mengder med lakselus. Selv om det er uklart hva som ligger i dette uttrykket antas det at det er sammenliknbart med miljømessig bærekraftig. FHL/NSL finner det betenkelig at det verken i høringsbrevet, i konsekvensutredingen eller andre dokumenter fremkommer hva som er skadelige mengder med lakselus. Det er hevet over tvil at det er meget omfattende tiltak som Mattilsynet nå foreslår iverksatt gjennom høringsforslaget for å [] å hindre at parasitten har bestandsregulerende effekt på vill laksefisk og for å hindre skader på laksefisk i akvakulturanlegg., slik det er beskrevet i formålsparagrafen til høringsutkastet. Disse tiltakene kommer i tillegg til de allerede omfattende tiltakene som følger av luseforskriften. Det tør være kjent for Mattilsynet at næringen i 2010 kommer til å måtte bruke mellom ½ og 1 milliard kroner for å oppfylle formålet med luseforskriften 2. Så langt har dette 1 Til sammenlikning oppgir Mattilsynets regionkontor for Trøndelag, Møre og Romsdal at overskridelsene i Namdalen i samme periode varierte mellom 55 og 65 %. 12

13 vært gjort gjennom behandling av oppdrettsfisk med ulike medikamentelle preparater og en rekke andre tiltak på bakgrunn av følgende verdier 3 : i gjennomsnitt mer enn 0,5 voksen hunnlus av lakselus eller flere enn tre lakselus av bevegelige stadier i gjennomsnitt pr. fisk, i gjennomsnitt mer enn 1 voksen hunnlus av lakselus eller flere enn fem lakselus av bevegelige stadier i gjennomsnitt pr. fisk, mer enn 0,1 lakselus uansett stadium i gjennomsnitt pr. fisk. Det er et faktum at disse verdiene primært er satt med tanke på viltlevende bestander av laks og sjøørret. Det er også et faktum at disse verdiene er gjort gjeldende for hele landet uten at det er tatt hensyn til forskjeller i forekomst, trusselbilde eller status for viltlevende bestander av laks og sjøørret i ulike områder. Endelig er det et faktum at Mattilsynet ikke har fremlagt vitenskapelig basert dokumentasjon for at nettopp disse verdiene er optimale for å oppnå formålet med luseforskriften, verken for landet generelt eller for enkelte områder spesielt. FHL/NSL er videre av den oppfatning at det kan være motstrid mellom de to formål som er nedfelt i luseforskriften. Så langt har Mattilsynets håndheving av luseforskriften etter vår mening hatt et primært fokus på å redusere forekomsten av lakselus. Næringen er selv i ferd med å avslutte arbeidet med en terapiveileder som skal bidra i vesentlig grad til at også luseforskriftens andre formål (redusere og bekjempe resistensutvikling) blir respektert. Gjeldende luseforskrift er etter vår mening ikke hensiktsmessig for å oppfylle formålene. FHL har derfor bedt Mattilsynet om snarlig å igangsette revidering av luseforskriften. Begrunnelsen som er gitt for de særskilte tiltakene som Mattilsynet nå ønsker å iverksette for deler av Vestlandet støtter opp om behovet for en revidering av luseforskriften. Det er av avgjørende betydning, både som grunnlag for kravene i høringsutkastet og i revisjonen av luseforskriften, at det foreligger en definisjon av begrepet miljømessig bærekraftig. FHL/NSL ber Mattilsynet og andre relevante forvaltnings-, og forvaltningsstøtteinstitusjoner fremlegge sine definisjoner på miljømessig bærekraftig og skadelige mengder lakselus. Som en del av dette må også de kriteriene som legges til grunn for å fastsette hva som er miljømessig bærekraftig og skadelige mengder lakselus i de forskjellige områder eller soner fremlegges Tålegrense - FHL/NSL ber Mattilsynet om å tallfeste tålegrensen med hensyn til lusesmitte på villfisken. Under overskriften Beskrivelse av situasjonen i kapittelet Bakgrunn skriver Mattilsynet; Selv uten resistensproblemer er forvaltningsstøtteinstitusjonene, øvrige fagmiljøer og MT enige i at tålegrensen med hensyn til lusesmitte på villfisken i området for lengst er overskredet. FHL/NSL ber Mattilsynet tallfeste tålegrensen. Mattilsynet må dessuten fremlegge de vitenskapelige uttalelser som danner grunnlaget for den enighet forvaltningsstøtteinstitusjonene, øvrige fagmiljøer og Mattilsynet har kommet frem til. 2 1 i luseforskriften: Formålet med forskriften er å redusere forekomsten av lus slik at skadevirkningene på fisk i akvakulturanlegg og i frittlevende bestander minimaliseres, samt redusere og bekjempe resistensutvikling hos lus. 3 Verdiene er hentet fra luseforskriften og forskrift om sone for samordnet avlusing,

14 3.4.4 Føre-var-prinsippet - FHL/NSL anmoder Mattilsynet om å fremlegge de vurderinger som danner grunnlaget for å konkludere med at føre-var-prinsippet kan anvendes generelt på innholdet i høringsforslaget. - FHL/NSL anmoder også Mattilsynet om å informere næringen om de tiltak som er iverksatt for å sikre at nødvendig vitenskapelig materiale blir gjort tilgjenglig slik at føre-var-prinsippet ikke behøver anvendes for å beskytte villaksen. Det fremkommer av høringsbrevet at Mattilsynet er av den oppfatning at dagens produksjonsnivå gjør sameksistensen mellom vill laksefisk og oppdrettsnæringen avhengig av at smittenivået med lakselus holdes svært lavt. Videre hevder Mattilsynet at de ikke-medikamentelle tiltak som er iverksatt og som vil bli iverksatt fremover ikke er tilstrekkelige til å holde lusesmitten på et akseptabelt nivå. Mattilsynet konkluderer derfor med at næringen er; [] avhengig av tilgang på flere effektive lusemedikamenter for å holde lusesmitten på et akseptabelt nivå.. Videre konkluderer Mattilsynet med at; [] det foreligger et behov for å iverksette flere inngripende tiltak i området. Selv om øvrige virkestoff som har effekt mot lakselus er tilgjengelige, anser MT det som nødvendig ut fra et føre-var-prinsipp å fastsette en forskrift for området for å motvirke den uønskete utviklingen før den når et irreversibelt stadium.. Selv om det ikke fremkommer hva som er den uønskede utviklingen antar FHL/NSL at Mattilsynet henviser til både situasjonen knyttet til lakselus og til resistensproblemene knyttet til medikamentene som nå er tilgjengelig for behandling mot lakselus. Regelverk inntatt i EØS-avtalen 4 og gjeldende i Norge fra 1. mai i år fastsetter at myndighetene i sin risikohåndtering 5 kun i meget spesielle tilfeller 6 skal benytte seg av føre-var-prinsippet. Av artikkel 7 i Food Law fremgår det at det kun er i spesielle situasjoner, og etter en vurdering av tilgjengelig informasjon, hvor det samtidig foreligger en mulighet for uønskede helseeffekter og en korresponderende vitenskapelig usikkerhet, at midlertidige tiltak kan iverksettes for å beskytte de helsemessige forhold slik det er definert i Food Law. Videre vises det St. prp. nr. 1, Tillegg nr. 8 ( ) FOR BUDSJETTERMINEN 2003, Om ny organisering av matforvaltningen m.m.. Kapittel i proposisjonen omhandler risikoanalyse i folke-, dyre-, og plantehelseforvaltningen. Her står det blant annet at Mattilsynets vedtak skal være tuftet på vitenskapelig grunnlag. FHL/NSL er av den oppfatning at hensynet til villaksen og resistensproblemene ikke faller inn under vilkårene for anvendelse av føre-var-prinsippet slik det er beskrevet i Food Law. FHL/NSL er videre av den oppfatning at anvendelsen av dette prinsippet av hensynet til villaksens eksistens og/eller videre utvikling av resistens mot tilgjengelige medikamenter mot lakselus, slik Mattilsynet gjør i sitt høringsbrev, ikke er tilstrekkelig begrunnet i den dokumentasjonen som er vedlagt høringsutkastet. FHL/NSL anmoder derfor om at denne dokumentasjonen fremlegges. Videre anmoder FHL/NSL om at Mattilsynet redegjør for hvilke planer som er lagt og hvilke tiltak som er 4 REGULATION (EC) No 178/2002 OF THE EUROPEAN PARLIAMENT AND OF THE COUNCIL of 28 January 2002 laying down the general principles and requirements of food law, establishing the European Food Safety Authority and laying down procedures in matters of food safety (Food Law). 5 Artikkel 6(3) i Food Law. 6 Artikkel 7 i Food Law. 14

15 iverksatt for at nødvendig vitenskapelig materiale skal bli gjort tilgjengelig slik at Mattilsynet ikke finner det nødvendig å anvende føre-var-prinsippet for å beskytte villaksen. Det vil i denne sammenheng også være naturlig at det angis et tidspunkt for når det forventes at dette materialet vil bli gjort tilgjengelig. Vi anmoder Mattilsynet om også å ta inn nødvendige kommentarer her til den føre-vartankegang Mattilsynet viser til i konsekvensutredningen Forsvarlige produksjonsforhold - FHL/NSL ber Mattilsynet å legge frem definisjonen på forsvarlige produksjonsforhold i området og de kriteriene som skal danne grunnlaget for den vurderingen som skal danne grunnlaget for en beslutning om eventuell biomassereduksjon. Under virkemiddel og tiltak skriver Mattilsynet at det [] fortløpende [vil] vurdere om biomassereduksjon er et nødvendig virkemiddel for å oppnå og opprettholde forsvarlige produksjonsforhold i området.. FHL/NSL ber Mattilsynet om å fremlegge de kriterier som skal danne grunnlaget for vurderingen. Det er viktig at næringen er involvert i dette arbeidet og raskest mulig kan tilpasse seg de eventuelle endringer i produksjonsvilkårene som Mattilsynet måtte komme frem til. Det er derfor av avgjørende betydning at næringen får vite hva Mattilsynet anser som forsvarlige produksjonsforhold i området og hvilke kriterier dette skal vurderes opp mot Integrated Pest Management (IPM) Principles - FHL/NSL ber Mattilsynet fremlegge sammenhengen mellom de prinsippene for integrert skadedyrkontroll som er benyttet og de korresponderende tiltakene som er nedfelt i forskriften. FHL/NSL er enig med Mattilsynet i at det kan være hensiktsmessig å basere tiltakene mot lakselus på de såkalte Integrated Pest Management Principles. Disse prinsippene er ganske omfattende og vil til en viss grad variere med de skadedyr som skal håndteres og hvilket miljø de er i. På bakgrunn av det som fremkommer i høringsbrevet er det ikke mulig å vurdere i hvilken grad tiltakene er basert på disse prinsippene. Det fremstår også som uklart hva Mattilsynet oppfatter er tiltak og hva som er virkemidler for å få gjennomført tiltakene. Dersom tiltakene skal baseres på Integrated Pest Management Principles må dette fremstå tydeligere med klare referanser mellom de ulike prinsippene og de tiltakene som er nedfelt i forskriften. Både for å kunne vurdere proporsjonaliteten i tiltakene og evaluere effekten av disse ber FHL/NSL Mattilsynet fremlegge vurderingene som er gjort basert på prinsippene for Integrated Pest Management og de korresponderende tiltakene som er utledet av disse vurderingene og nedfelt i forskriften. 15

16 3.5 Generelle kommentarer til konsekvensutredningen Evaluering av næringens tiltak generell kommentar - FHL/NSL anmoder Mattilsynet om å fremlegge de evalueringer som ligger til grunn for konklusjonen om at det i for liten grad har vært gjennomført samordnet arbeid knyttet til bekjempelsen av lakselus. Innledningsvis merker FHL/NSL seg at Mattilsynet i høringsbrevet beskriver situasjonen i det området som omfattes av høringsforslaget som alvorlig, samtidig som den samme situasjonen i konsekvensutredningen beskrives som kritisk. Den kritiske situasjonen knytter Mattilsynet opp til betydningen av samordning av bekjempelsen og kravet i 6 i luseforskriften om en plan for samordning anleggene imellom. FHL/NSL finner det nødvendig å vise til det faktum at luseforskriften trådte i kraft 18. august Etter den tid har næringen (her både FHL og NSL medlemmer og oppdrettere som ikke er medlem i noen av disse foreningene) gått sammen om en landsdekkende organisering av lusebekjempelsen. Kysten er delt i tre regioner som hver igjen består av et antall subregioner hvor innsatsen mot lakselus koordineres. Eksisterende Fiskehelsenettverk integreres også i denne organiseringen. Oppdretterne har inngått forpliktende avtaler i hver sub-region om hvordan dette arbeidet skal gjøres. Dette samarbeidet omfatter utstrakt informasjonsutveksling og koordinering av tiltak, blant annet koordinerte behandlinger mot lus. Det ble første gang gjennomført under vinteravlusingen i år. Erfaringene derfra ble tatt med til våravlusingen som nettopp er avsluttet. Selv om oppsummering og evaluering av våravlusingen ikke er avsluttet er det helt klart at koordineringen og samarbeidet oppdretterne imellom nå er brakt ytterligere et langt stykke videre, i det dette er en beredskaps-organisering for områdemessig optimalisering av tiltak mot lakselus og resistensutvikling. Denne organiseringen og dette arbeidet har vært kjent for Mattilsynet og region- og distriktskontorene ble også invitert til informasjonsmøter med næringen i etterkant av vinteravlusingen for at vi skulle dele erfaringene med Mattilsynet. FHL/NSL mener at det vil være av stor betydning for å kunne vurdere innholdet av høringsforslaget at den evalueringen som Mattilsynet her har gjort og som tilsynelatende utgjør en viktig del av grunnlaget for beslutningen om at det skal utarbeides en forskrift for det angjeldende området blir gjort tilgjengelig for høringsinstansene. Ikke bare vil vurderingen være viktig for fastlå om tiltakene som fastsettes i forskriften er tilstrekkelig begrunnet, nødvendige og at de står i forhold til de målene som ønskes oppnådd. De vil også være viktige for å kunne beslutte når målene er nådd og forskriften følgelig kan oppheves. FHL/NSL mener derfor det vil være av stor betydning at Mattilsynet fremlegger den vurderingen som er gjort av det arbeidet som næringen har iverksatt etter at luseforskriften trådte i kraft i august 2009 og forskrift om sone for samordnet avlusing, 2010 trådte i kraft i desember Mattilsynets anvendelse av 6 i luseforskriften - FHL/NSL anmoder Mattilsynet om å få tilgang til de vurderinger som er gjort og som danner grunnlaget for konklusjonen i det første punktet slik at næringen kan bidra bedre til at planen oppfyller kravene i 6 i luseforskriften og dermed reduserer behovet for særskilte tiltak. 16

17 - FHL/NSL anmoder også Mattilsynet om å gi utfyllende informasjon om hvilke tilbakemeldinger næringen har fått når det gjelder mangler på forpliktende avtaler for koordinert brakklegging. I konsekvensutredningens kapittel som omhandler problembeskrivelsen står det første punkt at; Næringen klarer ikke raskt nok å samordne seg mht behandlinger og strategier i forhold til resistens i store nok områder slik de plikter etter 6 i luseforskriften. Det er vanskelig å få på plass forpliktende avtaler mellom aktørene i store nok områder.. FHL/NSL er enig med Mattilsynet i at samordning av innsatsen er viktig for utfallet av håndteringen av lakselusen. For å sikre at denne innsatsen blir hensiktsmessig er det viktig at det er en dialog mellom Mattilsynet og næringen både når det gjelder innsendingen av planene det vises til i 6 og innholdet av disse. Siden Mattilsynet i konsekvensutredningen fastslår at næringen ikke raskt nok samordner seg og heller ikke får på plass forpliktende avtaler knyttet til behandlinger og strategier i forhold til resistens, antar vi at Mattilsynet har gjennomført en grundig gjennomgang av planene som er innsendt og også gitt nødvendige tilbakemeldinger dersom planer ikke har vært innsendt eller at planene ikke har vært i samsvar med kravene i luseforskriften. I det andre punktet under problembeskrivelse fastslår Mattilsynet at; Næringen klarer ikke å lage forpliktende avtaler om områder for koordinert brakklegging som er store nok til at en kan forvente at de vil ha vesentlig effekt i forhold til lus.. FHL/NSL antar at koordinert brakklegging i nærmere definerte soner vil være et viktig bidrag i kampen mot lakselus. Det er derfor beklagelig dersom Mattilsynet finner at dette arbeidet ikke har kommet tilstrekkelig langt. Så vidt vi kjenner til har ikke Mattilsynet gitt generelle eller spesielle tilbakemeldinger til næringen som skulle tilsi at det arbeidet som har vært gjort til nå ikke har hatt tilstrekkelig fremdrift. For at beredskapsplanene skal bli mer i samsvar med kravene i 6 i luseforskriften og dermed også bidra til å redusere behovet for særskilte tiltak anmoder vi om at Mattilsynet gir FHL/NSL tilgang til de vurderingene som er gjort og som danner grunnlaget for konklusjonen i de to første punktene under kapittelet om problembeskrivelsen i konsekvensutredningen. Informasjonen behøver selvsagt ikke å være knyttet til enkeltplaner eller enkelt oppdrettere men av generell karakter. Vi viser for øvrig til pkt Uakseptabelt høyt smittepress - FHL/NSL mener at Mattilsynets påstand om at; Lusetallene viser at næringen over tid har problemer med å holde lusenivået i anleggene i området under gjeldende tiltaksgrenser., er uriktig og villedende. - FHL/NSL anmoder Mattilsynet om å kvantifisere hva som anses som uakseptabelt høyt smittepress, både for viltlevende bestander av laksefisk og for fisken i akvakulturanleggene i området. I tredje punkt under problembeskrivelse i konsekvensutredningen hevder Mattilsynet at; Lusetallene viser at næringen over tid har problemer med å holde lusenivået i anleggene i området under gjeldende tiltaksgrenser. Det er derfor behov for omfattende tiltak for å hindre at viltlevende bestander av laksefisk og fisken i akvakulturanleggene i området blir utsatt for et uakseptabelt høyt smittepress.. 17

18 apr.04 jun.04 aug.04 okt.04 des.04 feb.05 apr.05 jun.05 aug.05 okt.05 des.05 feb.06 apr.06 jun. 06 aug. 06 okt. 06 des. 06 feb. 07 apr. 07 jun. 07 aug. 07 okt. 07 des. 07 feb. 08 apr. 08 jun. 08 aug. 08 okt. 08 des. 08 feb. 09 apr. 09 jun. 09 aug. 09 okt. 09 des. 09 feb. 10 Gj. Ant. Lus pr. fisk Tabell 1 viser en oversikt over luseutviklingen fra 2004 og frem til i dag for deler av området som omfattes av soneforskriften. Tabellen er basert på tall fra Hardanger fiskehelsenettverk. Tabell 1 Luseutvikling hele Hardanger fiskehelsenettverk 2004 til Luseutvikling gjennomsn. HFN V.holus Bev. Fasts. Tiltaksgr. voksne tiltaksgr. tot.lus offentlig tiltaksgrense Tallene viser luseutviklingen for hele Hardanger Fiskehelsenettverk for hver måned fra januar 2004 til og med februar Det gjøres oppmerksom på at tallene ville vært mer nyanserte dersom de hadde blitt delt opp på de enkelte sonene. Tallene tilgjengelig fra fiskehelsenettverket viser at det kun i enkelte måneder av året har vært overskridelser, spesielt i måneder før det er planlagt koordinerte avlusinger. Tallene viser også at det lakselus er et vesentlig mindre problem i de to indre sonene (Hardanger) i forhold til de to ytre sonene (Sunnhordland). Mattilsynet bør også merke seg at det i alle de årene som er vist i tabellen har vært uavhengige telleteam i perioden april til august, i tillegg til de normale tellingene. I følge Veterinærinstituttet er det samsvar mellom de uavhengige tellingene og de tellingene som oppdretterne har gjort selv. Med bakgrunn i disse tallene er det FHL/NSL sin oppfatning at Mattilsynets påstand er uriktig og villedende. Lakselusforskriften trådte i kraft 18. august Fordi både etterlevelse og tilsyn med etterlevelse av luseforskriften ble ansett som krevende utga Mattilsynet den 12. januar 2010 en Forskriftsveileder for akvakulturnæringen. Formålet med veilederen var at den først og fremst skulle tydeliggjøre forskriftens krav til virksomhetene. I tillegg redegjøres det i veilederen for bakgrunnen for kravene. Det siste primært for å forberede virksomhetene på hvordan Mattilsynet vil ansvarliggjøre virksomhetene. Etter det vi har forstått, og som helt klart også har vært hevdet av Mattilsynet, er det nettopp hensynet til de ville populasjonene av laks og sjøørret som var bakgrunnen for de tiltaksgrensene som ble satt i 5 i luseforskriften. Dette bekreftes også på side 8 i veilederen hvor Mattilsynet skriver som kommentar til tiltaksgrensene satt i 5 at; Det er hensynet til de ville populasjonene av laks og sjøørret som har vært utslagsgivende for den spesifikke tiltaksgrensen som er satt i