Ruterrapport 2010:8 2013:3. Versjon H Handlingsprogram med økonomiplan
|
|
- Margrete Jakobsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Ruterrapport 2010:8 2013:3 Versjon Handlingsprogram med økonomiplan
2 Ruter Nøkkeltall Sentrale nøkkeltall fra virksomheten i 2012 er gjengitt nedenfor. For utfyllende informasjon vises det til Ruters årsrapport og øvrig informasjon på Reiser totalt med Ruter 295 mill. Transportarbeid personkm med Ruter mill. Trafikkøkning fra ,2 % Reiser buss 133 mill. Reiser metro 82 mill. Reiser trikk 48 mill. Reiser tog 27 mill. Reiser båt 4,5 mill. Bosatte i Oslo og Akershus 1,2 mill. Markedsandel (motorisert) regionen 33 % Markedsandel (motorisert) Oslo 45 % Markedsandel (motorisert) Akershus 21 % Vognkm 85,3 mill. Tilbudte avganger (metro, trikk, buss) tusen Tilbudte plasskm (metro, trikk, buss) mill. Gjennomsnittlig belegg (metro, trikk, buss) 23 % Omsetning mill. kr Trafikkinntekter mill. kr Offentlig tjenestekjøp mill. kr Soliditet (egenkapitalandel) 16 % Energibruk Ruter 419 GWh Kundetilfredshet 91 %
3 H Ruters handlingsprogram med økonomiplan Sammendrag 4 Innledning 7 Foto Der annet ikke er oppgitt: Fotograf Birdy 1 Ruters målhierarki Fra visjon til mål 9 2 Fra mål til handling Fornøyde kunder Sterk markedsposisjon Attraktive arbeidsplasser Effektiv og bærekraftig ressursbruk 21 3 Handlingsprogram Ruters handlingsprogram Status gjennomføring av handlingsprogrammet Handlingsprogram Investeringer i kollektivtrafikken Nasjonale og regionale transportplaner Investeringer og oppgraderingsbehov Drift og småinvesteringer i Oslopakke Økonomiplan Økonomiplan - driftsprogram Alternative målbilder 45 Aktuelle ruterrapporter 50 K
4 Sammendrag Kundene driver oss fremover Ruters kunder forteller oss hvor vi skal være i dag og i de kommende årene. De sier de ønsker å bli verdsatt og myndiggjort, og at vi skal slutte å irritere dem. Vi følger nøye med på utviklingen i kundenes tilfredshet, og vet mye om hva som er viktig for både de som reiser med oss, og de som i dag velger andre reisemåter. Nå ønsker vi å grave dypere i denne innsikten og tar kundene med på laget i utviklingen av fremtidens kollektivtilbud. Slik kan vi få både flere, og mer fornøyde kunder i fremtiden. Vi skal ta veksten og må ha rammer for å utvikle et markedsrettet tilbud Ruters rolle som kompetanseorgan for kollektivtrafikk i Oslo og Akershus har gitt en nødvendig regional dimensjon i det strategiske plan- og utviklingsarbeidet. Resultatet har vært sterk vekst, økt kundetilfredshet og en optimalisering av tilgjengelige ressurser. Skal vi oppfylle politiske mål om kollektivtrafikkens rolle i Oslo og Akershus må dette arbeidet fortsette, og forsterkes. Markedsutviklingen gir behov for betydelige investeringer i infrastruktur og materiell de neste årene. Fortsatt suksess er avhengig av at det er Ruters planer for et trafikktilbud basert på kunde- og markedsprioriteringer som ligger til grunn for infrastrukturutviklingen. Vi trenger en ny sentrumstunnel for å kunne styrke tilbudet på alle T-banelinjene, og øke nytten av nye linjer som Fornebubanen. Det neste store regionale utredningsprosjektet er en systemanalyse av kollektivtrafikktilbudet i Groruddalen, Lørenskog, Rælingen og Skedsmo, inkludert mulig trase for Ahusbane. Nye trikker vil gi et løft for bymiljøet i Oslo, og krever betydelige investeringer i oppgradering av skinnegang. Ruter vil ha mer trafikk på skinner, men samtidig er det viktig å være klar over at bussen fortsatt skal ha en sentral rolle i kollektivtrafikken. Bussen står for 45 % av kollektivtrafikken i Ruterområdet og har hatt den største trafikkveksten de siste årene. Selv om vi i fremtiden mater mer til tog og T-bane, vil bussparken øke fra dagens 1200 busser til 2000 busser i Bussen trenger også infrastruktur, som kollektivfelt, bussanlegg og terminaler. Ruter ønsker å videreføre arbeidet med å sikre arealressurser til kollektivtrafikken, inkludert kollektivfelt, bussanlegg, terminaler, og arealer for innfartsparkering. Tilgjengelige investeringsrammer gjennom Oslopakke 3 strekker ikke til om vi skal sikre de nødvendige infrastrukturløftene, og Ruter vil sammen med Oslo kommune og Akershus fylkeskommune fortsette arbeidet for å øke statens investeringer i kollektivtrafikken i hovedstadsområdet. Kundeinvolvering i utvikling av nye mobilapplikasjoner
5 I innspill til NTP-arbeidet har Ruter særlig trukket frem behovet for et tydelig markedsmål, som å ta det vesentlige av veksten i motorisert trafikk, langsiktig og tilstrekkelig finansiering og vilje til å styre arealbruken i kollektivtrafikkorientert retning. Behovet for et større statlig engasjement i gode kollektivtrafikkløsninger ble fulgt opp ved at Osloområdet, sammen med åtte andre byområder, inviteres til å søke om midler gjennom Helhetlige bymiljøavtaler og Belønningsordningen for bedre kollektivtransport og mindre bilbruk i byområdene. For perioden er det satt av i alt 26,1 mrd. kroner til disse to ordningene, herav 16,9 mrd. kroner til en ufordelt pott til statlige forhandlingsbidrag i helhetlige bymiljøavtaler, og 9,2 mrd. kroner til belønningsordningen. Regjeringen åpner for at det kan gis statlig investeringsstøtte gjennom bymiljøavtalene til fylkeskommunal infrastruktur av stor nasjonal interesse, for eksempel til skinnegående bytransport og høykvalitets busstilbud i de fire største byområdene. Som det fremgår av K2012 krever den kapasitetsøkningen i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus som er nødvendig for å nå de omforente målene, investeringer i ny infrastruktur som ikke kan finansieres innenfor gjeldende økonomiske rammer. Ruter har utarbeidet er oversikt over prioriterte tiltak som så langt ikke er finansiert eller bare har delfinansiering. Oversikten omfatter også noen driftstiltak, inkludert samordnet kjøp av lokaltogtjenester som ledd i en bymiljøavtale, slik det åpnes for i NTP. Tabellen viser at Oslo og Akershus vil måtte få tildelt den helt vesentligste delen av de Bymiljøavtaler og Belønningsordninger som det er tilrettelagt for i NTP, dersom kollektivtrafikken skal nå de mål som det er bred politisk enighet om. Dette er også rimelig all den tid langt mer enn 50 % av all kollektivtransport i Norge kommer til å foregå i Ruters ansvarsområde i den kommende planperioden. Effektiv og bærekraftig ressursbruk krever målrettede prioriteringer Fremkommelighetsproblemer for kollektivtrafikken har store samfunnskostnader. Busser og trikker i kø koster våre kunder 3 milliarder årlig i tapt tid. Samtidig fører køene til dårlig ressursutnyttelse og høyere kostnader for drift av Innspill til belønningsordning og bymiljøpakker Beløp i mill kroner Prosjektportefølje Sum Informasjonsprogram (TID) 560 Kraftfulle fremkommelighetstiltak 732 Oppgradering av Ekebergbanen 445 Toveis trikk i Prinsens gate 182 Oppgradering trikkeinfrastruktur og depot Furusetbanen, oppgradering 670 Øvrig oppgradering infrastruktur T-bane Ny Oslo S med bussterminal Fornyelse, automatisering signalanlegg T-bane T-bane til Fornebu, ekskl. depot Depot utløst av ny T-bane til Fornebu Ny Majorstuen stasjon Trikk til Tonsenhagen 850 Fjordtrikken 720 T-bane til Ahus ekskl. depot Ny sentrumstunnel ekskl. depot Trikk til Hauketo 550 T-bane Gjersrud/Stensrud ekskl. depot Tilbudsstyrking ved kapasitets- og frekvensøkning Lokaltog inkluderes ved samordnet kjøp av togtjenester. SUM prosjekter Prosjekter aktuelle for finansiering gjennom belønningsmidler og bymiljøpakker Tiltakene er pr i dag ikke finansiert eller bare delfinansiert. Kostnader er nettotall, dvs at kun ikke-finansiert andel av investering fremgår der hvor annen finansiering foreligger (oftest O3). kollektivtrafikken. Ikke minst gir køene et dårligere tilbud til kundene og reduserer våre muligheter til å ta trafikkveksten og få flere til å sette igjen bilen hjemme. Sammen med Bymiljøetaten i Oslo kommune lanserte derfor Ruter i mars i år 100 kraftfulle fremkommelighetstiltak som skal styrke prioritering av kollektivtrafikk Oslos gater, og som skal kunne gjennomføres i løpet av få år. Den første «Kraftpakken» av gjennomføringstiltak leveres sommeren Et tilsvarende prosjekt skal gjennomføres i Akershus, med vekt på fremkommelighet langs innfartsårene og inn mot knutepunkter. Ruter er også opptatt av at ressursene til kollektivtrafikken skal gi mest mulig og best mulig kollektivtrafikk for kundene våre og for samfunnet. I de senere år har vi sett en sterk økning i kostnader knyttet til utbygging og drift av kollektivtrafikk. Vi ønsker nå å sette søkelys på kostnadsdrivende faktorer i kollektivtrafikken, gjennom en egen utredning som skal gi grunnlag for diskusjon om prioriteringer og standarder. 5
6
7 Innledning Ruter As er administrasjonsselskapet for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Oslo kommune eier 60 % og Akershus fylkeskommune 40 % av aksjene. Alle offentlige tilskudd til kollektivtrafikken i Oslo og Akershus, unntatt statlig tilskudd til NSB, skal kanaliseres gjennom Ruter. Selskapet har ikke til formål å skaffe eierne økonomisk vinning. Ruters oppgave er å tilby attraktiv og miljøvennlig kollektivtrafikk som bidrar til å skape et pulserende hovedstadsområde. Oppgaven ivaretas ved å utvikle, planlegge, bestille og markedsføre et kollektivt trafikktilbud som innenfor gitte økonomiske rammer best mulig svarer på de overordnede samferdselspolitiske målene som Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har satt for kollektivtrafikken. Ruter har dessuten en generell oppgave i å være kompetanseorgan for kollektivtrafikk. Ruter har ambisjoner om å forbedre kollektivtrafikkens rammebetingelser gjennom det strategiske planarbeidet. Samtidig skal det skapes tydelige rammer for utviklingsarbeidet. I aksjonæravtalen mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune vedrørende Ruter As er det nedfelt at Ruter skal legge frem en strategisk plan for kollektivtrafikken hvert fjerde år. Det skal utarbeides årlige handlingsplaner som oppfølging av den strategiske planen. Gjeldende strategiplan, K2012, ble lagt frem i Planen har vært innspill til statlige prosesser som Nasjonal transportplan og regionale og lokale planer. K2012 har en horisont frem mot 2060, samtidig som den er mer konkret frem mot 2030 og særlig i handlings- og økonomiplanperioden for de første fire årene Strategiplanen følges opp og konkretiseres årlig i form av et rullert fireårig handlingsprogram med økonomiplan. Handlingsprogrammet ligger til grunn for budsjettprosessen, og er således styrende for hvilke aktiviteter som prioriteres. I praksis er det først gjennom de årlige tilskuddsbevilgningene fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune at de endelige økonomiske rammene avklares, sammen med politiske føringer for det tilbudet som skal gis. H2014 er behandlet av Ruters styre og er et produkt av interne prosesser og arbeid mot felles mål, samt prosesser der andre aktører i kollektivtrafikkfamilien og representanter for eierne har kommet med innspill. H2014 inneholder en rullering av handlingsprogrammet og økonomiplanen for årene Organisasjon Ruter har en prosessorganisasjon, hvor det innenfor de fire hovedprosessene salg og marked, utvikling, produksjon og kvalitet er tverrfaglige team. Seks støttefunksjoner med tilsvarende team bidrar til hovedprosessenes arbeid og til ledeprosessens styring av virksomheten. Saksgangen i Ruter skal følge prosesskjeden fra venstre mot høyre, og dermed sikre at kundeperspektivet er utgangspunktet og at problemstillingene belyses på en målrettet og kvalitetssikret måte. Ruters organisasjon. K
8 1 Ruters målhierarki 8 H 2011
9 1.1 Fra visjon til mål Målstyring i Ruter Som et ledd i å forbedre virksomhetsstyringen i Ruter, er det gjennomført en større revisjon- og forankringsprosess der de ansatte har deltatt aktivt. Nytt målhierarki ble vedtatt i desember 2012, mens kritiske suksessfaktorer og indikatorer kom på plass våren Målhierarkiet viser sammenhengen mellom kollektivtrafikkfamiliens overordnede visjon og Ruters virksomhetsidé, kundeløfte og posisjonsmål. De overordnede målene med tilhørende kritiske suksessfaktorer og indikatorer er en utdyping og konkretisering av dette. Ruters verdier skal gjenspeiles på alle nivåer i målhierarkiet, og gjennomsyre alle selskapets aktiviteter. Grunnverdiene er: Pålitelig Åpen Nytenkende Verdiene har en ekstern så vel som en intern dimensjon. Det er en avgjørende kvalitet for kundene at tilbudet er pålitelig - til å stole på med hensyn til regularitet og punktlighet. Samtidig skal Ruter og Ruters ansatte fremstå som pålitelige samarbeidspartnere. Ruter skal ha en åpen holdning overfor kunder, myndigheter, eiere, media og samarbeidspartnere. Vi skal fortelle åpent om våre planer, intensjoner og resultater, sørge for økonomisk transparens hos oss selv og for kollektivtrafikken for øvrig, og stille kunnskap og data til disposisjon for interesserte. Verdier Ruters organisasjon bygger på et verdigrunnlag som er utgangspunkt for konkrete spilleregler, fastsatt i nært samspill med de ansatte. Ruter har et stort engasjement og hjerte for kollektivtrafikken og har en kundedrevet produktutvikling. Ruters ekspertise på kollektivtrafikk i regionen og evne til relevant analyse benyttes til å finne nye vinklinger og uprøvde løsninger i arbeidet for en stadig bedre kollektivtrafikk. Ruters målhierarki
10 Visjon Fotsatt er det for mange som vurderer kollektivtrafikk som en sekundær løsning, som benyttes når bil ikke er tilgjengelig. Ruters ambisjon er å snu disse holdningene og være det primære valget i en dominerende del av markedet. Vår visjon er dermed å være det klart foretrukne alternativet i stadig flere reisesammenhenger - kundene velger oss fordi vi er best, og tenker kollektivtrafikk først. Sammen med operatørene er det, gjennom en grundig prosess, utarbeidet en felles visjon. En felles visjon for kollektivtrafikkfamilien skal sikre at alle aktører jobber mot samme målbilde og leverer gode kundeopplevelser. De langsiktige målene for merkevaren Ruter, der en samlende visjon bidrar som ledestjerne, er at kollektivtrafikken skal fremstå som tydelig, relevant og attraktiv i markedet og bidra til at stadig flere reiser kollektivt. Visjonen skal gi uttrykk for at kunder, politiske myndigheter, operatører, andre leverandører og Ruter på hver sine områder stadig strekker seg i følgende retning: Kundeløfte Kundeløftet skal skape en forventning i markedet til hva Ruter kan og skal levere, og skal være vår konkurransemessige fordel. Overfor kundene kommer dette konkret til uttrykk gjennom trafikktilbud, trafikantinformasjon, kundeservice og reisegaranti. Internt skal kundeløftet hjelpe oss å holde riktig kurs, og tydeliggjøre hvilke forpliktelser vi har overfor våre kunder. Ruter. Enkelt for deg. Bra for alle. Posisjonsmål Vårt posisjonsmål skal bidra til at kundene ser alle fordeler ved å reise kollektivt, både de rasjonelle og emosjonelle. Hyppige avganger, moderne transportmidler, enkle informasjonssystemer og billettløsninger alt dette for at kunden skal komme seg effektivt og sømløst rundt i regionen. De får et pusterom i hverdagen, med små og store opplevelser underveis. De sitter igjen med følelsen av å ha gjort et smart valg - på vegne av seg selv og resten av samfunnet - når de reiser kollektivt. Sammen gjør vi kollektivtrafikken til et naturlig førstevalg. Visjonsformuleringen peker ut en tydelig og inspirerende retning - alle forstår hvor vi skal. Visjonen er ambisiøs, men samtidig realistisk og mulig å nå. Den inneholder formuleringen sammen som viktig signal om samspill, samarbeid og kollektivtrafikkfamilien på et samlet lag - sammen leverer vi bedre enn hver for oss - sammen med kunden, sammen med samarbeidspartnere og sammen med eiere og myndigheter. Et naturlig førstevalg er kunderettet og en operasjonalisering av preferanse, der konkurransen med bil implisitt defineres. Virksomhetsidé Ruter arbeider ut fra følgende idégrunnlag for virksomheten, med mobilitet som et sentralt utgangspunkt: Den smarte måten å reise på i hovedstadsregionen. Overordnede mål De overordnede målene for Ruter er utformet med utgangspunkt i de krav og mål som er satt for selskapet, og gir en beskrivelse av ønsket resultat av vår virksomhet. Det er gitt en kort definisjon av hvert overordnet mål for å sikre felles forståelse. Fornøyde kunder: Ruter skal gjøre kollektivtrafikken til kundenes naturlige førstevalg ved å ha et enkelt, attraktivt og pålitelig trafikktilbud. Sterk markedsposisjon: Ruter skal bidra til utvikling av et funksjonelt og miljøvennlig hovedstadsområde, ved at kollektivtrafikken tar det vesentlige av veksten i motorisert trafikk. Ruter tilbyr attraktiv og miljøvennlig kollektivtransport og skaper et pulserende hovedstadsområde
11 Attraktive arbeidsplasser: Ruter skal være en åpen og nytenkende virksomhet som verdsetter sine medarbeidere, og som tiltrekker de rette kandidatene til selskapet. Kritiske suksessfaktorer Kritiske suksessfaktorer er områder Ruter prioriterer å observere og påvirke for å nå de overordnede målene på en mest mulig ressurseffektiv måte. Effektiv og bærekraftig ressursbruk: Ruter skal bidra til oppnåelse av økonomi- og miljømål ved målrettet prioritering av drifts- og investeringsmidler for kollektivtrafikken. Ruters overordnede mål og tilhørende kritiske suksessfaktorer. H
12 2 Fra mål til handling 12 H 2011
13 2.1 Fornøyde kunder Kundeopplevelsen i kollektivtrafikken Oslo er ett av Europas raskest voksende storbyområder. Både funksjonsdyktighet og miljø taler for at målet om at kollektivtransporten skal ta det vesentlige av veksten i motorisert transport, opprettholdes. Dette innebærer at Ruter skal få flere og mer fornøyde kunder og økte markedsandeler. Ruter vil være en kundedrevet organisasjon som utvikler, markedsfører og informerer om trafikktilbudet, basert på stadig bedre kunnskap om kundenes preferanser. Ruter vil levere kundene en kollektivtrafikk i hovedstadsområdet som er samordnet, helhetlig, tydelig og slagkraftig. Ruter har med dette som utgangspunkt utarbeidet en kundestrategi, der hovedmålsettingen er forenkling og forbedring av kundeopplevelsen. Til grunn for arbeidet ligger en omfattende kvalitativ datainnsamling i form av dybdeintervjuer og observasjoner av ulike kundesegmenter for generering av innsikt om deres behov, holdninger og atferd. Ambisjonen er klar: Ruter skal vise evne til forandring, slik at kundene opplever varig positiv effekt! Å utvikle fremtidens kollektivtrafikk sammen med kunden vil involvere alt og alle i organisasjonen. En kundedrevet organisasjon er på lag med kunden. Den former fremtiden sammen med kundene. Kundestrategien skal resultere i gode planer, metoder og verktøy for hvordan vi skal behandle, samhandle, se på, oppleve og lytte til kundene og med dette sikre reell innsikt i deres hverdag og preferanser. Ved å invitere kunden inn i hvordan vi jobber og utvikler, får vi deres hjelp til å forbedre oss. I gjennomsnitt er dagens kundetilfredshet høy og omdømmet positivt, samtidig som trafikkveksten er sterk og markedsandelen økende. Nå er utfordringen å komme videre fra denne i utgangspunktet solide posisjonen, slik at vi sikrer at kollektivtrafikken leverer i tråd med ambisiøse mål for fremtiden. Videre suksess krever innsikt i kundepreferanser og nye tiltak tilpasset disse. Kundestrategien bygger opp under visjonen «Sammen gjør vi kollektivtrafikken til et naturlig førstevalg» og bidrar til grunnleggende kundefokus i tankesett og arbeidsmåter for Ruter og resten av kollektivtrafikkfamilien. Myndiggjør meg ved å gi meg verktøy og kunnskap slik at jeg kan løse utfordringer på egen hånd. Verdsett meg ved å vise at du setter pris på at jeg velger å reise kollektivt. Slutt å irritere meg ved å fikse alle de små problemene jeg møter når jeg skal reise kollektivt. Ruters prinsippmodell for gode kundeopplevelser (live work). Brukerinvolvering i utvikling av ny billettautomat
14 16 SEGMENTERINGSMODELL OG KUNDESEGMENTER AMBASSADØRER er kollektivtrafikkens fans og er stolte av det! Ambassadørene er urbane, uten bil og trives svært godt med å ha kollektivtransport som sitt primære fremkomstmiddel. MITT ALTERNATIV er avhengig av kollektivtilbudet, da de har valgt å ikke disponere bil. Kollektivreisen er ikke nødvendigvis en preferert reiseform, men en konsekvens av mangel på alternativer. BEVISSTE VENNER er både bil- og kollektivbasert. De er fornøyde kollektivbrukere bevisste på kombinasjonsbruk bil/kollektivtransport, og velger beste løsning ift hver reisesituasjon. OVERBEVIS MEG har kollektivtilbudet lett tilgjengelig, men benytter det lite. Bilen oppfattes som mer komfortabel og praktisk. Segmentet er imidlertid åpne for å lytte til hva kollektivtransport kan gjøre for dem. MEG OG MIN BIL er nesten utelukkende bilbasert. Bilen oppleves som et riktig, komfortabelt og praktisk valg, mens kollektivtransport betegnes som et lite attraktivt og aktuelt alternativ. IKKE KOLLEKTIVT reiser sjelden eller aldri kollektivt av av prinsipp eller mangel på Består av personer som primært tilgjengelighet. på tilgjengelighet. Er ikke Er ikke del av del segmenteringsmodellen. av segmenteringsmodellen. bor i Akershus øst eller nord. Er ikke del av segmenteringsmodellen. Segmentering av Ruters marked i kundegrupper med sammenfallende holdninger, atferd og behov. 14 H 2011
15 2.2 Sterk markedsposisjon Ruters primærmarked utgjøres av 1,2 millioner bosatte og hovedstadsområdets omfattende nærings- og forvaltningsaktiviteter. Dette ga i 2012 grunnlag for 295 millioner kollektivreiser. Markedsandelen, dvs. andel kollektivreiser av motorisert transport, var 33 % for Oslo og Akershus, og hele 45 % for reiser i Oslo. Passasjerveksten i kollektivtrafikken de siste fem årene har vært sterk, og betydelig høyere enn befolkningsveksten. Dermed har kollektivtrafikken tatt markedsandeler, og har bidratt til en demping av veksten i biltrafikk. Denne utviklingen har vært mulig blant annet gjennom en betydelig økning i tilbudet, konkurransedyktige priser på 30-dagersbillett og en dreining av konkurranseforholdet fra bil mot kollektivtrafikk ved økte bompengesatser. Ruters mål om en sterk markedsposisjon bygger på et bredt omforent politisk mål om at kollektivtrafikken skal ta det vesentlige av veksten i motorisert trafikk i årene som kommer. De siste fem årene er målet innfridd for Oslos del. I Akershus øker biltrafikken noe, men mindre enn befolkningsveksten skulle tilsi. En sterk markedsposisjon skal realiseres gjennom å gjøre kollektivtrafikken til et naturlig førstevalg for kundene. Den sterke befolkningsveksten som ventes å komme i Ruters markedsområde fremover, tilsier at trafikktilbudet styrkes og forbedres. Samtidig ser vi at kapasitetsgrensen er i ferd med å nås for flere av driftsartene. Det kjøres nå det maksimale antall tog pr. time gjennom T-banens fellestunnel (forutsatt at punktligheten ikke skal forringes), og flere trikk- og busslinjer har betydelig trengsel og redusert punktlighet, som skyldes kapasitetsproblemer i infrastrukturen og fremkommelighetsproblemer på vei og gatenett. Det er altså ikke lenger et alternativ å kjøre mange flere busser og trikker til og i sentrum uten at det samtidig gjøres tiltak på infrastruktursiden. Ruter jobber systematisk for bedre fremkommelighet, og har lansert en handlingsplan med 100 tiltak for buss og trikk i Oslo (se kap 2.4). Utvikling i befolkning, kollektivtrafikk og biltrafikk. Indeks: 2007=
16 Markeds- og kundeinnsikt har ligget til grunn for utarbeiding av prinsipper for utvikling og optimalisering av trafikktilbudet. I tråd med prinsippene gjennomføres nå en forsiktig omfordeling av ressursene til å kjøre flere avganger i de tyngre markedene hvor kollektivtrafikken har gode forutsetninger for å lykkes. Driftsartene må gis en rolle i kollektivsystemet som best utnytter dens fortrinn. For eksempel er tog kapasitetssterkt og raskt på lengre strekninger. Dermed bør bussene mate passasjerer til togstasjonene langt ute i regionen, og ikke kjøre parallelt med toget til Oslo sentrum. Samtidig bør toget kjøre til sentrum uten flere stopp enn nødvendig, og overlate lokaltrafikken til mer egnede driftsarter. Ny sentrumstunnel og T-bane til Fornebu I 2012 ble det foretatt 82 millioner reiser med T-banen. Leveranse av nye vogner har gjort det mulig å kjøre stort sett bare lange tog (6 vogner) og 8 avganger i timen på utvalgte baner (Grorudbanen, Furusetbanen og Røabanen). Belegget er kun 12 % over driftsdøgnet, noe som uttrykker et potensial for mertrafikk på dagtid og kveldstid. Det er imidlertid rushtidene som dimensjonerer T-banenettet, og her er kapasiteten på mange avganger godt utnyttet. Kapasiteten i T-banenettet er gitt av kapasiteten på fellesstrekningen mellom Tøyen og Majorstuen. Trafikken på de østlige grenbanene er betydelig større enn i vest. Med gjennomgående tog øst-vest oppstår dermed noe ledig plass på det vestlige nettet. For å utnytte den samlede kapasiteten i systemet bedre vil det være positivt å legge til rette for mer trafikk fra vest. Nå bygges Lørenbanen som vil gjøre det mulig å føre minst et tog pr. kvarter fra Grorudbanen til sentrum via T-baneringen og Majorstuen. Samtidig frigjøres en avgang pr. kvarter i fellestunnelen slik at Østensjøbanen i fremtiden kan kjøres med 2 avganger i kvarteret. Nytt signal- og sikringsanlegg kan realiseres i 2020, og vil kunne øke kapasiteten på fellesstrekningen fra 28 tog i timen til 32 tog i timen, det vil si ett tog mer pr. kvarter. Illustrasjon av et mulig T-banetilbud med ny T-banetunnel, Lørenbanen, Fornebubanen samt nye stasjoner i bydeler (Civitas). 16 H 2011
17 For å utvikle T-banetilbudet ytterligere trengs imidlertid større grep; det vil være klokt å utvikle nye baneløsninger i vest for å utnytte kapasiteten bedre. På lenger sikt trengs en ny sentrumstunnel til avlastning for dagens. Ruters foreløpige utredninger viser at en ny sentrumstunnel bør ligge nokså tett på Oslo sentrum, for å gi best mulig avlastning av dagens tunnel. Samtidig kan tunnelen gis en linjeføring som åpner for nye T-banestasjoner i bydeler som Bislett og Grünerløkka. Sammen med Jernbaneverket og Statens vegvesen er Ruter gitt i oppdrag fra Samferdselsdepartementet, Oslo kommune og Akershus fylkeskommune å gjennomføre en konseptvalgutredning for økt kollektivtransportkapasitet inn mot Oslo. Vurdering av løsninger for T-bane og tog vil stå sentralt i dette arbeidet, og det forventes en avklaring av det samlede behovet for tunneler for tog og T-bane. Siden vedtaket om nedleggelse av Fornebu som hovedflyplass har det vært en forutsetning at de nye utbyggingsområdene skal ha en banebasert kollektivbetjening. Fornebu er et eksempel på et tungt utviklingsområde som kvalifiserer til å betjenes med et kapasitetssterkt kollektivtilbud. Området betjenes i dag av buss med 55 avganger i timen i rushtiden. Ruter har siden 2008 jobbet med planlegging av ny Fornebubane, og jobber etter prinsippet om at Fornebu skal betjenes med T-bane via Lysaker og Skøyen til Majorstuen. Fornebubanen vil gi en reisetid mellom Fornebu og Majorstuen på 12 minutter. For arbeidsgiverne på Fornebu som skal rekruttere kompetanse fra hele regionen gir dette en tydelig indikasjon på hvor mange flere som potensielt kan ha en enkel reise til og fra jobb på Fornebu ved realisering av banen. Reisetider fra Fornebu senter til stasjoner i hele T-banenettet og busslinjene 20 og 31. De fargede ringene viser hvilke områder som ligger i en radius på 600 meter fra stasjonen, ca. 10 min gange (Asplan Viak). H
18 Nye trikker og oppgradert infrastruktur Trikken har hatt en betydelig trafikkvekst i perioden En viktig forklaringsårsak ligger i optimalisering av rutetabellen, det å kjøre mer i trafikksterke områder og øke produksjonen vesentlig med det samme antallet trikker. Stikkord for satsingen har vært nettverksfrekvens («kast rutetabellen»-effekt) med avganger på stive 5- og 10-minutter hele dagen. De siste årene har trikken imidlertid nådd kapasitetsgrensen for hva som kan tilbys med dagens vogner og infrastruktur, og opplever utfordringer med å levere et punktlig tilbud. I 2012 ble trikkeavganger innstilt, og de reisende gir gjennom kundeundersøkelser tilbakemelding om lavere tilfredshet med tilbudet enn tidligere. Sporveien og Oslotrikken jobber med et effektiviseringsprogram for å sikre at flere trikker er operative til enhver tid, men uforutsette feil og skader på SL95 gjør det vanskelig å ha høy vogntilgjengelighet og stabil drift. Utfordringene for trikken må derfor løses med nye grep. I Ruters trikkestrategi trekkes det frem at det er behov for å anskaffe nye trikker, og de mange problemene knyttet til SL95 gjør det naturlig å se hele vognparken under ett når slike investeringsbeslutninger skal tas. I samarbeid med de øvrige enhetene i kollektivtrafikkfamilien, har Ruter gjennomført en konseptvalgutredning som grunnlag for anskaffelse av nye trikker. Utredningen vil, sammen med Bymiljøetatens plan for oppgraderingen av trikkeinfrastrukturen, fremlegges for politisk behandling i løpet av Infrastrukturen trenger vesentlig oppgradering, og dersom dette skal skje forut for leveranse av nye trikker, vil det stille store krav til gjennomføringsevne, og gi betydelige driftsforstyrrelser på det meste av trikkenettet. Det er altså lite som tilsier at trikken vil kunne ta stor trafikkvekst i de første årene, men vognkjøp og oppgradering av infrastruktur er nødvendige grep for å legge til rette for at trikken kan oppnå en sterk markedsposisjon i framtida. I dette bildet hører også utredninger om trikkebetjening av nye områder i byen til. Illustrasjon av ny trikk i ny trasé, Fjordtrikken (Placebo Effects). 18 H 2011
19 Buss øker mest Bussene står for 45 % av kollektivtrafikken i Ruterområdet, og er den driftsarten som øker mest. Dette skyldes flere ting. Det kjøres svært moderne busser, med en gjennomsnittsalder på 3,5 år. Videre er busstilbudet styrket i de områdene hvor den har gode forutsetninger for å konkurrere med privatbilen. Bussens fortrinn er flatedekning og fleksibilitet. I stedet for å kjøre lange ruter parallelt med tog og T-bane, kjøres det nå flere matebusser i høyere frekvens til jernbane- og T-banestasjoner. Dette bidrar samtidig til å redusere noe av presset på gategrunn i Oslo sentrum, forutsatt at de skinnegående driftsartene har kapasitet. I distriktene er enkelte bussavganger erstattet med bestillingslinjer med minibusser. Ruter har anslått at bussparken vil vokse fra dagens ca busser til om lag busser i Det er derfor et stort behov for bedre fremkommelighet på veinettet i Oslo sentrum og inn til/ut fra terminaler og stasjoner i Akershus. Veksten gir samtidig behov for tilgang og utvikling av gode bussanlegg og terminaler. Ruter støtter Oslo kommune og Akershus fylkeskommunes arbeid med å etablere et infrastrukturselskap som kan ta ansvar for utvikling av disse strategiske ressursene. Båttrafikkens utviklingsmuligheter Båt gir køfrie reisemuligheter og erfaringsmessig fornøyde kunder. Utfordringene er særlig at høye kapital- og drivstoffkostnader gjør båt vesentlig dyrere enn buss, selv om det ikke kreves særskilte investeringer i «kjøreveien». Miljøbelastningen er også større. Båttrafikken utgjør samlet vel 1,5 % av Ruters trafikk, og Nesoddbåtene står alene for 1,2 %. Ruter ønsker fortsatt konsentrasjon om hovedsambandet Nesoddtangen Aker brygge med pålitelig korrespondanse med buss langs Nesoddens vest- og østside. Rushtidsforbindelsen Nesoddtangen Lysaker bør etter hvert også betjene Fornebu, og kan åpnes for trafikk utenom rushtidene når markedsgrunnlaget tilsier det. Lørenskog bussterminal (Catchlight Fotostudio) H
20 2.3 Attraktive arbeidsplasser For at Ruter skal kunne levere god kvalitet, både på strategiske og operative oppgaver, er vi avhengige av å ha motiverte og dyktige medarbeidere. For å oppnå dette må Ruter fremstå som en attraktiv arbeidsgiver som evner å tiltrekke seg, utvikle og beholde kritisk kompetanse. Faglig og personlig utvikling Ruter skal legge til rette for en dynamisk utvikling av kunnskap og ferdigheter, både hos den enkelte medarbeider og for virksomheten som helhet. For å lykkes med dette etableres det en metodikk for å måle kritisk kompetanse opp mot hovedmålene, strategier og de prioriterte satsingsområdene i handlingsplanen. Det legges vekt på kompetanseutvikling både innen fag og ledelse, noe som bidrar til å utvikle Ruters totale humankapital. Årlig gjennomføres det en evaluering av den kompetansen organisasjonen besitter sett opp mot det strategiske kompetansebehovet. Dette danner grunnlaget for prioriteringer i utvikling av medarbeidere og er med på å sikre at nødvendig kapasitet, kunnskap og ferdigheter ivaretas. Prosessene gjennomføres planmessig og forankres med medarbeiderne i de årlige medarbeidersamtalene. Tydelig og motiverende ledelse Lederne i Ruter skal inspirere og vise retning for virksomheten. Ruter utvikler lederne gjennom egne lederutviklingsprogrammer. Det gjennomføres jevnlige drivkraftundersøkelser blant medarbeiderne for å følge utviklingen. Attraktiv i arbeidsmarkedet Ruter skal tiltrekke seg relevant og kompetent arbeidskraft. Antall kvalifiserte søkere til ledige stillinger er en indikasjon på om vi lykkes i arbeidet med å tiltrekke oss de beste kandidatene. Det vurderes løpende hvilke aktiviteter som skal gjennomføres for å profilere selskapet i aktuelle kompetansemiljøer. Det gjennomføres undersøkelser blant de ansatte for å finne ut hvordan Ruter blir oppfattet som arbeidsgiver. 20 H 2011
21 2.4 Effektiv og bærekraftig ressursbruk Kraftfulle fremkommelighetstiltak Befolkningsveksten i Oslo og Akershus medfører stadig mer trafikk inn mot knutepunktene, langs innfartsårene og i Oslo sentrum. Ruters busser og trikker har store fremkommelighetsproblemer og kundenes tidstap er beregnet til 3 mrd. kroner årlig. Fremkommelighetsproblemene gjør også at materiellet utnyttes lite effektivt; det trengs flere busser, trikker og sjåfører bare for å stå i kø, enn om hastigheten i trafikken hadde vært raskere. Skal kollektivtrafikken framstå som det naturlige førstevalget må det gjennomføres mer kraftfulle tiltak for å bedre fremkommeligheten. Satsing på fremkommelighetstiltak er god ressursutnyttelse og gir god samfunnsnytte. Ved at flere velger å reise kollektivt vil også belastningen på veinettet reduseres og fremkommeligheten for nyttetrafikken og de som må bruke bil forbedres. En prioritering av kollektivtrafikken vil imidlertid medføre redusert fremkommelighet for andre trafikantgrupper på enkelte områder. Når Ruter og Bymiljøetaten nå sammen har fremmet en handlingsplan og 100 kraftfulle fremkommelighetstiltak for buss og trikk i Oslo er det etter en erkjennelse av at det må en sterkere og mer samlet innsats til om vi skal nå målene og utvikle en mer funksjonell by. Flere av tiltakene som foreslås kan gjennomføres raskt, ved relativt enkle virkemidler, og innenfor Ruter og Bymiljøetatens mandater. Andre tiltak vil kreve politisk behandling, bredt samarbeid med andre aktører og vil ta lengre tid å realisere. Arbeidet med gjennomføring og videre utredning av tiltakene vil starte umiddelbart, og det etableres et eget prosjekt med dedikerte ressurser som skal sikre fremdrift og gjennomslag. Kollektivprioritering i Thorvald Meyers gate (fotomontasje Ruter)
22 Slik kan Trondheimsveien utvikles til en høykvalitets kollektivgate med egen trasé for buss og trikk. Utformingen sikrer uforstyrret fremkommelighet som gir pålitelig fremføring (Plan Urban og INBY). Økt produktivitet Ruter samarbeider med Sporveien om utarbeidelse av nye kontrakter for trikk og T-bane basert på enhetstall for produksjonen, noe som vil legge bedre til rette for oppfølging av produktivitet. Sporveien har satt som mål å effektivisere produksjonen med 20 % innen Gevinsten bør reinvesteres i infrastruktur og drift slik at kundene kan oppleve et bedre tilbud med høyere driftsstabilitet uten at tilskuddene fra Oslo kommune øker tilsvarende. I økonomiplanen i H2014 forutsettes det at Ruters driftsbudsjett i 4-årsperioden ikke øker utover 2013-nivå. Målrettet bruk av ressurser I de senere år har vi sett en sterk økning i kostnader knyttet til utbygging og drift av kollektivtrafikken. Dels skyldes dette ytre faktorer f eks krav som følger av lov, direktiver, dimensjoneringsplikt for skolebusser, universell utforming, men dels skyldes kostnadsøkningen også standardvalg. Ruters utgangspunkt er at ressursene til kollektivtrafikken skal gi mest mulig og best mulig kollektivtrafikk for kundene våre. Ruter vil analysere kostnadsdrivende faktorer som grunnlag for diskusjon om prioriteringer. Det vises samtidig til pågående strategiarbeid med standardisering av bussmateriell, samt kontinuerlig vurdering av nødvendig kvalitetsstandard ved nybygg eller oppgradering av infrastruktur gjennom Investeringsrådet i Ruter. Miljøeffektivitet Ruters miljømål er utledet av Oslo kommune og Akershus fylkeskommunes ambisjoner og mål for kollektivtrafikken og miljøområdet, som igjen er forankret i nasjonale klimamål. I pågående revidering av miljøstrategien tar Ruter opp dilemmaet og avveiningen mellom kostnader og satsing på miljøteknologi. Viktigst: Økt kollektivandel Ruters viktigste bidrag i miljø- og klimasammenheng er å bidra til en trafikkutvikling der en stadig større del av reisene skjer kollektivt, og dermed med færre negative miljøkonsekvenser enn ved bilbruk. I Osloområdet er miljøkostnadene ved bilbruk i gjennomsnitt fire ganger høyere pr. personkilometer enn for kollektivtrafikk. I bytrafikk og når kollektivtrafikken er elektrisk drevet og skinnegående, er forholdstallet langt høyere. 22 H 2011
23 Ruter samarbeider om en arealbruk og et utbyggingsmønster som reduserer transportavstandene og legger til rette for effektiv og konkurransedyktig kollektivtrafikk. Lokalisering av Plansamarbeidet (som utvikler regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus) i Ruters lokaler understreker denne tette koblingen. Nest viktigst: Miljøriktig produksjon Den produksjonen Ruter kjøper av operatørene, bør skje på en miljømessig optimal måte, med lave utslipp. Grensen for det optimale går der kostnadene for ekstra tiltak blir så høye at gjennomføringen i praksis skjer på bekostning av å gi et attraktivt tilbud til kundene. Velger for mange bil i stedet, for eksempel fordi bussen ikke går ofte nok, hjelper det ikke på samlet miljøregnskap at bussen har svært lave utslipp. T-bane og trikk kjøres i dag på sertifisert fornybar elektrisitet med vogner som gjenbruker bremseenergi. Nye båter kjøres på naturgass, og moderne skrogkonstruksjon reduserer motstand og dermed drivstofforbruket. Utvikling av ny bussteknologi og tilgangen og prisen på ulike drivstofftyper endrer seg raskt, og Ruter er derfor i gang med en revisjon av miljøstrategien. Ruter skal fortsatt ha høye ambisjoner i miljøsammenheng. Samtidig er det viktig at vi prioriterer de mest målrettede tiltakene. Pilotprosjektet med fem hydrogenbusser i trafikk i Oppegård og Oslo har ekstern finansiering. For øvrig kjøres Ruters ca busser i dag på diesel (965), biodiesel (120), biogass (90) og butanol (20). Ruters hydrogenprosjekt hadde ikke latt seg gjennomføre uten støtteordninger (Catchlight Fotostudio). H
24 3 Handlingsprogram 24 H 2011
25 Ruters handlingsprogram Med utgangspunkt i Ruters fire overordnede mål og tilhørende kritiske suksessfaktorer, er det utarbeidet et bredt forankret handlingsprogram med prioriterte aktiviteter for de neste fire årene. Programmet for viser i hovedsak prioriterte aktiviteter som har vesentlig kostnadskonsekvens eller har eksternt fokus. Nødvendige aktiviteter for å holde driften i gang er ikke inkludert i handlingsprogrammet. Til grunn for prioriteringene ligger prosesser i Ruter, basert på vurderinger av måloppnåelse og organisatoriske og økonomiske rammer, samt aktuelle vedtak i Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og staten. Endrede økonomiske rammer og politiske føringer kan gjøre det nødvendig å foreta nye prioriteringer eller tilpasninger. Dette vil bli fulgt opp gjennom årlige rulleringer av handlingsprogrammet. Langsiktige tiltak, med prosesser som går over flere år, bør imidlertid ligge noenlunde fast, av hensyn til rasjonell fremdrift. Handlingsprogrammet er mest detaljert i begynnelsen av fireårsperioden, da det er lettere å konkretisere de aktivitetene som ligger nærmest i tid. Når det gjelder prosjekter i Oslopakke 3 (O3), og senere Nasjonal transportplan (NTP), vises det til et rammevedtak i 2013, hvor programmet for planlegging av nye tiltak vil bli tilpasset endelig vedtatt O3 og NTP. I denne sammenhengen vises det også til at O3 har en tidshorisont frem til og med 2032, og at tiltak som er aktuelle for gjennomføring relativt sent i O3-perioden, normalt ikke vil medføre aktiviteter i Ruters handlingsprogram de nærmeste fire årene. Programmet presenteres ikke med varianter tilpasset de alternative økonomiske rammene, da målsettingen om å ta det vesentlige av trafikkveksten ligger fast. Likevel er det viktig å påpeke at endringer i økonomiske rammer ikke bare vil medføre konsekvenser for det løpende trafikktilbudet, men vil også påvirke de langsiktige og strategiske prosessene. (Catchlight Fotostudio)
26 Status for gjennomføring av handlingsprogrammet Fornøyde kunder Kundeinvolvering 1. Videreutvikling av nettsider, mobile løsninger og sosiale medier for å optimalisere og sikre effektiv kundedialog. 2. Digitalt kundepanel for å sikre tett kundedialog er etablert. Samspill i kollektivtrafikkfamilien 3. Samarbeid knyttet til felles visjon og samspill i kollektivtrafikkfamilien videreføres. Tilgjengelig og relevant informasjon om kollektivtrafikktilbudet 4. De vesentligste elementene i trafikantinformasjonsog designprogrammet er under utrulling. 5. Videreutvikling av sanntidsinformasjon pågår. Utrulling av skjermer for digital informasjon om bord og på stasjoner pågår. 6. Felles informasjonsvakt utvides og forsterkes og gir kundeinformasjon hele driftsdøgnet. 7. Abonnement på driftsavvik er tilgjengelig via Min side på ruter.no. Enkle og pålitelige billett- og betalingsløsninger % av billettsalget skjer gjennom selvbetjente kanaler. 9. Pilotering av fremtidige elektroniske billetteringstjenester gjennomføres. 10. Ruter lanserer som første selskap mobilbillettering basert på nasjonal ordredatabase. 11. Ytterligere forenkling og kundetilpasning av billettporteføljen gjennomføres. 12. Kundeopplevd oppetid på billettsystemet er minimum 97 %. 13. Ny generasjon billetteringsutstyr i drift på alle busser i Oslo. 14. Invitere fylkeskommuner inn på eiersiden i Interoperabilitetstjenester AS som ledd i å innføre et landsdekkende betalingssystem. Status pr. juni Ruter.no tilgjengelig i alle kanaler fra januar Arbeid med selvbetjente løsninger for alle digitale flater pågår. Digital strategi for sosiale medier er under utarbeidelse. 2. Avventer føringer fra kundestrategiprosjektet før kundepanel etableres. 3. Ny visjons- og samspillssamling for kollektivtrafikkfamilien gjennomføres høsten Metrohåndboken er ferdigstilt og nye stoppestedstabeller er ferdig utviklet. Ferdigstilte elementer rulles ut fortløpende. Skiltplaner rullet ut på T-banens sentrumsstasjoner i forbindelse med ruteendringene 9. desember. Manglende ressurser for tiden gjør prosjektet sårbart. 5. Internasjonalt holdeplassanrop er testet på buss og trikk. Videreutvikling av sanntidsinformasjon inkludert internasjonalt holdeplassanrop for T-banen pågår. Samtrafikk implementeres gradvis. Utviklingsprosjekt om overgangsinformasjon pågår. Samarbeid med Clear Channel og Sporveien om informasjonsskjermer. 6. Det er budsjettert med midler til informasjonsvakt i "Trafikantens" budsjett for Endelige driftstider er ikke på plass. 7. Funksjonsbeskrivelse, Devi 2, er ferdig utarbeidet av Trafikanten, og investeringsmidler for teknisk kravspesifikasjon og kjøp av system er budsjettert i Arbeid med å definere selvbetjente salgskanaler pågår. Rapporteringsbehov er definert og rapporter utvikles. Plan og tiltak for å realisere målet etableres og igangsettes. 9. Pilot for å teste berøringsfrie bankkort og bankkort på NFC (Near field communication) mobil iht. EMV (Europay, MasterCard og Visa) standard er planlagt høsten Nasjonal ordredatabase er etablert. Mobilapp for kjøp av enkeltbillett lansert 17. desember Periodebillett lansert i mai Ved prisendringen 1. februar 2013 ble kupongkortet og smartbilletten fjernet. Det er nå kun én enkeltbillettpris ved forhåndskjøp. Ytterligere forenklinger planlegges ifm. prisendring Målingene ligger på rundt 98 %. Oslo Vest-anbudet har bidratt til den positive utviklingen. Det forventes ytterligere forbedringer ved implementering av nye anbudspakker. 13. Nytt utstyr er installert på 78 busser i Oslo vest, 30 busser på linje 21 og 54, samt 17 stk i Vestre Aker. I 2013 er det ønske om å skifte ut på resterende leddbusser. 14. Det er sendt ut invitasjon til alle fylkeskommunene med tilbud om å kjøpe aksjer i Interoperabilitetstjenester AS. 26 H 2011
27 2013 Sterk markedsposisjon Markedsstyrt trafikktilbud 1. Ny organisering av kollektivtrafikkhistorien er etablert. 2. Utarbeide beslutningsgrunnlag for kjøp av nye trikker. 3. Behandling av trafikkplan nordøst, herunder infrastrukturtiltak og anbudsutlysing. Plan for forutsigbar fremkommelighet til Lillestrøm bussterminal utarbeides. 4. Ny rutemodell med bedre takting på T-banen. Full toglengde på T-banens linje 4/6 og på samtlige avganger på Furusetbanen og Grorudbanen. 7,5 min rute innføres på Røabanen. Økt T-banefrekvens på lørdager. 5. Trafikktilbudet utvikles i samsvar med økonomiske rammer. 6. Oppfølging av K2012 med hensyn til lokaltogsansvaret i Oslo-området. Status pr. juni Ruter overtok driften av Sporveismuseet og fikk på plass ny driftsavtale fra God fremdrift i arbeidet med organisering av drift og vognpark av museet. Detaljering av konsept for nytt opplevelsessenter er under utarbeidelse. 2. Arbeidet med konseptvalgutredningen for anskaffelse av nye trikker er ferdigstilt og og oversendt Byrådsavdeling for miljø og samferdsel. 3. Trafikkplanen ble ferdigstilt og styrebehandlet i mars Det arbeides med fremkommelighetstiltak rundt Lillestrøm sammen med Statens vegvesen. 4. Tiltakene er implementert med virkning fra 9. desember Nye vogner kommer fortløpende og medfører gradvis full toglengde på alle avgangene på Grorudbanen. 5. Kontinuerlig arbeid med å styrke tilbudet i henhold til vedtatte prinsipper. 6. Startet et prosjekt i Østfold, "Sømløst i sør", som er et samarbeid mellom NSB, Ruter og Østfold kollektivtrafikk. Forprosjektet skal være ferdig i november Automatiske passasjertellinger er innført på alle driftsarter, og gir bedre grunnlag for beslutninger om trafikktilbudet. 8. Ruter har tatt en sentral rolle i beredskapskoordineringen av kollektivtrafikken i regionen. Markedsstyrt infrastrukturutbygging 9. Plan for oppfølging av Oslopakke 3 og Nasjonal transportplan. Oppstart utredninger som har fått prioritet i O Ny fergeterminal for øybåtene etableres ved Aker brygge. 7. T-bane: monteres fortløpende ved levering. Ettermonteres på vognsett Båt: Ferdig implementert. Trikk: Alt utstyr er på plass. Koordineres med datavarehusprosjektet. Buss Oslo: Revidert skaleringsmodell utviklet, men avventer implementering. Buss Akershus: Ønske om å få på plass telleutstyr på 50 % av bussene på øvre Romerike. 8. Ruter er i ferd med å etablere sin rolle i beredskapskoordineringen i kollektivtrafikken. Ruter har utarbeidet en ny beredskapsplan, som er satt i drift og øvd. Ruter bidrar inn i Oslo kommune og Akershus fylkeskommunes beredskapsfora, og vil i løpet av høsten 2013 etablere et eget beredskapsfora hvor alle operatørene deltar. 9. Ruter følger opp dette arbeidet i leveranseavtaler med og bestillinger fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. 10. Ruter er i ferd med å inngå avtale med Oslo Havn om eierskap til brygger for øybåter i indre Oslofjord. Fergeterminalen ved Aker brygge forventes ferdigstilt våren Kolsåsbanen gjenåpner til Avløs/Haslum. 11. Haslum og Avløs stasjon er planlagt åpnet i desember Effektiv og bærekraftig ressursbruk Målrettet økonomistyring 1. Fornyelse og konkurranseutsetting av driftsavtalen i EBIR. 1. Alternative driftsmodeller utredes, og arbeidet ferdigstilles sommeren Resultatene vil gi grunnlag for valg av driftsmodell og sourcingstrategi for det elektroniske billetteringssystemet fremover. 2. Finansieringsmodell for Fornebubanen etablert. 2. Det er utarbeidet en rapport med mulige finansieringsmodeller. Rapporten er oversendt Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. 3. Oppfølging av K2012 med hensyn til infrastrukturorganisering. 4. Alle nye kjørekontrakter inneholder inntekts- og kvalitetsinsitamenter på minimum 8 %. Det stilles i økende grad funksjonskrav f.eks. for materiell og ruteopplegg. Ikke-konkurranseutsatte kjørekontrakter bygges opp på enhetstall som grunnlag for utbetaling. 5. Ruter overtar ansvaret for TT-transport i regionen for å sikre bedre samordning mot spesialskyss og ordinær trafikk. Driftsklar infrastruktur og driftsklart materiell 3. Det er gjennomført omorganiseringer i Sporveien, det arbeides med endringer i kontraktsstrukturen og det er utarbeidet en strategi for bussanlegg og skisser til organisering av øvrig buss- og båtinfrastruktur. 4. Inntekts- og kvalitetsinsitamenter på minimum 8 % samt økt grad av funksjonskrav inngår i bussanbudet "Oslo nord-øst" og i anbudet på øysambandet. Det er satt i gang et prosjekt "Målbasert avtalesamarbeid mellom Sporveien og Ruter" som skal utarbeide prinsipper for hensiktsmessige og målrettede avtaler mellom partene. 5. Oslo kommune har fått utarbeidet en rapport kalt «Overføring av TT-ordning til Ruter As». Det avventes videre behandling av denne. 6. Oppgraderingen av Lambertseterbanen ferdigstilles. 6. Planlagt ferdig oppgradert høsten Stasjonene på Grorudbanen er ferdig oppgradert. 7. Planlagt ferdig oppgradert høsten 2013, når Grorudbanen holdes stengt grunnet anleggsarbeider på Lørenbanen. 8. Oppstart implementering av Ruters strategi for bussanlegg. 8. Avventer tilbakemelding fra Oslo og Akershus vedrørende strategi for bussanlegg. Implementering vil starte etter at strategi er vedtatt
Strategiforum 20 juni 2013
Handlingsprogram 2014-2017 Strategiforum 20 juni 2013 K2012 = Ruters strategiske kollektivtrafikkplan 2012-2060 Samlet strategidokument. Premissdokument for utviklingen av kollektivtrafikktilbudet. Påvirkning
DetaljerEt bedre kollektivtilbud gjennom økt kundeinnsikt
Et bedre kollektivtilbud gjennom økt kundeinnsikt Kollektivtrafikkonferansen, 10.11.2011 Vibeke Skar, merkevaresjef og Espen Martinsen, leder strategi Om Ruter Ruter planlegger, samordner, kjøper og markedsfører
DetaljerFremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen
Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen SmartCity Bærum, frokostseminar 28 januar 2014 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruter
DetaljerMobilitet 2011. Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter
Mobilitet 2011 Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter Utviklingsdirektør 1 Tore Kåss, Ruter AS 2 Nytt, felles, forenklet prisog sonesystem og (nesten) full e-billettering
DetaljerBehov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!
Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken
DetaljerRuters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør
Ruters metode Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Markedssuksess er utgangspunktet og målet Marked Markedsmål Driftsopplegg Infrastruktur
DetaljerOBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner?
OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner? Forside Etter 43 år og 7 forsøk.... ble Ruter dannet i 2007 ved sammenslåing
DetaljerOslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As
Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Ruters transporter Eies av Oslo kommune 60 % og Akershus fylkeskommune 40 % Takstsamarbeid
DetaljerKOLUMBUS STRATEGI
STRATEGI 2016-2021 Strategien danner en ramme for hva vi har som mål å arbeide systematisk med på kort og lang sikt for å skape et attraktiv Rogaland med god mobilitet. KOLUMBUS Kolumbus strategiplan 2016-2021
DetaljerHva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken?
Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Frode Hvattum Strategisjef, Ruter M2016: Hva er det? Ruters eieres aksjonæravtale
DetaljerNasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus
Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling
DetaljerKollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As
Kollektivtrafikkløsning til Fornebu Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As Oppgave og rammer Fra Akershus Fylkeskommune og Oslo kommune i mai 2008: Ruter skal frembringe beslutningsgrunnlag for en bybaneløsning
DetaljerT-bane buss og trikk i Oslo
T-bane buss og trikk i Oslo Hvilken rollefordeling i fremtiden? Kollektivtransportforums årskonferanse 2015 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Infrastruktur virkemiddel/ rammebetingelse Fra Kolsåsbanens
DetaljerInformasjon om K2016 Frode Hvattum. Strategiforum,16.10.2014
Informasjon om K2016 Frode Hvattum Strategiforum,16.10.2014 Arbeidet med K2016 er i gang Bakgrunn og status K2016 er et viktig styringsdokument som beskrives i eieravtalen til Ruter «Hvert fjerde år legger
DetaljerKlimarettet by. by og kollektivtrafikkutvikling K2010. Adm. direktør direkt r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As
Klimarettet by by og kollektivtrafikkutvikling K2010 Adm. direktør direkt r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Ruter Oslo, 6.10.2009 Om Ruter Ruter er hovedstadsregionens kollektivtrafikkselskap, og de to
DetaljerTrikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter
Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter Agenda Hvorfor trikk til Tonsenhagen? Bakgrunn Hva er et planprogram? Markedsgrunnlag, ( Truls
DetaljerHvordan skal suksessen forsette? Fagseminar NHO Transport/Kollektivtrafikkforeningen 25.5.2011
43 millioner nye reiser på 4 år Hvordan skal suksessen forsette? Fagseminar NHO Transport/Kollektivtrafikkforeningen 25.5.2011 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Kollektivtrafikken i Oslo og
DetaljerK2012 Ruters strategiplan 2012-2060
K2012 Ruters strategiplan 2012-2060 Hanne Bertnes Norli, Strategidirektør 17.11.2011 Bestillingen 1. Hvordan skal Oslo og Akershusregionen utvide T-bane og trikkenettet? 2. På hvilken måte skal de prioriterte
DetaljerKollektivløsning til Fornebu
Kollektivløsning til Fornebu Orienteringsmøte 5. oktober 2010 Prosjektleder: Hellen E. Jansen Agenda 1. Formål 2. Fremdrift 3. Bakgrunn 4. Spørsmål Formål Regulere en trasé for fremtidig kollektivløsning,
DetaljerBELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1.
Felles saksfremlegg om BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1. REVIDERT HANDLINGSPROGRAM 2010-2013 MED PRINSIPPER FOR BILTRAFIKKREDUSERENDE TILTAK. Forslag
DetaljerHva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?
Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet ATP-nettverkssamling Fremtidens byer Tromsø 25. mars 2014 1 Felles mål Målet om nullvekst i
DetaljerBymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN
Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Noen data fra Oslo Kollektivtransporten i millioner reisende 2010 2013 2020 2025 Trikk 45 51 66 77 Totalt
DetaljerStorbyer i utakt med Klimameldingen
Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.
DetaljerAkershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014
Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014 315 Ruters på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele trafikkområde i 2013 2 av side 114 Det skal
DetaljerTID. 6.12.2012 5.6.2014 Plandirektør Tore Kåss
TID 6.12.2012 5.6.2014 Plandirektør Tore Kåss Uten fortelling ingen kollektivtrafikk For å fortelle om kundene om tilbudet trenger vi et enkelt fattbart fortellerverktøy. Enkel tilgjengelighet ved ruteopplegg,
DetaljerM2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS
1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner
DetaljerSømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015
Sømløst i sør Strategiforum 26.2.2015 Presentasjon av Sømløst i sør 23.1.2015 foreløpig medierespons Sømløshet innebærer Kundene skal ikke møte organisatoriske eller praktiske problemer som følge av at
DetaljerFornebubanen og sammenhenger i nettutviklingen. Adm. direktør r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 3.3.2010
Fornebubanen og sammenhenger i nettutviklingen Adm. direktør r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 3.3.2010 Kollektivtrafikken øker og tar markedsandeler 45 40 36 37 41 42 Andel (%) av motorisert trafikk 35
DetaljerStrategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.
Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering
DetaljerSmarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As
Smarte transportløsninger for Lillestrøm-regionen Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Tilbudsforbedringer og biltrafikkreduserende tiltak legger et godt grunnlag for videre kollektivtrafikkvekst Indeksutvikling
DetaljerHøystandard kollektivtransport i Trondheim
Høystandard kollektivtransport i Trondheim Innlegg på Tekna s konferanse om høystandard kollektivtransport i norske byområder Bergen, 10.02.-11.02 2009 Fylkesordfører Tore O. Sandvik Sør-Trøndelag fylkeskommune
DetaljerKollektivtransporten i byutviklingen. TØIs kollektivtransportforums årskonferanse 4.2.2013 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As
Kollektivtransporten i byutviklingen TØIs kollektivtransportforums årskonferanse 4.2.2013 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Ruter i hovedstadsområdet 1,2 mill innbyggere (22 % av Norges 5 mill)
DetaljerInfrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog
Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet
DetaljerSporveien. Mer kollektivtrafikk for pengene
Sporveien Mer kollektivtrafikk for pengene Sporveiens samfunnsoppdrag TRIKKEN: 6 linjer 72 trikker 2 baser FAKTA: OSLO KOMMUNE EIER SPORVEIEN SPORVEIEN: 3 629 ansatte 4 560 mill. kr i omsetning 250 mill.
DetaljerKonsulentbistand på IKT området
Konsulentbistand på IKT området Dialogkonferanse hos Ruter Endre Angelvik, IT-sjef Innhold Ruter og IT i Ruter Retningen framover Dagens forskjellige rammeavtaler 2 Et administrasjonsselskap Ruter er administrasjonsselskapet
DetaljerSømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015
Sømløst i sør Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sør Oslo syd Follo i Akershus Østfold Ca. 470 000 innbyggere Ca. 50 millioner kollektivtrafikkreiser årlig Kostnad ca. 2,5 milliarder kroner
DetaljerKollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder. Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen
Kollektivtransport - Utfordringer, muligheter og løsninger for byområder Kollektivforum 8. juni 2017, Malin Bismo Lerudsmoen, Statens vegvesen Mye av kollektivtransport ruller på vegnettet Over 50 % av
DetaljerPlan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss
Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4
DetaljerForslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus.
Notat datert 15.08.2013, revidert 03.09.2013 Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo.
DetaljerÅpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening:
1 Åpningsinnlegg under Ahusbanekonferansen 24/9-2014 Av Bjørn Edvard Engstrøm, Ellingsrud Velforening: Velkommen til en viktig konferanse! Konferansen er viktig som et ledd i å få realisert byggingen av
DetaljerHandlingsprogram for Samferdsel AFK
Handlingsprogram for Samferdsel AFK Framtidige ruteendringer og andre endringer Bernt Reitan Jenssen Adm. direktør Ruter AS Omstrukturering i Bærum 3 Kollektivtransportmidlene fortsetter å ta markedsandeler
DetaljerUtviklingsretning for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus krav til kommunene
Utviklingsretning for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus krav til kommunene Innlegg på Miljøverndepartementets møte 5.5.09 1. Ruters strategiske planer 2. Krav til kommunene Analysesjef Truls Angell,
DetaljerOslopakke 3 - innhold og prosess. Møte i arbeidsutvalget Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus 11. november 2009
Oslopakke 3 - innhold og prosess Møte i arbeidsutvalget Plansamarbeid om areal og transport i Oslo og Akershus 11. november 2009 Oslopakke 3 innhold Agenda målsetting (foreløpig) organisering hovedtrekk
DetaljerFylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel november 2016
Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel 2017-2020 7. november 2016 Agenda 09.00 09.15 Velkommen ved Fylkesrådmann Tron Bamrud 09.15 09.45 Presentasjon av handlingsprogram for samferdsel
DetaljerRuter er hovedstadsregionens kollektivtrafikkselskap, og de to fylkenes kompetanseorgan for kollektivtrafikk. Ruter planlegger, samordner, kjøper og
Bærekraftig mobilitet - kollektivtrafikkens rolle i den regionale utviklingen i Oslo og Akershus Ruters strategiplan K2010 Tore Kåss, utviklingsdirektør Ruter As Om Ruter Ruter er hovedstadsregionens kollektivtrafikkselskap,
DetaljerBalanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter
Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med
DetaljerUtkast til AU , Revisjon: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:
Utkast til AU 20.11.2013, Revisjon: Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Intercity-Trønderbanen IKAP: Redusert reisebehov og økt kollektivbruk Kollektivsatsing i Miljøpakken/bymiløavtale
DetaljerEkspressbussens utfordringer Hvordan står det til? Oslo 12.februar 2015 Bjørn Østbye NOR-WAY Bussekspress
Ekspressbussens utfordringer Hvordan står det til? Oslo 12.februar 2015 Bjørn Østbye NOR-WAY Bussekspress UTFORDRINGER «BAKTEPPE» Ekspressbussnæringen i Norge opplevde en sterk passasjervekst frem til
DetaljerUtvikling av kollektivtilbudet i Follo Møte med kommunene i Follo i fm Akershus fylkeskommunes handlingsprogram for samferdsel. 26.
Utvikling av kollektivtilbudet i Follo Møte med kommunene i Follo i fm Akershus fylkeskommunes handlingsprogram for samferdsel 26. april 2019 Satsing gir resultater fortsetter bærekraftig utvikling av
DetaljerOslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014
Oslopakke 3 Oslopakke 3-sekretariatet Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 1 Organisering av Oslopakke 3 Politisk forhandlingsutvalg O3 styringsgruppe - Vegdirektør (leder) - Jernbanedirektør
DetaljerSaksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: NAVN Arkivsaksnr.: 10/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Liv Marit Carlsen Arkiv: NAVN Arkivsaksnr.: 10/2021-6 Dato: 23.11.2010 BELØNNINGSORDNINGEN FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK/BUSKERUDBYPAKKE 1. REVIDERT HANDLINGSPROGRAM
DetaljerFremtidens transportsystemer
Fremtidens transportsystemer Fleksibel, utslippsfri og smart Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør i Ruter Hvordan kan vi bidra til at folk får den friheten de ønsker til å kunne leve sine liv?
DetaljerRuters planer for fremtiden. Oslo-konferansen, 1.11.2011 Utviklingsdirektør Tore Kåss, Ruter As
Ruters planer for fremtiden Oslo-konferansen, 1.11.2011 Utviklingsdirektør Tore Kåss, Ruter As Bakteppe: Kollektivtrafikken i Oslo og Akershus vokser sterkt Oslo (208 mill i 2010) 145 140 135 130 125 120
DetaljerFylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel oktober 2015
Fylkesrådmannens forslag til handlingsprogram for samferdsel 2016-19 22. oktober 2015 Strategier og gjennomføring Samferdselsplan 2016-2025 vedtatt våren 2015 Strategiene i samferdselsplanen er lagt til
DetaljerBelønningsordningen 2013-2016 Innspill til Oslo kommunes søknad
Belønningsordningen 2013-2016 Innspill til Oslo kommunes søknad 6.12.2012 Plandirektør Tore Kåss Dobbel oppfordring til søknad 2 25 % økt kollektivtrafikk, 2 % redusert biltrafikk 130 125 Indeksutvikling
DetaljerTilgjengelighet til kollektivtilbud
Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer
DetaljerNSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft
NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft 15. oktober 2008, v/ leder NSB Persontog Stein Nilsen NSB Persontog Det miljøvennlige alternativet
DetaljerRuters tilbud på fjorden. 20.9.2012 Plandirektør Tore Kåss
Ruters tilbud på fjorden 20.9.2012 Plandirektør Tore Kåss Et sammensatt båttilbud Ca. 4,5 millioner reiser, hvorav 2,5 millioner på nesoddsambandet. Spiss sommertopp i trafikken med øyfergene. Tilskudd
DetaljerFylkesordfører Nils Aage Jegstad. Bymiljøpakker
Fylkesordfører Nils Aage Jegstad Bymiljøpakker Kollektivtransportens hovedutfordringer Kapasitet Fremkommelighet Tilgjengelighet Finansiering Investeringer Drift Gang- og sykkelvei Vi må legge til rette
DetaljerStrategi for Kolumbus
StrategiforKolumbus 2016 2021 Strategiendannerenrammeforhvaviskal arbeidesystematiskmedpåkortoglangsiktforå skape et attraktivt Rogaland med god mobilitet. Fra kollektivselskap til mobilitetsaktør Kolumbusskalgjøredetenklereåbevegesegrundtiregionenvåruten
DetaljerRuterrapport 2010:8 2014:7. Versjon 0.9 22.4.2010 H 2015. Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018
Ruterrapport 2010:8 2014:7 Versjon 0.9 22.4.2010 Handlingsprogram med økonomiplan 2015-2018 Ruter Nøkkeltall Sentrale nøkkeltall fra virksomheten i 2013 er gjengitt nedenfor. For utfyllende informasjon
DetaljerEtterslep og årlig kapitalbehov Trikk- og T-banenettet i Oslo og Akershus
Etterslep og årlig kapitalbehov Trikk- og T-banenettet i Oslo og Akershus 17. november 2011 Eierstruktur kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Akershus Fylkeskommune 40 % av Ruter Oslo kommune* 100% av
DetaljerHvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet
Hvordan virker målekriteriene inn på Oslopakke 3? Vil de virke til en mer effektiv styring mot målet? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet 1 Oslopakke 3 økt satsing 2008-2032 Samlet plan for økt satsing
DetaljerHøringsuttalelse «Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo» - kommentarer fra Ruter AS
Akershus fylkeskommune Schweigaardsgate 4 0185 OSLO Saksbehandler Kjersti Midttun Telefon post@ruter.no Deres ref 201004587-13 Vår ref 2009/1996-1660/2014 Dato 11.03.2014 Høringsuttalelse «Strategi for
DetaljerEn innkjøpers hverdag -
En innkjøpers hverdag - Presentasjon av behovssituasjoner fra innkjøpere/brukere av produktene/tjenestene Hellik Hoff, Innkjøpssjef, Ruter AS Agenda Litt om Ruter Hvem sitt behov skal dekkes? Dialogmøter
DetaljerKunde- og markedsbehov
Kunde- og markedsbehov Indre by, Oslo vest og Oslo syd Ole Jakob Aanes områdeleder Sør Siân Ambrose områdeleder Indre by Ruter skal bidra til å nå de politiske målene i Oslo og Akershus Oslo Biltrafikken
DetaljerFylkesrådmannens forslag til Handlingsprogram for samferdsel i Akershus oktober 2018
Fylkesrådmannens forslag til Handlingsprogram for samferdsel i Akershus 2019 2022 29. oktober 2018 Rullering av handlingsprogrammet Målene fra HP 2018-2021 ligger til grunn Møte med kommunene (regionvis)
DetaljerFossilfri
Fossilfri 2020 10.10.2016 To store målsetninger som begge er viktige for miljøet Ta trafikkveksten Kun fornybar energi i 2020 Kjernevirksomhet - Kapasitet - Kvalitet - Annen kundenytte Miljøtiltak - Fornybar
DetaljerHalvor Jutulstad, leder plan og infrastruktur, Ruter As. Planlegging av ny infrastruktur
22.11.2018 Halvor Jutulstad, leder plan og infrastruktur, Ruter As Planlegging av ny infrastruktur Kraftig vekst i kollektivtrafikken krever planlegging av nye løsninger Indeksutvikling Oslo og Akershus.
DetaljerNSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL
JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL Geir Isaksen Konsernsjef NSB Forutsetninger: Folketallet i Norge passerer 6 million mennesker i år 2031, det vil si en årlig vekst på omlag1,5 % i gjennomsnitt over
DetaljerSporveien Norges største leverandør av kollektivtransport
Sporveien Oslo 1 Sporveien Norges største leverandør av kollektivtransport Unibuss AS Oms: 1 560 mill. Ans: 1 800, Busser: 758 Sporveien T-banen AS Oms: 1 651 mill. Ans: ca 580, Antall tog: 115 Sporveien
DetaljerOM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ
OM 20 ÅR BOR DET 85.000 MENNESKER I TROMSØ Om 20 år har Tromsøs befolkning økt fra 68.000 til 85.000 mennesker, og biltrafikken vil i samme tidsrom øke 20%. Dette krever både boligutbygging og smarte trafikktiltak.
DetaljerStrategiplan Ver. 1.0 styregodkjent 3. oktober Fra driftsleverandør til digitaliseringspartner
Strategiplan 2018-2021 Ver. 1.0 styregodkjent 3. oktober 2018 Fra driftsleverandør til digitaliseringspartner Forutsetninger Ansatte Tydelig eierskap og eierengasjement Vekststrategi gjennom oppkjøp Bygge
DetaljerStrategisk kollektivplan - status for dagens plan og nytt mandat. Eirik Strand, leder Opplandstrafikk
Strategisk kollektivplan - status for dagens plan og nytt mandat Eirik Strand, leder Opplandstrafikk Enkelt for alle å reise kollektivt Visjon og mål Strategier for kollektivtransporten i Oppland Resultater
DetaljerEt mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008
Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når
DetaljerMiljøløftet Tiltak og virkemidler
Miljøløftet Tiltak og virkemidler Adelheid Nes, sekretariatsleder. 07.11.2017 Innhold Kort om byvekstavtalen i Bergen Målsettinger og porteføljestyring Tiltak og virkemidler Måloppnåelse 07.11.2017 Kort
DetaljerKundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef
Kundevekst med nye ruter i Bergen Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Agenda 1. Om Skyss 2. Bakgrunn for innføring av nye ruter 3. Ny rutestruktur, tilbud og gjennomføring 4. Hvordan
DetaljerOslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1
Oslopakke 3 NVF Bypakker og trendbrudd Bergen Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 Oslopakke 3 på 15 minutter Oslopakke 3 som bidrag til trendbrudd Utfordringer i en lokalpolitisk kontekst
DetaljerNasjonal transportplan : Bysatsing gjennom byvekstavtaler. Bjørne Grimsrud. Formannskapet i Kongsberg kommune
Nasjonal transportplan 2018-2029: Bysatsing gjennom byvekstavtaler Bjørne Grimsrud Formannskapet i Kongsberg kommune 18.10.2017 Strategiske mål 2030 Tilrettelegge for framtidens transportsystem Utvikle
DetaljerStrategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1
Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden
DetaljerRuterrapport 2010:8 2012:9. Versjon 0.9 2.0 H 2013. Handlingsprogram med økonomiplan 2013-2016
Ruterrapport 2010:8 2012:9 Versjon 0.9 2.0 22.4.2010 2.7.2012 Handlingsprogram med økonomiplan 2013-2016 Ruter Ruter As er administrasjonsselskapet for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Oslo kommune
DetaljerSeminar for fellesnemnd 27. april 2015 Stokke Andebu - Sandefjord
Seminar for fellesnemnd 27. april 2015 Stokke Andebu - Sandefjord Hvordan kan VKT bidra til bedret kollektivtilbud internt i den nye kommunen? Erik Gundersen, adm. dir. Vestviken Kollektivtrafikk AS Trond
DetaljerByområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune
Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune Hilde Terese Hamre Seksjonssjef Byrådsavdeling for miljø og samferdsel i Oslo Partnerskap stat-region-kommune Partnerskap- får til mer sammen enn
DetaljerKollektivtransportens finansieringsbehov:
Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård Norheim Befolkningsvekst og transportbehov 9 største
DetaljerByene i lavutslippssamfunnet
Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse
DetaljerRuters miljøsatsing Fossilfri Frode Hvattum Strategisjef, Ruter AS
Ruters miljøsatsing Fossilfri 2020 Frode Hvattum Strategisjef, Ruter AS Ruter er den operative bestiller av kollektivtrafikken i hovedstadsregionen Kontrakter Samarbeidsavtale Infrastruktur 2 av side 114
DetaljerSamferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info:
Samferdselspolitisk fundament Klikk for nærmere info: Statlig bidrag til E6 Sør Tonstad- Jaktøyen Nytt knutepunkt for godstransport Videre kollektivsatsing i Miljøpakken Dobbeltspor til Stjørdal og elektrisk
DetaljerRuters arbeid med universell utforming:
Ruters arbeid med universell utforming: Presentasjon til Frokostseminar standarder for et mer inkluderende samfunn Svend Wandaas, Juridisk rådgiver, Ruter Lysaker den 4.12.2014 Rammer for arbeidet med
DetaljerSamarbeid om tilbud og priser ved lokale togreiser i Østfold
Saksnr.: 2013/3283 Løpenr.: 50959/2014 Klassering: N11 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 27.08.2014 Eldrerådet 29.08.2014 Fylkesrådet
DetaljerKostnadsdrivere i kollektivtransporten - hovedrapport
Sammendrag: Kostnadsdrivere i kollektivtransporten - hovedrapport Det har aldri reist flere med kollektivtransport i Norge enn nå. Hvor mye fylkeskommunene må betale for kollektivtransport varierer både
DetaljerRuters arbeid på fremtidens mobilitet og konsekvens for Ruters egen organisasjon
Ruters arbeid på fremtidens mobilitet og konsekvens for Ruters egen organisasjon Agenda Fortelle historien om Ruters arbeid på fremtidens mobilitet som jeg har fortalt i diverse eksterne fora. Fortelle
DetaljerForord. Handlingsprogrammet danner grunnlaget for arbeidet med de årlige budsjettene i perioden 2002-2005.
Forord Oslopakke 2 er en plan for forsert utbygging av infrastruktur og innkjøp av materiell for kollektivtrafikken i Oslo- og Akershusregionen. En av idéene bak Oslopakke 2 er at utfordringene knyttet
DetaljerI dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.
Mandat for byutredning i Nedre Glomma I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for
DetaljerByvekstavtale NVTF
Byvekstavtale NVTF 29.11.2018 Hvordan vil Oslo bidra til at målene nås uten at det går på bekostning av mobilitet og god miljøkvalitet? Ellen-Christine Koren, Byrådsavdeling for miljø og samferdsel Byvekstavtale=
DetaljerByvekstavtale Oslo og Akershus Orientering for Fet kommunestyre, 13. mai 2019
Byvekstavtale Oslo og Akershus Orientering for Fet kommunestyre, 13. mai 2019 Budsjettpresentasjon 10.04.2018, Scandic hotell Kommunaldirektør Grethe Salvesvold, Skedsmo kommune 14.05.2019 1 Regionbyen
DetaljerNy dag, nye tider. Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 19.06.13
Ny dag, nye tider Evaluering av NYPS og ruteendringen 9. desember Presentasjon nye MIS Team Analyse, Gylve Aftret-Sandal 9.06.3 Ny pris- og sonestruktur (NYPS) Ruteendringen i desember 202 Begge tiltakene
DetaljerPris- og billettarbeidet i Ruter
Pris- og billettarbeidet i Ruter Pris som virkemiddel for å nå målene i kollektivtrafikken Frokostmøte 6. mars 2017, Urbanet Analyse Erik Kolbjørnsen produktansvarlig billetter og priser, Ruter 4 milliarder
DetaljerFremkommelighet, rullende fortau og flere reisende Oslo 7. februar 2007. Torild Skogsholm Adm. Dir. Oslo Sporvognsdrift as
Fremkommelighet, rullende fortau og flere reisende Oslo 7. februar 2007 Torild Skogsholm Adm. Dir. Oslo Sporvognsdrift as Hvorfor trenger vi attraktiv kollektivtransport? Miljøutfordringer i våre største
DetaljerDigitaliseringsstrategi
Digitaliseringsstrategi 2014-2029 Stavanger kommune skal gi innbyggerne og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Den digitale dialogen skal legge vekt på åpenhet og tilgjengelighet. Digitale verktøy
Detaljer1 Reduserte kjøretid/forbedret framkommelighet for kollektivtrafikken. 1.1 Beskrivelse av tiltaket. 1.2 Gjennomføring av tiltaket
NOTAT Tiltak knyttet til kollektivtrafikk og øko-kjøring Tiltaksutredning i Osloregionen etter forskrift om lokal luftkvalitet Arne Stølan 11.6.2004 Innhold 1 Reduserte kjøretid/forbedret framkommelighet
Detaljer