Ruterrapport 2010:8 2012:9. Versjon H Handlingsprogram med økonomiplan

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Ruterrapport 2010:8 2012:9. Versjon 0.9 2.0 H 2013. Handlingsprogram med økonomiplan 2013-2016"

Transkript

1 Ruterrapport 2010:8 2012:9 Versjon Handlingsprogram med økonomiplan

2 Ruter Ruter As er administrasjonsselskapet for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Oslo kommune eier 60 % og Akershus fylkeskommune 40 % av aksjene. Selskapet er det sentrale kompetanseorganet for kollektivtrafikken og skal planlegge, administrere, kjøpe og markedsføre transporttilbudet i Oslo og Akershus i henhold til rammebestillinger fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, og dermed bidra til at disse partene når sine mål for samferdselspolitikken. Årlig har Ruter over 285 millioner reiser, og mer enn 50 % av kollektivreisene i Norge skjer i Ruters regi. Sentrale data fra virksomheten i 2011 er gjengitt i spalten til høyre. For utfyllende informasjon vises det til Ruters årsrapport og øvrig informasjon på Reiser totalt med Ruter 285 mill Transportarbeid personkm med Ruter mill Trafikkøkning fra ,5 % Reiser buss 126 mill Reiser metro 81 mill Reiser trikk 48 mill Reiser tog 27 mill Reiser båt 4,4 mill Bosatte i Oslo og Akershus 1,2 mill Markedsandel (motorisert) regionen 31 % Markedsandel (motorisert) Oslo 44 % Markedsandel (motorisert) Akershus 20 % Kundetilfredshet 92 % Trasélengde (metro, trikk, buss) km Tilbudte avganger (metro, trikk, buss) tusen Tilbudte plasskm (metro, trikk, buss) mill Gjennomsnittlig belegg (metro, trikk, buss) 23,4 % Omsetning Trafikkinntekter Offentlig tjenestekjøp mill kr mill kr mill kr Soliditet (egenkapitalandel) 15 % Energibruk Ruter 418 GWh Omgivelseskostnad/personkm kollektivt Omgivelseskostnad/personkm bil 0,22 kr 0,96 kr

3 H2013. Ruters handlingsprogram med økonomiplan Innledning 4 1 Oppdatert sammendrag K Flere fornøyde kunder og økt markedsandel for kollektivtrafikken Økt kapasitet for å kunne ta det vesentligste av trafikkveksten Verdibevaring og pålitelig trafikkavvikling Nye sentrumstunneler for metro og jernbane Effektivisering og modernisering av trikken Optimalisert busstilbud med større vekt på markedsmuligheter Mer effektiv produksjon og Ruternett Moderniserte salgskanaler Tilgjengelighet og trafikantinformasjon Økt statlig satsing 18 Illustrasjoner Placebo Effects s 11. Alle andre illustrasjoner: Truls Lange, Civitas Foto Ruter s 15. Alle andre foto: Catchlight Fotostudio 2 K2012. Vedtak og andre tilbakemeldinger Grunnlag for videre planprosesser 20 3 Handlingsprogram Ruters handlingsprogram Status gjennomføring av handlingsprogrammet Handlingsprogram Økonomiplan Grunnlag for investeringsprogram Langtidsprogram O3 drift og småinvesteringer Økonomiplan - driftsprogram Alternative målbilder 37 Aktuelle ruterrapporter 42 K

4 Innledning Ruter har ambisjoner om å forbedre kollektivtrafikkens rammebetingelser gjennom det strategiske planarbeidet. Samtidig skal det skapes tydelige rammer for vårt interne utviklingsarbeid og de løpende handlingsprogrammene. Fremleggelse av strategidokumenter fra Ruter, som et viktig ledd i den regionale planleggingen og styringen av kollektivtrafikken, er nedfelt i aksjonæravtalen mellom Oslo kommune og Akershus fylkeskommune ved etableringen av Ruter As som felles regionalt administrasjonsselskap. H2013 er behandlet i Ruters styre etter prosesser hvor også andre organer i kollektivtrafikken og representanter for eierne har kommet med innspill, særlig til investeringsdelen av handlingsprogrammet. H2013 skal være grunnlag for Ruters prioriteringer de kommende årene. Vi håper dessuten at H2013, sammen med K2012, vil være til nytte når Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, kommunene i Akershus og statlige aktører innen arealutvikling og samferdsel skal utforme aktuelle strategier og handlingsplaner. Ruter la frem K2012 sommeren Her søker vi å være tydelig på at vil man målene, må man også ville midlene. Den brede enigheten om at kollektivtrafikken bør ta det vesentlige av veksten i motorisert trafikk, må reflekteres i en arealbruk styrt i kollektivtrafikkorientert retning og en finansiering som er langsiktig, forutsigbar og tilstrekkelig. Når disse problemstillingene er de mest sentrale, er det nødvendig at også Ruters planverk har en langsiktig og tilstrekkelig konkret perspektivdel, parallelt med strategier og handlingsprogram for prioriterte tema på mellomlang og kortere sikt. Oppfølgingen av K2012, og dermed også H2013, er sterkt preget av de utfordringene som kapasiteten i regionens kollektivtrafikk står overfor, gitt en fortsatt sterk befolkningsvekst og mål om at kollektivtrafikken skal ta det vesentligste av veksten i motorisert trafikk, kombinert med varsler om reduksjon eller manglende økning i tilskudd fra Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. I utgangspunktet tilsier de økonomiske rammene for tilskudd og priser at Ruter skal planlegge for en betydelig tilbudsreduksjon de kommende årene. En slik utvikling vil være klart i strid med så vel registrert og forventet etterspørsel som i K2012, og ikke minst strategiske planer og mål i Oslo kommune og Akershus fylkeskommune. På den annen side kan økonomiplan- og budsjettprosessene ende ut med høyere bevilgninger enn det som ligger i de første rammene. Basert på denne erfaringen, og Akershus fylkeskommunes anmodning om å få belyst dette alternativet, har Ruter funnet det riktig at vi i H2013 følger opp K2012 med 5 % årlig trafikkvekst som et hovedalternativ. Samtidig belyser vi konsekvensene av kutt i økonomiplaner gjennom alternative målbilder. En slik tilnærming er nødvendig som en fleksibel tilnærming til arbeidsåret 2013 og de nærmest følgende årene, for at Ruter skal være i stand til å gi et tilbud best mulig i samsvar med de rammene som endelig budsjettvedtak gir. I denne sammenhengen nevnes også at det er en generell utfordring at budsjettprosessene bare gir et par arbeidsuker til forberedelse av endringer som politisk ønskes gjennomført tidligst mulig i budsjettåret. K2012 har en horisont frem mot 2060, samtidig som den er mer konkret frem mot 2030 og særlig i handlings- og økonomiplanperioden for de første fire årene H2013 inneholder en rullering av handlingsprogram og økonomiplan for årene , samtidig som sammendraget i K2012 er forkortet, oppdatert og bearbeidet ut fra senere utvikling og ny informasjon. 4 K 2010

5 1 Oppdatert sammendrag K2012 H

6 1.1 Ruter vil ha flere og mer fornøyde kunder og en økt markedsandel for kollektivtrafikken Ruter vil være en kundedrevet organisasjon, som utvikler, markedsfører og informerer om trafikktilbudet basert på stadig bedre kunnskap om kundenes preferanser. Ruter vil levere kundene en kollektivtrafikk i hovedstadsområdet som er samordnet, helhetlig, tydelig og slagkraftig, for å kunne ta markedsandeler fra bilen. Virksomhetsidé, visjon, verdier, kundeløfte, posisjonsmål og overordnede strategiske mål kan oppsummeres i: Ruter vil ha flere og mer fornøyde kunder og en økt markedsandel for kollektivtrafikken. Det er bred politisk og faglig enighet om at målene for markedsandelen konkretiseres i: Kollektivtrafikken skal ta det vesentligste av veksten i motorisert trafikk. Andel tilfredshet Sitteplass Gangavstand arbeidsplass Komfort Gangavstand bosted Punktlighet Direktereise uten overgang Ventetiden ved overgang Lehusstandard Pris Viktighet Frekvens Over: Innbyggernes tilfredshet med de enkelte kvalitetsaspektene, sett i sammenheng med viktighet for samlet tilfredshet med kollektivtilbudet. 100% 80% 60% 40% 20% 0% Ruters utviklings- og oppfølgingsarbeid skjer innenfor politisk opptrukne rammer for samferdselspolitikk og økonomi. Flere og mer fornøyde kunder er det sammenfallende utgangspunktet for så vel de samferdselspolitiske målene som Ruters prioriteringer og bestrebelser i daglig arbeid og strategisk planlegging. Ut fra disse strategiske målene er kunnskap om kundenes tilfredshet og preferanser, og ikke minst hvilke forhold som virkelig endrer reisemiddelvalg, helt sentralt. Som grunnlag for tilbudsutvikling på kort og lang sikt søker Ruter kunnskap om kundenes tilfredshet og vektlegging på en rekke måter: Tilbakemeldinger fra frontpersonale via operatører. Kundereaksjoner formidlet til Ruters kundesenter skriftlig eller muntlig, inkludert sosiale medier som blant annet Facebook og Twitter. Kundetilfredshetsintervjuer om bord i transportmidlene, i alt i året. Undersøkelser av innbyggernes tilfredshet, uavhengig av om de reiser kollektivt eller ikke, løpende gjennom hele året, med i alt intervjuer. Før-/etterundersøkelser ved større tilbudsendringer. Samvalgsanalyser som gir tallfestet vekting av kvalitetsfaktorenes betydning. Benchmarking ved sammenligning med og læring fra andre byområder og selskaper. Norsk og internasjonal forskning. Mer kollektivtrafikk for pengene Ved analyser av tilbudsendringer legges kunnskap om tilfredshet og viktighet inn i modellverktøyet. Hyppige avganger er viktigst for de fleste kundene. For gjennomsnittskunden er pris mindre viktig enn frekvens. Gangavstand til stoppested er det kvalitetselementet kundene er mest fornøyd med. Dette tilsier at vi kan fortsette arbeidet med å samle linjer om færre traseer. K Dermed får vi økt frekvens, og dessuten kan økt stoppestedsavstand gi økt reisehastighet og lavere kostnad. Kunnskap om gjennomsnittlige prioriteringer og konsekvenser suppleres av kunnskap om grupper. Som støtte for dette arbeidet har Ruter gjennomført en kundesegmentering. Hvert segment består av kunder med noenlunde samme holdninger, atferd og behov. En god segmentering og differensiering gir grunnlag for å optimalisere utviklings-, markeds- og salgsarbeidet. Hele 94 % av regionens befolkning over 15 år er kunder hos Ruter, men hver fjerde kunde tilhører det utfordrende segmentet overbevis meg. De har vanligvis bil til disposisjon, og reiser kollektivt bare halvparten så ofte som gjennomsnittet. De har i likhet med bevisste venner en åpen og kalkulerende holdning, og representerer i klart større grad enn meg og min bil et vekstpotensial for kollektivtrafikken. Parallelt med fokus på utviklings- og markedsarbeid for segmentene med stort vekstpotensial vil Ruter ta vare på de faste brukerne - ambassadører og mitt alternativ. 6 H 2011

7 16 SEGMENTERINGSMODELL OG KUNDESEGMENTER AMBASSADØRER er kollektivtrafikkens fans og er stolte av det! Ambassadørene er urbane, uten bil og trives svært godt med å ha kollektivtransport som sitt primære fremkomstmiddel. MITT ALTERNATIV er avhengig av kollektivtilbudet, da de har valgt å ikke disponere bil. Kollektivreisen er ikke nødvendigvis en preferert reiseform, men en konsekvens av mangel på alternativer. BEVISSTE VENNER er både bil- og kollektivbasert. De er fornøyde kollektivbrukere bevisste på kombinasjonsbruk bil/kollektivtransport, og velger beste løsning ift hver reisesituasjon. OVERBEVIS MEG har kollektivtilbudet lett tilgjengelig, men benytter det lite. Bilen oppfattes som mer komfortabel og praktisk. Segmentet er imidlertid åpne for å lytte til hva kollektivtransport kan gjøre for dem. MEG OG MIN BIL er nesten utelukkende bilbasert. Bilen oppleves som et riktig, komfortabelt og praktisk valg, mens kollektivtransport betegnes som et lite attraktivt og aktuelt alternativ. IKKE KOLLEKTIVT reiser sjelden eller aldri kollektivt av av prinsipp eller mangel på Består av personer som primært tilgjengelighet. på tilgjengelighet. Er ikke Er ikke del av del segmenteringsmodellen. av segmenteringsmodellen. bor i Akershus øst eller nord. Er ikke del av segmenteringsmodellen. Segmentering av Ruters marked i kundegrupper med sammenfallende holdninger, atferd og behov

8 1.2 Ruter vil tilby økt kapasitet for å kunne ta det vesentligste av veksten i motorisert trafikk, som bidrag til funksjonsdyktighet og miljø i en region i sterk vekst Tilrettelegging for minst nye innbyggere og en tredobling av kollektivtrafikken Oslo har de senere årene vært Europas kanskje sterkest voksende storbyområde. Bredt omforente prognoser tyder på at veksten vil fortsette, selv om det er usikkerhetsfaktorer. Det skjer en konsentrasjon om storbyområdene, og særlig hovedstadsområdet, og her framstår områdene nær fjorden som særlig attraktive. Ruters utredninger i et 50-årsperspektiv, frem mot 2060, er samordnet med utredningene for Nasjonal transportplan (NTP) i samarbeid med blant andre Jernbaneverket og Statens vegvesen. Det funksjonelle hovedstadsområdet, som ved siden av Oslo og Akershus inkluderer deler av nabofylkene, særlig Buskerud og Østfold, synes da å ville ha 2,5 millioner innbyggere. Nye ventes i Oslo og Akershus alene, som i sum vil ha 1,9 millioner. De forventes noenlunde jevnt fordelt på Oslo og Akershus. Når det vesentlige av motorisert trafikkvekst skal tas kollektivt, bør vi forberede for en tredobling av kollektivtrafikken. Dersom vi lar befolknings- og aktivitetsveksten skje uten en høy grad av styrt tilrettelegging, vil resultatet uunngåelig bli lav funksjonsdyktighet ved køer og trafikkorker og negative miljø- og klimakonsekvenser, med sterkt økt forurensning og energibruk. Dette var bakgrunnen for at Ruter i K2010 gikk inn for samarbeid om en arealbruk og utbyggingspolitikk som i enda større grad enn hittil legger til rette for effektiv kollektivtrafikk, og dermed kan møte sterk vekst på en funksjonsdyktig, miljøriktig og kostnadseffektiv måte. Dette innebærer blant annet konsentrasjon om knutepunkter i Oslo og byer og stasjonsbyer i Akershus og hovedstadsområdet for øvrig. Nær stasjoner som en vil satse på, bør jordvernhensyn avveies mot andre, og kanskje enda sterkere miljøhensyn. Det regionale plansamarbeidet er under oppstart, og det synes å være bred oppslutning om behovet for en styrt utvikling, med vekt på reell samordning av arealutvikling og rasjonelle transportløsninger. Når gode fremtidige transportløsninger skal skisseres, er det en utfordring at det regionale plansamarbeidet er strengt avgrenset til Oslo og Akershus, mens trafikktiltak avgjort må sees innenfor rammen av hele det funksjonelle hovedstadsområdet. Både i K2012, og i enda større grad i NTP-arbeidet, er derfor store deler av det sentrale østlandsområdet inne i vurderingene. Av de strategiske retningene som er trukket opp i det regionale plansamarbeidet, har Ruter foreløpig valgt å legge konsentrasjonen om byer, stasjonsbyer og større knutepunkter til grunn. Fra et rent transportrasjonelt synspunkt kunne valg av et enda mer konsentrert alternativ, basert på byene, være det foretrukne. Ruter antar imidlertid at en også ved å inkludere stasjonsbyer og enkelte nye, godt tilrettelagte miljøbyer, vil kunne oppnå miljø- og funksjonsgunstige transportløsninger. Det som er skissert i K2012 mht. arealbruk, ønskes uansett betraktet som et innspill i videre planprosesser, ved at vi får illustrert muligheter for en langsiktig utvikling av et kollektivtrafikknett som legger opp til å møte en sterk regional vekst på en målrettet måte. K2012 legger til grunn sterke knutepunkter og gir en prinsipiell antydning av satsing på utvalgte stasjonsbyer og miljøbyer, ved siden av generell fortetting og utvikling i Oslo. Som grunnlag for transportvurderingene har vi basert oss på at det meste av veksten kommer ved generell fortetting og en styrt vekst i utpekte knutepunkter i Oslo og stasjonsbyer i Akershus, mens en firedel kommer i nye stasjonsbyer eller miljøbyer. Ut fra hensyn til effektiv kollektivtrafikk og høye markedsandeler bør en større del av veksten legges til Follo og vestregionen enn til Øvre Romerike. Hovedtrekk i endringer i stamnettet er: Jernbane: Follobanen, Ringeriksbanen, godsbane fra Alnabru mot syd, ny Oslotunnel, omlagt Gjøvikbane, ny Hurumbane og oppgradering med dobbeltspor for økt frekvens, kapasitet og hastighet for Hovedbanen, Kongsvingerbanen, Østfoldbanens østre linje og strekningen Drammen-Kongsberg. Buss: Hovedforbindelser der det ikke finnes bane, og spesielt der det satses på utbygging av miljøbyer. Metro: Ny fellestunnel i Oslo og forlengelser til bl.a. Fornebu, Alna/Furuset, Lørenskog/Lillestrøm og Rykkinn/Sandvika. Trikk/bybane: Høystandard linje Skøyen - Sagene - Bryn. 8 H 2011

9 Jernbane Ny / modernisert jernbane Buss Metro Byutvikling Ny miljøby Automatbane Buss Grønnstruktur Gangavstand Roa Eidsvoll OSL Gardermoen Hønefoss Jessheim Ask miljøby Årnes Nittedal miljøby Ny Gjøvikbane Ringeriksbane Grorud Lillestrøm Sørumsand miljøby Sandvika Oslo S Bjørkelangen Asker Nesodden miljøby Gjersrud/Stensrud miljøby Flateby Drammen Røyken miljøby Måna miljøby Ski Ytre Enebakk Skotbu miljøby Hurum miljøby Drøbak Ås Mysen Moss Ruters skisse til regionalt stamnett på lang sikt (mot 2060), med prinsipiell illustrasjon av satsing på miljø- og stasjonsbyer. K

10 1.3 Ruter vil ta vare på verdiene og prioritere pålitelig trafikkavvikling 1.4 Ruter vil styrke stammene i nettet ved nye sentrumstunneler for metro og jernbane Pålitelig drift krever økt vekt på modernisering og vedlikehold Ruter ønsker å prioritere verdibevarende vedlikehold og modernisering foran tilbudsøkning og nyinvesteringer. Dette er nødvendig for å sikre et mer pålitelig trafikktilbud. Lar vi etterslep oppstå, vil tekniske feil, og eventuelt midlertidig avstenging, gi betydelige problemer for kollektivtrafikkens funksjonsevne og attraktivitet. I praksis må dette prinsipielle utgangspunktet avveies mot nødvendigheten av å følge opp tempoet i endret arealbruk og ny utbygging i en region i sterk vekst. Skal eksempelvis Fjordbyen få en god, integrert kollektivtrafikkløsning, må vi være der når øvrig utbygging skjer. Alternativet med senere lapping blir sjelden vellykket - og som regel dyrere. Det vil nå sikres mekanismer som gjør at midler til fremtidig fornyelse av ny infrastruktur (eksempelvis Kolsåsbanen) ligger inne i de årlige driftsbudsjettene på et nivå som tilsvarer normal avskrivning. Videre legges det i handlingsprogrammet opp til en videre opptrapping i løpende vedlikeholdsnivå. Dette krever i sum 900 mill kr i året. Midler til innhenting av etterslep kommer i tillegg, med ca 700 mill kr årlig i 10 år. Kollektivtransportproduksjon AS (KTP) oppdaterer i 2012 beregningene av etterslepet i infrastrukturfornyelsen for metro og trikk. I 2010 ble etterslepet estimert til 6,7 mrd kr. Dette inkluderer samtidig en modernisering til dagens aktuelle standard, og ikke bare en gjenopprettelse av standarden i åpningsåret, f eks 1960-tallsnivå for store deler av metronettet. Økningen i etterslepet er særlig stor for trikkenettet, som slites ekstra ved blandet gatetrafikk og på grunn konstruksjonsmessige svakheter på de nyeste trikkene (SL95). For de kommende årene er det en ekstra utfordring at småinvesteringene i Oslopakke 3 gradvis reduseres for sikre finansiering av nye metrotog. Modernisering av T-banen til en fornyet metro med økt kapasitet ved ny sentrumstunnel Arbeidet må fortsette med å utvikle T-banen til en kapasitetssterk metro, med vekt på sikkerhet, trygghet, pålitelighet og høy kundetilfredshet. I de to første fireårige handlingsprogrammene disponeres det vesentlige av midlene til vedlikehold og modernisering. Dessuten gjennomføres Lørenbanen, som et tiltak som, ved siden av å betjene Lørenbyen, øker kapasiteten i hele nettet. I K2012 anbefalte Ruter at Fornebu betjenes med metro via Skøyen, koblet til dagens fellestunnel ved Majorstuen. Metro til Fornebu fra Majorstuen via Skøyen koster ca 5-6 mrd kr, og ny Majorstuen stasjon ca 2 mrd kr. I juni 2012 legger Ruter fram oppdatert sak om Fornebubanen, herunder også forslag til finansieringmodell. Arbeidet sammenfaller med innspurten i justering av innholdet i Oslopakke 3. I K2012 viste Ruter til behovet for nye tunneler under Oslo for metro og jernbane. Nye tunneler bør planlegges i samspill, og bygd opp under attraktive og godt integrerte knutepunkter. Metroens fellestunnel nærmer seg kapasitetsgrensen. I dag kjøres en trafikk tilsvarende den praktiske kapasiteten på 7 tog per kvarter, eller 28 tog i timen. Noe kapasitetsøkning kan oppnås ved å kun kjøre 6-vogns tog gjennom tunnelen. Automatiseringstiltak vil dessuten kunne gjøre det mulig å kjøre 32 tog i timen, men på sikt trengs likevel økt tunnelkapasitet. Ruter vil samarbeide med Jernbaneverket om KVU av nye sentrumstunneler for jernbane og metro. Fra oppstart planarbeid til ferdigstilling kan man forvente at det går ca år, slik at planleggingen må starte nå hvis tunnelen skal stå ferdig rundt 2025, som antydet behov i K2012. Foreløpig anslag over anleggskostnader for ny metrotunnell er 10 mrd kr. Samlet nytte ligger i størrelsesorden mrd kr, og netto nytte per budsjettkrone er klart positiv, med ca +2. Tunnelen er med dette trolig landets mest lønnsømme samferdselsprosjekt som for tiden utredes. 10 H 2011

11 Trafikeringsmodell for metro etter ny sentrumstunnel. Etterspørselssimuleringer viser jevn trafikkfordeling i tunnelløpene. Illustrajon av adkomst for ny Olaf Ryes plass metrostasjon med overgang til fornyet trikk. H

12 1.5 Ruter vil effektivisere og modernisere trikken ved nye kapasitetssterke strekninger 1.6 Ruter vil optimalisere busstilbudet ved å legge større vekt på markedsmuligheter Trikkens fremtid ligger i vesentlig høyere kapasitet til en klart lavere enhetskostnad enn i dag Ruter vil satse på trikken ut fra forutsetninger om at den i årene fremover får en rolle i trafikken som bedre utnytter dens fortrinn, og dermed gir grunnlag for en sunnere økonomi. Trikken må i større grad gis egne traseer og ellers bedre prioritet og høyere reisehastighet. Den bør betjene områder med trafikkgrunnlag for høy frekvens og bedre utnyttelse av infrastruktur og systemkostnader, og gjennomgående trafikkere lengre reisestrekninger. I et langtidsperspektiv og i en merkbart større by bør trikken utvikles til bybanestandard. I første omgang planlegges omlegging av trikk fra Schweigaards gate til Bjørvika/Dronning Eufemias gate og ny trasé i Kvadraturen. Aktuelle forlengelser som det for tiden jobbes med er Sinsen-Tonsenhagen og Ljabru-Hauketo. På lengre sikt, som ledd i en utviklingsstrategi, vil trikk blir vurdert som erstatning for de største busslinjene, herunder Ring 2 og Sagene-Bjølsen. Samtidig må deler av dagens linjenett i indre by vest vurderes på nytt. Dagens vognpark har høy gjennomsnittsalder. I K2012 anbefalte Ruter en raskest mulig totalfornyelse av hele vognparken og noe kapasitetsøkning, ved i alt å kjøpe 84 nye, moderne trikker. Ruter la fram en egen trikkestrategi som foreslo forsering av infrastrukturfornyelsen på trikkenettet for å unngå garantiproblemer mv ved å sette nye vogner på nedslitt infrastruktur. Trikkestrategien har vært gjenstand for ekstern gjennomgang, som grunnleggende støtter en slik infrastrukturtilnærming. Oslo kommune skal nå utarbeide et beslutningsgrunnlag for vognsnskaffelsen, og Ruter regner med å ha en sentral posisjon i dette arbeidet. Samtidig er det viktig å sette opp en åpen prosess som forener og utnytter all fagkunnskap om temaet i hele kollektivtrafikkfamilien, og samtidig tar inn erfaringer fra forrige store vognkjøp, MX-tog for metro. Tilbudsdifferensiering fra femminutters rute til bestillingstrafikk Ruters busstilbud skal bestå av hovedlinjer i ikke banebetjente korridorer/områder og lokallinjer som gir supplerende flatedekning. I effektive knutepunkter spiller de lokale bussene sammen med banenettet og hovedlinjer for buss. Ved bedre differensiering oppnås enda bedre tilpasning mellom markedsgrunnlag og tilbud. Høy frekvens er den viktigste kvalitetsfaktoren i kollektivtrafikken. For å få en god nettvirkning, der driftsarter og linjer spiller effektivt sammen i knutepunkter og enklere omstigningspunkter, trengs 10 minutters rute eller bedre. På den annen side gir høyere frekvens enn 5 minutters rute ingen særlig tilleggseffekt. Ruter vil arbeide for å øke grunnfrekvensen i bytrafikk og sentrale deler av forstadssonen fra 15 til 10 minutters rute. Ved lavere frekvens enn 10 minutters rute kreves godt tilrettelagt korrespondanse i utvalgte knutepunkter. I spredtbygde områder er trafikkgrunnlaget for kollektivtrafikken svakt, samtidig som kapasitetsproblemer i veinettet normalt ikke eksisterer, og miljøgevinsten ved å ta buss i stedet for bil er begrenset eller negativ. Ruter definerte i K2012 et grunntilbud for bussnettet, dels som utgangspunkt for egen tilbudsutvikling og dels som et påregnelig utgangspunkt for kommuner, utbyggere og innbyggere. Et mer konsentrert utbyggingsmønster og et veinett som er rasjonelt for kollektivtrafikkbetjening, vil alltid gi økt sannsynlighet for et godt busstilbud. Kriteriet for å kunne gi et grunntilbud for ordinær rutebuss med timesfrekvens bør være en kombinasjon av befolkningstetthet, miljøeffekt (minst 5 passasjerer om bord i gjennomsnitt) og tilskuddsbehov (normalt under 80 %). Timesfrekvens til nærmeste by, stasjonsby eller større knutepunkt er dermed en nedre grense for det vanlige, rutegående busstilbudet. Øvrige områder dekkes av bestillingslinjer, eventuelt også rushtidslinjer. Minimumstilbudet gis av åpne skoleruter, supplert av bestillingslinjer for formål som ikke kan tilpasses skolerutene. K2012 er på dette området fulgt opp med en strategi for bestillingstransport, Ruterrapport 2012:2, som definerer spesialtransportene inkl. TT (Transporttjenester for funksjonshemmede) som en del av kollektivtrafikktilbudet hvor alle typer transport inngår i et samspill

13 Kollektivtrafikkens, og dermed Ruters, hensikt er tredelt: 1. Gi et bedre miljø, ved redusert forurensning. 2. Gi et funksjonsdyktig samfunn, ved at kollektivtrafikk er mer effektivt enn bilbruk for å unngå kø. 3. Gi mobilitet til alle, ved at trafikanter uten biltilgang også skal ha et tilbud om å nå prioriterte reisemål. Figuren viser rolledeling og oppgaver for ulike transportkategorier, som alle inngår i et samspill: Oppdrag Frekvens Begrunnelser nelse er Regiontog S-tog RuterMetro Sentrale østlandsområdet By- og forstadsområdetdet Byområdet og deler av forstadsområdetrådet Minimum 30 minutter Minimum 10 minutter Minimum imum 10 minutter Miljø Regionens funksjonsdyktighet Mobilitet for alle RuterTrikk Byområdet og deler av forstadsområdetrådet Minimum imum 10 minutter RuterBy Byområdet Oslo + deler av nabokommunenemunene Minimum imumm 10 minutter RuterEkspress Pendler gjennom Oslo, knutepunktstopp ½ 1 time RuterBåt Minimum imumm 1 time RuterRegion Mellom Oslo og Akershus + lokalt i Akershus Minimum imum 1 time RuterBestilling Minibuss eller taxi på bestilling

14 1.7 Ruter vil effektivisere produksjonen og Ruternettet 1.8 Ruter vil modernisere salgskanalene Optimalisert nett, pålitelig trafikkavvikling og kostnadseffektiv produksjon Ruter vil effektivisere ved at trafikktilbudet utvikles og samordnes, slik at ressursene settes inn der nytten og potensiell etterspørsel og inntekt er størst. Muligheter for bedre samordning og samspill over fylkesgrensen Oslo/Akershus er utnyttet etter etableringen av Ruter, men fortsatt finnes potensial for mer effektiv bruk av felles ressurser. I optimaliseringen av Ruternettet prioriteres funksjonsdyktig transport og bedre miljø foran høy kollektiv mobilitet i spredtbygde områder. Rolledelingen mellom driftsartene og omfanget av mating defineres og endres med større vekt på fremtidig effektivitet enn tilvent tradisjon. Jernbanens styrke i form av høy fremføringshastighet utnyttes bedre ved satsing på knutepunktstasjoner. Gjennomføring av en god samordningsmodell bør sikres ved at Ruter overtar bestillingsansvaret også for togtjenester og TT-transport. Ruter bør dessuten ha et gjennomgående ansvar for å styre standard på lehus og trafikantinformasjon mv. Produksjonen effektiviseres ved kontrakter med vekt på insitamenter som gir målsatt eller høyere kvalitet innenfor gitt økonomisk ramme. Rammene for bussanbud forsøkes lagt opp slik at det blir økte frihetsgrader for operatørenes del av tilbudsutviklingen. For å sikre bedre kvalitet og riktig kostnadsnivå for metro og trikk foreslås at man vurderer nye forretningsmodeller, som eventuelt kan innebære at også denne produksjonen konkurranseeksponeres. Økonomiske gevinster bør benyttes i arbeidet med å realisere målene for kollektivtrafikken. Forsinkelser gir over 3 mrd kr i årlig samfunnsøkonomisk tap Trikker og busser som står fast i bilkø, er dårlig bruk av samfunnets ressurser. Kundenes tidstap i Oslo og Akershus alene gir en årlig samfunnsøkonomisk kostnad på over 3 mrd kr. Prioritering av fremkommeligheten for trikk og buss mer på linje med gode utenlandske eksempler, ville frigjort inntil 200 mill kr som kunne finansiere kapasitetsøkningen som økt attraktivitet og flere kunder ville kreve. Reisekortet er en viktig mellomstasjon, og nye billettmedier vil komme Ruters billettering er i ferd med å bli tilnærmet helelektronisk, og systemet danner basis for en nasjonal billetteknisk samordning. Men praktisk bruk krever kommersielle avregningsavtaler mellom fylkeskommunalt ansvarlige som Ruter, togselskaper, interesserte ekspressbussoperatører og andre. Full gjennomføring av elektronisk og sømløs billettering basert på reisekort er en viktig milepæl, men den teknologiske utviklingen går raskt. Blant annet er det behov for online utstyr, slik at kundenes reisekort oppdateres umiddelbart etter billettkjøp uavhengig av hvor billetten kjøpes, f eks hjemme via internett. Mobiltelefoner som billettbærer og kilde for betalingsformidling vil også være et skritt mot løsninger som kombinerer kundeforventninger og kostnadseffektivitet. Det forutsettes modeller som tilfredsstiller krav til sikkerhet og personvern. Ruter legger vekt på at det etableres en nasjonal standard, og deltar i dette arbeidet. Smarttelefoner og mobile betalingsløsninger gir spennende muligheter. I et langsiktig perspektiv ser Ruter for seg at selskapstilknyttede reisekort er avviklet som billettmedium, erstattet av felles løsninger eid og drevet av aktører som har betalingsformidling som kjernevirksomhet. På kort sikt vil Ruter foreta en omlegging av salget bort fra vognene og over til internett, automater og mobile plattformer for å effektivisere trafikkavviklingen og gi økt sikkerhet og trygghet. Pristilbud som kombinerer abonnement og enkeltreise Ruter undersøker fortløpende om mulighetene som ligger i elektronisk billettering kan utnyttes mer kundeorientert f eks når det gjelder prissetting for kunder som reiser verken helt fast eller helt sporadisk. Her kan det være aktuelt med en kombinasjon av abonnement, til en vesentlig lavere inngangspris enn dagens 30-dagersbillett, og deretter en rabattert pris per reise. En alternativ modell er en progressiv rabatt, som betyr betaling per enkeltreise, men til gradvis lavere pris avhengig av reiseaktivitet utover i abonnementsperioden. Det er også et paradoks at nye kunder som vil prøve tilbudet, ender opp med å betale den høyeste prisen i kollektivtrafikken, nemlig enkeltbillett

15 Omstigning i knutepunkt til høyfrekvent stamlinje gir normalt et bedre kollektivtilbud for den samme ressursinnsatsen. Rutekilometre som spares ved bedre samordning av linjene mot sentrum, kan omfordeles til å gi dobbel frekvens på matelinjene. Koordinert bytte, som her ved Bekkestua terminal hver hele og halve time, gir mange reisemuligheter. H

16 1.9 Ruter vil være tilgjengelig, og prioritere gjennomføring av trafikantinformasjon Bedre trafikantinformasjon Fattbarhet og enkelhet er grunnleggende for et tilgjengelig trafikktilbud. God planlegging og utforming av så vel nett som stasjoner, stoppesteder og knutepunkter er viktige tiltak, men det vil alltid være behov for effektiv trafikantinformasjon i flere medier. Ruter har utviklet et fornyet trafikantinformasjons- og designprogram (TID), og gjennomføringen av dette vil bli gitt prioritet de kommende årene. At elementet sanntidsinformasjon (SIS) verdsettes til nær 2 kroner per reise, illustrerer kundenytten ved å satse på informasjonstiltak. Den teknologiske utviklingen går særlig raskt når det gjelder reiseplanleggere og oppdatert avviksinformasjon, hvor digital distribusjon og mobile, personlige informasjonsbærere spiller en stadig større rolle. Likevel vil det alltid være behov for en fattbar veiledning ute i trafikken, til og på stoppesteder, stasjoner og knutepunkter og i vognene. I vognene ønsker Ruter å gi bedre korrespondanseinformasjon i sanntid og etter hvert mulighet for toveis kundekommunikasjon. Universell utforming Tilgjengelighet for alle følger av kollektivtrafikkens idé, men også av lov og forskrift. Ruter ønsker å gi et trafikktilbud som er sikkert og trygt og gis universell utforming, så raskt som praktisk og økonomisk mulig. Transporttjeneste for funksjonshemmede (TT) bør inngå i Ruters tilbud, både ut fra prinsipielle vurderinger av tjenestens art og med sikte på optimalisert samordning. Oppnåelse av krav og mål for universell utforming krever oppmerksomhet, bevilgninger og innsats i en annen størrelsesorden enn hittil. Ruter har i et eget strategidokument (Ruterrapport 2011:2) fremlagt et investeringsbehov på 1,8 mrd kr, som et vurdert minimum for å oppnå en standard i samsvar med lov, mål og intensjoner. Med dagens bevilgningsnivå (statlig og lokalt) vil det ta over 100 år før målet er nådd. Dessuten kreves det et helt annet vedlikeholdsnivå enn i dag, spesielt i vintermånedene. Hva dette krever økonomisk, er ennå ikke kartlagt. Ruter anbefaler at tiltak for universell utforming får en egen post ved den pågående revideringen av Oslopakke H 2011

17 Forsinkelser for kollektivtrafikken gir over 3 mrd kr i årlig samfunnsøkonomisk tap. Satsing på fremkommelighetstiltak er bedrifts- og samfunnsøknomisk lønnsomt, og kan gi kollektivtrafikken varige konkurransefortrinn mot bilen. H

18 1.10 Ruter vil anbefale en større statlig satsing på kollektivtrafikken i hovedstadsområdet Samfunnets funksjonsevne er avhengig av en effektiv kollektivtrafikk På tvers av samferdselssektoren og hos arealplanleggere og blant forskere er det bred enighet: Det eneste virkemiddelet for effektiv trafikkavvikling er økt satsing på kollektivtransport, og en styrt kollektivtrafikkorientert arealbruk. Miljøgevinsten ved slik politikk er en bonus. Utviklingen i Oslo de senere årene, og etter hvert også i Akershus, har vist at det nytter. Markedsandelene har økt kraftig, mens biltrafikken fortsatt er på 2004-nivå. Kollektivtrafikken i Oslo og de sentrale øvrige delene av regionen har imidlertid vekstsmerter. En årlig befolkningsvekst i området 1,5-2 % kan ikke håndteres innenfor dagens økonomiske rammer, når målet er at kollektivtrafikken skal ta det vesentlige av motorisert trafikkvekst, og dermed omtrent 5 % i året. Tilskuddsveksten bør nærme seg trafikkveksten. Ruters samfunnsregnskap viser en samfunnsnytte per tilskuddskrone i dag på kr 1,78. Offentlig tjenestekjøp i kollektivtrafikken i hovedstadsområdet bør gradvis løftes opp til samfunnsøkonomisk optimalt nivå, 750 mill kr høyere enn i dag. Behov for nye modeller Ruter anbefaler at en vurderer helt nye grep, med hensyn til så vel analytisk innfallsvinkel som organisering og finansiering. Det er i dag et klart skille mellom statlig og lokalt ansvarsområde, samtidig som den statlige innfallsvinkelen er styrt av eierskap til infrastruktur. Vi anbefaler et felles grep, med utgangspunkt i marked og drift, hvor behovene og suksessmulighetene ligger. Det er i dag et kunstig og unødvendig stort skille mellom jernbane og øvrig kollektivtrafikk i regionen. Jernbanen er en viktig del av kollektivtrafikken i hovedstadsområdet, og kundene benytter et felles billettsystem og reiser i betydelig grad på tvers av lokalt og statlig ansvar. Det er bred enighet om å satse mer på toget, og at busstilbudet skal spille sammen med toget ved knutepunktstasjoner. En modell som kan vurderes er at staten tar samlet ansvar for all baneinfrastruktur. Samtidig tar lokalt nivå ved Ruter ansvar for kjøp av lokale togtjenester, for bedre samordning med det øvrige kollektivtrafikktilbudet. Dagens system er suboptimaliserende. Ruter ved selskapets styrende organer må samtidig ha en definert rolle som innspiller til behov også for statlige infrastrukturtiltak

19 2 K2012. Vedtak og andre tilbakemeldinger H

20 Grunnlag for videre planprosesser Både politisk og faglig respons på K2012 har vært positiv, konstruktiv og nysgjerrig. K2012 kan synes å ha bidratt til en bredere definisjon av kollektivtrafikkens interesseområde, med en erkjennelse om at det må tas et samfunnsperspektiv over flere sektorer og forvaltningsområder, og ikke minst ved at samordningen med en bærekraftig arealbruk er helt nødvendig. Med utgangspunkt i blant annet den plattformen som er etablert ved K2012, ble Ruter høsten 2011, sammen med Oslo kommune og Akershus fylkeskommune, invitert til å bidra i Statens vegvesens og Jernbaneverkets arbeid med innspill til Nasjonal transportplan (NTP). Samarbeidet gjelder særlig kapasitetsutfordringene i Oslo-området på vei, bane og samlet. I januar 2012 ble Ruters engasjement i forberedelsen av Nasjonal transportplan forsterket ved invitasjon til deltakelse i Samferdselsdepartementets ressursgruppe for bistand med en nasjonal kollektivtransportpolitikk. Arbeidet samkjøres med tilsvarende prosesser i regi av blant andre Kollektivtrafikkforeningen, NHO og Østlandssamarbeidet. Ruter har særlig trukket frem behovet for et tydelig markedsmål, som å ta det vesentlige av veksten i motorisert trafikk, vilje til å styre arealbruken i kollektivorientert retning, også på bekostning av jordvern, langsiktig og tilstrekkelig finansiering. Ruter ser med positiv forventning frem til konkretisering av de klare signalene som nå gis om et større statlig engasjement i gode kollektivtrafikkløsninger i de fire storbyområdene. Akershus fylkeskommune har tatt K2012 til orientering og har så langt lagt de tema som det tas stilling til, inn i Akershus samferdselsplan. Mål og tiltak er langt på vei sammenfallende med K2012 på kollektivtransportområdet, og ikke minst gjelder det målet om at kollektivtransporten også i Akershus skal ta det vesentlige av veksten i motorisert trafikk. Samferdselsplanen varsler for øvrig at en senere vil komme tilbake til tema i K2012. Oslo kommune behandler K2012 våren Parallelt med NTP-arbeidet er det gjennomført revisjon av Oslopakke 3 (O3). Hensikten var å oppdatere handlingsprogrammet ut fra hensyn til sikring av sammenheng mellom mål og tiltak og kvalitetssikring av kostnadsoverslag. O3-rapportene Grunnlag for langsiktige prioriteringer og Finansielt grunnlag, som ble lagt frem i desember 2011, viser gode målrettede effekter av å satse på kollektivtrafikkprosjekter, samtidig som det er behov for en økt økonomisk ramme. Prioriteringene i og reaksjonene på K2012 gir rammene for den foreliggende rulleringen av handlingsprogramdelen til å gjelde H2013. Finansieringsutfordringene står sentralt. K2012 fremhever at styrket finansiering bør skje ved større statlig innsats, ikke minst ut fra samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Statlig virkemiddelbruk bør se ut over det som i dag er et direkte statlig ansvar, som jernbanen, og dette er et hovedbudskap inn i NTP-prosessen. Samtidig er det vist muligheter for også større trafikantbidrag. I en situasjon med varslede kutt eller manglende økninger i lokale tilskudd er det etter Ruters vurdering bedre med en realprisøkning i kollektivtrafikken enn kapasitets- og kvalitetsbrist. Dette gjelder særlig hvis bompengebetalingen må økes for å styrke finansieringsgrunnlaget for prioritert infrastrukturutbygging. 20 H 2011

21 3 Handlingsprogram H

22 Ruters handlingsprogram De aktivitetene Ruter ønsker å prioritere gjennomføring av de nærmeste fire årene er presentert i overskriftsform i det følgende, etter en status for 2012-programmet. Programmet for kan bare vise et utvalg av planlagte aktiviteter, og er av naturlige grunner mest detaljert for det første året i perioden. Det må være rom for dynamikk og tilpasning til endrede eksterne rammer, og dette vil bli tatt opp gjennom de årlige rulleringene. Langsiktige tiltak, med prosesser som går over flere år, bør imidlertid ligge noenlunde fast, av hensyn til rasjonell fremdrift. Til grunn for prioriteringene ligger prosesser i Ruter, basert på vurderinger av måloppnåelse og organisatoriske og økonomiske rammer, samt aktuelle vedtak i Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og staten. Når det gjelder prosjekter i Oslopakke 3 (O3), og senere Nasjonal transportplan (NTP), vises det til et rammetiltak i 2013, hvor programmet for planlegging av nye tiltak vil bli tilpasset endelig vedtatt O3 og NTP. I denne sammenhengen vises det også til at O3 har tidsramme frem til og med 2032, og at tiltak som er aktuelle for gjennomføring relativt sent i O3-perioden, normalt ikke vil tilsi aktive handlinger fra Ruters side de nærmeste fire årene. Programmet presenteres ikke med varianter tilpasset de alternative økonomiske rammene. Dette skyldes at disse rammene i praksis primært vil gjelde det løpende trafikktilbudet, i praksis særlig buss, og ikke har et perspektiv som på avgjørende måte binder de mer langsiktige prosessene. Relativt lite kostnadskrevende servicetiltak, med høy kundenytte, er det heller ikke grunn til å la påvirke av rammeusikkerheten. Økonomiske rammer som er alternative til K2012 og målet om å ta det vesentlige av veksten i motorisert trafikk, er i hovedsak ivaretatt i et gjennomgående tilbudspunkt 1: Trafikktilbudet utvikles i samsvar med økonomiske rammer. 22 H 2011

23 Status for gjennomføring av handlingsprogrammet 2012 Nedenfor gjengis K2012s handlingsprogram for det første året, med status for gjennomføring pr juni Status pr juni 2012 Plan 1. Oppstart utredning av ny metrotunnel gjennom Oslo inkl. ny Majorstuen stasjon, som følge av kapasitetsanalysen i K2012 og beslutning om metrobetjening av Fornebu. 2. Konsekvensutredning og reguleringsplan av metro til Fornebu foreligger. OPS-modell utredes. 1. I oppstartsfase av felles KVU om nye tunneler i samarbeid med Jernbaneverket. I dialog med Plan- og bygningsetaten om oppstart planarbeid Majorstuen. 2. Det gjennomføres KS1 på Oslo-siden. Forslag til reguleringsplan på Bærum-siden ble ferdigstilt i april. Ruter utreder finansieringsmodell og gjennomfører markedssondering blant interessenter, legges fram i juni. 3. Reguleringsplan for trikk til Tonsenhagen foreligger. 3. Reguleringsplan og konsekvensutredning er fullført og oversendt Plan- og bygningsetaten for videre oppfølging. 4. Sentrumsplan, med avklarte prioriterte traséer for trikk og buss, er fremlagt. Rammene for ny Oslo bussterminal er avklart. 4. Ruterrapport med sentrumsplan er ferdigstilt. Videre utredning om Bussterminal har startet opp, og det er etablert styringsgruppe og arbeidsgruppe. Bystyret har til behandling områdeprogram Oslo S. 5. Ruter tar i bruk bussanlegg i Oslo vest. 5. Bortfaller, oppgaven løses av vinnende tilbyder av anbudskonkurransen. Ruter stiller ikke anlegg til disposisjon for vinnende tilbyder av denne konkurransen. 6. Fremleggelse av samordnet trafikkplan for Groruddalen og Romerike som følge av markedsvekst. Parallelt fremlegges plan for RuterEkspress. 6. Arbeid med trafikkplan nordøst pågår, og planlegges lagt fram for beslutning i november. Tilbudsutvikling bygger på prinsippene i K2012. Konsept- og markedsvurdering av RuterEkspress har statet opp, leveranse ca oktober. 7. Strategi for bestillingstrafikk framlegges, basert på K2012 og prinsipper for grunntilbud i regionen. 8. Kollektivfelt er etablert i Vålereng- og Ekebergtunnelen. Tilbud 1. Et generelt styrket grunntilbud for å møte underliggende markedsvekst. 7. Strategi for spesialtransport framlagt i mars, følges opp internt i Ruter og av eierne. 8. Dette prosjektet tilhører Statens vegvesen. Ruters rolle er å være pådriver. Oslo kommune har vist positiv interesse. Mest sannsynlig en eller annen form for tilfartskontroll. 1. Styrking av tilbudet i Akershus, spesielt Follo, gjennomført fra ruteendringen 15.april. Det planlegges større endringer ved innføring av ny ruteplan NSB 9.desember. I Oslo innebar ruteendringen 30.april kutt for å møte nye økonomiske rammer, og er i strid med målet om å ta det vesentligste av trafikkveksten. 2. Kolsåsbanen gjenåpner til Gjønnes i august. 2. Gjønnes stasjon åpner i oktober. Utløser ingen behov for ytterligere rutetilpasninger så langt vi kan vurdere situasjonen i dag. 3. Oppstart av nytt busstilbud i Oslo vest, i samsvar med 3. Tilbudsforbedringene er i hovedsak allerede utarbeidet og klare til gjennomføring. prinsippene i K Fem hydrogenbusser i trafikk. Besøkssenter kollektivtrafikk og miljø åpner. Sertifikat for fornybar elektrisitet for metro og trikk. 5. Trafikantinformasjons- og designprogrammet er ferdig utviklet. 6. Billetter selges på Ruters hjemmeside. Mobil billettering innføres. 7. Lambertseterbanen er ferdig oppgradert med bane og stasjoner. Ekebergbanen er ferdig oppgradert års prøvedrift Hydrogenfyllestasjon er bygget og busser levert. Åpningsarrangement på Rosenholm 30.mai. Det startes samtaler med Afk om besøkssenter. 5. De viktigste elementene i TID utvikles nå, for utrulling i Programmet inkluderer kartmanual, retningslinjer for tidtabeller/rutehefter og avviksinformasjon, håndbøker for metro og overflatetrafikk, merking av vogner, samt bruk av digitale kanaler. 6. Internettsalg bygger på nasjonal standard/ordredatabase (NOD), lanseres i løpet av Forprosjekt på mobil billettering er gjennomført, bygger på retningslinjer fra SD, planlagt lansering august Ruter deltar i utviklingen av NSBs mobilbillett som aksepteres som betaling hos Ruter. 7. KTP planlegger og er byggherre for oppgradert Lambertseterbane. Ferdigstilles først i 2013 grunnet mer rasjonell framdrift og bindingen til årsbudsjetter. Det kjøres ordinær trafikk sommeren Ekebergbanen: KTP planlegger og er byggherre. Prosjektet er hittil finansiert med belønningsmidler, avventer avklaring rundt ordningen, og må evt vurdere alternativ finansiering. 8. Nye lokaltog fases inn og gir nødvendig kapasitetsløft. Oppstart levering av 32 nye MX-tog gir nødvendig kapasitetsøkning på metro. Det gis klarsignal om anskaffelse av nye trikker. 8. Nye tog (Flirt) i passasjertrafikk fra 2.mai. Første MX-tog i opsjon 3 leveres i høst, deretter fortløpende levering av 32 tog t.o.m Det jobbes med avklaringer rundt nødvendig beslutningsgrunnlag forut for politisk sak om kjøp av nye trikker. Organisering 1. Oppdatert aksjonæravtale og ny økonomisk rammeavtale. 2. Etablering av trafikkportal i samarbeid med NRK og Statens vegvesen. 3. Nye kontraktsformer med økte frihetsgrader til operatøren testes ut i en mindre anbudspakke. 1. Ny aksjonæravtale ble signert i februar og gjelder ut Inneholder forpliktelse om at eierne skal opprettholde realverdien pr av sitt årlige tilskudd for avtaleperioden. 2. Betaversjon av trafikkportal foreligger nå. Planlegger for snarlig lansering. 3. Planlegges for 1-2 mindre anbudspakker. Øyfergene og busstilbudet i Vestby vurderes konkret. 4. Etablering av utbyggingsselskap for Fornebubanen. 4. Aktuelt tiltak i etterkant av framleggelse av forslag til finansieringsmodell, se Plan pkt Enhetlig kundefront gjennomført. 5. Ruter har overtatt Trafikanten, arbeid med utvikling og organisering av kundefront pågår i samarbeid med tidl. Trafikantens personale

24 Handlingsprogram Plan Plan 1. Finansieringsmodell for Fornebubanen etablert. 1. Reguleringsplan for Fornebubanen i Oslo godkjent. 2. Utarbeide beslutningsgrunnlag for kjøp av nye trikker. 2. Konseptvalgutredning ny sentrumstunnel metro ferdigstilt. 3. Plan for oppfølging av Oslopakke 3 og Nasjonal transportplan. Oppstart 3. Reguleringsplan for trikk til Hauketo godkjent. utredninger som har fått prioritet i O3. 4. Behandling av trafikkplan nordøst, herunder infrastrukturtiltak og anbudsutlysing. Plan for forutsigbar fremkommelighet til Lillestrøm bussterminal utarbeides. 5. Automatiske passasjertellinger er innført på alle driftsarter, og gir bedre grunnlag for beslutninger om trafikktilbudet. 4. Reguleringsplan for Fjordtrikken godkjent. 5. Nye gateterminaler for buss etablert på Vinterbro og Dyrløkke (Drøbak). 6. Ny fergeterminal for øybåtene etableres ved Aker brygge. 6. Ferdig utarbeidet reguleringsplan for metro til Gjersrud Stensrud. 7. Oppgraderingsprogrammet for Lambertseterbanen ferdigstilles. 7. Ferdigstilling av reguleringsplan for Oslo bussterminal. 8. Stasjonene på Grorudbanen er ferdig oppgradert. 8. Ny metrobase på Avløs åpner. Tilbud Tilbud 1. Trafikktilbudet utvikles i samsvar med økonomiske rammer. 1. Trafikktilbudet utvikles i samsvar med økonomiske rammer. 2. Kundeopplevd oppetid på billettsystemet er minimum 97 %. 2. Kundeopplevd oppetid på billettsystemet er min. 98 %. 3. Ny generasjon billetteringsutstyr i drift på alle busser i Oslo. 3. Ny generasjon billetteringsutstyr i drift på alle busser i Akershus % av billettsalget skjer gjennom selvbetjente kanaler % av billettsalget skjer gjennom selvbetjente kanaler. 5. Pilotering av fremtidige elektroniske billetteringstjenester gjennomføres. 5. Pilotering av fremtidige elektroniske billetteringstjenester gjennomføres. 6. Ny rutemodell med bedre takting på metro. Full toglengde på metroens linje 4/6 og på samtlige avganger på Furusetbanen og Grorudbanen. 7,5 min rute innføres på Røabanen. Økt metrofrekvens på lørdager. 6. Gjennomføring av ny rolledeling buss/tog langs jernbanekorridorene i tråd med prinsipper i K2012 i den hensikt å øke togets attraktivitet. 7. Kolsåsbanen gjenåpner til Avløs/Haslum. 7. Kolsåsbanen gjenåpner til Kolsås. 8. Ruter lanserer som første selskap mobilbillettering basert på nasjonal ordredatabase. 8. Oppstart av nytt busstilbud i Follo (Drøbak, Ski, Vestby og Nesodden), i samsvar med trafikkplan Follo og prinsipper i K Ytterligere forenkling og kundetilpasning av billettporteføljen gjennomføres. 9. Oppstart av nytt busstilbud i Groruddalen, i samsvar med prinsipper i K2012 og trafikkplan nordøst. 10. Oppstart implementering av Ruters strategi for bussanlegg. 10. Kontanthåndtering hos fører på buss og trikk er avviklet. 11. De vesentligste elementene i trafikantinformasjons- og designprogrammet er under utrulling. 12. Videreutvikling av sanntidsinformasjon pågår. Utrulling av skjermer for digital informasjon om bord og på stasjoner pågår. 13. Abonnement på driftsavvik er tilgjengelig via Min side på ruter.no. 14. Videreutvikling av nettsider, mobile løsninger og sosiale medier for å optimalisere og sikre effektiv kundedialog. 15. Digitalt kundepanel for å sikre tett kundedialog er etablert. Organisering 1. Invitere fylkeskommuner inn på eiersiden i Interoperabilitetstjenester AS som ledd i å innføre et landsdekkende betalingssystem. 2. Samarbeid knyttet til felles visjon og samspill i kollektivtrafikkfamilien videreføres. 3. Ruter har tatt en sentral rolle i beredskapskoordineringen av kollektivtrafikken i regionen. Organisering 1. Ruter ivaretar ansvar for terminaler, stoppesteder og trafikantinformasjon mv i Oslo og andre aktuelle kommuner. 2. Endret fokus fra tekniske krav til funksjonskrav i alle anskaffelser. 3. Nye rutiner for drift og vedlikehold av informasjon på stoppesteder og stasjoner er innført. 4. Oppfølging av K2012 med hensyn til infrastrukturorganisering. 4. Ruters kvalitetsstyring er sertifisert etter standarden ISO Oppfølging av K2012 med hensyn til lokaltogsansvaret i Oslo-området. 6. Ruter overtar ansvaret for TT-transport i regionen for å sikre bedre samordning mot spesialskyss og ordinær trafikk. 7. Alle nye kjørekontrakter inneholder inntekts- og kvalitetsinsitamenter på minimum 8 %. Det stilles i økende grad funksjonskrav f eks for materiell og ruteopplegg. Ikke-konkurranseutsatte kjørekontrakter bygges opp på enhetstall som grunnlag for utbetaling. 8. Fornyelse og konkurranseutsetting av driftsavtalen i EBIR. 9. Felles informasjonsvakt utvides og forsterkes og gir kundeinformasjon hele driftsdøgnet. 10. Ny organisering av kollektivtrafikkhistorien er etablert. 24 H 2011

Kollektivtransporten i byutviklingen. TØIs kollektivtransportforums årskonferanse 4.2.2013 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As

Kollektivtransporten i byutviklingen. TØIs kollektivtransportforums årskonferanse 4.2.2013 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Kollektivtransporten i byutviklingen TØIs kollektivtransportforums årskonferanse 4.2.2013 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Ruter i hovedstadsområdet 1,2 mill innbyggere (22 % av Norges 5 mill)

Detaljer

K2012 Ruters strategiplan 2012-2060

K2012 Ruters strategiplan 2012-2060 K2012 Ruters strategiplan 2012-2060 Hanne Bertnes Norli, Strategidirektør 17.11.2011 Bestillingen 1. Hvordan skal Oslo og Akershusregionen utvide T-bane og trikkenettet? 2. På hvilken måte skal de prioriterte

Detaljer

Et bedre kollektivtilbud gjennom økt kundeinnsikt

Et bedre kollektivtilbud gjennom økt kundeinnsikt Et bedre kollektivtilbud gjennom økt kundeinnsikt Kollektivtrafikkonferansen, 10.11.2011 Vibeke Skar, merkevaresjef og Espen Martinsen, leder strategi Om Ruter Ruter planlegger, samordner, kjøper og markedsfører

Detaljer

Mobilitet 2011. Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter

Mobilitet 2011. Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter Mobilitet 2011 Fra lokal og regional til nasjonal takstsamordning utfordringer og muligheter Utviklingsdirektør 1 Tore Kåss, Ruter AS 2 Nytt, felles, forenklet prisog sonesystem og (nesten) full e-billettering

Detaljer

Ruterrapport 2011:10. Ruters strategiske kollektivtrafikkplan 2012 2060. Enkelte figurer har kladdkarakter og skal skiftes ut til versjon 2.0.

Ruterrapport 2011:10. Ruters strategiske kollektivtrafikkplan 2012 2060. Enkelte figurer har kladdkarakter og skal skiftes ut til versjon 2.0. Ruterrapport 2011:10 Versjon 1.1, 24.6.2011 Enkelte figurer har kladdkarakter og skal skiftes ut til versjon 2.0. K 2012 Ruters strategiske kollektivtrafikkplan 2012 2060 2 K 2012 K 2012 Forord 5 1 Sammendrag

Detaljer

Informasjon om K2016 Frode Hvattum. Strategiforum,16.10.2014

Informasjon om K2016 Frode Hvattum. Strategiforum,16.10.2014 Informasjon om K2016 Frode Hvattum Strategiforum,16.10.2014 Arbeidet med K2016 er i gang Bakgrunn og status K2016 er et viktig styringsdokument som beskrives i eieravtalen til Ruter «Hvert fjerde år legger

Detaljer

Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014

Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus. Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014 Akershus fylkeskommune Kommuner og regionråd i Akershus Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 7. november 2014 315 Ruters på T-bane, buss, trikk, tog og båt i hele trafikkområde i 2013 2 av side 114 Det skal

Detaljer

Ruters planer for fremtiden. Oslo-konferansen, 1.11.2011 Utviklingsdirektør Tore Kåss, Ruter As

Ruters planer for fremtiden. Oslo-konferansen, 1.11.2011 Utviklingsdirektør Tore Kåss, Ruter As Ruters planer for fremtiden Oslo-konferansen, 1.11.2011 Utviklingsdirektør Tore Kåss, Ruter As Bakteppe: Kollektivtrafikken i Oslo og Akershus vokser sterkt Oslo (208 mill i 2010) 145 140 135 130 125 120

Detaljer

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken?

Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med sykkel og gange, skal ta veksten i den regionale persontrafikken? Frode Hvattum Strategisjef, Ruter M2016: Hva er det? Ruters eieres aksjonæravtale

Detaljer

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør

Ruters metode. Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruters metode Linje- og ruteplanlegging et område med stort potensial for utvikling? Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Markedssuksess er utgangspunktet og målet Marked Markedsmål Driftsopplegg Infrastruktur

Detaljer

Klimarettet by. by og kollektivtrafikkutvikling K2010. Adm. direktør direkt r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As

Klimarettet by. by og kollektivtrafikkutvikling K2010. Adm. direktør direkt r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Klimarettet by by og kollektivtrafikkutvikling K2010 Adm. direktør direkt r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Ruter Oslo, 6.10.2009 Om Ruter Ruter er hovedstadsregionens kollektivtrafikkselskap, og de to

Detaljer

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As

Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Oslo vokser! Visjoner for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Folkemøte DogA 26.04.2012 Hanne Bertnes Norli, Ruter As Ruters transporter Eies av Oslo kommune 60 % og Akershus fylkeskommune 40 % Takstsamarbeid

Detaljer

Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter

Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt. Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter Trikk til Tonsenhagen - et forprosjekt Presentasjon for Bjerke bydel 15.02.2011 Ola Skar- Prosjektleder Ruter Agenda Hvorfor trikk til Tonsenhagen? Bakgrunn Hva er et planprogram? Markedsgrunnlag, ( Truls

Detaljer

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015

Sømløst i sør. Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sømløst i sør Mobilitet 2015. Plandirektør Tore Kåss. 6.4.2015 Sør Oslo syd Follo i Akershus Østfold Ca. 470 000 innbyggere Ca. 50 millioner kollektivtrafikkreiser årlig Kostnad ca. 2,5 milliarder kroner

Detaljer

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS

M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning. Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 1 M2016 fra dagens kollektivtrafikk til morgendagens mobilitetsløsning Bernt Reitan Jenssen, Administrerende direktør Ruter AS 2 Alle ønsker at denne utviklingen fortsetter Uten nye tiltak får vi 240 millioner

Detaljer

Kollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As

Kollektivtrafikkløsning til Fornebu. Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As Kollektivtrafikkløsning til Fornebu Prosjektleder Hellen E. Jansen, Ruter As Oppgave og rammer Fra Akershus Fylkeskommune og Oslo kommune i mai 2008: Ruter skal frembringe beslutningsgrunnlag for en bybaneløsning

Detaljer

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015

Sømløst i sør. Strategiforum 26.2.2015 Sømløst i sør Strategiforum 26.2.2015 Presentasjon av Sømløst i sør 23.1.2015 foreløpig medierespons Sømløshet innebærer Kundene skal ikke møte organisatoriske eller praktiske problemer som følge av at

Detaljer

T-bane buss og trikk i Oslo

T-bane buss og trikk i Oslo T-bane buss og trikk i Oslo Hvilken rollefordeling i fremtiden? Kollektivtransportforums årskonferanse 2015 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Infrastruktur virkemiddel/ rammebetingelse Fra Kolsåsbanens

Detaljer

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater!

Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! Behov for bedre framkommelighet for kollektivtrafikken i bygater! NVTF-Østlandet 19. november Kjersti Midttun, Ruter millioner flere påstigninger sammenlignet med 2012 Fra 2012 til 2013 har veksten i trafikken

Detaljer

Hvordan skal suksessen forsette? Fagseminar NHO Transport/Kollektivtrafikkforeningen 25.5.2011

Hvordan skal suksessen forsette? Fagseminar NHO Transport/Kollektivtrafikkforeningen 25.5.2011 43 millioner nye reiser på 4 år Hvordan skal suksessen forsette? Fagseminar NHO Transport/Kollektivtrafikkforeningen 25.5.2011 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Kollektivtrafikken i Oslo og

Detaljer

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog

Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Infrastrukturutvikling og kundeorientering Hvordan skal vi gi jernbanen i Norge et løft? Stein Nilsen, leder NSB Persontog Hverdagen for kundene i Norsk Jernbane Utstabil kvalitet i det norske jernbanesystemet

Detaljer

OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner?

OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As. Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner? OBOS boligkonferanse 26. august 2014 Adm. direktør Bernt Reitan Jenssen, Ruter As Kollektiv byutvikling Går byutviklingen på skinner? Forside Etter 43 år og 7 forsøk.... ble Ruter dannet i 2007 ved sammenslåing

Detaljer

Ruter er hovedstadsregionens kollektivtrafikkselskap, og de to fylkenes kompetanseorgan for kollektivtrafikk. Ruter planlegger, samordner, kjøper og

Ruter er hovedstadsregionens kollektivtrafikkselskap, og de to fylkenes kompetanseorgan for kollektivtrafikk. Ruter planlegger, samordner, kjøper og Bærekraftig mobilitet - kollektivtrafikkens rolle i den regionale utviklingen i Oslo og Akershus Ruters strategiplan K2010 Tore Kåss, utviklingsdirektør Ruter As Om Ruter Ruter er hovedstadsregionens kollektivtrafikkselskap,

Detaljer

Fornebubanen og sammenhenger i nettutviklingen. Adm. direktør r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 3.3.2010

Fornebubanen og sammenhenger i nettutviklingen. Adm. direktør r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 3.3.2010 Fornebubanen og sammenhenger i nettutviklingen Adm. direktør r Bernt Reitan Jenssen, Ruter As 3.3.2010 Kollektivtrafikken øker og tar markedsandeler 45 40 36 37 41 42 Andel (%) av motorisert trafikk 35

Detaljer

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss

Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet. - Innspill fra Skyss. Oddmund Sylta, direktør i Skyss Plan for utbyggingsmønster, arealbruk og transport i Bergensområdet - Innspill fra Skyss Oddmund Sylta, direktør i Skyss Om Skyss Buss 11 kontrakter 762 busser Bybane Ferge 1 kontrakt 17 bybanevogner 4

Detaljer

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag.

Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Strategi for biltrafikkreduserende tiltak i Buskerudbyen Kunnskapsgrunnlag. Sammendrag. November 2010 Utredning på oppdrag av Buskerudbysamarbeidet. et samarbeid om areal, transport og miljø. Oppsummering

Detaljer

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft

NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft NSB Persontog et tilbud for fremtiden Nye tog og ny infrastruktur vil gi togtilbudet et vesentlig løft 15. oktober 2008, v/ leder NSB Persontog Stein Nilsen NSB Persontog Det miljøvennlige alternativet

Detaljer

Tilgjengelighet til kollektivtilbud

Tilgjengelighet til kollektivtilbud Tilgjengelighet til kollektivtilbud Orientering i PSN 7. november 2013 Politisk vedtak av 28. februar 2012 TILTAK 1 Handlingsplan for innfartsparkeringsplasser, innenfor rammen av gjeldende eier- og planstrukturer

Detaljer

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008

Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurrasnedyktig togtilbud, hva skal til? konsernsjef Einar Enger Jernbaneseminar Venstre, 30. september 2008 Et mer konkurransedyktig togtilbud, hva skal til? Jobb nr. 1 togene kommer og går når

Detaljer

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus

Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus Nasjonal transportplan 2014-2023 Utfordringer og strategier i Oslo og Akershus PF Samferdsel 26. april 2012 Hans Silborn Statens vegvesen Vegdirektoratet Befolkningsvekst Byene vokser Flere eldre Befolkningsutvikling

Detaljer

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket

Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket Regional planstrategi for areal og transport i Oslo og Akershus Innspill fra Jernbaneverket senioringeniør Peder Vold Jernbaneverket Region Øst 1 Jernbanenettet i Oslo og Akershus Drammenbanen Askerbanen,

Detaljer

Fra nav til nettverk 13. august 2015

Fra nav til nettverk 13. august 2015 Fra nav til nettverk 13. august 2015 Side 2 KVU Oslo-Navet har utviklet mulige tiltak for det området i og rundt Oslo som kan betjenes eller betjenes av lokaltog (markert med lyserødt), med hovedvekt på

Detaljer

MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap

MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap Ås kommune MØTEINNKALLING - tilleggssak Formannskap Møtetid: 06.04.2016 kl. 18.30 Møtested: Ås kulturhus, Lille sal Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken er unntatt offentlighet, eller

Detaljer

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13.

Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk. Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. Myter og fakta om hvordan lykkes med kollektivtrafikk Tanja Loftsgarden NHO Kollektivtransportseminar, Stavanger 13. november 2012 Agenda Dagens reisevaner og markedsandeler for kollektivtransporten Hvordan

Detaljer

04.09.2014. Buskerudbypakke 2

04.09.2014. Buskerudbypakke 2 04.09.2014 Buskerudbypakke 2 Felles areal- og transportplan er vedtatt Fremlagt skisse er grunnlag for drøfting og forhandling med staten Buskerudbypakke 2 finansiering Statlige midler Bymiljøavtalemidler

Detaljer

Samarbeid om tilbud og priser ved lokale togreiser i Østfold

Samarbeid om tilbud og priser ved lokale togreiser i Østfold Saksnr.: 2013/3283 Løpenr.: 50959/2014 Klassering: N11 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 27.08.2014 Eldrerådet 29.08.2014 Fylkesrådet

Detaljer

Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen

Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen Fremtidens transportutfordringer Kollektivtrafikkens rolle i utviklingen av bærekraftig vekst i storbyregionen SmartCity Bærum, frokostseminar 28 januar 2014 Hanne Bertnes Norli, utviklingsdirektør Ruter

Detaljer

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304

Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Bilag 1 Kravspesifikasjon Trafikkanalyse Kolbotn sentrum Sak: 15/3304 Versjon 3.1.2 OM-3015 Side 1 av 6 Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Anskaffelsens formål... 3 1.2 Anskaffelsens verdi og innhold...

Detaljer

Sømløst i Sør - samarbeid om gjennomgående trafikktilbud, informasjon og billettering

Sømløst i Sør - samarbeid om gjennomgående trafikktilbud, informasjon og billettering Saksnr.: 2013/3283 Løpenr.: 31895/2015 Klassering: N11 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd 15.04.2015 Fylkesrådet for funksjonshemmede

Detaljer

Ruterrapport 2010:8 2013:3. Versjon 0.9 1.0 H 2014. Handlingsprogram med økonomiplan 2014-2017

Ruterrapport 2010:8 2013:3. Versjon 0.9 1.0 H 2014. Handlingsprogram med økonomiplan 2014-2017 Ruterrapport 2010:8 2013:3 Versjon 0.9 1.0 22.4.2010 27.6.2013 Handlingsprogram med økonomiplan 2014-2017 Ruter Nøkkeltall Sentrale nøkkeltall fra virksomheten i 2012 er gjengitt nedenfor. For utfyllende

Detaljer

Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo

Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo Fornebubanen arbeid med reguleringsplan parsell 2 Oslo Øystein Otto Grov, Fagsjef metro og trikk, Ruter As Prosjektleder reguleringsplan Fornebubanen Informasjonsmøte om Fornebubanen Agenda Fornebubanen:

Detaljer

Ruters tilbud på fjorden. 20.9.2012 Plandirektør Tore Kåss

Ruters tilbud på fjorden. 20.9.2012 Plandirektør Tore Kåss Ruters tilbud på fjorden 20.9.2012 Plandirektør Tore Kåss Et sammensatt båttilbud Ca. 4,5 millioner reiser, hvorav 2,5 millioner på nesoddsambandet. Spiss sommertopp i trafikken med øyfergene. Tilskudd

Detaljer

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN

Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Bymiljøetaten Oslo kommune NTP 2014-2023 FB ATP SNADNES 16.APRIL 2013 HELGE JENSEN, STRATEGI OG PLAN Noen data fra Oslo Kollektivtransporten i millioner reisende 2010 2013 2020 2025 Trikk 45 51 66 77 Totalt

Detaljer

Alternativ 1: Lokal løsning. Automatbane på bro i dagen på hele strekningen mellom Fornebu og Lysaker.

Alternativ 1: Lokal løsning. Automatbane på bro i dagen på hele strekningen mellom Fornebu og Lysaker. 2. Sammendrag Denne utredningen er en videreføring av arbeidet med Bane til Fornebu. Hovedmålet har vært å finne frem til en regional løsning som er innenfor rammene av fylkestingets vedtak av 19.06.2002,

Detaljer

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid

Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid PF/NVTF Møte om nye Oslo-tunneler 26. april 2012 Arne Stølan, prosjektleder Jernbaneverket Da vi startet arbeidet: En forstudie for et evt videre KVU arbeid Hva handler spørsmålet om en ny jernbanetunnel

Detaljer

Belønningsordningen 2013-2016 Innspill til Oslo kommunes søknad

Belønningsordningen 2013-2016 Innspill til Oslo kommunes søknad Belønningsordningen 2013-2016 Innspill til Oslo kommunes søknad 6.12.2012 Plandirektør Tore Kåss Dobbel oppfordring til søknad 2 25 % økt kollektivtrafikk, 2 % redusert biltrafikk 130 125 Indeksutvikling

Detaljer

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus.

Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Notat datert 15.08.2013, revidert 03.09.2013 Forslag til videre utredning og planlegging av bane til Ahus. Kollektivtransport mellom øvre del av Groruddalen til Lørenskog med perspektiv videre til Skedsmo.

Detaljer

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen

Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen Forprosjekt: 10.03.04 Kollektivtrafikkplan for Drammensregionen 1. Sammendrag Drammensområdet hadde en positiv utvikling i kollektivtrafikken i Ny Giv perioden på 1990 tallet. Etter dette har utviklingen

Detaljer

Høringsuttalelse «Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo» - kommentarer fra Ruter AS

Høringsuttalelse «Strategi for innfartsparkering i Akershus og Oslo» - kommentarer fra Ruter AS Akershus fylkeskommune Schweigaardsgate 4 0185 OSLO Saksbehandler Kjersti Midttun Telefon post@ruter.no Deres ref 201004587-13 Vår ref 2009/1996-1660/2014 Dato 11.03.2014 Høringsuttalelse «Strategi for

Detaljer

KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring

KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring Saknr. 16/11414-1 Saksbehandler: Øystein Sjølie KVU Oslo-navet - Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - Offentlig høring Innstilling til vedtak: 1. Fylkesrådet gir sin

Detaljer

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale?

Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Hva er viktig å jobbe med i forhold til nullvekstmålet og Bymiljøavtale? Olav Fosli Oslopakke 3-sekretariatet ATP-nettverkssamling Fremtidens byer Tromsø 25. mars 2014 1 Felles mål Målet om nullvekst i

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse

Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse Moss kommune Saksutredning Jernbaneverkets handlingsprogram 2014-2017 - høringsuttalelse Saksbehandler: Terje Pettersen Dato: 12.11.2013 Arkivref.: 13/48760/FA-N21 Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Beh.status

Detaljer

Ny pris og sonestruktur foreløpig evaluering. Strategiforum Hanne N. Breivik, torsdag 7. juni 2012

Ny pris og sonestruktur foreløpig evaluering. Strategiforum Hanne N. Breivik, torsdag 7. juni 2012 Ny pris og sonestruktur foreløpig evaluering Strategiforum Hanne N. Breivik, torsdag 7. juni 2012 1 2 Nytt, felles, forenklet prisog sonesystem og (nesten) full e-billettering i Oslo og Akershus 02.10.2011:

Detaljer

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER

ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER ANBEFALT KONSEPT OG BETYDNING FOR ASKER Nina Tveiten, KVU-staben/ Jernbaneverket Sjefingeniør, Strategi og samfunn Asker plan, samferdsel og næringsutvalg 10.03.2016 Anbefalt konsept på fem minutter Mandat

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Oftere, raskere og mer miljøvennlig

Oftere, raskere og mer miljøvennlig Oftere, raskere og mer miljøvennlig Undertittel Innspill fra NSB AS til Nasjonal Transportplan 2014-2023 Befolkningsveksten krever ekstraordinær satsing på jernbane Norge passerte fem millioner mennesker

Detaljer

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1

IC-satsing. Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-satsing Åpent møte Hamar 23.04.14: Planprosess dobbeltspor IC Prosjektdirektør Anne Siri Haugen, Jernbaneverket 1 IC-prosjektet Åpent møte om dobbelsporplanlegging, Hamar 23.04.14 Historikk Oppgaver

Detaljer

Handlingsplan for kollektivtransport. Plandirektør Tore Kåss, 4.12.2014

Handlingsplan for kollektivtransport. Plandirektør Tore Kåss, 4.12.2014 Handlingsplan for kollektivtransport Plandirektør Tore Kåss, 4.12.2014 2 Kapittel 2: Organisering av kollektivtransporten 2.1 Vurdere å overføre ansvar for kollektivtransport frå fylkeskommunane til kommunane

Detaljer

TID. 6.12.2012 5.6.2014 Plandirektør Tore Kåss

TID. 6.12.2012 5.6.2014 Plandirektør Tore Kåss TID 6.12.2012 5.6.2014 Plandirektør Tore Kåss Uten fortelling ingen kollektivtrafikk For å fortelle om kundene om tilbudet trenger vi et enkelt fattbart fortellerverktøy. Enkel tilgjengelighet ved ruteopplegg,

Detaljer

Høystandard kollektivtransport i Trondheim

Høystandard kollektivtransport i Trondheim Høystandard kollektivtransport i Trondheim Innlegg på Tekna s konferanse om høystandard kollektivtransport i norske byområder Bergen, 10.02.-11.02 2009 Fylkesordfører Tore O. Sandvik Sør-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Høyhastighet, regiontog eller godstog

Høyhastighet, regiontog eller godstog Høyhastighet, regiontog eller godstog -Tre ønsker på en bane v/utviklingssjef Øyvind Rørslett Jernbaneverket Region Øst Situasjon/utfordringer tog har høy markedsandel inn mot Oslo, kapasiteten fullt utnyttet,

Detaljer

Ruterrapport 2009:10. September 2009 K 2010. Ruters strategiske kollektivtrafikkplan 2010 2030

Ruterrapport 2009:10. September 2009 K 2010. Ruters strategiske kollektivtrafikkplan 2010 2030 Ruterrapport 2009:10 September 2009 K 2010 Ruters strategiske kollektivtrafikkplan 2010 2030 Ruter Ruter As er administrasjonsselskap for kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Oslo kommune eier 60 % og

Detaljer

Fylkesordfører Nils Aage Jegstad. Bymiljøpakker

Fylkesordfører Nils Aage Jegstad. Bymiljøpakker Fylkesordfører Nils Aage Jegstad Bymiljøpakker Kollektivtransportens hovedutfordringer Kapasitet Fremkommelighet Tilgjengelighet Finansiering Investeringer Drift Gang- og sykkelvei Vi må legge til rette

Detaljer

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter

Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange. Bernt Reitan Jenssen, Ruter Balanse over og under bakken kollektivtrafikk i samspill med sykkel og gange 1 Bernt Reitan Jenssen, Ruter Hovedfokus har vært å svare på spørsmålet: Hva skal til for at kollektivtransporten, sammen med

Detaljer

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim

Kollektivtransportens potensial i byområdene. Bård Norheim Kollektivtransportens potensial i byområdene Bård Norheim Kort om presentasjonen 1) Strategier for å møte befolkningsutviklingen 2) Strategier for økt kollektivtransport 3) Behov for målrettet arealplanlegging

Detaljer

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket

Østfoldkonferansen 2009. Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Østfoldkonferansen 2009 Sammen for Østfoldbane! Anita Skauge, Jernbaneverket Utfordringer Dagens situasjon Framtiden punktlighet og regularitet kapasitet vesentlig forbedret punktlighet og regularitet

Detaljer

Kollektivtransportens finansieringsbehov:

Kollektivtransportens finansieringsbehov: Kollektivtransportens finansieringsbehov: Er løsningen mer av det samme, eller finnes det mer effektive måter å finansiere kollektivtransporten på? Bård Norheim Befolkningsvekst og transportbehov 9 største

Detaljer

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer:

Fakta om Follobanen. jernbaneverket informerer: jernbaneverket informerer: Fakta om Follobanen Follobanen og Østfoldbanen i samspill vil gi en ny hverdag for togtrafikken. Fire spor til Oslo sørger for flere tog raskere tog som kommer når de skal. Follobanen

Detaljer

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse

Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Miljøgevinsten av stamlinjenett og ruteeffektivisering i fire norske byer Mads Berg Urbanet Analyse Innledning 1. Bakgrunn for prosjektet 2. Miljøvennlig satsing på kollektivtransport 3. Klimagevinst ved

Detaljer

Framtidsrettet banetilbud for IC-området

Framtidsrettet banetilbud for IC-området Framtidsrettet banetilbud for IC-området Bystrategisamling Drammen 26. mars 2009 Lars Erik Nybø Jernbaneverket Visjoner NTP 2010-2019 Plangrep VISJON Moderne togtransport mellom byene på Østlandet, høyfrekvent,

Detaljer

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 31.10.2007 kl. 16.30

MØTEINNKALLING. Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal. 31.10.2007 kl. 16.30 ÅS KOMMUNE MØTEINNKALLING Formannskapet har møte i Ås rådhus, Lille sal 31.10.2007 kl. 16.30 Møtet er åpent for publikum i alle saker med mindre saken i flg lov er unntatt fra offentlighet. Saksdokumentene

Detaljer

Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo Kortversjon FRA NAV TIL NETTVERK

Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo Kortversjon FRA NAV TIL NETTVERK Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo Kortversjon FRA NAV TIL NETTVERK Forord Dette er en kortversjon av konseptvalgutredningen for økt Den oppsummerer hvilke tiltak prosjektet

Detaljer

Kundevennlige informasjons- og salgsløsninger

Kundevennlige informasjons- og salgsløsninger Kundevennlige informasjons- og salgsløsninger Et enklere reisesystem for alle involverte Bernt Reitan Jenssen Kollektivtrafikkonferansen 2012 Oslo Over 300 millioner påstigninger i 2012 Trafikkvekst Ruter

Detaljer

NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM OSLOREGIONENS BEHOV OG STATENS VILJE

NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM OSLOREGIONENS BEHOV OG STATENS VILJE USIKKER FRAMTID? NASJONAL TRANSPORTPLAN - GAPET MELLOM S BEHOV OG STATENS VILJE V/MORTEN WASSTØL, RAMBØLL HVA SÅ? Mål for klima og miljø Persontrafikken Næringslivets transporter / rolle i det nasjonale

Detaljer

Avklaring og finansiering av fylkeskryssende busstilbud mellom Indre Østfold og Oslo/Akershus

Avklaring og finansiering av fylkeskryssende busstilbud mellom Indre Østfold og Oslo/Akershus Saksnr.: 2010/1607 Løpenr.: 33355/2014 Klassering: 223 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet 28.05.2014 Flerkulturelt råd 28.05.2014 Fylkesrådet

Detaljer

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen

NTP 2018-2029. Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen NTP 2018-2029 Plangrunnlag fra Avinor, Jernbaneverket, Kystverket og Statens vegvesen 1 Rammer for jernbanen Mill. kr Lav Basis Middels Høy Post 23 Drift og vedlikehold 119 440 119 690 133 430 141 000

Detaljer

Etterslep og årlig kapitalbehov Trikk- og T-banenettet i Oslo og Akershus

Etterslep og årlig kapitalbehov Trikk- og T-banenettet i Oslo og Akershus Etterslep og årlig kapitalbehov Trikk- og T-banenettet i Oslo og Akershus 17. november 2011 Eierstruktur kollektivtrafikken i Oslo og Akershus Akershus Fylkeskommune 40 % av Ruter Oslo kommune* 100% av

Detaljer

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015. Bård Norheim

FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015. Bård Norheim FINANSIERING AV KOLLEKTIVTRANSPORTEN Trondheim 27. januar 2015 Bård Norheim FINANSIERINGSKILDER Finansiering av kollektivtransporten Bypakker Ordinære tilskudd Belønningsordningen Bymiljøavtaler 7 % 11

Detaljer

Samferdselsplan 2014-17 Fylkesrådmannens forslag. 23. oktober 2013

Samferdselsplan 2014-17 Fylkesrådmannens forslag. 23. oktober 2013 Samferdselsplan 2014-17 Fylkesrådmannens forslag 23. oktober 2013 Stø kurs Økningen i persontransport skal tas med økt kollektivtilbud Standarden på fylkesveinettet opprettholdes, samt at vedlikeholdsetterslepet

Detaljer

NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL

NSB-KONSERNET JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL JERNBANEN EN NY ORGANISASJONSMODELL Geir Isaksen Konsernsjef NSB Forutsetninger: Folketallet i Norge passerer 6 million mennesker i år 2031, det vil si en årlig vekst på omlag1,5 % i gjennomsnitt over

Detaljer

Byene i lavutslippssamfunnet

Byene i lavutslippssamfunnet Byene i lavutslippssamfunnet Kort om presentasjonen Sammenhengen mellom bystruktur og klimautslipp Sammenhengen mellom klimamål og transportplaner Økonomiske rammebetingelser og muligheter for å satse

Detaljer

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens

Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens Kollektivtrafikk, veiutbygging eller kaos? Scenarioer for hvordan vi møter framtidens transportutfordringer Alberte Ruud, Urbanet Analyse Fagseminar 25. mai 2011, NHO Transport Bakgrunn og tema for prosjektet

Detaljer

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014

Oslopakke 3. Oslopakke 3-sekretariatet. Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 Oslopakke 3 Oslopakke 3-sekretariatet Nettverkstreff bypakker i storbyer 2. september 2014 1 Organisering av Oslopakke 3 Politisk forhandlingsutvalg O3 styringsgruppe - Vegdirektør (leder) - Jernbanedirektør

Detaljer

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1

Oslopakke 3. NVF Bypakker og trendbrudd Bergen. Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 NVF Bypakker og trendbrudd Bergen Henrik Berg 13. oktober 2010 01.11.2010 1 Oslopakke 3 Oslopakke 3 på 15 minutter Oslopakke 3 som bidrag til trendbrudd Utfordringer i en lokalpolitisk kontekst

Detaljer

Hvordan få bussen raskere frem?

Hvordan få bussen raskere frem? Hvordan få bussen raskere frem? Kan vi øke farten på bussen uten å miste passasjerene? Innlegg på Kollektivtransportforums arbeidsseminar, 21. mai 2014 Øystein Otto Grov, fagsjef metro og trikk, Ruter

Detaljer

Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune

Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune Byområdene som arena for partnerskap stat-region-kommune Hilde Terese Hamre Seksjonssjef Byrådsavdeling for miljø og samferdsel i Oslo Partnerskap stat-region-kommune Partnerskap- får til mer sammen enn

Detaljer

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE

SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN, KOMMUNENS UTTALELSE ULLENSAKER Kommune SAKSUTSKRIFT Utv.saksnr Utvalg Møtedato 212/15 Hovedutvalg for overordnet planlegging 10.11.2015 81/15 Kommunestyret 17.11.2015 SAMORDNET AREAL- OG TRANSPORTSTRATEGI FOR OSLOREGIONEN,

Detaljer

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef

Kundevekst med nye ruter i Bergen. Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Kundevekst med nye ruter i Bergen Bjarte Årvik/Driftssjef Målfrid Vik Sønstabø/Markedssjef Agenda 1. Om Skyss 2. Bakgrunn for innføring av nye ruter 3. Ny rutestruktur, tilbud og gjennomføring 4. Hvordan

Detaljer

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015

Kollektivbetjening av nytt sykehus på Kalnes fra 2015 Saksnr.: 2013/2695 Løpenr.: 19006/2013 Klassering: N02 Saksbehandler: Kjetil Gaulen Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Samferdsel, miljø og klimakomiteen 24.04.2013 Fylkesutvalget

Detaljer

KVU for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - mandat for arbeidet

KVU for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - mandat for arbeidet Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 12/456 14.08.2013 KVU for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo - mandat for arbeidet Vi viser til brev av 20. desember 2012 med prosjektplan for ovennevnte

Detaljer

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør

Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren. Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør Jernbaneverkets handlingsprogram for godssektoren Anne Marstein, Jernbaneverket Regional plan- og utviklingsdirektør Dagens godsstrømmer Jernbanen er viktigste transportbærer mellom storbyene internt i

Detaljer

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013

Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Kollektivutredning Orientering til: Formannskapet 07.05.2013 Bystyrekomite byutvikling og kultur 07.05.2013 Behandling i Bystyrekomiteen og Bystyret i juni Ansvarsdeling for kollektivtilbudet Fylkeskommunen:

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus

SAKSFRAMLEGG. Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Arkivsak: 2012/2994-3 Arkiv: Q50 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato Formannskapet 04.03.2014 Høringsuttalelse - Strategi for Innfartsparkering Oslo og Akershus Rådmannens

Detaljer

St.prp. nr. 64 (1999-2000)

St.prp. nr. 64 (1999-2000) St.prp. nr. 64 (1999-2000) Om delvis bompengefinansiering av forsert kollektivutbygging i Oslo og Akershus (Oslopakke 2) Tilråding fra Samferdselsdepartementet av 19. mai 2000, godkjent i statsråd samme

Detaljer

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør

Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023. Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Transportetatenes forslag til Nasjonal transportplan 2014-2023 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Mandatet Transportetatenes faglige anbefalinger til regjeringens arbeid med Nasjonal transportplan 2014 2023

Detaljer

Velkommen til en byregion som tar grep

Velkommen til en byregion som tar grep Velkommen til en byregion som tar grep Leder for plansekretariatet Ellen Grepperud Bakgrunn Mål Faser og leveranser Organisering BAKGRUNN Folketallet i Oslo og Akershus forventes å øke med 350 000 i løpet

Detaljer

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan

NSB møter fremtidens transportbehov. NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB møter fremtidens transportbehov NSB-konsernets innspill til Nasjonal transportplan NSB-konsernet 2012 NSBkonsernet NSB AS Nettbuss AS CargoNet AS Rom Eiendom AS Mantena AS* Støttefunksjoner Persontogvirksomhet

Detaljer