Ruters planer for fremtiden. Oslo-konferansen, Utviklingsdirektør Tore Kåss, Ruter As

Transkript

1 Ruters planer for fremtiden Oslo-konferansen, Utviklingsdirektør Tore Kåss, Ruter As

2 Bakteppe: Kollektivtrafikken i Oslo og Akershus vokser sterkt Oslo (208 mill i 2010) Indeksutvikling Oslo. År 2000= Akershus og grensekryssende Indeksutvikling Akershus. År 2000=100 (63 mill i 2010) Befolkning Biltrafikk Passasjerer kollektivtransport Vognkm Befolkning Biltrafikk Passasjerer kollektivtransport Vognkm Biltrafikken i Oslo er på 2004-nivå Europas sterkest voksende storbyområde. Oslo + 2,2 % 1. halvår 2011

3 Andel (%) av motorisert trafikk Kollektivtrafikken i Oslo og Akershus tar markedsandeler Ruter Oslo Akershus Ruter samlet 271 mill reiser i % av norsk kollektivtrafikk + 5,5 % i % Årsaker: Frekvensøkning Nytt materiell (metro) Sanntidsinformasjon Kald årsslutt Tilbudsjusteringer som flytter innsats til bedre markedsgrunnlag Fortsatte virkninger av prisendringer i bomringen og på månedsbillett i Oslo

4 Høy og økende tilfredshet Akershus Ruter Oslo Ruter 85 Oslo Akershus Hittil i år Ruter Oslo Akershus Kundenes tilfredshet er høyere i Akershus enn i Oslo, med parallell utvikling. Innbyggernes tilfredshet er på et lavere nivå enn kundenes, og klart høyere i Oslo enn i Akershus, med parallell utvikling.

5 K2012 innhold Premissdokument for utviklingen av kollektivtrafikktilbudet. 1. Perspektiver mot Strategier mot Handlingsprogram og økonomiplan Innspill til Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og statlige prosesser. Internt styringsdokument ruter.no/fag og publikasjoner

6 Ruter vil ha flere og mer fornøyde kunder og en økt markedsandel for kollektivtrafikken Politisk og faglig enighet om målet for markedsandelen: Kollektivtrafikken skal ta det vesentlige av veksten i motorisert trafikk. Ruter vil være en kundedrevet organisasjon. Kunnskap om reaksjoner fra nåværende, potensielle og fremtidige kunder styrende for produktutviklingen.

7 Ruter vil bidra til funksjonsdyktighet og miljø i en region i sterk vekst Oslo er et av Europas raskest voksende storbyområder. 5 % årlig trafikkvekst håndteres ikke innenfor kun inflasjonsjustert tilskuddsramme. Tilskuddet bør justeres med nivået på befolknings- og markedsvekst. Samfunnsnytte kr 1,78 per tilskuddskrone i dag. Optimalt tilskuddsnivå +750 mill kr.

8 Vekst i eksisterende og nye markeder Netto årlig økt innsats etter netteffektivisering: Ett 6-vogners metrotog To trikker 10 bybusser regionbusser To doble lokaltogsett

9 Den neste millionen. God plass, men mange begrensninger

10 Befolkningsutvikling og tiltak for bedre kollektivtrafikk Det tok år å nå 1 million innbyggere. Forstår vi hvilke grep som må tas når den neste millionen nås om vel 50 år? Oslo Akershus Oslo og Akershus - 50 år + 50 år Oslo igjen hovedstad 1854 Første jernbane 1875 Første sporvogn 1928 Første undergrunnsbane 1960 Fritt bilsalg 1966 Første metro øst 1980 Oslotunnelen 1990 Bompenger 2008 Ruter 2060?

11

12 Et mer langsiktig planperspektiv er nødvendig Foto Jernbaneverket Foto Ruter Foto Bybanen Bergensbanen åpnet Har hatt nasjonal strukturell betydning i 100 år. Kostet den gangen mer enn ett statsbudsjett. Nytte/kostnad med dagens modeller? Kong Olav åpnet første østlige metrolinje i Oslo Integrert ledd i byutviklingen etter krigen, med sterk kommunal styring av arealbruk og trafikkløsninger. Full nytte først etter 50 år! Bergen nedla sporveien i 1965 etter 68 års drift. Åpnet bybanens første etappe , 45 år senere.

13 Samordnet areal- og transportplanlegging! Et kollektivtrafikkorientert utbyggingsmønster er en forutsetning for å lykkes med en transportpolitikk som oppfyller bredt omforente mål om funksjonsdyktighet og miljø. Byer, stasjonsbyer (eksisterende og nye) og knutepunkter i et slags fingermønster legger til rette for attraktiv kollektivtrafikk.

14 Reell samordning av areal- og transportplanlegging Begrensningene er i utgangspunktet mange. En trendutvikling uten tilstrekkelig langsiktighet og nye styringsinstrumenter vil gi en spredt utbygging som legger til rette for bilbruk og er vanskelig å betjene kollektivt. Egentlig bred enighet om målene, men vi må ville virkemidlene. Ås stasjon. Kornproduksjon eller stasjonsbyutvidelse mest bærekraftig?

15 Reell samordning av areal- og transportplanlegging Bærekraftige transportløsninger krever reell samordning av areal- og transportplanlegging. Det er tvilsomt om kornproduksjon inntil plattformene på Ås stasjon i sum er det mest miljøvennlige. Jordvern i byer og stasjonsbyer bør ikke få styrket formell stilling, slik at samfunnsnytte av samfunnsinvesteringer i f eks nye baner hindres. Ås kommune har i sitt forslag til kommuneplan konkludert med utbygging på stasjonsnære jorder.

16 Ruter vil styrke stammene i nettet ved nye sentrumstunneler for metro og jernbane, bundet sammen i effektive knutepunkter

17 Regionalt stamnett

18 Ruter vil styrke stammene i nettet ved nye sentrumstunneler for metro og jernbane, bundet sammen i effektive knutepunkter Ny jernbanetunnel Ny metrotunnel Ny metrotunnel til 10 mrd kr åpner for tredobling av dagens metrotrafikk. Foreløpig nyttevurdering +2. Kommer vesentlig fra økt frekvens og kortere ventetider.

19 Metro til Fornebu fra Majorstuen via Skøyen, og mulig realisering som Offentlig-Privat Samarbeid Metro pga trafikkbehov for kapasitetssterk løsning Anleggskostnad 4,5 mrd kr Metronett som også betjener knutepunktet Skøyen Byutviklingsmuligheter også på Majorstuen, Skøyen og Vækerø Lysaker OPS for tempo, kostnadseffektivitet og kvalitet

20 Drift metro etter ny fellestunnel Etterspørselsillustrasjon etter ny metrotunnel, hvor tykkere strek indikerer mer trafikk

21 M

22 Ruter vil effektivisere og modernisere trikken bl a ved nye, kapasitetssterke bybanestrekninger Trikkens framtid ligger i vesentlig høyere kapasitet til klart lavere enhetskostnad. Samlet investerings- og reinvesteringsbehov på 3,5 mrd kr, inkl vognfornyelse. Nye traseer til økt kapasitet: Tonsenhagen Fjordtrikken Langs Ring 2 Erstatning for buss 37 og 54 Sentrumsvisjon 2060: Kun trikk innenfor Ring 1.

23 Langsiktig utvikling av trikkenettet i Oslo Bjørvika Kvadraturen Tonsenhagen Hauketo Ring 2 videre til Bryn St. Hanshaugen - Sagene - Nydalen A. Kiellands pl - Sagene - Tåsen Bygdøy allé Fjordtrikken Gjøvikbanen Bybane inngår som alternativ Ahus- Lillestrøm-Stovner og Sandvika-Kolsås- Rykkinn

24 Ruter vil optimalisere busstilbudet ved å legge større vekt på nye markedsmuligheter Samspill mellom driftsartene. Prioritering av områder hvor kollektivtrafikken har konkurranse- og miljøfortrinn. Grunntilbud med ordinære busser bør minimum ha timesrute, og i snitt ha > 5 kunder i bussen, < 80 % tilskuddsandel. Bestillingstrafikk (og lovpålagt skoletrafikk) i områder som faller utenfor. Grunntilbud

25 Langsiktig utvikling av bussnettet i Oslo M

26 Langsiktig utvikling av bussnettet i Oslo Oslo bussterminal Terminaler ved baneknutepunkter Ring 3 eller utenfor Bussbane Ring 3 Bussbane sentrum Bryn - Alnabru Bussbane/høystandard bussfelt Ring 1, E18, E6 Høy frekvens og punktlighet Superbuss

27 Ruter vil ta vare på verdiene og prioritere en pålitelig trafikkavvikling Infrastruktur og vogner som ikke fornyes i tide, medfører pålitelighetssvikt og til slutt trafikkstans. Store problemer og kostnader for kundene blir konsekvensen. Behov for innhenting av etterslep og nødvendig modernisering summeres til 6,7 milliarder kroner. Samlet bevilgning til baneinfrastruktur trenger et løft på mill kr fra dagens 1270 mill kr hvis etterslepet skal tas igjen over 10 år Kollektivtrafikken har ikke evne til å løse disse utfordringene parallelt med en gledelig sterk trafikkvekst og behov for økt kapasitet.

28 Ruter vil satse miljøeffektivt Persontrafikken i regionen står for årlige omgivelseskostnader > MNOK Bilbruk er mer enn fire ganger mer kostbart for omgivelsene enn gjennomsnittet for kollektivtrafikken i regionen (NOK 0,96 mot NOK 0,22 per personkilometer). Ved å ta trafikkveksten frem mot 2030 kan Ruter årlig spare (verdens-)samfunnet for én million tonn CO2. Overgang fra bil til kollektivtrafikk viktigst. Ruter produserer miljøeffektivt ved å satse på: - Biodrivstoff (biodiesel, biogass og bioetanol). Men avgift? - Fornybar elektrisk energi (grønn strøm). Verdens mest miljøvennlige gassferger?

29 Ruter vil effektivisere produksjonen og Ruternettet Målrettede incitamenter. Kostnadseffektiv produksjon. Driftsavtaler med ikke konkurranseutsatte operatører for metro og trikk bygd på enhetstall og mål. Optimalisert nett på tvers av tidligere grenser. Prioritert fremkommelighet for trikk og buss kan gi årlig besparelse på mill kr (pluss trafikantnytte)

30 Ruter vil modernisere salgskanalene Online utstyr Selvbetjente systemer Nasjonal standard for mobil billettløsning Felles løsninger eid og drevet av aktører med betalingsformidling som kjernevirksomhet

31 Ruter vil være tilgjengelig og prioritere gjennomføring av trafikantinformasjonsprogrammet Tilgjengelighet krever synlighet, fattbarhet, relevant og korrekt informasjon og universell utforming.

32 Ruter vil anbefale en større statlig satsing på kollektivtrafikken i hovedstadsområdet Kollektivtrafikken i Oslo og Akershus tar markedsandeler. Samfunnsøkonomisk lønnsomt å satse mer. Beste middel mot kø, kork og kaos. Ansvarsdeling: Statlig infrastruktur? Lokal drift, inkl. lokaltog?

33 Endring av statlig/lokalt ansvar for å sikre optimale løsninger Valg av løsninger må være basert på samfunnsøkonomi ikke finansieringsansvar.

34 Endring av statlig/lokalt ansvar for å sikre optimale løsninger Det er unødvendig vanskelig å være kunde så vel som bestiller og tilskuddsmyndighet. Optimalisering og markedsretting sikres ved samlet ansvar for tilbud, priser, billetter og informasjon mv for all kollektivtrafikk med bane, buss og båt i naturlige markedsområder. Dette innebærer f eks at Ruter overtar bestilleransvaret for lokaltogtrafikken i hovedstadsområdet.

35 180 mrd kr i investering og reinvestering i infrastruktur Ruter illustrerer investeringsbehovet ved en prosjektoversikt med en sum på 180 mrd kr over 50 år. Tilsvarer 3,6 mrd kr i året, omtrent som i år for summen av O3 og tilknyttede jernbanetiltak. Forutsigbarhet som plan- og prosjekteringsgrunnlag et vesentlig poeng

36 180 mrd kr i investering og reinvestering i infrastruktur Tunge infrastrukturinvesteringer må primært prioriteres ut fra markedsvirkninger, trafikktilbud og samlet samfunnsøkonomi. Men tunnel i fjell vil normalt være gunstigst med hensyn til kostnader og anleggsulemper.

37