MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE 32/10 10/535 HØRING - TILTAK AVRENNING FRA DET GAMLE GRUVEOMRÅDET I FOLLDAL SENTRUM (GRUVEFORURENSNING)

Transkript

1 FOLLDAL KOMMUNE Møtested: Kommunehuset Nyberg Møtedato: Tid: kl MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET SAKLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 32/10 10/535 HØRING - TILTAK AVRENNING FRA DET GAMLE GRUVEOMRÅDET I FOLLDAL SENTRUM (GRUVEFORURENSNING) 33/10 10/14 FORSLAG TIL EIERSKAPSMELDING, FOLLDAL KOMMUNE 34/10 10/597 HELSE- OG OMSORGSPLAN 35/10 10/1057 RUSMIDDELPOLITISK TILTAKSPLAN FOR FOLLDAL KOMMUNE 36/10 10/1010 INNKJØPSREGLEMENT - REVIDERING 37/10 10/940 LOKALE LØNNSFORHANDLINGER DRØFTINGER OG FASTSETTING AV KRITERIER FOLLDAL, Eva Tørhaug ordfører

2 Eventuelt forfall meldes snarest til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling Representanter som mener de er inhabile i en sak varsler ordfører om dette slik at vararepresentant kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Gruppemøte avholdes mandag før kommunestyremøte på kommunehuset Nyberg. AP kl SP kl SV kl

3 Sak 32/10 Sak 32/10 HØRING - TILTAK AVRENNING FRA DET GAMLE GRUVEOMRÅDET I FOLLDAL SENTRUM (GRUVEFORURENSNING) Arkiv: K23 Arkivsaksnr.: 10/535 Saksbehandler: Bjørn Gussgard Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 45/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Vedlegg: Høringsbrev datert fra Klima- og forurensningsdirektoratet m/vedlegg Melding om vedtak sendes til: Klima- og forurensningsdirektoratet, postboks 8100 Dep 0032 OSLO Nærings- og handelsdepartementet, postboks 8014 Dep, 0030 OSLO Direktoratet for mineralforvaltning, postboks 3021 Lade, 7441 TRONDHEIM Andre dokumenter i saken: AVRENNING FRA DET GAMLE GRUVEOMRÅDET I FOLLDAL SENTRUM SYNSPUNKT ANGÅENDE HØRINGSINSTANSER - TILTAK MOT AVRENNING FRA DET GAMLE GRUVEOMRÅDET I FOLLDAL SENTRUM GRUNNGITT SPØRSMÅL TIL ORDFØREREN I FOLLDAL DEN OM KOMMUNENS ROLLE I ARBEIDET MED Å BEGRENSE TUNGMETALLFORURENSNING TIL FOLLA FRA GRUVEOMRÅDET I FOLLDAL SENTRUM SVAR - GRUNNGITT SPØRSMÅL TIL ORDFØREREN OM KOMMUNENS ROLLE I GRUVEFORURENSNING TIL FOLLA FRA GRUVEOMRÅDET I FOLLDAL SENTRUM HØRING AV FORURENSNINGSBEGRENSEDE TILTAK INVITASJON TIL BEFARING I FORBINDELSE MED AVRENNING FRA DET GAMLE GRUVEOMRÅDET I FOLLDAL SENTRUM (GRUVEFORURENSNING) 18. OG Saksopplysninger: Folldal kommune har fra Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif) fått på høring aktuelle forurensningsbegrense tiltak for det gamle gruveområdet i Folldal sentrum. Høringsfrist er 1. oktober. Direktoratet skriver i sitt brev at målsettingen om kobberkonsentrasjon i vassdraget på mikrogram pr liter ikke vil nås innenfor den fristen som pålegget setter. Direktoratet for mineralforvaltning (tidligere Bergvesenet) har skissert to alternative tiltak: - Renseanlegg med VEP teknologi, som er en nyutviklet væske til væske ionebytte metode. - Fjerning av forurensede masser og tildekning. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 3 av 33

4 Sak 32/10 Det vil videre i saksutredningen bli redegjort grundigere for hva de to alternativene innebærer, samt hvilke øvrige alternativer som foreligger. Hva er forurensingsproblemet i Folla Tungmetaller i gruveavfallet er de metallene som opprinnelig fantes i berget bundet til svovel i form av tungt oppløselige sulfider. De viktigste er kobber (Cu), zink (Zn) og jern (Fe). Gruvevannet inneholder også blant annet aluminium (Al), kadmium (Cd), mangan (Mn), og silisium (Si). I og med at alle disse metallene finnes i berget finnes de i naturlig forekomst i alle vassdrag i Folldal. Tungmetallene har varierende grad av giftighet og en del av metallene er også viktige bestanddeler i levende organismer. Det er når forekomsten kommer opp i større konsentrasjoner at miljøproblemet oppstår. Forurensningen i Folla varierer mye med nedbørforhold og snøsmelting mellom årstider og fra år til år. Kobber er det største problemet i forhold til giftighet, og er løst i vann fargeløs. Sink er mindre giftig men har skadevirkninger. Jern er ikke giftig for fisk eller bunndyr men skaper misfarging (rød farge) på vann og elvebredder. Da kobber er fargeløs og det mer harmløse jernet skaper misfarging, er det ingen automatisk sammenheng mellom graden av giftighet for fisk og graden av misfarging. NIVA foretar målinger av vannkvalitet i Folla både i forhold til avrenning fra Tverrfjellet, fra Folldal sentrum og øvrige nedlagte gruver. Mikrogram metaller pr liter vann i Folla (kilde NIVA rapport L.NR og NIVA rapport L.NR ) ph Cu Zn Fe Cd Målestasjon Folla v/ Slåen øverst på Dalholen: Maksimumsverdi ,11 6,86 45, ,11 Minimumsverdi ,58 1,52 8, ,025 Gjennomsnitt ,05 26,5 61 0,066 Målestasjon Folla v/ Folshaugmoen: Maksimumsverdi 2008/ , ,257 Minimumsverdi 2008/ ,8 22, ,062 Gjennomsnitt 2008/2009 7,38 32,0 55, ,146 Folla har grunnet kalkrik grunn høy ph og stor bufferevne og gruveforurensningene gir ingen problem med forsuring. Problemet er metaller og da særlig kobber. Vi ser at kobber konsentrasjonene i Folla rett etter utløpet fra Hjerkinn dammen ligger godt under fiskens biologiske tålegrense på mikrogram Cu/liter vann. Kobber konsentrasjonen er store deler av året bare svakt forhøyet i forhold til den naturlige bakgrunnforekomsten. Grunnet utfelling videre nedover på grunn av basisk vannkvalitet, vil det neppe være målbart å finne forhøyede verdier av kobber fra Tverrfjellet ved Folldal sentrum. Avrenningen fra Tverrfjellet er først og fremst et problem i forhold til selve Hjerkinndammen. Hovedproblemet for Folla og Glomma vassdraget er gruveområdet ved Folldal sentrum, som tilfører Folla store mengder tungmetaller. Av den grunn er Folla fisketom mellom Folldal sentrum og Grimsas utløp. Når konsentrasjonen av kobber i vannet overstiger mikrogram vil fisken kunne dø. Den biologiske tålegrensen vil kunne variere noe. Verken kobber eller øvrige metaller i Side 4 av 33

5 Sak 32/10 gruvemassene anrikes i fiskekjøttet. Unntaket er leveren på fisk som kan få ganske store konsentrasjoner av metallene. Det er ingen negative helseeffekter av å spise fisk fra Folla, så lenge man ikke spiser store mengder fiskelever, noe som neppe er særlig utbredt. Problemet er først og fremst fiskedød. Det øyeblikket vannkvaliteten blir god nok, vil alle strekninger av Folla fort kunne bli fiskeførende igjen, og fisken vil være fullverdig menneskeføde. Dette illustreres godt med Nygruvtjønn og Hjerkinndammen som begge er tidligere slamdammer med betydelig mengde tungmetaller i bunnsedimentene, men samtidig fiskevann uten restriksjoner på benyttelse av fisken til menneskeføde. Hva er VEP teknologien/flytende ionebytter Flytende ionebytter for fjerning av tungmetaller er kjent i blant annet svenske, norske og nederlandske forskningsmiljøer. Institutt for kjemisk prosessteknologi på NTNU har sammen med NIVA blant annet jobbet med VEP teknologi i forbindelse med utredninger av renseløsninger på Løkken/Orkla. Metoden går ut på at man benytter en organisk væske som ved ulike ph nivåer binder de ulike tungmetallene i det forurensede vannet, og at væsken deretter overføres til en annen prosess der tungmetallene frigjøres. For utredninger i Norge har det blitt benytta en diesellignende væske, og ulempen med flytende ionebytter for rensning på Løkken har vært at væsken er vannløselig og gir noe utslipp til elva. Blant annet av denne årsak ble metoden ikke valgt på Løkken. DM foreslår å benytte en amerikansk leverandør som har tatt patent på en væske til væske ionebyttemetode. Den eneste informasjon tilgjengelig for saksbehandler om patentet og metoden foreligger i Engineering & Mining Journal, september Kommunen vil ut fra artikkelen neppe ha noe grunnlag for sikker vurdering av seriøsiteten. I artikkelen i Engineering & Mining Journal understrekes at rensemetoden ikke gir utslipp av VEP væsken. Inntrykket er at det amerikanske firmaet som har tatt patent på sin metode, er i en tidlig fase i sitt arbeid, og med få referanser i forhold til oppnådde resultater i stor skala. Hvilke alternativer foreligger for tiltak Standard løsning i Norge for å begrense tungmetall forurensning fra nedlagte gruver har vært fjerning og tildekking av forurensede masser og vannfylling av gruva. I de fleste tilfeller gir dette gode resultater. Når tungmetall avfallet ikke lengre eksponeres for oksygen via friskt vann og luft, går tungmetallene over til tungt løselige sulfider der lekkasjen av ioner reduseres til akseptable nivåer. Problemet er at fjerning av masser, tildekking og vannfylling av gruva er lite aktuelt for gruva i Folldal sentrum. Delvis skyldes dette kulturminneverdiene i det gamle gruveanlegget. Men delvis skyldes det også at store deler av Folldal sentrum er bygd på gruvemasser. En vellykket fjerning av forurenset masse forutsetter at alt fjernes, noe som vil ramme bygninger og infrastruktur. En halvveis fjerning av masser vil bare eksponere nye skjæringer som igjen gir ny avrenning, slik utfallet ble av tiltakene NORSULFID AS utførte i 1993 og 94. Gruva i Folldal ligger i tillegg i en skråning der det er vanskelig å forhindre gjennomstrømming av grunnvann gjennom gruva, med påfølgende lekkasje av forurenset vann mot sør og ut i Folla. For Folldal sentrum er derfor renseanlegg et alternativ. Det finnes ulike tekniske alternativer. Uansett tekniske alternativer så vil et renseanlegg ha utfordringer på risiko og sårbarhet. Avrenning fra området varierer mye med nedbør og snøsmelting. Uansett rensemetode må det etableres et fordrøyningsmagasin, da et renseanlegg ikke vil kunne ta i mot plutselige støt av avrenning ved sterk nedbør eller vårsmelting. Videre vil er renseanlegg ha risiko for driftsstans, noe som også vil kunne gi støt av metaller ut i Folla som vil være dødelig for fisk. Side 5 av 33

6 Sak 32/10 Et renseanlegg vil derfor uansett metode som velges være en mindre stabil løsning enn fjerning av masser og vannfylling, og vil ha risiko for plutselig fiskedød dersom teknikken svikter. Det er nok tungmetaller eksponert til at avrenningen vil fortsette i århundrer. For at Folla skal bli fiskeførende og at fiskebestanden skal bestå, må et renseanlegg ved Folldal sentrum fungere 365 dager i året, 24 timer i døgnet, i et uendelig tidsperspektiv. Vårmarksanlegg: Prinsippet i et våtmarksanlegg går på å etablere bassenger med anaerobt miljø der bakterier får utvikle seg som reduserer sulfat til sulfid og skaper bunnfelling av metallene. Denne metoden er utprøvd i Folldal, med den konklusjon at den ikke skal anvendes. Utfordringer er blant annet at metoden vil bli svært plasskrevende, at den er sårbar for frost, og at det tar lang tid å etablere bassengene med optimalt bakteriemiljø. Kjemisk felling med kalk eller lut: Utfelling av metaller med tilsetting av kalk eller lut er en enkel kjemisk metode, som ganske sikkert vil kunne fungere. Ulempen er at metoden genererer svært store mengder nytt avfall med stort volum, og som må deponeres på spesialdeponi. I Falun har man av denne årsak gått bort fra kalkfelling som rensemetode. Ionebytte anlegg: Det er to metoder for ionebytteanlegg, enten at det brukes flytende ionebytter eller fast ionebytter. - Med flytende ionebytter benyttes en væske, oftest en organisk forbindelse, som først binder metallionene, og deretter overføres til et annet kjemisk miljø der ionene frigjøres og bunnfelles. Væsken kan deretter sendes tilbake for ny binding av ioner. Væsken med ionebytter renser på denne måten i et kretsløp. - For fast ionebytter anvendes i stedet for væske små, faste partikler som metallionene binder seg til, før de overføres til en annen prosess der partiklene renses med vann eller syre, før de igjen kan tilbakeføres for å binde metaller på ny, også dette i et kretsløp. I Falun benyttes et anlegg med fast ionebytting. Da gruveforurensningssaken var oppe til behandling i 2003/2004 tilrådde Folldal kommune en løsning med kjemisk felling med lut eller kalk, og med gjenvinning av metaller. Siden den gang har det blitt utviklet og forbedret nye metoder, som den gang var lite aktuelle. Den løsningen som Folldal kommune tilrådde med kjemisk utfelling i 2004, og som den gang ble benytta i et anlegg i Falun i Sverige, er nå blitt gammeldags. Falun har i dag gått over til et anlegg med fast ionebytter, da kalkfellingsanlegget ga problem med store mengder restavfall Hva skal renses? Et viktig poeng i saken vil være hvilke tungmetaller som skal renses. Pålegget setter krav til innhold av kobber pr liter vann ved Folshaugmoen, men sier ikke noe i forhold til øvrige metaller som sink, jern, aluminium, kadmium etc. Fra NIVA rapport L.NR samlet årlig avrenning fra drenssystemet Folldal sentrum: Tonn Cu Tonn Zn Tonn Fe Kg Cd Tonn SO4 Vannmengde m ,3 14, , ,5 6, , ,0 10, , Man ser av tabellen over at avrenning av tungmetaller varierer mye med nedbør og vannmengde. Med den væske til væske ionebyttingsmetoden som DM foreslår antas at det Side 6 av 33

7 Sak 32/10 med å variere ph vil være mulig å innrette rensing mot det enkelte metall. Det samme vil være mulig dersom det skulle bli valgt en løsning med fast ionebytter. Det betyr at det er teknisk mulig å ta ut kobberet, samtidig som mesteparten av sink, jern, aluminium og kadmium fortsatt sendes ut i elva. Når man ser at volumet på sink er nesten like stort som for kobber og at volumet på jern er over ganger så stort som for kobber, må det antas at kostnad med rensing vil kunne påvirkes mye av hvilke metaller som rensing innrettes mot. Kobber er mest giftig for fisk, men også sink vil kunne ha negativ innvirkning på fisk og særlig bunndyr. Jernet forårsaker misfarging av elvebredder men er ikke giftig for fisk og bunndyr. Selv om jernet ikke dreper fisken påvirker den rødbrune fargen det estetiske inntrykk av elva i betydelig grad. Survannsnettet Blant annet i forbindelse med utvidelser av boligbebyggelse i Folldal sentrum på 1970 tallet er det anlagt et survannsnett som drenerer forurenset vann gjennom Folldal sentrum og videre ut i Folla. Også de avskjæringsgrøftene som er gravd/etablert av DM for å samle opp forurensning, drenerer inn i survannsnettet, og videre mot utslippet ved gamle slamdammen. Deler av det gamle survannsnettet har betongrør, betongen smulders opp av forurenset vann. Folldal kommune har hatt en dialog med DM om det økonomiske ansvar for vedlikehold og drift av dette systemet, uten at alt så langt er avklart. Dels går dialogen på tømming av slamfeller og kummer, og dels går dialogen på dekking av kostnad med nødvendige reparasjoner når det oppstår behov for dette. Dette nettet vil være en forutsetning for sluttresultatet fordi effekten av et renseanlegg forutsetter at forurensningene samles mot ett punkt. Det har senere tid vært et fokus på manglende vedlikehold av survannsnettet, blant annet er det reist spørsmål om tømming av slamfeller og kummer har vært utført i tilstrekkelig grad. De ulike offentlige organ involvert i saken Ulike offentlige organ er involvert i denne saken og med ulike roller. Ytterligere komplisert kan det virke når enkelte av de involverte offentlige organ har bytta navn underveis. Nærings- og Handelsdepartementet (NHD): NHD eier den del av gruveområdet i Folldal kommune som har hjemfalt til staten. Av den grunn er det NHD som har fått pålegg om utbedring av forurensningene og som gjennom sin fagetat DM skal gjennomføre tiltak som oppfyller pålegget som er gitt etter forurensningsloven. Direktoratet for Mineralforvaltning (DM) (het tidligere Bergvesenet): DM utreder og gjennomfører på vegne av forurensningseier NHD de forurensningsbegrensende tiltak som det er gitt pålegg om. Klima og Forurensningsdirektoratet (Klif) (het tidligere Statens Forurensningstilsyn): Klif har gitt pålegg om utbedring av forurensningen med sin myndighet etter forurensningsloven. Klif har ansvaret for å føre tilsyn med at de pålegg som gis oppfylles. Miljøverndepartementet (MD): MD er overordnet Klif (tidligere SFT) og behandlet klagen på pålegget gitt av Klif. Folldal kommune: Folldal kommune er ikke tildelt ansvar eller myndighet for å gjennomføre tiltak for å begrense forurensningen. Folldal kommune sin rolle i denne saken er å være høringsinstans og for øvrig forsøke og påvirke sakens gang etter lokalsamfunnet sine ønsker. Side 7 av 33

8 Sak 32/10 Gruveforurensningssaken så langt: 1992/94: Det gjennomføres oppryddingstiltak med målsetting å begrense avrenning fra gruveområdet i Folldal sentrum. Januar 2001: Grunneiersammenslutningene langs Folla vassdraget framlegger Driftsplan for Fiske i Folla som setter fornyet fokus på forurensningene i Folla : Statens Forurensningstilsyn (SFT) gir pålegg til Miljøsikringsfondet om å utrede forurensningsbegrensende tiltak : NIVA framlegger rapport LNR 4498/2002 på oppdrag fra Miljøsikringsfondet. Rapporten utreder mulige forurensningsbegrensende tiltak : SFT gir pålegg til Nærings- og Handelsdepartementet (NHD) om å gjennomføre forurensningsbegrensende tiltak i det gamle gruveområdet i Folldal sentrum : NHD påklager SFT sitt pålegg (NHD fikk utvidet sin klagefrist) : SFT opprettholder sitt vedtak og oversender saken til klageinstansen som er miljøverndepartementet : MD gjør endelig i vedtak i klagesaken og utformer det endelige pålegget så langt om forurensningsbegrensende tiltak. Høsten 2005: Bergvesenet grov grøfter for oppsamling av rent vann rundt gruveområdet og 2007: Bergvesenet grov grøfter innenfor gruveområdet for oppsamling av vann : Bergvesenet gjennomførte pilotprosjekt med rensning med biologisk anlegg/våtmark. Mars 2010: DM (tidligere Bergvesenet) redegjør for gjennomførte tiltak, og konkluderer med at pålegget om maksimalt mikrogram kobber i Folla innen 2010 ikke kan nås. Status pr dags dato i forhold til oppfyllelse av pålegg etter forurensningsloven: DM har gjennomført graving av avskjæringsgrøfter rundt gruveområdet samt forbedret oppsamling av vann inne i gruveområdet. I følge NIVA sine rapporter antas at mesteparten av forurensningene nå er samlet i utløpsrøret som går urenset videre ut i Folla, ved den gamle slamdammen. Dette har skapt et utgangspunkt for å etablere et renseanlegg. Men utover dette har tiltaka ikke gitt forbedringer i vannkvalitet. Når det gjelder øvrige deler av pålegget med å utrede varige tiltak på gruveområdet innen , som igjen skulle gi en vannkvalitet med maksimalt mikrogram Cu pr liter vann ved Folshaugmoen innen 2010, er ikke noe av dette oppfylt. DM utreder fortsatt ulike alternativer for å bedre vannkvaliteten og ingen rensing er etablert. Rådmannens saksvurdering: Det er viktig å understreke at Folldal kommune ikke har verken ansvaret for eller myndigheten til å utføre de praktiske tiltak i denne saken. Folldal kommune er høringsinstans. Sakens gang så langt illustrerer godt at det på ingen måte er noen automatikk i at det kommunestyret i Folldal kommune ønsker og mener i saken vil bli det som i praksis blir gjort av den utøvende statlige myndighet. Lovgrunnlaget etter forurensningsloven er slik at et pålegg om utbedring av forurensning tar stilling til krav til vannkvalitet og ikke metode som skal benyttes for å oppnå dette. Saken startet på mange måter med det første pålegget gitt av SFT i 2001, i første omgang til miljøsikringsfondet, som fikk pålegg om å utrede tiltak. Dette ble utført ved at Side 8 av 33

9 Sak 32/10 miljøsikringsfondet finansierte en utredning utført av NIVA. Men allerede i 2003 ble pålegget om videre utførelse grunnet problemets omfang gitt til NHD og Bergvesenet. Deretter pågikk en klagerunde i to år etter klage fra NHD, fram til 2005, som i realiteten tilførte lite nytt i saken. De neste fire årene fra 2005 til 2009 ble benyttet til et pilotforsøk på våtmarksrensning, som endte med den konklusjon at denne metoden ikke kunne benyttes. I tillegg er det utført et tiltak med oppsamling av vann utenfor og innenfor gruveområdet. NHD har hatt et pålegg i 7 år uten at NHD eller fagetaten DM/Bergvesenet har kommet med konklusjon på det endelige tiltak, og uten at vannkvaliteten i Folla har blitt påvirka i riktig retning. Man bør være kritisk til at DM valgte å satse i 3-4 år utelukkende på våtmark. De problemer som oppstod med lave vintertemperaturer og behov for store areal for anlegg av bassenger burde kunne vært forutsett og beregnet på forhånd. Og et ennå større problem med våtmark ville etter rådmannens vurdering være at rensemetoden baserer seg på å dyrke fram et miljø for en anaerob bakteriekultur gjennom flere måneder før renseeffekten oppstår, og deretter må bassengene tømmes og reetableres med jevne mellomrom i den videre drift. Det er vanskelig å se for seg hvordan en slik metode med langsom etablering over flere måneder av nye bassenger i drift vil kunne fungere som rensemetode 365 dager i året, slik det vil kreves dersom fisken skal overleve i Folla. Rådmannen tror våtmark er mer egnet der forurensningen er mindre omfattende, slik situasjonen for eksempel er på Røros. Samtidig vil rådmannen understreke at gruveforurensninga fra Folldal sentrum er et komplisert problem, både i forhold til å finne en egnet rensemetode, i forhold til å samle all forurensning mot ett rensepunkt, samt at et renseanlegg vil bli kostbart i forhold til både anlegg og drift. Det skjer hele tiden en teknologisk utvikling, som medfører at den renseteknologi som Folldal kommune ønsket da pålegget ble utformet i perioden , trolig er gått ut på dato i dag. Et renseanlegg for utslippet fra gruva i Folldal sentrum er på ingen måte ferdig hyllevare som kan leveres umiddelbart når beslutningen er tatt. Det må påregnes betydelig teknologisk utredningsarbeid både i forhold til å tilpasse en rensemetode til den sammensetting av tungmetaller som finnes (og som er unik for hvert enkelt gruveområde), samt i forhold til å bearbeide metallene videre til rene og dermed salgbare produkter. Inntrykket er at alle relevante miljøer i Norge med kompetanse på gruvekjemi og rensing av gruvevann, er samstemte på at rensing av Folla krever betydelig pilotarbeid med utprøving og forsking. Folldal kommune var i innledende fase første halvpart av 2000 tallet ivrige på at utbedring skulle skje raskt, og tilrådde frister for utbedring som etter rådmannens vurdering var lite realistiske. Disse tilrådingene hadde som vi har sett liten gjennomslagskraft overfor SFT og MD, da det endte med et pålegg med vesentlig lengre tidsfrist enn det Folldal kommune ønsket. Og i tillegg har som kjent fristen for pålegget gått ut uten at målet er nådd. Negative forhold rundt lekkasjer fra overløp fra vannfylte gruver, har fått stort fokus i media og i diskusjoner, mens løsninger med renseanlegg foreløpig ikke har blitt tilsvarende problematisert. Blant annet pekes på mediadekningen rundt overløpet som oppstod på Tverrfjellet, der en del oppslag neppe var dekkende for den faktiske situasjon i Folla. Det har fått lite fokus at vannfylte gruver der overløpet skjer på toppen, gir ganske stabile situasjoner der det ofte skjer en begrenset lekkasje av tungmetaller. Fordelen med vannfylte gruver er først og fremst at situasjonen blir stabil og konstant, og ikke avhengig av at teknikk skal fungere. Eksempel på vellykkede slike løsninger i Folldal sitt nærområde er Nygruva, Geiteryggen og Grimsdalsgruva. I forhold til vannkvaliteten i Folla kan også nevnes Tverrfjellet, selv om det fra denne gruva er noe utslipp som har medført dårligere vannkvalitet Side 9 av 33

10 Sak 32/10 i selve Hjerkinndammen. Hjerkinndammen fungerer i dag igjen slik den en gang var anlagt, som en slamdam der mye av forurensingene felles ut før vannet går videre ut i Folla. Renseanlegg vil i teorien kunne gi avløpsvann med lave tungmetallkonsentrasjoner, men har i motsetning til vannfylte gruver med overløp, risiko for driftsstopp og funksjonsfeil. Sårbarheten blir ekstra stor der et urenset utslipp ved eventuell driftsstans har høye verdier av kobber langt over dødelighetsgrenser for fisk, slik situasjonen er ved Folldal sentrum. Et annet problem som så langt har fått overraskende lite fokus er at et renseanlegg vil kunne ende opp med å ta ut kobberet mens sink, jern, kadmium, aluminium og andre metaller fortsatt sendes ut i elva. I så fall vil Folla bli levelig for fisk, men elvebredden vil ha akkurat samme misfarging som i dag, og jern, sink, aluminium og kadmium vil fortsatt kunne gi negativ påvirkning på biologisk liv. Slik gruva og avrenninga er ved Folldal sentrum, vil det være riktig å gå for et renseanlegg, fordi alternativet med fjerning av forurensede masser og plombering av gruva vil gi for dramatisk negative konsekvenser både for kulturminner og for Folldal sentrum forøvrig. Samtidig blir det særdeles viktig å konkretisere hva en renseløsning skal rense. Dersom man ender opp med kun å ta ut kobberet, vil Folla fortsatt motta store mengder forurensing, og strekningen Folldal Grimsbu kan umulig bli så attraktiv som vi ønsker hverken for fiske eller som reiselivsprodukt. Og man bør være realistisk på at drift av et renseanlegg for tungmetaller krever helt andre risiko- og sårbarhetsanalyser og forebyggende tiltak enn eksempelvis et anlegg for rensing av kloakk. Anlegget vil måtte fungere 365 dager i året, 24 timer i døgnet. Med de kobberkonsentrasjoner som kommer fra Folldal sentrum, vil noen få timers urenset utslipp utradere fisken på nytt. Bygging og drift av et renseanlegg har en kostnad av slikt omfang at de økonomiske prioriteringene vil måtte bli avgjort på statsbudsjett nivå, og ikke som en intern prioritering hos Direktoratet for Mineralforvaltning. En hovedutfordring er derfor å få et politisk gjennomslag for at det er viktig å benytte de nødvendige titalls millioner kroner for bygging og drift av et renseanlegg. Selv om man lykkes å etablere en renseløsning med gjenvinning av metaller, vil ikke salgsverdien på metallene som renses ut gi noe særlig stort bidrag til økonomien i drift av anlegget. Det er først og fremst kobberet som gir salgsverdi. I 2004 ble det anslått at kobberet som skulle tas ut ville ha en verdi på anslagsvis kroner mens årlig driftskostnad for et renseanlegg med kjemisk felling ville ligge på drøyt 5 million kroner. Tallene og aktuell rensemetode er andre i dag, men verdien av gjenvinning av metallene vil uansett bare være en liten brøkdel av drifts- og anleggskostnadene. Gjenvinning vil likevel være viktig og gunstig i forhold til miljøprofil, og ved at man da slipper deponering av spesialavfall som igjen gir ny forurensningsfare. Det er grunn til å være kritisk til DM sin avgrensning til to alternative løsninger videre, som da er enten å benytte en spesielt patentert væske til væske ionebytter metode, eller å satse på fjerning av forurensede masser. Folldal kommune bør be om at det bygges et renseanlegg med et fordrøyningsmagasin der survannsnettet har sitt utløp i Folla. Men høringen som nå gjennomføres gir ikke god nok faglig dokumentasjon på hvorfor DM har valgt ut en rensemetode og en utenlandsk leverandør for arbeidet videre. Det er ikke umulig at den valgte leverandør og den valgte metode er den beste, men dette er i liten grad dokumentert i materialet Folldal har mottatt. Valget ser ut til å være gjort før anleggs- og driftskostnad er endelig beregnet og uten at det i saksdokumentene er beskrevet hvilke metaller som skal fjernes. Spørsmål blir da blant annet om det bare er kobberet som skal fjernes, og hva som Side 10 av 33

11 Sak 32/10 skal skje med sink, jern, aluminium og kadmium? Spørsmålet er om det er mulig å gjøre en god sammenligning av ulike rensealternativer og gjøre et endelig valg av metode før disse forholdene er klarlagt. Det vil også ligge forpliktelser på at et offentlig innkjøp i den størrelsesorden man her forventer, skal gjennomføres med konkurranse mellom ulike tilbydere. Valg av type renseanlegg bør derfor gjøres etter en prosess der man først utarbeider kriterier for rensemetoden, og deretter sammenligner ulike leverandører etter kriteriene som er gitt. Driftskostnad og anleggskostnad vil selvsagt alltid være et viktig kriterium, slik det både skal og må være i all bruk av offentlige midler, og det er forståelig at DM og NHD ønsker seg et automatisert anlegg, med minst mulig krav til bemanning. I tillegg bør det være en del kriterier i forhold til miljø og vannkvalitet. Et fordrøyningsmagasin er en forutsetning for å unngå støt av forurenset vann ved flomtopper i gruveområdet. Folldal kommune bør be om et renseanlegg som gir gjenvinning av metallene og som i tillegg til kobberet også har målsetting på uttak av jern, sink, aluminium og kadmium. Først dersom alle disse metallene tas ut vil den i dag fisketomme strekningen av Folla kunne bli en attraktiv elv for fiske og andre opplevelser. Dersom det bygges et renseanlegg ved survannsnettets utløp i Folla, vil godt vedlikehold og nødvendige reparasjoner av nettet måtte bli en integrert del av de forurensningsbegrensende tiltak. Det må da være riktig at det tildeles et klart og tydelig ansvar for drift og vedlikehold av nettet til forurensningseier, som er NHD. Så lenge NHD gjennom sitt fagdirektorat har gravd avskjæringsgrøfter som samler opp og drenerer forurensning inn i survannssystemet, virker det ikke rimelig at drift og vedlikehold skal tildeles andre enn forurensningseier. Forurensningseier vil da stå fritt til å leie inn lokale oppdragsgivere for utførelse av arbeidet, enten det blir kommunen eller private entreprenører direkte. Rådmannens innstilling: Formannskapet tilråder kommunestyret å gjøre følgende vedtak: Folldal kommune beklager at pålegget om en vannkvalitet med makismalt mikrogram kobber pr liter vann i Folla ved Folshaugmoen, ikke er oppfylt innen fristen. Folldal kommune er av den oppfatning at det perioden har vært satset for ensidig på våtmark som rensemetode, og at de forhold som har medført at denne metoden ikke kan anvendes, i noen grad kunne vært kalkulert på forhånd. Folldal kommune ønsker en løsning der kulturminneverdiene tilknytta Folldal gruver og Folldal sentrum bevares, samtidig som elva Folla nedstrøms Folldal sentrum får tilstrekkelig vannkvalitet til å bli fiskeførende med naturlige bestander av ørret og harr. Folldal kommune ønsker ikke at tildekking og fjerning av masser blir det valgte forurensningsbegrensende tiltaket. Store deler av Folldal sentrum er bygd på forurensede masser. En fullstendig fjerning av alle forurensede masser vil ødelegge deler av Folldal sentrum, samt ødelegge svært viktige kulturminner tilknytta Folldal gruver. En ufullstendig fjerning vil med stor sannsynlighet gi fortsatt forurensning i Folla. Folldal kommune ønsker at det bygges et renseanlegg med fordrøyningsmagasin der survannsnettet har sitt utløp i Folla. Valg av type renseanlegg og leverandør må gjøres etter at Side 11 av 33

12 Sak 32/10 kriteriene for et renseanlegg er avklart. Folldal kommune ønsker derfor en ny og grundigere vurdering på valg av rensemetode og leverandør. Kriteriene for et renseanlegg må i tillegg til kostnad være: - Anlegget må ha et tilstrekkelig dimensjonert fordrøyningsmagasin - Anlegget må ha rensing med gjenvinning av metaller. - Anlegget må ha målsetting om rensing av alle relevante tungmetaller, og minimum må det i tillegg til kobber etableres maksimumstall i Folla også for sink, jern, aluminium og kadmium. - Anlegget må være driftssikkert, godt egnet for helårsdrift i Folldals klima, og må kunne levere vannkvaliteten 365 dager i året. - Det må foreligge en risiko og sårbarhetsanalyse for den renseløsning som velges. Et nytt pålegg om utbedring av forurensning må gi ansvaret for all drift og vedlikehold av survannsnettet i Folldal sentrum til NHD. Survannsnettet drenerer forurensningen fra hjemfallsområdet til NHD, og har etter DM og NHD sin etablering av avskjæringsgrøfter som også drenerer inn i survannsnettet, blitt en viktig forutsetning for bygging av renseanlegg. Et godt vedlikeholdt survannsnett som samler all forurensning mot ett punkt vil være en forutsetning for et vellykket renseanlegg. Ansvaret for dette kan ikke være et kommunalt ansvar men bør ligge til forurensningseier, slik dette allerede er avklart i de pålegg som er gitt. Behandling i Formannskapet : Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak i Formannskapet : Formannskapet tilråder kommunestyret å gjøre følgende vedtak: Folldal kommune beklager at pålegget om en vannkvalitet med makismalt mikrogram kobber pr liter vann i Folla ved Folshaugmoen, ikke er oppfylt innen fristen. Folldal kommune er av den oppfatning at det perioden har vært satset for ensidig på våtmark som rensemetode, og at de forhold som har medført at denne metoden ikke kan anvendes, i noen grad kunne vært kalkulert på forhånd. Folldal kommune ønsker en løsning der kulturminneverdiene tilknytta Folldal gruver og Folldal sentrum bevares, samtidig som elva Folla nedstrøms Folldal sentrum får tilstrekkelig vannkvalitet til å bli fiskeførende med naturlige bestander av ørret og harr. Folldal kommune ønsker ikke at tildekking og fjerning av masser blir det valgte forurensningsbegrensende tiltaket. Store deler av Folldal sentrum er bygd på forurensede masser. En fullstendig fjerning av alle forurensede masser vil ødelegge deler av Folldal sentrum, samt ødelegge svært viktige kulturminner tilknytta Folldal gruver. En ufullstendig fjerning vil med stor sannsynlighet gi fortsatt forurensning i Folla. Folldal kommune ønsker at det bygges et renseanlegg med fordrøyningsmagasin der survannsnettet har sitt utløp i Folla. Valg av type renseanlegg og leverandør må gjøres etter at kriteriene for et renseanlegg er avklart. Folldal kommune ønsker derfor en ny og grundigere vurdering på valg av rensemetode og leverandør. Kriteriene for et renseanlegg må i tillegg til kostnad være: - Anlegget må ha et tilstrekkelig dimensjonert fordrøyningsmagasin - Anlegget må ha rensing med gjenvinning av metaller. Side 12 av 33

13 Sak 32/10 - Anlegget må ha målsetting om rensing av alle relevante tungmetaller, og minimum må det i tillegg til kobber etableres maksimumstall i Folla også for sink, jern, aluminium og kadmium. - Anlegget må være driftssikkert, godt egnet for helårsdrift i Folldals klima, og må kunne levere vannkvaliteten 365 dager i året. - Det må foreligge en risiko og sårbarhetsanalyse for den renseløsning som velges. Et nytt pålegg om utbedring av forurensning må gi ansvaret for all drift og vedlikehold av survannsnettet i Folldal sentrum til NHD. Survannsnettet drenerer forurensningen fra hjemfallsområdet til NHD, og har etter DM og NHD sin etablering av avskjæringsgrøfter som også drenerer inn i survannsnettet, blitt en viktig forutsetning for bygging av renseanlegg. Et godt vedlikeholdt survannsnett som samler all forurensning mot ett punkt vil være en forutsetning for et vellykket renseanlegg. Ansvaret for dette kan ikke være et kommunalt ansvar men bør ligge til forurensningseier, slik dette allerede er avklart i de pålegg som er gitt. Side 13 av 33

14 Sak 33/10 Sak 33/10 FORSLAG TIL EIERSKAPSMELDING, FOLLDAL KOMMUNE Arkiv: 037 &00 Arkivsaksnr.: 10/14 Saksbehandler: Brit Kværness Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 44/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Vedlegg: 1. Oversikt over Folldal kommunes deltagelse i selskaper, kommunale foretak og interkommunale samarbeid, datert Forslag til tjenestebeskrivelse for eierskap i kommunale foretak Melding om vedtak sendes til: Kontrollutvalg Fjell IKS, Os kommunehus, 2550 OS I ØSTERDALEN Andre dokumenter i saken: HØRING - EIERSKAPSMELDING, FOLLDAL KOMMUNE EIERSKAPSMELDING FOLLDAL KOMMUNE - HØRING - SAK 11/10 I KONTROLLUTVALGET UTTALELSE TIL HØRING - EIERSKAPSMELDING, FOLLDAL KOMMUNE UTTALELSE TIL HØRING - EIERSKAPSMELDING, FOLLDAL KOMMUNE UTTALELSE TIL HØRING - EIERSKAPSMELDING, FOLLDAL KOMMUNE Saksopplysninger: Ved ulike anledninger har det i Folldal kommune vært diskutert kommunens handlingsrom og ansvar som eier av og i ulike virksomheter. Rolleavklaringen mellom eier og styret, samt muligheten for å påvirke i en politisk ønsket retning i eksisterende selskaper har vært gjenstand for diskusjon. I tillegg får kommunen relativt jevnlig forespørsel om å delta på eiersiden i ulike nye virksomheter. I F-sak 39/09 ble det diskutert om Folldal kommune skulle jobbe fram et dokument der spørsmål knyttet til eierskap ble belyst på en mer helhetlig måte. Formannskapet fattet i saken et enstemmig vedtak om å nedsette en arbeidsgruppe med representanter fra alle partiene som er i kommunestyret. Denne arbeidsgruppen skulle legge fram et dokument for formannskap og kommunestyret som belyser spørsmål om kommunens rolle som eier. Dokumentet skulle også skissere prinsipielle føringer for selskaper der kommunen er involvert i dag. Hensikten med en eierskapsmelding er blant annet å bevisstgjøre både kommunestyret og eventuelle selskaper/styrer om problemstillinger som bør være avklart før en eventuell etablering av nye kommunale selskaper, og hvordan Folldal kommune ønsker å utøve sitt eierskap i så vel nye som i eksisterende selskaper. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 14 av 33

15 Sak 33/10 Rådmannens saksvurdering: Den nedsatte arbeidsgruppen hadde sitt første møte i desember 2009, og i 2010 har gruppen hatt tre møter. Gruppens utkast til Folldal kommunes eierskapsmelding ligger vedlagt. Det faktum at Folldal kommune har grepet fatt i spørsmålsstillingene som er reist i dokumentet har møtt positiv oppmerksomhet både i selskap der kommunen er engasjert og i Kontrollutvalget. Arbeidsgruppens arbeid ble avsluttet etter at høringsrunden var gjennomført og innspill derfra var innarbeidet i dokumentet. Etter rådmannens syn er det positivt både for den politiske og administrative ledelse at det nå foreligger en skisse til en eierskapsmelding. I tillegg kan en tydeliggjøring av roller og ansvar bidra positivt til kommunens omdømme på en generell basis. Slik rådmannen ser det så er dette et førstegenerasjons dokument, og rådmannen forutsetter at dokumentet gjennomgås årlig for å foreta nødvendige korreksjoner og revisjoner. Blant annet kan det bemerkes at kommunen ikke har nevnt sitt engasjement i KLP (Kommunal Landspensjonskasse) i denne omgang. Hvorvidt dette skal med ved en senere gjennomgang bør diskuteres. Som vedlegg til hoveddokumentet ligger en oversikt over Folldal kommunes engasjement i ulike virksomheter og interkommunale tiltak. Denne oversikten er, etter rådmannen mening, en viktig kilde til informasjon i forbindelse med viktige avveininger og prioriteringer for eksempel knyttet til arbeidet med budsjett og økonomiplan. Når dokumentet Folldal kommunes eierskap i kommunale foretak m/vedlegg gjøres gjeldene i organisasjonen faller grunnlaget for en tidligere tjenestebeskrivelse Interkommunale tjenester og selskap fra bort, og denne tas ut. Rådmannens innstilling: Formannskapet anmoder kommunestyret om å fatte følgende vedtak. 1. Dokumentet Folldal kommunes eierskap i kommunale foretak med vedlegg gjøres gjeldene i organisasjonen fra vedtaks dato. 2. Rådmannen bes sørge for at det etableres bedre administrative rutiner for dialog med selskaper der dette er hensiktsmessig for bedre å nå kommunens hovedmål. 3. Dokumentet legges årlig fram for kommunestyret for gjennomgang og eventuell revidering. Behandling i Formannskapet : Over Meisal (AP) fremmet følgende endringsforslag til pkt 1 i innstillingen: Dokumentet Folldal kommunes eierskap i kommunale foretak med vedlegg gjøres gjeldene i organisasjonen fra vedtaks dato med følgende endringer i vedleggene; a) Tekst i tjenestebeskrivelsen (Eierskap i kommunale foretak) i pkt 5.1 i kursiv tas ut. b) Tekst i tjenestebeskrivelsen (Eierskap i kommunale foretak) pkt 5.10 tas ut c) I oversikten over kommunens deltagelse i interkommunale tiltak (tabell) presiseres kommunens representasjon i eierorganet til selskapet Nord-Østerdal kraftlag SA Avstemming: Innstillingens pkt 1 vs endringsforslag fra Over Meisal (AP): Endringsforslaget fra Meisal enstemmig bifalt Innstillingens pkt 2: enstemmig bifalt Side 15 av 33

16 Sak 33/10 Innstillingens pkt 3: enstemmig bifalt Vedtak i Formannskapet : Formannskapet anmoder kommunestyret om å fatte følgende vedtak. 1. Dokumentet Folldal kommunes eierskap i kommunale foretak med vedlegg gjøres gjeldene i organisasjonen fra vedtaks dato med følgende endringer i vedleggene; a. Tekst i tjenestebeskrivelsen (Eierskap i kommunale foretak) i pkt 5.1 i kursiv tas ut. b. Tekst i tjenestebeskrivelsen (Eierskap i kommunale foretak) pkt 5.10 tas ut c. I oversikten over kommunens deltagelse i interkommunale tiltak (tabell) presiseres kommunens representasjon i eierorganet til selskapet Nord-Østerdal kraftlag SA 2. Rådmann bes sørge for at det etableres bedre administrative rutiner for dialog med selskaper der dette er hensiktsmessig for bedre å nå kommunens hovedmål. 3. Dokumentet legges årlig fram for kommunestyret for gjennomgang og eventuell revidering Side 16 av 33

17 Sak 34/10 Sak 34/10 HELSE- OG OMSORGSPLAN Arkiv: 144 &13 Arkivsaksnr.: 10/597 Saksbehandler: Anne-Berit Wang Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 15/10 Driftsstyret /10 Kommunestyret Vedlegg: Helse- og omsorgsplan, Folldal kommune Melding om vedtak sendes til: Andre dokumenter i saken: HELSE- OG OMSORGSPLAN HØRINGSUTKAST HØRING HELSE- OG OMSORGSPLAN SVAR PÅ HØRINGSUTKAST TIL HELSE- OG OMSORGSPLAN HØRINGSUTTALELSE TIL HELSE- OG OMSORGSPLAN SVAR - HØRINGSUTTALELSE TIL HELSE- OG OMSORGSPLAN SVAR - SVAR PÅ HØRINGSUTKAST TIL HELSE- OG OMSORGSPLAN SVAR PÅ HØRINGSUTKAST TIL HELSE- OG OMSORGSPLAN SVAR PÅ HØRINGSUTKAST HELSE- OG OMSORGSPLAN Saksopplysninger: Kommuneplanen for Folldal ble vedtatt av kommunestyret den 17.oktober Det ble gjort vedtak i forhold til rullering av kommuneplanen 10.mai I kommunestyret (K-sak 30/09) ble det gjort vedtak om at rådmannen skulle initiere arbeidet med en helhetlig helseplan for Folldal kommune. Enhetsleder i HRO fikk i oppdrag fra rådmannen å sette sammen en arbeidsgruppe og arbeide frem en helhetlig helse- og omsorgsplan. Arbeidsgruppen har bestått av: Enhetsleder HRO, kommunelege I Håkon Spæren Henningsen, psykiatrisk sykepleier Torhild Midtsundstad, fagleder TFF Lars Nerbø Dahl og tillitsvalgt Hilde Fridtun Øyen. Gruppen har hatt fire møter i forhold til å arbeide med helse- og omsorgsplanen. I første møte ble det enighet om hvordan planen skulle bygges opp. I forhold til tidligere planer, som har vært bygget opp etter lov om helsetjenester i kommunen og tidligere særlover innenfor ulike fagområder, er den nye helhetlige plan for helse- og omsorgstjenester bygget opp rundt innsatsområder. Innsatsområdene er valgt ut i fra føringer som er gitt fra sentralt hold i forhold til satsningsområder og de områdene som synes å være viktige for Folldal kommune. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 17 av 33

18 Sak 34/10 Gruppedeltagerne har tatt for seg hvert sitt satsningsområde og utarbeidet det i samarbeid med aktuelle samarbeidspartnere. Til slutt har arbeidet munnet ut i et høringsutkast som ble sendt ut på høring med høringsfrist (fristen ble senere forlenget noe). I møte i arbeidsgruppen i juni.2010 ble høringsuttalelsene gjennomgått og relevante innspill innarbeidet i planen. Noen høringsuttalelser var mer detaljerte fremstillinger/presiseringer av enkelte tjenester enn innspill til denne overordnede planen, - disse er ikke innarbeidet i planutkastet, men er kjent for arbeidsgruppen og bør brukes i den grad utfyllende tjenestebeskrivelser for enkeltområder skal lages/revideres. Sentrale føringer i forhold til enkeltforhold som vold i nære relasjoner og beredskap er innarbeidet administrativt i planutkastet, og denne legges nå frem for politisk behandling. Rådmannens saksvurdering: Folldal kommune har tidligere hatt en rekke ulike planer på fagområdene som spenner over det som kan kalles helse og omsorg. Planene har ikke vært bygget opp rundt samme mal, og til dels har de vært av eldre dato og lite kjent i organisasjonen. For Folldal kommune, med relativt beskjedne administrative ressurser, er det viktig at grunnleggende dokumenter på en enkel og grei måte både sier noe om kommunens ønskede prioriteringer innenfor fagområder, og at de bidrar til tverrfaglig og tverretatlig samhandling til beste for brukerne. En helhetlig helse- og omsorgsplan er et ledd i arbeidet med å få dette til. En helse- og omsorgsplan må bygge på de føringene som er gitt i kommuneplan. Nå er for tiden gjeldene kommuneplanen under revisjon, og endelig versjon er ikke ferdig. Hovedmålet til kommunen er imidlertid ikke foreslått endret, og nå som før må fokuset for vår tjenesteyting være på å sørge for kvalitative og kostnadseffektive tjenester for våre innbyggere. I tillegg til interne føringer og prioriteringer må en helhetlig plan for helse og omsorg også ta inn over seg de føringene som gis utenfra. Generelt er det en omfattende og økende tendens fra sentrale myndigheter til å bruke juridiske virkemidler for å styre kommunene. Helseområdet skiller seg ut med det største antallet lover og forskrifter, og kommunehelsetjenesteloven har vært endret 15 ganger i løpet av den siste tiårsperioden. I tillegg kommer statlig initierte reformer, veiledninger, sentrale planer etc. Kommunene har riktignok en frihet til å organisere sine tjenester, samtidig får kommunene stadig flere plikter og det innføres stadige flere lovbestemte rettigheter for den enkelte. Samlet sett betyr dette omfattende og daglige utfordringer knyttet til utførelsen av de mangslungne oppgavene som kommunen har innenfor fagområdene som omhandles i helse- og omsorgsplanen. Planen som nå foreligger er et forsøk på å samle de rammer, muligheter og forventninger som ligger til fagområdene per i dag. Med det endringstempoet som har vært fra sentrale myndigheter de siste årene er det usikkerhet knyttet til når en revisjon bør gjennomføres. Rådmannen legger til grunn at administrative endringer kan gjøres løpende, og at planen legges fram for politisk behandling på nytt når større og/eller prinsipielle endringer må vedtas. Side 18 av 33

19 Sak 34/10 Rådmannens innstilling: Driftsstyret anmoder kommunestyret om å fatte følgende vedtak. 1. Helse- og omsorgsplan for Folldal kommune godkjennes slik den foreligger. 2. Rådmannen delegeres myndighet til å foretas løpende administrative korrigeringer i planen i den grad det er nødvendig for at planen skal være i samsvar med gjeldene føringer. Behandling i Driftsstyret : Innstillingen ble enstemmig vedtatt. Vedtak i Driftsstyret : Driftsstyret anmoder kommunestyret om å fatte følgende vedtak. 1. Helse- og omsorgsplan for Folldal kommune godkjennes slik den foreligger. 2. Rådmannen delegeres myndighet til å foretas løpende administrative korrigeringer i planen i den grad det er nødvendig for at planen skal være i samsvar med gjeldene føringer. Side 19 av 33

20 Sak 35/10 Sak 35/10 RUSMIDDELPOLITISK TILTAKSPLAN FOR FOLLDAL KOMMUNE Arkiv: F60 &30 Arkivsaksnr.: 10/1057 Saksbehandler: Bård Høisen Lohn Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 14/10 Driftsstyret /10 Kommunestyret Vedlegg: Rusmiddelpolitisk tiltaksplan for Folldal kommune. Melding om vedtak sendes til: Enhetene: Nav Folldal Helse, rehabilitering og omsorg Oppvekst Service og kultur Saksopplysninger: Alkoholloven 1-7d stiller krav om at kommunen skal ha en alkoholpolitisk handlingsplan. Det er videre utarbeidet en veileder for hva en slik plan bør inneholde (IS-1362). Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ) gir også klare føringer for målsettinger og tiltak. Folldal kommune har, sammen med 8 andre kommuner, vedtatt Interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan, jfr. Kstyre vedtak 18/07. På lik linje med de fleste andre som nå reviderer eller utarbeider sine kommunale planer, har også vi valgt å lage en tiltaksplan for hele rusfeltet, ikke en spesifikk alkoholpolitisk handlingsplan. Rusmiddelpolitisk tiltaksplan må ses på som en delplan til kommunens overordnede helse og omsorgsplan som også er under utarbeidelse. Under den årlige oppsummeringsrunden med prosjekt interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan, i desember 2009, ble det klart at vi i Folldal ønsket å rette fokus på bl.a. kommunens tiltaksplan. Arbeidsgruppa, som ble oppnevnt av rådmann, har jobbet fram forslaget til planen. Arbeidsgruppa har bestått av: psykiatrikonsulent Linda Sæteren, prosjektarbeider Kristin Langtjernet og sosialkonsulent i NAV Gro Eli S Slemmen. Arbeidet har foregått fra januar til mai Planen bygger på Helse og omsorgsdepartementets Opptrappingsplan for rusfeltet ( ) og Interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan. Den støtter seg på faktagrunnlaget som kommer fram i den interkommunale planen. Planen blir således en ren tiltaksplan. Etter at det forelå et førsteutkast, ble det invitert til møte den hvor en rekke ulike instanser, brukerrepresentanter og formannskap kunne komme med innspill. Folldal kommune Møteinnkalling: Kommunestyret Side 20 av 33

21 Sak 35/10 Arbeidsgruppa har i tillegg hatt egne samtaler med folkehelsekoordinator, kulturenheten v/ kulturkonsulent og leder av fritidsklubben. Planforslaget ble sendt på høring med høringsfrist for muntlige eller skriftlige innspill Innspill kom fra administrasjonskonsulent Toril Tjeldnes, NFF-fysioterapeutene i kommunen og Brukerutvalget for NAV Folldal. Arbeidsgruppa mottok to skriftlige og ett muntlig innspill innen fristen. Arbeidsgruppa har tatt hensyn til innspillene i vedlagt plan og noen endringer er lagt inn. I henhold til vedtatt Interkommunal rusmiddelpolitiske handlingsplan har Folldal kommune allerede forpliktet seg til følgende mål: 1. Gi rusmiddelpolitikken et tydeligere folkehelseperspektiv 2. Heve kvalitet og kompetanse på rusfeltet 3. Bidra til sosial inkludering og tilgjengelige tjenester 4. Tilrettelegge for samordning og samhandling av tjenesteyting 5. Sikre brukere innflytelse på tjenester, og pårørende bedre ivaretakelse Tiltaksplanen er ment som et verktøy for tjenesteytere i Folldal kommune. Hensikten er at planen skal brukes aktivt. Vi har derfor valgt å legge tilhørende tjenestebeskrivelser, planer, retningslinjer, lovtekst og linker til relevante nettsider og lignende som elektroniske henvisninger for å bedre tilgjengeligheten. Rådmannens saksvurdering: Målene i Folldal kommunes rusmiddelpolitiske tiltaksplan er de samme som hovedmålsetningene i den interkommunale planen. Disse målene sammenfaller med hovedmålsettingene i Opptrappingsplanen for rusfeltet ( ). Saksbehandler vil her prøve å trekke fram og tydeliggjøre noen tiltak og bakgrunnen for disse under hvert av målområdene. 1. Gi rusmiddelpolitikken et tydeligere folkehelseperspektiv Dette handler både om holdningsskapende arbeid, og det å stenge kranene. Våre myndigheter har en målsetting om at det totale alkoholforbruket skal ned. Grunnen er at forskning påviser tydelig sammenheng mellom det samlede alkoholforbruket i befolkningen, og det totale skadeomfanget på helsa. Likeledes er det sammenheng mellom det samlede konsumet og antallet storkonsumenter. Et vesentlig tiltak for å få alkoholforbruket ned, er å begrense tilgjengeligheten. Dette gjøres via kommunens bevillingspolitikk. En velger å begrense den individuelle friheten i solidaritet med åpenbare nødvendige samfunnshensyn i forhold til skadevirkninger. Sals og skjenkepolitikk er en viktig del av dette arbeidet og måten statens føringer er klare. Arbeidsgruppa har likevel ikke arbeidet spesielt mye med dette feltet i planen. Dette med bakgrunn i at tjenestebeskrivelsen for salgs- og skjenkebevilgninger, med strenge føringer, var oppe til debatt og ble politisk behandlet i sak Tidigere lensmann, Geir J. Brun, har kommet med mange positive tilbakemeldinger på tjenestebeskrivelsen. Andre kommuner ønsker nå å se nærmere på denne. Lensmann på Tynset, Bjørn Tore Grutle, jobber for å få til en enda mer samkjørt praksis på både vedtak, vilkår og oppfølging av eventuelle avvik i hele regionen. Side 21 av 33