MØTEINNKALLING. Side1

Transkript

1 Dato: 15. mars 2017 MØTEINNKALLING Utvalg: Fakultetsstyret for Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Møtested: Haldde, Alta Møtedato: Tidspunkt: 09:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf eller e-post Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side1

2 Saksliste Saksnr Tittel/beskrivelse U.off. Arkivref. FS 4/17 Godkjenning av møteinnkalling og saksliste Orienteringssak OS 4/17 Studentombudets årsrapport /1645 OS 5/17 OS 6/17 Muntlige orienteringssaker Gjennomgang av porteføljen for 2-årige masterprogram ved IRS-fakultetet 2016/490 OS 7/17 Årsavslutning 2016 IRS fakultetet 2016/5547 FS 5/17 Utdanningsmelding 2016 for Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag 2017/1753 FS 6/17 Strategiske satsinger utenfor ramma /1823 FS 7/17 Retningslinjer for forskningsgrupper ved IRS-fakultet 2017/1817 FS 8/17 Endring av møtedato for fakultetsstyremøte 3/ /2642 FS 9/17 Oppnevning av opptakskomite for IRS-fakultetet for /1697 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side2

3 FS4/17Godkjenningavmøteinnkallingogsaksliste/ Side3

4 Orienteringssak Side4

5 Orienteringssak Side5

6 Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Arkivref: 2017/1645/GJO047 Dato: ORIENTERINGSSAK Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Fakultet for idrett, reiseliv og /17 sosialfag Studentombudets årsrapport 2016 Det vil bli en muntlig orientering ved studentombud Torill Varberg. Gerd Johnsen førstekonsulent Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Vedlegg 1 Årsrapport 2016 Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side6

7 2016 ÅRSRAPPORT 2016 Studentombudet ved UiT Norges arktiske universitet Side7

8 INNHOLD Forord fra Studentombudet Om Studentombudet ved UiT Saker fra studentene Saker fordelt på fakultet Saker fordelt på saksområder Saker fordelt på måneder Eksempler på saker Områder med forbedringspotensiale Praksis Skikkethet Informasjonsutveksling Oppfølging og veiledning Samarbeid og utvikling Vedlegg Vedlegg Side8

9 FORORD FRA STUDENTOMBUDET Det er en glede å få presentere Studentombudet ved UiT sin andre årsrapport. Rapporten er skrevet i henhold til studentombudets mandat og er offentlig. Årsrapporten fremlegges universitetsstyret som orienteringssak og er ment å gi universitetet en oversikt over studentombudets virke. 1 Årsrapportens oppbygging er inspirert av rapportene til de andre norske studentombudene, hovedsakelig rapportene til Studentombudene ved UiO, noe som vil være naturlig siden studentombudsordningen ved UiT ble etablert med utgangspunkt i ordningen fra Universitetet i Oslo. Denne likheten mellom rapportene gjør det lettere å dra noen sammenlikninger mellom ordningene ved de ulike utdanningsinstitusjonene. Inneværende rapport omfatter ombudets virke for kalenderåret Nytt i årets rapport er et tydeligere skille mellom henvendelser (som faller utenfor rapporten) og saker. I tillegg har studentombudet valgt å kommentere den fremlagte statistikken med relevante eksempler. Basert på både henvendelser og saker i 2016 rettes det fokus mot fire områder hvor det kan foreligge forbedringspotensial fra universitetets side. Studentombudet ved UiT opererer som en uavhengig, nøytral og konfidensiell instans for studentene, og søker å bistå studentene profesjonelt og rettferdig hovedsakelig i enkeltsaker. Men ombudet må følge omveltningene og utviklingen ved universitetet og dynamikken i studentmassen, og dermed har fusjonsprosessene, mindre prosjekter og kartlegging av studentenes behov også preget studentombudets virke i Tromsø, februar 2017 Torill Varberg Studentombudet ved UiT 1 Mandat for Studentombudet ved UiT, punkt 6. Foto: Lars Åke Andersen/Frifoto.no 2 Side9

10 1. OM STUDENTOMBUDET VED UIT Universitetsstyret ved UiT Norges arktiske universitet vedtok å opprette ordningen med studentombud, og Torill Varberg tiltrådte stillingen den 20. juli Studentene har dermed hatt tilgang til et studentombud i tre semester. Studentombudet ved UiT er en uavhengig bistandsperson som gir studentene hjelp og veiledning i saker vedrørende deres studiesituasjon. Studentombudet skal påse at sakene får en forsvarlig og korrekt behandling, og at studentenes rettigheter blir ivaretatt. 2 Hovedformålet med Studentombudet ved UiT er å sikre at studentenes rettigheter blir ivaretatt. Dette gjøres ved å påse at saker som omhandler studenter blir rettmessig behandlet, og at ulike problemer blir løst hensiktsmessig og effektivt på lavest mulig nivå i organisasjonen innenfor det til enhver tid gjeldende regelverk. Studentombudets uavhengighet kommer tydelig frem ved at ombudet er organisatorisk plasser i Norges arktiske studentsamskipnad. Det betyr at studentombudet har en uavhengig stilling i forhold til organisasjonen UiT. 3 Som en nøytral tredjepart bistår studentombudet studentene med å finne løsninger på problemer som kan oppstå i studierelaterte saker, gir en uformell gjennomgang av ulike alternativer og veileder studentene i saksgangen ved institusjonen. At studentombudet er nøytral medfører at ombudet ikke tar side i en sak eller representerer enkeltstudenter overfor universitetet. Studentombudet har ikke myndighet til å avgjøre saker, og er ikke en klageeller ankeinstans for saker som er behandlet og avgjort av andre enheter eller beslutningsorganer ved UiT. 4 Det er studentombudet som aktivt skal informere om sin funksjon til studentene ved UiT 5 og forsøker derfor å være synlig på universitetets campuser, gjøre seg kjent med Studentparlamentet og studentutvalgene, og bistår i å gi opplæring i gjeldende regelverk både til enkeltstudenter, tillitsvalgte og andre. Siden studentene ved UiT er spredt over store geografiske områder har studentombudet valgt å ikke ha anledning til «drop in». Dette fordi studentombudet ønsker at alle studentene ved UiT skal ha det samme tilbudet, uansett campustilhørighet. Basert på erfaringene så langt viser dette seg å være en god løsning, og studentene tar helst kontakt via mail, telefon og sosiale medier. 2 Mandat for Studentombudet ved UiT, punkt 1. 3 Mandat for Studentombudet ved UiT, punkt 3. 4 Mandat for Studentombudet ved UiT, punkt 5. 5 Mandat for Studentombudet ved UiT, punkt 2. 3 Side10

11 2. SAKER FRA STUDENTENE Hovedformålet med årsrapporten er å informere om studentombudets virke. Statistikk over saker per fakultet og saker fordelt på saksområder og perioder vil derfor legges frem i rapporten. På bakgrunn av disse kan studentombudet se noen tendenser og således være en bidragsyter i kvalitetssikringsarbeidet, påpeke eventuelle svakheter i systemet og avdekke utfordringer som kanskje ikke fanges opp på de forskjellige enhetene. Som for høsten 2015 viser henvendelsene etter deres art at ombudsordningen fortsatt er i startfasen og at det foreligger uklarheter rundt ordningen. Studentombudet har for eksempel fått en del spørsmål som egentlig skulle blitt besvart av enheter ved universitetet og saksområder som faller utenfor ordningen. Videre er det fortsatt enkelte studenter som tror at studentombudet kan opptre som en «studentadvokat» eller er en instans for endring og omgjøring av vedtak. I sistnevnte tilfeller vil ombudet forklare reglene som ligger til grunn for vedtaket, bistå studentene i å finne løsninger/alternativer på situasjonen, for så å henvise studentene til rett instans. I årets rapport har studentombudet valgt å kun ta med saker hvor ombudet har involvert seg mer enn å bare bistå studentene med informasjon om regelverket. 6 Dette skyldes at studenter stadig henvender seg til ombudet med spørsmål som blant annet faller inn under universitetets opplysnings- og veiledningsplikt. Siden det har blitt en betydelig mengde slike henvendelser har det vært vanskelig å registrere disse, og slike henvendelser faller dermed utenfor årsrapporten. Studentombudet har behandlet 177 saker i perioden. Dette er en økning på 130% sammenlignet med Samtlige har fått svar og mange har fått oppfølging og bistand. Det er stor variasjon i hvor mye tid hver sak tar; dette avhenger blant annet av hvor komplekse saker det er tale om, variasjon i sakenes alvorlighetsgrad og studentens behov for bistand SAKER FORDELT PÅ FAKULTET Det er registrert saker fra studenter ved alle fakultetene i perioden, derimot er ikke alle institutter representert. Nivå 3 er derfor ikke spesifisert nærmere i årsrapporten, foruten om at de enhetene som skiller seg særskilt ut vil bli kommentert underveis. Tall fra DBH viser at det i 2016 var det registrert studenter ved universitetet. Disse fordelte seg på universitetets fakulteter på følgende måte: 6 På samme måte som de mer generelle spørsmål vedrørende regelverket, er henvendelser vedrørende studentombudsordningen ikke ansett som saker. Spørsmål og problemstillinger knyttet til Norges arktiske studentsamskipnad, Lånekassen eller andre eksterne aktører og henvendelser fra studenter ved andre utdanningsinstitusjoner tas heller ikke med i årsrapporten for Dette tallet er i og for seg misvisende, da det for 2015 ikke var et like tydelig skille mellom saker og henvendelser. 8 Når årsrapporten legges frem i fakultetsstyrene, vil studentombudet orientere nærmere om prinsipielle saker ved de enkelte instituttene. 4 Side11

12 Fakultet Antall studenter Avdeling vernepleie 428 Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) 3919 Det juridiske fakultet (Jurfak) 861 Det kunstfaglige fakultet (Kunstfak) 164 Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) 2704 Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning (HSL) 3441 Fakultet for idrett, reiseliv og sosialt arbeid (IRS) 970 Fakultet for ingeniør og teknologi (IVT) 1392 Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) 1079 UiT (Uspesifisert underenhet) 1198 Sum Tabell 1: Antall studenter ved UiT Norges arktiske universitet fordelt på fakultet. 9 Når studentene kontakter studentombudet blir spørsmål om fakultetstilhørighet som regel en naturlig del av samtalen. Det er derimot ikke noen forutsetning for å få bistand at studentene opplyser om dette, og som det fremkommer ønsker enkelte studenter å være anonyme. Derfor er ikke alltid fakultetstilhørigheten kjent Figur 1: Antall henvendelser fordelt på fakultet. Som de to største fakultetene er det ikke overraskende at det er flere studenter fra Helsefak og HSL som har vært i kontakt med studentombudet. Men justert etter prosentandel av studentene fikk studentombudet i 2016 som i 2015 flest saker fra studentene ved IRS. 9 Utdanningsstatistikk fra NSD - Norsk senter for forskningsdata (DBH). 5 Side12

13 Fakultet % studenter Avdeling vernepleie 1,2 % Det helsevitenskapelige fakultet (Helsefak) 1,2 % Det juridiske fakultet (Jurfak) 0,6 % Det kunstfaglige fakultet (Kunstfak) 1,3 % Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) 0,5 % Fakultet for humaniora, samfunnsfag og lærerutdanning (HSL) 1,4 % Fakultet for idrett, reiseliv og sosialt arbeid (IRS) 1,9 % Fakultet for ingeniør og teknologi (IVT) 1,1 % Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) 1,3 % Tabell 2: Prosentandel av fakultetenes studenter som studentombudet har mottatt saker fra. Det kan være flere forklaringer til denne fordelingen, og studentombudet antok at det avgjørende i 2015 v ar studentenes kjennskap til ordningen. Dette er nok fortsatt en viktig faktor, men det kan også være andre momenter som forårsaker dette. Blant annet viser statistikken at det for enkelte fakulteter ofte er de samme type problemstillinger som går igjen. D e tte utdypes nærmere under punkt SAKER FORDELT PÅ SAKSOMRÅDER Studentombudet har sortert sakene inn i 11 kategorier. 10 De fleste sakene faller inn under en enkelt kategori, mens der er andre saker som har vært mer komplekse og således kunne vært plassert flere steder Figur 2: Antall saker fordelt på saksområder. 10 Oversikt over kategoriene finnes i vedlegg 1. 6 Side13

14 Følgende kommentarer ønskes å knyttes til enkelte saksområder: Saksområde Følgene observasjoner er gjort over saksområdene Disiplinærsaker - 4/10 saker fra Helsefak omhandler skikkethet. - 4/10 saker fra HSL omhandler skikkethet. Eksamen - 30 % av sakene kom fra Helsefak, samtlige fra IHO 11 og IPS % av sakene kom fra HSL, hovedsakelig fra ILP % av sakene kom fra BFE, hovedsakelig fra Handelshøyskolen ved UiT i Narvik % av sakene fordelt jevnt over de andre fakultetene Læringsmiljø - 7/14 saker kom fra Helsefak, 6 av disse gjaldt psykososialt læringsmiljø ved IHO. Praksis - 8/12 saker kom fra Helsefak, samtlige fra IHO. - På bakgrunn av informasjon fra studentene kunne 6 av praksissakene falt inn under disiplinærsaker da det egentlig ble stilt spørsmål om studentenes skikkethet. Studierelatert - 29/68 saker kom fra HSL, 17 av disse fra ILP. - 7 saker kom fra NT, samtlige fra studentene ved IIS 14. Tilrettelegging - I samtlige saker fremkommer ble det stilt spørsmål om universitetet foretar en individuell vurdering av studentenes behov for tilrettelegging. Tabell 3: Kommentarer til enkelte saksområder SAKER FORDELT PÅ MÅNEDER Det er ikke mulig å si noe spesifikt om tendenser for når studentene tar kontakt med studentombudet siden dette er den første rapporteringsperioden med 12 måneders registrering. Det gis likevel en kort oversikt over observasjoner som er gjort i forbindelse med tidspunkt for førstegangsregistrering. 11 Institutt for helse- og omsorgsfag. 12 Institutt for psykologi. 13 Institutt for lærerutdanning og pedagogikk. 14 Institutt for ingeniørvitenskap og sikkerhet. 7 Side14

15 Figur 3 : Antall henvendelser fordelt på måneder (første gangsregistrering). Saksområde Følgene observasjoner vedrørende tidspunkt for enkelte saksområder Disiplinærsaker - Hovedsakelig registrert i januar og oktober. - Samtlige registrerte saker i oktober kom fra hel sefak. Eksamen - Saker vedrørende eksamen kom jevnt gjennom hele året, foruten om at 10 saker ble registrert i november. Læringsmiljø - Varslingssakene ble registrert i mai og november. Praksis - 60 % av praksissakene ble registrert i oktober og november. St udierelatert - Studierelaterte saker kom jevnt inn gjennom hele året, foruten om at 13 saker ble registrert i mars, hvorav 10 av disse kom fra HSL. Tabell 4: Observasjoner knyttet til tid for saksregistrering EKSEMPLER PÅ SAKER I hver årsrapport øn sker Studentombudet å eksemplifisere noen utfordringer som har blitt avdekket i perioden. Noen av eksemplene representerer enkelttilfeller, men de fleste er generelle problemstillinger. Det påpekes at de fleste eksemplene viser uheldige situasjoner for stu denten og/eller påpeker kritikkverdige forhold. Derfor har studentombudet valgt å ikke informere nærmere om videre hendelsesforløp i enkelte eksempler av hensyn til studentene det gjelder. 8 Side15

16 Eksempel 1: Disiplinærsak 15 I 2015 opplevde noen studenter ute i praksis dårlig samarbeid med kontaktpersonene ved praksisstedet. Blant annet ble enkeltstudenter diskutert høylytt på pauserom og i korridorene, og studentene følte seg mobbet av ansatte på praksisplassen. En student tok forholdet opp med instituttet ved semesterstart i 2016, noe som medførte at studenten ble kalt «vanskelig og hårsår». Studenten følte seg enda dårligere behandlet utover vårsemesteret og sluttet på studiet. Medstudenter valgte å ikke følge opp situasjonen i frykt for represalier, men etter enda flere uheldige episoder kontaktet de studentombudet. Studentombudet har vært i dialog med ansatte ved instituttet, og instituttet skal følge saken opp. Studentombudet holder kontakt med studentene og har bedt dem si fra dersom forholdet ikke bedres. Eksempel 2: Disiplinærsak En stipendiat oppdaget at veileder hadde benyttet studentens tekst i eget arbeid uten å ha kreditert studenten. Fakultetet mente det ikke forelå feil. Saken ble sendt til etisk råd. Eksempel 3: Dispensasjon En student hadde ikke meldt seg opp til eksamen innen fristen. Fakultetet forsøkte å hjelpe studenten da de mente det ikke ville være problematisk å la vedkommende ta eksamen, spesielt siden dette ikke var oppdaget fra deres side, fordi det var tale om et deltidsstudium og fordi studenten hadde vært delaktig på både undervisning og levert arbeidskrav. I søknad om disposisjon var dette brukt som argument, samt at konsekvensene for studenten var å bli to år forsinket. Søknaden ble avslått. Eksempel 4: Eksamen Student ba om begrunnelse på eksamen innen fristen i juni. Da studenten enda ikke fått begrunnelse i august, bestemte hen seg for å klage på karakteren. Fakultetet sa at fristen for å klage var gått ut. Studentombudet informerte studenten om universitets- og høyskoleloven 5-3 (4). Fakultetet mente likevel det ikke var mulig å klage på sensuren. Studentombudet tok derfor kontakt med enheten, og viste til studentens krav om begrunnelse og gjeldende regelverk. 15 Det kom inn 5 lignende saker i perioden. Saken kunne vært et eksempel på både praksis og læringsmiljø, men ble registrert som en varslingssak. 9 Side16

17 Eksempel 5: Eksamen Hjemmeeksamen ble utlevert søndag, med leveringsfrist onsdag. Mandag ble det påpekt feil i eksamensoppgaven som raskt ble rettet opp i, og studentene fikk utvidet eksamenstiden med ett døgn. Studentene ønsket å klage på formelle feil. Studentombudet informerte om reglene og konsekvensene ved formelle feil og påpekte at den mindre endringen som var gjort i oppgaven var forsøkt rettet ved utvidet tid. Studentene bestemte seg for å ikke klage på forholdet. Eksempel 6: Opptak Fakultetet hadde gitt en søker feilaktig og mangelfull informasjon vedrørende reglene for nordnorsk tilhørighet. Studentombudet informerte søker om reglementet og om mulighetene til å klage på saksbehandlingsfeil. Eksempel 7: Praksis Ved midtveisevalueringen fikk studenten gode tilbakemeldinger, men noen uker senere mottok studenten innkalling til samtale vedrørende tvil rundt praksisstudiet. Møtet resulterte i at studenten ikke fikk returnere til praksisstedet. Studenten ble ikke gjort oppmerksom på forholdene tidligere i semesteret, fikk ikke varsel om fare for å ikke bestå praksis og ble heller ikke gjort oppmerksom på hva som er påkrevd for å bli vurdert til «bestått», jfr. eksamensforskriften 27. Videre tok instituttet opp forhold ved studenten som synes å stride mot skikkethetsforskriften, uten at instituttet sendte inn tvilsmelding til institusjonsansvarlig men heller valgte å vurdere praksis til «ikke bestått». Eksempel 8: Studierelatert Studenter klaget på store arbeidsmengder i et emne på 10 studiepoeng. Det viste seg at arbeidskravene i realiteten gikk ut over forventet arbeidsomfang. I møte med instituttet ble forholdet vurdert. Vurderingene resulterte i nedsettelse av arbeidsmengden i emnet. 10 Side17

18 Eksempel 9: Studierelatert Følgende eksempel viser en typisk sak hvor det foreligger flere spørsmål og problemstillinger. På grunn av manglende informasjon og saksbehandlingsfeil fikk en student «ikke godkjent» på et valgfritt bacheloremne. For å klare hele studieløpet på normert tid valgte studenten å søke om å få innlemmet et annet fag i studieplanen, slik at studenten kunne søke opptak til master. Samtidig klaget studenten på saksbehandlingsfeil. Etter ett semester og gjentatte purringer på fakultetet hadde studenten fortsatt ikke fått svar på søknaden eller klagen. Studenten involverte da flere instanser og fakultetet tok til slutt kontakt med forslag om å innvilge søknad om innlemmelse av fag mot at studenten trakk klagen på saksbehandlingsfeil. Eksempel 10: Tilrettelegging Studenten sliter med eksamensangst. Denne typen psykisk stress medfører at studenten, som også har diabetes, kan få kraftig økning i blodsukkeret i eksamensperioden. Studenten var redd for at høyt blodsukker under skriftlig eksamen kunne medføre at mye eksamenstid gikk med til å stabilisere blodsukkeret. Studenten søkte derfor om tilrettelegging på eksamen. Basert på egne erfaringer samt fastlegens utsagn søkte studenten om en time ekstra tid på en 6 timers skoleeksamen. Den ekstra timen skulle benyttes som hvilepause ved behov. Studenten fikk innvilget 30 minutter hvilepause. 11 Side18

19 3. OMRÅDER MED FORBEDRINGSPOTENSIALE På bakgrunn av henvendelser og saker ser studentombudet at studentene tar kontakt i tilfeller hvor det er spørsmål om regelbrudd, i situasjoner hvor det kan avdekkes svakheter og/eller systemfeil, i tilfeller hvor studentens situasjon havner mellom regelverket eller i tilfeller hvor studentene har behov for å ta kontakt med en uavhengig instans. Som statistikken viser er det bare et lite antall studenter som er i kontakt med studentombudet hvert år, og basert på disse tallene vil det på ingen måte være mulig for studentombudet å trekke noen generelle konklusjoner om saksbehandlingen eller studentenes studiesituasjon. Likevel har studentombudet valgt å belyse fire områder. Hensikten er å få universitetet til foreta en vurdering av om det foreligger forbedringspotensial ved disse områdene. Enkelte områder gjelder generelt ved UiT, andre omhandler enkelte enheter/studieretninger. 3.1 PRAKSIS Mange studieprogram inneholder lengre praksisperioder og disse periodene kan oppleves som krevende for studentene det gjelder. Men selv om 8-12 uker praksis virker lenge for studentene før den begynner går tiden svært fort, programmet er tett og mindre komplikasjoner kan få store konsekvenser for læringsutbyttet og praksisvurderingen. For å legge forholdene til rette for en god praksis må studentene vite hva som kreves i praksisperioden slik at den er forutsigbar og slik at læringsutbyttet blir størst mulig. Derfor er det også viktig at det gjennomføres gode midtveis- og sluttevalueringer. Står studentene i fare for å ikke bestå skal de varsles om dette, jfr. forskrift for eksamener ved Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet 27. I bestemmelsens annet ledd står det at «Varselet skal gis skriftlig og på et tidspunkt som gir studentene mulighet til å oppfylle målene og bestå praksisperioden. Studenten skal gis anledning til å uttale seg om de forhold vurderingen bygger på, før det tas beslutning [ ]». I 7/12 praksissaker viste det seg at studentene ikke var blitt varslet på et tidspunkt som gav dem muligheten til å gjøre nødvendige endringer for å få «bestått». I stedet ble studenten kalt inn til møte hvor de fikk muligheten til å uttale seg, 16 men de fikk ikke muligheten til å forsøke å oppfylle praksismålene. I samtale med studenter ble det sagt at de forventer varsel om fare for «ikke bestått» etter eksamensforskriften, men at manglende varsling ikke er uvanlig. 16 I samtlige saker følte ikke studentene at prosessen under møtet ikke var rettferdig, blant annet fordi de i varierende grad fikk uttale seg, fordi maktforholdet på møtet var skjevt og/eller hensikten for møtet ikke var godt nok synliggjort for studentene. 12 Side19

20 Ved ikke bestått praksisperiode kan studentene bare framstille seg til ny praksis én gang, i tillegg til at de ofte blir forsinket i studieløpet. Derfor ber Studentombudet om at de enhetene som er ansvarlig for å gjennomføre praksis sørger for at studentene er kjent med regler og rutiner angående fare for ikke bestått praksis. Det stilles krav til vurdering av studentene i praksis, blant annet gjennom den løpende skikkethetsvurderingen som de fleste studentene det her er tale om til enhver tid er underlagt. Av de 7 praksissakene nevnt over, tydet faktum i 6 av disse på at det egentlig ble stilt spørsmål om studentenes skikkethet uten at det ble sendt inn tvilsmelding på studentene. I stedet ble praksisen vurdert til «ikke bestått». 3.2 SKIKKETHET De fleste studieprogrammene med praksis er underlagt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning. Hensikten med skikkethetsvurderingen er å verne om de brukergruppene studenten skal møte i arbeidslivet og dette gjøres ved å avdekke om studentene har de nødvendige forutsetningene for å kunne utøve yrket. Dersom det oppstår begrunnet tvil om studenten er skikket skal det foretas en særskilt skikkethetsvurdering, jfr. skikkethetsforskriften 2 tredje ledd. Dersom det foreligger begrunnet tvil om studentens skikkethet tas saken opp til behandling hos institusjonsansvarlig, og studentenes rettsikkerhet skal være ivaretatt av lovfestede saksbehandlingsregler. Men studentombudet har mottatt bekymringer fra studenter på enkelte studier om at ansatte benytter vurderingen «ikke bestått» av både arbeidskrav og praksis i tilfeller hvor det egentlig reises tvil om studentenes skikkethet. Igjen påpekes det at studentombudet ikke kan anta om dette skyldes svakheter i systemet eller om det er tale om enkelthendelser. Likevel ønskes det å minne om at alle som er i kontakt med studenten på de aktuelle utdanningene kan levere tvilsmelding, herunder for eksempel faglærere, praksislærere, administrativt personale og studenter. 3.3 INFORMASJONSUTVEKSLING I det følgende gis en kort oversikt over områder hvor enkelte studenter mener de ikke får tilstrekkelig informasjon i studieløpet. Det minnes om at dette trolig ikke er prinsipielle problemer, men studentombudet har likevel besluttet å påpeke dem og oppfordrer dermed de aktuelle enhetene til å sikre at interne rutiner er tilstrekkelige og/eller overhold. 13 Side20

21 For dårlig/manglende informasjon vedrørende: Pensum Det er et krav at pensumoversikt er utarbeidet for det enkelte emne, og at oppdatert oversikt foreligger innen oppstart av undervisningssemesteret. 17 Studentombudet mottok henvendelser vedrørende manglende pensum etter fristen for semesterregistrering både på vår- og høstsemesteret fra studenter ved HSL, Helsefak og IRS. Obligatorisk Universitetet er ansvarlig for å informere om endringer i undersivning undervisningsplanen. Studentombudet ble blitt informert av studenter fra IRS og Helsefak om at obligatorisk undervisning ved flere tilfeller ble flyttet på i rapporteringsåret, og informasjon om tid og sted for ny undervisning var uklar. Deltakelse på slik undervisning er som regel et vilkår for å framstille seg til eksamen, og derfor bør det sørges for at studentene vet når undervisningen er i god tid i forveien. Eksamen Studenter ved desentraliserte studieretninger meldte om sen informasjon vedrørende tid og sted for eksamen. I universitetets kvalitetssystem heter det at endring av eksamensdato bare bør gjøres under gitte forutsetninger, og at fakultetet må ta ansvaret for å informere samtlige kandidater om den nye eksamensdatoen. 18 Denne informasjonen bør videreformidles tydelig til studentene. Dersom fakultetet bruker tid på å få fastsatt ny dato, bør studentene holdes orientert om dette. Generelle henvendelser Studenter tar jevnlig kontakt med studentombudet fordi de ikke får svar fra sine enheter på spørsmål. Flertallet av slike spørsmål faller inn under universitetets opplysnings- og veiledningsplikt og/eller er konkrete spørsmål vedrørende studiet og emneplaner. I rapporteringsåret har det vært spesielt mange slike henvendelser fra studentene ved IPS. Tabell 5: Områder hvor studentene føler det blir gitt for dårlig/manglende informasjon. 3.4 OPPFØLGING OG VEILEDNING Studentombudet har fått svært mange henvendelser fra både enkeltstudenter, tillitsvalgte og studentpolitikere som omhandler faglig oppfølging og veiledning, herunder krav til begrunnelse for karakter. 19 Disse henvendelsene gjelder hovedsakelig på lavere grad, men også enkelte masterstudenter har etterspurt reglement vedrørende dette. Enkelte enheter har interne retningslinjer og instrukser for faglig tilbakemelding, og studentombudet har observert at studenter fra disse enhetene ikke har henvendt seg med spørsmål vedrørende faglig oppfølging og veiledning. 17 Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved UiT del 5 kapittel Kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten ved UiT del 5 kapittel Slike henvendelser er ikke tatt med i årsrapporten som saker. 14 Side21

22 Gjennomgående melder studentene at de ofte har spørsmål som de ikke tørr å stille i undervisningssituasjoner, at tilbakemeldingene på arbeidskrav ikke er tilstrekkelig og at det er store variasjoner i begrunnelsen for faglige prestasjoner. Videre kan terskelen for å kontakte faglig ansatte være høy, og denne kontakten kan ha varierende resultat. Mange av disse studentene blir derfor hengende etter ut over semesteret og etter hvert som tiden går blir det vanskeligere å faglig holde tritt med studieløpet, noe som ofte resulterer i synkende resultater, forsinkelse i studiet og i verste fall frafall. Ofte føler ikke studentene noen faglig tilknytning og er sosialt ensomme, noe som medfører at det er vanskelig å danne kollokviegrupper. Etter dialog med blant annet Studentrådgivninga og Studentparlamentets Arbeidsutvalg (AU) ser studentombudet at dette er et omfattende problem. Dette kommer også frem i Studentenes helse og trivselsundersøkelse (SHoT) fra 2014 og i resultatene fra Studiebarometeret Det er en sammenheng mellom faglig og psykososialt læringsmiljø og disse påvirker hverandre både positivt og negativt. AU har det siste året jobbet med å utarbeide forslag til begynnerkollokvier og mentorordning. Studentombudet ønsker med dette å stille seg bak deres ønske om slike typer ordninger, siden de kan bidra til å øke studentenes faglige og psykososiale læringsmiljø betydelig. 15 Side22

23 4. SAMARBEID OG UTVIKLING Studentombudet ved UiT har i rapporteringsperioden fortsatt arbeidet med å avklart roller og forventninger, samt utvikle plattformer for erfaringsutveksling. Studentombudet jobber kontinuerlig med å innarbeide rutiner for å skape kjennskap om tilbudet blant studenter og ansatte. God kontakt med Arbeidsutvalget (AU) og Studentparlamentet, studentutvalgene ved fakultetene og studenttillitsvalgte har fortsatt vært viktig for å kartlegge hvilke behov studentene har og på hvilke områder studentombudet kan være en bidragsyter. Studentombudet har deltatt på ulike arrangementer og kurs i regi av disse instansene, både for informere om ordningen, holde kurs og foredrag, men også for at studentene skal bli bedre kjent med studentombudet og bli trygg på ordningen. I tillegg har studentombudet samarbeidet med flere av de nevnte instansene, samt studenthelsetjenesten ved Norges arktiske studentsamskipnad om ulike prosjekter, et arbeid som fortsetter i UiT var den fjerde utdanningsinstitusjonen som fikk Studentombud i Norge, og ordningen er inspirert av Studentombudet ved Universitetet i Oslo (UiO). Nasjonalt er ordningen i rask vekst og per i dag har følgende utdanningsinstitusjoner studentombud: UiO (2013), Høyskolen i Oslo og Akershus (HiOA), Universitetet i Stavanger (UiS), UiT, Universitetet i Bergen (UiB) (2015) og Norges Handelshøyskole (HHB) (2016). Det har medført at den norske studentombudsordningen har fått oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt, og i 2017 er det ventet flere studentombud innen høyere utdanning. Studentombudet ved UiT er, som de andre norske studentombudene, medlem i Skandinavisk nettverk for ombud i høyere utdanning og i det europeiske nettverket for ombud i høyere utdanning, ENOHE. Siden dialog mellom studentombudene er viktig for både den nasjonale og internasjonale utviklingen av ombudsordningen, har Studentombudet ved UiT deltatt på ulike møter og konferanser i sektoren for å kunne utvikle og løfte ordningen både internt og eksternt. 16 Side23

24 Vedlegg 1 Saksområde Beskrivelse 20 Disiplinærsaker Støttefunksjon i innledende behandling av saker som handler om, eventuelt situasjoner som oppstår, feil/uklarheter/spørsmål ved saksbehandlingen av, eller som på annen måte er tilknyttet: - Mistanke om fusk/plagiering både på bachelor-, master- og PhDnivå, - Skikkethetsvurdering, - Andre saker som gjelder utestenging og bortvisning. Dispensasjon Situasjoner som oppstår, feil/uklarheter/spørsmål ved saksbehandlingen av, eller som på annen måte er tilknyttet: - Forsinket betaling av semesteravgift, - Forsinket semesterregistrering, - Forsinkelsesregler og progresjonskrav, - Dispensasjon fra maksimalt antall eksamensforsøk. Eksamen Situasjoner som oppstår, feil/uklarheter/spørsmål ved saksbehandlingen av, eller som på annen måte er tilknyttet: - Formelle feil på eksamen eller ved sensurering, - Frist for sensur, - Begrunnelse for eksamenskarakter, - Klage på eksamenskarakter, - Forhold som ikke er regulert, men som angår eksamen/avsluttende oppgave, - Kategorien favner også avsluttende oppgave som bachelor- og masteroppgave. Læringsmiljø Situasjoner som oppstår, feil/uklarheter/spørsmål ved saksbehandlingen av, eller som på annen måte er tilknyttet: - Fysisk læringsmiljø, - Psykososialt læringsmiljø, - Organisatorisk læringsmiljø, - Andre forhold relatert til helse, miljø og sikkerhet. 20 Beskrivelse av hver kategori er ikke uttømmende. 17 Side24

25 Opptak Situasjoner som oppstår, feil/uklarheter/spørsmål ved saksbehandlingen av, eller som på annen måte er tilknyttet: - Opptak etter vurdering av realkompetanse, - Opptakskrav, - Masteropptak, - Andre forhold som ikke er regulert. Praksis Situasjoner som oppstår, feil/uklarheter/spørsmål ved saksbehandlingen av, eller som på annen måte er tilknyttet: - Tilrettelegging av praksis, - Selve praksisperioden. Studierelatert Situasjoner som oppstår, feil/uklarheter/spørsmål ved saksbehandlingen av, eller som på annen måte er tilknyttet: - Pensum, undervisning og obligatorisk aktivitet, - Endring av studieplanen, - Godkjenning av utdanning fra utlandet/annen utdanningsinstitusjon, - Studiegjennomføring, - Forhold som ikke er regulert, men som er relatert til studiet og ikke faller inn under en annen kategori. Tilrettelegging Situasjoner som oppstår, feil/uklarheter/spørsmål ved saksbehandlingen av, eller som på annen måte er tilknyttet: - Tilrettelegging. Utveksling Situasjoner som oppstår, feil/uklarheter/spørsmål ved saksbehandlingen av, eller som på annen måte er tilknyttet: - Adgang til utveksling, - Andre forhold som ikke er regulert. Annet Situasjoner som oppstår, feil/uklarheter/spørsmål ved saksbehandlingen av, eller som på annen måte er tilknyttet: - Vitnemål, - Informasjon, - Studentrepresentasjon og studentorganers høringsrett, - Andre saker som ikke passer inn i kategoriene over, men som er relatert til studiesituasjonen. 18 Side25

26 Vedlegg 2 Mandat for studentombudet ved UiT Norges arktiske universitet 1. Studentombudet ved UiT skal være en uavhengig bistandsperson som har som oppgave å gi studentene hjelp og veiledning i saker vedrørende deres studiesituasjon. Studentombudet skal påse at sakene får en forsvarlig og korrekt behandling, og at studentenes rettigheter blir ivaretatt. 2. Studentombudet skal aktivt informere om sin funksjon til studentene ved UiT. 3. Studentombudet er organisatorisk plasser under Norges arktiske studentsamskipnad. Det betyr at studentombudet har en uavhengig stilling i forhold til organisasjonen UiT. Studentombudet har ikke instruksjonsmyndighet overfor enhetene ved UiT. 4. Studentombudet er ansvarlig for å utarbeide strategi og virksomhetsplan for studentombudsrollen. Studentombudet skal besørge planlegging og daglig drift av egne arbeidsoppgaver i samsvar med gjeldende lover, forskrifter og interne rutiner. 5. Studentombudet skal bidra til at saker kan løses nærest der de oppstår; dvs. på lavest mulig nivå i organisasjonen. Studentombudet har ikke myndighet til å avgjøre saker, og er heller ikke en klage- eller ankeinstans for saker som er behandlet og avgjort av andre enheter eller beslutningsorganer ved UiT. 6. Studentombudet skal årlig rapportere om sin virksomhet til rektor ved at det utarbeides årsrapporter. Disse skal legges frem for Universitetsstyret som orienteringssak. Rektor orienteres fortløpende om spesielt alvorlige saker, eller saker som er av prinsipiell betydning. 7. Studentombudet kan på eget initiativ fremme saker direkte for Universitetsstyret. Studentombudet vil kunne være en viktig bidragsyter i å informere om deler av det interne kontrollsystemet ved UiT. 8. Studentombudet kan på eget initiativ kontakte institutt og/eller fakultet for å informere om episoder av lignende karakter som er lagt frem for studentombudet. 9. Studentombudet mottar halvårlig rapportering om omfanget av ulike typer saker behandlet gjennom tillitsvalgte studenter, UiTs Si fra-system og andre relevante instanser. 10. Studentombudet kan selv avgjøre om hun/han vil bistå en student i en sak eller ikke. Det skal alltid gis en begrunnelse når ombudet avslår å bistå i en sak, og avslaget kan ikke overklages. 11. Studentombudet har bare innsyn i den enkelte saks dokumenter i den grad studenten det gjelder har gitt samtykke til innsyn. Studentombudet har taushetsplikt etter Forvaltningsloven 13 om alle forhold hun/han blir kjent med gjennom sitt virke. 19 Side26

27 OS5/17Muntligeorienteringssaker/ Side27

28 Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Arkivref: 2016/490/AHA186 Dato: ORIENTERINGSSAK Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Fakultet for idrett, reiseliv og /17 sosialfag Gjennomgang av porteføljen for 2-årige masterprogram ved IRS-fakultetet Universitetsstyret behandlet sak S4/17 Nytt mandat for gjennomgang av porteføljen for 2-årige masterprogram (ephorteref: 2016/490-37). Universitetsstyret vedtok følgende mandat og tidsplan for arbeidet: Mandat «1. Strategisk utdanningsutvalg (SUV) skal identifisere studietilbud med indikasjoner på svak studiekvalitet og/eller svakt studiemiljø. Dette gjøres på bakgrunn av tilgjengelige data om blant annet gjennomføring, frafall og rekruttering, tilbakemeldinger fra fakultetene, studentevalueringer og overordnede strategiske vurderinger. 2. SUV skal komme med konkrete anbefalinger til oppfølging av identifiserte studietilbud. Dette kan føre til anbefaling om revisjon eller nedleggelse. 3. SUV skal også identifisere studietilbud med stor faglig overlapp og anbefale tiltak som skal følges opp innenfor de relevante fagmiljø. 4. Alle forslagene skal begrunnes.» Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag svarte på brevet fra universitetsdirektøren innen fristen den 10. mars Det har vært avholdt møter med instituttene for å gjennomgå og analysere tallmaterialet som var tilsendt fra universitetsdirektøren og for å se på mastergradstilbudene og fakultetets overordna strategier i hht spørsmålene over. Spesielt har vi vurdert rekrutteringspotensialet, gjennomstrømming og studentevaluering. I svaret vårt har vi sett det som strategisk viktig å vedlikeholde våre tre faglige kjerneområder: idrett, reiseliv og sosialfag og å vise til at vi innen hvert av områdene tilbyr både BA grader og en mastergrad for hvert av fagområdene. Anne Mari Rødde Harper underdirektør anne.m.harper@uit.no Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side28

29 Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Vedlegg 1 Svar fra IRS-fakultetet: Orientering om mandat og tidsplan for gjennomgang av porteføljen for 2-årige masterprogram 2 Mastergrad i idrettsvitenskap 3 Mastergrad i sosialt arbeid 4 Mastergrad i Tourism Studies 5 Orientering om mandat og tidsplan for gjennomgang av porteføljen for 2-årige masterprogram 6 Mal Vurderingsskjema UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side29

30 Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Arkivref.: 2016/490 Dato: Øyvind H. Mikalsen Svar fra IRS-fakultetet: Orientering om mandat og tidsplan for gjennomgang av porteføljen for 2-årige masterprogram IRS-fakultetet er et nytt fakultet ved UiT-Norges Arktiske Universitet og var del av høgskolestrukturen fram til høsten Fakultetet er i prosess med å utvikle en studieportefølje som matcher universitetsstatusen og har som mål i denne prosessen å utvikle sine tre faglige kjerneområder Idrett, reiseliv og sosialfag representert gjennom sine tre institutters kjerneporteføljer. Fakultetsledelsen anser det som strategisk viktig å vedlikeholde de tre faglige kjerneområdene. Innen hvert av områdene tilbys BA grader og en mastergrad. BA Idrett og BA friluftsliv inngår i kjerneområdet Idrett sammen med Idrettsvitenskap - master, BA barnevern og BA sosialt arbeid inngår i kjerneområdet Sosialfag sammen med Sosialt arbeid - master og BA reiseliv, BA nordlige studier inngår i kjerneområdet Reiseliv sammen med Tourist studies master. Innen hvert kjerneområde er mastertilbudet vesentlig for strategien for instituttet. For to av de tre mastergradene ved fakultetet er det svært lite data tilgjengelig fordi programmene er nylig igangsatt. Master i idrettsvitenskap ble etablert På denne masteren har det vært tre opptak siden graden ble etablert, mens det til Master i sosialt arbeid har vært ett opptak i Til Master i Tourism Studies har det vært kontinuerlig opptak siden Mastergraden ble først tilbudt på norsk og ble så revidert og tilbudt som engelskspråklig. I det tilsendte datamaterialet er det for Tourist studies master tilgjengelig data kun for de siste årene. I tilbakemeldingsskjema har vi derfor lagt inn tall for de årene som mangler i datagrunnlaget. Disse tallene er hentet fra Dbh. Vedlagt følger utfylte skjema for fakultetets 2-årige mastergrader: Idrettsvitenskap master Sosialt arbeid master Tourism studies master Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side30

31 Vennlig hilsen Anne Mari Rødde Harper underdirektør Vedlegg 1 Mastergrad i idrettsvitenskap 2 Mastergrad i sosialt arbeid 3 Mastergrad i Tourism Studies Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side31

32 Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning: Idrettsvitenskap - master Vurderingskriterier Søkertall perioden Antall nye studenter registrert som møtt perioden Utviklingen i antall registrerte studenter i perioden Kommentar Det har bare vært tre opptak til Idrettsvitenskap master, ett i 2013, ett i 2015 og ett i Studiet er organisert som et samlingsbasert heltidsstudium. Det er samtidig tilrettelagt for at yrkesaktive studenter skal kunne ta studiet over noe lengre tid. På denne måten kan en rekruttere studenter rett fra BA-graden og samtidig være attraktiv for yrkesaktive som ser behov for faglig utvikling og økt kompetanse. Mange av studentene som ble tatt opp ved det første opptaket i 2013 var ansatte ved Alta videregående skole. Masterstudiet rekrutterer også bra blant egne bachelor- studenter. Det ansees som en fordel for det faglige studiemiljøet at det er studenter med yrkeserfaring sammen med studenter som kommer direkte fra et BA-studium. Antall studieplasser ved Idrettsvitenskap - master er satt til 15. Det har vært opptak til studiet i 2013, 2015 og 2016 med henholdsvis 13, 12 og 12 studenter. Det har bare vært opptak i 2013, 2015 og 2016 og antall startende har vært stabilt. Side32

33 Antall oppnådde kvalifikasjoner (grader). Fordelt på pr for oppnådd grad i perioden Andel av startende studenter som har oppnådd grad i perioden Gjennomføringstiden for de som har oppnådd grad i perioden Frafall fra programmet i perioden Kort oppsummering av funn fra evalueringer Studieprogrammets strategiske betydning for UiT Høst 2013 startet 13 studenter. Pr i dag har 8 oppnådd mastergrad, 6 i 2015 og 2 i Av de som startet i 2013, har 66,67 % oppnådd grad og dette er godt i overkant av snittet ved UiT Norges Arktiske Universitet. Høst 2013 startet 13 studenter. Av de 8 som har oppnådd grad, var 5 på ordinær tid, 1 etter ett ekstra semester og 2 etter to ekstra semester. Høst 2014 var det ikke opptak til studiet. Dette er gode resultater om en sammenligner med gjennomsnitt ved universitetet. Det andre kullet startet høsten 2015 med 12 studenter av disse forventes 10 å levere i forhold til ordinær studietid. Det første kullet startet høsten 2013 med 13 studenter. En døde, og en trakk seg i løpet av 1. semester. Av de 11 som sto igjen er det 3 som ikke har klart å fullføre pr d.d. Høst 2014 var det ikke opptak til studiet. Det andre kullet startet høsten 2015 med 12 studenter. En student har pause pga sykdom, og en har ikke bestått arbeidskrav. Som nevnt er studiet samlingsbasert. For å hindre frafall under oppgaveskrivingen, er det lagt inn 1-2 samlinger i denne perioden også. Dette tiltaket ser ut til å ha god effekt. Det er også gjennomført underveisevalueringer av studietilbudet hvor tilbakemeldingene er gode. Idrettsvitenskap - master gir et unikt bidrag til universitetets satsingsområder innen forskning. Av særlig strategisk relevans nevnes Side33

34 folkehelse, sykdomsbekjempelse og levekår i alle livets faser som del av satsingen «Helse, velferd og livskvalitet». Fagmiljøet ved idrettshøgskolen har bred forskningsaktivitet innenfor hele spekteret av idrettsvitenskapen. I det tverrfaglige utviklingsarbeidet som pågår skal også nye forskningsområder identifiseres med fokus på spesielle problemstillinger for Nord-Norge. Idrettshøgskolen har et bredt forsknings- og utdanningsmiljø innenfor idrett, friluftsliv, kroppsøving, folkehelse, naturguiding og fysisk testing. Instituttet har testsentre både i Alta og Tromsø med høyt kompetente fagfolk med spesialisering innen testing og treningsveiledning for idrettsutøvere og mosjonister. Forskningsmiljø Idrettshøgskolen har 2 professorer, en professor II og en dosent, 5 førsteamanuensiser, 5 førstelektorer og 6 stipendiater. Ved Idrettshøgskolen lyses den 7. phd stillingen ut nå og en 8. stipendiat stilling er under arbeid. Så vel professorene som dosenten underviser på mastergraden. Også flere PhD-studenter deltar i undervisningen av masterstudenter innenfor sine spesialområder Forskningsmiljøet ved Idrettshøgskolen er involvert i 5 ulike forskningsgrupper: Lærerutdanning i en forandringstid (LIFT) Ferdighets- og prestasjonsutvikling i idrett, kroppsøving og fysisk aktivitet Fysisk aktivitet og folkehelse Friluftsliv og naturbasert turisme Forskningsgruppe for realfagsdidaktikk (REDINOR) Side34

35 Faglig overlapp Særskilt nasjonalt eller regionalt ansvar Relevante pågående eller planlagte prosjekter som kan ha betydning for vurderingen av det enkelte studietilbud Andre vurderinger Studentenes mulighet til å knytte seg opp mot forskningsgruppene ved Idrettshøgskolen er godt ivaretatt. Masterstudenter har vært og er involvert i datainnsamling, datanalyse og har også ved flere anledninger levert papers på konferanser. Ved UiT Norges Arktiske Universitet tilbys det ikke mastergrader som har faglig overlapp med Idrettsvitenskap - master. UiT Norges Arktiske Universitet er alene om Idrettsvitenskap - master i Nord- Norge. Nord Universitetet tilby en master i idrett med vekt på utvikling av trener- og lederegenskaper. I prosessen med å bygge opp og styrke forskningsgruppene nevnt ovenfor inngår opplegg for å sikre involvering av masterstudenter i forskningen. I forbindelse med Skredsenteret er det pr i dag et potensiale for i sterkere grad å involvere masterstudenter. Dette arbeides det med. Side35

36 Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning: Sosialt arbeid - master Vurderingskriterier Søkertall perioden Kommentar Antall nye studenter registrert som møtt perioden Utviklingen i antall registrerte studenter i perioden Det har kun vært ett opptak til studiet. Sommeren 2016 hadde 12 heltidsstudenter og 23 deltidsstudenter takket ja til studieplass. Ved oppstart var det 7 heltids- og 10 deltids-studenter. To av de på deltid tok overgang til heltid. Pr i dag står vi igjen med 2 studenter på deltid og 5 på heltid. Halvparten av studentene møtte altså ikke opp. Og mange særlig på deltid har sluttet i løpet av første studieår. Antall oppnådde kvalifikasjoner (grader). Fordelt på pr for oppnådd grad i perioden Side36

37 Andel av startende studenter som har oppnådd grad i perioden Gjennomføringstiden for de som har oppnådd grad i perioden Frafall fra programmet i perioden Kort oppsummering av funn fra evalueringer To av studentene på deltid tok overgang til heltid. Pr i dag er det 2 studenter på deltid og 5 på heltid. Halvparten av studentene møtte altså ikke opp. Og mange særlig på deltid har sluttet i løpet av første studieår. Koordinator gjennomførte i januar 2017 en ringerunde til de som har sluttet for å kartlegge årsakene til frafallet. Det ble brukt en intervjuguide delt opp i 6 kriterier. Få oppgir forhold ved selve studiet som grunnlag for å slutte, men mer private forhold. Dette er vanskelig for oss å gjøre noe med. Det er mange «private» forhold som konkurrer om oppmerksomhet og tid. Særlig når et masterstudium skal tas ved siden av full jobb. En master i sosialt arbeid egner seg ikke særlig godt som en ren nettbasert opplegg. Å satse på at mer av studiet skal gjennomføres «hjemme» synes ikke å være rett vei å gå, selv om 4 Side37

38 Studieprogrammets strategiske betydning for UiT ukessamlinger pr semester er krevende å gjennomføre mht jobb og omsorgsoppgaver hjemme. Forskningsmiljø Faglig overlapp Særskilt nasjonalt eller regionalt ansvar Relevante pågående eller planlagte prosjekter som kan ha betydning for vurderingen av det enkelte studietilbud Andre vurderinger Vi hadde nok forventet flere studenter med mye praksis og mange videreutdanningsvekttall som søkere. I FoU sammenheng opplever vi også at sosialarbeidere har mye å gjøre på jobben og har problemer FoU prosjekter. Som koordinator forventet jeg også at flere enn den ene studenten utnyttet Side38

39 muligheten for å søke om innpasning. Vi må kanskje markedsføre samlingene som gode arenaer/fristeder for refleksjoner og påfyll samt som nødvendige friminutt fra en hektisk jobbsituasjon. Vi bør også satse på å få studenter som går rett fra bachelor til master. I den reviderte studieplanen for er det åpnet opp for at enkeltkurs også skal kunne utlyses som videreutdanningskurs og ikke kun være forbehold masterstudenter. Dette gir økt fleksibilitet til større læringsmiljø dersom det er få studenter. Vi registrerer innen sosialfaget at det er økende kamp om jobber og at i store byer er det nesten umulig å få seg jobb uten en mastergrad. Det tar noe tid å innarbeide et sosialfaglige masterstudium ved UiT. UiT har i dag også et konkurrerende master i barnevern ved RKBU. Det bør vurderes om en samordning av disse som kan frigjøre ressurser til et sosialfaglig PHD løp. Side39

40 Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning: Tourism studies - master Vurderingskriterie r Søkertall perioden Kommentar Vi ser en meget positiv utvikling i søkertall de seneste årene. Kilde: Kilde: Kilde: Kilde: Kilde: Kilde: dbh dbh dbh Tableau Tableau Tableau Søkertall Søkertall Søkertal l Søkertall Søkertall Søkertall Studie Master i reiseliv Master i reiseliv, deltid 7 19 Tourism studies - Master Tourism studies - Tourism Studies - Master's degree programme Tourism studies/kvote Total Antall nye studenter registrert som Det første ordinære opptaket ble gjort i 2001 med 16 registrert studenter. Side40

41 møtt perioden Antall startende Tourism - master Kilde: dbh Kilde: tableau Utviklingen i antall registrerte studenter i perioden Antall nye startende studenter hvert år har i hovedsak holdt seg stabilt gjennom alle årene studiet har vært tilbudt. I 2014 og 2015, det vil si de to første opptakene etter fusjonen, oppsto det et avvik i opptaksprosedyrene som resulterte i en halvering av antall opptatte studenter i forhold til det normale. Antall møtt i 2015 i det tilsendte datagrunnlaget avviker vesentlig. Vi vil derfor påpeke at det reelle antall møtte studenter høst 2015 er 5 studenter og ikke 2. Antallet registrerte studenter hvert år ligger i snitt rundt 35. Tallene fra 2001 til 2010 er hentet fra dbh, de øvrige tallene er i fra det utleverte datagrunnlaget. Side41

42 Antall registrerte studenter Tourism studies Reiseliv, deltid Antall oppnådde kvalifikasjoner (grader). Fordelt på pr for oppnådd grad i perioden Andel av startende studenter som har oppnådd grad i perioden Vi ser stabile og gode tall på uteksaminerte kandidater fra 2010 og framover sammenliknet med de første årene etter at programmet startet opp i Studiet er et heltidstilbud organisert i samlinger. Studiet rekrutterer studenter som er yrkesaktive og også studenter rett fra BA-graden. Til tross for at studiet går på heltid tilrettelegges det for yrkesaktive studenter skal kunne studere på noe lavere fart. Oppnådde Oppnådde Oppnådde Oppnådde Oppnådde Oppnådde Oppnådde grader grader grader grader grader grader grader Tourism studies - master Side42

43 Gjennomføringsti den for de som har oppnådd grad i perioden Frafall fra programmet i perioden Kort oppsummering av funn fra evalueringer Vi ser en økt gjennomføring fra 2010 og kan legge til at vi også ser solide tall på gjennomføring i forhold til studentenes egen utdanningsplan. Som nevnt er studiet organisert i samlinger og tilrettelagt slik at yrkesaktive studenter skal kunne ta studiet over noe lengre tid. Studentenes gjennomføringsgrad i henhold til egne utdanningsplaner ligger på rundt 75%. Vi ser en reduksjon i frafall fra Studiet har samlingsbasert undervisning. I perioden med oppgaveskriving er det derfor planlagt å legge inn en til to samlinger for å motvirke frafall i denne perioden. Dette har vist seg å gi resultater for andre mastergrader. Det er et ventet resultat at studier i samlinger kan ha noe større frafall enn studier med ukentlig undervisning, dette fordi det som nevnt er flere yrkesaktive på samlingsbaserte studier og fordi det kan være lettere å falle fra i periodene mellom samlingene. Studentevalueringer har gjort at vi de siste årene har innrettet undervisningen mot mer problembasert læring i samarbeid med ulike eksterne reiselivsaktører, utvikling av mere dynamiske og dialogbaserte undervisningsformer og økt oppmerksomheten mot skriveaktivitet og skrivetrening. Som del av denne satsingen har vi nå hatt flere av programmets undervisere inn på kurset i pedagogisk basiskompetanse. Side43

44 Studieprogramme ts strategiske betydning for UiT Forskningsmiljø Dette internasjonale programmet og det tilhørende forskningsmiljøet forvalter kunnskap om hvordan et globalt fenomen som reiseliv utvikler seg og kan utvikles videre som næring og bidrar med dette til en kunnskapsbasert utvikling regionalt, nasjonalt og internasjonalt på tverrfaglige måter. Med sin forankring i samfunns- og kulturfaglige undersøkelser av turisme, understøtter programmet samtidig en rekke videre strategiske prioriteringer for UiT NAU, som - klima og betingelser for bærekraftig bruk av natur til næringsutvikling, - urfolk med særlig vekt på samisk språk, kultur og livskvalitet, - kunst og kultur som del av samfunnsutvikling, - og samspill mellom tradisjonelle og nye næringer. Programmet gir rom for innovative så vel som kritiske betraktninger av turisme som del av endring av kultur og samfunn som følge av globalisering og som faktor i - samarbeid og konflikter i nordområdene - kultur og identitetsbygging - og likestilling. Over tid bidrar programmet til å løfte kompetansen i reiselivsfeltet regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Blant nylig uteksaminerte finner vi kandidatene i Hurtigruten, UNESCO World Heritage-systemet, eventer og festivaler, destinasjonsselskaper, ulike entreprenørskap i reiselivet og i offentlig forvaltning. Programmet leverer i tillegg kandidater til PhD-utdanning i reiseliv. Programmet er tett forbundet med et forskningsmiljø som over tid har vist seg konkurransekraftig nasjonalt og internasjonalt i forskning på tilsvarende problemstillinger, se forrige avsnitt, gjennom innhenting av eksterne midler, basert på solid publikasjonsaktivitet gjennom mange år og deltakelse i omfattende nasjonale og internasjonale forskningsnettverk. Alle som underviser og veileder på programmet er aktive forskere i dette miljøet, hvorav fire innehar professorkompetanse og to nå deltar på UiT NAU sitt opprykksprogram. Det leveres også undervisning til PhD-utdanningen i reiseliv. Side44

45 Faglig overlapp Studentene er involvert i ulike aktiviteter i fagmiljøets forskningsgruppe og flere har de senere årene skrevet masteroppgaver innenfor rammen av eksternfinansierte forskningsprosjekt. Studentene deltar også på internasjonale fagkonferanser. Mastergradsstudentene kan søke midler gjennom forskningsgrupper som «Narrating the Postcultural North: Travel, Writing, Performance», og deltar på forskningsseminar. nei Særskilt nasjonalt eller regionalt ansvar Turisme er en vekstnæring globalt, nasjonalt og i Nord-Norge. Fagmiljøet har et ansvar for å understøtte politiske målsettinger om å styrke denne utviklingen gjennom økt forskningsbasert kompetanse og er per i dag alene om å tilby reiselivsutdanning på masternivå i regionen. Programmet har også ansvar for å fremme kandidater til PhD-utdanning i reiseliv. Dette ansvaret forvaltes i tett dialog med fagmiljøet ved campus Tromsø, det vil si Institutt for samfunnsfag (tidligere ISS) ved HSL-fakultetet. Vi samarbeider i forskningsprosjekter og publiseringer og følger opp PhD-utdanningen og de enkelte PhD-kandidater i tett dialog gjennom felles innsats rundt PhDkurs, veiledning, seminarer og disputaser. Relevante pågående eller planlagte prosjekter som kan ha betydning Studentene på programmet er involvert i forskningsaktiviteter fra år til år (se punktet om forskningsmiljø, der vi også beskriver programmets forskningsbaserte profil og relasjon til dette forskningsmiljøet). Denne arbeidsmåten rundt programmet manifesterer seg i det kommende året for eksempel med at studentene vil være involvert i arrangeringen av The 27th Nordic Symposium on Tourism and Hospitality Research, Alta Side45

46 for vurderingen av det enkelte studietilbud Andre vurderinger Reiseliv master var del av en prøveordning med mastergrader i høgskolesektoren og ble opprettet og godkjent av KD i Studiemodellen for masteren ble utformet av de fremste fagpersoner innen reiselivsutdanninger i Norge i samarbeid med bl.a. Luton University, Roehampton Institute (University of Surrey) og North London University. En vektla å være i tett kontakt med det internasjonale reiselivsmiljøet. Mastergradsprogrammene fra høgskolene som var del av prøveordningen, ble evaluert i 2001 og jf Norgesnettrådets rapport 06/2002. Side46

47 Avdeling for utdanning Arkivref.: 2016/490 Dato: Avdeling vernepleie Det helsevitenskapelige fakultet Det juridiske fakultet Det kunstfaglige fakultet Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Fakultet for naturvitenskap og teknologi Orientering om mandat og tidsplan for gjennomgang av porteføljen for 2-årige masterprogram Universitetsstyret behandlet sak S4/17 Nytt mandat for gjennomgang av porteføljen for 2-årige masterprogram (ephorteref: 2016/490-37). Universitetsstyret vedtok følgende mandat og tidsplan for arbeidet: Mandat 1. Strategisk utdanningsutvalg (SUV) skal identifisere studietilbud med indikasjoner på svak studiekvalitet og/eller svakt studiemiljø. Dette gjøres på bakgrunn av tilgjengelige data om blant annet gjennomføring, frafall og rekruttering, tilbakemeldinger fra fakultetene, studentevalueringer og overordnede strategiske vurderinger. 2. SUV skal komme med konkrete anbefalinger til oppfølging av identifiserte studietilbud. Dette kan føre til anbefaling om revisjon eller nedleggelse. 3. SUV skal også identifisere studietilbud med stor faglig overlapp og anbefale tiltak som skal følges opp innenfor de relevante fagmiljø. 4. Alle forslagene skal begrunnes. Tidsplan for gjennomgangen Medio januar: Tilgang på tallmateriale ble sendt til fakultetene via det nettbaserte presentasjonsverktøyet Tableau. Fakultetene er bedt om å melde inn hvem som skal ha tilgang til systemet og det tilbys opplæring til alle tidlig februar (ble sendt ut , se ephorteref: 2016/490-36). 9. februar: Styret behandler forslag til nytt mandat 9. februar. Mandatet og oppdraget fra styret sendes ut til fakultetene umiddelbart etter styremøtet. 10. mars: Frist for tilbakemelding fra fakultetene. Fakultetene bes gi tilbakemelding på selve datagrunnlaget i tillegg til andre relevante opplysninger og vurderinger knyttet til de enkelte studieprogram. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side47

48 mars: Behandling i SUV. 21. april: SUVs rapport sendes ut på høring. I denne perioden legges det til rette for arenaer der rapporten kan drøftes gjennom blant annet dialogmøter og debattmøter. 19. mai: Høringsfrist for fakultetene. 15. juni: Saken legges frem for universitetsstyret. Tilbakemeldinger fra fakultetene Universitetsdirektøren vil presisere at for at SUV skal kunne løse det nye mandatet må fakultetene gi utfyllende tilbakemeldinger om relevante forhold knyttet til sine studieprogram. Universitetsdirektøren ber fakultetene om å bruke vedlagt mal for tilbakemeldinger. Trykk en ekstra gang på linken til malen for å få opp Word-versjonen av dokumentet. Frist for tilbakemelding er 10. mars Vennlig hilsen Julia H. Sempler seksjonsleder Øyvind H. Mikalsen rådgiver oyvind.h.mikalsen@uit.no Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side48

49 Bruke dette skjemaet til å gi tilbakemelding på datagrunnlaget og annen relevant informasjon om studietilbudet. Fakultetene velger fritt hvilke vurderingskriterier de ønsker å kommentere. Navn studieprogram/retning: Vurderingskriterier Søkertall perioden Kommentar Antall nye studenter registrert som møtt perioden Utviklingen i antall registrerte studenter i perioden Antall oppnådde kvalifikasjoner (grader). Fordelt på pr for oppnådd grad i perioden Side49

50 Andel av startende studenter som har oppnådd grad i perioden Gjennomføringstiden for de som har oppnådd grad i perioden Frafall fra programmet i perioden Kort oppsummering av funn fra evalueringer Studieprogrammets strategiske betydning for UiT Side50

51 Forskningsmiljø Faglig overlapp Særskilt nasjonalt eller regionalt ansvar Relevante pågående eller planlagte prosjekter som kan ha betydning for vurderingen av det enkelte studietilbud Andre vurderinger Side51

52 Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Arkivref: 2016/5547/TNO030 Dato: ORIENTERINGSSAK Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Fakultet for idrett, reiseliv og /17 sosialfag Årsavslutning 2016 Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag (IRS) hadde et underforbruk i 2015 i grunnbevilgningen på 0,819 million. Tabellen under viser regnskapet og budsjett for 2016, der fakultetet har budsjettert med 6,4 millioner i overforbruk på grunnbevilgningen i Nå ble ikke resultatet slik, fakultetet har et samlet overforbruk på 2,012 millioner i Det er ikke bra for et fakultet som ikke har nådd å bygge opp reserver/buffere for å ta svingninger i bevilgningsøkonomien. Fakultet og instituttene må i budsjettet for 2017 tilstrebe å få balanse i sin bevilgningsøkonomi. Tiltak grunnbevilgning IRS fakultetet Regnskap Budsjett 2016 Grunnbevilgning fakuletledelsen/adm Grunnbevilgning IBS Alta/Tromsø Grunnbevilgning IBS Harstad Grunnbevilgning Idrett IH Grunnbevilgning IRN Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side52

53 Fakultetsledelsen og administrasjon: Tiltak grunnbevilgning fakuletledelsen/adm Regnskap Budsjett 2016 Ubruke midler i Ingen spesielle tiltak Dekningsbidrag Dekanens midler Fakultetsdirektørens midler Drift fakultetsledelsen Fakultetsstyret Strategiske midler FoU-midler Faggrupper Investeringer Felleskostnader studie Felleskostnader økonomi Felleskostnader personal Drift fakultetsadministrasjonen Fakultetsledelsen og administrasjon budsjetterte med et overforbruk på nesten 2 millioner i Fakultetsadministrasjon har et underforbruk på 2,2 millioner der 0,814 millioner er tildelt IRN i 2017, jfr. sak 2016/282. Når en tar hensyn til dette er det 1,360 million som er ubrukt i ledelsen/administrasjon i Underforbruket på 1,360 millioner skyldes egeninnsatser fra eksterne fra MOCC. Uten egeninnsatsen fra MOCC er det et overforbruk på 0,7 million i Øremerket aktivitet fakuletledelsen/adm Regnskap Budsjett 2016 Velferdsmidler Små driftsmidler Eksamensavvikling Campustinget i Finnmark Fleksibiliseringsprosjekt Campus Alta north2north nasjonalt/sirkumpolart 2016/ north2north nasjonalt/sirkumpolart 2014/ Arctic Mooc Øremerket i administrasjon er knyttet opp mot felles kostnader ved campus Alta der flere fakultet involvert i aktiviteten. Fakultetet har også ansvar for north2north som berører hele universitetet. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side53

54 Institutt for barnevern og sosialt arbeid: Tiltak grunnbevilgning IBS Alta/Tromsø Regnskap Budjett 2016 Ingen spesielle tiltak Dekningsbidrag Felleskostnader IBS Annuum og incentiver IBS Utleie fagtilsatte sosialfag Sosialfag - barnevern Alta Sosialfag - barnevern Tromsø Barnevern Kirkenes Master utdanning Praksiskostnader - student og veileder Institutt IBS Alta/Tromsø har et lite underforbruk i grunnbevilgningen på nesten 0,360 million i Instituttet har budsjettert med et overforbruk på nesten 1,8 millioner. Instituttet har brukt mindre til lønn og drift i 2016 enn budsjettert. Øremerket aktivitet IBS Alta/Tromsø Regnskap Budjett 2016 Førstelektor prog. Berit D. Thorslund Førstelektorprog. Ann-Mari Andersen Alta 2017 Sosialt arbeid og urfolk Dyreassistert miljøterapi KD-stipendiat Tanja Banerji Universitetsnav KD-stipendiat Zhu Hong Faggrupper Sampro Mangfold og marginalisering ProVel Tiltak grunnbevilgning IBS Harstad Regnskap Budjett 2016 Ingen spesielle tiltak Felleskostnader Harstad Annuum og incentiver Harstad Barnevern Harstad Institutt IBS i Harstad hadde egen grunnbevilgningsramme i IBS i Harstad har et overforbruk på nesten 1,5 millioner. Dette resultatet er ikke helt riktig fordi Harstad har forskuttert kostnader til 2 administrative stillinger fra 1 september neste 0,5 millioner. I tillegg kan det se ut so de har forskuttert kostnader i et BOA prosjekt som er finansiert av Helsedirektoratet. Noe som vi må rette opp i løpet av UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side54

55 Øremerket aktivitet IBS Harstad Regnskap Budjett 2016 Førstelektorprog. Sissel Neverdal, Harstad Førstelektorprog. Anne holte Riise, Harstad Førstelektorprog. Jon Arnesen, Harstad Kompetanseheving Harstad Barnevern i Tromsø Profesjon og handlingsrom BOA IBS Alta/Tromsø/Harstad Regnskap Budjett 2016 Vold i nære relasjoner Reindriftsutøvere i møte med NAV MSHU-kurs Ageing at home - IBS NTNU - Ettervern (BUFDIR) (HiH 94107) Soabahallan som grunnlag for megling etter re Idrettshøgskolen: Tiltak grunnbevilgning Idrett Regnskap Budsjett 2016 Ingen spesielle tiltak Dekningsbidrag Felleskostnader IH Annuum og incentiver IH Eksamenskostnader idrett Idrett Alta Friluft Alta Idrett Tromsø Arktisk naturguide Svalbard Outdoorlife Kroppsøving ILP Tromsø Instituttet har avvik i forhold til budsjettert i Det er budsjettert med mindre lønnskostnader enn det faktisk er brukt i UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side55

56 Øremerket aktivitet idrett Regnskap Budsjett 2016 Studie-/forskningspris Førstelektor prog. Sigmund Andersen Førstelektorprogram Karin H. Danielsen Testlab drift KD-stipendiat Sigurd Beldo Skredsenter KD-stipendiat June Røsbø KD-stipendiat Ivan Baptista (3149) Investeringer Strategiske FoU-midler Fysisk aktivitet og folkehelse Friluftsliv og naturbasert turisme Idrett og prestasjonsutvikling Prof II, likestillingsarbeid Videreutvikling av BA-studiet i idrett Fysisk aktivitet og kosthold i barnehagen Naturbasert reiseliv Svalbard Guideutdanning - Lofoten BOA på IH Regnskap Budsjett 2016 Phd-stipendiat Saija Mikkila % stilling Tor-Oskar Thomassen PhD - Trine Lise Andersen Treningseffekt hos morgen- og kveldsmenne WP5 Risikostyring - lønn IH Ferdighets og prestasjonsutvikling Skimølle - Testsenteret Campus Alta Institutt for reiseliv og nordlige studier: Tiltak grunnbevilgning IRN Regnskap Budsjett 2016 Ingen spesielle tiltak Dekningsbidrag Felleskostnader IRNS Annuum og incentiver IRNS Utleie fagtilsatte reiseliv-media BA Nothern Studies Kulturelt og kreativt entreprenørskap Reiseliv Mediefag Reiseliv master Institutt IRN budsjetterte i 2016 med et overforbruk på nesten 4,2 millioner i 2016 Resultatet ble noe mindre enn budsjettert, likevel alvorlig for instituttet som får konsekvenser i UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side56

57 IRN har fra Høgskolen i Finnmark sin tid et BOA prosjekt som er avsluttet i 2016 med tap på over 0,8 millioner. Dersom man trekker ut dette prosjektet er overforbruket på IRN rundt 2,6 millioner i Noe av dette overforbruket skyldes egenander (EA) i BOA prosjekter på 0,923 millioner, der Winter prosjektet har EA på 0,832 millioner i Øremerket aktivitet IRN Regnskap Budsjett 2016 Avjovarri Uarctic: Protection and sustainable use of n E-handbook for buisness and community de Reason to return Strategiske midler Investeringer Faggrupper Narrating the Postcolonial North: Travel/Wr Research Group of Northern Studies Friluftsliv og naturbasert turisme Sakmidler The HERA Norwegian BOA prosjekt IRN Regnskap Budsjett 2016 Nordområdepolitikk og samfunnsutviklin En eksklusiv sone i Barentsregionen ( Path development and different regional Exploring the role of Vri /F40 New Turn in arctic winter tou Joint Higher Education on Northern Touri Bridge - Kolarctic forprosjektmidler Barents Tourism Network WP5 Risikostyring Oppsummering: Underforbruket i administrasjonen kan tilskrives et UD finansiert prosjekt, Arctic MOOC. Det gir imidlertid grunnlag for fortsatt å holde trykke oppe omkring avbyråkratiseringsprosessen. Idrettshøgskolen har god kontroll og er inne i en fin utvikling. Instituttet må forberede seg på at veksten som skyldes nye studieplasser er tatt ut. Når vi tar hensyn til forskutterte kostnader og øremerkede bevilgninger til kompetanseheving, samt oppstart i Tromsø av et desentralisert kull vil Institutt for barnevern- og sosialfag ligge rundt null. Det er likevel vår oppfatning at instituttet bør forta en kritisk gjennomgang av sine kostnader, herunder kostnader til generell drift og praksis. Institutt for reiseliv og nordlige studier holder på å bygge seg opp et betydelig overforbruk. Instituttet har igangsatt tiltak i 2016 og ytterligere i Det understrekes at dersom en ikke lykkes, vil dette true instituttets evne til å drive utvikling og øke sine inntekter. Dette vil medføre at overforbruket må innhentes gjennom kutt i aktivitet. Dersom dette ikke gjøres vil det påvirke hele fakultetets handlingsrom. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6 Side57

58 Torunn Karlsen Nordbø Rådgiver Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7 Side58

59 Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Arkivref: 2017/1753/HJE000 Dato: SAKSFRAMLEGG Til: Møtedato: Sak: Fakultetsstyret for Fakultet for idrett, reiseliv og /17 sosialfag Utdanningsmelding 2016 for Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Innstilling til vedtak: Fakultetsstyret godkjenner utdanningsmeldingen for 2016 med de målsetninger som framgår av saksframlegget. Begrunnelse: Fakultetets utdanningsmelding utarbeides årlig og inngår både som en del av fakultets strategiske dokumenter og som grunnlag for rapportering fra IRS- fakultetet til Universitetsdirektøren ved Avdeling for utdanning. Utdanningsmeldingen for 2016 gir en status for kvalitetsarbeidet for fakultetets utdanningstilbud og viser rammefaktorene for disse gjennom blant annet satsinger på karrierefremmende tiltak for vitenskapelig ansatte. Med grunnlag i Utdanningsmeldingen for 2016 anbefales følgende for fakultetets videre målsetninger for kvalitetsarbeidet: Styringskvalitet: Fakultetet følger opp styringssignaler for utdanningsledelse. Studieleder/programstyre på alle fakultetets studieprogram skal rapportere status for sitt kvalitetsarbeid til Kvalitetsutvalget i løpet av Rapportene skal inneholde en oversikt over oppfølging av evalueringsarbeid og Studiebarometeret. Rammekvalitet: Underveisevalueringene av studieprogrammene skal også dekke læringsmiljøet rundt studenten. Dersom evalueringene avdekker avvik, skal disse rapporteres til instituttleder som iverksetter tiltak og rapporterer hvert halvår til fakultetets kvalitetsutvalg. Relevanskvalitet: Studentene skal få erfaring og kontakt med avtakerfeltet i løpet av studiet. Inntakskvalitet: Det må jobbes ytterligere med å få fram kvaliteten i våre studieprogram i rekrutteringsarbeidet. Studieprogramkvalitet: Det lages en femårig plan for ekstern og intern evaluering av samtlige studieprogram ved fakultetet. Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side59

60 Undervisningskvalitet: Samtlige av fakultetets vitenskapelig ansatte skal gjennomføre kurs i universitetspedagogikk i løpet av perioden dersom de ikke har slikt kurs fra tidligere. Det er en forutsetning at det fins tilstrekkelig med plasser på kursene i universitetspedagogikk ved Result. Resultatkvalitet: Studieprogramledelsen skal gi individuell veiledning til studentene ut fra informasjon fra studentenes utdanningsplaner. Tiltakets formål er å øke gjennomstrømmingen. Hilde-Gunn Londal seniorrådgiver hilde-gunn.londal@uit.no Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Vedlegg 1 Utdanningsmelding 2016 for Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag 2 Brev fra UTA av Prosedyrer for ekstern evaluering 4 Oppdatert skjema for interne evalueringer 5 Studieadministrativt årshjul 6 Evalueringsrutiner IRS-fakultetet UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side60

61 Utdanningsmelding 2016 Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Behandles av fakultetsstyret Side61

62 1 INNHOLD 2 Utdanningsmelding for 2016 for IRS-fakultetet Gjennomgang av styringssignaler fra Universitetsstyret Evaluering og evalueringsresultater Styringskvalitet Rammekvalitet Studiebarometeret 2016 om læringsmiljø Heltidsstudiene læringsmiljø Deltidsstudiene - læringsmiljø Relevanskvalitet Inntakskvalitet Studieprogramkvalitet Undervisningskvalitet Studiebarometeret 2016: Undervisningskvalitet Resultatkvalitet Studiepoengproduksjon og fullføring Gjennomstrømming og frafall Internasjonalisering og studentutveksling Oppsummering og forslag til tiltak Vedlegg Vedlegg 1 Brev fra UTA av Vedlegg 2 Prosedyrer for ekstern evaluering... Vedlegg 3 Oppdatert skjema for interne evalueringer... Vedlegg 4 Studieadministrativt årshjul... 2 UTDANNINGSMELDING FOR 2016 FOR IRS-FAKULTETET I denne meldingen er det gjennomgått status for utdanningene ved IRS-fakultetet for kalenderåret Forskning er ikke tematisert her. Fakultetet vil likevel kort nevne noen resultat på dette området. I 2016 hadde IRS-fakultetet god vekst i antall publikasjonspoeng og betydelig økning i studentutveksling. På personalseminaret i november ble også forskningsbasert undervisning eget tema med flere innlegg fra fagansatte ved fakultetet og fra andre fakultet, som HSL-fakultetet. IRS-fakultetet fikk i løpet av 2016 mange nye førstestillinger og flere toppkompetente. I perioden hadde vi en vekst på mer enn hundre prosent i antall publikasjonspoeng, fra 22,5 til 46,6. I perioden har vi økt antall personer i toppstillinger med 130% fra 3 til 7. I løpet av 2017 har vi fått et tilskudd på 5 toppstillinger i tillegg. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side62 postmottak@uit.no 2

63 IRS-fakultetets utdanningsmelding inneholder en gjennomgang av styringssignaler fakultetet har fått fra Universitetsstyret ved behandlingen av Melding for forskning og utdanning Det er dessuten fokusert på oppfølgingspunkter fra fakultetets utdanningsmelding for 2015, samt på kvalitetskriteriene i handlingsplan for studiekvalitet som ble vedtatt av Fakultetsstyret Vedlagte brev fra UTA av (jf Ephorte-sak 2017/173) stiller fakultetene noen oppfølgingsspørsmål ihht fjorårets styringssignaler: «Oppfølging av fjorårets styringssignaler Samlet oversikt over fjorårets styringssignaler fremgår av kapittel 1 i melding for 2015 (side 10-11). Universitetsdirektøren ber enhetene spesielt om tilbakemelding på status for oppfølging av følgende styringssignaler: II. IV. UiT skal på alle nivå i organisasjonen arbeide for å fremme innovasjon i utdanningene. Fakultetene skal innen opptak til studieåret 2017/2018 ha utarbeidet felles studieplaner for like studieprogram. Fakultetene skal også vurdere ulik profilering innen like studieprogram ved studiestedene. V. Fjorårets styringssignal om at hvert studieprogram skal ha minimum to avtaler med kvalitetssikrede utvekslingstilbud står ved like for de enhetene som ikke har oppfylt målet. I tillegg skal hvert studieprogram i løpet av 2016 ha minst én utvekslingsavtale med navngitte emner som er utredet og godkjent av studieprogramstyret. Emnene skal som generell regel være de eneste valgbare emnene innen en gitt avtale. VIII UiT skal i løpet av høsten 2016 etablere en tiltaksplan for å øke gjennomføringsgraden på ph.d.- studiet. Tiltakene skal være implementert ved fakultetene senest høsten Fakulteter som har fagmiljø og studieprogram med lav mobilitet, bes vurdere samarbeid med institusjoner der UiT har lang samarbeidserfaring» Spørsmålene gjelder status for noen utvalgte styringssignal fra Universitetsstyret (jf punkt 3 nedenfor, delpunktene II, IV, V, VII og XIII), samt utfyllende rapportering om evaluering og evalueringsresultater (jf. punkt 4 nedenfor). Spørsmålene vil også bli besvart i eget brev fra fakultetet til UTA innen fristen, 5. mai. Fakultetet har i 2016 hatt tilsyn fra NOKUT i forbindelse med det nasjonale tilsynet for utdanningene i barnevern, vernepleie og sosialt arbeid, jf Ephorte-sak 2016/1090. Tilsynet har ført til at det nå lages nye forskrifter og nasjonale retningslinjer for disse utdanningene slik at fagplaner kan oppdateres i henhold til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning. Ved IRS-fakultetets utdanninger er mye av arbeidet med fagplanene og oppbyggingen av fagmiljøene allerede påbegynt, slik at vi kan presentere utdanningsløp som tilfredsstiller NOKUTs kriterier om kort tid. Det må også nevnes at våre utdanningsløp fikk ros fra NOKUTs sakkyndige komite med hensyn til vår vektlegging av på minoritets- og majoritetsperspektiver og marginalisering og eksludering. I løpet av 2016 er kvalitetssystemet ved fakultetet ytterligere forbedret ved at det er laget studieadministrativt årshjul, oppdaterte skjema for underveisevaluering, studieprogramevaluering, sluttevaluering og det er etablert prosedyrer for ekstern evaluering. Disse er vedlagt utdanningsmeldingen. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side63 postmottak@uit.no 3

64 3 GJENNOMGANG AV STYRINGSSIGNALER FRA UNIVERSITETSSTYRET Ved gjennomgang av UiTs melding om forskning og utdanning for 2015, gjorde Universitetsstyret vedtak der det ble gitt styringssignaler for virksomheten. Disse styringssignalene er gjennomgått nedenfor. I. UiT skal utarbeide et rammeverk med karrierefremmende virkemidler for alle faser i karrieren til faglig ansatte. Karriereutvikling blant faglige ansatte er en viktig del av kvalitetsarbeidet innen utdanning. Fakultetet har fem fagansatte som deltar i prosjektet Karriereutvikling av kvinner til toppstillinger Dette er kandidater som anses å ha mulighet for å møte kravene til opprykk innen søknadsfristen 15. september For IRS-fakultetet betyr deltakelsen at vi har med fire fagansatte med mål om opprykk til professor og en til dosent. Opprykksprosjektet vil ha to faser. Første fase går fram til april 2017, og inkluderer opplæring i opprykkskriterier, innlevering og evaluering av prøvesøknad. I andre fase arrangeres skriveuker og andre tilretteleggingstiltak for de deltakerne som etter prøvesøknad bestemmer seg for å levere opprykkssøknad høsten 2018 (eventuelt høsten 2017). IRS-fakultetet fastsatte i 2016 et kvalitetsmål om at samtlige av fakultetets fagansatte skal gjennomføre kurs i universitetspedagogikk i løpet av perioden dersom de ikke har slikt kurs fra tidligere. I løpet av 2016 gjennomførte 5 fagansatte ved Institutt for reiseliv og nordlige studier kurs i universitetspedagogikk. På Institutt for barnevern og sosialt arbeid gjennomførte 1 fagansatt dette kurset, mens 4 fagansatte fikk avslag om plass på kurset. Samlet sett har IRS-fakultetets fagmiljø fått et løft i 2016 innen universitetspedagogikk med dem som har gjennomført kursene, og vi er dermed på vei til å nå kvalitetsmålet forutsatt at det tilbys tilstrekkelig med plasser på kursene. Noen av de fagansatte opplyser at de ikke har fått kursplass selv om de er i kvalifikasjonsløp og enkelte har søkt om plass over flere år på rad uten å få plass. Flere ansatte har pedagogisk seminar eller praktisk-pedagogisk utdanning fra tidligere, men dette er normalt ikke tilstrekkelig for å møte kravene i UHRs nasjonale retningslinjer for universitets- og høgskolepedagogisk basiskompetanse som UiT har sluttet seg til. Noen fagansatte opplyser at de mangler pedagogiske mapper som er et krav ved opprykksøknader, eller de er usikre på hvilke krav som stilles. Gjennomgangen overfor av statusen for dette kvalitetsmålet i 2016 viser dermed at det er behov for karriereveiledning for de fagansatte slik at de er godt nok orientert om at pedagogisk mappe også skal legges ved i søknader om opprykk. Det må være et mål at alle som trenger kursene i universitetspedagogikk som del av sine kvalifikasjonsløp, søker om plass på kursene i 2017, og at det gis tilstrekkelig veiledning i hvordan de fagansatte kan utarbeide pedagogiske mapper til bruk ved søknader om opprykk. II. UiT skal på alle nivå i organisasjonen arbeide for å fremme innovasjon i utdanningene. IRS-fakultetet har som et av sine strategiske mål å bidra til samfunnsutviklingen gjennom å bidra til innovasjon i offentlig sektor. Videre har fakultetet som mål å bygge en kultur for innovasjon ved fakultetet. Nedenfor er det angitt hvordan det er jobbet med å fremme innovasjon ved instituttene. Institutt for barnevern og sosialt arbeid Instituttet har fokus på offentlig innovasjon gjennom en egen forskningsgruppe på dette, særlig innen teknologi, fleksibilisering, organisering, arbeidspraksiser og brukersentrerte prosesser. Studentene på masterprogrammet i sosialt arbeid er invitert inn på forskningsgruppemøter og deltar i utforming av egen FoU-metodikk. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side64 postmottak@uit.no 4

65 Fagmiljøet ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid har et forprosjekt innen viddemekling som er et offentlig innovasjonsprosjekt der en samarbeider og gir råd til meklerne i konfliktrådene som er underlagt Justisdepartementet. Erfaringene fra forprosjekt/prosjekt blir brukt i forbindelse med undervisningen i konflikthåndtering. Institutt for barnevern og sosialt arbeid deltar dessuten i «Universitets-Nav» som er en partnerskapsavtale mellom UiT og NAV regionene i Troms og Finnmark. Prosjektet er i startfasen og skal gi kunnskap om forskning, utdanning og kompetansedeling for partnerne, herunder praksisfeltet. Idrettshøgskolen Instituttet har flere satsinger der studentene får kjennskap til innovasjonsprosesser. Årsstudiet i Arktisk naturguide er et eksempel på dette. I dette studiet er studentene hele tiden tett på næringslivet. De henter inn erfaring fra realistiske casestudier i felten. Som del av studiet utvikler de reiselivsprodukter og opplevelsespakker med blant annet vekt på vertskap, storytelling, sikkerhet og trivsel. Men også i studieprogrammene på bachelornivå får studentene ved Idrettshøgskolen erfaring i innovasjonsprosesser. Blant annet må de i enkelte emner selv utforske naturområder og innhente relevant kulturhistorisk kunnskap til bruk under planlegging av guidede turer de selv skal arrangere. I tredje studieår har studentene et fordypningsprosjekt der de selv har et stort ansvar for å utvikle prosjektet og finne fram relevant bakgrunnsinformasjon. Denne oppgaven kommer i tillegg til selve bacheloroppgaven. Institutt for reiseliv og nordlige studier Institutt for reiseliv og nordlige studier tilbyr undervisning i innovasjon og entreprenørskap i studieprogrammet Bachelor i Northern studies og som enkeltstående emner. Bachelorstudentene i Arctic Adventure Tourism gjør feltundersøkelser direkte for næringslivsaktører og det arrangeres gruppearbeid for studentene rettet mot utviklingsoppdrag som instituttet tar på seg for eksterne aktører. Dette gir studentene førstehåndskjennskap til innovasjonsprosjekter mens de utvikles for lokalt reiseliv. Studieplanen i Arctic Adventure Tourism har som del av sitt læringsutbytte at studentene skal lære å ta initiativ til, planlegge og delta i forretningsutvikling. Innen medieproduksjon får bachelorstudentene vært med på filmproduksjon og slik erfart på nært hold hvordan utvikling av realistiske innovasjonsprosesser skjer. I løpet av studiet skal studentene selv lære å utvikle en ide til et ferdig filmmanus og planlegge og gjennomføre produksjon av kortfilmer. Studentene på masterprogrammet i reiseliv har bidratt i Vinterprosjektet med egne FoU-bidrag. III. UiT må gjøre en helhetlig vurdering av hvordan læringsutbyttebeskrivelsene for studieprogrammene kan evalueres og kvalitetssikres, herunder om det er behov for bruk av sakkyndige. Strategisk utdanningsutvalg bes om å behandle saken høsten Dette punktet inngår i revisjonen av UiTs kvalitetssystem, men ved IRS-fakultetet har vi allerede begynt på dette arbeidet i forbindelse med BSV-tilsynet fra NOKUT. Flere fra fakultetet deltok på NOKUTs konferanse om læringsutbyttebeskrivelser i desember Fagplanene i sosialt arbeid og barnevern er oppdatert med fullstendige læringsutbyttebeskrivelser i løpet av IV. Fakultetene skal innen opptak til studieåret 2017/2018 ha utarbeidet felles studieplaner for like studieprogram. Fakultetene skal også vurdere ulik profilering innen like studieprogram ved studiestedene. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side65 postmottak@uit.no 5

66 Institutt for barnevern og sosialt arbeid Instituttet har utviklet en felles studieplan for Bachelor i barnevern. Det er under utvikling en tydeliggjøring av faglig profilering som del av NOKUTs tilsyn med BSV-utdanningene. Dette skal være klart innen 1. oktober i 2017, jf fristene NOKUT har satt for dette nasjonalt. Idrettshøgskolen Idrettshøgskolen har jobbet fram en felles studieplan Bachelor i idrett som har ulik faglig profilering i Tromsø og Alta. I tillegg har Idrettshøgskolen felles undervisning med master i sosialt arbeid når det gjelder vitenskap og metode. Dette skjer gjennom to emner, hver på 15 studiepoeng, der 50% på hvert av emnene undervises felles for de to masterprogrammene. Institutt for reiseliv og nordlige studier Instituttet har ikke studieplaner der det var nødvendig med samordning av like studieprogram eller profileringer innen samme studieprogram. Det er gjort endringer av instituttets studieportefølje gjennom UiTs gjennomgang av sin helhetlige studieprogramportefølje. Ett av instituttets studieprogram, Bachelor i Cultural and Creative Entrepreneurship, er lagt ned. Bachelor i Northern studies er under ekstern evaluering og det gjøres revisjon av studieplanen. V. Fjorårets styringssignal om at hvert studieprogram skal ha minimum to avtaler med kvalitetssikrede utvekslingstilbud står ved like for de enhetene som ikke har oppfylt målet. I tillegg skal hvert studieprogram i løpet av 2016 ha minst én utvekslingsavtale med navngitte emner som er utredet og godkjent av studieprogramstyret. Emnene skal som generell regel være de eneste valgbare emnene innen en gitt avtale. Fakultetet, inkludert instituttet, har hatt møter med Avdeling for utdanning, seksjon for internasjonalisering av studier, der ordningen med avtaler ble presentert. Fakultetets studieprogram oppfyller alle kravet om minimum to avtaler, men det gjenstår fortsatt arbeid med å implementere kvalitetssikring og forhåndsgodkjenning. Fakultetet vil prioritere dette i VI. Digital eksamen skal være den ordinære måten å avvikle eksamen på ved UiT. Nye rutiner må implementeres i eksamensarbeidet, og prosjektet digital eksamen må styrkes gjennom en tettere kobling mellom prosjekt og studieadministrasjon ved fakultet og institutt. Alle eksamener ved IRS-fakultetet ble digitalisert våren I dette arbeidet har det vært tett kobling mellom fakultetets studieadministrasjon og instituttene. Det har vært kjørt egne kurs for eksamensvaktene og faglærere. Opplæringen har vært gjennomført for hele campus i Alta etter initiativ fra IRS-fakultetets studieseksjon ved eksamensgruppa. Innføringen har bydd på få problemer og faglærerne har vært svært fornøyde med å kunne starte sensurarbeidet allerede dagen etter gjennomført eksamen. Digitaliseringen har medført at en har unngått tidligere misforståelser med forsendelser eller utydelig skrift på eksamensbesvarelser. Studentene har også vært fornøyde. Tidligere har omtrent halvparten av eksamenskandidatene fått tilrettelagt eksamen for pc. Dette er nå helt borte ettersom alle skriver på pc ved bruk av digitale eksamener. Fakultetet har utelukkende gode erfaringer med innføring av digitale eksamener. Det har ikke vært arbeidskrevende å innføre og en har opplevd å spare mye arbeid på ikke bruke papir under eksamen. Fakultetets erfaring er at det er viktig at forarbeidet til digitale eksamener må vektlegges grundig. I Alta har vi egnede eksamenslokaler til digital eksamen i kultursalen og Servicetorget er sentralt plassert UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side66 postmottak@uit.no 6

67 med tanke på nødvendig utlån av utstyr. Samarbeidet med IT-kontoret har vært viktig og har også hele tiden fungert svært godt. VII. Strategisk utdanningsutvalg bes vurdere å prioritere søknader som fokuserer på alternative vurderingsformer for neste års tildeling av såkorn- og utviklingsmidler under Program for undervisningskvalitet. Dette punktet omfattes ikke av denne meldingen. VIII. UiT skal i løpet av høsten 2016 etablere en tiltaksplan for å øke gjennomføringsgraden på ph.d.-studiet. Tiltakene skal være implementert ved fakultetene senest høsten Punktet omfattes ikke av denne meldingen, men vi vil likevel nevne at vi ved IRS-fakultetet har tett oppfølging av våre ph.d.-studenter. Fakultetet arbeider dessuten med å få en arena for ph.d.- studentene på campus. IX. For å øke finansieringen av forskning gjennom EUs rammeprogram skal UiT etablere et sett interne program som både skal bygge kompetanse og motivere våre forskere til å søke og lykkes innen ulike virkemidler i EUs rammeprogram. Dette punktet omfattes ikke av denne meldingen. X. UiT skal utarbeide en helhetlig publiseringspolitikk som bidrar til å fremme karriere, skape fagmiljøer med internasjonal gjennomslagskraft og videreutvikle UiTs arbeid for åpen tilgang til vitenskapelige resultater. Dette punktet omfattes ikke av denne meldingen. XI. UiT skal fortsette arbeidet med å utvikle kompetanse og analysegrunnlag innenfor bibliometri som kan styrke den faglige virksomheten. Dette punktet omfattes ikke av denne meldingen. XII. Fakultetene skal i løpet av inneværende strategiperiode ha knyttet noe av sin studentutveksling til strategiske partnerskap, og/eller knyttet noe av sin studentutveksling til partnerinstitusjoner der UiT har formelt forskningssamarbeid. Foreløpig ikke igangsatt ved fakultetet. Fakultetet vil i 2017 opparbeide seg kunnskap om UiTs strategiske partnerskap for å få til dette. XIII. Fakulteter som har fagmiljø og studieprogram med lav mobilitet, bes vurdere samarbeid med institusjoner der UiT har lang samarbeidserfaring. Foreløpig ikke igangsatt ved fakultetet. Fakultetet vil ta kontakt med UTA om dette for å få en oversikt over aktuelle institusjoner. XIV. UiT skal etablere tilfredsstillende rapporteringsrutiner for forsker- og ansattmobilitet. Dette punktet omfattes ikke av denne meldingen. XV. UiT skal høsten 2016 etablere en overordnet policy for forvaltning av forskningsdata. Denne skal legge til rette for effektiv, forsvarlig og framtidsrettet forvaltning av forskningsdata. Dette punktet omfattes ikke av denne meldingen. XVI. Innen 2020 skal UiT ha etablert tjenester for lagring av alle typer forskningsdata. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side67 postmottak@uit.no 7

68 Dette punktet omfattes ikke av denne meldingen. 4 EVALUERING OG EVALUERINGSRESULTATER Punktene nedenfor er sammen med punkt 3 (delpunktene II, IV, V, VII og XIII ) svar på spørsmål fra brev fra Avdeling for utdanning i sak av , jf Ephorte-sak 2017/173 med følgende spørsmål: «Med bakgrunn i skjerpede krav til kvalitetsarbeidet og den forestående revisjonen av UiTs kvalitetssystem, bes fakultetene og Avdeling for vernepleie i år om å rapportere spesielt om evalueringsrutiner, resultater fra nylige evalueringer og hvordan disse følges opp. Rapporteringen skal omfatte gradsgivende program på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Det bes nærmere bestemt om tilbakemelding på følgende: 1. Evalueringsrutiner a. Gi en oversikt over enhetens evalueringsrutiner (evalueringsformer, hyppighet, oppfølging mv.). b. Hvordan gjøres evalueringsresultatene kjent for studenter og andre? c. Hvordan følges andre tilbakemeldinger opp? (f.eks. studiebarometeret, kandidatundersøkelser, tilbakemeldinger fra enkeltstudenter mv.) d. Enhetene som ikke hadde ferdigstilt system og planer for ekstern evaluering i forkant av fjorårets rapportering til forsknings- og utdanningsmeldinga, bes om å rapportere på status for dette. Det vises her til styringssignal gitt i melding for 2014 om at alle fakultet skulle ha et slikt system på plass innen utgangen av Evalueringsresultater a. Gjør rede for vesentlige funn fra evalueringer (interne og/eller eksterne) som ble gjennomført i Evalueringer fra tidligere år kan også tas med hvis det vurderes som relevant. Hvilke oppfølgingstiltak er planlagt eller gjennomført? Evalueringsrutiner Evalueringsrutinene ved fakultetet følger fastsatte retningslinjer i kvalitetssystemet. Disse skisseres her i korte trekk. Evalueringen gjennomføres for de enkelte årstrinn innenfor de ulike studier. Evalueringsresultatene samlet legges til grunn for fakultetets arbeid med studiekvalitet. Undervisningsevalueringen foregår som hovedregel på følgende måte: Tillitsvalgte og faglærer(e) eller en gruppe studenter og faglærer(e) møtes minimum en gang per semester for å fortløpende ta opp forhold knyttet til undervisningen/studiet. Tillitsvalgt kan be om at det avholdes ekstraordinært evalueringsmøte. Fortrinnsvis bør instituttleder delta på møtene, eventuelt etter behov. Det skal skrives et kort møtereferat som signeres av studentrepresentant og faglærer(e). Dette videresendes deretter til deltakerne og instituttleder. Studentene skal ha tilbakemelding om eventuelle tiltak som settes i verk som et resultat av den undervisningsevalueringen. Uavhengig av valgt form for undervisningsevaluering skal de understrekede punktene oppfylles ved IRS-fakultetets evalueringer. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side68 postmottak@uit.no 8

69 Alle emner evalueres minimum én gang hvert tredje år og alltid ved første gangs gjennomføring. Som hovedregel anbefales det å gjennomføre underveisevaluering. Det skal gjennomføres årlige studieprogramevalueringer. Programledelsen skal gjennomgå og vurdere funn fra studieprogramevalueringene. Bekjentgjøring av evalueringsresultater for studenter og andre. Evalueringsresultatene legges enten ut på studentenes læringsplattform Fronter eller det informeres om resultatene til den studenttillitsvalgte. Oppfølging av andre tilbakemeldinger (Studiebarometeret, kandidatundersøkelser, tilbakemeldinger fra enkeltstudenter mv). Resultatene fra Studiebarometer og kandidatundersøkelser behandles først i fakultetets kvalitetsutvalg, deretter i fakultetets ledergruppe og så presenteres resultatene på instituttenes møter med fagansatte. Resultatene inngår deretter som del av fakultetets årlige utdanningsmelding og som del av grunnlaget for å fastsette mål for kvalitetsarbeidet i årene framover. Tilbakemeldinger fra enkeltstudenter skal først og fremst gå gjennom de studenttillitsvalgte. Det velges tillitsvalgte studenter for alle program. I begynnelsen av hvert studieår velges minimum én student fra hvert årskull. De tillitsvalgte opptrer på vegne av hele studentgruppa på programmet og må derfor kommunisere jevnlig med de øvrige studentene. Dersom studenter opplever kvalitetssvikt på emner som ikke inngår i evalueringsplanen på et gitt tidspunkt, skal de tillitsvalgte studentene bidra til å ta opp saken på lavest mulig nivå og først med aktuell faglærer, fagmiljø, ledelse på instituttet, og eventuelt i fakultetsstyrer og utvalg. Studentens tillitsvalgte anbefales å avgi samlet muntlig eller skriftlig rapport til programstyret/studieledelsen/instituttledelsens senest innen utgangen av hvert studieår, slik at studentenes synspunkter blir tatt med i programstyrenes/studieledelsens/instituttledelsens planlegging av kvalitetsforbedrende tiltak og videre rapportering. I tillegg er det åpnet for at studentene kan gi fortløpende tilbakemeldinger på sin opplevelse av utdanningskvalitet og læringsmiljø. Studentene kan gi tilbakemeldinger i forbindelse med studentevalueringer eller ta direkte kontakt med fakultet, programledelse/studieledelse eller institutt. Dersom studentene ikke ønsker å kontakte noen av disse instansene direkte, kan henvendelsen rettes til Avdeling for utdanning som vil veilede studentene til riktig instans. System for ekstern evaluering Det er innført egne rutiner for ekstern evaluering. Disse er vedlagt denne meldingen. Fakultetsstyret vedtok i 2016 at det skal lages en femårig plan for ekstern og intern evaluering av samtlige studieprogram ved fakultetet innen 1.desember Dette arbeidet er igangsatt og forventes ferdig i løpet av våren Evalueringsresultater Fakultetet vil innen mai 2017 lage en oversikt sammen med instituttene om hvilke vesentlige funn fra interne evalueringer utført i 2016 som enten skal følges opp eller allerede er fulgt opp, samt hvilke oppfølgingstiltak som er planlagt eller gjennomført. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side69 postmottak@uit.no 9

70 Av eksterne evalueringer følger fakultetet i 2017 opp funn fra NOKUTs tilsyn i 2016 med utdanningene i barnevern, sosialt arbeid og vernepleie, jf. gjennomgangen i punkt 9 nedenfor om dette. 5 STYRINGSKVALITET Hvor godt klarer fakultetet å styre og utvikle kvalitetssikringen av utdanningsvirksomheten? Fakultetsstyret vedtok i 2015 å etablere studieleder/programstyre på alle fakultetets studieprogram i løpet av høsten Fakultetet følger opp Universitetsstyrets føringer for utdanningsledelse. Det er egne studieledere på Institutt for barnevern og sosialt arbeid og på Idrettshøgskolen. Det gjenstår å finne en permanent program- og studieledelse ved Institutt for reiseliv og nordligere studier. En har foreløpig valgt en løsning med programkoordinatorer. Organiseringen er nå under evaluering. Studiebarometeret har avdekket forbedringspotensial med hensyn til undervisningskvalitet for noen studieprogram. På bakgrunn av dette foreslås det at studieprogramlederne skal rapportere inn sitt kvalitetsarbeid til Kvalitetsutvalget innen Rapportene skal inneholde en oversikt over oppfølging av evalueringsarbeid og oppfølging av positive/negative resultat i Studiebarometeret, dette er tiltak for å bedre systemoppfølgingen rundt studiene. 6 RAMMEKVALITET Hvordan arbeides det med studentens fysiske, psykososiale og organisatoriske læringsmiljø? Relevant her er alle forhold som har betydning for studentens læring, helse og trivsel. Fakultetsstyret vedtok i 2016 at eksisterende prosedyrer for underveisevaluering av studieprogrammene må suppleres slik at de også dekker læringsmiljøet rundt studenten. Dersom evalueringene avdekker avvik, skal disse rapporteres til instituttleder som iverksetter tiltak og rapporterer hvert halvår til fakultetets kvalitetsutvalg. Dette er i varierende grad iverksatt, men erfaringene så langt er gode der en har fått til dette ved å bruke standardskjema for underveisevaluering der en inkluderer punkter om læringsmiljøet. I løpet av 2017 vil derfor dette tiltaket følges opp ytterligere. Nedenfor framstilles Studiebarometeret for 2016 med resultater for studentenes læringsmiljø ved de av våre utdanninger som er representert i undersøkelsen. 6.1 STUDIEBAROMETERET 2016 OM LÆRINGSMILJØ Parameter Arctic Adventure Tourism - bachelor Arktisk friluftsliv - bachelor Barnevern (Alta) - bachelor Barnevern (Harstad)- bachelor Sosialt arbeid - bachelor Barnevern (Tromsø, deltid) - bachelor Læringsmiljø 4,2 4,1 3,7 3,8 3,3 3,8 Medvirkning 3,4 3,4 2,8 3,1 2,6 3,2 Inspirasjon 3,8 4,5 4,0 4,2 3,8 4,2 Yrkesrelevans 3,7 4,9 4,8 4,6 4,8 4,6 UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side70 postmottak@uit.no 10

71 Undervisning 3,9 3,9 3,0 3,6 2,9 3,8 Eksamen 4,1 3,9 4,3 4,3 4,2 4,3 Læringsutbytte 4,1 3,8 4,0 3,9 3,8 4,1 Helhets-vurdering 4,4 4,8 3,9 4,4 3,9 4,5 Erfaringsvis gir undersøkelser av denne typen, med en skala på svaralternativene fra 1-5, gjennomsnittlige svar på 3,5 til 4. De fleste parametere i Studiebarometeret har gjennomsnittsverdier i dette området. Resultater lavere enn 3 kan dermed anses som et signal på at forholdet bør undersøkes nærmere. Tabellen ovenfor viser at studentene er godt fornøyde med sine studier hos oss. Verdier under 3 vil bli undersøkt nærmere og bli behandlet i Kvalitetsutvalget slik at en får fulgt opp avvikene. På grunn av relativt få svar på hvert studieprogram anslås det som signifikant dersom et resultat skiller seg med rundt 1,0 fra det nasjonale gjennomsnittet. For resultat med denne type avvik vil det kunne være grunn til nærmere undersøkelser og kvalitetsoppfølging, jf. kvalitetssystemet der avvik skal meldes og løses på lavest mulig nivå. Avvik som ikke blir løst her, skal meldes til dekan og Kvalitetsutvalget ved fakultetet. Dette vil bli kommentert i neste utdanningsmelding. 6.2 HELTIDSSTUDIENE LÆRINGSMILJØ Resultatene for læringsmiljø er vist i tabell 5. Tabell 5. Studiebarometeret 2016: Læringsmiljø (heltidsstudier). Total score på læringsmiljø Indeksen er sammensatt av spørsmålene: "Hvor tilfreds er du med..." (1 = ikke tilfreds 5 = svært tilfreds) Arctic Adventure Tourism - bachelor Arktisk friluftsliv - bachelor Barnevern (Alta) - bachelor Barnevern (Harstad)- bachelor Sosialt arbeid - bachelor Gjennomsnittsverdi for studiet 4,2 4,1 3,7 3,8 3,3 Nasjonal gjennomsnittsverdi 3,6 4,0 3,6 3,6 3,6 * Nasjonal gjennomsnittsverdi ikke oppgitt i Studiebarometeret for dette studiet Det ses fra tabellen at studentene ved våre utdanninger gjennomgående er fornøyde med læringsmiljøet. Den detaljerte oversikten i fakultetets utdanningsmelding for 2015, viste at det var noen parametere for studieprogrammene i sosialt arbeid og barnevern som har verdier under 3. Dette antydet at det var verdt å undersøke læringsmiljøet ved utdanningene i sosialt arbeid og barnevern nærmere for å kunne konkludere mer sikkert om hva resultatene betyr. Undersøkelsene har vist at det trolig var enkeltforhold rundt blant annet omlegging av timeplansystemer som var årsak til de noe lave resultatene. For 2016 er man igjen oppe på verdier lik det nasjonale gjennomsnittet, noe som styrker dette inntrykket. 6.3 DELTIDSSTUDIENE - LÆRINGSMILJØ Resultater fra Studiebarometeret 2016 for deltidsstudiene i barnevern er gjengitt i tabell 6. Tabell 6. Læringsmiljø (deltidsstudier) Studiebarometeret UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side71 postmottak@uit.no 11

72 Total score på læringsmiljø Indeksen er sammensatt av spørsmålene: "Hvor tilfreds er du med..." (1 = ikke tilfreds 5 = svært tilfreds) Barnevern (Tromsø, deltid) - bachelor Gjennomsnittsverdi for studiet 3,8 Nasjonal gjennomsnittsverdi 3,6 Resultatene viser at studentene er godt fornøyde med sitt læringsmiljø også ved deltidsstudiene. 7 RELEVANSKVALITET Hvor godt dekker utdanningene våre samfunnets og arbeidslivets behov for kompetanse? Kan vi si noe om den langsiktige verdiskapningen som utdanningene bidrar til for samfunnet, kulturen og den enkelte student? Fakultetsstyret vedtok i 2015, i tråd med framlagt rapport for rekruttering, utarbeides det innen 1. desember 2016 en oversikt over yrkesrelevans for fakultetets studieprogram i samarbeid med Senter for karriere og arbeidsliv. Dette har vært avventet til resultatene fra UiTs kandiatundersøkelse er klare. Disse er forventet klare i juni Da vil dette bli fulgt opp. 8 INNTAKSKVALITET Hvordan er studentenes faglige forkunnskaper når de begynner på et studieprogram? Det er naturlig å vurdere forkunnskapene i henhold til opptaksregelverk og studieplaner. Fakultetsstyret vedtok i 2016 at det skal settes i verk tiltak for å øke rekrutteringen til studieprogrammene i tråd med anbefalingene framlagt rapport for rekruttering. Det er i 2016 ferdigstilt en rapport om rekruttering for fakultetet, og denne er brukt for å forbedre inntakskvaliteten ytterligere. I denne rapporten foreslås det ulike markedsføringsstrategier ut fra studieprogrammenes egenart, utfordringer, arbeidsmåter/prosedyrer og ressursbruk. Blant annet er det relevant om studieprogrammene tilbys på lokalt eller Samordna opptak. Anslagsvis 80% av søkerne fra videregående skole bruker Samordna opptak når de søker høyere utdanning. Samtidig er det slik at engelskspråklige studieprogram kun er å få finne på lokalt opptak. I rapporten foreslås det at en setter i gang ekstra tiltak for å markedsføre fakultetets studieprogram i form av blant annet personlige historiefortellinger fra studenter, og at det tas høyde for at det tas opp nok søkere til å fylle måltallene. Det skal også igangsettes samarbeid med Senter for karriere og arbeidsliv ved UiT slik at UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side72 postmottak@uit.no 12

73 yrkesbeskrivelser og jobbmuligheter framkommer tydelig for studieprogrammene. Rapporten er brukt høsten 2016 for å rekruttere til studiene 2016/17. Det ble gjennomført en spørreundersøkelse blant studentene på våre studieprogram for å målrette markedsføringen best mulig. Svarprosenten ble på hele 81% takket være et god hjelp fra fagansatte til å få gjennomført undersøkelsen. Funn fra denne undersøkelsen viser at nettbasert informasjon må prioriteres høyere. Utdanningsmesser har mye mindre effekt når det gjelder å rekruttere nye studenter til våre studieprogram. Den ble satt i gang et oppfølgingsarbeid med å ringe og tilby Skypemøter med potensielle søkere i løpet av mai/juni. Vi har fått gode tilbakemeldinger på dette fra søkerne. Søkerne på «ledige studieplasser» ble for eksempel kontaktet av studieleder på Idrettshøgskolen og vi har sett at dette har gjort at vi har fått fylt opp studieplassene ved siste studieår på bachelorprogammet i idrett. 9 STUDIEPROGRAMKVALITET Hvordan sikres programmets faglige innhold og organiseringen av de ulike deler som inngår i programmet? Studieprogrammene evalueres jevnlig i henhold til retningslinjene gitt av UiTs kvalitetssystem. Ved slutten av kalenderåret 2015 igangsatte NOKUT et landsomfattende tilsyn med utdanningene innen barnevernspedagog, sosionom og vernepleier. IRS-fakultetet arbeidet rundt årsskiftet med å framskaffe dokumentasjon i forbindelse med dette tilsynet som forventes avsluttet i løpet av våren NOKUTs tilsyn omfattet følgende studieprogram ved IRS-fakultetet Barnevern bachelor, campus Alta (heltid), Tromsø (deltid) og Kirkenes (deltid) Barnevern bachelor campus Harstad (hel- og deltid) Sosialt arbeid bachelor campus Alta NOKUT konkluderte med at det var behov for korrigeringer på alle disse studieprogrammene, slik de også konkluderte generelt med nasjonalt. Mange av korrigeringene skyldes at rammeplanene for utdanningene ikke er oppdatert etter at kvalifikasjonsrammeverket ble innført. NOKUTs kriterier er i henhold til kvalifikasjonsrammeverket og ikke i henhold til rammeplanene. Som en følge av dette igangsettes det nå et nasjonalt arbeid med å få nye rammeplaner. Følgende endringer må gjøres på studieprogrammene allerede nå: Skille barnevern- og sosionomutdanningen: De sakkyndige har vurdert det slik at det er helt sentralt å sikre at det i undervisning, innhold og oppbygging skilles mellom sosionom- og barnevernutdanningen. Definering av hvilke deler av utdanningene som er sentrale: I likhet med de fleste øvrige institusjonene har UiT angitt alle hoveddelene i rammeplanen som sentrale deler av BSVstudieprogrammene. UiT må nå gjøre en ny vurdering av hva som er sentrale deler i alle våre BSVprogrammer, og begrunne dette. Sikring av førstestillingskompetanse i sentrale deler: Etter at det er gjort vurderinger av og gitt begrunnelse for hva som er de sentrale deler i BSV-utdanningene ved UiT (jf. punktet overfor), må det sikres og dokumenteres at det er personer med førstestillingskompetanse i alle disse sentrale delene. Sikring av andel førstestillingskompetente: For Barnevern bachelor campus Harstad ble andelen førstestillingskompetente i fagmiljøet beregnet til 8,7 % av sakkyndig komite på tidspunktet for tilsyn, mens minstekravet er 20 %. NOKUT krever at UiT innen kan dokumentere at minst UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side73 postmottak@uit.no 13

74 20 % av fagmiljøet har førstestillingskompetanse. Fagmiljøene innen barnevern på studiested Harstad og Alta er nå slått sammen. Videre vil UiTs barnevernutdanning fra og med høsten 2017 tilbys som ett felles studieprogram med lik studieplan på begge studiesteder. UiT må på denne bakgrunn gjøre en beregning og dokumentere at fagmiljøet innen barnevern oppfyller kravet om en andel på minimum 20 % førstestillingskompetente. I tillegg vil det være det viktig å gi en beskrivelse av iverksatte eller planlagte ordninger som bidrar til at studentene har lik tilgang til fagmiljøet, uavhengig av studiested. Kvalitetssikring av praksis, innholdet i praksis og kvalifisering av eksterne praksisveiledere: Ulike forhold omkring praksis må eller bør rettes opp for hvert av UiTs program. Nærmere presiseringer fremgår i tilsynsrapportene. Krav til endinger i faglig innhold: I de ulike rapportene gis det flere spesifikke krav til endringer og justeringer i faglig innhold for det enkelte av UiTs studieprogram. Dette må på plass og kunne dokumenteres innen 1. oktober. Overordnede læringsutbyttebeskrivelser: Det er mangler i de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene for flertallet av utdanningene i tilsynet, herunder også alle programmene fra UiT. NOKUT krever likevel ikke at de overordnede læringsutbyttebeskrivelsene endres nå. Dette betyr at sakkyndige ikke vil gjøre nye vurderinger av eventuelle reviderte overordnede læringsutbyttebeskrivelser. Dette på grunnlag av igangsatt endringsprosess og forslag om nasjonal styring og samkjøring av alle norske BSV-utdanninger, herunder også læringsutbyttebeskrivelser (gjennom ny rammeplan og nye retningslinjer for de enkelte utdanningene, formodentlig implementering fra og med 2019/2020, jf. arkivref. 2017/566). Læringsutbyttebeskrivelser på emnenivå: Det må sikres et større innslag av vitenskapsteori og forskningsmetode i alle programmene fra UiT, og dette må synliggjøres i læringsutbyttebeskrivelsene for emnene. Læringsutbyttebeskrivelsene på emnenivå må derfor endres nå, selv om læringsutbyttebeskrivelsene på studieprogramnivået ikke må endres i denne omgang. For bachelorprogrammet i barnevern, kreves i tillegg at det blir utarbeidet et samlet læringsutbytte for hvert emne oppgitt som kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Vi registrerer at dette allerede er på plass i de reviderte studieplanene som skal gjelde fra høsten Studieplan: Dersom det gjøres andre endringer i studieplanen, må oppdaterte studieplaner legges ved dokumentasjonen som skal sendes til NOKUT. Videreutvikling av FoU, øke forskning og publisering: For bachelorgradsutdanningene i barnevern og sosialt arbeid må forskningsaktivitet og publisering økes. Siden NOKUT ikke forventer at UiT kan dokumentere en større økning av forskningsaktivitet og publisering allerede innen 1. oktober 2017, må faglig ledelse/fagmiljøene legges frem dokumentasjon på igangsatte tiltak og en fremdriftsplan for økt forskningsaktivitet og vitenskapelig publisering. I UiTs tilsvar på dette punktet vil det som sagt være viktig å relatere videreutviklingen av FoU til fusjonsarbeidet, herunder arbeidet med fremtidig faglig organisering ved UiT. UiT må innen 1. oktober 2017 gi tilsvar til NOKUT. Det er en relativt omfattende dokumentasjon som skal utarbeides for hvert studieprogram. Videre er det i all hovedsak vurderinger av rent faglig art som må gjøres, og som følgelig må føres i pennen av faglig ledelse og fagmiljøene. Etter at UiT har sendt sine tilsvar i henhold til NOKUTs bestilling, vil NOKUT oppnevne nye sakkyndige som vil vurdere om alle pålagte endringer er gjennomført. Dersom det da skulle vise seg at det fortsatt er krav i studietilsynsforskriften som ikke er oppfylt, vil NOKUT vurdere videre oppfølging og eventuell full revidering av studieprogrammene. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side74 postmottak@uit.no 14

75 10 UNDERVISNINGSKVALITET Hvordan sikres det faglige og pedagogiske nivået på og gjennomføringen av undervisningsaktiviteter og veiledning? I løpet av 2016 har fakultetet utvidet evalueringene av studieprogrammene til å omfatte ikke bare underveisevaluering, men også sluttevaluering og programevaluering. Bachelor i Northern Studies er under eksterne evaluering i 2017, mens bachelorprogrammene i sosialt arbeid og barnevern ble eksternt evaluert av NOKUT i STUDIEBAROMETERET 2016: UNDERVISNINGSKVALITET. Resultatene for bachelorstudiene i barnevern og sosialt arbeid viste noe avvik på enkelte parametere sammenlignet med landsgjennomsnittet i Dette er bedret i 2016 og en ligger nå på et nivå som er gjennomsnittlig nasjonalt eller bedre, jf tabell 8 nedenfor. Dette er vi godt fornøyd med. Det er fortsatt noe lavere verdier på bachelor i sosialt arbeid enn det nasjonale gjennomsnittet når det gjelder undervisningskvalitet. Undersøkelse av dette for studiebarometeret 2015 konkluderte ikke med konkrete årsaksforhold, men vil bli fulgt ytterligere opp med undersøkelser og tiltak for resultatene. Tabell 8. Undervisningskvalitet (heltidsstudier) Studiebarometeret Total score på undervisningskvalitet Indeksen er sammensatt av spørsmålene: "Hvor tilfreds er du med..." (1 = ikke tilfreds 5 = svært tilfreds) Arctic Adventure Tourism - bachelor Arktisk friluftsliv - bachelor Barnevern (Alta) - bachelor Barnevern (Harstad)- bachelor Sosialt arbeid - bachelor Gjennomsnittsverdi for studiet 3,9 3,9 3,0 3,6 2,9 Nasjonal gjennomsnittsverdi 3,1 3,5 3,3 3,3 3,3 Tabell 8 og 9 viser at studieprogrammene målt i Studiebarometeret 2016 ligger omtrent på landsgjennomsnittet når det gjelder undervisningskvalitet. Tabell 9. Undervisningskvalitet (deltidsstudier) Studiebarometeret Total score på undervisningskvalitet Indeksen er sammensatt av spørsmålene: "Hvor tilfreds er du med..." Barnevern (Tromsø, deltid) bachelor (1 = ikke tilfreds 5 = svært tilfreds) Gjennomsnittsverdi for studiet 3,8 UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side75 postmottak@uit.no 15

76 Nasjonal gjennomsnittsverdi 3,3 11 RESULTATKVALITET Hvor gode er studentenes faglige prestasjoner og læringsutbytte? Fakultetsstyret vedtok i 2016 at det skal iverksettes et tiltak i løpet av studieåret 2016/2017 med å gi individuell veiledning ut fra informasjon fra studentenes utdanningsplaner. Tiltakets formål er å øke gjennomstrømmingen. Dette er prøvd ut ved noen studieprogram i 2016 med gode erfaringer. Tiltaket anbefales derfor å fortsette i STUDIEPOENGPRODUKSJON OG FULLFØRING 11.2 GJENNOMSTRØMMING OG FRAFALL Det gjennomføres årlig analyse av fakultetets gjennomstrømmingsstatistikk ved styrebehandlingen av fakultetets treårige studieprogram. En måte å vurdere gjennomstrømming på er å se på gjennomføring i henhold til utdanningsplan. En slik utdanningsplan utarbeides for å sikre tettere og mer forpliktende forhold mellom institusjonen og den enkelte student i henhold til universitets- og høyskoleloven 4-2. Kravet gjelder for studenter som tas opp til studier av 60 studiepoengs omfang eller mer. Planen skal inneholde bestemmelser om institusjonens ansvar og forpliktelser overfor studenten og om studentens forpliktelser overfor institusjonen og medstudenter. I figur 1 og 2 er det vist hvordan gjennomføringen i henhold til utdanningsplan har vært ved IRSfakultetets studieprogram i perioden Figur 1 Gjennomføring i henhold til utdanningsplan for bachelorprogram ved IRS-fakultetet UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side76 postmottak@uit.no 16

77 Figur 2 Gjennomføring i henhold til utdanningsplan for masterprogram ved IRS-fakultetet MA Idrettsvitenskap MA i sosialt arbeid, Alta MA Tourism MA i sosialt arbeid, deltid Dataene i figurene 3, 4 og 5 nedenfor viser studiepoengproduksjonen per student og antall uteksaminerte kandidater ved fakultetets studieprogram i Figur 3. Masterprogram, studiepoengproduksjon og antall uteksaminerte. Antall studiepoeng avlagt per mastergradsstudent i 2016 MA i sosialt arbeid, Alta 40 MA Idrettsvitenskap MA Tourism MA i sosialt arbeid, deltid UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side77 postmottak@uit.no 17

78 Antall med oppnådd fullført mastergrad i 2016 MA Tourism 8 MA Idrettsvitenskap 3 MA i sosialt arbeid, deltid MA i sosialt arbeid, Alta UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side78 postmottak@uit.no 18

79 Figur 4. Bachelorprogram, studiepoengproduksjon og antall uteksaminerte. Antall studiepoeng avlagt per bachelorstudent i 2016 BA Barnevern, Alta BA Barnevern, (Alta) deltid Kirkenes BA Idrett - Alta BA Barnevern, Harstad BA sosial arbeid (Alta), deltid, Tromsø BA Barnevern (Harstad), deltid, Tromsø BA Barnevern Harstad, deltid BA Northern Studies Antall med oppnådd fullført bachelorgrad i 2016 BA Sosialt arbeid, Alta BA sosial arbeid (Alta), deltid, Tromsø BA Barnevern Harstad, deltid BA Barnevern, Alta BA Barnevern, Harstad BA Idrett - Tromsø BA Northern Studies BA Idrett - Alta BA Medieproduksjon BA Culture and Cretive Entrepreneurship BA Arctic Adventure Tourism BA Barnevern (Harstad), deltid, Tromsø BA Barnevern, (Alta) deltid Tromsø BA Barnevern, (Alta) deltid Kirkenes BA Arktisk Friluftsliv UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side79 postmottak@uit.no 19

80 Figur 5. Ettårige studier, studiepoengproduksjon og antall uteksaminerte. Studiepoeng avlagt per student 2016, årsstudier Idrett (Tromsø) - årsstudium 104 Idrett (Alta) - årsstudium 60 Arctic Nature Guide (Svalbard) - one year 54 Arktisk friluftsliv (Alta) - årsstudium 21 Arctic Adventure Tourism - one year 15 Northern Studies - one year 8 Friluftsliv (Alta) - årsstudium Fullførte studieprogram 2016 (ingen gradgivende), årsstudier Idrett (Tromsø) - årsstudium Idrett (Alta) - årsstudium Arctic Nature Guide (Svalbard) - one year Arctic Adventure Tourism - one year Northern Studies - one year Arktisk friluftsliv (Alta) - årsstudium Friluftsliv (Alta) - årsstudium Det er et institusjonsmål at UiT skal være nasjonalt ledende på gjennomstrømming. Studieprogrammene med lavere studiepoengproduksjon er til dels allerede byttet ut med nye studieprogram. Det bør uansett undersøkes nærmere hva som kan gjøres for at gjennomstrømmingen bedres generelt. Som et mulig tiltak for å vurdere dette, har det fra høsten 2016 blitt prøvd ut å bruke utdanningsplaner som verktøy for å veilede studentene. Erfaringene herfra er så langt gode, men oppfølgingen er foreløpig begrenset til noen utvalgte studieprogram. På Master i sosialt arbeid var det et bekymringsfullt stort frafall og instituttleder ble i forrige utdanningsmelding bedt om å undersøke nærmere hva dette frafallet skyldes. En slik undersøkelse er gjennomført i 2016 av koordinator for masterprogrammet. Undersøkelsen viser at studentene generelt er fornøyd med organiseringen av studiet og studiets innhold. Intervjuer med studentene som falt fra, har vist at frafallet har årsaker i forhold utenfor studiene. Fagkoordinator konkluderer sin undersøkelse med at det må avklares med søkerne at de har en realistisk framdriftsplan som også ivaretar studentenes tidsbruk på utenomfaglige aktiviteter. Mange av søkerne er i full jobb, og det må da lages tilpasningsplaner for å få studentene gjennom studiet, dersom kartleggingen viser at dette er nødvendig. Samtidig må kvaliteten i studieprogrammet ivaretas. Det vil fortsatt være behov for flere ukesamlinger per semester. Dette begrenser hvor mye tilpasning som er praktisk mulig. Det er derfor viktig å være nøye med studieinformasjonen før studentene påbegynner studiet. Dette vil gi en UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side80 postmottak@uit.no 20

81 studentgruppe som har realistiske avklaringer av studieprogresjonen fram til gjennomført grad. Det vil videre være behov for å utvide gruppa som kan søke på studiet. I større grad enn tidligere bør det satses på studenter som kan gå rett fra bachelorstudiet og over på et masterprogram. I den reviderte studieplanen for er det åpnet opp for at enkeltkurs også skal kunne utlyses som videreutdanningskurs og ikke kun være forbehold masterstudenter. Dette gir økt fleksibilitet til større læringsmiljø dersom det er få studenter. Vi registrerer at det er økende kamp om jobber innen sosialfag og at konkurransen er så sterk i de større byene at det er nesten umulig å få jobb uten mastergrad. Det tar noe tid å innarbeide et sosialfaglig masterstudium ved UiT. UiT har i dag også en konkurrerende master i barnevern ved RKBU. Det bør vurderes om en samordning av disse kan frigjøre ressurser til et sosialfaglig PHD løp. Ved de andre instituttene ved fakultetet, har Idrettshøgskolen en gjennomføringsprosent i henhold til utdanningsplan som har vært stabil og god de to siste årene på vel 84%. Institutt for reiseliv og nordlige studier har lav gjennomføringsprosent i henhold til utdanningsplan, men gjennomføringsprosenten har bedret seg fra 2014 da den var på 53,96% til 66,11% i INTERNASJONALISERING OG STUDENTUTVEKSLING I 2016 hadde IRS-fakultetet 14 studenter som valgte som del av sitt ordinære studieprogram, å studere ett semester ved en av våre samarbeidende utdanningsinstitusjoner internasjonalt. Disse studentene reiste på enten bilaterale avtaler (Ghana og Grønland), Erasmus Plus (Danmark og Storbritannia) og north2north (Canada og Alaska). Hoveddelen av studentene var studenter ved Institutt for barnevern og sosialt arbeid (12 studenter), mens det reiste en student fra hvert av de to andre instituttene. Totalt tok fakultetet i 2016 imot 54 innreisende studenter fra 12 ulike land. Disse er fordelt på bilaterale avtaler (4 studenter fra Russland) og Erasmus Plus (43 studenter fra Polen, Tyskland, Finland, Nederland, Italia, Danmark, Spania, Frankrike og Belgia). Videre er studentene kommet via avtalene innenfor Nordplus (2 studenter fra hhv Finland og Sverige), North2north (3 studenter fra Finland og Russland), BarentsPlus (1 student fra Russland) og Kvoteprogrammet (1 student fra Russland). Disse tallene utgjør en betydelig økning av fakultetets studentutveksling sammenlignet med årene før. I 2014 var det 14 utvekslingsstudenter ved fakultetet, i 2015 var det 32 utvekslingsstudenter, mens fakultetet i 2016 altså hadde totalt 68 utvekslingsstudenter. Dette er en svært god utvikling. 13 OPPSUMMERING OG FORSLAG TIL TILTAK Utdanningsmeldingen viser at det er mye godt grunnlagsarbeid som nå er gjort for å sikre studiekvaliteten ved fakultetet. Enkelte områder peker seg ut som særlig viktig å følge opp framover. Dette gjelder blant annet rekrutterings- og gjennomstrømmingsproblematikk og ytterligere fokus på utdanningsledelse. På bakgrunn av dette foreslås følgende tiltak som oppfølging av fakultetets utdanningsmelding for 2016: Styringskvalitet: Studieleder/programstyre på alle fakultetets studieprogram skal rapportere inn status for sitt kvalitetsarbeid til Kvalitetsutvalget i løpet av Rapportene skal inneholde en oversikt over oppfølging av evalueringsarbeid og Studiebarometeret. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side81 postmottak@uit.no 21

82 Rammekvalitet: Underveisevalueringene av studieprogrammene skal også dekke læringsmiljøet rundt studenten. Dersom evalueringene avdekker avvik, skal disse rapporteres til instituttleder som iverksetter tiltak og rapporterer hvert halvår til fakultetets kvalitetsutvalg. Relevanskvalitet: Studentene skal få erfaring og kontakt med avtakerfeltet i løpet av studiet. Inntakskvalitet: Det må jobbes ytterligere med å få fram kvaliteten i våre studieprogram i rekrutteringsarbeidet. Studieprogramkvalitet: Det lages en femårig plan for ekstern og intern evaluering av samtlige studieprogram ved fakultetet. Undervisningskvalitet: Samtlige av fakultetets fagansatte skal gjennomføre kurs i universitetspedagogikk i løpet av perioden dersom de ikke har slikt kurs fra tidligere. Det er en forutsetning at det fins tilstrekkelig med plasser på kursene i universitetspedagogikk ved Result. Resultatkvalitet: Studieprogramledelsen skal gi individuell veiledning til studentene ut fra informasjon fra studentenes utdanningsplaner. Tiltakets formål er å øke gjennomstrømmingen. UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side82 postmottak@uit.no 22

83 14 VEDLEGG VEDLEGG 1 BREV FRA UTA AV VEDLEGG 2 PROSEDYRER FOR EKSTERN EVALUERING VEDLEGG 3 OPPDATERT SKJEMA FOR INTERNE EVALUERINGER underveisevaluering, studieprogramevaluering, sluttevaluering VEDLEGG 4 STUDIEADMINISTRATIVT ÅRSHJUL UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side83 postmottak@uit.no 23

84 UiT Norges arktiske universitet N-9037 Tromsø Sentralbord: Faks: Side

85 VEDLEGG 1 Avdeling for utdanning Arkivref.: 2017/173 Dato: Avdeling vernepleie Det helsevitenskapelige fakultet Det juridiske fakultet Det kunstfaglige fakultet Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi Fakultet for naturvitenskap og teknologi Enhetenes rapportering til melding om forskning og utdanning 2016 UiT produserer årlig en samlet melding om forskning og utdanning. Avdeling for utdanning (UTA) og Avdeling for forsknings og utviklingsarbeid (AFU) veksler på å koordinere arbeidet. UTA har koordineringsansvaret for meldingen for resultatåret Melding for foregående år legges normalt fram for universitetsstyret i juni hvert år. Våren 2017 pågår det flere tid- og ressurskrevende prosjekter som gjør det utfordrende å komme i mål med meldinga til junimøtet. Innenfor utdanningsområdet skal blant alle toårige mastergradsprogram gjennomgås og kvalitetssystemet skal revideres. Gjennomgangen av de toårige mastergradsprogrammene skal legges fram for universitetsstyret i juni, som vil være siste møte for det sittende styret. Med bakgrunn i dette har universitetsdirektøren bestemt at styrebehandlingen av forsknings- og utdanningsmeldinga for 2016 utsettes til september. Den legges dermed fram for et nytt styre og det vurderes som hensiktsmessig at det er dette styret som vedtar styringssignalene som skal gis gjennom meldinga. Oppfølging av fjorårets styringssignaler Samlet oversikt over fjorårets styringssignaler fremgår av kapittel 1 i melding for 2015 (side 10-11). Universitetsdirektøren ber enhetene spesielt om tilbakemelding på status for oppfølging av følgende styringssignaler: II. IV. UiT skal på alle nivå i organisasjonen arbeide for å fremme innovasjon i utdanningene. Fakultetene skal innen opptak til studieåret 2017/2018 ha utarbeidet felles studieplaner for like studieprogram. Fakultetene skal også vurdere ulik profilering innen like studieprogram ved studiestedene. V. Fjorårets styringssignal om at hvert studieprogram skal ha minimum to avtaler med kvalitetssikrede utvekslingstilbud står ved like for de enhetene som ikke har oppfylt målet. I tillegg skal hvert studieprogram i løpet av 2016 ha minst én utvekslingsavtale med navngitte emner som er utredet og godkjent av studieprogramstyret. Emnene skal som generell regel være de eneste valgbare emnene innen en gitt avtale. VIII UiT skal i løpet av høsten 2016 etablere en tiltaksplan for å øke gjennomføringsgraden på ph.d.- studiet. Tiltakene skal være implementert ved fakultetene senest høsten Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side85

86 XIII. Fakulteter som har fagmiljø og studieprogram med lav mobilitet, bes vurdere samarbeid med institusjoner der UiT har lang samarbeidserfaring. Utfyllende rapportering om evaluering og evalueringsresultater Evalueringer og andre former for tilbakemeldinger utgjør en vesentlig del av grunnlaget for arbeidet med å forbedre og videreutvikle kvaliteten i utdanningene. Dette er fremhevet både i den nye studiekvalitetsforskriften og i forslaget til ny studietilsynsforskrift, der kravene til institusjonenes periodiske evalueringer og oppfølging av evalueringsresultater både er skjerpet og presisert. Det fremheves blant annet at evalueringer skal bidra til at studiene videreutvikles og at studier med sviktende kvalitet blir forbedret. Det er også et krav om at evalueringsresultater skal være offentlige og lett tilgjengelige, og at institusjonene skal sikre at kvalitetsarbeidet er tilfredsstillende dokumentert. Evalueringsrutinene ved UiT skal gjennomgås og oppdateres i forhold til de nye bestemmelsene, noe som vil stå sentralt i arbeidet med å revidere UiTs kvalitetssystem for utdanningsvirksomheten. Mer informasjon om dette arbeidet vil komme i eget brev. Med bakgrunn i skjerpede krav til kvalitetsarbeidet og den forestående revisjonen av UiTs kvalitetssystem, bes fakultetene og Avdeling for vernepleie i år om å rapportere spesielt om evalueringsrutiner, resultater fra nylige evalueringer og hvordan disse følges opp. Rapporteringen skal omfatte gradsgivende program på bachelor-, master- og ph.d.-nivå. Det bes nærmere bestemt om tilbakemelding på følgende: 1. Evalueringsrutiner a. Gi en oversikt over enhetens evalueringsrutiner (evalueringsformer, hyppighet, oppfølging mv.). b. Hvordan gjøres evalueringsresultatene kjent for studenter og andre? c. Hvordan følges andre tilbakemeldinger opp? (f.eks. studiebarometeret, kandidatundersøkelser, tilbakemeldinger fra enkeltstudenter mv.) d. Enhetene som ikke hadde ferdigstilt system og planer for ekstern evaluering i forkant av fjorårets rapportering til forsknings- og utdanningsmeldinga, bes om å rapportere på status for dette. Det vises her til styringssignal gitt i melding for 2014 om at alle fakultet skulle ha et slikt system på plass innen utgangen av Evalueringsresultater a. Gjør rede for vesentlige funn fra evalueringer (interne og/eller eksterne) som ble gjennomført i Evalueringer fra tidligere år kan også tas med hvis det vurderes som relevant. b. Hvilke oppfølgingstiltak er planlagt eller gjennomført? Frist for rapportering til Avdeling for utdanning er fredag 5. mai Vennlig hilsen Heidi Adolfsen studiedirektør Pål Vegar Storeheier forskningsdirektør Kopi: Universitetsbiblioteket Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side86

87 Vedlegg 2 Retningslinjer for ekstern evaluering ved IRS-fakultetet. Notat 15. mars 2016 (sist oppdatert 10.mars 2017 HGL) Innledning Universitetet har som mål å tilby god faglig og pedagogisk kvalitet i utdanningene på et nivå som tilfredsstiller nasjonale krav fastsatt av Nokut og internasjonale krav og standarder. Eksterne evalueringer gir verdifull informasjon om hvor godt vi lykkes med dette og utgjør et godt beslutningsgrunnlag for valg av tiltak som kan sikre og videreutvikle kvaliteten på utdanningene. UiTs kvalitetssystem sier følgende om eksterne evalueringer: «Fakultetene er ansvarlige for å utarbeide system for ekstern evaluering av sine studieprogram. Fakultetene avgjør selv evalueringsfrekvens. Systemet utarbeides på bakgrunn av utfordringer reist av fakultetsstyret. De eksterne evalueringene skal omfatte studieprogram på alle nivå 6. Systemene skal minimum gi en beskrivelse av følgende momenter: Evalueringskomiteens sammensetning. Det skal være minimum to eksterne fagpersoner med stilling knyttet til tilsvarende utdanning ved annen utdanningsinstitusjon. Mandat. Dokumentasjon. Nokuts «Forskrift om standarder og kriterier for akkreditering av studier og kriterier for akkreditering av institusjoner i norsk høyere utdanning» bør ligge til grunn for valg av bakgrunnsdokumentasjon. Behandling og oppfølging.» Nedenfor følger retningslinjer for ekstern evaluering ved IRS-fakultetet. Disse er basert på gjeldende retningslinjer ved NT-fakultetet og Helsefak, UiTs kvalitetssystem og NOKUTs tilsynsforskrift. Retningslinjer Formål Hensikten er en helhetlig og uavhengig vurdering av et eller flere utdanningstilbud, og komme frem til tiltak som sikrer og styrker utdanningstilbudets kvalitet. Normalt vil det være bachelor-, master- og ph.d.-program som eksternevalueres. Evalueringskomiteens sammensetning Evalueringskomitéen skal normalt bestå av to personer, men kan utvides ved behov. Alle komiteens medlemmer skal være eksterne. Komiteen skal ha minimum to fagpersoner med stilling knyttet til tilsvarende utdanning ved annen utdanningsinstitusjon. Programstyrene / instituttene kommer med forslag til sammensetting av evalueringskomiteen. Formell oppnevning av komiteen gjøres av dekan. Ansvar Fakultetet har ansvar for å gjennomføre eksterne evalueringer av alle studieprogram. Fakultetsledelsen initierer evalueringene. Fakultetet følger opp evalueringskomiteens anbefalinger til forbedringer. Omfang Studieprogrammene evalueres hver tredje programperiode. Studieprogram av kortere varighet, samt etter- og videreutdanninger og årsstudier, evalueres etter en hensiktsmessig syklus. Side87

88 Dokumentasjon som grunnlag for ekstern evaluering Følgende bakgrunnsinformasjon sendes til den eksterne komiteen i forkant: 1. Studie- og emneplaner 2. Evalueringsrapporter 3. Nøkkeltall for opptak, gjennomstrømming/frafall og karakterfordeling. 4. Oversikt over fagmiljø 5. Publikasjoner de 3 siste år. Komiteen kan etterspørre annen type dokumentasjon enn det som står her dersom det er behov for det. Mandat Dekan vedtar mandatet for hver gang det skal foregå ekstern evaluering. Komitéens mandat er å vurdere helhet og sammenheng i utdanningen. Det skal vurderes hvordan undervisningen gjør at studentene når de fastsatte lærings- og kompetansemål i ramme-, fag- og studieplaner. Komitéen skal også vurdere hvordan de ferdiguteksaminerte kandidatene bidrar til å fylle avtakerfeltets behov for kompetanse. I tillegg skal komiteen vurdere utdanningen i henhold til gjeldende tilsynsforskrift gitt av NOKUT. Programbesøk Straks komitéen er formelt oppnevnt sendes mandat og dokumentasjon til komiteens medlemmer. Komiteen har minst en måned på å sette seg inn i den dokumentasjonen som er tilsendt før det gjennomføres besøk ved studieprogrammet som evalueres. Komiteen skal normalt ha samtaler med studenter, fagpersoner, studieadministrasjon, instituttledelse / programledelse og fakultetsledelse. Formell behandling og oppfølging Komiteens foreløpige rapport skal oversendes involverte program for oppretting av saklige feil og misforståelser før rapporten ferdigstilles. Ekstern evalueringskomité sender sin endelige rapport til fakultetet senest tre måneder etter programbesøket. Rapporten skal beskrive sterke og svake sider ved utdanningen og gi en sammenfattende anbefaling om hvilke forhold som bør forbedres i utdanningen. Fakultetet oversender rapporten til programledelsen og instituttet som har ansvar for oppfølging av rapporten. Instituttet skal rapportere til fakultetet om hvilke tiltak som settes inn. Rapporten og plan for oppfølging behandles av Kvalitetsutvalget ved fakultetet. Fakultetsstyret orienteres om behandlingen. Side88

89 Vedlegg Vedlegg 3 IRS-fakultetet okt Rapport til bruk ved: Underveisevaluering og sluttevaluering av studietilbud Navn på emne / årstrinn / studium som er evaluert: Underveisevaluering / sluttevaluering (stryk det som ikke passer) Dato for gjennomført evaluering: Antall studenter som omfattes av evalueringa: Navn på ansvarlig lærer for evalueringa: Navn på ansvarlig tillitsvalgt (evt. annen student) for evalueringen: Metoder (sett kryss): Møte med tillitsvalgte Møte med referansegruppe av 2-5 frivillige studenter, inkludert tillitsvalgt Skriftlig tilbakemelding fra hver enkelt student Muntlig tilbakemelding i plenum med direkte spørsmål til de som er tilstede Annet (hva): Kort helhetlig hovedinntrykk av studiesituasjonen: Tiltak: Hvilke spesielle tiltak må evt. settes i gang for å følge opp evalueringene? Signert evalueringsansvarlig lærer: Signert tillitsvalgt (evt. annen studentrepresentant): EVT. OPPFØLGING ETTER EVALUERING: Navn på studium/årstrinn/emne: Oversikt over tiltak som er satt i verk: Ved underveisevaluering: Når og hvordan er det gitt tilbakemelding til studentene om oppfølgingen? Side89

90 Vedlegg Tilbakemeldingstemaer i evalueringa Tabellen nedenfor kan brukes som en stikkordsliste til bruk under evalueringen eller som et skjema der studentene kan fylle inn direkte. Læringsmiljø Sosialt, faglig, tjenester, fasiliteter og utstyr? Medvirkning Mulighet for påvirkning Engasjement Engasjerende, utfordrende, helhetlig? Undervisning Kvalitet på undervisning, veiledning, oppfølging? Arbeidskrav og eksamen? Innhold og gjennomføring Læringsutbytte Egen vurdering av læringsutbytte? Side90

91 Årshjul vårsemester Vedlegg 4 Januar Februar Mars April Mai Juni Juli Studieadministrative arbeidsfrister: 20. Frist for instituttene å legge inn emner i EPN EPN innleggingsfrist.ics 30. Frist for forslag fra instituttene til studieporteføl je påfølgende studieår. Frist for forslag til studieportefølje påf 1. Pensum for kompendier sendes fra fagansvarlig til trykkeriet Pensum for kompendier sende Korrektur EPN, instituttene i samarbeid med fak.adm. Korrektur EPN starter.ics EPN korrektur ferdig.ics Starten av mai: Oppringing fra instituttene til 1.pri-søkere etter avtale med studiekontoret Oppringing 1 pri-søkere starter et 20. Velkomstbre v på maks 1 A4-side sendes fra instituttene til opptak@fin n.uit.no Velkomstbrev på maks 1 A4-side sen Pensumliste gjøres tilgjengelig for stu Andre viktige datoer i vårsemesteret: 15. Instituttene publiserer pensumlistene 15.søknadsfrist for utveksling påfølgende høst + 1.Publis ering av emnekataloge n for 15.Søknadsfrist for innvekslingsstudenter for påfølgende høstsemester Side91

92 påfølgende vår for n2n søknadsfrist for utveksling påfølgen hele UiT UiTs emneka publiseres Søknadsfrist for innvekslingsstudent Årshjul - høstsemester August September Oktober November Desember Studieadministrative arbeidsfrister: Medio august: Studieplan for engelskspråklige studieprogram må være fullt ut ferdig og godkjent av dekan. 1. Frist for forslag til studenter og ansatte som kan delta på utdanningsmesser og åpen dag 1. Norskspråklige studieprogram: Siste frist for EPNinnlegging Norskspråklige studieprogram Siste Studieplan for engelskspråklige pro Forslag til studenter og ansatte 1. Engelskspråklige studieprogram: Siste frist for EPNinnlegging Engelskspråklige studieprogram Siste 26. Frist for korreksjoner til studiekatalogen Frist for korreksjoner til stud Andre viktige datoer i høstsemesteret: 15. søknadsfrist for UiTs studenter som 1. Søknadsfrist for innvekslingsstudenter for påfølgende 1. Søknadsfrist for internasjonale (ikke- Side92

93 ønsker å dra på utveksling påfølgende vårsemester unntatt n2n utvekslingsprogram som bare har en frist den 15. februar. vårsemester. Søknadsfrist for innvekslingsstudent nordiske) studenter på bachelor- /masterprogram Søknadsfrist for internasjonale (ikke- Søknadsfrist for utveksling påfølgen 1. Søknadsweb åpner for internasjonale studenter som har søknadsfrist 1.12 Søknadsweb åpner for internasjonale st Side93

94 1 RUTINER, ANSVARSFORDELING OG OPPFØLGING VED UNDERVISNINGSEVALUERING VED IRS-FAKULTETET. (Sist oppdatert: av Hilde-Gunn Londal) Kort om bakgrunnen for undervisningsevaluering Evaluering av undervisningen er en del av universitetets kvalitetssystem. Alle utdanninger som UIT er ansvarlig for, skal evalueres (internt og eksternt) etter en syklisk fastsatt plan. Ved IRS-fakultetet er det Kvalitetsutvalget som har ansvar for prosedyrene for undervisningsevaluering, og utarbeidelsen av prosedyrene skjer i samarbeid med instituttene. Rutinene som beskrives i dette notatet tar utgangspunkt i kapittel 3 i universitetets kvalitetssystem. Gjennomføring av undervisningsevaluering Evalueringen gjennomføres for de enkelte årstrinn innenfor de ulike studier, og kan også også ta for seg fagspesifikke temaer. Det er også mulighet for at faglærere kan gjennomføre egne studentevalueringer på sine respektive kurs. Enhetene kan velge mellom eller kombinere dialogbasert eller skriftlig evalueringsmetode. Det skal velges en metode som sikrer bred medvirkning og gir god behandling av datamaterialet Gjennomføringsansvar for evalueringene: Instituttene evaluerer enkeltemner, praksisperioder, feltarbeid og tokt. Instituttene kan delegere evalueringsarbeidet for enkeltemner til programledelsen. Enkeltemner som inngår i opplæringsdelen for ph.d.- program evalueres av programledelsen/doktorgradsutvalgene Programledelsen evaluerer programmene Fakultetene gjennomfører eksterne evalueringer av studieprogram Generelle retningslinjer for evaluering: Evalueringene skal dokumenteres. Det skal etableres rutiner for oppfølging av evalueringsresultatene. Funn fra evalueringer sammenfattes, vurderes og kommenteres før de gjøres tilgjengelige. Studentene skal ha informasjon om resultater og planer for oppfølging av evalueringer de har deltatt i. Evalueringene skal gjennomføres og behandles i henhold til gjeldende regelverk Instruks for behandling av personopplysninger: sonopplysninger%20ved%20uit.pdf Retningslinjer for bruk av det webbaserte spørreverktøyet QuestBack. Bruk av evalueringsresultatene Evalueringsresultatene samlet legges til grunn for fakultetets beslutningsgrunnlag for hvilke tiltak som skal velges for å sikre og videreutvikle kvaliteten på utdanningene. Side94

95 2 Metoder for evaluering Undervisningsevalueringen skal være en dialog mellom student og faglærer på det enkelte årstrinn. Koordinatorer for enkelte studier kan selv finne en hensiktsmessig organisering av den prosessuelle evalueringen. Uavhengig av valgt form for undervisningsevaluering skal de understrekede punktene nedenfor oppfylles. Undervisningsevalueringen kan gjerne foregå på følgende måte: Tillitsvalgte og faglærer(e) eller en gruppe studenter og faglærer(e) møtes minimum en gang per semester for å ta opp forhold knyttet til undervisningen/studiet. Fortrinnsvis bør instituttleder delta, eventuelt etter behov. Tillitsvalgt kan be om at det avholdes ekstraordinært evalueringsmøte. Det skal skrives en oppsummering av oppfølgingsbehov med forslag til tiltak. Denne skal signeres av studentrepresentant og faglærer(e). Oppsummeringen videresendes deretter til deltakerne og instituttleder. Studentene skal ha tilbakemelding om resultater og planer for oppfølging av evaluering de har deltatt i. Evalueringsplan Fakultetene har det overordnede ansvaret for at det utarbeides årlige evalueringsplaner som gjøres kjent blant studenter og ansatte senest innen oppstarten av hvert studieår. Instituttleder har ansvaret for at undervisningsevalueringen blir gjennomført og at denne følges opp med nødvendige tiltak. Emneevaluering består av student- og faglærerevaluering som gjennomføres hver for seg på utvalgte emner i henhold til en evalueringsplan fastsatt av fakultetsstyret. Alle emner evalueres minimum én gang hvert tredje år og alltid ved første gangs gjennomføring. Som hovedregel anbefales det å gjennomføre underveisevaluering. Emne - Studentevaluering Studentevaluering av emne gjennomføres i undervisningssemesteret. Evalueringene gir studentene anledning til å komme med synspunkter om forhold som er relevant for kvaliteten på emnet. Dersom emnet består av flere komponenter (som for eksempel flere tematiske hoveddeler), skal hver komponent evalueres. Eksempel på tema: - Læringsmiljø - Vurdere egen innsats og forutsetninger for å ta emnet - Forstår studentene læringsutbyttebeskrivelsene? - Undervisnings-, lærings- og vurderingsformer, og om disse er tilpasset det som studentene skal lære - Vurderings- og eksamensformer, og om disse viser oppnådd læringsutbytte - Praksisperiode, feltarbeid, tokt og ekskursjoner/studiereiser - Gjennomføring og organisering av emnet Side95

96 3 - Arbeidsmengde - Pensum Emne - Faglærerevaluering Faglærer(e) gir skriftlig evaluering av emne. Faglærerevaluering gjennomføres etter at studentene har evaluert emnet, og etter at vurdering av arbeidskrav og eksamen er gjennomført. Evalueringen skal inneholde faglærers vurdering av forhold som har betydning for kvaliteten på emnet. Eksempel på tema: - Studentenes faglige forutsetninger for å ta emnet - Arbeidsmengde på emnet - At emnet er relevant for det overordna læringsutbytte for studieprogrammet det tilhører - Undervisnings- lærings- og vurderingsformenes relevans i forhold til læringsutbyttet studentene skal oppnå og prøves i - Studentens læringsmiljø - Studentenes innsats - Egen innsats - Forslag til kvalitetsforbedrende tiltak Emneevaluering feltarbeid, tokt og studiereiser I emner hvor feltarbeid, tokt og studieprogram inngår, skal det gjennomføres kontinuerlige studentevaluering av disse aktivitetene. Tema i evalueringene skal knyttes til: - Læringsmål for studiet - Opplæring innenfor helse, miljø og sikkerhet - Har studentene fått tilstrekkelig informasjon om plikter og rettigheter, kontaktpersoner, sikkerhet m.m. - Administrering og praktisk tilrettelegging Ansvarlig faglærer for gjennomføring av feltarbeid, tokt eller studiereiser skal gi en vurdering av forhold som har betydning for gjennomføringen av læringsaktiviteten. Resultatene fra disse evalueringene skal rapporteres til programledelsen. Evaluering av praksis Samhandlingen mellom lærested og praksissted skal reguleres i en skriftlig avtale. Den faglige kompetansen og infrastrukturen til praksisstedet må kvalitetssikres før avtale med praksissted inngås. Fakultetene har ansvar for å utarbeide prosedyrebeskrivelser for kvalitetssikring av praksis. Fakultetene bør vurdere å utarbeide ensartede ordninger for kvalitetssikring av praksis for studier med sammenlignbare praksisopphold. Det skal foreligge skriftlig informasjonen til alle parter om forhold som har betydning for gjennomføringen av praksisoppholdet: Læringsmål for praksisperioden, krav for bestått praksisperiode, studentenes, praksisstedets og lærestedets ansvar og oppgaver og eventuelt andre forhold som har betydning for gjennomføringen av praksisperioden. Denne informasjonen skal inngå som en del av bakgrunnsmaterialet for evaluering og gjennomføring av kvalitetsforberedende tiltak. Alle studier hvor praksis inngår, skal ha et opplegg for evaluering som skissert under. I studier med korte praksisopphold kan det legges opp til et enklere opplegg for evaluering enn det som er beskrevet her. Evalueringen må likevel sikre regelmessig innhenting av Side96

97 4 dokumentert informasjon fra alle parter med særlig fokus på studentenes læringsmål for praksisoppholdet. Evaluering av studentenes praksis omfatter: 1.Underveisevaluering av praksis Formålet med underveisevalueringen er å avdekke om gjennomføringen av praksisoppholdet foregår etter planen og det om det eventuelt er forhold som kan forbedres mens studentene fremdeles er i praksis. Det anbefales instituttet/ansvarlig faglærer og praksisansvarlig i samarbeid utarbeider en veiledning til aktuelle tema for evalueringen. Evalueringen kan foregå individuelt eller i grupper. 2.Praksisstedets selvevaluering Praksisstedet bes om å gjennomføre en evaluering hvert tredje år. Evalueringen skal omfatte erfaringer med samarbeidet med universitetet, praksisstedets rutiner for mottak av studenter, praksisstedets faglige oppfølging av studentene, vurdering av infrastruktur, og eventuelle andre forhold som har betydning for gjennomføringen av praksisperioden. Praksisstedet oppfordres til å komme med innspill til eventuelle kvalitetsforbedrende tiltak. 3.Faglærers evaluering av praksis Faglærer(e) tilknyttet praksisemne gjennomfører årlig en evaluering av praksis (enkeltvis eller samlet). Formålet med faglærers evaluering er å gi en samlet vurdering av praksis på bak-grunn av egne erfaringer samt studentenes og praksisstedets tilbakemeldinger. Eventuelle forslag til kvalitetsforberedende tiltak bør inngå i evalueringa. Faglærers evaluering oversendes programledelsen i forkant av den årlige studieprogramevalueringa slik at funn fra praksisevaluering kan inngå i den samlede vurderingen av kvaliteten på studieprogrammet. Studieprogramevaluering Det skal gjennomføres årlige studieprogramevalueringer. Det anbefales å velge dialogbasert evaluering i form av møter mellom studentene og ansatte fra programledelsen/fagmiljøet tilknyttet programmet hvor studentene er i flertall. I tilfeller hvor det ikke lar seg gjøre å gjennomføre evalueringsmøter mellom studenter og programledelsen fordi studentene ikke er på campus (nettbaserte eller desentraliserte studier), kan det gjennomføres skriftlige programevalueringer hvor opplysninger innhentes fra både studenter og programledelsen/fagmiljøet. Studieprogramevaluering tar for seg tema som er relevant for kvaliteten på programmet, som for eksempel: - Emnesammensetning og faglig fordypning - Faglig samarbeid og progresjon i studieprogrammet som helhet - Studentenes læringsmiljø - Vurdere om undervisnings- lærings- og vurderingsformene er egnet for å det studentene skal lære, jf. studieprogrammets overordna læringsutbyttebeskrivelse - Funn fra student- og faglærerevaluering av emner og praksisevaluering - Total arbeidsbelastning for studentene - Studentenes egeninnsats - Gjennomstrømming - Utvekslingsopphold - Relevans - Informasjon om og administrering av programmet Side97

98 5 Programledelsen skal gjennomgå og vurdere funn fra studieprogramevalueringene. System for eksterne evalueringer Fakultetene er ansvarlige for å utarbeide system for ekstern evaluering av sine studieprogram. Fakultetene avgjør selv evalueringsfrekvens. Systemet utarbeides på bakgrunn av utfordringer reist av fakultetsstyret. De eksterne evalueringene skal omfatte studieprogram på alle nivå. Systemene skal minimum gi en beskrivelse av følgende momenter: - Evalueringskomiteens sammensetning - Mandat - Dokumentasjon - Behandling og oppfølging Studentenes tillitsvalgte Studentene velger sine tillitsvalgte selv for alle program (inkludert ph.d.-program). I begynnelsen av hvert studieår velges minimum én studenttillitsvalgt fra hvert årskull. De tillitsvalgte opptrer på vegne av hele studentgruppa på programmet og må derfor kommunisere jevnlig med de øvrige studentene. Dersom studenter opplever kvalitetssvikt på emner som ikke inngår i evalueringsplanen på et gitt tidspunkt, skal de tillitsvalgte studentene bidra til å ta opp saken med fagmiljø, styrer og utvalg. Studentens tillitsvalgte anbefales å avgi samlet muntlig eller skriftlig rapport til programstyret senest innen utgangen av hvert studieår, slik at studentenes synspunkter blir tatt med i programstyrenes planlegging av kvalitetsforbedrende tiltak og videre rapportering. Respons Studentene skal ha anledning til å gi fortløpende tilbakemeldinger på sin opplevelse av utdanningskvalitet og læringsmiljø. Studentene kan gi tilbakemeldinger i forbindelse med studentevalueringer eller ta direkte kontakt med fakultet, programledelse eller institutt. Dersom studentene ikke ønsker å kontakte noen av disse instansene direkte, kan henvendelsen rettes til Avdeling for utdanning som vil veilede studentene til riktig instans. På nettsiden om studentenes læringsmiljø finnes også mulighet for å gi elektronisk tilbakemelding ved bruk av funksjonen «Respons». Her kan studentene gi både ris og ros om forhold som er relatert til studiene og læringsmiljøet ved UiT. Enhetene som tilbakemeldingene er rettet mot, har ansvar for å følge opp disse og gi tilbakemelding til studentene om oppfølginga. Organiseringen og ansvarsfordelingen i arbeidet med studentenes læringsmiljø, samt informasjon om rettigheter, plikter klageadgang, frister og lignende er beskrevet i UiTs Læringsmiljøhandbok for studenter. I tillegg har universitetet et eget system for helse, miljø og sikkerhet og internkontroll. Side98

99 Fakultet for idrett, reiseliv og sosialfag Arkivref: 2017/1823/GJO047 Dato: SAKSFRAMLEGG Strategiske satsinger utenfor ramma 2018 Innstilling til vedtak: 1. Fakultetsstyret mener at alle de innsendte satsingsforslagene er viktig for en strategisk utvikling av fakultetet. Fakultetsstyret vil derfor oversende alle forslagene til Universitetsdirektøren. Fakultetsstyret vil likevel gi uttrykk for en prioritering. Skredsenteret og UniversitetsNAV har tidligere fått en kvalitetsvurdering gjennom tildeling fra universitetsstyret. I tillegg mener fakultetsstyret at Center for Sustainable Arctic Tourism også bør prioriteres. Gjennom dette vil alle tre institutter få strategiske støtte til prosjekter som profilerer viktige satsingsområder for fakultetet. Som prioritet nr 4 vil Fakultetsstyret prioritere UiT Arctic Research Center for Sport, Exercise and Public Health. 2. Fakultetsstyret ønsker at prosjektene skal bearbeides og forbedres fram til de må oversendes Universitetsdirektøren 1.mai. Det forutsettes at fakultetsledelsen følger opp dette arbeidet overfor det enkelte institutt. 1 Bakgrunn Som en del av den ordinære budsjettbehandlingen er det satt av 4,25% av statsbevilgningen til strategiske formål som skal fordeles av universitetsstyret. Midlene skal disponeres til satsinger innen undervisning, forskning og formidling, vitenskapelig utstyr og øvrige prioriterte tiltak. I budsjettet for 2017 ble det fordelt ca 101 mill kr til som kalles for strategiske satsinger. Kriteriene for Universitetsstyrets prioritering av strategiske prosjekter er under diskusjon. De kriterier som har vært gjeldende fram til nå ble utviklet for tildelingen i 2016: Forslag til prinsipper for fordeling av disse midlene ble diskutert på UiTs budsjettkonferanse 18.mai Sentrale innspill som kom frem her er forsøkt innarbeidet i fordelingen for 2016, selv om det må arbeides videre med prinsippene. Sentrale elementer som kom frem påbudsjettkonferansen og som ligger til grunn for forslag til fordeling, er: - Midlene skal bidra til å styrke UiTs miljøer til å oppnå økt suksessrate på eksterne konkurransearenaer og programmet for kunstnerisk utviklingsarbeid - Videreutvikle, stimulere og bygge opp ledende og høyt utviklede fagmiljøer - Forbedre forsknings- og utdanningskvalitet - Stimulere til måloppnåelse som er i tråd med UiTs strategiske plan Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no Side99

100 Tiltakene skal være tidsavgrenset (3-5 år) og det må innarbeides rapportering og resultatkrav til tiltak som mottar strategiske midler. (styresak S31/15) Det er imidlertid annonsert at en vil utvikle noe mer presise kriterier som vil bli gjort gjeldende for den kommende tildelingen. Nedenfor er gitt en del kriterier/knagger som er brukt i denne saksbehandlingen å bruke for å vurdere de ulike prosjektene. Disse kriteriene er utledet av kriteriene som er gjengitt over og den generelle diskusjonen som har foregått i ulike sammenhenger, og som slikt sett må forstås som en bred referanseramme for å vurdere prosjektene ut fra. De er heller ikke forsøkt kvantifisert slik at det er umulig å gjøre en poengmessig rangering av de ulike prosjektene. Innenfor universitetets og fakultetets strategiske satsinger Et viktig kriterium for støtte er at prosjektet ligger innenfor de strategiske mål som universitetet og fakultetet har fastsatt. Her vil både de tematiske satsingsområdene og ønsket om å utvikle tverrfakultære prosjekter være viktig. Potensialet for å fremme en faglig videreutvikling av instituttet og fakultetet vil også være en del av dette bildet Faglig kvalitet Gjennom prosjektbeskrivelsen må en godtgjøre at prosjektet holder et høyt faglig kvalitetsnivå. En slik kvalitet er ikke nødvendigvis enkelt å dokumentere gjennom en søknad, men sentrale indikatorer er at målet er klart formulert, og at en sannsynliggjør at de de tiltakene/virkemidlene som er skissert kan realisere målene. Andre sentrale kvalitetsindikatorer er fagmiljøets kompetanse og tilknytning til andre kompetente nettverk. Ny satsing/nytenking/originalitet/profileringspotensiale. Prosjektet bør tilføre institusjonen noe nytt. Dvs at prosjektene bør gå ut over rammen av ordinær virksomhet. Prosjekter som i tillegg som representerer nytenking også i en nasjonal sammenheng, og som dermed gir institusjonen et profileringspotensiale vil være et ekstra pluss. Samfunnsmessig relevans Et viktig kriterium vil være at prosjektet har forankring i allmenpolitiske målsettinger eller kan knyttes til aktuell samfunnsmessig debatt. I tillegg til referanser til politiske måldokumenter, vil forankring eller støtte fra interessenter i omgivelsene være interessant. En sannsynliggjøring av samfunnsmessig impact, vil være et pluss. Realiserbarhet Det vil være viktig å sannsynliggjøre at en vil klare å realisere de målene som er satt, mao at en vil kunne gjennomføre prosjektet med de ressursene en har til rådighet, inkludert personalmessige og økonomiske ressurser. Dette peker særlig på om budsjettoppsettet er realistisk. Det vil være naturlig at en også har i baktankene om prosjektert kan nedskaleres, dvs kan realiseres med en lavere finansiering og et potensielt lavere ambisjonsnivå. Tilleggsfinansiering/overgang til ordinær drift UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2 Side100

101 Et viktig poeng med de strategiske prosjektene er at den ekstraordinære finansieringen som ligger i strategiske midler vil ta slutt. Prosjektets potensiale for å generere (ekstern) tilleggsfinansiering både i prosjektfasen og i en eventuell driftsfase vil være interessant. En bør også ha en formening om hvordan prosjektet skal videreføres over i en driftsfase. 2 Innkomne forslag Det har vært gjennomført en prosess på fakultets- og instituttnivå for å få fram forslag til strategiske satsinger, og det er kommet inn i alt 4 forslag. Prosjektskissene er ikke utformet fra en bestemt mal, slik at det kan være vanskelig å vurdere dem etter (de overnevnte) samme sett av kriterier. I de vurderinger som er gitt nedenfor på hvert enkelt prosjekt, har dekanen derfor valgt å fokusere på noen dimensjoner som er lagt vekt på, samt noen punkter som bør jobbes noe videre med. Det må også unde3rstrekes at vi i denne omgang har «bestilt» en skisse som vil kunne bearbeides noe mer fram mot fristen for innsendelse til universitetsdirektøren, den 1. mai. Nedenfor gis en kort sammenfatning av de prosjektforslagene som er kommet inn. For en videre utdyping vises til vedlagte prosjektbeskrivelser fra fagmiljøene. Fra Idrettshøgskolen (IH) foreligger det to søknader: Kompetansesenter for snøskred (CARE) Dette er en oppfølging av et prosjekt som har fått støtte av strategiske midler i tre omganger. Fra oppstarten og fram til i dag har prosjektet hatt god framdrift og en har stort sett fått realisert de tiltakene som har vært målsatt. Blant de viktigste tiltakene er tilsetting av prosjektleder, etablere samarbeid med andre interessenter, både internt i andre fagmiljø ved UiT og eksternt, utarbeidelse av en forskningsstrategi og tilsetting av fagpersonale. Fakultetet har tildelt Skredsenteret en stipendiatstilling. Søknaden om videre finansiering gjennom strategiske midler tenkes brukt til konsolidering av prosjektet og å bringe det over i en fase hvor det ikke lenger er avhengig av strategiske midler for å drive videre. Her vil implementering av forskningsstrategien og arbeid for å akvirere eksternt finansierte prosjekter stå sentralt. Det er også snakk om å utvikle studieemner i relevante tema. Vurdering Det synes som det jobbes svært godt med prosjektet; det har ligget en klar strategi og handlingsplan til grunn, og det synes som disse er fulgt opp og realisert. Planene for det videre arbeidet er også vel gjennomarbeidet, og synes realistisk å gjennomføre. Syretesten på om man klarer å realisere dette er likevel evnen til å utvikle forskningsprosjekter med en kvalitet som gjør at de oppnår finansiering. Her har man klart å knytte til seg «tunge» samarbeidsparter og velkvalifiserte forskere/forskningsmiljø, slik at forutsetningene skulle ligge vel til rette. Prosjektet er sentralt innenfor instituttets og fakultetets strategi, og har gjennom den støtten man tidligere har fått fra Universitetsstyret også fått aksept i forhold til UiTs strategi. Temaet har fått økende samfunnsmessig relevans ved at ferdsel i skredutsatt UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3 Side101

102 terreng er økende, og ulykkesfrekvensen er også økende. Dekanen mener derfor at tiltaket bør støttes. UiT Arctic Research Center for Sport, Exercise and Public Health Dette er en ny satsing ved IH, hvor en ønsker å bygge opp et forsknings- og kompetansesenter for idrettsvitenskap, fysisk aktivitet og helse ved UiT Norges Arktiske Universitet med fokus på barn, ungdom og unge voksne. Sentret har en tematisk og tverrfaglig tilnærming som spenner fra idrett til folkehelse, og der et sentralt mål er å øke den gjensidige overføringsverdien mellom forskning på idrett og folkehelse. Prosjektet baserer seg på de forskningsmiljø som allerede er opprettet i forskningsgruppene fysisk aktivitet og folkehelse og ferdighets- og prestasjonsutvikling. Søknaden retter seg mot en finansiering av en oppbygging av en slik satsing, i første omgang gjennom å engasjere en prosjektleder som kan lede denne oppbyggingen, dernest gjennom å tilsette fagpersoner som kan stå for den faglige utviklingen. Sentralt i det videre arbeidet vil også være å utvikle nettverk og utforme en forskningsstrategi for satsingen. Vurdering Prosjektet ligger godt forankret i UiTs og fakultetets strategi, og er også forankret i eksisterende fagmiljø. Det dokumenteres relevante nettverk på tvers av ulike fagmiljø ved UiT. Fra Institutt for reiseliv og nordlige studier foreligger det en søknad: Senter for bærekraftig arktisk reiseliv/centre for Sustainable Arctic Tourism (CSAT) Utgangspunktet for prosjektet er generelle politiske målsettinger om å styrke reiselivet som næring, og spesielt «bærekraftig reiseliv». Målsettingen med prosjektet er å styrke kunnskapen om, og forståelse av, reiselivsnæringens verdiskaping blant reiselivets aktører, politikere og andre interessenter gjennom forskning og utdanningstilbud. Prosjektet består av 4 søyler Identifisere hva bærekraftig reiseliv forstås som å være i forskjellige markeder. Her vil det være et særlig fokus mot asiatiske markeder, som et av de mest hurtigtvoksende markeder. Identifisere hvilke bærekraftige praksiser som er etablert i arktisk Reiselivsnæring, og formidle dem gjennom utdanning og annen formidling Flerdisiplinær forskning for å utvikle anvendt kunnskap for reiselivsnæringa Flerdisiplinær forskning som grunnlag for styring av næringa Innenfor disse søylene har en identifisert ulike tema som vil fokuseres. UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4 Side102

103 Vurdering Prosjektet ligger klart innenfor UiTs og fakultetets strategi. Nevnes bør også at rektoratet ved ulike anledninger har «framsnakket» reiseliv som satsingsområde, og det er stor etterspørsel etter kompetansetiltak innafor næringa. I prosjektsøknaden dokumenteres at instituttet har høy kompetanse på de ulike temaene. Det har over mange år vært drevet forskning på temaene, og de er til dels også viktige innslag i de utdanningsprogram som tilbys. I så måte må prosjektet forstås som en systematisering og målretting av virksomheten på instituttet. Søknaden dokumenterer gode faglige nettverk, både nasjonalt og internasjonalt. Det er også dokumentert gode nettverk mot bransjeorganisasjoner og det offentlige støtteapparatet. Prosjektet har vært under utvikling over flere år, og det synes nå som man har klart å tydeliggjøre aktiviteter og delmål. Det ligger i prosjektet at en ønsker å permanentisere det som et eget senter, og de omsøkte midlene vil gå til å bygge opp dette. I budsjettoversikten framover er det lagt inn en betydelig finansieringsandel fra styret. Etter dekanens mening er dette noe optimistisk, og det bør rettes oppmerksomhet mot å få ekstern forskningsfinansiering som den viktigste finansieringskilden Fra Institutt for Barnevern og Sosialt Arbeid (IBSA) foreligger det en søknad: UniversitetsNAV NAV- direktør Sigrun Vågeng og rektor Anne Husebekk skrev under en historisk samarbeids-avtale 6. mars i år, en avtale som stadfester det strategiske samarbeidet mellom universitet og NAV. NAV vil bistå UiT med 2 millioner i året i 3 år for å «sukre» dette samarbeide. UiT er den tredje utdanningsinstitusjon i Norge som får en slik samarbeidsavtale, samtidig som at denne avtalen er enestående pga etablering av Universitets NAV som Institutt for barnevern og sosialt arbeid står bak. Instituttet ønsker å videreføre satsingen på UniversitetsNAV og utvikle prosjektet i tråd med den overordnede samarbeidsavtalen. Denne strategiske søknaden er en oppfølging av denne avtalen, og det arbeidet som har vært gjort i forkant av avtaleinngåelsen. Det er tidligere tildelt 1 mill fra styrets strategiske pott. Målet med prosjektet er å utvikle en tett og forpliktende samhandling mellom NAV og forsknings- og utdanningsmiljøet ved UiT, etter mønster fra universitetsskolene og helseforetakene. I søknaden legges det vekt på at dette er et felt av stor politisk interesse og med sterk etterspørsel etter forskning og kompetanseutvikling. I en videreføring av prosjektet vil en prioritere å få på plass en systematisk ordning for praksisstudier, forsknings- og utviklingsarbeid og det å få etablert permanente samhandlingsstrukturer. Å få på plass en egen koordinatorstilling for å følge opp arbeidet, samt å få knyttet stipendiatstillinger og professor II stillinger vil være sentrale virkemidler for å få dette til. Vurdering Prosjektet ligger klart innenfor universitetets og fakultetets strategi, og har som mål å utvikle tettere relasjoner med den dominerende aktøren på avtakerfeltet for kandidater i sosialt arbeid. Det at prosjektet nå er forankret i en overordnet avtale mellom NAV og UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5 Side103

104 UiT, styrker søknaden. Prosjektet synes også nå å være noe mer tydelig enn tidligere, og det er allerede utviklet konkrete forskningsprosjektsøknader som er inne til vurdering. Deler av prosjektet vil inngå som ordinær del av instituttets aktiviteter etter at finansieringen fra styrets strategiske midler tar slutt, deler vil bli forsøkt videreført gjennom søking på eksterne forskningsmidler. 3 Campus Harstad I tre år etter fusjonen med Høgskolen i Harstad er det avtalt at campus Harstad skal disponere en egen strategisk pott som søkes fra, og tildeles til, fagmiljø ved denne campusen. Barnevernsmiljøet ved Campus Harstad (IBSA) har søkt om, og fått tildelt 1. mill til å utvikle et mastertilbud i barnevern. 4 Oppsummering Dekanen mener at alle de innkomne prosjektene ligger innenfor det fakultetet bør sende inn som forslag til strategiske satsinger. Ut fra en vurdering av at det er viktig å få en robust het i de prosjekter som allerede har fått støtte fra Universitetsstyret vil dekanen foreslå at prosjektene Skredsenteret, UniversitetsNAV og Senter for bærekraftig Arktisk reiseliv prioriteres på topp. Av disse har Universitets-Nav og Skredsenteret fått støtte fra styrets strategiske midler tidligere, mens reiselivsmiljøet ikke har fått slik støtte. Også prosjektet UiT Arctic Research Center for Sport, Exercise and Public Health har kvaliteter som bør gjøre det interessant som strategisk prosjekt, og dekanen vil foreslå å prioritere dette som nr 4. 5 Videre arbeid Frist for endelig innsending til universitetsdirektøren er 1 mai. Dekanen forutsetter at de prosjektene som blir prioritert av fakultetsstyret bør jobbe videre med for å forbedre prosjektsøknadene fram mot denne datoen. Pål Markusson fakultetsdirektør gerd.johnsen@uit.no Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur Vedlegg 1 Strategiske satsingstiltak IRNS 2 Appendix 3 Anbefalelsesbrev ARENA 4 Anbefalelsesbrev NHO 5 Anbefalelsesbrev Nordnorsk reiseliv styret 6 Anbefalelsesbrev Visit Arctic Europe UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 6 Side104

105 7 PHD Arctic Nature and East Asian Tourists 8 PHD Arctic Nature and Tourism 9 Strategiske satsingstiltak 1 IH 10 Strategiske satsingstiltak 2 IH 11 Strategiske satsingsområder IBSA UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 7 Side105

106 Centre for Sustainable Arctic Tourism (CSAT) CSAT s mission Cutting-edge multidisciplinary research & dissemination for sustainable Arctic tourism Objectives of CSAT The Centre for Sustainable Arctic Tourism has two main objectives: 1) Usable knowledge for sustainable Arctic tourism industry In-depth research, leading to operation-focused dissemination and education (separate from the current programs in the department) for Sustainable Arctic Tourism is the first objective that CSAT aims to deliver. CSAT has been successful in obtaining 2 million kroner from Innovation Norway, working with Vinter Troms AS. The Project starts from 2017 and specifically develops industry-focused education. The project develops operation-focused teaching for current and future operators of Arctic tourism. The delivery of the industry-focused courses form part of the CSAT s dissemination activities. External funding from SIU, Innovation Norway, EU and/ or Norwegian Research Council will continuously be sought. 2) Cutting-edge research for sustainable Arctic tourism & community Based on cutting-edge research, CSAT aims to serve the needs of businesses and communities, supporting government agencies for sustainable Arctic tourism. Deriving from multidisciplinary research, long experience of teaching and welldeveloped business and academic networks of the Department for Tourism and Northern Studies, CSAT will integrate the industry and relevant stakeholders. As the UiT s Arctic Tourism body, it will take the position as a hub for tourism research and dissemination regionally, nationally and internationally. Actively seeking external funding from EU, Norwegian Research Council and/ or Innovation Norway is integral part of the CSAT s second objective. Links to UiT and IRS faculty strategy The aspirations for CSAT are well placed within the strategies of UiT, the IRS faculty and the Department of Tourism and Northern Studies. The objectives of CSAT are located within the central theme of the priority areas in the UiT s strategy: UiT will help promote economic, cultural and social development in the north through building knowledge and human capital. An Innovation Norway funded project (Arctic tourism competence) is currently being conducted by the CSAT. The project aims to develop industry-required competency for present and future of Arctic tourism industry focusing on Northern Norway. Further, as one of the five pillars of the UiT strategy, the production of `knowledge about changes in Arctic climate and environment ; sustainable resource management and development privilege the seminar s initiatives (UiT Strategy, 2014). CSAT has produced the world s book that fully dedicates an entire volume to Arctic tourism. Given that the research and business attentions to Arctic tourism have been slowly structured since the establishment of Arctic Council in 1996, it is high time that we see a dedicated volume. As the first book to be published on Arctic Tourism, CSAT placed the issue of Arctic tourism within the broad spectrum of Arctic issues, such as climate change, resources uses and cultural integrity among others. Focusing particularly on how tourism Side106 1

107 experiences are produced and consumed by tourism sector and tourists, the book seeks sustainable Arctic tourism practices. The sustainable practices are related to natural/ physical resources and socio/ cultural integrity of the Arctic region. A total of 20 chapters are featured in the book collaborated among 30 international Arctic tourism researchers from Finland, Sweden, Norway, China, UK, Canada, Russia and Australia (Lee, Weaver & Prebensen ed., 2017). The IRS s faculty strategy mirrors these two pillars by focusing on the development of knowledge about sustainable use of natural resources, in traditional and new industries, the strengthening of societal competence in response to climate and environmental changes, and that of contributing to social sustainability in arctic communities. Further to the IRS s faculty strategy, by our aim for social sustainability in improving the visibility in tourism of the heritage of all cultural groups of the high north, we develop everyone s awareness of the diversity of northern societies and convey that in our teaching (Vi skal videreutvikle vår kunnskap om mangfoldet i nordlige samfunn og bruke det i vår undervisning.) With regard to enhancing societal resources, by close networking and partnership in teaching with Nordic and Russian tourism operators, governing agencies and universities CSAT will strengthen joint work and knowledge formation on the Northcalotte with a focus on North-west Russia and Northern Finland (Vi skal styrke samhandling og kunnskapsutvikling på Nordkalotten med fokus på Nordvest-Russland og Nord-Finland) (IRS-fak, 2014). Related to tourism, CSAT as part of the Department of Tourism and Northern Studies aims to contribute to the development of responsible tourism, encompassing socially, culturally, ecologically and economically viable tourism industry. CSAT s 4 main pillars Pillar I: Sustainable Arctic tourism for diverse markets (i.e. Asian tourists market) CSAT s research and dissemination will contribute to identifying and better understanding diverse tourists markets for Arctic tourism. One notable change in the global tourists market is the rapid growth of East Asian markets. Paralleled to the global tourists market trend, the increase of East Asian tourists in the Arctic destinations has been phenomenal in recent years. As part of the increasing worldwide international tourist arrivals from 278 million in 1980 to 1133 million in 2014 (UNWTO, 2015), this changing pattern of the tourist market is not surprising. The fastest growing international tourists markets originate from China and East Asia where China alone marked 117 million outbound visitors in the year 2014 (CNTA, 2015). This highlights a significant pattern change in the world s tourist market and to the Arctic as a tourist destination. Due to the current lack of organised research focusing on Arctic tourism, however, only anecdotal evident can be used, which shows continuous increases every year (Huang et al., 2017). It is imperative to set up a systematic data collection mechanism for arrivals and other related activities by this fast growing tourists market. CSAT prioritises this much-needed research on this market. In the Norwegian context, the significance of the Chinese and East Asian tourists markets increase accordingly. Chinese market s increase between 2010 and 2014 marked 159,4% in Northern Norway, the highest increase from entire markets (NordNorsk Reiseliv, 2015). However, the phenomenon is yet to be dealt with appropriate actions at the industry level based on in-depth research. Side107 2

108 CSAT will identify environmental and human cultural issues in Arctic tourism businesses for diverse markets and give a focused attention on Asian market. There is a need to explore the concept of sustainability, regarding various tourist markets. Indeed, it is evident that the increasing East Asian market in the global tourism industry possesses quite a different look on the very notion of sustainability (Lee et al., 2012; Lee & Prebensen, 2014). These diverse notions of sustainability require further research in order to gain an understanding on how the concept is enacted in Arctic tourism practices. Current trends in international tourist markets needs to be one of main focus areas in this pillar. A Regional Research Funding (FORREGION) is currently sought on this topic area. Main idea in this application is to gain a better understanding of Asian meaning of nature and its implications for sustainable arctic tourism practices in Northern Norway. Collaborating with multidisciplinary actors in Northern Norway, Troms, Nordland and Finnmark County administrations jointly provide support for this project initiative. Working closely with Northern Norway Tourist Board, CSAT will conduct research and education in this area. A letter of recommendation (attached) provides planned collaboration in detail. Pillar II: Education & dissemination for sustainable Arctic tourism practices Working with industry actors, planners, politicians, Sami communities in the Arctic, CSAT will identify what constitutes sustainable practices in the Arctic tourism industry. Currently, CSAT is conducting Arctic Tourism Competence project, funded by Innovation Norway, in close cooperation with Arena Lønnsomme Vinteropplevelser. The project aims to develop competencies in the Arctic tourism industry focusing on Northern Norway. Developing industry needs-based teaching program and courses are the main activities. Upon the completion of the development, CSAT will deliverer the program and courses as part of our dissemination activities. As the sustainable Arctic tourism hub, CSAT is dedicated to continue good cooperation with Visit Arctic Europe and Arena Lønnsomme Vinteropplevelser (please, refer to attached letters). Pillar III: Multidisciplinary research for usable knowledge by Arctic tourism industry Multidisciplinary research is in CSAT s activities in focus. Collaborating with geoscientists, political scientist, psychologists, medical doctors, and marketing scientists, CSAT actively performs cross-sectorial and multidisciplinary research for sustainable Arctic tourism. CSAT staff and partners in Kirkenes, Vadsø/Vardø are able to pursue operation-needs based R&D (Saltykov 2015). CSAT is currently preparing for a multidisciplinary project, aiming to gather knowledge from geoscience and political science for the benefit of sustainable arctic tourism practices. This project is also in collaboration with South Korean institutions, including Korea Maritime Institute and Korea Polar Research Institute. The project seeks a UArctic funding from year initiative. Applying the multidisciplinary research outcome to the regional level, CSAT is in close collaboration with NHO Finnmark. NHO recognises the significance of tourism business in Finnmark and dedicates resources for young people in the region to develop Side108 3

109 with a clearly focused direction. Attached reference letter from NHO Finnmark further explains the planned cooperation with the Centre. Pillar IV: Multidisciplinary research-based service for governance Focusing on the importance of infrastructure improvements and developments, CSAT will collaborate with external to UiT partners, including the Norwegian Directorate of Cultural Heritage (Riksantikvaren) and Centre for High North Logistics (cooperation between Norway and South Korea government ministries). Riksantikvaren has carried out neighbourhood renewal among others in the East Finnmark villages of Hamningberg and Vardø (Stavseth 2008). Centre for High North Logistics aims to create an international knowledge hub on Arctic transport and logistics for businesses, research institutions and public authorities alike. CSAT is currently in communication with Centre for High North Logistics for collaboration. Priority areas: 1) Nature and sustainability a. PhD project: Scandinavian nature in Friluftsliv and implication for Arctic tourism b. PhD project: East Asian concept of nature and sustainability & comparative analysis with Scandinavian counterpart 2) Food and Culture 3) Technology-enhanced sustainable Arctic tourism 4) Sustainable transportation and mobility practice 5) Subarctic borderlands and crossroads National and regional needs CSAT is in close alliance with the Norwegian national policy for tourism highlighted by Destinasjon Norge and Nasjonal strategi for reiselivsnæringen. This strategy has been initiated through Innovation Norway's project sustainable tourism 2015 (Bærekraftig reiseliv, 2015) and governed by the principles of preservation of nature, culture and environment, strengthening of social values and economic viability. In addition to the national policy dimension, the changing emphasis in the Norwegian industry sector further calls for developing a sustainable tourism industry. In Northern Norway, in particular, tourism as a viable alternate industry received a heightened attention with the oil and gas sector slowing down. For example, Prime Minister and Foreign Minister have considered tourism as a viable industry to develop in Norway during different conferences held in In 2017, Arctic Frontiers and Kirkenes conference gave even further heightened focus to sustainable tourism in the Arctic. Given the societal expectation of tourism as an alternate viable industry in the future of Norwegian economy, it is UiT The Arctic University of Norway s responsibility to dedicate research and education efforts to assist in answering to this societal goal. CSAT s underlying approach is `sustainable Arctic tourism that is to minimise ecological impact of various tourism practices and to ensure local socio-economic sustainability with profitable tourism operations. This is in line with international research and ties in with urgent contemporary issues of European integration and contested cultural heritage (Graham, Ashworth & Tunbridge 2000; McKercher & Du Cros 2002; Tamm 2013; Wråkberg 2014; Kinossian & Wråkberg, forthcoming). CSAT s expertise to handle the project Side109 4

110 CSAT as part of the Department of Tourism and Northern Studies is well equipped with the expertise required to achieve its objectives. Director of the Centre has 4 thematic research areas expertise: Constructing South Korean tourism and tourist gaze Defining East Asian tourists and tourism industry Nature in tourism Arctic tourism. Arctic tourism as one of her field of expertise, combined with nature in tourism and East Asian tourists and tourism, the Director is well equipped with scientific and management abilities for the Centre. Acting as the lead editor, the Centre Director has edited the first compilation solely dedicated to Arctic tourism in the field of tourism studies, Arctic Tourism Experiences: Production, Consumption & Sustainability is upcoming in early Contents of the book is provided in Appendix Furthering from the academic research output on the Arctic tourism, CSAT places emphasis on dissemination of the generated knowledge to the Arctic tourism professionals and communities. Details dissemination activities by CSAT include: a dedicated dissemination academic/officer to link research outputs to usable industry knowledge industry- focused dissemination fora o flexible time and venue for industry by utilising technologies o CSAT members to travel to the industry professionals ensuring effectiveness of the CSAT disseminated knowledge to the industry revising the usable knowledge for increased effectiveness to the industry. For many years, the department has offered tourism education on BA and MA level, with a focus on sustainable tourism. Kirkenes members of the department have extensive experience on on-line education, which can contribute to produce normal integrated courses in CSAT. Recognizing the importance of business-focused education, VRI Finnmark has given a support for Industry Professor 2 (Tormod Amundsen, CEO of Biotope) in 2016 for further developing and engaging our department s industry link. The department has managed several externally financed research projects on various topics related to sustainable development of tourism in the Arctic. Among these are the Winter-project, which involves research on nature-based activities, events and Hurtigruen. The HERA project Travelling and travel writing in the European High North ( ) involving 12 distinguish scholar from 4 different nation (please see and partnership in Reason to Return ( ), involving Agderforskning and Hurtigruten. Coordinated at UiT Campus Kirkenes and the department is doing tourism management and guide course-development networking with Nordic, Russian and Central European partners, aiming for ethical/human sustainability and inclusive practices in North- European tourism. Further, the department is in discussion with Multidimensional Tourism Institute Rovaniemi, Finland on future summer schools and field courses to make part of the agenda of the Centre for Sustainable Arctic Tourism. Internal UiT inter-faculty connections are built into the Centre for CSAT. Campus Kirkenes will further the cooperation with the Barents Institute and the Department of Side110 5

111 History and Religious Studies and the Department of Language and Culture in Tromsø. Campus Alta will continue to engage a more comprehensive research and teaching collaboration with Business School and other departments in BFE faculty. Organization of CSAT The Centre consists as below. Director Young-Sook Lee (Professor in Tourism Studies) Steering group Nina Prebensen (Professor in Marketing, Faculty of Biosciences, Fisheries and Economics UiT) Tove Dahl (Professor in psychology, Faculty of Health Sciences, UiT) Rasmus Gjedssø Bertelsen (Professor in Political Science, Faculty of Biosciences, Fisheries and Economics, UiT) Reference group Gunnar Nilssen (Senior Advisor, NHO) Målfrid Baik (Regional Director, NHO Finnmark) Trond Øverås (Managing Director, Northern Norway Tourist Board) Tormod Amundsen (CEO of Biotope) Rauno Posio (Project Director, Visit Arctic Europe) Børre Berglund (Cluster Manager, Arena Lønnsomme Vinteropplevelser) Members Associates All UiT staff, who research, publish (Centre as the affiliation) and disseminate the knowledge All national and international colleagues, who research, publish (Centre as the affiliation) and disseminate the knowledge Current and future Partners Northern Norway Tourist Board, Norway Arena Lønnsomme Vinteropplevelser, Norway NHO Finnmark, Norway Visit Arctic Europe, Finland Centre for High North Logistics, Norway Norges sjømatråd, Norway International Arctic Social Science Association, Sweden Tourism Education Futures Initiative, Denmark Korea Polar Research Institute, South Korea Korea Maritime Institute Griffith Institute for Tourism, Australia Projects in 2017 UArctic Funding application o Title: Geo-Political Sciences approach to sustainable Arctic tourism: feasibility & dissemination planning o Actors: Side111 6

112 CSAT Matthias Forwick ( Head of department of Earth Science, UiT) Rasmus Gjedssø Bertelsen (Professor at the Department of Sociology, Political Science and Community Planning, UiT) Korea Maritime Institute The Korea Polar Research Institute o Application submission: 18 April, 2017 FORREGION (RFF) Norwegian Research Council application o Title: Building capacities for Northern Norway s tourism for East Asian tourists market o Actors: CSAT, UiT Nord University Norland Research Institute International colleagues o Application submission: 21 April, 2017 Activities in 2017 Centre launch Meetings with Steering group Meetings with Reference group Seminar o Priority themes in Arctic tourism (total participants approx. 15) Academic members & associates o Technology and Arctic tourism (total participants approx. 15) Academic members & associates Dissemination o Meetings & seminars for Arctic tourism industry of Northern Norway region Planned meetings & conferences o China (May) with rector team o The 9 th International Congress of Arctic Social Sciences (ICASS IX), Umeå, Sweden June 8-12, 2017 o Global Congress of Special Interest Tourism & Hospitality (GloSITH), Beppu, Japan June 24-26, 2017 o Euro-TEFI 2017, Building our stories: Co-creating tourism futures in research and practice, Aalborg University, Copenhagen, Denmark August 2017 o Leading Women 2017, CBS Executive, September 2017, Kosmopol, Fiolstræde 44, 1171 Copenhagen, Denmark 7 Side112

113 o The 26th Nordic symposium of tourism and hospitality research Tourism in a Hyper-Connected World: Challenges of Interactivity and Connectedness October 4-6, 2017 in Falun, Sweden o Managing Growth for Sustainable Tourism', Gold Coast, Australia November 2017 o Travel and Tourism Research Association, Asia Pacific Chapter: TTRA APac, 5 th Annual Conference Leveraging Tourism Sustainability in Asia- Pacific through Research and Practice School of Hotel and Tourism Management, The Hong Kong Polytechnic University, Hong Kong SAR, P. R. China, December 6 th 8 th, 2017 Activities plan from Industryfocused R&D and dissemination (Pillar III) Research project on Arctic nature (Pillars I, II & IV) Research project on perception of sustainable Arctic tourism (Pillar I, II, III & IV) Book, journal & other publications (Pillars I, II, III & IV) Dissemination seminars, meetings and conferences (Pillars I, II, III & IV) Applications for BOA (Pillars I, II, III & IV) Budget Side113 8

114 SUM Leder/ Professor , , , , , , , , , , , ,00 professor , , , , ,00 professor , , , , ,00 Post Doc a , , , ,00 Post Doc b , , , ,00 PHD - Nøkkel , , , , ,00 PHD - Nøkkel , , , , ,00 Seminar/ faglig referansegruppe , , , , , ,00 Steering committee , , , , , ,00 Formidling , , , , , ,00 Drift PHD / Post doc , , , , ,00 Adm støtte , , , , , ,00 Dissemination activity officer/ teacher , , , ,00 Annen drift , , , , , , , , , , , ,00 Finansieringskilder SUM IRS/IRNS , , , , , ,00 ADM 10 % , , , , , ,00 PHD - Nøkkel , , , , ,00 PHD - Nøkkel , , , , ,00 UiT-strategic funding , , , , ,00 CSAT s BOA (Innovation Norway) , , , , , , , , ,00 References CNTA (2015). China Tourism Statistic Bulletin Graham, B., Ashworth, G.J. & Tunbridge, J.E. (2000) A Geography of Heritage: Power, Culture, and Economy. Hodder Arnold, London. Huang, Tang and Weaver, (2017). The Arctic Tourism Experience from an Evolving Chinese Perspective in: Arctic Tourism Experiences: Production, Consumption & Sustainability. CABI, Wallingford, Oxfordshire. IRS-fak (2014), Finnmarksfakultetet ambisiøs, raus og nær! Strategi for Finnmarksfakultetet, UiT Norges arktiske universitet, , Alta Kinossian, Nadir and Urban Wråkberg (forthcoming) Palimpsests in: Border aesthetics: Interpreting symbolic and material demarcations, eds. Stephen F. Wolfe and Johan Schimanski. Berghahn books, Oxford. Lee, Y. S., Lawton, L. J., & Weaver, D. B. (2012). Evidence for a South Korean model of ecotourism. Journal of Travel Research, Lee.Y.-S., Weaver, D. B. & Prebensen N. K. (eds). (2017). Arctic Tourism Experiences: Production, Consumption & Sustainability. CABI, Wallingford, Oxfordshire. Lee, Y. S., & Prebensen, N. K. (2014). Value Creation and Co-creation in Tourist Experiences: An East Asian Cultural Knowledge Framework Approach. Creating Experience Value in Tourism, 248. McKercher, B. & Du Cros, H. (2002) Cultural Tourism: The Partnership between Tourism and Cultural Heritage Management. The Haworth Hospitality Press, New York, London & Oxford. NordNorsk Reiseliv. (2015). Årsrapport Saltykov, Maxim (2015) Cross-border Cooperation as a Tool for Enhancing the International Competitiveness of Tourism Destinations: A Case Study of the Murmansk Region in Northwest Russia as Part of the Barents Tourism Cluster, Master thesis in Tourism Studies, November Department of Tourism and Northern Studies, UiT The Arctic University of Norway Campus Alta. Stavseth, Hege, (2008) Hamningberg Fra fiskevær til minnested, Master thesis in history, Faculty of Humanities, Social Sciences and Education, UiT The Arctic University of Norway, Tromsø. Side114 9

115 Tamm, Marek (2013) Beyond history and memory: New perspectives in memory studies. History Compass, 11(6), pp UiT Strategy (2014). Strategic plan for UiT The Arctic University of Norway Retrieved from Accessed 19 February UNWTO. (2015). UNWTO Tourism Highlights 2015 Edition. Wråkberg, Urban (2014) Built Heritage in the Borderlands of the Barents and Baltic Regions: Post-Soviet Spaces in Kirkenes, Pechenga and Klaipeda in: Languages and Culture in the Arctic Region, eds. N.I. Kurganova, S.A. Vinogradova & E.A. Tyurkan, Murmansk State Humanities University, Murmansk Side115 10

116 Lee.Y.-S., Weaver, D. B. & Prebensen N. K. (eds). (In Press). Arctic Tourism Experiences: Production, Consumption & Sustainability. CABI, Wallingford, Oxfordshire. Chapter 1 ARCTIC DESTINATIONS AND ATTRACTIONS AS EVOLVING PERIPHERAL SETTINGS FOR THE PRODUCTION AND CONSUMPTION OF PEAK TOURISM EXPERIENCES Young-Sook Lee, David B. Weaver and Nina K. Prebensen Chapter 2 EXPERIENCING THE ARCTIC IN THE PAST: FRENCH VISITORS TO FINNMARK IN THE LATE 1700S AND EARLY 1800S Isabelle Guissard and Young-Sook Lee Chapter 3 DEGREES OF PERIPHERALITY IN THE PRODUCTION AND CONSUMPTION OF LEISURE TOURISM IN GREENLAND David Weaver and Laura Lawton Chapter 4 ROLES OF ADVENTURE GUIDES IN BALANCING PERCEPTIONS OF RISK AND SAFETY Arild Røkenes and Line Mathisen Chapter 5 THE CENTRAL ROLE OF IDENTITY IN THE ARCTIC PERIPHERY Sara Davoudi, Claes Högström and Bård Tronvoll Chapter 6 NORTHERN LIGHTS EXPERIENCES IN THE ARCTIC DARK: OLD IMAGINARIES AND NEW TOURISM NARRATIVES Stein Roar Mathisen Chapter 7 EXPLORING THE EXTREME IDITAROD TRAIL IN ALASKA Hans Anton Stubberud and Carsten Blom Ruud Chapter 8 TOURISTS AND NARRATION IN THE ARCTIC: THE CHANGING EXPERIENCE OF MUSEUMS Johan Edelheim and Young-Sook Lee Chapter 9 THE ARCTIC TOURISM EXPERIENCE FROM AN EVOLVING CHINESE PERSPECTIVE Chuanzhong Tang, Ming-Feng Huang and David Weaver Chapter 10 TOURISTS INTERPRETATIONS OF A FEELGOOD IN LAPLAND HOLIDAY- A CASE STUDY Raija Komppula Side116

117 Chapter 11 NEGOTIATING SAMI PLACE AND IDENTITY: DO SCOTTISH TRADITIONS HELP SAMI TO BE MORE SAMI? Beate Bursta Chapter 12 EMERGENCE OF EXPERIENCE PRODUCTION SYSTEMS FOR MASS TOURISM PARTICIPATION IN PERIPHERAL REGIONS: EVIDENCE FROM ARCTIC SCANDINAVIA Peter Fischer Chapter 13 FACTORS OF PERIPHERALITY: WHALE WATCHING IN NORTHERN NORWAY Giovanna Bertella Chapter 14 RESPONSIBLE FISHING TOURISM IN THE ARCTIC Nina Prebensen and Sølvi Lyngnes Chapter 15 WORLD HERITAGE LIST = TOURISM ATTRACTIVENESS? Kjell Olsen Chapter 16 LONG WAY UP: POWERED TWO-WHEELED JOURNEYS IN NORTHERN PERIPHERIES Carl Cater Chapter 17 EXPERIENCES OF MARINE ADVENTURERS IN THE CANADIAN ARCTIC Margaret E. Johnston, Elsa De Souza and R. Harvey Lemelin Chapter 18 ARCTIC TOURISM IN RUSSIA: ATTRACTIONS, EXPERIENCES, CHALLENGES AND POTENTIALS Sergey Ilkevich, and Per Strömberg Chapter 19 TOURISM EXPERIENCES OF POST-SOVIET ARCTIC BORDERLANDS Peter Haugseth and Urban Wråkberg Chapter 20 ARCTIC TOURISM EXPERIENCES: OPPORTUNITIES, CHALLENGES AND FUTURE RESEARCH DIRECTIONS FOR A CHANGING PERIPHERY Young-Sook Lee, David B. Weaver and Nina K. Prebensen Side117

118 Side118

119 Side119

120 / 1 Dear University Board Members I would like to express Northern Norway Tourist Board s support for the application submitted to the University in order to establish Centre for Sustainable Arctic Tourism by Young-Sook Lee, Head of Department at Tourism and Northern Studies, Faculty of Sport, Tourism and Social Work, UiT The Arctic University of Norway. Representing three Northern Norway s municipalities of Troms, Nordland and Finnmark, Northern Norway Tourist Board functions as a destination marketing organization, liaising office for industry, community and research members of northern Norway. We are delighted to be informed that the proposed Centre will act as the UiT-led hub for community, industry, educators and researchers, who are dedicated to develop and continue sustainable Arctic tourism. The proposed Centre will continue to strengthen our collaboration with UiT, from whom we receive practice semester students as part of their degree program. We see the UiT s practice-focused education that has a firm base on high quality research is visionary. We, therefore, are looking forward to further cooperation with UiT under the overarching umbrella of Centre for Sustainable Arctic Tourism. We trust the UiT would share our significant recognition and commitment to collaboration for a more sustainable life in the North. Best regards Trond Øverås (sign.) Managing Director Alta Office Tromsø Office Bodø Office Markedsgata 3 Storgata 69 Tollbugata 13 post@northernnorway.com P. O. box 1163, 9504 ALTA P. O. box 23, 9251 TROMSØ P. O. box 434, 8001 BODØ org.no: Side120