Fra GF og kongressen i Tromsø Sidene 27-37

Transkript

1 Fagtidsskrift for NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSF-LKS hjemmeside: nr årgang Fra GF og kongressen i Tromsø Sidene Foto: Tone Jørgensen Bridge to transplant: «Titanhjertet» Sidene Fra EuroPRevent i Paris og Spring Meeting i Malmø Sidene FRA ARBEIDSPLASSEN: Medisinsk poliklinikk, Sykehuset Levanger Sidene Beste artikkel i Hjerteposten 2007 Side 10

2 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere DIACOR AS LEVERER UTSTYR INNEN HJERTE-, LUNGE-, ANESTESI., INTENSIV- OG NUKLEÆRMEDISIN SAMT NEVROLOGI SCHILLER AT-10plus - Hvile EKG - Arbeids EKG - Spirometri - Strekkodeleser - Trådløs overføring til sykehusets nettverk DIACOR AS leverer: Hvile EKG - Arbeids EKG - Holter EKG - Spirometri - 24 t BT DIACOR AS Postboks 179 Alnabru, 0614 OSLO, Telefon: , Faks: , E-post: diacor@diacor.no 2

3 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSF-LKS Kontakttelefon for Hjerteposten: Carina Alm mobil: Epost: Utgivelse 3 ganger årlig. Opplag Neste nr. november 2008 Medlemmer i NSF-LKS får Hjerteposten fritt tilsendt. Sats, layout og trykk: Høgskoleavisa Grafiske AS Sukkerhuset, E.C.Dahls gt. 2, 7012 Trondheim E-post: hogskoleavisa@hit.hist.no Tlf: ISDN-nr.: @et128 Telefaks: Trykk: Teto Grafiske. teto@teto.no Veiledning for artikkelforfattere i tidskriftet Hjerteposten Artikler og leserinnlegg kan leveres til Tidsskriftet Hjertepostens redaksjonskomité eller styremedlemmene i NSF-LKS. Manuskript leveres elektronisk, fortrinnsvis skrevet i Microsoft Word. Om annen programvare benyttes oppgi hvilken. Manuskriptet bør ikke overskride 7 A4 sider med bruk av Times New Roman skriftstørrelse 12 og enkel linjeavstand. Ved bruk av innrykk i tekst, bruk tabulator, og ikke mellomrom. Hjerteposten ser gjerne at det følger med tabeller, bilder eller illustrasjoner til manuskriptene. De kan legges direkte i teksten, eller leveres på separate filer, angi i så fall plasseringssted og eventuell bildetekst. Det er viktig at illustrasjoner er tydelige. Oppgi også referanseliste dersom det er benyttet. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og bearbeide manuskripter som skal trykkes. Overskrifter og undertitler tar redaksjonen seg av. Tidsskriftet Hjerteposten samarbeider nært med nettsiden til faggruppen av LKS for elektronisk publisering av aktuelle artikler og utvalgt fagstoff. Artikkelforfattere som ønsker å reservere seg mot evt. publisering på nettsiden, må oppgi dette ved innsending av manuskript til Hjerteposten. Rett fra hjertet: Møt Arne Lillefosse Sidene 6-7 Innhold TEMA Røykfrihet: «Røykeavvenning, fra sykeseng til hjem» Sidene Referater fra 8th Annual Spring Meeting in Cardiovascular Nursing mars 2008 i Malmø: Sidene ANNONSE: DIACOR Side s 2 LEDER s 4 Ny leder i LKS s 5 Styrets adresser s 5 Rett fra hjertet - møt Arne Lillefosse s 6-8 Faggruppens nettside s 8 Vårens stipendmottakere s 9 Beste artikkel i Hjerteposten s 10 INTERNASJONALT HJØRNE: EuroPRevent i Paris s 11 INTERNASJONALT HJØRNE: ESC - Can we achieve excellence in care for patients with atrial fibrillation s 12 INTERNASJONALT HJØRNE: Is there hope for patients with refractory angina? s 13 INTERNASJONALT HJØRNE: How to assess risk, advice and treat? s INTERNASJONALT HJØRNE: News in heart failure treatment s Ny medarbeider i Hjerteposten: Kai Rune Glomså s 16 TEMA HLR: Hoste - Genoplivning s 17 TEMA Røykfri: «Røykeavvenning, fra sykeseng til hjem» s TEMA Røykfri: Don t give up s 19 TEMA Røykfri: Når kan man høste gevinst av røykeslutt? s 20 Bridge to transplant: VentrAssist LVAD «Titanhjertet» s Kull 2 ved Høgskolen i Akershus s 24 ANNONSE: Orion Pharma - Simdax s 25 ANNONSE: Nasjonalforeningen - Hjertelinjen s 26 Kongress -08: Stemningsrapport fra Tromsø s 27 Kongress -08: Intervjuer med deltakere i Tromsø s NSF-LKS Generalforsamling i Tromsø: s Kongress -08: Referat fra torsdagens foredrag s Kongress -08: Referat fra abstractpresentasjoner fredag s Kongress -08: «Jeg har gjort det» Om å holde foredrag for første gang s ANNONSE: Verveannonse LKS s 38 Klinisk fagdag for studenter ved videreutdanningen, Høgskolen i Akershus s 39 ARBEIDSPLASSEN: Medisinsk poliklinikk, Sykehuset Levanger s BOKANMELDELSE: Kardiovaskulær intensivmedisin s 42 Norsk Hjertesviktforums seminar s 43 LOKALGRUPPENE: Lokalgruppeledermøte s LOKALGRUPPENE: Adresser s 45 LOKALGRUPPENE: Fagdag i Nord-Trøndelag s ANNONSE: Lipidforum s 48 Kongresskalender, etterlysning av e-postadresser, dato for neste års kongress s 49 ANNONSE: Preparatomtale for Merck Serono-annonse siste side s 50 ANNONSE: St. Jude s 51 ANNONSE: Merck Serono s 52 Nettadressen til NSF-LKS: 3

4 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Øivind Kristensen, leder i NSF-LKS Kjære LKS-medlemmer! NSF-LKS kongress 2008 i Tromsø Da er årets jubileumskongress i Tromsø over. Tre kjempefine dager med faglig påfyll, relasjonsbygging og sosialt samvær.vi i styret er godt fornøyd med kongressen, og tilbakemeldinger fra deltakerne er også positive. Til generalforsamlingen hadde hele 70 medlemmer funnet veien, noe som er ny rekord. Debatten i noen av sakene gikk til tider hett for seg. Det er bra, for generalforsamlingen skal være en arena der man skal få argumentere for hva man mener er best for NSF- LKS. Det er en styrke at vår landsgruppe har engasjerte medlemmer som kommer med forslag/vedtektsendringer. På neste års kongress i Oslo håper vi enda flere engasjerte medlemmer kommer på generalforsamlingen.så hold av datoene mai Nytt styre Et nytt styre er valgt og fordeling av oppgaver er gjort. Da vi bare skifter ut to medlemmer, har vi gode forutsetninger til å gi NSF-LKS god kontinuitet videre. Jeg vil som nyvalgt leder blant annet bruke tidligere ledere for råd. I mine to år i styret har jeg sett hvor lett det er å glemme historien vår. Jeg ønsker også å takke avgått leder Marit Mørkved Larsen og avgått styremedlem Kari Hanne Gjeilo for det arbeidet de har gjort for NSF-LKS. Økonomi Fjorårets kongress i Stavanger gikk med underskudd, noe som medførte at vi fikk redusert vår egenkapital. Som leder (sammen med resten av styret) er det en av mine oppgaver og sikre NSF-LKS sin økonomi. Det er flere årsaker til at kongressen gikk i underskudd. En av årsakene er at hotellene tar seg stadig bedre betalt for at vi skal få gjennomføre kongressene hos dem. Under årets kongress i Tromsø forlangte kongresshotellet kroner for at vi skulle få lov til å ha utstillere. Dette har medført at styret må vurdere andre arenaer for å avholde vår kongress. I Oslo til neste år vil vi derfor bruke et kurs- og konferansesenter. Vi har også valgt å skifte til et billigere kongressbyrå. Et annet grep vi har gjort, er å heve medlemskontingenten. Resultatet av disse endringene blir at vi kan budsjettere med et overskudd for kongressen i Utdanning Det finnes i dag tre utdanninger innen kardiologi for sykepleiere: Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Akershus og Høgskolen i Tromsø. Medlemmer har kommet med forespørsler om ikke styret i NSF-LKS kan orientere om tilbudene. Et av innspillene til Handlingsplan 2008 under generalforsamlingen gikk også ut på dette. Styret har verken kompetanse eller ressurser til å sette seg godt inn i de tre utdanningene. Vedtak fra generalforsamlingen ble at de tre utdanningene må profilere seg selv. Det har vært stilt spørsmål om forbindelsen mellom styret i NSF- LKS og utdanningen i Bergen. Utdanningen i Bergen ble startet etter initiativ fra styret, og har siden hatt tette bånd og et nært samarbeid. Utdanningen er sammen med lokalgruppene, Hjerteposten og nettsiden selve fundamentet i NSF-LKS. Styret vil derfor fortsatt ha spesielle bånd til utdanningen i Bergen.Dette betyr ikke at styret ikke ønsker andre utdanninger velkommen. NSF-LKS som faggruppe er tjent med at medlemmene utdanner seg videre innenfor kardiologi. Til sist vil jeg ønske alle kardiologiske sykepleiere en riktig god sommer! 4

5 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Ny leder i NSF-LKS Ny leder: Marit Mørkved Larsen gir stafettpinnen videre til Øivind Kristensen. Styret: Fra venstre Hilde Kristin Korbøl, Marit M. Larsen (tidligere leder), Carina S. Alm, Irene Drotningsvik og Guri Holmen Gundersen. Maj Norum ikke til stede. Styret i NSF-LKS 2008/2009: Offisiell adresse: NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere (NSF-LKS) NSF-LKS Postboks 465 Sentrum 0104 Oslo Leder: Øivind Kristensen Hjerterehabiliteringen Aker Universitetssykehus HF Trondheimsveien Oslo Tlf a: Mob: Tlf p: E-post a: oivind.kristensen@akersykehus.no E-post p: oivind.kristensen@getmail.no Styremedlemmer: Carina S. Alm Nasjonalforeningen for folkehelsen Postboks 7139, Majorstuen 0307 Oslo Tlf a: Tlf p: Mob: E-post: carina.alm@ nasjonalforeningen.no Guri Holmen Gundersen Alosavegen 13, 7600 Levanger Hjerteovervåkningen Sykehuset Levanger Tlf p: Mob: E-post: gurigundersen@sensewave.com Irene Drotningsvik Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Jonas Lies vei 65, 5021 Bergen Tlf a: Tlf p: Mob: E-post a:irene.drotningsvik@ helse-bergen.no E-post p: idrotningsvik@hotmail.com Hilde Kristin Korbøl 2110 Slåstad Medisinsk poliklinikk Sykehuset Innlandet Kongsvinger Tlf p: Tlf m: E-post p: sla-gard@online.no E-post a: hilde.kristin.korbol@ sykehuset-innlandet.no Maj Norum Furuveien 24, 7650 Verdal Medisinsk poliklinikk Sykehuset Levanger Mob: E-post p: me-norum@vktv.no Varamedlemmer: Anita Isaksen Haukeland Universitetssykehus Hjerteavdelingen post 1 Mob: E-post: anita.isaksen@hjemme.no Anne Dahlum Tunneltoppen 24, 2080 Eidsvoll Kardiologisk overvåkningsenhet Feiringklinikken A/S Tlf p: Mob: E-post: annedahlum2@hotmail.com Valgkomite: Nina Fålun (leder) Postboks 385, 5203 Os Tlf. p: nina.falun@helse-bergen.no Kari Hanne Gjeilo Haldensgt 26B, 7014 Trondheim Tlf a: / Mob: E-post a: kari.hanne.gjeilo@stolav.no E-post p: h-gjeilo@online.no Lene Rognmo Langset Peersen Sørheia 32, 4640 Rogne Mob: E-post: lrlpeer@online.no Sørlandet sykehus, Kristiandsand Autorisert regnskapsfører: Magne Brekke Tlf. a Statsautorisert revisor: Helge Frosta A/S Postboks 118, Sentrum 5804 Bergen Internasjonalt samarbeid: CCNAP Council on Cardiovascular Nursing and Allied Professions of the European Society of Cardiology Chair: Tone M. Norekvål Tangen, 5177 Bjørøyhamn Tlf: Mob: Epost: tone.norekval@helse-bergen.no Core Committee of CCNAP Member: Øivind Kristensen Arbeidsgruppe for kardiologiske sykepleiere i Norden: Medlemmer: Nina Fålun Tone M. Norekvål 5

6 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Møt Arne Lillefosse avdelingsleder på hjerte/lunge sengepost, Haraldsplass Diakonale Sykehus (HDS) i Bergen Intervjuet av Heidi Lunde Elstad, redaksjonen, Hjerteposten Arne Lillefosse er 39 år, gift og har tre barn. Faglig bakgrunn og kompetanse som avdelingsleder: Jeg tok sykepleierutdanning ved sykepleiehøgskolen i Stavanger og var ferdig utdannet i Jeg reiste da til Bergen og endte tilfeldig opp på Haraldsplass Diakonale sykehus (HDS), der jeg fremdeles jobber. Her har jeg vært innom ulike avdelinger; overvåkningsavdeling, akuttmottak, medisinske poster, vært praksisveileder for sykepleiestudentene og assisterende avdelingssykepleier. I 2001 ble jeg avdelingssykepleier først på en generell medisinsk post, før jeg ble avdelingssykepleier på medisinsk hjerte/lungepost i Dette var «min post» både faglig og sosialt, og siden har jeg vært her og stortrives i jobben min! Det var litt tilfeldig at jeg ble avdelingssykepleier. Min tidligere sjef ville at jeg skulle ta jobben og utfordringen, noe jeg takket ja til, og har ikke angret i ettertid. Jeg har ingen formell lederutdanning, men gjennomført internt lederutviklingsprogram i regi av sykehuset, en god del kurs og selvfølgelig lært mye underveis. Hva er avdelingens funksjon og målgruppe? Hjerte/lunge er en medisinsk 20 sengspost der 99 prosent av pasientene kommer inn som øyeblikkelig hjelp. Hoveddiagnosene er hjerte/lungerelaterte sykdommer som brystsmerter, ustabil angina pectoris/ angina pectoris, hjerteinfarkt, rytmeforstyrrelser, KOLS, lungeembolier, pneumoni og annet. Medisinske ø-hjelp pasienter er sektorisert her i Bergen, så sykehuset vårt har sin sektor der vi får våre pasienter fra. Noen pasienter går likevel direkte til Haukeland Sykehus selv om de tilhører vår sektor, dette gjelder pasienter som skal til akutt PCI. Andelen av hjerte/lungepasienter er stor, så vi har alltid fullt, og ofte flere på korridor. En utfordring ikke bare for oss, men noe stort sett alle medisinske sengeposter sliter med. Vi har en travel post og jobber under høyt tempo. Hvilke sykepleiefaglige tema er du spesielt opptatt av som leder i avdelingen? Jeg har alltid vært opptatt av informasjon. Det er her vi svikter mest som sykepleiere etter mitt syn. Om vi klarer å gi pasienten god sykdomsinnsikt, og påvirker pasienten til god egenomsorg ut fra sin sykdom og helse, mener jeg vi som sykepleiere har oppnådd mye. På en avdeling der pasientene ligger i gjennomsnitt fire til fem dager, som hos oss, har vi alltid anledning til å gi noe informasjon og veiledning og benytte sjekklister for kontroll om vi har snakket med pasientene om det de har behov for. Har vi ikke tid, så finnes det likevel informasjonsmateriell og DVD vi kan bruke som hjelpemidler til førstehåndsinformasjon og bakgrunn for senere samtaler. Her er vi nok ikke gode nok! Hvordan bruker du, og mener du lederrollen bør brukes, for å oppnå de faglige målene i avdelingen? Da jeg startet som avdelingssykepleier, la jeg en plan for hvordan hjerte/lunge skulle bli en god avdeling for både pasientene og de ansatte. Jeg måtte bygge opp en kjerne av sykepleiere med erfaring og den rette innstillingen til sykepleie. For å kunne utvikle det faglige og øke standarden på sykepleien vi gir, er det en forutsetning å unngå høy turnover blant de ansatte. Det er viktig å beholde de gode sykepleierne lengst mulig og tilrettelegge for det. Dersom det er høy turnover i en avdeling, vil en etter min mening se store svingninger totalt på det faglige nivået og utviklingen i avdelingen. Et annet viktig punkt er å skape et godt arbeidsmiljø. 6

7 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Ingenting driver en avdeling bedre enn at arbeidsmiljøet er godt og at en gleder seg til å gå på jobb! Da yter en mest. Som leder må en også stimulere og motivere til faglig interesse. Det er viktig at en ikke glemmer verken de som har vært der over tid eller de nye som kommer. En må gi rom for og tilrettelegge for ulike fagutviklingstiltak som for eksempel hospitering.får en til dette som er nevnt og samtidig utfordrer personalet på de faglige målene en setter sammen for avdelingen, er det utrolig hva en kan få til! Det er selvfølgelig et viktig prinsipp å inkludere alle i prosessen. Har du eksempler på noe som har bidratt til å bedre sykepleien, pasient- og pårørende tilbudet i avdelingen? Som avdelingssykepleier med drift- og fagansvar, var det dessverre perioder når driften tok hovedfokus og fagutviklingen kom i andre rekke. Derfor var det fantastisk for oss da sykehuset satset og opprettet fagsykepleierfunksjoner på postene.ved hjerte/lunge fikk vi en 50 prosent fagsykepleierstilling i Dette har gjort at vi har fått ekstra fokus på fagutvikling.vi har fått en fagsykepleier som krever og skaper et stort faglig engasjement, langt mer systematisk og planlagt sykepleie, prosedyrer og bedre rutiner for oppfølging av pasienter. Vi har dannet forskjellige ressursgrupper i posten som har ulike ansvarsområder, som ernæring, dokumentasjon, oksygenopplæring, hjerte/lungeredning og palliasjon for å nevne noen. Disse har hovedansvaret og skal holde oss andre oppdatert innen sine fagområder. Vi ønsker å ha gode generalister, men også superbrukere og spisskompetanse på noen fagområder. Foruten ukentlige internundervisninger, har vi også tre fagkvelder i året der vi har faglige tema på programmet. Da bruker vi tre timer etter jobb der alle ansatte møter. Først pizza slik at vi også får med det sosiale. Vi benytter både leger og sykepleiere i undervisningen. Et eksempel på en slik temakveld, var da vi skulle begynne å motta pasienter som hadde gjennomgått ACB-operasjon femte dag postperativt. Vi leide da inn sykepleiere fra Haukeland med stor kompetanse på dette som forelesere. Alle fikk samme informasjon og en lik forståelse for hvordan vi skulle drive sykepleie og informasjon til denne pasientgruppen. Ellers har vi med målgruppen hjertepasienter dokumentert mye i sykehusets eget kvalitetssystem på observasjoner, tiltak, oppfølging, sjekklister med mer. Dette hjelper oss til å ha like rutiner og systemer på gjennomføringen. Dette er noen tiltak som jeg mener utvikler oss i riktig retning for å bedre sykepleien og pasienttilbudet ved posten vår. Hvordan prioriterer du arbeidet med å øke interessen for kompetanse- og kunnskapsutvikling hos de ansatte i din avdeling? Som leder må en være en rollemodell; være positiv, men også sette krav til de ansatte om at det forventes at de skal bidra til egen kunnskapsutvikling og kompetanseheving. Som leder kan jeg ikke tvinge dette på de ansatte,det er noe de må ville selv.jeg skal legge til rette så langt det lar seg gjøre, sende dem på kurs ut fra kursplanen i posten. Det viktigste jeg som leder kan bidra med, er å stimulere og motivere de ansatte til kunnskapssøking, ønske om å utvikle seg og få mer faglig kompetanse og innsikt. Enkelt å si, men vanskelig å gjennomføre. Jeg bruker en del tid på samtaler med de ansatte rundt hvilke interesser de har og hvordan de har det på jobb. Jeg spør om det er noe de kan, eller ønsker å jobbe med, som de synes mangler i posten vår eller som kunne vært bedre. Da kommer det alltid opp problemstillinger som noen ønsker å se litt på. Dette kan være en grobunn og godt utgangspunkt for økt faglig engasjement. For øvrig er det viktig at jeg som leder snakker postens sak «oppover i systemet». Jeg må slåss for at vi får de midlene som skal til for at noen av de ansatte skal få tatt for eksempel videreutdanning innen kardiologisk sykepleie eller lungesykepleie. Som leder mener jeg det også er viktig å legge opp til faglige diskusjoner i posten, som kliniske tema med «EKG» eller en etisk problemstilling, og med dette få de ansatte til å engasjere seg i sin egen yrkeshverdag. Hva mener du er hovedutfordringen i å lykkes med faglig utvikling og bedring av pasient- og pårørendetjenester fremover? Jeg har nevnt noen av de viktige tingene for å lykkes med fagutvikling. Beholde erfaringer og kompetan- 7

8 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere se og forsøke å redusere turnover. Vi har vært heldig i vår post, da det ikke er mer enn gjennomsnittlig én ansatt som har sluttet årlig. Det er viktig å inkludere de nye både faglig og sosialt og selvfølgelig ansette gode folk som har ekstra interesse for faget. Like viktig er det å uttrykke en forventing om at dette kreves. Den største utfordringen framover slik jeg ser det, er de økonomiske rammene og nedbemanningen som mange sykehus opplever. Det blir mindre rom for fagutvikling, strammere kursbudsjetter og mer og mer dekking fra egen lomme til for eksempel videreutdanning. Vi må ha ansatte som er pådrivere for faget i postene, som tar et ekstra tak og ønsker mer kunnskap. Har du en hjertesak du brenner for og gjerne vil dele med Hjertepostens lesere? Min hjertesak som jeg brenner for, er tidsbruken hos pasientene. Det er dessverre blitt slik at vi blir dratt mer og mer bort fra pasienten til vaktrom og arbeidsrom. Dette henger sammen med endrede krav til arbeidsoppgavene, flere arbeidsoppgaver og økt travelhet. Er det litt roligere en dag, er det lett å sette seg ned. Da synes jeg man skal være ekstra bevisst på å prioritere pasienttid og ikke vaktrommet. Pasientene har alltid et behov, noe de trenger informasjon om eller veiledning på. Det er kanskje dette «lille ekstra» som skal til for at pasientene får følelsen av å bli ekstra godt ivaretatt. Har NSF-LKS tilstrekkelig faglig fokus, og hvordan opplever du faggruppens fokus i forhold til ledere? Jeg synes faggruppen har godt faglig fokus for leserne uansett om de er ledere eller ikke. Faggruppens nettside: På generalforsamlingen i Tromsø ble det vedtatt at fra nå av vil Hjerteposten også være å finne på vår nettside i Pdf-format. Styret håper at dette vil være med på å øke kjennskapen til, og interessen for, de kardiologiske sykepleierne uten at våre medlemmer svikter oss. For de fleste er det verdifullt å få lov til å beholde tidsskriftet i papirformat. I år har vi valgt å ikke bruke spalteplass i Hjerteposten nr. 2 på årsberetning, vedtekter, handlingsplan og strategiplan. Disse dokumenter vil du finne på nettsiden vår. Vær flink å reklamere for nettsiden i egne miljøer samtidig som du forteller om alle goder det er å være med i faggruppen. 8

9 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Stipendmottakere Randi Falch til venstre og Bente Moksnes til høyre. Kollega Bjørg Heimdal i midten. Vårens stipendmottakere NSF-LKS tilbyr sine medlemmer stipender for å stimulere til aktivitet innenfor kardiologisk sykepleie. Stipendene tildeles sykepleiere som: - skal presentere egne prosjekter eller holde foredrag ved norske/utenlandske seminarer/kongresser. - ønsker å delta på seminarer/kongresser - ønsker støtte til eget faglig prosjekt / utviklingsarbeid (ikke utdanning) - ønsker hospitering ved sykehus/institusjoner innenlands/utenlands. For deltagelse på Spring Meeting i Manchester i mars og Jubileumskongressen i Tromsø i april, er det i år delt ut stipendier til: Spring Meeting: Irene Drotningsvik, Bergen Bente Moksnes, Levanger Kristin Steinsland Kvinge, Bergen Tromsø: Randi Falch, Namsos Grethe Skar,Tønsberg Vigdis Holtung Hansen,Tønsberg Marit Smits Pedersen,Tønsberg I tillegg til egne stipendier deles også ut et Astra Zeneca stipend på ,- til sykepleier som ønsker å delta på ESC-kongressen og et stipend fra Diacor på kr ,- til sykepleier som ønsker opplæring/videreutdanning innen temaet hjertesvikt. I år gikk Astra Zeneca- stipendet til Siv Olsen, Bergen. Generelle kriterier for tildeling (unntatt AstraZeneca stipendet som har egne vedtekter): - Medlemskap i NSF-LKS siste to år - Medlemskontingent for siste og inneværende år skal være betalt - Reiseregning med originalbilag leveres NSF-LKS etter gjennomført reise - Rapport fra seminar/kongressdeltakelse utarbeides av stipendmottaker i etterkant. Beslutning om tildeling av stipend treffes av styret i NSF-LKS Deres referater kan leses andre steder i dette nummer av Hjerteposten. 9

10 For åttende gang premieres beste artikkel i Hjerteposten. Utdelingen har som formål å stimulere sykepleiere til å skrive om og offentliggjøre sine prosjekter. Premiering av beste artikkel i Hjerteposten 2007 For 2007 gikk denne premien på 1000 kroner til følgende artikkel fra Hjerteposten nr.1, 2007: Enkel ekkokardiografi en ny sykepleieoppgave! Av Guri Holmen Gundersen, spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie, Sykehuset Levanger. Avgjørelsen for tildeling, begrunner redaksjonskomiteen ut fra følgende: - Artikkelen er relevant for hjertepasienter - Den er godt faglig begrunnet og bygger på vitenskapelige artikler - Den har fokus på pasientrelatert område - Den er godt forankret i sykepleien - Den bringer ny kunnskap og er av klinisk betydning. Prisen ble overrakt under festmiddagen på kongressen i Tromsø. Styret i NSF-LKS gratulerer! Faksimile av vinnerartikkelen Guri Gundersen med diplom for vinnerartikkelen. 10

11 EuroPRevent i Paris mai 2008 Av seksjonsleder Carina Alm, Nasjonalforeningen for folkehelsen For tredje gang arrangerte European Association of Cardiovascular Prevention and Rehabilitation (EACPR) sin årlige kongress. Denne gang i Paris med rekorddeltakelse deltagere fra 54 nasjoner rundt om i verden møttes for å høre det siste om forebygging og rehabilitering. Kongressen spenner over mange felt fra basal forskning, epidemiologi og til helsepolitikk. I år var hovedfokus diabetes, hypertensjon og lipider, og de forskjellige sesjonene tok for seg fysisk aktivitet, kosthold, overvekt, røyk, forebyggingsstrategier og helsepolitiske utfordringer. Av 773 innsendte abstracts var 536 akseptert, og Norge bidro med 15 av disse. Alle yrkesgrupper er representert på denne kongressen, det som er felles er interessen for feltet. Her møtes sykepleiere, leger, ernæringsfysiologer, fysioterapeuter og fysiologer. Kongressen er «passe stor» med tre parallellsesjoner som mest, slik at det er mulig å få oversikt og holde kontakten med kolleger. Det var mye diskusjon om risikofaktorer, total risikobelastning og hvordan man skal risikostratifisere personer. De aller fleste modeller for risikobedømming vi har i dag legger stor vekt på alder. Dette gjør at de yngste med en uheldig risikoprofil sjelden kvalifiserer for forebyggende behandling på grunn av for lav absolutt risiko, mens stort sett alle over 60 år i de fleste vestlige samfunn, havner i høyrisikokategorien. Det er «umoderne» å behandle enkelt-risikofaktorer hvis ikke totalrisikoen er høy nok, og det er feil å ikke behandle et blodtrykk på 140/90 hos en med høy totalrisiko. Vanskelighetene med å få til endring i livsstil er universelle. Det er ikke kunnskapen det skorter på, vi vet mer enn nok hva vi skal gjøre for å forebygge, men implementering av denne kunnskap kan virke umulig. «Mennesker er mer villige til å ta en pille med ukjent virkning/bivirkning enn å gå i gang med livsstilstiltak med godt dokumenterte effekter» ble det sagt. Selv i de mest ressursrike sykehusmiljøene med tverrfaglige team som har intens og hyppig oppfølging av personer med høy risiko, er det vanskelig å få til økt fysisk aktivitet, endring i kosthold, vektnedgang og røykeslutt. Apropos røykeslutt var det flere sesjoner som tok opp dette. Man er bekymret for at overvektsproblematikken tar vekk fokuset fra røyking som risikofaktor. Dette slaget er overhodet ikke vunnet ennå, og hvis man skal gradere viktigheten eller hvor mye av hjerteog kardødelighet som kan tilskrives henholdsvis røyking og overvekt, er det ikke tvil om hva som er farligst. Dessuten er nedgangen i røykere meget skjevfordelt i hele Europa. Det er de høyutdannede med god økonomi som slutter å røyke.i for eksempel Irland,røyker flere enn 50 prosent av tenårsjentene. Det ble presisert at helsepersonell har en kjempeviktig rolle og må ikke gi opp arbeidet med å hjelpe pasienter å slutte å røyke. Sykepleierne ble spesielt trukket frem i å ha en nøkkelrolle både når det gjelder kunnskap om endringsteori, men også om hvilke hjelpemidler som finnes og hvordan de fungerer. Det ble sagt at røykeavvenning bør være integrert i enhver kardiologisk avdeling med respekt for seg selv. Professor Salim Yusuf fra Canada som er ansvarlig for den store INTERHEART studien (Lancet 2004) ledet oss inn i en diskusjon om utfordringene på verdensbasis når det gjelder hjerte- og karsykdom i fremtiden.om 20 år vil iskemisk hjerte- og karsykdom være årsak til flest dødsfall i hele verden, og den eneste måten å demme opp for dette på er å finne gode forebyggingsstrategier. De fleste utviklingsland vil ikke ha ressurser til å behandle slik vestverdenen kan i dag. Bare i USA brukes det i dag 50 millioner dollar på antihypertensiv behandling, til sammenligning brukes det 5 millioner i resten av verden. Fysisk aktivitet er et tema som opptar mange. Både hvordan det kan brukes i forebygging av hjerte- og karsykdom, men også i behandlingen. Hvor mye, hva slags trening og hvor ofte er spørsmål som går igjen. Både kondisjonstrening og styrketrening er effektivt, men via forskjellige mekanismer. En halvtime med prosent av maks intensitet, de fleste av ukens dager i sekundærprevensjon, sannsynligvis høyere intensitet i primærprevensjon sa M. Mendes fra Portugal. Mye lovende forskning pågår hvorvidt intervalltrening er overlegen vanlig gruppetrening, men her finnes foreløpig ikke klare svar. Begrepene fatness kontra fitness ble også behørig diskutert. Det er viktig at suksessmålet er å komme mer i aktivitet og minke midjemålet, og ikke nødvendigvis vektnedgang, sa Robert Ross fra USA. Han tok som eksempel at fysisk aktivitet uten vektnedgang, betyr tap av farlig visceralt fett tilsvarende en vektreduksjon på 6 kilo. Dette er bare noen smakebiter fra en spennende og interessant kongress. Hvis du vil se mer fra programmet kan du sjekke: associations/eacpr/ 11

12 Referater fra 8th Annual Spring Meeting in Cardiovascular Nursing mars 2008 i Malmø: Can we achieve excellence in care for patients with atrial fibrillation I og med at jeg i år ble en av de heldige mottakerne av NSF-LKS vårstipend 2008, fikk jeg mulighet til å reise til Malmø på den Europeiske sykepleiekongressen. For meg var dette første gang på en slik kongress.det var utrolig spennende å få være til stede og oppleve selve kongressen, og ikke minst høre hva som foregår rundt om i Europa når det gjelder sykepleie og behandling til hjertepasienter. Det var to hele dager spekket med interessante tema holdt av dyktige foredragsholdere fra hele Europa. Jeg skal her referere fra noen av dem. Anders Jønsson fra Sverige holdt foredraget «Drugs versus ablation therapy for AF: State of the Art». Han henviser til at det årlig ses et økende antall tilfeller atrieflimmer. 50 prosent har permanent atrieflimmer, 25 prosent paroksysmal og 25 prosent persisterende. Behandlingen er vanligvis antikoagulasjon og arytmibehandling (rytmekontroll og frekvenskontroll) ved hjelp av antiarytmika (Anti Arytmic Drugs,AAD). Etter et års oppfølging viser det seg at i en kontrollgruppe hadde over 70 prosent fortsatt atrieflimmer prosent hadde fortsatt atrieflimmer i gruppen som fikk AAD. Total reduksjon av tilbakefall av atrieflimmer var prosent. Cordarone viste seg å være det mest effektive medikamentet. Konklusjonen ble at medikamentell behandling er egnet som palliativ og ikke kurativ behandling, da det er stor sannsynlighet for å få tilbake atrieflimmer innen ett år. Cordarone har imidlertid en del bivirkninger som gjør at ca 40 prosent må avslutte behandlingen innen fem år. Sammenlignet med medikamentell behandling, var det mindre tilbakefall, mindre komplikasjoner, økt livskvalitet og mindre sykehusinnleggelser ved ablasjon. Suksessraten med kun ablasjon var ca 52 prosent, mens kombinert med medikamentell behandling var suksessraten ca 76 prosent. Når det gjelder ablasjon og effekt på mortalitet, ble det henvist til CABAN-studien, som ser på ablasjon versus medikamenter. Studien konkluderte med at ablasjon bør anbefales som andrehånds behandling for majoriteten av pasienter, men kan også bli vurdert som førstehånds behandling hos noen få. Jønsson avsluttet med å si at myndigheter og helsevesen bør forberede seg på en stor økning i antall ablasjoner i framtiden. Jeroen Hendriks fra Nederland holdt foredraget «Disease management in patient with atrial fibrillation» hvor han fortalte om sine erfaringer fra sykepleierbasert atrieflimmerpoliklinikk. Atrieflimmer er den mest vanlige arytmien i befolkningen, og rammer derfor svært mange. Den behandlingen som blir gitt følger ofte ikke evidensbaserte guidelines. Atrieflimmer kan medføre komplikasjoner i form av for eksempel slag prosent av alle slagtilfeller skyldes atrieflimmer. Det ble utført en studie ved poliklinikken der strategien var å kartlegge den enkelte pasients risikofaktorer i forhold til slag, og ut i fra dette vurdere behandlingstiltak med tanke på å forebygge antall slagtilfeller. Det viste seg at i gruppen som ble klassifisert som lavrisikogruppe ble ca 3 prosent behandlet med blodfortynnende medikamenter vs 60 prosent i kontrollgruppen. I gruppen som ble klassifisert som høyrisikogruppen fikk 70 prosent blodfortynnende medikamenter vs 90 prosent i kontrollgruppen. Til sist vil jeg referere fra Laura Nelson fra England sitt foredrag. Hun satte fokus på rytmeforstyrrelser i foredraget «The Heart Rhytm Chantry». Hun hevder at en eller annen gang i løpet av livet vil ca 50 prosent av befolkningen miste bevisstheten som følge av synkope. Halvparten av dem som blir innlagt på sykehus av denne årsak blir utskrevet uten diagnose. Ofte blir synkope oppfattet som epilepsi til tross for at epilepsi kun rammer mindre enn 1 prosent av befolkningen. Problemet er at tusenvis av mennesker ikke blir diagnostiserte. Tusenvis av mennesker blir også behandlet, men det mangler et støtteapparat omkring disse pasientene. Ut i fra et ønske om å øke bevisstheten om rytmeforstyrrelser, ble det jobbet iherdig for å få myndighetene til å prioritere dette. Etter hvert ble det dannet en allianse, Arrythmia Allianse, og senere ble Rapid Access blackout Clinic etablert. Visjonen er at alle med rytmeforstyrrelser skal få informasjon, støtte og rask tilgang til riktig behandling. Jeg vil til slutt få takke for stipendet, som ga meg muligheten til disse opplevelsesrike og lærerike dagene i Malmø. Referat ved Bente Moksnes, Hjerteovervåkinga, Sykehuset Levanger 12

13 På plass i Malmø: Fra venstre: Kristin A. S. Kvinge og Bente Moksnes. Is there hope for patients with refractory angina? Det var til sammen tre foredrag under dette temaet: 1. «Ikke kvalifisert for revaskularisering: Status på problemet» 2. «Psykososiale intervensjoner for refraktær angina» 3. «Spesialist- angina- tilbud og alternative strategier for pasienter med refraktær angina» Ad 1. Refraktær angina er en kronisk tilstand forårsaket av koronarinsuffisiens på grunn av koronarsykdom. Tilstanden kan ikke kontrolleres ved å kombinere medisinsk behandling, angiografi eller bypasskirurgi. Det er ca pasienter årlig med denne tilstanden i Europa. Behandlingen slik den beskrives i dette foredraget: - Maksimere medikamentell behandling med bl.a. ASA, betablokkere, ACE I-hemmere og kalsiumantagonister. Det beskrives at ASA og ACE I-hemmere har best effekt, mens de andre har liten effekt. - Livsstilsintervensjoner som bl.a. inkluderer røykestopp, fysisk aktivitet og kostholdsveiledning. - Nervestimulering - Hjertelaserbehandling - Genterapi Helsestatusen hos disse pasientene karakteriseres av lav mobilitet, nedsatt egenomsorg, problemer med å kunne delta i/utføre dagligdagse aktiviteter, smerter og engstelse/depresjon. Det beskrives også at mortaliteten er lik hos revaskulariserte og ikke-revaskulariserte pasienter i sykehus. Videre at de har en verre klinisk hverdag, men ikke en høyere dødelighet utenfor sykehus. Til slutt beskrives det et prosjekt med sykepleierdrevne multidisiplinære team som en behandlingsvariant. Programmene til disse teamene inneholder det som står beskrevet over som livsstilsintervensjoner med bl.a. fysisk trening (rehabiliteringsprogram) og pasientrettet opplæring. Ad 2. Pasientene har generelt en feilaktig oppfatning av sin AP(angina pectoris). Og mange av dem er redde for å legge seg til å sove av frykt for ikke å våkne igjen. Mens helsearbeiderne på sin side ofte ikke forstår de underliggende mekanismene for smertene, som har slike negative konsekvenser for hvordan pasienten selv takler sin sykdom. Helsearbeiderne gir pasientene hjelp til mestring, både sosialt og det som går på å bygge seg opp erfaring rundt sykdommen. Dette gjøres ved å: - Gi undervisning i små grupper - Inkludere partner/familie - Plukke ut en til to «nøkkelting» som en tar opp pr. besøk.dette fordi at det er forbundet så mye smerter og bekymringer med deres sykdom at det blir overveldende for dem å ta opp flere ting på en gang. Fokuset i oppfølgingsprogrammet er: - Hvordan smerten oppleves - Hvordan klare å leve med den - Følelser tilknyttet sykdommen Medisinsk behandling som TENS (Transkutan nervestimulering) og SCS (Ryggmargsstimulering) beskrives også, enten som enkel behandling eller i kombinasjon med oppfølgingsprogrammet. Foredraget konkluderer med at det trengs mer oppfølging av disse pasientene, og at det trengs mer dokumentasjon av effektiviteten av psykososial opplæring brukt som metode for å bedre symptomer hos denne pasientgruppen. Ad 3. Dette foredraget beskriver erfaringer fra et «spesialist- angina- tilbud» i Kristianstad i Sverige i 2000 i samarbeid med Universitetssykehuset i Lund. Noen fakta: - 10 prosent av CAD-pasientene blir refraktære. - Det er 2000 nye tilfeller av refraktær AP i Sverige årlig. - Flere menn enn kvinner får refraktær AP (i Sverige) Tilbudet beskriver bl.a.tens (se over), SCS (se over), TEDA (Thorakal epidural anestesi) og EECP. Det siste består i kurs for pasientene der de får kunnskap om, og hjelp til å leve med, sin sykdom. Foredraget konkluderer bl.a. med at pasientene som var inkludert i dette programmet hadde mindre AP, større arbeidskapasitet og høyere toleranse for trening og fysisk aktivitet enn de som ikke fulgte et slikt program. Referat ved Kristin Ane Steinsland Kvinge, Spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie, Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus. 13

14 Referater fra 8th Annual Spring Meeting in Cardiovascular Nursing mars 2008 i Malmø: How to assess risk, advice and treat? Etter lunsjsymposium torsdag, var ettermiddagen delt inn i tre parallelle sesjoner der temaene var: Sykepleieforskning, forebygging og omsorg og støtte i forbindelse med hjertetransplantasjoner. Jeg valgte sesjonen «Prevention of Cardiovascular Disease: How to Assess Risk,Advice and Treat». Wilma Scholte op Reimer fra Nederland snakket over temaet: «Hvordan vurdere kardiovaskulær risiko ved å bruke HeartScore», og åpnet med å stille spørsmål om hvorfor det er viktig å utvikle en forebyggende strategi i klinisk praksis. Kardiovaskulær sykdom er fremdeles en av de største årsaker til tidlig død i Europa. Noe som fører til mye lidelse og store kostnader hos den europeiske befolkningen. Ved å drive forebygging kan vi bidra til å redusere kardiovaskulær sykdom og helsekostnadene på europeisk plan. Målet med de europeiske forebyggingsguidelines er blant annet å hjelpe helsepersonell til å redusere forekomsten av hjerte- og karsykdom samt komplikasjoner ved å drive helseopplysning. For å oppnå dette må vi som helsepersonell være tilgjengelige, ha kunnskap om forebyggende tiltak og gi råd som er forståelig for pasienten om risikofaktorer som kan påvirkes ved hjelp av livsstilsendringer og eventuelt medikamenter. Den siste versjonen av de europeiske retningslinjene, som også sykepleiere har vært med å utarbeide, ble presentert på ESC-kongressen i Wien september Retningslinjene for forebygging er klare når det gjelder behandling hos den som har etablert kardiovaskulær sykdom, de skal ha «full pakke». For å vurdere risikoen hos en tidligere frisk person, kan man ut i fra Score-skjemaet estimere 10 års-risikoen for å få en fatal kardial hendelse. Wilma gav oss en innføring i hvordan vi kan bruke HeartScore i klinisk praksis, og oppfordret oss sykepleiere til å bruke guidelines i vår praksishverdag. Hun presenterte oss også for den elektroniske versjonen av HeartScore, som er en rask og lett risikovurdering og gir et grafisk bilde av absolutt kardiovaskulær risiko. Den er oversatt til minst seks forskjellige språk, deriblant svensk. Mer om HeartScore kan leses her: HeartScore-modellen har vært vurdert for norske forhold, men har ikke blitt anbefalt tatt i bruk, da den bygger på gamle norske dødelighetstall fra Siden den tid har dødeligheten av hjerte- og karsykdom blitt halvert i Norge, og Norge er ikke lenger å regne som et høyrisikoland. Det er nettopp blitt utarbeidet en ny modell som er basert på ferskere norske tall, NOR- RISK (Legetidsskriftet nr 3/2008), og det arbeides for tiden med norske retningslinjer for medikamentell primær prevensjon.det rår full enighet i hele Europa om betydningen av livsstilstiltak, diskusjonen går på når det er indisert med medikamentell behandling i primærprevensjon. Neste foreleser var Jennifer Jones fra EuroAction programmet som foreleste om temaet fysisk aktivitet, og viktigheten av å være fysisk aktiv når en har etablert kardiovaskulær sykdom, og hvordan vi som helsepersonell kan veilede i forhold til dette. Tema for forelesningen var: «How to design and advice on safe and effective physical activity». Hun pekte på at inaktivitet er en av de største risikofaktorene for å utvikle kardiovaskulær sykdom, og at guidelines anbefaler 30 minutters aktivitet hver dag i fem eller flere av ukens dager. Jones stilte spørsmålet om hva fysisk aktivitet, trening og fitness er, og hvordan dette kan måles. Fysisk aktivitet kan blant annet måles ved å ta i bruk «METS», som er graden av fysisk aktivitet. Moderat fysisk aktivitet er definert som aktivitet som krever tre til seks ganger så mye energi som energibehovet i hvile, dvs. 3-6 MET (metabolic equivalent) Jo høyere METS, jo bedre. Hun anbefalte oss å ta i bruk METS for å oppnå mål ved fysisk aktivitet.videre nevnte hun at det er viktig at pasientene driver med en aktivitet de klarer å holde på med og som de trives med. Rådene for fysisk aktivitet bør individualiseres. Å sette seg realistiske og oppnåelige mål om hva en ønsker å oppnå er også å anbefale. Informasjon om alltid å sørge for en god oppvarming før en starter treningsøkten er viktig.videre er det viktig at vi skaffer oss en god oversikt over de tilbud som finnes i nærmiljøet, som vi kan informere pasientene våre om. Siste foreleser i denne sesjonen var Annette Galema- Boers fra Nederland som snakket om behandling av familiær hyperkolesterolemi (FH) ved en sykepleiedrevet lipidklinikk i Nederland. Ca har fått påvist FH i Europa i dag. Familiær hyperkolesterolemi er en arvelig sykdom hvor feilen i arveegenskapen som gir høyt blodkolesterol, overføres fra generasjon til generasjon. Sykdommen kan derfor følges bakover i flere generasjoner. Man tror at 1 av 300 nordmenn har dette arveanlegget. Det betyr at det i Norge fødes ca 150 barn hvert år med FH som dermed er en av våre hyppigste arvelige sykdommer. Hvis bare en av foreldrene har arveanlegget, er det 50 prosent sjanse for at barnet skal få arveanlegget. Det er ingen forskjell på arv til jenter og gutter. Derfor tror man at det i Norge i dag er flere 14

15 enn personer med FH yngre enn 60 år. Men det er færre enn 3000 personer som i dag vet om at de har FH, altså mange der ute som burte bli «fanget opp». 50 prosent av de med FH har en økt risiko for hjerte- karsykdom. Risikoen for hjerte-karsykdom varierer fra familie til familie, og påvirkes også av andre risikofaktorer som røyking og fysisk aktivitet, grad av kolesteroløkning og andre arvefaktorer. Den atherosklerotiske prosessen skjer raskere enn hos andre. Tilstanden er preget av at både totalkolesterol og LDL er forhøyet, og de har for få LDL reseptorer som kan binde til seg LDLkolesterol. Totalkolesterol hos disse ligger mellom 7-12 mmol/l, og LDL på under 2,5 kan være vanskelig å oppnå. Hun gav oss videre et innblikk i diagnostiseringen, hvor hun blant annet viste bilder av: Xanthomer og xanthelasmer som er kolesterolklumper som en hos noen kan finne på hæler, knoker på hendene, og som små hvite prikker ved øynene. Behandlingen av pasienter med FH er livsstilsintervensjon og medikamenter. Informasjonen ved livsstilsintervensjon er velkjent og inkluderer undervisning om røykeslutt, daglig fysisk aktivitet og hvordan fysisk aktivitet virker inn på kolesterolnivået, kostholdsinformasjon og gruppesamtaler. Når det gjelder medikamentell behandling er det sykepleierne ved lipidklinikken som initierer og starter medikamentell behandling. Dette gjør de etter protokoll og har lege tilgjengelig dersom det skulle bli behov for det. Tusen takk til LKS som gjorde det mulig for meg å delta på Spring Meeting i Malmø mars Irene Drotningsvik, Spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie, Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus News in heart failure treatment Av Terje Hansen, intensivsykepleier ved thoraxkirurgisk intensiv, St. Olavs Hospital, Trondheim Jeg var en av de heldige som mottok årets reisestipend for å delta på vårmøtet i kardiovaskulær sykepleie i Malmø. Min oppgave var å rapportere fra forelesningen om hjertesvikt. Det var fire forskjellige foredragholdere med spennende og til dels oppsiktsvekkende presentasjoner over temaet. Første presentasjon var ved Ronnie Willenheimer, professor i kardiologi ved universitetet i Lund: «Paradokset overvekt ved hjertesvikt: Hvordan veilede pasientene?» Hva består dette paradokset av? Overvekt er en uavhengig risikofaktor for kardiovaskulære sykdommer og hjertesvikt. Samtidig viser flere studier av pasienter med hjertesvikt at undervektige pasienter hadde dårligst prognose, mens overvektige hadde best overlevelsesrate. Studier har også vist at slanking hos pasienter med kronisk hjertesvikt førte til økt dødelighet. På bakgrunn av disse funn; hvordan skal vi da veilede disse pasientene ifølge Willenheimer? - Ikke råde overvektige hjertesviktpasienter til å slanke seg. Be dem i stedet om å trene, spise sunn mat og slutte å røyke. - Unngå kakeksi, det vil si sterk avmagring og dårlig allmenntilstand. - Optimaliser medisinsk behandling. Hva kan årsaken til dette paradokset være? Overvektige pasienter har en større metabolsk reserve og kan derfor tolerere de katabolske effektene forårsaket av hjertesvikt. Videre kan det være at overvektige pasienter har bedre toleranse for optimale doser med hjertesviktmedisinering. I spørsmålsrunden ble det stilt kritiske spørsmål ved at man ikke skal råde overvektige pasienter med kronisk hjertesvikt til å slanke seg. Hvordan skal sterkt overvektige pasienter klare å gjennomføre treningsopplegg og unngå belastningsskader for eksempel? Debatten ga ingen klare svar på denne problemstillingen. Neste foredrag var ved Barbara Juul, sykepleier ved pacemakeravdelingen ved universitetssykehuset i Lund: «Sykepleierstyrt oppfølging av pasienter med ICD (Implantable Cardioverter Defibrillator) og CRT (Cardiac Resynchronization Therapy)». CRT er fremtidens avanserte behandling for enkelte hjertesviktpasienter. Den synkroniserer venstre og høyre ventrikkel og overvinner ventrikulær usynkron funksjon som er et problem hos mange hjertesviktpasi- 15

16 enter. I tillegg er arytmier vanlige hos mange pasienter. ICD har redusert dødeligheten i denne pasientgruppen. Nå har det blitt utviklet utstyr som kombinerer CRTpacing og ICD, og den kalles CRT-D.Ved hjelp av denne teknologien kan man overvåke hjerterytme, synkronisere hjertets bevegelser og om nødvendig, gi adekvat behandling. Før implantasjon, får pasienten informasjon/ undervisning om hjertesvikt, spesifikke symptom, CRT-D behandling og selve inngrepet, i tillegg til at psykososiale aspekter blir tatt opp. Komplikasjoner som blir pekt på, er utilsiktede sjokk og infeksjoner. Etter implantasjon, aktivisering og testing av utstyr, blir pasientene systematisk fulgt opp av et team av leger og spesialiserte sykepleiere poliklinisk. Studier har vist at 70 prosent har god effekt av behandlingen. Det nyeste på markedet er OptiVol, et verktøy for hemodynamisk monitorering, som er tilgjengelig i alle CRT-D.Ved hjelp at dette utstyret kan man oppdage forandringer i væskestatus, som begynnende lungeødem hos pasienter med hjertesvikt. Som eneste norske foredragsholder holdt Guri Gundersen, spesialsykepleier ved hjerteovervåkningen ved Sykehuset Levanger foredraget «Ekkokardiografi utført av sykepleiere til pasienter med akutt hjertesvikt hvordan og hvorfor?». I løpet av sin videreutdanning innen kardiologisk sykepleie fordypet Gundersen seg i enkel ekkokardiografi i form av veiledet praksis, praktisk trening og teoretiske studier. Det har vært et ønske fra hennes arbeidssted at sykepleiere skal tilegne seg denne kompetansen, slik at enkel ekkokardiografi kan være et nyttig hjelpemiddel for å vurdere pasienter som er innlagt ved hjerteovervåkningen. Enkel ekkokardiografi består av visuell bedømmelse av venstre ventrikkels systoliske funksjon, og av høyre ventrikkels utseende og kontraksjonsmønster. Videre å vurdere om pasienten har pericardvæske eller pleuravæske og måle cava inferior ved ekspirasjon og inspirasjon. Ved å lære opp sykepleiere i ekkokardiografi vil man få en bedre døgnkontinuerlig dekning med ekkokardiografisk kompetanse ved sykehuset. Det vil gi bedre mulighet til å kartlegge pasientens problemer, samt å være i forkant av pasientsituasjonen. I Norge har Ekkokardiografi tradisjonelt vært en legeoppgave. Ifølge Gundersen har spesialsykepleiere med mange års kardiologisk erfaring tilstrekkelige fagkunnskaper for å kunne tilegne seg denne spesifikke kompetansen. Hun er nå i gang med å lage et opplæringsprogram i enkel ekkokardiografi for sykepleiere. Siste presentasjon i denne sesjonen var «Resultater fra COACH-studien (Coordinating Study Evaluating Outcomes of Advising and Counselling in Heart Failure)» ved Tiny Jaarsma fra Nederland. Dette er en omfattende randomisert og kontrollert studie, utført ved flere forskjellige sentra av over 1000 pasienter, som nylig er publisert. Mange land har utviklet omfattende program for behandling av hjertesvikt, men resultatene av disse er ikke entydige. I denne studien fant man at sykepleierstyrt utdanning og veiledning, uavhengig av intensitet, ikke førte til en signifikant reduksjon i reinnleggelser eller mortalitet i en ikke selektert populasjon av pasienter med hjertesvikt. Vi presenterer ny medarbeider i Hjerteposten: Kai Rune Glomså Født i Hammerfest og 41 år. Sivilstatus: Gift og to barn. Bor i Kristiansand. Har nå gjort sørlending av meg,og er godt fornøyd med det. Selvfølgelig vil jeg alltid være en finnmarking inne i kropp og sjel. Ingenting er som å oppleve en god snestorm i Finnmark. Til vanlig arbeider jeg som sykepleier ved hjerteovervåkingen i Kristiansand men for tiden har jeg studiepermisjon i forbindelse med videreutdanning i intensivsykepleie. Grunnen til at jeg ble med i Hjertepostens redaksjonskomité, er at jeg synes det er spennende å få være med og gjøre Hjerteposten til et godt fagtidsskrift for oss som arbeider med hjertesyke. Jeg ønsker også å bidra til at de som vil holde seg oppdatert innenfor dette fagfeltet, opplever at det er både gøy og kunnskapsberikende å lese Hjerteposten. Kai Rune Glomså, fra Hammerfest og Kristiansand, gleder seg til å ta fatt på oppgaver i Hjerteposten. 16

17 Misvisende informasjon på internett «Hoste genoplivning» - en fælles udtalelse på vegne af Norsk Resuscitasjonsråd og Dansk Råd for Genoplivning Bo Løfgren, Kristian Lexow og Torsten Lauritsen Genoplivningsrådene i Norge og Danmark har modtaget en række henvendelser fra personer, som har modtaget information om «Hoste genoplivning» og «Hvordan overlever man et hjerteanfald, når man er alene». Det engelske råd for genoplivning (Resuscitation Council UK) har tidligere udarbejdet en udtalelse om denne information (1). Norsk Resuscitasjonsråd og Dansk Råd for Genoplivning tilslutter sig denne udtalelse, som gengives nedenfor i en bearbejdet oversættelse. «Hoste genoplivning» Via Internettet og elektronisk post er budskabet om såkaldt «Hoste genoplivning» og «Hvordan overlever man et hjerteanfald, når man er alene» blevet spredt. Det anbefales i disse meddelelser, at man skal begynde at hoste kraftigt gentagende gange, hvis man er alene og tror, at man er ved at blive ramt af et hjertetilfælde. Det anbefales ligeledes, at man straks skal tage på hospitalet om nødvendigt selv køre derhen i bil. Dette råd er baseret på enkeltstående tilfælde, hvor personer har været i stand til at opretholde en beskeden kredsløbsfunktion under hjertestop ved at hoste kraftigt såkaldt «Hoste genoplivning». Dette fænomen er observeret hos monitorerede patienter, som har udviklet hjertestop i forbindelse med en kateterundersøgelse af hjertet på hospital. Patienten er blevet opfordret til at hoste kraftigt, og under disse særlige omstændigheder er der registreret en målelig kredsløbsfunktion. Dette støtter teorien om at brystkompressioner (hjertemassage) skaber et kredsløb ved at øge trykket inde i brysthulen, idet hoste har samme effekt. Det er ikke sandsynligt, at en person som rammes af hjertestop, vil være vidende om dette, før bevidstløshed er indtruffet. Der foreligger ingen dokumentation for, at en person, som rammes af hjertestop, vil være i stand til at opretholde en kredsløbsfunktion ved at hoste kraftigt og selv køre til hospitalet. Kommentar Meddelelsen om «Hoste genoplivning» indeholder misvisende information. Effekten af «Hoste genoplivning», som beskrevet i meddelelsen, er udokumenteret og må anses for at være tvivlsom. Hoste kan hverken forhindre eller behandle et hjerteanfald (blodprop). Det gør sig ligeledes gældende for hjertestop udenfor hospital. Et hjerteanfald kræver behandling hurtigst muligt, idet hjerteanfaldet kan udvikle sig til hjertestop. Referencer (1) (Marts 2007) Links Information fra sygehuset, som tilskrives at (April 2007) have givet ophav til «Hoste genoplivning». - Norsk Resuscitasjonsråd - Dansk Råd for Genoplivning 17

18 Foreløpige resultater i prosjektet «Røykeavvenning, fra sykeseng til hjem» Dette prosjekt tar sikte på å endre praksisen ved å bevisstgjøre og motivere personalet til målrettet å gå inn på pasientens røykevaner under sykehusoppholdet. Videre skal de røykerne som ønsker det, tilbys telefonoppfølging i 12 måneder etter utskrivelsen. Prosjektet gjennomføres ved Indremedisinsk avdeling, Sykehuset Innlandet Lillehammer. Ved prosjektleder Elin Amrud Spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie, Hjerteovervåkingen Sykehus Innlandet, Lillehammer I henhold til planen har personalet ved tre sengeposter, en overvåkingspost og noen eksterne, til sammen ca 180 helsearbeidere, i 2007/2008 fått opplæring i blant annet adferdsendring, samtaleteknikken endringsfokusert rådgivning, abstinensproblematikk, nikotinerstatningsprodukter og andre hjelpetiltak for å oppnå røykfrihet.vi klarte å kurse så mange fordi vi fikk lagt fagdagene inn i turnusen til personalet. Prosjektleder har vært rundt på de berørte avdelingene og informert om informasjonspermer og innkjøpt litteratur om temaet.det er utarbeidet veiledende pleieplan for nikotinavhengighet til bruk i elektronisk sykepleiedokumentasjon. Sykepleierne i avdelingen skal gjennomføre en til to målrettede samtaler om røykevanen mens pasienten er inneliggende. Dette blir en erstatning for dagens mer eller mindre tilfeldige samtale om røyking, og vil ikke medføre noen nevneverdig økt ressursbruk. Oppfølgingen etter utskrivelsen utføres i sin helhet av Røyketelefonens oppfølgingstjeneste, som kan gi inntil 12 gratis telefonoppringninger i løpet av ett år. Videre vil det aktivt bli informert om Nasjonalforeningens røykesluttkurs. Det jobbes med å etablere et nettverk av interesserte sykepleiere som kan være med å opprettholde fokuset på temaet og være pådrivere i avdelingen. Disse ressurssykepleierne vil bli kurset mer i forhold til temaet i samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen i Hedmark og Oppland. Begrunnelse for avvik når det gjelder oppstart og forventet avslutning Forberedelsene til prosjektet har pågått siden Først med en litteraturstudie, som avdekket effektive metoder for røykeavvenning for mennesker med hjertesykdom. Prosjektplanlegging, innhenting av godkjenninger og søknader om økonomisk støtte har pågått fortløpende. Oppstartdato ble senere enn antatt på grunn av finansiering. I henhold til opprinnelig plan, kom derfor fagdagene på et noe senere tidspunkt enn planlagt. Det ble bevisst valgt å legge fagdagene til undervisningsdager personalet har fast i turnusen, for å nå flere med informasjonen. Prosjektet, i nåværende form, forventes avsluttet i 2010,og målet er da at denne metoden er blitt en del av det ordinære tilbudet ved indremedisinsk avdeling. Andre endringer i prosjektet I prosjektbeskrivelsen var det stipulert lønnet prosjektleder i deltidsstilling og en todelt målsetting: 1) Innføre et kunnskapsbasert røykeavvenningsprogram, 2) foreta en randomisert klinisk studie hvor en ønsker å undersøke om Røyketelefonens oppfølgingstjeneste gir like god røykesluttrate etter 12 måneder som sykepleierveiledning viser i tidligere studier. Sykehuset Innlandets økonomiske situasjon, innskrenkinger og presset arbeidssituasjon førte til at det ikke kunne avses lønnsmidler til dette prosjektet, dermed vanskeliggjøres den forskningsmessige delen av prosjektet, målsetting 2. Det vi konsentrerer oss om i første omgang vil bli prosjektets viktigste målsetting, et forbedret tilbud til de pasientene som røyker ved innleggelse. Det er av samme grunn ikke personalressurser til å foreta de seks oppfølgingssamtalene etter utskrivelsen, selv om dette etter beregninger ikke utgjør mer enn ca to timer pr pasient/12 måneder. Oppfølgingen etter utskrivelsen gjennomføres i sin helhet av Røyketelefonens oppfølgingstjeneste. Pasientene gis informasjon om røykesluttkurs, og personalet er behjelpelig med påmelding om ønskelig. Dersom de organisatoriske forholdene bedres, vil 18

19 også den delen som omfatter forskning settes i gang. Nye prosedyrer eller rutiner er tidkrevende å få implementert som gjeldende praksis. Nyheter vil det alltid være en del skepsis til, og det skal et møysommelig arbeid til for å nå alle. Holdningsendring tar alltid lang tid. Den enkelte helsearbeiders holdninger til røyking og hva som er helsepersonells oppgaver i forhold til dette spiller en stor rolle. Likeså vil den enkeltes egne røykevaner være av avgjørende betydning for hvordan tiltaket blir gjennomført. Ved hjelp av informasjon og opplæring håper vi å formidle sykepleiernes rolle og viktigheten av at pasientens røykevaner blir viet oppmerksomhet. Sykepleiernes yrkesetiske retningslinjer og Helsepersonelloven regulerer sykepleiernes opplysnings- og informasjonsplikt. Så lenge det finnes dokumentert effekt av et tiltak, kan ikke den enkelte sykepleier selv velge om en vil formidle det eller ikke. Pasientene har rett til å få vite om det som berører deres sykdom og behandling. Opplæring og bevisstgjøring av personalet vil være hovedaktiviteten det brukes mest ressurser på, for å nå prosjektets overordnede målsetting: Gi pasienter med hjertesykdom et tilbud om hjelp til røykeavvenning mens de er innlagt på sykehuset, og oppfølging etter utskrivelsen, ved å implementere et dokumentert effektivt røykeavvenningsprogram. Dette prosjektet er støttet av prosjektmidler via NSF LKS og EKSTRA midler via stiftelsen Helse og Rehabilitering. Nytt på røykesluttfronten 400 røykere i de nordiske landene skal teste ut en vaksine som kanskje kan hjelpe dem til å slutte å røyke. Ullevål Universitetssykehus skal delta i forsøket, og har allerede annonsert etter forsøkspersoner. I studien som skal gjennomføres vil deltakerne få fem injeksjoner med vaksinen med en måneds mellomrom. Halvparten får den aktive vaksinen, mens den andre halvparten får placebo. Deretter blir de fulgt opp i ett år. Vaksinen skal virke slik at immunforsvaret utvikler antistoffer mot nikotinen. Dersom man tar seg en røyk, vil ikke nikotinen ha samme effekten på hjernen som før. I stedet for å nå fram til belønningssystemet i hjernen, og gi en kick, skal nikotinen binde seg til antistoffene. Den skal altså bidra til å dempe røykesuget, slik at man ikke begynner å røyke igjen, etter først å ha sluttet. Vaksinen er et protein fra et virus som går til attakk mot bakterier. Den har blitt manipulert slik at den får kroppens immunforsvar til å utvikle antistoffer mot nikotin. Tidligere studier har vist at forsøkspersonene danner forskjellige mengder med antistoffer mot nikotin. Hos den halvparten som dannet flest antistoffer, sluttet 60 prosent å røyke i seks måneder. I gruppen som ikke dannet like mye antistoffer, sluttet kun en tredjedel å røyke. Det blir spennende å følge forsøkene med røykesluttvaksinen. Hvis den viser seg å være et godt verktøy kan den legges til arsenalet av hjelpemidler som finnes fra før: - NRT (Nicotine Replacement Therapy = nikotinerstatningsmidler) - Bupropion - Varenicline For deg som vil lese mer om vaksine og andre røykeslutthjelpemidler: 1. Cerny EH, Cerny T, Anti-nicotine abuse vaccines in the pipeline: an update. Expert Opin Investig Drugs May;17(5): Nides M, Update on pharmacologic options for smoking cessation treatment. Am J Med Apr;121(4 Suppl 1):S Review. 19

20 Når kan man høste gevinst av røykeslutt? Ved seksjonsleder Carina Alm Nasjonalforeningen for folkehelsen Vi vet at i løpet av kort tid etter at man har sluttet å røyke kan man høste gevinster, særlig når det gjelder hjerte- og karsykdom. Nå er det kommet en ny studie som har sett på hva som skjer med kvinner som slutter å røyke, og i løpet av fem år etter røykestopp er risikoen for å dø av hjertesykdom og slag betraktelig redusert. Eksrøykerne nådde 61 prosent av mulig oppnåelig helsegevinst i forhold til hjertesykdom og dødelighet i løpet av fem år etter røykestopp. I forhold til faren for hjerneslag oppnådde de 42 prosent gevinst. Faren for lungekreft ble redusert med 20 prosent sammenlignet med de som fortsatte å røyke. Studien hadde en oppfølgingsperiode fra 1980 til 2004 og inkluderte kvinner. Det viste seg også at rundt 64 prosent av dødsfallene hos røykere og 28 prosent av dødsfallene hos tidligere røykere kunne tilskrives sigarettrøyking. Norske forhold I Norge dør kvinner og menn hvert år av røyking, i snitt mister de 11 leveår, ifølge Folkehelseinstituttet. Rapporten «Hvor dødelig er røyken» (2) fra instituttet, viser at hjerte- og karsykdom er den hyppigste dødsårsaken, ikke lungekreft. Røykerne lever kortere enn både eksrøykerne og ikkerøykerne. 41 prosent av storrøykerne, de som damper minst 25 sigaretter daglig, når ikke sin 70-årsdag. Hva skjer globalt? Verdens helseorganisasjon har tall som viser at fremtiden ser dyster ut i resten av verden når det gjelder tobakk. I 2030 vil det være 3 millioner årlige dødsfall i de industrialiserte landene som kan tilskrives bruk av tobakk.tilsvarende tall i de fattige landene vil være mer enn det dobbelte, 7 millioner. Her har tobakksindustrien dessverre funnet sin nye nisje. Referanser: 1. Stacey A. Kenfield, et al. Smoking and Smoking Cessation in Relation to Mortality in Women. JAMA. 2008;299 (17): Tabell fra Folkehelseinstituttets rapport 2006:4 «Hvor dødelig er røyking?» For å lese hele rapporten, se webadressen over i Referanser pkt. 2 Figur 5. Viser hvordan dødsfall som kan tilskrives røyking er fordelt på ulike dødsårsaksgrupper. Datagrunnlaget er Vollset, Tverdal og Gjessing. 20