Stemningsrapport fra NSF-LKS kongress i Stavanger Sidene 23-25

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Stemningsrapport fra NSF-LKS kongress i Stavanger Sidene 23-25"

Transkript

1 Fagtidsskrift for NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSF-LKS hjemmeside: nr årgang HOVEDARTIKKEL: Syke kvinnehjerter trenger rehabilitering Sidene Stemningsrapport fra NSF-LKS kongress i Stavanger Sidene Lokalgruppelederkonferanse i Stavanger Side 45 TEMA: Diabetes og hjerte- og karsykdom Sidene 38-39

2 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere 2 DIACOR AS LEVERER UTSTYR INNEN HJERTE-, LUNGE-, ANESTESI., INTENSIV- OG NUKLEÆRMEDISIN SAMT NEVROLOGI - Hvile EKG - Arbeids EKG - Spirometri DIACOR AS leverer: SCHILLER AT-10plus Hvile EKG - Arbeids EKG - Holter EKG - Spirometri - 24 t BT NSF-LKS Postboks 117, Kristianborg Bergen Kontakttelefon for Hjerteposten: Carina Alm mobil: Epost: Utgivelse 3 ganger årlig. Opplag Neste nr. november 2007 Medlemmer i NSF-LKS får Hjerteposten fritt tilsendt. Sats, layout og trykk: Høgskoleavisa Grafiske AS Sukkerhuset, E.C.Dahls gt. 2, 7012 Trondheim E-post: Tlf: ISDN-nr.: Telefaks: Trykk: Teto Grafiske. Veiledning for artikkelforfattere i tidskriftet Hjerteposten Innhold Kakeksi og hjertesvikt Sidene GO RED! Side 22 FRA LOKALGRUPPENE: Lokalgruppeledermøte i Stavanger Faggrupper Nord-Trøndelag med hjertet i fokus Sidene ANNONSE: DIACOR s 2 LEDER s 4 Presentasjon av nytt styre i NSF-LKS s 5 Styrets adresser s 5 Rett fra hjertet - møt Trine Laheld Carlsen s 6-7 Årsmelding for s 8-13 Referat fra Generalforsamlingen s Strategiplan s ANNONSE: Lipidforum s 15 Vedtekter s 16 Kakeksi og hjertesvikt s Go Red - Kampanje fra LHL om kvinner og hjertesykdom s 22 Stemningsrapport fra GF og kongress i Stavanger s ANNONSE: Nasjonalforeningen for folkehelsen - Hjertelinjen s 26 ANNONSE: St. Jude s 27 ANNONSE: Becel s 28 HOVEDARTIKKEL: Syke kvinnehjerter trenger rehabilitering s ANNONSE: NSF-LKS verveannonse og innmeldingskupong s 35 Kull 3 ved den kardiologiske videreutdanningen er i gang s 36 Premiering av beste artikkel i Hjerteposten s 37 TEMA: Overvekt - diabetes - hjerte s ABSTRACT: Moen: Hvordan få 5200 sykehusansatte gjennom et kurs i BHLR s 40 ABSTRACT: Bjåen: HLR i den kommunale helsetjenesten s 41 ABSTRACT: Norum: Fra idé til integrert tilbud i medisinsk poliklinikk s 41 STIPEND: NSF-LKS medlemsstipend høst s 42 Vårens stipendmottakere s 43 Rapport fra en stipendmottaker: Hjertekurset St. Olav s 44 LOKALGRUPPENE: Lokalgruppeledermøte i Stavanger s 45 LOKALGRUPPENE: Faggrupper s LOKALGRUPPENE: Oversikt over lokallag - ledere og adresser s 47 LOKALGRUPPENE: Nord-Trøndelag med hjertet i fokus s ANNONSE: Hjerteposten søker redaksjonsmedarbeidere s 49 Kongresskalender - etterlysning e-postadresser - dato for kongress i Tromsø s 50 ANNONSE: Vingmed s 51 ANNONSE: PolarMed s 52 Artikler og leserinnlegg kan leveres til Tidsskriftet Hjertepostens redaksjonskomité eller styremedlemmene i NSF-LKS. - Strekkodeleser Manuskript leveres elektronisk, fortrinnsvis skrevet i Microsoft Word. Om annen programvare - Trådløs overføring benyttes oppgi hvilken. Manuskriptet bør ikke overskride til sykehusets 7 A4 sider med bruk av Times New Roman skriftstørrelse 12 og nettverk enkel linjeavstand. Ved bruk av innrykk i tekst, bruk tabulator, og ikke mellomrom. Hjerteposten ser gjerne at det følger med tabeller, bilder eller illustrasjoner til manuskriptene. De kan legges direkte i teksten, eller leveres på separate filer, angi i så fall plasseringssted og eventuell bildetekst. Det er viktig at illustrasjoner er tydelige. Oppgi også referanseliste dersom det er benyttet. Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere og bearbeide manuskripter som skal trykkes. Overskrifter og undertitler tar redaksjonen seg av. Tidsskriftet Hjerteposten samarbeider nært med nettsiden til faggruppen av LKS for elektronisk publisering av aktuelle artikler og utvalgt fagstoff. Artikkelforfattere som ønsker å reservere seg mot evt. publisering på DIACOR AS Postboks 179 Alnabru, 0614 OSLO, Telefon: , Faks: , E-post: nettsiden, må oppgi dette ved innsending av manuskript til Hjerteposten. Nettadressen til NSF-LKS: 3

3 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Marit Mørkved Larsen, leder i NSF-LKS Kjære LKS-medlemmer! Nytt styre er valgt og vi er i gang med arbeidsfordeling, saksbehandling og planlegging av neste års jubileumskongress i Tromsø april. NSF-LKS Kongress 2007 Stavanger 288 deltagere fant veien til årets kongress! Værgudene hadde mye på hjertet, men med høyt faglig og sosialt fokus trosser vi all slags vær! Mange hyggelige tilbakemeldinger styrker troen på at kongressen inspirerer og gir mersmak. Et regnestykke ble lagt frem av lokalgruppelederen i Tromsø; Hvis alle årets deltagere tar med seg to kollegaer til Tromsø, får vi rekorden 864 deltagere. Det blir garantert årets idemyldring! Lokalgruppelederkonferanse to ganger i året Vi vil i år ha to lokalgruppelederkonferanser. Med dette tror vi at lokalgruppelederne vil oppleve større grad av støtte og mulighet for nettverksbygging. Som lokalgruppeleder har dere en stor mulighet å tilby medlemmene i lokalmiljøet faglig utveksling og samling rundt aktuelle tema. Når NSF sentralt har lagt opp til samlinger initiert av fylkeskontorene med invitasjon til alle faggruppene, er det viktig at lokalgruppelederne i LKS er klare på hva vi har å bidra med og hva vi ønsker å få ut av dette samarbeide. Deltagelse på generalforsamlingen Styret håper at GF i 2008 vil samle enda flere medlemmer. Det var 44 4 til stede i år. Med fokus på et effektivt møte med rom for meningsutvekslinger tror vi at flere vil prioritere å delta. I år varte møtet i overkant av en time. Neste år vil generalforsamlingen avsluttes når stemmesedlene er samlet inn og valgresultatet vil annonseres under festmiddagen. NSF-LKS Utdanningsutvalg Generalforsamlingen gikk inn for at styret skal nedsette et utdanningsutvalg. Styret mottok mange positive innspill i denne sak og i løpet av de tre dagene i Stavanger ble det fremmet forslag på ti kandidater. Dette vitner om engasjement og vilje til å få dette til. Grip mulighetene for faglig inspirasjon En av de ansatte ved min seksjon kom godt fornøyd tilbake fra kongressen og sa at hun skulle ønske det var kongress hver uke! Planlegg dine faglige påfyll for neste år allerede nå. Er du ute i god tid rekker du å søke om midler, avklare med arbeidsgiver hvordan turnus kan legges til rette og om permisjon innvilges. Jeg oppfordrer alle ledere til å ha en forutsigbar plan slik at de ansatte kan se mulighetene. Samarbeidet om å få mest mulig ut av ressursene bør ikke ha kortsiktig fokus kun på effektivitet og innsparinger. Sykepleieledere må aldri ignorere de ansattes behov for faglig utvikling, men invitere arbeidstaker til å sammen se hvordan de kan bringe tilbudet til pasientene opp på et høyt faglig nivå. Hvordan oppnå mer faglig inspirasjon i 2008? Søk stipend og sats på arbeidsgivers bidrag. NSF-LKS vil fra 2008 også dele ut stipend for deltagelse på vår egen kongress Dette er en del av LKS strategi for å bringe mer av LKS midler tilbake til medlemmene. NSF-LKS ønsker å inspirere deg til å delta på arrangement som gir deg faglig påfyll til videre studier og til forbedring i praksis. Når du så kommer tilbake til dine kollegaer, sørg for at de opplever at du har med deg noe positivt. Tenk ut hva du vil meddele som kan gjøre arbeidet enda mer interessant og morsomt. Imponer din leder og dine kollegaer slik at de gjerne vil høre fra deg igjen! God sommer! Nytt styre i NSF-LKS (fra venstre): Hilde K. Korbøl, Anita Isaksen, Irene Drotningsvik, Marit M. Larsen, Guri H. Gundersen, Carina Alm, Kari Hanne Gjeilo og Øivind Kristensen. Styret i NSF-LKS 2006/2007: Leder: Marit Mørkved Larsen Medisinsk overvåking, Rikshospitalet, 0027 Oslo Tlf p: Tlf a: / Mob: Epost: Styremedlemmer: Øivind Kristensen Hjerterehabiliteringen Aker Universitetssykehus HF Trondheimsveien Oslo Tlf a: Mob: Tlf p: Epost a: Epost p: Kari Hanne Gjeilo Haldensgt 26B 7014 Trondheim Tlf a: / Mob: Epost a: Offisiell adresse: NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere (NSF-LKS), Postboks 117, 5822 Bergen Anita Isaksen Haukeland Universitetssykehus Hjerteavdelingen Mob: Epost a: Epost p: Guri Holmen Gundersen Hjerteovervåkningen Sykehuset Levanger Mob: Epost a: Carina S. Alm Nasjonalforeningen for folkehelsen Postboks 7139, Majorstuen 0307 Oslo Tlf a: Tlf p: Mob: Epost a: Varamedlemmer: Irene Drotningsvik Hjerteavdelingen Haukeland Universitetssykehus Jonas Lies vei Bergen Tlf a: Tlf p: Mob: Hilde Kristin Korbøl 2110 Slåstad Tlf p: Tlf m: Epost p: Epost a: Valgkomite: Nina Fålun Postboks Os Tlf. p: Anne Grethe Vågen Anne E. Malmgren Autorisert regnskapsfører: Magne Brekke, tlf. a Statsautorisert revisor: Helge Frosta A/S Postboks 118, Sentrum, 5804 Bergen Internasjonalt samarbeid: CCNAP Council on Cardiovascular Nursing and Allied Professions of the European Society of Cardiology Chair: Tone M. Norekvål Tangen 5177 Bjørøyhamn Tlf: Mob: Epost: Core Committee of CCNAP Member: Marit Mørkved Larsen Arbeidsgruppe for kardiologiske sykepleiere i Norden: Medlemmer: Nina Fålun Tone M. Norekvål 5

4 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Møt avdelingssykepleier Trine Laheld Carlsen ved Medisin 1, Sykehuset Buskerud HF i Drammen Av Kari Frøslie Svendsen, redaksjonsmedlem i Hjerteposten Medisin 1 på Sykehuset Buskerud er en sengepost med 26 senger, 22 sykepleierhjemler, ni hjelpepleierhjemler, postsekretær og postassistent. Fagutviklingssykepleier og avdelingssykepleier er inkludert i de 22 hjemlene. Avdelingens målgruppe er pasienter med ulike hjertesykdommer. Vi har i snitt 3000 pasienter innom i året, med en gjennomsnittlig liggetid på 3.4 døgn. Bakgrunnen for min interesse for å intervjue akkurat Trine, er at avdelingen er kjent for å være en populær avdeling, og de ble belønnet med sykehusets arbeidsmiljøpris i Trine Laheld Carlsen begynte sin sykepleierkarriere på medisin 1 i 1989 med ekstravakter, og ble så ansatt på posten i Hun avanserte videre via fagutviklingsstilling og utdannelse i ledelse og administrasjon, til avdelingssykepleier i Der har hun vært siden, kun avbrutt av permisjoner for sine tre barn. Temaområder Trine er spesielt opptatt av, er det grunnleggende mantraet kommunikasjon samarbeid miljø og trivsel. Når jeg spør om hvordan dette konkret brukes i hverdagen, svarer hun at det går igjen i alt hun gjør i arbeidet sitt på posten. Hvis ikke dette grunnleggende med respekt for mennesket, enten det nå er kollega, pasient eller pårørende, er på plass kommer ikke sykepleiefaget til sitt rette. Disse fire grunnverdiene veksler på å være fokus for temakvelder eller prosjekter. Døra til Trine forsøkes holdt mest mulig åpen, og det oppfordres til å komme med det man har på hjertet. Trine holder sin møtevirksomhet på et minimum, og sier nei til prosjekter og lignende som sikkert hadde vært interessant, men som det faktisk ikke er tid til når man skal skjøtte sine ansatte og man ikke får frikjøpt tid. I tillegg prøver hun jevnlig å spise lunsj med de ansatte sånn at hun kan ha følerne ute på hva som foregår i avdelingen. Et eksempel på tiltak som har bedret tilbudet til hjertepasientene på medisin 1, er utviklingen av Hjerteskolen, et interaktivt undervisningsopplegg for hjertepasienter. Dette brukes ukentlig på hjerteundervisningen i avdelingen. Prosjektet ble lagt fram på NSF-LKS sin kongress i Kristiansand i Gamle utdaterte overheads ble byttet ut med 12 minifilmer med spesifikke undervisningsfiler til. Det oppfordres til deltagelse fra salen og dette styrer undervisningen videre. Dermed får man økt graden av individuell og tilpasset undervisning. Et annet eksempel er at de ansatte ga uttrykk for usikkerhet i forhold til akuttsituasjoner, da det (heldigvis) blir færre og færre hjertestanssituasjoner på hjerteposten. I 2005 ble det dermed iverksatt full sertifisering av fagutviklingssykepleier med AHLR-instruktørkurs, og avdelingen tok selv over undervisningen til personalet i DHLR i stedet for å bruke sykehusets eksterne kurs. Dette har bidratt til grundigere undervisning. En god porsjon teori kombinert med rollespill på akuttstuen. De ansatte gir tilbakemeldinger om at rollespill i kjente omgivelser øker tryggheten for å stå i akuttsituasjoner. Klagesaker fra pasienter og pårørende er dessverre noe vi av og til må forholde oss til i helsevesenet, kanskje i økende grad. På medisin 1 brukes i blant en slik sak som case på undervisning, fullt anonymisert og med godkjenning av involvert personale. Dermed kan man få idéer og løsningsforslag når slike utfordrende situasjoner igjen dukker opp. For å øke kompetansen og interesse for hjertesykepleie i avdelingen, har de organisert seg med fire faggrupper med tilhørende turnus, henholdsvis hjerteinfarkt/angina hjerteoperert arytmi og palliativ gruppe. Hver gruppe har sin gruppeleder og disse samles to ganger i året med avd.spl. for å planlegge undervisning og legge opp videre prosjekter innen sin faggruppe. Dette sees også i sammenheng med hele avdelingens strategi. Faggruppene bidrar til kontinuitet hos pasientene, med færre helsepersonell å forholde seg til, men også til økt kompetanse fordi de spesialiseres i sitt felt. I tillegg har man ulike ressurspersoner i avdelingen, som da prioriteres på «sine» kurs, f. eks egen hygienekontakt og forflytningsspesialister. Hver 12. uke har man fagdag innbakt i turnus, og disse dagene brukes til hospitering, DHLR, forflyttningsteknikk og fordyping i de enkeltes fagområder med relevant litteratur eller undervisning. I tillegg har de innarbeidet temakvelder to ganger i året, hvor fag og sosialt samvær kombineres i ulike settinger. Førstkommende temakveld skal de ha undervisning både om hvordan takle utagerende pasienter og informasjon om det nye geriatriske kompetansesenteret i Drammen. Det pleier visst å være stort oppmøte på disse kveldene, mon tro om påspandert pizza også lokker. Avdelingen har en sykepleier med utdannelse i palliasjon, en geriatrisk sykepleier og to spesialsykepleiere i kardiologisk sykepleie. Trine forteller at de har avsatt budsjett til å videreutdanne en sykepleier i året i kardiologi (70 % støtte med bindingstid i etterkant), men at ulike familiesituasjoner etc. har gjort at rekrutteringen til utdanning ikke har gått helt jevnt. Likevel vet de ansatte at tilbudet finnes om det er interesse for det, og man har fått spesialsykepleiertittel og -lønn ved komplettert videreutdanning. På resten av sykehuset er avdelingen også kjent for sine bra sosiale arrangementer. Det arrangeres jevnlig utflukter og sosiale tiltak som nyter godt oppmøte hos alle de ansatte, tross mange ansatte med små barn og kabaler som skal gå opp. Noen år tilbake opplevde avdelingen at mange begynte på medisin 1 som en plattform videre til intensiv eller mottaksavdeling. Avdelingen har i dag lite gjennomtrekk, og personalet rekrutteres av seg selv for eksempel via studenter som har vært i praksis der. Trine tror dette har en sammenheng med at posten har et godt arbeidsmiljø, tilbyr kompetanseheving i form av spesialiseringen, har tilbud om videreutdanning, og at det prioriteres deltagelse på LKS-kongressen med to sykepleiere hvert år. Hovedutfordringen med å lykkes som leder på en hjertemedisinsk sengepost, sier Trine er å være tilgjenglig for sitt personale samt vite hvor hun skal bruke midlene. Med andre ord må hun vite hva som rører seg ute blant folket, ressursene er knappe både med hensyn til penger og tid, og da gjelder det å bruke dem der de trengs mest. Det meste av rutiner er innarbeidet som leder i mange år, forteller hun, men dypt i en skuff et sted har hun notert Patricia Benners kliniske stige «fra novise til ekspert». Denne lappen tas fram av og til, og danner også bakgrunnen for hennes lederrolle. Gir man de ansatte nok utfordringer og utviklingsmuligheter, vil de bli i avdelingen og utgjøre en stor faglig ressurs. I forhold til LKS og fokus på lederrollen hadde ikke Trine så mye å tilføye. Den årlige kongressen og tilbudet om videreutdanning i kardiologi hadde stor betydning som insentiv for de ansatte men hun kunne kanskje ønske seg spesifikke temaer på kongressen som gikk direkte på leder i hjertesykepleien. Kanskje et tips for styret? Avslutningsvis forteller Trine at hun faktisk holder på å pakke. Hun har vært så heldig å få permisjon fra avdelingssykepleierstillingen, og til sommeren reiser hun og familien til Singapore for en to-tre års periode. Det er litt vemodig, sier hun, medisin 1 er nesten som hennes andre hjem. Jeg vil tro avdelingen vil ta imot sin avdelingssykepleier med åpne armer når hun kommer tilbake, og ønsker henne og avdelingen lykke til videre med sin hjertesykepleie. 6 7

5 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Årsmelding for Styret Leder Styremedlem/ videreutdanning Marit Mørkved Larsen, RR US Anita Isaksen, HUS Styremedlem/sekretær Kari Hanne Gjeilo, RIT Styremedlem/kasserer Marianne Sætrang Holm, HUS Styremedlem/redaktør Øivind Kristensen, Aker US Styremedlem/ lokalgruppeansvarlig Varamedlem Varamedlem Valgkomite Leder Medlem Medlem Regnskapsfører Revisor Toril Liodden, SIV Guri Gundersen, SH Levanger Carina Alm, Nasjonalforeningen Nina Fålun, HUS Anne Grethe Vågen, Sjukehuset i Volda Anne Elisabeth Malmgren, Sykehuset i Telemark Magne Brekke, Bergen Helge Frosta, Bergen Medlemsregistrering: Medlemstall : 972 medlemmer Styremøter: 1 møte i Bergen 2 møter i Stavanger 2 møter i Oslo Leder møte med kongressbyrå: 2 møter i Bergen Leder møter i SF i NSF: 3 møter i Oslo Leder møte i CCNAP 1 møte i Barcelona STYRESAKER ÅRET 2006: Arbeidsform Styret konstituerte seg selv etter GF i Bergen 4. mai Leder har deltatt i Sentralt Fagråd i NSF der alle faggruppelederne møtes med personer fra Fagpolitisk avdeling. Vi har hatt 5 nye styremedlemmer i styreåret 8. mai -06 til 23. april -07. Vi valgte å fordele hovedoppgaver i styret slik at arbeidsoppgavene for den enkelte skulle være mest mulig selvstendige og forutsigbare. Vi har dermed kunnet korte ned styremøtene til 2 dager og vi har ikke hatt telefonmøter, men løpende kontakt på mail. NSF-LKS har vært representert i ulike råd og utvalg: Styret gir økonomisk støtte til internasjonalt arbeid Europeisk samarbeid ved Tone Norekvål, leder av CCNAP Nordisk samarbeid ved Nina Fålun Styret velger representanter fra NSF-LKS Hjertesviktforum: Aud Hiller Styret velger representanter til Nettverksgrupper sammensatt på tvers av NSFs faggrupper Nettverksgruppe mht mastergradsprogram er representert ved Nina Fålun Dagens videreutdanninger gir en uttelling på 60 til 120 studiepoeng. Nettverksgruppen anbefaler at det bør være ett forløp, basert på 120 studiepoeng og samtidig praksisnært og forankret i allerede eksisterende videreutdanninger. Gruppen vil se på eldre grunnutdanning og hvordan sykepleiere kan lese seg opp på enkelte tema. NSFs rolle i dette arbeidet må avklares og gruppen vil ha løpende dialog med Fagpolitisk avdeling ved Jarle Grumstad. I tillegg vil en invitere arbeidsgiverne inn for å få innspill på hvilken kompetanse de vil etterspørre i fremtiden. Tildelte midler fra NSF NSF-LKS fikk tildelt midler til administrative utgifter og faste utgifter etter medlemstall. Stipend ved sekretær Kari Hanne Gjeilo I 2006 ble det utlyst flere stipend enn tidligere. I tillegg til ordinære medlemsstipendene (8 stk) ble det utlyst utdanningsstipend, stipend til medlemmer som fikk antatt abstract på «the 6th Annual Cardiovascular Nursing Spring Meeting» i Bergen, stipend til Avslutningsseminar for Videreutdanning i kardiologisk sykepleie ved HiB, Bergen, samt Diacor-stipendet. Til tross for annonsering på våre nettsider og i Hjerteposten har det vært liten søknad på stipendene. Kongress og 6th Annual Spring Meeting Kongressen 2006 ble arrangert i Bergen mai. NSF- LKS stod som arrangør av den europeiske kongressen og hele 420 deltagere representerte de fleste europeiske land. Kongressen hadde tittelen «New Frontiers in Cardiac Care». Både forelesere og paneldeltagere inspirerte til diskusjon og entusiasme for videre innsats for hjertepasienter. Prekongress 4. mai hadde også mange deltagere. Generalforsamlingen samme kveld viste behov for meningsutveksling. Bergen vartet opp med strålende vær og satte en ekstra spiss på det sosiale programmet som samlet mange til mottagelse i Håkonshallen og til Bli kjent-kveld. Økonomi ved kasserer Marianne Sætrang Holm Året 2006 var budsjettert med et planlagt underskudd. Vanligvis bygger årsregnskapet vårt på innskudd fra den årlige kongressen. Dette året kunne vi imidlertid ikke belage oss på dette, da kongressen ble slått sammen med den Europeiske kongressen til Spring Meeting i Bergen i mai. Spring Meeting legges opp med et nullbudsjett. I tillegg arrangerte NSF-LKS en prekongress uten ekstra deltakeravgift. Kostnadene skulle dekkes av kapitalen landsgruppen har opparbeidet over flere år. Kapitalen er bygget opp spesielt med tanke på denne kongressen som vi har visst ville bli et økonomisk risikoprosjekt. Kongressen gikk imidlertid i overskudd. Totalt sett gikk dermed årsregnskapet med et mindre underskudd enn planlagt. Styremøtene har det siste årete hovedsakelig blitt avviklet i NSF sine lokaler i Oslo. Dette har holdt både reiseutgifter og lokalutgifter lave. Til tross for økende innhold og opplag av tidsskriftet «Hjerteposten», finner vi ikke store økninger på utgiftsiden i Dette skyldes at det i 2005 ble klart at LKS har momsfritak for trykking av Hjerteposten. Dette hadde tilbakevirkende kraft, vi fikk dermed tilbakeført en sum i 2006 på denne posten. Den gode driften rundt lokallagene øker stadig. I 2006 ble det for tredje gang avholdt lokalledermøte i forbindelse med den årlige kongressen. Lokallederne får dekket utgifter i forbindelse med dette møtet, samt fri deltakeravgift. Den årlige støtten er i år utbetalt til alle etablerte lokalgrupper etter gjeldende forskrifter. I 2006 har vi hatt en ny lokalgruppe som har fått etableringstilskudd. På bakgrunn av landsgruppens gode økonomiske situasjon, har vi i løpet av året opprettet flere nye stipend. Det ble for første gang utdelt stipend til deltaker med godkjent «poster» til Spring meeting. Et større utdanningsstipend ble også utbetalt for første gang Som tidligere har vi fått inn for få søknader til utlyste stipend, den budsjetterte potten er derfor ikke utbetalt. Vi har også hatt stipendmottakere som ikke har benyttet seg av utdelt stipend. Landsgruppen dekker reise og opphold i forbindelse med styremøter for to internasjonale kontakter i den Nordiske arbeidsgruppen, og en internasjonal kontakt i Council on Cardiovascular Nursing and Allied Professions (CCNAP) in ESC. Utgiftene var i år lavere enn ellers. Dette skyldes at utgiftene til vår internasjonale kontakt i CCNAP ble dekket av kongressen i Bergen pga sammenslåing av den nasjonale og den internasjonale kongressen. Landsgruppen fikk i 2006 tildelt og utbetalt prosjektpenger fra NSF til et større prosjekt om hjerte og røyk. Første del av dette prosjektet ble utført i 2006, men det gjenstår fortsatt penger på denne posten. Siden dette er et prosjekt som vil pågå over flere år, settes pengene opp som en kapital i den årlige økonomiske balansen. Som tidligere nevnt gikk årsregnskapet i 2006 ut med et mindre underskudd enn budsjettert. Vi har dermed fortsatt en relativt god kapital i landsgruppen. Tidsskriftet Hjerteposten ved redaktør Øivind Kristensen Hjerteposten kom ut etter planen tre ganger i Utgave nr var over 50 sider. Tilbakemelding fra Høgskoleavisa Grafiske og trykkeriet Teto Grafiske var at dersom Hjerteposten skulle fortsette å være på så mange sider, måtte prisen oppjusteres. Styret bestemte da at maks antall sider for Hjerteposten er 48. Det ble skrevet kontakt med Høgskoleavisa Grafiske AS angående layout av Hjerteposten. Avtale med trykkeriet Teto Grafiske er under utarbeidelse. Det ble dannet en redaksjonskomite som ved utgaven av 2006 bestod av seks medlemmer. Disse er: Øivind Kristensen, Carina S. Alm, Heidi Lunde Elstad, Kari Svendsen, Jon Venås og Eli Grut. Det har blitt utarbeidet en mal for redaksjonskomiteen som er godkjent i styret. Undertegnede tok over som redaktør av Hjerteposten etter å ha blitt valgt inn i styret ved generalforsamlingen i mai Vi har hatt i 2006 i snitt ca. sju annonsører til hvert nummer. Selv om vi har klart å rekruttere flere nye annonsører, er det noen som ikke ønsker å fornye kontrakten. Vi har derfor ikke klart å øke antallet annonsører. 8 9

6 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Årsmelding for 2006 Vi har hatt to møter i redaksjonskomiteen høsten Mye av jobben gjøres via . Det vil fra og med kongressen i Stavanger bli holdt møte i redaksjonskomiteen dagen før kongressen begynner. Medlemmene i redaksjonskomiteen vil få gratis kongressavgift og en gratis overnatting på hotell (avgjøres fra år til år). Dette mot at de hjelper styret med avviklingen av kongressen. Nettsiden ved nettansvarlig Anita Isaksen Opplæring i forbindelse med lansering av ny nettside 12. mai 2006 er avviklet og vil pågå videre fremover. Nettsiden oppdateres jevnlig med aktuell informasjon fra temamøter, stipendsøknader til onlineregistrering og program til NSF-LKS kongressen i Stavanger. Lokalgruppene blir oppfordret til å sende inn mer informasjon om temamøter og reportasjer fra møtene, informasjon om lokalgruppen eller annet spennende som skjer på arbeidsplassen. Fire lokalgrupper har sendt inn stoff. LKS har mottatt positiv tilbakemelding fra bl.a. ansvarlige i NSF sentralt, som uttaler at siden viser en aktiv faggruppe. LKS vil utarbeide engelsk informasjon om LKS som organisasjon og om våre ulike aktiviteter. Dette fordi det vil bli opprettet link fra ESC sin nettside til alle de europeiske kardiologiske landsgruppenes sider. Lokalgrupper ved Lokalgruppeansvarlig Toril Liodden Ved årsskiftet hadde NSF-LKS 10 lokalgrupper, fra Agder i sør til Troms i nord. Vi hadde en nyetablering og det var Nord-Trøndelag. LKS har lokalgruppeaktivitet i 13 av landets fylker. I Oslo/Akershus, Hedmark/Oppland og Aust/Vest Agder har to fylker gått sammen om å etablere grupper (tidligere år). De resterende fylkene har en gruppe i hvert fylke. Sør-Trøndelag er det fylket som ved årsskiftet hadde flest medlemmer, 145, fulgt av Hordaland som hadde 142. Oslo/Akershus hadde på samme tid 217 medlemmer. LKS-medlemmer i alle fylker og Finnmark hadde den høyeste prosentvise økningen i medlemstallet, nemlig fra 1 til 2 medlemmer. Ellers er det Nord-Trøndelag og Oslo/Akershus som har økt mest i medlemsantall i Statistikk over fylkesvise medlemsantall forteller at fylker med lokalgrupper holder medlemstallet og/eller øker antall medlemmer mest. Ved årsskiftet hadde LKS 977 medlemmer, av disse 918 kvinner og 59 menn! Lokalgruppestyrene har i gjennomsnitt hatt 4 (1-7) styremøter i løpet av I tillegg har telefon og mailkontakt vært viktige redskap for kommunikasjon mellom lokalstyremedlemmene. Lokalgruppestyrene teller fra 4-6 medlemmer. De fleste loklagruppene har representanter fra flere sykehus med i styret. Noen mangler valgkomité. Aktivitsnivået i de ulike gruppene varierer. Antall arrangementer varierer fra 1-5 og innholdet er alt fra temakvelder og arrangement av fagdag til undervisning. Faglig fokus og arrangementenes ulikhet forteller om variasjon og kreativitet. For å synliggjøre variasjonen nevnes temaer som innføring i litteratursøk, røykeavvenning, overvekt og hjerte, hjerte og diabetes, oppfølging av hjertepasienter på poliklinikk, koronar CT, anabole steroider og hjertesykdom, sykepleierforskning bidrar med viktig kunnskap, hjerterehabilitering, atrieflimmer og MR angio en fremtidig metode? Dette var et lite utvalg! Det kan også nevnes at LKS Nordland har bidratt til at det er etablert en hjerteskole ved LMS-senteret i Bodø. Satsningsområdene for 2006 har i følge årsmeldingene blant annet vært rekruttering av medlemmer, temakvelder, inspirasjon til faglig aktivitet, fagutvikling, informasjonsutveksling, arbeid med vedtekter, opprette oversikter over medlemmer med mailadresser, arrangere fagseminar alene eller i samarbeid med andre faggrupper, og å støtte videreutdanningen. Lokale fagforum er NSF svar på Sentralt fagforum på lokalplan. Det har vært lite aktivitet i de lokale fagfora i Slik har det vært gjennom flere år. Lokalgruppen i Hordaland kan fortelle om noe aktivitet, og leder av lokalgruppen i Sør Trøndelag har fått invitasjon til et møte. Det er gjort henvendelser fra lokalgruppelederne i LKS til NSFs fylkeskontorer, men tilbakemeldingene er at aktiviteten for tiden ligger nede. Økonomi: I 2006 fikk lokalgruppen i Nord- Trøndelag tilført kr i startkapital, mens de lokalgruppene som hadde innfridd krav til drift av lokalgrupper i tråd med vedtekter og retningslinjer fikk overført beløp basert på medlemsantall i fylket. Det ble i 2006 overført totalt kr Lokalgruppenes økonomi er også varierende, og regnskapene foreller at vi kan lære mye av hverandre med tanke på hvordan drive på en best mulig måte. Inntektene skriver seg i stor grad fra inngangbeløp for deltagelse på temamøter/fagdager (redusert beløp eller gratis for medlemmer), midler overført fra LKS, undervisning, loddsalg, og samarbeid om møter med utstillere/industri. Der hvor det er inngått samarbeid om arrangement med kommersielle aktører er NSF sin kontrakt for slikt samarbeid brukt. Flere av lokalgruppene har bidratt med stoff til Hjerteposten, til spalten «Min arbeidsplass» og til «Nytt fra Lokalgrupper». Alle har bidratt med å sende ut informasjon om «Spring Meeting» i Bergen Flere av deltakerne påtok seg også viktige arbeidsoppgaver i forbindelse med dette arrangementet. Nettsiden er oppdaget og tatt i bruk av noen av lokalgruppene, men den bør brukes enda mer i Kommunikasjon mellom landsstyret og lokalgruppene er for «oppadgående». Håp om en mer kontinuerlig utveksling av informasjon og dialog mellom landsstyret og lokalgruppelederne i løpet av året er ikke oppnådd og vil fortsette å være et satsningsområde i Arbeidet med å opparbeide og utvikle et nettverk som kan fungere som kommunikasjonskanal mellom landstyret, lokalgrupper og enkeltmedlemmer er i gang, men vil også fortsatt være et satsningsområde i Håndboken er revidert og sendt ut til alle lokalgruppelederne samt andre interesserte. Rekruttering ved medlemsansvarlig Guri Holmen Gundersen NSF-LKS hadde 972 medlemmer 1. jan Medlem nr ble innmeldt Flere melder seg inn online. Mange nye medlemmer rekrutteres i forbindelse med fagdager og temakvelder. Vi har fått 50 nye medlemmer i løpet av årets første to måneder. Medlem nr får fri kongressavgift, og bor i Stavanger. PROFILERINGSSAKER OG PROSJEKT Prosjektet Hjerte og tobakk ved Kari Hanne Gjeilo NSF-LKS fikk i 2006 tildelt kr ,- i prosjektmidler fra NSF. Hovedproblemstillingen for prosjektet er: Hvordan hjelpe mennesker med hjertesykdom til røykeslutt? Første del av prosjektet gikk ut på å kartlegge metoder og modeller for røykestopp. Delprosjekt I ble sluttført i juni 2006 i Elin Amruds fordypningsoppgave «Hjertet opp i røyk eller sykepleieveiledet røykeavvenning?» ved videreutdanningen i kardiologisk sykepleie, Høgskolen i Bergen. Oppgaven ble også presentert i form av en artikkel i Hjerteposten 03/06. Delprosjekt II: Å utvikle og prøve ut en intervensjonsmodell for røykestopp initiert og drevet av sykepleiere som arbeider med hjertepasienter. I delprosjekt III skal modellen i delprosjekt II evalueres. Prosjektmidler til delprosjekt II ble utlyst i Hjerteposten 03/06 med søknadsfrist i februar Profileringssak Hjerte-lungeredning ved Marianne Holm Profileringssaken var et viktig tema under kongressen i mai. Her var det de nye anbefalingene for HLR-algoritmen som stod i fokus, både de nasjonale og de internasjonale anbefalingene ble presentert. Landsgruppen har fortsatt et gjensidig, godt samarbeid med Norsk Resuscitasjonsråd (NRR). Dette gjenspeiles under kongressen, og med artikler i Hjerteposten. Prosjektet HF-Clinics in Europe Study I 2004 ble det tildelt prosjektmidler fra NSF til et prosjekt med tittelen HF-Clinics in Europe Study der målet er å kartlegge organiseringen av Hjertesviktpoliklinikker i Norge, og for å skaffe sammenlignbare data med resten av Europa. Prosjektet er et samarbeid med forskergruppen UNITE i den europeiske sykepleiergruppen for kardiologiske sykepleiere (Council on Cardiovascular Nursing i ESC). Tone M. Norekvål er ansvarlig for den norske delen av prosjektet. Spørreskjema er oversatt og spørreundersøkelsen ble utført i løpet av I 2006 ble deler av resultatene presentert på 6th Annual Springmeeting on Cardiovascular Nursing. Det er fremdeles midler igjen i prosjektet og videre publisering er planlagt i Nordisk samarbeid 2006 ved Nina Fålun Vi har hatt to møter i den nordiske samarbeidsgruppen for kardiologiske sykepleiere; ett i forbindelse med Springmeeting (WG 24/ESC) i Bergen i mai og ett i København i november. Fokus for arbeidet dette året har vært forberedelse av sykepleieprogrammet til Den Nordiske Kardiologiske Kongressen i Oulo (Finland) i Vi jobber videre med å strukturere og organisere et tilbud om hospitering på sentrale nordiske sykehus. Europeisk samarbeid i 2006 ved Tone M. Norekvål 2006 var et stort år for LKS sitt samarbeid mot European Society of Cardiology (ESC). Dette mangeårige samarbeidet kulminerte dette året i eit felles arrangement; the 6th Annual Spring Meeting on Cardiovascular Nursing som blei arrangert mai i Bergen. Kongressen var ein suksess både fagleg og økonomisk. 430 deltakarar frå 20 land tok del i desse faglege festdagane i Bergen. Vi hadde ny rekord både med hensyn på antall deltakarar og innsendte abstrakt 115 i alt. Eit av måla for LKS sitt internasjonale samarbeid er å løfte norske sjukepleiarar i internasjonale fora. I 2006 bidrog norske sjukepleiarar i ESC-sammenheng med foredrag og posterar både under 6th Annual Spring Meeting i Bergen, World Congress on Cardiology i 10 11

7 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Årsmelding for 2006 Barcelona, Hellenic Society of Cardiology conference i Thessaloniki, 2nd Annual Congress of Cardiology and Cardiovascular Surgery i Bodrum og Acute Cardiac Care kongressen i Praha. Den europeiske sjukepleiargruppa, Working Group on Cardiovascular Nursing in ESC (WG 24) blei hausten 2006 omforma til eit Council i ESC; Council on Cardiovascular Nursing and Allied Professions. Meir om dette og CCNAP forøvrig er å lese på Under World Congress on Cardiology i Barcelona overtok undertegna leiarvervet i CCNAP. Dette, og kongressen forøvrig, vart godt dekka i Hjerteposten nr Videreutdanning i kardiologisk sykepleie ved kontaktperson for utdanning Anita Isaksen I juni 2006 var kull nr 2 av Videreutdanning i kardiologisk sykepleie uteksaminert med 24 nye spesialsykepleiere i kardiologisk sykepleie. Det ble avsluttet med et flott seminar ved Høgskolen i Bergen (HIB) hvor hele sentralstyret i LKS var til stede, og fikk presentert mange spennende abstrakt i form av muntlig presentasjon og postere. Det er grunn til å bemerke at alle studentene gjennomgikk også Grunnkurs og Instruktørkurs i AHLR i løpet av utdanningen, og innehar nå tittelen NRR-godkjente instruktører i AHLR. Det er svært gledelig at det til kull nr 3 nok engang var søkerrekord til utdanningen, og derfor nok en gang hard konkurranse om plassene. Grunnet den store søkermassen er dette opptaket utvidet til 31 studenter. Studiet starter januar 2007, og nytt ved dette kullet er at studiet er utvidet til 60 studiepoeng (stp). Styret i LKS er blitt løpende orientert om utviklingen og har vært involvert i revideringsprosessen av studieplanen. Endringen innebærer først og fremst en utvidelse av emner som kunnskapsbasert praksis og forskningsmetode til et stort nok omfang og nivå som kvalifiserer for opptak på mastergrad - for de det måtte være aktuelt for. Nytt av året er også innlemming av klinisk eksaminasjon av pasienter som del av studiet, samt et godkjent europeisk hjertesviktpensum for de som velger hjertesvikt som emne i fordypningen. Videreutdanningen ved HIB er her en av tre i Europa som får prøve ut dette nye fellespensumet. Kull 1 og 2 fikk i høst tilbud om å fylle på sin utdanning med de 15 siste studiepoengene slik at de også kan oppnå en videreutdanning på 60 stp. Denne modulen starter også opp i januar -07. NSF-LKS ny logo Vi samarbeider med profesjonelle designere i NSF for å fornye LKS logo. Dette er etter initiativ fra NSF og målet med bruk av Norsk Sykepleierforbunds grafiske profil (logo, skrifttyper, fargebruk, bildebruk med mer) og tilpasning også av faggruppene, er å gi organisasjonen et profesjonelt, ensartet og mer tydelig uttrykk. Årsmelding NSF-LKS 2006 Marit Mørkved Larsen Leder NSF-LKS Referat fra Generalforsamlingen NSF-LKS fredag 20.april 2007 Stavanger 1. Generalforsamlingen ble innledet av leder Marit Mørkved Larsen. 2. Saksliste godkjent uten innvendinger. 3. Styret hadde følgende forslag som alle ble godkjent: Møteleder: Marit Hellesvik. Protokollfører: Elin Amrud. Tellekomite: Torill Christiansen, Suzanne Aschehoug og Irene Drotningsvik. Underskriving av protokoll: Ann Merete Myhre og Hilde Kvandal Underskriving av regnskap: Inger Skarpnes. 4. Strategiplanen for ble gjennomgått. Det kom en kommentar fra Heidi Lunde Eldstad om feil punkter i planen. Marit Mørkved Larsen sa styret hadde sett dette, men at det ikke ble endret uten innvendinger. Godkjent. 5. Årsmelding NSF-LKS 2006 ble godkjent. 6. Regnskap og budsjett ble gjennomgått av kasserer Marianne S Holm. Regnskap: godkjent. Budsjett: godkjent Kommentar på at det var vanskelig å skrive ut GF-papirene. Praksisen med å benytte e-post sparer LKS for portoutgifter og vil bli videreført. 7. Saker til behandling Sak 1 - Vedtektsendring v/styret - Rekruttering, pkt medlemskap i vedtektene: Styrets forslag om å stryke «arbeider med kardiologiske pasienter» godkjennes. - Regnskap, pkt revisor: styrets forslag «regnskap føres for kalenderåret og godkjennes av revisor» godkjennes. - Hjerteposten, tidsskriftet: «det utgis 3 nr. av Hjerteposten» godkjennes. «NSF-LKS ved redaktøren er ansvarlig for innhold». Sak 2 - NSF-LKS utdanningsutvalg v/styret Styrets forslag om opprettelse av et utdanningsutvalg ble godkjent. Kommentar fra Heidi Eldstad til saksfremlegget: angående studiepoengene ved de ulike utdanningene. Det er nå 60 studiepoeng på hver av de ulike utdanningene. Diskusjon om utvalgets medlemmer, (hvem og hvor mange) som styret velger. 8. Valg Valgkomiteens leder Anne Grethe Vågen etterspurte forslag til kandidater fra lokalgruppene. Det er ønskelig med en geografisk spredning på sammensetningen av styret. Leder velges for 1 år. Marit Mørkved Larsen stiller til valg. Ut av styret går: Marianne S. Holm og Toril Liodden. 2 av styrets medlemmer er gravide; Anita Isaksen og Kari Hanne Gjeilo. Det skal velges: Leder Styremedlemmer x 2 Varamedlemmer x 2. Kandidatene presenterer seg: Marit Mørkved Larsen Carina Alm Guri Gundersen Som vara stiller: Hilde Kristin Korbøl Irene Drotningsvik Britt Andresen Valgkomiteen innstiller til følgende verv: Leder: Marit Mørkved Larsen Styremedlemmer: Guri Gundersen (ny) og Carina Alm (ny). Varamedlemmer: Hilde Kristin Korbøl (ny) og Irene Drotningsvik (ny). Det ble avgitt 45 stemmer, 44 ble godkjent. Valgkomiteens forslag ble valgt. Elin Amrud Protokollfører Ann Merete Myhre og Hilde Kvandal 12 13

8 Strategiplan for NSF-LKS NSF-LKS SKAL VÆRE ET FORUM FOR IDE- OG KUNNSKAPSUTVIKLING 1.1 NSF-LKS skal arrangere en årlig kongress for sykepleiere Mål: Økt faglig engasjement og kunnskapsutvikling blant sykepleiere som jobber med hjertepasienter - Gjøre prosjekter fra eget fagmiljø kjent - Formidle nasjonal utvikling i faget - Formidle internasjonale trender - Være en møteplass med mulighet for å bygge nettverk Dette skal være en kongress med relevante temaer og sosiale møteplasser Styret skal arrangere generalforsamling for NSF-LKS sine medlemmer i forbindelse med kongressen 1.2 NSF-LKS er ansvarlig for utgivelse av tidsskriftet Hjerteposten Mål: Det skal arbeides for å utvikle en sykepleiefaglig profil i tidsskriftet og redaksjonskomiteen skal - Formidle kunnskap innen kardiologisk sykepleie - Inspirere medlemmer til å levere skriftlige rapporter/artikler - Etablere og videreutvikle faste spalter 1.3 NSF-LKS er ansvarlig for egen nettside Mål: Videreutvikle nettsiden for utveksling av informasjon og nyheter til og mellom medlemmene. Nettsiden skal være med på å profilere faggruppen. 2. SKAPE INTERESSE FOR KLINISK FORSKNING OG UTVIKLINGSARBEID 2.1 NSF-LKS skal stimulere til sykepleiefaglige prosjekter Mål: Initiere prosjekter som er rettet mot utvikling og forbedring av sykepleie til hjertepasienter - Etablere kontakt med aktuelle fag- og forskningsmiljøer - Bidra med økonomisk støtte til utviklingsarbeid - Søke om prosjektmidler fra NSF 2.2 NSF-LKS skal inspirere sykepleiere til å formidle fagutvikling og forskning Mål: Bidra til at aktivitet innen fagfeltet blir videreformidlet - Sykepleiere får trening i å skrive abstrakter - Sykepleiere får mulighet til å presentere egne prosjekt på NSF-LKS sin kongress - Sykepleiere oppmuntres til å sende abstrakter til internasjonale kongresser - Sykepleiere oppmuntres til å skrive artikler - NSF-LKS kan bidra med å formidle veiledere 2.3 NSF-LKS deler ut stipend Mål: Stimulere til faglig aktivitet innen kardiologisk sykepleie ved å støtte medlemmene økonomisk - NSF-LKS utlyser stipend til medlemmene etter gjeldende kriterier 3. ARBEIDE FOR NASJONALT OG INTERNASJO- NALT SAMARBEID Mål: Bidra til å danne nettverk for å utveksle erfaringer innen forskning og fagutvikling. NSF-LKS bør være representert i: - Nasjonalt samarbeide på tvers av NSF sine ulike faggrupper - Nordisk samarbeidsgruppe for kardiologiske sykepleiere - Europeisk samarbeidsgruppe for kardiologiske sykepleiere - Tverrfaglig samarbeid til det beste for kardiologiske pasienter 4. REKRUTTERE OG HOLDE PÅ MEDLEMMER Mål: Øke medlemsantallet til 1200 innen utgangen av Rekruttere og engasjere potensielle medlemmer - Holde på medlemmene 5. ARBEIDE GJENNOM LOKALGRUPPER 5.1 NSF-LKS arbeider for opprettelse av lokalgrupper Mål: Stimulere til økt faglig aktivitet i alle fylker og inspirerer til opprettelse av faglig møteplass og diskusjonsarena - Opprettholde og videreutvikle gode kommunikasjonskanaler mellom styret i NSF-LKS og lokalmiljøene - Stimulere til og bistå ved opprettelse av nye lokalgrupper 5.2 NSF-LKS arbeider for å opprettholde lokalgrupper - Samarbeide med lokalgruppeledere - Legge til rette for inspirerende møteplasser for lokalgruppeledere 6. PROFILERE FAGGRUPPEN Mål: Markedsføre faggruppens mål, strategi og virksomhet på aktuelle arenaer - Profilere faggruppen i aviser, fagtidsskrifter, medlemsblad og andre mediekanaler - Være synlige på nasjonale og internasjonale kongresser og møter 7. ØKONOMI Mål: NSF-LKS skal tilstrebe en god økonomi som kommer medlemmene og faget tilgode 8. VIDEREUTDANNING I KARDIOLOGISK SYKEPLEIE Mål: Sikre god kvalitet på videreutdanning i kardiologisk sykepleie og arbeide for en nasjonal rammeplan - Følge opp evaluering av eksisterende studietilbud - Følge utvikling av og være høringsinstans for studietilbud ved de ulike høyskolene - Følge diskusjonen om opprettelse av kliniske mastergrader - Arbeide med tittel for uteksaminerte kandidater Det skal årlig utarbeides egne handlingsplaner og skrives årsrapport for: 1. Økonomi: regnskap og budsjett ved kasserer 2. Stipendtildeling ved stipendansvarlig i styret 3. Tidsskriftet Hjerteposten ved ansvarlig redaktør 4. Nettside ved ansvarlig nettredaktør 5. Lokalgrupper ved kontaktperson i styret for lokalgruppeledere 6. Oppfølging av videreutdanninger i kardiologisk sykepleie ved kontaktperson til videreutdanningen 7. Internasjonalt samarbeid ved internasjonale kontakter 8. Prosjekt ved prosjektansvarlig i styret og aktuelle prosjektledere 9. Profilering ved leder på vegne av styret Handlingsplanen ble godkjent på generalforsamlingen Behandler du pasienter med hjerte-karsykdom? Da bør du abonnere på LIPIDFORUM.LIPIDFORUM er et tidskrift med fokus på preventiv kardiologi. Utgis 2 ganger pr år. Ja, jeg vil gjerne abonnere på LIPIDFORUM, - gratis! NAVN ADRESSE POSTNR/-STED Medlemsnummer i NSF/NSF-LKS Returneres til: LIPIDFORUM, C/O Trond Leren, Med. Genetisk Laboratorium Rikshospitalet, 0027 Oslo 14 15

9 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere VEDTEKTER FOR NSFs LANDSGRUPPE AV KARDIOLOGISKE SYKEPLEIERE (NSF-LKS) Vedtekter endret 20. april Navn NFSs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere (NSF-LKS). Landsgruppens adresse er i Bergen. Landsgruppen er en selveiende institusjon. 2. Formål Med utgangspunkt i NSFs formål, vedtekter og prinsipprogram skal NSFs landsgruppe av kardiologiske sykepleiere: - være et forum for ide- og kunnskapsutvikling for sykepleiere som arbeider med kardiologiske pasienter - skape interesse for klinisk forskning og utviklingsarbeid knyttet til kardiologiske pasienter - markedsføre LKS og vårt eget fag - arbeide for samarbeid over landegrensene innenfor kardiologisk sykepleie 3. Medlemskap Medlemskap er åpent for autoriserte sykepleiere som er medlem i NSF. De som ikke har betalt purring på medlemskontingent vil få giro med dobbel kontingent påfølgende år. Dersom kontingenten ikke blir betalt to år på rad, blir medlemskapet avsluttet. Medlemmer som har særdeles utmerket seg i sin innsats for NSF-LKS kan av styret oppnevnes som æresmedlem. 4. Generalforsamling Generalforsamlingen er landsgruppens øverste besluttende organ. Generalforsamling holdes hver vår. Ekstraordinært generalforsamling avholdes når styret finner det nødvendig, eller når minst 1/3 av medlemmene forlanger det og samtidig skriftlig oppgir hvilke saker som ønskes behandlet. Generalforsamlingen har beslutningsrett når innkalling har skjedd minst 6 uker før fastsatt dato. Innkallingen skal skje ved skriftlig henvendelse til medlemmene. Ved ekstraordinær generalforsamling vil dette ha beslutningsrett om innkallingen skjer med minst 2 ukers varsel. Generalforsamlingen skal inneholde følgende: 1. Kontroll av medlemskap 2. Godkjenning av sakslisten 3. Valg av: - møteleder og referent - to medlemmer til å underskrive protokollen - to medlemmer til tellekomité - et medlem til å underskrive regnskapet 4. Årsmelding 5. Budsjett 6. Behandling av meldte saker 7. Valg Generalforsamlingen er beslutningsdyktig ved simpelt flertall av fremmøtte medlemmer. Ved stemmelikhet har leder dobbeltstemme. Saker som ønskes behandlet på generalforsamlingen skal meldes skriftlig til styret senest 4 uker før fastsatt dato for generalforsamling. Endelig saksliste sendes påmeldte medlemmer senest 2 uker før generalforsamling. Det skal føres protokoll fra generalforsamlingen som underskrives av to medlemmer og godkjennes av styret. 5. Valgkomité Generalforsamlingen velger valgkomité bestående av 3 medlemmer med 3 års funksjonstid. Gjenvalg kan finne sted. Komiteen legger fram forslag til valgkandidater til styret. Komiteens leder er ansvarlig for valget. For valgkomiteen gjelder retningslinjer fastsatt av generalforsamlingen. Styret kan vedta forslag til midlertidige endringer av retningslinjene, med virkning frem til førstkommende ordinære generalforsamling. For at vedtaket skal være gyldig, må minst 4 av styremedlemmene ha stemt for forslaget. 6. Styret Valg av styre foregår skriftlig. Simpelt flertall gjelder. Styret består av 6 medlemmer og 2 varamedlemmer. Leder blir personlig valgt for 1 år. Styremedlemmer velges for 2 år. Varamedlemmer velges for 1 år. Gjenvalg kan skje. Styret konstituerer seg selv, med unntak av personlig valgt leder. Det innkalles til styremøter minst 4 ganger i året. Styret har beslutningsrett når minst 4 av medlemmene er tilstede (inklusive leder). Styret får dekket utgifter til styremøtene i henhold til NSF s gjeldende satser for møtehonorar. Reise og teleutgifter dekkes. Styret forplikter seg til å: - ha sin oppmerksomhet rettet mot alle spørsmål som kan være av interesse for landsgruppens medlemmer - å innkalle til generalforsamling 7. Lokalgrupper Det kan dannes lokalgrupper av NSF-LKS innenfor hvert fylke. Lokalgrupper skal drives etter prinsipper som er nedfelt i NSF-LKS vedtekter for øvrig. De skal videreføre faggruppens mål og handlingsplan på lokalt plan. To fylker kan gå sammen om å danne lokalgruppe der det synes hensiktsmessig. Begge fylker må da være representert i styret, og lokalgruppen må være representert i Lokalt fagråd i begge fylker. 8. Regnskap Regnskap føres for kalenderåret og godkjennes av revisor. 9. Kontingent Kontingent fastsettes av generalforsamlingen. 10. Medlemsinformasjon 10 a: Tidsskrift Det utgis 3 nummer av Hjerteposten pr år. NSF-LKSs styre ved redaktøren er ansvarlig for innhold. Medlemmer i NSF-LKS får tidsskriftet fritt tilsendt i posten. 10 b: Nettsider NSF-LKS har egen nettside som ligger under NSF s side. Den oppdateres jevnlig av styrets nettansvarlig. 11. Vedtektsendringer Endring av disse vedtekter krever 2/3 flertall på generalforsamlingen. Vedtektsendringer trer i kraft fra generalforsamlingens slutt. Styret kan vedta forslag til midlertidige endringer av vedtektene, med virkning frem til førstkommende ordinære generalforsamling. For at vedtaket skal være gyldig, må minst 4 av styremedlemmene ha stemt for forslaget. 12. Oppløsning For å kunne oppløse landsgruppen kreves 3/4 flertall på to påfølgende generalforsamlinger. Landsgruppens økonomiske midler tilfaller NSF ved en eventuell oppløsning. De økonomiske midlene skal stå urørt i minst 5 år før NSF kan benytte dem til egne formål. Ellen Skogrand og Merete G. Nordstad Kakeksi og hjertesvikt «Kakeksi er beskrevet tilbake for over 2000 år siden i Grekenland. Kommer av kakos = dårlig og hexis = tilstand» Utgangspunktet for denne artikkelen startet våren 2006 da vi ble utfordret til å gjøre et litteratursøk om Kakeksi og Hjertesvikt, for så å presentere dette på det årlige Hjertesviktforum i november. I utgangspunktet kjentes utfordringen noe stor da ingen av oss kunne noe om temaet. Vi tok utfordringen da, og tar den på nytt nå da vi igjen ble spurt om å publisere dette i Hjerteposten. For å friske opp litt kunnskap kan vi starte med å definere noen begreper. Kort fortalt kan man si at hjertesvikt er når hjertets pumpeevne er redusert, og hjertet ikke kan dekke kroppens behov for oksygen fullt ut. Det kan være ulike bakenforliggende årsaker til dette. Mest vanlig er ischemisk hjertesykdom, hypertensjon og klaffefeil. Kronisk hjertesvikt er et komplekst syndrom som affiserer mange organsystem. Kakeksi blir neste begrep og er for mange nokså ukjent. Kakeksi er beskrevet tilbake for over 2000 år siden i Grekenland. Kommer av kakos = dårlig og hexis = tilstand Det var Hippokrates som gav syndromet navnet Cachexia. Han beskrev det slik: «when flesh is consumed and becomes water shoulders, clavicle, chest and tights melt away the illness is fatal.» Kakeksi er en alvorlig komplikasjon som alltid assosieres med dårlig prognose. Selv om begrepet er beskrevet for veldig lenge siden, er det fremdeles en del uenighet omkring definisjonen. Vi har valgt å bruke Dr. Stefan Anker sin definisjon, da han går igjen som hovedforfatter eller medforfatter av de fleste artikler som omhandler kakeksi. Han definerer kakeksi som ufrivillig vekttap > 6% av normalvekt siste 6 måneder. Dette tross i at pasienten har appetitt og spiser. Syndromet gjør at muskelmasse tapes på tross av høyt kalori og næringsinntak. Hva skjer ved Kakeksi Det foreligger en nedbrytning av vev gjennom en katabol og anabol ubalanse i organismen. Den kakektiske pasienten taper både muskelmasse, fett og benvev (osteoporose). Epidemiologi og prognose ved kakeksi Det sies at et økende antall av befolkningen verden over får hjertesvikt. Omtrent 15 % av alle hjertesviktpasienter vil utvikle kakeksi. Det er sett en mortalitet på 50 % Ellen Skogrand (t.v.) og Merete G. Nordstad. over 18 mnd hos hjertesviktpasienter som har kakeksi. SOLVD-studien viste at 35 % av pasientene hadde er vekttap på 7,5% over en periode på 3 år. Ved kardial kakeksi er prognosen dårlig uavhengig av NYHA-klasse, alder, arbeidskapasitet og hjertefunksjon/ef. Kakeksi er også kjent blant andre kroniske lidelser som AIDS, reumatoid artritt, cancer avhengig av type, KOLS, thyreotoksikose, nyresvikt i sluttfase, levercirrhose og også ved sepsis. Det som kjennetegner alle de nevnte sykdomstilstandene, er at det settes i gang en hel del kompensasjonsmekanismer som er energikrevende, og som kan føre til en kakektisk tilstand. Det at tap av muskelmasse gir redusert arbeidskapasitet og utholdenhet er logisk, men å forstå mekanismene som fører til tap av kroppsvev og muskelmasse, er ikke avklart og vanskelig å forstå. Etiologi: Det er 3 kategorier som er tenkt ansvarlig for utviklingen av kardial kakeksi 1. malabsorbsjon og metabolsk dysfunksjon 2. nedsatt matinntak 3. tap av næring via urinveier og tarmer. Det er imidlertid en del motargumenter om disse 16 17

10 påstandene, men ikke helt utelukket. Faktorer som spiller inn ved tap av kroppsmasse er mange som interagerer i et komplekst system med 1. økt neurohormonell aktivitet 2. immunologiske abnormaliteter 3. metabolsk ubalanse Andre viktige patofysiologiske faktorer i utviklingen av kardial kakeksi er dårlig blodgjennomstrømning av muskulaturen, forandring av muskelstruktur, fysisk inaktivitet og vevsischemi samt hypoksi pga. nedsatt kardial output forårsaket av hjertets dysfunksjon. Det at den neurohormonelle og immunologiske aktiviteten er økt ved hjertesvikt, vet vi. Spesielt godt kjenner vi til at RAAS (renin-angiotensin-aldosteron-systemet) er aktivert. Men hva er forskjellen mellom hjertesviktpasienter som utvikler en metabolsk ubalanse og kakeksi, og de som ikke gjør det. De to gruppene i seg selv er sammenlignet, men det er også sett andre kroniske lidelser hvor de utviker kakeksi. Hos de som har utviklet kakeksi, ser en økt aktivitet av cytokiner, spesielt TNF-a (tumornekrosefaktor-alfa), og også katekolaminer. Ved kakeksi er det en negativ metabolisme som man mener forårsakes av økt aktivering av katekolaminer og økt immunologisk aktivering som gir en økt forbrenning også i hvile. En tror at noen er genetisk disponert til å utvikle kakeksi med en gang de blir utsatt for kronisk sykdom (13) (ref.artikkel nr13) Neurohormonell aktivering Ved kardial kakeksi er det forhøyet neurohormonell aktivitet med stimulering av det sympatiske nervesystem, RAAS og natriuretiske peptider. I starten er aktivering av disse systemene gunstig, men ikke på sikt. Økt sympatikusaktivering fører til økt noradrenalin og adrenalin, som igjen fører til økt metabolisme generelt og også i hvile. Når denne aktiveringen pågår konstant, kan det føre til en kakektisk tilstand. Studier har vist at hos pasienter med kardial kakeksi, er noradrenalin og adrenalin konstant forhøyet mot nær normale verdier hos hjertesviktpasienter som ikke er kakektiske. I tillegg var nivået av aldosteron og renin i plasma forhøyet hos hjertesviktpasienter med kakeksi, tross behandling av ACE-hemmere. Renin stimulerer produksjonen av stresshormoner som angiotensin II og noradrenalin. Det er blitt vist i dyremodeller at angiotensin II kan forårsake anoreksi og vekttap ved å redusere insulin-like growth factor I (IGF-I), og kan også indusere apoptose (celledød) av myocytter. IGF-I er et anabolsk peptid som er med i oppbygging. IGF-I kan ved diabetes bedre blodsukkerkontrollen. IGF-I hemmer frigjøring av veksthormon. Veksthormon er forhøyet ved kardial kakeksi. Det utvikles en resistens mot veksthormonet. Cortisol er også forhøyet ved kardial kakeksi, og er også vurdert å være del i en stressreaksjon. (ref.artikkel nr ) Inflammasjonsaktivering Det er flere hypoteser til hva som er årsaken til inflammasjonsaktivering 1. Hjerte er i seg selv kilde til cytokiner, da sviktende myokard er i stand til å produsere TNF-a. 2. Hypoksi hovedstimulus for økt produksjon av TNFa 3. Endotoksin bakterier slipper igjennom ødematøs tarm pga. økt permeabilitet. Bakteriell endotoksin er sterkeste kjente naturlige inflammasjonsstimuli. Det er flere cytokiner som er med i utviklingen av kakeksi, men en har kommet fram til at TNF-a har en nøkkelrolle i utviklingen av denne tilstanden. Ved hjertesvikt fører økt nivå av TNF-a til redusert perifer blodgjennomstrømning, apoptose (celledød) og redusert muskelmasse. Inflammasjon så vel som akutt vevsskade, fører til en akuttfase-reaksjon. Interleukin-6 (IL-6) er et av de mediene som gir signaler om at det skal settes i gang en slik reaksjon. I hovedtrekk krever en akuttfase-reaksjon tilgang til essensielle aminosyrer som brytes ned fra kroppens proteiner. Siden skjellettmuskulaturen inneholder nesten halvparten av kroppens proteiner, blir den spesielt berørt. Kronisk inflammasjon spiller en stor rolle i utviklingen av kakeksi. Den kroniske inflammasjonsprosessen gir også lett økte verdier av CRP og SR, men viktig å utelukke annen malign sykdom. (ref. artikkel nr 13) Begrepsavklaring: Cytokin er et polypeptid, sendt ut primært av makrofager, T-lymfocytter og andre celler i immunforsvaret. Det er et intercellulært signalmolekyl. Eksempel på cytokiner er TNF-a og interleukiner. Endotoksin er et toksin som finnes i bakteriekroppen som er årsak til feber og sjokk. Endotoksin øker kapillærpermeabiliteten. (Norsk medisinsk ordbok Det Norske Samlaget, Audun Øyri) Sirkeldiagrammet illustrerer denne onde sirkelen som oppstår i en slik prosess. Vi kan først beskrive hjertesviktens onde sirkel, hvor man har aktivering av ulike neurohormoner som bl.a påvirker fordeling av blodstrøm med økt perifer motstand, og væskeretensjon på grunn av aktivering av kompensasjonsmekanismer. Disse mekanismene kan forsterke den uheldige virkningen av lavt minuttvolum (muskelatrofi, leverskade og tarmfunksjonsforstyrrelser) Høyt nivå av stresshormoner og andre substanser kan virke toksisk på hjertet. Hjertesvikt i seg selv påvirker til økt cytokinproduksjon som tidligere nevnt også gir høye nivåer av blant annet TNF-a. TNF-a er en nøkkelmediator i utviklingen av kakeksi. I kardial kakeksi har TNF-a vist å være den sterkeste prediktor i graden av forutgående vekttap. TNF-a virker inn på endotelceller, øker permeabilitet som gir lekkasjer, nedsetter blodgjennomstrømingen og hemmer frigjøring av jern fra benmargen som gir opphav til anemi. TNF-a trigger også apoptose. Dette medfører tap av muskelmasse og hjertemuskelmasse. Det burde være lett å forstå at det blir viktig å begrense eller hemme en slik aktivering. Andre mekanismer bak kakeksi og årsaker til redusert matinntak er flere: - Dårlig absorbsjon i tarm. Væskeutspilt tarm gir ikke optimalt næringsopptak. Obstipasjon. Økt permeabilitet gir tap av vann, albumin og næringsstoffer, og økt risiko for bakterieinntregning - Redusert leverfunksjon med leverstase kan gi både kvalme og tidlig metthetsfølelse. Kan også gi endret medikamentmetabolisme - Kvalme, en naturlig følge. Digitalisforgiftning, eventuelt annen medikament-bivirkning - Dårlig matlyst kan ha flere årsaker. Endret smakssans og metallsmak kan skyldes ulike medikamenter. Ensomhet er heller ingen appetittvekker. Sult og anorexi gir redusert matlyst, samt mistrivsel. Viktig å være klar over ulike aspekter rundt dette med matlysten. - Tap av næringsstoffer gjennom urin og fordøyelseskanal som blant annet elektrolytter, proteiner og fett. - Depresjon er og et vanlig fenomen hos mange hjertesviktpasienter. Dette kan skyldes både angst i fht sykdommen, symtomer og usikkerhet for fremtiden. Ofte kan nedsatt søvnkvalitet og isolasjon og redusert livskvalitet komme som følge av dette. - Smerter. Anginasmerter kan gi opphav til engstelse og kvalme og derav nedsatt appetitt. Det kan foreligge andre smertetilstander og diffuse fordøyelsesplager. Dette får naturlig nok konsekvenser som blant annet vekttap som igjen gir opphav til ulike komplikasjoner som blant annet nedsatt tilheling, anemi, dehydrering og økt sykelighet med tap av proteiner og malabsorbsjon av fett. Kraftløshet og økt tretthet ser man ofte veldig tidlig hos kakektiske pasienter. Livskvaliteten er naturlig nok dårlig. Når man har sammenlignet ulike kroniske sykdomsgrupper med hverandre, har man sett at hjertesviktpasienter scorer dårligst på livskvalitet. Økt mortalitet er godt dokumentert i flere studier. Man ser økt behov for hospitalisering og forlengede sykehusopphold, samt forlenget rehabiliteringsperiode. Dette gir økte samfunnsøkonomiske kostnader på grunn av hyppige reinnleggelser. På bakgrunn av disse alvorlige konsekvenser blir det viktig å kunne påvise kakeksi på et tidlig tidspunkt. Utfordringen ligger i hvordan vi kan gjøre dette. Hvordan påvise kakeksi vurdering av ernæringsstatus - Vekt, vekthistorie, BMI. Hva veide pasienten før sykdomsutbrudd, når startet vekttapet, over hvor lenge og hvor stort har vekttapet vært. Vektendring i seg selv er unyansert og kun et grovt mål på energibalansen og skiller ikke mellom væske, fett og muskelmasse - Kartlegging av matvaner er viktig. Hva spiser pasienten, er det endringer og hvilke. - Blodprøver kan gi nyttig informasjon. Forhøyede infeksjonsparametere samt anemi kan gi en pekepinn på graden av inflammasjon og forekomst av kakeksi. Hemoglobin i fht anemi, albumin i fht ernæringsstatus, samt urinsyre som har vist seg å være en potent og uavhengig markør på dårlig prognose i forhold til hjertesvikt. Pasientens klinikk forøvrig som ødemer, pleuravæske, ascites, atrofi og bleke slimhinner vil kunne si noe om pasientens totale kliniske tilstand. Det har vært brukt ulike målemetoder, spesielt i studier, for å kartlegge ulike pasientdata i forhold til kakeksi. Det har vært brukt Antropometriske undersøkelser som måling av tricepshudfold og overarmsomkrets (muskelmasse). Andre er DEXA, en type røntgenabsorbtiometri, sammen med MR for å se på hjertestruktur og fysiologi. Dette er ressurskrevende og kostbare undersøkelser og benyttes sjelden i klinikken. Et hjelpemiddel til å diagnostisere underernæring og med tanke på å planlegge en ernæringsintervensjon finnes på et screeningskjema SGA (the subjective global assessment questionaire) Hovedpunktene i SGA-skjemaet: - Vekthistorie - Matinntak - Symptomer - Fysisk kapasitet - Sykdom i relasjon til ernæringsbehov - Kliniske observasjoner Hvordan forebygge og behandle Som kjent er underernæring en kjent komplikasjon som påvirker både overlevelse og livskvalitet. Foreløpig er 18 19

11 det ingen standardisert behandling av kardial kakeksi. Man har ikke helt avklart alle mekansimene bak, men det foregår en del forskning på feltet, så får vi håpe ikke det går for lang tid før man får etablert en behandlingspraksis. Men, desto tidligere man får påvist kakeksi og kommer i gang med substitusjon, jo mer sannsynlig å kunne påvirke og om mulig oppheve kakeksien. Enkelte forskere hevder til og med at det er mulig å hindre, til og med å behandle kardial kakeksi. I mellomtiden må vi i hvert fall bruke det vi kan (og har lært). 1. Optimal medikamentell hjertesviktbehandling er viktig ACE-hemmere har vist seg å ha gunstig effekt på neurohormoner og endotelfunksjon. Forebygger vevsskade og apoptose i musklatur, og har en cellemodulerende effekt. Studier viser redusert sykelighet, symtomforbedring og økt overlevelse. Betablokkere har vist gunstig effekt med tanke på forebygging av kakeksi. Studier med Metoprolol og Carvedilol har vist signifikant vektøkning. Diuretika har vist å reversere konsentrasjonen av endotoxin når pasienten er dekompansert med ødemer. Angiotensin-2 (ikke hemmere) har vist å indusere kakeksi sekundært til økt muskelproteolyse (nedbrytning), så man antar at Angiotensin 2-hemmere vil virke motsatt, altså å forebygge kakeksi. Digitoxin og Aldosteronhemmere hører med i hjertesviktbehandling, men har foreløpig ikke vist noen effekt i forhold til kakeksi. Allopurinol redusere urinsyre som i seg selv er en potent markør for dårlig prognose. Allopurinol har også vist å ha gunstig effekt på endotelfunksjon og blodgjennomstrømning. 2. Fysisk aktivitet Fysisk aktivitet er nå godt dokumentert med positive effekter på både blodgjennomstrømning, forbedring av surstoffopptak og økt kapasitet. Man motvirker muskelatrofi og ser reduksjon av inflammasjon. Studier har vist at opptil 68% av kroniske hjertesviktpasienter har muskelfiberatrofi som både henger sammen med redusert treningskapasitet og endret muskelmetabolisme. Muskelmetabolismen reverseres ved økt energiomsetning i mitokondriene. Fysisk aktivitet reduserer også grad av uro og depresjon. Andre positive effekter som bedret søvnkvalitet og fordøyelse har vært rapportert, redusert risiko for blodplateaggregering, bremser åreforkalkning, reduserer risiko for rytmeforstyrrelser, listen kan bli lang 3. Riktig ernæring Tilstrekkelig ernæring er avgjørende for at pasienten skal kunne bevare kroppsmasse og funksjoner. Man bør tilstrebe et riktig sammensatt kosthold som både skal være rikt på proteiner og energi. Små, og hyppige måltider er å anbefale. Ofte bør man bruke ernæringstilskudd og Calogen. Også vitaminer, mineraler, antioksydanter og Omega-3 har vist seg nyttig. Vitamin C+E har vist å dempe den høye produksjon av frie radikaler. Det samme gjelder for antioksydanter ved å hemme disse frie radikaler som stimuleres av vevshypoxi og ischemi på grunn av hjertesvikt. Omega- 3 har en antiinflammatorisk effekt (cytokiner) og påvirker tarmveggen i forbindelse med permeabilitet, vanskeliggjør bakterieinntrengning. Det har og vært vist at Omega-3 har redusert TNF-a nivåer. 4. Nye medikamenter - Appetitt stimulerende. Ghrelin, hemmer apoptose, bedrer ventrikkelfunksjon (EF) og øker kroppsvekt. Man har tro på at dette kan bli en lovende behandling i fremtiden. - Anabole steroider, veksthormoner. Bygger muskelmasse, øker treningskapasitet, øker appetitt, bedrer funksjonsstatus, gunstig effekt på prostaglandinsyntesen og hemmer cytokinfrigjøring. Ufullstendig dokumentert foreløpig, og har uheldig virkning på nyrevev og prostatahyperplasi. - Thalidomid. Hemmer TNF-a, påvist gunstig effekt på hjertefunksjon med bedring av EF. Foreløpig ikke påvist livsforlengende. Motvirker kakeksi? Det er gjort mange studier som viser at Thalidomid har en plass i behandlingen av inflammasjonssykdommer karakterisert av høyt og uhensiktsmessig TNF-a nivå. Foreløpig ikke fullstendig utprøvd og dokumentert. - TNF antagonister. Har vist symptomforbedring og økt livskvalitet - Melatonin. Reduserer cytokinnivå og dermed påvirker kakeksiprosessen. - Remicade. Dempning av inflammasjonsmarkører. Mest kjent i behandling av RA og Mb.Crohn 5. Hjertesviktpoliklinikker - Optimalisert hjertesviktbehandling; med tett oppfølging - Omsorg og god pleie; fange opp endringer tidlig - Tilrettelegge kostplan, ernæringssubstitusjon - Depresjonsprofylakse - Bedret livskvalitet Det å kunne tilby denne pasientgruppen oppfølging på Hjertesviktpoliklinikker vil være av vesentlig betydning for å tidlig kunne fange opp en begynnende kakektisk tilstand. Vi vet at pasientene har et helt arsenal av medikamenter og eventuelle bivirkninger bør kunne gjøre at vi foretar noen endringer. Ikke minst blir dette viktig i fht å oppnå god medikamentcompliance. Laboratoriekontroller vil også kunne avsløre endringer på et tidlig tidspunkt. Ved å gi pasienten kunnskap om egen sykdom som gir mer kontroll over eget liv, får den enkelte en mer trygghet som kan virke forebyggende mot depresjon. Vi har og dokumentert via det Nasjonale Hjertesviktregistret kunnet se at pasientens livskvalitet er bedret etter oppfølging på Hjertesviktpoliklinikk. Kasuistikk: Mann, 60 år, 1,86 m høy, har ingen utgangsvekt, men beskrives som lett overvektig mann ved innleggelse høsten Bor alene i 5. etasje uten heis. Har ingen omgangskrets. Uføretrygdet Tidligere sykehistorie: Nylig innlagt med nedsatt allmenntilstand, takykardi og forhøyede leverprøver. Gastroskopi viste erosjoner. Ecco cor viste gjennomgått FVI, MI grad III, TI grad III og EF 20 %, tidligere stort alkoholforbruk. Første konsultasjon på hjertesviktpoliklinikken: Massive ødemer, ascites med stuvningslever og pleuraveske. Vekt: 96,6 kg. Kommer i rullestol da han ikke klarer å gå. Holdt sengen hjemme siste tid. Innlegges for avvanning 21 liter. Veier 75,3 kg ved utskrivelse. Medikamenter: Carvedilol titreres fra 6,5 mg til 18,75 mg, Ramipril 5 mg x 2, Bumetanid 1 mg x 2, Simvastatin 20 mg Pasienten spiser en periode minimalt pga kvalme. Mener selv årsaken er Bumetanid, og autoseponerer denne. Øker i vekt og får pleuravæske påny. Kommer inn til gjentatte pleuratappinger. Det kommer fram at han plages med tørrhoste, og det gjøres et bytte fra ACEhemmer til Angiotensin-2-blokker. Viser betydelig bedring på hoste og kvalme samt bedring av compliance. Går ned til 69,5 kg og holder seg der. Forteller han nå spiser i mengder uten å legge på seg. Ved konsultasjon 2 mnd etter; sviktmessig kompensert, bedret funksjonsnivå betraktelig fra å være nærmest sengeliggende til å gå 5 etasjer uten problem samt daglige gåturer. Er bevisst på å trene. Spiser godt. Veier nå 72 kg. Fortsatt vektøkning frem til konsultasjon 4 mnd etter hvor han veier 80,4 kg. Konklusjon: Vi spør oss om dette kan ha vært starten til en kakektisk tilstand, da han en periode tross godt matinntak hadde tendens til fortsatt vektnedgang. Men etter å ha satt inn og opptitrert riktige medisiner, fikk man opphevet den videre utviklingen. Dette i tillegg til at han optimaliserte næringsinntaket og var bevisst i fht mobilisering og trening. Litteraturreferanser: 1. Fat malabsorption in elderly patient with cardiac cachexia Age & aging, 1996 D. King, M.L Smith, T.J. Chapman, et al 2. Talidomid fiasko eller success? K.P. Dalhoff, H. Enghusen Poulsen 3. Cardiac cachexia and heartfailure Webmed.com/health 4. Cardiac cachexia A Syndrome With Impaired Survival and Immune and Neuroendocrine Activation Stefan D. Anker, MD, PLD, Andrew j. s. Coats, DM Chest 1999; 115: Muscle wasting in cardiac cachexia S. Strassburg, J. Springer, S.D. Anker Elsevier. The international Journal of Biochemistry & Cell Biology 37 (2005); Cachexia and Cardiology S.D. Anker Cirkulation 2006; First cachexia symposium, Berlin. Germany des Meeting report Esevier, European Journal of Heart Failure 3 (2000) Cachexia: time to receive more attention. Elsevier. International Journal of Cardiology 85 (2002) Prognostic importance of weight loss in chronic heart failure and the effect of treatment with angiotensin-converting- enzyme inhibitors; an observational study S.D. Anker, A Negassa, A.J.S. Coats, et al The Lancet. Vol 361, March 29, 2003; The syndrome of cardiac cachexia S.D. Anker, R. Sharma Elsevier. Intern Journal of Cardiology 85 (2002) The impact of cachexia on cardiorespiratory reflex control in chronic heart failure P. Ponikowski, M.Piepoli, T.P. Chua et.al European Heart Journal (1999) 20, Cachexia; a therapeutic approach beyond cytokine antagonish S. von Haeling, S. Genth-Zotz, S.D. Anker, H.D. Volk Elsevier. Intern Journal of Cardiology 85 (2002) Cardaic Cachexia: Pathophysiology and Clinical Implications Wolfram Steinborn and Stefan D. Anker 14. Prognosis and therapy approaches of cardial cachexia Curr.Opin cardiology 21; (2006) 15. Nutritional status of patients with advanced cancer; the value of using the subjective global assessment of nutritional status as a screening tool Palliative Medicine 2002; 16: Ernæring og væskebehandling til pasienter med ikke-kurabel kreftsykdom. T. Nordøy, L. Thoresen, A. Lyrikstad Tidsskrift Norske Legeforening 2006; 126:

12 Hjerterdamer Go Red! Du har kanskje lagt merke til fokuset som har vært på kvinner og hjertesykdom den siste tiden? Katherine Notvik (tekst) og Bård Ek (foto) Kampanjen oppfordrer kvinner til å kjempe for mer forskning på kvinnehjertet, skaffe seg informasjon om kvinner og hjertesykdom, sjekke sine tall og kle seg i rødt. Bevisstgjøring og forebygging Ideen som opprinnelig kommer fra USA, heter «Go red for women» og gjennomføres nå i 33 land, blant annet i Sverige og Danmark. LHL har fått lisens til å gjennomføre kampanjen i Norge. LHL kan ikke akseptere at kvinner behandles dårligere enn menn fordi helsevesenet og kvinner selv mangler kunnskap. Vi ønsker å bevisstgjøre kvinnene på hva de kan gjøre for å forebygge hjertesykdom. Kampanjen setter fokus på forebygging og informasjon og skal samle inn penger til forskning på kvinnehjertet, forteller Finn Grønseth (bildet), generalsekretær i LHL. Manglende kunnskap og forskning Hjerteinfarkt oppfattes både i befolkningen og hos helsepersonell som en sykdom som først og fremst rammer middelaldrende menn. Dette er ikke tilfellet. Den typiske hjertepasienten LHLs store helsekampanje «Hjerterdamer Go Red» er i gang. i dag er en eldre kvinne. Både diagnostikk og behandling er imidlertid utviklet med kunnskap om hjertesykdom hos menn og er ikke tilpasset kvinners biologi og symptombilde. Vi får stadig bedre dokumentasjon på at hjertene hos kvinner og menn er forskjellige, at symptomene er forskjellige og at dermed både diagnostikk og hjertebehandling for kvinner må være annerledes enn hos menn, sier Grønseth. Diskrimineres Flere internasjonale og nasjonale undersøkelser viser at kunnskapsmangel om hjerte- og karsykdommer hos kvinner får følger. Kvinner med disse sykdommene diskrimineres. Kvinner får dårligere oppfølging og må vente lenger enn menn på ambulanse, viser skandinaviske undersøkelser. Dette fører til at kvinner har dobbelt så høy risiko som menn for død eller nytt hjerteinfarkt innen ett år. Unge kvinner har dårligst prognose fordi sykdommen da er mest alvorlig og de har problemer med å bli tatt på alvor. Mye av dette skyldes at all forskning er gjort på mannehjerte. Nå vil vi gjør noe med dette, forteller prosjektleder Kristin Palmesen Solvang. Bli med! Jeg oppfordrer alle kvinner og helsepersonell til å delta med stort engasjement i kampanjen. Bli Hjerterdame, støtt kampanjen, vær med på de røde aktivitetene og trekk med deg alle du kjenner, oppfordrer Finn Grønseth, generalsekretær i LHL. For å bli Hjerterdame melder du deg på kampanjenettsiden Kjente Hjerterdamer: Flere kjente kvinner er Hjerterdamer, blant annet Sylvia Brustad, Shabana Reman og Elisabeth Andreassen. Du kan også støtte kampanjen ved å bli med på våre arrangementer og konkurranser som du kan lese om på nettsidene, understreker prosjektleder Kristin Palmesen Solvang. Vil sjekke damer: LHL har en rekke arrangementer over hele landet for å skape oppmerksomhet om kampanjen. De 5 LHL-bussene har lagt ut på turne for å «sjekke damer». Vi tilbyr kvinner å få sjekket blodtrykket, blodsukkeret og kolesterolnivået. Vi har utstyr og sykepleiere i LHL-bussene til å gjøre dette. Bussen besøker 13 steder i landet, fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør i løpet av kampanjeperioden, som varer fra 21. mai til 9. juni. Sjekk nettsiden for å finne ut når LHL-bussen er nær deg. I tillegg til lokale arrangementer av ulik art, skal vi også ha et moteshow i Oslo, verdensrekordforsøk og en kle deg i rødt dag, opplyser Palmesen Solvang. Go red konkurranser: «Årets hjerterdame» «Fem i hjerter» «Go Red bedriften 2007». Les mer på Go Red arrangementer: 7. juni: Go Red aften på Latter i Oslo. En kveld fylt med kulturelt og faglig påfyll, samt moteshow med røde kjoler spesialdesignet av «Designerspirene». Forestillingen starter klokken19:30. Billetter kjøpes på 9. juni: Verdensrekordforsøk. Vi forsøker å sette verdensrekord i å danne verdens største hjerte en Guinnessrekord. Til dette trenger vi 4000 personer som danner hjerteformasjon på Slottsplassen i Oslo. De som kommer får utdelt en rød «regnponcho». Forsøket starter klokken 13:00. Ta med deg alle du kjenner og gjør dette til en lørdag utenom det vanlige. 9. juni: Alle Hjerterdamer i hele Norge oppfordres til å kle seg i rødt. Du bør bli en Hjerterdame hvis: Du har et sterkt engasjement for at kvinner likestilles menn når det gjelder hjerte- og karsykdommer Du lover å minne deg selv og andre på å bli bedre kjent med egen kropp ved å måle blodtrykket, kolesterol, midjemål og kjenne faresymptomene. Husk: «Hjerterdamer liker å bli sjekket» Du tar oppfordringen om å kle deg i rødt den 9.juni. Du kjøper og går med kampanjens kjolenål «Fra vogge til anker med nye tanker» Stemningsrapport fra årets NSF-LKS kongress i Stavanger april Årets NSF-LKS kongress ble avholdt i Stavanger under tittelen: «Fra vogge til anker med nye tanker». Med rekordoppslutning på nær 300 deltakere fra Tromsø i nord til Kristiansand i sør, lå alt til rette for noen innholdsrike dager både faglig og sosialt. Vi opplevde alle fire årstider under ett døgn, og rammen var satt for fascinerende opplevelser. Konsentrerte kongressdeltakere. Håkon Myrseth på omvisning på SAFER. Hjertetrim for sykepleiere. Kongressen ble åpnet torsdag morgen med kulturelt innslag av Kolbjørn Falkeid som leste tre dikt fra egen samling. Leder i NSF-LKS, Marit Mørkved Larsen, ønsket alle kongressdeltakere varmt velkommen. Så gikk turen til ordførerer Leif Johan Seveland, som engasjert og informativt ønsket oss velkommen til Stavanger, oljehovedstaden og Norges fjerde største by som har mye å vise frem og er valgt til Europas kulturhovedstad i Dagens første foredrag med en opplagt og engasjert Kristian Lexow var om «AHLR nytter det?». Tor Ole Klemsdal fulgte opp med et nyttig og interessant foredrag om «Fra røyk og kolesterol til vekt og diabetes; den nye koronarpasienten». Andre emner var: «Major ongoing trials of Drugs and Devices» ved lokale Kenneth Dickstein og «Hjertesviktpasienter og samarbeid mellom første- og andrelinjetjenesten» ved Kari Korneliussen. På ettermiddagen ble det kjørt to parallelle sesjoner. To grupper à 40 stykker fikk omvisning på SAFER (Stavanger Acute Medicine Foundation for Education and Research) sitt simuleringssenter. Det er et flott nytt øvings- og læringssenter hvor grupper av helsearbeidere og andre kan lære og praktisere ferdigheter på best mulig måte i en simulert, men tilnærmet lik praksissituasjon. Senteret driver også med forskning og utvikling av kurstilbud. Det var interessant å se hvilke muligheter det er til å trene på alle akuttsituasjoner på SAFER. Og ikke minst hvilke muligheter teknologien gir til å evaluere det som blir gjort i de ulike situasjonene. Resten hadde mulighet til å følge med Carina Alm som instruktør på Friskis & Svettis trim. Nær 20 deltagere fant veien til treningstøy og joggesko for et aktivt avbrekk til kongressen. Flere av dem som deltok ønsket muligheten til trening flere dager! Dagen ble avsluttet med «Bli kjent kveld» på De Røde Sjøhus

13 Guri Gundersen Fredagen var satt av til frie foredrag. I alt ni sykepleiere holdt sine innlegg over ulike tema. Frie foredrag er blitt en sentral og viktig del av vår kongress. Det er til stor inspirasjon for kollegiet å oppleve hvor dyktig sykepleiere er i å legge fram sine foredrag. Temaene viser også hvor stor bredde av kardiologisk sykepleie som studeres og utforskes: røyk, atrieflimmer, HLR, informasjon til hjerteinfarktpasienter, informasjon til kvinner med peri-/postpartum cardiomyopati, enkel ekkokardiografi en ny sykepleieoppgave, LVAD som bro til hjertetransplantasjon. Etter frie foredrag, avholdt NSF-LKS generalforsamling (GF). Det ble foretatt noen vedtektsendringer og holdt valg. Det finnes nå videreutdanninger for kardiologiske sykepleiere i Bergen, Akershus og Tromsø. Flere utdanninger er også under planlegging. Styret ønsker derfor å nedsette et utdanningsvalg som skal jobbe for å få en nasjonal rammeplan for spesialutdanning i fagområdet kardiologisk sykepleie. Dette ble vedtatt. Generalforsamlingen gikk uten de store kontroverser og ble på en effektiv og velorganisert måte under ledelse av Marit Hellesvik, avviklet på litt over en time. Vi ønsker å oppfordre alle medlemmer til å melde seg på GF. Dette er en flott måte å bli kjent med egen faggruppe, organisasjonen vår og hva vi skal prioritere fremover. Laila Flohr takket for maten med innlevelse. «Fra vogge til anker med nye tanker» Fredag kveld var forelesningsalen på Hotel Clarion gjort om til festsal og festmiddag. Festkledde deltakere koste seg med god mat, taler og utdelinger anført av den meget dyktige og morsomme toastmasteren, Jo Inge Norum fra Levanger. Han vartet opp med trylling og andre humoristiske innslag. Medlem i valgkomiteen, Anne Grete Vågen presenterte det nye styret, eller skuta som hun kalte det, og ønsket skipper Marit lykke til med å styre skuta videre. Leder Marit Mørkved Larsen takket Toril Liodden og Marianne Sætrang Holm som gikk ut av styret for stort engasjement og flott innsats. Maten ble takket for av Laila Flohr fra Diakonhjemmet på en lattervekkende og svært innlevelsesrik måte, krydret med frodige og pikante replikker. Lørdagen startet med et meget interessant foredrag: «Sekundær prevensjon livslang medikamentell be-handling» av herrene Frank Brosstad og Jan Erik Otterstad. De tok for seg hvem og hvor lenge en bør bruke statiner, betablokkere, antitrombotiske midler og ACE-hemmere. Skal alle infarktpasienter stå på dette for resten av livet, selv om studiene som har gitt oss disse retningslinjene er basert på en annen type infarktpasient enn vi ser i dag? Torstein Hole fra Ålesund holdt et flott foredrag om palliativ behandling ved kronisk hjertesvikt. Dette ble etterfulgt av kardiologisk sykepleier Anne Grete Vågen med foredraget: «Spør spesialisten! Hjartepasienten som ressurs». Cathrine Lorentzen fortalte om intervensjonen som ble brukt i MORO-prosjektet hvor man med små midler klarte å forandre risikoprofilen i en hel bydel i Oslo. Siste foredrag var: «Kunst og emosjonell intelligens» ved Bjørn Erik Kirkeberg. Og hvilket avslutningsforedrag det ble! Her ble vi alle oppfordret til å være åpne for hverandres forskjellige personlighetstyper. Ikke alle kan være tenkere, driftere eller kreative, men vi trenger de fleste typer i en avdeling eller for å få til et godt samarbeid. Bli flinkere til å se og ta i bruk hverandres fortrinn i stedet for mangler. Avlutningsvis presenterte lokalgruppa i Troms arrangørbyen for neste års kongress i 2008 og markering av NSF-LKS 15-års jubileum, Tromsø april. Vi håper den årlige kongressen vil fortsette sin flotte oppslutning og utvikling og gleder oss til nye spennende foredrag, sosialt fellesskap og nettverksbygging! Vel møtt i Tromsø. NSF- LKS vil takke alle utstillere for godt samarbeid. Det ble registrert stor aktivitet og besøk i alle pauser under kongressen: Astra Zenica AS, Diacor AS, FFHB, GE Healthcare AS, NRR, Orion Pharma, Pfizer AS, PolarMed AS, Scan-Med AS Norway, St. Jude Medical, VingMed AS. Torsdagskvelden var som vanlig avsatt til Bli-kjentkveld på De Røde Sjøhus, et veldig hyggelig lokale i passe gangavstand fra hotellet. Lokalgruppen i Rogaland, med Hanna Tollaas i spissen, sto for et glimrende arrangement. Ledaal vokalgruppe underholdt oss med vakker sang. Før maten hadde leder i lokalgruppen, Ellen Hokholt et innlegg rettet til alle engler i salen. Med god mat og drikke gikk praten livlig resten av kvelden og vi ble kjent med enda flere hyggelige kolleger. Ove Nordstokke, intensivsykepleier, holdt damenes tale ledsaget av noen grove vitser som dessverre allerede er glemt. Litt diskriminerende kanskje, med NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere «Fra vogge til anker med nye tanker» Stemningsrapport fra Bli kjent-kvelden 19. april Hyggelig stemning med god mat og drikke på De Røde Sjøhus. Intervju med kongressdeltakere: Marianne Helseth, kardiologisk overvåkningsenhet Feiringklinikken, student videreutdanning i kardiologisk sykepleie, Høgskolen i Akershus. Hvordan opplevde du kongressen? Veldig bra, stort sett gode og aktuelle foredrag, selv om noe gjentas. Jeg opplever det veldig positivt at også leger er opptatt av det palliative perspektivet ved hjertesvikt, selv om dette ikke er så «målbart» og kanskje ikke fullt så «prestisjefylt» som andre sider av kardiologien. Hva syns du er spesielt viktig med den årlige kongressen? Det er viktig å få ny informasjon og orientering om trender og utvikling i fagområdet vårt. Det stimulerer oss til å opprettholde et aktivt fagmiljø når vi kommer tilbake på jobb. Sosialt er det også viktig å få nok tid til å bli bedre kjent med kollegaer og byen du er i. Det gir gode impulser. For neste års kongress håper jeg på temaer innen det akutte behandlingsperspektivet, smertebehandling og hvordan respirasjonssystemet og lungene påvirkes ved ulike former ved hjertesykdom. tanke på at det var flere mannlige sykepleiere til stede. Denne kveld ble en flott oppstart på resten av kongressen. For lokalgruppen i Rogaland Marianne Jørgensen og Unni M. Edland Elisabeth Fossum, (bildet) thoraxkirurgisk avdeling, Rikshospitalet Hva syns du om kongressen? Det er en bra kongress med variert innhold. Ikke alt er like aktuelt i forhold til min arbeidshverdag, men likevel kjekt og engasjerende å høre hva som foregår rundt omkring. Dessuten er det fint å treffe nye folk og ekstra kjekt å treffe igjen tidligere kolleger. Øivind Kristensen, Eli Grut og Marit Mørkved Larsen. Ove Nordstokke holdt tale for damene, her representert ved Hanna Tollaas fra lokalgruppen i Rogaland

14 Nasjonalforeningens Hjertelinje er et telefontilbud for hjertesyke, deres pårørende og andre med spørsmål om hjerte- og karsykdom. Nasjonalforeningens Hjertelinje er ikke en medisinsk eller diagnostisk tjeneste, og kan derfor ikke erstatte besøk hos lege. Hjertelinjen formidler også Nasjonalforeningens ti hjertebrosjyrer om ulike temaer knyttet til hjerte- og karsykdommer. Hjertelinjen er betjent av helsepersonell med taushetsplikt. De svarer på spørsmål om kosthold, trening, mentale reaksjoner og samliv i forbindelse med hjerte- og karsykdom. Telefontjenesten er gratis, innringer betaler bare vanlig lokaltakst. Hjertelinjen er åpen man-fre Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig, humanitær organisasjon som arbeider for å bedre folkehelsen gjennom forskning, opplysning og praktiske tiltak. Nasjonalforeningens hjerteforskning og forebyggende arbeid finansieres av innsamlede midler, uten statstøtte

15 MARGARIN MED PLANTESTEROLER FOR LAVERE KOLESTEROL! % senking av LDL-kolesterol Kost 5% Kost 5% Kost 5% Becel pro. activ 10% Statiner 29,1%* Becel pro. activ 10% 50 Becel pro.activ med plantesteroler senker kolesterolet i tillegg til effekten av kostforandringer og statiner. Becel pro.activ er en margarin tilsatt plantesteroler som senker kolesterolet. En rekke vitenskapelige studier kan dokumentere denne effekten. Publiserte studier viser at et inntak på ca gram Becel pro.activ om dagen, kombinert med en sunn kost (lav andel mettet fett samt rikelig med frukt og grønnsaker), senker totalkolesterolet og LDL-kolesterolet. * 10 mg Simvasatatin med gjennomsnittlig senking av LDL-kolesterolet med 29,1 %. MacLaine GDH et al. A costeffectiveness model of alternative statins to achive target LDL-cholesterol levels. Int J Clin Prac 2001;55(4): Becel pro.activ med plantesteroler reduserer opptaket av kolesterol fra tarmen. Den kolesterolsenkende effekten er vist i mer enn 30 studier. Becel pro.activ var den første matvaren som ble godkjent i henhold til EU s forordning om nye matvarer, Novel Foods. I september 2005 ble Becel pro.activ godkjent av Mattilsynet i Norge. Å skifte til Becel pro.activ er en enkel forandring å gjennomføre for dine pasienter og en vane som er enkel å beholde. Becel pro.activ fungerer uavhengig av, men også i kombinasjon med statiner og fibrater. Becel pro.activ kan ut fra et ernæringssynspunkt være mindre heldig for visse personer (gravide og ammender kvinner, samt barn under 5 år). For mer informasjon les på pakningen, og besøk gjerne våre nettsider eller (1) Hendriks HFJ, Westrate JA, van Vliet T and Meijer GW. Spreads enriched with three different levels of vegetable oil sterols and the degree of cholesterol lowering in normocholesterolaemic and mildly hypercholesterolaemic subjects. Eur. J. Clin. Nutr. 1999; 53: (2) Jones PJH, Raeini-Sarjaz M, Ntanios FY, Vanstone CA, Feng JY and Parsons WE. Modulation of plasma lipid levels and cholesterol kinetics by phytosterol versus phytostanol esters. J Lipid Res 2000; 41: (3) Neil HAW, Meijer GW & Roe L. Randomised, controlled trial of use by hypercholesterolaemic of a vegetable oil sterol-enriched fat spread. Atherosclerosis 2001; 156: (4) Nigon F et al. Plant sterol-enriched margarine lowers plasma LDL in hyperlipidemic subjects with low cholesterol intake: effect of fibrate treatment. Clin Chem Lab Med 2001; 39 (7): Syke kvinnehjerter trenger rehabilitering! - en intervjustudie om hva som påvirker hjertesyke kvinner til å delta i hjerterehabilitering Ann Kristin Sandsbakk Austarheim, Master i sykepleievitenskap, generell intensiv avdeling, A-hus Redaksjonelt bearbeidet av Heidi Lunde Elstad Søkeord: women, cardiac rehabilitation, nursing, heart disease, information and lifestyle changes. Internasjonal forskning viser at kvinner vinner mest på å delta i hjerterehabilitering relatert til økt velvære og livskvalitet, redusert behov for røyking, positiv innvirkning på blodlipider, reduksjon av stress og tidlig død (22). Til tross for dette viser tall i Norge at 79 % menn mot kun 21 % kvinner deltar i hjerterehabiliteringsprogram (25). Hvorfor er det slik? Betydning Det er allmenn enighet om at rehabilitering er nødvendig for gjenvinning av kroppsfunksjoner, bedret livsstil, tilbakeføring til arbeid og for å hindre reinnleggelser i sykehus etter hjerteinfarkt. Hjerterehabilitering gir økt arbeidskapasitet, bedret livskvalitet og er prognostisk like viktig som medikamentell behandling for mange pasienter som har gjennomgått hjerteoperasjon (23). Essensen i rehabiliteringsprogram er kortvarig immobilisering, god og fyldig informasjon og oppstart av lystbetont fysisk aktivitet så raskt som mulig etter en sykdomsepisode (17). Tidligere forskning viser at hjerterehabilitering er et gode og kan redusere dødeligheten med 25 % et år etter et hjerteinfarkt (16)

16 Bakgrunn Artikkelen bygger på masteroppgave i sykepleievitenskap ved UiO, våren Fokus er hjertesyke kvinner og hvilke faktorer som påvirker deres ønske om hjerterehabilitering. Datamaterialet fra studien kan bidra til økt bevissthet og kunnskap om hjertesyke kvinners behov og fokus på informasjon og tilbud om hjerterehabilitering under opphold på sykehus. Trolig er det mangelfull kunnskap og bevissthet om hjertesyke kvinner og deres behov blant helsepersonell og sykepleiere. Tidligere forskning har hatt ensidig fokus på kvinners generelle negative holdning til hjerterehabilitering. Ut fra dette, ønsket jeg å undersøke nærmere kvinner som var under hjerterehabilitering. Dette kan bidra til ny kunnskap fra kvinner selv og deres erfaringer og refleksjoner om hvilke faktorer som er betydningsfulle for valg av hjerterehabilitering. Følgende forskningsspørsmål ble stilt; 1) Hvilke forhold spiller inn for at hjertesyke kvinner vil delta på rehabilitering? 2) Hvilke forventninger har kvinnene til rehabiliteringsoppholdet? Design og metode Studien benyttet et uforskende design med kvalitative intervju for å fange opp beskrivelser av hjertesyke kvinners utfordringer og behov for rehabilitering. Utvalget representerer åtte kvinner fra midten av 30-årene til begynnelsen av 60-årene. Aldersspredningen skyldes praktiske årsaker. Det var få kvinnelige deltakere på hvert rehabiliteringsinntak, derfor ble inklusjonskriteriet for alder utvidet for å overholde tidsrammen: kvinne år, diagnose innenfor hjerte- og karsykdom, under hjerterehabilitering, behersker norsk språk og er villig til å delta. Alle fikk informasjonsskriv med samtykkeerklæring om de ønsket å delta. Det var viktig å presisere at undersøkelsen var frivillig og anonym, og at de kunne trekke seg når som helst uten å oppgi grunn. Søknaden for å gjennomføre studien var godkjent av REK (Regional Etisk Komité) og NSD (Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste). Dybdeintervjuene foregikk individuelt over en time. Hvert intervju ble tatt opp på lydbånd, og ble transkribert til tekstmateriale etterpå. Studiens sykepleiefaglige betydning ansvar hos kardiologiske sykepleiere Det er ulike utfordringer knyttet til informasjon og henvisning til hjerterehabilitering. Blant annet har det vært mye diskutert hvorvidt sykepleiere bør ta hovedansvar for informasjon også etter den akutte fasen, når pasientene er kommet hjem. Flere sykehus har opprettet en stilling som kontaktsykepleier for hjertepasienter (17). Denne sykepleieren er fritatt fra de fleste andre forpliktelser og kan derfor drive oppfølgingsarbeid overfor pasientene mer systematisk. Som sykepleier har vi en informerende oppgave, og kan også være med å kartlegge hvilke pasienter som kan være potensielle deltagere for hjerterehabilitering. Dette vil skape større kontinuitet i pleien og omsorgen for pasienten. I tillegg vil det gå klarere frem hvilken rolle den enkelte sykepleier har hvis ansvaret deles opp. Det er viktig at det blir dokumentert i pasientjournalen, slik at det fins en oversikt over hvem som har fått informasjon om hjerterehabilitering og ikke. Mens pasientene er innlagt på sykehus, er det gjerne sykepleierne som har mest kontakt med pasientene, derfor vil også mye av forbedringene av rutinene ligge under sykepleiernes ansvarsområde. Orem (19) påpeker at sykepleieren har en støttende og undervisende rolle i helsevesenet. I dette ligger også å informere pasientene til å bli trygge på seg selv i forhold til sin sykdom, og veilede de til å ivareta grunnleggende behov når de har fått en sykdom som kan skape hindringer i hverdagen. Det er viktig å påpeke at ikke alle er kandidater for organisert hjerterehabilitering over flere uker. Noen trenger kanskje bare god og fyldig informasjon og oppfølging (17). Da kan rehabilitering like godt foregå i hjemmet. Studier viser for eksempel at husarbeid og annen aktivitet kan danne et godt grunnlag for rehabilitering til hjertesyke kvinner (7). Dette vil kunne berøre hjemmesykepleiens kompetanseområde. Den biologiske- og sosiokulturelle forklaringsmodell Kvinneperspektivet tar utgangspunkt i en biologisk- og sosiokulturell forklaringsmodell med fokus på sykdom (5). Den biologiske modellen tar for seg forklaringer på hvordan gener, hormoner og fysiologi virker inn på helse. Den sosiokulturelle forklaringsmodellen vektlegger kulturelle og samfunnsmessige forhold, samt samspillet mellom det enkelte individ og omgivelsene de lever i (5). Disse modellene ble valgt for å få en bedre forståelse av det å være kvinne med hjertesykdom og hvordan deres omgivelser påvirker dem, i forhold til å oppsøke helsetjeneste eller hvordan kvinnene selv ser på sin sykdom. Den sosiokulturelle forklaringsmodell tillegges størst vekt, for å finne hvilke faktorer som var avgjørende for om kvinner ønsket å delta på rehabilitering. Studier har vist at kvinner mottar lite informasjon om hjertesykdom av leger. Dette kan medføre fare for at kvinner kan bagatellisere hjertesykdommen og tenke at «det er ikke så farlig». Dette trekkes også frem som årsak til at kvinner nedprioriterer tid til hjerterehabilitering (24, 7). På en annen side er det også kvinner som opplever at de ikke blir hørt eller får uttrykt det de mener i møtet med helsepersonell (3, 5). Kvinnelige pasienter uttrykker symptomer på måter som kan få leger og annet behandlingspersonale til å sette psykiatrisk betegnelse på lidelsene, siden kvinner også beskriver lidelsene sine som «mystiske» (psykiatrisering). I andre tilfeller beskriver kvinner sine symptomer og lidelser på en måte som ikke lar seg måle med tradisjonelle medisinske metoder der legene «biologiserer» symptomene deres (10). Det har ingen hensikt å fordele «skyld» i dette; at kvinner forteller om sine liv og lidelser på «feil» måte eller at behandlingspersonalet tolker historiene «galt». Hovedutfordringen er at budskapet kommuniseres på en måte som fungerer for begge parter (10). Som helsepersonell bør vi her være klar over at det kan være vanskelig å få kvinner til å presentere sin fulle situasjon. Ofte må det spørres mye og detaljert, med bakgrunn i en tillitsrelasjon. Med andre ord må helsepersonell tilegne seg mer kunnskap om kvinners livsvilkår for å forstå mer av kvinners helse. Hjertesyke kvinners behov For noen kommer beskjeden om hjerteproblemer som et sjokk, fordi mange forbinder hjertet med selve eksistensen, det å leve (1). Når kvinner først blir rammet av hjerterinfarkt, fungerer de ofte psykisk og sosialt dårligere enn menn, de opplever mer stress og begrensninger i dagliglivets aktiviteter. Dette gjør det spesielt viktig å oppmuntre kvinner til å delta i program for hjerterehabilitering, og til å støtte dem til å fortsette å trene i hverdagen (8). Rutiner i praksis viser også at en del kvinner som får tilbud om hjerterehabilitering, takker nei. Dette kan tilskrives at kvinner er i en slik følelsesmessig tilstand, at de har vanskelig for å slutte seg til et tradisjonelt rehabiliteringsprogram som er sterkt fokusert på røykekutt, trening og kosthold. Røyk og mat er former for trøst og støtte som kan være vanskelig å motstå, ettersom kvinner er mer utsatt for å bli deprimerte, noe som kan være med på å gjøre hele rehabiliteringsprosessen mer krevende for kvinner (8). Annen forskning påpeker at kvinner har vanskelig for å delta i blandede rehabiliteringsgrupper, og da spesielt i store grupper med yngre menn (12). Det er dokumentert at kvinner har et mer komplekst sykdomsbilde enn menn. Hjertesyke kvinner har blant annet på grunn av gjennomsnittlig høyere alder, også andre tilleggssykdommer som kan gjøre dem sykere og medføre at de kommer senere til behandling. I tillegg bruker kvinner mer medisiner, komplikasjoner og mortalitet etter operative inngrep er ofte større (15, 18). Hvorfor er det ikke en selvfølge at alle hjertesyke blir henvist til rehabilitering? Kartlegging av flere hjerterehabiliteringssentre i Norge gjennom telefonintervju/samtaler, viste at det nærmest er en «tilfeldighet» hvem som blir henvist til hjerterehabilitering og ikke. Noen spør fastlegen om å bli henvist, andre kommer over en brosjyre mens de er innlagt på sykehus, enkelte får tilbudet fra helsepersonell eller de har hørt om positive erfaringer fra andre, og tar derfor selv initiativ til å spørre fastlegen om å fylle ut søknad til rehabiliteringsopphold. Ann Kristin Sandsbakk Austarheim har skrevet masteroppgave om kvinner og hjerterehabilitering. På grunn av lange ventelister, prioriterer rehabiliteringssentrene de som er i yrkesaktiv alder for å få disse raskest mulig tilbake i jobb. Deretter prioriterer de uføretrygdede i yrkesaktiv alder og til slutt pensjonister. Ut fra et kjønnsperspektiv prioriteres menn, siden de rammes av hjerte- og karsykdommer gjennomsnittlig 10 år tidligere enn kvinner og fortsatt er yrkesaktive. Før 60 års alder rammes menn av hjertesykdom opp til seks ganger hyppigere enn kvinner. En av grunnene til at kvinner rammes senere knyttes til teorien om at kvinner beskyttes av østrogen, og med dette redusert utvikling av aterosklerose i fertil alder. Risikoen for hjertesykdom stiger med økende alder for begge kjønn, og kjønnsforskjellene utjevnes aldri helt (18). I dag ser vi en trend i statistikken for hjertesykdom blant yngre kvinner: den øker. Hovedårsaken til dette, relateres til en mer usunn livsstil med overvekt, inaktivitet og røyking. Forekomsten av hjertesyke kvinner i yrkesaktiv alder har økt, likevel er det menn som i hovedsak får rehabiliteringstilbud fra helsevesenet (13). Studiens funn og diskusjon Innholdsanalyse ble brukt til å analysere intervjumaterialet. Syv hovedkategorier kom frem som svar på forskningsspørsmålene. Punktvis nevnes kategoriene: Informasjonsbehov, motivasjon til en bedre livsstil, mer energi til fortsatt yrkeskarriere, sosial trivsel, ønske om rekreasjon, behov for terapeutiske samtaler og sosiokulturelle faktorer

17 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere De mest sentrale funnene diskuteres med hovedvekt på informasjonsbehovet. Demografiske data viste at kvinnene også slet med andre plager og tilleggssykdommer som konsentrasjonsvansker, kreft og diabetes i tillegg til hjertesykdommen. Tendensen i datamaterialet viste at behovet for informasjon var den viktigste faktoren som lå til grunn for ønske om hjerterehabilitering. De fleste kvinnene fortalte at de på grunn av manglende kunnskap om hjertesykdom, følte hverdagen tung i perioder. Dette kan tolkes som en erkjennelse om at hjertesykdommen resulterte i flere hindringer i hverdagen som de ikke klarte å mestre. De var engstelige, tappet for energi og kunne ikke gjøre samme aktivitetene på like høyt nivå som tidligere. Det gamle ordtaket «kunnskap er makt», har trolig også sin betydning ved hjertesykdom. Kvinnene uttrykte at de ikke fikk den informasjonen de hadde krav på fra helsepersonell under innleggelse på sykehus. De hadde gjennomsnittlig gått ett år hos fastlege etter påvist hjertediagnose, uten at de følte de hadde fått tilstrekkelig og fyldig informasjon. Mæland (17) viser til at ikke alle hjertesyke er kandidater for helhetlig hjerterehabilitering. I noen tilfeller er det tilstrekkelig med god informasjon og oppfølging, i tillegg til et treningsprogram. Dette underbygges også gjennom funn blant kvinnene i denne studien. På grunn av manglende informasjon, følte flere av kvinnene seg usikre, og ønsket andre tilbud helsevesenet kunne tilby. Dette stemmer overens med andre undersøkelser som viser at kvinners hjertesykdom blir bagatellisert av helsevesenet, eller at helsepersonell ikke forstår hjertesyke kvinners problemer (13, 4). I tillegg til smerter og plager, skaper sykdom usikkerhet. For mange pasienter blir denne uvissheten en større byrde enn de fysiske plagene (17). Det som likevel utmerket seg i funnene, var at de fleste kvinnene selv hadde tatt initiativ til hjerterehabilitering. Det er ulikt andre undersøkelser som viser til kvinners manglende motivasjon til, og negativitet til et slik opphold når de første blir tilbudt rehabilitering (21). Kun en av kvinnene hadde automatisk fått tilbud om hjerterehabilitering fra en sykepleier. Dette bekrefter også funn fra tidligere studier som viser at det er vanskelig å få støtte fra helsepersonell til å dra på rehabilitering (14). Dette er likevel oppsiktsvekkende ut fra forskning i internasjonale studier som viser at kvinner vinner mest på å delta i rehabilitering, både når det gjelder forbedret livskvalitet og forlenget levetid (22). Martinsen (14) presiserer at det kan synes som om legene kvinnene kommer i kontakt med, har ulike standpunkt i forhold til utbytte av deltagelse på rehabilitering. For kvinnene i Martinsens studie, medførte dette usikkerhet om hvorvidt hjerterehabilitering var noe å satse på. Dette samsvarer med Cabana og Kims undersøkelse (2), der resultatet var at leger ofte er uenige om hvilket behandlingsopplegg som er til det beste i rehabiliteringssammenheng. Dette kan være en forklaring på hvorfor kvinner henvises i mindre grad til hjerterehabilitering. Andre årsaker til uenighet i synet på rehabilitering, kan også være at leger ikke er tilstrekkelig kjent på fagområdet og heller ikke klar over forebyggende retningslinjers ekstistens (2). Sammenlignbare trekk kommer også frem i denne undersøkelse, der enkelte av hjertekvinnene mente de ikke ble henvist til rehabilitering tidligere, fordi legene ikke var kjent med denne type sekundær behandling. To av informantene uttrykte det slik; «Legen min spurte hvorfor i all verden jeg ønsket meg til hjerterehabilitering. Hun hadde aldri hørt om denne rehabiliteringsklinikken før. Men jeg tenkte at hun måtte ha visst om noen typer rehabilitering. Hun er jo lege. Hun syntes ikke hjertet var hovedproblemet mitt, og det var jo sant. Men jeg var helt utkjørt etter hjerteinfarktet, og trengte å komme i bedre fysisk form». En annen sa; «Jeg var jo på jakt etter rehabilitering da. Men det var veldig vanskelig. Det var ingen som visste noe, og ingen hadde noe å foreslå for meg». Cabana (2) viser at mange leger ikke har tro på seg selv i forhold til å lage gode retningslinjer for ytterligere forebygging av hjertesykdom blant kvinner. Derfor har de heller ikke tro på at disse retningslinjene vil bli fulgt. I tillegg viser den samme studien at legene stiller seg tvilende til om kvinnene ville forbedret sin helse hvis de hadde fulgt de anbefalte retningslinjene. Det kan derfor her være grunn til å spørre om det kan være sammenheng mellom legers manglende tro på egne behandlinger med kvinners manglende deltagelse i rehabilitering? En studie viser at informasjonsbehovet hos kvinner under rehabiliteringsopphold, i hovedsak knytter seg til angina pectoris og hypertensjon, mens menn ønsket mer informasjon om seksualfunksjon (20). I samme undersøkelse rapporterte menn at de fikk mer informasjon fra leger om hjertesykdom, hjerterehabilitering og hvordan de kunne inkludere familien for støtte til livsstilsendringer. Stewart (20) konkluderte med at mer informasjon ga mindre depresjonstilstander, større tro på egen mestringsevne i tillegg til en sunnere livsstil. Likevel opplever kvinner i mindre grad å motta god og fyldig informasjon om sin helsetilstand, selv om studier viser at kvinner sliter mer med angst og depresjoner etter et hjerteinfarkt (8). Dette er en sentral problemstilling som trenger mer fokus. Tendensen i flere studier konkluderer med at kvinner blir neglisjert av helsevesenet når det gjelder hjertesykdom (15, 6). Til tross for at flere studier og viktige funn ble gjort allerede for år siden, er det fortsatt for tilfeldig hvordan mange hjertesyke kvinner følges opp i praksis. Dette bekreftes gjennom flere forskningsartikler fra senere tid. På en annen side, viser funn at kvinner i dag har større risikoadferd blant annet i forhold til usunt kosthold som er med og bidrar til overvekt og hjertesykdommer i yngre alder (13). Jobb og karriere kan også være utfordringer til vaner mer basert på hurtigmat som ofte er lite næringsrike. Et positivt funn, var at de fleste som røykte hadde sluttet før de kom på hjerterehabilitering. Dette samsvarer også med andre studier. Det viser seg at hjerteinfarkt motiverer sterkt både for umiddelbare og langsiktige endringer, for eksempel til tobakksrøyking (17). Kvinnene i studien mente de hadde relativt gode matvaner og at de heller ikke syntes det var nødvendig med kostholdsveiledning under rehabiliteringsoppholdet. Dette samsvarer med den sosiokulturelle forklaringsmodellen som sier at kvinner er generelt mer kostholdsbevisste enn menn, og har bedre kunnskaper om matlaging (5). For de fleste kvinnene var en del av forventningene til rehabiliteringsoppholdet, å komme tilbake i jobb. For å oppnå dette, hadde de også behov for hjelp til fysisk trening for å komme i bedre form og få mer overskudd. Informantene hadde en del kunnskaper om fysisk aktivitet og hvorfor dette var viktig, men følte seg utrygge på å utfordre seg selv hjemme i frykt for få et nytt hjerteinfarkt. Derfor ønsket de trening i trygge omgivelser, noe som tilbys ved under rehabiliteringsopphold for å få testet seg. En av kvinnene uttrykte det slik; «Jeg visste ikke så mye om hjerterehabilitering i utgangspunktet, men jeg ville jo gjerne bli rehabilitert. Min alder tilsier ikke at jeg er gammel, derfor har jeg lyst å gjøre som andre 60 åringer». I rehabiliteringsarbeid vektlegges trening for å oppnå bedre fysisk aktivitet, god informasjon og økt selvtillit blant deltagerne, i tillegg til å motivere til sunne livsstilsendringer for å hindre tilbakefall. Kvinnene uttrykte sterk motivasjon for hjerterehabilitering og følte seg motiverte for å vedlikeholde de anbefalte tiltakene for å hindre tilbakefall til sykdomsprosessen på hjertesykdom og redusere symptomer. Dette er til tross for at studier også viser at selv om hjertepasienter blir informert om fordelene og nødvendighetene med gjenopptrening, er etterlevelsen av gode råd nokså dårlig (17). Det strides hvorvidt hjerterehabilitering har effekt over tid (9). Men Lisspers undersøkelse (11), viser imidlertid at hjerterehabilitering gir varig endring av adferd og livsstil som forebygger ytterligere hjertelidelser. Det er imidlertid viktig å påpeke at atmosfæren på et rehabiliteringssted ofte har et positivt preg som øker motivasjonen til å trene og leve sunt. Her er mange i samme situasjon samlet og de motiverer hverandre til å bedre den fysiske og psykiske tilstanden. Denne situasjonen arter seg annerledes når en kommer hjem til vante omgivelser, gjerne uten å ha noen å dele erfaringer med. Christina Forsberg ved Elisabethsenteret i Tromsø (LHL), opplyser at mange rehabiliteringsdeltakere opplever en psykisk nedtur tre til fire uker etter hjemkomst. Det er derfor viktig at rehabiliteringsinstitusjonene følger opp deltakerne over en viss tid etter oppholdet, for å støtte, motivere og veilede de videre. Det kom også frem at omgivelsene hadde en sentral innflytelse på valg av rehabilitering hos kvinnene. De fortalte videre at de ville vise omgivelsene sine at de gjorde en egeninnsats for å gjøre livssituasjonen bedre og at «ingen skulle komme å si at de ikke hadde gjort noe selv for å bedre helsetilstanden etter hjertesykdom». Funn fra studien viser at kvinnenes ønske om hjerterehabilitering var så sterkt at de hadde gjort hva som helst for å omfordele oppgavene hjemme, også hvis de hadde hatt små barn, noe en av kvinnene hadde. Dette kan bety at når kvinner i dag går inn i nye posisjoner, endrer de samtidig kvinnerollen og de forventningene samfunnet har til kvinner. Det ser ut til at kvinner vil fremstå som sterke mennesker i sitt nettverk, og prioriterer mer og mer tid utenfor hjemmet (10). Hva kan gjøres for å få flere kvinner til å delta i hjerterehabilitering? For å øke rekrutteringen av kvinner til hjerterehabilitering, kan fokus på psykososiale aspekter i programmene økes. Studier omtaler at kvinner ønsker mer vekt på psykososiale forhold i en rehabiliteringsfase, kvinner har mer behov for å snakke om det de har vært gjennom. Informantene var over den akutte fasen og hadde fått sykdommen på noe avstand ved intervjutidspunktet. Flere uttalte likevel at om de hadde fått hjerterehabilitering langt tidligere, ville behovet for samtaler om psykiske og sosiale forhold vært langt mer aktuelt. Informantene trakk frem at de mannlige rehabiliteringsdeltakerne var en viktig motivasjonsfaktor, for de var flinke til å pushe de i gang. Dette var noe de ikke hadde tenkt over før de kom på rehabilitering. I valget mellom poliklinisk og institusjonsbasert hjerterehabilitering, ønsket de fleste kvinnene institusjonsbasert hjerterehabilitering. Begrunnelsen for dette var at det polikliniske tilbudet ble vurdert som mer utfordrende og krevende, fordi de aktivt da må aktivt må forholde seg hjemmesituasjon og faste ansvarsoppgaver uten mulighet til å konsentrere seg fullt og helt om de livsstilsendringer et rehabiliteringsopplegg legger opp til. Institusjonsbasert hjerterehabilitering går ofte over fire uker og inkluderer overnattinger. Polikliniske hjerterehabiliteringstilbud er på dagtid tre til fire ganger per uke, over fire til fem uker. Oppsummering Et sentralt funn i studien er kvinnenes opplevelse av mangelfull informasjon om sin hjertesykdom. De hadde gått hjemme i lengre tid uten tendens til bedring, var tappet for krefter og hadde lite overskudd til fritid. Selv om forholdene var tatt opp med fastlege, ble de likevel ikke henvist til hjerterehabilitering. Det måtte kvinnene ta initiativ til selv. Studien bekrefter her tidligere funn, 32 33

18 om at kvinner lett neglisjeres ved behov for hjerterehabilitering. Et nytt funn og ulikt andre studier, viser at kvinnene hadde et genuint ønske om hjerterehabilitering, men kun en hadde automatisk fått tilbud fra helsepersonell. Informantene følte seg ikke tilstrekklig ivaretatt av fastlege, de opplevde få eller ingen tegn til bedring under oppfølging etter hjertesykdommen. Dette var også hovedgrunn til at de ønsket seg tilbud om et sekundært behandlingstiltak, som hjerterehabilitering. Det kommer imidlertid frem at fastleger ofte ikke har tilstrekkelige kunnskaper om hvilke sekundære behandlingstiltak som er til beste for hjertesyke kvinner, likt funn fra tidligere studier. Med bakgrunn i dette, bør informasjon og tilbud om hjerterehabilitering vies mer oppmerksomhet i den akutte fasen, mens kvinnene er innlagt på hjerteavdelinger. Kardiologiske sykepleiere bør her ta aktivt ansvar og samtidig rette fokus spesielt på kvinner med bakgrunn i faren for å bli neglisjert i tilbud om hjerterehabilitering. Hjertekvinnene uttrykte ønske om å komme i gang med treningsopplegg og ikke minst vedlikeholde motivasjon for trening. De hadde kunnskap om betydningen av fysisk aktivitet for å bedre helsetilstanden og forhindre forverring av sykdommen. Enkelte hadde begynt å trene hjemme, men følte seg utrygge i å ta i for mye. Trening under trygge forhold var en svært viktig faktor for ønske om rehabiliteringsopphold. Da kunne de utfordre seg selv med visshet om at det var fagpersonell tilstede med kunnskap og kompetanse til hjertesyke. Kartlegging av egen fysisk kapasitet og evne under hjerterehabilitering var viktig før de utfordret seg selv hjemme. Å trene sammen med andre i samme situasjon var svært verdifullt for kvinnene. Et annet viktig mål med hjerterehabiliteringen for kvinnene, var å komme tilbake til arbeid og få mer overskudd til fritid. Noen var plaget med dårlig hukommelse i etterkant av hjerteinfarktet, og så på dette som et problem i forhold til arbeidslivet og ønsket derfor hjelp til dette under rehabiliteringsoppholdet. Andre bekymret seg for om de ville bli en merbelastning for kollegene. Forskning har frem til i dag generelt vært preget av kvinners negative holdning til hjerterehabilitering. Kjønnsrollemønsteret er endret, menn og kvinner har mer likeverdige roller i hjemmet og i arbeidslivet. Funn i studien avdekker at kvinner ønsker hjerterehabilitering, selv om de har familie og barn. Familieoppgaver og lang avstand til rehabiliteringstilbud ikke er ensbetydende med at kvinner takker nei til hjerterehabilitering. Flere kvinner ønsket nettopp hjerterehabilitering, fordi tid borte fra hjemmet kunne gjøre at de lykkes bedre med fokus på livsstilsendringer og tilpasninger uten å få dårlig samvittighet for andre plikter. Det var heller de øvrige omgivelsene som var avgjørende for valg av hjerterehabilitering. Kvinnene ønsket å fremstå som sterke mennesker og likte dårlig å bli satt i bås av omgivelsene, og bli oppfattet som sykere enn de var. De var opptatt av å gjøre en egeninnsats for å forbedre helsetilstanden. Med egeninnsats menes her ønske om å delta på hjerterehabilitering for å bli friskere. Det var ca 30 års alderspenn på hjertekvinnene i studien. Dette hadde likevel ikke innvirkning på faktorer for hvorfor de ønsket seg hjerterehabilitering. Et datamateriale på åtte informanter gir ikke grunnlag for generalisering, men det er rimelig å anta at funnene kan ha overføringsverdi til andre hjertesyke kvinner og faktorer de legger til grunn for ønske om hjerterehabilitering. Det har foreløpig ikke lykkes å komme i kontakt med informantene for å kartlegge om de har opprettholdt kunnskap og rutiner de tillærte seg under rehabiliteringsoppholdet. Hjerterehabilitering er ikke bare et gode for enkeltmennesket som rammes av hjertesykdom, men hele samfunnet. Hvis hjerterehabilitering ikke blir tatt på alvor, vil det koste samfunnet dyrt i form av sykelønnog sosialutbetalinger, hyppige legebesøk og ikke sjelden reinnleggelser i sykehus. Generelt har medisinsk kvinneforskning hatt politisk medvind de siste årene og dette har bidratt til økt forskning med perspektiv på kjønn (13). Interessen for kvinners hjerteproblematikk er økende, og videre forskning er nødvendig for at helsevesenet skal endre holdninger til hjertesyke kvinner og nå målet om en likeverdig helsetjeneste. Funn i studien er entydige i at kvinnene hadde en positiv innstilling til og erfaring med hjerterehabilitering. Dette budskapet er sentralt, og må brukes aktivt for å øke rekrutteringen av kvinnelige deltakere til hjerterehabilitering. Masterstudien selges for kr. 200 per stk eks. frakt, se korrespondanse. Nå er vi snart 1000 medlemmer! vi mangler bare Du som allerede er medlem jobber kanskje sammen med noen som ikke er det? Du vet at det er flotte vervepremier å vinne? Kanskje du er aktiv i et lokallag? Da utfordrer vi dere til å ta et krafttak nå, slik at vi når målet med å bli 1000 medlemmer i NSF-LKS. Med mange medlemmer får vi større tyngde i ulike fora; fagpolitisk i NSF, mot politikere, media og i samfunnet ellers. Både enkeltmedlemmer og lokallag kan verve! Medlemsfordeler Hjerteposten: 3 nummer i året av vårt eget fagtidsskrift Muligheter til å søke stipend Muligheter til å søke prosjektmidler fra NSF via NSF-LKS Rimeligere seminaravgift på vår årlige kongress Et nasjonalt og internasjonalt nettverk av sykepleiere som jobber med hjertepasienter Støttemedlemskap i Norsk Cardiologisk Selskap (NCS) Mulighet for abonnement på NB! De som ikke har betalt purring på medlemskontingent vil få giro med dobbel kontingent påfølgende år. Dersom kontingenten ikke blir betalt to år på rad, blir medlemskapet avsluttet automatisk. Jeg vil bli medlem i NSF-LKS (Medlemsskap forutsetter medlemsskap i NSF) Navn Sykehus/Avdeling Privatadresse Postnr/-sted Tlf. privat Hjerteforum, tidsskriftet til NCS, 200,- per år Gratisabonnement på Lipidforum se egen innsendingsblankett annet sted Hjerteposten Medlemsnr. NSF: Tittel Tlf. arbeid Vervepremier deles ut i forbindelse med vårt årlige seminar eller sendes pr. post for de som ikke er til stede. Verving av: 3 medlemmer - krus 5 medlemmer - termos 7 medlemmer - visittkortmappe Verving av 10 medlemmer - Fri deltageravgift på kongressen i Tromsø april E-post Svarslipp sendes: NSF-LKS, Postboks 117, Kristianborg, 5822 Bergen Påmelding også via Medlemsansvarlig i NSF: tlf.: Medlemsansvarlig NSF-LKS: Hilde K. Korbøl. E-post a: E-post p: 34 35

19 Premiering av beste artikkel i Hjerteposten 2006 For sjuende gang premieres beste artikkel i Hjerteposten etter angitte kriterier. Utdelingen har som formål å stimulere sykepleiere til å skrive om og offentliggjøre sine prosjekter. For 2006 gikk denne premien på 1000 kroner til følgende artikkelserie: 29. januar 2007 var nok et kull ved Videreutdanningen i kardiologisk sykepleie ved Høgskolen i Bergen (HIB) klar for å søke ny kunnskap, gjøre nye erfaringer og øke sitt nettverk. Studiet ble åpnet av Tone M. Norekvål som sammen med Nina Fålun er fagansvarlig for studiet. Norekvål åpnet ved å fortelle det gledelige at også denne gangen var det rekordstor søknad til studiet, noe som nok engang førte til hard konkurranse om plassene. Grunnet den store søkermassen er dette opptaket utvidet til 31 studenter, som er det største kullet som er tatt opp. Som tidligere er studiet organisert som deltidsstudie over 3 semestre (1,5 år), fordelt på 10 uker i samlinger. Mellom samlingene arbeider studentene individuelt og i studiegrupper. I tillegg til samlingene skal studentene også ha 4 ukers fordypningspraksis, en avsluttende fordypningsoppgave, individuell skriftlig eksamen og en gruppe eksamen. Kursprøve i Grunnkurs i AHLR og Intruktørkurs i AHLR, begge NRR godkjent, er også obligatorisk. Norekvål gav oss også et tilbakeblikk for bakgrunnen for oppstart av dette studiet, og utviklingen frem til en videreutdanning slik vi ser i dag. Studieplanen har vært evaluert og revidert etter hvert avsluttet kull. Den største forandringen ved dette kullet er utvidelsen fra 45 til 60 studiepoeng. Endringen innebærer først og fremst en utvidelse av emner som kunnskapsbasert praksis og forskningsmetode til et stort nok omfang og nivå som kvalifiserer for opptak til mastergrad for de det måtte være aktuelt for. Nytt av året er også innlemming av klinisk eksaminasjon av pasienter som del av studiet, samt et godkjent europeisk hjertesviktpensum 36 Alle gode ting er 3. Kull nr 3 ved den kardiologiske videreutdanningen er godt i gang.. for de som velger hjertesvikt som emne i fordypningen. Videreutdanningen ved HIB er her en av tre i Europa som får prøve ut dette nye fellespensumet. Margareth Hågensen, instituttleder ved Høgskolen i Bergen, kom med lykkeønskninger til de nye studentene, og kunne blant annet meddele at en master i klinisk sykepleie var under planlegging. Studentene ble også ønsket velkommen av Marit Mørkved Larsen, leder av NSF-LKS, som i sin tale berømmet de som sprer kunnskap til hjertepasientene og som er villig til å dele erfaringer, kunnskap og kreative løsninger. Marit Mørkved Larsen poengterte også at som sykepleiere møter vi stadig nye utfordringer, og understreket viktigheten av å møte pasienten i takt med tiden. Det er alltid mer å lære, og viktig å kunne rydde i kunnskapen. Mørkved Larsen avsluttet med å oppfordre studentene til å sende inn abstract, og delta aktivt i NSF- LKS både på kongresser og i styrer. Nina Fålun avsluttet åpningen med å påpeke at det er et krevende, men givende studium studentene nå skal gi seg i kast med. Hun understreket viktigheten av å bruke hverandres kunnskap underveis. Den nasjonale videreutdanningen er også viktig for nettverksbygning, og gir dermed en helt unik læresituasjon. Erfaringsmessig fra tidligere kull holdes kontakten også etter endt utdanning. Tilslutt oppfordret hun studentene til å ta kunnskapen med til pasientene, kollegaene og å bruke den nye kunnskapen aktivt. NSF-LKS gleder seg til å følge kull nr 3 videre gjennom utdanningen. 1-06: Å leve med refraktær angina pectoris 2-06: Hvilke lindrende behandlingsalternativer finnes for refraktær angina pectoris Begge artikler er skrevet av Anita Isaksen, spesialsykepleier i kardiologisk sykepleie, Hjerteavdelingen, Haukeland Universitetssykehus. Kåringen av beste artikkel for 2006 var ingen lett jobb, med svært mange gode artikler å velge mellom. Avgjørelsen for denne artikkelserien basert på refraktær angina pectoris, begrunner styret ut fra følgende: Artikkelserien er relevant for hjertepasienter Den er godt faglig begrunnet og bygger på vitenskapelige artikler Den har fokus på pasientrelatert område Den er godt forankret i sykepleien Den bringer ny kunnskap Bidraget er relevant for fagområdet Bidraget er faglig velbegrunnet. Enten ved å støtte seg på nyere forskning og litteratur, eller gjenspeiler en særlig klinisk dyktighet i faget. Bidraget er fremtidsrettet, og gjerne utradisjonelt, og bringer ny kunnskap på tema som omhandles. Bidraget er av klinisk betydning. Bidraget bør være sykepleierrettet. De ovennevnte punkter vil vektlegges. I tillegg vil det bli premiert at bidraget er oversiktlig og godt skrevet. Lengde og antatt nedlagt Anita Isaksen tildeles dermed 1000 kroner for en velskrevet og interessant artikkelserie om refraktær angina pectoris. Prisen ble overrakt under festmiddagen på kongressen i Stavanger. Styret i NSF-LKS gratulerer! Tildelingskriterier for premiering av bidrag til Hjerteposten: arbeid vil kunne vurderes. Det oppmuntres til å komme med bidrag som favner et bredt spekter: Sykepleiefortellinger, forskningsartikler, artikler med utgangspunkt i kliniske problemstillinger, reisebrev, bok anmeldelser, rapport fra hospiteringsbesøk og deltagelse på kongresser eller seminarer/kurs. Styret i NSF-LKS vedtar tildeling ved overgangen til nytt år. Første gang i januar Ett bidrag vil bli premiert. Dersom en ikke finner å kunne premiere noen spesielt fra året som gikk, går midlene videre til neste års utdeling. (vedtatt på styremøte i NSF-LKS 12.januar 2001). 37

20 NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere NSFs Landsgruppe av kardiologiske sykepleiere Diabetes type 2 og hjerte- og karsykdom Ved Carina S. Alm, seksjonsleder hjerte- og kar, Nasjonalforeningen for folkehelsen I Norge som i resten av verden øker forekomsten av type 2 diabetes. Diabetikere er en gruppe med høy risiko for hjerteinfarkt og for tidlig død. Vi kjenner til de mikrovaskulære komplikasjonene som kan gi blindhet, neuropati og nefropati, men det er de makrovaskulære komplikasjonene (hjerteinfarkt og hjerneslag) som står for % av dødsfallene hos diabetikere (1). Både type 1 og type 2 diabetes øker risikoen for hjerte- og karsykdom, men denne artikkel omhandler type 2. Studier viser at kvinner med diabetes har tre til fire ganger så stor risiko, og menn en til to ganger så stor risiko for å rammes av et hjerteinfarkt sammenlignet med ikke-diabetikere. Prognosen til kvinner med diabetes etter et hjerteinfarkt, er også dårligere enn for menn. Det sies at kvinnenes kjønnsfordeler utviskes ved diabetes uten at man helt kan forklare hvorfor (2). Dødeligheten etter et infarkt er også fordoblet hos diabetikerne (1). En annen måte å si noe om alvorlighetsgraden, er at en med diabetes har like stor sannsynlighet for å få hjertesykdom som en 15 år eldre uten diabetes (3). Personer med type 2 diabetes må derfor fanges opp tidlig slik at de kan få god forebyggende behandling for å unngå prematur hjerte- og karsykdom. De fleste retningslinjer for forebygging i dag hevder at en diabetiker uten tidligere hjerteinfarkt skal vurderes å ha samme risiko som en ikke-diabetiker med gjennomgått hjerteinfarkt når det gjelder for eksempel statinbruk. Vi vet ikke eksakt hvor mange mennesker som har type 2 diabetes i Norge i dag. Det anslås et sted rundt , og tallet er økende. Av disse regner vi med at nærmere halvparten har diabetes uten selv å vite om det. Antall nordmenn med type 2 diabetes er firedoblet de siste 50 år. Type 2 diabetes som tidligere ble kalt for aldersdiabetes, står for ca 85 % av alle diabetestilfellene. De fleste får diagnosen etter 40 årsalderen, men alt flere yngre utvikler sykdommen (4). Overvektsutviklingen og inaktivitet får en stor del av skylden for dette. Etnisitet har også vist seg å være en viktig faktor. MORO undersøkelsen på Romsås viste at innvandrere fra det indiske subkontinent og særlig kvinner, har en mye større fare for å få diabetes enn sine norske medsøstre (5). Andre viktige risikofaktorer er arvelighet og alder. Jo eldre du blir og jo flere slektninger du har med diabetes, jo mer øker faren for å selv bli syk. Røyking øker risikoen både for diabetes og hjerteinfarkt og er særdeles uheldig. Type 2 diabetes kjennetegnes av høyt blodsukker og/eller dårlig utnyttelse av insulin, insulinresistens, i tillegg til et uheldig lipidmønster med lite av det gode kolesterolet (HDL-kolesterol) og høye triglyserider. LDLkolesterol trenger ikke å være forhøyet, men består ofte av flere små, tette LDL-partikler som er mer atherogene (1). Vi ser også ofte bukfedme og et høyt blodtrykk. Denne tilstand med ansamling av risikofaktorer kaller vi metabolsk syndrom. Det diskuteres internasjonalt hvorvidt det er nyttig å bruke det metabolske syndromet som en egen diagnose (6). Mange mener at benevnelsen ikke gir noe tilleggsinformasjon om den enkeltes risiko utover det hver risikofaktor gjør fra før. Mange epidemiologiske undersøkelser har vist at blodsukkerverdiene er en risikofaktor for hjerteinfarkt og at risikoen begynner å stige allerede under de blodsukkerverdiene som regnes som grenseverdier for diabetes (7). Det er viktig med tidlig oppdagelse av forhøyet blodsukker. Mange kan dessverre gå med sin diabetes i flere år uten symptomer før den blir tilfeldig oppdaget på en rutinesjekk. Da kan det allerede foreligge tegn på hjerte- og karsykdom. Det foregår diskusjon rundt om i verden om hvilke metoder som skal brukes for å diagnostisere diabetes og nedsatt glukosetoleranse. Det rår forskjellige meninger om hvorvidt fastende blodsukker eller OGTT (oral glukosebelastning med 75 g glukose og blodsukkermåling to timer etterpå) skal brukes for klassifisering. Risikofaktorer for hjerte- og karsykdom hos diabetikere: - Høyt LDL-kolesterol - Lavt HDL-kolesterol - Høye triglyserider - Hypertensjon - Mikroalbuminuri - Høyt HbA1c nivå - Røyking - Inaktivitet - Bukfedme Kan man forebygge? Vi vet mye om mulighetene for å forebygge både diabetes og hjerteinfarkt. Vi vet også at livsstilsforandring er vanskelig og krever langvarig motivasjon og tålmodighet. Det nytter ikke med skippertak men det handler om å skaffe seg en ny livsstil for resten av livet. Arv og alder kan vi ikke gjøre noe med, men de andre faktorene er påvirkbare. Det er de samme rådene som gjelder både for å unngå type 2 diabetes og hjerteinfarkt og for å behandle om man alt er blitt rammet. Grunnsteinene i all forebygging og behandling av type 2 diabetes og koronar hjertesykdom er et sunt kosthold, fysisk aktivitet og røykfrihet. Det er ikke så store, men viktige forandringer som skal til. Når det gjelder kosten rår det enighet om anbefalingene fra Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet og de internasjonale hjerte- og diabetesforeningene. Minst mulig sukker og mettet fett som finnes i kjøtt og fete melkeprodukter og mer fiber- og stivelsesholdige matvarer som i grovbrød og helkornprodukter. I tillegg mye grønnsaker, frukt, fisk og magert kjøtt. Noe av det mettede fettet kan med fordel byttes ut mot umettet fett fra vegetabilske oljer, myk margarin, nøtter, mandler, oliven og avocado (8). En halvtime om dagen med fysisk aktivitet av moderat karakter er minimum, all aktivitet utover dette gir tilleggsgevinst. Studier i Finland og USA (9, 10) har vist at risikoen for å utvikle type 2 diabetes kan reduseres med 58 % ved vektreduksjon og regelmessig fysisk aktivitet. Fysisk aktivitet virker dels ved å direkte øke musklenes opptak av glukose, men også ved at insulinfølsomheten økes. I tillegg påvirkes både høyt blodtrykk, stor livvidde, lavt HDL-kolesterol og høye triglyserider i gunstig retning av fysisk aktivitet (11). Røykere får oftere både type 2 diabetes og hjerteinfarkt enn ikke røykere (12). Tobakksrøyk inneholder mange stoffer som øker risikoen for åreforkalkning og gjør blodet mer «klebrig» slik at faren for blodpropp øker. Undersøkelser har også vist at røyking øker insulinresistensen. Å slutte å røyke er sannsynligvis det viktigste en type 2 diabetiker kan gjøre for å unngå hjerteog karsykdom (13). Når livsstil ikke er nok, finnes det mange ulike medikamenttyper som brukes hos diabetikere. Dels medikamenter for blodsukkerkontroll (sulfonylurea, meglitinider, metformin, og glitazoner) og så antihypertensive, statiner, blodfortynnende og eventuelt ACE hemmere for å behandle de andre risikofaktorene. Grensene for intervensjon av hypertension og dyslipidemi hos diabetikere er lavere enn for ikke diabetikere. Etter noen år med peroral diabetesbehandling er mange nødt til å begynne med insulin, iblant i kombinasjon med tabletter for å opprettholde en god blodsukkerkontroll. Til tross for en gledelig nedgang i dødeligheten av hjerte- og karsykdom de siste 30 årene frykter mange at økningen av fedme sammen med en inaktiv livsstil i dagens samfunn vil resultere i flere tilfeller av diabetes med høy risiko for fremtidig hjerte- og karsykdom. Noen nyere studier viser at denne gledelige utviklingen ikke er kommet diabetikerne til gode (14). Det er mye å hente på livsstilsforandring for disse pasientene, også for de eldste av dem (15). De færreste klarer dette på egen hånd, livsstilsforandring er utrolig vanskelig og krever stor innsats og langvarig støtte. De kardiologiske sykepleierne vil her kunne innta en sentral rolle for å hjelpe pasienter med diabetes og hjerteog karsykdom til å komme i gang med og vedlikeholde nødvendige livsstilsforandringer. Litteratur: 1. Hurst T, Lee RW. Increased Incidence of Coronary Ateherosclerosis in Type 2 Diabetes Mellitus: Mechanisms and Management. Ann Intern Med. 2003; 139: Huxley R, Barzi F, Woodward M. Excess risk of fatal coronary heart disease associated with diabetes in men and women: meta-analysis of 37 prospective cohort studies. BMJ, doi: /bmj c (published dec.2005). 3. Booth GL et al. Relation between age and cardiovascular disease in men and women with diabetes compared with non-diabetic people. Lancet 2006; 368: Norsk Diabetesregister v/geir Joner, Ullevål Universitetssykehus. 5. Jenum AK, Holme I, Graff-Iversen S, Birkeland K,I. Ethnicity and sex are strong determinants of diabetes in an urban Western society: Implications for prevention. Diabetologia Lawlor DA et al. Does the new international Diabetes Federation definition of the metabolic syndrome predict CHD any more strongly than older definitions? Diabetologia 2006; 49: The Task Force on Diabetes and Cardiovascular Diseases of the European Society of Cardiology (ESC) and of the European Association for the Study of Diabetes (EASD). Guidelines on diabetes, pre-diabetes, and cardiovascular diseases: executive summary. European Heart Journal 2007; 28, AHA/ADA Scientific Statement. Primary Prevention of Cardiovascular Diseases in People With Diabetes Mellitus. Circulation 2007;115: Tuomilehto J, Lindström J, Eriksson JG et al. Prevention of type 2-diabetes mellitus by changes in lifestyle among subjects with impaired glucose tolerance. N Engl J Med 2001; 344: Diabetes Prevention Program Research Group. Reduction in the incidence of type 2-diabetes with lifestyle intervention or metformin. N Engl J Med 2002; 346: Grønn resept veiledning til legen veiledning_til_legen_ Facchini FS, Hollenbeck CB, Jeppesen J, Reaven GM. Insulin resistance and cigarette smoking. Lancet 1992; 339: Chaturvedi N, Sztevens L, Fuller JH. Which features of smoking determine mortality risk in former cigarette smokers with diabetes? The World Health Multinational Study Group. Diabetes Care 1997; 20: Cubbon RM et al. Temporal trends in mortality of patients with diabetes mellitus suffering acute myocardial infarction: a comparison of over 3000 patients between 1995 and European Heart Journal 2007; 28, Qvigstad E. Forebygging av type 2-diabetes en oversikt. Tidsskr Nor Lægeforen nr.23, 2004; 124:

Handlingsplan 2015 NSF-LKS

Handlingsplan 2015 NSF-LKS Handlingsplan 2015 NSF-LKS Utformet på styremøte januar 2015 Revideres fortløpende på styremøter i 2015 1. INNSATSOMRÅDE: Økonomi - NSF-LKS har økonomistyring Mål: NSF-LKS skal tilstrebe en god økonomi

Detaljer

Gjeldende vedtekter Endres til Kommentarer 1 NAVN

Gjeldende vedtekter Endres til Kommentarer 1 NAVN 1 NAVN Ingen endringer NSFs Landsgruppe av Sykepleiere i Akuttmottak, AMK og Ambulansetjeneste. Forkortet NLSA 2 FORMÅL 2 FORMÅL Landsgruppens innretning skal være i Landsgruppens innretning skal være

Detaljer

Vedtekter for DIS-Salten Slektshistorielag

Vedtekter for DIS-Salten Slektshistorielag Vedtekter for DIS-Salten Slektshistorielag Vedtatt på stiftelsesmøtet Revidert 2013 Nye standardvedtekter utarbeidet av DIS-Norge i 2012 DIS-Saltens vedtekter i dag Vedtekter vedtatt på stiftelsesmøtet

Detaljer

VEDTEKTER FOR. Sist endret av Landsmøtet 5. april 2014.

VEDTEKTER FOR. Sist endret av Landsmøtet 5. april 2014. VEDTEKTER FOR Sist endret av Landsmøtet 5. april 2014. 1 NAVN OG FORMÅL 1.1. Foreningens navn er Landsforeningen uventet barnedød. (Norwegian SIDS and Stillbirth Society). 1.2. Landsforeningen uventet

Detaljer

Årsmøtesak 5. Forslag til endring i statuttene

Årsmøtesak 5. Forslag til endring i statuttene Årsmøtesak 5 Forslag til endring i statuttene Ved forrige endring i statuttene i 2009 var tanken å harmonere INs statutter til ICOMOS statutter. Det har vært en innskjerping på hvor lenge et medlem kan

Detaljer

Vedtekter for Den Norske Coachforening

Vedtekter for Den Norske Coachforening Vedtekter for Den Norske Coachforening Sist endret tirsdag, 28. april 2015 Kapittel 1 Formål, oppbygging og ansvarlig organ 1-1 Foreningens offisielle navn er: Den Norske Coachforening (DNCF) Det engelske

Detaljer

NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014

NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014 NORMALVEDTEKTER FOR SANDNES VENSTRE Vedtatt av Venstres landsstyre 19.10.2014 Normalvedtekter for Venstres lokallag skal bygge på prinsippene i Venstres vedtekter og vedtas av landsstyret. 1. FORMÅL Sandnes

Detaljer

Vedtekter Norsk medisinstudentforening

Vedtekter Norsk medisinstudentforening Vedtekter Norsk medisinstudentforening 1. Formål 1.1 Foreningens offisielle navn er Norsk medisinstudentforening (Nmf). I internasjonal sammenheng benyttes navnet Norwegian Medical Students Association

Detaljer

Innkalling til Generalforsamling i Norsk Sosiologforening 09.01.05 - Skeikampen høyfjellshotell. Dagsorden

Innkalling til Generalforsamling i Norsk Sosiologforening 09.01.05 - Skeikampen høyfjellshotell. Dagsorden Innkalling til Generalforsamling i Norsk Sosiologforening 09.01.05 - Skeikampen høyfjellshotell Dagsorden 1. Godkjenning av dagsorden og innkalling 2. Valg av dirigent og to medlemmer til å undertegne

Detaljer

1. Foreningens navn er Norsk Geologisk Forening (NGF). Offisielt engelsk navn er Geological Society of Norway (GSN)

1. Foreningens navn er Norsk Geologisk Forening (NGF). Offisielt engelsk navn er Geological Society of Norway (GSN) VEDTEKTER FOR NORSK GEOLOGISK FORENING Etablert xx.xx.xx, sist revidert 9.1.2013 1. Navn og formål 1. Foreningens navn er Norsk Geologisk Forening (NGF). Offisielt engelsk navn er Geological Society of

Detaljer

Foreningens navn er Norsk Geografisk Selskap (NGS) Foreningens virkeområde er hele landet.

Foreningens navn er Norsk Geografisk Selskap (NGS) Foreningens virkeområde er hele landet. Vedtekter for Norsk Geografisk Selskap 1. Navn Foreningens navn er Norsk Geografisk Selskap (NGS) 2. Virkeområde Foreningens virkeområde er hele landet. 3. Formål Foreningens formål er å: være et faglig

Detaljer

VEDTEKTER FOR FOKUS -FORUM FOR KVINNER OG UTVIKLINGSSPØRSMÅL

VEDTEKTER FOR FOKUS -FORUM FOR KVINNER OG UTVIKLINGSSPØRSMÅL VEDTEKTER FOR FOKUS -FORUM FOR KVINNER OG UTVIKLINGSSPØRSMÅL Revidert og vedtatt på Representantskapsmøte 02.12.05, 23.11.07. 27.11.09, 24.11.11 og 27.11.14 I Formål 1. FOKUS skal være kvinneorganisasjonenes

Detaljer

VEDTEKTER FOR FOKUS -FORUM FOR KVINNER OG UTVIKLINGSSPØRSMÅL

VEDTEKTER FOR FOKUS -FORUM FOR KVINNER OG UTVIKLINGSSPØRSMÅL VEDTEKTER FOR FOKUS -FORUM FOR KVINNER OG UTVIKLINGSSPØRSMÅL Revidert og vedtatt på Representantskapsmøte 02.12.05, 23.11.07. 27.11.09 og 24.11.11 I Formål 1. FOKUS skal være kvinneorganisasjonenes kompetanse-

Detaljer

PROTOKOLL FRA STIFTELSESMØTE. Den 17. oktober 2008 ble det avholdt stiftelsesmøte for Sommerstryk. * * * VEDTEKTER FOR SOMMERSTRYK

PROTOKOLL FRA STIFTELSESMØTE. Den 17. oktober 2008 ble det avholdt stiftelsesmøte for Sommerstryk. * * * VEDTEKTER FOR SOMMERSTRYK PROTOKOLL FRA STIFTELSESMØTE Den 17. oktober 2008 ble det avholdt stiftelsesmøte for Sommerstryk. Til stede som stiftere var: Kari Knudsen Kristin Værholm Ferenc Macsali Betzy Bell Louis Cecilie Svanes

Detaljer

Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO)

Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO) Vedtekter for Prostatakreftforeningen (PROFO) Vedtatt av representantskapet 22. mai 2003 Endret på representantskapet 07. mai 2004 Endret på representantskapet 22. april 2005 Endret på representantskapet

Detaljer

i Østre Trøgstad, det som historisk har vært definert som Havnås skolekrets.

i Østre Trøgstad, det som historisk har vært definert som Havnås skolekrets. 1 Formål Havnås Vel har til oppgave å virke for Havnås trivsel, velferd, forskjønnelse og utvikling. Foreningen skal ivareta stedets interesser som et hørings- og samarbeidsorgan overfor kommunen og andre

Detaljer

Opprinnelige Søgne Fritidsnytt BA ble 02.05.2013 omgjort til en forening i forbindelse med opphør av forretningsformen BA fra 01.01.2013.

Opprinnelige Søgne Fritidsnytt BA ble 02.05.2013 omgjort til en forening i forbindelse med opphør av forretningsformen BA fra 01.01.2013. Vedtekter Foreningen Søgne og Songdalen Fritidsnytt Opprinnelige Søgne Fritidsnytt BA ble 02.05.2013 omgjort til en forening i forbindelse med opphør av forretningsformen BA fra 01.01.2013. I årsmøte 23.

Detaljer

Samfunnsøkonomenes forening lover Sist endret på generalforsamlingen 2013

Samfunnsøkonomenes forening lover Sist endret på generalforsamlingen 2013 Samfunnsøkonomenes forening lover Sist endret på generalforsamlingen 2013 1 FORMÅL Foreningens formål er å være et samlende forum for medlemmene og andre med tilknytning til samfunnsøkonomi som fag/arbeidsfelt,

Detaljer

tilsluttet La Commission Internationale de l Eclairage (CIE) Lyskultur vedtekter. Vedtatt av Årsmøtet 18. mars 2015

tilsluttet La Commission Internationale de l Eclairage (CIE) Lyskultur vedtekter. Vedtatt av Årsmøtet 18. mars 2015 tilsluttet La Commission Internationale de l Eclairage (CIE) 1. Navn Foreningens navn er Lyskultur. 2. Formål Lyskultur skal arbeide for god og riktig bruk av lys og belysning. Lyskultur skal være en nøytral

Detaljer

Vedtekter for RE:ACT. Vedtatt på Generalforsamlingen i Tønsberg den 16.02.2013

Vedtekter for RE:ACT. Vedtatt på Generalforsamlingen i Tønsberg den 16.02.2013 Vedtekter for RE:ACT Vedtatt på Generalforsamlingen i Tønsberg den 16.02.2013 1 BASIS 1. RE:ACT sin visjon er en rettferdig og bærekraftig verden fri for fattigdom 2. RE:ACT er Strømmestiftelsens ungdomsorganisasjon

Detaljer

Norsk forening for oppmerksomt nærvær, Mindfulness Norge

Norsk forening for oppmerksomt nærvær, Mindfulness Norge Vedtekter for NFON Norsk forening for oppmerksomt nærvær, Mindfulness Norge Foreningen ble stiftet 19.2.2010. Til stede som stiftere var: Michael de Vibe, Birgit Kaisa Eliassen, Even Halland, Bergljot

Detaljer

Statutter for Vesterålen Gatebil Oppdatert 08.2014

Statutter for Vesterålen Gatebil Oppdatert 08.2014 Statutter for Vesterålen Gatebil Oppdatert 08.2014 1. Definisjon 1.1 Klubbens navn er Vesterålen Gatebil (Heretter benevnt VGB). 2. Formål Klubbens Formål er: Samle interesserte i Biler av alle merker

Detaljer

Vedtekter for Brystkreftforeningen

Vedtekter for Brystkreftforeningen Vedtekter for Brystkreftforeningen 1 Foreningens navn Foreningens navn er Brystkreftforeningen. Foreningen er politisk og religiøst uavhengig og er assosiert medlem av Kreftforeningen. Foreningens internasjonale

Detaljer

Vedtekter for Tekna Jernbane

Vedtekter for Tekna Jernbane Vedtekter for Tekna Jernbane Vedtatt av årsmøtet den 21. juni 2011. Godkjent av Tekna Hovedstyret den 1 NAVN Faggruppens navn er: Tekna Jernbane som er en egen faggruppe innenfor Tekna. Tekna står for

Detaljer

Lover for Lier Historielag.

Lover for Lier Historielag. Lover for Lier Historielag. Vedtatt på stiftelsesmøtet 16. mars 1970. Revidert på årsmøtene 18. februar 2000, 21. februar 2002, 16.februar 2006, 28. februar 2008 og 21. februar 2013. 1 Formål Laget har

Detaljer

VEDTEKTER. for VEITEKNISK INSTITUTT. Veiteknisk Institutt (VI) er en forening som driver næring.

VEDTEKTER. for VEITEKNISK INSTITUTT. Veiteknisk Institutt (VI) er en forening som driver næring. VEDTEKTER for VEITEKNISK INSTITUTT 1 Veiteknisk Institutt (VI) er en forening som driver næring. Formål og arbeidsoppgaver VI skal være et kompetansesenter for FoU, kvalitetskontroll og dokumentasjon av

Detaljer

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009

Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 Ny Musikks vedtekter Vedtatt på landsmøtet 22. mai 2009 A. NY MUSIKKS STRUKTUR OG FORMÅL 1. Foreningens navn og organisasjon 2. Foreningens formål 3. Foreningens organisasjonsstruktur B. LANDSFORENINGENS

Detaljer

VEDTEKTER FOR GENERICA VALGINSTRUKS EPILOG/FULLMAKT

VEDTEKTER FOR GENERICA VALGINSTRUKS EPILOG/FULLMAKT VEDTEKTER FOR GENERICA VALGINSTRUKS EPILOG/FULLMAKT INNHOLDSFORTEGNELSE KAPITTEL I - Formål...3 KAPITTEL II - Organisasjon, fellesbestemmelser......3 KAPITTEL III - Genericas styre....5 KAPITTEL IV - Årsmøte

Detaljer

Vedtekter for NK Oslo - Akershus

Vedtekter for NK Oslo - Akershus Vedtekter for NK Oslo - Akershus VEDTEKTER FOR NORGES KORFORBUND OSLO-AKERSHUS Vedtatt på årsmøte 17. mars 2004. Sist endret på årsmøte 28. mars 2008 1 ORGANISASJON Norges Korforbund Oslo-Akershus er et

Detaljer

Vedtekter for Norsk MHE-forening

Vedtekter for Norsk MHE-forening Vedtekter for Norsk MHE-forening 1 Formål: Foreningen er en landsomfattende organisasjon (pasient- og støtteforening) for personer som har MHE (Multiple Hereditære Exostoser) og deres pårørende. Dette

Detaljer

HANDLINGSPLAN 2014 2016 NSF/FFD

HANDLINGSPLAN 2014 2016 NSF/FFD 1 INNSATSOMRÅDE: En sterk og tydelig faggruppe Prioriterte arbeidsområder 2014 2016 : - Rekruttere og beholde medlemmer - Fylkeskontakt og vararepresentant i alle fylker - Samarbeid mellom faggrupper -

Detaljer

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD

INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD Til: Bedriftskunstforeningene (medlemmer av RBR) INNKALLING TIL ÅRSMØTE I ROGALAND BEDRIFTSKUNSTFORENINGSRÅD RBR inviterer alle sine medlemmer til årsmøte for år 2008,

Detaljer

Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening

Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening Vedtekter for Norsk kommunikasjonsforening Norsk kommunikasjonsforening er en landsomfattende organisasjon som arbeider for å fremme profesjonell, pålitelig og etisk kommunikasjon. Norsk kommunikasjonsforening

Detaljer

Handlingsplan 2014-2015

Handlingsplan 2014-2015 Handlingsplan 2014-2015 Norsk sykepleierforbunds landsgruppe av intensivsykepleiere De enkelte nivåer i organisasjonen skal: - påvirke beslutningstakere - understøtte tillitsvalgte - yte medlemsservice

Detaljer

Vedtekter for Råstølen velforening

Vedtekter for Råstølen velforening Vedtekter for Råstølen velforening Endringslogg Versjon Dato Beskrivelse Endret av 1.0 13.04.2010 Dokumentet opprettet Styret 1.1 21.06.2011 Endret 7.1 vedtatt på årsmøte Styret Lagt til vedlegg kart over

Detaljer

VEDTEKTER FOR LANDSORGANISASJONEN AKKS NORGE

VEDTEKTER FOR LANDSORGANISASJONEN AKKS NORGE VEDTEKTER FOR LANDSORGANISASJONEN AKKS NORGE Vedtatt av AKKS Norges Landsmøte 8. mai 2004 Endringer foretatt av AKKS Norges Landsmøte 29. april 2006 1. PRESENTASJON Organisasjonens navn er AKKS Norge.

Detaljer

Medlemsbrev. Nytt styre i NSFLIS. Fra landsstyret NSFLIS. I dette nummeret: Desember 2012

Medlemsbrev. Nytt styre i NSFLIS. Fra landsstyret NSFLIS. I dette nummeret: Desember 2012 Medlemsbrev Fra landsstyret NSFLIS Desember 2012 Nytt styre i NSFLIS Nytt landsstyre i NSFLIS ble valgt på Generalforsamlingen 31.oktober 2012 i Trondheim. Landsstyret har nå hatt sitt første landsstyremøte

Detaljer

VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER

VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER VEDTEKTER FOR HELGELAND LANDBRUKSTJENESTER 1 Organisasjon Helgeland Landbrukstjenester BA. Org. nr 975 931 366, nedenfor kalt laget, er et andelslag etter samvirkeprinsippet med avgrenset økonomisk ansvar

Detaljer

FORBUND FOR KEMNER OG KOMMUNEØKONOMERS FORBUND

FORBUND FOR KEMNER OG KOMMUNEØKONOMERS FORBUND FORBUND FOR KEMNER OG KOMMUNEØKONOMERS FORBUND SØR-TRØNDELAG FYLKESLAG MØTEREFERAT Sted: Rica Nidelven Hotel, Trondheim Tid : Onsdag 7. mars 2012 kl 15.00 19.00 Både faste og vara medlemmer var innkalt

Detaljer

Vedtekter for norske kunsthåndverkere

Vedtekter for norske kunsthåndverkere Vedtekter for norske kunsthåndverkere Vedtekter for Norske Kunsthåndverkere: 1. Navn og formål Norske Kunsthåndverkere (NK) er en organisasjon for profesjonelle kunsthåndverkere i Norge. NK er partipolitisk

Detaljer

Sak 1/2015 Kommentar til sakslisten. Sak 2/2015 Godkjenning av referat fra forrige styremøtet. Sak 5/ 2015 Innkomne og orienteringssaker

Sak 1/2015 Kommentar til sakslisten. Sak 2/2015 Godkjenning av referat fra forrige styremøtet. Sak 5/ 2015 Innkomne og orienteringssaker Referat fra STYREMØTE I NSFs FAGGRUPPE AV SYKEPLEIERE I STOMIOMSORG ( SIS) Dato: 25 og 26 November 2015. Sted: Sykepleierenes hus, Tollbugata 22, Oslo Tid : 13-17 og 09-17. Til stede: Astrid I Austrheim,Vibeke

Detaljer

VEDTEKTER FOR. Gjøvik Avløserlag BA

VEDTEKTER FOR. Gjøvik Avløserlag BA VEDTEKTER FOR Gjøvik Avløserlag BA Gjøvik Avløserlag - ditt lokale vikarbyrå 1 Organisasjon Gjøvik Avløserlag BA. Org. Nr. 971299738 nedenfor kalt laget, er et andelslag etter samvirkeprinsippet med avgrenset

Detaljer

Vedtekter for nettverket Inn på tunet Hedmark 28.03.2012. V E D T E K T E R FOR NETTVERKET INN PÅ TUNET HEDMARK 28.01.2009 Sist endret 08.03.

Vedtekter for nettverket Inn på tunet Hedmark 28.03.2012. V E D T E K T E R FOR NETTVERKET INN PÅ TUNET HEDMARK 28.01.2009 Sist endret 08.03. V E D T E K T E R FOR NETTVERKET INN PÅ TUNET HEDMARK 28.01.2009 Sist endret 08.03.2014 1 NAVN Organisasjonens navn er: Inn på tunet Hedmark 2 FORMÅL Inn på tunet Hedmark skal være et organisatorisk nettverk

Detaljer

NORSK FORENING FOR CYSTISK FIBROSE (NORWEGIAN CYSTIC FIBROSIS ASSOCIATION)

NORSK FORENING FOR CYSTISK FIBROSE (NORWEGIAN CYSTIC FIBROSIS ASSOCIATION) NORSK FORENING FOR CYSTISK FIBROSE (NORWEGIAN CYSTIC FIBROSIS ASSOCIATION) VEDTEKTER Sist endret: 22/4 2012 NAVN OG FORMÅL 1 Foreningens navn er Norsk forening for cystisk fibrose, NFCF. Foreningens internasjonale

Detaljer

Vedtekter for Kommunikologforeningen pr. 24.01.2015

Vedtekter for Kommunikologforeningen pr. 24.01.2015 Vedtekter for Kommunikologforeningen pr. 24.01.2015 Navn, formål og adresse 1 Foreningens navn er Kommunikologforeningen, og er registrert med dette navnet i Brønnøysundregisteret i Norge. Foreningens

Detaljer

Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt

Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt Stiftelsesdokument for foreningen Søgne Fritidsnytt 02.05.2013 ble det avholdt stiftelsesmøte for Søgne Fritidsnytt. Til stede som stiftere var: Alf Knudsen Mølleheia 19 Bjørg Sporøy Tråneveien 271 Kate

Detaljer

VEDTEKTER FOR LANGESUND MOTORBÅTFORENING

VEDTEKTER FOR LANGESUND MOTORBÅTFORENING VEDTEKTER FOR LANGESUND MOTORBÅTFORENING VEDTEKTER FOR LANGESUND MOTORBÅTFORENING NAVN OG FORMÅL 1: Foreningens navn er Langesund Motorbåtforening, og dens initialer er LMF. 2: Foreningens formål er å

Detaljer

Revidert årsmøte 28.02.2012, årsmøte 12.02.2013, årsmøte 11.2.2014

Revidert årsmøte 28.02.2012, årsmøte 12.02.2013, årsmøte 11.2.2014 VEDTEKTER FOR RA SANGLAG Vedtatt på Sanglagets årsmøte 16. februar 2010 Revidert årsmøte 28.02.2012, årsmøte 12.02.2013, årsmøte 11.2.2014 1 Organisasjon 1.1 Ra Sanglag, stiftet 23/1-1916, er et partipolitisk

Detaljer

VEDTEKTER. Foreningens navn 1

VEDTEKTER. Foreningens navn 1 VEDTEKTER Foreningens navn 1 Foreningens navn er Foreningen for brystkreftopererte (FFB). Foreningen er politisk og religiøst uavhengig og tilsluttet Kreftforeningen. Foreningens internasjonale betegnelse

Detaljer

Vedtekter for Norsk Ornitologisk Forening foreningen for fuglevern Med endringer vedtatt på foreningens årsmøte 26. april 2014 på Malungen.

Vedtekter for Norsk Ornitologisk Forening foreningen for fuglevern Med endringer vedtatt på foreningens årsmøte 26. april 2014 på Malungen. Vedtekter for Norsk Ornitologisk Forening foreningen for fuglevern Med endringer vedtatt på foreningens årsmøte 26. april 2014 på Malungen. 1. Navn Foreningens navn er Norsk Ornitologisk Forening (NOF),

Detaljer

Nærsnes Barnehage SA. Selskapsvedtekter

Nærsnes Barnehage SA. Selskapsvedtekter Nærsnes Barnehage SA Selskapsvedtekter for samvirkeforetaket Nærsnes barnehage SA, org. nr. 971499338 vedtatt på ekstraordinært årsmøte 17. oktober 2012 1 Sammenslutningsform, foretaksnavn og forretningskontor

Detaljer

Vedtekter for Bemanningsbransjen i NHO Service

Vedtekter for Bemanningsbransjen i NHO Service ENDRET VED: Vedtekter for Bemanningsbransjen i NHO Service ÅRSMØTE 16. OKTOBER 2003, REVIDERT 25. OKTOBER 2006, REVIDERT 24. OKTOBER 2007, REVIDERT 18. OKTOBER 2012, IKKE ENDRET 23. OKTOBER 2013, REVIDERT

Detaljer

Vedtekter for Oslo Lifetech

Vedtekter for Oslo Lifetech Vedtekter for Oslo Lifetech 1 Foreningens navn Foreningens navn er Oslo Lifetech, og ble stiftet 09.03.2016. 2 Foreningens formål Oslo Lifetech er en næringsklynge og har som formål: - Å skape næringslivsvekst

Detaljer

Innkalling til Generalforsamling i. Norsk Sosiologforening 28.01.07 - Skeikampen høyfjellshotell

Innkalling til Generalforsamling i. Norsk Sosiologforening 28.01.07 - Skeikampen høyfjellshotell Innkalling til Generalforsamling i Norsk Sosiologforening 28.01.07 - Skeikampen høyfjellshotell Dagsorden 1. Konstituering og navneopprop 2. Valg av dirigent, referent og to medlemmer til å undertegne

Detaljer

Vedtekter. Forening for klassisk gitar i Norge er en ideell, landsdekkende organisasjon og har som formål:

Vedtekter. Forening for klassisk gitar i Norge er en ideell, landsdekkende organisasjon og har som formål: Vedtekter 1 Foreningens navn Forening for klassisk gitar i Norge 2 Formål Forening for klassisk gitar i Norge er en ideell, landsdekkende organisasjon og har som formål: a) Fremme interessen for klassisk

Detaljer

Vedtekter for Region Tour Rogaland

Vedtekter for Region Tour Rogaland Vedtekter for Region Tour Rogaland Vedtekter vedtatt på stiftelsesmøte 26. oktober 2011 1 Navn og organisasjonsform Organisasjonens navn er Region Tour Rogaland, er organisert som en interesseorganisasjon/forening.

Detaljer

Vedtekter for Rolling Tones

Vedtekter for Rolling Tones Vedtekter for Rolling Tones 1 Organisasjon Rolling Tones, stiftet 22.08.2005, er et partipolitisk nøytralt blandet kor i Trondheim. Koret er tilsluttet Norges Korforbund, Sør-Trøndelag. 2 Formål 2.1 Korets

Detaljer

Landsstyrets forslag til nye VEDTEKTER for Kristent Pedagogisk Forbund (KPF)

Landsstyrets forslag til nye VEDTEKTER for Kristent Pedagogisk Forbund (KPF) Til KPFs ekstraordinære generalforsamling 28. april-07. Sak: 2 Landsstyrets forslag til nye VEDTEKTER for Kristent Pedagogisk Forbund (KPF) Det foreslås at disse vedtektene erstatter gjeldene grunnregler

Detaljer

R A N A S P O R T S D Y K K E R E

R A N A S P O R T S D Y K K E R E V E D T E K T E R F O R R A N A S P O R T S D Y K K E R E Postboks 60-8613 SELFORS Stiftet 1. januar 1967 1 - FORMÅL Klubben er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer. Klubbens

Detaljer

Norsk cøliakiforenings ungdom

Norsk cøliakiforenings ungdom Forslag til endringer i Vedtekter for Norsk cøliakiforenings ungdom Landsmøtet 2015 Ålesund 1 Navn og formål 1.1 Navn Foreningens navn er Norsk cøliakiforenings ungdom (NCFU). #1 Forslagsstiller: Landsmøtet

Detaljer

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap

Vedtekter. for. Det norske Skogselskap Vedtekter for Det norske Skogselskap Vedtatt på landsmøtet 2007 Vedtekter for Det norske Skogselskap 1: Selskapets formål Det norske Skogselskap er en landsomfattende organisasjon som har til formål å

Detaljer

Vedtekter. for Ensliges Landsforbund. Sist godkjent av landsmøtet, 28. mai 2011

Vedtekter. for Ensliges Landsforbund. Sist godkjent av landsmøtet, 28. mai 2011 Vedtekter for Ensliges Landsforbund Sist godkjent av landsmøtet, 28. mai 2011 Ensliges Landsforbund: side 2 9 Ensliges Landsforbunds lokalavdelinger: side 10-15) VEDTEKTER FOR ENSLIGES LANDSFORBUND Ensliges

Detaljer

STIFTELSESDOKUMENT FAGERHEIMSKOGENS VELFORENING

STIFTELSESDOKUMENT FAGERHEIMSKOGENS VELFORENING STIFTELSESDOKUMENT FAGERHEIMSKOGENS VELFORENING Den 23. august 2008 ble det avholdt stiftelsesmøte for Fagerheimskogens Velforening. Møtet ble avholdt i Fagerheimparken og invitasjon til møtet ble sendt

Detaljer

2. VEDTEKTER FOR STØTTEFORENINGEN FOR KREFTSYKE BARN

2. VEDTEKTER FOR STØTTEFORENINGEN FOR KREFTSYKE BARN 2. VEDTEKTER FOR STØTTEFORENINGEN FOR KREFTSYKE BARN For en hver organisasjon er vedtektene et helt nødvendig hjelpemiddel i foreningsarbeidet. Endringer av vedtektene skjer på SKBs landsmøte (vedtektenes

Detaljer

Verdipapirfondenes forening - vedtekter

Verdipapirfondenes forening - vedtekter Verdipapirfondenes forening - vedtekter Sist revidert 15.april 2010 1 - Formål Verdipapirfondenes forening er en serviceorganisasjon for selskap som har konsesjon til å drive fondsforvaltning og/eller

Detaljer

Organisatoriske retningslinjer for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Organisatoriske retningslinjer for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1 2 3 4 Organisatoriske retningslinjer for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1. GENERELT 2 2. ORGANISATORISKE NIVÅER LOKALT I PS 2 5 6 7 ÅRSMØTET 2 LOKALLAGENE 2 LOKALLAGSSTYRENE 2 8 3. ORGANISATORISKE

Detaljer

Lover for Norges kristelige studentforbund

Lover for Norges kristelige studentforbund Lover for Norges kristelige studentforbund Siste endringer vedtatt på Landsmøtet mars 2012 Kapittel I - Virksomhet 1 Formål Norges kristelige studentforbunds formål er å vekke og styrke kristen tro og

Detaljer

a Vedtekter for Norske Kirkeakademier 7.3 Signaturrett Styreleder og generalsekretær har hver for seg signaturrett i Brønnøysundregisteret.

a Vedtekter for Norske Kirkeakademier 7.3 Signaturrett Styreleder og generalsekretær har hver for seg signaturrett i Brønnøysundregisteret. NKA 10/15 Vedtektsendringer Saksdokumenter: a Vedtekter for Norske Kirkeakademier Forslag til vedtak:. Styret anbefaler årsmøtet å vedta følgende tillegg til vedtektene. 7.3 Signaturrett Styreleder og

Detaljer

Vedtekter for Brinksvingen velforening

Vedtekter for Brinksvingen velforening Vedtekter for Brinksvingen velforening 1 Andelslaget Brinksvingen velforening BA, er et selskap med vekslende medlemstall, vekslende kapital og begrenset ansvar. Medlemmene hefter bare med sitt andelsinnskudd

Detaljer

Vedtekter. Oppdatert:

Vedtekter. Oppdatert: Vedtekter Oppdatert: 27. januar 2010 1 ORGANISASJON 1.1 Forr Songlag stiftet i 1919 er et partipolitisk nøytralt blandet kor i Stod i Steinkjer kommune. 1.2 Koret er tilsluttet Norges Korforbund Nord-Trøndelag

Detaljer

VEDTEKTER For ISAAC NORGE

VEDTEKTER For ISAAC NORGE VEDTEKTER For ISAAC NORGE Gjelder f.o.m. 4. April 2011 Innhold 1. ISAAC... 4 1.1 ISAAC Norge... 4 1.2 Representasjon i Council... 4 1.3 Representasjon i Norge... 4 2 FORMÅL... 4 3. MEDLEMSSKAP... 4 3.1

Detaljer

Vedtekter for Vikingklubben Karmøy

Vedtekter for Vikingklubben Karmøy Vedtekter for Vikingklubben Karmøy 1 Formål Vikingklubben Karmøy er en åpen, upolitisk klubb for alle med interesse for vår forhistorie. Klubbens formål er å synliggjøre, vekke interesse for, og spre kunnskap

Detaljer

Lover for Norges Kristelige Studentforbund

Lover for Norges Kristelige Studentforbund Lover for Norges Kristelige Studentforbund Siste endringer vedtatt Landsmøtet mars 2011. Kapittel I - Virksomhet 1 Formål Norges Kristelige Studentforbunds formål er å vekke og styrke kristen tro og identitet

Detaljer

V E D T E K T E R CISV NORGE

V E D T E K T E R CISV NORGE Vedtatt 24.10.1987 Tillegg, ny 11 22.04.1990 Endring 10b og c 25.04.1992 Endring 10b og c Ny 10g 23.04.1994 Endring 8e (pkt. 3,4 og 8) 9b 10b, c og d 11 23.04.1995 Tillegg 6 21.04.1996 Endring 14 25.04.1998

Detaljer

Det tas sikte på et kort formelt årsmøte hvor hovedsak er valg. Årsmøtepapirene er av praktiske grunner samlet i dette dokumentet.

Det tas sikte på et kort formelt årsmøte hvor hovedsak er valg. Årsmøtepapirene er av praktiske grunner samlet i dette dokumentet. 21. januar 2015 - Årsmøtepapirer VELKOMMEN TIL TEKNA FORSKERNES ÅRSMØTE 6. FEBRUAR 2015 Tekna Forskernes årsmøte avholdes fredag 6. februar kl. 11.00 12.00 på Radisson Blu Hotel Nydalen, i forbindelse

Detaljer

KLASSEKLUBB FOR 12,5 KVM KRYSSER

KLASSEKLUBB FOR 12,5 KVM KRYSSER KLASSEKLUBB FOR 12,5 KVM KRYSSER C C Innkalling Årsmøte 2012 I henhold til vedtak på ordinært årsmøte 15. November 2011 innkaller styret til ordinært årsmøte i Klasseklubben for 12,5 kvm krysser onsdag

Detaljer

VEDTEKTER FOR SIGERFJORD SKOLE- OG AMATØRKORPS

VEDTEKTER FOR SIGERFJORD SKOLE- OG AMATØRKORPS Vedtektene ble behandlet og enstemmig vedtatt i ekstraordinært årsmøte 8.5.2006. Det ble gjort tillegg eller forandringer i 4.4 e pkt. 2, 8 b og 8 c. Endringene er markert med kursiv. 4 endret på årsmøtet

Detaljer

VEDTEKTER. 4 Årsmøtet i hovedforeningen er NFCFs høyeste myndighet. Årsmøtet i den enkelte region er regionens høyeste myndighet.

VEDTEKTER. 4 Årsmøtet i hovedforeningen er NFCFs høyeste myndighet. Årsmøtet i den enkelte region er regionens høyeste myndighet. VEDTEKTER NAVN OG FORMÅL 1 Foreningens navn er Norsk forening for cystisk fibrose, NFCF. Foreningens internasjonale navn er Norwegian cystic fibroses association, NCFA. 2 NFCFs oppgaver er å arbeide for

Detaljer

Saksliste Sak 29 Medlemskap i internasjonale organisasjoner Sak 30 Ungdomshelsemeldingen - status Vedtak: Saksliste godkjent.

Saksliste Sak 29 Medlemskap i internasjonale organisasjoner Sak 30 Ungdomshelsemeldingen - status Vedtak: Saksliste godkjent. Referat Styremøte 3 2015 Tidspunkt: 05.05.2015, kl 10-14. Sted: Øvre Voll gate 11, 0158 Oslo Tilstede: Aina, Hans Petter, Kirsti, Jan-Egil, Tone S., Kirsti, Mariann Møteleder: Aina Referent: Simen Forfall:

Detaljer

VEDTEKTER FOR KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING Sist endret 18.02.2015. 1 Navn. 2 Formål

VEDTEKTER FOR KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING Sist endret 18.02.2015. 1 Navn. 2 Formål VEDTEKTER FOR KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING Sist endret 18.02.2015 1 Navn Foreningens navn er KRISTIANSAND JEGER- OG FISKERFORENING Foreningen er tilsluttet Norges Jeger- og Fiskerforbund. Foreningens

Detaljer

1 Navn... 3 2 Forbundets formål... 3 3 Organisasjon... 3 4 Medlemskap... 3 5 Kontingent... 4 6 Årsmøte... 5 7 Valg... 7 8 Styret... 7 9 Valgkomité...

1 Navn... 3 2 Forbundets formål... 3 3 Organisasjon... 3 4 Medlemskap... 3 5 Kontingent... 4 6 Årsmøte... 5 7 Valg... 7 8 Styret... 7 9 Valgkomité... VEDTEKTER for 1 Innhold: Side: 1 Navn... 3 2 Forbundets formål... 3 3 Organisasjon... 3 4 Medlemskap... 3 5 Kontingent... 4 6 Årsmøte... 5 7 Valg... 7 8 Styret... 7 9 Valgkomité... 7 10 Æresmedlemskap...

Detaljer

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN KONGSBERG JAZZFESTIVAL

VEDTEKTER FOR STIFTELSEN KONGSBERG JAZZFESTIVAL VEDTEKTER FOR STIFTELSEN KONGSBERG JAZZFESTIVAL KAP I NAVN OG FORMÅL 1 Bakgrunn Stiftelsen Kongsberg Jazzfestival er dannet ved at enkeltpersoner har overført pengetilskudd til Stiftelsen. 2 Grunnkapital

Detaljer

VEDTEKTER. FOR NORGES KORFORBUND - Troms

VEDTEKTER. FOR NORGES KORFORBUND - Troms VEDTEKTER FOR NORGES KORFORBUND - Troms Vedtatt av sentralstyret i NK 22.01.2011. Vedtatt av årsmøtet i NK Troms 19.02.2011 Sist endret 10. mars 2012 1 1: ORGANISASJON NORGES KORFORBUND TROMS er et distriktsledd

Detaljer

Rakalauv Barnehage SA

Rakalauv Barnehage SA .. Rakalauv Barnehage SA Org.nr.: 975334821 Gagnumvegen 20 2750 Gran Tlf. 61330037 Mail: styrer@rakalauv.no www.rakalauv.barnehageside.no VEDTEKTER FOR SAMVIRKEFORETAKET RAKALAUV BARNEHAGE SA, ORG.NR.

Detaljer

Skape en arena der alle er velkomne til å utveksle kunnskap og ideer, og skape kreative prosjekter.

Skape en arena der alle er velkomne til å utveksle kunnskap og ideer, og skape kreative prosjekter. VEDTEKTER 1 Foreningen Foreningen Hackheim ble stiftet 1.6.2012 i Trondheim. Hackheim er en uavhengig og selvstendig forening, primært virkeområde er Trondheim og omegn. Foreningens fulle navn er Hackheim.

Detaljer

Stiftelsesdokument for Hold Norge Rent

Stiftelsesdokument for Hold Norge Rent kalenderår. gjeld. i Foreningens navn Observatør: Mai-Britt Knoph, KLD 2 Formål Stiftelsesdokument for Hold Norge Rent Foreningens navn er «Hold Norge Rent», forkortet til «HNR». Det ble den 24. november

Detaljer

Innkalling til ekstraordinært. Årsmøte. i Molde Næringsforum. Tid: 23. Mai 2012 kl. 08.15 08.30 Sted: Quality Hotel Alexandra

Innkalling til ekstraordinært. Årsmøte. i Molde Næringsforum. Tid: 23. Mai 2012 kl. 08.15 08.30 Sted: Quality Hotel Alexandra Innkalling til ekstraordinært Årsmøte i Molde Næringsforum Tid: 23. Mai 2012 kl. 08.15 08.30 Sted: Quality Hotel Alexandra mva 2 INNKALLING OG SAKSLISTE TIL EKSTRAORIDNÆRT ÅRSMØTE I MOLDE NÆRINGSFORUM

Detaljer

Vedtekter for... husflidslag

Vedtekter for... husflidslag Vedtekter for... husflidslag vedtatt på årsmøtet.../... 20... og godkjent av... fylkeshusflidslag.../... 20...... husflidslag er stiftet.../... 20... og er tilsluttet... fylkeshusflidslag og Norges Husflidslag.

Detaljer

Vedtekter. Skage skolekorps

Vedtekter. Skage skolekorps Vedtekter for Skage skolekorps Godkjent på årsmøte 04.05.2011 (endr. av lover fra 1962, 1972, 1987, 1989) 1 ORGANISASJON Skage skolekorps ble stiftet 20.12.1962, og er tilsluttet Norges Musikkorps Forbund

Detaljer

Lover for Tolga Røde Kors

Lover for Tolga Røde Kors Lover for Tolga Røde Kors (som vedtatt av årsmøtet 21.02.2012) Kapittel I. Formål 1. Tolga Røde Kors er stiftet den 23. januar 1948. Den er en selvstendig forening med egne medlemmer som slutter opp om

Detaljer

Lover for Autorisert Ringpersonells forening.

Lover for Autorisert Ringpersonells forening. Lover for Autorisert Ringpersonells forening. Vedtatt på konstituerende årsmøte den 27. November 2009. KAPITTEL 1 - NAVN OG FORMÅL 1 Navn Foreningens navn er Autorisert Ringpersonells Forening. Her forkortet

Detaljer

Avtale om medlemskap

Avtale om medlemskap Avtale om medlemskap Hadeland & Ringerike Reiseliv Markedsorganisasjonen; Ringerike Reiseliv Org. nr. 984 881 479 Navn: Adresse: Postnr og sted: Innmeldt fra dato: / - Kontaktperson: Antall årsverk: E.

Detaljer

Vedtekter for Geokaperne fra Agder

Vedtekter for Geokaperne fra Agder Vedtekter for Geokaperne fra Agder (Revisjon 14.02.2016) 1 Navn, formål og tilknytning 1-1 Foreningens navn Foreningens navn er Geokaperne fra Agder og ble stiftet 20. mars 2013. Foreningen er registrert

Detaljer

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø

Vedtekter for Forum for utvikling og miljø Vedtekter for Forum for utvikling og miljø (Vedtatt på årsmøte 6. april 2005, sist revidert på årsmøtet 29. april 2014), 1. NAVN Organisasjonens navn er Forum for utvikling og miljø. Engelsk navn er Norwegian

Detaljer

Lover for Norsk Islandshundklubb stiftet 26.10.1991

Lover for Norsk Islandshundklubb stiftet 26.10.1991 Lover for Norsk Islandshundklubb stiftet 26.10.1991 Vedtatt av årsmøtet den 11.03.2006 med senere endringer, senest av 17.03.2012 Lovene er godkjent av Norsk Kennel Klubb den Kap 1 Innledende bestemmelser

Detaljer

VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S

VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S VEDTEKTER FOR VEST-NORGES BRUSSELKONTOR A/S 1 Selskapets firma skal være: Vest-Norges Brusselkontor AS 2 Selskapet skal ha sitt forretningskontor i Bergen 3 Selskapets formål er å fremme Foreningen Vest-Norges

Detaljer

TREKKERS NORGE VEDTEKTER

TREKKERS NORGE VEDTEKTER TREKKERS NORGE VEDTEKTER 1 1 Om foreningen a. Foreningens navn er «Trekkers Norge» og på engelsk «Trekkers Norway». b. Prime Directive 1. For Trekkers Norge er det sentralt å spre informasjon om og øke

Detaljer

Innkalling til Generalforsamling i. Norsk Sosiologforening 29.01.06 - Skeikampen høyfjellshotell

Innkalling til Generalforsamling i. Norsk Sosiologforening 29.01.06 - Skeikampen høyfjellshotell Innkalling til Generalforsamling i Norsk Sosiologforening 29.01.06 - Skeikampen høyfjellshotell Dagsorden 1. Konstituering og navneopprop 2. Valg av dirigent, referent og to medlemmer til å undertegne

Detaljer

LOV FOR FIGGJO IDRETTSLAG STIFTET 01.08.1927.

LOV FOR FIGGJO IDRETTSLAG STIFTET 01.08.1927. LOV FOR FIGGJO IDRETTSLAG STIFTET 01.08.1927. Vedtatt den 01.08.1927 med senere endringer senest av 02.02.1994. PARAGRAF 1. FORMÅL. Laget er selveiende og frittstående med utelukkende personlige medlemmer.

Detaljer

Lover for Norsk Varmblod

Lover for Norsk Varmblod Lover for Norsk Varmblod Sist revidert på årsmøtet 3. mars 2013. 1 Navn Foreningens navn er Norsk Varmblod, forkortet NV. Engelsk navn er Norwegian Warmblood, forkortet NWB. 2. Formål Foreningens formål

Detaljer