MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK

Transkript

1 NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR HOVEDUTVALG FOR LANDBRUK, MILJØ OG TEKNISK TID: kl STED: MØTEROM 4. ETG., RÅDHUSET Gruppemøte: AP/SV: kl Andre: kl Eventuelle forfall meldes på telefon Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 29/12 30/12 31/12 32/12 33/12 34/12 35/12 ORIENTERINGER REFERATER DELEGERTE SAKER GNR.38 BNR.6 I N. LAND. SØKNAD OM DISP. FRA KOMM.PLANEN FOR FRADEL. AV CA. 850 KVM UBEBYGD AREAL TIL FORMÅL TILLEGGSTOMT TIL BOLIGEIENDOMMEN GNR. 38 BNR. 27 I N. LAND GNR. 58 BNR. 27 I N. LAND. SØKNAD OM DISP. FRA KOMM.PLANEN FOR FRADELING AV CA. 900 KVM UBEBYGD AREAL TIL FORMÅL TILLEGGSTOMT TIL BOLIGEIENDOMMEN GNR. 58 BNR. 51 I NORDRE LAND GNR. 66 BNR. 17 I NORDRE LAND - BOPLIKT. DEKNING AV SAKSOMKOSTNINGER OPPFØLGING AV SAK OM REGULERINGSBESTEMMELSER I SYNNFJELL ØST - ENDRING AV REGULERINGSPLANENES BESTEMMELSER OM GJERDER, PORTAL OG FLAGGSTANG

2 36/12 GNR.47 BNR.2 OG GNR.90 BNR.7 I NORDRE LAND - AS KISTEFOS TRÆSLIBERI - TILBUD OM MAKESKIFTE (SAKEN ETTERSENDES) NORDRE LAND KOMMUNE, den 8. mai Marit Midthaugen Rønningen leder

3 Lnr.: 5970/12 Arkivsaksnr.: 12/1199 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: GSL Utskrift til: ORIENTERINGER Administrasjonens innstilling: 1. Utbygger Dokka Næringspark 2. Næringsbyggetablering Byggmakker v/utbygger 3. Fartsdemping Torpavegen v/knut Kind/Jørn Håvard Øversveen/Arne Edgar Rosenberg 4. Tilbakemelding fyrverkeriproblematikk v/halvor Askvig 5. Esbjug Nedre masseuttak v/anna Ekrem 6. Oppmålingstjenester anbudsprosess v/halvor Askvig 7. Tømmestasjon bobiler v/knut Kind/Jørn Håvard Øversveen 8. Trær Quales Hotell v/knut Kind 9. Kommuneplanens arealdel status. NORDRE LAND KOMMUNE, den 07. mai Geir Steinar Loeng Kommunalsjef Vigdis Hagenborg

4 Lnr.: 5977/12 Arkivsaksnr.: 12/1200 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: GSL Utskrift til: REFERATER Administrasjonens innstilling: 1. Protokoll fra møte i utvalg for vilt- og fiskeforvaltning Vedtak i klagesak fradeling gnr. 70 bnr. 66. NORDRE LAND KOMMUNE, den 07. mai Geir Steinar Loeng Kommunalsjef Vigdis Hagenborg

5 NORDRE LAND KOMMUNE P R O T O K O L L FOR UTVALG FOR VILT- OG FISKEFORVALTNING Møtedato: Fra kl Møtested: Møterom 5. etg., Rådhuset Fra saknr.: 01/12 Til saknr.: 01/12 Av utvalgets medlemmer/varamedlemmer møtte 5 av 5 Følgende møtte på møtet: Funksjon Navn Forfall Møtt for Leder Ole Sørbønsveen Medlem Tore Røbergshagen Medlem Kari Bjørkeli Medlem Ole Magnus Røstelien Medlem Tore Grimstad Kinn NORDRE LAND KOMMUNE, Utvalg for vilt- og fiskeforvaltning, den 26. mars

6 SAK NR.: 1/12 INFORMASJON Behandling: 1. Alle medlemmene i utvalget hadde en presentasjon. 2. Vi gikk igjennom tidligere vedtatte mål for hjortevilt i Nordre Land. 3. Rovviltlaget ble gjennomgått og Rolf Leirvik trekker seg som leder. Ole Magnus Røstelien tok over som leder. Erik Eng, Erik Sørbønsveen og Tore Kinn er nye medlemmer. Det tilbys kurs for to representanter på jakt og fiskesenteret i Flå. Tema vil være skadefelling av bjørn. 4. Det skal lages en ny 3-års bestandsplan for alle valdene i kommunen. Det legges opp til et møte hvor utvalget presenterer sitt syn på elgbestanden. 2 representanter kan møte fra de 7 valdene som finnes i kommunen. Det bør legges opp til like regler med tanke på vekt og taggavgift osv. Det har vært 3000 dekar bak hver felte elg som har vært målet tidligere og dette ønskes videreført. Det bør gis klare signaler på at utvalget ikke ønsker økning av elgstammen. Det bør vurderes tiltak for å regulere bestand av elg, kanskje mest Østsinni, Aust-Torpa og Vest-Torpa. Det bør også vektlegges at man viser hensyn til andre samfunnsinteresser med tanke på veiteskader, viltpåkjørsler osv. Hjortestammen bør også være gjenstand for oppmerksomhet med tanke på utvikling. 5. Fallviltgruppa var invitert og ble presentert for utvalget. Erik Eng er ny representant i tillegg til de 3 som har vært med i mange år. Etter lunsj var det befaring av nyetablert slakteplass i gamle VOKKS-bygget. Dette har blitt en meget fin plass, hvor alt er tilrettelagt. Plassen er godkjent av Mattilsynet.

7 Lnr.: 5981/12 Arkivsaksnr.: 12/1201 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: GSL Utskrift til: DELEGERTE SAKER Administrasjonens innstilling: 12/ DS 75/12 TDEI//TFK 231 M5 &18 Bent Sæther GNR.41 BNR SØKNAD OM FRITAK FOR KOMMUNALE AVGIFTER - GNR. 41 BNR BENT SÆTHER 12/ DS 76/12 TDEI//TFK 231 M5 &18 Kirsten Stiansen GNR.123 BNR.95 - RUDSGATA 36 B -SØKNAD OM FRITAK FOR KOMMUNALE AVGIFTER - KIRSTEN STIANSEN 12/ DS 77/12 TDEI//TFK 231 M5 &18 Hild Volden GNR.138 BNR.1 - ELTON NEDRE - SØKNAD OM FRITAK FOR KOMMUNALE AVGIFTER - HILD VOLDEN 12/ DS 79/12 TDEI//TFK 231 M5 &16 Bjørn Berg GNR. 121 BNR VOKKSGATA 29 - SØKNAD OM FRITAK FOR EIENDOMSAVGIFTER - BJØRN BERG 12/ DS 80/12 TDEI//TFK 231 M5 &18 Svein Olav Rundhaug GNR. 113 BNR MOEN - SØKNAD OM FRITAK FOR KOMMUNALE AVGIFTER - SVEIN OLAV RUNDHAUG 12/ DS 81/12 TDEI//TFK 231 M5 &18 Jan Arne Bergsjordet GNR. 87 BNR SØKNAD OM FRITAK FOR KOMMUNALE AVGIFTER - JAN ARNE BERGSJORDET 12/ DS 82/12 TDEI//TFK 231 M5 Hans Christian Endrerud

8 GNR. 19 BNR. 3 - ESBJUG ØVRE - SØKNAD OM REDUSERTE KOMMUNALE AVGIFTER - KÅRBOLIG - HANS CHRISTIAN ENDRERUD 12/ DS 83/12 TDEI//TFK 231 M5 &18 Åse Vinjar Opsal GNR. 49 BNR. 2 - SJÅHEIM - LYSVOLDVEIEN 35 - SØKNAD OM FRITAK FOR KOMMUNALE AVGIFTER - ÅSE VINJAR OPSAL 12/ DS 84/12 PLNÆ//JSL GNR. 107/27 Tor Parthaugen GNR. 107 BNR. 27 I NORDRE LAND - TILLATELSE TIL OPPFØRING AV GARASJE OG TILBYGG TIL BOLIGHUS 12/ DS 85/12 PLNÆ//FIT GNR. 000 Olav Stenslie TILLATELSE TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG 12/ DS 86/12 PLNÆ//JSL GNR. 12/1,4,7 Johan Bjarne Aas GNR.12 BNR.1,4,7 I NORDRE LAND - TILLATELSE TIL REPARASJON AV ELDRE LÅVE 12/ DS 87/12 PLNÆ//JSL GNR. 72/3 Bjørn Volehaugen og Marie Anne Lier GNR. 72, BNR. 3, I NORDRE LAND - TILLATELSE TIL RIVING AV ELDRE LÅVE, OG OPPFØRING AV GARASJE RIVING AV LÅVE 11/ DS 88/12 PLNÆ//ANE GNR. 66/455 Trygve Gjerdalen, Berit Sæther Gjerdalen, Kjell Iver Gjerdalen MELDING OM DELEGERT VEDTAK - GNR. 66 BNR. 455 I NORDRE LAND - SØKNAD OM FLYTTING AV TOMTEGRENSER 12/ DS 89/12 PLNÆ//JSL GNR. 93/8 Kurt Idar Taaje GNR. 93 BNR. 8 I NORDRE LAND - TILLATELSE TIL RIVING AV ELDRE BOLIG OG OPPFØRING AV NY ENEBOLIG 12/ DS 90/12 PLNÆ//JSL GNR. 113/3 Djupå Velforening GNR. 113, BNR. 3 I NORDRE LAND - SØKNAD OM TILTAK UTEN ANSVARSRETT 12/ DS 91/12 PLNÆ//JSL GNR. 124/322 Storengen BA - Consult GNR 124 BNR 322 I NORDRE LAND - TILLATELSE TIL OPPFØRING AV ENEBOLIG 12/ DS 92/12 PLNÆ//JSL GNR. 121/278

9 Anne Britt Bjørgo Rossland GNR. 121 BNR. 278 I NORDRE LAND - TILLATELSE TIL OPPFØRING AV TILBYGG 12/ DS 93/12 PLNÆ//JSL GNR. 113/3 Bjørnar Ridderhaugen GNR. 113 BNR. 3 I NORDRE LAND. - TILLATELSE TIL BYGGING AV 2 STANDPLASSER FOR HAGLESKYTING 11/ DS 94/12 PLNÆ//SOF GNR. 83/174 Oppland Bygg & Anlegg AS OPPLAND BYGG & ANLEGG AS, GNR. 83, BNR. 174, ENDRINGSTILLATELSE, FRITIDSBOLIG, TØMMER I STEDET FOR BINDINGSVERK 12/ DS 96/12 PLNÆ//SOF GNR. 41/15 Rune Haugen RUNE HAUGEN, GNR. 41, BNR 15, TILLATELSE TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL BOLIG 12/ DS 97/12 PLNÆ//SOF GNR. 73/118 Tiurtoppen Hytter AS TIURTOPPEN HYTTER AS, GNR.73, BNR.118, TILLATELSE TIL OPPFØRING AV FRITIDSBOLIG 12/ DS 99/12 TDEI//TFK 231 M5 &18 Harry Gunnar Frøseng GNR. 58 BNR SØKNAD OM FRITAK FRA KOMMUNALE AVGIFTER - EIENDOMMEN GNR. 58 BNR TORA FRØSENG 12/ DS 100/12 TDEI//TFK 231 M5 &18 Pål Eirik Rudstaden GNR.145 BNR.1 - NYLINNA 88 - SØKNAD OM FRITAK FOR KOMMUNALE AVGIFT ER - PÅL ERIK RUDSTADEN 12/ DS 101/12 PLNÆ//SOF GNR. 121/552, Origo byggprosjekt AS ORIGO BYGGPROSJEKT AS, GNR. 121, BNR. 33, GODKJENNING AV ANSVARSHAVENDE I FORBINDELSE MED OPPFØRING AV 4-MANNS BOLIG 09/ DS 102/12 PLNÆ//JSL GNR. 13/35 Annika Solli og Dag Olav Vikersveen SØKNAD OM TILBYGG OG NYTT ANNEKS PÅ GNR. 13 BNR. 35 I NORDRE LAND. 12/ DS 103/12 PLNÆ//JSL GNR. 121/251 Geir Sandberg

10 GNR. 121 BNR. 251 I NORDRE LAND - TILLATELSE TIL OPPFØRING AV TILBYGG 12/ DS 105/12 PLNÆ//OLD GNR. 16/47 Morten Lie FRADELING AV TOMT T2 FRA EIENDOMMEN GNR. 16, BNR. 47, MORTEN LIE, SØKNAD INNVILGET 12/ DS 106/12 PLNÆ//SOF GNR. 148/1/104 Astrid K. Hagen ASTRID KRINGLI HAGEN, TILLATELSE TIL OPPFØRING AV TILBYGG TIL HYTTE PÅ GNR.148, BNR.1, FNR / DS 108/12 PLNÆ//OLD GNR. 16/47 Morten Lie FRADELING AV TOMT T8 FRA EIENDOMMEN GNR. 16, BNR. 47, MORTEN LIE, SØKNAD INNVILGET 12/ DS 112/12 PLNÆ//OLD GNR. 73/4 Bernt Øistad FRADELING AV TOMT Ø15 FRA EIENDOMMEN GNR. 73, BNR. 4, BERNT ØISTAD, SØKNAD INNVILGET 12/ DS 113/12 PLNÆ//OLD GNR. 73/4 Bent Øistad FRADELING AV TOMT Ø14 FRA EIENDOMMEN GNR. 73, BNR. 4, BERNT ØISTAD, SØKNAD INNVILGET 12/ DS 114/12 PLNÆ//SOF GNR. 136/2 Snertingdal Bygg & Graveservice AS SNERTINGDAL BYGG & GRAVESERVICE AS, GNR. 136, BNR. 2, TILLATELSE TIL OPPFØRING AV TILBYGG (EGEN BOENHET) TIL BOLIG NORDRE LAND KOMMUNE, den 07. mai Geir Steinar Loeng Kommunalsjef Vigdis Hagenborg

11 Lnr.: 5651/12 Arkivsaksnr.: 12/569 Arkivnøkkel.: GNR. 38/6 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Åge Hilmen, Dæhlilinna 82, 2870 Dokka Tormod Sveen og Ann Kristin Kjeldsrud, Gjeilev. 19, 2870 Dokka Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 Lillehammer Oppland fylkeskommune, Postboks 988, 2626 Lillehammer GNR. 38 BNR. 6 I NORDRE LAND. SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR FRADELING AV CA. 850 KVM UBEBYGD AREAL TIL FORMÅL TILLEGGSTOMT TIL BOLIGEIENDOMMEN GNR. 38 BNR. 27 I NORDRE LAND Sammendrag: Åge Hilmen har i søknad av søkt om dispensasjon for fradeling av ca. 850 kvm ubebygd areal fra Nilsejordet gnr. 38 bnr. 6 i Nordre Land til formål tilleggstomt til boligeiendommen gnr. 38 bnr. 27. Området skal brukes til blant annet å få bedre adkomst til boligeiendommen. Søknaden om dispensasjon er begrunnet med at det er trang og bratt tilkomst til boligeiendommen arealet er tenkt lagt inntil, og at denne (adkomsten) vil bli bedre med dette tilleggsarealet. Dispensasjonssaken ble sendt på høring til Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune. Fylkeskommunen vil ikke motsette seg om kommunen gir dispensasjon. Fylkesmannen vil etter en samlet vurdering frarå at det blir gitt dispensasjon til utvidelse av boligeiendommen, men sier at det kan vurderes å gi dispensasjon for en nødvendig fradeling som trengs for å få trygg helårs adkomst mot nord. For å få til en trygg helårs adkomst mot nord for boligeiendommen gnr. 38 bnr. 27 tilrår rådmannen at det tillates dispensasjon fra kommuneplanen for fradeling av en parsell på inntil 400 kvm fulldyrket jord fra eiendommen gnr. 38 bnr. 6 til boligformål. Av hensyn til kulturlandskapet og drifts og miljømessige forhold for landbruket i området tilrår rådmannen at det ikke gis dispensasjon for fradeling av omsøkt areal mot vest og sør. Vedlegg: Kartutsnitt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Uttalelse til dispensasjon datert fra Oppland fylkeskommune Uttalelse til dispensasjon datert fra Fylkesmannen i Oppland

12 Brev datert fra kommunen høringsnotat vedr. dispensasjons og fradelingssøknaden Brev datert fra kommunen vedrørende presisering av hvordan omsøkt parsell skal brukes Søknad datert om dispensasjon fra kommuneplanen for fradeling av ca. 850 kvm ubebygd areal fra gnr. 38 bnr. 6 til tilleggstomt til boligeiendom gnr. 38 bnr. 27 Saksopplysninger: Åge Hilmen har i søknad av søkt om dispensasjon for fradeling av ca. 850 kvm ubebygd areal fra Nilsejordet gnr. 38 bnr. 6 i Nordre Land til formål tilleggstomt til boligeiendommen gnr. 38 bnr. 27. Området skal brukes til blant annet å få bedre adkomst til boligeiendommen. Søknaden om dispensasjon er begrunnet med at det er trang og bratt tilkomst til boligeiendommen arealet er tenkt lagt inntil, og at denne (adkomsten) vil bli bedre med dette tilleggsarealet. På telefon den ga Tormod Sveen tilleggsopplysninger. De ervervet tomta i fjor. Arealet rundt boligeiendommen er bratt, og ved å få lagt til et tilleggsareal til eiendommen vil de få større mulighet til å utnytte området bedre, blant annet skråningene. Om vinteren er adkomsten særlig problematisk. Gardsplassen på eksisterende boligeiendom er også trang, slik at det er dårlig med parkeringsmuligheter. Ved å erverve tilleggsareal vil det være mulig å få til bedre plass for parkering mot Dæhlibygda, både for de som bor der og når de får besøk. Eksisterende boligeiendom gnr. 38 bnr. 27 er på ca. 945 kvm. Med tilleggstomt på ca. 850 kvm vil boligeiendommen bli på ca. 1,8 dekar. Det omsøkte arealet består av fulldyrket jord mot nord og sør. Skråningen mot vest er bevokst med skog. Arealet blir beitet av sau, men ikke maskinelt høstet, ifølge eier av boligeiendommen. Kartutsnitt som viser omsøkt areal:

13 Eiendommen ligger i Dæhlibygda og består ifølge arealopplysninger som framkommer av LGIS gårdskart av totalt 116,5 dekar hvorav 45,2 dekar er fulldyrket jord, 2,7 dekar er innmarksbeite og 54,4 dekar produktiv skog. Det dyrkede arealet er leid bort. Den omsøkte tomta ligger i kommuneplanens arealdel i LNF (landbruk-, natur- og frilufts-) 2 område hvor det ved behandling av søknader om dispensasjon fra kommuneplanen skal nyttes en liberal dispensasjonspraksis når det gjelder søknader om boligbygging. Det omsøkte arealet vil ifølge arealbruken som framgår av plan for området få endret arealbruk dersom deling tillates, siden formålet etter deling vil være bolig. I dag er arealbruken for parsellen landbruk jordbruksproduksjon (beite). Det er søkt om dispensasjon, og før søknaden om deling kan behandles må det tas stilling til om det kan gis tillatelse til å dispensere fra plan jf. plan og bygningsloven Dersom kommunen er positiv til å dispensere fra kommuneplanen når det gjelder omsøkte tiltak, må det foretas vurdering etter jordloven 12 (deling). Vel 0,5 dekar av omsøkt parsell utgjør dyrket mark, og tiltaket må derfor vurderes også etter jordloven 9 (omdisponering). Siden det kan være aktuelt å gi dispensasjon for fradeling av ubebygd areal til formål tilleggstomt til boligeiendom i denne saken, ble det foretatt en foreløpig vurdering etter jordloven og plan - og bygningsloven som ble sendt i form av et høringsnotat til Fylkesmannen og Oppland Fylkeskommune. Den foreløpige vurderingen følger nedenfor. Av jordloven 9 går det fram at dyrket jord ikke må brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon, og dyrkbar jord må ikke disponeres slik at den ikke vil egne seg til jordbruksproduksjon i framtida. Formålet med omdisponeringsforbudet er å verne produktive arealer og jordsmonnet. «Særlege høve» må foreligge for å gi samtykke til omdisponering. Søknaden kan avslås selv om det foreligger «særlege høve». Det skal foretas en samlet vurdering av forholdene, der det kan tas hensyn til godkjente planer etter plan og bygningsloven, drifts og miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet omdisponering vil gi. Den som vil dele en landbrukseiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk må ha delingssamtykke. Dette går fram av jordloven 12 første ledd. Vilkårene for å gi samtykke til deling er enten at samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller at deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Man har ikke krav på delingssamtykke dersom ett av vilkårene er oppfylt. Det skal også legges til grunn en skjønnsmessig vurdering av tiltakets konsekvenser for drift og miljø, kulturlandskap og plansituasjon. Foreløpig vurdering etter jordloven: Rundskriv M 4/2003 Omdisponering og deling Lov om jord (jordlova) 12. mai 1995 nr og 12 angir nærmere hvilke kriterier som skal vurderes etter jordloven 9 (omdisponering) og jordloven 12 (deling). Vurdering av tiltaket etter jordloven 9 (omdisponering):

14 Når det gjelder hensynet til godkjente planer etter plan og bygningsloven sier rundskriv M 4/2003 at i tettstednære områder bør bruken av arealene som hovedregel reguleres av plan og bygningsloven. Det innebærer at dersom et område er regulert til landbruk så er det i seg selv et moment av stor vekt mot at arealene skal nyttes til andre formål. I dette tilfelle er det snakk om å dispensere fra LNF formålet i kommuneplanen siden tiltakets formål er i strid med arealbruken for området. I forbindelse med vurdering av dispensasjon vil det bli vurdert om hensynene til bestemmelsen om LNF vil bli vesentlig tilsidesatt for omsøkte område. Når det gjelder hensynet til drifts og miljømessige ulemper for landbruket i området går det av nevnte rundskriv fram at formålet med omdisponeringsforbudet er å verne produktive arealer og jordsmonnet. Bestemmelsen tar sikte på å bidra til å nå det grunnleggende formålet for jordvernet som er å sikre matproduserende areal. Utvidelsen av eksisterende boligeiendom vil måtte omfatte noe dyrket mark som i dag brukes til beite. Når det gjelder hensynet til det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi, er det tiltak som har verdi for allmennheten eller en større gruppe personer som går inn under bestemmelsen. Forskjellige samfunnsinteresser kan komme i motstrid med hverandre. Bosettingshensyn er en samfunnsinteresse som vil spille inn i denne vurderingen. Å få fradelt omsøkt areal innebærer neppe økt bosetting i området, men vil bidra til å få til en mer hensiktsmessig boligeiendom med en utvidelse av den eksisterende. Den eksisterende boligeiendommen er som nevnt på i underkant av 1 dekar. I bratt terreng kan det være særlig utfordrende å få til gode løsninger for både bebyggelse, adkomst og parkering innenfor ett dekar. Således taler bosettingshensyn for at omsøkte omdisponering tillates. Når det gjelder vurdering av om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon er det ikke planlagt noen bebyggelse på omsøkte areal, og areal til adkomst og parkering kan relativt enkelt tilbakeføres til jordbruksproduksjon dersom det ikke asfalteres. Når det gjelder andre momenter «mellom anna» - dreier dette seg om hensyn loven skal fremme, som f eks miljøforsvarlig forvaltning og ikke godkjente planer. Det pågår arbeid med ny kommuneplan, men en ser ikke for seg at arealbruken for området vil endre seg nevneverdig fra eksisterende plan. Vurdering av tiltaket etter jordloven 12 (deling): Når det gjelder vurdering av fradelingen i forhold til samfunnsinteressene, kan tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer representere en samfunnsinteresse av stor vekt. Interessen kan være av økonomisk eller ikke økonomisk art. Personlige eller private interesser som ikke samtidig innebærer en samfunnsinteresse vil falle utenfor. Fradeling kan tillates etter dette alternativet dersom den vil bidra til å opprettholde eller styrke bosettingen i et område. Siden det dreier seg om fradeling av tilleggstomt til eksisterende boligeiendom er det tvilsomt hvor sterkt dette momentet gjør seg gjeldende i denne saken i utgangspunktet. Men eksisterende boligeiendom mangler tilstrekkelig areal til å få til gode løsninger for både bygninger, adkomst og parkering. I samme område ble det for noe tid tilbake godkjent en tilsvarende dispensasjonssøknad, der det etter klagebehandling ble godkjent fradeling som omsøkt. Behovet for tilleggsareal i denne saken synes ikke å være mindre enn i nevnte sak (det vises til vedlagte ortofoto der nevnte sak går fram, der boligeiendommen gnr. 38 bnr. 28 har fått tilegnet tilleggsarealet gnr. 38 bnr. 43). Der det ligger til rette for det, og hensynene til bestemmelsen om LNF ikke blir

15 vesentlig tilsidesatt, har kommunen vurdert at det i tilsvarende saker kan godkjennes fradeling av areal slik at boligtomter i LNF områder kan bli opp mot 2 dekar. Ut fra å få til en mer hensiktsmessig boligeiendom ved at eksisterende boligeiendom gnr. 38 bnr. 27 får tillagt et tilleggsareal som omsøkt kan det foreligge samfunnsinteresser som taler for omsøkte deling. Når det gjelder hensynet til den avkastning eiendommen kan gi, er det sentrale fradelingens konsekvenser for eiendommens drift i framtida. Formålet med delingsforbudet er å sikre og holde ressursene på bruket samlet for nåværende og framtidige eiere. Produktivt areal vil i de fleste tilfeller ikke kunne fradeles uten å komme i strid med hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Det omsøkte arealet ser ut til å bestå av produktivt areal i sin helhet, delvis av dyrket mark og delvis skogbevokst. Ut fra dette er det i utgangspunktet ikke forsvarlig å fradele omsøkte parsell ut fra hensynet til eiendommens avkastningsevne selv om terrengmessige forhold gjør at det omsøkte arealet blir brukt relativt ekstensivt i dag. Siden tiltaket kan tillates ut fra et av kriteriene i jordloven 12 blir de skjønnsmessige momentene vurdert. Siden det i denne saken dreier seg om fradeling av tilleggsareal til allerede eksisterende boligeiendom i området og den dyrkede jorda har en heller ekstensiv driftsform, bør ikke de drifts og miljømessige ulempene bli nevneverdige. Når det gjelder hensynet til godkjente planer for arealbruken etter plan og bygningsloven er dette vurdert under dispensasjonsvurderingen. Da det ikke foreligger planer om å bebygge det omsøkte arealet vil kulturlandskapet ikke bli vesentlig påvirket av tiltaket. Når det gjelder en samlet og foreløpig vurdering etter jordloven, kan en ut fra hensynet til samfunnsinteresser knyttet til bosetting og drifts og miljømessige forhold godkjenne fradeling av ubebygd areal fra eiendommen til formål tilleggstomt til eksisterende boligeiendom. Foreløpig vurdering etter naturmangfoldloven: I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd og ved forvaltning av fast eiendom. En er ikke kjent med at det omsøkte området innehar arter, naturtyper eller en økologi som gjør at en fradeling ikke kan godkjennes. Området er av mindre størrelse og er omsluttet av og dermed påvirket av boligeiendom og dyrket jord som blir drevet. Det nærmeste kjente området er Baggerudberget, hvor det i forbindelse med naturtyperegistreringer er lokalisert spettefugler. Dette området ligger et stykke vest for omsøkte tiltak. For øvrig er det i sonen Etna/Dokka, som strekker seg opp mot Dæhlibygda, registrert elg og rådyr. Foreløpig vurdering etter plan og bygningsloven: Omsøkte areal skal benyttes til tilleggstomt til eksisterende boligeiendom gnr. 38 bnr. 27 i Nordre Land. Kommunen skal som nevnt vurdere søknaden om dispensasjon i henhold til plan og bygningsloven Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne loven. Det kan settes vilkår for dispensasjon. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å

16 gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer eller lovens bestemmelser om loven når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. I lovkommentarene til pbl 19 2 om dispensasjon er det presisert at det ikke skal være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Arealplaner er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og vedtatt av kommunens høyeste organ. Ut fra hensyn til offentlighet og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av betydning ikke skjer ved dispensasjon, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. Søknaden om dispensasjon er begrunnet med at det er bratt og trang adkomst til eiendommen, og at denne kan bli bedre med tilleggsarealet. På telefon den er dette utdypet ytterligere. Terrenget er som nevnt svært bratt. Med en fradeling vil eier av boligeiendommen få utnyttet området bedre, og blant annet skjøttet skråningene rundt eiendommen. Om vinteren er det vanskelig å få god fart opp vegen fra tomta. Dette kan utbedres med tilleggsareal, i tillegg til at det vil by på muligheter for bedre plass til parkering. Dette ser ut til å være en hensiktsmessig utnyttelse av arealet, og siden arealet kun blir benyttet til beite og ikke maskinelt høstet pga. det bratte terrenget, kan en ikke se at bestemmelsen om LNF blir vesentlig tilsidesatt ved en dispensasjon. Høringsfrist ble satt til torsdag 26. april d. å. Både Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune har avgitt uttalelse. I sin uttalelse av viser Fylkesmannen til at det omsøkte området er satt av til LNF formål i kommuneplanen, og at det trengs dispensasjon for å kunne dele fra arealet til boligformål. Fylkesmannen har registrert at begrunnelse for dispensasjon er å bedre adkomst og parkeringsmulighetene til boligeiendommen. Siden boligen allerede ligger der, ser ikke Fylkesmannen at begrunnelse for liberal dispensasjonspraksis gjør seg gjeldende i denne saken. Når det gjelder adkomsten til boligen, kan ikke Fylkesmannen se at arealet på vestsiden og mot sør har noen betydning for disse forholdene. En utvidelse mot vest vil mest trolig medføre dårligere arrondering av den dyrkede jorda. Videre sier Fylkesmannen at dersom det skal gis dispensasjon til opprettelse eller utvidelse av boligeiendom i LNF område, bør arealene utnyttes effektivt for å unngå ytterligere press på landbruksarealene. Det vises til at boligeiendommen i dette tilfelle vil bli på 1,8 dekar etter en ønsket fradeling, noe som er relativt mye for boligeiendommer. Vanligvis bør det være mulig å disponere en tomt på ca. et dekar slik at nødvendige funksjoner til bolig, parkering og adkomst blir ivaretatt. Dersom en tomt er bratt, slik som i denne saken, kan det være mer krevende å få dette tilfredsstillende. Arealet mot nord er mest aktuelt når det gjelder å få bedre adkomst og plass til parkering. Siden arealet mot nord består av fulldyrket jord og ikke bør omdisponeres, må kommunen begrense arealet til det som er nødvendig dersom en etter en konkret vurdering ikke får til tilfredsstillende adkomst utenfor dyrket mark. Fylkesmannen mener videre at kommunen må gjøre en konkret vurdering av arealet som ligger mellom de to boligtomtene. Dersom arealet blir mindre, blir det både vanskeligere å utnytte i landbrukssammenheng, samtidig som det kan bli uegnet til for eksempel ny boligtomt på sikt dersom kommunen skulle ønske å legge til rette for dette i framtiden.

17 Da skogteigen på vestsiden av boligeiendommen kan være et naturlig ly for dyr på beite og det er påregnelig med drifts og miljømessige ulemper i form av lukt, støy og at husdyr lettere kan forstyrres på beite, bør boligeiendommen ikke utvides mot vest. Videre er opprettholdelse av et attraktivt kulturlandskap en del av LNF formålet. En fradeling her vil kunne føre til en viss endring av landskapet, og dersom fradelingen fører til konflikter og eventuelle restriksjoner på beitebruken, kan dette på sikt føre til gjengroing og endring av kulturlandskapet. Fylkesmannen mener det er uheldig dersom kommunen legger opp til en praksis for området å utvide eksisterende tomter. Det er svært viktig at en ev. dispensasjon vurderes ut fra konkrete forhold i saken, og det er ikke slik at likhetsbetraktninger kan tilsi at det skal gis dispensasjon dersom ikke vilkårene i 19 2 er til stede. Ut fra landbruksinteresser frarår Fylkesmannen omsøkte deling. Dersom kommunen finner at adkomst og parkering ikke lar seg løse innenfor tomtearealet, vil ev. et beskjedent areal mot nord være aktuelt til dette. Fylkesmannen ser ingen begrunnelse for at arealer mot vest og sør skal omdisponeres. Fylkesmannen ber om å få kommunens vedtak og situasjonskart tilsendt så snart vedtak er fattet. Siden Fylkesmannen er klageinstans for kommunen i vedtak etter jordloven, uttaler de seg derfor ikke om deling om omdisponering etter denne loven i forbindelse med høringen etter plan og bygningsloven. I epost av viser Oppland fylkeskommune til kommunens vurdering av søknaden, og de vil ikke motsette seg om kommunen gir dispensasjon i denne saken i tråd med rådmannens vurdering. Kulturarvenheten uttaler seg ikke til saken. Vurdering: Fylkeskommunen har som nevnt ikke merknader til kommunens vurdering av dispensasjonssøknaden. Når det gjelder Fylkesmannen sin vurdering av saken, er rådmannen enig i at det at en nabotomt fikk tildelt tilleggsareal etter en klagebehandling ikke bør legge føringer for utfallet i liknende saker. Dersom vilkårene i 19 2 ikke er til stede for å gi dispensasjon, bør ikke likhetsbetraktninger tilsi at dispensasjon bør gis. Rådmannen er videre enig i Fylkesmannen sin vurdering av både drifts og miljømessige ulemper ved tiltaket og kulturlandskapet sin betydning som en del av LNF formålet, men kom i sin foreløpige vurdering av saken til at bruksverdien som jordbruksareal for omsøkte areal er begrenset i dag, og at en utvidelse av eksisterende boligeiendom vil kunne føre til at denne blir mer hensiktsmessig mht både adkomst, parkeringsmuligheter og annen nødvendig opparbeiding for å få en «god» boligtomt. Rådmannen ser imidlertid at det kun er det å få til en trygg helårs adkomst til boligeiendommen som er en tilstrekkelig grunn for at det kan gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel.

18 Fylkesmannen mener for øvrig at kommunen må foreta en konkret vurdering av arealet som ligger mellom de to boligtomtene. En ser ikke for seg at det enkelt kan gjøres i forbindelse med denne konkrete saken. Siden arbeidet med kommuneplanens arealdel pågår, vil det kunne være hensiktsmessig å foreta en vurdering av slike arealer i den forbindelse. Oppsummering: For å få til en trygg helårs adkomst mot nord for boligeiendommen gnr. 38 bnr. 27 mener rådmannen at det bør tillates dispensasjon fra kommuneplanen for fradeling av en parsell på inntil 400 kvm fulldyrket jord fra eiendommen gnr. 38 bnr. 6 til boligformål. Av hensyn til kulturlandskapet og drifts og miljømessige forhold for landbruket i området bør det ikke gis dispensasjon for fradeling av omsøkt areal mot vest og sør. Kartutsnittet under viser det arealet som kan godkjennes fradelt: Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: I medhold av plan og bygningsloven 19 2 og 26 1 samt jordloven 9 og 12 gir med dette hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av inntil 0,4 dekar fulldyrket jord fra eiendommen gnr. 38 bnr. 6 i Nordre Land til formål tilleggsareal til boligeiendommen gnr. 38 bnr. 27 i Nordre Land. Fradelingen godkjennes som skissert i saksframstillingen under «Vurdering» på følgende vilkår: 1. Ny parsell skal sammenføyes med gnr. 38 bnr Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredede kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på 5 meter jf. lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette.

19 Begrunnelse for vedtaket: Dispensasjon for fradeling av inntil 0,4 dekar som skissert i saksframstilllingen under «Vurdering» er nødvendig for å sikre en trygg helårs adkomst mot nord for boligeiendommen gnr. 38 bnr. 27. Av hensyn til kulturlandskapet og drifts og miljømessige forhold for landbruket i området kan det ikke gis dispensasjon for fradeling av areal mot vest og sør, jf. søknad datert I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den Geir Steinar Loeng Kommunalsjef Merete Glorvigen

20

21

22

23 Lnr.: 5866/12 Arkivsaksnr.: 12/581 Arkivnøkkel.: GNR. 58/27 Saksbehandler: MEG Utskrift til: Terje Bakken, Vest-Torprunden 375, 2870 Dokka Åge Øverhaugen, Glæstadroa 50, 2825 Gjøvik Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987, 2626 Lillehammer Oppland fylkeskommune, Postboks 988, 2626 Lillehammer GNR. 58 BNR. 27 I NORDRE LAND. SØKNAD OM DISPENSASJON FRA KOMMUNEPLANEN FOR FRADELING AV CA. 900 KVM UBEBYGD AREAL TIL FORMÅL TILLEGGSTOMT TIL BOLIGEIENDOMMEN GNR. 58 BNR. 51 I NORDRE LAND Sammendrag: Terje Bakken har i søknad av søkt om dispensasjon for fradeling av ca. 900 kvm ubebygd areal fra Nerby gnr. 58 bnr. 27 m. fl. i Nordre Land til formål tilleggstomt til boligeiendommen gnr. 58 bnr. 51. Området skal benyttes til redskapshus. I epost datert er det gjort nærmere rede for hvordan det omsøkte arealet skal utnyttes til redskapshus og parkering, samt opplyst at det omsøkte arealet består av kratt, stein og myr. Arealet består ifølge denne redegjørelsen ikke av dyrket mark. Den fliken av arealet som kunne synes å være dyrket ut fra kartutsnitt som fulgte søknaden er ikke lenger dyrket. Kratt har vokst utover dette arealet. Dispensasjonssaken ble sendt på høring til Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune. Verken Fylkesmannen eller fylkeskommunen vil motsette seg at dispensasjon gis, dersom en unngår dyrket mark. De støtter kommunens foreløpige vurdering i høringsnotatet. Med bakgrunn i vurderingen av søknaden om dispensasjon og fradeling og uttalelsene til Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune, tilrår rådmannen at det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av en parsell på inntil 800 kvm ubebygd areal bevokst med kratt og for øvrig bestående av myr og stein fra eiendommen gnr. 58 bnr. 27 til boligformål slik at boligeiendommen får et tilstrekkelig areal for planlagt bebyggelse og parkering. Fradeling av et areal på ca. 0,8 dekar kan forsvares ut fra eiendommens avkastningsevne. Ut fra jordvernshensyn kan det ikke godkjennes fradeling av den delen av omsøkte parsell som utgjør dyrket mark. Vedlegg: Kartutsnitt Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Uttalelse til dispensasjon datert fra Oppland fylkeskommune

24 Uttalelse til dispensasjon datert fra Fylkesmannen i Oppland Brev datert fra kommunen høringsnotat vedr. dispensasjons og fradelingssøknaden Epost datert fra Åge Øverhaugen vedr. presisering av hvordan omsøkt parsell skal brukes Brev datert fra kommunen vedr. presisering av hvordan omsøkt parsell skal brukes Søknad datert om dispensasjon fra kommuneplanen for fradeling av ca. 900 kvm ubebygd areal fra gnr. 58 bnr. 27 til tilleggstomt til boligeiendommen gnr. 58 bnr. 51 Saksopplysninger: Terje Bakken har i søknad av søkt om dispensasjon for fradeling av ca. 900 kvm ubebygd areal fra Nerby gnr. 58 bnr. 27 m. fl. i Nordre Land til formål tilleggstomt til boligeiendommen gnr. 58 bnr. 51. Området skal benyttes til redskapshus. I epost datert er det gjort nærmere rede for hvordan det omsøkte arealet skal utnyttes, dvs. hvor redskapshuset er tenkt oppført, og hvor en har tenkt å ha parkeringsplass for maskiner og lastebiler. I samme epost er dispensasjonssøknaden begrunnet mer enn i den opprinnelige søknaden. Det omsøkte arealet består i dag av kratt, stein og myr. Arealet består ikke av dyrket mark. Den fliken av arealet som kunne synes å være dyrket ut fra kartutsnitt som fulgte søknaden er ikke lenger dyrket. Kratt har vokst utover dette arealet. Eiendommen ligger på Vest-Torpa og består ifølge arealopplysninger som framkommer av LGIS gårdskart av totalt 253,7 dekar, hvorav 37,4 dekar er fulldyrket, 17,4 dekar er innmarksbeite og 187,8 dekar er produktiv skog. På eiendommen drives det med grasproduksjon, sauehold og skogbruk. Boligeiendommen gnr. 58 bnr. 51 har i dag et areal på ca kvm (beregnet areal, ifølge kartsystemet i kommunen). Med ei tilleggstomt på ca. 900 kvm vil boligeiendommen få et totalareal på ca. 2,7 dekar. Kartutsnittet under viser omsøkt areal:

25 Den omsøkte tomta ligger i kommuneplanens arealdel i LNF (landbruk -, natur og frilufts-) 2 område hvor det ved behandling av søknader om dispensasjon fra kommuneplanen skal nyttes en liberal dispensasjonspraksis når det gjelder søknader om boligbygging. Det omsøkte arealet vil ifølge arealbruken som framgår av plan for området få endret arealbruk dersom deling tillates, siden formålet etter deling vil være bolig. I dag er arealbruken for parsellen landbruk i planen selv om arealet ikke blir brukt til jordbruksproduksjon. Det er søkt om dispensasjon, og før søknaden om deling kan behandles må det tas stilling til om det kan gis tillatelse til å dispensere fra plan jf. plan og bygningsloven Dersom kommunen er positiv til å dispensere fra kommuneplanen når det gjelder omsøkte tiltak, må det foretas vurdering etter jordloven 12 (deling). Tiltaket berører ifølge kartutsnitt som fulgte søknaden en liten flik dyrket mark, ca. 100 kvm. Ifølge ortofoto ser det ut til at grensa som er trukket for omsøkt areal omslutter noe dyrket mark, og tiltaket må derfor vurderes også etter jordloven 9 (omdisponering). Siden det kan være aktuelt å gi dispensasjon for fradeling av ubebygd areal til formål tilleggstomt til boligeiendom i denne saken, ble det foretatt en foreløpig vurdering etter jordloven og plan og bygningsloven som ble sendt i form av et høringsnotat til Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune. Den foreløpige vurderingen følger nedenfor. Av jordloven 9 går det fram at dyrket jord ikke må brukes til formål som ikke tar sikte på jordbruksproduksjon, og dyrkbar jord må ikke disponeres slik at den ikke vil egne seg til jordbruksproduksjon i framtida. Formålet med omdisponeringsforbudet er å verne produktive arealer og jordsmonnet. «Særlege høve» må foreligge for å gi samtykke til omdisponering. Søknaden kan avslås selv om det foreligger «særlege høve». Det skal foretas en samlet vurdering av forholdene, der det kan tas hensyn til godkjente planer etter plan og bygningsloven, drifts og miljømessige ulemper for landbruket i området, kulturlandskapet og det samfunnsgagnet omdisponering vil gi. Den som vil dele en landbrukseiendom som er nyttet eller kan nyttes til jordbruk eller skogbruk må ha delingssamtykke. Dette går fram av jordloven 12 første ledd. Vilkårene for å gi samtykke til deling er enten at samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller at deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Man har ikke krav på delingssamtykke dersom ett av vilkårene er oppfylt. Det skal også legges til grunn en skjønnsmessig vurdering av tiltakets konsekvenser for drift og miljø, kulturlandskap og plansituasjon. Foreløpig vurdering etter jordloven: Rundskriv M 4/2003 Omdisponering og deling Lov om jord (jordlova) 12. mai 1995 nr og 12 angir nærmere hvilke kriterier som skal vurderes etter jordloven 9 (omdisponering) og jordloven 12 (deling). Vurdering av tiltaket etter jordloven 9 (omdisponering):

26 Når det gjelder hensynet til godkjente planer etter plan og bygningsloven sier rundskriv M 4/2003 at i tettstednære områder bør bruken av arealene som hovedregel reguleres av plan og bygningsloven. Det innebærer at dersom et område er regulert til landbruk så er det i seg selv et moment av stor vekt mot at arealene skal nyttes til andre formål. I dette tilfelle er det snakk om å dispensere fra LNF formålet i kommuneplanen siden tiltakets formål er i strid med arealbruken for området. Hensynet til plan er nærmere vurdert i forbindelse med vurdering av dispensasjon. Når det gjelder hensynet til drifts og miljømessige ulemper for landbruket i området går det av nevnte rundskriv fram at formålet med omdisponeringsforbudet er å verne produktive arealer og jordsmonnet. Bestemmelsen tar sikte på å bidra til å nå det grunnleggende formålet for jordvernet som er å sikre matproduserende areal. Utvidelsen av eksisterende boligeiendom må ikke være til hinder for videre drift av landbruksarealene som omslutter boligeiendommen, og den omsøkte tilleggstomta må avgrenses til ikke å gjelde dyrket jord. Når det gjelder hensynet til det samfunnsgagnet ei omdisponering vil gi, er det tiltak som har verdi for allmennheten eller en større gruppe personer som går inn under bestemmelsen. Forskjellige samfunnsinteresser kan komme i motstrid med hverandre. Bosettingshensyn og tiltak som tar sikte på å fremme sysselsetting og næringsutvikling på bygdene er å regne som slike tiltak. I denne saken dreier det seg om fradeling av tilleggsareal til en eksisterende boligeiendom. Ved at denne blir større kan den kanskje være med på å gjøre boligeiendommen mer attraktiv og dermed bidra til å gagne bosettingshensynet i området også i framtida, men til stor verdi for allmennheten er neppe en omdisponering av omsøkte areal som angår dyrket jord. Når det gjelder vurdering av om arealet kan føres tilbake til jordbruksproduksjon er dette neppe tilfelle, siden det omsøkte arealet delvis skal bebygges med redskapshus. Parkeringsareal kan relativt enkelt tilbakeføres til jordbruksproduksjon dersom det ikke asfalteres. Når det gjelder andre momenter «mellom anna» - dreier dette seg om hensyn loven skal fremme, som f eks miljøforsvarlig forvaltning og ikke godkjente planer. Det pågår arbeid med ny kommuneplan, men en ser ikke for seg at arealbruken for området vil endre seg nevneverdig fra eksisterende plan. Vurdering av tiltaket etter jordloven 12 (deling): Når det gjelder vurdering av fradelingen i forhold til samfunnsinteressene, kan tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer representere en samfunnsinteresse av stor vekt. Interessen kan være av økonomisk eller ikke økonomisk art. Personlige eller private interesser som ikke samtidig innebærer en samfunnsinteresse vil falle utenfor. Fradeling kan tillates etter dette alternativet dersom den vil bidra til å opprettholde eller styrke bosettingen i et område. Siden det dreier seg om fradeling av tilleggstomt til eksisterende boligeiendom er det tvilsomt hvor sterkt dette momentet gjør seg gjeldende i denne saken, da eksisterende boligeiendom allerede har en størrelse på ca. 1,8 dekar. En kan derfor ikke se at det foreligger samfunnsinteresser av stor vekt som taler for tiltaket. Når det gjelder hensynet til den avkastning eiendommen kan gi, er det sentrale fradelingens konsekvenser for eiendommens drift i framtida. Formålet med delingsforbudet er å sikre og holde ressursene på bruket samlet for nåværende og framtidige eiere. Produktivt areal vil i de

27 fleste tilfeller ikke kunne fradeles uten å komme i strid med hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Den delen av det omsøkte areal som utgjør dyrket mark er det ikke forsvarlig å dele fra ut fra dette hensynet. Den øvrige delen av omsøkte areal som ikke er dyrket kan det forsvares å dele fra ut fra eiendommens avkastningsevne. Siden tiltaket kan tillates ut fra et av kriteriene i jordloven 12 blir de skjønnsmessige momentene vurdert. Siden det i denne saken dreier seg om fradeling av tilleggsareal til allerede eksisterende boligeiendom i området bør ikke de drifts og miljømessige ulempene bli nevneverdige så sant ikke virksomheten på boligeiendommen utløser mye mer trafikk som kan komme i konflikt med drift av landbruksarealene rundt. På tilsvarende måte bør ikke ulemper i form av støy, støv og lukt fra landbruket øke i omfang som følge av omsøkte deling. Når det gjelder hensynet til godkjente planer for arealbruken etter plan og bygningsloven er dette vurdert under dispensasjonsvurderingen. Siden det foreligger planer om å delvis bebygge det omsøkte arealet vil kulturlandskapet bli påvirket av tiltaket. Når det gjelder en samlet og foreløpig vurdering etter jordloven, kan en ut fra hensynet til eiendommens avkastningsevne godkjenne fradeling av ubebygd areal fra eiendommen til formål tilleggstomt til eksisterende boligeiendom. Men det omsøkte arealet må begrenses til ca. 0,8 dekar slik at dyrket mark ikke inngår. Det vil neppe bli tillatt omdisponering av dyrket mark til det omsøkte formålet. Foreløpig vurdering etter naturmangfoldloven: I henhold til naturmangfoldloven 7 skal prinsipper for offentlig beslutningstaking i 8 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet når et forvaltningsorgan tildeler tilskudd og ved forvaltning av fast eiendom. En er ikke kjent med at det omsøkte området innehar arter, naturtyper eller en økologi som gjør at en fradeling ikke kan godkjennes. Området er av mindre størrelse og er omsluttet av og dermed påvirket av boligeiendom og dyrket jord som blir drevet. Det nærmeste kjente området er Ullsjømyra, og dette området ligger et godt stykke unna omsøkte areal. Foreløpig vurdering etter plan og bygningsloven: Omsøkte areal skal benyttes til tilleggstomt til eksisterende boligeiendom gnr. 58 bnr. 51 i Nordre Land. Kommunen skal som nevnt vurdere søknaden om dispensasjon i henhold til plan og bygningsloven Kommunen kan gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av denne loven. Det kan settes vilkår for dispensasjon. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer eller lovens bestemmelser om loven når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. I lovkommentarene til pbl 19 2 om dispensasjon er det presisert at det ikke skal være en kurant sak å fravike gjeldende plan. Arealplaner er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og vedtatt av kommunens høyeste organ. Ut fra hensyn til offentlighet og medvirkning i planprosessen, er det viktig at endringer i planer av

28 betydning ikke skjer ved dispensasjon, men behandles etter reglene om kommuneplanlegging og reguleringsplaner. På kartskissen som fulgte søknaden om dispensasjon er det tegnet inn hvordan det omsøkte arealet skal disponeres. Redskapshuset er tenkt oppført i tilknytning til eksisterende uthus på boligeiendommen, øverst på tomta, men størrelsen på det tilsier at det trengs mer areal enn det som blir benyttet til det uthuset som står der i dag. Sør på omsøkte tomt er det planlagt parkeringsplass for maskiner og lastebiler. Dette ser ut til å være en hensiktsmessig utnyttelse av arealet. Av flyfoto over området ser en at hoveddelen av det omsøkte arealet er bevokst med kratt og småskog. Å omdisponere dette arealet til bebyggelse tilhørende boligeiendommen kan synes hensiktsmessig. Men det omsøkte arealet bør likevel begrenses noe, slik at en helt unngår å komme inn på det tilstøtende jordet. Av ortofoto ser det ut til å være temmelig klare grenser mellom det som er dyrket mark og det som er annen jorddekt fastmark. Kulturlandskapet og eksisterende boligeiendom blir påvirket ved at boligeiendommen blir bebygd med et relativt mye større redskapshus enn det uthuset som står der i dag. Det nye redskapshuset bør utformes slik at boligeiendommen ikke blir forringet som boligeiendom i framtida. Ut fra at en kan få utnyttet arealet mellom eksisterende boligeiendom gnr. 58 bnr. 51 og det produktive landbruksarealet på eiendommen gnr. 58 bnr. 27 mer enn hva som er tilfelle i dag, kan en vurdere å gi dispensasjon for omsøkte fradeling. Men arealet må begrenses slik at ikke dyrket jord inngår i fradelingen. Høringsfrist ble satt til torsdag 26. april d. å. Både Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune har avgitt uttalelse. I sin uttalelse av viser Fylkesmannen til at boligeiendommen ifølge gårdskartet på skogoglandskap.no grenser til dyrket mark på alle kanter. De viser til at ønsket fradeling omfatter ca. 0,1 dekar dyrka/dyrkbar mark. Ut fra jordvernhensyn mener Fylkesmannen at dyrka/dyrkbar mark ikke bør tillates fradelt fra landbrukseiendommen, og ut fra saksopplysningene vil parsellen da bli på ca. 0,8 dekar. De er følgelig enig i kommunens saksutredning. Dersom kommunen finner at fordelene ved å gi dispensasjon er klart større enn ulempene etter en samlet vurdering, vil ikke Fylkesmannen motsette seg at det blir gitt dispensasjon i tråd med kommunens foreløpige vurdering. Oppland fylkeskommune skriver i epost av at de ikke vil motsette seg om kommunen gir dispensasjon i denne saken i tråd med rådmannens vurdering. De ber kommunen utarbeide kart med avgrensning av eiendommen som vilkår i vedtaket, slik at fradelingen ikke berører dyrket mark. Kulturarvenheten uttaler seg ikke i saken. Fylkeskommunen ber videre om å få tilsendt vedtaket så snart dette foreligger, og de vil vurdere en klage i medhold av jordvernstrategien for Oppland hvis dyrket mark inkluderes i det fradelte tomtearealet. Vurdering:

29 Som det går fram av uttalelsene til både Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune, vil de ikke motsette seg at det gis dispensasjon for omsøkte deling, dersom en unngår at fradelingen omfatter dyrket mark. Vurderingen i uttalelsene er i samsvar med kommunens foreløpige vurdering av omsøkte tiltak. Fylkeskommunen har som nevnt uttalt at kommunen må utarbeide kart med avgrensing av eiendommen som vilkår i vedtaket, slik at fradelingen ikke berører dyrket mark. Det vises i den forbindelse til kartutsnitt under «Oppsummering». Oppsummering: Med bakgrunn i den foreløpige vurderingen av omsøkte dispensasjon og fradeling samt uttalelsene til Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune, vil rådmannen tilrå at det gis dispensasjon fra kommuneplanens arealdel for fradeling av en parsell på inntil 800 kvm ubebygd areal bevokst med kratt og for øvrig bestående av myr og stein fra eiendommen gnr. 58 bnr. 27 til boligformål slik at boligeiendommen får et tilstrekkelig areal for planlagt bebyggelse og parkering. Fradeling av et areal på ca. 0,8 dekar kan forsvares ut fra eiendommens avkastningsevne, men ut fra jordvernshensyn kan det ikke godkjennes fradeling av den delen av omsøkte parsell som utgjør dyrket mark. Kartutsnittet under viser det arealet som kan godkjennes fradelt: Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk til å fatte slikt vedtak: 1. I medhold av plan og bygningsloven 19 2 og 26 1 samt jordloven 12 gir med dette hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk dispensasjon for fradeling av inntil 0,8 dekar ubebygd areal bevokst med kratt og for øvrig bestående av myr og

30 stein fra eiendommen gnr. 58 bnr. 27 i Nordre Land til formål tilleggsareal til boligeiendommen gnr. 58 bnr. 51 i Nordre Land. Fradelingen godkjennes som skissert i saksframstillingen under «Vurdering» på følgende vilkår: a. Ny parsell sammenføyes med gnr. 58 bnr. 51. b. Dersom det i forbindelse med tiltak i marka blir funnet automatisk fredede kulturminner som ikke er kjent, skal arbeidet straks stanses i den grad det berører kulturminnene eller deres sikringssoner på 5 meter, jf. lov om kulturminner 8. Melding skal snarest sendes til kulturminnemyndighetene i Oppland fylkeskommune slik at vernemyndighetene kan gjennomføre en befaring og avklare om tiltaket kan gjennomføres og eventuelt vilkårene for dette. 2. I medhold av plan og bygningsloven 19 2 og 26 1 samt jordloven 9 og 12 gir ikke hovedutvalg for landbruk, miljø og teknisk dispensasjon for fradeling av ca. 0,1 dekar dyrket/dyrkbar jord fra eiendommen gnr. 58 bnr. 27 i Nordre Land til formål tilleggsareal til boligeiendommen gnr. 58 bnr. 51 i Nordre Land. Begrunnelse for vedtaket: Dispensasjon for fradeling av inntil 0,8 dekar bestående av kratt, myr og stein kan forsvares ut fra eiendommens avkastningsevne for å sikre tilstrekkelig areal for bebyggelse og parkering på boligeiendommen gnr. 58 bnr. 51. Av jordvernhensyn kan det ikke gis dispensasjon for fradeling av ca. 0,1 dekar dyrket/dyrkbar jord. I henhold til forvaltningsloven kan vedtaket påklages innen tre uker etter at det er gjort kjent for Dem. NORDRE LAND KOMMUNE, den Geir Steinar Loeng Kommunalsjef Merete Glorvigen

31