RENDALEN KOMMUNE MØTEINNKALLING FORVALTNINGSSTYRET. Møtested: Kommunehuset, salen Møtedato: Tid: Kl Saksliste:

Transkript

1 RENDALEN KOMMUNE MØTEINNKALLING FORVALTNINGSSTYRET Møtested: Kommunehuset, salen Møtedato: Tid: Kl Saksliste: Saksnr. Tittel 63/09 VEGADRESSERINGSPLAN 64/09 LOKAL FORSKRIFT OM "VINTERPERIODE" ETTER MATRIKKELLOVEN 65/09 HOLMEGGA BOLIGFELT 66/09 LEIEKJØRING MED SNØSCOOTER TILDELING AV LØYVER 67/09 VARIG FRITAK FRA BOPLIKTEN PÅ EIENDOMMEN VESLLEET HANGÅRD, GNR. 52 BNR. 10 M.FL. - ELISABETH VESTAD HOLBERG 68/09 JORDLOVSBEHANDLING VEDR. DELING AV EIENDOMMEN KVÆRNSVEEN, GNR. 13 BNR. 30 OG GNR. 19 BNR GRETE MINDA LARSEN 69/09 KONSESJON PÅ ERVERV AV DELER AV LANDBRUKSAREALENE FRA EIENDOMMEN TIL MØREGGA, 43/13 OG 43/40 - YLVA SNELTVEDT OG KJETIL GRANRUD 70/09 BEHANDLING AV SØKNAD OM KONSESJON VEDRØRENDE ERVERV AV FAST EIENDOM - ROAR-BJØRKE OLSEN 71/09 JORDLOVSBEHANDLING VEDR. SØKNAD OM DELING AV GRUNNEIENDOM 19/04 - BORREGAARD SKOGER 72/09 BEHANDLING AV SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM 19/04 - OPPLANDSKRAFT DA 73/09 BEHANDLING AV SØKNAD OM KONSESJON PÅ ERVERV AV FAST EIENDOM 13/26 OG 15/43 - BJØRN SLEMDAL Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 1 av 38

2 Eventuelt forfall meldes snarest til leder over tlf Varamedlemmer møter kun etter nærmere innkalling. (Varamedlemmer mottar møteinnkalling i tilfelle kort varsel om oppmøte.) Øvrige mottar møteinnkallingen til orientering. Representant som mener seg inhabil i en sak bes varsle leder om dette, slik at vararepresentant eventuelt kan innkalles. Møtet er åpent for publikum. Dokumentene er utlagt til gjennomsyn i kommunehusets ekspedisjon, Rendalen bibliotek og finnes også på Vedlagt følger: - Oversikt over referatsaker og saksutredningene. - Vedleggshefte inkludert årsoversikt over behandlede saker pr. dato. RENDALEN, for leder Karin Rugsveen sekretær Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 2 av 38

3 Sak 63/09 VEGADRESSERINGSPLAN Arkiv: L32 Arkivsaksnr.: 09/ Saksbehandler: Knut Nordseth Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 63/09 Forvaltningsstyret Vedlegg: 1. Vegadresseringsplan 2. Referat fra oppstartsmøte Veg- og adresseringsprosjekt Nord-Østerdal Ikke vedlagte dokumenter: 1. Prosjektplan Bakgrunn for saken: I forbindelse med utarbeidelse av matrikkelov med forskrifter er det både fra politisk-, fagligog brukerhold pekt på de store ulemper det er at vi har 2 adressetyper her i landet (vegadresser og matrikkeladresser). Det uttales fra flere hold at det må være et mål å gå over til bare vegadresser. På landsbasis er mellom 30 og 40 % av alle adresser matrikkeladresser og i ca 100 kommuner er det bare matrikkeladresser. I Hedmark og Oppland er ca halvparten (av totalt adresser) matrikkeladresser og det er 11 kommuner som bare har matrikkeladresser. I geodataplanen for Hedmark og Oppland står følgende tiltak oppført: Alle kommuner som har et større antall matrikkeladresser skal i løpet av 1. halvår 2009 ha laget en adresseplan for innføring av vegadresser i hele kommunen. Planen skal ha som utgangspunkt at vegadresser skal være innført i hele kommunen i løpet av Alle kommuner som har et større antall matrikkeladresser skal i løpet av 2009 ha startet prosjekter med tildeling av vegadresser i tettsteder og boligområder. Prosjektene organiseres som regionvise samarbeidsprosjekter. Arbeide for at adresser kan tildeles så tidlig som mulig i (dele/bygge) prosessen. På aktuelle møtearenaer skal det settes fokus på problemene ved, og konsekvensene av manglende/for sent registrerte vegadresser. I mail datert til kommunene, skrev statens kartverk følgende, sitat: Statens kartverk Hamar er i ferd med å sette i gang et prosjekt som en har kalt Vegnett- og adresseringsprosjekt i Hedmark og Oppland Prosjektplan som følger vedlagt Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 3 av 38

4 Sak 63/09 beskriver mer i detalj hva som er prosjektets mål og rammer. I prosjektplanen beskrives en adresseplan. Mal for en slik plan følger også vedlagt. Kommunene har forskjellig utgangspunkt for et slikt prosjekt. Noen kommuner er for eksempel ferdige med vegadresseringen i hele kommunen, mens andre ikke har startet opp dette arbeidet enda. Kartverket håper at alle kommuner blir med i prosjektet og at innfasingen i prosjektet skjer ut fra den enkelte kommunes utgangspunkt. Hvordan dette skal skje i praksis ønsker vi å avklare i oppstartsmøter med regionene. Prosjektet blir presentert på de ordinære Norge Digitalt regionmøter utover vinteren og våren. Det siste møtet er planlagt i april/mai. Vi ønsker imidlertid å komme i gang med prosjektet så snart som mulig. Regioner som føler seg klare til å starte opp kan derfor allerede nå ta kontakt med oss for fastlegging av oppstartsmøtedato. Prosjektet er behandlet i Fylkesgeodatautvalget, Fylkesgeodatautvalgets arbeidsutvalg for basisdata og i tillegg Lederforum for GIS i Hedmark og Oppland. Vi håper på full oppslutning om prosjektet fra dere i kommunene. Vi vet at et vellykket resultat vil gi stor nytteverdi for samfunnet. Rådmannens vurdering: Oppstartsmøte for Nord-Østerdal ble avholdt i Folldal På dette møte ble det bl.a. enighet om følgende, jfr. vedlagte referat: o Prosjektet gjennomføres i NØGIS-regi o Alle kommuner har kommet like kort slik at det er ønskelig med et felles opplegg. o Alle har behov for en adresseplan og politisk behandling av denne o Det tas sikte på å lage en felles plan der en putter inn kommunespesifikke opplysninger før den legges fram for politisk behandling o Planen skal være klar til behandling 1.september. o Alle kommuner plukker ut en person som skal være deres kontaktperson i prosjektet. Før en kommer videre i arbeidet med vegadressering er det nødvendig med en politisk forankring. Det er derfor laget et felles forslag til adresseplan hvor kommunene har lagt egne spesifikke opplysninger i planen. Det er ikke avsatt øremerkede midler til prosjektet i foreliggende budsjettutkast. Dette har bakgrunn i at det ikke later til å være økonomisk rom for innkjøp av tjenester og virksomheten legger derfor opp til at gjennomføring i 2010 skjer med egne krefter som omdisponeres fra øvrige oppgaver til prosjektarbeid. Prosjektet vil dermed kunne medføre interne kostnader i Dette ventes å innebære redusert inntjening (ikke budsjettert) og forlenget saksbehandlingstid på berørte fagområder. Prosjektet innebærer også eksterne kostnader i forbindelse med innkjøp av skilt etc., men dette vil påløpe først i Det bør opprettes en fagnemnd som vil være sentral i det lokale arbeidet med adressenavn. Denne kan med fordel ha en representant fra virksomheten kultur, i tillegg til to representanter med lokalhistorisk kompetanse (historielaget etc). Nemnda gis en tidsbegrenset funksjonstid Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 4 av 38

5 Sak 63/09 avgrenset til adresseprosjektets levetid. Sekretariatet for nemnda legges til virksomhetsområdet Plan Næring Drift, som også vil være kommunens kontaktledd mot kartverket og de øvrige kommunene i NØGIS-samarbeidet. Rådmannens forslag til innstilling: 1. Rendalen kommune, kommunestyret, vedtar framlagte forslag til vegadresseringsplan. 2. Rådmannen gis mandat til å sette sammen en egen nemnd på 3 personer til å foreslå adressenavn. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 5 av 38

6 Sak 64/09 LOKAL FORSKRIFT OM "VINTERPERIODE" ETTER MATRIKKELLOVEN Arkiv: L31 &13 Arkivsaksnr.: 09/ Saksbehandler: Knut Nordseth Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 64/09 Forvaltningsstyret Vedlegg: Forslag til: Lokal forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning i Rendalen kommune. Ikke vedlagte dokumenter: Lov om eiendomsregistrering (matrikkelloven) Bakgrunn for saken: Matrikkelforskriften inneholder bestemmelser om tidsfrister. Maksimal behandlingstid for kommunen fra det foreligger en godkjent søknad til matrikkelbrevet skal foreligge, er generelt satt til 16 uker. Ved overskridelse av denne fristen skal kommunene tilbakebetale deler av gebyret. Feltsesongen for landmålingsarbeider vil på grunn av snø og mørketid kunne variere ganske mye alt etter hvor i landet man befinner seg. For å ta hensyn til dette, har kommunene fått mulighet til å påvirke behandlingsfristen for saker som helt eller delvis løper om vinteren gjennom bestemmelsen i matrikkelforskriftens 18 (3), 3. setning: Kommunestyret selv kan i forskrift vedta at fristen ikke løper i en bestemt tid om vinteren. Rådmannens vurdering: Det haster med å få på plass forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning da matrikkelloven trer i kraft fra Forvaltningslovens krav til høring må allikevel følges, men dette kan gjøres enkelt. Høringsinstanser er kun lokale bransjeorganisasjoner, det vil i praksis si den lokale Geoforum-foreninga. I tillegg legges forskriften ut på offentlig høring. Dette kan gjøres i forbindelse med kunngjøring av budsjettforslaget. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rendalen kommune, forvaltningsstyret, vedtar å legge lokal forskrift om unntak fra tidsfrister i saker som krever oppmålingsforretning i Rendalen kommune ut på offentlig høring. Lokale bransjeorganisasjoner som er berørt, tilskrives. 2. Offentlig kunngjøring foretas i 2 lokalaviser samtidig med kunngjøringa av budsjettforslaget. 3. Forskriften skal vedtas av kommunestyret Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 6 av 38

7 Sak 65/09 HOLMEGGA BOLIGFELT Arkiv: EIEN PLAN Arkivsaksnr.: 09/ Saksbehandler: Anne Silje Berg Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 65/09 Forvaltningsstyret / Kommunestyret Vedlegg: 1. Planbeskriving revidert Plankart revidert Planbestemmelser revidert november Illustrasjonsplan revidert Ikkje vedlagte dokument: 5. Uttale til offentleg ettersyn frå Fylkesmannen i Hedmark, Uttaler til offentleg ettersyn frå Hedmark fylkeskommune, og Uttale til offentleg ettersyn frå Statens Vegvesen, Uttale til offentleg ettersyn frå NVE, Uttale til offentleg ettersyn frå Bergvesenet, Uttale til offentleg ettersyn frå Vegard Mømb, Attendetrekking av motsegn til planforslag, Fylkesmannen i Hedmark, Attendetrekking av motsegn til planforslag, NVE, Rapport radonundersøkingar, dr.ing. Åse Berg, Endeleg rapport geologiske undersøkingar, Solvang og Fredheim as, Bakgrunn for saka: Forslag til reguleringsplan for bustadfelt i Holmegga var ute til offentleg ettersyn i januar og februar i år, etter vedtak i det faste utvalet for plansaker i møte , sak 2/09. Det kom da motsegn til planforslaget frå NVE og fylkesmannen, som omhandla radonundersøkingar og geologiske undersøkingar for å avklare eventuell rasfare, samt at løysingar for VA måtte avklarast og område for avlaupsanlegg skulle sikrast gjennom plankart. Det har i vår og sommar derfor vorte gjennomført radonmålingar samt geologisk undersøking av området for å etterkome desse krava. Radonmålinga var ferdigstilt og oversendt i juni, medan kommunen fekk resultata frå dei geologiske undersøkingane oversendt i september. Det er i det opprinnelege planforslaget gjort naudsynte endringar for å etterkome krava i motsegnene, samt for å gjera endringar i planbestemmelser og kart for å sikre at sikkerheit i forhold til radon og fare for ras/ utglidingar blir ivareteke. Rådmannen si vurdering: Forslaget til reguleringsplan vart handsama av det faste utvalet for plansaker sak 2/09, og lagt ut til offentleg ettersyn i januar og februar. Det kom da inn både merknadar og motsegn til planforslaget. Hedmark fylkeskommune, Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 7 av 38

8 Sak 65/09 Peiker å på at det er viktig at veger og bebyggelse blir gjennomført med ei best mogleg tilpassing til eksisterande terreng, landskap og vegetasjon. Merker seg også at løysingar for vatn og avlaup ikkje synest å vera utgreia, og føreset at dette blir gjort før reguleringsplanen blir vedteke. Vurderer ivaretakinga av dei automatisk freda kulturminna som å vera avklart gjennom planen. Administrasjonen si vurdering Administrasjonen sine kommentarar på dette er at det gjennom planutarbeidinga er foreteke forenkla hellings- og vegetasjonsanalysar. Utforminga av planområdet og bestemmelser har teke omsyn til terrenget. Skisser for VA-anlegg vart ettersendt og område for VA-anlegg innlagt i plankartet, for så å bli oversendt til avgrensa høyring til fylkesmann, fylkeskommune samt berørte grunneigarar. Fylkesmannen i Hedmark, Fylkesmannen kan ikkje sjå at VA-spørsmålet er tilstrekkeleg avklara gjennom planforslaget, og fremjer derfor motsegn. Fylkesmannen fremjer også motsegn fordi dei meiner at forholdet til fare for ras og radon ikkje er tilstrekkeleg utgreia. Fylkesmannen peiker på at avstanden til skule, barnehage og sentrumsfunksjonar ikkje er omtala i planarbeidet, og at vurderingar av dette er viktige verkemiddel i dei nasjonale måla for samordna areal- og transportplanlegging samt reduksjon av CO 2 -utslepp. Lokalisering er også viktig med tanke på auka utgifter til skuleskyss. Det blir bedt om at kommunen vurderer å ta inn eit krav om eit minimum av opparbeiding av leikeplassområdet og at dette bør stå ferdig samtidig med at fyrste bustad blir teke i bruk. Fylkesmannen har forøvreg diverse formelle merknadar til utforming av planbestemmelsene. Administrasjonen si vurdering Det vart ettersendt skisser for VA-anlegg og område for VA-anlegg vart lagt inn i plankartet, for så å bli oversendt til avgrensa høyring. I tillegg vart det lagt inn nye bestemmelser 1.1 og 1.2 som sikrar at det blir gjennomført undersøkingar av faren for radon og ras før planen blir endeleg vedteke. Fylkesmannen trekte motsegna attende i brev av Til merknadane om avstanden til sentrum med tanke på biltrafikk og utgifter til skuleskyss, vil administrasjonen peike på at reguleringa av dette området er i tråd med gjeldande delplan for Bergset. Dette er det einaste området i den nordlege delen av kommunen som i gjeldande overordna planar er avsett til bustadføremål dersom ein ser bort frå områda der det er opna for spreidd bygging. Å vurdere andre alternativ ut frå areal- og transportplanlegging generelt har derfor ikkje vorte prioritert i denne saka. Administrasjonen er likevel klar over at det ideelt sett kunne vore sett på område med meir geografisk nærleik til dette føremålet, men meiner at dette da måtte kome gjennom ei revidering av overordna planverk. Det er i bestemmelsene ikkje lagt inn noko minimumskrav til utforming av fellesområdet for leikeplasss, men det er i punkt 6.1 lagt inn bestemmelse om at kommunen skal ha eit medansvar for området inntil tre tomter er seld i fyrste byggjetrinn. I tomtene inngår ein del av fellesområdet, og med dette følgjer at det er tomte-/huseigarane som har eit ansvar for dette området, til dømes gjennom velforeining. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 8 av 38

9 Sak 65/09 Administrasjonen har forøvreg teke fleire av fylkesmannen sine formelle merknadar til utforming av bestemmelsene til etterretning. Noregs vassdrags- og energidirektorat, I ROS-analysen i planbeskrivinga går det fram at bebyggelse som blir plassert i tilknyting til områder med helling brattare enn 30 % bør avklarast i forhold til rasfare. Dei peiker på at dette ikkje er fulgt opp i planbestemmelsene. Derfor meiner dei at forslaget til reguleringsplan ikkje dokumenterer at det er tilstrekkeleg sikkerheit i forhold til rasfare ut mot elveskråninga, og det er heller ikkje stilt slik krav om slik utgreiing gjennom planbestemmelsene. NVE fremja derfor motsegn. Administrasjonen si vurdering Administrasjonen har imøtekome grunnlaget for motsegn ved å ta inn eit nytt punkt i bestemmelsen 1.1. I brev av trekkjer NVE motsegna attende. Statens Vegvesen, Det er planlagt to avkøyringar frå planområdet til fylkesveg 667. Desse kryssa må utformast i henhold til gjeldande veg- og gatenormalar. Dei ber også kommunen ta omsyn til vassavrenning ved å leggje ned røyr under kryssa dersom dette er naudsynt. Statens Vegvesen meiner kommunen bør kartleggje trafikksikkerheita langs det som blir skuleveg frå bustadfeltet dersom det ikkje blir innvilga skuleskyss, og det blir bedt om vurdering av om eventuelle trafikksikringstiltak skal gjennomførast før utbygging av feltet. Administrasjonen si vurdering Kryssa vil bli utforma i samsvar med gjeldande standardar og naudsynte tiltak for å sikre vassavrenning. Det går i dag skuleskyss rundt Østagrenda/ fylkesveg 667. Bergvesenet, Påpeiker at ved å gjennomføre planen byggjer ein ned ein grusressurs. Dei peiker også på at å stengje uttaka på grunn av rasfare ikkje er eit haldbart argument sett frå deira ståstad. Administrasjonen si vurdering Administrasjonen peiker på at det ikkje er ønskjeleg med vidare drift i masseuttak i umiddelbar nærleik til det nye bustadfeltet. I bestemmelsene går det derfor fram at uttaket skal sikrast før etablering av bustadar og seinare avsluttast ved bruk av masser frå utbygginga av feltet. Vegard Mømb, Mømb ønskjer at dersom det er aktuelt med berre ei avkøyring til planområdet i staden for dei to som er skissert, så er det sørlegaste alternativet ønskjeleg. Dette på grunn av at det nordlegaste alternativet blir brukt som velteplass for tømmer og som vinterlagringsplass for bikuber. Administrasjonen si vurdering Administrasjon har ikkje gjort endringar i antal avkøyringar til planområdet. Tomtearealet strekkjer seg over eit relativt stort område, og ein ser det som tenleg å fordele trafikken på to Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 9 av 38

10 Sak 65/09 avkøyringar slik at belastninga på gjennomkøyring ikkje blir for stor. Veg mellom den sørlege og den nordlege delen er føresett stengt for gjennomkøyring. Fordi det kom motsegn til planforslaget frå NVE og fylkesmannen og at desse trekte attende motsegna som omhandla radon og ras under føresetnad av at kommunen tok inn bestemmelsene 1.1 og 1.2, har det vore naudsynt å bruke tid på å gjennomføre radonmålingar og geologiske undersøkingar. Radonmålingane vart gjennomført i eksisterande bebyggelse i nærleiken av planområdet. Det vart sett ut sporfilmar i 13 hus. Resultata syner at i visse område er det relativt høg stråleverdi, medan verdien andre stader er låg og uproblematisk. Huseigarane har vorte varsla om resultata for sine bustadar. Sidan målingane syner varierande resultat, er det i reguleringsbestemmelsene punkt 1.4 stilt krav om skjerming mot radongass i nye bustadhus. Geologiske undersøkingar vart gjennomført ved synfaringar og borringar. I rapporten datert er det konkludert med at det ikkje er risiko for at ras eller skred på grunn av erosjon i elveskråninga vil kunne berøre det planlagte bustadfeltet. Derimot kan det ikkje utelukkast mindre overflateglidingar på grunn av ekstreme værforhold. Derfor er det tilrådd ei byggjegrense på 10 meter frå skrenten. NVE anbefaler i sine retningsliner generelt ei byggegrense på 20 meter. Ved å bruke ei byggjegrense på 20 meter ville bruken av dei fleste tomtene bli så kraftig redusert at det ikkje ville vera føremålstenleg å leggje ut tomtearealet slik det er foreslått i dag. Ved å bruke den anbefalte 10 meters-grensa blir ikkje utnyttinga av tomtene vesentleg redusert, samtidig som sikkerheita blir ivareteke. Byggjegrensa er lagt inn i plankartet og har derav rettsverknad. Som følgje av at byggjegrense vart lagt inn ville utnyttinga av tomt 8 slik den låg i planforslaget bli noko redusert. Tomta er derfor flytta lenger sørover. På grunn av det automatisk freda kulturminnet som ligg noko lenger sør, vart fylkeskommunen kontakta, og på telefon vart det avklara at kulturminnet ikkje blir berørt på grunn av flyttinga av tomta. På denne måten tek ein omsyn til byggjegrensa, samtidig som ein klarer å oppretthalde ei av dei kanskje mest attraktive tomtene, og utan å berøre det automatisk freda kulturminnet. Byggjegrensa er lagt inn i plankartet og er også fastsett gjennom bestemmelsene punkt 1.4. Med utgangspunkt i planforslaget som var ute til offentleg ettersyn er det gjennomført diverse endringar for å etterkome krav og for å tilpasse planen til momenta som kom fram i motsegnene til planen. Endringane er slike: Endringar i plankartet - Område for avlaupsanlegg er lagt inn i plankartet. - Byggjegrense på 10 meter frå skråningstoppen er lagt inn i plankartet. - Tomt 8 er flytta sørover. Endringar i bestemmelser 1.1 Radonmålinger (nytt punkt) Før planen kan vedtas i kommunestyret, skal det gjennomføres radonmålinger i planområdet. 1.2 Rasfare (nytt punkt) Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 10 av 38

11 Sak 65/09 Før planen kan vedtas i kommunestyret, skal det gjennomføres en geologisk undersøkelse i forhold til eventuell rasfare knyttet til undergraving av elveskråningen. 1.4 Bebyggelse Setning lagt til: Det skal i bolighus gjennomføres bygningsmessige tiltak i forbindelse med grunnmurarbeid for å skjerme mot inntrenging av radongass. Dette gjelder så fremt det ikke er gjennomført målinger av radon i byggegrunnen som dokumenterer at slikt tiltak ikke er nødvendig. Setning fjernet: For bygningenes utforming, materialbruk, form og farge kan man benytte byggeskikksveileder for Midt- og Nord-Østerdalen, Setning fjernet: Som hovedregel skal møneretning følge terrenget. 3 Landbruksområder Fjernet. Området er angitt i plankartet, som har direkte rettsverknad. 4 Fareområder Setning endret: Sandtakene skal sikres og senere avsluttes. 6.1 Felles lekeplass F1 Setning lagt til: Kommunen skal ha et medansvar for fellesområdet inntil 3 tomter er solgt i første byggetrinn (jf. 7.2). 7.1 Rekkefølgebestemmelse RF1 Setning endret: Sandtakene skal sikres før etablering av boliger finner sted, og senere avsluttes (jf. 4). Masser fra utbygging av infrastruktur/ tomter bør brukes for å sette i stand, arrondere og revegetere uttakene. Med dei økonomiske føresetnadane som ligg til grunn for prosjektet, er det aktuelt med tre utbyggingstrinn. Utbyggingstrinn 1 føreset oppkjøp av areal på dei tre sørlegaste eigedommane i heile planområdet, samt vegareal i resten av planområdet. På denne måten vil også dei midtre og nordlege eigedomane få noko utbytte av det fyrste utbyggingstrinnet. Det er sist gjennomført møte med berørte grunneigarar Møtet vart gjennomført for å informere grunneigarane om framgangen i prosjektet, samt for å avklare dei aktuelle byggjetrinna og det aktuelle alternativet for oppkjøp av areal. Det er også tidlegare i prosessen gjennomført møte med grunneigarane, og dei blir heldt orientert om gangen i saka også vidare, i tillegg til at det blir gjennomført møte når dette er naudsynt. Rådmannen sitt forslag til innstilling: 1. Rendalen kommune, kommunestyret, syner til reguleringsplan for Holmegga med reguleringsbestemmelser, og vedtek planen som den er lagt fram og med dei endringar som går fram av saksutgreiinga. 2. Planen kjem inn under overgangsbestemmelsene i plan- og bygningslova av , tiande ledd der planen er utforma og lagt ut til offentleg ettersyn etter lov av 1985 og vedtaket blir gjort med heimel i planlov av Kart og bestemmelser er utforma etter plan- og bygningslov av 1985, medan vedtaket blir fatta med heimel i planlov av Vedtaket blir gjort med heimel i plan- og bygningslova Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 11 av 38

12 Sak 66/09 LEIEKJØRING MED SNØSCOOTER TILDELING AV LØYVER Arkiv: K01 Arkivsaksnr.: 09/ Saksbehandler: Karin Wiik Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 66/09 Forvaltningsstyret Ikke vedlagte dokumenter: 1. Søknad fra Ingvald Floden 2. Søknad fra Rune Nyberget 3. Søknad fra Sigbjørn Nystuen 4. Søknad fra Halvor Sveen 5. Søknad fra Tore Bood 6. Søknad fra Thor-Bjørn Granberg 7. Søknad fra Jens Karsten Floden 8. Foreløpig svar av og Brev med søkerliste til Lensmannen av Utlysning Utlysning Bakgrunn for saken: Den går samtlige leiekjøringsløyver i Rendalen kommune ut. Den lyste kommunen ut nye løyver for perioden til Innen fristen den kom det inn 6 søknader. På grunn av liten søkermasse ble løyvene lyst ut på nytt den , og innen ny frist kom det inn én ny søknad. Løyvene ble ved begge tilfeller lyst ut på kommunens nettside, samt at nåværende leiekjørere fikk tilsendt søknadsskjema i posten. Det er mottatt til sammen 7 søknader, derav 6 for løyve hele sesongen og 1 for kjøring kun vinterferie og påske. De fleste søkerne hadde med stedfortreder i søknaden, de siste navnene på stedfortredere fikk kommunen muntlig Søkerliste ble oversendt lensmannen for uttalelse Rådmannens vurdering: I Forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 5, 1 ledd bokstav a heter det at kommunestyret etter skriftlig søknad kan gi tillatelse til bruk av snøscooter for fastboende som i ervervsmessig øyemed vil på ta seg - transport mellom bilveg og hytte, - tilsyn med privat hytte etter eierens oppdrag, - transport for massemedia på reportasjeoppdrag, - transport av funksjonshemmede, transport av ved, transport etter dispensasjon i medhold av forskriftens 6. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 12 av 38

13 Sak 66/09 Rendalen kommune har vedtatt egne retningslinjer for behandling av saker etter forskriftens 5, 1. ledd bokstrav a. Retningslinjene sier følgende: Det skal maksimalt være 8 stående tillatelser til ervervskjøring i Rendalen kommune. 3 leiekjøringsløyver gjelder hele sesongen, mens 5 av tillatelsene er tidsavgrenset til å gjelde kun i vinterferien og påsken. Før hver søknadsrunde må behovet for antall tillatelser vurderes på bakgrunn av årlig innleverte kjørelister. Rådmannen setter en tidsfrist for innlevering. Hver fjerde høst skal det kunngjøres at løyver for de neste 4 år skal deles ut. Første høsten er 2005, og det settes en søknadsfrist der alle har anledning til å søke. Før tildeling foretas, skal søkerlista forelegges lensmannen for uttale. Tildelingen foretas av rådmannen, og søknader som kommer utenom søknadsrunden skal avslås. Ved tildeling skal det legges vekt på følgende: o Om søker har hatt tillatelse til ervervskjøring tidligere, og brukt den aktivt og uten påviselig misbruk, og levert rapportskjema innen gitt tidsfrist hvert år. o Den næringsmessige betydningen for den enkelte, og om vedkommende av andre grunner har snøscooter i næringsøyemed. o Det skal være en rimelig geografisk fordeling av søkerne innen kommunen. Det skal være spesifisert hva tillatelsene til ervervskjøring omfatter. Når det gjelder transport av funksjonshemmede, tillates kun transport til hytter. Ervervskjører skal føre kjørebok som framvises til oppsyn eller politi ved evt. kontroll. Løyver som blir ledige innenfor perioden, utdeles fra søkermassen Som det kommer fram av retningslinjene skal det være 3 løyver for hele sesongen og 5 løyver kun for vinterferie og påske. Tidspunkt for vinterferie varierer mellom fylker og mellom år, men det er ikke spesifisert i retningslinjene noe utover at løyvet gjelder vinterferie. Vinterferie vurderes derfor som et vidt begrep som omfatter de ukene som kommer fram som vinterferie i skolerutene i alle landets fylker. Som regel gjennomføres vinterferien de siste to ukene av februar eller starten av mars. Påskeferien anses som greit avgrenset. Figur 1 viser at de fleste turene med leiekjører foregår i månedene februar, mars og april (2008/2009). Dette sammenfaller med vinterferie og påske. Antall turer i mars og april avhenger av når på året påsken er. Utenom feriene er det svært begrenset antall turer, det vil derfor ikke være behov for å revurdere retningslinjenes begrensning i antall løyver. Tidligere leiekjøringsløyve To søkere har ikke hatt leiekjøringsløyve i forrige periode (Jens Karsten Floden og Thor- Bjørn Granberg). For å sikre en viss kontinuitet i det næringsgrunnlaget leiekjøring kan gi, vil de som i forrige periode hadde løyve prioriteres i fordelingen. Det er ikke meldt om noen form for misbruk av løyvene i forrige periode. Når det gjelder rapport som skal leveres kommunen innen 1. juni hvert år har følgende levert for sent etter sesongen 2008/2009: Tore Bood, Halvor Sveen og Rune Nyberget. For sesongen 2007/2008 er det ikke innlevert rapport fra følgende av søkerne; Halvor Sveen og Rune Nyberget, mens Tore Bood leverte etter fristen. Det ble ikke sendt purring etter 2007/2008 sesongen. Retningslinjene sier at rapporteringen skal ilegges vekt ved fordelingen. Det skal også legges vekt på om leiekjøringsløyvet er bruk aktivt. Det kan i den forbindelse vises til tabell1. Næringsmessig betydning Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 13 av 38

14 Sak 66/09 Det skal legges vekt på den næringsmessige betydningen leiekjøringen har for den enkelte. Det er vanskelig for søkerne å dokumentere dette, men det er helt klart ingen gullgruve alt sett under ett. Det vil selvsagt være av en viss betydning for enkelte, men det avhenger av geografisk virkeområde og om det er snakk om helårs eller ferie -løyve. De fem søkerne som allerede har leiekjøring, har da også snøscooter i næringsøyemed. De to nye søkerne, Thor-Bjørn Granberg og Jens Karsten Floden har ikke oppgitt i søknaden om de har scooter. Kommunen har imidlertid registret fra andre saker at Jens Karsten Floden har snøscooter til blant annet transport av funksjonshemmede i Osdalen. Geografisk fordeling Kommunen har registrert at 3 av 4 leiekjørere med bosted i øvre del av kommunen, ikke har søkt om fornyelse, og at dette i stor grad skyldes den store arbeidsbelastningen. Dette bekreftes også av tabell 1 (Bosted øvre del av kommunen: Haarseth, Undseth, Nystuen og Løken). Disse fire leiekjørerne har stått for 210 av 287 turer sist sesong, samtidig er det i øvre del av kommunen størst avstand mellom brøytet bilveg og hytter. Ingenting tyder på at den geografiske fordelingen i mengden transportoppdrag vil endres i kommende år. Når vi nå sitter med en søkergruppe på 7 hvor 5 har bosted i ytre, 1 i Osen og 1 i øvre er det helt klart at noen må frakte sitt utstyr nordover i hektiske perioder. Ved fordelingen av løyver mener rådmannen det er viktig med minst én helårs leiekjører med bosted sentralt i både øvre og ytre del av kommunen. Det understrekes samtidig at hele Rendalen kommune er virkeområde for leiekjørerne, og Rådmannen forventer at leiekjørerne er fleksible og flyttbare. Det står i forskriften at; kommunestyret etter skriftlig søknad kan gi tillatelse til bruk av snøscooter for fastboende. Rundskriv t-1/96 sier imidlertid at kommunen ikke kan forskjellsbehandle søknader etter forskriftens 5 og 6 ut fra bostedskommune, statsborgerskap eller lignende. Når det gjelder leiekjøring, mener rådmannen dette med bostedskommune ikke er helt uproblematisk. Det kreves en viss grad av service og tilgjengelighet, noe som best løses av fastboende eller av andre bosatt nær Rendalen. Jens Karsten Floden er den eneste som ikke er bosatt i Rendalen kommune, han er bosatt i Osen. Osen er det beste utgangspunktet for leiekjøring i sør-østre deler av kommunen (Bekken, Øvrebekken, Munkbetsetra, Osdalen). Da det er færre søkere enn ledige løyver, vil i utgangspunktet alle få innvilget leiekjøringsløyve så lenge ikke annet taler i mot (for eksempel mislighold/misbruk av tidligere løyver). Kommunen har sendt søkerlista til Lensmannen for uttalelse, men har i skrivende stund ikke fått tilbakemelding. Rådmannen har registrert at lensmannen, ved forrige fordeling av løyver opplyste at han ikke hadde hjemmel til å gi opplysninger om eventuelle merknader til søkerlisten. Rådmannen antar at dette fortsatt gjelder. Rådmannen er ikke kjent med at noen av søkene har misbrukt tidligere løyver. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 14 av 38

15 Sak 66/09 Antall turer i 08/ antall turer Nov Des Jan Feb Mar Apr Måned i 08/09 Figur 1: Antall turer med leiekjøring sesongen 2008/2009, fordelt på måneder. Tabell 1: Oversikt over antall turer og antall kilometer per leiekjører sesongen 2008/2009 Antall turer Antall km* Hele sesongen Nils Erik Haarseth Ingvald Floden Ola S. Undseth 61 ikke rap Vinterferie og påske Tore Bood Rune Nyberget 19 88,5 Jens Tore Løken Sigbjørn Nystuen 16 ikke rap Halvor Sveen Sum ,5 * mimimum Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rendalen kommune, forvaltningstyret, gir følgende personer tillatelse til ervervsmessig kjøring for hele sesongen fra og med til og med : Ingvald Floden, stedfortreder Jens Karsten Floden Sigbjørn Nystuen, stedfortreder Halgrim Breie og Sæming Nystuen Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 15 av 38

16 Sak 66/09 Rune Nyberget, stedfortreder Gunnar Åge Nyberget 2. Følgende personer gis tillatelse til ervervsmessig kjøring i vinterferie og påske fra og med til og med : Halvor Sveen, stedfortreder Magnar Sveen Tore Bood, stedfortreder Åge Bood Thor-Bjørn Granberg, stedfortreder Tom-Erik Granberg Jens Karsten Floden, stedfortreder Karl Edvin Fjell 3. Stedfortreder kan ta på seg kjøring i de tilfeller der fast leiekjører ikke kan kjøre. 4. Tillatelsen gjelder ervervsmessig kjøring med snøscooter på følgende type oppdrag: Transport mellom bilveg og hytte Tilsyn med privat hytte etter eiers oppdrag Transport av massemedia på reportasjeoppdrag Transport av funksjonshemmede med tillatelse etter 5 1. ledd bokstav b. Transport når oppdragsgiver har generell tillatelse etter 3. Transport når oppdragsgiver har innhentet spesiell tillatelse fra kommunen 5. Tillatelsen gis på følgende betingelser: Leiekjører må kunne stille opp i hele Rendalen kommune nær tjenesten etterspørres. Innen 1. juni hvert år skal det på fastsatt skjema senes rapport om leiekjøringa til Rendalen kommune. Tillatelsen gjelder leiekjøreren og den/de som er oppført som stedfortreder. Leiekjøreren må akseptere at tilbudet om leiekjøring blir markedsført på den måten kommunen til enhver tid finner hensiktsmessig. 6. Følgende betingelser gjelder for kjøringen Det skal tas hensyn til mennesker og naturmiljø. Kjøringa skal i størst mulig grad følge veitraséer. Det forutsettes at tillatelse er innhentet fra grunneier. Søker er selv ansvarlig for å innhente tillatelser fra forvaltningsmyndigheten ved kjøring i naturreservater. 7. Dispensasjonen skal alltid følge med under kjøring og forevises til oppsyn eller politi ved evt. kontroll. 8. Dokumentert mislighold i henhold til gitt tillatelse og brudd på lov om motorferdsel i utmark, kan føre til at dispensasjonen inndras. 9. Hjemmelen for vedtaket er nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag 5 1. ledd bokstav a og 7, kommunestyrets delegeringsvedtak av , sak 51/04, samt kommunestyresak 43/05 den og kommunestyresak 78/05 den Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 16 av 38

17 Sak 67/09 VARIG FRITAK FRA BOPLIKTEN PÅ EIENDOMMEN VESLLEET HANGÅRD, GNR. 52 BNR. 10 M.FL. - ELISABETH VESTAD HOLBERG Arkiv: GARD 52/10 Arkivsaksnr.: 09/353-5 Saksbehandler: Frode Lindland Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 67/09 Forvaltningsstyret Vedlegg: Søknad om fritak fra boplikt, datert Orientering om erverv av landbrukseiendom/oppfylling av boplikt, datert Ikke vedlagte dokumenter: Foreløpig svar, datert Brev til søker vedrørende oppfyllelse av boplikt, datert Bakgrunn for saken: Den mottok Rendalen kommune en orientering fra Elisabeth Vestad Holberg vedrørende erverv av landbrukseiendom og oppfyllelse av boplikt. Det ble orientert om hennes erverv av gnr. 16 bnr. 5, Klokkargarden/Klokkerstua, fra sin bror Kjell Ove Holberg. Det ble videre informert om at Klokkerstua var tilflyttet og at hun har midlertidig fritak fra boplikten på den eiendommen hun har fra før, gnr. 52 bnr. 10 m.fl. Veslleet Hangård, fram til Videre framgår det at skogen tilhørende Klokkarstua ble skjøttet av faren, Trygve Ludvig Holberg, fram til hans bortgang i Han forvaltet også skogen tilhørende Veslleet Hangård og drev jordveien for begge bruk som en enhet fra Basert på disse opplysningene mottok Rendalen kommune søknad om fritak fra boplikten på Veslleet Hangård den Med virkning fra , har det kommet endringer i jord-, konsesjon og odelslov som påvirker hvordan bo- og driveplikten skal håndteres. Et konsesjonsfritt erverv, som det er tale om i denne saken, utløser en lovbestemt boplikt. Lovverket slik det var fram til 1. juli, gjorde det mulig å søke om fritak fra bo- og driveplikten. Muligheten til å søke om fritak fra boplikten er nå fjernet. Den som ikke vil eller kan tilflytte eiendommen, må søke konsesjon. Dette gjelder imidlertid søknader som er kommet til kommunen etter 1. juli. I dette tilfellet er søknaden mottatt hos kommunen før denne datoen. Overgangsreglene framgår i LOV nr 98: Lov om endring av lov om odelsretten og åsetesretten, lov om konsesjon ved erverv av fast eiendom mv. og lov om jord mv. I denne loven framgår det følgende av IX annet ledd nr. 13: Er en søknad om fritak fra boplikt ikke endelig avgjort når loven trer i kraft, skal forvaltningens behandling av søknaden følge någjeldende bestemmelser. Søknaden anses som endelig avgjort dersom klage ikke er mottatt innen klagefristens utløp, eller dersom forvaltningen har fattet avgjørelse i klagesaken. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 17 av 38

18 Sak 67/09 Uttrykket någjeldende bestemmelser er noe uklart, men rundskriv M-2/2009 Konsesjon og boplikt, bekrefter at dette betyr bestemmelsene slik de lød før endringen. Lovverket slik det lød før 1. juli, vil derfor bli lagt til grunn ved behandlinga av boplikta for herværende sak. Driveplikten skal håndteres ut fra nytt lovverk, noe som innebærer at det nå ikke er nødvendig å stille vilkår om driveplikt. Denne er nå varig, og den følger av jordloven 8. Dette innebærer at ny eier er pliktig å sørge for at alt jordbruksareal (fulldyrka, overflatedyrka og innmarksbeite) blir drevet fra overtakelsestidspunktet, enten ved bortleie eller ved egen drift. Dersom det skjer ved bortleie, skal det foreligge en skriftlig avtale som har varighet på 10 år. Ny eier har imidlertid 1 år på seg fra overtakelse på å bestemme om han/hun vil leie bort jorda eller drive selv. Kravet til drift gjelder likevel fra overtakelsestidspunktet. I tillegg til orienteringsbrevet fra Elisabeth Vestad Holberg datert , legges også følgende opplysninger til grunn for behandlingen (i hovedsak basert på tidligere behandlinger): Eiendommen Veslleet Hangård består av ca 1600 dekar skog/utmark, ca 52 dekar fulldyrka jord, 17 dekar innmarksbeite, seter i Misterdalen og ¾ lott i Sølensjøen med bebyggelse. Hovedbølet har bolighus, eldhus og tømmerlåve. Alle bygningene er i relativt dårlig forfatning og bærer preg av over 60 års uteblitt vedlikehold. Det er 36 år siden eiendommen var bebodd. Jorda blir utleid til Ole Martin Hangård og Per Kjetil Granrud. Søkers tilknytning til eiendommen er ikke inngående belyst, men det framgår at hun ikke er oppvokst på eiendommen. Nåværende livssituasjon for søker er at hun bor med sin familie på Klokkarstua ved Otnes. Eiendommen Klokkarstua utgjør ca 112 dekar totalt og har en bebyggelse av relativt bra standard. Rendalen kommune, forvaltningsstyret, har avgjørelsesmyndighet i saker som gjelder varig fritak fra boplikten. Rådmannens vurdering: Lovverket slik det lød før 1. juli innebar at det kun var boplikt på eiendommer som oppfylte kravene til odlingsjord; Lovens regler om odelsjord forutsetter at eiendommen må kunne nyttes til landbruksdrift, jfr. odelsloven 1. I tillegg må eiendommen fylle kravet til areal i odelsloven 2; jordbruksarealet må enten være minst 20 dekar eller det må høre så mye areal, retter og lunnende til at den produksjonsmessige verdien tilsvarer minst 20 dekar jordbruksareal. Dette innebærer at dersom eiendommens jordbruksareal er mindre enn 20 dekar, kreves det en særskilt vurdering av om dens retter og lunnende er slik at den produksjonsmessige verdien likevel overstiger 20 dekar. Eiendom som etter skifte av tilhøva ikke lenger fyller vilkåra for odlingsjord etter 2, kan ikke løses på odel. Slike eiendommer vil heller ikke komme inn under lovens regler om bo- og driveplikt. Arealkravet i 2 er oppfylt. Rådmannen mener også at eiendommen kan nyttes til landbruksdrift, jfr. 1, i betydningen at den økonomiske avkastningsevnen er slik at noen Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 18 av 38

19 Sak 67/09 kan tenke seg å drive landbruk på eiendommen med sikte på økonomisk vederlag for arbeidsinnsatsen. Når krava til odlingsjord er oppfylt, skal saken realitetsbehandles etter odelsloven 27. En landbrukseiendom kan erverves konsesjonsfritt blant annet når erververen er i nært slektskap med overdrager. Konsesjonsfriheten er betinget av at erverver oppfyller bo- og driveplikt hjemlet i odelslovens 27 (driveplikten nå i jordlovens 8). Erverver gis 5 års boplikt med frist 1 år til å tilflytte og starte drift på bruket. Bo- og driveplikt er en plikt som lovgiver har pålagt eier, og det forvaltningsorgan som håndterer søknader om fritak fra bo- og driveplikt skal ta stilling til om det er grunnlag for å frita søker fra denne lovbestemte plikten. I henhold til odelslovens 27a med tilhørende retningslinjer i rundskriv M-2/2004 fra Landbruksdepartementet, skal søknader om fritak fra bo- og driveplikt etter odelsloven gis en konkret og individuell vurdering i hvert enkelt tilfelle og det skal foretas en skjønnsmessig vurdering etter momenter angitt i lovverk med tilhørende forskrifter. I henhold til odelslovens 27a og rundskriv M-2/2004 skal det ved søknader om fritak fra boplikt legges særlig vekt på følgende momenter: - Ønsket om å styrke eller opprettholde bosettinga i området. - Søkerens tilknytning til eiendommen. - Søkerens livssituasjon. Videre kan/skal også legges vekt på følgende momenter: - Bruksstørrelsen - Avkastningsevnen - Husforholdene - Andre momenter nærmere angitt i rundskriv. I følge landbruksdepartementets rundskriv M-2/2004 må bo- og drivepliktens formål tillegges vekt ved vurderinga av fritakssøknader. Hovedbegrunnelsen for bo- og driveplikt er å sikre at landbrukseiendommer av en viss karakter i størst mulig grad eies og bebos av brukeren. Begrunnelsen har flere viktige hensyn. Ett hensyn retter seg mot drifta av eiendommen hensynet til å holde landbruksareal i hevd. Et annet ivaretar hensynet til å opprettholde bosettinga på eiendommen, og et tredje er hensynet til kostnadseffektiv drift. Det er ikke foretatt noen uttømmende oppramsing i odelsloven 27 a når det gjelder hvilke momenter det skal legges vekt på. Dette følger av uttrykket mellom anna. Momenter som kan tillegges vekt i tillegg til de som er uttrykkelig nevnt er for eksempel om det opprettes sameie eller blir flere sameiere til eiendommen, eller om søker har eiendom i kommunen fra før. I herværende sak har søkeren annen eiendom i kommunen som hun bor på med sin familie. Kommunen må derfor vurdere om bosettingshensynet synes oppfylt i forhold til lovverket. Rundskriv M-2/2004 anfører følgende i punkt 8.2.1: For å oppfylle boplikten må man som utgangspunkt bo på selve eiendommen (driftsenheten). Det er ikke tilstrekkelig å bo i kommunen. Driftsenheten kan strekke seg over kommunegrenser. Etter omstendighetene vil boplikten måtte anses oppfylt når erververen bor på naboeiendommen. Det kan for eksempel være tilfellet hvor en ikke er i tvil om at det er hensiktsmessig å drive den aktuelle eiendommen fra naboeiendommen. Forutsetningen er da Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 19 av 38

20 Sak 67/09 at eieren bor på naboeiendommen i den perioden bo- og driveplikten varer. Det kan ikke oppstilles noe krav om at eieren av den eiendommen bo- og driveplikten gjelder for også er eier av naboeiendommen. Boplikten må for eksempel anses oppfylt i et tilfelle hvor eieren bor på ektefellens gårdsbruk ca 200 m fra odelseiendommen og de to eiendommene blir drevet sammen som en enhet. Boplikten kan også anses oppfylt dersom eieren bor på tomt som er fradelt eiendommen. Hensynet til bosettingen i området vil neppe gi grunnlag for å hevde at eieren må bo på den landbrukseiendom tomta er delt fra. Driften av eiendommen vil regelmessig kunne skje på en forsvarlig måte fra den fradelte tomta dersom den er fradelt hovedbølet. Det framgår av sakens opplysninger at eiendommene tidligere har vært drevet sammen. De er nå samlet igjen som en enhet og drives sammen. Rådmannen mener ut fra dette at de to eiendommene kan regnes som en driftsenhet og at søker med familie oppfyller lovens krav om bosetting på driftsenheten. Søker er ikke oppvokst på eiendommen, og det er ikke opplysninger i saken som tilsier at søker har sterk tilknytning til eiendommen fra før. Eiendommen har vært uten bosetting de siste 36 år. I rundskriv M-2/2004 er det lagt vekt på at sterk tilknytning i første rekke gjør seg gjeldende der hvor søker er født og oppvokst på eiendommen. På den annen side er liten eller ingen tilknytning ikke noe selvstendig argument for å avslå en fritakssøknad. På bakgrunn av at søker ikke er oppvokst på eiendommen, og at heller ikke bestefaren (tidligere eier) har bodd der de siste 36 år, legges det til grunn at søker ikke har en sterk tilknytning til eiendommen. Tilknytningen taler i dette tilfellet ikke for at det gis varig fritak fra boplikten. Det er driftsenhetens samlede ressurser som legges til grunn ved vurderingen av avkastningsevne. Eiendommen har etter lokale forhold relativt gode ressurser og det legges til grunn at avkastningen fra eiendommen i ikke ubetydelig grad vil kunne gi et bidrag til familiens inntekt. Eiendommens størrelse og avkastningsevne taler etter dette for opprettholdelse av boplikten og avslag på fritakssøknad. Husforholda er relativt dårlige og vil tale for fritak. Det er noe mer tvilsomt om fritaket bør være varig, men forholda taler hvertfall for et midlertidig fritak. Søkers livssituasjon er belyst gjennom vurderinga av bosettingshensynet der det framkommer at hun og hennes familie bor på driftsenheten. Søker arbeider på Rendalen sykehjem og noe på asylmottaket, mens ektefellen Sigurd jobben i hæren. En samlet vurdering av saken tilsier at søker gis fritak fra boplikten med hovedbegrunnelse at søker allerede bor på driftsenheten. Rådmannens forslag til vedtak: 1. Rendalen kommune, forvaltningsstyret, imøtekommer søknad fra Elisabeth Vestad Holberg datert og gir varig fritak fra boplikt på eiendommen Veslleet Hangård, gnr. 52 bnr. 10 m.fl. i Rendalen. 2. Vedtaket har hjemmel i odelslovens 27 og 27a. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 20 av 38

21 Sak 68/09 JORDLOVSBEHANDLING VEDR. DELING AV EIENDOMMEN KVÆRNSVEEN, GNR. 13 BNR. 30 OG GNR. 19 BNR GRETE MINDA LARSEN Arkiv: EIEN 13/30 Arkivsaksnr.: 09/ Saksbehandler: Frode Lindland Behandling av saken: Saksnr. Utvalg Møtedato 68/09 Forvaltningsstyret Vedlegg: Søknad om deling av eiendommen Kværnsveen, datert Følgebrev til søknad, datert Kart Ikke vedlagte dokumenter: Foreløpig svar, datert Kvittering for nabovarsel Bakgrunn for saken: Den mottok Rendalen kommune søknad fra Greta Minda Larsen vedrørende deling av eiendommen Kværnsveen, gnr. 13 bnr. 30 og gnr. 19 bnr. 43. Eiendommen Kværnsveen utgjør ca 784 dekar totalt i følge matrikkelen (847 dekar i følge søknad). Gnr. 13 bnr. 30 er hovedbølet som ligger på østsida av Lomnessjøen. Gnr. 19 bnr. 43 er Gjota seter med skog- og utmarksteiger. Det framgår av søknad og følgebrev til søknad at søker ønsker å sitte igjen med setra og skog- /utmarksareal på ca 724 dekar i følge matrikkelen (gnr. 19 bnr. 43), mens tun med bebyggelse og areal rundt (gnr. 13 bnr. 30) skal skilles fra landbrukseiendommen (44 dekar i søknad, 60 dekar i følge matrikkelen). Bakgrunnen for søknaden er at søker etter hvert ønsker å selge 13/30 med hensikt å kjøpe eller leie i kommunale boligtilbud som ligger mer sentralt. Dette begrunnes ut fra helsemessige forhold. Viser for øvrig til vedlagt følgebrev datert Rendalen kommune, forvaltningsstyret, har avgjørelsesmyndighet i slike saker. Rådmannens vurdering: Jordloven har som formål å legge forholdene slik til rette at jordviddene med skog og fjell og alt som hører til, kan bli brukt på den måten som er mest gagnlig for samfunnet, og for de som har yrket sitt i landbruket. Jordlovens 12 sier at eiendom som er nytta eller kan nyttes til jord- eller skogbruk ikke kan deles uten samtykke fra landbruksdepartementet. Det samme gjelder rettigheter som ligger til eiendommen. Det kan bare gis tillatelse til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, og/eller deling er forsvarlig ut fra eiendommens avkastningsevne. Ved avgjørelse skal det bl.a. tas hensyn til om deling kan medføre drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området. Det skal også tas hensyn til foreliggende, godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven, og hensynet til kulturlandskapet. Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 21 av 38

22 Sak 68/09 Rundskriv M-4/2003 gir følgende beskrivelse av vilkåret hensynet til den avkastning eiendommen kan gi : Det sentrale er fradelingens konsekvenser for eiendommens drift i framtida. Kortsiktige gevinster, for eksempel ved salg av tomter, må en derfor i utgangspunktet se bort fra. Formålet med delingsforbudet er å sikre og holde ressursene på bruket samlet for nåværende og framtidige eiere. Omsynet til den avkasting eiendommen kan gi må tolkes i lys av dette. Dette gjelder for alle bruk, også de store og gode driftsenhetene. Det en skal ta vare på er de inntektsmuligheter eiendommen har. Det vil gjelde både arealer som kan brukes til landbruksproduksjon av ett eller annet slag, og arealer som kan komme til nytte i forbindelse med virksomhet som naturlig grenser til landbruket, for eksempel turisme. En oppdeling som omsøkt vil splitte eiendommen slik at landbrukseiendommens bygningsmasse blir fradelt eiendommen. Rendalen kommune har ført en relativt streng praksis i saker som gjelder oppdeling av landbrukseiendommer. Kommunens retningslinjer, punkt 4.10, sier følgende om dette: På små og driftsmessig ugunstige landbrukseiendommer med f.eks. uhensiktsmessig arrondering, er det i utgangspunktet kurant å få omdisponert og fradelt tunet til boligformål, når det øvrige arealet selges som tilleggsareal. Det forutsettes at det kan oppnås gode driftsmessige løsninger. Eiendommer under konsesjonsgrensa vurderes liberalt. Større eiendommer vurderes strengere enn mindre. Tomta skal avgrenses av tunet, men i spesielle tilfeller kan tomta også omfatte mindre, produktive arealer, når dette er naturlig av arronderingsmessige årsaker. I følge kommunens retningslinjer skal tomta avgrenses av tunet i slike saker, noe som ikke er tilfelle her. Tunet skal ikke beholdes, i stedet ønskes det å sitte igjen med setra samt skog og utmark. Dette innebærer også at andre aktive bruk ikke vil bli styrket med tilleggsareal. Rådmannen mener det vil være en uheldig løsning at bygningsmassen på hovedbølet blir fradelt landbrukseiendommen. Jordlovens formål med å opprettholde eller styrke driftsenhetene, vil være viktig å presisere i denne sammenheng. Videre sier jordloven at det skal ses hen til framtidige generasjoners behov. En landbrukseiendom uten bolighus vil være mindre attraktiv slik sett og vil også være betydelig svekket ressursmessig. Rådmannen vil konkludere med at hensynet til den avkastning eiendommen gi ikke tilsier imøtekommelse av søknad. Rundskriv M-4/2003 følgende beskrivelse av samfunnsinteresse av stor vekt : Tiltak som har stor verdi for allmennheten eller en større gruppe personer kan representere en samfunnsinteresse av stor vekt. Interessen kan være av økonomisk eller ikke-økonomisk art. Personlige eller private interesser som ikke samtidig innebærer en samfunnsinteresse vil falle utenfor. Fradeling som tar sikte på økt sysselsetting og nærings utvikling på bygdene, kan tillates etter dette alternativet. Også en god bruksrasjonalisering kan gi grunnlag for samtykke etter dette alternativet. Fradeling kan også tillates etter dette alternativet dersom fradelingen vil bidra til å opprettholde eller styrke bosettingen i et område. Rådmannen har forståelse for at søkerne ønsker en annen boløsning med bakgrunn i de helsemessige begrunnelser som er gitt. Dette er imidlertid personlige og private forhold som Rendalen kommune Møteinnkalling: Forvaltningsstyret Side 22 av 38