Om utviklingshemming Lillehammer Turi Stapnes Espen Gjerde
|
|
- Jon Eggen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Om utviklingshemming Lillehammer Turi Stapnes Espen Gjerde
2 Verdens helseorganisasjon (WHO) definerer utviklingshemming slik: Psykisk utviklingshemming er en tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå, som spesielt er kjennetegnet ved hemming av ferdigheter som manifesterer seg i utviklingsperioden, ferdigheter som bidrar til det generelle intelligensnivået, for eksempel kognitive, språklige, motoriske og sosiale. Utviklingshemming kan forekomme med eller uten andre psykiske og somatiske lidelser. (ICD-10, revidert 2015) 2
3 Redusert kognitiv funksjon Mangelfull tilpasningsevne Tilstanden viser seg før personen har fylt 18 år 3
4 Kognitiv betyr det som har med erkjennelse, oppfatning og tenkning å gjøre. Nedsatt kognitivfunksjon / kognitiv svikt medfører redusert evne til: Å oppfatte, vurdere, bearbeide, lære, huske og handle 4
5 Der en ikke sikter direkte til diagnosen, er det vanlig å utelate «psykisk», og bare benytte begrepet utviklingshemming. Utviklingshemming ikke er en psykisk sykdom, men en kognitiv svikt som skyldes andre, for eksempel hjerneorganiske, forhold. Ellers ulike benevnelser: Pasient: på sykehus, hos lege, tannlege og fysioterapeut På jobb: arbeidstaker På skolen: elev I Bofelleskap eller sykehjem: ofte beboer 5
6 Det er vanlig å klassifisere grad av utviklingshemming i lett, moderat, alvorlig og dyp. Graden av utviklingshemming bestemmes gjennom testing av personen. Graden av utviklingshemming er av betydning for hvilke tjenester den enkelte har behov for. 6
7 - vil trenge lengre tid på å lære og utvikle ulike funksjoner - tilegner seg språk noe sent, men de fleste mestrer dagligtale og kan delta i samtaler - klarer seg selv når det gjelder egenomsorg og dagliglivets praktiske oppgaver i hjemmet, kan trenge ekstra opplæring - vil kunne lære å lese og skrive, greie enkel regning, men helt nye og sammensatte oppgaver vil være vanskeligere - mange er i stand til å ha gode relasjoner, og de kan delta aktivt i samfunn og arbeidsliv 7
8 - forstår seg selv og sine omgivelser ut fra egne erfaringer og konkrete opplevelser. - kan vanligvis utføre enkelt manuelt arbeid så lenge oppgavene er godt tilrettelagte - har ofte vanskelig for å generalisere - noen lærer seg å lese, skrive og telle, men forståelsen kan være vanskelig - språkferdigheter vil utvikles langsommere og være begrenset - tidsbegrep kan være vanskelig å forstå og forholde seg til - trenger hjelp eller tilsyn ved dagligdagse oppgaver, sosiale og økonomiske gjøremål 8
9 - trenger tilsyn og bistand gjennom hele døgnet - har er sterkt redusert språkferdigheter, noe som gjør kommunikasjonen vanskelig - mange må ha hjelpe i rutinesituasjoner - mange har store motoriske vansker; det gjør at de har vansker med å forflytte seg, spise selv, stelle seg og kle på seg - mange har heller ikke kontroll over tarm og blære 9
10 - har liten eller ingen evne til å ivareta egne behov - trenger tilsyn og bistand hele døgnet - er som regel i stand til å delta i enkle former for ikke-verbal kommunikasjon. - de fleste har ingen eller svært begrenset evne til å forflytte seg - de har liten eller ingen kontroll over vannlating og avføring - vanlige tilleggsvansker er epilepsi, autisme og svekket syn og hørsel 10
11 Utviklingshemming kan ha mange årsaker og kan oppstå både før fødsel, ved fødsel og etter fødsel. Kromosomfeil, som for eksempel Downs syndrom Stoffskiftesykdom, at mor har hatt lavt stoffskifte i svangerskapet Infeksjoner og sykdommer under svangerskapet, som for eksempel «røde hunder» 11
12 Fødselsskader, som for eksempel ved for tidlig fødsel eller oksygenmangel Skader etter fødsel, som for eksempel hjernehinnebetennelse eller skader på grunn av ulykker Ukjent årsak 12
13 En korrekt diagnose er viktig både for personene med utviklingshemming og familiene deres: medisinsk, hva bør en følge spesielt opp? pedagogisk, utgangspunkt for tilrettelegging av opplæring og oppfølging på best mulig måte Juridisk og økonomisk, rette på stønader, hjelpemidler, tilrettelegging, tjenester fra kommunen, spesialisthelsetjenesten etc. Og ikke minst gi svar: Hva er det med meg? Hva er det med barnet mitt? Treffe andre i samme situasjon- både personen og pårørende.. Noen vil ikke ha en forklaring.. 13
14 Mange syndromer kan innebære utviklingshemming. De fleste av disse syndromene er sjeldne diagnoser. I Norge regnes en diagnose som sjelden når det er under 500 kjente tilfeller. Frambu har spesiell kompetanse på rundt 120 ulike sjeldne diagnoser. Frambu utvikler, samler og sprer tverrfaglig kunnskap til personer med diagnose i alle aldre og livsfaser, til pårørende og til tjenesteytere Se: 14
15 en medisinsk betegnelse for symptomer og tegn som ofte opptrer sammen utgjør en spesifikk lidelse ses ofte i sammenheng med en kjent eller antatt årsak, som regel et genetisk avvik Foto: Martin Lundsvoll, Aldring og helse 15
16 Enkelte syndromer er knyttet til arvelighet, dette kan være vanskelig for familiene det gjelder: et barn til med sammen syndrom? kan søsken bringe det videre? opplevelse av «skyld»? Utredning og veiledning: personen med utviklingshemming og familien har ofte vært gjennom en omfattende utredning med ulik testing og undersøkelser 16
17 Downs syndrom, forekomst ca 2500 personer, 1 av 700 blir født med Downs syndrom Fragilt X-syndrom, forekomst: 625 menn og 310 kvinner Retts syndrom, forekomst: 150 kvinner Williams syndrom, forekomst: 150 personer Samlet har ca:3590 personer disse syndromene med utviklingshemming får tjenester, mange har en sjelden diagnose eller ingen diagnose... For eldre med utviklingshemming har ca 50% en diagnose ut over utviklingshemming, for yngre har ca 80% en diagnose. 17
18 - den vanligste årsaken til utviklingshemming ca. lik fordeling mellom kvinner og menn - skyldes et ekstra kromosom av hele eller deler av kromosom 21 - er vanligvis ikke arvelig - varierende funksjonsnivå, individuell tilrettelegging - mange er kortvokste - leddene kan bøyes og strekkes mer enn normalt - spenningen (tonus) i musklene er lav, og mange lærer å gå senere enn vanlig - overvekt er vanlig - i voksen alder har de ofte muskel- og skjelettplager og benskjørhet 18
19 tidlig aldring «Samtidig som foreldrene sine den doble aldringen» år tidligere blir fortere slitne, trenger mer hvile får aldersrelaterte sykdommer og spesielt demens Forekomst av Alzheimer hos personer med Downs syndrom: Under40-50 år, ca 10%, år, ca 36 % år, ca 54 % (Prasher 2005) 19
20 kommer av en genfeil på X-kromosomet og er den mest vanlige arvelige årsaken til utviklingshemming fragilt betyr skrøpelig eller skjørt, og i mikroskop ser det ut som om den ytterste delen av X-kromosomet nesten er brukket av fører til varierende grad av utviklingshemming, normalt til større vansker for gutter enn for jenter. Jenter har to X-kromosomer og det friske kromosomet kan «avlaste» det skadde Mange får forsinket motorisk utvikling, sein språkutvikling, emosjonelle vansker, angst, og kan også vise autismelignende trekk 20
21 Rammer i all hovedsak jenter En alvorlig forstyrrelse i hjernens utvikling fører til utviklingshemming Syndromet skyldes en mutasjon på X-kromosomet. Genfeilen fører til færre og kortere forgreninger mellom hjernecellene som gir alvorlig forstyrrelse i hjernens funksjon Genfeilen kan også ramme gutter, men de har bare ett X-kromosom, og feilen vil gi så omfattende konsekvenser at de dør tidlig i fosterlivet. Personer med Retts syndrom utvikler seg tilnærmet normalt det første leveåret, men så starter et gradvis tap av viktige ferdigheter og funksjoner 21
22 Lik forekomst hos menn og kvinner Lærer seg å gå senere enn andre, og finmotorikken kan være redusert Mange skjeler og har dårlig dybdesyn Dårlig balanse og koordinasjonsvansker, sammen med synsproblemer gjør at gangen blir ustø og det blir slitsomt å gå Et godt og tydelig talespråk, men ofte redusert evne til å forstå det som blir sagt Hos voksne er det økt forekomst av angst og depresjon Tidlig død pga. hjerteproblemer er vanligere enn hos andre 22
23 - hukommelse - å uttrykke seg selv og formidle egne behov - å oppfatte og forstå andres uttrykk; tale og kroppsspråk - forstå uskrevne regler og sosiale samvær - tolkning og forståelse av omgivelsene 23
24 - planlegging og problemløsing - regulering av følelser og atferd - takle uforutsette hendelser - oppfatte og bruke humor og ironi - håndtere opplevelse av kaos 24
25 - lære seg ferdigheter og kunnskaper og bruke det de har lært - få med seg informasjon og skille mellom vesentlig og uvesentlig informasjon - konsentrere seg og ikke bli distrahert - overføre innlærte ferdigheter til nye situasjoner; generalisere 25
26 Emosjonsregulering; evnen til å regulere ulike følelser som sinne, misunnelse, glede, forventning, tristhet, sorg eller stress. Utviklingshemming medfører ulik grad av skjev eller manglende utvikling av evne til emosjonsregulering. Det kan være vanskelig å regulere: - hva som utløser ulike følelser - intensiteten eller styrken i følelsene - varigheten av følelsene 26
27 Redusert evne til å forstå og vurdere ulike situasjoner, kan skape stress og overbelastning. Overbelastning kan skyldes: - vanlige hverdagsgjøremål kan fortsette å være krevende selv når personen kan utføre dem - manglende automatisering - lang tilvenningstid for lys, lyder, lukter og andre sanseinntrykk - sårbarhet for endring i rutiner, mange og særlig ukjente mennesker og andre stressbelastninger - varierende dagsform 27
28 Betyr ekstra følsomhet for sanseinntrykk via lukt, smak, lyd, syn, berøring og balanse. Sanseinntrykk oppleves annerledes for personer med overfølsomhet 28
29 Fysiske behov som hører kroppen til Psykiske behov som er knyttet til følelser og tankevirksomhet Sosiale behov som er knyttet til behovet for å være sammen med andre mennesker Åndelige eller kulturelle behov som er knyttet til å finne en mening med livet Personer som ikke selv klarer å ivareta behovene sine, trenger bistand til det. 29
30 Den kognitive svikten og utfordringene varierer fra person til person. Tjenesteytere må ha kunnskap om hva hver enkelt klarer eller ikke klarer både kognitivt og praktisk. Hvis ikke, kan personer med utviklingshemming bli både overvurdert og undervurdert. 30
31 Ut fra WHOs vurderinger er forekomsten 1-3 % av befolkningen. Dvs. mellom og personer med utviklingshemming i Norge. I 2015 fikk med utviklingshemming omsorgstjenester fra kommunen Etter WHOs anslag på forekomst vil dette si at de aller fleste mennesker med utviklingshemming ikke får kommunale tjenester, eller de får tjenester av andre grunner. Dette viser variasjonen i fungering fra å være helt avhengig av hjelp for å overleve til å klare seg selv. 31
32 Levealderen påvirkes av mange faktorer, to har spesiell betydning: 1. Selve årsaken til utviklingshemmingen 2. Graden av utviklingshemming 32
33 «Personer med utviklingshemming er langt mer enn utviklingshemmingen. Personen som benytter rullestol, tenker ikke på rullestolen hele tiden. Personer med utviklingshemming tenker heller ikke på utviklingshemmingen hele tiden. Ingen med funksjonsnedsettelser er funksjonsnedsettelsen. Funksjonsnedsettelsen er først og fremst et lite aspekt ved personen.» 33
34 Kosetime med "tante" foran grammofonen. Drammens Tidende
35 Den tidligere tyskerleiren, Grefsrudleiren, i Holmestrand ble til «Solbø». Solbø besto av elendige bygninger, men omsorgen for barna var god. I hvert fall var den det for de som lå i avdelingen for multifunksjonshemmete. Der eksisterte det ikke liggesår. I debatten om å opprette Solbø var et av politikernes argumenter at det i Holmestrand var "så mange flinke husmødre". Karl W. Wefring 35
36 Bestyrer Tom Gunnar Wahl og avdelingsleder Dorothea Vogt ønsker velkommen til Fossnes. Bildet er tatt umiddelbart efter at hjemmet i går ble åpnet. Tønsberg Blad
37 Det var kritikken mot institusjonene som var det mest synlige utgangspunktet for HVPU-reformen (Ot.prop. nr ), og som førte til nedlegging av institusjonene i Målet med reformen var blant annet at alle personer med utviklingshemning skulle ha en selvstendig bolig i lokalmiljøet, en bolig som ga privatliv og levekår lik alle andres. 37
38 Normaliseringsprinsippene handler ikke om å normalisere individet, men å gi individet mulighet til å vokse opp og leve i normaliserte omgivelser. Normalisering innebærer å ha: mulighet til normal dagsrytme, normal ukerytme, normal årsrytme, og normale utviklingsfaser få respekt for sine krav, ha mulighet til å leve i en to-kjønnet verden, ha normale økonomiske forhold og bo i et normalt bomiljø med bolig tilsvarende vanlig byggstandard 38
39 Et samlebegrep som kan dreie seg om alt fra vold, selvskading og ødeleggelser til lyving, stjeling, blotting, roping, passivitet prosent har utfordrende atferd i løpet av livet Kan være problematisk i seg selv, men det kan også innebære negative konsekvenser folk som en skal være sammen med Ansatte kan bli redde, og personen blir utelukket fra vanlig sosial samvær Grunnene sammensatte, og vanskelig å finne. Men ofte kan man se at utfordrende atferd øker i forbindelse med psykiske og somatiske sykdommer 39
40 Det er hovedsak personer med lettere utviklingshemming som ruser seg og som utvikler et rusproblem. Generelle risikofaktorer er rusproblemer i familien, lav mestring i skolen, arbeidsløshet, manglende fritidsaktiviteter, sosial isolasjon, dårlig økonomi, opplevde traumer og overgrep og psykiske lidelser. 40
41 mer utsatt for vold enn resten av befolkningen, og blir ofte utsatt for gjentatte voldshandlinger har også større risiko for å bli utsatt for seksuelle overgrep enn andre menn med utviklingshemming er mer utsatte enn kvinner når det gjelder fysisk vold kan ha liten kunnskap om hva som er overgrep kan ha utfordringer med å uttrykke seg og beskrive hendelser har ofte liten eller ingen mulighet til å forsvare seg mot overgrep er avhengig av andre, i hovedsak er det familiemedlemmer, venner, tjenesteytere eller andre beboere i bofelleskapet som er overgripere 41
42 Personer med lett utviklingshemming er overrepresentert i fengsler, så mye som 10 prosent av de innsatte har en utviklingshemming Som regel er ikke personen diagnostisert og de, og politi, retts- og felgselsvesenet er ikke klar over at de har en utviklingshemming De får ofte ikke den nødvendige hjelpen som skal til for å klare seg i møtet med rettssystemet 42
43 «Selv om vi som har fått denne merkelappen har noen felles kjennetegn, er vi minst like forskjellige som alle andre. Alle er annerledes!» 43
Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten
Utredning og behandlingstilbud ved psykisk utviklingshemming i spesialisthelsetjenesten Innledning Utviklingshemming er en tilstand med mangelfull utvikling på flere områder. Utviklingshemming gir forskjellige
DetaljerDet skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.
Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.
DetaljerDiagnoser kan overlappe med syndromer
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerVELKOMMEN. Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning
VELKOMMEN Rusmiddelbruk og psykisk utviklingshemning Psykisk utviklingshemning og omfattende generelle lærevansker Oddbjørn Hove Psykologspesialist (PhD) Lett/moderat utviklingshemning De fleste med lett
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
DetaljerHandlingsplan for mennesker med utviklingshemming
Handlingsplan for mennesker med utviklingshemming 2017-2020 Bystyrekomitè for oppvekst og utdanning Bystyrekomitè for helse, sosial og omsorg 17. oktober 2017 1 Definisjon Mennesker med utviklingshemming
DetaljerSe meg helt ikke stykkevis og delt
Se meg helt ikke stykkevis og delt Mo i Rana 11.10.16 Nordlandssykehuset HF Fagenhet for autisme Sven Olav Vea Noen hjelpetjenester og instanser rundt barnet og familien Ambulante tjenester Stat. ped Sykehus
DetaljerDEMENS FOR FOLK FLEST. Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal
DEMENS FOR FOLK FLEST Audhild Egeland Torp Overlege medisinsk avdeling, Sørlandet sykehus Arendal Demens Sykdom eller skade i hjernen Tap eller redusert funksjon av hjerneceller I en del av hjernen eller
DetaljerCase til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming
Case til lokalt fagnettverk om psykiske lidelser og utfordrende atferd hos personer med utviklingshemming Hvordan demens ble oppdaget, diagnostisert og hvilke følger det fikk for brukers omsorgstilbud
DetaljerPSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april Lars Linderoth overlege Bærum DPS
PSYKOSE Beskrivelse, behandling og forståelse Retretten 26.april 2018 Lars Linderoth overlege Bærum DPS Hva er en psykose? Vanskelig å definere entydig pga glidende overganger mot andre tilstander og mot
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk
DetaljerElever med Noonans syndrom i grunnskolen
Elever med Noonans syndrom i grunnskolen Medisinsk informasjon Fagkurs Frambu 22.oktober 2019 Anne Grethe Myhre Overlege dr.med Frambu agm@frambu.no Målgruppe Ansatte i grunnskolen Andre relevante tjenesteytere
DetaljerDEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent
DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig
DetaljerHva er demens - kjennetegn
Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner
DetaljerDemens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon. Vi skal gjøre hverdagen bedre
Demens Forekomst ulike demenssykdommer - omsorgstilbud - pårørende - kommunikasjon NKS Kløveråsen as - et utrednings og kompetansesenter i Nordland 2 avdelinger: -Utredningsavdeling (4 sengeplasser) -Hukommelseklinikk
DetaljerHos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes
Hos mennesker med autisme fungerer hjernen annerledes Mennesker med autisme kan som andre mennesker se, høre, smake, føle og lukte bra. (Noen ganger bedre enn andre mennesker.) Å motta informasjon er ofte
DetaljerEt langt liv med en sjelden diagnose
Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92
DetaljerInnføringskurs om autisme
1 Innføringskurs om autisme Hva er autisme 2 Diagnostiske kriterier for gjennomgripende utviklingsforstyrrelser En gruppe lidelser karakterisert ved kvalitative forstyrrelser i sosialt samspill og kommunikasjonsmønstre
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerTidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens
Tidlige tegn erfaringer fra og eksempler på utredning av personer med utviklingshemning ved mistanke om demens Marianne Nielsen ergoterapeut/ass. klinikkleder Habiliteringstjenesten for voksne Utviklingshemning
DetaljerPsykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK
Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Utredning Anamnese Familie Svangerskap, fødsel Utvikling Sykdommer Informasjon fra skolen og barnehagen Klinisk undersøkelse Avdekke tilstander Utseende: spesielle kjennetegn
DetaljerPSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD
PSYKISK SYKDOM VED PRADER- WILLIS SYNDROM ERFARINGER FRA ET FORELDREPERSPEKTIV -OG NOEN RÅD PRADER- WILLIS - Erfaringer med hjelpeapparatet - Hva har vært spesielt utfordrende i møte med hjelpeapparatet?
DetaljerSaksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Bodhild Eriksen Arkiv: F29 Arkivsaksnr.: 16/767 Sign: Dato: Utvalg: Eldrerådet 08.03.2016 Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 08.03.2016 Hovedutvalg helse og omsorg
DetaljerPsykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen 18.10.07 1
Psykisk utviklingshemming Hvem har og hvem har ikke? Inge Jørgensen 18.10.07 1 Psykisk utviklingshemning (ICD-10: F70-F79) Tilstand av forsinket eller mangelfull utvikling av evner og funksjonsnivå, som
DetaljerFagkurs om 47XYY. Medisinsk informasjon
Fagkurs om 47XYY Medisinsk informasjon Målgruppe Fagpersoner og tjenesteytere som jobber med barn, ungdom eller voksne med 47 XYY. Voksne med 47XYY og pårørende som deltar på ukeskurset for brukere. Anne
DetaljerBarns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
DetaljerEpilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014
Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere
DetaljerSpråk og psykososial utvikling hos førskolebarn med høreapparat. Psykologspesialist Nina Jakhelln Laugen
Språk og psykososial utvikling hos førskolebarn med høreapparat Psykologspesialist Nina Jakhelln Laugen nina.jakhelln.laugen@statped.no Barn som får CI Ca 30 barn hvert år Hvordan sørge for tidlig og god
DetaljerSkolehverdag og psykisk helse ved Klinefelter syndrom
Skolehverdag og psykisk helse ved Klinefelter syndrom Fagkurs Frambu 2. mai 2018 Medisinsk informasjon Målgruppe: Fagpersoner og tjenesteytere som jobber med barn og unge i grunnskole og videregående skole
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerVold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
DetaljerLorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo
Lorentz Nitter Tidl. fastlege og sykehjemslege. PMU, Oslo 25102018 Hva har jeg lært. Betydningen av eksakt diagnose bl.a. i for hold til miljøterapi. Forstå hav de ulike diagnoser betyr. Betydningen av
DetaljerKreativ omsorg 2012. Drammen, 20. april. Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder
Kreativ omsorg 2012 Drammen, 20. april Aktiv Senior Telemark Folkehelseprogrammet Telemark fylkeskommune Walborg Krosshaug, prosjektleder Aktiv senior i Telemark - mål Flest mulig eldre skal være i daglig
DetaljerUniversitetssykehuset
Psykisk utviklingshemming. Avd. overlege Arve Kristiansen Avdeling for spesialisert habilitering. Universitetssykehuset Nord-Norge Harstad Narvik 26. mars 2009 Medisinske betegnelser (ICD-10) Mental retardasjon.
DetaljerPersonlighet og aldring
Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon
Detaljer16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling. Livø Nyhus Spesialpedagog
16.p11.2 delesjoner Kognitiv fungering, læring og sosial samhandling Livø Nyhus Spesialpedagog Hva skal jeg snakke om? Hva kan gjøre det vanskelig å lære? Kartlegging Sosial kompetanse og deltagelse Læringshindringer
Detaljer- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE
- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister
DetaljerPrioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
Prioriteringsveileder - Habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av barn og unge i spesialisthelsetjenesten
DetaljerHva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
DetaljerForekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring?
Forekomsten av psykiske plager og lidelser i befolkningen - stabil eller i endring? Hva er psykiske plager og lidelser? Plager Ikke krav om å tilfredsstille bestemte diagnostiske kriterier Oppleves som
DetaljerVideoundervisning fra regional seksjon psykiatri, utviklingshemming / autisme, Januar 2019
Videoundervisning fra regional seksjon psykiatri, utviklingshemming / autisme, Januar 2019 Autisme og psykisk helse: Observasjon og forebygging Trine Lise Bakken, Forsker, ph.d., cand.san, Regional seksjon
DetaljerPsykologi 2 Mennesket i gruppe og samfunn
Figur side 317 Psykiske problemer Fysiske plager/ sykdom Psykiske problemer og fysiske plager eller sykdom henger sammen. Figur side 323 Fysisk aktivitet Fysisk virkning Velvære, avspennning Forebygger/reduserer
DetaljerDepresjon hos eldre. Torfinn Lødøen Gaarden
Depresjon hos eldre Torfinn Lødøen Gaarden Forekomst av alvorlig psykisk sykdom Forekomst av alvorlig psykisk lidelse hos eldre 65 år + er 5 %. Omtrent 60 % av eldre med alvorlig psykisk lidelse har alvorlig
DetaljerHelt generelt: Psykiatriske diagnoser:
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerPårørende som ressurs
Pårørende som ressurs 1 Hvem er pårørende Definisjon i juridisk forstand : den som pasienten oppgir som nærmeste pårørende. Ektefelle eller den pasienten lever sammen med i samboer/partnerskap, myndige
DetaljerAvhør av særlig sårbare personer i straffesaker.
Avhør av særlig sårbare personer i straffesaker. Fagkonferanse - Hell 2015 Politioverbetjent Rolf Arne Sætre, seksjon for seksuallovbrudd, Taktisk etterforskningsavdeling, KRIPOS Rolleavklaring, Kripos
DetaljerPsykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det?
Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det? 12.05.2017 1 Litt historikk 12.05.2017 2 Folkehelsearbeidets vridning 3 12.05.2017 4 Barn og unges psykiske helse i Norge 2016 Ca
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerUtviklingshemming og psykisk helse
Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &
DetaljerEnkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.
Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading
DetaljerAlt går når du treffer den rette
Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning
DetaljerPsykiske sykdommer i eldre år
Psykiske sykdommer i eldre år Håkon Holvik Torgunrud Overlege Alderspsykiatrisk enhet, SSHF, Arendal September 2016 Psykiatri det er fa li det!! Depresjon Angst Rus Psykose Forvirring Føle seg nedfor Ikke
DetaljerHDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:
Grunnleggende om JHS HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: www.hdyo.org Denne delen er her for å forklare det grunnleggende om Juvenil Huntington
DetaljerKorleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017
Korleis artar depresjonen seg for meg. Kva er depresjon Åpne førelesningar 2 febuar 2017 Laila Horpestad og Agathe Svela Depresjon, hva er det Depresjon hos voksne En depresjon er ikke det samme som å
DetaljerVold i nære relasjoner Hva gjør vi?
Skjervøy kommune Vedlegg til plan mot vold i nære relasjoner Revidert april 2013 Vold i nære relasjoner Hva gjør vi? Veiledende rutiner for samarbeid mellom aktuelle instanser ved mistanke om og ved avdekking
DetaljerGravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.
1 Målgruppe Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. Foreldres psykiske vansker, volds- og rusproblem innebærer betydelig utrygghet for barn. Det fører
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerFakta om psykisk helse
Fakta om psykisk helse Halvparten av oss vil oppleve at det i en kortere eller lengre periode fører til at det er vanskelig å klare arbeidsoppgavene. De aller fleste er i jobb på tross av sine utfordringer.
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerPUA fordypning: Behandling av angstlidelser
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme PUA fordypning: Behandling av angstlidelser v/ overlege Maria H. Engebretsen & Ledende vernepleier Jane M.A. Hellerud Psykososial behandling = ikke-biologiske
DetaljerEpilepsi, forekomst og diagnostisering
Epilepsi, forekomst og diagnostisering Marit Bjørnvold Seksjonsoverlege Barne og ungdomsavdelingen - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Avdeling for kompleks epilepsi - SSE Agenda Litt om hjernen
DetaljerVelocardiofacialt syndrom
Velocardiofacialt syndrom Utvikling, læring og mulige tiltak David Bahr Spesialpedagog Hovedsymptomer Stor klinisk variasjon Karakteristisk utseende Hjertefeil (mange ulike) 49-83% Immunsvikt Hormonforstyrrelser
Detaljer«Når sjela plager kroppen»
«Når sjela plager kroppen» Om forholdet mellom psykiske lidelser, somatisk sykdom og forventet levetid v/ Olav Elvemo 10.05.2017, side 1 Psykiske lidelser og forventet levetid Psykisk syke menn har 20
DetaljerDepresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Depresjon og angst hos personer med utviklingshemning/autisme Seminar 10.09.15 psykologspesialist Trine Iversen Depressive lidelser Hva er det?
DetaljerSpråkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper. Kirsten M. Bjerkan Statped
Språkvansker hos barnehagebarn og praktisk bruk av Språkløyper Kirsten M. Bjerkan Statped Hva er språkvansker? Mange ulike diagnoser vil involvere vansker med språk i større eller mindre grad Fokus denne
DetaljerMiljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse. Nann C. Ek Hauge 2018
u Miljøterapeutiske utfordringer ved utviklingshemming og/eller autismespekterforstyrrelse Er epilepsi bare anfall? Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon,
DetaljerHva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP?
Hva er kognitive vansker og hvilke utfall ser vi hos mennesker med CP? CP-konferansen Fredag 29. jaunuar 2010 Nevropsykolog Torhild Berntsen Oslo Universitetssykehus Kognisjon Av latin cognoscere lære
DetaljerLov om kommunale helse og omsorgstjenester kapittel 9. Angelmans syndrom
Lov om kommunale helse og omsorgstjenester kapittel 9 Rettssikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemning Angelmans syndrom Marius Kallerud Beck og Lene Haugen
DetaljerArbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling
Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende
DetaljerBehandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune
Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus
DetaljerHva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen
Hva er demens og hva trenger personer med demens? Knut Engedal, prof.em. dr.med. Leder av rådet for demens Nasjonalforeningen for folkehelsen Demens i Norge og verden de neste 35 år 2015 2050 NORGE Totalt
DetaljerSeminar om CFS/ME. Kjersti Uvaag. Spesialfysioterapeut Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME
Seminar om CFS/ME Kjersti Uvaag Spesialfysioterapeut Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Opprettet sommeren 2012 Omfatter barn, unge og voksne Representanter fra
DetaljerÅ leve med en sjelden diagnose. Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 15. september 2015
Å leve med en sjelden diagnose Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Frambu, 15. september 2015 Sjelden i Norge Færre enn 100 kjente tilfeller pr. 1.000.000 innbyggere Mellom 1 og 500 personer 30.000 har
DetaljerKvalitetssikring. Norsk Epilepsiforbund har bidratt. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Avdeling for kompleks epilepsi SSE. Revidert sept. 15.
Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Avdeling for kompleks epilepsi SSE, Oslo universitetssykehus. Dr. med Karl Otto Nakken er medisinsk ansvarlig.
DetaljerSårbarhet og samfunnsansvar
Sårbarhet og samfunnsansvar «om å tørre å se, - tørre å handle» Spesialisert habilitering Hvem er vi? SPESIALISERT HABILITERING Ålesund Sunnmøre Molde Nordmøre og Romsdal Vansker knyttet til seksualitet
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerPsykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog
Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som
DetaljerPsykisk helse og muskelsykdommer
Psykisk helse og muskelsykdommer Fra ungdom til voksen Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 27.04.2016 Agenda 1. Psykisk helse 2. Psykisk helse og utvikling i tenår 3. Psykisk helse og utvikling i ung
DetaljerHvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor
Hvorfor er det viktig å satse på hjemmetjenester? Marianne Munch, MSc Spesialrådgiver Lic Marte Meo supervisor NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus Spesialisthelsetjeneste tilbud innen Helse Vest Alderspsykiatrisk
Detaljer27.11.2012 BARNEANSVARLIG. En ressurs for barn og unge som er pårørende til alvorlig syke foreldre. Nettadresser:
Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a Barn og unge pårørende Ragnhild Thormodsrød Kreftsykepleier Helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten pålegges å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige
DetaljerÅ leve med en sjelden diagnose
Å leve med en sjelden diagnose Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Frambu, 3. november 2014 Sjelden i Norge Færre enn 100 kjente tilfeller pr. 1.000.000 innbyggere Mellom 1 og 500 personer 30.000 har
DetaljerTidlige tegn på autisme
Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,
DetaljerTrisomi 13 og 18! for Større Barn!
13 18 Trisomi 13 og 18 for Større Barn For foreldre Side 2 Kromosomer Side 3 Trisomi 13 og 18 Side 4 Før babyen er født Side 5 En baby med trisomi Side 6 Hjemme med babyen Side 7 Et barn med trisomi Side
DetaljerVold i nære relasjoner. Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013
Vold i nære relasjoner Kunnskapsoppdatering for Kontaktutvalget i Helse- og Omsorgsdepartementet 28.01-2013 Utsatte Fra alle samfunnslag, men mest utbredt der det er lav utdannelse og lav inntekt Barn
DetaljerHva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid
Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom
DetaljerNAV Arbeidslivssenter Rogaland
NAV Arbeidslivssenter Rogaland Å sette psykisk helse på dagsorden, bidrar til økt trygghet hos alle i virksomheten Psykisk sykdom er årsak til Hver 5. fraværsdag Hver 4. nye uføretrygdet Hver 3. som er
DetaljerÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA
ÅTERSTÄLLA PSYKISK OCH FYSISK HÄLSA Psykolog Marianne Straume Senter for Krisepsykologi Copyright Straume 2012 Återställa psykisk och fysisk hälsa Utfordringer/utmaningar når barn dør av cancer: Integrere
DetaljerHenvisning til PP-tjenesten 0-6 år
Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Logoped Annet Postadresse
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerBarn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013
Barn utsatt for vold og overgrephvordan hjelper vi barna? Anne Lindboe, barneombud Skandinavisk Akuttmedisin 2013 FNs barnekonvensjon Vedtatt i 1989 Ratifisert av nesten alle land i verden Er norsk lov
DetaljerBRUKERE SOM SØKER STARTLÅN OG KAN HA
EGENVURDERING BRUKERE SOM SØKER STARTLÅN OG KAN HA BEHOV FOR PRAKTISK BISTAND TILSYN OPPLÆRING OG VEILEDNING 1. PERSONLIGE OPPLYSNINGER (FYLLES UT SAMMEN MED RUSKONS.) Navn: Adresse: F.nr.: Tlf.nr.: Pårørende:
DetaljerSamtale med barn. David Bahr Spesialpedagog. Fagdag
Samtale med barn David Bahr Spesialpedagog Fagdag 25.09.2019 De første erfaringene Møter med fagfolk Fokus på deler av kroppen Det man ikke får til Å ikke forstå hva det snakkes om Foreldrenes reaksjoner
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
DetaljerVold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng
Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng RVTS Nord Hvem er vi? Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging,
DetaljerEldre med omfattende helseog omsorgstjenester. Øyvind Kirkevold
Eldre med omfattende helseog omsorgstjenester Øyvind Kirkevold N = 1001 70 år N = 696 65 år Alder 83,7 (5,7) 84,7 (7,5) Andel kvinner 68,2 % 63,9 % Generelt god helse 54,7 % 47,6 % (ikke demens 36,6 %)
DetaljerHar du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk
Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,
DetaljerNår mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:
Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser. Roy Salomonsen 12.10.15
1 Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingsforstyrrelser Roy Salomonsen 12.10.15 2 Hva menes med utfordrende atferd? Atferdsvansker kjennetegnes ved et gjentagende, og vedvarende mønster av dyssosial,
Detaljer