Utdanning for effektbasert tilnærming til operasjoner

Transkript

1 Utdanning for effektbasert tilnærming til operasjoner Speciale stabskursus av Oblt Jan Bendheim 2

2 Resyme Utgangspunktet for dette spesialet er at norske politikere signaliserer et tettere samarbeid mellom Forsvaret og statens øvrige utenriks- og sikkerhetspolitiske virkemidler. Utviklingsminister, Erik Solheim, besøkte medio 2006 den norske FN-styrken i Midt-Østen og talte der om deres nødvendighet for utviklingshjelp og humanitært arbeid. Det handler med andre ord om et nytt fokus for militære operasjoner, og et nytt fokus på samarbeid mellom forskjellige statlige virkemiddel. Arbeidsgruppen som reviderer Forsvarets fellesoperative doktrine legger betydelig vekt på begrepet effekttenkning i sitt arbeid. Samtidig minner krigen i Irak oss stadig på at den som vinner slaget, ikke nødvendigvis vinner freden. Oppgaven handler om Effects-Based Approach to Operations (EBAO). Det sentrale spørsmålet er for oppgaven er om dagens offisersutdanning gir den nødvendige kompetanse i forhold til den fokusendringen vi kan registrere for militære operasjoner. Stiller EBAO krav til kompetanse som vi ikke ivaretar i offisersutdanningen. Siden EBAO er relativt nytt, og først nå er på vei inn i den norske doktrinen, er det grunn til å tro at eventuelle spesielle krav til kompetanse ikke er dekket opp i offisersutdanningen. Disse tankene har avledet følgende problemstilling for dette spesialet: Hvilke fag, emner eller tema må eventuelt implementeres eller styrkes i dagens offisersutdanning for å imøtekomme kompetansekravene som følger av EBAO? For å svare på spørsmålet har det vært nødvendig å finne ut av følgende spørsmål: og Hvilke krav til kompetanse gjelder for EBAO? I hvilken grad og eventuelt innen hvilke fag, emner eller tema, er det avvik mellom kompetansekravene til EBAO og dagens offisersutdanning? Aller først har det vært nødvendig å ha en klar oppfatning av hva EBAO faktisk er. Jeg har valgt å la dokumentet Effects-Based Approach To Multinational Operations, Concept of operations (CONOPS), være bestemmende for dette. Årsaken er at CONOPS et er det lengste man har kommet i forhold til å konkretisere arbeidsprosesser og produkter i EBAO. Denne konkretiseringen har vært et nødvendig utgangspunkt for arbeidet med å utlede krav til kompetanse. Oppgaven er avgrenset til kompetanse relatert til stabsarbeid på operativt nivå og gjelder offisersutdanning i Norge. Stabsarbeidet i EBAO er delt inn i fire funksjoner. Innenfor disse er det en rekke definerte arbeidsprosesser. Funksjonene og prosessene stiller krav til kompetanse på en rekke områder. Gjennom en belysende stabsstudie har jeg avdekket blant annet følgende viktige kompetanser gruppert innenfor fire naturlige kompetanseområder: Ledelse: Ledelse generelt, Knowledge Management, samarbeid og kommunikasjon Samfunn og strategisk miljø: Samfunnsforståelse og kulturforståelse, operasjonsmiljø og strategiske aktører, internasjonal politikk og politiske systemer 3

3 Virkemidler, militære operasjoner og strategi: Militære virkemidler med spesiell fokus på informasjonsoperasjoner, sivile virkemidler, strategi, operasjonskunst Metode: EBAO-metode, analytisk metode, matematikk, systemisk analyse og systemteori Utledede krav til kompetanse er sammenlignet med dagens offisersutdanning i en komparativ analyse. Analysen viser at de fleste kompetansekravene er ivaretatt av dagens offisersutdanning. Enkelte sentrale områder er imidlertid ikke ivaretatt på en god nok måte. For blant annet å sikre at morgendagens offiserer besitter nødvendig kompetanse for å arbeide i stabsfunksjoner i en EBAO-kontekst, bør følgende emner eller tema inkluderes i offisersutdanningen: Knowledge Management - for å sikre hensiktsmessig informasjonshåndtering og vitensdeling. Samfunnsforståelse nødvendige emner inkludert kulturforståelse som gir forutsetninger for å forstå hvordan et samfunn fungerer. Informasjonsoperasjoner må få større fokus Statens ikke-militære virkemidler for å skape nødvendig forståelse for muligheter og begrensninger og hvordan militære og ikke-militære virkemidler påvirker og utfyller hverandre Metoderelaterte fag/tema systemteori, systemisk analyse, matematikk, dataverktøy, EBAO som metode, informasjonsbehandling og datasystemer Ved å imøtekomme kompetansekravene til EBAO, vil man også skape et best mulig grunnlag for videreutvikling av EBAO som konsept.. 4

4 Innholdsfortegnelse RESYME 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 5 1 INNLEDNING BAKGRUNN PROBLEMFORMULERING AVGRENSNING DEFINISJONER METODE ANVENDT TEORI 11 2 TEORI HVA ER EBO HVA ER EBAO UTLEDNING AV FAKTORER 18 3 DRØFTING AV FAKTORER - UTLEDNING AV KOMPETANSEKRAV KNOWLEDGE DEVELOPMENT (KD) EFFEKTS AND ACTION DEVELOPMENT KOORDINERING MED IKKE-MILITÆRE AKTIVITETER ASSESSMENT SIVIL MILITÆR INTERAKSJON RØDE OG GRØNNE TEAM KUNNSKAPSLEDELSE EBAO - METODE 31 4 GRUNNLAG KOMPARATIV ANALYSE GENERALISTKOMPETANSE ELLER EKSPERTKOMPETANSE KUNNSKAPSMÅL EBAO INNLEDNING LEDELSE SAMFUNN OG STRATEGISK MILJØ VIRKEMIDLER, MILITÆRE OPERASJONER OG STRATEGI METODE REDEGJØRELSE DAGENS UTDANNING INNLEDNING GRUNNLEGGENDE OFFISERSUTDANNING VIDEREGÅENDE OFFISERSUTDANNING 37 5

5 5 KOMPARATIV ANALYSE LEDELSE SAMFUNN OG STRATEGISK MILJØ VIRKEMIDLER, MILITÆRE OPERASJONER OG STRATEGI METODE 46 6 KONKLUSJON 48 LITTERATURLISTE 50 FIGURLISTE 51 6

6 1 Innledning 1.1 Bakgrunn I januar 2007 reiste Norges forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen og utviklingsminister Erik Solheim sammen til Midt-Østen, for å besøke de Norske FNstyrkene. I en tale til de norske mannskapene understreket utviklingsministeren at det militære bidraget til trygghet og sikkerhet er en forutsetning for økonomisk vekst og sosial trygghet. Han sa videre at regjeringen ser en sammenheng mellom de militære bidragene og utviklingshjelp og støtte til å bygge opp landene. Det er en forutsetning for fred at vi ser et helhetlig bilde her påpekte Solheim. Han viste til at dette ikke tidligere har vært vanlig, men trakk frem betydningen av at militær og humanitær innsats må gå hånd i hånd. 1 Solheims uttalelser tyder på at man på politisk strategisk nivå er i ferd med å se betydningen av samarbeid på tvers av tradisjonelle departementsstrukturer. Dette harmonerer med teoriene om Effektbaserte operasjoner (EBO) som har vokst fram gradvis i etterkant av Operasjon Dessert Storm i Framveksten har blitt styrt av blant annet teknologisk utvikling, et ønske om økonomisering og ikke minst en erkjennelse av at politiske sluttilstander er vanskelige å nå med tradisjonell fokus på militære operasjoner. Det siste er ikke minst relevant i den pågående krigen mot terror. Både i Irak og Afghanistan sliter de teknologisk overlegne koalisjonsstyrkene med å nå den ønskede sluttilstanden. Selv om regulære styrker i Irak kapitulerte for flere år siden, er fortsatt ikke de politiske mål nådd. De militære oppgavene synes i tillegg vanskeligere og mer komplekse enn noen gang. Man kan si at de militære operasjonene så langt ikke har hatt ønsket effekt! EBO handler kort sagt om å samordne alle statens virkemidler (Diplomati, Informasjon, Militær, Økonomi), i en felles streben etter å nå den definerte politiske sluttilstand. Fokus er på hvilke effekter som må oppnås, og hvilke effekter forskjellige handlinger forventes og medføre. Man skiller mellom ønskede og uønskede effekter, og direkte og indirekte effekter. EBO er fortsatt i en utviklingsfase som teori og som doktrine. I Norge er EBO i ferd med å bli tatt inn i Forsvarets Fellesoperative doktrine. 2 Her velger man å fokusere på effektbasert tenkning. Med det rammer man noe av kjernen i EBAO, uten å binde seg til et bestemt konsept. Innad i NATO brukes ofte begrepet EBAO (Effects-Based Approach to Operations), som i stor grad er en utdyping, utvikling og klargjøring av EBO for den militære delen av statens virkemidler. Britene på sin side har i flere år har jobbet med å videreutvikle det de kaller Comprehensive approach, som kan sies å være deres tilpassning og tilnærming til EBO. De mange variantene kan være et uttrykk for at konseptet er under utvikling og enda ikke har funnet sin endelige form. Samtidig syns det klart at det er en stor grad av enighet om at EBO er en relevant og hensiktsmessig utviklingsretning. Det reises imidlertid også en del kritiske spørsmål fra forskjellig hold. Et 1 Forsvarsnett 25 jan 2007, Helhetlig bilde for fred.; 2 Eriksson, Lars Magnus ( 2006), Foredrag vedrørende ny doktrine, Konferanse angående fellesoperasjoner ved Forsvarets Stabsskole, 13 des

7 sentralt spørsmål er for eksempel hvorvidt EBAO egentlig er noe nytt? Mange mener at man alltid har tenkt på effekt når man har planlagt militære operasjoner. Andre mener at EBAO reelt sett er det samme som manøverkrigføring. Det handler om å påvirke motstanderens vilje heller enn evne! 3 Andre stiller spørsmål ved om det overhodet er mulig å forutsi effekter? Hvis det ikke er mulig faller grunnlaget for EBAO bort. NATO har deltatt i utviklingen av et operasjonskonsept for Effects-based approach to multinational operations. Arbeidet er ledet av US Joint Forces Command, og både NATOmedlemsland og enkelte andre land har deltatt i arbeidet. Konseptet er utviklet blant annet gjennom en serie multinasjonale eksperimenter (MNE). Operasjonskonseptets (CONOPS) versjon 1.0 er datert 31. juli 2006, og ble ferdigstilt etter MNE 4. Konseptet ansees imidlertid ikke ferdigutviklet selv om versjon 1.0 er skrevet. I denne fasen hvor EBAO-konseptet er under utvikling, den norske doktrinen er i endring og representanter for regjeringen omtaler Forsvaret på nye måter, er det viktig at Forsvaret klarer å følge med. Det betinger at Forsvarets personell har nødvendig kunnskap om utviklingstendensene, og relevant kompetanse i forhold til disse. Siden effektbasert tenkning er noe doktrinært nytt, er det grunn til å tro at dagens utdanning ikke er optimalt tilpasset dette. Fra ledelseshold i Forsvaret er det uttrykt et ønske om å vite mer om hvordan man utdanner for EBAO. Lemche og Bergstein anbefaler i sin rapport om effektbaserte operasjoner fra 2006 at det foretas en EBO-relatert evaluering og eventuelt justering av offisersutdanningene og utdanningen av Forsvarets øvrige personell 4. Tilsvarende antyder utredningen EBO et anvendbart konsept for norske forhold, at en helhetlig norsk tilnærming til EBO vil kunne medføre at innholdet i undervisningen ved Forsvarets utdanningsinstitusjoner bør endres. 5 Før man kan ta stilling til hvilke konsekvenser EBO bør ha for utdanningen av offiserer, er det nødvendig med en inngående forståelse av hva EBO innebærer og er, og hvordan militære operasjoner påvirkes. Hva skiller EBAO-konseptet fra andre militære konsepter, strategier og teorier? Hva er forskjellen, og hvilke konsekvenser har dette for den kompetansen den enkelte offiserer må besitte. Er det behov for spesielle kompetanser eller ferdigheter for reelt å kunne føre krigen på en ny måte? Noen hevder at offiserer må besitte kompetanse på flere tradisjonelt sivile områder. Utfordringen består derfor kanskje i å finne den riktige balansen mellom undervisning i tradisjonelt militært håndverk og de rene sivile fagene Problemformulering På bakgrunn av at EBAO synes å få en stadig større fokus, ønsker jeg å se nærmere på om dette bør få noen konsekvenser for offisersutdanningen i Norge. Jeg vil derfor prøve å avdekke om det er spesielle kompetansekrav forbundet med EBAO, som ikke gjenspeiles i 3 Karlsrud (2006:17) 4 Lemche og Bergstein (2006:33) 5 EBO et anvendbart konsept for norske forhold, s 16 6 EBO et anvendbart konsept for norske forhold, s 16 8

8 dagens offisersutdanning. Hensikten er å gi en anbefaling på eventuelle fagområder, fag eller tema som bør implementeres i offisersutdanningen som en konsekvens av EBAO. Dette avleder følgende overordnede problemstilling: o Hvilke fag, emner eller tema må eventuelt implementeres eller styrkes i dagens offisersutdanning for å imøtekomme kompetansekravene som følger av EBAO? Følgende delspørsmål må analyseres: o Hvilke krav til kompetanse gjelder for EBAO? o I hvilken grad og eventuelt innen hvilke fag, emner eller tema, er det avvik mellom kompetansekravene til EBAO og dagens offisersutdanning? 1.3 Avgrensning For å fokusere analysen og for å gjøre det mulig å besvare problemstillingen innenfor gitte rammer, er det nødvendig med noen avgrensninger. EBAO favner bredt og utdanning er relevant innenfor hele spekteret av statens virkemidler. Jeg ønsker å fokusere på det militære virkemiddelet, da det er det som er utgangspunktet for utdanning av offiserer. Det betyr at jeg vil ta utgangspunkt i hvordan det militære virkemidlet påvirkes og forandres på bakgrunn av EBO. De øvrige virkemidlene blir bare berørt i den grad helheten generelt, og samspillet og koordineringen mellom virkemidlene spesielt, står sentralt for den militære delen. CONOPS et nevnt i kapittel 1.1, beskriver hvilke arbeidsprosesser som bør inngå i det operative stabsarbeidet relatert til EBAO. I tillegg beskrives hvordan arbeidsprosessene bør organiseres i forhold til hverandre og hva som skal produseres. Selv om konseptet vil bli utviklet videre gjennom videre eksperimenter er det grunn til å tro at mange prosesser, produkter og grunnleggende ideer vil følge konseptet videre. I denne oppgaven vil jeg derfor avgrense forståelsen av EBAO til beskrivelsene i CONOPS et. CONOPS et retter seg hovedsakelig mot stabsarbeid på operativt nivå. Det er derfor naturlig at jeg også avgrenser oppgaven til å omhandle krav til kompetanse rettet mot operativt stabsarbeid på operativt nivå. I praksis vil det være stillinger i gradssjiktet fra løytnant til oberst, med hovedvekt på gradssjiktet fra major til oberstløytnant. Avgrensningene kan således gjenspeiles i utdanningskonseptet som vist i figur 1. 9

9 Figur 1 Forsvarets utdanningskonsept - generisk modell Oppgaven avgrenses til offisersutdanning i det Norske Forsvaret Oppgaven avgrensen til grunnleggende offisersutdanning (bachelor i militære studier) og videregående offisersutdanning (stabsutdanning og master i militære studier). Oppgaven forutsetter at utdanningsmodellen ligger fast, og tar med andre ord ikke mål av seg til å anbefale strukturelle endringer i denne. Oppgaven vil utelukkende anbefale at fag eller tema legges til eller styrkes i offisersutdanningen. Den vil med andre ord ikke ta stilling til om fag eller tema bør taes ut eller reduseres. 1.4 Definisjoner Systemisk analyse En holistisk tilnærming til analyse av systemer, som fokuserer på delenes opptreden og gjensidige avhengighet, hvordan systemet arbeider over tid, og hvordan systemet opptrer innenfor konteksten av et større system. 1.5 Metode Denne oppgaven vil bli bygd opp i to hoveddeler. Første del vil bli lagt opp som en belysende stabsstudie, som har til formål er å utlede kompetansekrav for EBAO. Med utgangspunkt i CONOPS et vil analysen vil primært ta utgangspunkt i forhold som skiller EBAO fra andre militære operasjonstyper. Disse forholdene utledes først i en kortfattet faktoranalyse. Deretter vil de bli analysert inngående som selvstendige faktorer, med henblikk på å utlede krav til kompetanse. Andre del vil bli lagt opp som en komparativ analyse. Formålet er å avdekke fag, fagområder eller tema som mangler i dagens offisersutdanning i forhold til kompetansekravene for EBAO. Kompetansekravene slik de utledes for hver faktor, omformes først til kunnskapsmål for EBAO. Dette gjøres ved at kravene for faktorene sammenstilles og grupperes i hensiktsmessige fagområder. Deretter gis de en hensiktsmessig språkform relatert til den komparative analysen. I forbindelse med denne delen av oppgaven gjennomføres det en kort drøfting av spesialistkompetanse vs offisersutdanning. Dette er nødvendig for å avklare om det er kompetansekrav som ikke 10

10 skal vurderes opp mot offisersutdanningen. Kunnskapsmålene (iblant med referanse til kompetansekravene) sammenlignes deretter med rammeplaner og fagplaner for grunnleggende og videregående offisersutdanning. Analysen danner så grunnlag for en konklusjon med anbefaling. Følgende arbeidssteg vil bli gjennomført: 1. Relevant teori operasjonaliseres for å gi et teoretisk fundament for resten av oppgaven. 2. Relevante faktorer utledes på bakgrunn av spesielle forhold ved EBAO. 3. Det gjennomføres i utgangspunktet en deskriptiv analyse av faktorene fra arbeidssteg 2, med formål å utlede kompetansekrav for EBO. Enkelte av analysene vil starte med en redegjørelse om den aktuelle faktoren. Hver analyse avsluttes med en kortfattet delkonklusjon. 4. Det gjennomføres en kort drøfting av offiserers behov for ekspertkompetanse. 5. Utledede kompetansekrav skrives om til kunnskapsmål. 6. Det gjennomføres en komparativ analyse der kunnskapsmål for EBAO sammenlignes med kunnskapsmål og fagbeskrivelser for dagens offisersutdanning. 7. Det utarbeides en konklusjon som klart svarer på problemstillingen. 1.6 Anvendt teori Det er skrevet mye om EBO de siste fem årene. Det gir en stor kildebrønn å velge litteratur ifra. CONOPS et benyttes som nevnt som grunnlag for å utlede krav til kompetanse. Annen litteratur vil bli bruk for å understøtte argumentasjonen for forskjellige kompetansekrav. Complexity, Networking, and Effects-Based Operations av Dr. Edward A. Smith, Jr, anses i så måte relevant som teoretisk primærkilde. Denne vil bli supplert med nordiske kilder som FFI-notat 2006/01094, Effektbaserte operasjoner Drøfting av begrepet og mulige konsekvenser for Forsvaret, FOFT-rapport Effektbaserede operationer, med flere. På den måten vil jeg favne både primærkilder og kilder med norsk og nordisk forankring. Dette gir en bredde i kildematerialet som bør være en styrke, og tilfredsstillende for analysen. 2 Teori 2.1 Hva er EBO Begrepet EBO ble første gang tatt i bruk under Golfkrigen i 1991, for å beskrive operasjonene under luftkampanjen. 7 Motstanderen ble betraktet som et system, og deler av systemet ble angrepet for å oppnå en bestemt effekt. 8 Det var US Air Force (USAF) som førte an og først tidlig på 2000-tallet begynte det å komme litteratur om EBO fra andre kilder. Fra å være svært luft-preget, styrt av den teknologiske utviklingen, kom flere aktører på banen og konseptet utviklet seg til noe mye bredere. Begrepet hearts and minds kom opp som en annen tilnærming til begrepet EBO enn den targeting relaterte versjonen 7 Karlsrud (2006:13) 8 Karlsrud (2006:13) 11

11 som USAF jobbet med i starten. Dette preger også dagens situasjon, hvor EBO er et rundt og altomfattende begrep som det finnes mange forskjellige definisjoner av. Edward A. Smith fikk publisert sin første bok om EBO, i Boken, Effects-Based Operations: Applying Network Centric Warfare in Peace, Crisis, and War, gir følgende definisjon av EBO: Coordinated sets of actions directed at shaping the behaviour of friends, foes, and neutrals in peace, crisis, and war. 9 Utgangspunktet for definisjonen var det Smith kaller de 3 amerikanske, teoretiske skoler innenfor EBO 10. Luftforsvarets skole sporer tankene om EBO helt tilbake til Douhet. Ved å angripe viktige mål i dybden, kunne flystyrker, i tillegg til å forme fiendens styrker, også skape psykiske effekter både hos fiendens styrker og beslutningstakere. Dette har resultert i et sterkt fokus på targeting prosessen. Senere har utviklingen gått videre til fokus på informasjonsoperasjoner og bruk av ikke-kinetisk og ikke-dødlige våpen og handlinger. US Army og særlig spesialstyrkene sammen med US Marine Core, fokuserte på tempo og bevegelse, for å skape overraskelse og forvirring. Den ønskede effekten av dette skulle gi et psykologisk overtak. US Navy representerte den tredje skolen. US Navy hadde lang erfaring i å bli innsatt i krisehåndteringsoperasjoner. Målet var ofte å skape forutsetninger for, eller bidra til oppnåelse av, politiske, økonomisk eller militære mål, uten bruk av våpen. På dette grunnlaget og med dette utgangspunktet laget så Edward Allen Smith sin definisjon. Han laget den bred så den skulle dekke alle områdene, og den er derfor også dekkende for EBO i dag. De tre skoleretningene lever videre, men de er i utvikling og de har til dels vokst seg sammen. Targetting blir bare mer og mer relevant etter som konfliktbildet blir mer komplekst og presisjonsvåpen blir enda mer presise og lettere tilgjengelig. NATO kjører egne kurs i effektbasert målutvelgelse (targeting). Nå er det ikke bare Luftforsvaret som tenker effekter i forbindelse med målutvelgelse. Også Sjøforsvaret og Hæren gjør det. Man fokuserer på fienden som et system av systemer, der det er vanskelig å isolere en effekt til bare å berøre en avgrenset del av systemet. Det er snakk om komplekse adaptive systemer, som blant annet kjennetegnes av ulineære sammenhenger og kan være kaotiske. 11 Forskjellige handlemåter kan medføre like effekter. Dette illustreres i figur 2. Begge handlingsalternativene har effekt på flere deler av systemet. 9 Smith (2005:v) 10 Smith (2005:iii) 11 Karlsrud (2006:10) 12

12 Figur 2 system En handlings direkte og indirekte, samt ønskede og uønskede effekter på et Direkte effekt eller indirekte effekter i form av 2., 3. og 4. ordens effekter. Den alternative handlingen har også en uønsket effekt og velges derfor ikke. Bildet er naturligvis forenklet. Det kan sees som effekter på et system eller på en aktør. Vanligvis sees fienden som et system bestående av 6 delsystemer. Dette er political (P), military (M), economy (E), social (S), information (I) og infrastructure (I). Figur 3 illustrerer 6 delsystemer knyttet sammen til et system av systemer. Figur 3 Fienden betraktes som et system av 6 delsystemer. Innenfor disse delsystemene kan en handling også gi forskjellig effekt på forskjellige nivåer. Det er derfor viktig å hele tiden se på hvilke effekter man ønsker å oppnå på øverste politisk nivå. Tilsvarende er det viktig å måle hvilke effekter man faktisk oppnår. Både ønskde og uønskede, og forutsette og uforutsette må registreres og måles.

13 Teknologiutviklingen spiller en vesentlig rolle i denne delen av EBO. Nye våpen utvikles for å kunne levere eller skape avgrensede effekter. Avstandsleverte missiler med en treffnøyaktighet innenfor få meter, kan gi direkte effekter avgrenset til den tiltenkte. Med andre ord, uten at andre objekter enn det planlagte rammes, uten tap av uskyldige menneskeliv og uten fare for egne styrker. Hvis våpenet og den som trykker på fire - knappen gjør jobben sin er det så i stor grad planleggingsprosessen som er avgjør hvilke effekter man får. Planleggingsprosessen er derfor svært viktig, og måling og evaluering er nødvendig for å få tilbakemelding på om man er på rett vei. US Army og Marin Core sitt fokus på tempo og bevegelse er fortsatt relevant og utvikles videre i EBO terminologien. Dette skjer ikke minst gjennom Network Centric Warfare (NCW) eller på norsk, nettverksbasert forsvar (NBF). NBF skal blant annet bidra til å øke tempoet i vår krigføring. Beslutningssyklusen går raskere på grunn av raskere informasjonsflyt, mer helhetlig informasjon, ensartet informasjon og felles situasjonsforståelse og situasjonsbevissthet. I tillegg kan mange beslutninger fattes på et lavere nivå, noe som i seg selv er med på å øke tempoet. Edward Smith mener at NCW og EBO henger sammen ved at NCW er middelet og EBO målet. 12 NCW gir den tempoøkning som er nødvendig for å gjennomføre EBO. Ved å operere raskere enn motstanderen, slik at han tvinges til å være reaktiv, er det mulig å påvirke motstanderens atferd. Når fienden får nok impulser han må reagere på, kan til slutt hele hans operasjon bryte sammen. 13 Denne delen av NBF er i stor grad basert på den teknologiske utviklingen. Når det gjelder den menneskelige faktoren i NBF, trer denne tydeligere fram i relasjon at NBF er et nødvendig verktøy for å sikre at man gjøre de riktige tingene. Smith bruker begrepet networking om det å jobbe i og med kompetansenettverk. Han omtaler dette som en viktig del av second generation network centric operations, som kan være et nødvendig verktøy for EBO. Målet med både EBO og second generation network centric operations er at menneskene i beslutningssyklusen oftere skal ta mer riktige beslutninger. 14 Med andre ord, i større grad gjøre de riktige tingene og samtidig gjøre tingene på riktig måte. US Navy sin skoleretning har etter hvert fått en mer dominerende og overordnet rolle innenfor EBO. Den gjenkjennes som en form for Grand Strategy. EBO løftes opp til politisk nivå, gjennom fokus på statens samlede utenrikspolitiske virkemidler. Bakgrunnen er at man har innsett at det militære virkemidlet har en del klare begrensninger i forhold å oppnå politisk sluttilstand. Dette ser vi et klart eksempler på i Irak. Krigen i Irak ble erklært vunnet i 2003, og Saddam Hussein, som var svært viktig for koalisjonsstyrkene, ble funnet og tatt til fange i desember samme år. Nå over 3 år etter, har man stadig langt igjen før man når en målsetning om et trygt og sikkert Irak, med et stabilt demokrati. Tradisjonelle militære operasjoner, der hensikten har vært å ødelegge fiendens militære styrker og kapasitet, er ikke fleksible nok. Spekteret av militære operasjoner har økt og konfliktene har blitt stadig mer komplekse. Ofte er det ulike parter med uklare allianse- og konfliktforhold seg imellom. I tillegg kan det være en rekke aktører med varierte interesser i konflikten. Dette gjør det vanskelig å rette en innsats mot en bestemt part. Flere parter vil bli påvirket, og 12 Karlsrud (2006:15) 13 Karlsrud (2006:15) 14 Smith (2005:196) 14

14 direkte og indirekte effekter kan bli mye mer omfattende enn hva som var ønskelig og tiltenkt. I mange konflikter, deriblant Irak og Afghanistan, dreier det seg om å vinne hearts and minds. Befolkningen må slutte seg til idegrunnlaget bak en militær intervensjon, for at politisk målsetning skal kunne oppnås. Militære kapabiliteter er i liten grad konstruert med dette for øye. Dette bringer statens øvrige virkemidler i spill. DIME er et akronym som grupperer statens virkemidler i fire grupper; Diplomacy, Information, Military og Economy. Det finnes noen variasjoner av dette. Diplomacy byttes av og til ut med Policy. Innholdet er imidlertid mer eller mindre det samme. Videre har man begynt å bytte ut Information med Civil 15. Civil inkluderer juridisk, politi, utdanning, offentlig informasjon, og sivil administrasjon og støtte-infrastruktur. Dette er en utvidelse i forhold til Informasjon. Det gjør det videre lettere å forstå informasjon som informasjonsoperasjoner. Informasjonsoperasjoner, i hele sin bredde, kan være aktuell innenfor alle de fire områdene av virkemidler. Det er videre viktig å ta med alle støttespillere i dette bildet. Det være seg koalisjonsnasjoner, NGO er og andre. Figur 4 viser sammenhengen mellom egne virkemiddel og fiendens delsystemer. Figur 4 Statens virkemidler versus fienden som system av delsystemer. Et hovedpoeng i EBO er å se en konflikt i et holistisk perspektiv. Dette medfører at det ikke er nok å bringe alle virkemidler i spill. Samspillet mellom dem er det viktige. De utfyller hverandre, og koordinering og gjensidig forståelse er avgjørende. Denne helhetsforståelsen er viktig på alle nivåer. Taktisk nivå kan i tenkte situasjoner skape effekter på et overordnet nivå som absolutt ikke er ønskelig, på grunn av manglende innsikt eller kompetanse. Det holistiske perspektiv binder de tre skoleretningene sammen i et hele. De forskjellige deler av EBO, eller syn på EBO, er ikke konkurrerende. De bidrar tvert i mot til å gjøre EBO til et helhetlig konsept. Presisjonsvåpnenes avgrensede effekt bidrar for eksempel til å gjøre EBO mulig på operativt og strategisk nivå. NBF og 15 CAFJO (2006:9) 15

15 networking bidrar til fremskaffelse og presentasjon av den informasjon som er nødvendig for den felles situasjonsforståelse og kunnskap som EBO krever. Tempo og initiativ gir best mulig grunnlag for en koordinert bruk av virkemidlene. Alle handlinger eller innsatser som gjennomføres må begrunnes i at de skal bidra til å oppnå ønsket effekt. Et kjennetegn på EBO er således av man fokuserer på resultatet (effektene) og ikke på innsatsene. 2.2 Hva er EBAO CONOPS et beskriver EBAO i form av stabsprosesser og resultater i form av stabsprodukter. Prosessene som er beskrevet, og resultatene som framkommer, har til hensikt å fasilitere ledergruppens beslutningsprosess i et konstant skiftende miljø, med proaktive og uforutsigbare aktører og motstandere. 16 Hensikten med dokumentet er å beskrive hvordan en stab ved et militært hovedkvarter på operasjonelt nivå, i samarbeid med sivile partnere, kan nyttiggjøre seg EBAO under planlegging og gjennomføring av multinasjonale kampanjer og operasjoner. CONOPS et konkretiserer og operasjonaliserer teori og eksperimentelle erfaringer vedrørende EBAO. Det beskriver hvordan spesielle forhold vedrørende EBAO skal håndteres gjennom funksjoner, prosesser og øvrig stabsarbeid, for at hensikten med EBAO i størst mulig grad skal kunne imøtekommes. Det er det eneste dokumentet innenfor NATO som konkretiserer EBAO på dette nivået. Dokumentet ansees derfor som et relevant og hensiktsmessig utgangspunkt for å finne faktorer som skal danne rammen for den videre diskusjon av krav til kompetanse for EBAO. Det at CONOPSet fortsatt er et draft, og vil bli gjenstand for evaluering etter videre eksperimentering, endrer ikke på dette. CONOPSet beskriver EBAO som fire hovedfunksjoner. Knowledge Developenemt (KD) er en bredere søken etter kunnskap og forståelse. Effects-Based Planing (EBP) er selve planleggingsprosesen for EBAO. Effects-Based Excecution (EBE) handler om å omgjøre planen til ordrer, samt å monitorere, koordinere og justere pågående operasjoner/aktiviteter. Effects-Based Assessment (EBA) er løpende vurdering av våre fremskritt, oppnådde effekter og oppnåelse av ønsket sluttilstand. Funksjonene kan sies å være kontinuerlige, iterative, parallelle, integrerte og gjensidig avhengige prosesser. Figur 5 viser hvordan funksjonenes sammenheng og avhengighet, og gir samtidig et bilde av informasjonsflyt og interaksjon. 16 CONOPS (2006:1-2) 16

16 Continuous Systemic Analysis KD Red Teaming and Green Teaming Effects Development Action Development & Resource Matching Synchronization & Plan Refinement End State Analysis EBE Prepare Orders Control And Coordinate Operations Identify Issues Qualitative Campaign Evaluation EBP Effects Analysis by use of MOE MOP - MOE Analysis Campaign Assessment Actions Analysis by use of MOP Figur 5 The Major Activities of the EBAO Process 17 EBA De fire funksjonene understøttes av fire såkalte støttende ideer: Strategisk kontekst skal framgå av en sammenhengende multinasjonal sivilmilitær strategi, som skal fungere som en guide for alle politiske virkemiddel. Strategidokumentet bør som minimum inneholde: Strategisk end-state, tid til rådighet, et sett av ønskede strategiske effekter, ansvarsfordeling med hensyn på oppnåelse av ønskede effekter inkludert støtte og støttende relasjoner/samarbeid, rekkevidden av strategiske handlinger under vurdering, strategiske forbud og påbud, og en grov indikasjon på tilgjengelige ressurser. Sivil-militær interaksjon her dreier dette seg om siviles samarbeid med den militære staben på operativt nivå. Samarbeidet har tre hovedfunksjoner: 1. Fungere som kontaktpunkt mot koalisjons- eller allianseenheter på strategisk nivå og fortolke gitte retningslinjer ut fra et ikke-militært ståsted. 2. Bidra til forståelsen av det operative miljø med ikke-militær ekspertise. 3. Delta i det pågående stabsarbeidet innenfor planlegging, gjennomføring og evaluering av militære operasjoner, spesielt knyttet til enkelte prosessteg som framgår av CONOPS. 17 CONOPS (2006:3-13) 17

17 Rød/grønn team-inndeling skal bidra til å sikre at alle aktører blir tatt hensyn til og at vurderingen av deres atferd blir mest mulig reell. Det fungerer på den måten at noen får ansvar for å bygge opp kompetanse og sette seg inn i rød (fienden) sin situasjon og komme med innspill til prosessen på bakgrunn av dette. Andre setter seg i grønn (andre aktører) sitt sted. Kunnskapsledelse skaper det rette miljø for å gi operativ sjef en fordel ved å levere følgende operative kapabiliteter til staben: - Et system og for agregering av informasjon og kunnskap Økt situasjonsbevissthet og situasjonsforståelse Større tempo i planleggingssyklusen Fleksibel beslutningsprosess Et trygt miljø der delt informasjon og kunnskap verdsettes og belønnes. 2.3 Utledning av faktorer Jeg vil i det følgende se litt nærmere på EBAOs fire funksjoner og støttende ideer for å utlede faktorer til bruk den videre analyse. Med faktor menes her et forhold som angår problemstillingen, og som har innvirkning på, eller konsekvenser for, krav til kompetanse relatert til EBAO. Knowledge Development Hensikten med denne funksjonen er å søke en bredere kunnskap og forståelse for aktørene i operasjonsmiljøet. Man ønsker å gå lenger enn å se på kapabiliteter. Man vil finne ut hva aktørene ønsker eller lengter etter. Det antas at dette er forankret i deres karakteristikker og verdier. KD prosessen prøver derfor å modellere disse karakteristikkene og verdiene. Man søker således å forstå aktørenes mulige ønsker gjennom systemisk analyse. Målet med funksjonen er å legge til rette for at alle deltakere på operasjonelt nivå, militære stabsmedarbeidere så vel som sivile eksperter, oppnår den nødvendige grad av situasjonsbevissthet og situasjonsforståelse. I stort er det mulig å si at funksjonen består av to delfunksjoner. Den ene er tilveiebringelse av informasjon gjennom systemisk analyse. Den andre delfunksjonen består i å tolke, organisere, sammenstille og fremstille input til den systemiske analysen, og tilsvarende med output ifra den systemiske analysen. Output må fremstilles på en sånn måte at stabsmedarbeiderne entydig forstår budskapet. Delprosessene er integrert i hverandre og utgjør et komplekst hele. Jeg velger derfor å bruke KD-funksjonen som sådan som faktor ved den kommende drøfting av kompetansekrav. Effects-Based Planning Denne funksjonen består av 5 stadier. Det er end state analysis, effects development, red and green teaming, action development and resource matching og synchronization and plan refinement. Flere av disse stadiene, og ikke minst arbeidsstegene innen det enkelte stadium, har stor likhet med dagens operative planleggingsprosess. Det som i størst grad synes å skille seg ut er stadiet effects developement. Dette stadiet er helt avgjørende for om operasjonen kan sies å ha en effektbasert tilnærming, da det er her man analyserer seg fram til hvilke 18

18 effekter man ønsker å oppnå. Derav er det også naturlig å se nærmere på dette i den videre analysen. Stadiet står imidlertid i tett relasjon til det neste, action developement and resource matching. Ønskede effekter vil kunne oppnås på flere forskjellige måter. Valg av handling vil her stille store krav til forståelse av sammenhengen mellom handling og effekt. Det er derfor naturlig å se effects developemnt og action developement i sammenheng. Effekts and action developement vil derfor bli analysert som en faktor i neste kapittel. Red and green teaming er nytt på det viset at grønn normalt ikke har blitt viet mye oppmerksomhet. Jeg vil diskutere red and green teaming vurderer jeg sammn md støttende ideer senere i dette punktet. Effects-Based Execution Denne funksjonen er delt inn i tre hovedaktiviteter med til sammen i fem steg. De to første stegene som tilhører hovedaktiviteten Prepare Orders, går ut på å tilegne seg forståelse for planen og deretter utvikle ordrer til underlagte enheter. Ordreutviklingen påvirkes i betydelig grad av de to neste stegene som er Coordinate with relevant non-military activities og Control ongoing military operations. I dette inngår blant annet monitorering, koordinering og justering av pågående operasjoner. Til slutt skal viktige momenter relatert til de pågående operasjonene identifiseres. Det mest unike relatert til EBAO, og kanskje det mest komplekse for denne fasen er trolig Coordinate with relevant non-military activities. Dette inkluderer samarbeid, monitorering, evaluering med mer, med en lang rekke aktører i operasjonsmiljøet. Det handler også om å prøve å få disse til å tilpasse seg situasjonen i henhold til våre ønsker. Dette kan således være en kritisk delfunksjon i EBAO. De øvrige stegenes reelle gjøremål, er i større grad mulig å kjenne igjen i tradisjonell operasjonsplanlegging. Jeg finner det derfor relevant å se nærmere på hvilke krav til kompetanse Coordinate with relevant non-military activities fører med seg. Koordinering med ikke-militære aktiviteter vil derfor bli en faktor. Effects-Based Assessment Den fjerde funksjonen i EBAO er vesentlig forskjellig ifra mer tradisjonell evaluering eller resultatvurderinger. Det er knyttet fem forskjellige aktiviteter til funksjonen. Den første Qualitative campaign evaluation måler/vurderer oppnådd grad av end-state. Den andre Effects analyses by use of MOE måler grad av oppnådd effekt, mens den tredje Actions analysis by use of MOP måler grad av gjennomførte aktiviteter. I den fjerde aktiviteten sammenstilles grad av gjennomførte aktiviteter med grad av oppnådde effekter MOE- MOP analysis. Resultatet taes med inn i neste aktivitet Campaign assessment og sammenstiles med grad av oppnådd ønsket sluttilstand. Det er med andre ord fem aktiviteter som i stor grad henger sammen. Alle er like viktige i det det er forutsatt kausale sammenhenger mellom aktivitet, effekt og sluttilstand. Prosessen er komplisert og uvanelig, og det er derfor naturlig å se nærmere på hva den krever. Siden det ikke er mulig å plukke ut noe som er viktigere enn annet, blir assessment en faktor i den videre analyse. Støttende ideer De fire støttende ideene står nærmest som en plattform som de fire funksjonene er avhengig av. De støttende ideene hentes fram ved behov, og benyttes av alle og er like viktig for alle funksjonene. Strategisk kontekst gir fokus for KD, gir føringer for EBP, gir rammer og føringer for EBE, og er premissgivende for EBA. Det handler imidlertid mest 19

19 om å forholde seg til den gitte konteksten, og det ansees verken som krevende eller veldig spesifikt for EBAO. Når den strategiske konteksten heller ikke utarbeides på operativ nivå, ansees ikke denne støttende ide å være relevant som analyseobjekt for denne oppgaven. Sivil militær interaksjon er helt nødvendig i alle funksjonene. Det kan sies å være limet som får nye dimensjoner til å henge sammen med en mer tradisjonell tilnærming til operasjoner. Sivil kompetanse og sivilt personell er helt nødvendig blant annet for å tilføre nye synsvinkler og for å skape grunnlag for samarbeid med sivile aktører gjennom økt forståelse. Dette gjelder både internt i den militære organisasjonen og eksternt i form av samarbeidende politiske virkemidler og støttende eller støttede sivile organisasjoner. Interaksjonen fører en ny dimensjon til det militære håndverket. Det er derfor naturlig å se nærmere på hvilke kompetansekrav sivil-militær interaksjon eventuelt fører med seg. Røde og grønne team benyttes stort sett hele veien. I de fleste steg uansett funksjon, er det representanter fra rødt og grønt team med. Hvor lett eller vanskelig er det så å spille rød eller grønn? Hva krever det, og er det noen forutsetninger for å lykkes? Rød og grønn teaminndeling vil bli analysert nærmere. Kunnskapsledelse er et eget fagområde som har oppnådd stor popularitet de senere årene. I EBAO settes fagområdet fram nærmest som en forutsetning for funksjonene. Bare gjennom kunnskapsledelse kan man klare å nyttiggjøre seg den enorme informasjonsflyten og kompetansebase som konseptet legger opp til og betrakter nærmest som en forutsetning. Jeg vil se nærmere på hva kunnskapsledelse faktisk betyr i denne konteksten. Kunnskapsledelse vil bli drøftet som en faktor i neste kapittel. Annet CONOPSet er omfattende og komplekst. Det inneholder mange aktiviteter, mange arbeidsoppgaver, mange personer, mange metoder og mange verktøy. De viktigste delene av innholdet vil bli drøftet gjennom de tidligere utledede faktorene. Det mer overordnede er imidlertid ikke ivaretatt. Hvilke krav stilles til metodekunnskap? Hvor viktig er det å kunne og forstå nettopp dette konseptet? For å finne svar på blant annet disse spørsmålene vil jeg inkludere metode blant de faktorene som skal analyseres nærmere. 3 Drøfting av faktorer - Utledning av kompetansekrav 3.1 Knowledge development (KD) Hensikten med funksjonen KD er å frembringe et grunnlag for situasjonsbevissthet og situasjonsforståelse hos alle deltakere i den militære staben, inkludert eventuelle sivile eksperter. 18 Funksjonen går dypere enn vanlig etterretning ved at den i større grad søker å avdekke aktørers ønsker og motiver, gjennom å analysere hva som karakteriserer dem og hvilke verdier som er styrende. Sammenhenger blir viktige. Man må danne seg et bilde av hvordan systemet og delsystemene henger sammen? Hvordan påvirker for eksempel infrastruktur (PEMSII) sosiale forhold (PEMSII)? Dette spørsmålet kan være essensielt 18 CONOPS (2006:4-1) 20

20 både i forhold til valg av virkemiddel og i forhold til valg av handling eller mål for handlingen. For å danne seg et klart, helhetlig og riktig bilde av dette kreves det betydelig innsikt i, og kunnskap om den enkelte aktør og lokale forhold. Dette inkluderer innsikt i, og forståelse for, kulturelle forhold inkludert historie, religion, skikker og tradisjoner, lover og regler. Det inkluderer videre innsikt i samfunnsstruktur, sosiale forhold, intern maktfordeling og maktanvendelse, økonomisk system og andre økonomisk forhold. Dette er etterretningsinformasjon som skal tilflyte staben. For å forstå denne informasjonen og for å kunne utlede sammenhenger kreves det grunnleggende kompetanse på bakgrunn av formell utdanning. Karlsrud nevner psykologer, sosiologer, økonomer, statsvitere, politiske rådgivere og juridiske rådgivere 19, som eksempler på ekspertkompetanse som kan være nødvendig for å bidra i analysearbeidet. Flere ekspertkompetanser kan tilføyes, som for eksempel sosialantropologer, filosofer og teologer eller eksperter på den religion som er dominerende i operasjonsområdet. KD-funksjonens bidrag til den helhetlige EBAO-prosessen er kontinuerlig systemisk analyse (CSA). Aktiviteten er delt inn i fire steg. Først undersøkes det operative miljøet. Deretter modelleres dette. Så undersøkes og simuleres mulige fremtidige forandringer i systemet. Til slutt oppdateres den informasjon som er gjort tilgjengelig for deltakere i de andre funksjonene. Det er svært store mengde data som skal håndteres. Dette stiller krav til en betydelig kompetanse innen informasjonshåndtering generelt. Prosesseringen av dataene krever mer spesifikk analysekompetanse. Man må ha generell forståelse for ikkelineære sammenhenger, og mer spesifikk kompetanse relatert til systemisk analyse. Kaos og kompleksitetsteori er i så måte relevant. Man må ha en generell forståelse for, og kunnskap om hvordan komplekse adaptive systemer modelleres. Dette er kompetanse innenfor matematikk og informatikkområdet spesielt. Basert på matematiske formler kan det lages datasystemer, som gjør det mulig å gjøre simuleringer i forhold til hvordan et komplekst adaptivt system kan forandre seg på bakgrunn av ytre stimuli. Modellene blir ikke bedre en de data som puttes inn og måten systemet er konstruert på. I tillegg må også resultatene som kommer ut tolkes. Dette tilsier at også analytiske evner og kompetanse knyttet til kvalitative analyser er viktig. Erfaringene fra Multinational Experiment 4, sier at SoSA-teamet (System of System Analysis-teamet) gjorde en meget god jobb. To forhold får æren for dette. Det ene er teamets sammensetning ved at deres kompetanse dekket alle delsystemene PMESII 20. Dette stemmer godt overens med utredningen i første avsnitt. PMESII dekker helheten i en motstanders system. Helhetsfokuset er avgjørende for å danne det riktige bildet av aktøren. Det andre forholdet som bidro til suksess var teamets proaktive og personlige engasjement, som i noen grad tilskrives personlig kompetanse/atferd, fremfor det bakenforliggende konseptet. 21 Dette er en kompetanse som ikke er drøftet tidligere, men som i høyeste grad er interessant. Personene som jobber med KD-funksjonen leverer et støtteprodukt til de som jobber i de andre funksjonene. Stor avhengighet kombinert med korte tidsfrister stiller betydelige krav til personlige egenskaper relatert til samarbeid og kommunikasjon. Erfaringene fra MNE 4 sier videre at SoSA-databasen er kompleks og 19 Karlsrud (2006:23) 20 Markussen (2006:312) 21 Markussen (2006:312) 21

21 ikke brukervennlig for ikke-utdannet personell. 22 Dette underbygger at modellbygging er komplisert, og at det krever en betydelig grad av spisskompetanse, og for å bruke modellen eller systemet. Delkonklusjon Det er krav til flere typer kompetanse innen KD-funksjonen. En type ligger innenfor det samfunnsvitenskapelige området, med spesielt fokus på kulturforståelse og samfunn. Følgende kompetanseområder nevnes som eksempler: psykologi, sosiologi, økonomi, statsvitenskap, politikk, jus, sosialantropologi, filosofi og religion. Kompetansen må gjøre den enkelte i stand til å forstå hver delkomponent i PMESII og samspillet mellom dem. Det andre er kompetanse innenfor analysemetodikk og informasjonsbehandling. Dette inkluderer kompetanse vedrørende modellutvikling, dataverktøy og systemteori. Til sist er det den menneskelige faktoren, i form av evne til å kommunisere og samarbeide. 3.2 Effekts and action development Effects and action development er en del av planleggingsfunksjonen (EBP). Her er det om å gjøre å bygge videre på arbeidet fra KD-funksjonen (jf. Fig. 5). På bakgrunn av innspill fra KD-funksjonen, EBA-funksjonen, og egne analyser, skal det utledes effekter som er steg på veien fram mot ønsket operativ sluttilstand. Effektene skal uttrykkes som mellomstadier, og beskrives i nøkternt og klart språk uten bruk av adverb. Ønskede effekter skal være både målbare og realistiske, og skal til slutt ende opp i Commanders approved effects list (CAEL). For å ferdigstille CAEL må det gjøres en rekke vurderinger og avveininger. Effektene skal kjedes sammen og det er bare de kjedene som fører fram til ønsket sluttilstand som er interessante. Dette kan bli et komplekst bilde, så det gjelder å beholde oversikten. Uønskede effekter skal trekkes fram og beskrives nøyaktig. Det skal gå klart fram at det er uønskede effekter og hvordan disse eventuelt henger sammen med spekteret av ønskede effekter. Disse kan/skal etter hvert gjøres om og framstilles som forbud i planen. Når man analyserer seg fram til aktuelle effekter, starter man med sluttilstanden. Med den som utgangspunkt spør man; Hvor og hvordan må systemet endre seg for at sluttilstanden skal nås? Et system, en metode og IT-verktøy for å analysere et system av systemer, bør hjelpe planleggerne med å identifisere effekter ved å vise systemelementer og relasjoner og sammenhenger som må forandres. Et slikt system kalles innen EBAO-terminologien System of systems analysis og omtales ofte som SoSA. CONOPS et skiller i denne funksjonen mellom planleggere og systemanalyseeksperter. Slik jeg ser det skilles det her mellom generalister, som er planleggerne, og spesialistene som er mer teknisk eller metodisk rettet i sin kompetanse. Relevant kompetanse for spesialistene ligger igjen i grenselandet mellom matematikk og informatikk. Karlsrud trekker fram operasjonsanalytiker 23 som en aktuell ekspertgruppe på akkurat dette området. På samme måte som i KD-funksjonen er det imidlertid viktig å se lenger enn det datatekniske. Også her er grunnleggende kompetanse for å forstå delsystemene (PMESII) og sammenhengene mellom dem helt avgjørende. Her er det kritisk at man analyserer riktig når man tar stilling til hvilke effekter som bidrar til oppnåelse av ønsket sluttilstand og 22 Markussen (2006:312) 23 Karlsrud (2006:24) 22

22 hvilke som ikke gjør det. Umiddelbart synes kanskje ikke dette å være særlig komplisert. Det er imidlertid sammenhengene som er viktig. En positiv effekt kan ha noen egenskaper ved seg som gjør at den også skaper mulighet for utvikling av en negativ effekt, for eksempel som en tredjeordenseffekt. Når man så kommer til actions development blir bildet enda mer komplisert. Selv om et bilde av ønskede og uønskede effekter er på plass, kan det være vanskelig å finne fram til handlinger som lett lar seg passe inn i dette bildet. De fleste handlingene vil kunne ha innvirkning på mer enn en effekt, enten det er horisontalt (følgeeffekter) eller vertikalt (uavhengige effekter). Dybdekompetanse, relatert til delsystemene og de effektene man ønsker å oppnå, er derfor en betingelse for å lykkes. Hva gjør så planleggeren? Det er en rekke gjøremål knyttet til disse stegene i denne funksjonen. Både effekter og handlinger skal beskrives i henhold til definerte krav. Videre skal måleparametere for både effekter (MOE) og handlinger (MOP) utledes og beskrives. Dette er arbeidsoppgaver som man ikke trenger å være ekspert for å utføre. Man må imidlertid være svært god på det metodiske. Samtidig bør man ha så stor kompetanse om ekspertområdene at man er i stand til å samarbeide effektivt. Handlinger skal etterfølgende kobles med ressurser. I dette arbeidet er det avgjørende at man har inngående kunnskap om tilgjengelige kapabiliteter. Man må med andre ord vite hva tilgjengelige kapasiteter er i stand il å levere. I tillegg må man ha kjennskap til og forstå virkemidlenes sterke og svake sider. Her er det de militære virkemidlene som står i sentrum, siden valg mellom statens virkemidler primært gjøres på strategisk nivå. EBAO har åpnet opp for nytenkning også innenfor de militære kapasiteter. Dette er nødvendig for å kunne spille sammen med de andre politiske virkemidlene. Det har blitt større rom for handlinger og virkemidler der den direkte effekt er av ikke-dødlig karakter. Det er for eksempel grunn til å tro at informasjonsoperasjoner (INFOPS) vil få en mer framtredende rolle. 24 Dette kan blant annet sees i sammenheng med at INFOPS kan benyttes i tett samarbeid med de andre politiske virkemiddel, for å forsterke effekten av disse eller å skape forutsetninger for at disse kan virke. Denne endringen i vekting av militære virkemidler må gjenspeiles i offiserenes kompetanse. Det handler i stor grad om å ha flest mulig virkemidler å spille på. Jo flere virkemidler man har, jo større fleksibilitet har man til å velge de handlingene som tilfredsstiller ønskede effekter uten å skape uønskede effekter. Delkonklusjon Effects and action development krever ekspertkompetanse innen systemanalyse for å sikre effektive og pålitelige verktøy og hjelpemidler. Videre kreves det dybdekompetanse som gir grunnlag for å forstå delsystemene (PMESII) og sammenhengene dem imellom. For å produsere output med nødvendig kvalitet kreves det planleggere som har stor kompetanse på EBAO som metode. Videre må de ha inngående kjennskap til alle militære kapasiteter og tilgjengelige kapabiliteter. Ikke minst er det viktig å ha kompetanse og forståelse for kapasitetenes relevans. Informasjonsoperasjoner må trekkes fram som et særlig område det er viktig å ha god kompetanse på. 24 Lemche og Bergstein (2006:33) 23