KARTLEGGING AV NATTRAVN I OSLO OG AKERSHUS I 2005

Transkript

1 KARTLEGGING AV NATTRAVN I OSLO OG AKERSHUS I 2005 Kjell Isaksen Februar 2006 Norsk Ornitologisk Forening, Oslo og Akershusavd.

2 Norsk Ornitologisk Forening Avdeling Oslo og Akershus Postboks 1050, 0316 Oslo Org. nr.: Referanse: Isaksen, K Kartlegging av nattravn i Oslo og Akershus i Rapport fra Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus til Fylkesmannen i Oslo og Akershus. 6 s. Sammendrag Nattravnen er en fåtallig hekkefugl på Sørøstlandet. Den er knyttet til tørre områder med åpen, skrinn furuskog, gjerne i kupert terreng. Arten har hatt en markert tilbakegang i store deler av Europa, sannsynligvis også i Norge. Årsakene til tilbakegangen er antatt å være blant annet hogst, utbygging og bruk av sprøytemidler. Nattravn er oppført som Bør overvåkes (DM) på den nasjonale rødlista. I Oslo og Akershus ble den nylig vurdert å være en meget fåtallig hekkefugl, men en økende interesse for arten blant lokale ornitologer har resultert i en rekke nye registreringer de siste fem årene. NOF avdeling Oslo og Akershus startet i 2005 mer systematiske registreringer av nattravn i utvalgte områder i Akershus. NOF sentralt ønsker å sammenstille informasjonen fra de ulike fylkene til en ny landsomfattende bestandsvurdering, og oppdatert informasjon om artens status i Akershus er et verdifullt bidrag til dette arbeidet. Det er dessuten viktig å få kartlagt artens leveområder, slik at nødvendige hensyn kan bli tatt i skogbruksplanlegging og annen arealforvaltning. Prosjektet mottok viltfondsstøtte fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus i Rapporten oppsummerer resultatene fra registreringene i Nattravnen er nattaktiv, og registreringene var rettet mot syngende hanner i juni. Det ble drevet systematiske registreringer i deler av Nes, Aurskog-Høland og Fet kommuner. Etter en tids lytting ble det på hver lokalitet avspilt nattravnsang for å provosere eventuelle nattravner i området til å gi seg til kjenne. Denne metoden har vist seg å være svært effektiv. I tillegg ble det drevet registrering av nattravn i ulike deler av fylket på mer tilfeldig basis og for det meste uten avspilling av lyd, hovedsakelig av medlemmer av NOF Oslo og Akershus. Totalt ble det registrert 25 syngende nattravner i Akershus i 2005, noe som er rekord i fylket. Det økte antallet fugler som er registrert de siste årene skyldes sannsynligvis den økte registreringsaktiviteten. Arten er svært ujevnt fordelt i fylket, og dette har sammenheng med forekomsten av det foretrukne habitatet. De viktigste områdene synes å ligge i Fet og vest i Aurskog-Høland. Totalt ble det registrert 17 syngende fugler i disse to kommunene i I et område på grensa mellom de to kommunene ble det påvist ikke mindre enn åtte syngende nattravner innen en radius på 2 km. Store deler av Oslo og Akershus er fortsatt dårlig undersøkt med hensyn til nattravn, og NOF ønsker å videreføre kartleggingsarbeidet i

3 INNLEDNING Nattravnen (Caprimulgus europaeus) hekker fåtallig på Sørøstlandet fra Agder nordover til Hedmark og Oppland. Størst tettheter finner man i nedre deler av Telemark og Buskerud, samt i Vestfold og Østfold. Arten er knyttet til tørre områder med åpen, skrinn furuskog, gjerne i kupert terreng (Haftorn 1971, Solheim 1994). Nattravnen har hatt en markert tilbakegang i store deler av utbredelsesområdet i Europa (Green 1994). I Norge er kunnskapen om artens bestandsutvikling svært mangelfull, men det er mye som tyder på at arten har gått markert tilbake sammenlignet med situasjonen tidlig på 1900-tallet. Særlig gjelder dette på indre deler av Østlandet, der arten anses som en sjeldenhet (Solheim 1994). I Oslo og Akershus er arten nylig vurdert å være en meget fåtallig hekkefugl. Den var tidligere en vanlig hekkefugl, med forekomst over det meste av fylkene (Dale m.fl. 2001). På den nasjonale rødlista er arten oppført i kategorien Bør overvåkes (DM) (Direktoratet for naturforvaltning 1999). Årsakene til tilbakegangen er antatt å være blant annet habitatendringer (hogst og utbygging, og overgang fra plukkhogst til flatehogst) og bruk av sprøytemidler (noe som fører til færre store nattaktive insekter, nattravnens hovedføde). Kanskje har også økt biltrafikk og kollisjoner med biler bidratt negativt, ettersom arten ofte setter seg i veibanen om natta (Green 1994, Solheim 1994, Svensson m.fl. 1999). Det har vært økende oppmerksomhet om nattravnen og dens forekomst blant medlemmene i Norsk Ornitologisk Forening (NOF) avdeling Oslo og Akershus de siste årene. Dette har resultert i at arten er registrert på en del nye lokaliteter i Akershus. Målrettet registreringsarbeid i andre fylker rundt Oslofjorden de siste årene har vist at arten er noe mer tallrik enn man tidligere trodde. Dette gjelder særlig i nedre deler av Buskerud (Stueflotten 2004) og i Østfold (Dyresen 2000), der man har nedlagt mest arbeid i registreringene. I 2005 ble det i regi av NOF avdeling Oslo og Akershus tatt initiativ til å starte mer systematiske registreringer av nattravn, først og fremst i utvalgte områder øst i Akershus. Prosjektet mottok viltfondsstøtte fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. NOF sentralt ønsker å sammenstille informasjonen fra de ulike fylkene til en ny landsomfattende bestandsvurdering. Ny informasjon om artens status i Akershus vil være et verdifullt bidrag til dette arbeidet. Det er dessuten viktig å få kartlagt artens leveområder, slik at de biologiske verdiene i området blir klarlagt og slik at nødvendige hensyn kan bli tatt i skogbruksplanleggingen. Denne rapporten oppsummerer resultatene fra registreringene øst i Akershus som ble støttet økonomisk av Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Registreringer fra andre deler av Oslo og Akershus er også inkludert i rapporten. METODER OG FELTARBEID Nattravnen er nattaktiv og holder seg gjerne i skogområder der det ferdes lite folk om natta. Det kreves dermed registreringer rettet spesielt mot denne arten for å få god oversikt over forekomsten i et område. Lytting etter hannens sang om natta, gjerne kombinert med avspilling av sangen, er den mest effektive måten å registrere arten på. I blant annet Storbritannia er det utviklet standardiserte registreringsmetoder for å overvåke endringer i hekkebestanden av nattravn (Bibby m.fl. 1992, Gilbert m.fl. 1998). Det utførte arbeidet i Akershus dro nytte både av disse anbefalte metodene og av nyere erfaringer fra registreringsarbeidet i andre fylker i Sør-Norge (jf. bl.a. Stueflotten 2004). Registreringsarbeidet i 2005 ble konsentrert om lokaliteter som ut fra geologi, vegetasjon og eksponering synes å være velegnet for nattravn. De systematiske registreringene ble 2

4 gjennomført øst i Akershus, i Nes, Aurskog-Høland og østre deler av Fet. Særlig lengst øst i dette området (sørøstre deler av Nes og østre deler av Aurskog-Høland) er det gjort lite registreringsarbeid tidligere, og arten er registrert på svært få lokaliteter. En vesentlig del av det systematiske registreringsarbeidet ble derfor gjort i dette området. Registreringene ble hovedsakelig gjennomført i juni måned, da nattravnhannene synger mest aktivt (arten kan også høres i slutten av mai og utover i juli). De systematiske registreringene øst i fylket ble gjennomført av forfatteren i perioden juni Etter en tids lytting ble det på hver lokalitet her avspilt nattravnsang for å provosere eventuelle nattravner i området til å gi seg til kjenne. Denne metoden har vist seg å være svært effektiv. Andre observatører, hovedsakelig medlemmer av NOF Oslo og Akershus, har drevet registrering i ulike deler av fylket på mer tilfeldig basis og stort sett uten avspilling av lyd. NOF Oslo og Akershus (2005) har egne Internettsider om «nattsangere», og disse sidene er en viktig inspirasjonskilde for folk som drar ut for å lytte etter nattravn og andre nattsangere. Internettsida oppdateres fortløpende med kjente registreringer, og all relevant informasjon derfra er inkludert i denne rapporten. Det ble i 2005 lett aktivt etter nattravn i deler av Oslo kommunes skoger (øst i Oslo, nordvest i Enebakk og nord i Oppegård) (Isaksen 2006). Dette som en del av viltkartlegging på oppdrag fra kommunen. Nattravnens sang kan høres på lang avstand, og det er oftest vanskelig å bedømme både avstand og retning til der fuglen er. En nøyaktig stedfesting kan være tidkrevende, avhengig av hvor langt unna vei fuglen er. Nattemørket er kortvarig på forsommeren, og ved de fleste registreringene ble det ikke prioritert å bruke tid på å gjøre en nøyaktig stedfesting. RESULTATER Totalt ble det registrert 25 syngende nattravner i Akershus i 2005 (Tabell 1). Dette er rekord i fylket (i hvert fall i nyere tid). Det ble ikke registrert nattravn i Oslo. I Oslo og Akershus er det i tidligere år registrert om lag 4 syngende individer i 2001, 10 i 2002, 15 i 2003 og 13 i 2004 (Figur 1). Det økte antallet fugler har trolig i hovedsak sammenheng med den økte registreringsaktiviteten, men det kan ikke utelukkes at arten også har økt noe i antall (dog ikke så mye at det kan forklare økningen i antall registreringer alene) Antall individer Figur 1. Antall syngende nattravn registrert i Oslo og Akershus i perioden Merk at registreringsinnsatsen har økt sterkt i den samme perioden (se tekst). 3

5 Tabell 1. Registreringer av nattravn i Oslo og Akershus sommeren De fleste koordinatene er omtrentlige. Kommune Lokalitet Kartblad 2 1. registrering 2. registrering 3. registrering 1 Aurskog-Høland Granerud, S for (Hemnessjøens NV) Askim : 1 ind. syngende (KEI) 2 Aurskog-Høland Damtjern, V for (v. Moåsen) Fet : 1 ind. syngende (KIS) 3 Aurskog-Høland Damtjern, Ø for (v. Moåsen) Fet : 1 ind. syngende (KIS) 4 Aurskog-Høland Mæli, NØ for (S for Langfossjøen) Fet : 1 ind. syngende (KIS). 5 Aurskog-Høland Tunnsjøen NV (SV for Tunnsjøbotn) Fet : 1 ind. syngende (KIS) 6 Aurskog-Høland Tunnsjøen SV/Viketjenn (N for Vika) Fet : 1 ind. syngende (ØHA m.fl.) : 1 ind. syngende (KIS) 7 Aurskog-Høland Sakaliåsen Fet : 1 ind. syngende (KEI) : 1 ind. syngende (ØHA m.fl.) 8 Aurskog-Høland søndre Ringkollen, Ø (Tunnsjøen V) Fet : 1 ind. syngende (KIS) 9 Fet søndre Ringkollen, S (Tunnsjøen V) Fet : 1 ind. syngende (KIS) 10 Fet Jørgensbråten (N for) Fet : 1 ind. syngende (KAJ) : 1 ind. syngende (KEI m.fl) : 1 ind. syngende (KIS) 11 Fet Midtskog, S for Fet : 1 ind. syngende (ØHA) : 1 ind. syngende (CKA m.fl.) 12 Fet Midtskog, NØ for Fet : 1 ind. syngende (ØHA) : 1 ind. syngende (KIS) 13 Fet Fjellsrud, N for Fet : 1 ind. syngende (TST) 14 Fet Råsåkhøgda Fet : (1) 2 ind, terr. hevdende (TST) 15 Fet Tientjernet (Bergeråsen SV) Fet : 1 ind. syngende (KHS) : 1 ind. syngende (CIN m.fl.) 16 Fet Jølsenåsen Fet : 1 ind. syngende (TST, ØHA) 17 Fet Holtåsen, Ø for ("Engerdal") Fet : 1 ind. syng. (PGY, ROL) 18 Skedsmo Kopperud (Kongsrudtjern, NØ for) Fet : 1 ind. syngende (ØHA) 19 Nes Kleivberghøgda Strøm : 2 (ARA, HRA) 20 Nes Korpåsen Ullensaker : 1 ind. syngende (ØHA) 21 Ski Hyttåsen(/Jevikåsen) Oslo : 1 ind. syngende (PGR) : 1 ind. syngende (TAS m.fl.) 22 Sørum Liaåsen Fet : 1 ind. syngende (ØHA) : 1 ind. syngende (TST, ØHA) 23 Vestby Kjenslimoen, V for Ski : 1 ind. syngende (PGY, ROL) 24 Vestby Krom, rett N for Ski : 1 ind. syngende (PGY, ROL) 25 Vestby Ålerød, Ø for Ski : 1 ind. syngende (PGY, ROL) Observatører: ARA-August Ragnesjø, CIN-Christoffer Ingvaldsen, CKA-Christian Kierulf Aas, HRA-Hans Ragnesjø, KAJ-Ken Adelsten Jensen, KEI-Knut Eie, KHS-Kjetil Hansen, KIS-Kjell Isaksen, PGR-Per Grandalen, PGY-Per Gylseth, ROL-Rune Olsen, TAS-Trond Aspelund, TST-Trude Starholm, ØHA-Øyvind Hagen. 1 Registreringene er foreløpig ikke behandlet av NOFs Lokale Rapport- og Sjeldenhetskomité (LRSK) 2 Statens kartverks serie Norge 1: (M711). 4

6 Arten er svært ujevnt fordelt i fylket, og dette har sammenheng med forekomsten av det foretrukne habitatet (åsrygger med skrinn, åpen furuskog). De viktigste områdene synes å ligge i Fet og vest i Aurskog-Høland (Figur 2). Totalt ble det registrert 17 syngende fugler i disse to kommunene i I et område på grensa mellom de to kommunene ble det påvist ikke mindre enn åtte syngende nattravner innen en radius på 2 km. Men det er også registrert syngende fugler i helt andre deler av Akershus, blant annet i Vestby (tre individer). Det ble nedlagt en betydelig registreringsinnsats i sørøstre deler av Nes og østre deler av Aurskog-Høland (4,5 netter). Dette resultere ikke i funn av nattravn. Det er tydelig at områdene lenger vest er bedre egnet for arten. Figur 2. Lokaliteter der det ble registrert syngende nattravn i Oslo og Akershus sommeren

7 VIDEREFØRING AV PROSJEKTET I 2006 Store deler av Oslo og Akershus er fortsatt dårlig undersøkt med hensyn til nattravn. NOF ønsker derfor å videreføre det generelle kartleggingsarbeidet som ble startet i Vi ønsker også å få en grundigere dokumentasjon av forekomsten i «kjerneområdet» i Fet og Aurskog- Høland. Det er her konsentrert mange fugler på et mindre område, og det er viktig å få kartlagt hvilke delområder/åser som har størst betydning for arten. Slik informasjon bør innarbeides i skogbruksplaner, slik at man kan ta hensyn til arten ved hogst. En stor del av det eksisterende registreringsmaterialet har en noe vag stedsangivelse (se Metoder og feltarbeid). Det vil bli lagt større vekt på å finne fram til en mer nøyaktig stedfesting i 2006, særlig i kjerneområdet i Nes/Aurskog-Høland. Studier av berggrunns- og markslagskart vil kunne bidra til mer målrettede registreringer. REFERANSER Bibby, C.J., Burgess, N.D. & Hill, D.A Bird census techniques. Academic Press, London. 257 s. Dale, S., Andersen, G.S., Eie, K., Bergan, M. & Stensland, P Guide til fuglelivet i Oslo og Akershus. Norsk Ornitologisk Forening, avdeling Oslo og Akershus. 362 s. Direktoratet for naturforvaltning Nasjonal rødliste for truete arter i Norge DN-rapport s. Dyresen, A Nattsangere i Østfold Natur i Østfold 19 (2): Gilbert, G., Gibbons, D.W. & Evans, J Bird monitoring methods. A manual of techniques for key UK species. RSPB, Bedfordshire, UK. 464 s. Green, R Nightjar Caprimulgus europaeus. S i Tucker, G.M. & Heath, M.F. (red.): Birds in Europe: their conservation status. (BirdLife Conservation Series No. 3). BirdLife International, Cambridge, UK. Haftorn, S Norges fugler. Universitetsforlaget, Oslo. 862 s. Isaksen, K Kartlegging av utvalgte viltarter i Sørkedalen i Oslo og i Oslo kommunes skoger. Strix Miljøutredning, rapport 1/ s. NOF Oslo og Akershus Nattsangere i Oslo og Akershus (Internettside nedlastet ). Solheim, R Nattravn Caprimulgus europaeus. S i Gjershaug, J.O., Thingstad, P.G., Eldøy, S. & Byrkjeland, S. (red.): Norsk fugleatlas. Norsk Ornitologisk Forening, Klæbu. Stueflotten, S Vegetasjonskartlegging av nattravnlokaliteter i Buskerud. Buskskvetten. 20 (1). 5 s. (nettutgave: Svensson, S., Svensson, M. & Tjernberg, M Svensk fågelatlas. Vår Fågelvärld, supplement 31. Stockholm. 550 s. 6