Søknadsskjema for søknad om samhandlingsmidler

Transkript

1 Søknadsskjema for søknad om samhandlingsmidler Hver søknad skal ha dette som forside, alle felter skal fylles ut. Ferdig utfylt skjema med alle vedlegg sendes via e-post til: Helse Nord-Trøndelag: Eli Hansen Ansvarlig helseforetak: Ansvarlig avdeling: Samarbeidende kommune/r: HNT Med. Klinikk Namsos og Levanger Namsos, Levanger og Verdal kommuner Kontaktperson: Tittel på prosjektet: Med. Klinikk Namsos: Randi Brandtzæg Namsos kommune: Morten Sommer Med. Klinikk Levanger: Øystein Sende Levanger og Verdal kommuner: Ragnhild Aunsmo Fastlegen - samhandlingsjoker Totalt beløp det søkes om: Referanse eget arkiv: 12024/2013 Referanse HMN arkiv: (fylles ut av HMN RHF)

2 Prosjektplan Fastlegen - samhandlingsjokeren Fastlegenes funksjon i pasientforløpet er avgjørende for en hensiktsmessig fordeling av arbeidsoppgavene mellom første og andrelinjetjenesten Dato: Versjon: endelig Godkjenning Organisasjon Navn Dato Signatur HNT Arne Flaat Namsos kommune Morten Sommer Verdal kommune Ragnhild Aunsmo Levanger kommune Ragnhild Aunsmo 2

3 Innhold SØKNADSSKJEMA FOR SØKNAD OM SAMHANDLINGSMIDLER INNLEDNING FORMÅL OG AVGRENSNING MED PROSJEKTBESKRIVELSEN FORMÅLET MED DOKUMENTET DOKUMENTETS OMFANG OG AVGRENSNING STRATEGISK FORANKRING MÅL OVERORDNET MÅL MÅL DELMÅL FÆRRE UNØDVENDIGE KONTROLLER I SPESIALISTHELSETJENESTEN REDUKSJON I ANTALLET REINNLEGGELSER RASKERE VURDERING VED HENVISNING AV DET SOM HASTER MER ETABLERE KONTAKTSYSTEM FOR LEGE-LEGE KONFERANSE STYRING OG ORGANISERING ROLLER OG ANSVAR I PROSJEKTORGANISASJONEN KONTAKTINFORMASJON ØKONOMI PROSJEKTBUDSJETT FORUTSETNINGER LØNNSOMHETSVURDERING FREMDRIFTSPLAN REFERANSER OG VEDLEGG

4 1 Innledning 1.1 Formål og avgrensning med prosjektbeskrivelsen Bakgrunnen for prosjektet er å oppfylle samhandlingsreformens intensjon om en hensiktsmessig ressursutnyttelse i tjenestene slik at pasientene får riktig behandling, på riktig sted og til riktig tid. For å kunne optimalisere disse målsettingene, har fastlegen en nøkkelrolle. En involvering og dialog med fastlegene, vil derfor være helt nødvendig i dette arbeidet. Samhandling innen- og mellom tjenestenivåene mht. veiledning og tverrfaglig samarbeid, samt dialog og dokumentasjon som kvalitetssikring av pasientbehandlingen, vil være grunnlaget for arbeidsdeling mellom kommuner og helseforetak. 1.2 Formålet med dokumentet Hensikten med dette dokumentet er å beskrive prosjektoppdraget for de involverte parter som er HNT representert ved de medisinske klinikker ved sykehusene Namsos og Levanger, samt kommunene Namsos, Levanger og Verdal. I tillegg vil dokumentet danne grunnlag for en søknad til Helse Midt-Norge om samhandlingsmidler. Målgruppen for dette dokumentet er styringsgruppen, prosjektleder, prosjektdeltakere og andre som er involvert i prosjektet eller har interesser i prosjektet. 1.3 Dokumentets omfang og avgrensning Dokumentet beskriver mandatet og rammene til prosjektet. Prosjektet er delt i to med fokus på henholdsvis Namsos kommune og medisinsk klinikk ved sykehuset i Namsos, samt Levanger og Verdal kommuner og medisinsk klinikk ved sykehuset i Levanger. Dette har sin bakgrunn i at utfordringer og begrensninger kan være ulike i de 2 lokalsykehusområdene. Det vil derfor være hensiktsmessig å ta utgangspunkt i lokale forutsetninger ved å engasjere prosjektleder/prosjektmedarbeider med bakgrunn fra lokalt miljø rundt det enkelte sykehus. 4

5 2 Strategisk forankring 2. 1 Forankring i Administrativt Samarbeids Utvalg (ASU) Prosjektideen ble lagt frem for ASU i møtet , og det ble fattet følgende vedtak: Vedtak: AU(arbeidsutvalget) utarbeider en søknad i samsvar med saksframlegget og kriterier for søknad fra Helse Midt-Norge RHF og søker innen fristen 1. mai. Videre oppfølging av saken legges fram for ASU på møtet i juni Bakgrunn for saken Fastleger og legevakt er viktige mht. styring av pasientstrømmene. I Norge fungerer fastlegene som portvakter inn til spesialistene på sykehusene. Det betyr at alle som skal inn til sykehusbehandling først må oppsøke sin fastlege for å få henvisning til utredning og spesialistbehandling ved et sykehus. Men manglende samhandling mellom de to yrkesfellene kan stå i veien for pasientens behandlingsforløp, bidra til å senke kvaliteten på behandlingen, samt føre til sløsing av ressurser. Nå er 1229 sykehusleger fra hele landet spurt om deres tilfredshet med samhandlingen med fastlegene. På en skala fra 1-10, der en tilsvarer lite tilfreds og ti svært tilfreds, rangerer nesten halvparten av spesialistene sin tilfredshet som lavere enn seks. Gjennomsnittsverdien er 6,54. Dette viser at det er rom for forbedring når det gjelder faglig dialog mellom primær- og sekundærtjenesten i helsesystemet vårt, sier seniorforsker Pål E. Martinussen i SINTEF Teknologi og Samfunn, avd. for helse i en -studie publisert i tidsskriftet Health Policy. Redusert bruk av spesialisthelsetjenesten er et av hovedmålene i samhandlingsreformen. Pasientene skal få et like godt eller bedre tilbud i egen kommune. Samtidig er grunnlaget for dette arbeidet samarbeidsavtalene mellom kommuner og helseforetak. Avtalene skal sikre kvalitet i tjenestene med spesielt fokus på overgangene mellom tjenestenivåene, og oppfølging av disse er forankret i administrativt samarbeidsutvalg (ASU). Prosjektet vil være spesielt viktig mht. oppfølging av overordnet samarbeidsavtale, samt avtale 2,3,5,6,10 og 12. Vi har etter hvert god dokumentasjon mht. forbruk av spesialisthelsetjenester og områder med spesielle utfordringer. I Nord-Trøndelag har det vært dialogmøter med alle kommuneregioner hvor man har pekt på utfordringer i samhandlingsrommet (1. se vedlagt referat/oppsummering). I tillegg har det vært utført en omfattende evaluering av samarbeidsavtalene 1, 3og 5, samt avtale 11 og 12. (2. vedlagt) 5

6 På bakgrunn av denne dokumentasjonen har vi identifisert utfordringer knyttet til pasientstrømmer og kvalitet i overgangene innen- og mellom tjenestenivåene. Hovedutfordringene: - Nord-Trøndelag har høyt antall rè-innleggelser. - Det er behov for bedre dokumentasjon og kommunikasjon mellom- og innen tjenestenivåene (henvisninger, epikriser, sykepleierdokumentasjon, medisinlister og dokumentasjon av funksjonsnivå). (se avvik) - Mange kommuner har en utfordring mht. kommunal medfinansiering og høyt forbruk av spesialisthelsetjenesten. (forbruk somatikk 2012) - Det skal etableres øyeblikkelig-hjelp tilbud i kommunene som vi i fellesskap må kvalitetssikre. - Det er behov for å i fellesskap å ytterligere identifisere behovet for ambulante- og desentrale spesialisthelsetjenester, herunder muligheter for gjensidig veiledning og systemer for dette. - Hvordan sikre intensjonen om at fastlegene skal overta en økt andel av kontrollene som i dag er på spesialistpoliklinikkene? - Riktig bruk av spesialisthelsetjenestene vil også kunne skape rom og muligheter for tidlig-intervensjon i spesialisthelsetjenesten hvordan oppnå dette? - Det er i prosjektet Trøndelagsfunksjoner beskrevet en pasientlekkasje fra Nord-Trøndelag til St. Olavs Hospital hvordan sikre en riktig bruk av spesialisthelsetjenesten, for innbyggerne i Nord-Trøndelag? Hovedstrømmer ved innleggelser Primærlegen 1,3 mill opphold per år (døgn + dagopphold) Fastlege 2 millioner henvisninger 75% Legevakt 25% Øyeblikkelig hjelp Vanlig henvisning 37% 37% 40% 60% Poliklinikk Innleggelse 3,7 millioner polikliniske konsultasjoner Alle disse utfordringsområdene krever en tett dialog mellom helseforetak og kommuner, herunder fastlegene og legevaktene. Det er gjort et betydelig arbeid for å etablere de avtalte rutinene om varsling mellom helseforetak og kommuner ved innleggelser/utskrivinger. Det har imidlertid skjedd lite mht kommunikasjon mellom fastleger og helseforetak, dette har fulgt sin noe langsomme utvikling uavhengig av samhandlingsreformen. 6

7 Det er avgjørende for å få effekt av de tiltak/avtaler som er fremforhandlet at samhandlingstiltak oppleves nyttige i de kliniske miljøene, både i foretak og kommuner. Det er mange klinikere som nå opplever samhandlingstiltak og krav som en ekstra belastning i hverdagen. Det er derfor behov for å igangsette tiltak innenfor samhandlingsområdet som er til hjelp og forenkling i arbeidet rundt enkeltpasientene, samt oppleves som en ytterligere kvalitetssikring av tilbudet både for fagfolk og pasienter. På denne bakgrunn er det ønske både fra helseforetak og kommuner om å etablere et prosjekt som nettopp har noen av disse hovedutfordringene som hovedfokus. Som prosjektleder vil det være ønskelig å knytte til seg en eller flere fastleger som har erfaring og lokalkunnskap ved begge lokalsykehusområdene, samt en arbeidsgruppe med deltakelse fra kommuner, HF og brukere. De medisinske klinikker ved de 2 lokalsykehusene, samt bykommunene knyttet til lokalsykehusene er deltakere i prosjektet. Dette med bakgrunn i at medisinsk avdeling har hovedvekt av øyeblikkelig-hjelp innleggelser og er gjenstand for delfinansiering fra kommunene. I tillegg vil det være spesielle utfordringer knyttet til sykehusforbruk i de store bykommunene. Prosjektet har imidlertid som målsetting at evt. tiltak skal kunne ha overføringsverdi til alle kommuner og i alle sykehusavdelinger der det er hensiktsmessig. 7

8 3 Mål 3.1 Overordnet mål God pasientlogistikk for å sikre pasienten rett behandling, til rett tid, og på rett nivå i helsetjenesten 3.2 Mål 1. Kvalitetssikring av overgangene i- og mellom tjenestenivåene ved hjelp av adekvat dokumentasjon (epikriser, henvisninger og annen nødvendig dokumentasjon) utviklet av partene i fellesskap. 2. Riktig tjenestenivå mht. oppfølging av de ulike pasientgruppene. 3. Sikre system og struktur for konsultativ bistand lege til lege innen- og mellom tjenestenivåene. 4. Bidra til riktig bruk av spesialisthelsetjenesten i Nord-Trøndelag ved bruk av lokalsykehuset der dette er like bra eller bedre. 3.3 Delmål Færre unødvendige kontroller i spesialisthelsetjenesten Kontroller på poliklinikkene i sykehuset bør reduseres gjennom å undersøke de kontrollprogrammene som følges for de ulike pasientgruppene forventes å finne noen program som kan overføres til fastlegene. Det bør undersøkes om det følges ulike kontrollprogram ut fra pasientens bosted eller andre ikke-medisinske faktorer. Prosjektet må samstemme forståelsen av på hvilket nivå problemstillinger skal følges opp i fagmiljøet i både første og andrelinjetjenesten. Dersom det er aktuelt å overføre betydelig arbeid til kommunene må ikke dette skje før det er klart at kommunehelsetjenesten har etablert kapasitet til de nye oppgavene. Der det er aktuelt å endre dagens rutiner må prosjektet komme med forslag til hvordan endring av praksis skal kommuniseres både til det kliniske feltet og til det administrative mht samarbeidsavtalen mellom HF og kommuner Reduksjon i antallet reinnleggelser Gjennom å undersøke realitetene i sykehistorier og forløp hos pasienter som reinnlegges skal prosjektet avklare kritiske faktorer og foreslå forbedringer av arbeidsprosesser. Avgrenset til det som står i fastlegens makt å gjøre noe med. Det som går utover fastlegens oppgave og ansvar skal kommuniseres til øvrig kommunal helse- og omsorgstjeneste. Reduksjon av reinnleggelser må innebære at kommunale helse og omsorgstjenester, herunder fastlegene, kan håndtere oppgavene på en forsvarlig måte Raskere vurdering ved henvisning av det som haster mer Prosjektet skal utvikle tilbakemeldingssystem for henvisninger slik at man sikrer at adekvat prioritering kan foretas. Det er uttalt fra helseforetaket at pasienter settes opp på poliklinikk til undersøkelse heller enn at tilleggsopplysninger etterspørres. 8

9 3.3.4 Etablere kontaktsystem for lege-lege konferanse Gjennom dialog med både fastlegene og sykehuslegene skal man etablere en enkel måte for disse å komme i dialog med hverandre. Det bør tas utgangspunkt i dagens rutiner, samt få oversikt over disse, og foreslå forbedringer. Man må i tilknytning til dette avklare hvordan slik kontakt dokumenteres på en minimal, men tilstrekkelig måte. 9

10 4 Styring og organisering Prosjektet organiseres på følgende måte Prosjektansvarlig Eli Hansen Styringsgruppe Morten Sommer Ragnhild Holmberg Aunsmo Randi Brandtzæg Øystein Sende Bukerorganisasjon Prosjektleder 40% stilling i Levanger 20% stilling Namsos (prosjektmedarbeider) Referansegruppe Brukerorganisasjon Pårørende Andre interessenter Prosjektgruppe HNT, Namsos, Levanger og Verdal kommune, 4.1 Roller og ansvar i prosjektorganisasjonen Rolle Prosjektansvarlig Styringsgruppen Prosjektleder Prosjektgruppe Referansegruppen Ansvar Leder av styringsgruppen Styringsgruppen er øverste ansvarlige for prosjektets gjennomføring og resultat. Prosjektleder har ansvaret for etablering av prosjektorganisasjon inkl. ressursallokering. Prosjektleder har ansvaret for at prosjektet utføres innenfor rammene. Prosjektleder er ansvarlig for å følge opp prosjektets fremdrift, vurdere risiko og iverksette tiltak ved behov og rapporterer til styringsgruppen. Har ansvar for å gjennomføre oppgaver i henhold til prosjektplan og oppdrag fra prosjektleder. Referansegruppen har ansvaret for å gi råd og veiledning i faglige spørsmål som gjelder planlegging, utførelse og resultatvurdering, herunder gi informasjon om viktige forhold utenom prosjektet som kan ha betydning for prosjektets gjennomføring og resultat. 10

11 4.2 Kontaktinformasjon Rolle Navn Telefon E-post adresse Prosjektansvarlig Eli Hansen, samhandlingssjef HNT Styringsgruppen Ragnhild Holmberg Aunsmo, kommuneoverlege Levanger/Verdal kommuner Morten Sommer, helsesjef, Namsos kommune Øystein Sende, Klinikksjef medisinsk klinikk, Levanger HNT Randi Brandtzæg, klinikksjef medisisnk klinikk, Namsos HNT Bruker representant. Prosjektleder Etter ansettelse Fastlege prosjektmedarbei Etter ansettelse der Prosjektgruppe Etter prosjektoppstart Referansegruppe Brukere, andre evt. interessenter kommune.no Klinikkere i kommunene og HF, samt kommuneoverlege Oystein.sende@hnt.no RandiSudbo.Brandtzeg@h else-nordtrondelag.no 11

12 5 Økonomi 5.1 Prosjektbudsjett Oversikt over akkumulert prosjektbudsjett: Kostnadstype NOK Egen finansie ring Personell fastlege 60% Personellressurser sekreteriat, web, honorering brukere Reise- og møtevirksomhet HMN Søknad Kommentarer Prosjektleder med varighet 1 år, beregnet ut fra salærforskriften Fellesmøter, evt. Frikjøp, konferanser Utstyr Kontorfasiliteter, PC etc. HNT Namsos Levanger Lokale møter med fastlegene. Verdal Tidsbruk samhandlingskoordinator og kommuneoverlege Andre kostnader Sum Det vil i tillegg være en betydelig egeninnsats fra partene i form av personellressurser som vil involveres i arbeidet ved deltakelse i prosjektgruppe, møte- og reisevirksomhet. 5.2 Forutsetninger Forutsetninger for at prosjektet kan gjennomføres er for det første at noen søker prosjektstillingen. Her må kommuneoverlegen i de aktuelle kommuner som deltar i prosjektet bidra til å gjøre prosjektstillingen attraktiv. Partene har ansvar for å legge til rette for god dialog mellom fastleger og sykehuslegene. HNT sitt ansvar er å legge til rette for at det oppnås god dialog med sykehuslegene. Kommunenes ansvar er å legge til rette for god dialog med fastlegene, Prosjektet må ha mandat til å avklare og evt. foreslå endringer i dagens rutiner, Hvis prosjektet ser at det er hensiktsmessig å teste ut endring for å kunne vurdere om det kan gi forbedring av praksis, må det besluttes i styringsgruppa. 12

13 Prosjektet må ha tilgang til statistikk over forbruk/produksjon i spesialisthelsetjenesten og praktisk bistand til å hente ut relevante registreringer i produksjonssystemet (PAS) og evt. tilpassing av registreringssystemet der dette er mulig og hensiktsmessig. Ved faglig uenighet om rutiner må dette tydeliggjøres, men det er en forutsetning at hver behandler, enten fastlege eller tilhørende spesialisthelsetjenesten er ansvarlig for egne faglige avgjørelser. Det må komme fram i hvilke situasjoner det er uenighet om hvilket nivå kontroller og vurderinger skal gjennomføres på, hvem som avgjør utfallet og i hvilket omfang det er faglig uenighet om rutinene. Forutsetningene for prosjektet må gjøres tydelig for alle som involveres i prosjektet fra oppstart, samt for dette kan ha betydning og interesse for. For å etablere et kontaktsystem for lege-legekonferanse må begge parter ta ansvaret for infrastrukturen i egen organisasjon. Prosjektet skal innhente erfaringer fra andre regioner for å kunne nyttiggjøre seg erfaringer fra andre, evt. Prøve ut disse i egen region. Hvis prosjektet skal ha mulighet til å prøve ut dette, og partene mener det er ei forutsetning å ha digitalt utstyr for å få det til, må det beskrives og tas opp med partene muligheter for finansiering av dette. Det vil være naturlig å legge dette fram for ASU. Levanger og Verdal bidrar med tallmateriale fra kommunehelsetjenesten i den grad dette er interessant. Namsos kommune hever kompetansen i forhold til pasientdata og logistikk om pasientflyt mellom kommune og spesialisthelsetjenesten, herunder at det foreligger god kunnskap om inneliggende pasienter og deres forbruk av kommunale helse og omsorgstjenester før og etter innleggelse. Kommunene legger til rette for møter med fastlegene og med innsats fra kommuneoverlegen der dette er hensiktsmessig samt engasjement fra kommunalsjefene for helse når dette er relevant. HNT bidrar med innsats fra de aktuelle overlegene for avklaring av rutiner, vurdering/prioritering av henvisninger og tilbakemeldingssystem for disse. For etablering av kontaktsystem for konferanse må dette også avklares og senere implementeres i hele gruppen av leger samt andre interessenter i de respektive organisasjoner. 5.3 Lønnsomhetsvurdering Hvis vi lykkes med prosjektets målsetting om mer riktig bruk av tjenestene, vil dette være samfunnsøkonomisk lønnsomt. Videre vil gode rutiner og muligheter for konsultasjon lege til lege, kunne spare unødig arbeid for den enkelte lege, samt en mer skreddersydd tjeneste for pasientene. Dette prosjektet vil, for å hindre videre sykdomsutvikling og komplikasjoner hos pasientene, kunne skape rom for tidlig-intervenering fra i spesialisthelsetjenesten i større grad enn i dag. 13

14 En kvalitetssikring av henvisninger og epikriser, vil kunne hindre unødig dobbeltarbeide, kvalitetsmessig bedre oppfølging av pasientene, samt hindre unødvendig ressursbruk i tjenestene. En bedret kommunikasjon mellom legetjenestene vil også kunne i større grad enn i dag, bidra til at pasienter fra Nord-Trøndelag blir behandlet på sitt lokalsykehus der det er et kvalitetsmessig godt tilbud. Dermed også demme opp for unødig bruk av St.Olavs hospital til lokalsykehusoppgaver for Nord-trøndere. Utover dette, vil det være vanskelig å anslå økonomiske innsparinger av tiltakene, men her vil kvalitet og ventetid for pasientene, samt riktigere ressursutnyttelse i tjenestene være hovedmålet. 14

15 6 Fremdriftsplan 6.1 Følgende milepæler er planlagt: Dato Milepæl Prosjektstart, ansettelse av prosjektleder, etablering av prosjektorganisasjon Prosjektslutt sluttrapport Evaluering av resultatet ved henvendelser til fastlegene og sykehuslegene. (spørreundersøkelse) 6.2 Plan for implementering i drift Det vil i prosjektperioden utvikles gode rutiner som legges i kvalitetssystemet i HNT, samt publiseres på nettsiden. Ledelsen i foretaket og samarbeidende kommuner forplikter seg til å gjøre tiltakene kjent i egen organisasjon, samt hvordan resultatet av prosjektet kan gjøres tilgjengelig for andre kommuner i Nord-Trøndelag. Tiltakene i prosjektet vil være av en slik art at det vil være formålstjenelig å involvere alle kommuner i arbeidet etter hvert. Det er derfor naturlig å involvere ASU (administrativt samarbeidsutvalg) i status- og sluttrapport for prosjektet, samt i evalueringen av tiltakene. 6.3 Evaluering av effekt Det er etablert et godt system i Nord-Trøndelag mht. bruk av styringsdata (sykehusforbruk, rè-innleggelser, etc.) Dette vil kunne fange opp endringer relativt raskt. Samtidig er det etablert et system for avvik som også vil vise effekter av tiltakene. HNT og kommuneregionene har felles dialogmøter hvor praksis mht. avtalene, kvalitet etc. settes på dagsorden. Disse møtene avvikles 2 ganger pr. år. I 2013 er det lagt vekt på at også fastleger og sykehusleger skal være representert på disse møtene. Prosjektet må gjennomføre en evaluering blant både sykehusets leger og fastlegene hvor deres erfaringer og vurderinger av tiltakene etterspørres. 6.4 Møteaktiviteter Innkalling til møter skal fortrinnsvis skje pr. e-post. Agenda skal framgå av innkallingen. Det skal skrives referater fra alle møter. Møteoversikt: Møtetype Frekvens Referent Styringsgruppen Etter behov Prosjektansvarlig Prosjektgruppemøter månedlig Prosjektleder Referansegruppe Arbeidsmøter etter behov Etter avtale 15

16 6.5 Rapportering Type rapportering, rapporteringsveier og frekvenser for rapportering er beskrevet i tabellen nedenfor: Rapporttype Frekvens Ansvarlig Mottaker Statusrapport Halvårlig Prosjektleder Styringsgruppe og ASU Sluttrapport Ved prosjektslutt Prosjektleder Styringsgruppe og ASU Evalueringsrapport Primo 2014 Leder styringsgruppe Foretaksledelsen Ledelse i kommunene, samt ASU 6.6 Informasjon fra prosjektet Prosjektet er ansvarlig for å identifisere interessenter utenfor prosjektet og sørge for informasjon fra prosjektet til disse. HNTs hjemmeside under fanen samhandling skal benyttes til dette, i tillegg til informasjon til de enkelte interessenter via e.post,, brev etc. Rutiner og prosedyrer skal innlemmes i EQS kvalitetssystem i HNT. Informasjon om endring i rutiner og prosedyrer skal gis til samarbeidende enheter internt i HNT og til kommuner/fastleger i Nord-Trøndelag. Det forutsettes også at medlemmene i ASU orienterer om status i prosjektet i sine regioner, samt i HNTs ledergruppe. 7 Referanser og vedlegg 1) Leger samarbeider dårlig, SINTEF-studie av Pål E. Martinussen 2) Evalueringsrapport samarbeidsavtaler ) Sammendrag og referat fra dialogmøtene mellom kommunene og HNT 16