NAVN PÅ PROSJEKT: UTVIKLING AV VEILEDNINGSDIALOG MELLOM HENVISERE OG HELSEFORETAK

Transkript

1 Helsedialog v/ Eli Hansen Fra Ahus HF, Avdeling for samhandling ved overlege Jan Emil Kristoffersen Dato 30. april 2012 Emne Søknad om midler til prosjekt innenfor området samarbeid om veiledningstilbud for henvisere. Søknadsbeløp kr ,- NAVN PÅ PROSJEKT: UTVIKLING AV VEILEDNINGSDIALOG MELLOM HENVISERE OG HELSEFORETAK TILTAK FOR Å FORBEDRE DET MEDISINSK FAGLIGE SAMARBEIDET MELLOM AHUS HF OG KOMMUNER I OPPTAKSOMRÅDET Kontaktperson Ahus og hovedkontakt for prosjektet: Jan Emil Kristoffersen, avdeling for samhandling Ahus. E-post: jan.emil.kristoffersen@ahus.no Tlf Kontaktpersoner kommuner: Follo: kommuneoverlege Morten Laudal, Vestby kommune. morten.laudal@vestby.kommune.no Øvre Romerike: Kommuneoverlege Helle Jørstad, Eidsvoll kommune, helle.jorstad.@eidsvoll.kommune.no Nedre Romerike: Kommuneoverlege Tron Hauland Torkildsen, Nittedal kommune, tron.hauland.torkildsen@nittedal.kommune.no Bakteppe og målbilde Samhandlingsreformens overordnede målbilde er rett behandling på rett sted til rett tid innenfor en bærekraftig økonomi. En befolkning med et raskt økende antall eldre skal oppleve god kvalitet i sammenhengende pasientforløp på tvers av forvaltningsnivåene, og det er lagt inn kraftfulle økonomiske virkemidler for å nå disse målene. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Bank: Akershus universitetssykehus HF Sykehusveien 25 Telefaks: Org.nr: LØRENSKOG Nordbyhagen E-post: postmottak@ahus.no Web:

2 Virkemidlene i Samhandlingsreformen skal understøtte bedre pasientforløp, og økt aktivitet i kommunene før, istedenfor og etter sykehusbehandling. Arbeidsfordeling knyttet til medisinsk diagnostikk og behandling er ment å skulle endre seg som følge av dette, og det er i stor grad overlatt partene lokalt å finne praktiske løsninger på dette som ivaretar hensynet til trygge og effektive helsetjenester og partenes økonomiske interesser. Vi er nå i en tidlig fase av reformen hvor hovedfokus er på utskrivningsklare pasienter, mens fokus etter hvert vil måtte dreie seg over på hvorledes kommunal medfinansiering og kommunale øyeblikkelig hjelptilbud skal operasjonaliseres. I denne prosessen vil medisinskfaglig kompetanse og ledelse av denne være viktige premisser for suksess. Å skape et styrket samspill mellom fastlegeordningen, allmennlegevakt, pleie- og omsorgstjenester og sykehus er en stor utfordring. I løpet av 2012 vil trolig en revidert fastlegeforskrift og forskrift om akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus skape noen nye muligheter som det vil være viktig for partene å utnytte på en best mulig måte. Fastlegene er en viktig premissgiver for aktivitet i spesialisthelsetjenesten. Antallet henvisninger fra primærlege til spesialisthelsetjenester har grovt sett doblet seg både Norge og andre industrialiserte land i løpet av de siste 20 år. Årsakene til dette er sammensatte, men bl.a. økt brukerkompetanse på egen helse, økte behandlingsmuligheter som følge av den medisinsk-tekniske utvikling og en mer defensiv medisinsk praksis pga økt risiko for pasientklager og søksmål kan pekes på. I en nylig publisert undersøkelse fra Sogn og Fjordane (Førde OH, Breidablik H-J, Øgar P. Truar skilnadene i tilvisingsratar målet om likeverdige helsetenester? Tidsskr Nor Lægeforen 2011; 131: ) er det påvist store forskjeller i forbruket av spesialisthelsetjenester i fylket. Kommunen med høyest forbruk av spesialisthelsetjenester og elektive døgnopphold hadde også langt høyere henvisningsrater blant sine primærleger enn sammenliknbare kommuner i fylket. Forfatterne argumenterer for at et høyt forbruk av spesialisthelsetjenester kan ha sammenheng med et høyt antall henvisninger fra enkeltleger. Samhandlingsreformen økonomiske virkemidler Hovedvirkemidlene er: Kommunal betaling fra første overliggerdøgn i sykehus for utskrivingsklare pasienter i 2012 = ca 1 mill. kr / innbyggere 20 % kommunal ISF finansiering for pasienter med indremedisinske diagnoser = ca 1 mill. kr / innbyggere. Så langt i reformen har utskrivningskvalitet i overgangen sykehus kommune for pasienter i behov av kommunale tjenester hatt høyest fokus og det har vært liten involvering av legene i kommunehelsetjenesten. Det er foreløpig mer uavklart hvorledes kommunene skal kunne understøtte veiledningsdialog mellom legene i kommunehelsetjenesten og HF for derved å redusere DRG medfinansiering Dernest skal kommunene frem mot 2016 påse at fastlegene bidrar med kompetanse og tilgjengelighet for kommunale Ø.hj. senger istedenfor eller før innleggelse i sykehus. Det er grunn til å anta at kommunene i årene fremover vil bli mye sterke etterspørgere av medisinskfaglig veiledning fra spesialisthelsetjenesten. Dette vil kreve både logistikk, 2

3 ressursallokering og gode IKT-løsninger på begge tjenestenivåer. Både fagledelse og incentivstruktur på begge sider må utvikles til å understøtte det helsepolitiske målbildet om økt aktivitet i kommunehelsetjenesten og færre henvisninger. For kommunene er det en hovedutfordring å finne metoder for hvorledes man ved faglig ledelse skal balansere mellom styring av legenes henvisningspraksis og respekt for forsvarlighetskravene som påhviler den enkelte lege knyttet til henvisning jfr helsepersonelllovens 4: «Helsepersonell skal innrette seg etter sine faglige kvalifikasjoner, og skal innhente bistand eller henvise pasienter videre der dette er nødvendig og mulig.» Helseforetakenes rolle å understøtte god veiledningsdialog: Det er primært et kommunalt ansvar å muliggjøre reformens intensjoner om mer utredning og behandling i kommunene. Helseforetakenes veiledningsplikt etter lov er imidlertid omfattende, slik de er nedfelt i 6-3. i lov om spesialisthelsetjenesten: Helsepersonell som er ansatt i statlige helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, eller som mottar tilskudd fra regionale helseforetak til sin virksomhet, skal gi den kommunale helse- og omsorgstjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift. Prosjektplan og forankring Prosjektarbeidet er tenkt gjennomført i perioden mai juni 2013 Foreløpig plan for arbeidet 1. Organisere og planlegge prosjektarbeidet 2. Gjennom bl.a. fokusgrupper med allmennleger, sykehusleger, kommuneoverleger, pleie- og omsorgsledere og brukerrepresentanter å: - evaluere eksisterende veiledningsrutiner mellom leger i Ahus og i kommune/bydel - identifisere aktørenes behov for veiledningsdialog innenfor egen arbeidsflyt/rammer -identifisere behov for endringer av egen arbeidsflyt/rammer for å optimalisere veiledningsdialog, herunder tilgang til medisinsk teknologi med mer. - identifisere aktørenes oppfatninger om hvorledes HF og kommune kan utvikle arbeidet innenfor området på måter som bidrar til god arbeidsfordeling, og gir rom for faglig ledelse av henvisningsstrømmer fra kommune/bydel til helseforetak. Rådmannsrepresentanter fra nedre og øvre Romerike og Follo har i møte sammen med Ahus besluttet å etablere et medisinsk-faglig arbeidsutvalg ( Gråsonegruppen ) bestående av leger fra henholdsvis nedre og øvre Romerike, Follo og tre bydelene, og fra Ahus, overlege i avd. for samhandling. Utvalgets mandat er å gi råd om medisinsk utviklingsarbeid i grensesnittet mellom sykehus og kommunale helse- og omsorgstjenester. Vi ser det naturlig å bruke dette utvalgets kompetanse inn i prosjektet innenfor utvalgets mandat som er som følger: Gi partene medisinsk-faglige råd i forhold til: gråsoneproblematikk knyttet til innholdet i begrepet utskrivningsklar pasient. Avklaring av diagnose/pasientkategorier som vil egne seg for behandling i 3

4 kommunale tilbud før, istedenfor eller etter sykehusbehandling Samarbeid om- og styring av henvisningspraksis i elektive pasientforløp Samspill mellom sykehus, legevakt og fastleger Metodikk Prosjektet er tenkt gjennomført med innhenting av vurderinger, ønsker og erfaringer fra aktuelle personellkategorier, bl.a semistrukturerte intervjuer av deltagere i fokusgrupper som deretter skrives sammen og tas tilbake til deltagerne for å arbeide mot et eller flere seminarer med formål å beslutte en konsensusmodell for lokal standard på veiledningskvalitet i legelegedialogen. Elementer fra både tradisjonell prosjektmetodikk og kvalitative studier vil bli brukt der det er hensiktsmessig. Det foreslåes at den gråsonegruppen som partene har besluttet å opprette også fungerer som styringsgruppe for prosjektet. Produkt Prosjektet vil ha dagens rammebetingelser for fagutøvelse som føring, og skal foreslå og utvikle lærings- og kommunikasjonsverktøy som understøtter god arbeidsdeling. Prosjektet skal også bidra med forslag til en fremtidig veiledningsdialog innenfor slike endrede rammevilkår som deltagerne velger å beskrive som nødvendige og realistiske i et 5-10 års perspektiv. Det produseres en sluttrapport, og en kortversjon av denne som har innretning som en guide for veiledningsdialog. Denne publiseres i papirversjon og på nett og gjøres til tema i de konsensuskonferanser mellom spesialister og allmennleger om god henvisnings- og epikrisepraksis som Ahus allerede har etablert. Et e-læringsprogram vil bli vurdert men kan falle utenfor omsøkt ramme. Nytteverdi for brukere/pasienter Kvaliteten på det konkrete pasientsamarbeidet mellom Ahus og kommunehelsetjenesten er avgjørende for at den enkelte pasient/bruker skal få best mulig behandling og oppfølging ved utskrivning/hjemreise. Dette er spesielt viktig for de alvorlig syke og hjelpetrengende pasientene men er også viktig for å hindre eller utsette komplikasjoner av kronisk sykdom hos personer med foreløpig god helse og høyt funksjonsnivå, i tråd med samhandlingsreformens intensjoner om økt fokus på forebygging og tidlig intervensjon. 4

5 Budsjett Finansiering og egeninnsats Kostnadselement Beløp Kommentarer Egeninnsats Ahus lønnsmidler, møtelokaler, materiell, Frikjøp av personell ( fortrinnsvis fastleger) Produksjon sluttrapport, webassistanse,konferansedeltagel se med mer. Lønn/frikjøp prosjektleder og annet deltagende ansatt personell SUM Søknadsbeløp til Helsedialog Overføringsverdi og plan for implementering i drift Dette utviklingsarbeidet vil ha åpenbar nasjonal og regional overføringsverdi i den fasen av reformen vi nå beveger oss inn i. Nordbyhagen , Jan Emil Kristoffersen (sign) Overlege Avd. for samhandling 5