RAPPORT. Bodø brannøvingsfelt VURDERING AV BEHOV FOR TILTAK MOT PFAS FORURENSNING DOK.NR R REV.NR. 0 /

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "RAPPORT. Bodø brannøvingsfelt VURDERING AV BEHOV FOR TILTAK MOT PFAS FORURENSNING DOK.NR R REV.NR. 0 /"

Transkript

1 RAPPORT Bodø brannøvingsfelt VURDERING AV BEHOV FOR TILTAK MOT PFAS FORURENSNING DOK.NR R REV.NR. 0 /

2 Ved elektronisk overføring kan ikke konfidensialiteten eller autentisiteten av dette dokumentet garanteres. Adressaten bør vurdere denne risikoen og ta fullt ansvar for bruk av dette dokumentet. Dokumentet skal ikke benyttes i utdrag eller til andre formål enn det dokumentet omhandler. Dokumentet må ikke reproduseres eller leveres til tredjemann uten eiers samtykke. Dokumentet må ikke endres uten samtykke fra NGI. Neither the confidentiality nor the integrity of this document can be guaranteed following electronic transmission. The addressee should consider this risk and take full responsibility for use of this document. This document shall not be used in parts, or for other purposes than the document was prepared for. The document shall not be copied, in parts or in whole, or be given to a third party without the owner s consent. No changes to the document shall be made without consent from NGI.

3 Prosjekt Prosjekttittel: Bodø brannøvingsfelt Dokumenttittel: Vurdering av behov for tiltak mot PFAS forurensning Dokumentnr.: R Dato: Rev.nr. / Rev.dato: 0 / Oppdragsgiver Oppdragsgiver: Forsvarsbygg Kontaktperson: Thomas Getz Kontraktreferanse: for NGI Prosjektleder: Utarbeidet av: Kontrollert av: Marianne Kvennås Marianne Kvennås og Sigurbjørg Hjartardottir Gijs Breedveld og Åse Høisæter Sammendrag Eksisterende brannøvingsfelt i Bodø skal nå avhendes og NGI har på oppdrag fra Forsvarsbygg utarbeidet en tiltaksvurdering for påvist PFAS-forurensning ved brannøvingsfeltet i Bodø, etter pålegg fra Miljødirektoratet. Følgende overordnede miljømål foreslås for brannøvingsfeltet: Utslippene av PFAS fra brannøvingsfeltet i Bodø skal reduseres over tid sammenliknet med dagens situasjon. Dette vil bidra til å bedre miljøtilstanden i Saltfjorden Tiltak skal gjennomføres etter helhetlige vurderinger og på en kostnadseffektiv måte. Det er ved brannøvingsfeltet påvist høye konsentrasjoner av PFAS-forbindelser i masser under øvingsplattformen. Det er også påvist forhøyede konsentrasjoner av PFASforbindelser i massene i vollen rundt øvingsplattformen og i området mellom vollen og sjø. Konsentrasjonene av PFOS og 6:2 FTS i vannet under øvingsplattformen og i vannet som siger mot sjø i grøft vest for oljeutskiller, er høye (over grense for akutt giftig for NORGES GEOTEKNISKE INSTITUTT Hovedkontor Oslo Avd. Trondheim T BANK ISO 9001/14001 NGI.NO PB Ullevål Stadion PB Sluppen F KONTO CERTIFIED BY BSI 0806 Oslo 7485 Trondheim ORG.NR MVA FS 32989/EMS

4 Sammendrag forts. Dokumentnr.: R Dato: Side: 4 PFOS). Selv ved en betydelig fortynning i sjø (1000 ganger), kan konsentrasjonene medføre kroniske effekter på biota ved langtidseksponering. Det er kan heller ikke utelukkes at biota i sjø tar opp PFOS slik at grenseverdi for biota (fisk) overskrides. Det står igjen ca. 11 kg PFOS og 3 kg 6:2 FTS i massene under øvingsplattformen og i vollen rundt. Utenfor vollen mot sjø står det igjen ca. 0,8 kg PFOS og 6:2 kg FTS, hvor 25 % av dette er i massene i grøfta som går fra oljeutskilleren mot sjø. Det er beregnet at det spres ca. 128 g PFOS og 340 g 6:2 FTS fra området under øvingsplattformen pr år. I tillegg kommer spredning fra området utenfor vollen. Mengden spredt fra dette området vil være mindre enn det som spres fra under øvingsplattformen. Spredningen er beregnet til å pågå > 70 år. En risikovurdering konkluderer med at risikoen for effekter på biota på grunn av spredning av PFAS-holdig vann fra brannøvingsfeltet anses som ikke akseptabel. Det er sannsynlig at spredningen reduseres over tid, nå som brannøvingsfeltet er lagt ned. Basert på konsentrasjoner av PFAS i vann og gjenværende mengder PFAS i grunnen under øvingsplattformen, er risikoen for fortsatt utlekking over mange år tilstede. Det konkluderes derfor med at det er behov for å utføre tiltak for å oppnå miljømålene. Det anbefales at det gjennomføres tiltak med oppsamling og rensing av vann kombinert med in-situ vasking av forurenset jord inne på øvingsplattformen. Dette kan redusere konsentrasjonen av PFAS i vann og masser under øvingsplattformen, samt eventuelt vollen og masser i grøfta fra oljeutskilleren. Etter at effektiviteten av tiltaket avtar, kan det vurderes å etablere fast dekke på øvingsplattformen. NGI anbefaler en trinnvis gjennomføring av tiltak: 1. Fjerning av installasjoner på området (ikke oljeutskiller) 2. Eventuell avskjæring av området for spredningskontroll 3. Pumping av vann gjennom oljeutskiller/renseanlegg 4. Fjerning av forurensede masser i grøft mot vest 5. In situ rensing med renset vann etter fjerning av betong og asfaltdekke 6. Fjerning av oljeutskiller og utløpsledning 7. Eventuell tildekking av renset område eller 8. Eventuell oppgraving og deponering av masser Tiltaket anbefales overvåket ved blant annet årlige målinger av PFAS i albueskjell i sjøen utenfor BØF.

5 Side: 5 Innhold 1 Innledning 6 2 Beskrivelse av brannøvingsfeltet 6 3 Bruk av brannskum med PFAS på området 10 4 Tidligere utførte undersøkelser 11 5 Supplerende undersøkelser Potensielt forurensede områder Utførte supplerende undersøkelser Resultater fra supplerende undersøkelser Oppsummering samtlige resultater 22 6 Andre kilder til PFAS forurensning ved Bodø flystasjon 22 7 Miljømål 27 8 Risikovurdering Kildevurdering Spredning Reseptor/effekt vurdering Konklusjon risikovurdering 37 9 Tiltaksvurdering Forutsetninger Mulige tiltak for PFAS forurenset jord og vann Anbefaling og forventet effekt av tiltak Referanser 43 Vedlegg Vedlegg A Vedlegg B Vedlegg C Vedlegg D Vedlegg E Vedlegg F Kontroll- og referanseside A1: Resultater fra utførte undersøkelser i jord A1 1: PFAS A1 2: Andre forbindelser A2: Resultater fra utførte undersøkelser i vann A3: Resultater fra utførte undersøkelser i sediment A4: Resultater fra analyser av biota (Forsvarsbygg, 2014) B1: Kart klassifisering av PFOS i løsmasser BØF B2: Kart klassifisering av 19 PFAS i løsmasser BØF B3: Kart klassifisering av PFOS i vann og sedimenter BØF B4: Kart klassifisering av 19 PFAS i vann og sedimenter BØF C1: Oversiktskart samtlige PFAS prøver ved Bodø flystasjon C2: Kart klassifisering av PFOS i løsmasser ved Bodø flystasjon C3: Kart klassifisering av 19 PFAS i løsmasser ved Bodø flystasjon C4: Kart klassifisering av PFOS i vann ved Bodø flystasjon C5: Kart klassifisering av 19 PFAS i vann ved Bodø flystasjon Kart som viser spredningsretning Utvalgte fotografier fra feltarbeid Analyserapporter fra Eurofins

6 Side: 6 1 Innledning I 2015 fikk Forsvarsbygg pålegg om videre undersøkelser og tiltaksvurdering for PFASforurenset grunn ved Luftforsvarets brannøvingsfelt ved Rygge, Ørland, Bodø, Andenes, Bardufoss, Evenes, Banak og Høybuktmoen (Miljødirektoratet, 2015). Eksisterende brannøvingsfelt i Bodø skal nå avhendes og NGI har på oppdrag fra Forsvarsbygg utarbeidet en tiltaksvurdering for påvist PFAS-forurensning ved brannøvingsfeltet i Bodø. Foreliggende rapport gir en oppsummering av innledende og supplerende miljøtekniske grunnundersøkelser, beskrivelse av miljømål for området, en risikovurdering av påvist PFAS-forurensning samt en vurdering av behov for å utføre tiltak mot påvist PFAS-forurensning ved lokaliteten for å oppnå fastsatte miljømål. 2 Beskrivelse av brannøvingsfeltet Dagens brannøvingsfelt ved Bodø flystasjon ble etablert i 1997, og har vært i drift til 1. september Feltet skal nå avhendes. Før dette var det brannøvingsfelt på sørvestre del av flystasjonen. Brannøvingsfeltet ved Bodø lufthavn er lokalisert sør for flystripa, men grense mot sjø i vest, sør og øst (Figur 1). Øvingsplattformen på feltet ligger ca. 7,5 moh. N Figur 1 Lokalisering av brannøvingsfeltet ved Bodø lufthavn (markert med rød sirkel) (kart hentet fra

7 Side: 7 Ifølge kvartærgeologisk kart består området av bart fjell med stedvis tynt dekke. Fjellet er kalkglimmerskifer og kalksilikatgneis (ref. Berggrunnskart fra NGU). Grunnvannet i området vil sige mot vest (med fjellretningen). Øvingsplattformen er etablert på ca. 1 m fyllmasser over bart fjell. Sør for øvingsfeltet består grunnforholdene av bart fjell. I øst og vest og nord er fjellet overdekket med ca cm organisk jord og sand (Figur 6). Selve brannøvingsfeltet dekker ca. 5 mål og er avgrenset i vest, sør og øst med ca. 3 m høye voller bestående av relativt fine masser (ca % silt og leire) samt grus med innslag av sand og større stein (Figur 2). Utenfor vollene grenser øvingsfeltet mot sjø i vest, sør og øst. Figur 2 Brannøvingsfeltet avgrenset med rød sirkel (kilde GisLink). N Midt på området finnes flykroppen som benyttes under brannøvelsene (Figur 4). Det er et betongdekke under flykroppen (5 m radius). Området utenfor betongdekket er asfaltert. Asfaltdekket rundt betongdekket ble først etablert i Utenfor asfaltdekket, mellom asfalt og vollen, er det grusdekke, som vist på Figur 3 og Figur 6.

8 Side: 8 Figur 3 Voll, grusområde og asfaltplate Figur 4 Flykroppen som benyttes under øvelsene

9 Side: 9 Vollen rundt øvingsområdet har trolig fanget opp mye brannskum som spres med vinden, slik at spredningen til områdene utenfor ble redusert (men ikke helt fjernet). Slukning av flybrann med brannbiler foregikk stort sett ved at bilene sto vest og nord for flykroppen, slik at skum ble blåst mot øst som er den dominerende vindretningen i området. Det var synlig olje på vannet under flykroppen og oljelukt ved befaring. Jetfuel benyttes som brannkilde og dyses ut ved flykroppen ved brannøvelser. Tanken med jetfuel står på betongplate inne i kontrollbygget nord på brannøvingsfeltet. Jetfuel føres til flykroppen via et rør under asfalten, og dyses ut i flykropp og simulert motor til venstre for flykroppen. Pumpene i kontrollbygget startes før jetfuelen blir antent, som betyr at det i en periode sprutes ut jetfuel som ikke er antent. Dette kan medføre spredning av oljeforbindelser til og forbi vollene rundt brannøvingsfeltet, i perioder med sterkt vind. Det er et sluk under flykroppen som ledes til oljeutskiller (Figur 6). Drensvann fra oljeutskiller ledes direkte til sjø med utslipp i Saltfjorden på 10 m dyp. Ved befaringen var det mye vann under flykroppen som tyder på at sluket i perioder kan være tett. Det ble ved befaring opplyst at i perioder med mye nedbør samler vannet seg i sørvest på øvingsplattformen før det kan drenere gjennom vollen og ut mot sjø. Dette kan tyde på at det er forholdsvis lite vann som går gjennom oljeutskiller i perioder. Det er i forbindelse med feltundersøkelsene ikke observert membran i grunnen under øvingsplattformen. Teorien er derfor at det kun er vann som direkte samles opp via sluket som ledes til oljeutskiller. Oppbygging av oppsamlingssystemet for væske fra brannøving er vist på Figur 5. Brennvæsketanken står inne i kontrollbygget og oppsamling av søl fra denne, samt væske på øvingsplattformen (asfaltplata) og øvingsbassenget (betongplate med sluk under flykroppen) skal ledes til oljeutskilleren. Figur 5 Oppbygging av oppsamlingssystemet for øvingsplattformen (bilde tatt i kontrollhuset)

10 Side: 10 Oljeutskilleren var ny i 2010, og ble deretter skiftet ut i Forsvarsbygg drifter oljeutskilleren (og har ansvar for rutinene for tømming). Brannøvingsfeltet er ikke tilknyttet annet overvanns- eller avløpsnett. Oljeutskilleren er gravd ned i terreng. Røret som fører overvann til Saltfjorden er gravd ned ca. 0,5-1 meter under terreng. En grøft drenerer området mot bukta i nordvest med et jevnt vannsig (< 0,1 l/s). Grøften starter i samme området der oljeutskilleren er plassert og anses som en naturlig drenasjevei for vannet som samles under plattformen. Oljeutskiller Kontrollbygget Flykropp og sluk Jord Vann Sediment Albueskjell Figur 6 Lokalisering av oljeutskiller samt posisjoner der prøver ble tatt i området i Bruk av brannskum med PFAS på området I forbindelse med brannøvelsene brukes det brannskum til slukking. Bruk av PFOSholdig brannskum ble forbudt brukt i Norge og på Forsvarets Flystasjoner i 2007 (Forsvarsbygg, 2014). Forbudet ble fulgt opp ved alle aktive øvingsfelt og siden 2007 er brannskum med PFAS-forbindelsen 6:2 FTS, som aktiv komponent, brukt ved brannøvingsstedene. Prosessen med utfasing av all PFAS-holdig skum ble startet høsten I mars 2013 ble det inngått en avtale mellom FLO (Forsvarets logistikkorganisasjon) og Solberg Scandinavian AS om levering av et skum uten PFAS (Re-Healing Foam). Prosessen med å tilpasse dagens utstyr ved brannstasjonene til dette skummet har pågått siden da. I 2013 ble det satt i gang utskifting av utstyr på brannbilene ved de ulike flystasjonene (inkl. Bodø).

11 Side: 11 Brannøvingsfeltet har frem til 1.september 2016 vært brukt til øvelser 1-2 ganger pr uke. Det har vært brukt liter skum pr øving. Årlig forbruk av skumkonsentrat har vært ca liter. 4 Tidligere utførte undersøkelser Forsvarsbygg utførte prøvetaking av jord, vann og albueskjell i resipienten ved brannøvingsfeltet i 2012 (Forsvarsbygg, 2013) og oppfølgende prøvetaking av vann og albueskjell i juni 2013 (Forsvarsbygg, 2014). Et sammendrag fra rapporten er gjengitt nedenfor. Resultatene fra jord- og vannprøvene er lagt inn i resultattabellen i vedlegg A. Lokalisering av prøvene tatt i 2012 og 2013 er vist i hhv Figur 7 og Figur 8. Figur 7 Lokalisering av prøver tatt av Forsvarsbygg i 2012

12 Side: 12 Figur 8 Lokalisering av prøver tatt av Forsvarsbygg i 2013 (blå prikker er vannprøver og røde prikker er prøver av albueskjell) Analyseresultatene fra vannprøvene viste at det stedvis (bl.a. fra oljeutskilleren) lekker små mengder vann som inneholder høye konsentrasjoner av PFAS (inkl. PFOS). Sum PFAS var mellom 8 og 24 ganger høyere enn PFOS-konsentrasjonen alene i disse vannprøvene. Hvor store mengder PFAS som lekker ut fra området er vanskelig å anslå. Oljeavskilleren skal samle opp brannskum som havner på betongdekket, men alt utenfor betongdekket siger mot sjøen. I prøver av overflatejord fra 2012 er 6:2 FTS den dominerende PFAS-forbindelsen i masser innenfor vollen, i massene utenfor vollen dominerer PFOS. Totalt overskred fire av ti jordprøver normverdien med hensyn på PFOS. Analyser av albueskjell fra strandsonen i en 1,5 km lang strekning utenfor brannøvingsfeltet på Bodø hovedflystasjon viser økte konsentrasjonen i skjell over en strekning på ca. 300 meter i strandsonen. De høyeste konsentrasjonene (50-60 ganger bakgrunn, 24,7 µg/kg vv) ble funnet like nedenfor øvingsfeltet (vist som prøve E-50 S på Figur 8). PFOS er den dominerende PFAS-forbindelsen i de fleste prøvene av albueskjell utenom prøvene nærmest brannøvingsfeltet, hvor 6:2 FTS er dominerende. En oppsummering av analyseresultatene for PFAS-forbindelser i biota er vist i vedlegg A4). I Tabell 1 er målte konsentrasjoner av PFAS-forbindelser i jord, vann og biota gjengitt.

13 Side: 13 Tabell 1 Målte konsentrasjoner av PFOS og andre PFAS forbindelser ved Bodø flystasjon. Særlig høye verdier er uthevet (Forsvarsbygg, 2013 og 2014). Jord Vann Biota Oljeutskiller Grunnvann og sigevann PFOS Jord: 14, μg/kg (n=10). Sediment (bukt som mottar avrenning): 39,5 μg/kg (n=1) ng/l (n=1), utslipp til Saltfjorden (10 m dybde). Andre PFAS forbindelser Jord: 6:2 FTS: <3, μg/kg. Sum PFAS (inkl. 6:2 FTS: ng/l Sum PFAS (inkl. PFOS): ng/l PFOS): µg/kg Sediment: 6:2 FTS: 53,4 μg/kg. Sum PFAS (inkl. PFOS): 92,9 µg/kg Sig sørover mot Saltfjorden: 2000 ng/l (n=1). Sig vestover (fra tidligere lekk oljeutskiller): ng/l (n=3). Sig sør og vestover: 6:2 FTS: ng/l PFHxA: ng/l PFHpA: ng/l PFHxS: ng/l PFOA: ng/l PF 3,7 DMOA: < ng/l Sum PFAS (inkl. PFOS): ng/l Albuesnegl: 0,2 24,7 μg/kg (8 samleprøver, hver med individ, samlet langs 1,5 km av strandkanten nedenfor BØF). Albuesnegl: 6:2 FTS: <0,08 88,8 μg/kg (sju blandprøver) 8:2 FTS. <0,06 6,7 μg/kg (sju blandprøver). Sum PFAS (inkl. PFOS): 0,3 123,0 μg/kg 5 Supplerende undersøkelser 5.1 Potensielt forurensede områder Tidligere undersøkelser har påvist PFAS i massene i vollen samt utenfor vollen. Sigevannet fra øvingsplattformen og overvannet fra oljeutskilleren har spredt PFAS til sjøen, og biota nedstrøms brannøvingsfeltet er påvirket av PFAS. NGI har vurdert behov for en nærmere kartlegging av mengde PFAS i massene i vollen, under øvingsplattformen og utbredelsen av PFAS i massene utenfor vollen.

14 Side: 14 Arealet under asfalten ble planert ut med grus før asfalten ble lagt i Det ble ikke meldt om utkjøring av masse. Det antas derfor at massene under asfalten er de samme som var under feltet før asfaltering og ikke er skiftet ut. Vollene er ca 3 m høye og består av tette siltige masser innerst og grus med innslag av sand og større stein ytterst. Det er sannsynlig at disse massene er forurenset. Det er ofte mye vind i området, som kan ha ført til spredning av PFAS og oljeforbindelser ut forbi vollene. Fremherskende vindretning er fra nordvest, som medfører overveiende vindspredning mot sørøst. Det er også behov for en nærmere vurdering av tilførselen av PFAS fra overvann fra øvingsplattformen, og om dette fremover kan medføre effekter på biota i sjø. Det er ikke tatt sedimentprøver utenfor brannøvingsfeltet, så sedimentenes bidrag til forurensning av vannmiljøet er ikke kjent. 5.2 Utførte supplerende undersøkelser NGI har utarbeidet en prøvetakingsplan som beskriver planlagt undersøkelsesomfang (NGI, 2016a). Ut i fra visuelle observasjoner i felt, ble det planlagte omfanget utvidet med flere prøvetakingspunkter. Undersøkelsen har hatt fokus på å ta prøver av masser på selve øvingsplattformen, i vollen rundt og massene mellom vollen og sjø, for å kartlegge utbredelsen av PFAS. Det er også tatt prøver av vann i sjakter samt vann i bekker og sig fra brannøvingsfeltet mot sjø. I tillegg er det tatt sedimentprøver i sjø utenfor brannøvingsfeltet, for å se om sedimentene i seg selv bidrar til PFAS-forurensning av sjø. Det er vurdert at det ikke er behov for å ta ytterlige prøver av biota nå, da tidligere kartlegging påviser at biota er forurenset av PFAS. Biota kan fortrinnsvis brukes som en overvåkingsparamenter for å se på endring over tid etter at tiltak er utført. Prøvetaking av brannøvingsfeltet ble utført uke 21 og 36, 2016, ved sjaktegraving og håndholdt prøvetaking. Uttak av jordprøver ble foretatt av miljøingeniør fra NGI. Entreprenør Moldjord var ansvarlig for sjaktgravingen. Det ble gravd 23 sjakter og 10 hull ble boret med håndholdt auger, til sammen 33 prøvepunkter innenfor og utenfor brannøvingsfeltet. Det ble tatt ut til sammen 53 jordprøver fra disse punktene. Prøver ble tatt ut fra alle jord horisonter eller synlige lagdelinger i oppfylt masser. Det ble tatt ut vannprøver fra til sammen 8 sjakter, 2 overvannssig og pumpekum fra oljeutskiller. I tillegg ble det tatt 9 sedimentprøver i sjø utenfor brannøvingsfeltet. Prøvene ble tatt med van Veen grabb, av de øverste 10 cm av sedimentet. Et kart med oversikt over prøvepunktene samt koordinater er gitt i vedlegg B.

15 Side: av 53 løsmasseprøver er analysert hos Eurofins. Prøvene ble analysert for oljeforbindelser inkl BTEX (aromater) samt 19 PFAS-forbindelser. I tillegg ble et utvalg av prøvene analysert for totalt organisk innhold (TOC). I samtlige prøver ble overflateprøver (øverste cm) analysert. Dersom det ble påvist PFOS over normverdi i noen av disse prøvene, ble dypere prøver også analysert. Én prøve ble i tillegg analysert for 8 tungmetaller, polyaromatiske hydrokarboner (PAH-16) og polyklorerte bifenyler (PCB-7), da det ble påvist bygningsavfall i sjakten. Vannprøver er analysert for oljeforbindelser inkl BTEX (aromater) samt 19 PFASforbindelser. Sedimentprøvene er analysert for 19 PFAS-forbindelser. 5.3 Resultater fra supplerende undersøkelser Feltobservasjoner Grunnen på selve brannøvingsfeltet (under øvingsplattformen) er oppfylt av ca. 0,8-1,2 m med sand, grus, stein og sprengstein over fjell. Det er varierende mengde sand og finere materiale i sjaktene, som ble prøve tatt separat. Det ble påvist vann i 7 av 8 sjakter i dette området, ca. 0,3-0,6 m under terreng. Dette er ikke grunnvann, men vann som står i fyllmassene oppå fjell på grunn av tilførsel fra brannslukking og nedbør. I sjakt BØF 33 ble det påvist bygningsavfall iblandet i de mineralske massene. Vollene er oppbygd av forholdsvis tette masser av siltig sand innerst, og sand, grus og stein utenpå dette. Høyden på vollen er ca. 3 m. Området sør, øst og vest for brannøvingsfeltet består av til sammen ca. 20 cm med organisk jord med underliggende sand over fjell. Det er enkelte forsenkninger hvor det er noe større mektighet med sand. I dette området ble det tatt prøver av 0-20 cm med masse over fjell. I området nordvest for brannøvingsfeltet (BØF1 og BØF2), var det eneste stedet hvor det ble påvist fyllmasser over fjell og mektighet på massene > 1 meter. Nord for brannøvingsfeltet er det ellers maksimalt 0,7 m ned til fjell. Utenfor selve brannøvingsfeltet ble det påvist vann i én sjakt (BØF1). Det ble registrert to vannsig fra brannøvingsfeltet, ett fra området ved oljeutskilleren, gjennom punkt BØFov1 og ut i sjø, og ett gjennom punkt BØF 8 og ut i sjø. Det siste vannsiget var det ikke mulig å følge opp mot mulig kilde området ved vollen. Vann fra begge disse vannsigene ble prøvetatt. I tillegg ble overvannet i pumpekummen fra oljeutskilleren prøvetatt. Det er dette vannet som ledes ut til 10 m dyp i Saltfjorden. Ved prøvetaking i uke 39 ble det også observert et lite vannsig gjennom vollen sør og sørøst for brannøvingsfeltet. En spredningsvurdering for området er gitt i kap. 8.2.

16 Side: 16 Utvalgte fotografier fra feltarbeidet er vist i vedlegg E Jord Resultater fra de kjemiske analysene for olje er sammenstilt med Miljødirektoratets helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (SFT, 2009), som er et klassifiseringssystem som brukes for å vurdere om en bestemt grunnforurensning kan aksepteres for et planlagt arealbruk. Tilstandsklassene vurderer helserisiko knyttet til arealbruk, og ikke spredningsrisiko, for den aktuelle forurensning. Jord klassifiseres i fem tilstandsklasser som er gitt i Tabell 2. Grense mellom tilstandsklasse 1 og 2 er gitt ut i fra normverdier for mest følsom arealbruk, gitt i forurensningsforskriftens kapittel 2 (Miljøverndepartementet, 2009). Resultatene er klassifisert i vedlegg A1. Analyserapporter fra Eurofins er vist i vedlegg F. Tabell 2 Miljødirektoratets helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn (SFT, 2009). Alifater >C8 Alifater >C10 Bensen Toluen Etylbensen Xylen C10 C12 Tilstandsklasse mg/kg TS Sum >C12 C35 mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS mg/kg TS 1: Meget god /Normverdi <0,01 0,30 0,20 0,20 <10 <50 <100 2: God 0,01 0, : Moderat >0,015 0,4 >10 40 > > : Dårlig >0,04 0,05 Ingen klassifisering >40 50 > > : Svært >2000 dårlig >0, > > For jord er det satt en normverdi for PFOS på 100 µg/kg. Det er ikke satt tilstandsklasser for PFOS eller normverdier/tilstandsklasser for andre PFAS-forbindelser. Klassifisering av PFOS i forhold til normverdi og klassifisering av sum 19 PFAS-forbindelser er vist i kart i vedlegg B. Når det gjelder olje i jord, ble det kun påvist visuelle indikasjoner på olje i grunnen i ett punkt, BØF1, som ligger i et utfylt område nord for brannøvingsfeltet. Analyseresultatene bekrefter også dette. I BØF 1 er det påvist dieselforbindelser (C10- C12) i tilstandsklasse 5. Dette stammer trolig fra et tidligere søl og ikke fra en pågående kilde. Oljen er delvis nedbrutt. Det ble påvist bygningsavfall i én sjakt på øvingsplattformen. Massene her er forurenset av kobber og sink i tilstandsklasse 3 og bly i tilstandsklasse 2.

17 Side: 17 De høyeste konsentrasjonene av PFAS-forbindelser er påvist i BØF 31 ( µg/kg), BØF 19, 32 og 33 ( mg/kg), som ligger inne på selve brannøvingsfeltet (både innenfor og utenfor asfaltplata), og i vollen på østsiden av brannøvingsfeltet (BØF 20). I BØF 31 og 32 er de høyeste konsentrasjonene påvist i torv og silt som ligger rett over fjell, under vann-nivå. Massene i BØF 31 med høye konsentrasjoner av PFAS består av torv og silt med TOC på 7,7 %. Ellers er det ingen klar sammenheng mellom jordart og konsentrasjon av PFAS. TOC i masser hvor det ikke er påvist torv, er < 1. I BØF 31 er det påvist PFOS ca. 330 ganger over normverdi, og PFOS er den dominerende forbindelsen. I de øvrige sjaktene ser PFOS ut til å dominere, men 6:2 FTS kan påvises i tilsvarende konsentrasjoner. Konsentrasjonene av PFAS i vollen er høyest i den dypeste prøven, dvs på nivå med terrenget inne på brannøvingsfeltet. Utenfor brannøvingsfeltet, på østsiden, er det påvist PFOS opptil 4 ganger normverdi i tre punkter (BØF12, BØF15 og BØF27), ut over det som tidligere er blitt påvist. PFOS er den dominerende forbindelsen i disse prøvene. Massene (organisk jord med underliggende sand) har en mektighet opp til 30 cm over fjell. Sørvest for brannøvingsfeltet er det påvist PFOS rundt 2 ganger normverdi i to punkter (BØF13 og BØF25). PFOS er den dominerende forbindelsen også i disse prøvene. Massene (organisk rikt jord over sand) har en mektighet opp til 30 cm over fjell. Nordvest for brannøvingsfeltet er det i BØF1 påvist PFOS ca. 4 ganger normverdi i de øverste 30 cm, den dypere prøven har konsentrasjoner under normverdi. I BØF 4 er det påvist PFOS 1,2 ganger over normverdi 0-0,2 m over fjell. I grøften nedstrøms området ved oljeutskiller, hvor vannprøve Ov1 er tatt, er PFOS påvist 38 ganger normverdi i jord. Nord og vest for brannøvingsfeltet er det ikke påvist PFOS over normverdi, eller andre PFAS-forbindelser av betydning. Oppsummert består sum PFAS (19 forbindelser) av nær 100 % av summen av PFOS, 6:2 FTS og 8:2 FTS, der PFOS og 6:2 FTS dominerer. Dette er illustrert i Figur 9 hvor fordelingen av PFAS i masser på øvingsplattformen er vist. Resultatene viser at spredningen av PFAS er påvirket av vindretningen mot øst. De mest forurensede prøvene ligger på østre side av øvingsplattformen og øst for vollen.

18 Side: 18 Fordeling av PFAS i masser på øvingsplattformen BØF 18 BØF 19 BØF 21 BØF 22 BØF29 J1 J7 BØF28 BØF30 BØF31 BØF32 BØF33 6:2 Fluortelomer sulfonat (FTS) (H4PFOS) 8:2 Fluortelomersulfonat (FTS) Perfluorbutansulfonat (PFBS) Perfluordekansulfonat (PFDS) Perfluordodekansyre (PFDoA) Perfluorheksansyre (PFHxA) Perfluorheptansyre (PFHpA) Perfluoroktansulfonamid (PFOSA) Perfluortetradekansyre (PFTA) Perfluorui.p.ekansyre (PFUnA) Perfluoroktyl sulfonat (PFOS) Perfluorbutansyre (PFBA) Perfluordekansyre (PFDeA) Perfluorheksansulfonat (PFHxS) Perfluorheptansulfonat (PFHpS) Perfluornonansyre (PFNA) Perfluorpentansyre (PFPeA) Perfluortridekansyre (PFTrA) Perfluoroktan syre (PFOA) Figur 9 Konsentrasjon av PFAS forbindelser i prøver fra under øvingsplattformen Vann og sediment Det er ikke utarbeidet grenseverdier for andre PFAS-forbindelser enn PFOS og PFOA. Grenseverdiene er hentet fra Vannforskriften (Klima og miljødepartementet, 2006). For forbindelser som ikke omfattes av vannforskriften, er grenseverdien hentet fra

19 Side: 19 Miljødirektoratets rapport M-608 Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota (Miljødirektoratet, 2016). I rapport Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota er øvre grense for klasse III definert ut i fra grenseverdien for akutt toksiske effekter ved korttidseksponering. Denne grenseverdien refereres til som MAC-EQS og angir grenseverdier for maksimalkonsentrasjon i vannforskriften. Konsentrasjoner i klasse III antas å ikke medføre noen akutt skade på miljøet, men kan ha kroniske effekter ved langtidseksponering. AA-EQS (klasse II) medfører ingen toksiske effekter, og oppgitt konsentrasjon angir vannforskriftens grenseverdier for årlig gjennomsnittskonsentrasjon (tabell 3). Tabell 3 Klassifiseringssystem for miljøkvalitet i vann (modifisert fra tabell i M 608 (Miljødirektoratet, 2016)). Klasse I Klasse II Klasse III Klasse IV Klasse V AA EQS MAC EQS Bakgrunnsnivå Kroniske effekter Akutt toksiske Omfattende Ingen toksiske ved langtidseksponerintidseksponering effekter ved kort akutt toksiske effekter effekter I Tabell er det gitt miljøkvalitetsstandarder for PFOS og PFOA i kystvann og sediment. Tabell 4 Miljøkvalitetsstandarder for kystvann (ng/l) og sediment (µg/kg TS). (Klima og miljødepartementet, 2006 og Miljødirektoratet, 2016). Kystvann Klasse I Bakgrunn Klasse II AA EQS Klasse III MAC EQS Klasse IV Klasse V Omfattende akutt toksiske effekter PFOS (µg/l) 0, ,2 PFOA (µg/l) 9,1 Sediment PFOS (µg/kg) 0, >6300 PFOA (µg/kg) >6300 For oljeforbindelser (alifater) i vann er det ikke utarbeidet grenseverdier. For toluen og etylbensen er det gitt Predicted No Effect Concentrations (PNEC) verdier (kroniske effekter) i OSPAR-konvensjonen (OSPAR, 2014), hvv. 7,4 og 10 µg/l. For bensen er det i vanndirektivet satt 8 µg/l som AA-EQS og 50 µg/l som MAC-EQS. Det er i konvensjonen foreslått å bruke PNEC-verdien for bensen for å representere kronisk toksisitet av xylener.

20 Side: 20 Det er relevant å sammenlikne de påviste konsentrasjonene i vann med miljøkvalitetsstandarder for kystvann som resipient, da fjorden er resipient for all avrenning fra brannøvingsfeltet. Grunnvann ved Bodø Flystasjon blir ikke brukt til drikkevann eller andre formål. Resultatene fra analyser av vann og sediment er klassifisert i hhv vedlegg A2 og A3. Prøver tatt av Forsvarsbygg i 2012 er også tatt med her. Det er påvist høye konsentrasjoner av BTEX i vannprøvene fra under øvingsplattformen, betydelig over angitte normverdier. Det er også påvist alifater i disse prøvene. Det var synlig olje på vannet i noen av sjaktene. I vannprøven fra BØF-1 er det påvist alifater og det var synlig olje på vannet i sjakta. Vann fra sjakter inne på selve brannøvingsfeltet viser høye konsentrasjoner av PFASforbindelser, spesielt BØF 19, 29, 30, 31 og 32, hvor det er påvist PFOS over klasse 3, akutt giftig. I samtlige prøver er det forbindelsen 6:2 FTS som dominerer PFAS innholdet. Vann som siger fra brannøvingsfeltet og mot sjø (BØFov1) viser høyere konsentrasjoner i prøven tatt i uke 39 i forhold til prøven fra uke 21. I disse prøvene er det 6:2 FTS som dominerer. PFOS er påvist over klasse 3, akutt giftig. I prøve BØF OV8 som er sigevann fra brannøvingsfeltets østside, overskrider klasse 2 for PFOS, men ikke klasse 3. Konsentrasjonene er noe høyere ved prøvetakingen i uke 39 sammenlignet med uke 21. I disse prøvene er det forbindelsen perfluorpentansyre (PFPeA) som dominerer. Det bemerkes av vann fra sjaktene ikke er filtrert, kun dekantert, og kan derfor inneholder noe partikler, som kan forhøye konsentrasjonen av PFAS i prøvene. Overvann fra oljeutskilleren viser konsentrasjoner av PFOS i klasse 3, og konsentrasjon av 6:2 FTS på ca µg/l (hhv. uke 21 og uke 39). I Figur 10 er fordeling av PFAS i vannprøvene vist. 6:2 FTS dominerer sammensetningen i samtlige prøver. Dette betyr at det spres PFAS til sjø både via overvannsledningen som er tilknyttet oljeutskilleren og til strandsonen via grøft vest for brannøvingsfeltet, samt gjennom vollen i sør. Eventuell spredning gjennom fjell under fyllmassene under øvingsplattformen er ikke kjent.

21 Side: Fordeling av PFAS i vannprøver (ng/l) :2 Fluortelomer sulfonat (FTS) (H4PFOS) 8:2 Fluortelomersulfonat (FTS) Perfluorbutansulfonat (PFBS) Perfluordekansulfonat (PFDS) Perfluordodekansyre (PFDoA) Perfluorheksansyre (PFHxA) Perfluorheptansyre (PFHpA) Perfluoroktansulfonamid (PFOSA) Perfluortetradekansyre (PFTA) Perfluorundekansyre (PFUnA) Perfluoroktylsulfonat (PFOS) Perfluorbutansyre (PFBA) Perfluordekansyre (PFDeA) Perfluorheksansulfonat (PFHxS) Perfluorheptansulfonat (PFHpS) Perfluornonansyre (PFNA) Perfluorpentansyre (PFPeA) Perfluortridekansyre (PFTrA) Perfluoroktansyre (PFOA) Figur 10 Fordeling av PFAs i vannprøver (ng/l) Det er påvist PFAS i sedimenter i ett punkt, BØF sed1, som ligger nedstrøms oljeutskilleren og utløpet av bekken som renner fra dette området. Konsentrasjonene av PFOS i denne prøver overskrider klasse 2 iht Vannforskriften (kroniske effekter ved langtidseksponering). Det er PFOS og 6:2 FTS som er de to dominerende forbindelsene i denne prøven.

22 Side: Oppsummering samtlige resultater Resultater fra samtlige undersøkelser er oppsummert i Tabell 4. Tabell 4 Under øvingsplattform en 4, μg/kg (n=19). 6:2 FTS: 2,6 531 μg/kg. Sum PFAS (inkl. PFOS): 4, µg/kg Resultater fra samtlige undersøkelser Jord Sediment Vann Biota I vollen Utenfor (utslipp til Oljeutskiller Grunnvann og sigevann (albuesnegl) Sig sørover Sig vestover vollen Saltfjorden) mot (fra tidligere Saltfjorden lekk oljeutskiller) PFOS 7,5 741 µg/kg (n=15) 6:2 FTS: μg/kg. Sum PFAS (inkl. PFOS): µg/kg 6, µg/kg (n=27) 6:2 FTS: 1,5 488 μg/kg. Sum PFAS (inkl. PFOS): µg/kg <1,6 39,5 μg/kg (n=11). 6:2 FTS: <2,4 53,4 μg/kg. Sum PFAS (inkl. PFOS): i.p. 92,9 µg/kg ng/l (n=3) Andre PFAS forbindelser 6:2 FTS: ng/l Sum PFAS (inkl. PFOS): ng/l 2000 ng/l (n=1). 6:2 FTS: ng/l Sum PFAS (inkl. PFOS): ng/l ng/l (n=3). 6:2 FTS ng/l Sum PFAS (inkl. PFOS): ng/l 0,2 24,7 μg/kg (n=8) 6:2 FTS: <0,08 88,8 μg/kg Sum PFAS (inkl. PFOS): 0,3 123 μg/kg 6 Andre kilder til PFAS-forurensning ved Bodø flystasjon Luftforsvaret skal avvikle sin drift ved Flystasjonen, og dette skal gjennomføres ved gradvis nedtrapping frem mot endelig avvikling. Fra 1. august 2016 tok Avinor over den videre drift av Bodø flyplass, som inkluderer driften av rullebanen og infrastruktur som taxebaner, samt alle tekniske støttefunksjoner. I den forbindelse har NGI, på oppdrag for Forsvarsbygg, gjennomført miljøtekniske grunnundersøkelser ved mer enn 30 lokaliteter i perioden Ved samtlige lokaliteter er det tatt jord- og eller grunnvannsprøver for analyse av PFAS-forbindelser, samt gress ved enkelte lokaliteter (NGI, 2015b). Resultatene for 2016 rapporteres innen utgangen av En historisk gjennomgang viser at det er brukt PFAS-holdig brannskum ved mange mindre områder over hele flystasjonen, enten systematisk eller enganghendelser. I de områdene hvor det er påvist PFAS-forbindelser i løsmassene, er det PFOS som er den dominerende PFAS-forbindelsen. PFOS er kun påvist over normverdi i jord ved

23 Side: 23 brannstasjonen og ved flykjørehuset i tillegg til brannøvingsfeltet. Konsentrasjonene av PFAS-forbindelser er høyest i toppmasser. Det er analysert på PFAS i både vannprøver fra sjakter og fra grunnvannsbrønner. Det påvises PFAS i vannprøver fra omtrent samtlige lokaliteter. En "bakgrunnskonsentrasjon" for flystasjonen av 19 PFAS-forbindelser ligger rundt 500 ng/l, og PFOS innenfor klasse 3 iht Vannforskriften (kroniske effekter ved langtidseksponering). I vannprøvene er det PFOS sammen med PFAS-forbindelsene 6:2 FTS, PFHxA og PFPeA som dominerer. Det er enkelte områder hvor det påvises høyere konsentrasjoner av PFAS enn bakgrunnskonsentrasjon. I tillegg til brannøvingsfeltet er det område 0 (tankanlegg), område 15 (sanert fuelanlegg), område 18 (område for flystasjonens bakkeutstyr) og område 11 (nedstrøms flykjørehuset). Det er påvist konsentrasjoner av PFAS-forbindelser i en gressprøve tatt ved brannstasjonen. Innledende risikovurdering viser at påviste konsentrasjoner av PFAS i gress ikke vil føre til nivåer i kjøtt eller melk som vil medføre helseeffekter for mennesker (konservative beregninger) (NGI, 2015c). I tillegg er det utført kartlegging av PFAS i vann og sediment langs overvannsnettet ved Bodø flystasjon (NGI, 2016c) for å kartlegge spredning av PFAS-forbindelser via overvannsnettet til sjø. Det er også tatt vannprøver fra enkelte oljeutskillere med overløp til overvannsnettet, samt vann- og sedimentprøver av tilgjengelige bekker med utløp til sjø. Det er 9 ulike overvannsnett på flyplassområdet, med hvert sitt utløp til sjø. Utvelgelse av prøvetatte kummer er basert på en historisk gjennomgang av bruk av PFAS-holdig brannskum ved stasjonen. Prøvetaking i til sammen 45 overvannskummer, 7 oljeutskillere og 7 bekker/sik viser to områder med relativt høye konsentrasjoner av PFAS-forbindelser i vann (>1000 ng/l); brannstasjonen med ledningsnettet nedstrøms (hovedavløpet, Utløp 2) og bekk U8 nedstrøms flykjørehuset (Utløp 5). Det er PFAS-forbindelsene 6:2 FTS og PFOS som er de dominerende forbindelsene. I overvannskummene er det ledningsnettet nedstrøms brannstasjonen som peker seg ut med relativt høye konsentrasjoner av PFAS-forbindelser. Når det gjelder oljeutskillerne er det registrert PFAS-forbindelser i overløpet fra alle de 7 undersøkte oljeutskillerne. Oljeutskiller OU6 ved brannstasjonen viser de klart høyeste konsentrasjonene (> ng/l). I øvrige oljeutskillere ligger konsentrasjonene av PFAS i overvannet rundt ng/l.

24 Side: 24 Av bekker/sik er det bekk U8 sør for flykjørehuset og vest for brannøvingsfeltet som peker seg ut med høye konsentrasjoner (opp mot 3000 ng/l). Det observeres en generell "bakgrunn" av PFAS-forbindelser i vann i overvannssystemet og bekker/sik på ng/l som knyttes opp til den generelle bruken av PFAS-holdig brannskum som historisk har foregått på store deler av flystasjonen. PFOS er ikke påvist i konsentrasjoner som kan gi akutte toksiske effekter i noen vannprøver. Når det gjelder sedimenter er det påvist PFOS i kummer og bekker i områdene Utløp 2, 3, 4, 5 og 7, som overskrider verdien i klasse 2 iht Vannforskriften, som kan gi langtidsvirkninger. I kum i utløp 3 er det påvist PFOS i kum som overskrider verdien i klasse 3 iht Vannforskriften, som kan gi akutte skader på miljøet. Målte og beregnede mengder av PFAS-forbindelser til sjø tilsier at overvannssystemet ved brannstasjonen i Utløp 2, et område rundt bekk U8 i Utløp 5 og kum 4126 i Utløp 3 er konkrete kilder som medfører mengder av PFAS-forbindelser til sjø ut over mengder som forårsakes av den generelle spredningen av PFAS fra Bodø flystasjon (Kart som viser alle prøvepunktene hvor det er tatt prøver analysert for PFAS-forbindelser er vist i vedlegg C1. Kart som oppsummerer resultatene fra prøver i jord og vann er vist i vedlegg C2 og C3 (PFOS og 19 PFAS i jord) og vedlegg C4 og C5 (PFOS og 19 PFAS i vann).

25 Side: 25 Tabell 5). Kart som viser alle prøvepunktene hvor det er tatt prøver analysert for PFASforbindelser er vist i vedlegg C1. Kart som oppsummerer resultatene fra prøver i jord og vann er vist i vedlegg C2 og C3 (PFOS og 19 PFAS i jord) og vedlegg C4 og C5 (PFOS og 19 PFAS i vann).

26 Side: 26 Tabell 5 Beregninger av mengde PFAS som tilføres sjø fra overvannsnettet, basert på gjennomsnittskonsentrasjoner og målte og beregnede vannmengder. Utløp Kum nr Vannmengde (l/s) Konsentrasjon (ng/l) Mengde (g/år) Målt Beregnet Max Min Snitt Basert på målt vannmengde Basert på teoretisk beregnet maksimal vannmengde* U stille vann 0 85 U brukt målt verdi U8 21 brukt målt verdi U11/ stille <5 vann U < *: Antatt at den beregnede vannmengde opptrer 100 dager pr år, og ikke 365 dager pr år.

27 Side: 27 7 Miljømål Virksomheten på brannøvingsfeltet har opphørt fom 1. september Etter at den militære delen av flystasjonen er nedlagt i 2021 er det planlagt ny aktivitet på området. Endelig arealbruk er imidlertid ikke bestemt. Avinor har planer om å etablere ny flystripe ut mot sjøen, sør for østre ende av ny flystripe (Figur 11). Det er ikke klart om terrenget rundt brannøvingsfeltet i så fall må heves eller senkes, eller hvilke øvrige tiltak som må utføres i området før etablering av ny flystripe. I og med at arealplanen for brannøvingsfeltet ikke er klar, foreslås det foreløpig å etablere mer overordnede mål for området. Følgende overordnede miljømål foreslås for brannøvingsfeltet: Utslippene av PFAS fra brannøvingsfeltet i Bodø skal reduseres over tid sammenliknet med dagens situasjon. Dette vil bidra til å bedre miljøtilstanden i Saltfjorden Tiltak skal gjennomføres etter helhetlige vurderinger og på en kostnadseffektiv måte. Brannøvingsfelt Figur 11 Mulig ny lufthavn i Bodø (Avinor). Brannøvingsfeltet er vist med rød sirkel.

28 Side: 28 8 Risikovurdering Risikovurderingen er bygd opp av en kildevurdering som inkluderer en beregning av mengde gjenværende PFAS i jord og vann i området, en spredningsvurdering samt en vurdering av eksponering. 8.1 Kildevurdering Brannøvingsfeltet har frem til 1.september 2016 vært brukt til øvelser 1-2 ganger pr uke. Det har vært brukt liter skum pr øving. Årlig forbruk av skumkonsentrat har vært ca liter Masseberegning av gjenværende PFAS Det er utført en beregning av mengde gjenværende PFAS i masser under øvingsplattformen (under asfaltplata samt mellom asfaltplata og vollen), i vollen og området utenfor vollen. Beregningene er utført for PFOS, 6:2 FTS og 8:2 FTS som utgjør nær 100 % av sammensetningen av PFAS i miljøprøvene. Beregningene er utført med følgende data og forutsetninger: Påviste konsentrasjoner i samtlige prøver er benyttet Hver prøve er antatt å representere er gitt areal i den dybden prøven er tatt PFAS er antatt bundet til sand eller finere masser Mengde finstoff (sand eller finere) i hver sjakt er angitt på bakgrunn av visuelle observasjoner i felt Gjennomsnittlig tetthet på massene er angitt til 1,8 l/kg Områder utenfor vollen hvor sum PFAS er påvist < 100 µg/kg er ikke tatt med i beregningen I prøvene tatt av Forsvarsbygg er det ikke opplyst om dybde til fjell eller type masser i sjakt. Det er antatt 100 % finstoff. I dybder hvor det ikke er analysert for PFAS, er det antatt en gjennomsnittskonsentrasjon tilsvarende prøver tatt over og under intervallet. Ved konsentrasjoner under deteksjonsgrensa, er halve deteksjonsgrensa brukt Den største usikkerheten knyttet til disse beregningene er knyttet til konsentrasjon av PFAS i jord. Det er typisk at konsentrasjonen varierer med areal og dybde, samt med type masser. Ved prøvetaking er det forsøkt å ta ut prøver som representere alle lag og massetyper. Den påviste konsentrasjonen av PFAS i de ulike massene, er angitt for den mektigheten de aktuelle massene er representert i prøven. Innenfor vollen er det analysert 14 prøver av ca m 3 fyllmasser over fjell. Dette gir ca. én prøve pr 300 m 3 masse. Det er valgt å kun regne med de prøvepunktene som påviser PFAS > 100 µg/kg utenfor vollen. Disse prøvene er dominert av PFOS, der gjennomsnittlig konsentrasjon av PFOS i disse prøvene er 35 µg/kg og gjennomsnittlig konsentrasjon av PFAS er 51 µg/kg.

29 Side: 29 Normverdien for PFOS i jord er 100 µg/kg. Mengden PFAS i disse prøvepunktene antas ikke å medføre økt risiko i forhold til spredning mot sjø og potensiell effekt på biota. Tabell 6 Beregning av gjenværende mengde PFOS, 6:2 FTS og 8:2 FTS utenfor vollen, grusområdet på innsiden av vollen, i vollene og under asfaltplata innenfor vollen. Prøvepunkt Profil Antatt % mengde finstoff Areal (m2) Mengde finstoff (m3) Vekt finstoff (tonn) Mengde PFOS (g) Mengde 6:2 FTS (g) Mengde 8:2 FTS (g) Utenfor voll BØF 1 0 0,3m ,2 488, ,8 0,3 0,7m ,8 325, ,0 0,7 1m ,6 244, ,4 BØF 4 0 0,4m ,0 385, ,7 BØF ,2m ,1 115, ,2 BØF ,5m ,8 532, ,0 0,2 0,3 m ,2 106, ,2 BØF ,2m ,1 115, ,3 BØF ,2m ,3 212, ,4 BØF ,2m ,1 115, ,3 0,2 0,3 m ,1 57, ,1 J5 0 0,2 m ,1 115, ,0 J6 0 0,2 m ,1 115, ,0 J10 grøft ,1 57, ,0 Sum utenfor voll ,3m ,0 270, ,4 BØF 17 0,3 1m ,0 630, ,5 1 2,6 m ,0 1440, ,6 BØF ,3m ,0 270, ,4 0,3 1,3 m ,0 900, ,3 0 0,3m ,1 72, ,2 BØF 23 0,3 1m ,8 134, ,3 Voller 1 2,3 m ,9 250, ,6 BØF ,3m ,1 57, ,7 0,3 1,3 m ,1 480, ,1 J7 0 0,2 m ,0 180, ,0 J2 J3 0 0,1 m ,4 96, ,0 0,4 0,5 m ,1 144, ,0 J8 J9 0 0,1 m ,4 96, ,0 0,4 0,5 m ,1 144, ,0 SUM voller Grusområde BØF ,5m ,0 450, BØF ,5m ,0 225, BØF ,5m ,0 360, ,4m ,0 360, BØF 22 0,4 0,5m ,0 54, ,5 0,7 m ,0 144, ,4 BØF m ,0 450,

30 Side: 30 Prøvepunkt Profil Antatt % mengde finstoff Areal (m2) Mengde finstoff (m3) Vekt finstoff (tonn) Mengde PFOS (g) Mengde 6:2 FTS (g) Mengde 8:2 FTS (g) J1 0 0,15 m ,0 81, ,0 SUM grusområde BØF28 0 0,25 m 105,0 189, ,25 0,3m 21,0 37, BØF30 0 1,2 m ,0 756, ,6 m 252,0 453, BØF31 0,6 0,9m ,0 226, Asfaltplate 0,9 1 m 42,0 75, ,5 m 245,0 441, BØF32 0,5 0,8m ,0 264, ,8 1,1 m 147,0 264, BØF33 0 0,7 m 343,0 617, ,7 1,1 m 196,0 352, SUM asfaltplate Under asfaltplata på øvingsplattformen er det gjenværende ca. 9,5 kg PFOS og ca. 1 kg 6:2 FTS, mens i grusområdet mellom asfaltplata og vollen er det gjenværende ca. 0,5 kg PFOS og ca. 1,2 kg 6:2 FTS. Grunnen til at det er mer PFOS igjen under asfaltplata sammenliknet med grusområdet er at det siden 2010, da asfaltplata ble bygget, er brukt mest 6:2 FTS holdig brannskum, som har drenert til grusområdet. I vollen er det beregnet at det er ca. 0,9 kg PFOS og 0,8 kg 6:2 FTS. Og utenfor mellom vollen og sjø ca. 0,8 kg PFOS og 0,1 kg 6:2 FTS Beregning av mengde PFAS i vann under øvingsplattformen Det står vann i massene under øvingsplattformen, ca. 0,3-0,6 m under terreng. Denne vannmengden er grovt beregnet til ca m 3. Dette vannet er sterkt forurenset hovedsakelig av 6:2 FTS, men også av konsentrasjoner av PFOS som overskrider grenseverdien for akutt giftig for sjølevende organismer. Det er utført beregninger av mengde PFOS og 6:2 FTS i vann som står under øvingsplattformen. Beregningene er utført med følgende data og forutsetninger: Det er beregnet en gjennomsnittskonsentrasjon av PFOS og 6:2 FTS ut i fra påviste konsentrasjoner En gjennomsnittlig porøsitet i massene er antatt til 35 % for å beregne volum vann Det er beregnet at det er 33 g PFOS og 89 g 6:2 FTS i vannet som står i massene under øvingsplattformen.

31 Side: 31 Det er også påvist høye konsentrasjoner av BTEX i vann under øvingsplattformen, som overskrider angitte normverdier. 8.2 Spredning Vurdering av spredningsveiene Basert på visuelle observasjoner i felt, innmåling av terreng, vann-nivå og fjelloverflater er det laget en 3D-modell som viser mulig spredning av vann fra brannøvingsfeltet og til sjø (Figur 12). Innmålingene er gjort i september 2016, etter at feltet var lagt ned. Antatt strømningsretning er også vist på kart i 2D i vedlegg D. Målingene viser at det er tre hovedspredningsveier for grunnvann fra øvingsplattformen; via overvannsledningen fra oljeutskilleren i grøft oljeutskilleren mot sjø (grøft med vann hvor prøve BØF ov1 er tatt) gjennom vollen sør- og sørøstover mot sjø

32 Side: 32 Figur 12 3D modell av strømning av vann fra øvingsplattformen, sett fra sør mot nord

33 Side: 33 Det er registrert vannsig mot sjø enkelte steder på utsiden av vollen i forhold til øvingsplattformen, både ved undersøkelsen i 2013 og Dette vannet ble prøvetatt i 2013, og viser høye konsentrasjoner av spesielt 6:2 FTS. Vannet som renner ned mot strandsonen i vest er påvist forurenset med høye konsentrasjoner av både PFOS og 6:2 FTS. Spredningen har til nå skyldtes stor tilførsel av vann ved brannslukking 1-2 ganger pr uke. Vannet som står på øvingsplattformen har trolig hatt noe varierende vannstand, med høyest vannstand rett etter brannslukking. Det vannet som blir stående rett under flykroppen vil føres mot oljeutskilleren, der overvannet føres direkte ut i Saltfjorden. Vann som ikke fanges opp her, drenerer til massene under øvingsplattformen. Når vannstanden her blir høyere enn terrenget rundt øvingsplattformen, dreneres vannet ut igjennom vollen og til sjø oppå fjelloverflaten og langs grøfta mot vest. I tillegg vil noe vann kunne drenere gjennom selve berget, omfanget av dette antas å være begrenset i forhold til overflateavrenning. Siden brannøvingsfeltet er tatt ut av drift og tilførsel av vann ved øving med brannbil opphørt, vil det kun tilføres nedbør til feltet, og mengdene vann som spres mot sjø, vil være kraftig redusert. I perioder med mye nedbør, som medfører en økning i vannstanden, vil det likevel kunne spres noe vann mot sjø. Da infiltrert vann fra nå av ikke inneholder PFAS-forbindelser, vil konsentrasjonen av PFAS i vannet på øvingsplattformen langsomt reduseres Utlekkingspotensial fra gjenværende PFAS i masser Tiltak som skal settes i verk på BØF, må være tilpasset de lokale forholdene i området. PFOS og andre PFASer har blitt tilført overflaten, og har beveget seg gjennom umettet sone ned til fjelloverflaten. Det fraktes deretter med overvannet ned til sjøen. Det er stor variasjon mellom de ulike PFAS forbindelser i kjemisk struktur og dermed også egenskaper. Egenskapene er svært viktige for valg av remedieringsmetode for BØF, fordi de ulike forbindelser vil ha ulik oppførsel i jord og vann. Det er f.eks stor variasjon i løselighet i vann og fordelingskoeffisienter for de ulike perfluorerte forbindelsene. Dette kan føre til at tiltak som er effektivt for en perfluorert forbindelse kan ha lite effekt på en annen. NGI har på oppdrag for OSL utført utført ristetester på 21 PFOS-forurensede jordprøver fra BØF på OSL for å kvantifisere utlekking av PFOS fra massene (NGI, 2016b). Fordelingskoeffisienten for jord og vann (Kd) varierte mellom 1,67 og 42,95 l/kg. Resultatene fra ristetestene viser at PFOS i sandige løsmasser fra BØF ved OSL i stor grad går over i vannfasen og at det er små mengder PFOS som er permanent bundet til jordpartiklene. Utlekkingen som skjer i en ristetest forventes å være vesentlig høyere enn det som observeres i en naturlig jordprofil, og vil tilsvare maksimal utlekking. Gjennomsnittlig Kd-verdi for PFOS i sandige masser er beregnet til ca. 10 l/kg (NGI,

34 Side: b) som er i nedre sjikt i forhold til Kd-verdier fra vitenskapelig litteratur. For masser med høyere innhold av organisk materiale (TOC) vil Kd være høyere. Basert på gjennomsnittlige konsentrasjoner i masser og vann under øvingsplattformen, er det beregnet følgende stedsspesifikke in-situ Kd-verdier: PFOS: 61 l/kg 6:2 FTS: 9 l/kg 8:2 FTS: 25 l/kg PFAS-konsentrasjonene i vannet i massene under øvingsplattformen er styrt av tilførsel av PFAS til porevannet fra massene som ikke er vannmettet. Denne konsentrasjonen vil være avhengig av vanntilførsel, infiltrasjonshastighet og vannmetningsgrad i umettet sone. Dersom en fjerner vannet som står under øvingsplattformen i dag, vil transporten av PFAS til sjø reduseres betydelig. Da det ikke lenger er tilførsel av store mengder vann fra øving med brannbiler, er det kun nedbør og snøsmelting som står for transport av vann ut av øvingsplattformen. Denne transporten vil være betydelig langsommere enn når det ble drevet brannslukking på området og området ble høytrykkspylt og vannmettet 1-2 ganger pr uke. Det er beregnet hvor mange år det tar før all PFOS og 6:2 FTS er vasket ut av massene som ligger under øvingsplattformen, gitt at den påviste gjennomsnittskonsentrasjonen i vann i massene på øvingsplattformen opprettholdes. Dette er beregnet ved å se på forholdet mellom gjenværende PFAS i massene og påvist gjennomsnittskonsentrasjon av PFAS i vannet under øvingsplattformen. Det bemerkes at det er kun én runde med vannprøver, og prøvene er tatt i sjakter, noe som kan overestimere innholdet av PFAS. Det kommer gjennomsnittlig 1020 mm nedbør pr år ved flyplassen i Bodø. Gitt at 10 % av dette infiltreres i massene ved asfaltplata og 70 % i grusområdet mellom plata og vollen samt vollen, vil ca m 3 nedbør infiltrere øvingsplattformen inkl. vollen pr år. Gitt en gjennomsnittlig konsentrasjon av PFOS i vannet under øvingsplattformen på 33 µg/l, vil konsentrasjonen av PFOS i vannet under øvingsplattformen opprettholdes i 76 år mens konsentrasjonen av 6:2 FTS vil opprettholdes i 5 år. Det bemerkes at dette er svært usikre tall, men gir en indikasjon på at gjenværende PFAS i massene vil kunne medføre utlekking over mange år fremover. Det foreligger foreløpig ikke resultater nok til å si hvordan konsentrasjonen vil endre seg i profilet med tiden, men i og med at driften av BØF har opphørt, er det sannsynlig at konsentrasjonen av PFAS i toppjord avtar over tid. Innenfor og i vollene er det påvist PFAS i hele profilet ned til fjell. Foreløpige resultater fra feltforsøk gjort for PFOS i sandige masser ved OSL viser at PFOS spres i mye større grad til vann dersom vann tilføres på terrengoverflaten ved høytrykksspyling i forhold til ved normal nedbør eller snøsmelting. Ved normal nedbør eller snøsmelting er utlekking av PFOS fra sandige masser svært beskjeden og PFAS godt bundet til de

35 Side: 35 øverste cm av massene og lite spredt nedover i profilet. Dette indikerer at PFAS blir sittende igjen i massene lengre enn de antall år som er beregnet ovenfor. Vann- og jordprøver tatt ved BØF i Bodø viser at PFOS holdes igjen i massene i større grad enn 6:2 FTS Vurdering av spredning til sjø Dersom en antar at mengden vann i massene på 1000 m 3 er oppfylling av bassenget under øvingsplattformen uten at noe renner ut, og videre at 3800 m 3 nedbør infiltrerer øvingsplattformen pr år, vil ca m 3 vann spres ut av området pr år (i en nå situasjon). Dette tilsvarer ca. 10 m 3 pr dag. Dette tilsvarer igjen ca. 0,1 l/s, som kan være realistisk i forhold til mengden vann som renner ut i grøfta vest for oljeutskilleren og gjennom vollen. Dersom en antar at dette vannet har gjennomsnittskonsentrasjoner av hhv PFOS og 6:2 FTS på 33 og 89 µg/l, vil det spres ca. 128 g PFOS og 340 g 6:2 FTS fra området under øvingsplattformen pr år. Det forutsetter imidlertid at vannet mates med PFAS fra massene tilsvarende dagens konsentrasjon i vannet. I tillegg kommer spredning fra området utenfor vollen. Mengden spredt fra disse områdene til sammen vil være mindre enn det som spres fra massene under øvingsplattformen. Vannprøve tatt i grøft som renner direkte ut i strandsonen vest for brannøvingsfeltet, etter at det ble nedlagt, har konsentrasjoner av PFOS over klasse 3 (akutt giftig). Dette vil kunne påvirke det akvatiske miljøet nært utslippet. I dette området er det svært lite/ikke sjøvann ved fjære sjø, og ved flo er vannstanden > 1 m. Det gjør at det er stor fortynning av vann ved flo sjø. Sedimentprøve tatt i strandsonen her viser PFOS i klasse 3, kan gi langtidsvirkninger på vannlevende organismer. Også konsentrasjonene av PFOS i massene i grøfta fra oljeutskilleren mot sjø er høye, som også vil mate vannet som renner gjennom grøfta med PFOS. Vannprøver tatt i sjakter på øvingsplattformen viser at vannet som står i massene har konsentrasjoner som overskrider klasse 3 (akutt giftig) for PFOS, i tillegg til svært høye konsentrasjoner av 6:2 FTS. Dette er vann som potensielt kan spres til sjø i perioder med mye nedbør/stor snøsmelting, selv om vannet da også blir fortynnet. Vannet som tilføres Saltfjorden direkte gjennom overvannsledningen har konsentrasjoner i klasse 3, som kan gi langtidsvirkninger på vannlevende organismer nært utslippspunktet. Her vil også fortynningen ved utslippet være betydelig.

36 Side: 36 Massene i grøfta som leder ut i strandsonen vest for oljeutskilleren vil stå i direkte kontakt med nedbør med direkte avrenning til sjø. Spredningspotensialet fra disse massene vurderes som noe større. I BØF-1, ca 25 m oppstrøms sjø, er det påvist olje (alifater) i vannet. Ved springflo, kan noe olje spres til sjø fra dette området. Omfanget av oljen er ikke fullstendig kartlagt, men det dreier seg trolig om et mindre område etter et tidligere søl. Det ble ikke gjenfunnet olje i noen av de andre sjaktene i dette området. 8.3 Reseptor/effekt vurdering Human eksponering Området er planlagt som en del av ny flystripe i fremtiden. Human eksponering i form av oralt inntak og inntak via huden vil derfor bli minimal. Ved å utføre en vurdering av human eksponering med SFTs risikovurderingsverktøy 99:01 (Miljødirektoratet, 1999), fås svært høye akseptverdier for PFOS (507 mg/kg), dersom oralt inntak, hudkontakt og innånding legges til grunn som eksponeringsveier for voksne 200 dager pr år, 4 timer pr dag. Beregnet akseptkriterium er over 100 ganger høyere enn høyeste konsentrasjon påvist i jord på brannøvingsfeltet. Human risiko i form av inntak fra jord kan derfor ses bort ifra Eksponering biota Effekten av forurensningen vil være avhengig av responsen i biota. Vannforskriften har grenseverdi for innhold i biota på 9,1 µg PFOS/kg våtvekt i akvatisk biota (Miljødirektoratet, 2016). Denne verdier gjelder imidlertid for fisk. Det er pr i dag ikke beregnet en tilsvarende grenseverdi for annen sjølevende biota, deriblant albueskjell. Grenseverdien for fisk brukes derfor for å vurdere den potensielle effekten på albueskjell. Det er tatt prøver fra til sammen 8 stasjoner med albueskjell utenfor Bodø Flystasjon, hvor 4 stasjoner er tatt umiddelbart nedstrøms brannøvingsfeltet og én ca. 280 m øst (Figur 8). I stasjon E er det påvist 24,7 µg PFOS/kg. Ellers er det i samtlige stasjoner påvist konsentrasjoner på inntil 2,8 µg/kg og lavere (vedlegg A4). Dette viser at spredningen av PFOS fra brannøvingsfeltet har medført konsentrasjoner i biota som er over grenseverdi satt i Vannforskriften.

37 Side: 37 Det er gjort en teoretisk vurdering av om påviste konsentrasjoner av PFOS i vann som renner fra brannøvingsfeltet og ned i sjø i dag, kan gi tilsvarende effekter på albueskjell som det som ble påvist i Ved å tilbakeregne en konsentrasjon i skjell på 24,7 µg/l, som er påvist, medfører dette en konsentrasjon av PFOS i sjø på 8,9 ng/l, ved bruk av biokonsentrasjonsfaktor for PFOS i fisk. Det er stor fortynning i Saltfjorden på grunn av mye strøm og stor tidevannsforskjell. Størrelsen på fortynningen er imidlertid svært usikker. Dersom en antar fortynning fra sjøvann til overflatevann som renner ned i sjøen på 1000 ganger, fås en konsentrasjon i overflatevannet på 8,9 µg/l. Påviste konsentrasjoner i overflatevann som renner ut i sjø vest for oljeutskilleren, var 33,2 µg/l i september i år, som viser at det er en risiko i dag for at vann som renner fra brannøvingsfeltet og ut i sjø, kan medføre konsentrasjoner i albuskjell over grenseverdien for biota. Påviste konsentrasjoner i vann som renner ut i grøfta vest for oljeutskilleren og vann som står i massene under øvingsplattformen har konsentrasjoner av PFOS opp mot 5 ganger grenseverdier for MAC EQS (akutte effekter ved korttidseksponering) og ganger over AA-EQS (kroniske effekter ved langtidseksponering). Selv ved en betydelig fortynning når overflatevannet når Saltsjøen, er det en reell risiko for kroniske effekter ved langtidseksponering av marine organismer. Påviste konsentrasjoner av 6:2 FTS i vannet som renner ut i grøfta vest for oljeutskilleren er opp til 5 ganger høyere enn påviste konsentrasjoner av PFOS. Grenseverdien for, og effektene av påvirkning av 6:2 FTS er foreløpig ikke godt kjent. En kan dermed ikke utelukke at også 6:2 FTS vil kunne ha en negativ miljøeffekt på biota. 8.4 Konklusjon risikovurdering Det står igjen ca. 11 kg PFOS og 3 kg 6:2 FTS i massene under øvingsplattformen og i vollen rundt. Utenfor vollen mot sjø står det igjen ca. 0,8 kg PFOS og 6:2 kg FTS, hvor 25 % av dette er i massene i grøfta som går fra oljeutskilleren mot sjø. Det er beregnet at det spres ca. 128 g PFOS og 340 g 6:2 FTS fra området under øvingsplattformen pr år. I tillegg kommer spredning fra området utenfor vollen. Mengden spredt fra dette området vil være mindre enn det som spres fra under øvingsplattformen. Spredningen er beregnet til å pågå > 70 år. Konsentrasjonene av PFOS og 6:2 FTS i vannet under øvingsplattformen og i vannet som siger mot sjø i grøft vest for oljeutskiller, er høye (over grense for akutt giftig for PFOS). Selv ved en betydelig fortynning i sjø (1000 ganger), kan konsentrasjonene medføre kroniske effekter på biota ved langtidseksponering. Det er kan heller ikke utelukkes at biota i sjø tar opp PFOS slik at grenseverdi for biota (fisk) overskrides.

38 Side: 38 BTEX i vannet tatt fra sjakter under øvingsplattformen er påvist i betydelig høyere konsentrasjoner enn hva som er angitt som klasse 2-verdier. Det er her også påvist høye konsentrasjoner av alifater. Det er også påvist forhøyede konsentrasjoner av alifater i vann i sjakt i BØF1, ca 25 m oppstrøms sjø, i området nedstrøms tidligere lekk oljeutskiller. Konsentrasjonene av BTEX er her under klasse 2. Alifatene forventes ikke å utgjøre noen fare for resipienten slik de ligger i dag, men dersom det skal graves i området, kan dette mobilisere olje som ligger i massene. Selv om det forventes at spredning av PFAS fra brannøvingsfeltet vil reduseres fremover, da øvingsfeltet er lagt ned, viser resultatene at det foreligger risiko for kroniske effekter på biota ved langtidseksponering som anses som ikke akseptabel. 9 Tiltaksvurdering 9.1 Forutsetninger Virksomheten på brannøvingsfeltet har opphørt fom 1. september Området skal saneres slik at det senere kan inngå som en del av ny flystripe for Bodø flystasjon. Følgende overordnede miljømål foreslås for brannøvingsfeltet: Utslippene av PFAS fra brannøvingsfeltet i Bodø skal reduseres over tid sammenliknet med dagens situasjon. Dette vil bidra til å bedre miljøtilstanden i Saltfjorden Tiltak skal gjennomføres etter helhetlige vurderinger og på en kostnadseffektiv måte. Det står igjen ca. 11 kg PFOS og 3 kg 6:2 FTS i massene under øvingsplattformen og i vollen rundt. Når bruken av området er opphørt og det kun er nedbør og snøsmelting som kan medføre spredning fra disse massene, vil utlekking til omliggende vann sannsynligvis reduseres. Dette på bakgrunn av forsøk utført ved OSL, som konkluderer med at det skal mye tilført vann (type høytrykksspyling) til for at PFAS løses ut fra massene. En risikovurdering konkluderer med at risikoen for effekter på biota på grunn av spredning av PFAS-holdig vann fra brannøvingsfeltet anses som ikke akseptabel. Det er sannsynlig at spredningen reduseres over tid, nå som brannøvingsfeltet er lagt ned. Basert på konsentrasjoner av PFAS i vann og gjenværende mengder PFAS i grunnen under øvingsplattformen, er risikoen for fortsatt utlekking over mange år tilstede. Det konkluderes derfor med at det er behov for å utføre tiltak for å oppnå miljømålene.

39 Side: 39 Sett i forhold til det som måles ved utslipp fra overvannsnettet ved Bodø flystasjon, er konsentrasjonene fra brannøvingsfeltet betydelig høyere. Mengdene PFAS ved enkelte av overvannsutslippene er imidlertid høyere enn ved brannøvingsfeltet, da vannmengdene i overvannet er høyere enn det som infiltreres ved brannøvingsfeltet. For å oppnå miljømålene skal utslippene fra brannøvingsfeltet reduseres. Det betyr at konsentrasjonen i vannet som renner via grøfta vest for oljeutskilleren og vollen må reduseres. For å få til dette, må konsentrasjonen av PFAS i vannet under øvingsplattformen reduseres samt at mengden PFAS som er i massene under øvingsplattformen og i grøfta må reduseres. 9.2 Mulige tiltak for PFAS-forurenset jord og vann Dette kapitlet redegjør for alternative tiltak som er vurdert for å behandle påvist forurenset vann og jord ved brannøvingsfeltet. Foreslåtte tiltak vil også ta hånd om olje (BTEX) som er påvist i vann under øvingsplattformen Stoppe tilførsel av PFOS til jord og vann All bruk av brannøvingsfeltet er opphørt. Konsentrasjonen av PFAS i masser og vann på øvingsplattformen, i vollene og utenfor vollene vil gradvis reduseres som resultat av at tilførselen av PFAS er opphørt. Dette tiltaket, som allerede er gjennomført, gir en stor kost/nytte effekt siden det ikke lenger tilføres PFAS til området PFAS-renseanlegg på utløp fra oljeutskiller Øvingsplattformen har dreneringssystem som fører overvann til en oljeutskiller og videre ut i Saltfjorden. Observasjoner i felt tyder på at vann som tilføres sluket i betongplata ledes direkte til oljeutskilleren. Det er ikke etablert en oppsamlingsmembran under øvingsplattformen. Det betyr at vann som står i massene under øvingsplattformen ikke ledes til oljeutskiller. Vann som tilføres oljeutskilleren fremover forventes å være lite forurenset med PFAS i forhold til vannet som står i massene under øvingsplattformen. Slik som anlegget er utformet i dag, vil dette ikke gi noen effekt i forhold til reduksjon av PFAS i vann fra øvingsplattformen Etablering av pumpe- og renseanlegg for PFAS For å få redusert konsentrasjonen av PFAS i vannet som står i massene under øvingsplattformen, kan vannet renses.

40 Side: 40 På brannøvingsfeltet på OSL er det etablert et pumpe- og renseanlegg for PFOS som så langt har vist gode resultater for fjerning av PFOS fra grunnvann. Anlegget består av pumpebrønner plassert i områder med høye PFOS-konsentrasjoner og infiltrasjonsbrønner både oppstrøms og nedstrøms BØF. Det pumpes PFOS-forurenset grunnvann til et renseanlegg som fjerner PFOS fra vannet. Renseanlegget består av en forbehandlingsenhet (sandfilter) og flere aktive kullfiltre som adsorberer PFOS. Når filtrene ikke kan brukes lenger, sendes de til destruering ved brenning på høy temperatur. Dette tiltaket har vist å gi en stor kost/nytte effekt. Dersom en skal etablere et slikt anlegg i Bodø forutsettes det at det etableres en avskjærende drensgrøft på utsiden av vollen rundt hele brannøvingsfeltet, slik at vann som kan spres mot sjø, samles opp og renses, samtidig som vannstanden i massene senkes. Eventuelt må det etableres flere pumpebrønner, slik at en sikrer at alt vann dras mot brønnene og ikke renner mot sjø. Oljeutskilleren kan eventuelt benyttes til oppsamling og rensing In-situ jordvasking Oppumpet, renset vann kan infiltreres på nytt over øvingsplattformen, som øker utvasking av PFAS som står i massene (in situ jordvasking). Dersom en ønsker å forsere utvaskingen fra massene, kan store mengder vann tilføres, som ved OSL har vist seg å ha stor effekt på utvasking av PFOS. Dette forutsetter imidlertid at den etablerte asfalten og betongplaten over øvingsplattformen fjernes slik at massene under de tette dekkene er tilgjengelig for infiltrasjon av vann. Det er påvist PFAS i massene i vollene rundt øvingsplattformen. Det kan utføres in-situ jordvasking også på disse massene ved å spre massene utover øvingsplattformen og vanne de, og samle opp vannet i dreneringssystemet, før det går til oljeutskilleren og blir renset i renseanlegget for PFAS. Dette kan også være aktuelt for de områdene utenfor vollen med høyest konsentrasjoner av PFAS (for eksempel massene i grøfta fra oljeutskilleren). In-situ jordvasking i områder hvor vannet vil bli fanget opp av pumpebrønnene, er et svært kostnadseffektivt tiltak. Det er lave kostnader knyttet til kunstig infiltrasjon av vann og ved å øke mengden PFAS som vaskes ut av massene og som renses i PFASrenseanleggene, gir det stor kost/nytte effekt Stabilisering av PFAS-forurenset jord Stabilisering er et tiltak som går ut på å tilsette et stabiliseringsmateriale til jord som PFAS vil binde seg til ved hjelp av adsorpsjon. En av de høyeste Kd-verdier for stabiliseringsmaterialer som har blitt testet for PFOS er l/kg, for et pulverisert aktivt kull (Hansen et al, 2010; Kupryianchyk et al. 2015). Stabilisering kan være en aktuell tiltaksløsning for jord som har lave PFAS-konsentrasjoner eller i kombinasjon med andre tiltak for jord med høye PFAS-konsentrasjoner.

41 Side: 41 Stabilisering av PFAS-forurenset jord vil gi stor kost/nytte effekt sammenlignet med oppgraving, bortkjøring og deponering, men lavere kost/nytte enn vasking/tildekking. Det bør kombineres med in-situ jordvasking. Hvis det ikke er mulig å oppnå tilstrekkelig utvasking av PFAS over tid, kan stabilisering av den resterende mengden PFAS i massene være aktuelt. Det kan også være aktuelt å stabilisere masser med lave PFAS-konsentrasjoner utenfor øvingsplattformen. Stabilisering kan vurderes nærmere hvis det blir nødvendig etter at in-situ jordvasking ikke lenger gir tilfredsstillende effekt. Stabilisering krever innblanding, og kan dermed ikke brukes på masser in-situ Hindre infiltrasjon ved etablering av tette flater En metode for å begrense videre utlekking av PFAS, er ved å hindre vanngjennomstrømning gjennom umettet sone ved en tildekking av jordoverflaten. Dette vil være en tilsvarende teknikk som benyttes for avslutning av deponier med tett barriere (topptetting). Etablering av tette flater over de PFAS-forurensede massene på BØF er et svært kostnadseffektivt tiltak. Tiltaket vil effektivt redusere spredning av PFAS gjennom ikke vannmettet sone. Dette kan gjøres som et tiltak alene på øvingsplattformen, dersom en aksepterer at påvist PFAS i vann og masser kan bli liggende igjen. Dersom en ønsker å fjerne kilden til PFAS (masser under øvingsplattformen), kan tiltaket gjennomføres etter at in-situ jordvasking er gjennomført og ikke lenger gir tilfredsstillende effekt. Etablering av tette flater vil gi områder med svært begrenset infiltrasjon. Det kan være aktuelt å la masser under en gitt konsentrasjon ligge igjen i umettet sone under tette flater. Etablering av tette flater gir stor kost/nytte effekt sammenlignet med bortkjøring og deponering PFAS-forurensede masser til deponi Oppgraving av PFAS-forurensede masser og levering ved godkjent deponi er et tiltak som det er knyttet store kostnader til. Det bør i tilfelle begrenses til områder med de høyeste PFAS-konsentrasjonene som ikke kan behandles med andre tiltak. Ved Bodø er øvingsplattformen, hvor de høyeste konsentrasjonene er påvist, egnet til tiltak som opppumping og in-situ rensing. Bortkjøring til deponi må i så fall gjelde for masser utenfor øvingsplattformen.

42 Side: Anbefaling og forventet effekt av tiltak Det anbefales at det gjennomføres tiltak med oppsamling og rensing av vann kombinert med in-situ vasking av forurenset jord inne på øvingsplattformen. Dette kan redusere konsentrasjonen av PFAS i vann og masser under øvingsplattformen, samt eventuelt vollen og masser i grøfta fra oljeutskilleren. Etter at effektiviteten av tiltaket avtar, kan det vurderes å etablere fast dekke på øvingsplattformen. NGI anbefaler en trinnvis gjennomføring av tiltak: 1. Fjerning av installasjoner på området (ikke oljeutskiller) 2. Eventuell avskjæring av området for spredningskontroll 3. Pumping av vann gjennom oljeutskiller/renseanlegg 4. Fjerning av forurensede masser i grøft mot vest 5. In situ rensing med renset vann etter fjerning av betong og asfaltdekke 6. Fjerning av oljeutskiller og utløpsledning 7. Eventuell tildekking av renset område eller 8. Eventuell oppgraving og deponering av masser Tiltaket anbefales overvåket ved blant annet årlige målinger av PFAS i albueskjell i sjøen utenfor BØF.

43 Side: Referanser Forsvarsbygg, 2013 PFAS ved luftforsvarets brannøvingsfelt. Resultater fra undersøkelser ved Rygge, Ørland, Bodø, Andøya og Bardufoss. Prosjekt /231. Rapport nr 380/2012, datert 8. februar Forsvarsbygg, 2014 PFAS ved luftforsvarets brannøvingsfelt. Resultater fra undersøkelser ved Rygge, Ørland, Bodø, Andøya, Bardufoss, Evenes, Banak og Høybuktmoen. Prosjekt akt og Årsrapport Rapport nr 551/2014, datert 6. juni Hansen MC, Børresen MH, Schlabach M and Cornelissen G, Sorption of perfluorinated compounds from contaminated water to activated carbon. J Soils Sediments 10: Klima- og miljødepartementet (2006) Forskrift om rammer for vannforvaltningen (Vannforskriften) Rettet Kupryianchyk, D., Hale, S.E., Breedveld, G.D., Cornelissen, G.,2015. Treatment of sites contaminated with perfluorinated compounds using biochar amendment. Chemosphere, 142, 35-40, DOI: /j.chemosphere Miljødirektoratet, 2015 Forsvaret Pålegg om videre undersøkelser og tiltaksvurdering for PFAS-forurenset grunn. Brev av Miljødirektoratet, 2016 Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Veileder M-608, 2016 Miljødirektoratet, 1999 Risikovurdering av forurenset grunn. SFT rapport TA-1629, datert NGI, 2015a Lab-program for BØF. Statusrapport feltarbeid og utvalg av prøver til ristetest. NGI rapport R, datert 7. september 2015 NGI, 2015b Bodø flystasjon Samlerapport 14 lokaliteter. Miljøteknisk grunnundersøkelse område 0, 2, 4, 13, 14, 15, 18a, 18c, 18d, 24a, 27, 32, flystripe, overvann/bekker. Rapport nr R, datert NGI, 2015c Vurdering av opptak av PFC-forbindelser i gress ved Bodø flystasjon. NGI notat TN, datert NGI, 2016a Bodø lufthavn brannøvingsfelt. Prøvetakingsplan for tiltaksrettede undersøkelser. NGI notat TN, datert

44 Side: 44 NGI, 2016b OSL Rammeavtale avrop 2, Brannøvingsfeltet (BØF). Tiltaksplan for PFOS-forurenset grunn ved brannøvingsfeltet. NGI-rapport R, datert NGI, 2016c Bodø flystasjon. Vurdering av PFAS i overvann og overvannssediment ved Bodø flystasjon. Rapport nr R, datert Ospar Commission, 2014 Establishment of a list of Predicted No Effect Concentrations (PNECs) for naturally occurring substances in produced water (OSPAR Agreement ) Sweco Environment, 2014 Tiltaksmetoder och strategier för PFCs. Litteraturstudie. Avinor. Datert:

45 Kontroll og referanseside/ Review and reference page Dokumentinformasjon/Document information Dokumenttittel/Document title Vurdering av behov for tiltak mot PFAS forurensning Dokumentnr./Document no R Dokumenttype/Type of document Rapport / Report Oppdragsgiver/Client Forsvarsbygg Dato/Date Rettigheter til dokumentet iht kontrakt/ Proprietary rights to the document according to contract NGI Rev.nr.&dato/Rev.no.&date 0 / Distribusjon/Distribution INGEN: Distribueres kun til oppdragsgiver (utvidet konfidensialitet, X prosjekter) / NO: Distribution to client only (extended confidentiality, X projects) Emneord/Keywords Brannøving, PFOS, PFAS Stedfesting/Geographical information Land, fylke/country Nordland Kommune/Municipality Bodø Sted/Location Bodø flystasjon Kartblad/Map UTM koordinater/utm coordinates Sone: 33N Øst: Nord: Havområde/Offshore area Feltnavn/Field name Sted/Location Felt, blokknr./field, Block No. Koordinater/Coordinates Projeksjon, datum: Øst: Nord: Dokumentkontroll/Document control Kvalitetssikring i henhold til/quality assurance according to NS EN ISO9001 Rev/ Rev. Revisjonsgrunnlag/Reason for revision 0 Originaldokument Egenkontroll av/ Self review by: Marianne Kvennås Sidemannskontroll av/ Colleague review by: Gijs Breedveld Uavhengig kontroll av/ Independent review by: Tverrfaglig kontroll av/ Interdisciplinary review by: , 043 n/e, rev.03 Dokument godkjent for utsendelse/ Document approved for release Dato/Date 1. desember 2016 Prosjektleder/Project Manager Marianne Kvennås X:\2015\07\ \Leveransedokumenter\Rapport\ R\ R.docx

46 NGI (Norges Geotekniske Institutt) er et internasjonalt ledende senter for forskning og rådgivning innen ingeniørrelaterte geofag. Vi tilbyr ekspertise om jord, berg og snø og deres påvirkning på miljøet, konstruksjoner og anlegg, og hvordan jord og berg kan benyttes som byggegrunn og byggemateriale. Vi arbeider i følgende markeder: Offshore energi Bygg, anlegg og samferdsel Naturfare Miljøteknologi. NGI er en privat næringsdrivende stiftelse med kontor og laboratorier i Oslo, avdelingskontor i Trondheim og datterselskaper i Houston, Texas, USA og i Perth, Western Australia. NGI (Norwegian Geotechnical Institute) is a leading international centre for research and consulting within the geosciences. NGI develops optimum solutions for society and offers expertise on the behaviour of soil, rock and snow and their interaction with the natural and built environment. NGI works within the following sectors: Offshore energy Building, Construction and Transportation Natural Hazards Environmental Engineering. NGI is a private foundation with office and laboratories in Oslo, a branch office in Trondheim and daughter companies in Houston, Texas, USA and in Perth, Western Australia

47

PFAS ved Luftforsvarets brannøvingsfelt. Status Tiltak

PFAS ved Luftforsvarets brannøvingsfelt. Status Tiltak PFAS ved Luftforsvarets brannøvingsfelt Status Tiltak Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) Brukes bl.a. til impregnering av tekstiler, lær, papir, brannslukning, gulvvoks etc Miljøegenskaper Persistent

Detaljer

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner Vannforeningen 03.10.2012 Sammen for framtidens luftfart Avinors lufthavner Avinor eier og drifter 45 lufthavner Alle lufthavner har

Detaljer

UTKAST Silje M. Skogvold Erling K. Ytterås Erling K. Ytterås REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

UTKAST Silje M. Skogvold Erling K. Ytterås Erling K. Ytterås REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Utbygging Ørla hovedflystasjon DOKUMENTKODE 415980-RIGm-NOT-011 EMNE Skvadronbygget. Miljøgeologisk oppfølging - sluttrapport TILGJENGELIGHET Begrenset OPPDRAGSGIVER Forsvarsbygg Kampflybase

Detaljer

3 Vannprøvetaking utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) 4 Vannovervåking utført av Multiconsult, fra sommeren 2015

3 Vannprøvetaking utført av Norsk institutt for vannforskning (NIVA) 4 Vannovervåking utført av Multiconsult, fra sommeren 2015 Utbygging Ørla hovedflystasjon Vannprøvetaking - statusrapport multiconsult.no Resultatene fra prøvetakingene i 2013, 2014 og våren 2015 er tatt med i sammenstillingene av resultater fra vannovervåkingen

Detaljer

GRU N N U N DERSØKE L- SER VED ØRLAN D H O- VEDFLYSTASJON

GRU N N U N DERSØKE L- SER VED ØRLAN D H O- VEDFLYSTASJON GRU N N U N DERSØKE L- SER VED ØRLAN D H O- VEDFLYSTASJON Kartlegging av miljøgifter i jord i områder for ny infrastruktur, Energibygg, forlengelse av rull e- bane og nytt brannøvingsfelt FUTURA - RAPPORT

Detaljer

Håndtering av forurensninger med Perfluorerte stoffer (PFC) på Avinors lufthavner

Håndtering av forurensninger med Perfluorerte stoffer (PFC) på Avinors lufthavner Håndtering av forurensninger med Perfluorerte stoffer (PFC) på Avinors lufthavner Møte 21. mars 2013 Miljøringen Vegard Kvisle, Delprosjektleder forurenset grunn Miljøprosjektet Sammen for framtidens luftfart

Detaljer

Forsvaret Varsel om pålegg om videre undersøkelser og tiltaksvurdering for PFAS-forurenset grunn

Forsvaret Varsel om pålegg om videre undersøkelser og tiltaksvurdering for PFAS-forurenset grunn Forsvarsbygg Postboks 405 Sentrum 0103 OSLO Oslo, 12.05.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4376 Saksbehandler: Gunnhild Preus-Olsen Forsvaret Varsel om pålegg om videre

Detaljer

PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier. Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing

PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier. Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing PFAS = per- og polyfluorerte alkylstoffer Kaltes tidligere ofte PFC F O PFOS Perfluoroktylsulfonat

Detaljer

VEDLEGG 8 VEDLEGG 0LOM WHNQLVN UDSSRUW

VEDLEGG 8 VEDLEGG 0LOM WHNQLVN UDSSRUW VEDLEGG Osbanen Nesttun-Skjold Miljøtekniske grunnundersøkelser MULTICONSULT Innholdsfortegnelse 1. Innledning... 3 2. Lokalitetsbeskrivelse... 3 3. Utførte undersøkelser... 4 3.1 Feltarbeider... 4 3.2

Detaljer

Pålegg om å utarbeide tiltaksplan på land for eiendommen gnr. 68, bnr Eidsbotn, Karmøy kommune

Pålegg om å utarbeide tiltaksplan på land for eiendommen gnr. 68, bnr Eidsbotn, Karmøy kommune Deres ref.: Vår dato: 14.12.2014 Vår ref.: 2010/4211 Arkivnr.: 472 Karmsund Maritime Eide AS Postboks 484 4291 KOPERVIK Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44,

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva

Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva Miljøteknisk undersøkelse av sedimenter i Storelva 20051332-1 4. November 2005 Oppdragsgiver: Stiftelsen Glatved brygge Kontaktperson: Terje Dahlen Kontraktreferanse: Kontrakt datert 23.09.05 For Norges

Detaljer

KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN COWI AS FBSE-2011/33. Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer

KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN COWI AS FBSE-2011/33. Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer KARTLEGGING OVER- VANNSNETT HORTEN INDRE HAVN Undersøkelse av sedimenter i OV-kummer COWI AS FBSE-2011/33 FORSVARSBYGG FUTURA MILJØ POSTBOKS 405 SENTRUM 0103 OSLO NORGE TLF: 815 70 400 DOKUMENTINFORMASJON

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Figur 1 Reguleringsplan for Levanger brygge 1.1 Områdebeskrivelse og grunnforhold Planområdet består av utfylt grunn. Utfyllingen av Levanger havn er blitt utført etappevis og over lang tid. Løsmassene

Detaljer

PFAS VED ØRLAND HOVEDFLYSTASJON TILTAKSVURDERINGER 1.MARS 2016

PFAS VED ØRLAND HOVEDFLYSTASJON TILTAKSVURDERINGER 1.MARS 2016 PFAS VED ØRLAND HOVEDFLYSTASJON TILTAKSVURDERINGER 1.MARS 2016 FORSVARSBYGG RAPPORT 868/2016 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 FORORD... 5 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER... 6 1.1 BAKGRUNN... 8

Detaljer

NOTAT-O2-A MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER

NOTAT-O2-A MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER OPPDRAG Mulighetsstudie Modalen - Miljøgeologi OPPDRAGSNUMMER 26366001 OPPDRAGSLEDER Roger S. Andersen OPPRETTET AV Rannveig Nordhagen DATO DOKUMENT NR. N02 Innledning Sweco Norge AS er engasjert av Forum

Detaljer

Evenes lufthavn- Varsel om pålegg om utarbeidelse av en tiltaksplan for PFAS forurenset grunn som følge av brannøving på lufthavnen

Evenes lufthavn- Varsel om pålegg om utarbeidelse av en tiltaksplan for PFAS forurenset grunn som følge av brannøving på lufthavnen AVINOR AS Postboks 150 2061 Gardemoen Oslo, 17.12.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/14533 Saksbehandler: Vanja Alling Evenes lufthavn- Varsel om pålegg om utarbeidelse

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.002 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland

Detaljer

Deponiseminaret PFAS i sigevann fra deponier Åse Høisæter, NGI

Deponiseminaret PFAS i sigevann fra deponier Åse Høisæter, NGI Deponiseminaret 2017 PFAS i sigevann fra deponier Åse Høisæter, NGI PFAS i sigevann fra deponier Hva er PFAS og hvor brukes de? Global reguleringer av PFOS og andre PFAS Er det PFAS på deponier og hvorfor?

Detaljer

Erfaringer fra ROS-arbeider knyttet til avrenning av PFOS på Gardermoen. Jostein Skjefstad (Oslo Lufthavn AS) Line Diana Blytt (Aquateam)

Erfaringer fra ROS-arbeider knyttet til avrenning av PFOS på Gardermoen. Jostein Skjefstad (Oslo Lufthavn AS) Line Diana Blytt (Aquateam) Erfaringer fra ROS-arbeider knyttet til avrenning av PFOS på Gardermoen Jostein Skjefstad (Oslo Lufthavn AS) Line Diana Blytt (Aquateam) PFOS og brannslukkemidler for flybranner Det stilles spesielle internasjonale

Detaljer

Forsvaret Pålegg om videre undersøkelser og tiltaksvurdering for PFAS-forurenset grunn

Forsvaret Pålegg om videre undersøkelser og tiltaksvurdering for PFAS-forurenset grunn Forsvarsbygg Postboks 405 Sentrum 0103 OSLO Oslo, 24.07.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4376 Saksbehandler: Gunnhild Preus-Olsen Forsvaret Pålegg om videre undersøkelser

Detaljer

Søknad om dispensasjon til deponering og behandling av masser med perfluorerte stoffer.

Søknad om dispensasjon til deponering og behandling av masser med perfluorerte stoffer. Søknad om dispensasjon til deponering og behandling av masser med perfluorerte stoffer. Son 24.05.2017 Lindum Oredalen AS har tillatelse til å ta imot og deponere ordinært avfall. Punkt 2.1 i tillatelsen

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan

Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan COWI AS KG Meldahlsvei 9, Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Nordre Holtenfeltet vann- og avløpslag Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan Dokumentnr 1 Versjon 1 Utgivelsesdato

Detaljer

WAAGEDAMMEN. SAMMENFATTENDE SEDIMENTRAPPORT

WAAGEDAMMEN. SAMMENFATTENDE SEDIMENTRAPPORT WAAGEDAMMEN. SAMMENFATTENDE SEDIMENTRAPPORT 17. mars 2016 Siv.ing. Bjarne Slyngstad 1.Sammendrag I 2015 og 2016 ble det gjennomført 3 sedimentundersøkelser i Waagedammen, hhv august 2015, oktober 2015

Detaljer

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.:

Kommune: Tromsø. Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.022 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse av Rådhuskvartalet i Tromsø

Detaljer

Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus

Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus COWI AS J. Wilhelmsensvei 4 Pb 123 N-1601 FREDRIKSTAD Tlf.: (+ 47) 02694 Skifte Eiendom Miljøtekniske undersøkelser ved Lier sykehus Tomt 2 Oppdragsnummer hos COWI: 137378 Utgivelsesdato: 04.06.2012 Saksbehandler

Detaljer

Avinor. Miljøprosjektet DP2 Miljøtekniske grunnundersøkelser SVALBARD LUFTHAVN

Avinor. Miljøprosjektet DP2 Miljøtekniske grunnundersøkelser SVALBARD LUFTHAVN Avinor Miljøprosjektet DP2 Miljøtekniske grunnundersøkelser SVALBARD LUFTHAVN RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 168180-470-1 168180 01.10.2012 Kunde: Avinor Miljøprosjektet - DP2 Miljøtekniske grunnundersøkelser

Detaljer

Kampflybase Ørland RAPPORT. Forsvarsbygg. Supplerende miljøgeologiske undersøkelser ved eksisterende og gammelt brannøvingsfelt RIGm-RAP-002

Kampflybase Ørland RAPPORT. Forsvarsbygg. Supplerende miljøgeologiske undersøkelser ved eksisterende og gammelt brannøvingsfelt RIGm-RAP-002 RAPPORT Kampflybase Ørla OPPDRAGSGIVER Forsvarsbygg EMNE Suppleree miljøgeologiske uersøkelser ved eksisteree og gammelt brannøvingsfelt DATO / REVISJON: 7. april 2016 / 01 DOKUMENTKODE: 415980-RIGm-RAP-002

Detaljer

DISPONERING OVERSKUDDSMASSER

DISPONERING OVERSKUDDSMASSER FISKERIMUSEET DISPONERING OVERSKUDDSMASSER ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 5824 Bergen TLF +47 02694 WWW cowi.no SANDVIKSBODENE 23 24 1 Sammendrag I forbindelse med at Fiskerimuseet i Sandviken skal fjerne

Detaljer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer

Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Forurenset grunn: Avfallsfraksjon som kan skape utfordringer Guro Kristine Milli, miljørådgiver COWI AS 1 11. SEPTEMBER 2012 Hva er forurenset grunn? 2 Foto: Regjeringen.no Hvordan forurenses grunnen?

Detaljer

Statens Vegvesen, Region Vest

Statens Vegvesen, Region Vest Statens Vegvesen, Region Vest Orienterende miljøteknisk grunnundersøkelse Leirberg, Sola kommune RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: Miljø-1 168400 Kunde: Statens vegvesen, region vest Orienterende

Detaljer

NOTAT Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax: Oppdragsnr.

NOTAT Norconsult AS Apotekergaten 14, NO-3187 Horten Pb. 110, NO-3191 Horten Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Kystverket v. Hilde Dolva Fra: Norconsult v. Gunn Lise Haugestøl Dato: 2011-06-06 Resultat av ny prøvetaking av sedimentet utenfor Langesund Bad, mai 2011 Bakgrunn På oppdrag fra Kystverket er det

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse Haugenstien gnr./bnr. 106/255

Miljøteknisk grunnundersøkelse Haugenstien gnr./bnr. 106/255 Miljøteknisk grunnundersøkelse Haugenstien gnr./bnr. 106/255 Forurensingsseksjonen 2015 Sammendrag FUS foretok, på oppdrag av Omsorgsbygg Oslo KF, fjellkontrollboring samt miljøteknisk grunnundersøkelse

Detaljer

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1 Biologge prosjektnummer: B08-05-06 Skrevet av: Pål Abrahamsen Dato: 2010-09-10 Til: Sandefjord kommune v/ole Jakob Hansen Kopi: Bjørnar Christiansen (Havnesjef) Tittel: Kvikksølv (Hg) og tributyltinn (TBT)

Detaljer

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn

Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer. Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn Miljøforvaltning i kommunene - utfordringer og erfaringer Utfordringer ved prøvetaking av forurenset grunn Vidar Ellefsen Golder Associates AS Det er behov for miljøtekniske undersøkelser Hvor mye undersøkelser

Detaljer

Vedlagt følger analyserapport fra ALS Laboratory Group AS for prøvene som ble tatt på Coop Rissa 18. mai 2016.

Vedlagt følger analyserapport fra ALS Laboratory Group AS for prøvene som ble tatt på Coop Rissa 18. mai 2016. Side 1 av 7 Fra: Rostad Grethe[Grethe.Rostad@rissa.kommune.no] Dato: 25.05.2016 10:11:59 Til: Postmottak Rissa kommune Tittel: VS: RE: Coop Rissa -----Opprinnelig melding----- Fra: olavkdah [mailto:olavkdah@alumni.ntnu.no]

Detaljer

Utlekking av perfluorerte forbindelser fra jord forurenset av brannslukningsskum

Utlekking av perfluorerte forbindelser fra jord forurenset av brannslukningsskum Utlekking av perfluorerte forbindelser fra jord forurenset av brannslukningsskum Forfatter: Aina Marie Nordskog Veiledere: Gijsbert D. Breedveld (NGI/UiO), Gro D. Villanger (Avinor) og Kim Rudolph-Lund

Detaljer

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE

KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE DESEMBER 2013 KRISTOFFER LOE & SØNNER AS KONSEKVENSUTREDNING - MASSEUTTAK OG GRUNNVANN. KLØFTEFOSS INDUSTRIOMRÅDE TEMA DELTEMA NATURRESSURSER GRUNNVANN FAGRAPPORT ADRESSE COWI AS Sandvenvegen 40 5600

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Holstneset DOKUMENTKODE 712244-RIGm-NOT-002 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kristian Holst AS OPPDRAGSLEDER Erlend Berg Kristiansen KONTAKTPERSON Kristian Holst SAKSBEH Anne-Britt

Detaljer

OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: FORURENSET GRUNN

OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: FORURENSET GRUNN OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: FORURENSET GRUNN Oppdragsgiver: Røyken Kommune Oppdrag: 529630 Områderegulering Slemmestad Del: Dato: 2013-06-18 Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll:

Detaljer

Drammen Eiendom - kildevurdering av Holmen. Overvåking av overvannskummer og miljøbrønner september 2011 og sluttrapport

Drammen Eiendom - kildevurdering av Holmen. Overvåking av overvannskummer og miljøbrønner september 2011 og sluttrapport Drammen Eiendom - kildevurdering av Holmen Overvåking av overvannskummer og miljøbrønner september 2011 og sluttrapport 20091143-00-29-R 20. desember 2011 Prosjekt Prosjekt: Drammen Eiendom - kildevurdering

Detaljer

Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket. Datarapport

Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket. Datarapport Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket Datarapport 20100758-00-4-R 25. mars 2011 Prosjekt Prosjekt: Sommarøy, geotekniske og miljøtekniske undersøkelser, Kystverket Dokumentnr.:

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.:

Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport. Oppdragsgiver: Kommune: Kartbilag: Prosjektnr.: Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.010 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Miljøteknisk grunnundersøkelse i Jåttåvågen, Stavanger - Datarapport

Detaljer

Målet med dette notatet er å dokumentere at det er funnet løsmasser ved grunnen og å dokumentere miljøgiftkonsentrasjonen i sedimentene.

Målet med dette notatet er å dokumentere at det er funnet løsmasser ved grunnen og å dokumentere miljøgiftkonsentrasjonen i sedimentene. NOTAT Oppdrag 1110630 Grunner Indre Oslofjord Kunde Kystverket Notat nr. 001 Dato 07.01.2015 Til Fra Kopi Kristine Pedersen-Rise Tom Øyvind Jahren [Navn] Sedimentundersøkelse ved Belgskjærbåen Kystverket

Detaljer

TILTAKSPLAN FOR GRAVEARBEIDER BORGARSYSSEL STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE. Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad Norge

TILTAKSPLAN FOR GRAVEARBEIDER BORGARSYSSEL STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE. Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks Fredrikstad Norge ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no STIFTELSEN ØSTFOLDMUSEENE TILTAKSPLAN FOR GRAVEARBEIDER BORGARSYSSEL TILTAKSPLAN FOR GRAVEARBEIDER,

Detaljer

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER 1. INNLEDNING NGU har på oppdrag fra Porsanger kommune gjennomført grunnundersøkelser ved en nedlagt kommunalt avfallsdeponi ved Borsjohka 1,5 km sør for Lakselv sentrum (figur 1). Deponiet var i offisiell

Detaljer

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016 Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse Datarapport

Miljøteknisk grunnundersøkelse Datarapport Rambøll Norge AS Miljøteknisk grunnundersøkelse Datarapport KS Tromsø Fiskeindustrier AS & Co Stakkevollveien 55 Tromsø Oppdrag nr. 6080739 Rapport nr. 1 2009-01-30 Sammendrag K/S Tromsø Fiskeindustri

Detaljer

Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter. Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3.

Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter. Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3. Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3. juni 2015 Problemstilling I et risikovurderingsperspektiv er det et problem at

Detaljer

Strandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade

Strandsoneplanen. Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade COWI AS KG Meldahlsvei 9, Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Hamar kommune Telefon 02694 wwwcowino Strandsoneplanen Kartlegging av sedimenter og risikovurdering ved bygging av ny strandsonepromenade

Detaljer

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09

RAPPORT NEXANS NORWAY AS. Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A. Fredrikstad 12.03.09 RAPPORT NEXANS NORWAY AS Utfylling av område S2 iht. Reguleringsplanen MILJØKARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A Fredrikstad 12.03.09 NEXANS NORWAY AS MILJØ KARTLEGGING DRIFTSPLAN REV. A SIVILINGENIØRENE INGLINGSTAD

Detaljer

Norconsult AS Vestfjordgaten 4 NO-1338 SANDVIKA Pb. 626, NO-1303 SANDVIKA Tel: Fax: Oppdragsnr.

Norconsult AS Vestfjordgaten 4 NO-1338 SANDVIKA Pb. 626, NO-1303 SANDVIKA Tel: Fax: Oppdragsnr. Norconsult AS Vestfjordgaten 4 NO-1338 SANDVIKA Pb. 626, NO-1303 SANDVIKA Notatnr.: Tel: +47 67 57 10 00 Fax: +47 67 54 45 76 Oppdragsnr.: 5122650 Til: Norconsult Molde Fra: Norconsult /Gaute Rørvik Salomonsen

Detaljer

PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3

PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 INNHOLD. 1 Sammendrag 2. 2 Feltarbeid 3 BERGEN HAVN PRØVETAKING SANDFANG VÅGEN, 2012 ADRESSE COWI A/S Solheimsgaten 13 5058 Bergen TLF +45 2692 WWW cowi.no NOTAT INNHOLD 1 Sammendrag 2 2 Feltarbeid 3 3 Resultater 4 3.1 Sammenstilling alle resultater

Detaljer

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT FORURENSET GRUNN 00A Første utgave 24.06.2011 AT/xx AT/xx AT/xx Rev. Revisjonen gjelder Dato Utarb. av Kontr. av Godkj. Av HOVEDBANEN LILLESTRØM EIDSVOLL Ant.

Detaljer

Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden. 1 Beskrivelse av forholdene på lokalitetene Det er planlagt å utføre pele- og spuntarbeider i sjø i Bispevika ved Bispekaia. Tiltaksområdet

Detaljer

Rapport. Tordenskioldsgate 9-13. Sjøkanten AS. Miljøtekniske grunnundersøkelser OPPDRAGSGIVER EMNE

Rapport. Tordenskioldsgate 9-13. Sjøkanten AS. Miljøtekniske grunnundersøkelser OPPDRAGSGIVER EMNE Rapport Tordenskioldsgate 9-13 OPPDRAGSGIVER Sjøkanten AS EMNE DATO: 7. MARS 2014 DOKUMENTKODE: 125760-RIGm-RAP-001 Med mindre annet er skriftlig avtalt, tilhører alle rettigheter til dette dokument Multiconsult.

Detaljer

Tillatelse til utslipp av lensevann til Indre Vågen, Sandnes kommune

Tillatelse til utslipp av lensevann til Indre Vågen, Sandnes kommune Deres ref.: Vår dato: 06.09.2017 Vår ref.: 2017/7921 Arkivnr.: 461.2 IVAR IKS Postboks 8134 4069 Stavanger Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T:

Detaljer

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Tema for foredraget Regelverk for forurenset grunn Søknad om bruk av oljesaneringskjemikalier

Detaljer

RAPPORT. Krydderfabrikken MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER - DATARAPPORT DOK.NR R REV.NR

RAPPORT. Krydderfabrikken MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER - DATARAPPORT DOK.NR R REV.NR RAPPORT Krydderfabrikken MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER - DATARAPPORT DOK.NR. 20150225-02-R REV.NR. 0 2015-05-05 Ved elektronisk overføring kan ikke konfidensialiteten eller autentisiteten av dette dokumentet

Detaljer

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN

ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN 1/30 BERGEN KOMMUNE ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN FAGNOTAT 2/30 ANALYSE AV SEDIMENTKJERNER FRA VÅGEN INNHOLD Sammendrag 4 1 Bakgrunn 5 2 Metode 5 2.1 Undersøkt

Detaljer

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø)

Vannprøver og Vanndirektivet. v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) Vannprøver og Vanndirektivet v/pernille Bechmann (M.Sc., Marint miljø) FROKOSTMØTE 24 APRIL 2015 1 Disposisjon Kort om bakgrunn for undersøkelsene Drammensfjorden Feltarbeid vannprøver Resultater 2014

Detaljer

Tillatelse til utslipp av lensevann til Gandsfjorden i forbindelse med bygging av Sandnes rådhus

Tillatelse til utslipp av lensevann til Gandsfjorden i forbindelse med bygging av Sandnes rådhus Deres ref.: Vår dato: 10.05.2017 Vår ref.: 2017/3557 Arkivnr.: 472 Sandnes Tomteselskap KF Postboks 583 4305 SANDNES Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger

Detaljer

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning

Detaljer

Pålegg om gjennomforing av tiltak i forurenset grunn på land for eiendommen gnr. 68, bnr. 14 - Eidsbotn, Karmøy kommune

Pålegg om gjennomforing av tiltak i forurenset grunn på land for eiendommen gnr. 68, bnr. 14 - Eidsbotn, Karmøy kommune Dokid: 16041025 (14/3819-7) Brev fra Fylkesmannen i Rogaland til Kannsund Mantime Eide AS datert 12.082015 FYLKESMANNEN I ROGALAND Deresref.: Ann Helen HystadVår dato: 12.08.2015 Vårref.: 2010/4211 Arkivnr.:

Detaljer

Utvidelse av rv 110 Ørebekk-Simo, Fredrikstad kommune Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan

Utvidelse av rv 110 Ørebekk-Simo, Fredrikstad kommune Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan Utvidelse av Rv 110 Ørebekk-Simo Miljøteknisk grunnundersøkelse 1 Statens vegvesen Utvidelse av rv 110 Ørebekk-Simo, Fredrikstad kommune Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan September 2011 Oppdrags

Detaljer

INNLEDENDE MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER

INNLEDENDE MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER Oppdragsgiver Rauma kommune Rapporttype Datarapport 2015-11-27 STOKKEKAIA - ÅNDALSNES INNLEDENDE MILJØTEKNISKE GRUNNUNDERSØKELSER DATARAPPORT MED VURDERING STOKKEKAIA - ÅNDALSNES INNLEDENDE MILJØTEKNISKE

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning. 2 Områdebeskrivelse og historikk 2.1. Områdebeskrivelse SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning. 2 Områdebeskrivelse og historikk 2.1. Områdebeskrivelse SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Holstneset DOKUMENTKODE 712244-RIGm-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kristian Holst AS OPPDRAGSLEDER Iselin Johnsen KONTAKTPERSON Kristian Holst SAKSBEH Iselin Johnsen KOPI

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng.

Figur 1 Skravert området viser hvor Rissa kommune planlegger å etablere et sedimentasjonsbasseng. NOTAT OPPDRAG Utløp Råkabekken, Rissa DOKUMENTKODE 417140 RIGm NOT 001 EMNE Vurdering av forurensning TILGJENGELIGHET Begrenset OPPDRAGSGIVER Rissa kommune OPPDRAGSLEDER Stine Lindset Frøland KONTAKTPERSON

Detaljer

Pålegg om gjennomføring av tiltak - Høgedal nedlagte avfallsdeponi

Pålegg om gjennomføring av tiltak - Høgedal nedlagte avfallsdeponi Miljøvernavdelingen Arendal kommune Postboks 123 4891 GRIMSTAD Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2015/4195 / FMAAINO 19.10.2015 Pålegg om gjennomføring av tiltak - Høgedal nedlagte

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Figur 1 Flyfoto over Larsnes Mek. Verksted. Tiltaksområde er markert med sort omriss. (kilde:

Figur 1 Flyfoto over Larsnes Mek. Verksted. Tiltaksområde er markert med sort omriss. (kilde: 2 Planlagt tiltak Planlagt tiltak vil omfatte etablering av et 0,15 m tykt betongdekke på et ca. 3,3 dekar stort område. For å redusere vanngjennomstrømning i massene under betongdekket, etableres ei ny

Detaljer

Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008

Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008 Kartlegging av forurensede sedimenter på Hovedøya, april 2008 Aquateam - Norsk vannteknologisk senter A/S Rapport nr: 08-017 Prosjekt nr: O-08026 Prosjektleder: Milla Juutilainen Medarbeidere: Mona Weideborg,

Detaljer

Miljøoppfølgingsprogram for utfylling ved Herreterminalen

Miljøoppfølgingsprogram for utfylling ved Herreterminalen Teknisk notat Til: AT Terminal AS v/ Nils Aakre Kopi til: Svein Ove Nyvoll Rev.nr. / Rev.dato: 0 / Dokumentnr.: 20150318-02-TN Prosjekt: Herreterminalen Utarbeidet av : Bente Havik Prosjektleder: Bente

Detaljer

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vannforskriften Status Utfordringer Forventninger Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vanndirektivet og vannforskriften Hvor er vi i dag Kjemi i vannforskriften- Endringer på trappen EU`s rammedirektiv

Detaljer

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Miljøgifter i vanndirektivet Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning I vannforskriften klassifiseres miljøgifter etter to systemer Prioriterte stoffer Fastsettes av EU Vannregionspesifikke stoffer Bestemmes

Detaljer

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1

HORTEN INDRE HAVN. Supplerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta. Futurarapport 2016/939 rev.1 HORTEN INDRE HAVN plerende sedimentundersøkelser ved Mellomøya og Stjertebukta i Futurarapport 2016/939 rev.1 Forside: Kai ved Mellomøya (Forsvarsbygg) ii INNHOLD DOKUMENTINFORMASJON... III INNHOLD...

Detaljer

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune

Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Forskningsprogrammet Black Shale Avrenning fra alunskifer Taraldrud deponi i Ski kommune Roger Roseth Bioforsk Amund Gaut Sweco Norge AS Tore Frogner Dokken AS Kim Rudolph-Lund - NGI Regjeringskvartalet?

Detaljer

PROSJEKT: 09 509 13 0038

PROSJEKT: 09 509 13 0038 PROSJEKTNOTAT /200 DATO: 28.4.200 (revidert tabell og 3) PROSJEKT: 09 509 3 0038 TIL: Arne Eriksen Forsvarsbygg Skifte Eiendom E-post: arne.eriksen@skifte.no Pål S. Henriksen Forsvarsbygg Skifte Eiendom

Detaljer

Erfaringer fra Trondheim november 2012

Erfaringer fra Trondheim november 2012 Erfaringer fra Trondheim november 2012 Foto: Carl-Erik Eriksson Silje Salomonsen, Miljøenheten Forurenset grunn i Trondheim Aktsomhetskartet Behandling av tiltaksplaner Vedtak på vilkår Tilsyn Opprydding

Detaljer

SØRUMSAND NÆRINGSPARK UTBYGGINGENS KONSEKVENSER FOR GRUNN OG VANN

SØRUMSAND NÆRINGSPARK UTBYGGINGENS KONSEKVENSER FOR GRUNN OG VANN Oppdragsgiver: NE SØRUMSAND AS Oppdrag: 529036 Sørumsand Næringspark, Temautredninger. Del: Dato: 2012-10-25 Skrevet av: Nina Lønmo og Nina Syversen Kvalitetskontroll: Nina Syversen SØRUMSAND NÆRINGSPARK

Detaljer

Årsrapport Gjennomført overvaking for Solberg Scandinavian AS SOLBERG SCANDINAVIAN AS. Magasinvegen Voss ADRESSE COWI AS

Årsrapport Gjennomført overvaking for Solberg Scandinavian AS SOLBERG SCANDINAVIAN AS. Magasinvegen Voss ADRESSE COWI AS SOLBERG SCANDINAVIAN AS Årsrapport 2016 ADRESSE COWI AS Magasinvegen 35 5705 Voss Gjennomført overvaking for Solberg Scandinavian AS OPPDRAGSNR. A034590 VERSJON 1 UTGJEVINGSDATO 28.02.2017 UTARBEIDD Helen

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

Trondheim fagskole, Byåsen

Trondheim fagskole, Byåsen RAPPORT Trondheim fagskole, Byåsen OPPDRAGSGIVER Sør-Trøndelag fylkeskommune EMNE DATO / REVISJON: 6. juni 2014 / 00 DOKUMENTKODE: 416409-RIGm-RAP-002 Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen

Detaljer

Risikovurdering MTB-Hangar, Haakonsvern

Risikovurdering MTB-Hangar, Haakonsvern Forsvarsbygg Risikovurdering MTB-Hangar, Haakonsvern Gjenbruk av lav-forurenset betong 2014-01-16 J02 2014-01-16 For oversendelse til oppdragsgiver kmull mnheg sao D01 2013-12-19 Foreløpig versjon for

Detaljer

Ørland kampflybase endrede vilkår for tillatelsen

Ørland kampflybase endrede vilkår for tillatelsen Ørland kampflybase endrede Vilkårene er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknaden til Forsvarsbygg samt tilleggsopplysninger innhentet under behandling av søknaden. Vilkårene forutsetter at andre

Detaljer

1 Tegning V01 V02: Plantegning geoteknisk befaring VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT

1 Tegning V01 V02: Plantegning geoteknisk befaring VERSJON UTGIVELSESDATO BESKRIVELSE UTARBEIDET KONTROLLERT GODKJENT SKIPTVET KOMMUNE HOLSTADÅSEN ØST BOLIGFELT BEFARINGSNOTAT ADRESSE COWI AS Karvesvingen 2 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW cowi.no INNHOLD 1 Innledning 1 1.1 Overordnet beskrivelse av

Detaljer

Besvarelse til Frogn kommune

Besvarelse til Frogn kommune Besvarelse til Frogn kommune Spørsmål A. Miljørettet Helsevern ber om dokumentasjon på følgende forhold, jf. Norconsults rapport "Vurdering av tiltak for utbedring av farleden i Frogn kommune": 1. Hvorvidt

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

KVAMSVEGEN 11, GAUPÅS - VANNPRØVETAKING Analyseresultater og vurderinger

KVAMSVEGEN 11, GAUPÅS - VANNPRØVETAKING Analyseresultater og vurderinger Rivenes Eiendom AS Att.: Bjørn Rivenes Kvamsvegen 11 5265 YTRE ARNA DERES REF: VÅR REF: evb Bergen, 9. april 2014 DOKUMENTKODE: 615217-RIGm-BREV-140404 TILGJENGELIGHET: Åpen KVAMSVEGEN 11, GAUPÅS - VANNPRØVETAKING

Detaljer

Klager på tillatelse til graving - Ørland

Klager på tillatelse til graving - Ørland 1 av 5 Vår dato Vår referanse 24.11.2015 2014/4079-8/344 Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Elin Walstad 90205678 Til Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Klager på

Detaljer

Geotekniske vurderinger i forbindelse med bekymringsmelding om grunnforhold - Esval Miljøpark

Geotekniske vurderinger i forbindelse med bekymringsmelding om grunnforhold - Esval Miljøpark Nes kommune v/ Elisabet Frøyland 20170809/EJL Postboks 114 2151 Årnes 2017-10-13 Norge Geotekniske vurderinger i forbindelse med bekymringsmelding om grunnforhold - Esval Miljøpark Situasjon NGI fikk den

Detaljer

Høydenivået for det gitte området ligger omtrent mellom kote 130 og 135. Veien det gjelder er benevnt som veg

Høydenivået for det gitte området ligger omtrent mellom kote 130 og 135. Veien det gjelder er benevnt som veg NOTAT Skrevet av: Bjørn Erling Eggen Side: 1 av 5 Prosjekt nr. / Prosjekt: T15002000 Dato: 22.10.2015 Tittel: Masseutskiftning på Sveberg, boligfeltetappe 3 og 4. Innledning Dette notatet omhandler primært

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske

LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske LFI Uni Miljø Laboratorium for Ferskvannsøkologi og lnnlandsfiske Rapport nr. 213 Risikovurdering av miljøgifter i sedimenter i Lønningsbekken Gaute Velle, Ulrich Pulg, Marte Haave Lønningsbekken nedstrøms

Detaljer

TILTAKSPLAN FOR GRAVEARBEIDER ELVEKRYSSING SELLEBAKK - LISLEBY FREDRIKSTAD FJERNVARME AS

TILTAKSPLAN FOR GRAVEARBEIDER ELVEKRYSSING SELLEBAKK - LISLEBY FREDRIKSTAD FJERNVARME AS ADRESSE COWI AS Kobberslagerstredet 2 Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no FREDRIKSTAD FJERNVARME AS TILTAKSPLAN FOR GRAVEARBEIDER ELVEKRYSSING SELLEBAKK - LISLEBY Oppdragsnummer

Detaljer

Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016)

Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016) Masteroppgave: Kartlegging og studie av forurensning i sediment og vannkolonne i området brukt til snødumping i Trondheimsfjorden (vinteren 2016) Hilde Alida Hammer Tidligere masterstudent i miljøkjemi

Detaljer

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum

Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NOTAT Miljøundersøkelse i Vollebukta i Hurum NIVA prosjekt nr: O-12212 j.nr. 1081/12, 18.6.2012 Forfattere: Sigurd Øxnevad og Marijana Brkljacic 1 Bakgrunn Fylkesmannen i Buskerud har pålagt Svelviksand

Detaljer