Forsvaret Varsel om pålegg om videre undersøkelser og tiltaksvurdering for PFAS-forurenset grunn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forsvaret Varsel om pålegg om videre undersøkelser og tiltaksvurdering for PFAS-forurenset grunn"

Transkript

1 Forsvarsbygg Postboks 405 Sentrum 0103 OSLO Oslo, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4376 Saksbehandler: Gunnhild Preus-Olsen Forsvaret Varsel om pålegg om videre undersøkelser og tiltaksvurdering for PFAS-forurenset grunn Tidligere undersøkelser har påvist forurensning og spredning av PFOS ved Luftforsvarets brannøvingsfelt ved Rygge, Ørland, Bodø, Andenes, Bardufoss, Evenes, Banak og Høybuktmoen. I henhold til forvaltningsloven 16 varsler Miljødirektoratet at vi vurderer å pålegge Forsvaret, med hjemmel i forurensningsloven 51, å gjennomføre videre undersøkelser av PFAS-forurenset grunn, vann og biota samt utrede og vurdere mulige tiltak for å redusere utlekking fra brannøvingsfeltene. Vi vurderer også å pålegge Forsvaret å kartlegge alle drikkevannsforekomster som kan tenkes å være påvirket av PFAS-avrenning fra deres flyplasser, samt å prøveta disse vannforekomstene dersom risikovurdering tilsier at det er nødvendig. Eventuelle kommentarer til dette varselet må sendes til Miljødirektoratet innen fire uker. Miljødirektoratet viser til resultatene fra fase I og II av kartleggingen av perfluorerte forbindelser (PFAS) som Forsvarsbygg har gjort ved brannøvingsfeltene, presentert i rapportene «PFAS ved luftforsvarets brannøvingsfelt. Resultater fra undersøkelser ved Rygge, Ørland, Bodø, Andenes og Bardufoss» av 8. februar 2013 og «PFAS ved luftforsvarets brannøvingsfelt. Resultater fra undersøkelser ved Rygge, Ørland, Bodø, Andenes, Bardufoss, Evenes, Banak og Høybuktmoen i 2013» av 6. juni 2014, samt «Tiltaksplan for forurenset grunn (Ørland kampflybase)» av 3. november 2014 og Avinors rapport «Undersøkelser av PFAS i jord, vann og biota med risikovurdering. Harstad/Narvik lufthavn, Evenes» av 30. januar Vi viser også til møte mellom Forsvarsbygg og Miljødirektoratet den 23. april 2014 samt til øvrig kommunikasjon og dokumenter i saken. Bakgrunn Flere forbindelser i gruppen for per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) anses å være alvorlig helseog miljøskadelig og er oppført på den norske verstinglista (prioritetsliste), som er en liste over stoff og stoffgrupper der målet er å kontinuerlig redusere utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 alvorlig trussel mot helse og miljø, med intensjon om å stanse utslippene innen Den forbindelsen som er best kjent blant de perfluorerte alkylstoffene er perfluoroktylsulfonat (PFOS), som er giftig for mennesker og dyr, oppkonsentreres i næringskjeden og ikke brytes ned i naturen. En viktig bruk av PFOS har vært i brannskum til slukking av oljebranner og til brannøving ved lufthavner. I 2007 ble PFOS i brannskum forbudt og ble da erstattet av andre PFASer, særlig fluortelomer-forbindelsen 6:2 FTS. Den utbredte bruken av stoffene på brannøvingsfelt (BØF) har ført til høye nivåer av PFOS, 6:2 FTS og til dels andre PFASer i grunnen, grunnvannet og i levende organismer (biota) rundt flere lufthavner i Norge. Forsvaret benyttet PFOS-holdig brannskum fram til 2007, og skum basert på 6:2 FTS etter dette. I 2013 inngikk Forsvaret en avtale om levering av nytt brannskum uten PFASer, og alle brannbiler var ventet å være klare for å bruke det nye skummet i løpet av Normverdi og grenseverdier for PFOS i jord, vann og biota Normverdien for PFOS i jord er i Norge satt lik 100 µg/kg ts. Det er ikke utarbeidet tilstandsklasser for PFOS i jord. Normverdien angir grensen for konsentrasjoner av et stoff i jord som ansees å ikke utgjøre en fare for mennesker eller jordmiljøet. Normverdien tar ikke hensyn til spredning til vassdrag og eventuelle effekter i vassdrag. Det er foreløpig ikke utarbeidet normverdier i jord for andre PFAS-forbindelser enn PFOS. Vanndirektivet krever at det skal være et mål å oppnå god økologisk og kjemisk miljøtilstand i alle vannforekomster innen bestemte frister. Norge har implementert vanndirektivet gjennom vannforskriften. For å oppnå god kjemisk tilstand i vann skal miljøkvalitetsstandarer, såkalte EQS verdier (Environmental Quality Standards), for prioriterte miljøgifter ikke overskrides i vann og biota. Hvis et vassdrag ikke oppnår god miljøtilstand skal det vurderes avbøtende tiltak. EQS verdiene for PFOS og PFOA blir trolig implementert i vannforskriften om kort tid ettersom de allerede er vedtatt i EU. EQS-verdiene fastsetter miljøkvalitetskrav for henholdsvis årlig gjennomsnittskonsentrasjon (AA-EQS) og maksimalkonsentrasjon (MAC-EQS) i vannforekomstene, samt EQS i biota (fisk). PFOS er lite akutt toksisk, men har en høy kronisk toksisitet, brytes ikke ned og er bioakkumulerende. Foreslått AA-EQS for PFOS er satt svært lavt (0,13 ng/l for sjøvann og 0,65 ng/l for ferskvann), da det tas utgangspunkt i risiko for forgiftning av organismer høyere opp i næringskjeden ved inntak av PFOS-kontaminert føde. AA-EQS kan overskrides i korte perioder i resipienten. Foreslått MAC-EQS, som angir grensen for akutte toksiske effekter, er betydelig høyere (7,2 µg/l for sjøvann og 36 µg/l for ferskvann). Disse konsentrasjonene skal ikke overskrides i vassdrag. Grenseverdien for biota (EQS biota ) i EUs vannrammedirektiv tar hensyn til toksisitet for fisk, forgiftning av toppredatorer og human risiko. Den laveste verdien av disse tre blir vedtatt som EQS biota. På denne måten skal hele miljøet bli beskyttet. For PFOS er EQS biota på 9,1 µg/kg, målt i fisk. 2

3 Resultater fra Forsvarets flyplasser Forsvaret, ved Forsvarsbygg, gjennomførte i 2012 og 2013 undersøkelser av mulig PFAS forurensning og spredning rundt sine flyplasser og brannøvingsfelt. Det er her hentet prøver av toppjord rundt brannøvingsfeltet samt av grunnvann, sigevann, bekker og biota. Det er også analysert prøver av olje- og vannfraksjoner fra oljeutskillere som tar imot drensvann fra aktive brannøvingsfelt. Vann fra oljeutskillerne ved de ulike flyplassene ledes enten direkte ut i nærmeste fjord eller til kommunalt nett. Forsvarsbygg har ikke redegjort for om kommunale renseanlegg som mottar vann fra disse oljeutskillerne har kapasitet til å hindre utslipp av PFOS og andre PFASer. I det følgende er hovedfunnene ved de åtte flyplassene kort oppsummert: Rygge flystasjon Brannøvingsfeltet ved Rygge flystasjon ble etablert i 2000/2001, og er fortsatt i aktiv drift. Feltet er av Forsvarsbygg regnet for å være det mest forurensede av alle Forsvarets brannøvingsfelt med hensyn på PFOS. Viktigste spredningsvei fra brannøvingsfeltet er antatt å være avrenning fra grunnvann via Svartbekken til Vansjø, og dernest vann fra oljeutskilleren som sendes til kommunalt nett. Anlegg for å rense grunnvann fra området under og rundt øvingsfeltet ble bygget høsten 2012 og satt i gang i januar Opprinnelig målsetning (ifølge rapporten fra fase I-undersøkelsene) var å redusere konsentrasjonen av PFOS i Svartbekken ved utløpet til Vansjø til 50 ng/l samt å redusere utlekkingen av PFOS fra grunnvannet i området med mer enn 95 %. Imidlertid medførte et høyt innhold av jern, mangan og organisk materiale i grunnvannet samt bakterievekst til tetting av filtrene i renseanlegget. Bytte av filtertype, samt installasjon av lufteanlegg for økt utfelling av jern- og manganforbindelsene før vannet når filtrene, har bedret effekten ved renseanlegget noe. Forsvarsbygg har imidlertid ikke klart å øke renseeffekten til mer enn 70 %, og gjennomsnittlig renseeffekt ved anlegget var i %. Forsvarsbygg anslår årlig utlekking av PFOS å være totalt 177 g, fordelt på 122 g fra grunnvann via Svartbekken til Vansjø, 54 g via vann fra oljeutskiller som går til kommunalt nett samt 1,4 g via olje fra oljeutskilleren. 950 g 6:2 FTS er antatt å lekke ut fra området årlig via Svartbekken og oljeutskilleren. Beregningene av årlig utlekking har tatt utgangspunkt i at alt grunnvann enten går via oljeutskilleren eller Svartbekken før det når Vansjø. Det er målt opptil 50 ganger normverdien av PFOS i overflatejord nær øvingsplattformen. Videre er det påvist høye konsentrasjoner av PFOS både i grunnvann, Svartbekken og Vansjø. Det ble også funnet høye konsentrasjoner av PFOS i fisk fra fem ulike lokaliteter i Vansjø, inkludert to referansestasjoner langt unna flyplassen. 6:2 FTS forekommer i høyere konsentrasjoner enn PFOS i grunnvann og Svartbekken, men er ikke funnet over deteksjonsgrensen i fisk, hvor PFOS utgjorde % av total mengde PFAS detektert. Konsentrasjon av PFOS i vann fra Vansjø er målt til å overstige AA-EQS med en faktor på seks. I fisk fra Vansjø oversteg 33 av 41 samleprøver EQS biota med hensyn på PFOS snittkonsentrasjonen av samtlige blandprøver oversteg EQS-verdien med en faktor på to. Klart høyeste konsentrasjoner av PFOS ble funnet i fisk fra Fredskjærkilen (44 µg/kg i gjennomsnitt), omtrent 1,5 km nordvest for Svartbekkens utløp. Det ble også funnet høye nivå av både PFOS og 6:2 FTS i rødkløver som vokste nær brannøvingsfeltet (Tabell 1). Forsvarsbygg har ikke anbefalt ytterligere prøvetaking eller tiltak ved Rygge. 3

4 Tabell 1: Målte konsentrasjoner av PFOS og andre PFAS-forbindelser ved Rygge flystasjon. Særlig høye verdier er uthevet. PFOS Jord Jord: µg/kg (n=4, nær øvingsplattforme n), <2,2 30 µg/kg (n=4, m unna plattformen). Sedimenter: Svartbekken: 60,9 µg/kg. Dam i Svartbekken: 205 µg/kg. Storefjorden og Vanemfjorden (Vestre Vansjø): 1-3,6 µg/kg Andre PFAS-forbindelser Jord: 6:2 FTS: < µg/kg Sedimenter: 6:2 FTS: 6,5-74,2 µg/kg Vann Oljeutskiller Grunn- og sigevann Overflatevann ng/l (n=3). 6:2 FTS: ng/l (n=3) Grunn-/sigevann: ng/l (n=6) i tre grunnvannsbrønner på området ng/l (n=2) i drenskum ved Svartbekken. Grunn- og overflatevann inn i renseanlegg: ng/l (gjennomsnitt, n=11) Vann ut av renseanlegg (til Svartbekken): ng/l (gjennomsnitt, n=13) Grunnvannsbrønner: PFOA: ng/l (n=3). (6:2 FTS ikke analysert) Drenskum ved Svartbekken): 6:2 FTS: ng/l (n=2), PFOA: ng/l (n=2). Renseanlegg (2013): 6:2 FTS: ng/l (inn), ng/l (ut). PFOA: 766 ng/l (inn), 330 ng/l (ut). Svartbekken (2012): ng/l (n=3) Svartbekken (juni desember ): 485 ng/l (gjennomsnitt, n=15) Vansjø (20 m dybde, Grimstadbukta): 3,8-4,0 ng/l (analyser fra Movar) Svartbekken (2012): 6:2 FTS: ng/l (n=4). PFOA: ng/l (n=4). Biota Fisk i Vansjø: Gjedde, gjørs og abbor: 18,4 (5,2-73) µg/kg (totalt 112 individ, fordelt på 41 samleprøver, fra 5 lokaliteter). Abbor og gjedde (2006): µg/kg (n=3). Mort (2006): 7,5 µg/kg (n=1). Planter: Rødkløver: 211 µg/kg. Fisk i Vansjø: 8:2 FTS: 0,74 (0,1-4,8) µg/kg (funnet i 27 av 41 prøver). PFDA: 0,25 (0,10-0,49) µg/kg. Planter: Rødkløver: 394 µg 6:2 FTS /kg. 1 I denne måleperioden ble renseanlegget tatt i bruk. Gjennomsnittet er beregnet på vannprøver fra Svartbekken både før og etter renseanlegget ble satt i drift. 4

5 Ørland Hovedflystasjon Brannøvingsfeltet på Ørland ble etablert i 1992, og er fremdeles i aktiv bruk (2-3 øvelser per uke). Viktigste spredningsveier for PFOS fra BØF er antatt å være vann fra oljeutskiller, som ledes til kommunalt nett (via renseanlegg og videre ut i Størnfjorden), samt avrenning med grunnvannssig, grøfter og bekker ned mot fjorden. Det er målt forholdsvis høye konsentrasjoner av PFOS i Leirbekken, Djupdalsbekken og Meldalsbekken, som alle har utløp i Grandefjæra.I Leirbekken er det målt enda høyere konsentrasjoner av 6:2 FTS (6:2 FTS er ikke målt i de andre to bekkene). Både PFOS og 6:2 FTS er påvist i albuesnegl, blåskjell og fåbørstemark i Grandefjæra, hvorav fåbørstemarkene hadde høyest konsentrasjon av begge forbindelser. PFOS var dominerende PFASforbindelse i albuesnegl og blåskjell, mens 6:2 FTS dominerte i fåbørstemark. PFOS og 6:2 FTS ble også påvist i bygg fra en åker tett opptil brannøvingsfeltet (Tabell 2). Tabell 2: Målte konsentrasjoner av PFOS og andre PFAS-forbindelser ved Ørland Hovedflystasjon. Særlig høye verdier er uthevet. Jord PFOS Overflatevann 2, µg/kg (n=20) 180 ng/l (n=1). ( ng/l i oljefasen) Vann Andre PFAS-forbindelser 6:2 FTS: <2,7-12,3 µg/kg (n=10) 6:2 FTS: ng/l Oljeutskiller Leirbekken: <10,0 660 ng/l (n=8). Djupdalsbekken: ng/l (n=2). Meldalsbekken: 61,1-607 ng/l (n=4). Leirbekken (n=6) og Meldalsbekken (n=2): 6:2 FTS: < ng/l. Sum PFAS: ng/l. Biota Albuesnegl, Grandefjæra: 1,15 µg/kg (blandprøve av individer) 1,03-3,5 µg/kg (seks blandprøver, hver av individer) Blåskjell, Grandefjæra: 1,14-2,67 µg/kg (to blandprøver, hver av individer) Fåbørstemark, Grandefjæra: 4,3 µg/kg (blandprøve av 3 individer) Planter: Bygg (nær BØF): 0,1-1,07 µg/kg (n=7). Albuesnegl, Grandefjæra: Sum PFAS (PFOS>PFBA>6:2 FTS>8:2 FTS): 1,62-4,94 µg/kg. Blåskjell, Grandefjæra: 0,48-1,05 µg PFBA/kg. Sum PFAS (PFOS>PFBA>6:2 og 8:2 FTS): 2,03-4,73 µg/kg. Fåbørstemark, Grandefjæra: 9,95 µg 6:2 FTS/kg. Sum PFAS (PFOS>6:2 FTS>PFPeA>8:2 FTS>PFHxS>PFOA>PFBA>PFHpA>PFDA): 16,7 µg/kg. Planter (bygg): 6:2 FTS: <0, µg/kg. 5

6 Deler av det forurensede området på Ørland berøres av ombygningen for kampflybasen. Disse områdene vil bli sanert for PFAS og behandles av Miljødirektoratet som en separat sak. Bodø flystasjon Brannøvingsfeltet ved Bodø flystasjon ble etablert i 1997, og er i aktiv bruk (1-2 ganger per uke). Det er laget en voll rundt øvingsplattformen som fanger opp en del av brannskummet. Området mellom øvingsplattformen og vollen ble asfaltert i Vann fra oljeutskiller antas å være den viktigste spredningsveien for PFAS-forbindelsene, og slippes ut i Saltfjorden (ved 10 m dybde). All avrenning og vannsig som ikke fanges opp av membran under øvingsplattformen, siger mot sjøen og renner ut i strandsonen (Tabell 3). Tabell 3: Målte konsentrasjoner av PFOS og andre PFAS-forbindelser ved Bodø flystasjon. Særlig høye verdier er uthevet. PFOS Jord Jord: 14, µg/kg (n=10). Sediment (bukt som mottar avrenning): 39,5 µg/kg (n=1). Andre PFAS-forbindelser Jord: 6:2 FTS: <3, µg/kg. Sediment: 6:2 FTS: 53,4 µg/kg. Oljeutskiller ng/l (n=1), utslipp til Saltfjorden (10 m dybde). 6:2 FTS: ng/l Vann Grunnvann og sigevann Sig sørover mot Saltfjorden: 2000 ng/l (n=1). Sig vestover (fra tidligere lekk oljeutskiller): ng/l (n=3). Sig sør- og vestover: 6:2 FTS: ng/l PFHxA: ng/l PFHpA: ng/l PFHxS: ng/l PFOA: ng/l PF-3,7-DMOA: < ng/l Sum PFAS (inkl. PFOS): ng/l Biota Albuesnegl: 0,2 24,7 µg/kg (8 samleprøver, hver med individ, samlet langs 1,5 km av strandkanten nedenfor BØF). Albuesnegl: 6:2 FTS: <0,08-88,8 µg/kg (sju blandprøver) 8:2 FTS. <0,06-6,7 µg/kg (sju blandprøver). Sum PFAS (inkl. PFOS): 0,3-123,0 µg/kg I overflatejord innenfor vollen er 6:2 FTS dominerende PFAS-forbindelse, utenfor dominerer PFOS. Totalt overskred fire av ti jordprøver normverdien med hensyn på PFOS. Oljeutskilleren på brannøvingsfeltet gikk lekk og ble fjernet i mai/juni 2012, og de høyeste konsentrasjonene av PFOS i jord og vannsig er funnet i grøfta der denne var plassert. Ny oljeutskiller ble installert i desember Det er funnet høye konsentrasjoner av 6:2 FTS og flere andre PFAS-forbindelser i vannsig ned mot fjorden. Sum PFAS var mellom 8 og 24 ganger høyere enn PFOS-konsentrasjonen alene i disse vannprøvene. I fjæra nedenfor BØF er det målt PFOS i albuesnegl langs en 1,5 km lang strekning, og det er påvist konsentrasjoner opp til tre ganger EQS biota nærmest brannøvingsfeltet. Det er også påvist høye konsentrasjoner av andre PFAS-forbindelser, særlig 6:2 og 8:2 FTS, i albuesnegl. PFOS er den dominerende PFAS-forbindelsen i albuesnegl i de fleste blandprøvene, utenom prøvene nærmest brannøvingsfeltet, hvor 6:2 FTS er kvantitativt viktigst. 6

7 Forsvarsbygg anbefaler selv å legge et drensrør utenfor asfaltdekket for å lede PFAS-holdig vann til vanntanken ved oljeutskilleren og pumpe dette til fjorden for slik å redusere eksponeringen for organismer i strandsonen. Eventuelt foreslår Forsvarsbygg at et slikt drensrør kan dekkes av granulert aktivt kull for å redusere spredningen til Saltfjorden. Andøya flystasjon, Andenes Brannøvingsfeltet ved Andenes ble åpnet i 1996, og er fortsatt i aktiv drift. Overskuddsvann fra oljeutskilleren på stedet pumpes direkte til sjøen, og dette er antatt å være den viktigste spredningsveien for PFAS-forbindelser fra brannøvingsfeltet. Dernest kommer grunnvannsig mot sjøen. Området består av sandige masser slik at PFAS spres lett i grunnen. I tillegg til BØF har Forsvaret to flyhangarer med skumanlegg på Andenes som testes årlig. Dette medfører utslipp til av brannskum utenfor hangarene som er ventet å renne ned mot sjøen, noe nord for BØF.Målte konsentrasjoner av PFAS-forbindelser er gjengitt i Tabell 4. Tabell 4: Målte konsentrasjoner av PFOS og andre PFAS-forbindelser ved Andøya flystasjon, Andenes. Særlig høye verdier er uthevet. PFOS Jord Ved BØF: 5, µg/kg (n=10). Ved hangar med skumanlegg: <2,4 µg/kg (n=2) Fra oljeutskiller ng/l (n=1). Andre PFAS-forbindelser Ved BØF: 6:2 FTS: <2,7-421 µg/kg Ved hangar med skumanlegg: 6:2 FTS: 13,2-48,3 µg/kg 6:2 FTS: ng/l Vann Grunn- og sigevann To grunnvannsbrønner nedstrøms BØF: ng/l. Grunnvannsbrønner: PFHxS: ng/l. 6:2 FTS: ng/l. PFHxA: ng/l. PFOA: ng/l. PFBS: ng/l. PFHpA: ng/l. Sum PFAS (inkl. PFOS): ng/l. Overflatevann Bekkeutløp nord for BØF: <5,0 ng/l (n=1). Bekk nedenfor BØF: 16,8-32,9 ng/l (n=2). Kulvert sør for BØF: <10,0 ng/l (n=1). Bekk ved hangar med skumanlegg: 38,4 ng/l (n=1). Bekk nedenfor BØF: Sum PFAS (inkl. PFOS): 16,8-43,1 ng/l Bekk ved hangar med skumanlegg: Sum PFAS (inkl. PFOS): 91,5 ng/l Biota Albuesnegl (ved alle tre bekke- /kulvertutløp): 1,22-1,53 µg/kg (tre blandprøver, antall individ ikke oppgitt). Blåskjell (ved utløp av kulvert sør for BØF):0,098 µg/kg (blandprøve, antall individ ikke oppgitt). Albuesnegl: PFBA: 0,17-0,32 µg/kg (to blandprøver). 6:2 FTS: <0,068-0,096 ng/kg (to blandprøver). Blåskjell: PFBA: 0,39 µg/kg. 6:2 FTS: <0,039 µg/kg. 7

8 De høyeste konsentrasjonene av PFAS-forbindelser er så langt funnet rundt BØF. Det er påvist opp mot 30 ganger normverdi av PFOS i overflatejord inntil 200 m unna øvingsplattformen, hvor fem av ti prøver var over normverdi. Videre er det målt høye konsentrasjoner av PFOS og andre PFASforbindelser i vann fra oljeutskilleren samt i grunnvann nedstrøms BØF. PFOS dominerte så vidt over 6:2 FTS i vann fra oljeutskilleren ved prøvetakingstidspunktet. PFOS er også dominerende PFASforbindelse i grunnvann. Sum PFAS i grunnvann er imidlertid 2-4 ganger høyere enn konsentrasjonen av PFOS alene, som følge av høye konsentrasjoner av både 6:2 FTS, PFHxS og andre PFASforbindelser. I fjæra nedenfor BØF er det funnet forhøyede konsentrasjoner av PFOS i albuesnegl langs en strekning på hele 1,5 km. Videre utstrekning er ikke avgrenset. Blåskjellene som ble prøvetatt her var små av størrelse (2-3 cm), og hadde betydelig lavere konsentrasjon av PFOS enn albuesnegl. PFAS-forbindelsen PFBA ble imidlertid funnet i fire ganger så høy konsentrasjon som PFOS i disse blåskjellene. Forsvarsbygg anbefaler selv å vurdere praksisen rundt testing og vedlikehold av skumanleggene på Andenes nærmere, men foreslår ingen videre undersøkelser eller tiltak rundt brannøvingsfeltet. Bardufoss flystasjon To brannøvingsfelt Bardufoss flystasjon er prøvetatt i fase I og II-undersøkelsene (Tabell 5). Det eldste øvingsfeltet på Svarthaugen er nedlagt og ble miljøsanert og dekket til i perioden Det nye brannøvingsfeltet er fremdeles i aktiv drift. Til tross for at det gamle, nedlagte brannøvingsfeltet på Svarthaugener tidligere er miljøsanert, måles det fortsatt høye konsentrasjoner av PFOS. I overflatejord er det målt opptil 247 ganger normverdi. Det er også påvist høy konsentrasjon av PFOS i grunnvann og i et bekkesig ned fra brannøvingsfeltet. Det er foreløpig uavklart hvor grunnvann- og bekkesig havner, men det er antatt å renne ut i et myrområde nord for flystripa og muligens videre østover til Svarthaugmyra. Forsvarsbygg oppgir at tilsig i grunnvannsbrønnen var dårlig og at dette tyder på at massene i området er relativt tette. Ved det nye brannøvingsfeltet antas de viktigste spredningsveiene fra BØF å være vann fra oljeavskilleren samt via ei drensgrøft og grunnvannssig mot Barduelva. Vann fra oljeavskilleren ledes i hovedsak til kommunalt nett, og videre til Anslimoen renseanlegg, mens nødoverløpet går ned mot Barduelva. Forsvarsbygg angir at årlig spredning via den nevnte drensgrøfta er beregnet å være omtrent 100 g PFOS. Forsvarsbygg lister også opp et tredje brannøvingsfelt ved Bardufoss, en lokalitet kalt «Bardufoss Holding Area», i oversikten over alle Forsvarets aktive og nedlagte brannøvingsfelt. Feltet ble nedlagt tidlig på 1980-tallet og opplyses å være miljøsanert. Det er imidlertid usikkert hva saneringen har omfattet, og det er ikke hentet eller vist til prøver herfra. Forsvarsbygg anbefaler selv at det tas flere vannprøver for å undersøke spredning fra det det nedlagte brannøvingsfeltet på Svarthaugen, samt fra grunnvannsbrønner og en bekk nedstrøms det nye brannøvingsfeltet. 8

9 Tabell 5: Målte konsentrasjoner av PFOS og andre PFAS-forbindelser ved Bardufoss flystasjon. Særlig høye verdier er uthevet. PFOS Jord Vann Oljeutskiller Grunn- og sigevann Overflatevann Gammelt BØF (Svarthaugen): Overflatejord nedenfor BØF: µg/kg (n=4). Referanseprøve øst for BØF: 3,4 µg/kg. Prøve av rene fyllmasser: 42,6 µg/kg. Grunnvannsbrønn: ng/l (n=1) Kulvert/bekkesig: ng/l (n=1) Nytt BØF: <2,1-765 µg/kg (n=7) ng/l (n=1) Sig mot Barduelva: ng/l (n=1) Barduelva (opp- og nedstrøms BØF): <10,0 ng/l Andre PFAS-forbindelser Gammelt BØF (Svarthaugen, ikke referanseprøve eller prøve av rene fyllmasser): 6:2 FTS: <3,4-15,7 µg/kg (n=2). Sum PFAS (inkl. PFOS): µg/kg (n=4) Grunnvannsbrønn: PFHxS: ng/l Sum PFAS (inkl. PFOS): ng/l Kulvert/bekkesig: Sum PFAS (inkl. PFOS): ng/l Nytt BØF: 6:2 FTS: <3, µg/kg. Sum PFAS (inkl. PFOS): 73, µg/kg (n=3). 6:2 FTS: ng/l Sig mot Barduelva: 6:2 FTS: ng/l PFHxS: ng/l Sum PFAS (inkl. PFOS): ng/l Evenes flystasjon Grunn og vann rundt Evenes er vist å være forurenset av PFAS-forbindelser som følge av aktivitet ved Avinors to brannøvingsfelt, lokalisert ved midtre og nordlige ende av flystripa. Forsvarsbygg nevner ingen etablerte brannøvingsfelt på den militære delen av flyplassen, som ligger i sørlig ende av flystripa. Tidligere prøvetaking i bekker og sig har imidlertid vist at det lekker PFAS også fra dette området. Det antas at dette kommer fra skumanlegg i hangarer og øving med brannskum på åpne flater på flere ulike deler av det militære området. Forsvarsbygg har kun hentet inn vannprøver fra Evenes, jord- og biotaprøver mangler. Det militære området av flyplassen har avrenning til Kjerkvatnet, Svanevatnet og Langvatnet. Både Kjerkvatnet, Svanevatnet samt sørlig del av Langvatnet inngår i spesielt sårbare naturvernområder, henholdsvis Kjerkvatnet og Nautåa naturreservat. Begge disse verneområdene er såkalte Ramsar-områder, ansett for å være av spesielt viktige våtmarksområder i internasjonal sammenheng. I vann fra 18 prøvepunkter i bekker, grøfter og sig er det påvist <5 284 ng PFOS/L (samt PFHxS (<7,5-73,2 ng/l), PFHxA (<5-65,8 ng/l), PFHpA (<5-23,2 ng/l) og 6:2 FTS (<7,5-15,8 ng/l)). Dette er videre brukt til å estimere årlig spredning av PFOS fra det militære området. Basert på analysene fra de 18 prøvepunktene og en årlig middelvannføring som er tre ganger større enn det som ble målt i mai måned, antar Forsvarsbygg at omtrent g PFOS/år renner ut fra det militære området via de undersøkte bekkene, grøftene og sigene. Størsteparten (>80 %) synes å spres via en kulvert sørvest 9

10 for flystripa, som renner ut i Kjerkvatnet, og det antas derfor at de viktigste kildene til PFOS befinner seg på den sørlige delen av området. Det er imidlertid ikke kjent hvor avløp fra verkstedbygninger og hangarer føres samt hvor overvanns- og drenssystemet på området går. I bekk ut fra Svanevatnet, øst for militært område, er det målt 13,5 ng PFOS/L. Det er ventet at fisk i Svanevatnet kan inneholde høye konsentrasjoner av PFOS, men dette synes ikke å ha blitt undersøkt. Det er ikke påvist 6:2 FTS i konsentrasjoner av betydning i avrenningen fra det militære området ved Evenes. Forsvarsbygg antyder derfor at kildene til PFAS-forbindelsene som er rapportert, stammer fra aktiviteter før forbudet mot PFOS-holdig brannskum inntraff i I tillegg til avrenning fra Forsvarets anlegg, kan også Avinors aktiviteter på Evenes ha bidratt til PFAS-forurensningen av Kjerkvatnet. Miljødirektoratet fikk tidligere i år tilsendt en foreløpig rapport av Avinors undersøkelser av PFAS i jord, vann og biota på Evenes, datert 30. januar Her vises det til undersøkelser i fisk ved både Kjerkvatnet, Langvatn, Lavangsvatn og Tårsdadelva i tillegg til to referansestasjoner (Skoddebergvatnet og Strandvatnet). Marin fisk og strandbiota der vann fra Kjerkvatnet og Lavangsvatnet renner ut i Ofotfjorden (Tårstad- og Stunesosen) er også prøvetatt. I Kjerkvatnet ble det av PFOS i snitt påvist 42 µg/kg (12-81 µg/kg, n=11) i ørret og 34 µg/kg (30-43 µg/kg, n= 4) i skrubbe begge deler målt i filet av fiskene. Resultatene fra Avinors rapport kan også tyde på at spredningen av PFOS/PFAS-forbindelser fra blant annet Kjerkvatnet også er detekterbar i marin biota i Stunesosen. Forsvarsbygg anbefaler selv undersøkelser for å finne ut hvilke områder som drenerer til kulverten med avrenning til Kjerkvatnet, som er antatt viktigste spredningsvei fra Forsvarets område. Forsvarsbygg anbefaler også en kartlegging av overvanns- og drenssystemet på området samt skumanlegg i hangarer og verkstedbygninger. Lakselv lufthavn, Banak Det er registrert tre brannøvingsfelt i tilknytning til Lakselv lufthavn. To av feltene er nedlagt og har vært drevet av Forsvaret (BØF 1 og 2) mens det tredje fremdeles er aktivt og driftes av Avinor. BØF 1 var et forholdsvis lite felt brukt i perioden , BØF 2 noe større og brukt fra 1978 til Det er kun hentet jordprøver fra området ved Lakselv lufthavn, vann- og biotaprøver mangler. I overflatejord (0-10 cm) er det så langt påvist relativt lave konsentrasjoner av PFOS (9 prøver fra området rundt BØF 1 og 7 prøver ved BØF 2 var alle under normverdi). Det er ikke påvist andre PFAS-forbindelser enn PFOS i jordprøvene. Det rapporteres imidlertid om sandige masser med lavt innhold av finstoff, og det forventes derfor at det har foregått en forholdsvis hurtig transport til dypere jordlag. Den mest naturlige spredningsveien for PFAS-forbindelser er antatt å være via grunnvann, da nærmeste registrerte åpne vannveier er et våtmarksområde 300 m vest for BØF 1 samt Lakselva som renner 500 m vest for BØF 2. Verken grunnvann eller dypere jordlag er imidlertid prøvetatt. Forsvarsbygg anbefaler selv ingen videre undersøkelser på Lakselv lufthavn, Banak. 10

11 Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen Det er registrert tre brannøvingsfelter ved Kirkenes lufthavn på Høybuktmoen. Ett av feltene er fremdeles aktivt. Dette ligger sør for flystripa og driftes av Avinor. På nordsiden av flystripa, i retning Korsfjorden, ligger to nedlagte brannøvingsfelt (BØF 1 og 2) som tidligere var drevet av Forsvaret. Aktiviteten ved BØF 2 ble avsluttet på 90-tallet. Masser på dette feltet er antatt å være skiftet ut, men dette er ikke verifisert i rapporten (fase II-undersøkelsene). BØF 1 ligger like ved og var i drift fra 90-tallet og fram til Viktigste spredningsvei fra BØF 1 og 2 er antatt å være grunnvannsig. Det er kun tatt vannprøver herfra, jord- og biotaprøver mangler. Grunnvann fra BØF 1 og 2 drenerer gjennom et gammelt, nedlagt avfallsdeponi og muligens videre ut i Korsfjorden (600 m nordvest for BØF 1 og 2). Vannprøver viser at grunnvann, sigevann og en bekk nedstrøms brannøvingsfeltene er moderat forurenset av PFOS og andre PFAS-forbindelser. I grunnvann fra miljøbrønner nedstrøms deponiet er det målt ng PFAS/L (konsentrasjon av PFOS alene er ikke oppgitt). I en drikkevannsbrønn på stedet er det påvist 50,9 ng PFOS/L. Drikkevannsproblematikken oppgis nå å være løst. Vannprøver fra prøvegroper gravd under feltarbeider, samt fra et myrsig nedstrøms brannøvingsfeltene og deponiet, viste konsentrasjoner av PFOS fra 69 til ng/l (samt PFNA (19, ng/l) og sum PFAS inkl. PFOS ( ng/l)). I en bekk som renner nedenfor disse prøvepunktene, 200 m fra Korsfjorden, ble det påvist 347 ng PFOS/L (samt PFHxS (869 ng/l) og sum PFAS inkl. PFOS (1 880 ng/l)). PFOS og andre PFAS-forbindelser fra grunnvannsig, myrsig og bekken antas å spres videre ned til Korsfjorden. Forsvarsbygg anbefaler selv å prøveta biota i Korsfjorden for å avklare situasjonen. Dersom spredningen vurderes som uakseptabel «i forhold til historiske utslipp», anbefaler Forsvarsbygg ytterligere avklaringer for å kartlegge kilder og tiltak. Herunder tilråder Forsvarsbygg nærmere undersøkelser av Forsvarets deponi som mulig kilde til PFAS-forbindelser. Generelt for Forsvarets brannøvingsfelt Forsvarsbygg anslår at det finnes mellom 2 og 7 kg PFOS igjen i grunnen ved hvert av øvingsfeltene i dag, basert på målte konsentrasjoner i jordprøve samt antatt mektighet og tetthet av massene. Det antas videre at mengden gjenværende PFOS er størst ved Rygge, og minst ved Ørland og Bardufoss. I tillegg til PFOS er det funnet stedvis svært høye konsentrasjoner av andre PFASer, hovedsakelig fluortelomeren 6:2 FTS, i prøver av vann og biota. I oljeutskillere ved aktive brannøvingsfelt er det i gjennomsnitt funnet ng/l ( ng/l) PFOS i vann og ng/l ( ng/l) i oljefraksjonen. Forsvarsbygg oppgir at noe av den store variasjonen kan skyldes blant annet at vann og olje er prøvetatt ved ulik tid etter siste gjennomførte brannøving, variasjon i nedbør, at oljeutskillerne har ulik evne til å skille vann og olje og at varierende forhold mellom olje og vann i prøvene kan påvirke analysebetingelsene. Vann fra oljeutskillerne pumpes i hovedsak enten ut i nærmeste fjord eller går til kommunalt nett. I de analyserte prøvene utgjorde PFOS % av totale PFAS-forbindelser detektert. 6:2 FTS utgjorde den største andelen av PFAS-forbindelsene som ble detektert, med i gjennomsnitt ng/l ( ng/l) i vann og ng/l ( ng/l) i olje. 11

12 Miljødirektoratets vurdering Undersøkelsene som Forsvarsbygg har gjennomført til nå gir et godt grunnlag for videre arbeid, og Miljødirektoratet mener det er positivt at det er samlet og analysert mange biotaprøver. Det har vist seg vanskelig å karakterisere utbredelse av PFOS og andre PFAS-forbindelser i grunnen, og biotamålinger er per i dag vårt beste redskap for å vurdere spredning og miljøpåvirkning fra PFASforurenset grunn og vann ved brannøvingsfeltene. Undersøkelsene gir imidlertid ingen tilstrekkelig oversikt over gjenværende forurensning, spredningssituasjonen og miljørisiko. Vi vil i det følgende gå nærmere inn på prøvetakingen som er gjort til nå og hva resultatene antyder. Generell tilbakemelding på prøvetakingen som er gjort Jord Forsvarsbygg sitt estimat over gjenværende mengde PFOS i grunnen ved hvert brannøvingsfelt er svært grovt. Estimatene er basert på antakelser med stor grad av usikkerhet og Forsvarsbygg har ikke oppgitt hvordan mengden PFOS er beregnet. Det er ikke tatt et tilstrekkelig antall prøver til å begrense forurensningens utbredelse i grunnen, verken horisontalt eller vertikalt. Jordprøvene det refereres til i fase I-rapporten er kun hentet fra overflatejord, og med enkelte unntak hovedsakelig fra de øvre 20 cm av løsmassene. Da det nå er mange år siden PFOS ble brukt på områdene, og både PFOS og andre PFASer har vist seg å spres raskt med vann gjennom løsmasser, mener vi at forurensningens utbredelse ikke kan avgrenses på bakgrunn av målinger i overflatejord alene. Konsentrasjonene av både PFOS og andre PFAS-forbindelser Forsvarsbygg har påvist i jord synes lave sett i forhold til de høye konsentrasjonene som er målt i grunnvann, overflatevann og biota. Vi tror derfor at Forsvarsbygg ikke har lyktes i å avdekke alle kildene til PFOS i grunnen ved brannøvingsfeltene. Med få unntak er PFOS dominerende PFAS-forbindelse i jordprøvene, og 6:2 FTS er til sammenlikning påvist i betydelig lavere konsentrasjoner ved de fleste lokalitetene. Grunnvann, sigevann og annet overflatevann PFOS har vist å kunne forekomme i høye konsentrasjoner i grunnvann til tross for at det måles relativt lave konsentrasjoner i jord både i undersøkelsene Forsvarsbygg har gjort, men også ved undersøkelser av andre PFOS-forurensede lokaliteter. Spredningsfare kan derfor ikke avskrives basert på lave konsentrasjoner målt i grunnen alene. Prøvetaking av grunnvann, sigevann, og annet overflatevann er av særlig interesse ved brannøvingsfeltene, og gir nyttig informasjon om forurensingsnivået samt potensiale for og grad av spredning. Slike målinger er fåtallige eller mangler helt ved enkelte av brannøvingsfeltene som til nå er undersøkt. Grunnvannsig vil i mange tilfeller også kunne utgjøre en viktig spredningsvei, i tillegg til bekkesig og kulverter der disse finnes. Dette synes ikke å være tatt med i beregningene Forsvarsbygg har gjort over årlige totalutslipp av PFOS fra flyplassene. Vi tror derfor at Forsvarsbygg har underestimert total årlig utlekking der dette har blitt beregnet. Det er ved flere av Forsvarets brannøvingsfelt også målt høye konsentrasjoner av andre PFASforbindelser enn PFOS i grunnvann, sigevann og overflateavrenning. I særlig grad gjelder dette 6:2 FTS, som var tilsatt i brannskum brukt i perioden /

13 Oljeutskillere Vi har observert at PFOS fortsatt utgjør en stor andel av total mengde PFAS i vann fra oljeutskillerne ved Forsvarets aktive brannøvingsfelter også ved Bodø flystasjon, der nåværende oljeutskiller kun har vært i drift i ett år. Dette til tross for at alle brannøvelser her er blitt gjennomført med brannskum uten innhold av PFOS de siste 7 årene. Målingene fra disse oljeutskillerne kan tyde på at PFOS adsorbert til for eksempel løsmassepartikler, membraner og/eller rørsystemer fortsatt utgjør en viktig og kontinuerlig kilde til utslipp fra øvingsfeltene. Ikke uventet er også andre PFASer påvist i vann fra oljeutskillerne. 6:2 FTS er den kvantitativt viktigste PFAS-forbindelsen og overstiger konsentrasjonen av PFOS i nesten alle målinger. Biota Biotaprøvene Forsvarsbygg har hentet inn til nå, gir et godt innblikk i spredningen av PFOS samt hvilken risiko dette utgjør for levende organismer i nærheten av brannøvingsfeltene både i terrestrisk og akvatisk miljø. Det er funnet høye konsentrasjoner av PFOS i ferskvannsfisk ved Rygge, som tydelig viser at Vansjø har fått forringet miljøtilstand som følge av spredning fra Forsvarets brannøvingsfelt. Analysene Avinor har gjort av PFOS i fisk fra Kjerkvatnet på Evenes, som er en betydelig mindre resipient enn Vansjø, viser enda høyere konsentrasjoner av PFOS. Disse funnene viser tydelig at også Kjerkvatnet har fått forringet miljøtilstand som følge av PFOSforurensning. Vi kan imidlertid ikke se at det er gjennomført fiskeundersøkelser i Svanevatnet, som er det andre av to ferskvannsresipienter som mottar avrenning fra den militære delen av flyplassen på Evenes. Albuesnegl er prøvetatt i fjæresonen ved tre av flyplassene, og resultatene herfra gir et godt sammenlikningsgrunnlag mellom brannøvingsfeltene som drenerer ut i sjø. Forhøyede nivå av PFAS-forbindelser i albuesnegl samlet langs opptil 1,5 km av strandsonen viser at PFASer kan spres langt og påvirke biota over store områder. Flere PFAS-forbindelser er også detektert i planter (rødkløver og bygg), hvorav PFOS i stor grad kan antas å være tatt opp i plantene fra jorda. Særlig oppsiktsvekkende er funnet av hele 211 µg PFOS/kg i rødkløver ved Rygge. Nivåene som er målt i albuesnegl overstiger ikke EQS biota, med unntak av en prøve hentet ved Bodø hovedflystasjon. Denne grenseverdien er imidlertid fastsatt for fisk, og målte konsentrasjoner i snegl kan ikke direkte sammenlignes med EQS biota verdier. Som følge av egenskapene PFOS har til å oppkonsentreres i næringskjeden, kan konsentrasjoner lavere enn EQS biota være problematisk når dette måles i arter lengre nede i næringskjeden. EQS biota kan som følge av dette heller ikke direkte sammenliknes med konsentrasjonene som er påvist i plantemateriale samt vurderingen av risiko for planteetende dyr og arter lengre opp i den terrestriske næringskjeden. Ved bruk av biotamålinger til overvåkning av spredning kan gode referanseprøver for å etablere bakgrunnsnivå i de ulike artene og regionene være nyttig for videre tolkning av måledataene. Vi noterer oss at Forsvarsbygg anser analyseresultater fra albuesnegl hentet 900 m øst for brannøvingsfeltet ved Bodø flystasjon som «antatt bakgrunnsnivå for PFAS» i disse organismene. Vi vil her kommentere at det er viktig å velge referansestasjoner som ikke kan ventes å være påvirket av utslipp og spredning fra brannøvingsfeltene dersom en skal finne naturlig bakgrunn for PFAS-forbindelser. Det må tas hensyn til at PFASer spres raskt og langt, samt at Forsvaret enda ikke har fullstendig oversikt over kilder og spredningsveier for PFASer fra sine felt. Foreløpig har Forsvarsbygg kun samlet inn biotaprøver fra fire av åtte flyplasser. Der ulike klasser av organismer slik som albuesnegl, blåskjell og fåbørstemark er prøvetatt ved samme lokalitet, viser resultatene forskjeller både med hensyn på totalt opptak og kvantitativ fordeling av ulike PFASforbindelser. Påvist forekomst og kvantitativ fordeling av de ulike PFAS-forbindelsene i biota er heller ikke lik det som måles i grunnvann og avrenning fra samme lokalitet. Konsentrasjonen av PFOS i biota har i de fleste tilfeller så langt vist å være den mest sensitive måleparameteren. Vi mener derfor at biotamålinger, gjerne sammen med målinger i vann og grunnvann, bør ligge til grunn for å vurdere miljørisiko og spredning av PFOS, og at Forsvaret som et minimum burde 13

14 kunne vise til biotaprøver fra samtlige av sine brannøvingsfelt. Forsvaret kunne med fordel også prøvetatt flere typer organismer ved hvert enkelt brannøvingsfelt, samt gjort flere undersøkelser av opptak og spredning i terrestrisk biota. Ved enkelte andre lokaliteter med kjent PFOS-forurensning har undersøkelser av marine organismer i fjæresonen vist høyere konsentrasjon av PFOS i bunnfauna som lever i tett kontakt med sedimentene slik som børstemark, strandkrabbe, flyndrefisk (fortrinnsvis skrubbe) og knurr enn i muslinger (kuskjell, kamskjell, østers). Det er også ved ett annet tilfelle påvist høye konsentrasjoner av PFOS i lever hos skogmus fanget i områder med PFOSforurenset grunn. For at miljøet skal ivaretas i sin helhet, må risikovurdering gjøres med utgangspunkt i det mest sårbare leddet. Dette kan være de organismene som akkumulerer høyest nivå av PFASer eller synes mest sensitive overfor disse, men også organismer og systemer som allerede er sårbare som følge av andre påvirkninger eller på annen måte krever spesielt vern. Flere ulike PFASer er funnet i biotaprøvene, hvorav særlig 6:2 FTS er påvist i til dels høye konsentrasjoner i enkelte av prøvene. Konsentrasjonen av 6:2 FTS dominerte over PFOS i fåbørstemark ved Ørland og i små blåskjell ved Andenes, mens PFOS var den dominerende PFASforbindelsen i albuesnegl. De toksikologiske effektene av 6:2 FTS er per i dag mindre kjent enn for PFOS, og det er foreløpig ikke utarbeidet normverdier, grenseverdier eller vannkvalitetsstandarder for denne forbindelsen. Det har tidligere vært antatt at 6:2 FTS ikke bioakkumulerer på samme måte som PFOS, og det er derfor svært interessant at Forsvarsbygg har påvist høy akkumulering av 6:2 FTS i fåbørstemark. Flere av de mange PFAS-forbindelsene er imidlertid ventet å kunne gi liknende effekter som til nå er vist for PFOS, selv om giftighet og potensial for opptak og oppkonsentrering i biota og i næringskjeden kan variere. Ved såpass høye nivåer av 6:2 FTS og andre PFAS-forbindelser som er funnet ved Forsvarets anlegg, i tillegg til PFOS, bør også den samlede belastningen som total mengde PFAS-forbindelser utgjør for miljøet og organismene her tas med i en risikovurdering. Generell oppsummering av vår vurdering av Forsvarets flyplasser Det er påvist til dels høye konsentrasjoner av PFOS og andre PFAS-forbindelser ved Forsvarets brannøvingsfelt også i jord, men særlig i vann og biota. Vi mener resultatene antyder at det ligger mer PFOS igjen i grunnen ved brannøvingsfeltene, og at det lekker ut større mengder PFOS og andre PFAS-forbindelser herfra, enn det Forsvarsbygg estimerer. Nedlagte og tidligere miljøsanerte øvingsfelt kan fortsatt utgjøre viktige kilder til utslipp av PFOS og andre PFASer. De viktigste spredningsveiene for PFOS, 6:2 FTS og andre PFAS-forbindelser synes å være utslipp via vann fra oljeutskillere tilknyttet øvingsplattformene samt via grunnvann og sigevann. I tillegg er PFAS-forbindelser også funnet å spres fra grunnen via drensledninger, bekker og annet overflatevann. Undersøkelsene viser at PFAS-forbindelser som spres fra brannøvingsfeltene tas opp og akkumulerer i levende organismer i resipienten, i målbare og til dels høye konsentrasjoner. Dette til tross for at konsentrasjonen av PFOS og andre PFASer ikke nødvendigvis er detekterbar i selve vannresipienten med analysemetodene som er brukt. Utenom PFOS er særlig 6:2 FTS påvist i til dels høye konsentrasjoner. Dette gjelder spesielt i vannprøver fra de aktive brannøvingsfeltene (Rygge, Ørland, Bodø, Andenes og Bardufoss), hvor 6:2 FTS utgjør en stor andel av de totale PFAS-konsentrasjonene som måles, men også i enkelte biota-grupper. Både 6:2 FTS og enkelte andre PFAS-forbindelser synes å kunne oppkonsentreres i biota nær brannøvingsfeltene i tillegg til PFOS. Høye konsentrasjoner av PFOS funnet i rødkløver og bygg ved brannøvingsfeltene tyder på at PFOS og andre PFAS-forbindelser har potensiale til å tas opp i planter fra jord. Dette 14

15 antyder videre at også den terrestriske næringskjeden kan eksponeres for PFASer fra forurenset grunn, og dermed at brannøvingsfeltene kan utgjøre en trussel for spredning av PFASer i miljøet og til biota også i fravær av nærliggende vannresipienter. Det er ikke gjort tilstrekkelig undersøkelser til å kunne si noe om spredning eller miljørisiko ved alle brannøvingsfeltene. Undersøkelsene som er gjort ved Forsvarets lokaliteter til nå antyder at spredningen av PFAS-forbindelser som i dag forekommer ved brannøvingsfeltene er eller kan være uakseptabel. Funnene viser dessuten at det er nødvendig å rette undersøkelser og tiltak ikke bare mot PFOS, men også andre PFASer. Rygge flystasjon Forsvarsbygg anslår at øvingsfeltet på Rygge flystasjon er den av Forsvarets lokaliteter hvor det ligger mest PFOS igjen i grunnen. Som følge av at de mest utfyllende undersøkelsene er gjennomført her, samt at Forsvarsbygg er i gang med tiltak for å rense grunnvannet, ser vi behov for å kommentere resultatene herfra spesielt. Vann fra brannøvingsfeltet på Rygge drenerer ut til en stor ferskvannsresipient Vansjø. Konsentrasjonene av PFOS som er målt i gjedde, gjørs og abbor her, viser tydelig at spredningen av PFOS fra Rygge er høy. Disse biotaprøvene viser også at utslippene fra Rygge har ført til en forringelse av vannkvaliteten i Vansjø, samt at Vansjø ikke oppnår god miljøtilstand i henhold til vannforskriften. Dette er i konflikt med viktige brukerinteresser som yrkes- og fritidsfiske, i tillegg til at den delen av Vansjø som mottar avrenning fra brannøvingsfeltet ved Rygge ligger nært opptil et våtmarksområde vernet som naturreservat (Moskjæra naturreservat) og som blant annet er et viktig hekkeområde for våtmarksfugl. Vansjø er også drikkevannskilde for Moss. Anlegget som renser råvannet herfra, før det sendes videre ut som drikkevann, synes imidlertid å fungere godt med hensyn på å fjerne PFOS og andre PFASer. De klart høyeste konsentrasjonene av PFOS er ikke funnet i fisk fra bukta der brannøvingsfeltet er ventet å drenere ut (Svartbekkens utløp og Grimstadbukta innenfor), men i fisk fanget i Fredskjærkilen nordvest for det antatte avrenningsområdet. Dette tyder på at det finnes flere spredningsveier og muligens også flere kilder enn det Forsvarsbygg har redegjort for til nå. Vi mener derfor at det er behov for å undersøke mulige forekomster av PFOS i grunnen mellom brannøvingsfeltet og Fredskjærkilen samt overvanns- og drenssystemet under flystasjonen og Fredskjærbekken. Vi mener også at Forsvaret, ved Forsvarsbygg, bør vurdere om det eldre brannøvingsfeltet omtalt i forsvarets tiltaksplan 2 og tiltaksrapport 3 av 2010 kan være kilde for spredning til Vansjø. Dette gamle brannøvingsfeltet var i drift i perioden , og ble miljøsanert til 500 µg/kg i overflatejord (0-50 cm). Underliggende masser, der prøvetaking viste konsentrasjoner opp til µg/kg, ble den gang liggende igjen på stedet. Forurensningen synes ikke å være avgrenset godt nok i nordlig retning samt i dybden. Basert på erfaringene som er gjort ved norske flyplasser og brannøvingsfelt de siste årene, herunder at det er målt høye konsentrasjoner av PFOS i grunnvann og betydelig spredning trass forholdsvis lave 2 Bioforsk (2010), Akseptkriterier og tiltaksplan for nedlagt brannøvingsfelt ved Rygge 3 Bioforsk (2010), Tiltaksrapport Fjerning av masser forurenset med PFOS ved nedlagt brannøvingsfelt, Rygge Flystasjon 15

16 konsentrasjoner detektert i jordprøver, mener vi det er behov for å undersøke forekomst og spredning av PFOS også fra det gamle, sanerte brannøvingsfeltet på Rygge. Ut fra opplysninger om historisk bruk av brannslokningsmidler, er det også grunn til å mistenke at det kan finnes andre PFAS-forurensede lokaliteter i tillegg til brannøvingsfeltene. Vi ser derfor behov for en bedre kartlegging av kildeområder for PFAS-forurensning på Rygge. Vi mener det er positivt at Forsvaret har kommet i gang med tiltak på den antatt mest forurensede lokaliteten, Rygge. Drift og utvikling av vannrenseanlegget på Rygge har gitt viktige erfaringer i arbeidet med å finne metoder for å begrense spredning av PFOS og andre PFAS-forbindelser fra forurenset grunn. Grunnforholdene på Rygge har ikke vært et enkelt utgangspunkt, med høyt innhold av organisk stoff, jern og mangan som tetter filtrene. Samtidig kan erfaringene gjort ved Rygge også være spesielt nyttig med tanke på at grunnvann fra brannøvingsfelt generelt sett kan ventes å ha høye THC-verdier fra oljerester og liknende. Renseanlegget ved Rygge har imidlertid ikke oppnådd ønsket renseeffekt, og fortsatt slippes høye konsentrasjoner av PFOS og andre PFASforbindelser ut i Svartbekken og Vansjø herfra. En stor andel av grunn- og drensvannet fra det PFASforurensede området samles i anlegget, og vann herfra utgjør dermed en betydelig enkeltkilde til utslipp til Vansjø. Et godt fungerende renseanlegg vil være et viktig tiltak for å bedre vannkvaliteten i Vansjø, og vi mener derfor at det bør arbeides videre med å forbedre renseeffekten ved anlegget. Planlagt fremdrift ved Forsvarets øvrige lokaliteter Hva gjelder de øvrige flyplassene og brannøvingsfeltene, synes Forsvarsbygg å se liten grunn til å sette i gang ytterligere kostnadskrevende tiltak så lenge tilstanden i resipientene er akseptable, samt at resipientene ikke er viktige i en helse- og miljøsammenheng. Forsvarsbygg har imidlertid ikke spesifisert hvordan de definerer «akseptabel tilstand» i en resipient. Forsvarsbygg synes også å anse utslipp av PFOS og andre PFAS-forbindelser fra oljeutskillere på dypere vann i større resipienter, hvor utslippene i større grad fortynnes, som akseptabelt. Forsvarsbygg viser til at det i dag ikke finnes godt utviklede tiltaksmetoder for PFAS-forbindelser, og ønsker i stedet å overvåke utlekkingen fra lokalitetene. Videre argumenterer Forsvarsbygg med at det kun er en liten del av det totale forbruket av PFOS i brannskum som i dag ligger igjen ved øvingsfeltene. Vi mener imidlertid at det per i dag er for lite grunnlag til å anslå hvor mye PFOS og andre PFASforbindelser som er igjen ved de ulike brannøvingsfeltene. Ofte har situasjonen ved PFASforurensede lokaliteter vist seg å være verre enn først antatt idet nye og grundigere undersøkelser gjøres. Dette har vi også sett for Ørland, der grundigere undersøkelser av jord og vann i forbindelse med utarbeidelse av tiltaksplan for området viste langt høyere konsentrasjoner enn det som kom frem i Forsvarsbygg sine innledende undersøkelser. Videre tilsier målingene Forsvarsbygg har gjort ved de ulike lokalitetene at det i dag foregår en betydelig spredning av PFOS og andre PFASforbindelser fra flere av Forsvarets brannøvingsfelt. Prøver av grunnvann, sigevann, overflatevannforekomster og biota har ved flere lokaliteter vist høye konsentrasjoner av PFOS og andre PFAS-forbindelser. Det er nødvendig å gjennomføre tilstrekkelig grundige miljøundersøkelser til å kunne vurdere utlekkingen fra samtlige av Forsvarets brannøvingsfelt og skumanlegg. Overvåkning av utlekking alene gir imidlertid ingen miljøgevinst. PFOS og i varierende grad også andre PFAS-forbindelser brytes ikke ned i naturen, og dagens utslipp vil slik kunne medføre 16

17 miljørisiko i lang tid framover. Det lange tidsperspektivet for konsekvensene av dagens PFAS-utslipp bør vektes tungt ved en vurdering av mulige tiltak. Vi har fortsatt begrenset forståelse for hvordan PFOS og andre PFAS-forbindelser spres i miljøet, samt hvilke konsekvenser dette vil føre til i det lange løp. Jf. naturmangfoldloven 9 skal imidlertid ikke mangel på kunnskap «brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak» når det foreligger en risiko for at utslippene kan medføre alvorlig eller irreversibel skade på miljøet. Den raske spredningen som er observert for PFAS-forbindelser tilsier dessuten at Forsvaret ikke bør vente for lenge med å sette i gang tiltak. Vi mener det er viktig å utvikle egnede tiltaksmetoder for å håndtere forurensning av PFOS og andre PFAS-forbindelser. Mangel på eksisterende metoder kan ikke brukes som argument for å unnlate å utrede og sette i gang tiltak, som fra et miljømessig perspektiv er nødvendig. Forsvarsbygg har allerede opparbeidet seg mye nyttig erfaring fra renseanlegget på Rygge. Videre vil vi påpeke at det ikke bare er tilstanden i mottagende resipient, målt i vann og biota, som alene vil være avgjørende for om det må gjennomføres tiltak ved lokalitetene. Også totalutslipp av PFOS og andre PFASforbindelser fra Forsvarets brannøvingsfelt vil være av betydning. Norge er, gjennom implementeringen av EUs vanndirektiv (vannforskriften) og Stockholmkonvensjonen, forpliktet til å redusere utslipp av PFOS. Dette er også en nasjonal målsetning, da PFOS står oppført på prioritetslista («verstinglista»). Behov for videre undersøkelser og vurdering av tiltak Miljødirektoratet mener at det kan være aktuelt å gjøre tiltak ved flere av Forsvarets brannøvingsfelt enten for å redusere eventuell uakseptabel risiko for miljøet, eller for å begrense total spredning av PFOS fra Forsvarets anlegg. Vi mener det er behov for å undersøke i tilstrekkelig grad om det foregår uakseptabel spredning av PFAS-forbindelser fra samtlige av Forsvarets brannøvingsfelt, ved bruk av vann- og biotaprøver. Selv om jordprøver kan være egnet til å avgrense forurensningskilden, kan ikke en vurdering av forurensningsomfang, miljørisiko og spredning av PFASer baseres på jordprøver alene. Forsvarets mange brannøvingsfelt og skumanlegg er en viktig kilde til utslipp av PFOS og andre PFASforbindelser i Norge. Forsvaret må derfor vurdere hva som kan gjøres for å redusere de totale utslippene av disse forbindelsene fra sine anlegg og eiendommer. Forsvaret har i dag kjennskap til flere av de viktigste kildene og spredningsveiene for PFAS, slik som drensrør, kulverter og vann fra oljeutskillere, hvor det er målt høye konsentrasjoner av PFAS. Disse kildene er forholdsvis lett tilgjengelig og spredning herfra lar seg relativt enkelt hindres eller reduseres, sammenliknet med PFAS-forbindelser i jord, grunnvann og annet overflatevann. Vi mener det vil kunne være enklere og langt mer effektivt å sette i gang rensetiltak for disse utslippene mens de enda er lett tilgjengelige, framfor å måtte gjennomføre mer omfattende tiltak for å rydde opp etter at forurensningen har fått tid til å spre seg ytterligere samt etter at utslippene har redusert miljøtilstanden i større vassdrag. Ved brannøvingsfelt som fortsatt er i aktiv drift og hvor mekanisk opprydning vanskelig lar seg gjennomføre, vil dessuten rensing av vann fra oljeutskillere kunne være et praktisk tiltaksalternativ. De steder hvor det påvises høye konsentrasjoner av PFOS (og andre PFASforbindelser) i grunnvann bør også tiltak som «pump-and-treat» vurderes. Vurdering av miljørisiko og behov for tiltak bør baseres både på PFOS og andre PFAS-forekomster. 17

18 De enkelte lokalitetene Vår vurdering av de ulike lokalitetene er nærmere beskrevet i Tabell 6 nedenfor. Tabell 6: Miljødirektoratets vurdering av de enkelte lokalitetene behov for ytterligere undersøkelser og tiltak. Lokalitet Nødvendige undersøkelser og vurdering av tiltak Rygge Evenes Bodø, Andøya, Bardufoss og Kirkenes Det er nødvendig å vurdere tiltak på grunn av høy miljørisiko: Vi tror at Forsvarsbygg ikke har klart å avdekke alle viktige kildeområder og spredningsveier, og at det derfor kan lekke ut større mengder PFAS fra Rygge enn beregningene antyder. Prøvene som foreligger viser at EQS-verdiene klart overstiges både i ferskvannsresipient (Vansjø) og biota og antyder dermed at PFAS-forurensningen kan utgjøre en uakseptabel risiko for miljøet. Natur- og bruksverdien av Vansjø tilsier også at særlige hensyn bør tas. Vi mener det er behov for ytterligere prøvetakning for å kartlegge alle kildeområder og spredningsveier, samt en tiltaksvurdering med hensyn på å fjerne forurensing og/eller redusere videre spredning. Det er nødvendig å vurdere tiltak på grunn av høy miljørisiko: Vi tror at det kan lekke ut større mengder PFAS fra Forsvarets anlegg enn det beregningene tilsier. Prøvene som foreligger viser at EQS-verdiene klart overstiges både i ferskvannsresipienter og biota og antyder dermed at PFAS-forurensningen kan utgjøre en uakseptabel miljørisiko. Særlige hensyn er nødvendig ved Evenes på grunn av den samlede belastningen PFAS-forurensningen fra både Forsvarets og Avinors aktiviteter medfører for området, samt på grunn av resipientenes høye økologiske verdi som Ramsar-områder. Avinor har allerede fått pålegg om å utarbeide tiltaksplan for sine områder ved lufthavnen. Vi mener det er behov for ytterligere prøvetakning for å kartlegge alle kildeområder og spredningsveier fra Forsvarets område på Evenes, samt gjøre en tiltaksvurdering med hensyn på å fjerne forurensing og/eller redusere videre spredning. Tiltak kan bli aktuelt, etter at flere undersøkelser er gjennomført for å avklare miljørisiko, og etter en helhetlig vurdering av Forsvarets totale PFAS-utslipp: Enkelte prøver tilsier at det kan finnes og spres høye konsentrasjoner av PFASforbindelser ved disse lokalitetene, men resultatene lar seg ikke like enkelt sammenlikne med miljøkvalitetsstandardene (EQS-verdier). Vi mener det er behov for ytterligere undersøkelser for å kunne a) gjøre en tilstrekkelig risikovurdering av hver lokalitet. Dette krever tilstrekkelig prøvetaking ved alle lokaliteter (minimum inkludert biotaprøver, helst også vann) b) evaluere om, hvor og hvordan eventuelle tiltak bør eller kan gjennomføres. Dette krever tilstrekkelig prøvetaking av grunn, grunnvann og/eller biota til å avdekke kildeområder, spredningsveier og til å estimere årlig utlekking fra de enkelte lokalitetene. Tiltaksvurderinger skal både gjøres på grunnlag av miljørisiko, og ut fra muligheten til å redusere total utlekking av PFAS fra Forsvarets lokaliteter på en kostnadseffektiv måte (f.eks. med hensyn på hvor store utslipp en lokalitet har totalt, hvor mye PFAS-forurensning som kan fanges opp i et eventuelt tiltak, hvor lett tilgjengelig forurensningen ligger for å fanges opp i et eventuelt tiltak). 18

19 Lakselv Ørland Miljø- og spredningsrisiko kan ennå ikke avskrives: Prøvene som er tatt ved lokaliteten til nå viser ikke høye PFAS-verdier. Vi mener imidlertid at det ikke foreligger tilstrekkelig prøvetaking til å kunne avdekke en eventuell grunnforurensning og/eller miljørisiko. Vi ser derfor behov for ytterligere prøvetaking for å kunne gjøre en tilstrekkelig sprednings- og risikovurdering av lokaliteten. Slik prøvetaking må som et minimum inkludere biotaprøver og/eller grunnvannsprøver. Ny redegjørelse nødvendig: Som følge av ombygningen for kampflybase på Ørland er ytterligere grunnprøver, ved utarbeidelse av tiltaksplaner, hentet ut og analysert for PFAS-forurensning. Situasjonen ved Ørland fremstår nå som betydelig mer alvorlig enn slik den ble beskrevet i Forsvarsbygg sine to samlerapporter om PFAS ved luftforsvarets brannøvingsfelt av 2012 og Miljødirektoratet har tidligere blitt opplyst om at all PFAS forurensing ved Ørland flyplass skal håndteres i forbindelse med utbyggingen. I møte med Forsvarsbygg avdeling Ørland kampflybase har det nå kommet frem at det bare er områdene som direkte berøres av utbyggingen som vil bli sanert i dette prosjektet. Da det nå også kommer fram at PFAS-forurensingen strekker seg videre utover de områdene som berøres av ombyggingen, må Forsvaret komme med en tilbakemelding på hvordan forurensningen utenfor tiltaksområdet skal håndteres. I det følgende gir vi en nærmere redegjørelse for hva vi legger i tiltakene som er oppført i Tabell 6. Vurdering av miljørisiko For at Forsvaret skal kunne gjøre en vurdering av miljørisiko basert på prøvetakingen som er og vil bli gjort, må Forsvaret også angi tydelige miljømål for forsvarets lokaliteter og omkringliggende resipienter. Miljømålene kan ikke baseres på sammenlikning med historiske utslipp, og heller ikke på hvorvidt Mattilsynet vurderer kostholdsråd for inntak av matfisk fra forurensede resipienter som nødvendig eller ikke. PFAS-forbindelser synes generelt å utgjøre et problem for miljøet som helhet, og risiko kan ikke baseres på risiko for menneskers helse alene. De eneste grenseverdiene for konsentrasjoner i miljøet som foreligger i dag, er EQS-verdiene for PFOS (og PFOA). Miljømålene for Forsvarets lokaliteter og omkringliggende resipienter bør imidlertid ta hensyn både til PFOS som enkeltforbindelse og PFAS-forbindelser som gruppe. En slik definisjon må kunne brukes til å vurdere om det, ved en gitt lokalitet, foreligger risiko for skade eller ulempe på miljø. Biotaprøver og overvåkning Arter eller klasser av organismer til prøvetakning skal velges ut fra hvor det kan forventes at høye nivåer av PFOS eller andre PFAS-forbindelser kan forekomme. Dette kan både være akvatiske organismer fra fjorder, innsjøer eller bekker, og terrestriske organismer, som for eksempel planter, meitemark og mus. Biotaprøver bør også velges ut fra hvilke deler av miljøet som er særlig sårbart og/eller verdifullt. Andre indikatorarter til bruk i risikovurdering og/eller overvåkning enn fisk kan gjerne velges ut fra tilgjengelighet ved Forsvarets lokaliteter, slik som for eksempel albuesnegl. Ved bruk av slike data i en risikovurdering, bør det imidlertid vurderes om en ekstra sikkerhetsfaktor skal tas med i beregningen for å ta hensyn til organismer høyere opp i næringskjeden og/eller organismer som akkumulerer høyere nivåer enn indikatorarten. 19

20 Ved bruk av biotaprøver til å vurdere spredning, bør også representative referanseprøver eller annen dokumentasjon på naturlig bakgrunn for de spesifikke artene hentes inn. Dette for å kunne fastslå om en biotamåling viser forhøyede konsentrasjoner eller kan sies å være upåvirket av eventuell spredning fra lokaliteten. Overvåkning av biota over tid vil, i tillegg til å gi et mer nøyaktig bilde av spredning og miljørisiko, også være av fremtidig nytte for å vurdere effektene av tiltak som igangsettes på brannøvingsfeltene samt vise eventuell naturlig nedgang i PFAS-konsentrasjoner over tid. Der vi vurderer å pålegge Forsvaret overvåkning, er det ønskelig at et slikt overvåkningsprogram som et minimum inkluderer overvåkning av biota. Oljeutskillere og aktive BØFer Fortsatt bruk av brannøvingsfelter, hvor det tidligere er brukt PFOS- og annet PFAS-holdig brannskum, bidrar til økt utlekking av PFAS-forurensning fra disse lokalitetene. Forsvarsbygg angir vann fra oljeutskillere her som en av de viktigste spredningsveiene. Forsvaret bør vurdere tiltak for å hindre eller begrense utslipp av PFASer fra disse brannøvingsfeltene, herunder muligheten for å rense vann fra oljeutskillerne, før dette slippes ut i sjø eller til kommunalt nett uten kapasitet til å rense avløpsvannet for PFAS-forbindelser. Det er kjent at en høy grad av vanninfiltrasjon i forurensede masser gir økt utlekking av forurensningen. Store mengder vann tilføres grunnen ved de aktive brannøvinsfeltene ved hver eneste brannøving som gjennomføres. Dersom rensing av vann fra oljeutskillere ved disse feltene ikke lar seg gjøre, bør Forsvaret vurdere om det er hensiktsmessig å fortsette å bruke de PFASforurensede lokalitetene til nye brannøvelser. Utnyttelse av grunn- og overflatevann Miljødirektoratet har til nå ikke sett noen oversikt over hvilke drikkevannskilder som kan være berørt av PFAS-utslippene fra Forsvarets brannøvingsfelt. PFAS-forbindelser har vist seg å kunne spres langt fra forurensningskilden, samt å kunne forekomme i høye konsentrasjoner i grunnvann og overflatevann ved Forsvarets flyplasser. Vi mener derfor at det er behov for å gjennomføre en kartlegging av om grunn- eller overflatevann brukes til drikkevann eller vanningsformål i nærheten av Forsvaret sine brannøvingsfelt og/eller skumanlegg. Vurdering av ansvarlig Det følger av forurensningsloven 51 at plikten til å undersøke omfanget og virkningen av en forurensning samt klarlegge hvordan forurensningen kan motvirkes kan ilegges den som har, gjør eller setter i verk noe som fører til eller som det er grunn til å tro at fører til forurensning. Forsvaret har drevet forurensende virksomhet ved de nevnte lokalitetene og har således gjort eller satt i verk noe som har forårsaket forurensning på eiendommene. Miljødirektoratet anser derfor Forsvaret som ansvarlig for å gjennomføre og bekoste undersøkelser og tiltaksvurderinger for eiendommene. Vi påpeker at et eventuelt pålegg ikke er til hinder for at kostnadene kan kreves dekket av andre eventuelle ansvarlige på privatrettslig grunnlag. 20

PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier. Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing

PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier. Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing PFAS = per- og polyfluorerte alkylstoffer Kaltes tidligere ofte PFC F O PFOS Perfluoroktylsulfonat

Detaljer

Forsvaret Pålegg om videre undersøkelser og tiltaksvurdering for PFAS-forurenset grunn

Forsvaret Pålegg om videre undersøkelser og tiltaksvurdering for PFAS-forurenset grunn Forsvarsbygg Postboks 405 Sentrum 0103 OSLO Oslo, 24.07.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4376 Saksbehandler: Gunnhild Preus-Olsen Forsvaret Pålegg om videre undersøkelser

Detaljer

PFAS ved Luftforsvarets brannøvingsfelt. Status Tiltak

PFAS ved Luftforsvarets brannøvingsfelt. Status Tiltak PFAS ved Luftforsvarets brannøvingsfelt Status Tiltak Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) Brukes bl.a. til impregnering av tekstiler, lær, papir, brannslukning, gulvvoks etc Miljøegenskaper Persistent

Detaljer

Evenes lufthavn- Varsel om pålegg om utarbeidelse av en tiltaksplan for PFAS forurenset grunn som følge av brannøving på lufthavnen

Evenes lufthavn- Varsel om pålegg om utarbeidelse av en tiltaksplan for PFAS forurenset grunn som følge av brannøving på lufthavnen AVINOR AS Postboks 150 2061 Gardemoen Oslo, 17.12.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/14533 Saksbehandler: Vanja Alling Evenes lufthavn- Varsel om pålegg om utarbeidelse

Detaljer

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner Vannforeningen 03.10.2012 Sammen for framtidens luftfart Avinors lufthavner Avinor eier og drifter 45 lufthavner Alle lufthavner har

Detaljer

Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter. Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3.

Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter. Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3. Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3. juni 2015 Problemstilling I et risikovurderingsperspektiv er det et problem at

Detaljer

Håndtering av forurensninger med Perfluorerte stoffer (PFC) på Avinors lufthavner

Håndtering av forurensninger med Perfluorerte stoffer (PFC) på Avinors lufthavner Håndtering av forurensninger med Perfluorerte stoffer (PFC) på Avinors lufthavner Møte 21. mars 2013 Miljøringen Vegard Kvisle, Delprosjektleder forurenset grunn Miljøprosjektet Sammen for framtidens luftfart

Detaljer

Erfaringer fra ROS-arbeider knyttet til avrenning av PFOS på Gardermoen. Jostein Skjefstad (Oslo Lufthavn AS) Line Diana Blytt (Aquateam)

Erfaringer fra ROS-arbeider knyttet til avrenning av PFOS på Gardermoen. Jostein Skjefstad (Oslo Lufthavn AS) Line Diana Blytt (Aquateam) Erfaringer fra ROS-arbeider knyttet til avrenning av PFOS på Gardermoen Jostein Skjefstad (Oslo Lufthavn AS) Line Diana Blytt (Aquateam) PFOS og brannslukkemidler for flybranner Det stilles spesielle internasjonale

Detaljer

Forsvarsbygg Postboks OSLO Oslo, Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1181

Forsvarsbygg Postboks OSLO Oslo, Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1181 Forsvarsbygg Postboks 405 0103 OSLO Oslo, 01.03.2015 Deres ref.: 2013/757-5/407 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1181 Saksbehandler: Per Erik Johansen Tillatelse til tiltak i forurenset grunn - Lyngnafeltet

Detaljer

Ørland kampflybase Varsel om tillatelse til graving i forurenset grunn

Ørland kampflybase Varsel om tillatelse til graving i forurenset grunn Forsvarsbygg Postboks 405 Sentrum 0103 OSLO Oslo, 12.05.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3356 Saksbehandler: Vanja Alling Ørland kampflybase Varsel om tillatelse til

Detaljer

Ørland kampflybase Varsel om endring av tillatelse til graving i forurenset grunn

Ørland kampflybase Varsel om endring av tillatelse til graving i forurenset grunn Forsvarsbygg Kampflybase Pb 405 Sentrum 0103 OSLO Oslo, 04.07.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3356 Saksbehandler: Kine Martinsen Ørland kampflybase Varsel om endring

Detaljer

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016

Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn. Dialogmøte: 9. februar 2016 Risikovurdering og tiltaksplan for Horten Indre havn Dialogmøte: 9. februar 2016 Natur, kultur og tradisjon Risikovurdering Gjennomført i henhold til Miljødirektoratets retningslinjer TA 2802/2011: Veileder

Detaljer

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Tema for foredraget Regelverk for forurenset grunn Søknad om bruk av oljesaneringskjemikalier

Detaljer

Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer. Per Erik Johansen, Klif

Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer. Per Erik Johansen, Klif Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer Per Erik Johansen, Klif Generelt i grunnforurensningssaker Forurensningsloven 7. plikt til å unngå forurensning 8. begrensninger i 7, ikke medfører

Detaljer

Ørland kampflybase endrede vilkår for tillatelsen

Ørland kampflybase endrede vilkår for tillatelsen Ørland kampflybase endrede Vilkårene er gitt på grunnlag av opplysninger gitt i søknaden til Forsvarsbygg samt tilleggsopplysninger innhentet under behandling av søknaden. Vilkårene forutsetter at andre

Detaljer

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Blokken Skipsverft AS - Sortland

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Blokken Skipsverft AS - Sortland Blokken Skipsverft AS Blokken 8400 Sortland Saksb.: Solveig M. B. Lakså e-post: fmnosbe@fylkesmannen.no Tlf: 75531604 Vår ref: 2007/4702 Deres ref: Vår dato: 28.12.20123 Deres dato: Arkivkode: 461.3 Pålegg

Detaljer

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Miljøgifter i vanndirektivet. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Miljøgifter i vanndirektivet Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning I vannforskriften klassifiseres miljøgifter etter to systemer Prioriterte stoffer Fastsettes av EU Vannregionspesifikke stoffer Bestemmes

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

Miljødirektoratet oversender to klager på vedtak om tillatelse til graving i forurenset grunn ved Ørland kampflybase

Miljødirektoratet oversender to klager på vedtak om tillatelse til graving i forurenset grunn ved Ørland kampflybase Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 10.02.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3356 Saksbehandler: Vanja Alling Miljødirektoratet oversender to

Detaljer

Vedtak om endring av krav til forbruk og utslipp av kjemikalier for Knarr

Vedtak om endring av krav til forbruk og utslipp av kjemikalier for Knarr BG Norge AS Postboks 780 Sentrum 4004 STAVANGER Oslo, 24.11.2015 Deres ref.: BGN-2015-143-HS-MD Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4378 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om endring av krav

Detaljer

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljøseminar i regi av Forsvarsbygg Skifte Eiendom Oslo, 23. mai 2012 Rolf E. Andersen Golder Associates AS Bakgrunn

Detaljer

Høring av forslag til vannforvaltningsplan med tiltaksprogram for Vannregion Finnmark. Uttalelse fra Forsvarsbygg

Høring av forslag til vannforvaltningsplan med tiltaksprogram for Vannregion Finnmark. Uttalelse fra Forsvarsbygg 1 av 5 Vår dato Vår referanse 08.12.2014 2012/5342-5/315 Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Turid Winther-Larsen 47 97 59 73 Til Finnmark fylkeskommune Henry Karlsens plass 1 9815 VADSØ

Detaljer

NOTAT. Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296

NOTAT. Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296 NOTAT Vår dato Vår referanse 2012-11-12 / /FB/ Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296 1 av 5 Til Rygge sivile lufthavn. Kopi til Moss Lufthavn Rygge Miljøpåvirkning

Detaljer

PFAS VED ØRLAND HOVEDFLYSTASJON TILTAKSVURDERINGER 1.MARS 2016

PFAS VED ØRLAND HOVEDFLYSTASJON TILTAKSVURDERINGER 1.MARS 2016 PFAS VED ØRLAND HOVEDFLYSTASJON TILTAKSVURDERINGER 1.MARS 2016 FORSVARSBYGG RAPPORT 868/2016 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 FORORD... 5 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER... 6 1.1 BAKGRUNN... 8

Detaljer

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Nogva Svolvær AS - Vågan kommune

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Nogva Svolvær AS - Vågan kommune Nogva Svolvær AS H. Chr. Størmersgate 15 8305 Svolvær Saksb.: Anette Pettersen e-post: fmnoanp@fylkesmannen.no Tlf: 75531596 Vår ref: 2007/6583 Deres ref: Vår dato: 1.3.2013 Deres dato: Arkivkode: 461.3

Detaljer

Vedtak om midlertidig tillatelse til mottak og deponering av PFAS - forurensede masser ved Lindum Oredalen AS i Hurum kommune.

Vedtak om midlertidig tillatelse til mottak og deponering av PFAS - forurensede masser ved Lindum Oredalen AS i Hurum kommune. Vår dato: 28.06.2017 Vår referanse: 2017/3908 Arkivnr.: 472 Deres referanse: 24.05.2017 Saksbehandler: Hilde Sundt Skålevåg Lindum AS Innvalgstelefon: Brevet er sendt per e-post til: Hilmar.Thor.Saevarsson@lindum.no

Detaljer

Pålegg om gjennomføring av tiltak - Høgedal nedlagte avfallsdeponi

Pålegg om gjennomføring av tiltak - Høgedal nedlagte avfallsdeponi Miljøvernavdelingen Arendal kommune Postboks 123 4891 GRIMSTAD Deres ref. Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Dato Sak nr. 2015/4195 / FMAAINO 19.10.2015 Pålegg om gjennomføring av tiltak - Høgedal nedlagte

Detaljer

Pålegg om opprydding i forurenset grunn ved Harstad tankanlegg

Pålegg om opprydding i forurenset grunn ved Harstad tankanlegg ESSO Norge AS Grenseveien 6 4313 SANDNES Oslo, 7.11.2013 Att: Zakariassen, Vidar Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/2524 Saksbehandler: Kristoffer Glosli Bergland Pålegg om

Detaljer

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning

Vannforskriften. Status Utfordringer Forventninger. Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vannforskriften Status Utfordringer Forventninger Rune Pettersen Seksjon for vannforvaltning Vanndirektivet og vannforskriften Hvor er vi i dag Kjemi i vannforskriften- Endringer på trappen EU`s rammedirektiv

Detaljer

Pålegg om å utarbeide tiltaksplan for opprydding på fabrikkeiendommen til Monopol Hempel i Florvågen, Askøy

Pålegg om å utarbeide tiltaksplan for opprydding på fabrikkeiendommen til Monopol Hempel i Florvågen, Askøy Hempel AS Lundtoftevej 150 DK-2800 Kongens Lyngby Oslo, 14.03.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/499 Saksbehandler: Erik Høygaard Pålegg om å utarbeide tiltaksplan for

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Lofoten Sveiseindustri AS - Vågan kommune

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Lofoten Sveiseindustri AS - Vågan kommune Lofoten Sveiseindustri AS Postboks 81 8300 Svolvær Saksb.: Anette Pettersen e-post: fmnoanp@fylkesmannen.no Tlf: 75531596 Vår ref: 2007/6581 Deres ref: Vår dato: 1.3.2013 Deres dato: Arkivkode: 461.3 Pålegg

Detaljer

Overføring av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven og vedtak om endring av tillatelse -

Overføring av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven og vedtak om endring av tillatelse - Lindum Vannrens AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN Oslo, 20.01.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/553 Saksbehandler: Rita Romsås Fjeldberg Overføring av tillatelse til virksomhet

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

Inspeksjon ved Forsvarsbygg, Att. Rygge flystasjon Dato for inspeksjonen: 22. januar 2013 Kontrollnummer: U.Klif

Inspeksjon ved Forsvarsbygg, Att. Rygge flystasjon Dato for inspeksjonen: 22. januar 2013 Kontrollnummer: U.Klif Forsvarsbygg Postboks 409 Sentrum 0103 Oslo Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo 20xx.xxx.I.Klif Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post:

Detaljer

Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012.

Svar til spørsmål fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Vi viser til brev fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus datert 28. november 2012. Fylkesmannen i Oslo og Akershus Boks 8111 Dep 0032 Oslo Att: Simon Haraldsen Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks:

Detaljer

Besvarelse til Frogn kommune

Besvarelse til Frogn kommune Besvarelse til Frogn kommune Spørsmål A. Miljørettet Helsevern ber om dokumentasjon på følgende forhold, jf. Norconsults rapport "Vurdering av tiltak for utbedring av farleden i Frogn kommune": 1. Hvorvidt

Detaljer

AVINOR AS RAPPORT 2015-04-20. Harstad/Narvik lufthavn. Foto: Avinor HARSTAD / NARVIK LUFTHAVN, EVENES

AVINOR AS RAPPORT 2015-04-20. Harstad/Narvik lufthavn. Foto: Avinor HARSTAD / NARVIK LUFTHAVN, EVENES RAPPORT AVINOR AS HARSTAD / NARVIK LUFTHAVN, EVENES UNDERSØKELSER AV PFAS I JORD, VANN OG BIOTA MED RISIKOVURDERING 2015-04-20 Harstad/Narvik lufthavn. Foto: Avinor Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 168186-17-J8

Detaljer

Hvordan har man kommet fram til nye grenseverdier? Anders Ruus, Hans Peter Arp

Hvordan har man kommet fram til nye grenseverdier? Anders Ruus, Hans Peter Arp Hvordan har man kommet fram til nye grenseverdier? Anders Ruus, Hans Peter Arp 1 Miljøkvalitetsstandarder AA-EQS: Miljøkvalitetsstandard - Årsgjennomsnitt basert på kronisk PNEC (Predicted No Effect Concentration)

Detaljer

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006.

Figur 1 viser alle måledata fra overvåkning ved mudring i perioden 29. juli - 4. august 2006. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 29. juli - 4. august 2006 Overvåkning

Detaljer

Vedtak om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier på Yme

Vedtak om tillatelse til bruk og utslipp av kjemikalier på Yme Repsol Norge AS Postboks 649 Sentrum 4003 STAVANGER Oslo, 18.08.2016 Deres ref.: REN-MDIR-2016-0012 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/840 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Vedtak om tillatelse til

Detaljer

Midlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje i gul kategori på Oseberg

Midlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje i gul kategori på Oseberg Statoil Petroleum AS 4035 Stavanger Oslo, 31.01.2017 Deres ref.: AU-OSE-00123 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/362 Saksbehandler: Solveig Aga Solberg Midlertidig tillatelse til utslipp av hydraulikkolje

Detaljer

Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn

Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn Kurs i forurensningsforskriften kap. 2 og veileder TA-2553/2009 Fylkesmannen i Nordland, Bodø 20. november 2012 Kine Martinsen, seniorrådgiver Seksjon

Detaljer

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Johannes Abildsnes Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 77 64 22 11 01.07.2013 013 01-2 460 Deres dato ere, STAD KUMMUNE f.;011(it: Harstad kommune 03.11111

Detaljer

GRU N N U N DERSØKE L- SER VED ØRLAN D H O- VEDFLYSTASJON

GRU N N U N DERSØKE L- SER VED ØRLAN D H O- VEDFLYSTASJON GRU N N U N DERSØKE L- SER VED ØRLAN D H O- VEDFLYSTASJON Kartlegging av miljøgifter i jord i områder for ny infrastruktur, Energibygg, forlengelse av rull e- bane og nytt brannøvingsfelt FUTURA - RAPPORT

Detaljer

Klager på tillatelse til graving - Ørland

Klager på tillatelse til graving - Ørland 1 av 5 Vår dato Vår referanse 24.11.2015 2014/4079-8/344 Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Elin Walstad 90205678 Til Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 TRONDHEIM Klager på

Detaljer

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014

Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Fiskeundersøkelsen i Drammensfjorden 2014 Resultater fra overvåking av miljøgifter i fisk, 2014 Frokostmøte, 24. mars 2015 1 Fiskeundersøkelse Kort om bakgrunn for undersøkelsen Kostholdsråd Prøveinnsamling

Detaljer

Norscrap Karmøy AS Postboks 2 3301 HOKKSUND Oslo, 27.6.2014. Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1074

Norscrap Karmøy AS Postboks 2 3301 HOKKSUND Oslo, 27.6.2014. Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1074 Norscrap Karmøy AS Postboks 2 3301 HOKKSUND Oslo, 27.6.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1074 Saksbehandler: Thor Jostein Dahlstrøm Oppdatert avfallsvurdering av anodekull.

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 Massetak og deponi, Tulluan gnr 37/2 Søknad om tillatelse til etablering av deponi for byjord. Rådmannens innstilling

Detaljer

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1

Ferjekaia. Tollbukaia. Figur 1 Biologge prosjektnummer: B08-05-06 Skrevet av: Pål Abrahamsen Dato: 2010-09-10 Til: Sandefjord kommune v/ole Jakob Hansen Kopi: Bjørnar Christiansen (Havnesjef) Tittel: Kvikksølv (Hg) og tributyltinn (TBT)

Detaljer

Høring av forslag til vannforvaltningsplan for vannregion Troms. Uttalelse fra Forsvarsbygg

Høring av forslag til vannforvaltningsplan for vannregion Troms. Uttalelse fra Forsvarsbygg 1 av 6 Vår dato Vår referanse 08.12.2014 2014/4228-3/315 Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Turid Winther-Larsen 47 97 59 73 01.07.2014 14/4180 Til Troms fylkeskommune Postboks 6600 9296

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser

Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser Sektorenes tiltak Klifs innspill til tiltaksanalyser Seminar om tiltaksanalyser og tiltaksmodulen Trondheim, 10.og11.april 2013 Anne Kathrine Arnesen og Hilde B. Keilen Klif Utarbeidelse av forvaltningsplaner

Detaljer

Avinor. Miljøprosjektet DP2 Miljøtekniske grunnundersøkelser SVALBARD LUFTHAVN

Avinor. Miljøprosjektet DP2 Miljøtekniske grunnundersøkelser SVALBARD LUFTHAVN Avinor Miljøprosjektet DP2 Miljøtekniske grunnundersøkelser SVALBARD LUFTHAVN RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 168180-470-1 168180 01.10.2012 Kunde: Avinor Miljøprosjektet - DP2 Miljøtekniske grunnundersøkelser

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Miljøringen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. november 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Koblingen mellom kostholdsråd

Detaljer

Boring og produksjon-endring av tillatelse- Oseberg Feltsenter

Boring og produksjon-endring av tillatelse- Oseberg Feltsenter Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Oslo, 30.07.2015 Deres ref.: AU-DPN-OE OSE-00145 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1246 Saksbehandler: Anne-Grethe Kolstad Boring og produksjon-endring av tillatelse-

Detaljer

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene.

badeplasser; Bleikøya, Langøya (to steder), Solvik, Katten og Ulvøya. Figur 1 viser lokaliteter for de prøvetatte badeplassene. Resultater fra NGIs miljøovervåkning under mudring og nedføring av forurensede sedimenter fra Oslo havn til dypvannsdeponiet ved Malmøykalven - status for perioden 1.-8. september 2006 Utarbeidet av Arne

Detaljer

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005.

Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Undersøkelse av sedimenter i forbindelse med utvikling av kaiområdet ved Pronova Biocare i Sandefjord, 2005. Lokalitet Utvikler Kommune : Pronova Biocare : Rambøll Norge AS : Sandefjord Prosjekt P-05.004

Detaljer

Svar på oppdrag om hormonforstyrrende stoffer

Svar på oppdrag om hormonforstyrrende stoffer Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 25.09.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/9777 Saksbehandler: Heidi Morka Svar på oppdrag om hormonforstyrrende

Detaljer

Oppryddingstiltak i Puddefjorden i Bergen Tildekking av forurenset sjøbunn

Oppryddingstiltak i Puddefjorden i Bergen Tildekking av forurenset sjøbunn Bergen kommune Boks 7700 5020 Bergen Oslo, 26.05.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4417 Saksbehandler: Henriette Givskud Oppryddingstiltak i Puddefjorden i Bergen Tildekking

Detaljer

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Seminar Miljøringen/Norsk Vannforening Trondheim 11-12. november 2014: Forurensning fra

Detaljer

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg Innherred Renovasjon Russervegen 10 7652 VERDAL Vår dato: 29.09.2015 Deres dato: 11.09.2015 Vår ref.: 2015/5423 Arkivkode:472 Deres ref.: MTLA 2015/8 Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med

Detaljer

Vedtak om midlertidig tillatelse til forbruk og utslipp av tetningsolje på Knarr

Vedtak om midlertidig tillatelse til forbruk og utslipp av tetningsolje på Knarr A/S Norske Shell Postboks 40 4098 Tananger Oslo, 2.12.2016 Deres ref.: Mdir1619 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1173 Saksbehandler: Bjørn A. Christensen Vedtak om midlertidig tillatelse til forbruk

Detaljer

/6697/MAMI/ Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref.

/6697/MAMI/ Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. Vår dato 15.11.2016 2016/6697/MAMI/ Saksbehandler, innvalgstelefon Deres dato Deres ref. senioringeniør Mattis Mikkelsen, 71 25 84 21 Vår ref. Marine Harvest Norway AS Postboks 4102 Sandviken 5835 BERGEN

Detaljer

Høring av forslag til vannforvaltningsplan med tiltaksprogram for Agder. Uttalelse fra Forsvarsbygg

Høring av forslag til vannforvaltningsplan med tiltaksprogram for Agder. Uttalelse fra Forsvarsbygg 1 av 5 Vår dato Vår referanse 13.11.2014 2014/4128-1/310 Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Turid Winther-Larsen 47 97 59 73 Til Vest-Agder fylkeskommune Serviceboks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND

Detaljer

Risikovurdering for gjenbruk av lettere forurenset betong

Risikovurdering for gjenbruk av lettere forurenset betong Risikovurdering for gjenbruk av lettere forurenset betong Foto: Conpot Ida Kristine Buraas, Golder Associates AS Bakgrunn Dersom innholdet av helse- og miljøskadelige stoffer i eller på tyngre bygningsmaterialer

Detaljer

Inspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Wacker Chemicals Norway

Inspeksjonsrapport: Inspeksjon ved Wacker Chemicals Norway INSPEKSJONSRAPPORT WACKER CHEMICALS NORWAY AS Oslo, 19. mai 2015 7200 Kyrksæterøra Deres ref.: Vår ref.(bes oppgitt ved svar): Marit Bergh 2013/3401 Saksbehandler: Ole Jakob Birkenes Inspeksjonsrapport:

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Risikovurdering MTB-Hangar, Haakonsvern

Risikovurdering MTB-Hangar, Haakonsvern Forsvarsbygg Risikovurdering MTB-Hangar, Haakonsvern Gjenbruk av lav-forurenset betong 2014-01-16 J02 2014-01-16 For oversendelse til oppdragsgiver kmull mnheg sao D01 2013-12-19 Foreløpig versjon for

Detaljer

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet.

Vedlegg A Kart 1: Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg A Kart 1:50 0000 Lokaliseringen av tiltaksområdet. Vedlegg B Kart 1:1000 Ilandføringspunkter Ilandføringspunkt A. Ilandføringspunkt B. Vedlegg C Beskrivelse av forhold angitt i punkt 1 h i søknaden.

Detaljer

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om

Detaljer

Forurensingsforskriften kapittel 2

Forurensingsforskriften kapittel 2 Forurensingsforskriften kapittel 2 Kommunens myndighet og plikter ved bygge- og gravearbeid i forurenset grunn Forurensingskonferanse for kommunene i Agder, 22. januar 2014 seniorrådgiver Kine Martinsen,

Detaljer

HØYBUKTMOEN SØF OVERSIKT OVER AREAL MED GRUNN- FORURENSNING OG TILSTAND I VANN- FOREKOMSTER GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN

HØYBUKTMOEN SØF OVERSIKT OVER AREAL MED GRUNN- FORURENSNING OG TILSTAND I VANN- FOREKOMSTER GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN HØYBUKTMOEN SØF OVERSIKT OVER AREAL MED GRUNN- FORURENSNING OG TILSTAND I VANN- FOREKOMSTER GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 2. GJENNOMFØRTE UNDERSØKELSER... 1

Detaljer

Tillatelse til utslipp av lensevann til Gandsfjorden i forbindelse med bygging av Sandnes rådhus

Tillatelse til utslipp av lensevann til Gandsfjorden i forbindelse med bygging av Sandnes rådhus Deres ref.: Vår dato: 10.05.2017 Vår ref.: 2017/3557 Arkivnr.: 472 Sandnes Tomteselskap KF Postboks 583 4305 SANDNES Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger

Detaljer

Tillatelse til å gjennomføre supplerende tiltak i forurenset grunn i område G ved Gurulia skyte- og øvingsfelt, Rissa kommune, Sør-Trøndelag

Tillatelse til å gjennomføre supplerende tiltak i forurenset grunn i område G ved Gurulia skyte- og øvingsfelt, Rissa kommune, Sør-Trøndelag Forsvarsbygg Skifte Eiendom Postboks 405 Sentrum 0103 OSLO Oslo, 27.05.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4368 Saksbehandler: Karianne Slåtta Haugen Tillatelse til å gjennomføre

Detaljer

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir DR14.1 Måleprogram - utslipp til vann Måleprogrammet gjelder både for oljeutskiller i verksted og oljeutskiller for resten av området. Komponenter Frekvens Vurdering/usikkerhet Volum Usikkerhet Prøvetaking

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS Miljøvernavdelingen Miljøvernavdelingen Tillatelse etter forurensningsloven til Oslo kommune til å mudre i Groruddammen og anlegge midlertidig behandlingsanlegg for forurensede masser, Oslo kommune Tillatelsen er gitt i medhold

Detaljer

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø.

Rapport nr.: ISSN Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland Teater tomten, Tromsø. Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.002 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Mindre miljøprosjekter grunnundersøkelse av Hålogaland

Detaljer

Tillatelse til bruk av kjemiske sporstoff på Brage. Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse til bruk av kjemiske sporstoff på Brage. Oversendelse av tillatelse etter forurensningsloven Statoil Petroleum AS 4035 STAVANGER Att: Gisle Vassenden Oslo, 13.08.2013 Deres ref.: AU-DPN OW MF-00333 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1216 Saksbehandler: Mihaela Ersvik Tillatelse til bruk av

Detaljer

Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient

Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt. Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient Overvåking av avrenning fra skyteog øvingsfelt Grete Rasmussen Seniorrådgiver/Dr Scient Innhold Overvåkingsprogram i aktive og passive SØF Lærdom fra overvåkingsprogrammet: hva påvirker utlekking av metaller

Detaljer

Høring, revidert tillatelse Eramet Norway, avdeling Kvinesdal

Høring, revidert tillatelse Eramet Norway, avdeling Kvinesdal Til Miljødirektoratet Sluppen Trondheim (www.miljodirektoratet.no) Høring, revidert tillatelse Eramet Norway, avdeling Kvinesdal Naturvernforbundet i Vest-Agder viser til høring av utkast til revidert

Detaljer

Grunnforurensning. Nytt fra Klif Miljøringen temamøte mars 2013. Kine Martinsen, seksjon for avfallsbehandling og grunnforurensning

Grunnforurensning. Nytt fra Klif Miljøringen temamøte mars 2013. Kine Martinsen, seksjon for avfallsbehandling og grunnforurensning Grunnforurensning Nytt fra Klif Miljøringen temamøte mars 2013 Kine Martinsen, seksjon for avfallsbehandling og grunnforurensning Miljødirektoratet fra 1. juli + Myndighet forurenset grunn Klif Forurensningsloven

Detaljer

Forurensning i Finnmark:

Forurensning i Finnmark: Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra

Detaljer

Hydro Aluminium AS Karmøy. Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no

Hydro Aluminium AS Karmøy. Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no Hydro Aluminium AS Karmøy Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no Vår dato: 2014-12-19 Vår kontakt: Solveig Aa. Bark Høringssvar fra Hydro Aluminium

Detaljer

Bærum kommune, Forurensing og renovasjon - Isi I og II - Revisjonsrapport

Bærum kommune, Forurensing og renovasjon - Isi I og II - Revisjonsrapport Miljøvernavdelingen Bærum kommune 1304 Sandvika Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres

Detaljer

Varselet gjelder følgende lokalitet: ABB Brakerøya, Gnr.bnr 113/285 og 113/45 i Drammen kommune.

Varselet gjelder følgende lokalitet: ABB Brakerøya, Gnr.bnr 113/285 og 113/45 i Drammen kommune. ABB AS Eiendom Postboks 94 1375 Billingstad Ved: Knut Hogsnes Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no

Detaljer

Kystverket Vest - Tillatelse til vedlikeholdsmudring i Obrestad havn, Hå kommune

Kystverket Vest - Tillatelse til vedlikeholdsmudring i Obrestad havn, Hå kommune Deres ref.: Vår dato: 12.09.2014 Svein Gunnar Vallestad Vår ref.: 2012/11597 Arkivnr.: 461.5 Kystverket Vest Postboks 1502 6025 Ålesund Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien

Detaljer

Opprydding av forurenset grunn på Fornebu

Opprydding av forurenset grunn på Fornebu Opprydding av forurenset grunn på Fornebu Grønn Bygg Allianse, 3. Februar 2004 Tone Westby, Statsbygg Fornebu 1998 Statsbygg og Oslo kommune: Forvaltningsansvar fra 8. oktober 1998. Miljøoppfølgingsprogram

Detaljer

Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan

Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan COWI AS KG Meldahlsvei 9, Kråkerøy Postboks 123 1601 Fredrikstad Telefon 02694 wwwcowino Nordre Holtenfeltet vann- og avløpslag Miljøteknisk grunnundersøkelse og tiltaksplan Dokumentnr 1 Versjon 1 Utgivelsesdato

Detaljer

Faktaark Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer

Faktaark  Figur 1. Molekylstruktur av HBCD (E. Heimstad, NILU) Store programmer Store programmer Faktaark www.forskningsradet.no/havkyst Utslipp av bromerte flammehemmere i Åsefjorden Prosjekt: Assessment of risk posed by high levels of the brominated flame retardant hexabromocyclododecane

Detaljer

Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: I.FMOA 23/

Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: I.FMOA 23/ Miljøvernavdelingen Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.: Deres dato: Vår ref.:

Detaljer

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet

Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Tilførsel av forurensninger fra elver til Barentshavet Publisert 10.02.2014 av Miljødirektoratet ja Elvevannet i Troms

Detaljer

SUPPLERENDE GRUNNLAG TIL SØKNAD OM HÅNDTERING AV OVERVANN MED AVISINGSMIDLER VED ARENDAL LUFTHAVN

SUPPLERENDE GRUNNLAG TIL SØKNAD OM HÅNDTERING AV OVERVANN MED AVISINGSMIDLER VED ARENDAL LUFTHAVN 1 Oppdragsgiver: Arendal Lufthavn Gullknapp AS Oppdrag: 521583 Reguleringsplan Gullknapp Dato: 2014-12-11 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Tore Terkelsen SUPPLERENDE GRUNNLAG TIL SØKNAD

Detaljer

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Arsen i fiskefôr er det et problem? Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes,

Detaljer

Tillatelse til utfylling i Sørevågen for utviding av kai

Tillatelse til utfylling i Sørevågen for utviding av kai Tillatelse til utfylling i Sørevågen for utviding av kai Fylkesmannen gir Marin Eiendomsutvikling AS tillatelse med hjemmel i forurensningsloven 11, jf. 16. Tillatelsen er gitt på grunnlag av opplysninger

Detaljer

Kurs i miljøtilstand 21. oktober Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering

Kurs i miljøtilstand 21. oktober Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering Kurs i miljøtilstand 21. oktober 2009 Bård Nordbø SFT Miljøgifter tilstandsvurdering og klassifisering Miljøgifter bakgrunn Stoffer som utgjør et problem har en eller flere av følgende egenskaper. Giftig

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

M U L T I C O N S U L T

M U L T I C O N S U L T Figur 1 Reguleringsplan for Levanger brygge 1.1 Områdebeskrivelse og grunnforhold Planområdet består av utfylt grunn. Utfyllingen av Levanger havn er blitt utført etappevis og over lang tid. Løsmassene

Detaljer

OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: FORURENSET GRUNN

OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: FORURENSET GRUNN OMRÅDEREGULERING FOR SLEMMESTAD SENTRUM VEDLEGG: FORURENSET GRUNN Oppdragsgiver: Røyken Kommune Oppdrag: 529630 Områderegulering Slemmestad Del: Dato: 2013-06-18 Skrevet av: Petter Snilsberg Kvalitetskontroll:

Detaljer