Forsvaret Varsel om pålegg om videre undersøkelser og tiltaksvurdering for PFAS-forurenset grunn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forsvaret Varsel om pålegg om videre undersøkelser og tiltaksvurdering for PFAS-forurenset grunn"

Transkript

1 Forsvarsbygg Postboks 405 Sentrum 0103 OSLO Oslo, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/4376 Saksbehandler: Gunnhild Preus-Olsen Forsvaret Varsel om pålegg om videre undersøkelser og tiltaksvurdering for PFAS-forurenset grunn Tidligere undersøkelser har påvist forurensning og spredning av PFOS ved Luftforsvarets brannøvingsfelt ved Rygge, Ørland, Bodø, Andenes, Bardufoss, Evenes, Banak og Høybuktmoen. I henhold til forvaltningsloven 16 varsler Miljødirektoratet at vi vurderer å pålegge Forsvaret, med hjemmel i forurensningsloven 51, å gjennomføre videre undersøkelser av PFAS-forurenset grunn, vann og biota samt utrede og vurdere mulige tiltak for å redusere utlekking fra brannøvingsfeltene. Vi vurderer også å pålegge Forsvaret å kartlegge alle drikkevannsforekomster som kan tenkes å være påvirket av PFAS-avrenning fra deres flyplasser, samt å prøveta disse vannforekomstene dersom risikovurdering tilsier at det er nødvendig. Eventuelle kommentarer til dette varselet må sendes til Miljødirektoratet innen fire uker. Miljødirektoratet viser til resultatene fra fase I og II av kartleggingen av perfluorerte forbindelser (PFAS) som Forsvarsbygg har gjort ved brannøvingsfeltene, presentert i rapportene «PFAS ved luftforsvarets brannøvingsfelt. Resultater fra undersøkelser ved Rygge, Ørland, Bodø, Andenes og Bardufoss» av 8. februar 2013 og «PFAS ved luftforsvarets brannøvingsfelt. Resultater fra undersøkelser ved Rygge, Ørland, Bodø, Andenes, Bardufoss, Evenes, Banak og Høybuktmoen i 2013» av 6. juni 2014, samt «Tiltaksplan for forurenset grunn (Ørland kampflybase)» av 3. november 2014 og Avinors rapport «Undersøkelser av PFAS i jord, vann og biota med risikovurdering. Harstad/Narvik lufthavn, Evenes» av 30. januar Vi viser også til møte mellom Forsvarsbygg og Miljødirektoratet den 23. april 2014 samt til øvrig kommunikasjon og dokumenter i saken. Bakgrunn Flere forbindelser i gruppen for per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) anses å være alvorlig helseog miljøskadelig og er oppført på den norske verstinglista (prioritetsliste), som er en liste over stoff og stoffgrupper der målet er å kontinuerlig redusere utslipp og bruk av kjemikalier som utgjør en Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 alvorlig trussel mot helse og miljø, med intensjon om å stanse utslippene innen Den forbindelsen som er best kjent blant de perfluorerte alkylstoffene er perfluoroktylsulfonat (PFOS), som er giftig for mennesker og dyr, oppkonsentreres i næringskjeden og ikke brytes ned i naturen. En viktig bruk av PFOS har vært i brannskum til slukking av oljebranner og til brannøving ved lufthavner. I 2007 ble PFOS i brannskum forbudt og ble da erstattet av andre PFASer, særlig fluortelomer-forbindelsen 6:2 FTS. Den utbredte bruken av stoffene på brannøvingsfelt (BØF) har ført til høye nivåer av PFOS, 6:2 FTS og til dels andre PFASer i grunnen, grunnvannet og i levende organismer (biota) rundt flere lufthavner i Norge. Forsvaret benyttet PFOS-holdig brannskum fram til 2007, og skum basert på 6:2 FTS etter dette. I 2013 inngikk Forsvaret en avtale om levering av nytt brannskum uten PFASer, og alle brannbiler var ventet å være klare for å bruke det nye skummet i løpet av Normverdi og grenseverdier for PFOS i jord, vann og biota Normverdien for PFOS i jord er i Norge satt lik 100 µg/kg ts. Det er ikke utarbeidet tilstandsklasser for PFOS i jord. Normverdien angir grensen for konsentrasjoner av et stoff i jord som ansees å ikke utgjøre en fare for mennesker eller jordmiljøet. Normverdien tar ikke hensyn til spredning til vassdrag og eventuelle effekter i vassdrag. Det er foreløpig ikke utarbeidet normverdier i jord for andre PFAS-forbindelser enn PFOS. Vanndirektivet krever at det skal være et mål å oppnå god økologisk og kjemisk miljøtilstand i alle vannforekomster innen bestemte frister. Norge har implementert vanndirektivet gjennom vannforskriften. For å oppnå god kjemisk tilstand i vann skal miljøkvalitetsstandarer, såkalte EQS verdier (Environmental Quality Standards), for prioriterte miljøgifter ikke overskrides i vann og biota. Hvis et vassdrag ikke oppnår god miljøtilstand skal det vurderes avbøtende tiltak. EQS verdiene for PFOS og PFOA blir trolig implementert i vannforskriften om kort tid ettersom de allerede er vedtatt i EU. EQS-verdiene fastsetter miljøkvalitetskrav for henholdsvis årlig gjennomsnittskonsentrasjon (AA-EQS) og maksimalkonsentrasjon (MAC-EQS) i vannforekomstene, samt EQS i biota (fisk). PFOS er lite akutt toksisk, men har en høy kronisk toksisitet, brytes ikke ned og er bioakkumulerende. Foreslått AA-EQS for PFOS er satt svært lavt (0,13 ng/l for sjøvann og 0,65 ng/l for ferskvann), da det tas utgangspunkt i risiko for forgiftning av organismer høyere opp i næringskjeden ved inntak av PFOS-kontaminert føde. AA-EQS kan overskrides i korte perioder i resipienten. Foreslått MAC-EQS, som angir grensen for akutte toksiske effekter, er betydelig høyere (7,2 µg/l for sjøvann og 36 µg/l for ferskvann). Disse konsentrasjonene skal ikke overskrides i vassdrag. Grenseverdien for biota (EQS biota ) i EUs vannrammedirektiv tar hensyn til toksisitet for fisk, forgiftning av toppredatorer og human risiko. Den laveste verdien av disse tre blir vedtatt som EQS biota. På denne måten skal hele miljøet bli beskyttet. For PFOS er EQS biota på 9,1 µg/kg, målt i fisk. 2

3 Resultater fra Forsvarets flyplasser Forsvaret, ved Forsvarsbygg, gjennomførte i 2012 og 2013 undersøkelser av mulig PFAS forurensning og spredning rundt sine flyplasser og brannøvingsfelt. Det er her hentet prøver av toppjord rundt brannøvingsfeltet samt av grunnvann, sigevann, bekker og biota. Det er også analysert prøver av olje- og vannfraksjoner fra oljeutskillere som tar imot drensvann fra aktive brannøvingsfelt. Vann fra oljeutskillerne ved de ulike flyplassene ledes enten direkte ut i nærmeste fjord eller til kommunalt nett. Forsvarsbygg har ikke redegjort for om kommunale renseanlegg som mottar vann fra disse oljeutskillerne har kapasitet til å hindre utslipp av PFOS og andre PFASer. I det følgende er hovedfunnene ved de åtte flyplassene kort oppsummert: Rygge flystasjon Brannøvingsfeltet ved Rygge flystasjon ble etablert i 2000/2001, og er fortsatt i aktiv drift. Feltet er av Forsvarsbygg regnet for å være det mest forurensede av alle Forsvarets brannøvingsfelt med hensyn på PFOS. Viktigste spredningsvei fra brannøvingsfeltet er antatt å være avrenning fra grunnvann via Svartbekken til Vansjø, og dernest vann fra oljeutskilleren som sendes til kommunalt nett. Anlegg for å rense grunnvann fra området under og rundt øvingsfeltet ble bygget høsten 2012 og satt i gang i januar Opprinnelig målsetning (ifølge rapporten fra fase I-undersøkelsene) var å redusere konsentrasjonen av PFOS i Svartbekken ved utløpet til Vansjø til 50 ng/l samt å redusere utlekkingen av PFOS fra grunnvannet i området med mer enn 95 %. Imidlertid medførte et høyt innhold av jern, mangan og organisk materiale i grunnvannet samt bakterievekst til tetting av filtrene i renseanlegget. Bytte av filtertype, samt installasjon av lufteanlegg for økt utfelling av jern- og manganforbindelsene før vannet når filtrene, har bedret effekten ved renseanlegget noe. Forsvarsbygg har imidlertid ikke klart å øke renseeffekten til mer enn 70 %, og gjennomsnittlig renseeffekt ved anlegget var i %. Forsvarsbygg anslår årlig utlekking av PFOS å være totalt 177 g, fordelt på 122 g fra grunnvann via Svartbekken til Vansjø, 54 g via vann fra oljeutskiller som går til kommunalt nett samt 1,4 g via olje fra oljeutskilleren. 950 g 6:2 FTS er antatt å lekke ut fra området årlig via Svartbekken og oljeutskilleren. Beregningene av årlig utlekking har tatt utgangspunkt i at alt grunnvann enten går via oljeutskilleren eller Svartbekken før det når Vansjø. Det er målt opptil 50 ganger normverdien av PFOS i overflatejord nær øvingsplattformen. Videre er det påvist høye konsentrasjoner av PFOS både i grunnvann, Svartbekken og Vansjø. Det ble også funnet høye konsentrasjoner av PFOS i fisk fra fem ulike lokaliteter i Vansjø, inkludert to referansestasjoner langt unna flyplassen. 6:2 FTS forekommer i høyere konsentrasjoner enn PFOS i grunnvann og Svartbekken, men er ikke funnet over deteksjonsgrensen i fisk, hvor PFOS utgjorde % av total mengde PFAS detektert. Konsentrasjon av PFOS i vann fra Vansjø er målt til å overstige AA-EQS med en faktor på seks. I fisk fra Vansjø oversteg 33 av 41 samleprøver EQS biota med hensyn på PFOS snittkonsentrasjonen av samtlige blandprøver oversteg EQS-verdien med en faktor på to. Klart høyeste konsentrasjoner av PFOS ble funnet i fisk fra Fredskjærkilen (44 µg/kg i gjennomsnitt), omtrent 1,5 km nordvest for Svartbekkens utløp. Det ble også funnet høye nivå av både PFOS og 6:2 FTS i rødkløver som vokste nær brannøvingsfeltet (Tabell 1). Forsvarsbygg har ikke anbefalt ytterligere prøvetaking eller tiltak ved Rygge. 3

4 Tabell 1: Målte konsentrasjoner av PFOS og andre PFAS-forbindelser ved Rygge flystasjon. Særlig høye verdier er uthevet. PFOS Jord Jord: µg/kg (n=4, nær øvingsplattforme n), <2,2 30 µg/kg (n=4, m unna plattformen). Sedimenter: Svartbekken: 60,9 µg/kg. Dam i Svartbekken: 205 µg/kg. Storefjorden og Vanemfjorden (Vestre Vansjø): 1-3,6 µg/kg Andre PFAS-forbindelser Jord: 6:2 FTS: < µg/kg Sedimenter: 6:2 FTS: 6,5-74,2 µg/kg Vann Oljeutskiller Grunn- og sigevann Overflatevann ng/l (n=3). 6:2 FTS: ng/l (n=3) Grunn-/sigevann: ng/l (n=6) i tre grunnvannsbrønner på området ng/l (n=2) i drenskum ved Svartbekken. Grunn- og overflatevann inn i renseanlegg: ng/l (gjennomsnitt, n=11) Vann ut av renseanlegg (til Svartbekken): ng/l (gjennomsnitt, n=13) Grunnvannsbrønner: PFOA: ng/l (n=3). (6:2 FTS ikke analysert) Drenskum ved Svartbekken): 6:2 FTS: ng/l (n=2), PFOA: ng/l (n=2). Renseanlegg (2013): 6:2 FTS: ng/l (inn), ng/l (ut). PFOA: 766 ng/l (inn), 330 ng/l (ut). Svartbekken (2012): ng/l (n=3) Svartbekken (juni desember ): 485 ng/l (gjennomsnitt, n=15) Vansjø (20 m dybde, Grimstadbukta): 3,8-4,0 ng/l (analyser fra Movar) Svartbekken (2012): 6:2 FTS: ng/l (n=4). PFOA: ng/l (n=4). Biota Fisk i Vansjø: Gjedde, gjørs og abbor: 18,4 (5,2-73) µg/kg (totalt 112 individ, fordelt på 41 samleprøver, fra 5 lokaliteter). Abbor og gjedde (2006): µg/kg (n=3). Mort (2006): 7,5 µg/kg (n=1). Planter: Rødkløver: 211 µg/kg. Fisk i Vansjø: 8:2 FTS: 0,74 (0,1-4,8) µg/kg (funnet i 27 av 41 prøver). PFDA: 0,25 (0,10-0,49) µg/kg. Planter: Rødkløver: 394 µg 6:2 FTS /kg. 1 I denne måleperioden ble renseanlegget tatt i bruk. Gjennomsnittet er beregnet på vannprøver fra Svartbekken både før og etter renseanlegget ble satt i drift. 4

5 Ørland Hovedflystasjon Brannøvingsfeltet på Ørland ble etablert i 1992, og er fremdeles i aktiv bruk (2-3 øvelser per uke). Viktigste spredningsveier for PFOS fra BØF er antatt å være vann fra oljeutskiller, som ledes til kommunalt nett (via renseanlegg og videre ut i Størnfjorden), samt avrenning med grunnvannssig, grøfter og bekker ned mot fjorden. Det er målt forholdsvis høye konsentrasjoner av PFOS i Leirbekken, Djupdalsbekken og Meldalsbekken, som alle har utløp i Grandefjæra.I Leirbekken er det målt enda høyere konsentrasjoner av 6:2 FTS (6:2 FTS er ikke målt i de andre to bekkene). Både PFOS og 6:2 FTS er påvist i albuesnegl, blåskjell og fåbørstemark i Grandefjæra, hvorav fåbørstemarkene hadde høyest konsentrasjon av begge forbindelser. PFOS var dominerende PFASforbindelse i albuesnegl og blåskjell, mens 6:2 FTS dominerte i fåbørstemark. PFOS og 6:2 FTS ble også påvist i bygg fra en åker tett opptil brannøvingsfeltet (Tabell 2). Tabell 2: Målte konsentrasjoner av PFOS og andre PFAS-forbindelser ved Ørland Hovedflystasjon. Særlig høye verdier er uthevet. Jord PFOS Overflatevann 2, µg/kg (n=20) 180 ng/l (n=1). ( ng/l i oljefasen) Vann Andre PFAS-forbindelser 6:2 FTS: <2,7-12,3 µg/kg (n=10) 6:2 FTS: ng/l Oljeutskiller Leirbekken: <10,0 660 ng/l (n=8). Djupdalsbekken: ng/l (n=2). Meldalsbekken: 61,1-607 ng/l (n=4). Leirbekken (n=6) og Meldalsbekken (n=2): 6:2 FTS: < ng/l. Sum PFAS: ng/l. Biota Albuesnegl, Grandefjæra: 1,15 µg/kg (blandprøve av individer) 1,03-3,5 µg/kg (seks blandprøver, hver av individer) Blåskjell, Grandefjæra: 1,14-2,67 µg/kg (to blandprøver, hver av individer) Fåbørstemark, Grandefjæra: 4,3 µg/kg (blandprøve av 3 individer) Planter: Bygg (nær BØF): 0,1-1,07 µg/kg (n=7). Albuesnegl, Grandefjæra: Sum PFAS (PFOS>PFBA>6:2 FTS>8:2 FTS): 1,62-4,94 µg/kg. Blåskjell, Grandefjæra: 0,48-1,05 µg PFBA/kg. Sum PFAS (PFOS>PFBA>6:2 og 8:2 FTS): 2,03-4,73 µg/kg. Fåbørstemark, Grandefjæra: 9,95 µg 6:2 FTS/kg. Sum PFAS (PFOS>6:2 FTS>PFPeA>8:2 FTS>PFHxS>PFOA>PFBA>PFHpA>PFDA): 16,7 µg/kg. Planter (bygg): 6:2 FTS: <0, µg/kg. 5

6 Deler av det forurensede området på Ørland berøres av ombygningen for kampflybasen. Disse områdene vil bli sanert for PFAS og behandles av Miljødirektoratet som en separat sak. Bodø flystasjon Brannøvingsfeltet ved Bodø flystasjon ble etablert i 1997, og er i aktiv bruk (1-2 ganger per uke). Det er laget en voll rundt øvingsplattformen som fanger opp en del av brannskummet. Området mellom øvingsplattformen og vollen ble asfaltert i Vann fra oljeutskiller antas å være den viktigste spredningsveien for PFAS-forbindelsene, og slippes ut i Saltfjorden (ved 10 m dybde). All avrenning og vannsig som ikke fanges opp av membran under øvingsplattformen, siger mot sjøen og renner ut i strandsonen (Tabell 3). Tabell 3: Målte konsentrasjoner av PFOS og andre PFAS-forbindelser ved Bodø flystasjon. Særlig høye verdier er uthevet. PFOS Jord Jord: 14, µg/kg (n=10). Sediment (bukt som mottar avrenning): 39,5 µg/kg (n=1). Andre PFAS-forbindelser Jord: 6:2 FTS: <3, µg/kg. Sediment: 6:2 FTS: 53,4 µg/kg. Oljeutskiller ng/l (n=1), utslipp til Saltfjorden (10 m dybde). 6:2 FTS: ng/l Vann Grunnvann og sigevann Sig sørover mot Saltfjorden: 2000 ng/l (n=1). Sig vestover (fra tidligere lekk oljeutskiller): ng/l (n=3). Sig sør- og vestover: 6:2 FTS: ng/l PFHxA: ng/l PFHpA: ng/l PFHxS: ng/l PFOA: ng/l PF-3,7-DMOA: < ng/l Sum PFAS (inkl. PFOS): ng/l Biota Albuesnegl: 0,2 24,7 µg/kg (8 samleprøver, hver med individ, samlet langs 1,5 km av strandkanten nedenfor BØF). Albuesnegl: 6:2 FTS: <0,08-88,8 µg/kg (sju blandprøver) 8:2 FTS. <0,06-6,7 µg/kg (sju blandprøver). Sum PFAS (inkl. PFOS): 0,3-123,0 µg/kg I overflatejord innenfor vollen er 6:2 FTS dominerende PFAS-forbindelse, utenfor dominerer PFOS. Totalt overskred fire av ti jordprøver normverdien med hensyn på PFOS. Oljeutskilleren på brannøvingsfeltet gikk lekk og ble fjernet i mai/juni 2012, og de høyeste konsentrasjonene av PFOS i jord og vannsig er funnet i grøfta der denne var plassert. Ny oljeutskiller ble installert i desember Det er funnet høye konsentrasjoner av 6:2 FTS og flere andre PFAS-forbindelser i vannsig ned mot fjorden. Sum PFAS var mellom 8 og 24 ganger høyere enn PFOS-konsentrasjonen alene i disse vannprøvene. I fjæra nedenfor BØF er det målt PFOS i albuesnegl langs en 1,5 km lang strekning, og det er påvist konsentrasjoner opp til tre ganger EQS biota nærmest brannøvingsfeltet. Det er også påvist høye konsentrasjoner av andre PFAS-forbindelser, særlig 6:2 og 8:2 FTS, i albuesnegl. PFOS er den dominerende PFAS-forbindelsen i albuesnegl i de fleste blandprøvene, utenom prøvene nærmest brannøvingsfeltet, hvor 6:2 FTS er kvantitativt viktigst. 6

7 Forsvarsbygg anbefaler selv å legge et drensrør utenfor asfaltdekket for å lede PFAS-holdig vann til vanntanken ved oljeutskilleren og pumpe dette til fjorden for slik å redusere eksponeringen for organismer i strandsonen. Eventuelt foreslår Forsvarsbygg at et slikt drensrør kan dekkes av granulert aktivt kull for å redusere spredningen til Saltfjorden. Andøya flystasjon, Andenes Brannøvingsfeltet ved Andenes ble åpnet i 1996, og er fortsatt i aktiv drift. Overskuddsvann fra oljeutskilleren på stedet pumpes direkte til sjøen, og dette er antatt å være den viktigste spredningsveien for PFAS-forbindelser fra brannøvingsfeltet. Dernest kommer grunnvannsig mot sjøen. Området består av sandige masser slik at PFAS spres lett i grunnen. I tillegg til BØF har Forsvaret to flyhangarer med skumanlegg på Andenes som testes årlig. Dette medfører utslipp til av brannskum utenfor hangarene som er ventet å renne ned mot sjøen, noe nord for BØF.Målte konsentrasjoner av PFAS-forbindelser er gjengitt i Tabell 4. Tabell 4: Målte konsentrasjoner av PFOS og andre PFAS-forbindelser ved Andøya flystasjon, Andenes. Særlig høye verdier er uthevet. PFOS Jord Ved BØF: 5, µg/kg (n=10). Ved hangar med skumanlegg: <2,4 µg/kg (n=2) Fra oljeutskiller ng/l (n=1). Andre PFAS-forbindelser Ved BØF: 6:2 FTS: <2,7-421 µg/kg Ved hangar med skumanlegg: 6:2 FTS: 13,2-48,3 µg/kg 6:2 FTS: ng/l Vann Grunn- og sigevann To grunnvannsbrønner nedstrøms BØF: ng/l. Grunnvannsbrønner: PFHxS: ng/l. 6:2 FTS: ng/l. PFHxA: ng/l. PFOA: ng/l. PFBS: ng/l. PFHpA: ng/l. Sum PFAS (inkl. PFOS): ng/l. Overflatevann Bekkeutløp nord for BØF: <5,0 ng/l (n=1). Bekk nedenfor BØF: 16,8-32,9 ng/l (n=2). Kulvert sør for BØF: <10,0 ng/l (n=1). Bekk ved hangar med skumanlegg: 38,4 ng/l (n=1). Bekk nedenfor BØF: Sum PFAS (inkl. PFOS): 16,8-43,1 ng/l Bekk ved hangar med skumanlegg: Sum PFAS (inkl. PFOS): 91,5 ng/l Biota Albuesnegl (ved alle tre bekke- /kulvertutløp): 1,22-1,53 µg/kg (tre blandprøver, antall individ ikke oppgitt). Blåskjell (ved utløp av kulvert sør for BØF):0,098 µg/kg (blandprøve, antall individ ikke oppgitt). Albuesnegl: PFBA: 0,17-0,32 µg/kg (to blandprøver). 6:2 FTS: <0,068-0,096 ng/kg (to blandprøver). Blåskjell: PFBA: 0,39 µg/kg. 6:2 FTS: <0,039 µg/kg. 7

8 De høyeste konsentrasjonene av PFAS-forbindelser er så langt funnet rundt BØF. Det er påvist opp mot 30 ganger normverdi av PFOS i overflatejord inntil 200 m unna øvingsplattformen, hvor fem av ti prøver var over normverdi. Videre er det målt høye konsentrasjoner av PFOS og andre PFASforbindelser i vann fra oljeutskilleren samt i grunnvann nedstrøms BØF. PFOS dominerte så vidt over 6:2 FTS i vann fra oljeutskilleren ved prøvetakingstidspunktet. PFOS er også dominerende PFASforbindelse i grunnvann. Sum PFAS i grunnvann er imidlertid 2-4 ganger høyere enn konsentrasjonen av PFOS alene, som følge av høye konsentrasjoner av både 6:2 FTS, PFHxS og andre PFASforbindelser. I fjæra nedenfor BØF er det funnet forhøyede konsentrasjoner av PFOS i albuesnegl langs en strekning på hele 1,5 km. Videre utstrekning er ikke avgrenset. Blåskjellene som ble prøvetatt her var små av størrelse (2-3 cm), og hadde betydelig lavere konsentrasjon av PFOS enn albuesnegl. PFAS-forbindelsen PFBA ble imidlertid funnet i fire ganger så høy konsentrasjon som PFOS i disse blåskjellene. Forsvarsbygg anbefaler selv å vurdere praksisen rundt testing og vedlikehold av skumanleggene på Andenes nærmere, men foreslår ingen videre undersøkelser eller tiltak rundt brannøvingsfeltet. Bardufoss flystasjon To brannøvingsfelt Bardufoss flystasjon er prøvetatt i fase I og II-undersøkelsene (Tabell 5). Det eldste øvingsfeltet på Svarthaugen er nedlagt og ble miljøsanert og dekket til i perioden Det nye brannøvingsfeltet er fremdeles i aktiv drift. Til tross for at det gamle, nedlagte brannøvingsfeltet på Svarthaugener tidligere er miljøsanert, måles det fortsatt høye konsentrasjoner av PFOS. I overflatejord er det målt opptil 247 ganger normverdi. Det er også påvist høy konsentrasjon av PFOS i grunnvann og i et bekkesig ned fra brannøvingsfeltet. Det er foreløpig uavklart hvor grunnvann- og bekkesig havner, men det er antatt å renne ut i et myrområde nord for flystripa og muligens videre østover til Svarthaugmyra. Forsvarsbygg oppgir at tilsig i grunnvannsbrønnen var dårlig og at dette tyder på at massene i området er relativt tette. Ved det nye brannøvingsfeltet antas de viktigste spredningsveiene fra BØF å være vann fra oljeavskilleren samt via ei drensgrøft og grunnvannssig mot Barduelva. Vann fra oljeavskilleren ledes i hovedsak til kommunalt nett, og videre til Anslimoen renseanlegg, mens nødoverløpet går ned mot Barduelva. Forsvarsbygg angir at årlig spredning via den nevnte drensgrøfta er beregnet å være omtrent 100 g PFOS. Forsvarsbygg lister også opp et tredje brannøvingsfelt ved Bardufoss, en lokalitet kalt «Bardufoss Holding Area», i oversikten over alle Forsvarets aktive og nedlagte brannøvingsfelt. Feltet ble nedlagt tidlig på 1980-tallet og opplyses å være miljøsanert. Det er imidlertid usikkert hva saneringen har omfattet, og det er ikke hentet eller vist til prøver herfra. Forsvarsbygg anbefaler selv at det tas flere vannprøver for å undersøke spredning fra det det nedlagte brannøvingsfeltet på Svarthaugen, samt fra grunnvannsbrønner og en bekk nedstrøms det nye brannøvingsfeltet. 8

9 Tabell 5: Målte konsentrasjoner av PFOS og andre PFAS-forbindelser ved Bardufoss flystasjon. Særlig høye verdier er uthevet. PFOS Jord Vann Oljeutskiller Grunn- og sigevann Overflatevann Gammelt BØF (Svarthaugen): Overflatejord nedenfor BØF: µg/kg (n=4). Referanseprøve øst for BØF: 3,4 µg/kg. Prøve av rene fyllmasser: 42,6 µg/kg. Grunnvannsbrønn: ng/l (n=1) Kulvert/bekkesig: ng/l (n=1) Nytt BØF: <2,1-765 µg/kg (n=7) ng/l (n=1) Sig mot Barduelva: ng/l (n=1) Barduelva (opp- og nedstrøms BØF): <10,0 ng/l Andre PFAS-forbindelser Gammelt BØF (Svarthaugen, ikke referanseprøve eller prøve av rene fyllmasser): 6:2 FTS: <3,4-15,7 µg/kg (n=2). Sum PFAS (inkl. PFOS): µg/kg (n=4) Grunnvannsbrønn: PFHxS: ng/l Sum PFAS (inkl. PFOS): ng/l Kulvert/bekkesig: Sum PFAS (inkl. PFOS): ng/l Nytt BØF: 6:2 FTS: <3, µg/kg. Sum PFAS (inkl. PFOS): 73, µg/kg (n=3). 6:2 FTS: ng/l Sig mot Barduelva: 6:2 FTS: ng/l PFHxS: ng/l Sum PFAS (inkl. PFOS): ng/l Evenes flystasjon Grunn og vann rundt Evenes er vist å være forurenset av PFAS-forbindelser som følge av aktivitet ved Avinors to brannøvingsfelt, lokalisert ved midtre og nordlige ende av flystripa. Forsvarsbygg nevner ingen etablerte brannøvingsfelt på den militære delen av flyplassen, som ligger i sørlig ende av flystripa. Tidligere prøvetaking i bekker og sig har imidlertid vist at det lekker PFAS også fra dette området. Det antas at dette kommer fra skumanlegg i hangarer og øving med brannskum på åpne flater på flere ulike deler av det militære området. Forsvarsbygg har kun hentet inn vannprøver fra Evenes, jord- og biotaprøver mangler. Det militære området av flyplassen har avrenning til Kjerkvatnet, Svanevatnet og Langvatnet. Både Kjerkvatnet, Svanevatnet samt sørlig del av Langvatnet inngår i spesielt sårbare naturvernområder, henholdsvis Kjerkvatnet og Nautåa naturreservat. Begge disse verneområdene er såkalte Ramsar-områder, ansett for å være av spesielt viktige våtmarksområder i internasjonal sammenheng. I vann fra 18 prøvepunkter i bekker, grøfter og sig er det påvist <5 284 ng PFOS/L (samt PFHxS (<7,5-73,2 ng/l), PFHxA (<5-65,8 ng/l), PFHpA (<5-23,2 ng/l) og 6:2 FTS (<7,5-15,8 ng/l)). Dette er videre brukt til å estimere årlig spredning av PFOS fra det militære området. Basert på analysene fra de 18 prøvepunktene og en årlig middelvannføring som er tre ganger større enn det som ble målt i mai måned, antar Forsvarsbygg at omtrent g PFOS/år renner ut fra det militære området via de undersøkte bekkene, grøftene og sigene. Størsteparten (>80 %) synes å spres via en kulvert sørvest 9

10 for flystripa, som renner ut i Kjerkvatnet, og det antas derfor at de viktigste kildene til PFOS befinner seg på den sørlige delen av området. Det er imidlertid ikke kjent hvor avløp fra verkstedbygninger og hangarer føres samt hvor overvanns- og drenssystemet på området går. I bekk ut fra Svanevatnet, øst for militært område, er det målt 13,5 ng PFOS/L. Det er ventet at fisk i Svanevatnet kan inneholde høye konsentrasjoner av PFOS, men dette synes ikke å ha blitt undersøkt. Det er ikke påvist 6:2 FTS i konsentrasjoner av betydning i avrenningen fra det militære området ved Evenes. Forsvarsbygg antyder derfor at kildene til PFAS-forbindelsene som er rapportert, stammer fra aktiviteter før forbudet mot PFOS-holdig brannskum inntraff i I tillegg til avrenning fra Forsvarets anlegg, kan også Avinors aktiviteter på Evenes ha bidratt til PFAS-forurensningen av Kjerkvatnet. Miljødirektoratet fikk tidligere i år tilsendt en foreløpig rapport av Avinors undersøkelser av PFAS i jord, vann og biota på Evenes, datert 30. januar Her vises det til undersøkelser i fisk ved både Kjerkvatnet, Langvatn, Lavangsvatn og Tårsdadelva i tillegg til to referansestasjoner (Skoddebergvatnet og Strandvatnet). Marin fisk og strandbiota der vann fra Kjerkvatnet og Lavangsvatnet renner ut i Ofotfjorden (Tårstad- og Stunesosen) er også prøvetatt. I Kjerkvatnet ble det av PFOS i snitt påvist 42 µg/kg (12-81 µg/kg, n=11) i ørret og 34 µg/kg (30-43 µg/kg, n= 4) i skrubbe begge deler målt i filet av fiskene. Resultatene fra Avinors rapport kan også tyde på at spredningen av PFOS/PFAS-forbindelser fra blant annet Kjerkvatnet også er detekterbar i marin biota i Stunesosen. Forsvarsbygg anbefaler selv undersøkelser for å finne ut hvilke områder som drenerer til kulverten med avrenning til Kjerkvatnet, som er antatt viktigste spredningsvei fra Forsvarets område. Forsvarsbygg anbefaler også en kartlegging av overvanns- og drenssystemet på området samt skumanlegg i hangarer og verkstedbygninger. Lakselv lufthavn, Banak Det er registrert tre brannøvingsfelt i tilknytning til Lakselv lufthavn. To av feltene er nedlagt og har vært drevet av Forsvaret (BØF 1 og 2) mens det tredje fremdeles er aktivt og driftes av Avinor. BØF 1 var et forholdsvis lite felt brukt i perioden , BØF 2 noe større og brukt fra 1978 til Det er kun hentet jordprøver fra området ved Lakselv lufthavn, vann- og biotaprøver mangler. I overflatejord (0-10 cm) er det så langt påvist relativt lave konsentrasjoner av PFOS (9 prøver fra området rundt BØF 1 og 7 prøver ved BØF 2 var alle under normverdi). Det er ikke påvist andre PFAS-forbindelser enn PFOS i jordprøvene. Det rapporteres imidlertid om sandige masser med lavt innhold av finstoff, og det forventes derfor at det har foregått en forholdsvis hurtig transport til dypere jordlag. Den mest naturlige spredningsveien for PFAS-forbindelser er antatt å være via grunnvann, da nærmeste registrerte åpne vannveier er et våtmarksområde 300 m vest for BØF 1 samt Lakselva som renner 500 m vest for BØF 2. Verken grunnvann eller dypere jordlag er imidlertid prøvetatt. Forsvarsbygg anbefaler selv ingen videre undersøkelser på Lakselv lufthavn, Banak. 10

11 Kirkenes lufthavn, Høybuktmoen Det er registrert tre brannøvingsfelter ved Kirkenes lufthavn på Høybuktmoen. Ett av feltene er fremdeles aktivt. Dette ligger sør for flystripa og driftes av Avinor. På nordsiden av flystripa, i retning Korsfjorden, ligger to nedlagte brannøvingsfelt (BØF 1 og 2) som tidligere var drevet av Forsvaret. Aktiviteten ved BØF 2 ble avsluttet på 90-tallet. Masser på dette feltet er antatt å være skiftet ut, men dette er ikke verifisert i rapporten (fase II-undersøkelsene). BØF 1 ligger like ved og var i drift fra 90-tallet og fram til Viktigste spredningsvei fra BØF 1 og 2 er antatt å være grunnvannsig. Det er kun tatt vannprøver herfra, jord- og biotaprøver mangler. Grunnvann fra BØF 1 og 2 drenerer gjennom et gammelt, nedlagt avfallsdeponi og muligens videre ut i Korsfjorden (600 m nordvest for BØF 1 og 2). Vannprøver viser at grunnvann, sigevann og en bekk nedstrøms brannøvingsfeltene er moderat forurenset av PFOS og andre PFAS-forbindelser. I grunnvann fra miljøbrønner nedstrøms deponiet er det målt ng PFAS/L (konsentrasjon av PFOS alene er ikke oppgitt). I en drikkevannsbrønn på stedet er det påvist 50,9 ng PFOS/L. Drikkevannsproblematikken oppgis nå å være løst. Vannprøver fra prøvegroper gravd under feltarbeider, samt fra et myrsig nedstrøms brannøvingsfeltene og deponiet, viste konsentrasjoner av PFOS fra 69 til ng/l (samt PFNA (19, ng/l) og sum PFAS inkl. PFOS ( ng/l)). I en bekk som renner nedenfor disse prøvepunktene, 200 m fra Korsfjorden, ble det påvist 347 ng PFOS/L (samt PFHxS (869 ng/l) og sum PFAS inkl. PFOS (1 880 ng/l)). PFOS og andre PFAS-forbindelser fra grunnvannsig, myrsig og bekken antas å spres videre ned til Korsfjorden. Forsvarsbygg anbefaler selv å prøveta biota i Korsfjorden for å avklare situasjonen. Dersom spredningen vurderes som uakseptabel «i forhold til historiske utslipp», anbefaler Forsvarsbygg ytterligere avklaringer for å kartlegge kilder og tiltak. Herunder tilråder Forsvarsbygg nærmere undersøkelser av Forsvarets deponi som mulig kilde til PFAS-forbindelser. Generelt for Forsvarets brannøvingsfelt Forsvarsbygg anslår at det finnes mellom 2 og 7 kg PFOS igjen i grunnen ved hvert av øvingsfeltene i dag, basert på målte konsentrasjoner i jordprøve samt antatt mektighet og tetthet av massene. Det antas videre at mengden gjenværende PFOS er størst ved Rygge, og minst ved Ørland og Bardufoss. I tillegg til PFOS er det funnet stedvis svært høye konsentrasjoner av andre PFASer, hovedsakelig fluortelomeren 6:2 FTS, i prøver av vann og biota. I oljeutskillere ved aktive brannøvingsfelt er det i gjennomsnitt funnet ng/l ( ng/l) PFOS i vann og ng/l ( ng/l) i oljefraksjonen. Forsvarsbygg oppgir at noe av den store variasjonen kan skyldes blant annet at vann og olje er prøvetatt ved ulik tid etter siste gjennomførte brannøving, variasjon i nedbør, at oljeutskillerne har ulik evne til å skille vann og olje og at varierende forhold mellom olje og vann i prøvene kan påvirke analysebetingelsene. Vann fra oljeutskillerne pumpes i hovedsak enten ut i nærmeste fjord eller går til kommunalt nett. I de analyserte prøvene utgjorde PFOS % av totale PFAS-forbindelser detektert. 6:2 FTS utgjorde den største andelen av PFAS-forbindelsene som ble detektert, med i gjennomsnitt ng/l ( ng/l) i vann og ng/l ( ng/l) i olje. 11

12 Miljødirektoratets vurdering Undersøkelsene som Forsvarsbygg har gjennomført til nå gir et godt grunnlag for videre arbeid, og Miljødirektoratet mener det er positivt at det er samlet og analysert mange biotaprøver. Det har vist seg vanskelig å karakterisere utbredelse av PFOS og andre PFAS-forbindelser i grunnen, og biotamålinger er per i dag vårt beste redskap for å vurdere spredning og miljøpåvirkning fra PFASforurenset grunn og vann ved brannøvingsfeltene. Undersøkelsene gir imidlertid ingen tilstrekkelig oversikt over gjenværende forurensning, spredningssituasjonen og miljørisiko. Vi vil i det følgende gå nærmere inn på prøvetakingen som er gjort til nå og hva resultatene antyder. Generell tilbakemelding på prøvetakingen som er gjort Jord Forsvarsbygg sitt estimat over gjenværende mengde PFOS i grunnen ved hvert brannøvingsfelt er svært grovt. Estimatene er basert på antakelser med stor grad av usikkerhet og Forsvarsbygg har ikke oppgitt hvordan mengden PFOS er beregnet. Det er ikke tatt et tilstrekkelig antall prøver til å begrense forurensningens utbredelse i grunnen, verken horisontalt eller vertikalt. Jordprøvene det refereres til i fase I-rapporten er kun hentet fra overflatejord, og med enkelte unntak hovedsakelig fra de øvre 20 cm av løsmassene. Da det nå er mange år siden PFOS ble brukt på områdene, og både PFOS og andre PFASer har vist seg å spres raskt med vann gjennom løsmasser, mener vi at forurensningens utbredelse ikke kan avgrenses på bakgrunn av målinger i overflatejord alene. Konsentrasjonene av både PFOS og andre PFAS-forbindelser Forsvarsbygg har påvist i jord synes lave sett i forhold til de høye konsentrasjonene som er målt i grunnvann, overflatevann og biota. Vi tror derfor at Forsvarsbygg ikke har lyktes i å avdekke alle kildene til PFOS i grunnen ved brannøvingsfeltene. Med få unntak er PFOS dominerende PFAS-forbindelse i jordprøvene, og 6:2 FTS er til sammenlikning påvist i betydelig lavere konsentrasjoner ved de fleste lokalitetene. Grunnvann, sigevann og annet overflatevann PFOS har vist å kunne forekomme i høye konsentrasjoner i grunnvann til tross for at det måles relativt lave konsentrasjoner i jord både i undersøkelsene Forsvarsbygg har gjort, men også ved undersøkelser av andre PFOS-forurensede lokaliteter. Spredningsfare kan derfor ikke avskrives basert på lave konsentrasjoner målt i grunnen alene. Prøvetaking av grunnvann, sigevann, og annet overflatevann er av særlig interesse ved brannøvingsfeltene, og gir nyttig informasjon om forurensingsnivået samt potensiale for og grad av spredning. Slike målinger er fåtallige eller mangler helt ved enkelte av brannøvingsfeltene som til nå er undersøkt. Grunnvannsig vil i mange tilfeller også kunne utgjøre en viktig spredningsvei, i tillegg til bekkesig og kulverter der disse finnes. Dette synes ikke å være tatt med i beregningene Forsvarsbygg har gjort over årlige totalutslipp av PFOS fra flyplassene. Vi tror derfor at Forsvarsbygg har underestimert total årlig utlekking der dette har blitt beregnet. Det er ved flere av Forsvarets brannøvingsfelt også målt høye konsentrasjoner av andre PFASforbindelser enn PFOS i grunnvann, sigevann og overflateavrenning. I særlig grad gjelder dette 6:2 FTS, som var tilsatt i brannskum brukt i perioden /

13 Oljeutskillere Vi har observert at PFOS fortsatt utgjør en stor andel av total mengde PFAS i vann fra oljeutskillerne ved Forsvarets aktive brannøvingsfelter også ved Bodø flystasjon, der nåværende oljeutskiller kun har vært i drift i ett år. Dette til tross for at alle brannøvelser her er blitt gjennomført med brannskum uten innhold av PFOS de siste 7 årene. Målingene fra disse oljeutskillerne kan tyde på at PFOS adsorbert til for eksempel løsmassepartikler, membraner og/eller rørsystemer fortsatt utgjør en viktig og kontinuerlig kilde til utslipp fra øvingsfeltene. Ikke uventet er også andre PFASer påvist i vann fra oljeutskillerne. 6:2 FTS er den kvantitativt viktigste PFAS-forbindelsen og overstiger konsentrasjonen av PFOS i nesten alle målinger. Biota Biotaprøvene Forsvarsbygg har hentet inn til nå, gir et godt innblikk i spredningen av PFOS samt hvilken risiko dette utgjør for levende organismer i nærheten av brannøvingsfeltene både i terrestrisk og akvatisk miljø. Det er funnet høye konsentrasjoner av PFOS i ferskvannsfisk ved Rygge, som tydelig viser at Vansjø har fått forringet miljøtilstand som følge av spredning fra Forsvarets brannøvingsfelt. Analysene Avinor har gjort av PFOS i fisk fra Kjerkvatnet på Evenes, som er en betydelig mindre resipient enn Vansjø, viser enda høyere konsentrasjoner av PFOS. Disse funnene viser tydelig at også Kjerkvatnet har fått forringet miljøtilstand som følge av PFOSforurensning. Vi kan imidlertid ikke se at det er gjennomført fiskeundersøkelser i Svanevatnet, som er det andre av to ferskvannsresipienter som mottar avrenning fra den militære delen av flyplassen på Evenes. Albuesnegl er prøvetatt i fjæresonen ved tre av flyplassene, og resultatene herfra gir et godt sammenlikningsgrunnlag mellom brannøvingsfeltene som drenerer ut i sjø. Forhøyede nivå av PFAS-forbindelser i albuesnegl samlet langs opptil 1,5 km av strandsonen viser at PFASer kan spres langt og påvirke biota over store områder. Flere PFAS-forbindelser er også detektert i planter (rødkløver og bygg), hvorav PFOS i stor grad kan antas å være tatt opp i plantene fra jorda. Særlig oppsiktsvekkende er funnet av hele 211 µg PFOS/kg i rødkløver ved Rygge. Nivåene som er målt i albuesnegl overstiger ikke EQS biota, med unntak av en prøve hentet ved Bodø hovedflystasjon. Denne grenseverdien er imidlertid fastsatt for fisk, og målte konsentrasjoner i snegl kan ikke direkte sammenlignes med EQS biota verdier. Som følge av egenskapene PFOS har til å oppkonsentreres i næringskjeden, kan konsentrasjoner lavere enn EQS biota være problematisk når dette måles i arter lengre nede i næringskjeden. EQS biota kan som følge av dette heller ikke direkte sammenliknes med konsentrasjonene som er påvist i plantemateriale samt vurderingen av risiko for planteetende dyr og arter lengre opp i den terrestriske næringskjeden. Ved bruk av biotamålinger til overvåkning av spredning kan gode referanseprøver for å etablere bakgrunnsnivå i de ulike artene og regionene være nyttig for videre tolkning av måledataene. Vi noterer oss at Forsvarsbygg anser analyseresultater fra albuesnegl hentet 900 m øst for brannøvingsfeltet ved Bodø flystasjon som «antatt bakgrunnsnivå for PFAS» i disse organismene. Vi vil her kommentere at det er viktig å velge referansestasjoner som ikke kan ventes å være påvirket av utslipp og spredning fra brannøvingsfeltene dersom en skal finne naturlig bakgrunn for PFAS-forbindelser. Det må tas hensyn til at PFASer spres raskt og langt, samt at Forsvaret enda ikke har fullstendig oversikt over kilder og spredningsveier for PFASer fra sine felt. Foreløpig har Forsvarsbygg kun samlet inn biotaprøver fra fire av åtte flyplasser. Der ulike klasser av organismer slik som albuesnegl, blåskjell og fåbørstemark er prøvetatt ved samme lokalitet, viser resultatene forskjeller både med hensyn på totalt opptak og kvantitativ fordeling av ulike PFASforbindelser. Påvist forekomst og kvantitativ fordeling av de ulike PFAS-forbindelsene i biota er heller ikke lik det som måles i grunnvann og avrenning fra samme lokalitet. Konsentrasjonen av PFOS i biota har i de fleste tilfeller så langt vist å være den mest sensitive måleparameteren. Vi mener derfor at biotamålinger, gjerne sammen med målinger i vann og grunnvann, bør ligge til grunn for å vurdere miljørisiko og spredning av PFOS, og at Forsvaret som et minimum burde 13

14 kunne vise til biotaprøver fra samtlige av sine brannøvingsfelt. Forsvaret kunne med fordel også prøvetatt flere typer organismer ved hvert enkelt brannøvingsfelt, samt gjort flere undersøkelser av opptak og spredning i terrestrisk biota. Ved enkelte andre lokaliteter med kjent PFOS-forurensning har undersøkelser av marine organismer i fjæresonen vist høyere konsentrasjon av PFOS i bunnfauna som lever i tett kontakt med sedimentene slik som børstemark, strandkrabbe, flyndrefisk (fortrinnsvis skrubbe) og knurr enn i muslinger (kuskjell, kamskjell, østers). Det er også ved ett annet tilfelle påvist høye konsentrasjoner av PFOS i lever hos skogmus fanget i områder med PFOSforurenset grunn. For at miljøet skal ivaretas i sin helhet, må risikovurdering gjøres med utgangspunkt i det mest sårbare leddet. Dette kan være de organismene som akkumulerer høyest nivå av PFASer eller synes mest sensitive overfor disse, men også organismer og systemer som allerede er sårbare som følge av andre påvirkninger eller på annen måte krever spesielt vern. Flere ulike PFASer er funnet i biotaprøvene, hvorav særlig 6:2 FTS er påvist i til dels høye konsentrasjoner i enkelte av prøvene. Konsentrasjonen av 6:2 FTS dominerte over PFOS i fåbørstemark ved Ørland og i små blåskjell ved Andenes, mens PFOS var den dominerende PFASforbindelsen i albuesnegl. De toksikologiske effektene av 6:2 FTS er per i dag mindre kjent enn for PFOS, og det er foreløpig ikke utarbeidet normverdier, grenseverdier eller vannkvalitetsstandarder for denne forbindelsen. Det har tidligere vært antatt at 6:2 FTS ikke bioakkumulerer på samme måte som PFOS, og det er derfor svært interessant at Forsvarsbygg har påvist høy akkumulering av 6:2 FTS i fåbørstemark. Flere av de mange PFAS-forbindelsene er imidlertid ventet å kunne gi liknende effekter som til nå er vist for PFOS, selv om giftighet og potensial for opptak og oppkonsentrering i biota og i næringskjeden kan variere. Ved såpass høye nivåer av 6:2 FTS og andre PFAS-forbindelser som er funnet ved Forsvarets anlegg, i tillegg til PFOS, bør også den samlede belastningen som total mengde PFAS-forbindelser utgjør for miljøet og organismene her tas med i en risikovurdering. Generell oppsummering av vår vurdering av Forsvarets flyplasser Det er påvist til dels høye konsentrasjoner av PFOS og andre PFAS-forbindelser ved Forsvarets brannøvingsfelt også i jord, men særlig i vann og biota. Vi mener resultatene antyder at det ligger mer PFOS igjen i grunnen ved brannøvingsfeltene, og at det lekker ut større mengder PFOS og andre PFAS-forbindelser herfra, enn det Forsvarsbygg estimerer. Nedlagte og tidligere miljøsanerte øvingsfelt kan fortsatt utgjøre viktige kilder til utslipp av PFOS og andre PFASer. De viktigste spredningsveiene for PFOS, 6:2 FTS og andre PFAS-forbindelser synes å være utslipp via vann fra oljeutskillere tilknyttet øvingsplattformene samt via grunnvann og sigevann. I tillegg er PFAS-forbindelser også funnet å spres fra grunnen via drensledninger, bekker og annet overflatevann. Undersøkelsene viser at PFAS-forbindelser som spres fra brannøvingsfeltene tas opp og akkumulerer i levende organismer i resipienten, i målbare og til dels høye konsentrasjoner. Dette til tross for at konsentrasjonen av PFOS og andre PFASer ikke nødvendigvis er detekterbar i selve vannresipienten med analysemetodene som er brukt. Utenom PFOS er særlig 6:2 FTS påvist i til dels høye konsentrasjoner. Dette gjelder spesielt i vannprøver fra de aktive brannøvingsfeltene (Rygge, Ørland, Bodø, Andenes og Bardufoss), hvor 6:2 FTS utgjør en stor andel av de totale PFAS-konsentrasjonene som måles, men også i enkelte biota-grupper. Både 6:2 FTS og enkelte andre PFAS-forbindelser synes å kunne oppkonsentreres i biota nær brannøvingsfeltene i tillegg til PFOS. Høye konsentrasjoner av PFOS funnet i rødkløver og bygg ved brannøvingsfeltene tyder på at PFOS og andre PFAS-forbindelser har potensiale til å tas opp i planter fra jord. Dette 14

15 antyder videre at også den terrestriske næringskjeden kan eksponeres for PFASer fra forurenset grunn, og dermed at brannøvingsfeltene kan utgjøre en trussel for spredning av PFASer i miljøet og til biota også i fravær av nærliggende vannresipienter. Det er ikke gjort tilstrekkelig undersøkelser til å kunne si noe om spredning eller miljørisiko ved alle brannøvingsfeltene. Undersøkelsene som er gjort ved Forsvarets lokaliteter til nå antyder at spredningen av PFAS-forbindelser som i dag forekommer ved brannøvingsfeltene er eller kan være uakseptabel. Funnene viser dessuten at det er nødvendig å rette undersøkelser og tiltak ikke bare mot PFOS, men også andre PFASer. Rygge flystasjon Forsvarsbygg anslår at øvingsfeltet på Rygge flystasjon er den av Forsvarets lokaliteter hvor det ligger mest PFOS igjen i grunnen. Som følge av at de mest utfyllende undersøkelsene er gjennomført her, samt at Forsvarsbygg er i gang med tiltak for å rense grunnvannet, ser vi behov for å kommentere resultatene herfra spesielt. Vann fra brannøvingsfeltet på Rygge drenerer ut til en stor ferskvannsresipient Vansjø. Konsentrasjonene av PFOS som er målt i gjedde, gjørs og abbor her, viser tydelig at spredningen av PFOS fra Rygge er høy. Disse biotaprøvene viser også at utslippene fra Rygge har ført til en forringelse av vannkvaliteten i Vansjø, samt at Vansjø ikke oppnår god miljøtilstand i henhold til vannforskriften. Dette er i konflikt med viktige brukerinteresser som yrkes- og fritidsfiske, i tillegg til at den delen av Vansjø som mottar avrenning fra brannøvingsfeltet ved Rygge ligger nært opptil et våtmarksområde vernet som naturreservat (Moskjæra naturreservat) og som blant annet er et viktig hekkeområde for våtmarksfugl. Vansjø er også drikkevannskilde for Moss. Anlegget som renser råvannet herfra, før det sendes videre ut som drikkevann, synes imidlertid å fungere godt med hensyn på å fjerne PFOS og andre PFASer. De klart høyeste konsentrasjonene av PFOS er ikke funnet i fisk fra bukta der brannøvingsfeltet er ventet å drenere ut (Svartbekkens utløp og Grimstadbukta innenfor), men i fisk fanget i Fredskjærkilen nordvest for det antatte avrenningsområdet. Dette tyder på at det finnes flere spredningsveier og muligens også flere kilder enn det Forsvarsbygg har redegjort for til nå. Vi mener derfor at det er behov for å undersøke mulige forekomster av PFOS i grunnen mellom brannøvingsfeltet og Fredskjærkilen samt overvanns- og drenssystemet under flystasjonen og Fredskjærbekken. Vi mener også at Forsvaret, ved Forsvarsbygg, bør vurdere om det eldre brannøvingsfeltet omtalt i forsvarets tiltaksplan 2 og tiltaksrapport 3 av 2010 kan være kilde for spredning til Vansjø. Dette gamle brannøvingsfeltet var i drift i perioden , og ble miljøsanert til 500 µg/kg i overflatejord (0-50 cm). Underliggende masser, der prøvetaking viste konsentrasjoner opp til µg/kg, ble den gang liggende igjen på stedet. Forurensningen synes ikke å være avgrenset godt nok i nordlig retning samt i dybden. Basert på erfaringene som er gjort ved norske flyplasser og brannøvingsfelt de siste årene, herunder at det er målt høye konsentrasjoner av PFOS i grunnvann og betydelig spredning trass forholdsvis lave 2 Bioforsk (2010), Akseptkriterier og tiltaksplan for nedlagt brannøvingsfelt ved Rygge 3 Bioforsk (2010), Tiltaksrapport Fjerning av masser forurenset med PFOS ved nedlagt brannøvingsfelt, Rygge Flystasjon 15

16 konsentrasjoner detektert i jordprøver, mener vi det er behov for å undersøke forekomst og spredning av PFOS også fra det gamle, sanerte brannøvingsfeltet på Rygge. Ut fra opplysninger om historisk bruk av brannslokningsmidler, er det også grunn til å mistenke at det kan finnes andre PFAS-forurensede lokaliteter i tillegg til brannøvingsfeltene. Vi ser derfor behov for en bedre kartlegging av kildeområder for PFAS-forurensning på Rygge. Vi mener det er positivt at Forsvaret har kommet i gang med tiltak på den antatt mest forurensede lokaliteten, Rygge. Drift og utvikling av vannrenseanlegget på Rygge har gitt viktige erfaringer i arbeidet med å finne metoder for å begrense spredning av PFOS og andre PFAS-forbindelser fra forurenset grunn. Grunnforholdene på Rygge har ikke vært et enkelt utgangspunkt, med høyt innhold av organisk stoff, jern og mangan som tetter filtrene. Samtidig kan erfaringene gjort ved Rygge også være spesielt nyttig med tanke på at grunnvann fra brannøvingsfelt generelt sett kan ventes å ha høye THC-verdier fra oljerester og liknende. Renseanlegget ved Rygge har imidlertid ikke oppnådd ønsket renseeffekt, og fortsatt slippes høye konsentrasjoner av PFOS og andre PFASforbindelser ut i Svartbekken og Vansjø herfra. En stor andel av grunn- og drensvannet fra det PFASforurensede området samles i anlegget, og vann herfra utgjør dermed en betydelig enkeltkilde til utslipp til Vansjø. Et godt fungerende renseanlegg vil være et viktig tiltak for å bedre vannkvaliteten i Vansjø, og vi mener derfor at det bør arbeides videre med å forbedre renseeffekten ved anlegget. Planlagt fremdrift ved Forsvarets øvrige lokaliteter Hva gjelder de øvrige flyplassene og brannøvingsfeltene, synes Forsvarsbygg å se liten grunn til å sette i gang ytterligere kostnadskrevende tiltak så lenge tilstanden i resipientene er akseptable, samt at resipientene ikke er viktige i en helse- og miljøsammenheng. Forsvarsbygg har imidlertid ikke spesifisert hvordan de definerer «akseptabel tilstand» i en resipient. Forsvarsbygg synes også å anse utslipp av PFOS og andre PFAS-forbindelser fra oljeutskillere på dypere vann i større resipienter, hvor utslippene i større grad fortynnes, som akseptabelt. Forsvarsbygg viser til at det i dag ikke finnes godt utviklede tiltaksmetoder for PFAS-forbindelser, og ønsker i stedet å overvåke utlekkingen fra lokalitetene. Videre argumenterer Forsvarsbygg med at det kun er en liten del av det totale forbruket av PFOS i brannskum som i dag ligger igjen ved øvingsfeltene. Vi mener imidlertid at det per i dag er for lite grunnlag til å anslå hvor mye PFOS og andre PFASforbindelser som er igjen ved de ulike brannøvingsfeltene. Ofte har situasjonen ved PFASforurensede lokaliteter vist seg å være verre enn først antatt idet nye og grundigere undersøkelser gjøres. Dette har vi også sett for Ørland, der grundigere undersøkelser av jord og vann i forbindelse med utarbeidelse av tiltaksplan for området viste langt høyere konsentrasjoner enn det som kom frem i Forsvarsbygg sine innledende undersøkelser. Videre tilsier målingene Forsvarsbygg har gjort ved de ulike lokalitetene at det i dag foregår en betydelig spredning av PFOS og andre PFASforbindelser fra flere av Forsvarets brannøvingsfelt. Prøver av grunnvann, sigevann, overflatevannforekomster og biota har ved flere lokaliteter vist høye konsentrasjoner av PFOS og andre PFAS-forbindelser. Det er nødvendig å gjennomføre tilstrekkelig grundige miljøundersøkelser til å kunne vurdere utlekkingen fra samtlige av Forsvarets brannøvingsfelt og skumanlegg. Overvåkning av utlekking alene gir imidlertid ingen miljøgevinst. PFOS og i varierende grad også andre PFAS-forbindelser brytes ikke ned i naturen, og dagens utslipp vil slik kunne medføre 16

17 miljørisiko i lang tid framover. Det lange tidsperspektivet for konsekvensene av dagens PFAS-utslipp bør vektes tungt ved en vurdering av mulige tiltak. Vi har fortsatt begrenset forståelse for hvordan PFOS og andre PFAS-forbindelser spres i miljøet, samt hvilke konsekvenser dette vil føre til i det lange løp. Jf. naturmangfoldloven 9 skal imidlertid ikke mangel på kunnskap «brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak» når det foreligger en risiko for at utslippene kan medføre alvorlig eller irreversibel skade på miljøet. Den raske spredningen som er observert for PFAS-forbindelser tilsier dessuten at Forsvaret ikke bør vente for lenge med å sette i gang tiltak. Vi mener det er viktig å utvikle egnede tiltaksmetoder for å håndtere forurensning av PFOS og andre PFAS-forbindelser. Mangel på eksisterende metoder kan ikke brukes som argument for å unnlate å utrede og sette i gang tiltak, som fra et miljømessig perspektiv er nødvendig. Forsvarsbygg har allerede opparbeidet seg mye nyttig erfaring fra renseanlegget på Rygge. Videre vil vi påpeke at det ikke bare er tilstanden i mottagende resipient, målt i vann og biota, som alene vil være avgjørende for om det må gjennomføres tiltak ved lokalitetene. Også totalutslipp av PFOS og andre PFASforbindelser fra Forsvarets brannøvingsfelt vil være av betydning. Norge er, gjennom implementeringen av EUs vanndirektiv (vannforskriften) og Stockholmkonvensjonen, forpliktet til å redusere utslipp av PFOS. Dette er også en nasjonal målsetning, da PFOS står oppført på prioritetslista («verstinglista»). Behov for videre undersøkelser og vurdering av tiltak Miljødirektoratet mener at det kan være aktuelt å gjøre tiltak ved flere av Forsvarets brannøvingsfelt enten for å redusere eventuell uakseptabel risiko for miljøet, eller for å begrense total spredning av PFOS fra Forsvarets anlegg. Vi mener det er behov for å undersøke i tilstrekkelig grad om det foregår uakseptabel spredning av PFAS-forbindelser fra samtlige av Forsvarets brannøvingsfelt, ved bruk av vann- og biotaprøver. Selv om jordprøver kan være egnet til å avgrense forurensningskilden, kan ikke en vurdering av forurensningsomfang, miljørisiko og spredning av PFASer baseres på jordprøver alene. Forsvarets mange brannøvingsfelt og skumanlegg er en viktig kilde til utslipp av PFOS og andre PFASforbindelser i Norge. Forsvaret må derfor vurdere hva som kan gjøres for å redusere de totale utslippene av disse forbindelsene fra sine anlegg og eiendommer. Forsvaret har i dag kjennskap til flere av de viktigste kildene og spredningsveiene for PFAS, slik som drensrør, kulverter og vann fra oljeutskillere, hvor det er målt høye konsentrasjoner av PFAS. Disse kildene er forholdsvis lett tilgjengelig og spredning herfra lar seg relativt enkelt hindres eller reduseres, sammenliknet med PFAS-forbindelser i jord, grunnvann og annet overflatevann. Vi mener det vil kunne være enklere og langt mer effektivt å sette i gang rensetiltak for disse utslippene mens de enda er lett tilgjengelige, framfor å måtte gjennomføre mer omfattende tiltak for å rydde opp etter at forurensningen har fått tid til å spre seg ytterligere samt etter at utslippene har redusert miljøtilstanden i større vassdrag. Ved brannøvingsfelt som fortsatt er i aktiv drift og hvor mekanisk opprydning vanskelig lar seg gjennomføre, vil dessuten rensing av vann fra oljeutskillere kunne være et praktisk tiltaksalternativ. De steder hvor det påvises høye konsentrasjoner av PFOS (og andre PFASforbindelser) i grunnvann bør også tiltak som «pump-and-treat» vurderes. Vurdering av miljørisiko og behov for tiltak bør baseres både på PFOS og andre PFAS-forekomster. 17

18 De enkelte lokalitetene Vår vurdering av de ulike lokalitetene er nærmere beskrevet i Tabell 6 nedenfor. Tabell 6: Miljødirektoratets vurdering av de enkelte lokalitetene behov for ytterligere undersøkelser og tiltak. Lokalitet Nødvendige undersøkelser og vurdering av tiltak Rygge Evenes Bodø, Andøya, Bardufoss og Kirkenes Det er nødvendig å vurdere tiltak på grunn av høy miljørisiko: Vi tror at Forsvarsbygg ikke har klart å avdekke alle viktige kildeområder og spredningsveier, og at det derfor kan lekke ut større mengder PFAS fra Rygge enn beregningene antyder. Prøvene som foreligger viser at EQS-verdiene klart overstiges både i ferskvannsresipient (Vansjø) og biota og antyder dermed at PFAS-forurensningen kan utgjøre en uakseptabel risiko for miljøet. Natur- og bruksverdien av Vansjø tilsier også at særlige hensyn bør tas. Vi mener det er behov for ytterligere prøvetakning for å kartlegge alle kildeområder og spredningsveier, samt en tiltaksvurdering med hensyn på å fjerne forurensing og/eller redusere videre spredning. Det er nødvendig å vurdere tiltak på grunn av høy miljørisiko: Vi tror at det kan lekke ut større mengder PFAS fra Forsvarets anlegg enn det beregningene tilsier. Prøvene som foreligger viser at EQS-verdiene klart overstiges både i ferskvannsresipienter og biota og antyder dermed at PFAS-forurensningen kan utgjøre en uakseptabel miljørisiko. Særlige hensyn er nødvendig ved Evenes på grunn av den samlede belastningen PFAS-forurensningen fra både Forsvarets og Avinors aktiviteter medfører for området, samt på grunn av resipientenes høye økologiske verdi som Ramsar-områder. Avinor har allerede fått pålegg om å utarbeide tiltaksplan for sine områder ved lufthavnen. Vi mener det er behov for ytterligere prøvetakning for å kartlegge alle kildeområder og spredningsveier fra Forsvarets område på Evenes, samt gjøre en tiltaksvurdering med hensyn på å fjerne forurensing og/eller redusere videre spredning. Tiltak kan bli aktuelt, etter at flere undersøkelser er gjennomført for å avklare miljørisiko, og etter en helhetlig vurdering av Forsvarets totale PFAS-utslipp: Enkelte prøver tilsier at det kan finnes og spres høye konsentrasjoner av PFASforbindelser ved disse lokalitetene, men resultatene lar seg ikke like enkelt sammenlikne med miljøkvalitetsstandardene (EQS-verdier). Vi mener det er behov for ytterligere undersøkelser for å kunne a) gjøre en tilstrekkelig risikovurdering av hver lokalitet. Dette krever tilstrekkelig prøvetaking ved alle lokaliteter (minimum inkludert biotaprøver, helst også vann) b) evaluere om, hvor og hvordan eventuelle tiltak bør eller kan gjennomføres. Dette krever tilstrekkelig prøvetaking av grunn, grunnvann og/eller biota til å avdekke kildeområder, spredningsveier og til å estimere årlig utlekking fra de enkelte lokalitetene. Tiltaksvurderinger skal både gjøres på grunnlag av miljørisiko, og ut fra muligheten til å redusere total utlekking av PFAS fra Forsvarets lokaliteter på en kostnadseffektiv måte (f.eks. med hensyn på hvor store utslipp en lokalitet har totalt, hvor mye PFAS-forurensning som kan fanges opp i et eventuelt tiltak, hvor lett tilgjengelig forurensningen ligger for å fanges opp i et eventuelt tiltak). 18

19 Lakselv Ørland Miljø- og spredningsrisiko kan ennå ikke avskrives: Prøvene som er tatt ved lokaliteten til nå viser ikke høye PFAS-verdier. Vi mener imidlertid at det ikke foreligger tilstrekkelig prøvetaking til å kunne avdekke en eventuell grunnforurensning og/eller miljørisiko. Vi ser derfor behov for ytterligere prøvetaking for å kunne gjøre en tilstrekkelig sprednings- og risikovurdering av lokaliteten. Slik prøvetaking må som et minimum inkludere biotaprøver og/eller grunnvannsprøver. Ny redegjørelse nødvendig: Som følge av ombygningen for kampflybase på Ørland er ytterligere grunnprøver, ved utarbeidelse av tiltaksplaner, hentet ut og analysert for PFAS-forurensning. Situasjonen ved Ørland fremstår nå som betydelig mer alvorlig enn slik den ble beskrevet i Forsvarsbygg sine to samlerapporter om PFAS ved luftforsvarets brannøvingsfelt av 2012 og Miljødirektoratet har tidligere blitt opplyst om at all PFAS forurensing ved Ørland flyplass skal håndteres i forbindelse med utbyggingen. I møte med Forsvarsbygg avdeling Ørland kampflybase har det nå kommet frem at det bare er områdene som direkte berøres av utbyggingen som vil bli sanert i dette prosjektet. Da det nå også kommer fram at PFAS-forurensingen strekker seg videre utover de områdene som berøres av ombyggingen, må Forsvaret komme med en tilbakemelding på hvordan forurensningen utenfor tiltaksområdet skal håndteres. I det følgende gir vi en nærmere redegjørelse for hva vi legger i tiltakene som er oppført i Tabell 6. Vurdering av miljørisiko For at Forsvaret skal kunne gjøre en vurdering av miljørisiko basert på prøvetakingen som er og vil bli gjort, må Forsvaret også angi tydelige miljømål for forsvarets lokaliteter og omkringliggende resipienter. Miljømålene kan ikke baseres på sammenlikning med historiske utslipp, og heller ikke på hvorvidt Mattilsynet vurderer kostholdsråd for inntak av matfisk fra forurensede resipienter som nødvendig eller ikke. PFAS-forbindelser synes generelt å utgjøre et problem for miljøet som helhet, og risiko kan ikke baseres på risiko for menneskers helse alene. De eneste grenseverdiene for konsentrasjoner i miljøet som foreligger i dag, er EQS-verdiene for PFOS (og PFOA). Miljømålene for Forsvarets lokaliteter og omkringliggende resipienter bør imidlertid ta hensyn både til PFOS som enkeltforbindelse og PFAS-forbindelser som gruppe. En slik definisjon må kunne brukes til å vurdere om det, ved en gitt lokalitet, foreligger risiko for skade eller ulempe på miljø. Biotaprøver og overvåkning Arter eller klasser av organismer til prøvetakning skal velges ut fra hvor det kan forventes at høye nivåer av PFOS eller andre PFAS-forbindelser kan forekomme. Dette kan både være akvatiske organismer fra fjorder, innsjøer eller bekker, og terrestriske organismer, som for eksempel planter, meitemark og mus. Biotaprøver bør også velges ut fra hvilke deler av miljøet som er særlig sårbart og/eller verdifullt. Andre indikatorarter til bruk i risikovurdering og/eller overvåkning enn fisk kan gjerne velges ut fra tilgjengelighet ved Forsvarets lokaliteter, slik som for eksempel albuesnegl. Ved bruk av slike data i en risikovurdering, bør det imidlertid vurderes om en ekstra sikkerhetsfaktor skal tas med i beregningen for å ta hensyn til organismer høyere opp i næringskjeden og/eller organismer som akkumulerer høyere nivåer enn indikatorarten. 19

20 Ved bruk av biotaprøver til å vurdere spredning, bør også representative referanseprøver eller annen dokumentasjon på naturlig bakgrunn for de spesifikke artene hentes inn. Dette for å kunne fastslå om en biotamåling viser forhøyede konsentrasjoner eller kan sies å være upåvirket av eventuell spredning fra lokaliteten. Overvåkning av biota over tid vil, i tillegg til å gi et mer nøyaktig bilde av spredning og miljørisiko, også være av fremtidig nytte for å vurdere effektene av tiltak som igangsettes på brannøvingsfeltene samt vise eventuell naturlig nedgang i PFAS-konsentrasjoner over tid. Der vi vurderer å pålegge Forsvaret overvåkning, er det ønskelig at et slikt overvåkningsprogram som et minimum inkluderer overvåkning av biota. Oljeutskillere og aktive BØFer Fortsatt bruk av brannøvingsfelter, hvor det tidligere er brukt PFOS- og annet PFAS-holdig brannskum, bidrar til økt utlekking av PFAS-forurensning fra disse lokalitetene. Forsvarsbygg angir vann fra oljeutskillere her som en av de viktigste spredningsveiene. Forsvaret bør vurdere tiltak for å hindre eller begrense utslipp av PFASer fra disse brannøvingsfeltene, herunder muligheten for å rense vann fra oljeutskillerne, før dette slippes ut i sjø eller til kommunalt nett uten kapasitet til å rense avløpsvannet for PFAS-forbindelser. Det er kjent at en høy grad av vanninfiltrasjon i forurensede masser gir økt utlekking av forurensningen. Store mengder vann tilføres grunnen ved de aktive brannøvinsfeltene ved hver eneste brannøving som gjennomføres. Dersom rensing av vann fra oljeutskillere ved disse feltene ikke lar seg gjøre, bør Forsvaret vurdere om det er hensiktsmessig å fortsette å bruke de PFASforurensede lokalitetene til nye brannøvelser. Utnyttelse av grunn- og overflatevann Miljødirektoratet har til nå ikke sett noen oversikt over hvilke drikkevannskilder som kan være berørt av PFAS-utslippene fra Forsvarets brannøvingsfelt. PFAS-forbindelser har vist seg å kunne spres langt fra forurensningskilden, samt å kunne forekomme i høye konsentrasjoner i grunnvann og overflatevann ved Forsvarets flyplasser. Vi mener derfor at det er behov for å gjennomføre en kartlegging av om grunn- eller overflatevann brukes til drikkevann eller vanningsformål i nærheten av Forsvaret sine brannøvingsfelt og/eller skumanlegg. Vurdering av ansvarlig Det følger av forurensningsloven 51 at plikten til å undersøke omfanget og virkningen av en forurensning samt klarlegge hvordan forurensningen kan motvirkes kan ilegges den som har, gjør eller setter i verk noe som fører til eller som det er grunn til å tro at fører til forurensning. Forsvaret har drevet forurensende virksomhet ved de nevnte lokalitetene og har således gjort eller satt i verk noe som har forårsaket forurensning på eiendommene. Miljødirektoratet anser derfor Forsvaret som ansvarlig for å gjennomføre og bekoste undersøkelser og tiltaksvurderinger for eiendommene. Vi påpeker at et eventuelt pålegg ikke er til hinder for at kostnadene kan kreves dekket av andre eventuelle ansvarlige på privatrettslig grunnlag. 20

PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier. Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing

PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier. Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing PFAS-forurenset grunn -risikovurdering og akseptkriterier Vanja Alling, Seksjon for avfall og grunnforurensing PFAS = per- og polyfluorerte alkylstoffer Kaltes tidligere ofte PFC F O PFOS Perfluoroktylsulfonat

Detaljer

PFAS ved Luftforsvarets brannøvingsfelt. Status Tiltak

PFAS ved Luftforsvarets brannøvingsfelt. Status Tiltak PFAS ved Luftforsvarets brannøvingsfelt Status Tiltak Per- og polyfluorerte alkylstoffer (PFAS) Brukes bl.a. til impregnering av tekstiler, lær, papir, brannslukning, gulvvoks etc Miljøegenskaper Persistent

Detaljer

Evenes lufthavn- Varsel om pålegg om utarbeidelse av en tiltaksplan for PFAS forurenset grunn som følge av brannøving på lufthavnen

Evenes lufthavn- Varsel om pålegg om utarbeidelse av en tiltaksplan for PFAS forurenset grunn som følge av brannøving på lufthavnen AVINOR AS Postboks 150 2061 Gardemoen Oslo, 17.12.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/14533 Saksbehandler: Vanja Alling Evenes lufthavn- Varsel om pålegg om utarbeidelse

Detaljer

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner

Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner Håndtering av PFOS og andre PFCs forurensninger ved Avinors lufthavner Vannforeningen 03.10.2012 Sammen for framtidens luftfart Avinors lufthavner Avinor eier og drifter 45 lufthavner Alle lufthavner har

Detaljer

Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter. Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3.

Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter. Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3. Metodeutvikling for bruk av biota i risikovurdering av PFAS forurensede lokaliteter Trine Eggen Bioforsk Miljøringen 2-3. juni 2015 Problemstilling I et risikovurderingsperspektiv er det et problem at

Detaljer

Håndtering av forurensninger med Perfluorerte stoffer (PFC) på Avinors lufthavner

Håndtering av forurensninger med Perfluorerte stoffer (PFC) på Avinors lufthavner Håndtering av forurensninger med Perfluorerte stoffer (PFC) på Avinors lufthavner Møte 21. mars 2013 Miljøringen Vegard Kvisle, Delprosjektleder forurenset grunn Miljøprosjektet Sammen for framtidens luftfart

Detaljer

Erfaringer fra ROS-arbeider knyttet til avrenning av PFOS på Gardermoen. Jostein Skjefstad (Oslo Lufthavn AS) Line Diana Blytt (Aquateam)

Erfaringer fra ROS-arbeider knyttet til avrenning av PFOS på Gardermoen. Jostein Skjefstad (Oslo Lufthavn AS) Line Diana Blytt (Aquateam) Erfaringer fra ROS-arbeider knyttet til avrenning av PFOS på Gardermoen Jostein Skjefstad (Oslo Lufthavn AS) Line Diana Blytt (Aquateam) PFOS og brannslukkemidler for flybranner Det stilles spesielle internasjonale

Detaljer

Ørland kampflybase Varsel om tillatelse til graving i forurenset grunn

Ørland kampflybase Varsel om tillatelse til graving i forurenset grunn Forsvarsbygg Postboks 405 Sentrum 0103 OSLO Oslo, 12.05.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3356 Saksbehandler: Vanja Alling Ørland kampflybase Varsel om tillatelse til

Detaljer

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Blokken Skipsverft AS - Sortland

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Blokken Skipsverft AS - Sortland Blokken Skipsverft AS Blokken 8400 Sortland Saksb.: Solveig M. B. Lakså e-post: fmnosbe@fylkesmannen.no Tlf: 75531604 Vår ref: 2007/4702 Deres ref: Vår dato: 28.12.20123 Deres dato: Arkivkode: 461.3 Pålegg

Detaljer

Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer. Per Erik Johansen, Klif

Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer. Per Erik Johansen, Klif Sanering av skytebaner/skytefelt - regler og retningslinjer Per Erik Johansen, Klif Generelt i grunnforurensningssaker Forurensningsloven 7. plikt til å unngå forurensning 8. begrensninger i 7, ikke medfører

Detaljer

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier Gunnhild Preus-Olsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Tema for foredraget Regelverk for forurenset grunn Søknad om bruk av oljesaneringskjemikalier

Detaljer

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet

Overvåking av vannforekomster. Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Overvåking av vannforekomster Ida Maria Evensen, Industriseksjon 1, Miljødirektoratet Agenda Vannforskriften Krav om overvåking Informasjon om veiledere Utarbeidelse av overvåkingsprogram Vannforskriften

Detaljer

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav

Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav Oslofjordkonferansen Kostholdsråd, forurensede sedimenter forholdet til vannforskriftens krav 22. oktober 2012 Kristine Mordal Hessen, seksjon for sedimenter og vannforvaltning Innhold Hva er kostholdsråd?

Detaljer

PFAS VED ØRLAND HOVEDFLYSTASJON TILTAKSVURDERINGER 1.MARS 2016

PFAS VED ØRLAND HOVEDFLYSTASJON TILTAKSVURDERINGER 1.MARS 2016 PFAS VED ØRLAND HOVEDFLYSTASJON TILTAKSVURDERINGER 1.MARS 2016 FORSVARSBYGG RAPPORT 868/2016 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 FORORD... 5 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER... 6 1.1 BAKGRUNN... 8

Detaljer

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder

Steinkjersannan SØF. Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljømessige og økonomiske konsekvenser av tre ulike grenseverdier for bly i LNF-områder Miljøseminar i regi av Forsvarsbygg Skifte Eiendom Oslo, 23. mai 2012 Rolf E. Andersen Golder Associates AS Bakgrunn

Detaljer

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Nogva Svolvær AS - Vågan kommune

Pålegg om tiltaksplan for forurenset grunn - Nogva Svolvær AS - Vågan kommune Nogva Svolvær AS H. Chr. Størmersgate 15 8305 Svolvær Saksb.: Anette Pettersen e-post: fmnoanp@fylkesmannen.no Tlf: 75531596 Vår ref: 2007/6583 Deres ref: Vår dato: 1.3.2013 Deres dato: Arkivkode: 461.3

Detaljer

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD

FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Til: Krøderen Resort as Fra: Per Kraft Kopi: Dato: 2011-06-10 Oppdrag: 527193 FELTUNDERSØKELSE AV AVFALLSDEPONI VED SKINNESMOEN, KRØDSHERAD Innhold 1 Bakrunn... 2 2 Utførte undersøkelser... 2 2.1 Historikk...

Detaljer

NOTAT. Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296

NOTAT. Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296 NOTAT Vår dato Vår referanse 2012-11-12 / /FB/ Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Vidar Lindblad 47465296 1 av 5 Til Rygge sivile lufthavn. Kopi til Moss Lufthavn Rygge Miljøpåvirkning

Detaljer

Overføring av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven og vedtak om endring av tillatelse -

Overføring av tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven og vedtak om endring av tillatelse - Lindum Vannrens AS Lerpeveien 155 3036 DRAMMEN Oslo, 20.01.2015 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/553 Saksbehandler: Rita Romsås Fjeldberg Overføring av tillatelse til virksomhet

Detaljer

Pålegg om å utarbeide tiltaksplan for opprydding på fabrikkeiendommen til Monopol Hempel i Florvågen, Askøy

Pålegg om å utarbeide tiltaksplan for opprydding på fabrikkeiendommen til Monopol Hempel i Florvågen, Askøy Hempel AS Lundtoftevej 150 DK-2800 Kongens Lyngby Oslo, 14.03.2016 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/499 Saksbehandler: Erik Høygaard Pålegg om å utarbeide tiltaksplan for

Detaljer

AVINOR AS RAPPORT 2015-04-20. Harstad/Narvik lufthavn. Foto: Avinor HARSTAD / NARVIK LUFTHAVN, EVENES

AVINOR AS RAPPORT 2015-04-20. Harstad/Narvik lufthavn. Foto: Avinor HARSTAD / NARVIK LUFTHAVN, EVENES RAPPORT AVINOR AS HARSTAD / NARVIK LUFTHAVN, EVENES UNDERSØKELSER AV PFAS I JORD, VANN OG BIOTA MED RISIKOVURDERING 2015-04-20 Harstad/Narvik lufthavn. Foto: Avinor Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 168186-17-J8

Detaljer

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011

Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Seminar om hydrogeologi og miljøgeokjemi 14.2.2011 Industri i havner Fokus: Skipsverft Marit Elveos, Norconsult Bodø Gaute Salomonsen, Norconsult Horten Innhold Historikk skipsverft Miljøtilstand i havner

Detaljer

Norscrap Karmøy AS Postboks 2 3301 HOKKSUND Oslo, 27.6.2014. Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1074

Norscrap Karmøy AS Postboks 2 3301 HOKKSUND Oslo, 27.6.2014. Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1074 Norscrap Karmøy AS Postboks 2 3301 HOKKSUND Oslo, 27.6.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1074 Saksbehandler: Thor Jostein Dahlstrøm Oppdatert avfallsvurdering av anodekull.

Detaljer

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Vesentlige vannforvaltningsspørsmål For de deler av vannområde Dalälven som ligger i Norge og tilhører Bottenhavet vattendistrikt 29.06.12 1 1. Forord Dette er Vesentlige vannforvaltningsspørsmål (VVS)

Detaljer

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni

STAD KUMMUNE 03.11111 2013. Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Fylkesmanneni Troms Romssa FyIkkamänni Saksbehandler Johannes Abildsnes Telefon Vår dato Vår ref. Arkivkode 77 64 22 11 01.07.2013 013 01-2 460 Deres dato ere, STAD KUMMUNE f.;011(it: Harstad kommune 03.11111

Detaljer

Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn

Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn Helsebaserte tilstandsklasser for forurenset grunn Kurs i forurensningsforskriften kap. 2 og veileder TA-2553/2009 Fylkesmannen i Nordland, Bodø 20. november 2012 Kine Martinsen, seniorrådgiver Seksjon

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tove Kummeneje Arkiv: GNR 37 2 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/523-7 Massetak og deponi, Tulluan gnr 37/2 Søknad om tillatelse til etablering av deponi for byjord. Rådmannens innstilling

Detaljer

Svar på oppdrag om hormonforstyrrende stoffer

Svar på oppdrag om hormonforstyrrende stoffer Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Oslo, 25.09.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/9777 Saksbehandler: Heidi Morka Svar på oppdrag om hormonforstyrrende

Detaljer

HØYBUKTMOEN SØF OVERSIKT OVER AREAL MED GRUNN- FORURENSNING OG TILSTAND I VANN- FOREKOMSTER GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN

HØYBUKTMOEN SØF OVERSIKT OVER AREAL MED GRUNN- FORURENSNING OG TILSTAND I VANN- FOREKOMSTER GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN HØYBUKTMOEN SØF OVERSIKT OVER AREAL MED GRUNN- FORURENSNING OG TILSTAND I VANN- FOREKOMSTER GRUNNLAG FOR UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN INNHOLD 1. INNLEDNING... 1 2. GJENNOMFØRTE UNDERSØKELSER... 1

Detaljer

Forurensingsforskriften kapittel 2

Forurensingsforskriften kapittel 2 Forurensingsforskriften kapittel 2 Kommunens myndighet og plikter ved bygge- og gravearbeid i forurenset grunn Forurensingskonferanse for kommunene i Agder, 22. januar 2014 seniorrådgiver Kine Martinsen,

Detaljer

Avinor. Miljøprosjektet DP2 Miljøtekniske grunnundersøkelser SVALBARD LUFTHAVN

Avinor. Miljøprosjektet DP2 Miljøtekniske grunnundersøkelser SVALBARD LUFTHAVN Avinor Miljøprosjektet DP2 Miljøtekniske grunnundersøkelser SVALBARD LUFTHAVN RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 168180-470-1 168180 01.10.2012 Kunde: Avinor Miljøprosjektet - DP2 Miljøtekniske grunnundersøkelser

Detaljer

Bærum kommune, Forurensing og renovasjon - Isi I og II - Revisjonsrapport

Bærum kommune, Forurensing og renovasjon - Isi I og II - Revisjonsrapport Miljøvernavdelingen Bærum kommune 1304 Sandvika Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres

Detaljer

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: 73 19 90 00, Telefaks 73 19 91 01 Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt

Detaljer

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om

Detaljer

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg

Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Hva har vært de største utfordringene med å ta fram EQS (miljøstandarder) for nye stoffer i Norge? Mona Weideborg Seminar Miljøringen/Norsk Vannforening Trondheim 11-12. november 2014: Forurensning fra

Detaljer

Hydro Aluminium AS Karmøy. Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no

Hydro Aluminium AS Karmøy. Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no Hydro Aluminium AS Karmøy Vannregion Rogaland Rogaland fylkeskommune Pb. 130 4001 Stavanger e-post: firmapost@rogfk.no Vår dato: 2014-12-19 Vår kontakt: Solveig Aa. Bark Høringssvar fra Hydro Aluminium

Detaljer

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir

hydrokaroner) Komponenter som må sjekkes ut og som er på prioriteringslisten Fe 2g/år Som over Som over Som over Prøveflaske fra laboratoriet blir DR14.1 Måleprogram - utslipp til vann Måleprogrammet gjelder både for oljeutskiller i verksted og oljeutskiller for resten av området. Komponenter Frekvens Vurdering/usikkerhet Volum Usikkerhet Prøvetaking

Detaljer

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg

Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med høyt organisk innhold ved Skjørdalen avfallsanlegg Innherred Renovasjon Russervegen 10 7652 VERDAL Vår dato: 29.09.2015 Deres dato: 11.09.2015 Vår ref.: 2015/5423 Arkivkode:472 Deres ref.: MTLA 2015/8 Tillatelse til å deponere farlig avfall og avfall med

Detaljer

Grunnforurensning. Nytt fra Klif Miljøringen temamøte mars 2013. Kine Martinsen, seksjon for avfallsbehandling og grunnforurensning

Grunnforurensning. Nytt fra Klif Miljøringen temamøte mars 2013. Kine Martinsen, seksjon for avfallsbehandling og grunnforurensning Grunnforurensning Nytt fra Klif Miljøringen temamøte mars 2013 Kine Martinsen, seksjon for avfallsbehandling og grunnforurensning Miljødirektoratet fra 1. juli + Myndighet forurenset grunn Klif Forurensningsloven

Detaljer

Forurensning i Finnmark:

Forurensning i Finnmark: Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra

Detaljer

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Arsen i fiskefôr er det et problem? Arsen i fiskefôr er det et problem? Heidi Amlund, Marc H.G. Berntssen, Anne-Katrine Lundebye Haldorsen og Kåre Julshamn, Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES), Postboks 2029 Nordnes,

Detaljer

Høring av forslag til vannforvaltningsplan med tiltaksprogram for Agder. Uttalelse fra Forsvarsbygg

Høring av forslag til vannforvaltningsplan med tiltaksprogram for Agder. Uttalelse fra Forsvarsbygg 1 av 5 Vår dato Vår referanse 13.11.2014 2014/4128-1/310 Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Turid Winther-Larsen 47 97 59 73 Til Vest-Agder fylkeskommune Serviceboks 517 Lund 4605 KRISTIANSAND

Detaljer

Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0231.0071.01 2014.024.R.FMOA 2014/16420 22/09-2014

Anleggsnr. Kontrollnr. Saksnr. Rapportdato: 0231.0071.01 2014.024.R.FMOA 2014/16420 22/09-2014 Miljøvernavdelingen Romerike avfallsforedling IKS Postboks 98 2021 SKEDSMOKORSET Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no www.fmoa.no Organisasjonsnummer

Detaljer

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden

Rene Listerfjorder. Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden Rene Listerfjorder et samarbeidsprosjekt om kartlegging og opprensking av forurenset sjøgrunn Rene Listerfjorder presentasjon av miljøundersøkelse i Fedafjorden 1. Innledning. Eramet Norway Kvinesdal AS,

Detaljer

Opprydding av forurenset grunn på Fornebu

Opprydding av forurenset grunn på Fornebu Opprydding av forurenset grunn på Fornebu Grønn Bygg Allianse, 3. Februar 2004 Tone Westby, Statsbygg Fornebu 1998 Statsbygg og Oslo kommune: Forvaltningsansvar fra 8. oktober 1998. Miljøoppfølgingsprogram

Detaljer

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske

Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall- og PAH konsentrasjoner i aske Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2002.023 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Ulovlig søppelbrenning i Tromsø kommune - tungmetall-

Detaljer

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning

Snøsmelteanlegget i Oslo. Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning Snøsmelteanlegget i Oslo Resultater fra 2 års prøvedrift: Analyseresultater og overvåkning NCCs presentasjon: 1. Tidligere snøhåndtering behovet for en ny løsning 2. Miljøregnskap 3. Tillatelse til drift

Detaljer

Forurenset sjøbunn i Stavanger:

Forurenset sjøbunn i Stavanger: Forurenset sjøbunn i Stavanger: Status, miljøgiftkartlegginger, risikovurderinger, kontroll med forurensningskilder & tiltaksplanlegging I kommunal prosjektgruppe: Miljøseksjonen, Vann og avløp, Renovasjon

Detaljer

TILTAKSPLAN TIL KYSTVERKET VAKTHAVENDE. e-post: vakt@kystverket.no. Telefon: 33034800 Faks: 33034949

TILTAKSPLAN TIL KYSTVERKET VAKTHAVENDE. e-post: vakt@kystverket.no. Telefon: 33034800 Faks: 33034949 TILTAKSPLAN TIL KYSTVERKET VAKTHAVENDE e-post: vakt@kystverket.no Telefon: 33034800 Faks: 33034949 NB! Husk at tiltaksplanen skal oversendes kystverket snarest mulig etter at førstehjelp er gjort. Det

Detaljer

Ålesund havn Miljøundersøkelser på landområdet

Ålesund havn Miljøundersøkelser på landområdet Ålesund havn Miljøundersøkelser på landområdet Thomas Aurdal og Anne Melbø Fylkesmannen i Møre og Romsdal Temamøte Miljøringen, Stavanger 27.10.2015 Dette skal vi snakke om Litt om Fylkesmannen Bakgrunn

Detaljer

Påvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen barnehage i Bergen. Kommune: Prosjektnr.: Murpuss Betong Veggplater

Påvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen barnehage i Bergen. Kommune: Prosjektnr.: Murpuss Betong Veggplater Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2000.136 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Påvisning av kilde til PCB-forurensning i utearealet til Fløen

Detaljer

SUPPLERENDE GRUNNLAG TIL SØKNAD OM HÅNDTERING AV OVERVANN MED AVISINGSMIDLER VED ARENDAL LUFTHAVN

SUPPLERENDE GRUNNLAG TIL SØKNAD OM HÅNDTERING AV OVERVANN MED AVISINGSMIDLER VED ARENDAL LUFTHAVN 1 Oppdragsgiver: Arendal Lufthavn Gullknapp AS Oppdrag: 521583 Reguleringsplan Gullknapp Dato: 2014-12-11 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Tore Terkelsen SUPPLERENDE GRUNNLAG TIL SØKNAD

Detaljer

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder

Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder Separering og tilknytning av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett veileder ( Etter ny plan- og bygningslov) I Malvik går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk forklaring

Detaljer

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER

1. INNLEDNING 2. UTFØRTE UNDERSØKELSER 1. INNLEDNING NGU har på oppdrag fra Porsanger kommune gjennomført grunnundersøkelser ved en nedlagt kommunalt avfallsdeponi ved Borsjohka 1,5 km sør for Lakselv sentrum (figur 1). Deponiet var i offisiell

Detaljer

PROSJEKT: 09 509 13 0038

PROSJEKT: 09 509 13 0038 PROSJEKTNOTAT /200 DATO: 28.4.200 (revidert tabell og 3) PROSJEKT: 09 509 3 0038 TIL: Arne Eriksen Forsvarsbygg Skifte Eiendom E-post: arne.eriksen@skifte.no Pål S. Henriksen Forsvarsbygg Skifte Eiendom

Detaljer

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien

Ren Borgundfjord. Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Ren Borgundfjord Opprydding av forurenset sjøbunn John Vegard Øien Introduksjon Prosjektet er del-finansiert av klima- og forurensningsdirektoratet. Stillingen er underlagt Ålesund kommune. Prosjektperiode

Detaljer

Endring i tillatelse for installasjon og klargjøring av kontrollkabler, rørledninger og stigerør Goliatfeltet Eni Norge AS

Endring i tillatelse for installasjon og klargjøring av kontrollkabler, rørledninger og stigerør Goliatfeltet Eni Norge AS Eni Norge AS Postboks 101 Forus 4064 STAVANGER Trondheim, 20.04.2016 Deres ref.: LT-GOL-MDI-0008 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): Saksbehandler: [Deres ref.] 2016/979 Reidunn Stokke Endring i tillatelse

Detaljer

Varselet gjelder følgende lokalitet: NSB Impregneringsverk, Brakerøya, Gnr.bnr 113/40 og 113/45 i Drammen kommune og gnr/bnr 14/22 i Lier kommune.

Varselet gjelder følgende lokalitet: NSB Impregneringsverk, Brakerøya, Gnr.bnr 113/40 og 113/45 i Drammen kommune og gnr/bnr 14/22 i Lier kommune. ROM eiendom AS Skippergata 31 0048 OSLO Statens forurensningstilsyn Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@sft.no Internett:

Detaljer

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN

REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Beregnet til Reguleringsplan massedeponi Torp Dokument type Notat Dato Juli 2014 REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN REGULERINGSPLAN ØVRE TORP OVERVANN Revisjon 0 Dato 2014/07/25 Utført av jsm Kontrollert

Detaljer

Vedrørende stans av Aleris Aluminium Norway Rausand. Mottatt dokumentasjon er tilstrekkelig for oppstart

Vedrørende stans av Aleris Aluminium Norway Rausand. Mottatt dokumentasjon er tilstrekkelig for oppstart Aleris Aluminium Norway AS Rødvika Industriområde 6460 EIDSVÅG I ROMSDAL Oslo, 01.08.2014 Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/681 Saksbehandler: Anne-Margit Bull Vedrørende stans

Detaljer

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse

Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Fylkesmannen i Buskerud Mmiljøvernavdelingen Vår dato Vår referanse Saksbehandler, innvalgstelefon 26.01.2009 1-2009 Arkiv nr. Deres referanse Erik Garnås 32266807 Overvåking av vannkvalitet i nedre deler

Detaljer

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett

TEKNISK Ingeniørvesenet. Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett TEKNISK Ingeniørvesenet Separering av private stikkledninger til kommunalt ledningsnett Ord og uttrykk forklaring Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som transporteres bort, både kloakk (avløp fra toalett,

Detaljer

Innledende ROS-analyser for Vervet

Innledende ROS-analyser for Vervet Innledende ROS-analyser for Vervet 1. Innledning Under utredningsprogrammets kapittel E Analyse av konsekvenser for miljø, naturressurser og samfunn, er det et punkt beskrevet som Beredskap. Konsekvenser

Detaljer

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg

Opprydding i spredt avløp. Veiledning til eiere av private avløpsanlegg Opprydding i spredt avløp Veiledning til eiere av private avløpsanlegg 1. Hva er spredt avløp? Utslipp av sanitært avløpsvann fra mindre enn 50 pe, og som ikke er tilknyttet kommunalt avløpsnett. 2. Hva

Detaljer

Nytt fra Miljødirektoratet. Seminar Miljøringen/ Norsk Vannforening 11. november 2014 Erik Høygaard, Miljødirektoratet

Nytt fra Miljødirektoratet. Seminar Miljøringen/ Norsk Vannforening 11. november 2014 Erik Høygaard, Miljødirektoratet Nytt fra Miljødirektoratet Seminar Miljøringen/ Norsk Vannforening 11. november 2014 Erik Høygaard, Miljødirektoratet Miljødirektoratet i Oslo flytter til Grensesvingen 7 Miljødirektoratet flytter helgen

Detaljer

Disponering av betongavfall

Disponering av betongavfall Foto: Jon Fonnlid Larsen, Miljødirektoratet Disponering av betongavfall Mengden betongavfall vil øke betydelig de kommende årene. Et spørsmål som oppstår i mange rive- og rehabiliteringsprosjekter er om

Detaljer

Forslag til gjennomføring av direktiv (2013/39/EU) om prioriterte stoffer

Forslag til gjennomføring av direktiv (2013/39/EU) om prioriterte stoffer Høringsnotat Forslag til gjennomføring av direktiv (2013/39/EU) om prioriterte stoffer EUs regulering av vannforvaltningen EUs rammedirektiv for vann (vanndirektivet) ble vedtatt i år 2000 og gjennomført

Detaljer

Faktaark - Generell innledning

Faktaark - Generell innledning Faktaark - Generell innledning Gjelder for planperiode 2016-2021. Utarbeidet i 2013/2014. Dette generelle faktaarket er ment som en generell innledning og bakgrunn til lesning av de øvrige faktaarkene

Detaljer

Oversendelse av ny tillatelse Norsk Gjenvinning Industri AS avd. Mongstad

Oversendelse av ny tillatelse Norsk Gjenvinning Industri AS avd. Mongstad Norsk Gjenvinning Industri AS Postboks 567 Skøyen 0214 OSLO Oslo, 31.3.2014 Deres ref.: Ellen Palmgren Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/1349 Saksbehandler: Olav Røhne Oversendelse av ny tillatelse

Detaljer

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006

Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Elvemuslingen i Leiravassdraget i Oppland 2006 Espen Lund Naturkompetanse Notat 2006-5 Forord For å oppdatere sin kunnskap om elvemusling i Leiravassdraget i Gran og Lunner, ga Fylkesmannen i Oppland,

Detaljer

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til drift av Lier gjenvinningsstasjon på Lyngås i Lier kommune til Ragn-Sells AS

Vedtak om tillatelse etter forurensningsloven til drift av Lier gjenvinningsstasjon på Lyngås i Lier kommune til Ragn-Sells AS Vår dato: 29.05.2015 Vår referanse: 2015/2465 Arkivnr.: 472 Deres referanse: 09.02.2015 Saksbehandler: Marianne Seland Ragn-Sells AS Postboks 49 2001 LILLESTRØM Innvalgstelefon: 32 26 68 21 Brevet er sendt

Detaljer

Risøy, Haugesund kommune - Tredje endring av tillatelse til arbeider i sjø

Risøy, Haugesund kommune - Tredje endring av tillatelse til arbeider i sjø Deres ref.: Vår dato: 01.03.2016 Vår ref.: 2016/2288 Arkivnr.: 461.5 Aibel AS Postboks 2118 5504 Haugesund Postadresse: Postboks 59 Sentrum, 4001 Stavanger Besøksadresse: Lagårdsveien 44, Stavanger T:

Detaljer

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven.

Søknad om tiltak i Sørevågen, Bergen etter forurensningsloven. Fylkesmannen i Hordaland v/magne Nesse Postboks 7310 5020 BERGEN 08.07.2015 Marin Eiendomsutvikling AS v/asbjørn O. Algrøy Postboks 43 Laksevåg, 5847 Bergen v/ COWI AS Oddmund Soldal Søknad om tiltak i

Detaljer

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi

Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Resultater av vannprøver fra Langøyene eks mikrobiologi Oppsummering og anbefalinger Flere parametre overskrider drikkevannsforskriftens grenseverdier og vannet anbefales således ikke som drikkevann uten

Detaljer

Handlingsplan 2010-2018

Handlingsplan 2010-2018 Handlingsplan 2010-2018 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Fredrikstad kommune, avdeling miljørettet helsevern Vedtatt av Bystyret 03.12.2009, sak 123/09 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Forord...

Detaljer

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17

Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Oppdragsgiver: Norsk Miljøindustri Oppdrag: 534667 Diverse små avløp- overvann- og vannforsyningsoppdrag Dato: 2014-09-17 Skrevet av: Per Ingvald Kraft Kvalitetskontroll: Knut Robert Robertsen AVRENNING

Detaljer

Oversendelsesbrev - tillatelse for AF Gruppen Norge AS til behandling av forurensede masser på gbnr. 307/458, Oslo kommune

Oversendelsesbrev - tillatelse for AF Gruppen Norge AS til behandling av forurensede masser på gbnr. 307/458, Oslo kommune Fylkesmannen i Oslo og Akershus AF Gruppen Norge AS Pb 6272 Etterstad 0603 Oslo Miljøvernavdel ingen Tordenskioldsgate 12 Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00 fmoapostmottak@fylkesmannen.no

Detaljer

Pålegg om gjennomforing av tiltak i forurenset grunn på land for eiendommen gnr. 68, bnr. 14 - Eidsbotn, Karmøy kommune

Pålegg om gjennomforing av tiltak i forurenset grunn på land for eiendommen gnr. 68, bnr. 14 - Eidsbotn, Karmøy kommune Dokid: 16041025 (14/3819-7) Brev fra Fylkesmannen i Rogaland til Kannsund Mantime Eide AS datert 12.082015 FYLKESMANNEN I ROGALAND Deresref.: Ann Helen HystadVår dato: 12.08.2015 Vårref.: 2010/4211 Arkivnr.:

Detaljer

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten

Vannforskriftens hverdagslige utfordinger. Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Vannforskriftens hverdagslige utfordinger Miljøringen Temamøte Vannforskriften 21. november 2012 - Fylkesmannen i Vest-Agder Solvår Reiten Innhold i presentasjonen Forurenset sjøbunn: Tiltak i Kristiansandsfjorden

Detaljer

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor?

Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? Kobling mellom databasene Vannmiljø og Vann-Nett. Hva finner jeg hvor? KLIF 21.09.2011 - Leif Nilsen Kort om Vannmiljø og Vann-Nett. Store kartbaserte databaser som driftes sentralt Web-basert grensesnitt

Detaljer

SØRUMSAND NÆRINGSPARK UTBYGGINGENS KONSEKVENSER FOR GRUNN OG VANN

SØRUMSAND NÆRINGSPARK UTBYGGINGENS KONSEKVENSER FOR GRUNN OG VANN Oppdragsgiver: NE SØRUMSAND AS Oppdrag: 529036 Sørumsand Næringspark, Temautredninger. Del: Dato: 2012-10-25 Skrevet av: Nina Lønmo og Nina Syversen Kvalitetskontroll: Nina Syversen SØRUMSAND NÆRINGSPARK

Detaljer

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene

Iht. adresseliste. Innspill til tiltaksanalyser i vannregionene Iht. adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett: www.klif.no

Detaljer

Disponering av betongavfall. Hilde Valved, Miljødirektoratet Byggavfallskonferansen 2014

Disponering av betongavfall. Hilde Valved, Miljødirektoratet Byggavfallskonferansen 2014 Disponering av betongavfall Hilde Valved, Miljødirektoratet Byggavfallskonferansen 2014 Kommer: forskrift som vil regulere håndtering av lett forurenset betongavfall Oppdrag fra Klima- og miljødepartementet

Detaljer

Utlekking av perfluorerte forbindelser fra jord forurenset av brannslukningsskum

Utlekking av perfluorerte forbindelser fra jord forurenset av brannslukningsskum Utlekking av perfluorerte forbindelser fra jord forurenset av brannslukningsskum Forfatter: Aina Marie Nordskog Veiledere: Gijsbert D. Breedveld (NGI/UiO), Gro D. Villanger (Avinor) og Kim Rudolph-Lund

Detaljer

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune. Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til

Detaljer

Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett

Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett Tilknytning /separering av private stikkledninger til offentlig ledningsnett Skal du koble deg til offentlig ledningsnett, bør du vurdere å koble deg til vann og avløp samtidig dersom ledningsnettet ligger

Detaljer

Norsk Vannforening Sigevann fra avfallsdeponier. -Avskjæring av vann, fordrøying og måling av vannmengde Tønsberg fyllplass

Norsk Vannforening Sigevann fra avfallsdeponier. -Avskjæring av vann, fordrøying og måling av vannmengde Tønsberg fyllplass Norsk Vannforening Sigevann fra avfallsdeponier -Avskjæring av vann, fordrøying og måling av vannmengde Tønsberg fyllplass Tønsberg fyllplass - Historikk Etablert av Tønsberg og Sem kommuner i 1971 (Nå

Detaljer

RIVNING AV NÆRBØ MEIERI Søknad om tillatelse til håndtering av betongavfall etter forurensningsloven 11

RIVNING AV NÆRBØ MEIERI Søknad om tillatelse til håndtering av betongavfall etter forurensningsloven 11 Multiconsult ASA Stokkamyrveien 13 4313 Sandnes Miljødirektoratet Att.: Per Martin Aakerøy sendt pr. e post DERES REF: VÅR REF: Sandnes, 11. juni 2015 DOKUMENTKODE: 217633 RIM BREV 01 TILGJENGELIGHET:

Detaljer

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder

Separering og tilknytning av private avløpsledninger. veileder Separering og tilknytning av private avløpsledninger veileder I Sandnes går du fram slik ved separering/tilknytning av avløp Ord og uttrykk - forklaring - Avløp/Avløpsvann: Brukes om vann som slippes ut,

Detaljer

Nye miljøgifter - utfordringer

Nye miljøgifter - utfordringer Nye miljøgifter - utfordringer Anne Mari Opheim 21. November 2013 Miljøgifter Lister som er grunnleggende for arbeidet Nasjonal liste over prioriterte miljøgifter Målsetning om stans i bruk og utslipp

Detaljer

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking

REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking REN OSLOFJORD Gjennomføring av helhetlig tiltaksplan Kontroll og overvåking ijs Breedveld, Arne Pettersen, Audun Hauge Norges Geotekniske Institutt (NGI) Institutt for Geofag, Universitetet i Oslo Bakgrunn

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k:

SAKSFREMLEGG. Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid å fatte slikt v e d t a k: SAKSFREMLEGG Godkjent av: Saksbehandler: Kristin Jenssen Sola Arkivsaksnr.: 13/3723 Arkiv: M30 Prosjekt spredt avløp - oppnevning av saksordfører Rådmannen anbefaler komité for kultur, teknikk og fritid

Detaljer

KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER

KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER KOMMUNDELPLAN FOR VANNMILJØ I SKI TETTSTEDSAVRENING TIL BEKKER - UTFORDRINGER MED AVRENNING FRA TETTE FLATER SAMT LEKKASJE FRA AVLØPSNETTET - FØRSTEHJELPSTILTAK/ SIKKERHETSVENTIL KOMMUNALT AVLØP - KLIMAENDRINGER/TETTE

Detaljer

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG

NOTAT. 1 Innledning SAMMENDRAG NOTAT OPPDRAG Holstneset DOKUMENTKODE 712244-RIGm-NOT-002 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Kristian Holst AS OPPDRAGSLEDER Erlend Berg Kristiansen KONTAKTPERSON Kristian Holst SAKSBEH Anne-Britt

Detaljer

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av

Rovebekken. Undersøkelser av ørretbestanden. August 2008. En undersøkelse utført av Rovebekken Undersøkelser av ørretbestanden August 2008 En undersøkelse utført av Forord Denne rapporten er utarbeidet på oppdrag for Sandefjord Lufthavn AS. Rapporten er en del av miljøoppfølgingen overfor

Detaljer

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Kine Martinsen, seksjon for avfall og grunnforurensning

Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier. Kine Martinsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Oljeforurenset grunn regelverk og bruk av saneringskjemikalier Kine Martinsen, seksjon for avfall og grunnforurensning Dette er oss forvaltningsorgan under Klima- og miljødepartementet etablert 1. juli

Detaljer

Revidert handlingsplan for SFTs arbeid med perfluorerte forbindelser 2008-2009

Revidert handlingsplan for SFTs arbeid med perfluorerte forbindelser 2008-2009 Revidert handlingsplan SFTS ARBEID MED PERFLUORERTE FORBINDELSER 2008-2009 2395 2008 Revidert handlingsplan for SFTs arbeid med perfluorerte forbindelser 2008-2009 Oppmerksomheten rundt perfluorerte forbindelser

Detaljer

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften

Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Rammer for overvåking i regi av vannforskriften Jon Lasse Bratli Klima- og forurensningsdirektoratet Miljøringen 22. november 2012 Målstyring etter kjemisk og økologisk kvalitet økosystembasert forvaltning

Detaljer

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING

VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING VANNFORSKRIFTENS PLANFASER, NASJONAL OG REGIONAL ORGANISERING 1 Vannforskriften gjennomfører Vanndirektivet i norsk rett Forskrift om rammer for vannforvaltningen (heretter vannforskriften), trådte i kraft

Detaljer

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen

Plugging og permanent avstengning av brønnene A53 og A55 på Draugen A/S Norske Shell Postboks 40 4098 TANANGER Oslo, 31.10.2014 Att: Jan Martin Haug Deres ref.: Mdir1416 Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2013/181 Saksbehandler: Bent Barman Skaare Plugging og permanent avstengning

Detaljer