Høring av forslag til vannforvaltningsplan med tiltaksprogram for Vannregion Finnmark. Uttalelse fra Forsvarsbygg

Transkript

1 1 av 5 Vår dato Vår referanse /5342-5/315 Vår saksbehandler Tidligere dato Tidligere referanse Turid Winther-Larsen Til Finnmark fylkeskommune Henry Karlsens plass VADSØ Høring av forslag til vannforvaltningsplan med tiltaksprogram for Vannregion Finnmark. Uttalelse fra Forsvarsbygg Vi viser til høringsforslag til vannforvaltningsplan med tiltaksprogram for Fristen for å sende uttalelse er Hele vannforvaltningsplanen med tilhørende tiltaksprogram samt vedlegg er åpen for innspill og uttalelser. Vi har konsentrert oss om å sjekke ut det som står om mulige påvirkninger fra forsvarsektoren. Vi har supplert med utdypende informasjon der vi har funnet det nødvendig. Dette i tråd med anbefalingene (ref. Helga Gunnarsdottir i Miljødirektoratet) gitt under den nasjonale høringskonferansen som ble avholdt i Trondheim Forvaltningsplanen I forvaltningsplanen nevnes det at flere vannforekomster påvirkes fra diffus kilde, herunder avrenning fra skytefelt til Forsvaret. Forsvarsbygg Markedsområde Nord har i brev til fylkeskommunen , redegjort for Forsvarsbygg sine tiltak og overvåkning. Det nevnes også at kostnader ikke er oppgitt fordi særskilte tiltak ikke er utredet. Det er riktig at avrenning fra skyte- og øvingsfelt er en diffus kilde til mulig forurensning. Vi ønsker likevel å presisere her at vår vurdering av denne avrenningen, er at den ikke påvirker hovedresipientene. I brevet opplyste vi at vi kunne gjennomføre beregninger av metallkonsentrasjonene som går ut av feltene, samt hvordan disse fortynnes i den aktuelle vannforekomst. Dette har vi siden ikke fått noen henvendelse om. Tiltaksprogrammet På side 30 i tekstdokumentet under avsnittet «Avrenning fra øvrige diffuse kilder», nevnes det at flere vannforekomster i vannregionen har påvirkning fra avrenning fra skytefelt Forsvarsbygg har ansvar for. Det nevnes at det foreligger få data slik at det er vanskelig å angi risiko. Det vises til brevet Forsvarsbygg Markedsområde Nord oversendte Her redegjøres det for tiltak og overvåkning, og at det per i dag ikke anses å være behov for ytterligere tiltak utover den løpende overvåkingen som gjennomføres. Vi bekrefter at dette er våre innspill og at det som står er riktig. På side 31 i tekstdokumentet i Kapittel «Forsøpling», nevnes det at det noen steder finnes krigsetterlatenskaper. Det er nevnt at Forsvaret må involveres her. Dette arbeidet skal følges opp lokalt i Postadresse Fakturaadresse Telefon E-postadresse Org. nr. Postboks 405 Fakturasenteret post@forsvarsbygg.no Sentrum Postboks 4394 Telefaks Internett Bankkonto 0103 Oslo 2308 Hamar

2 2 av 5 vannområdene med problemkartlegging. Det er tre tiltak som er foreslått for forsøpling fra krigsmateriell. Disse er knyttet til Tana vannområde og Pasvik vannområde. Karasjok er også nevnt. Når det gjelder krigsetterlatenskaper, har Forsvarsbygg tidligere informert om at vi ikke har ansvar for krigsetterlatenskaper som ligger utenfor grunnen vi forvalter (ref. e-post sendt Kerry Maria Agustsson ). Det ble i den sammenheng vist til rapport fra en arbeidsgruppe som har utredet ansvarsforhold rundt dette. Lokalitetene som er listet i tiltakstabellen er: Pasvik - ID L - Fjørvannet Pasvik - ID L Firkantvann Tana ID L Madijávri Tana ID R Dillajajohka sideelv til Divrran og Giednjajávri I Vann-Nett står det om L at påvirkningen av hydromorfologiske endringer og fremmede arter er henholdsvis stor og middels. Avrenning fra diffuse kilder nevnes også som en påvirkning, men er angitt som «liten grad». I Vann-Nett står det om vannforekomstene L i Pasvik, R og L i Tana, at det ikke finnes noen data. Mulig påvirkning av diffuse kilder eller forsøpling er alene lagt til grunn for klassifiseringen og vurderingen av at forekomsten er i risiko for ikke å nå miljømålene. Ingen av lokalitetene som nevnes over faller inn under Forsvarsbyggs oppfølgingsansvar, da vi ikke forvalter disse områdene. (Dvs. at de ikke ligger under Garnison Sør-Varanger.) Problemkartlegging er foreslått som tiltak. Det synes fornuftig. I Kapittel 4.1 «Kostnader» (side 47), heter det at det ikke er nok kostnadstall til å sette opp en samlet kostnadsfordeling mellom sektorene i vannområdene. Det presiseres også at det er store mangler i tallmaterialet. Om Forsvarsbygg nevnes at det ikke er oppgitt kostnader for forebyggende tiltak fordi særskilte kostnader ikke er utredet. Forsvarsbygg følger jevnlig med på utviklingen i og avrenningen fra skyte- og øvingsfelt ved å gjennomføre løpende prøvetaking og analysering av aktuelle tungmetaller (kobber, bly, antimon), samt støtteparametere som ph, ledningsevne, og TOC (total organisk karbon). Forsvarsbygg mener at fortsatt tungmetallovervåking er et godt tiltak. Forsvarsbygg vil uansett videreføre sitt program for tungmetallovervåking. Kostnaden for denne overvåkingen for de to skyte- og øvingsfeltene som er i bruk i Finnmark, kan vi eventuelt komme tilbake til med et estimat for, senere. Denne overvåkingen inngår i et større, landsomfattende program hvor ansatte i markedsområdene er involvert i tillegg til analyselaboratorium, miljørådgivere internt i Forsvarsbygg Futura, samt ekstern konsulent. Det kan derfor være vanskelig å skille ut et par skyte- og øvingsfelt fra dette. Ved funn av økt utlekking fra enkeltbaner inne i skyte- og øvingsfeltene, og ut av feltene, undersøkes banene og feltet nærmere for å avdekke årsak. Denne kartleggingen fører oftest til en tiltaksvurdering med ulike forslag, om videre prøvetaking ikke viser at konsentrasjonene igjen reduseres/blir lavere. Da områdene skytebaner og felt befinner seg i veldig ulike områder natur- og geologiske områder, vil vi ikke kunne estimere kostnader i forkant av at et problem oppstår. Hvert tiltak må lokaltilpasses.

3 3 av 5 Det er én vannlokalitet som nevnes, som mottar avrenning fra Forsvarsbygg sitt skyte- og øvingsfeltet Høybuktmoen: Goassajohka ( R). I tillegg nevnes en bekk til Straumsbukta ( R). Denne mottar avrenning fra flyplassen. I Vann-Nett står det for begge bekkene, at de er vurdert å være i risiko, selv om det ikke er lagt konkrete data til grunn. All vekt er lagt på bidrag fra diffuse kilder. I forslaget til tiltaksplan er det fremsatt ønske om å avdekke status (problemkartlegging =prøvetaking/ overvåking) og identifisere behovet for tiltak. Forsvarsbygg synes at risikovurderingen bygger på et noe tynt grunnlag. Bidrag fra vår påvirkning er sagt å skulle klassifiseres som «Andre diffuse kilder» i veiledningsmaterialet laget til oppfølging av Vannforskriften. Vi oppfatter denne klassifiseringen som en antydning om at våre bidrag ikke er av de største, selv om bidragene lokalt kan ha en betydning. Vi mener derfor at data fra vår overvåking og informasjon om våre tiltak, ikke nødvendigvis alene bør legges til grunn i tilstandsklassifiseringen, eller som grunnlag for å oppnå miljømålene for en vannforekomst. Dagens verktøy til å angi klasser og å beregne EQSer, er også mangelfulle for tungmetaller og miljøgifter. Det er derfor viktig at dette tas hensyn til når data fra vår overvåking brukes. Vi gjør ellers oppmerksom på at våre analyser hovedsakelig utføres på ufiltrerte prøver. I arbeidet med tilstandsklassifisering i henhold til Vannforskriften, skal data fra filtrerte prøver brukes. Generelt mener vi at vannregionen bør vektlegge og prioritere tiltak for de store forurensningsbidragsyterne først. Til orientering gjennomfører Forsvarsbygg prøvetaking i et punkt litt opp i Goassajohka ca. hvert annet år. Punktet ligger1-1,5 km opp i elva fra utløp i Høybukta. Nøyaktig plassering kan vi komme tilbake med informasjon om sener, om aktuelt. Sommeren 2013 ble det tatt prøver for å analysere på innholdet av PFAS (polyfluorerte alkylstoffer). Disse prøvene ble tatt i bekken Geassejohka som renner fra flyplassområdet og ut i Høybukta (Geassenjarga). Analysene viste at bekken er påvirket av utslipp fra to nedlagte brannøvingsfelt (Avinor), og eventuelt en avfallsfylling som ligger på Forsvarets eiendom. Basert på erfaringer fra andre flyplassområder fører utslippet til forhøyde konsentrasjoner av i første rekke PFOS i biota. Det er svært lite sannsynlig at utslippet av PFOS utgjør noen fare for helse og miljø i området (også basert på erfaringer fra andre flyplassområder). Per i dag finnes ingen konkrete planer for videre kartlegging av PFAS i området, men PFAS ved utløpet av Geassejohka vil trolig bli inkludert i overvåkingsprogrammet for Høybuktmoen. Resultater fra overvåkingen av Høybuktmoen skyte- og øvingsfelt i 2012, finnes her: Nord%20ny%20redusert.pdf Orientering om Forsvarsbyggs vannrelaterte miljøarbeid Forsvarsbygg bistår Forsvaret slik at miljøpåvirkningene av deres aktiviteter blir minst mulig. Dette gjelder både naturmangfold, forurensning av grunn og vann, og støy. I Miljøstrategien for , er ett av de fem fokusområdene «Naturmiljø». Ambisjonen her for 2025, er at Forsvarsbygg forvalter naturarealene slik at naturmangfoldet ivaretas og utvikles innenfor

4 4 av 5 rammen av Forsvarssektorens virksomhet. For at målene skal nås, lages det årlig miljøhandlings-planer. Arbeidet med Vannforskriften inngår i fokusområdet «Naturmiljø». Kvaliteten det jobbes for å oppnå, skal være i samsvar med Norges helhetlige vannforvaltningsregime. Skyte- og øvingsfelt har vi mange av rundt om i landet. I dag forvalter Forsvarsbygg 45 aktive felt med til sammen rundt 500 baner. I tillegg er 26 skyte- og øvingsfelt + Hjerkinn til avhending. Forsvarsbygg gjennomfører løpende overvåking av de aktive skyte- og øvingsfeltene. Det gjennomføres også undersøkelser og eventuelle tiltak inne i feltene, om resultatene av overvåkingen viser negativ tendens og forurensningen utgjør en uakseptabel risiko. Fokuset vårt er å hindre spredning av forurensninger fra Forsvarets aktiviteter til vann, samt å velge tiltak ved behov, som det er mulig å drifte og holde vedlike ut fra lokale forhold og beliggenhet. Resultater fra overvåkingen kan lasts ned herfra Når det gjelder valg av tiltak for å redusere utlekkingen av tungmetaller fra skyte- og øvingsfeltene, har en rekke materialer og tiltakstyper, blitt testet gjennom årene. Dette er blant annet filtermaterialer, jordtilsettinger, omlegging av bekker, etablering av kalksperrer, tilplanting/ vegetasjonsutbedring, rensedammer og etablering av alternative kulefang. Men, siden skyte- og øvingsfeltene befinner seg i ulike geografiske områder med svært ulik geologi, natur og vannkjemi, og er ulikt brukt og påvirket, må løsningene som prosjekteres være stedstilpasset. Det er dessverre ikke alltid mulig å gjennomføre tiltak på skytebaner, og vi oppnår heller ikke alltid ønsket effekt av tiltakene. Når Skifte Eiendom nå gjennomfører opprydding i skyte- og øvingsfelt, og fjerner flere tonn med forurenset masse, ser vi dette ikke nødvendigvis har umiddelbar effekt på vannkvaliteten i bekkene. Det kan ta flere år før metall konsentrasjonene i bekkene er på et akseptabelt nivå i forhold til Vannforskriftens krav. Forsvarsbygg presiserer at det ikke er mulig og heller ikke forsvarlig i forhold til kost-nytte å oppnå bekker uten forhøyede metallkonsentrasjoner inni skyte- og øvingsfelt. Vi fokuserer derfor å oppnå akseptable konsentrasjoner utenfor skyte- og øvingsfeltene. For fremover å ha forutsigbare rammer som både Forsvaret og omgivelsene kan forholde seg til, har Forsvarsbygg valgt ut en del skyte- og øvingsfelt for hvilke det etter hvert skal foreligge tillatelse til virksomhet som kan medføre forurensning. Arbeider med å få på plass underlaget for og utarbeidelse av søknader, for å få slike tillatelser på plass, pågår. Ved avhending av skyte- og øvingsfelt gjennomføres tiltak slik at videre arealbruk blir ivaretatt. Avhendingen gjennomføres i regi av Forsvarsbygg Skifte Eiendom. Her kan du finne informasjon om aktuelle prosjekter: For å finne mer informasjon om ulike steder, kan du hente opp informasjon herfra: Ved anleggelse av nye baner eller skyte- øvingsfelt skal forurensning også forebygges. Tiltakene kan være å konstruere kulefang på en måte som gjør at man unngår utlekking av metaller fra banene, og å plassere baner (ved nyetableringer) på mest mulig gunstige steder. Men forebyggende tiltak gjennomføres også gjennom at man bruker og forvalter skytefeltet på en miljømessig bra måte. Forsvarsbygg forvalter også flere flyplasser og havner. Data fra prøvetaking knyttet til slike, vil etter hvert bli lagt inn i «Vannmiljø». Dette sammen med overvåkingsdataene fra skyte- og øvingsfeltene. I dag er hovedsakelig data fra skyte- og øvingsfelt, flyplasser og annet hvor det foreligger

5 5 av 5 forurensningstillatelser, registrert. Forsvarsbygg jobber sammen med Miljødirektoratet for å få alle aktuelle data inn i «Vannmiljø». Forsvarsbyggs jobber aktivt med å forebygge forurensning. Dette er det klart mest kostnadsbesparende og det beste for miljøet. Per Siem Forsvarsbygg Utleie Dette dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert.