PFAS VED ØRLAND HOVEDFLYSTASJON TILTAKSVURDERINGER 1.MARS 2016

Transkript

1 PFAS VED ØRLAND HOVEDFLYSTASJON TILTAKSVURDERINGER 1.MARS 2016 FORSVARSBYGG RAPPORT 868/2016

2

3 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE... 3 FORORD... 5 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER BAKGRUNN PÅLEGG FRA MILJØDIREKTORATET PRØVETAKING OG BESTEMMELSE AV PFAS-FORBINDELSER I PRØVER PRØVETAKING BESTEMMELSE AV PFAS I PRØVENE «PFAS-PRECURSORS» I BRANNSKUM OG MILJØ BRUK AV BRANNSKUM VED ØRLAND HOVEDFLYSTASJON SAMMENSETNING AV BRANNSKUM BRUKT I FORSVARET PFAS-KILDER VED ØRLAND HOVEDFLYSTASJON SPREDNING AV PFAS? VED ØRLAND HOVEDFLYSTASJON DIFFUSE KILDER TIL PFAS-FORBINDELSER PÅ ØRLAND HOVEDFLYSTASJON PFAS-FORBINDELSER I JORD OG VANN VED BRANNØVINGSFELTENE ØVINGSOMRÅDE FYLLING NORD ØVINGSOMRÅDE DAM SØR OMRÅDET VED BRANNSTASJONEN PÅ ØRLAND OVERVÅKING AV VANNKVALITETEN I BEKKER FRA FLYPLASSOMRÅDET BAKGRUNN AVRENNING FRA ØRLAND HOVEDFLYSTASJON PFAS-FORBINDELSER I BIOTA OG SEDIMENTER I GRANDEFJÆRA OG GRANDEVIKA PRØVETAKING BIOTA OG SEDIMENTER RESULTATER BIOTA OG SEDIMENTER OPPSUMMERING PFAS I BIOTA OG SEDIMENTER MILJØMÅL FOR GRANDEFJÆRA INNLEDNING MÅL FOR TILTAKSGJENNOMFØRING TILTAKSVURDERINGER ØRLAND TILTAKSALTERNATIVER PLANLAGTE TILTAK I TILTAKSLØSNINGER OG TID OPPSUMMERING OG KONKLUSJON REFERANSER

4 4

5 FORORD Arbeidet med polyfluorerte alkylerte stoffer (PFAS) knyttet til Forsvarets brannberedskap har nå pågått aktivt siden våren Miljøkartlegging, sprednings- og risikovurderinger, utfasing av PFAS-holdig brannskum er utført med bakgrunn av krav gitt i tillatelser til virksomhet etter forurensningsloven, internkontrollforskriften og produktkontrolloven og ikke i direkte pålegg om undersøkelser fra forurensningsmyndigheter. Denne rapporten gir en oppsummering av dagens kunnskap om PFAS-forbindelser i jord og vann ved Ørland hovedflystasjon, spredningen av disse forbindelsene til Grandefjæra, miljømål for tiltak og en vurdering av hvor tiltak kan gjennomføres. Rapporten gir en vurdering av hvilke tiltak som kan egne seg for de ulike kildeområdene. Undersøkelser av PFAS-konsentrasjoner i biota og sedimenter i Grandefjæra og Grandevika presenteres også som bakgrunn for diskusjon av miljømål. 1.mars 2016 Carl Einar Amundsen 5

6 SAMMENDRAG OG KONKLUSJONER Kildeområder for PFAS-forbindelser ved Ørland Hovedflystasjon Undersøkelser ved Ørland hovedflystasjon viser at det finnes fem områder på flystasjonen som er kilder til PFAS-forurensning til Grandefjæra: eksisterende og nedlagt brannøvingsfelt, to gamle øvingsområder (ett ved avfallsfylling i nord «Fylling Nord» og ett ved dam i sør «Dam Sør»), samt brannstasjonen. Det er foreløpig ikke tatt jord- og avrenningsprøver ved brannstasjonen (gjennomføres vår/sommer 2016), men all erfaring tilsier at dette området også er en kilde til PFAS-forbindelser i nærliggende resipienter. I tillegg til disse «punktkildene» finnes som et betydelig antall steder hvor skum er brukt mer eller mindre tilfeldig, både i forbindelse med brannøving og beredskapsarbeid, vasking av utstyr og annen bruk. Den «diffuse» spredningen av PFAS-forbindelser fra området kan derfor være betydelig. Omfattende prøvetaking og analyser av jordprøver ved eksisterende og nedlagt brannøvingsfelt viser at det finnes ca. 2,5 kg PFOS i massene på stedet. Tilsvarende tall for de gamle øvingsområdene i nord og sør er ca. 100gram. Spredning Konsentrasjonen av PFAS-forbindelser var i perioden september 2014-desember 2015 høyest i Leirbekken og lavest i Meldalsbekken I (Gråsteinskanalen). Gjennomsnittlig konsentrasjon av 6:2 FTS var ca. 5 ganger høyere enn PFOS i prøvepunktene Meldalsmyrkanalen, Djupdalsbekken og Leirbekken. Konsentrasjonen av PFPeA (C5) var omtrent som PFOS i alle tre bekkene og utgjør en betydelig andel av PFAS-forbindelsene. PFPeA er imidlertid ikke funnet i noen biotaprøver i Grandefjæra og kan ansees som langt mindre biotilgjengelig sammenlignet med 6:2FTS og spesielt PFOS. Det transporteres årlig ca. 6kg PFAS-forbindelser fra Ørland Hovedflystasjon til Grandefjæra per år. Av dette er 3,8 kg 6:2FTS og 0,8 kg PFOS. Leirbekken er den viktigste utslippskilden til Grandefjæra, deretter Djupdalsbekken. Da det er sannsynlig at det nedlagte brannøvingsfeltet bidrar til utslipp via Djupdalsbekken, vil en sanering av brannøvingsfeltene føre til vesentlig reduksjoner i utslipp til Grandefjæra (50-70%) på lang sikt. De gamle øvingsområdene nord og sør på flyplassen bidrar relativt lite til PFAS-forurensninger i Grandefjæra. PFAS-forbindelser i biota og sedimenter Konsentrasjonene av PFAS funnet i skjell, snegl og fåbørstemark i Grandefjæra viser at flere PFAS-forbindelser tas opp og akkumuleres i organismer i strandsonen. Konsentrasjonene i biota i dette området er høyest ved utløpet av Leirbekken. Biota i området fra utløpet av Meldalsbekken i sør og nordover er imidlertid også påvirket av utslipp fra flystasjonen. Analyser av fisk fra Grandevika viser at PFAS-forbindelser i liten grad tas opp i fisken i dette området. Det ble ikke påvist PFAS-forbindelser i sedimenter i Grandevika. Strandsnegl er trolig den beste indikatororganismen for PFAS-forbindelser i Grandefjæra og det anbefales å bruke strandsnegl i den framtidige overvåkingen i dette området. Mål for tiltaksgjennomføring Utslippene av PFAS fra Ørland hovedflystasjon skal reduseres og på den måten bidra til å bedre miljøtilstanden i Vansjø. Tiltak skal gjennomføres etter helhetlige vurderinger og på en kostnadseffektiv måte. 6

7 Tiltak Området ved brannøvingsfeltene saneres i løpet av 2016/2017. Oppgraving og fjerning er nødvendig da området skal bebygges. To alternative deponeringsløsninger er vurdert: lokal deponering i voller og ekstern deponering. Totale kostnader for tiltakene ligger mellom 5 og 14 MNOK dersom masser med konsentrasjoner lavere enn 30 µg/kg får ligge igjen på området. I forbindelse med saneringene installeres et mobilt PFAS-vannrenseanlegg for å behandle forurenset vann som genereres i graveprosessen. Anlegges testes i søndre kulvert ved eksisterende brannøvingsfelt i løpet av Det anbefales ikke å prioritere tiltak ved de gamle øvingsområdene nord og sør på flyplassområdet. Kost-nytte effekten av tiltak her vil være liten. Tiltak som gjennomføres må være effektive og samfunnsnyttige og sett på bakgrunn av usikkerheter vedrørende spredning og konsentrasjoner i lokalbiota, anbefales en adaptiv tilnærming av tiltak. Dette innebærer bl.a. å gjennomføre tiltak og overvåke effektene av tiltaket i berørte bekker og gjennom nye undersøkelser av biota. Resultatene fra overvåkingen evalueres før eventuelt ytterligere tiltak gjennomføres. 7

8 1.1 BAKGRUNN PFOS-prosjektet i Forsvarsbygg har pågått siden 2012 og resultatene er presentert i to tidligere rapporter (Amundsen og Engelstad 2013; Amundsen mfl 2014). Resultatene fra undersøkelsene viser at PFAS-forbindelser lekker ut fra alle Luftforsvarets brannøvingslokaliteter og havner i elver, innsjøer og grunnvann. Ved Rygge (Vansjø), Ørland (Grandefjæra), Bodø (Saltfjorden), Andenes (Andsfjorden) og Evenes (Kjerkvatnet og Svanevatnet) har utlekkingen ført til opptak i vannlevende organismer (fisk, skjell, fåbørstemark). Utlekkingen og påvirkningen på biota på de ulike lokalitetene hadde per 1.januar 2014 medført tiltak kun ved brannøvingsfeltet på Rygge Flystasjon. De to nevnte rapportene gir en oppsummering av arbeidet som er gjennomført til og med Ved Ørland hovedflystasjon pågår en omfattende utbygging av den nye Kampflybasen. Dette er et arbeid som har og vil få betydning for arbeidet med PFAS-forurensninger på området, både når det gjelder kartlegging og for gjennomføring av tiltak. Forsvarsbygg Kampflybase og Forsvarsbygg utleie eiendomsforvaltning har derfor et tett samarbeide om PFAS-problematikken i området. Multiconsult AS fungerer som rådgivere og gjennomførende konsulenter for Forsvarsbygg Kampflybase (som en del av ALM-gruppen), mens Forsvarsbygg futura miljø fungerer som rådgivere for Forsvarsbygg utleie. 1.2 PÅLEGG FRA MILJØDIREKTORATET Forsvarsbygg fikk 27. juli 2015 pålegg om å videreføre undersøkelsene og tiltaksvurderinger vedrørende forekomst og spredning av PFAS ved Ørland hovedflystasjon og utrede og vurdere tiltak for å stoppe utlekkingen til Grandefjæra. Pålegget inneholdt pålegg om undersøkelser ved samtlige av Forsvarets PFAS-lokaliteter, men følgende punkter ble nevnt spesielt for Ørland hovedflystasjon Fastsette miljømål for området Gjennomføre ytterligere undersøkelser av potensielle kilder utenfor brannøvingsfeltene Gjøre en samlet sprednings- og risikoanalyse for hele Ørland hovedflystasjon Vurdere om det trengs ytterligere tiltak enn de som planlegges ved ombyggingen av kampflybasen for at miljømålene skal nås. Forsvarsbygg Kampflybase har fått pålegg som inneholder mange av de samme momentene, men i tillegg bl.a. å gjennomføre sediment- og fiskeundersøkelser i Grandefjæra/Grandevika. Til dels overlappende problemstillinger har gjort det nyttig å se påleggene under ett. 8

9 2. PRØVETAKING OG BESTEMMELSE AV PFAS-FORBINDELSER I PRØVER 2.1 PRØVETAKING VANN Vannprøver ble tatt på 0,5 eller 1-liters PE flasker (avhengig forurensningsnivå). Flaskene ble skylt 2 ganger før de ble fylt til korken. Ved all prøvetaking ble det lagt vekt på å unngå bunnsedimenter og annet partikulært materiale i prøvene. Grunnvannsbrønnen ved Fylling Nord (6cm PE-rør) ble tømt for vann. Etter x minutter ble vann pumpet fra brønnen og prøveflasken ble fylt til topps med bruk av en enkel vannpumpe (type «Gigant»). Det tar 4-5 dager fra prøvene ble tatt til de ankom laboratoriet i Tyskland (Eurofins) JORD Tre «typer» jordprøver er tatt på Ørland hovedflystasjon i forbindelse med kartleggingen på området: overflateprøver (0-10cm), prøver fra 10-60/70cm og prøver tatt i forbindelse med sjakting (0-120cm). Overflateprøvene ble tatt ved bruk av en overflateprøvetaker (Gras Plot Sampler). Denne består nederst av en svakt konisk metallsylinder (lengde 10cm) som fører opp i en 0,5liters metallbeholder. Metallbeholderen ble fylt ved å tråkke sylinderen 50 ganger ned i jorda på ulike steder innenfor arealet som skulle kartlegges. Alt innholdet i beholderen ble samlet i Rilsan-poser og levert til laboratoriet. Prøvene ble frysetørket og homogenisert før analyse. På de fleste områdene hvor det ble tatt overflateprøver, ble det også tatt ut prøve fra dybde 30cm. Som en hovedregel ble disse prøvene laget som en blandprøve fra 3 tilfeldig plasserte prøvegroper (håndgravd, 25x25cm) eller med bruk av jordbor (7cm diam) innenfor det arealet hvor overflateprøven ble tatt. Jord fra de tre gropene ble samlet i en plastbøtte, blandet og en mest mulig representativ prøve ble sendt til analyse. Alle jordprøver fra sjaktene ble tatt som blandprøver av stikk fra hver dybde i sjakta. Det ytterste jordlaget (0-2cm) i sjaktene ble fjernet før prøve ble tatt ut i Rilsan-poser. Alt prøvemateriale ble sendt til Eurofins for analyse. Forut for prøvetakingen ble områdene klarert i forhold til ulike kabler og ledninger. 2.2 BESTEMMELSE AV PFAS I PRØVENE Alle prøvene ble analysert ved Eurofins GfA GMHB i Tyskland. Prøvene (alle typer) tilsettes interne standarder ( 13 C) for en rekke av forbindelsene som skal bestemmes (interne standarder). Deretter homogeniseres prøvene og oppsluttes i metanol (faste prøver). Ekstraktet oppkonsentreres ved bruk av SPE (Solid Phase Extractions) og en ny internstandard tilsettes for å bestemme gjenfinningsgraden ved kvantifiseringen som gjøres ved bruk av væskekromatografi koblet til et massespektrometer (LC/MS-MS). Grensen for kvantifisering (limit of quantification-loq) er definert som 10 ganger signalet for bakgrunnsstøyen i kromatogrammet. Denne vil variere noe med matriksen i prøvene (spesielt kan variasjonen i jordprøver være stor) og forklarer hvorfor LOQ (<-verdier) varierer mellom prøver. 9

10 I de fleste jord og vannprøver ble 23 PFAS-forbindelser kvantifisert, mens 12 PFAS-forbindelser ble bestemt i biota (Tabell 1). Tabell 1: Oversikt over PFAS-forbindelser bestemt i ulike prøvetyper. Parameter Forkortelse Jord Vann Biota Perfluoroctylsulfonat PFOS x x x Perfluoroktansyre PFOA x x x Perfluorbutansulfonat PFBS x x x Perfluorbutansyre PFBA x x x Perfluorpentansyre PFPeA x x x Perfluorheksansulfonat PFHxS x x x Perfluorheksansyre PFHxA x x x Perfluorheptansulfonat PFHpS x x Perfluorheptansyre PFHpA x x x Perfluorpktansulfonamid PFOSA x x Perfluornonansyre PFNA x x x Perfluordekansulfonat PFDS x x Perfluordekansyre PFDA x x x Perfluorundekansyre PFUnA x x Perfluordodekansyre PFDoA x x Perfluortridekansyre PFTriA x x Perfluortetradekansyre PFTA x x Perfluor-3,7-dimetyloktansyre PF-3,7-DMOA x x 7H-Dodekafluorheptansyre HPFHpA x x 2H,2H-perfluordekansyre H2PFDA x x 2H,2H,3H,3H-perfluorundekansyre H4PFUnA x x 6:2 Fluortelomersulfonat 6:2 FTS x x x 8:2 Fluortelomersulfonat 8:2 FTS x x x 2.3 «PFAS-PRECURSORS» I BRANNSKUM OG MILJØ Det har lenge vært kjent at PFAS-forbindelser er en stor gruppe kjemiske forbindelser som omfatter svært mange forskjellige stoffer (e.g. 3M 2003). PFAS-forbindelsene som bestemmes kvantitativt i miljøprøver i PFASprosjektet (23 ioniske forbindelser, Tabell 1) utgjør en liten del av det totale antallet PFAS-forbindelser. Mange av de forbindelsene som har vært anvendt i ulike produkter er såkalte PFOS/PFAS-«precursors» dvs. de kan brytes ned til PFOS og PFOA (evt også andre perfluorerte forbindelser). For PFOS gjelder dette for eksempel en lang rekke sulfonamider og sulfonamidetanoler (3M 2003; Brooke 2004; Environment Canada 2006). Den nøyaktige sammensetningen til brannskum er en godt bevart hemmelighet, særlig gjelder dette for stoffer som finnes i lave konsentrasjoner som PFAS-forbindelser (<5%). Ulike teknologier har vært brukt i produksjonen av PFAS-forbindelser slik at sammensetningen av disse og dermed brannskum, har variert opp gjennom årene. Det viktigste fokuset rundt PFAS-forbindelser i brannskum har vært knyttet til hovedkomponenten av PFAS-forbindelser i skummet: PFOS eller 6:2FTS teknologi. Basert på analyser av brannskum synes det klart at skum som er benyttet siden 2007 (PFOS-forbudet ble vedtatt), også har inneholdt noe PFOS. Produktforskriften ( 2-9) setter i dag en grense på 0,001% (10mg PFOS/l) i skumkonsentrat. 10

11 Dagens kommersielt tilgjengelige analysepakker for PFAS-forbindelser inneholder i svært liten grad forbindelser som kan brytes ned til PFOS/PFOA, såkalt PFAS-precursors. PFOSA (perfluoroktylsulfonamid) er en slik forbindelse, men som nevnt finnes det en lang rekke andre forbindelser som kan brytes ned til PFOS og PFOA. Undersøkelser gjort ved Arcadis (Ross pers.med; indikerer at mengden PFAS-forbindelser som brytes ned til PFOS i jord og vann (PFOS-precursors) kan være 3-4 ganger høyere enn målte PFOS-konsentrasjoner. Dette gjelder også i områder hvor det er brukt brannskum. Analyser av brannskum viser også detteskumkonsentrat kan inneholde 2-3 ganger så mye PFOS/PFOA-precursorer som de måltemengdene av disse stoffene i skummet. Analyser av PFOS-basert og 6:2FTS-baserte skumkonsentrater indikerer at mengden PFOS/PFAS-precursorer i den nye generasjonen AFFF er betydelig høyere enn i PFOS-skummet brukt før I to 6:2FTS-skumkonsentrater ble det bl.a. påvist like mye Sum 6:2-, 8:2- og 10:2FTOH (precursors for 6:2FTS) som 6:2FTS (Herzke m.fl. 2012). Fram til i dag har analysemetodikk som inkluderer PFAS-precursors i liten grad vært tilgjengelig og slike analyser er ikke utført på miljøprøver fra Ørland. Internasjonalt finnes imidlertid muligheter for slike analyser. I det videre arbeidet ved Ørland Hovedflystasjon vil analyser som involverer PFAS-precursors inngå og betydningen av eventuelle funn vil bli tatt hensyn til i framtidige tiltaksplaner for området. 11

12 3 BRUK AV BRANNSKUM VED ØRLAND HO- VEDFLYSTASJON 3.1 SAMMENSETNING AV BRANNSKUM BRUKT I FORSVARET Lite er kjent rundt den tidlige bruken av brannskum ved Ørland hovedflystasjon. Flyplassen ble bygget av tyskerne, nedlagt etter krigen, men oppgradert til Nato-standard i Brannberedskapen har vært der siden starten, men når fluorholdig brannskum ble tatt i bruk ved stasjonen er ikke kjent. Brannskum som inneholdt fluor-surfaktanter ble utviklet på 1960-tallet (National Foam og US Navy), men når disse skumtypene ble tatt i bruk i Norge er usikkert. De første typene fluorsurfaktanter som ble tatt i bruk var basert på PFOS og PFOA og på 1970-tallet ble surfaktanter basert på telomere forbindelser tatt i bruk. På tallet var et stort antall blandinger med 6:2 FT-surfaktanter (+C4 og C8) tilgjengelig for bruk for skumprodusenter. Hvilke PFAS-blandinger som er brukt i brannskum på Ørland hovedflystasjon de siste årene, er ikke kjent. Fra våren 2015 er kun PFAS-fritt brannskum benyttet på flyplassen (Re-Healing Foam). 12

13 4. PFAS-KILDER VED ØRLAND HOVEDFLY- STASJON 4.1 SPREDNING AV PFAS? VED ØRLAND HOVEDFLYSTASJON Bruken av brannskum ved flyplassen er så langt det er kjent knyttet til faste øvingsområder. Samtaler med personale på brannstasjonen og andre som har jobbet på området i mer enn 30 år, tilsier at PFAS-holdig brannskum er benyttet mange steder på området. Disse stedene har vært mer eller mindre tilfeldige, men ved noen av stedene har det trolig pågått øving over noe tid. Det har imidlertid ikke vært mulig å påvise (og deretter ta prøver) disse stedene, trolig fordi områdene nå er bebygd eller asfaltert. Masser kan også være flyttet fra tidligere øvingsområde. Det er grunn til å anta at det først og fremst er tidligere tiders ( ) bruk av brannskum som har gitt et forhøyet bakgrunnsnivå av PFAS-forbindelser i drensvann og bekkene ut fra området. Ved Ørland hovedflystasjon er det per i dag definert fem områder som kilder til PFAS-forurensning til Grandefjæra (Tabell 2). I tillegg til disse «punktkildene» finnes som et betydelig antall steder hvor skum er brukt mer eller mindre tilfeldig, både i forbindelse med brannøving og beredskapsarbeid, vasking av utstyr og annen bruk. Den «diffuse» spredningen av PFAS-forbindelser fra området kan derfor være betydelig. 13

14 Tabell 2: Oversikt over lokaliteter og områder hvor det har foregått brannøving eller spredning av brannskum (se Figur 1). Lokalitet Beskrivelse Drensretning 1 Mange tilfeldige og noen systematiske øvingsog bruksområder på flystasjonen. Ukjent lokalisering. Øvingsaktivitet i perioden Drenerer til Meldalsbekken, Djupdalsbekken og Leirbekken 2 Eksisterende brannøvingsfelt Etablert i 1992, legges ned i 2017 når nytt øvingsfelt er etablert. Betongplate. 3 Nedlagt brannøvingsfelt Øving før Ligger m syd for dagens brannøvingsfelt. Ikke fast dekke og ingen oppsamling. 4 Øvingsområde Fylling Nord Området brukt til øving på 1980-tallet. Ingen oppsamling eller fast dekke. 5 Øvingsområde Dam Sør Område i sør ved dam. Brukt av amerikanerne på 1980-tallet til div. testing. 6 Brannstasjon Området utenfor brannstasjonen er brukt til spyling av utstyr. Skumlegging er gjort. Spredning via kulvert til Leirbekken og via oljeutskiller til kommunalt renseanlegg Drenering går trolig både til Leirbekken og til Djupdalskanalen/Djupdalsbekken. Sigevann renner til Leirbekken via myrområde i vest for øvingsfeltet. Drensvann renner til Gråsteinskanalen og ut i Meldalsbekken. Avrenning og drenering både til Djupdalskanalen/Djupdalsbekken og Meldalsmyrgrøfta 4.2 DIFFUSE KILDER TIL PFAS-FORBINDELSER PÅ ØRLAND HOVED- FLYSTASJON Utbygging av ny hovedflystasjon for Forsvarets nye kampfly, F35, involverer utgraving og forflytning av store mengder jord og løsmasser på området. En tiltaksplan for håndtering av forurenset grunn i forbindelse med utbyggingen ble laget i 2014 (Multiconsult 2014), men på grunn av uavklarte kilder til PFAS-forurensning på området satte Miljødirektoratet krav til kartlegging av PFAS i alle utbyggingsområder. Utbyggingen av Skvadronbygget startet i mars/april 2015 og undersøkelser av jord og løsmasser i dette områdene ble gjennomført av Multiconsult i februar 2015 (Multiconsult 2015). I 2015 startet også utbygging av ny infrastruktur, forlengelse av rullebane mot nord, bygging av Energibygg og i 2016 startes bygging av nytt brannøvingsfelt i sør. Kartlegging av PFAS-innholdet i jord på disse utbyggingsområdene ble gjennomført i april og mai 2015 (Amundsen 2015). 14

15 Ved alle arealer som blir berørt av utbyggingen er det tatt jordprøver som er analysert med hensyn på PFAS-forbindelser (samt tungmetaller, PAH, PCB, oljeforbindelser, BTEX). Mye av utbyggingen og gravingen skal foregå på dyrket mark, slik at prøvetakingen på disse områdene har vært relativt enkel. Overflateprøver (0-10cm) og blandprøver 10-50/60cm (ned til gammel sjøbunn) har vært de vanligste prøvetypene, mange tatt med håndholdt utstyr. Bruk av gravemaskin er også benyttet på flyplassområdet (Multiconsult 2015), samt ved prøvetaking på øvingsstedene i sør og nord (kap. 2 i denne rapporten). Det er tatt flere hundre jordprøver i utbyggingsområdet. Undersøkelsene er gjennomført av Multiconsult (Multiconsult 2015) og Forsvarsbygg (Amundsen 2015, 2016). Resultatene kan kort oppsummeres slik: Utbyggingsområdene inneholder i svært liten grad PFAS-forbindelser (og andre miljøgifter). Blant de undersøkte områdene er det kun på det vestlige området på Skvadronbygg-tomta hvor det er påvist PFAS-forbindelser. Blant de undersøkte områdene ligger denne tomta nærmest brannøvingsfeltet. Det er ikke funnet «punktkilder» for PFAS-forbindelser i utbyggingsområdene og i de undersøkelsene som er gjennomført så langt. Resultatene fra kartleggingen av de kjente punktkildene på området (Tabell 2) er gitt i kapitlene under. 15

16 Figur 1: Oversiktskart over Ørland Hovedflystasjon. Prøvepunkter for bekkevann (gult), kjente kildeområder for PFAS-forbindelser (røde sirkler), områder hvor jordprøver er tatt i forbindelse med utbygging (lyseblå områder og drenskulverter på områder (oransje). Grunnkart fra Kartinnsynsløsning, Forsvarsbygg. 16

17 4.3 PFAS-FORBINDELSER I JORD OG VANN VED BRANNØVINGSFEL- TENE Området ved dagens og nedlagt øvingsfelt (2 og 3, Tabell 2) skal saneres da hangarområdet ved Kampflybasen skal plasseres her. Nytt brannøvingsfelt skal i løpet av bygges på den sørlige delen av området (Figur 1). Det er gjort omfattende kartlegging av jord ved og rundt brannøvingsfeltene (Multiconsult 2015, 2016) som har gitt en god avgrensning av områdene med PFAS-forurensning (Figur 2). Analyseresultat for PFOS i arealene som forutsettes sanert ligger mellom 7,2 og 540 μg/kg. Gjennomsnittlig innhold i de 68 analyserte prøvene fra disse arealene, er 149 μg/kg. I arealer med PFOS > 100 μg/kg er snittverdi i 51 analyserte prøver 183 μg/kg, mens i arealer med PFOS μg/kg er snittverdi i 17 analyserte prøver 48 μg/kg. Beregnet ut fra disse verdiene, anslås total mengde PFOS innenfor arealer med PFOS > 30 μg/kg å utgjøre ca. 2,0 kg. Dette er fordelt som følger (E. Ytterås, Multiconsult 2016): 1,7 kg PFOS i arealer med PFOS > 100 μg/kg Hvorav 1,0 kg ved eksisterende felt og 0,7 kg ved gammelt felt. 0,3 kg PFOS i arealer med PFOS μg/kg Hvorav 0,2 kg ved eksisterende felt og 0,1 kg ved gammelt felt. Totalt mengde PFAS i massene ved øvingsfeltene er beregnet til 2,5 kg. Resultatene brukes for å lage kostnadsoverslag for tiltak i området (Multiconsult 2016). 17

18 Figur 2: Oversikt over prøvepunkter for jord tatt ved eksisterende og nedlagt brannøvingsfelt på Ørland (fra Multiconsult 2016). 18

19 To drenskulverter (lagd av tyskerne ved byggingen av flyplassen) ligger under eksisterende brannøvingsfelt og fører drensvann til Leirbekken. En kartlegging av PFAS-nivåene i ulike deler av hovedkulvertene og drensvann som føres inn i disse, ble gjennomført høsten Hovedhensikten med undersøkelsene var å bestemme hvor PFAS-forurenset grunnvann lekker inn i kulvertene og hvilken av kulvertene som egner seg best for installering av et vannrenseanlegg (se kap. 8). Figur 3: Sammenstilling av analyseresultater av vannprøver fra kulverter ved eksisterende brannøvingsfelt. Prøver tatt 27.oktober 2015 (Sammenstilling: Multiconsult). Enhet: ng/l. Resultatene fra analysene av drensvann viste flere ting: 1. Begge kulvertene fører PFAS-forurenset drensvann fra området ved eksisterende brannøvingsfelt til Leirbekken. 2. Vannet i den søndre kulverten som løper nærmest brannøvingsfeltet, er mest forurenset. Konsentrasjonsnivået i denne kulverten er ca. 5ganger høyere enn i den nordre kulverten. 3. Drensvann/grunnvann fra eksisterende brannøvingsfelt drenerer inn i kulverten ved D3 og D4 og øker konsentrasjonen av PFAS-forbindelser med en faktor 5-20 (20 for PFOS og 6:2 FTS). 4. Drensvann fra det gamle brannøvingsfeltet (150m sør for eksisterende anlegg) drenerer trolig inn ved kum D4 (lavt innhold av 6:2FTS i forhold til PFOS). Resultatene viser at ved rensingen av drensvann fra eksisterende brannøvingsfelt vil det ha størst effekt for konsentrasjonene i Leirbekken å rense vannet i den søndre kulverten. Konsentrasjonsnivåene av PFAS-forbindelser i drensvann som lekker inn i kulverten ved brannøvingsfeltet er høye og viser at det ved graving i området vil genereres svært forurenset vann. Et renseanlegg for å behandle dette vannet i byggeperioden er nødvendig. 19

20 4.4 ØVINGSOMRÅDE FYLLING NORD JORDPRØVER Etter befaring av området 18.mai 2015 med kjentmann fra BRP-tjenesten på flystasjonen, ble det 19.mai gravd 12 sjakter på området. Området ble brukt til øving på 1980-tallet og var før dette brukt som avfallsfylling for den militære aktiviteten på området. Området brukes i dag til deponi og mellomlagringsplass for rene masser og på deler av øvingsområder var det hauger med matjord/løsmasser. I hver sjakt ble det gravd ned til gammel sjøbunn eller urørte masser og det ble tatt 1-3 prøver fra hver sjakt. I sjaktene 1 og 2 ble det funnet betydelige mengder avfall: metallskrot, ledninger, plast, bygningsmaterialer etc, mens de øvrige sjaktene innehold lite av dette. Dette indikerer at området for brannøvingsaktiviteten trolig lå helt i ytterkanten av avfallsfyllingen. Det var for det meste sandige masser på området og massene inneholdt lite stein. Det gjennomsnittlige innholdet av PFOS i de 20 jordprøvene som ble analysert var 26 µg/kg (sum PFAS-forbindelser µg/kg). De mest forurensete massene ble funnet i nordvest dvs. ved sjakt 1-3. Her var gjennomsnittlig innhold 45 µg/kg. PFOS var stort sett fordelt likt i massene ned til ca. 1 meter. Antas en dybde på 1 meter, tetthet 1,8 tonn/m3 og et areal på ca m 2, gir dette ca tonn forurenset masse. Relativt lave konsentrasjoner av PFOS i massene gjør at total mengde PFOS i massene kun blir ca. 100gram. Figur 4: Øvingsområde (Fylling Nord). Røde sirkler prøvepunkter for jord; blå sirkler-prøvepunkter vann. Strømningsretning for vann i området er vist med blå piler. Kartkilde: Kartinnsynsløsning, Forsvarsbygg. 20

21 Tabell 3: Konsentrasjoner av PFAS-forbindelser i jord tatt ved tidligere brannøvingsområde ved Fylling Nord. Enhet: µg/kg tv. 6:2FTS 8:2FTS PFBS PFBA PFDeA PFHxS PFHxA PFHpA PFNA PFPeA PFOS PFOA Sum PFC Fylling Nord cm < 3,9 < 5,1 < 3,9 < 2,6 < 2,6 < 3,9 < 2,6 < 2,6 < 2,6 < 2,6 98,3 < 2,6 98,3 Fylling Nord cm < 3,8 < 5,1 < 3,8 < 2,5 < 2,5 < 3,8 < 2,5 < 2,5 < 2,5 < 2,5 13,4 < 2,5 13,4 Fylling Nord cm < 3,7 < 4,9 < 3,7 < 2,5 < 2,5 < 3,7 < 2,5 < 2,5 < 2,5 < 2,5 39,5 < 2,5 39,5 Fylling Nord 2 60cm < 3,7 < 4,9 < 3,7 < 2,4 < 2,4 < 3,7 < 2,4 < 2,4 < 2,4 < 2,4 40,6 < 2,4 40,6 Fylling Nord 2 120cm < 3,7 < 5,0 < 3,7 < 2,5 < 2,5 < 3,7 < 2,5 < 2,5 < 2,5 < 2,5 32,9 < 2,5 32,9 Fylling Nord cm < 3,9 < 5,2 < 3,9 < 2,6 < 2,6 < 3,9 < 2,6 < 2,6 < 2,6 < 2,6 30,1 < 2,6 30,1 Fylling Nord 4 60cm < 3,8 < 5,0 < 3,8 < 2,5 < 2,5 < 3,8 < 2,5 < 2,5 < 2,5 < 2,5 4,1 < 2,5 4,1 Fylling Nord 4 110cm < 3,8 < 5,0 < 3,8 < 2,5 < 2,5 < 3,8 < 2,5 < 2,5 < 2,5 < 2,5 < 2,5 < 2,5 ND Fylling Nord cm < 3,4 < 4,5 < 3,4 < 2,2 < 2,2 < 3,4 < 2,2 < 2,2 < 2,2 < 2,2 9,1 < 2,2 9,1 Fylling Nord cm < 3,8 < 5,1 < 3,8 < 2,5 < 2,5 < 3,8 < 2,5 < 2,5 < 2,5 < 2,5 12,9 < 2,5 12,9 Fylling Nord cm < 3,7 < 4,9 < 3,7 < 2,5 < 2,5 < 3,7 < 2,5 < 2,5 < 2,5 < 2,5 6,1 < 2,5 6,1 Fylling Nord 6 50cm < 3,8 < 5,1 < 3,8 < 2,6 < 2,6 < 3,8 < 2,6 < 2,6 < 2,6 < 2,6 5,6 < 2,6 5,6 Fylling Nord 7 60cm < 3,6 < 4,9 < 3,6 < 2,4 < 2,4 < 3,6 < 2,4 < 2,4 < 2,4 < 2,4 5,5 < 2,4 5,5 Fylling Nord cm < 3,8 < 5,0 < 3,8 < 2,5 < 2,5 < 3,8 < 2,5 < 2,5 < 2,5 < 2,5 102 < 2,5 102 Fylling Nord 8 100cm < 3,2 < 4,2 < 3,2 < 2,1 < 2,1 < 3,2 < 2,1 < 2,1 < 2,1 < 2,1 < 2,1 < 2,1 ND Fylling Nord 9 50cm 5,5 < 5,1 < 3,8 < 2,6 < 2,6 < 3,8 6,3 7,1 16,2 7,4 17,7 19,8 80 Fylling Nord cm < 3,7 < 4,9 < 3,7 < 2,5 < 2,5 < 3,7 < 2,5 < 2,5 < 2,5 < 2,5 8,9 < 2,5 8,9 Fylling Nord 10 50cm < 3,7 < 5,0 < 3,7 < 2,5 < 2,5 < 3,7 < 2,5 < 2,5 < 2,5 < 2,5 20,6 < 2,5 20,6 Fylling Nord 11 60cm < 3,2 < 4,2 < 3,2 < 2,1 3,2 < 3,2 4,5 6,3 2,8 2,8 3,4 23,2 46,3 Fylling Nord 12 60cm < 3,7 < 4,9 < 3,7 < 2,4 < 2,4 < 3,7 < 2,4 < 2,4 < 2,4 < 2,4 9,9 < 2,4 9,9 Gjennomsnitt

22 Det er et fuktig område mot nord som grenser til øvingsområdet. Herfra renner det vann vestover og alt drensvann fra avfallsfyllingen og øvingsområdet renner etter hvert ut i Leirbekken. Prøvepunktene «Fylling Nord» 1, 2 og 3 (Figur 4) ble prøvetatt 18.mai og høsten En miljøbrønn som ble etablert i forbindelse med grunnundersøkelser på området ble prøvetatt 6.november Analyseresultatene viste at siget nærmest øvingsområdet inneholdt høye konsentrasjoner av PFAS-forbindelser, med PFOS som den dominerende forbindelsen (Tabell 4). Det var svært lite vann som rant ut fra området både i mai og november. Ved Fylling Nord 2, som siget fra øvingsområdet ledes til, var konsentrasjonene lavere. Vannføringen var også her svært lave, men her ble det observert rennende vann. I prøvepunkt «Fylling Nord» 3 var konsentrasjonene av PFAS-forbindelser i begge vannprøvene lave og viser at hovedtransporten ut fra øvingsområdet følger grøftesystemet langs veiene (Figur 4). Prøvepunkt Leirbekken I er tatt oppstrøms prøvepunkt K4 (Figur 1) og etter at sig fra avfallsfylling er ført sammen med vann fra kulvert. Konsentrasjonene av 6:2FTS i dette vannet er langt høyere enn i vann fra Fylling Nord 1 og 2. Leirbekken II er avrenning fra et område nord for flyplassen som renner inn i Leirbekken like ved K4. Tabell 4: Konsentrasjoner av PFAS-forbindelser i vannprøver tatt på den nordlige delen av flyplassområdet 18.mai og 6.november Enhet: ng/l Brønn Fylling Nord Fylling Nord 1 Fylling Nord 2 Fylling Nord 3 Leirbekken I Leirbekken II 6:2 FTS < 15, < 25,0 16,3 < 25,0 < 15, < 25,0 8:2FTS < 20,0 < 33,3 < 20,0 < 33,3 < 20,0 < 33,3 < 20,0 < 33,3 < 10,0 < 33,3 PFBS < 15,0 < 25,0 18,6 < 25,0 < 15,0 < 25,0 < 15,0 < 25,0 < 7,50 < 25,0 PFBA < 10, ,3 44 < 16,7 < 10,0 32,3 31,7 < 16,7 PFDS < 15,0 < 15,0 < 15,0 < 15,0 < 7,50 PFDeA < 10,0 < 16,7 < 10,0 < 16,7 < 10,0 < 16,7 < 10,0 < 16,7 < 5,00 < 16,7 PFDoA < 10,0 < 10,0 < 10,0 < 10,0 < 5,00 PFHxS ,3 34, ,6 < 25,0 PFHxA 29, < 16,7 < 10, ,8 < 16,7 PFHpS < 15, ,5 < 15,0 < 7,50 PFHpA < 10, ,9 < 16,7 < 10,0 32,3 37,6 < 16,7 PFNA < 10,0 42,7 44 < 16,7 < 10,0 < 16,7 < 10,0 < 16,7 < 5,00 < 16,7 PFOSA < 10,0 < 10,0 < 10,0 < 10,0 < 5,00 PFPeA < 16,7 < 10, < 16,7 PFTA < 10,0 < 10,0 < 10,0 < 10,0 < 5,00 PFTrA < 10,0 < 10,0 < 10,0 < 10,0 < 5,00 PFUnA < 10,0 < 10,0 < 10,0 < 10,0 < 5,00 PFOA 13, ,7 33 < 16,7 < 10,0 < 16,7 10,6 < 16,7 PFOS < 16,7 < 10, < 16,7 Sum PFAS ,3 34, ND Avrenningen (vannføringen) fra øvingsområde «Fylling Nord» er liten sammenlignet med vannføringen i kulvertene som går til Leirbekken. Selv om konsentrasjonene av PFAS-forbindelser i grøftesystemet langs veien er relativt høye, er totalbidraget til Leirbekken lite. 22

23 Mengdene PFOS som ligger i området, samt lav utlekking, gjør at Forsvarsbygg ikke vil prioritere tiltak ved øvingsområde «Fylling Nord». PFAS-forbindelser i avrenningen fra området vil imidlertid bli overvåket med hyppigere prøvetaking i ØVINGSOMRÅDE DAM SØR BESKRIVELSE AV OMRÅDET OG ØVINGSAKTIVITET Dette området ble ifølge kjentmann fra Brann, Redning og Plasstjenesten (BRP)først benyttet av amerikanerne (trolig NATO-øvelser på tallet) i forbindelse med brannøving/andre test-aktiviteter. BRP på Ørland har deretter benyttet området, men det er ukjent i hvor stor grad. Øvingen besto i å helle fuel (ukjent type) i dammen og deretter slukke med skum. Området består stort sett av myr og krattskog (mot vest). 30 meter sør for Dam A er det en drensgrøft som fører vann ut fra område. Vannet føres trolig til Gråsteinskanalen (Figur 1). 50 meter sørøst for Dam A ligger en tilsvarende grunn myrdam (Dam B). Figur 5: Oversikt over prøvetakingspunkter ved tidligere øvingsområde «Dam Sør». Blå: vannprøver; Rød; jordprøver JORDPRØVER Tre sjakter ble gravd (A, B, C, Figur 5) med en liten gravemaskin 19.mai. I sjakt A og B bestod massene av godt omdannet torv ned til cm, hvor det på var leire. Grunnvannet strømmet raskt inn i sjaktene og det ble tatt en vannprøve fra bunnen av sjakt A. Det ble tatt to jordprøver fra hver av sjaktene A og B, i tillegg til en overflateprøve for hele området nord for dammen (A-B, 0-10cm). I «sjakt» C ble leire påtruffet ved 30cm dybde og det ble tatt en prøve ved 30cm, samt overflateprøve i området rundt sjakta. 23

24 Analyseresultatene av prøvene viser tydelig at PFAS-holdig brannskum er benyttet i området og at massene helt ned til underliggende leire er forurenset (Tabell 5). Basert på prøvene som er tatt kan det se ut som om området er noenlunde jevnt forurenset. Gjennomsnittlig konsentrasjon av PFOS i de analyserte prøvene (n=7) er 260 µg/kg. Antas at et område på 500m2 er forurenset i en gjennomsnittlig dybde på 1m (tetthet 1 kg/l (torv)), inneholder området ca. 120 gram PFOS. Tabell 5: Konsentrasjoner av PFAS-forbindelser i jord ved eldre brannøvingsområde ved «Dam Sør» (Figur 1). Enhet: µg/kg tv. Sjakt A-B Dam Sør A Dam Sør B Dam Sør C 0-10cm 40cm 100cm 40cm 120cm 30cm 0-10cm 6:2FTS < 3,4 < 3,7 < 3,6 < 4,1 < 3,3 < 3,4 < 3,7 8:2FTS < 4,5 < 4,9 < 4,8 < 5,4 < 4,3 < 4,5 < 4,9 PFBS < 3,4 < 3,7 < 3,6 < 4,1 < 3,3 < 3,4 < 3,7 PFBA < 2,3 < 2,4 < 2,4 < 2,7 < 2,2 < 2,3 < 2,5 PFDeA < 2,3 < 2,4 < 2,4 < 2,7 < 2,2 < 2,3 < 2,5 PFHxS < 3,4 < 3,7 < 3,6 6,8 < 3,3 4,7 11,8 PFHxA < 2,3 < 2,4 < 2,4 < 2,7 < 2,2 < 2,3 3 PFHpA < 2,3 < 2,4 < 2,4 < 2,7 < 2,2 < 2,3 < 2,5 PFNA < 2,3 < 2,4 < 2,4 < 2,7 < 2,2 < 2,3 2,5 PFPeA < 2,3 < 2,4 < 2,4 < 2,7 < 2,2 < 2,3 5,6 PFOS ,2 41, ,6 30,7 868 PFOA < 2,3 < 2,4 < 2,4 < 2,7 < 2,2 < 2,3 3,1 Sum PFC ,2 41, ,6 35, VANNPRØVER Konsentrasjonene av PFAS-forbindelser i overflatevann fra Dam A var relativt like 18.mai og 6.november og innehold PFOS som den dominerende PFAS-forbindelsen. Vannet i Dam B inneholdt ikke PFAS-forbindelser. Grunnvannet i Sjakt A hadde et relativt høyt innhold av PFOS. Innholdet av PFAS-forbindelser og PFOS spesielt i dette området, viser at området vil lekke PFAS-forbindelser i mange år framover. Vannet i drensgrøfta hadde en PFAS-profil som er svært lik vannet i Dam A, selv om konsentrasjonen i grøfta var noe lavere enn i Dam A. Basert på nedbørfeltets størrelse (15daa, usikkert) og spesifikk avrenning for Ørland-området (NVE-atlas), transporteres det 2,5 gram PFOS fra området hvert år. Forsvarsbygg ser i denne omgang ingen grunn til å prioritere tiltak i dette området. 24

25 Tabell 6: Konsentrasjoner av PFAS-forbindelser i vannprøver tatt ved eldre øvingsområde Dam Sør (Figur 5). Enhet: ng/l nov nov nov.15 DamA Dam A Dam B Sjakt A Drensledning 6:2 FTS < 25,0 < 7,50 < 15,0 < 25,0 < 15,0 8:2FTS < 33,3 < 10,0 < 20,0 < 33,3 < 20,0 PFBS < 25,0 < 7,50 < 15,0 110 < 15,0 PFBA < 16,7 13,2 < 10,0 66 < 10,0 PFDS < 7,50 < 15,0 < 15,0 PFDeA < 16,7 < 5,00 < 10,0 < 16,7 < 10,0 PFDoA < 5,00 < 10,0 < 10,0 PFHxS 97,3 79,2 < 15, ,5 PFHxA 35,3 34 < 10, ,6 PFHpS < 7,50 < 15,0 < 15,0 PFHpA 31 29,3 < 10,0 136 < 10,0 PFNA < 16,7 11,1 < 10,0 36,3 < 10,0 PFOSA < 5,00 < 10,0 < 10,0 PFPeA 38,7 53,3 < 10, ,2 PFTA < 5,00 < 10,0 < 10,0 PFTrA < 5,00 < 10,0 < 10,0 PFUnA < 5,00 < 10,0 < 10,0 PFOA 25,3 25,1 < 10,0 143 < 10,0 PFOS < 10, Sum PFAS ND OMRÅDET VED BRANNSTASJONEN PÅ ØRLAND Området ved brannstasjonen er foreløpig ikke kartlagt. Området består i hovedsak av asfalterte masser, men det finnes også grasdekte områder i nærheten som kan prøvetas. Brannstasjonen har et spyle- og vaskeområde som går direkte i drenssystemet. Denne aktiviteten kan gi pulsvise PFAS-påslipp til drenssystem og bekker (Djupdalsbekken/Meldalsbekken), men det er i liten grad påvist i overvåkingsprogrammet for området (Kap. 5). Avrenning fra tette flater ved brannstasjonene på Rygge har vist at dette kan inneholde betydelige konsentrasjoner PFAS-forbindelser. Det er grunn til å anta at desto større det asfalterte området er hvor det har blitt benyttet brannskum, jo høyere vil PFAS-konsentrasjonene være i avrenningen. Foreløpig finnes ikke grunnlag for å vurdere tiltak ved brannstasjonen på Ørland. Undersøkelser ved brannstasjonen vil bli gjennomført våren

26 5. OVERVÅKING AV VANNKVALITETEN I BEKKER FRA FLYPLASSOMRÅDET 5.1 BAKGRUNN Fra september 2014 er det tatt vannprøver i Meldalsbekken (2 punkter), Djupdalsbekken og Leirbekken som del av overvåkingsprogram for å undersøke om kravet i utslippstillatelsen (20007/ ) fra Fylkesmannen i Sør-Trøndelag er overholdt. Utslippstillatelsen setter krav om at det ikke skal benyttes større mengder kjemiske slukkemidler enn det som er nødvendig for effektiv slukking av brann og at kjemikalienes persistens, toksisitet og evne til å bioakkumulere skal være dokumentert. Kjemikaliene skal erstattes med mindre miljøskadelige stoffer dersom det ikke medfører urimelig kostnad eller ulempe. Siden april/mai 2015 skal det ikke være benyttet PFAS-holdig skum ved brannøving på stasjonen, men PFAS-fritt Re-Healing Foam. 5.2 AVRENNING FRA ØRLAND HOVEDFLYSTASJON OVERVÅKINGSPROGRAM Ørland hovedflystasjon ligger få meter over havet. Grunnen består av marine avsetninger dekket med et tynt lag av jord. Det er dyrket mark rundt hele flyplassen og det ligger mange kilometer med jordbruksdrenering på området. Disse er koblet til flere store kulverter og drenskanaler som leder til Meldalsbekken, Djupdalsbekken og Leirbekken. Overvåkingsprogrammet omfatter to prøvepunkter (K1 og K2) i drensgrøfter som renner sammen til Meldalsbekken, et prøvepunkt i Djupdalsbekken (K3) og et i Leirbekken (K4) (Figur 1). Vannføringen i bekkene er estimert på bakgrunn av størrelsen på nedbørfeltet til de ulike prøvepunktene og gjennomsnittlig spesifikk avrenning for området (25 l/sek/km2, NVE-atlas) (Tabell 7). Tabell 7: Oversikt over prøvepunkter i overvåkingsprogrammet for Ørland Hovedflystasjon, PFAS-forurensete områder som drenerer til prøvepunktene og årlig midlere vannføring for punktene. Beregningene er basert på en spesifikk avrenning for området lik 25 l/sek/km2 (NVE-atlas). Prøvepunkt Navn Drensgrøft* PFAS-forurenset område Meldalsbekken Gråsteinskanalen+Stor- K1 I grøfta Øvingsområde Dam Sør Meldalsbekken K2 II Meldalsmyrgrøften Brannstasjon Djupdalsbekken Brannstasjon/gammelt brann- K3 Djupdalskanalen øvingsfelt Leirbekkeder Merradikgrøfta, kulvert un- Dagens brannøvingsfelt, K4 brannøvingsfeltet øvingsområde Fylling Nord *I henhold til gamle drenskart for området Areal (km2) 3,2 80 1, Årlig midlere vannføring(l/sek) GENERELT OM VANNKVALITETEN I BEKKENE FRA ØRLAND HOVEDFLYSTASJON Overvåkingsprogrammet for Ørland hovedflystasjon har vist at bekkene er kalkrike og har høye konsentrasjoner av organisk materiale. I perioder er det observert hydrokarboner på overflaten i Meldalsbekken og høye 26

27 konsentrasjoner av avisingskjemikalier. Konsentrasjonene av nitrogen og fosfor var generelt høye og over grensene satt i Vannforskriften. Det kjemiske oksygenforbruket var høyt hele året (Garmo 2015). Bergan (2014) gjorde undersøkelser i Meldalsbekken, Djupdalsbekken og Leirbekken for å klassifisere vannforekomstene i henhold til vanndirektivets tilstandsklasser, og fant at alle havnet i kategorien «svært dårlig økologisk tilstand», uavhengig av om fisk eller bunndyr ble brukt som kvalitetselement PFAS-FORBINDELSER I BEKKER FRA STASJONEN PFAS-forbindelser bestemmes i alle vannprøver som tas i bekkene i overvåkingsprogrammet for flystasjonen. Sammensetningen av PFAS-forbindelser i vann fra prøvepunkt K2 (Meldalsmyrgrøfta), K3 (Djupdalsbekken) og K4 (Leirbekken) er relativt like, mens vann i K1 (Gråsteinskanalen og Storgrøfta) skiller seg noe ut i og med det det lave prosentvise innholdet av 6:2FTS (Figur 6). Konsentrasjonene av PFAS-forbindelser i denne kanalen var også mye lavere enn i de andre bekkene. I K1 utgjør PFOS ca. 30% av PFAS-forbindelsene, mens PFOS bare utgjør ca. 10% i de øvrige bekkene hvor 6:2FTS utgjør 50-60% av PFAS-forbindelsene. Figur 6: Prosentvis sammensetning av bekkevann ved overvåkingsstasjoner ved Ørland Hovedflyplass. Sammensetningen gjelder for gjennomsnittlig innhold i bekkevann for perioden sept 2014-desember Relativt lik PFAS-sammensetning i vann fra K2, K3 og K4 indikerer at det er de samme prosessene (mobilisering og utvasking til drenssystemene) og «type» kildeområde (samme type brannskum) som bidrar til utlekkingen. Dette kan også sees gjennom høy korrelasjonen mellom PFOS og 6:2 FTS i vann fra K3 (Djupdalsbekken) og K4 (leirbekken), spesielt i K4 (Leirbekken) (Figur 7). 27

28 Figur 7: Korrelasjoner mellom 6:2FTS og PFOS i bekkevann fra prøvepunktene K3 og K4 i perioden september 2014-desember Konsentrasjonen av PFOS i Leirbekken varierte en del gjennom året, med de høyeste konsentrasjonene på høsten (Figur 8). Dette var tilfelle både 2014 og Korrelasjonen mellom nedbør (månedlig) og PFOS-konsentrasjoner er dårlig, mens samvariasjonen med lufttemperatur er bedre (Figur 8). Årsakene til dette kan være flere. Høyere lufttemperaturer over tid gir høyere temperaturer i jord, større fordampning og lavere grunnvannstand. Det kan medføre at grunnvannet som lekker til drensnettet om høsten blir mindre fortynnet av nedbør som da i større grad fordamper eller adsorberes i et «tørt» jordsjikt. Figur 8: Gjennomsnittlig månedlige lufttemperaturer på Ørland og PFOS-konsentrasjonen i Leirbekken i perioden september 2014-desember Konsentrasjonen av PFAS-forbindelser var i gjennomsnitt høyest i Leirbekken og lavest i Meldalsbekken I (Gråsteinskanalen) (Tabell 8). Øvingsområdet Dam Sør ser på denne bakgrunnen ut til å bidra relativt lite til PFASforurensninger i Grandefjæra. Gjennomsnittlig konsentrasjon av 6:2 FTS er ca. 5 ganger høyere enn PFOS i prøvepunktene K2, K3 og K4 (). Konsentrasjonen av PFPeA (C5) er på samme nivå som PFOS i alle tre bekkene og utgjør en betydelig andel av 28

29 PFAS-forbindelsene. PFPeA er imidlertid ikke funnet i noen biotaprøver i Grandefjæra og kan ansees som langt mindre biotilgjengelig sammenlignet med 6:2FTS og spesielt PFOS. Overvåkingsdataene for konsentrasjoner i vann multiplisert med vannføringen i bekkene, gir estimater på årlige utslipp til Grandefjæra (Tabell 8). Beregningene viser at ca. 6kg PFAS-forbindelser som slippes ut til Grandefjæra per år. Av dette er 3,8 kg 6:2FTS og 0,8 kg PFOS. Leirbekken er den viktigste utslippskilden til Grandefjæra, deretter Djupdalsbekken. Da det er sannsynlig at det nedlagte brannøvingsfeltet bidrar til utslipp via Djupdalsbekken, vil en sanering av brannøvingsfeltene føre til vesentlig reduksjoner i utslipp til Grandefjæra (50-70%). 29

30 Tabell 8: Gjennomsnittlige konsentrasjoner (ng/l) av PFAS-forbindelser i overvåkingspunkter, årlig midlere avrenning i overvåkingspunktene og beregnete mengder (gram) av ulike PFAS-forbindelser som transporteres til Grandefjæra per år. Gjennomsnittlig kons i bekk (sept 2014-des 2015) Meldalsbekken II Djupdalsbekken Parameter Meldalsbekken I (K1) (K2) (K3) Leirbekken (K4) 6:2 FTS ng/l :2 FTS ng/l PFBA ng/l PFPeA ng/l PFBS ng/l PFHxS ng/l PFOS ng/l PFHxA ng/l PFHpA ng/l PFOA ng/l PFNA ng/l PFDA ng/l Sum PFAS ng/l Årlig midlere vannføring (liter/sek) Mengde (gram) per år til Grandefjæra K1+K2 K3 K4 Sum (K1-K4) 6:2 FTS gram/år :2 FTS gram/år PFBA gram/år PFPeA gram/år PFBS gram/år PFHxS gram/år PFOS gram/år PFHxA gram/år PFHpA gram/år PFOA gram/år PFNA gram/år PFDA gram/år Sum PFAS gram/år

31 6. PFAS-FORBINDELSER I BIOTA OG SEDI- MENTER I GRANDEFJÆRA OG GRANDE- VIKA 6.1 PRØVETAKING BIOTA OG SEDIMENTER Drensgrøftene på området renner vestover, via kanaler og bekker og ender i Grandefjæra naturreservat. Området er vernet i henholdt til Ramsar-konvensjonen ( som skal sikre bevaring og bærekraftig bruk av våtmarker, særlig som fuglehabitat. Det ble tatt prøver av biota og sedimenter i Grandefjæra og Grandevika i 2013 og 2015 (Tabell 9). Prøvene er analysert med hensyn på PFAS-forbindelser. Tabell 9: Oversikt over prøver av biota og sedimenter tatt i Grandefjæra og Grandevika i 2013 og Dato Biota Antall prøver Område, type prøve Albueskjell 6 Utløp Leirbekken. Blandprøver av ca. 25 individer. 10.sept 2013 Blåskjell 2 Utløp Leirbekken. Blandprøver av ca. 25 individer. Fåbørstemark 1 Utløp Leirbekken. Blandprøver av ca. 25 individer. 5.november november november 2015 Sedimenter 4 Grandevika, dybde 10-20m (blandprøve 0-10cm) og sedimentkjerne (0-2cm, 2-5cm, <5cm, blandprøver av 3 kjerner) Strandsnegl 5 Utløpet Leirbekken, Djupdalsbekken, Medldalsbekken+referanseprøve ved Innstrandfjøra naturreservat. Blandprøver av individer. Fisk 7 Linefiske over 2 dager. 4 prøver av torsk (lengde 47-68cm), en prøve av sei, lange og skate. Fiskefilet analysert. Albueskjell (Patellidae) og Strandsnegl (Littorina) (Figur 9) ble samlet i strandsonen i Grandefjæra. Albueskjellene var svært fåtallig sørover fra utløp Leirbekken mot utløp Djupdalsbekken/Meldalsbekken og ble ikke prøvetatt i disse områdene albueskjell ble samlet i hver prøve, plukket over et større område (anslagsvis 10x20m). En liten spiss stålspade ble brukt til å løsne skjellene fra underlaget. Størrelsen på skjellene var 3-5cm (diameter målt nederst på skjellet). På de stedene hvor det ble funnet blåskjell ble det også laget samleprøver (20-25 individer, 3-4cm) av disse for analyse. 31

32 En prøve av fåbørstemark ble samlet i strandsonen utenfor Ørland. Prøvetakingen ble foretatt med liten spiss stålspade og var lite effektivt. Bare et fåtall individer ble samlet inn, men materialet var tilstrekkelig for bestemmelse av PFAS. Prøven ble ikke artsbestemt og resultatene gir kun en indikasjon på nivået i området. Figur 9: Albueskjell og strandsnegl ble samlet inn i Grandefjæra i 2013 og Albueskjellene er festet til steiner og svaberg i flofjære beltet og prøvetas best når det er lavvann. Strandsneglene er langt mer tallrike og har større utbredelse i området. Prøvene av albueskjell og blåskjell fra hver lokalitet bestod av enkeltskjell, mens prøven av fåbørstemark bestod kun av 3 eksemplarer. Prøven av fåbørstemark ble tatt ved Albuskjell Ø1 (Figur 10). Figur 10: Prøvepunkter for albueskjell, blåskjell og fåbørstemark i Grandefjæra september

33 6.november 2015 ble det også tatt ut strandsnegl (Littorina) ved utløpet til Meldalsbekken, Djupdalsbekken og Leirbekken (2 prøver fra samme område), samt ved Innstrandfjæra fuglefredningsområde (referansestasjon) som ligger nordøst for Flystasjonen, ut mot Bjugnsfjorden. I hver prøve ble det tatt snegl. Samleprøve ble laget av alle individene. Det ble i første halvdel av november 2015 fisket med line gjennom to døgn i Grandevika. Det ble fanget fire torsk, en sei, en lange og en skate i dette fisket. Analysene ble gjort på fiskefilet, ikke hel fisk. Grandefjæra er et grunt område som vaskes av flo/fjære 2 ganger i døgnet og det finnes ikke sedimentert materiale i dette området. Det er ikke tatt prøver av materialet i denne sonen som ved lavvann er flere hundre meter lang. Sedimentert materiale finnes på dybder fra 10meter og nedover, men først på ca. 60meter dvs. der bunnen flater ut, finnes sedimenter med en viss mektighet. Sedimenter i Grandevika ble prøvetatt 5.november Det ble laget en blandprøve fra hver av dybdene 0-2cm, 2-5cm og <5cm fra tre sedimentkjerner. Kjernene ble tatt fra 60m dybde. En blandprøve (0-10cm) fra 4 kjerner tatt på 10-20m dybde ble også laget. Ved dybde 10-20m var det mye stein og vanskelig å få opp gode kjerner. På 60 meters dybde var bunnforholdene annerledes med mye fint materiale som også inneholdt sulfid-luktende organisk materiale. 6.2 RESULTATER BIOTA OG SEDIMENTER BIOTA PFOS, PFBA, 8:2FTS og 6:2 FTS ble funnet i alle prøver av albueskjell og blåskjell fra Grandefjæra, de øvrige PFAS ble ikke påvist i konsentrasjoner over bestemmelsesgrensen. I fåbørstemark ble også PFOA, PFPeA, PFHpA og PFNA kvantifisert. PFOS ble funnet i betydelig høyere konsentrasjoner i skjell enn andre PFAS (Figur 11) og konsentrasjonene varierte i intervallet ng/kg. De høyeste konsentrasjonene av PFOS i skjell ble funnet nær og i utløpet til Leirbekken. Konsentrasjonen av PFOS i prøven av fåbørstemark (4300 ng/kg) var noe høyere enn i skjell, mens konsentrasjonen av 6:2 FTS var 20 ganger høyere enn det som ble bestemt i skjell (Figur 11). Årsaken til dette er ikke kjent. 33