Ørland kampflybase Varsel om tillatelse til graving i forurenset grunn

Transkript

1 Forsvarsbygg Postboks 405 Sentrum 0103 OSLO Oslo, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2014/3356 Saksbehandler: Vanja Alling Ørland kampflybase Varsel om tillatelse til graving i forurenset grunn Forsvarsbygg har søkt om tillatelse til å utføre tiltak i forurenset grunn på Ørland flyplass i sammenheng med utbygningen av den nye kampflybasen. På bakgrunn av oversendt dokumentasjon varsler Miljødirektoratet, i henhold til forvaltningsloven 16, at vi vurderer å gi tillatelse til tiltak i henhold til forurensningsloven 11 på visse vilkår. Innsendt tiltaksplan beskriver ikke forurensningssituasjonen på området i tilstrekkelig grad. Tiltaksplanen må derfor kompletteres med dokumentasjon av forurensningsomfanget, i en eller flere tiltaksplaner for ulike delområder. Det skal dokumenteres at støyvollene er egnet for disponering av PFAS-holdige masser. Vi stiller strengere krav til disponering enn det som ligger til grunn for eksisterende tiltaksplan, og krever derfor at utformingen av PFOS-deponiene i støyvollene skal tilpasses vilkårene gitt i den varslede tillatelsen i forkant av oppstart. Gravetillatelsen kan ikke tas i bruk før detaljerte tiltaksplaner og revidert design av støyvollsdeponiene er rapportert og vurdert av Miljødirektoratet. Bedriften er foreløpig plassert under gebyrsats 2, som tilsvarer kr I tillegg varsler vi, i henhold til forvaltningsloven 16, at vi vurderer å pålegge Forsvarsbygg, etter forurensingsloven 51, en kildekartlegging, sprednings- og risikoanalyse av PFAS for hele Ørlandet flyplass. Dette skal rapporteres til Miljødirektoratet, antageligvis innen 31. desember Eventuelle kommentarer til dette varselet må sendes til Miljødirektoratet innen tre uker. Miljødirektoratet viser til tiltaksplan for forurenset grunn, Ørland kampflybase av 3. november 2014, Forsvarsbyggs søknad om tillatelse til tiltaksplanen og høringsuttalelser av 12. januar 2015, kompletterende opplysninger i notatet «Kartlegging og prøvetaking ved Kampflybase Ørland 2015» Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: post@miljodir.no Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 av 27. februar 2015, «Supplerende undersøkelser i tomt for Skvadronbygget og Vedlikeholdsbygget» av 19. februar 2015, samt PFOS-rapporten til Forsvarsbygg av Vi viser også til Miljødirektoratets tilbaketrekking av delegert myndighet av 28. mars 2014, og øvrige dokumenter i saken. Bakgrunn 14. juni 2012 vedtok Stortinget at lokalisering av hovedbasen for Norges nye kampfly skulle etableres på Ørland hovedflystasjon. Dette kommer til å medføre store terrenginngrep og opprydningstiltak, bl.a. opprydding i gammelt brannøvingsfelt med PFOS-forurensning, og etablering av støyvoller. Forsvaret søker tillatelse til terrenginngrep i forurenset grunn, samt nyttiggjøring av forurensede masser i støyvoller. Forsvarsbygg kampflybase er på vegne av Forsvarsdepartementet tiltakshaver for prosjektet. Forsvarsbygg utfører i tillegg et kartleggingsarbeid for å få kontroll på Forsvarets PFOS-forurensede lokaliteter, hvor Ørland er én av disse. Forsvarsbygg har tidligere signalisert ovenfor Miljødirektoratet at de ønsker å rydde opp i, eller gjøre spredningsreduserende tiltak, i all PFOSforurensning på Ørland flyplass i sammenheng med tiltakene i forurenset grunn ved etablering av den nye kampflybasen. Med bakgrunn i dette trakk Miljødirektoratet, i brev av 28. mars 2014, tilbake delegeringen av myndighet i kap. 2 gravesaker fra kommunen, samt den generelle myndigheten for forurenset grunn ved flyplassen fra Fylkesmannen. Dette for at forurensingen skulle kunne håndteres i sin helhet av Miljødirektoratet. Resultater fra tiltaksplanens undersøkelser Terrenget på området er flatt, men nordre del av basen har et svakt fall mot vest. Terrenget ligger på kote +10 i øst og kote +5 i nordvest. Grunnen består av et tynt dekke av permeable løsmasser over homogen fast siltig leire. Grunnvannet står svært grunt på området, flere steder helt i dagen, og all grunnvannsbevegelse foregår i det permeable topplaget. Området drenerer mot vest og samles opp i tre bekker som renner ut i Grandefjæra. I forbindelse med utarbeidelse av tiltaksplanen, er det blitt tatt 130 jordprøver fra 74 prøvepunkter i tiltaksområdet. Av disse er 20 prøver analysert for perfluorerte forbindelser (PFAS). I tillegg har tiltaksplanen blitt komplettert med undersøkelser rundt Skvadronbygget, hvor det er blitt tatt ytterligere 64 jordprøver samtlige prøvetatt for PFAS, i tillegg til standard jordanalyser. Sju grunnvannsbrønner og tre bekker (Leirbekken, Dypdalskanalen og Meldalskanalen) som drenerer området og munner ut i Grandefjæra, har blitt prøvetatt ved en eller flere tidspunkter, og analysert for tungmetaller, alifater, PAH, PCB og PFAS (PFOS, PFOA og noen ganger også andre PFASer). Resultater - PFOS og andre PFASer Miljødirektoratet har sammenstilt resultatene fra tiltaksplanrapporten og PFAS-rapporten for Ørland flyplass. Resultatene fra PFAS målingene er vist i tabell 1. Tabell 1 viser at alle de tre bekkene som drenerer Ørland flyplass er forurenset med PFAS. Ifølge tiltaksplanen og undersøkelsesrapportene drenerer hele tiltaksområdet (for kampflybasen) til Leirbekken. 6:2 FTS er den PFAS-forbindelsen som forekommer i høyest konsentrasjon i Leirbekken, målt opp til 1900 ng 6:2 FTS/L, men også PFOS forekommer i konsentrasjoner over 600 ng PFOS/L. 2

3 Tabell 1: Målte konsentrasjoner av PFOS og andre PFAS-forbindelser ved Ørland Hovedflystasjon. Jord PFOS 2, µg/kg (n=20) Fra oljeutskiller 180 ng/l (n=1). ( ng/l i oljeholdig vann) Andre PFAS-forbindelser 6:2 FTS: <2,7-12,3 µg/kg (n=10) 6:2 FTS: ng/l Vann Overflatevann Leirbekken: <10,0 660 ng/l (n=8). Djupdalsbekken: ng/l (n=2). Meldalsbekken: 61,1-607 ng/l (n=4). Leirbekken (n=6) og Meldalsbekken (n=2): 6:2 FTS: < ng/l. Sum PFAS: ng/l. Biota Albuesnegl, Grandefjæra: 1,15 µg/kg (blandprøve av individer) 1,03-3,5 µg/kg (seks blandprøver, hver av individer) Blåskjell, Grandefjæra: 1,14-2,67 µg/kg (to blandprøver, hver av individer) Fåbørstemark, Grandefjæra: 4,3 µg/kg (blandprøve av 3 individer) Planter: Bygg (nær BØF): 0,1-1,07 µg/kg (n=7). Albuesnegl, Grandefjæra: Sum PFAS (PFOS>PFBA>6:2 FTS>8:2 FTS): 1,62-4,94 µg/kg. Blåskjell, Grandefjæra: 0,48-1,05 µg PFBA/kg. Sum PFAS (PFOS>PFBA>6:2 og 8:2 FTS): 2,03-4,73 µg/kg. Fåbørstemark, Grandefjæra: 9,95 µg 6:2 FTS/kg. Sum PFAS (PFOS>6:2 FTS>PFPeA>8:2 FTS>PFHxS>PFOA>PFBA>PFHpA>PFDA): 16,7 µg/kg. Planter (bygg): 6:2 FTS: <0, µg/kg. Øvrig forurensing i tiltaksområdet. Det forekommer også annen forurensning i tiltaksområdet. I jord er det funnet forurensing opp til tilstandsklasse 4 for PAH og tilstandsklasse 3 for As, Cu og Zn. Høyest konsentrasjon i grunnvannet av tungmetaller er det for Cu og Ni. Miljømål Forsvarsbygg har satt følgende miljømål for tiltakene: 1. Grunnforurensning i tiltaksområdet skal ikke representere noen helserisiko for personer som oppholder seg på eller ved lokaliteten. 2. Grunnforurensning i tiltaksområdet skal ikke bidra til forurensende utslipp til resipienten. 3

4 Forslag til akseptverdier: Det foreslås ikke noen akseptkriterier for tiltaksområdet, da det forutsettes at bare de massene som må graves opp av byggetekniske årsaker skal omfattes av saneringen. Forsvarsbygg anser dette som miljømessig forsvarlig, da de tre drenerende bekkene ikke inneholder høye konsentrasjoner av miljøgifter (unntatt PFAS). Av de masser som graves opp, foreslås tilstandsklasse 2-3 å brukes i støyvoller, uten annen beskyttelse mot infiltrasjon og avrenning enn én meter rene masser på topp. Forurensede masser tilsvarende tilstandsklasse 4 foreslås å bli lagt i voller, med bentonittmembranisolasjon mot infiltrasjon av overflatevann og sigevannsovervåking. Det blir foreslått at PFAS-holdige masser skal legges i samme type sikrede voller, med et akseptkriterium på 6700 µg PFOS/kg. Det oppgis ikke noen akseptkriterium for konsentrasjonen av PFOS eller andre PFASer i jordensom berøres av utbyggingen. Kort beskrivelse av foreslått tiltak og massehåndtering Det omsøkte tiltaket innebærer oppgraving av forurenset masse. Man regner med at ca m 3 masser kommer å graves opp på området, og at storparten av jorden som må graves opp er ren. Videre antas det at ca m 3 av jorden som graves opp vil være forurenset i tilstandsklasse 2-3, m 3 i tilstandsklasse 4 og 900 m 3 i tilstandsklasse 5. Forsvarsbygg estimerer mengden PFASforurensede masser til å være m 3, av hvilke noen er forurenset av andre stoffer i tilstandsklasse 2-3, noen i tilstandsklasse 4 og noen er rene med unntak av PFAS. Forurensede masser i tilstandsklasse 2-4, samt PFAS forurensede masser mellom normverdi og 6700 µg/kg, skal legges i støyvoller. Vollene har til hensikt å dempe støy fra fly på bakken og hindre innsyn. Vollene er planlagt med 6-8 meters høyde. Isolering med bentonittmembran vil etter Forsvarsbyggs oppfatning forhindre vanntransport inn til de forurensede massene og på den måten hindre at forurensningskomponenter transporteres ut av vollene, og vil bli brukt på voller inneholdende masser i tilstandsklasse 4 samt alle masser som inneholder PFAS. Forsvarsbygg foreslår at en meter med rene masser omkring bentonittmembranen vil forhindre at membranen tørker/sprekker. De forurensede massene planlegges lagt i voller nordvest langs forlengelsen av rullebanen. Dette området forventes å bli liggende urørt i framtida. Plan for videre prøvetaking Forsvaret har i februar 2015 sendt Miljødirektoratet en kompletterende prøvetakingsplan for tiltaksområdet (Kartlegging og prøvetaking ved Kampflybase Ørland 2015, 27. feb 2015). I denne fremgår det at alle jordprøver skal analyseres for 1. Arsen, kadmium, bly, kvikksølv, krom, nikkel, kobber og sink 2. Alifater (C8-C35) 3. PAH, PCB 4. BTEX Alle jord- og vannprøver som tas i letingen etter punktkilder (hotspots) for PFAS-forurensning analyseres med hensyn på PFOS, PFOA og 6:2 FTS (som et minimum). Prøvetakingen deles inn i tre delprosjekter som vil foregå noenlunde parallelt i løpet av våren 2015: 1. Prøvetaking av jord for å finne potensielle punktkilder for PFOS fra tidligere øvingsaktivitet (før 1992) 2. Prøvetaking av arealer for a. Infrastruktur b. Energiforsyning c. Rullebaneforlengelse d. Nytt brannøvingsfelt 4

5 3. Prøvetaking og kartlegging av evt. gammelt brannøvingsområde nord for flyplass (utenfor Kampflybase sitt utbyggingsområde) I samme notat står det videre at de høye konsentrasjonene av PFAS i bekkene antageligvis kommer fra direkte tilførsel av PFAS-forurenset vann via drensrør fra forskjellige punktkilder. For Leirbekken antas det at de to kartlagte brannøvingsfeltene er kilden. For de andre to bekkene foreslås kilden å være avrenning fra den lokale brannstasjonen. Det foreslås også at det finnes andre mindre øvingsområder på flyplassen som ikke har vært i bruk de siste 25 årene, og som fortsatt kan være en kilde til avrenning. Det planlegges kartlegging og prøvetaking av disse eventuelle kildene. Mellomlagring Masser som ikke inneholder PFAS skal kunne mellomlagres på et område avsatt til formålet, med fast dekke og sigevannskontroll. Ett eller flere rensetrinn skal finnes tilgjengelig for rensing av sigevannet, i tilfelle dette skulle vise seg nødvendig. Tiltaksplanen forutsetter at det i utgangspunktet ikke skal forekomme mellomlagring for PFASforurensede masser på tomten. Som sikkerhet, dersom det skulle oppstå uventede situasjoner i gravefasen, skal vanntette kontainere være tilgjengelig ved graving i PFAS-forurensede masser. I tillegg skal sedimenteringsbassenger med aktivt kullfilter kunne kobles til. Dette skal detaljplanlegges og rapporteres til Miljødirektoratet før oppstart av oppryddingsarbeidene på brannøvingsfeltene. Undersøkelser og opprydding av områder som ikke er berørt av planlagte gravearbeider Det forutsettes at prøvetaking og opprydding av forurensede lokaliteter innenfor flybasen, for eksempel deponiet på lokalitet 007, ikke gjennomføres og ikke inngår i tiltaksplanen. Det er forutsatt at kun masser fra områder som berøres av utbyggingen må ivaretas og håndteres, dvs. at utbyggingen ikke utløser krav om opprydding i arealer utenom dette. Unntaket er brannøvingsfeltene, som skal saneres i sin helhet i forkant av at området ved brannøvingsfeltene berøres av ombygning. Høringsinnspill på tiltaksplanen Fylkeskommunen Sør-Trøndelag forutsetter at kulturminnene på tiltaksområdet blir ivaretatt. Fosen Naturvernforening mener det ikke har blitt tatt tilstrekkelig antall prøver, og at det ikke legges opp til analyse av et tilstrekkelig antall parametere. De mener det er spesielt kritikkverdig at det ikke er tatt sedimentprøver i Grandefjæra, og mener dette må gjøres før tiltak settes i gang, for å karakterisere forurensningssituasjonen i fjorden i dag og i et historisk perspektiv. Fosen Naturvernforening synes også at forslaget med PFOS-forurenset jord i voller er for risikofullt, med hensyn til stigende havnivå og stoffets dokumentert helse- og miljøskadelige egenskaper. De mener at Ørlandets spesielt verneverdige og sårbare karakter (som Ramsarområde) tilsier at PFASforurensede masser ikke bør oppbevares i slike voller. I tillegg etterlyser de en bedre kildekartlegging som kan forklare de høye PFAS konsentrasjonene i de tre hovedbekkene, da brannøvingsfeltene ikke ser ut til å være eneste kilde til PFAS-forurensing på området. Laila Lund, nabo, mener at tiltaksplanens avgrensing skal utvides til å inkludere området frem til fylkesvei i øst, nordøst og nord, gårdsnummer 74. I tillegg vil hun at tiltaksområdet skal utvides i 5

6 nordvestlig retning til Hoøya, gårdsnummer 73. Lund mener det skal tas prøver for analyse av polyfluorerte alkylstoffer og andre fluorerte forbindelser samt jordprøver for analyse av PCB og tungmetaller. Dette for å få kartlagt nåtilstand på landbruksarealene, som et utgangspunkt for kontroll og oppfølging i forbindelse med utvidelsen av Ørland Hovedflystasjon, og for å få bekreftet/avkreftet mulige konsekvenser av luftbåren forurensing i nært omkringliggende områder. Miljødirektoratets vurdering Generell tilbakemelding Miljødirektoratet har tidligere valgt å trekke delegeringen av godkjenning av tiltaksplaner i forurenset grunn ved bygg- og gravesaker fra kommunen (kapitel 2, forurensingsforskriften), og den generelle delegeringen av forurenset grunn ved flyplassen fra Fylkesmannen, slik at PFAS problematikken i grunnen ved Ørland flyplass kunne håndteres i sammenheng med andre tiltak i forurenset grunnen. Når det gjelder PFAS-forurenset jord, foreligger det lite erfaring med opprydding av slike forurensninger i Norge. Miljødirektoratet understreker derfor at det bør vises spesiell aktsomhet i denne saken, blant annet for å unngå spredning av PFAS under og etter gravearbeidene. Når det gjelder øvrig forurensing, stiller vi krav om tilstrekkelig karakterisering av forurensingsnivået av de utgravde massene, slik at massene kan sorteres og plasseres i riktig disponeringsløsning, alternativt transporteres til godkjent mottak. Miljømål og akseptkriterier Vi mener at Forsvarsbyggs miljømål er ambisiøse, spesielt at forurensing i tiltaksområdet ikke skal føre til noen forurensing av resipientene. Vi tolker dette som at forurensning ikke skal spres med overflate- og grunnvann fra tiltaksområdet, og at bekkene ikke inneholder miljøgifter av betydning eller oppfyller AA-EQS verdiene for alle prioriterte miljøgifter, f.eks. PFOS. Så langt har ikke tiltaksplanen lagt opp til at dette miljømålet skal nås. Videre har ikke Forsvarsbygg satt noen akseptkriterier for jorden som berøres av utbygning, men kun for jorden i støyvollene. Vanlig prosedyre ved bygg- og gravesaker er at akseptkriterier settes for tiltaksområdet, f.eks. tilstandsklasse 3 for industriområder, eller tilstandsklasse 4 hvis en helseog spredningsvurdering tilsier at dette er trygt. Dette for å sikre at ikke uakseptable konsentrasjoner av forurensing blir liggende igjen i tilgrensende jordmasser. Vi mener derfor at Forsvarsbygg må komme med forslag til akseptkriterier for hva som kan bli liggende igjen i områdene som berøres av utbygningen. Risikovurderinger med hensyn til miljø og spredning må ta hensyn til alle aktuelle spredningsveier, og eventuell spredning må ses i sammenheng med resipientens totalbelastning, jf. naturmangfoldloven 10. Dette gjelder også for PFAS-konsentrasjon i jord ved brannøvingsfeltene. Vi oppfordrer Forsvarsbygg til å komme med forslag til en konsentrasjon av PFOS og alle andre relevante PFASer som kan gjelde som akseptkriterium for opprydning på tiltaksområdet. Det kan også angis som et samlet akseptkriterium på totalkonsentrasjon av samtlige PFASer (inklusiv PFOS). Tilbakemelding på undersøkelser PFAS-undersøkelsene Forsvaret har ikke funnet kildene til all PFOS og andre PFASer som spres via bekkene og ut i Grandefjæra. Spesielt urovekkende er det at konsentrasjonene i Djupdalsbekken og Meldalsbekken er like høye som i Leirbekken, til tross for at disse bekkene ikke har tilførsel av vann fra 6

7 brannøvingsfeltene. Dette betyr at forurensingen er mer spredt ut over hele flyplassen enn Forsvarsbygg har antatt, og det er sannsynlig at grunnen er forurenset med PFAS også utenfor brannøvingsfeltene. Forsvarsbygg har ikke kommet med et konkret anslag på hvor mange kg PFOS og andre PFASer som ligger i jorden på flyplassen, eller hvor mange kg som vil bli plassert i vollene. Å få et godt estimat på dette er viktig for å kunne avgjøre risikoen ved å disponere PFAS-forurensede masser i støyvollene. Total avrenning fra området estimeres av Forsvarsbygg til å være 240 L/s. Forutsatt at alt vann går via overflatevann til de tre bekkene, slik rapporten skisserer det, og at konsentrasjonene som er påvist ved prøvetaking her er representative for årlig spredning, vil 2-4,5 kg PFOS spres via disse bekkene per år. For alle PFAS-forbindelser totalt vil slik årlig spredning være opp til 21 kg PFAS, hvorav størstedelen av dette ventes å være 6:2 FTS. Dette tilsier at det ligger betydelige mengder PFAS på området som Forsvarsbygg ikke kan gjøre rede for. Hengende grunnvann som påtreffes i en til to meter dybde over et leirelag er mye mindre forurenset enn overflatevann i bekkene. Dette tyder på at grunnvannet ikke er den viktigste spredningsveien, slik Forsvarsbygg mener, og at Forsvarsbygg ikke har funnet de relevante spredningsveiene for PFAS på flyplassen. Vi mener at prøvetakingsplanen som skisseres i «Kartlegging og prøvetaking ved Kampflybase Ørland 2015», for områder med og uten sannsynlige punktkilder, skal følges før oppstart av graving i tiltaksområdet. Miljøtekniske grunnundersøkelser skal også gjennomføres i områder uten antatte punktkilder og prøvene analyseres på PFAS, ikke bare der man har mistanke om PFAS-forurensing. I tillegg mener vi at alle drensrør, grøfter for rørledninger og liknende er mulige spredningsveier for PFAS fra brannøvingsfeltene og andre gamle brannøvingsplasser som kan finnes på flyplassen. Drensrør og grøfter bør derfor prøvetas der det er aktuelt. Øvrig forurensing Med unntak fra noen hot spots, er store deler av områdene rene, ifølge den gjennomførte jordprøvetakingen. Grunnvannsmålingene viser lave til moderate nivåer av tungmetaller, og det er ikke påvist PAH eller PCB. Halvparten av prøvene er analysert på filtrerte prøver, og halvparten på oppsluttede prøver. Det er naturlig at konsentrasjonene i oppsluttede prøver av grunnvann og overflatevann er høyere enn i filtrerte prøver. Vi mener derfor at det ikke er behov for å stille krav til videre undersøkelser av landområdene utover de som berøres av utbyggingen unntatt kartlegging av PFAS-forurensningen. Vi mener likevel at Forsvarsbygg bør foreta undersøkelser av sedimentene utenfor utløpene til de tre bekkene. Hvis det er mulig, bør det prøvetas kjerneprøver av sedimentene, slik at forurensningssituasjonen i dag kan sammenlignes med tidligere forurensingsomfang. Det bør analyseres på PAH-16 1, PCB7 2, tungmetaller, PFAS samt andre relevante miljøgifter. Arealbruken 1 PAH 16 er den mest brukte måten å måle PAH på. Man måler konsentrasjonen av 16 vanlige PAHer. Man får da både en sum-pah (av de 16), samt enkeltkomponentenes konsentrasjoner. I regelverk og forskrifter finnes grenseverdier for total mengde PAH og for noen av de enkeltkomponenter som ingår i PAH-16 analyser. 2 For PCB er det samme sak, man måler på 7 kongenere. For å få omtrentlig total mengde PCB kan man ta PCB7 verdien og multiplisere med 5. 7

8 videreføres slik den er i dag. Undersøkelsene har ikke påvist uakseptabel spredning av forurensing i dagens situasjon, med unntak av PFAS-forurensningen. Vurdering av foreslått tiltak PFAS-sanering av brannøvingsfeltene Da det i dag mangler gode og utprøvde tiltaksløsninger for PFAS-forurenset jord og da det haster med å utføre gravearbeidene i forbindelse med etablering av hovedflybase, mener Miljødirektoratet at det i dette tilfellet kan aksepteres å oppbevare de PFAS-forurensede massene i vollene på tiltaksområdet, slik tiltaksplanen foreslår. Vi stiller imidlertid strengere krav til slik oppbevaring enn tiltaksplanen foreslår (se under «Vollenes utforming»). Vi minner også Forsvaret, ved Forsvarsbygg, om at tiltaket vil kunne hindre spredning av forurensningen men ikke vil føre til en fullgod løsning av forurensningsproblemet, fordi disse vollene i all overskuelig fremtid vil være en potensiell kilde til forurensing, som Forsvaret er ansvarlig for. Miljømyndigheten kan komme til å kreve sanering av vollene dersom tiltaket ikke hindrer utlekking, i dag så vel som i fremtiden. Vi kommer også til å ilegge en rådighetsbegrensing på arealet der forurensningen er lagret i vollene. Vi krever også at Forsvaret kommer med et estimat av mengdene PFOS og andre PFASer som kommer til å bli deponert i vollene, slik at et vilkår i tillatelsen kan regulere den totale mengden PFOS og andre PFASer som blir liggende igjen på lokaliteten. Massebalanse Totalt massebehov i vollene har ikke blitt rapportert. Tiltaksplanen estimerer bare at det på tomten vil genereres m 3 rene masser og m3 forurensede masser ved gravingen og at alle disse massene vil bli brukt internt på området i forbindelse med byggingen. En revidert tiltaksplan må gjøre rede for massebehovet i forbindelse med utbygging av området, bl.a. for etablering av vollene. Vollenes utforming Miljødirektoratet er av den oppfatningen at innkapslingen av PFAS-forurensete masser må gjennomføres på en måte at den beskyttes varig mot infiltrasjon av fremmedvann og utlekking av PFAS-forurenset sigevann. Dette krever en oppbygging med tette lag av en viss mektighet, et drenerende lag over det tette laget og tildekking med masser som beskytter mot teleskader og uttørking av tetningslaget. I forbindelse med avslutning av avfallsdeponier brukes det ofte dekkmasser med en mektighet på minst 1,5 m med egnete rene masser. Utformingen av vollene må ta høyde for fremtidige variasjoner i de klimatiske forholdene på Ørland, og det bør derfor legges inn ekstra sikkerhetsmarginer som tar høyde for ekstreme klimatiske forhold med f.eks. uvanlig lav temperatur eller økt risiko for flom. I tillegg må det sikres at sigevann fra PFAS-forurensete masser i vollene samles opp og behandles på en forsvarlig måte. Dette krever en tilstrekkelig beskyttelse mot utlekking i bunnen og på sidene av vollene. Det må sikres at de forurensete massene ikke kommer i kontakt med grunnvann, og at det gjennomføres egnete sikringstiltak mot utlekking av PFAS-forurenset sigevann. Deponiregelverket (kap. 9 i avfallsforskriften), og spesielt generelle krav som listes i vedlegg I av kap. 9, kan være veiledende for hvordan slike sikringstiltak kan utformes og hvilken dokumentasjon som skal fremskaffes. Forsvarsbygg må derfor utarbeide en revidert plan for innkapsling av forurensede masser, som skal være sendt til og vurdert av Miljødirektoratet før massene kan brukes til oppbygging av vollene. Planen skal beskrive detaljutformingen av bunntetting, sidetetting og overdekking av massene som hindrer varig innsig av fremmedvann og utlekking av sigevann. 8

9 Tiltaksfasen Tiltaksplanen gjør ikke godt nok rede for hvordan man sikrer seg mot at graving i PFAS-forurensede masser ikke leder til utslipp av PFAS til bekkene eller til grunnvannet. Tiltaksplanen sier at vann fra byggegropene skal ledes til ett eller flere rensetrinn (sedimentering, sandfilter og/eller aktivt kull). Med bakgrunn i den begrensede rensegrad Forsvarsbyggs renseanlegg på Rygge oppnår, hvilket sier noe om vanskelighetsgraden ved slike tiltak, mener vi at dette trinnet ikke er planlagt godt nok. Et godt renseanlegg må være på plass før tiltak i PFOS-forurenset grunn kan starte opp. Overvåking i tiltaksfasen Vann fra byggegropene skal overvåkes, og ved rensing skal renseeffekten dokumenteres. Forsvarsbygg må komme med forslag til akseptkriterier for det rensede vannet. Forsvarsbygg skriver at vannet i bekkene skal prøvetas og eventuelt ledes til rensing. Alternativt skal dette vannet ledes i rør for utslipp langt ut i fjorden, dersom for høye konsentrasjoner av PFAS registreres ved overvåking. Forsvaret gjør ikke rede for hvilke akseptkriterier som settes for dette, eller hvilken rensegrad man vil oppnå, og hvordan dette skal overvåkes og følges opp. Forsvarsbygg må komme med forslag til akseptkriterier også for dette vannet. I utgangspunktet er vi skeptiske til om løsningen med utslipp langt ute i fjorden er miljømessig forsvarlig. Mellomlagring og sortering Vi er enige med Forsvarsbygg i at PFAS-holdige masser ikke bør mellomlagres, men vi stiller spørsmål ved om Forsvarsbygg har god nok oversikt over forurensingsnivå i de oppgravde massene. I tilfelle det må gjennomføres en karakterisering av de oppgravde massene, må det regnes med mellomlagring av massene. Det er derfor viktig at det finnes tilstrekkelig kapasitet for å kunne ta hånd om slike masser i vanntette kontainere eller annen type lagring som hindrer avrenning av PFOS fra mellomlagrede masser. Vi mener også at massene skal sorteres etter forurensningsgrad, og at massene med samme forurensningsgrad skal deponeres sammen i vollene. Dette i tilfelle man, ved senere anledning, graver opp de forurensete massene på nytt enten fordi valgt disponeringsløsning fører til uakseptabel utlekking av PFAS, eller fordi det av andre grunner er ønskelig å behandle massene på en annen måte. PFAS-forurensing som ikke berøres av graving Tiltaksplanen sier ikke noe om hvordan PFAS-problematikken skal håndteres videre, etter at brannøvingsfeltene er sanert. Vi mener det er viktig at det tas hånd om PFAS på hele tiltaksområdet, og ikke bare på brannøvingsfeltene, og at alle områder med masser over akseptkriterier skal ryddes opp i. En slik sanering kan bli vanskelig å gjennomføre etter at kampflybasen er tatt i bruk. Miljødirektoratet har også, i møte med Forsvarsbygg, blitt informert om at opprydning av PFAS ved Ørland skal gjøres i forbindelse med etablering av den nye kampflybasen. Vi krever derfor at alle områder som berøres av utbygningen skal kartlegges for PFAS, og at opprydningstiltak av alle andre områder som er forurenset med PFAS vurderes. Disse undersøkelsene skal rapporteres til Miljødirektoratet, og kan enten sendes samlet eller oppdelt i flere delområder. Overvåking etter gjennomført tiltak Etter avsluttede tiltak på Ørland kampflybase må et overvåkingsprogram utarbeides og sendes Miljødirektoratet. Forsvarsbygg må overvåke både sigevann fra deponiene og generell avrenning fra tiltaksområdet. Dette inkluderer overvåking av overflate- og grunnvann. Det må gjøres en vurdering av hva som skal/kan slippes på kommunalt nett, og hvorvidt også dette påslippet bør overvåkes. Deponiene i støyvollene må overvåkes for å oppdage eventuelle setningsskader i topplaget. 9

10 Setningsskader kan føre til ødeleggelse av tetningslaget og må unngås. Hvis dette likevel skjer, skal Forsvarsbygg ha en beredskap på hvordan slike skader oppdages og utbedres. Forsvaret, ved Forsvarsbygg, må komme med forslag til akseptkriterier for sigevann, samt foreslå avbøtende tiltak dersom disse akseptkriteriene overskrides. Forsvaret må også overvåke konsentrasjonene av PFAS og alle andre aktuelle forurensinger i bekkene som drenerer området. Dersom tiltaket med isolering av forurensede masser i støyvollene fører til at miljømålene (for området) ikke nås med hensyn til spredning, vil Miljødirektoratet ta stilling til om det er nødvendig å gjennomføre ytterligere tiltak. Konklusjon tiltaksplan Vi ser det som naturlig at den reviderte tiltaksplanen tar utgangspunkt i tiltaksplanen av 2014, men revideres i henhold til kravene som er forklart ovenfor og listet opp nedenfor. Det er mulig for Forsvarsbygg å dele opp undersøkelsene i flere tiltaksplaner, og sende disse separat til Miljødirektoratet, som flere delplaner, i forkant av gravearbeidene. Plan for håndtering av forurensede masser og da spesielt PFAS-forurensende masser - må være sendt inn til og vurdert av Miljødirektoratet før graving i forurensede masser kan finne sted. Varsling om gebyr ved behandling av tillatelse Vi viser også til forurensningsforskriftens kapittel 39 om gebyrer til statskassen for Miljødirektoratets arbeid med tillatelser. Ut fra oversendte opplysninger i søknaden og våre vurderinger på grunnlag av dette, er saken foreløpig plassert under gebyrsats 2 som motsvarer NOK, jf. forurensningsforskriften 39 3, jf Vi fastsetter endelig gebyrsats og ettersender faktura når saken er ferdigbehandlet. Varsel I henhold til forvaltningsloven 16 varsler Miljødirektoratet at vi vurderer å gi en tillatelse til tiltak i forurenset grunn etter forurensningsloven 11, men med krav om at en eller flere reviderte tiltaksplaner skal utarbeides og sendes Miljødirektoratet for vurdering før gravearbeider kan startes for hvert enkelt tiltaksområde. Tiltakene skal utføres på en slik måte at det forårsaker minst mulig spredning av forurensning. Vi varsler herved at vi vurderer å gi Forsvarsbygg tillatelse til å oppbevare PFAS-forurensede masser, samt masser forurensede i tilstandsklasse 2-4 med hensyn til tungmetaller og PAH, i voller, forutsatt at Forsvarsbygg klarer å vise at dette kan skje på en forsvarlig måte (se krav om revidert tiltaksplan). Vi mener dette, i så tilfelle, kan klassifiseres som «brukes på annen måte» i henhold til forurensingsloven 32 og krever tillatelse etter forurensningsloven 11. Krav om revidert tiltaksplan Tiltaksplanen må kompletteres med: Detaljerte undersøkelser av tiltaksområdet, slik det er skissert i «Kartlegging og prøvetaking ved Kampflybase Ørland 2015». Alle prøver må analyseres også for PFAS (minimum PFOS, PFOA og 6:2 FTS) Sedimentprøvetaking i sjøen utenfor utløp av bekkene som drenerer fra tiltaksområdet. Denne prøvetakingen skal, om mulig, gjennomføres med kjerneprøvetaking. 10

11 Akseptkriterier for jord i tiltaksområdet som beskytter human helse og miljø. Akseptkriteriene skal både utformes for masser forurenset med PAH, PCB, oljeforbindelser og tungmetaller, men også for PFAS. Total massebalanse for tiltakene. Mengde masser som graves ut og behov for masser til ulike tiltak på tiltaksområde. Beregnet mengde PFAS som kommer til å ligge i vollene. Det skal dokumenteres at de hydrologiske, fysiske og kjemiske forholdene i vollene er egnet for disponering av PFAS-holdige masser. Det må sannsynliggjøres at tiltakene til disponering av de forurensete massene tåler ekstremvær og ikke fører til spredning av forurensning. Tiltakene må dimensjoneres slik at det er svært lav risiko for utlekking av forurensning fra de forurensete massene i vollene også i et langt tidsperspektiv og ved endrete klimatiske forhold. Det skal utarbeides en plan for hvordan masser med samme forurensningsnivå sorteres og deponeres sammen i vollene, og om det er behov for mellomlagring av forurensete masser. Forslag til avbøtende tiltak som kan iverksettes for å hindre at forurensingen spres til omkringliggende områder (gjennom vann, luft og støv) under bygge- og gravearbeidene. Akseptkriterier både for overflatevann (ferskvann, sjøvann), grunnvann og spillvann som ledes til avløpsnettet, for alle relevante forurensningskomponenter. Utarbeidelse av et overvåkingsprogram i tiltaksfasen. Overvåkingsprogrammet skal omfatte alle relevante forurensningskomponenter, fange opp alle relevante spredningsveier og skal tilpasses avrenningsmønstret. Utarbeidelse av en beredskapsplan som beskriver tiltak når akseptkriterier overskrides eller når det inntreffer uforutsette hendelser som kan føre til spredning av forurensning. Detaljert beskrivelse av rensetiltakene for lensevann fra byggegroper og av bekkevann, spesielt med hensyn til rensing av PFASer. Nærmere vilkår for vedtaket følger i et eget vedlegg. I tillegg til den varslede tillatelsen med krav om revidert tiltaksplan, varsler vi også at vi, i henhold til forvaltningsloven 16, vurderer å pålegge Forsvarsbygg, med hjemmel i forurensningsloven 51, å utarbeide en rapport som inneholder en kildekartlegging, sprednings- og risikoanalyse av området utenfor brannøvningsfeltene. Dette for å identifisere de kilder til PFOS og alle andre relevante PFASer som ligger utenfor det som defineres som tiltaksområdet i dette prosjektet. Miljødirektoratet påpeker at Forsvarsbygg, i tillegg til de krav som følger av dette varselet, også plikter å overholde forurensningsloven og produktkontrolloven samt forskrifter som er hjemlet i disse lovene. For informasjon om regelverk, viser vi til våre nettsider, Overtredelse av bestemmelser gitt i medhold av forurensningsloven, herunder krav fastsatt i et eventuelt pålegg, kan straffes etter forurensningsloven 78 og 79. Eventuelle kommentarer til dette varselet må sendes til Miljødirektoratet innen tre uker etter at varselet er mottatt. 11

12 Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Thomas Hartnik seksjonsleder Vanja Alling seniorrådgiver Kopi til: Fosen Naturvernforening Ytre Ringvei RISSA Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 Trondheim Ørland kommune Boks Brekstad Laila Lund Gardan 7142 Uthaug 12