Resipientundersøkelse ved Mongstad, FG Miljø Bergen e-rapport nr

Transkript

1 Resipientundersøkelse ved Mongstad, 2016 FG Miljø Bergen e-rapport nr

2 ID: Vedlegg SF-506 Utforming av sammendrag e-rapport Prosess Test 157 / Rapportering / Rapportering Godkjent dato (Ragni Torvanger) Endret dato (Ragni Torvanger) Fishguard Miljø Bergen Dokumentkategori Vedlegg Siste revisjon Neste revisjonsdato Fishguard Miljø Bergen Fishguard Miljø Bergen Thormøhlensgt Bergen, Norway E-post: miljo.bergen@fishguard.no Internet: Organisasjonsnr. NO MVA Rapportens tittel: Resipientundersøkelse ved Mongstad, 2016 Dato: Antall sider og bilag: s Forfatter(e): Øydis Alme*, Marte Haave #, Anne Christine Knag*, Per-Otto Johansen #, Kristin Hatlen* *) Fishguard AS # ) Uni Research AS Oppdragsgiver: Statoil Petroleum AS Prosjektleder: K. Hatlen (Fishguard AS) Prosjektnummer: 942 Tilgjengelighet: Åpen Abstract: Statoil Mongstad is an oil terminal, refinery and gas treatment plant located in Lindås municipality in Hordaland, Norway. This report presents the results from the environmental monitoring conducted in Analyses of soft bottom fauna indicated good conditions and while most parts of the littoral monitoring showed the same, two stations displayed signs of eutrophication. Higher levels of THC, NPD and PAH in sediment were observed in 2016 compared to 2012, however levels are generally still low, apart from some components at some stations. For heavy metals the trend is also going up from 2012, and while the shallow stations have low levels, higher levels are observed at the deeper ones. Water analysed with passive samplers contained generally low levels of heavy metals, PCB and PAH, with the exception of benzo(b)fluoranthene and PCB. Results indicate that Mongstad is not the source of PCB. Blue mussels contained low levels of THC, NPD and PAH. Keywords: Recipient, Mongstad, environmental monitoring Emneord: Resipientundersøkelse, Mongstad, miljøovervåkning e-rapport nr Ansvarlig for: Dato Signatur Faglige vurderinger og fortolkninger: Prosjektet / undersøkelsen: /2

3 ID: Vedlegg SF-506 Utforming av sammendrag e-rapport Fishguard Miljø Bergen Prosess Test 157 / Rapportering / Rapportering Godkjent dato (Ragni Torvanger) Endret dato (Ragni Torvanger) Dokumentkategori Siste revisjon Neste revisjonsdato Vedlegg Fishguard Miljø Bergen er en del av Fishguard AS, og er akkreditert av Norsk Akkreditering for prøvetaking, taksonomisk analyse og faglige vurdering og fortolkninger under akkrediteringsnummer Test 157. Følgende er utført akkreditert ved Fishguard Miljø Bergen: Bløtbunnsprøvetaking utført av: Frøydis Lygre og Kristin Hatlen (da i Uni Research AS, nå i Fishguard AS) Litoralundersøkelse utført av: Øydis Alme og Frøydis Lygre (Fishguard AS) Innsamling av blåskjell utført av: Marte Haave (Uni Research AS) Sortering av sediment utført av: Ragna Tveiten, Linda Jensen, Linda Bjelland Pedersen (Fishguard AS) Identifikasjon av marin fauna utført av: Frøydis Lygre og Øydis Alme (Fishguard AS) Kontroll av faglige vurderinger og fortolkninger utført av: Per-Otto Johansen (Uni Research AS) Følgende er ikke utført akkreditert: Hydrografiundersøkelse (Fishguard AS) Utsett og innsamling av passive prøvetakere: Marte Haave (Uni Research AS) Filmanalyse etter ROV-undersøkelse (Fishguard AS) UNDERLEVERANDØRER Toktfartøy: MS Solvik (bløtbunnstokt), Fonnes Båtservice (blåskjellinnsamling, utsetting og innhenting av passive prøvetakere), Mongstads småbåter (mindre aktiviteter tilknyttet fjære- og biotaundersøkelser) Kjemiske analyser er utført av: Eurofins AS, med akkrediteringsnummer Test 003 Akkreditert: TOC (sediment)pfc (albusnegl), tungmetall (sediment og blåskjell), PAH (sediment og blåskjell), THC (sediment og blåskjell), NPD (blåskjell), PCB Ikke akkreditert: ExposMeter Akkreditert: tungmetall, PCB, PAH i SPMD og DGT Ikke akkreditert: NPD i SPMD Analyser av kornfordeling og organisk innhold (TOM) er utført av: Sintef Molab AS, med akkrediteringsnummer Test 032 Akkreditert: Kornfordeling, TOM Ikke akkreditert: Andre leverandører: Ikke akkreditert: ROV er levert av ROV as. 2/2

4 Innhold SAMMENDRAG OG KONKLUSJON... 4 Hovedkonklusjon... 6 Klassifisering i henhold til vanndirektivet Innledning... 9 Vanndirektivet... 9 Vannforekomst Utslippshistorikk Sammenligningsgrunnlag Akkreditering Material og metode AP1 Effekter på lokal flora og fauna Bløtbunnsundersøkelse Fjæreundersøkelse AP2 Hydrografi AP3 Vannkvalitet Rapportering AP4 Miljøgifter i Biota Rapportering AP5 Vurdering av eutrofiering AP6 visuell inspeksjon med ROV Databehandling Kvantifiseringsgrense (LOQ) Avvik Resultater og diskusjon AP1 Effekter på lokal flora og fauna Bløtbunnsfauna Hydrokarboner og tungmetaller i sediment Kornfordeling og organisk innhold Strandsone Semikvantitativ undersøkelse Strandsone Ruteanalyse... 64

5 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Sammenligning av ruteanalyser og semikvantitative strandsoneundersøkelser Befaring AP2 Hydrografi AP3 Vannkvalitet Metaller i sjøvann PAH i sjøvann PCB i sjøvann AP4 miljøgifter i biota Hydrokarboner i blåskjell PAH i blåskjell Metaller i blåskjell Perfluorerte forbindelser i albusnegl AP5 Vurdering av eutrofiering AP6 Visuell inspeksjon med ROV Konklusjon AP1: Bløtbunnsundersøkelser AP2: Hydrografi AP3: Vannkvalitet AP4: Miljøgifter i biota Ap5: Vurdering av eutrofiering Ap 6: Visuell inspeksjon med ROV Litteratur Vedlegg Side 2 av 108

6 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Forord Resipientundersøkelsen ved Mongstad i 2016 har vært et samarbeidsprosjekt mellom Fishguard AS og Uni Research. Marte Haave (Uni Research AS) har laget overvåkningsprogrammet, mens rapportering av resultatene er fordelt på følgende måte: Fjæreundersøkelse, vurdering av bløtbunnsfauna samt vurdering av film fra ROV: Øydis Alme (Fishguard AS) Vurdering av støtteparametre for bløtbunnsfauna: Kristin Hatlen (Fishguard AS) Vurdering av resultater fra kjemiske analyser: Marte Haave (Uni Research AS) Sammenstilling og totalvurdering: Kristin Hatlen og Anne Christine Knag (Fishguard AS) Gjennomlesing og kontroll av faglige vurderinger og fortolkninger: Per-Otto Johansen (Uni Research AS) For oversikt over feltarbeid og analyser av bløtbunnsfauna, se sammendragssider i starten av dokumentet. Vi ønsker å takke Kjersti Mezeth ved Statoil Mongstad for et godt samarbeid. Ordliste AA-EQS: Annual Average Environmental Quality Standard. Grenseverdi for årlig gjennomsnitt som ikke medfører toksisitet DGT: Diffusive Gradients in Thin films- passiv prøvetaker for metall LOQ: Limit of Quantification, kvantifiseringsgrense. LOD : Limit of Detection- deteksjonsgrense, nivået for påvisning av tilstedeværelse av et stoff i en prøve. Dette nivået er for lavt til å kunne fastslå mengden kvantitativt. MAC-EQS: Maximum Admissible Concentration - Environmental Quality Standard, grenseverdien for fare for akutt toksisitet. NPD: Naftalen, fenantren og dibenzotiofen- flyktige hydrokarboner assosiert med utslipp av olje PAH: Polyaromatiske Hydrokarboner, sotstoffer forbundet med ufullstengig forbrenning og/eller oljeutslipp SPMD: SemiPermeable Membrane Device- passiv prøvetaker for fettløselige miljøgifter som PAH og PCB THC: Total Hydrokarbon Konsentrasjon : innholdet hydrokarboner med karbonkjedelengde Side 3 av 108

7 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås SAMMENDRAG OG KONKLUSJON Rapporten presenterer resultatene fra marinbiologiske og kjemiske undersøkelser gjort i sjøområdet omkring oljeterminal, raffineri og gassbehandlingsanlegg på Mongstad i Anlegget drives av Statoil Petroleum AS. Undersøkelsene er utført som en miljøovervåking, der hensikten har vært å undersøke mulige miljømessige effekter driften av anleggene kan ha påført de nærliggende sjøområdene. Grunnlagsundersøkelser ble utført i 1985 og 1987, og overvåkingsundersøkelser har pågått regelmessig siden Sist undersøkelse ble utført i 2012 av Uni Research SAM-Marin. Overvåkingsundersøkelsene har tidligere omfattet bløtbunnsundersøkelser, fjæreundersøkelser, bestemmelse av olje i sediment og blåskjell, samt tungmetaller i blåskjell. I 2012 ble også passive prøvetakere brukt til undersøkelse av organiske miljøgifter og tungmetaller i sjøvann, og dette følges opp i årets undersøkelse. Siden 2012 er også albusnegl benyttet jevnlig til overvåkning av perfluorerte forbindelser i biota. Undersøkelsene er egnet til å beskrive miljøforholdene i sjøen, på havbunnen og i strandsonen. Resultatene er vurdert i forhold til miljøkvalitetskriterier som miljøvernmyndighetene i Norge har utarbeidet. Bløtbunnsfauna med støtteparametre: Denne delen av undersøkelsen omfattet måling av organisk innhold og bestemmelse av partikkelstørrelse i bunnsediment, beskrivelse av bunnfauna og hydrografiske målinger. Bunnfaunaen var, i likhet med tidligere år, svært arts- og individrik i 2016 og faunasammensetningen var relativt lik den som tidligere er påvist i området. Samtlige stasjoner viser gode forhold, med tilstandsklasse II (God) eller I (Svært god) i henhold til Vannforskriftens kriterier. Stasjon MoE2 ligger imidlertid nær tilstandsklasse III (Moderat). De to nye stasjonene MoE1 og MoE2, plassert utenfor avløps- og kjølevannsutslipp, har relativt lik faunasammensetting som de øvrige grunne stasjonene, bortsett fra en dominans av Polydora på MoE2. Dette er en art man har sett en stor økning av på enkelte lokaliteter i fjordområdene i Hordaland i forbindelse med økt næringstilførsel. Undersøkelsene av organisk innhold i sedimentet viste lave nivåer. De hydrografiske undersøkelsene viste at bunnvannet i mars 2016 inneholdt mye oksygen. Det var ikke tegn til kraftig algeoppblomstring, som ofte kan sees nær utslipp av næringssalter. Fjæreundersøkelser: Det ble gjennomført semikvantitativ littoralundersøkelse på åtte stasjoner rundt Mongstad. I tillegg ble seks av disse undersøkt med ruteanalyse. Dette for å undersøke hvordan overgangen fra tradisjonell metode (ruteanalyse) til ny metode (semikvantitativ undersøkelse) påvirker resultatet. Fjæren over et lengre strekke i Mongstadviken ble undersøkt ved befaring med fotostasjoner. Samtlige litoralstasjoner havner i tilstandsklasse I (Svært god) eller II (God) i henhold til Vanndirektivet. De nye stasjonene i Mongstadvika, MSK1 og MSK2 har relativt relativ høy forekomst av hurtigvoksende grønnalger og trådformede brunalger, som tyder på en viss grad av eutrofiering. Siden forrige undersøkelse i 2012, har det vært noe økning og noe nedgang i artsantall på ulike stasjoner og nivåer. Mye av variasjonen skyldes nok naturlige svingninger. Blågrønnalger har en større dekningsgrad enn tidligere år, en tendens man også så i Den positive utviklingen man så på stasjon M6.2 og 16R i 2012, med økning i tangdekket, observeres i Side 4 av 108

8 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Vurdering av eutrofiering: For å undersøke om området omkring Mongstadviken er påvirket av eutrofiering som følge av utslippene av avløp og kjølevann, ble det opprettet to nye fjærestasjoner og to nye bløtbunnsstasjoner. Det ble også gjennomført befaring av strandsonen med fotostasjoner. Fjæreundersøkelsene viste at det fantes opportunistiske arter som indikerer eutrofiering, men tilstandsklassifisering for vanntypen «Moderat eksponert kyst», som er gyldig for Fensfjorden Sør, tar ikke hensyn til tetthet og forekomst av enkelte grønnalger og stasjonene får dermed likevel svært god tilstand. Stasjonene passer imidlertid langt bedre med kriteriene for «Beskyttet kyst/fjord», og det er lite hensiktsmessig å vurdere de faktiske forholdene ut fra tilstandsklassifiseringen. Det ble ikke observert tegn til eutrofiering på bunnstasjonen innenfor kai 8. Bunnstasjonen som ligger i renna ut fra Mongstadviken hadde derimot lavere diversitet enn de andre stasjonene og domineres av en opportunistisk familie av børstemark. Under prøvetaking ble det observert tegn til oksygenmangel ved bunnen. Dette kan ha en sammenheng med en nedgang i oksygennivå i vannsøylen i området, trolig på grunn av mindre innstrømming av kystvann. Hydrografiundersøkelsen på den aktuelle stasjonen viste imidlertid at det eventuelle oksygenfrie laget ikke strakk seg langt over bunnen da undersøkelsen ble gjennomført. Undersøkelse av organisk innhold i sedimentet antydet heller ikke at det foregikk en opphopning av organisk materiale som ikke brytes ned. Hydrokarboner og tungmetaller i sediment: Analysene viser tegn til økning i THC i sediment de siste årene, men konsentrasjonene er under 50 mg/kg ved alle stasjoner. Da THC har lav løselighet i vann vil det hovedsakelig være bundet til partikler og ha lav utlekkingsrate fra sediment. Det er ikke etablert tilstandsklasser for THCkonsentrasjon i sediment, men basert på tidligere studier (UKOOA, 2002) definerer OSPAR (2009) THCkontaminert areal ved en grense på 50 mg/kg tørrvekt sediment. Denne konsentrasjonen benyttes derfor også her som terskelnivå som indikasjon på at det ikke forventes å være effekter på bunnlevende marine organismer. Konsentrasjonene av PAH- forbindelser øker også noe fra 2012 til Sammenlikning av historiske analyser av fluoranten og pyren viser at konsentrasjonene i 2016 er lavere enn i 1997, og på nivå med Generelt er det lave konsentrasjoner av PAH i sedimentet (tilstandsklasse I til II). Som tidligere år har stasjon Mo55 de høyeste NPD-konsentrasjonene. For naftalener overskrides grenseverdien for årlig gjennomsnitt ved Mo 52, Mo 53 og Mo55. Konsentrasjonene har steget litt ved disse stasjonene fra 2012, men er lavere enn i Også de dype stasjonene har konsentrasjoner av enkelte 5- og 6-rings PAH forbindelser som tilsvarer Klasse IV, som medfører fare for toksiske effekter ved lang tids eksponering. Disse PAH forbindelsene ble ikke analysert før 2012, men er svært stabile og binder godt til sedimentet, og kan komme av gamle utslipp så vel som nyere. Konsentrasjonen av metaller i sediment viser at det fortsatt er gode forhold, og de grunne stasjonene er fortsatt innenfor tilstandsklasse I for alle metaller. Vi ser likevel en betydelig og generell økning i metaller ved alle stasjoner i perioden , med unntak av den nye stasjonen Mo 64. Metall i sediment vil følges opp i fremtidige undersøkelser, og man vil da avgjøre om dette er en forbigående trend. Vannkvalitet: Analysene av vannkvalitet viser lave nivåer av metaller i sjøvann ved Mongstadanlegget. Konsentrasjonene av metaller i vann ved anlegget tilsvarer referansestasjonene. Side 5 av 108

9 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås For hydrokarboner ser vi de høyeste konsentrasjonene av PAH- og NPD-forbindelser ved stasjon 6R og Kai 7, men konsentrasjonene er generelt svært lave og skiller seg lite fra referansestasjonene. Stasjonen med de laveste konsentrasjonene var stasjon M 6.2 nær kjølevannsutslippet. Konsentrasjonene overskrider ikke grenseverdiene for årlig gjennomsnitt med unntak av benzo(b)fluoranten ved Kai 7 og stasjon 6R. Dette tyder på kilder til denne PAH forbindelsen ved anlegget. Dette er som forventet, gitt driften ved Mongstad samt stor båttrafikk. PCB konsentrasjonene i sjøvann er generelt svært lave ved Mongstad, og ved Kai 7 er kun PCB 101 funnet over LOQ. Konsentrasjonene øker i retning mot M6.2 og er også høyere ved referansestasjonen på Tvibergøy enn ved Krossøy. Dette tyder på en kilde til PCB som ligger nærmere M6.2 og Tvibergøy enn Kai 7 og Krossøy, men små variasjoner vil gi store utslag ved så lave konsentrasjoner. Miljøgifter i biota: Hydrokarboner i blåskjell er på et svært lavt nivå, og vi ser en svært liten økning i THC i blåskjell eksponert ved anlegget fra oktober 2015 til mars Det er generelt lavere konsentrasjoner av tungmetaller i blåskjell i 2016 enn i 2012 og også i forhold til slutten av 1990 tallet, men en liten økning fra 2015 er observert. Konsentrasjonene er generelt lave og tilsvarer tilstandsklasse I og II. Vi ser klare reduksjoner i innholdet av tungmetallet bly i blåskjell. Kvikksølvkonsentrasjonene øker i forhold til referansestasjonen etter eksponering ved anlegget. Vannforskriftens grenseverdier for biota er satt for fisk og tilsvarende, relevante taksa. Det kan stilles spørsmål ved om blåskjell kan kalles relevant i forhold til fisk grunnet filtrerende næringsopptak og en stor kroppsoverflate i kontakt med vann. Blåskjell er likevel ikke eksplisitt unntatt fra grenseverdien, og dermed overskrides grenseverdien for kvikksølv i biota. Innholdet i blåskjell overskrider ikke grenseverdien for humant konsum. Analysene av THC, PAH, NPD og metaller i sediment, vann og blåskjell samsvarer og viser at forurensningen ved Mongstad er generelt lav. Man kan se en forbedring i alle parametere siden tidlig 2000-tallet, men det er verdt å gjøre oppmerksom på en økning i THC og metaller i sediment i forhold til 2012, og en økning i metaller i blåskjell i forhold til Fremtidige undersøkelser vil vise om dette er en vedvarende trend. For perfluorerte forbindelser i albusnegl er det nå etablert et grunnlag for sammenlikning etter flere analyser av de samme stasjonene siden Albusnegl er en organisme som har vist seg å være velegnet for overvåkning av PFC, fordi den responderer raskt på endringer i utslipp, og viser opptak av de fleste perfluorerte forbindelsene, både tidligere brukte og nyere forbindelser. Vi ser at PFOS fortsatt er den dominerende forbindelsen, men i noen tilfeller forbigått av 8:2 fluortelomersulfonat. Konsentrasjonene av PFOS er nokså stabile eller avtagende, men sum PFC øker fra 2012 til 2016, noe som skyldes økning i andre langkjedede PFC (utenom 8:2 FTS). Vi ser også et økende antall perfluorerte forbindelser i albusnegl. Hovedkonklusjon Livet på sjøbunnen ved Mongstad er som tidligere år arts- og individrikt og det er ikke observert tegn til påvirkning av anlegget. Unntaket er en nyopprettet stasjon i Mongstadviken, hvor faunasammensetningen indikerer noe eutrofiering. Dette underbygges av en relativt høy forekomst av hurtigvoksende grønnalger på to nyopprettede stasjoner i samme område. På andre fjærestasjoner som er undersøkt tidligere, er det kun registrert mindre endringer og er trolig et resultat av naturlig variasjon. Det er observert økning i tungmetaller og hydrokarboner Side 6 av 108

10 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås i sediment fra bunnstasjonene rundt Mongstad. Fortsatt er nivåene lave, med unntak av enkelte PAHforbindelser. I vann er det funnet svært lave konsentrasjoner av hydrokarboner og metaller, til tross for bruk av sensitivt måleutstyr. For PCB i sjøvann er også verdiene lave, men overstiger grenseverdier for alle stasjoner, utenom ved Krossøy. Det er generelt lave nivåer av tungmetaller og hydrokarboner i blåskjell, selv om det er observert en liten økning fra PFC i albusnegl er analysert siden 2012 og man ser en økning både i konsentrasjon av sum PFC og antall ulike forbindelser. Konsentrasjonene av PFOS øker også ved enkelte stasjoner fra 2012 til 2016, noe som kan skyldes brannskum forurenset hos leverandør. Klassifisering i henhold til vanndirektivet Siden forrige undersøkelse er det nytt at området skal gis økologisk og kjemisk tilstand basert på tilstandsklasser og grenseverdier fra vanndirektivet. Klassifiseringen baserer seg på prinsippet om at den verste parameteren styrer. I tillegg er tilstandsklasser og grenseverdier oppdatert i den nye veilederen M-608 Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. I enkelte tilfeller kan dette føre til en strengere klassifisering enn tidligere og behøver ikke bety at tilstanden er forverret. For mer informasjon om metodikken for klassifisering, se side 9. Vurdering av økologisk tilstand i henhold til vanndirektivet De biologiske kvalitetselementene undersøkt er bløtbunnsfauna og flora og fauna i strandsone. Bløtbunnsfauna havner i tilstandsklasse II (God) for neqr snitt på samtlige stasjoner. I fjæresonen er det kun den semikvantitative undersøkelsen som er klassifiserbar. Stasjonene 6R og M5.1 får tilstand II, mens de resterende stasjonene havner i tilstandsklasse I. Det var imidlertid relativt høy forekomst av hurtigvoksende grønnalger som antydet eutrofiering på MSK1 og MSK 2. Dette gjenspeiles ikke i tilstandsklassen, da forekomst av enkelte av disse artene ikke blir tatt hensyn til for vanntypen moderat eksponert kyst. Ut fra de lokale forholdene ville det vært mer hensiktsmessig å klassifiserer stasjonene som beskyttet kyst/fjord. I henhold til vanndirektivets klassifisering viser resultatene en svak endring fra referansestandard for de biologiske kvalitetselementene. Tabell 0-1 Vannregionspesifikke stoffer. indikerer at parameteren ikke er undersøkt eller at den ikke er tildelt grenseverdi (EQS). Sediment Biota Vann PFOA - - PCB7 - - Kobber Sink Arsen - Krom Acenaftylen - Acenaften - Fluoren - Pyren - Benzo(a)antracen Krysen - Dibenzo(ah)antracen - Side 7 av 108

11 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås De klassifiserbare fysisk-kjemiske kvalitetselementene undersøkt er sikt, oksygenforhold, organisk innhold i sediment (normalisert TOC), samt vannregionspesifikke stoffer. Både sikt og oksygenforhold på bunn havner i tilstandsklasse I «svært god». Det er da sett bort fra beregnet ml/l oksygen på Mo61, som havnet i tilstandsklasse II «God». Dette fordi den målte prosentverdien på samme stasjon fikk tilstand «Svært god». Organisk innhold i sedimentet i form av normalisert TOC er kun målt på tre stasjoner. Dårligste tilstandsklasse er II (God). Denne parameteren er ikke godt egnet innaskjærs, men glødetap som er bedre egnet klassifiseres ikke. Vannregionspesifikke kjemiske stoffer som er undersøkt er presentert i Tabell 0-1 sammen med grenseverdier (EQS) hentet fra Miljødirektoratets veileder M-608. Det er funnet nivåer av PCB7, sink (Zn) og Benzo(a)antracen som overstiger EQS sed. Ettersom tre av de vannregionspesifikke stoffene PCB, sink, benzo(a)antracen har konsentrasjoner over EQS, trekkes den samlede økologiske tilstanden ned til «Moderat». Vurdering av kjemisk tilstand i henhold til vanndirektivet I sedimentet ved Mongstad ble det funnet forhøyede nivåer av de prioriterte PAH ene antracen, benzo[b,j,k]fluoranten, benzo[g,h,i]perylen og indeno[1,2,3-cd]pyren. Tungmetallet nikkel ble også funnet i nivåer over EQS. I vann ble det ikke funnet prioriterte metaller over EQS, mens benzo(b)fluoranten og PCB oversteg EQS. Det ble ikke detektert PAH over EQS for prioritere PAHer i blåskjell, men derimot ligger nivåene av kvikksølv i blåskjell like over EQS. For albusnegl ble det kun målt nivåer av PFOS under EQS. Basert på dette oppnår området ikke god kjemisk tilstand. Side 8 av 108

12 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås 1. INNLEDNING Denne rapporten omhandler resultatene fra den marine miljøovervåkingsundersøkelsen 2016 ved oljeraffineriet på Mongstad i Lindås kommune og er utført på oppdrag fra Statoil Petroleum AS. Hensikten med undersøkelsen har vært å gi en beskrivelse av miljøforholdene i sjøområdet ved anlegget og vurdere mulige endringer over til ved sammenlikning med tidligere undersøkelser. Årets undersøkelse har omfattet biodiversitetsundersøkelser fra bløtbunn og i fjæresonen, hydrografi, analyser av hydrokarboner og tungmetaller i sedimentet og i blåskjell, organiske miljøgifter og tungmetaller i vannmassene samt perfluorerte forbindelser i stedfaste organismer langs anlegget. Undersøkelser er gjort av rørledninger og miljøet langs disse. Samlet gir dette en mulighet for å vurdere miljøforholdene ved og i nærheten av anleggene. Sammen med tidligere materiale vil dette gi et dekkende bilde av utviklingen i miljøforholdene i området over tid. Rapporten vil i hovedsak ta for seg tidsperioden etter forrige miljøundersøkelse i 2012, med støtte fra enkelte analyser i og historiske tilbakeblikk for å belyse enkelte emner. Anlegget på Mongstad startet opp i Raffineriet på Mongstad er et moderne, høyt oppgradert oljeraffineri med kapasitet på mer enn 10 millioner tonn råolje per år. Raffineriet er det største i Norge og middels stort i europeisk sammenheng. Vannmengder som mottas via rørledning har økt de siste årene og er knyttet til hyppigere brønnoppstarter offshore og at Mongstad tar imot vann fra eldre felt, hvor andel produsert vann er høyere. Per i dag eksporteres brønnoppstartsvann til et renseanlegg i Danmark. Anleggene Statoil driver på Mongstad består av en oljeterminal, et raffineri, et kraftvarmeverk og et gassbehandlingsanlegg, Vestprosess. Technology Center Mongstad (TCM) startet inntak av røykgass i juli 2012, og sender nå vann gjennom renseanlegget ved Mongstad. Utløpspunktet for forurenset vann fra TCM er det samme som for resten av Mongstadanlegget. Kraftvarmeverket har vært i drift siden 2011, og har kjølevannsutslipp på sørsiden av Mongstad. Produksjonsanlegget har stor lagringskapasitet (bl.a. store lagringshaller) og mottar råolje fra skip, bøyelastere, via rør fra Troll B og Troll C og kondensat fra Vestprosessrøret fra Kollsnes/Sture. Alt vann som mottas til anlegget, enten som ballastvann, overflatevann, eller som vanninnhold i råolje renses ved både kjemiske og biologiske prosesser for å fjerne salter, oljerester, organisk karbon og metaller i avløpsvannet. Skipstrafikken til offshorebasene og Statoil Mongstad i Fensfjorden er omfattende og har økt hvert år de siste årene, spesielt etter at baseaktiviteten ble flyttet fra Ågotnes til Mongstad. I 2015 anløp mer enn 1800 skip Statoil Mongstad. Vanndirektivet Undersøkelsen er gjennomført i tråd med vannforskriften, som er Norges håndheving av EUs vanndirektiv. Klassifisering er gjort i henhold til «Norsk klassifiseringssystem for vann i henhold til vannforskriften» veileder 02:2013, revidert Målene og klassifiseringen er delt i to hoveddeler: Økologisk tilstand og Kjemisk tilstand. Alle vannforekomster skal få fastsatt en økologisk og kjemisk tilstand, som vil oppdateres når ny informasjon Side 9 av 108

13 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås tilføres. Miljømålet for alle norske vannforekomster skal oppnå minst «god» økologisk og kjemisk tilstand innen 2021, og at tilstanden ikke skal forringes. Økologisk tilstand klassifiseres etter innsamling av informasjon om «biologiske», «fysisk-kjemiske» og «hydromorfologiske» kvalitetselementer. I denne undersøkelsen er følgende kvalitetselementer vurdert: - Biologiske kvalitetselementer: makroalger i strandsonen og bløtbunnsfauna. - Fysiske-kjemiske kvalitetselementer: siktedyp, temperatur, oksygenkonsentrasjon, salinitet, organisk innhold (TOC eller TOM), kornfordeling, samt miljøgifter som slippes ut i nærmiljøet og ikke er blant de prioriterte. De ulike parameterne vurderes etter systemet neqr (økologisk kvalitetskvotient), hvor avvik fra en referansetilstand beregnes. Ved sammenslåing av tilstandene til de ulike kvalitetselementene, gjelder «det verste styrer» -prinsippet. Det vil si at den laveste neqr verdien styrer. Figur 1-1 Flytdiagrammet viser hvordan de ulike kvalitetselementene påvirker den endelige økologiske klassifiseringen. Kjemisk tilstand klassifiseres med hensyn til 33 prioriterte stoffer som er valgt ut basert på deres spesielt skadelige egenskaper, som giftighet, hvor nedbrytbare de er og i hvilken grad de konsentreres oppover i Side 10 av 108

14 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås næringskjeden. Til disse er det utviklet et system med grenseverdier (EQS) og tilstandsklasser. For å oppnå «god» kjemisk tilstand, kan ingen av de prioriterte miljøgiftene overskride EQS. Etter planen skal disse 33 stoffene fases ut fra bruk innen Figur 1-2 Viser hvordan kjemisk tilstand settes. Vannforekomst Vannforekomsten rundt Mongstad kalles Fensfjorden -Sør (ID C). Fensfjorden Sør regnes som moderat eksponert kyst som er moderat bølgeeksponert med svak strøm. Vannsøylen defineres som delvis lagdelt og bunnvannet har en moderat oppholdstid. Vannforekomsten har per dags dato «svært god» økologisk tilstand, men denne vil reduseres til «god» på bakgrunn av resipientundersøkelse i Den oppnår ikke god kjemiske tilstand på grunn av for høye verdier av de prioriterte stoffene Benzo(g,h,i)perylen, Indeno(1,2,3- cd)pyren og Tributyltinn (TBT) funnet i sedimentet utenfor Mongstad Base og Sløvåg industriområde (Rådgivende biologer rapport 2167). Figur 1-3 Vannforekomsten Fensfjorden Sør er markert rødt i Vann-nett ettersom det ikke oppnår god kjemisk kvalitet. Svart pil indikerer Mongstads posisjon. Side 11 av 108

15 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Utslippshistorikk Gjennom årene har det forekommet enkelte uhell og utslipp ved anlegget. I 1997 var det uhellsutslipp på til sammen m 3 råolje. 12. juli 2004 lekket kerosin ut i grunnen inne på produksjonsanleggs-området ved Mongstad, og dagen etter ble det observert kerosin på sjøen nedenfor. Fire dager etter (16. juli 2004) ble det observert skade på dyrelivet innenfor lensen som ble plassert etter utslippet. Ved en oppfølgende undersøkelse 5. mai 2005 ble det funnet skade på albuesnegl og rur i strandsonen innenfor lensen, med en påfølgende økt forekomst av ettårige alger i området innenfor lensen sammenlignet med utenfor. I tillegg har det vært enkelte mindre utslipp til sjø med samlet volum ca 500 liter olje/år i den perioden undersøkelsene dekker. Tillatelser til utslipp av olje fra raffineri og ytre anlegg etter rensing i renseanlegg er 30 kg/døgn (løpende 12 mnd middel). I 2013 ble det oppdaget en lekkasje fra rørledninger i området som kalles Olsensumpen. Utlekkingen medførte et utslipp på ca 35 m 3 til grunnen. Deretter seg utslippet ned mot Rotevika. Mye av utslippet ble samlet opp ved utslippspunktet, samt to brønner i retning sjøen. Spredningen ble også begrenset av lenser, og det ble ikke påvist skader på miljøet utenfor lensene (Haave og Johansen 2013). Sommeren 2011 ble det oppdaget en lekkasje fra en tank som inneholdt brannskum ved kaianlegget, men undersøkelser av perfluorerte forbindelser (PFC) i juni 2012 fant generelt lave konsentrasjoner. Det etablerte brannøvingsfeltet på Mongstad er identifisert som en kilde til utlekking av perfluorerte forbindelser (PFC) fra forurenset grunn. I 2013 var det observert en oversvømmelse av bassenger som inneholdt avløpsvann fra brannøvingsfeltet, på grunn av en pumpesvikt. Det kan ha forekommet overløp i bassengene tidligere, og dette kan ha bidradd til forurensning av grunnen i området. Oversvømmelsen medførte økning av PFC i albusnegl i stasjoner. Vi ser av årets undersøkelse at konsentrasjonene er synkende, men ikke tilbake til nivåene før lekkasjen og oversvømmelsen. Sammenligningsgrunnlag Den forrige store undersøkelsen ved Mongstad som inkluderte både bløtbunnsundersøkelse med støtteparametre, strandsoneundersøkelse og miljøgifter i biota var i 2012, og før det i 2009 og Det er også utført bløtbunns- og strandsoneundersøkelser ved Mongstad siden 1990 (Johannessen et al. 1991a; Johannessen et al. 1992a; Johannessen et al. 1992b; Botnen et al. 1993a, Botnen et al. 1994a, Botnen et al og Botnen et al. 1996, Botnen et al. 1998, Johansen et al. 2000, Johansen et al. 2003, Johansen et al. 2006). I tillegg er det, etter oppdrag fra Statoil, gjennomført omfattende undersøkelser av marinbiologiske forhold i fjordområdene rundt Mongstad i 1985 og 1987 (Johannessen & Høisæter 1986; Johannessen et al. 1988). Resultatene fra disse undersøkelsene blir brukt som et sammenligningsgrunnlag. Organismene som benyttes i denne undersøkelsen er stort sett stasjonære dyr og planter i fjæra, og dyr som lever på eller nedgravd i sjøbunnen. Et fellestrekk ved stasjonære organismer er at de har små muligheter til å forflytte seg etter at de først har etablert seg i og på sjøbunnen. Dette medfører at artene utsettes for miljøforholdene på samme sted over tid, og at sammensetningen av arter i området blir bestemt av miljøforholdene i omgivelsene, samt predasjon, konkurranse og andre tetthetsavhengige variabler. Artsrikheten og sammensetningen av dyrelivet gir gode mål på miljøet i leveområdet gjennom organismenes livsløp. Side 12 av 108

16 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Akkreditering SAM-marin har foretatt marine miljøundersøkelser siden 1970, og gjennomfører marine miljøundersøkelser og miljøovervåkning på oppdrag fra kommuner, oljeselskap, bedrifter og oppdrettere. Overdragelse av personell og akkreditering ble gjennomført 18.mars Både prøvetakning og rapportskriving er utført akkreditert og kvalitetssystemet som Uni Research Miljø SAM-Marin hadde før overdragelsen er videreført under Fishguard AS (Test 157). Overdragelsen har ikke påvirket metoder for bearbeiding av prøver eller data, og det er det samme personellet som utfører oppgavene som før overdragelsen. Side 13 av 108

17 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås 2. MATERIAL OG METODE Arbeidet er delt inn i arbeidspakker. Metoder og resultater beskrives og rapporteres under hver arbeidspakke. Lindås Bergen Figur 2-1 Oversiktskart som viser Bergen og Lindås. Den røde rammen indikerer utsnitt for figur som viser kart over Mongstadanlegget. Kartkilde: Olex. MSK2 MSK1 Figur 2-2 Skisse over undersøkelsesområdet omkring Mongstad. De ulike stasjonene for prøvetakning er markert slik: Blå trekant = lokalitet for littoralundersøkelse og/eller innsamling av blåskjell og albuesnegl; sirkel= bløtbunnstasjoner for bunndyrsprøver, rød X= utslippspunkter; Rørledninger er vist med stiplet linje. For mer detaljerte kart, se hver arbeidspakke under materialer og metoder. Kartkilde: Olex. Side 14 av 108

18 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås AP1 Effekter på lokal flora og fauna Bløtbunnsundersøkelse Figur 2-3 Bunnstasjoner undersøkt i mars Kartkilde: Olex. Prøvetakingen til bløtbunnsundersøkelse ble utført i perioden 14. til 16. mars Fire parallelle sedimentprøver ble samlet inn for taksonomiske analyser og en samleprøve av fire sedimentprøver ble samlet for analyse av miljøgifter i sediment. Bløtbunnundersøkelsen omfatter sedimentprøver for analyse av bløtbunnsfauna og miljøgifter i sediment, samt støtteparametrene kornfordeling, organisk innhold (glødetap og TOC) og hydrografi. Prøvetakingen er utført akkreditert etter standardiserte metoder (NS-EN-ISO 16665:2014 «Vannundersøkelse - Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna» og NS-EN-ISO :2004 «Vannundersøkelse Prøvetaking Del 19: Veileder i sedimentprøvetaking i marine områder»). Bunnprøver for kornfordeling, organisk innhold (glødetap og TOC) miljøgifter i sediment og bløtbunnsfauna samles inn ved bruk av van Veen-grabb med justerbare vekter. Det ble brukt modifisert van Veen-grabb (0,15 m² åpning og 0,5 mm perforerte silplater i inspeksjonslukene) som tar biologi- og kjemiprøver, samt prøver til sedimentkarakteristikk i same hugg (duo-grabb, utviklet av Det Norske Veritas). Biologi-kammeret tilsvarer prøveareal på 0,1 m 2, mens det minste kammeret har prøveareal på 0,05 m 2 som er tilstrekkelig for geologi- og kjemiprøver. Side 15 av 108

19 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Tabell 2-1 Stasjonsopplysninger for grabbprøver innsamlet i mars Prøve Stasjon Posisjon Dyp Hugg Prøve volum Dato WGS84 (m) nr parametre (l) Utstyr Mo ' N ,5 biologi grabb 0,1 m ' Ø 2 6,5 biologi grabb 0,1 m 2 3 5,5 biologi grabb 0,1 m 2 4 5,5 biologi grabb 0,1 m 2 5 9,7 biologi grabb 0,1 m kjemi/geologi grabb 0,1 m 2 Mo ' N ,5 biologi grabb 0,1 m ' Ø 2 4,6 biologi grabb 0,1 m 2 3 4,6 biologi grabb 0,1 m 2 4 6,5 biologi grabb 0,1 m 2 5 5,5 biologi grabb 0,1 m kjemi/geologi grabb 0,1 m 2 Mo ' N biologi grabb 0,125 m ' Ø 2 21 biologi grabb 0,125 m ,5 biologi grabb 0,1 m ,5 biologi grabb 0,1 m ,5 biologi grabb 0,1 m 2 6-9* kjemi/geologi* grabb 0,1 m 2 Mo ' N ,5 biologi grabb 0,1 m ' Ø 2 16,5 biologi grabb 0,1 m ,5 biologi grabb 0,1 m ,5 biologi grabb 0,1 m ,5 biologi grabb 0,1 m kjemi/geologi grabb 0,1 m 2 Mo ' N ,6 biologi grabb 0,1 m ' Ø 2 4,6 biologi grabb 0,1 m 2 3 2,1* biologi grabb 0,1 m 2 4 4,6 biologi grabb 0,1 m 2 5 4,6 biologi grabb 0,1 m kjemi/geologi grabb 0,1 m 2 Mo E ' N ,5 biologi grabb 0,1 m ' Ø 2 4,6 biologi grabb 0,1 m 2 3 4,6 biologi grabb 0,1 m 2 4 3,7* biologi grabb 0,1 m 2 5 3,7* biologi grabb 0,1 m kjemi/geologi grabb 0,1 m 2 Mo E ' N ,5 biologi grabb 0,1 m ' Ø 2 8,6 biologi grabb 0,1 m 2 3 7,5 biologi grabb 0,1 m 2 4 5,5 biologi grabb 0,1 m 2 5 5,5 biologi grabb 0,1 m 2 Kommentar Finkornet, grått sediment med døde skjell. Dyregrupper observert var i hovedsak børstemark og pigghuder. Mellomgrov sand. Noe stein i hugg 2-4. Dyregrupper observert bestod i hovedsak av børstemark, pigghuder og bløtdyr. Halvfast leire med silt og noe smågrus. Halvfast leire. Dyregrupper observert bestod i hovedsak av børstemark og krepsdyr. En slimål i 5. hugg. Mellomgrov sand med litt skjellsand og en del stein. Mange forkastede prøver pga for lavt volum. Dyregrupper observert bestod i hovedsak av børstemark. Mellomgrov sand med litt skjellsand og en del stein. Dyregrupper observert bestod i hovedsak av børstemark og krepsdyr. Silt, skjellsand, sand, litt leire, stein, noen sorte anoksiske flekker, noe H2S lukt. Organisk materiale på toppen. Dyregrupper observert bestod i hovedsak av børstemark. 6-9 kjemi/geologi grabb 0,1 m 2 *Avvik registrert: For biologiprøver gjelder avvikene for lite sediment i forhold til godkjent standard. For kjemiske prøver gjelder avvikene at prøveoverflaten er forstyrret ved at prøven har gått opp i lokket. Side 16 av 108

20 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Grabben er et kvantitativt redskap (redskap som samler mengde eller antall organismer per areal- eller volumenhet) som tar prøver av et fast areal av bløtbunn, i dette tilfellet 0,1 m². Miljøtilstand basert på makrofauna vurderes på grunnlag av artsantallet og artssammensetningen i et prøveareal på 0,2 m 2 (NS, 9410:2016). For å oppnå et prøveareal på til sammen 0,5 m 2 ble det tatt fem grabbprøver på samme posisjon fra hver stasjon. Hvor dypt grabben graver ned i sedimentet avhenger av konsistensen til sedimentet og av vekt til grabben. For å få et mål på hvor langt ned i sedimentet grabben tar prøve blir sedimentnivået av hver grabbprøve målt. Hoveddelen av gravende dyr oppholder seg i de øverste 5-10 cm av sedimentet. Bitedybden til en grabbprøve må derfor være minst 5 cm (evt. prøvevolum på 5 liter) i sediment med fast konsistens eller minst 7 cm (evt. prøvevolum på 10 liter) i sediment med løs konsistens for at prøven kan godkjennes for biologiske analyser (NS- EN-ISO, 16665:2013). Prøver med mindre bitedybde kan imidlertid være tilstrekkelig for å gi en god beskrivelse av miljøforholdene. Alle huggprøver er kontrollert med hensyn til sedimentmengde, sedimenttype (fast eller løs konsistens, innhold av skjellsand, stein, grus o.a.) og farge. Grabbhugg som inneholder tilfredsstillende sedimentmengde med uforstyrret sedimentoverflate regnes som godkjente prøver for geologi, kjemi og biologi analyser i henhold til akkrediteringskravene. Det er særlig viktig at øvre sedimentlag i grabbprøver som skal brukes til geologi- og kjemi analyser er uforstyrret (NS-EN-ISO, :2004). Tabell 2-6 gir en oversikt over prøvetakningen ved bunnprøvestasjonene som ble undersøkt i mars Bløtbunnsfauna Det ble tatt fem prøver til analyse av bløtbunnsfauna fra hver stasjon. Bunndyr eller bløtbunnsfauna i denne undersøkingen skal forstås som virvelløse dyr større enn 1 mm som lever på- eller i overflatesediment (gravende dyr). Vanlige dyregrupper i denne sammenheng er børstemark, muslinger, snegler, krepsdyr og pigghuder. Artssammensetningen i bunnprøver gir viktige opplysninger om hvordan miljøforholdene er i et område. Miljøforholdene i bunnen og i vannmassene over bunnen gjenspeiler seg i bunnfaunaen. De fleste bløtbunnsartene er flerårige og relativt lite mobile, og kan dermed reflektere langtidseffekter fra miljøpåvirkning. Miljøforholdene er avgjørende for hvilke arter som forekommer og fordelingen av antall individer per art i et bunndyrssamfunn. I et uforurenset område vil det vanligvis være forholdsvis mange arter, og det vil være relativt jevn fordeling av individer blant artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. I bunndyrsprøver fra uforurensede områder vil det ofte være minst arter i en grabbprøve, men det er ikke uvanlig å finne over 50 arter. Naturlig variasjon mellom ulike områder gjør det vanskelig å anslå et "forventet" artsantall. Dersom det er dårlige miljøforhold vil det være få eller ingen arter tilstede i sedimentet. Metoder som omfatter innsamling av bløtbunnsprøver, opparbeidelse av prøvene, artsbestemmelse og databehandling er utført i samsvar med standard NS-EN-ISO 16665:2013. For innsamling av bunnprøver er det brukt van Veen-grabb (som beskrevet innledningsvis i dette kapittelet). Grabbinnholdet vaskes gjennom to sikter, der den første sikten har hulldiameter 5 mm og den andre 1 mm (Hovgaard, 1973). Prøvene ansees som Side 17 av 108

21 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås kvantitative for dyr som er større enn 1 mm. Prøvene fikseres med 20 % boraks-bufret formalin (8 % formaldehyd-løsning) tilsatt bengalrosa i felt. I laboratoriet skylles prøvene på nytt i en 1 mm sikt, før dyrene sorteres ut fra sediment-restene og overføres til egnet konserveringsmiddel for oppbevaring. Så langt det lar seg gjøre bestemmes dyr til art. Bunndyrsmaterialet oppbevares i Fishguard Miljø sine lokaler ved Høyteknologisenteret i Bergen i 3 år. Opparbeiding av det biologiske materialet er utført i samsvar med Fishguard Miljø avd. Bergen sin akkreditering for denne type arbeid (akkrediteringsnummer TEST 157). Artslisten omfatter det fullstendige materialet (Vedlegg 2). Kun dyr som lever nedgravd i sedimentet eller er sterkt tilknyttet bunnen er tatt med i bunndyrsanalysene. Planktoniske organismer som ble fanget av den åpne grabben på vei ned og krepsdyr som lever fritt på bunnen er inkludert i artslisten, men utelatt fra analysene. I vedleggsdelen presenteres en kort omtale av metodene benyttet for analyse av det innsamlede bunndyrsmaterialet. På grunnlag av bunnfaunaen som identifiseres kan artene inndeles i geometriske klasser. Antall arter i hver geometrisk klasse kan plottes i figurer der kurveforløpet viser faunastrukturen. Kurveforløpet kan brukes til å vurdere miljøtilstanden i et område. Det er ikke nødvendig for leseren å ha full forståelse av metodene som er brukt i rapporten for å kunne vurdere resultatet av undersøkelsen. Direktoratsgruppa Vanndirektivet har gitt retningslinjer for klassifisering av miljøkvalitet og tilstand i marine områder (Veileder, 02: revidert 2015). Ved bruk av bunndyr for klassifisering i henhold til Veileder 02:2013 (revidert 2015) benyttes Shannon-Wiener diversitetsindeks (H ), Hurlberts diversitetsindeks (ES 100), sammensatt diversitet/ømfintlighetsindeks NQI1, ømfintlighetsindeksene NSI, ISI 2012 samt AMBI (komponent i NQI1). Indeksverdiene blir omregnet til neqr-verdier (normalised ecological quality ratio) med en tallverdi mellom 0 og 1. Denne omregningen gjør at tallverdiene fra de forskjellige indeksene kan sammenliknes (se Vedlegg 1: Generell vedleggsdel Analyse av bunndyr). Tetthetsindeksen DI er også beregnet, men er utelatt i samlet økologisk tilstand for stasjonene (neqr grabb og stasjon) på bakgrunn av anbefaling fra Miljødirektoratet og Fiskeridirektoratet. Det har vist seg at denne indeksen er mindre egnet som et kvalitetselement for å vurdere bløtbunnsfauna. Side 18 av 108

22 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Tabell 2-2 Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Veileder 02:2013. Tilstandsklasser Parameter Veileder Måleenhet I II III IV V Bakgrunn/ Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 Shannon-Wiener (H ) ES100 ISI2012 NSI DI 02:2013- rev :2013- rev :2013- rev :2013- rev :2013- rev :2013- rev ,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 <0,31 5,7-4,8 4,8-3,0 3,0-1,9 1,9-0,9 <0, <5 13-9,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 <4, <10 <0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 Tilstandsklassen til stasjonen blir bestemt av snittet av de enkelte indeksenes neqr-verdier, tilstandsverdien sier noe om både hvilken tilstandsklasse stasjonen hører til og hvor høyt eller lavt stasjonen er plassert i denne klassen. Grenseverdier for klassifisering av biologiske indekser og andre parametere er vist i Tabell 2-3. Klassegrenser for neqr er vist i Tabell 2-3. Tabell 2-3 Klassegrenser for neqr i henhold til Veileder 02:2013 revidert Tilstandsklasse Basisverdi (nedre grenseverdi) Klasse I (Svært god) 0,8 Klasse II (God) 0,6 Klasse III (Moderat) 0,4 Klasse IV (Dårlig) 0,2 Klasse V (Svært dårlig) 0,0 For å sammenligne bunnfaunaen mellom de enkelte stasjonene og mellom de tidligere undersøkelsene ble det utført multivariate analyser som kan gjøre det lettere å følge miljøendringer på prøvelokalitetene over tid. Hydrokarboner og tungmetaller i sedimentet Det er tatt en blandprøve fra overflatelaget (0-1 cm) av fire grabbhugg per stasjon til analyse av kjemiske parametere. Prøvene ble frosset før innsending til analyse. Prøvetaking utføres i henhold til NS-EN-ISO :2004. Miljøgifter i sediment er hovedsakelig knyttet til finstoff (leire, silt) og organisk materiale. Det ble tatt prøver til kjemisk analyse fra alle bløtbunnstasjonene med bruk av metoder i samsvar med M-608:2016 Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota). Prøvene ble sendt til Eurofins Norsk Miljøanalyse AS (akkrediteringsnummer TEST 003) for kjemiske analyser. Arsen, kobber, krom, nikkel, sink, barium, kobolt, Side 19 av 108

23 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås vanadium ihht NS-EN ISO 11885, kadmium NS-EN ISO , kvikksølv NS-EN ISO 12846, Tørrstoff: NS THC og NPD/PAH i sediment etter intern metode (Annon. 1982, intern KG -58). Kornfordeling og organisk innhold Fra hver bunnstasjon ble det tatt en prøve til bestemmelse av partikkelfordeling og organisk innhold (glødetap) i sedimentet. Organisk innhold ble bestemt som totalt organisk materiale (TOM glødetap) for å sammenliknes med tidligere års undersøkelser. Ved tre stasjoner (Mo 52, Mo 53 og Mo 61) ble det også bestemt total organisk karbon (TOC). Dette for å ha som bakgrunnsinformasjon ved neste undersøkelse. Det er planlagt økte utslipp av TOC i en periode av 2017 i forbindelse med forbedring av rensemetodikk. Sedimentets kornfordeling forteller noe om strømforholdene. I et område med sterk strøm vil de finere partiklene bli ført bort mens de grovere partiklene vil bli liggende igjen. I et område med lite strøm vil finere partikler synke til bunns og avleires i sedimentet. Organisk innhold i sediment blir målt som prosent glødetap i samsvar med NS I beregningen er dette differansen til vekt av tørket prøve (vannfri prøve) og vekt av prøven etter brenning ved 550 C (aske). Organisk innhold i sediment samsvarer ofte med kornstørrelse, der finpartikulært sediment ofte har høyere innhold av organisk materiale sammenlignet med grovt sediment. I områder med svake strømforhold og akkumulering av finere partikler kan slikt sediment ofte være oksygenfattig like under sediment-overflaten. Under slike forhold kan sedimentet ha en råtten lukt av hydrogensulfid (H 2S). Dette vil være særlig fremtredende i områder med stor organisk tilførsel og/eller dersom bunnvannet i området inneholder lite oksygen. Glødetap og kornfordeling brukes som støtteparameter ved tolkning av analyser av organiske og uorganiske miljøgifter, ettersom organiske miljøgifter binder seg til partikler og sedimenteres. Finere korn har en større overflate per volum og vil kunne binde mer organiske miljøgifter enn grovere sedimenter. Tabell 2-4 Klassifisering av kornstørrelse i sediment (NS-EN-ISO, 16665:2013). Silt / leire Svært fin sand Fin sand Medium sand Grov sand Svært grov sand Grus < 63 µm µm µm µm 500 µm - 1 mm 1-2 mm > 2 mm Analyse av kornstørrelse og glødetap -TOM (550 C) er utført ved SINTEF MOLAB (Akkrediteringsnummer TEST 032). Glødetap ble utført etter metode NS -4764, og kornstørrelse etter intern, akkreditert metode. Analysene av totalt organisk karbon (TOC) er utført ved Eurofins Norsk Miljøanalyse (Test 003) etter NS-EN 13137:2001 og beregning av normalisert TOC i henhold til gjeldende veileder TA 1467/1997. For klassifisering av totalt organisk karbon i sedimentprøver, må konsentrasjoner av TOC i sediment standardiseres for andel finstoff (F) med bruk av formelen: Normalisert TOC = målt TOC + 18 x (1-F) Innholdet av tørrstoff er analysert etter NS-EN 14346:2006. Tilstandsklasser i henhold til Miljødirektoratets veiledere (TA, 1467/1997) (Tabell 2-5). Side 20 av 108

24 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Tabell 2-5 Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Veileder 02:2013. Organisk karbon er total organisk karbon korrigert for finfraksjonen i sedimentet. Tilstandsklasser I II III IV V Parameter Veileder Måleenhet Bakgrunn/ Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Organisk karbon TA 1467 mg TOC/g < >41 Side 21 av 108

25 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Fjæreundersøkelse M5.1 16R 3R 6R St. 19 MSK 2 MSK 1 M6.2 Figur 2-4 Figuren viser stasjoner hvor det er utført fjæreundersøkelser. Orange kryss viser stasjoner som er undersøkt ved både semikvantitativ undersøkelse og ruteanalyse, mens røde kryss er nye stasjoner som kun er undersøkt ved semikvantitativ undersøkelse. Kartkilde: norgeibilder.no Fjæren (litoralsonen) kan generelt defineres som strandsonen mellom høy- og lavvann. I områder med fjell eller større steiner er fjæren ofte dekket av makroalger eller dyr. Flere av artene vokser i bestemte nivå i fjæren og danner karakteristiske soner. Sammensetningen av arter i fjæren blir bestemt ut fra ulike abiotiske forhold, som for eksempel eksponeringsgrad, salinitet og substrat. I beskyttede områder med fjell eller større steiner, finner en ofte en tett vegetasjon av tang. Innimellom tangen lever mange andre alger og dyr, f.eks. snegler, krepsdyr, mosdyr og hydroider. I områder som er mer eksponerte for bølger, er tangvegetasjonen mindre tett og består delvis av andre arter enn i beskyttet fjære. Store flater er ofte fri for tang og dekket av fjærerur (Semibalanus balanoides) og blåskjell (Mytilus edulis). Mange litoralarter er sårbare, og vil ofte forsvinne i forurensede områder. Fjæresonen blir da etter en kort tid dominert av hurtigvoksende grønn- og brunalger (opportunister), som utnytter de nakne partiene etter tangplantene og fastsittende dyr. Samtidig vil det være færre snegl som beiter på algene. Fjæresoneundersøkelser er dermed en naturlig komponent i å kartlegge miljøtilstanden knyttet til endringer i området. Side 22 av 108

26 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Fjæreundersøkelser, befaring, semikvantitative undersøkelser og ruteanalyser ble utført 4-6. juli 2016 i henhold til NS-EN ISO 19493:2007 og vanndirektivets veileder 02:2013, rev Tabell 2-6 Oversikt over stasjoner og posisjoner for strandsoneundersøkelser Stasjon Dato Posisjon WGS84 Ruteanalyse Semikvantitativ N Ø M x x MSK x MSK x 6R x x 3R x x M x x 16R x x x x Ved årets undersøkelser i fjæra ble åtte semikvantitative fjærestasjoner undersøkt (Figur 2-4 og Tabell 2-6). Seks av stasjonene er tidligere undersøkt i forbindelse med overvåkingsprogrammet som startet i 1990, men da som faste ruteanalyser (Johannessen et al. 1991a; Johannessen et al. 1992a; Johannessen et al. 1992b; Botnen et al. 1993a, Botnen et al. 1994a, Botnen et al og Botnen et al. 1996, Botnen et al. 1998, Johansen et al. 2000, Johansen et al. 2003, Johansen et al. 2006). Endringen i metodikk er anbefalt for å kunne klassifisere i henhold til vannforskriften. For å kunne sammenligne årets resultater med historiske data og gi mer informasjon om effektene av endret metodikk, er det også gjennomført ruteanalyser på seks stasjoner. Semikvantitativ undersøkelse Ved en semikvantitativ undersøkelse blir forekomsten av alle alger og dyr større enn 1 mm innenfor et ti til tolv meter bredt belte av strandlinjen registrert (NS-EN ISO19493:2007). Forekomsten registreres etter en seks-delt skala (Tabell). Beregninger og klassifisering etter Tabell, hentet fra Veileder 02:2013 revidert Samtlige stasjoner ligger i vannforekomst «Fensfjorden Sør», som defineres som moderat eksponert kyst i vann-nett, og klassifiseres derfor etter artsliste RSLA 1-2 fra veilederen. Stasjonene og strandsonen blir også fotografert, og fotodokumentasjonen oppbevares hos Fishguard Miljø Avd. Bergen. Metoden gir en oversikt over mengdeforholdet av organismene i strandsonen og samsvarer med den multimetriske indeksen i Vannforskriften. Tabell 2-7 Mengdeskala benyttet ved semikvantitativ undersøkelse. Kartleggingsskala Dekningsgrad Antall per m 2 Skala for beregning av indeks 1 Enkeltfunn Enkeltfunn 1 2 < 5 % < % % % > 75 % > Side 23 av 108

27 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Tabell 2-8 Oversikt over parametere som inngår i multimetrisk indeks av makroalgesamfunn i fjæresonen for vanntype «Moderat eksponert kyst» (RSLA2) som benyttes i beregningen for stasjonene undersøkt i RSLA1-2 Parameter Tilstandsklasser I II III IV V Meget god God Moderat Dårlig Svært dårlig Normalisert artsantall > > > > % andel grønnalger 0 20 >20 30 >30 45 > > % andel rødalger > > > > ESG I/ESG II > 0,8 2,5 > 0,6 0,8 > 0,4 0,6 > 0,2 0,4 0 0,2 % andel opportunister 0 15 > > > > Sum forekomst brunalger > > > < Ruteanalyse Ruteanalyser innebærer at mengden av alle makroskopiske planter og dyr (>1mm) innenfor en prøverute på er 0,5 x 0,5 m blir registrert (NS-EN ISO19493:2007). Undersøkelsen utføres ved lavvann mens rutene er tørrlagt. Hver rute er delt inn i 25 delruter som blir undersøkt for bevegelige og fastsittende organismer. Dersom en art ikke lar seg bestemme i felt, blir det tatt prøve for senere identifisering i lupe eller mikroskop. Alger og fastsittende dyr angis i dekningsgrad (antall delruter dekket av arten, sener omregnet til % dekningsgrad). Den totale dekningsgraden til en rute er summen av dekningsgraden for alle artene. Bevegelige dyr og større fastsittende dyr angis i antall individer per prøverute. Det er plassert 5 ruter i tre ulike nivåer i fjæra, og rutenes plassering er markert med faste bolter i fjellet. Alle prøverutene fotograferes, og dersom store deler av underlaget er skjult under større tangplanter blir ruten fotografert på ny etter at plantene er brettet til side. Dette er en metode som fastsetter kvantitativt forekomsten av de artene som er i strandsonen. Metoden gir et omfattende datamateriale som muliggjør sammenlikning av utviklingen over tid, og viser forskjeller mellom stasjonene. Seks fjærestasjoner ble undersøkt med ruteanalyse. Fire av disse (M5.1, 3R, 6R og 16R) er overvåkningsstasjoner som har blitt undersøkt jevnlig siden Stasjon 19 ble opprettet i 1998 for å overvåke konsekvensene av et råoljeutslipp, mens M6.2 ble opprettet i 2003 for å erstatte en gammel stasjon (M6.1) som forsvant etter utbygging av et kaianlegg. Tallbehandlingen av mengdedata for planter og dyr utføres på gjennomsnittet for hvert nivå og hver stasjon. Enkelte arter er morfologisk svært like og kan forveksles eller være vanskelig å bestemme til artsnivå. Slike arter blir rutinemessig slått sammen for å unngå stor variasjon som følge av bestemmelsen av disse artene. Multivariate metoder brukes for å gi et bilde av hvordan artssammensetningen fordeler seg mellom ulike stasjoner og/eller ulike tidspunkt. Metoden brukes til å tolke et ellers stort og uoversiktlig datamateriale. Vi har fulgt anbefalingene fra Field et al. (1982) ved å benytte Bray-Curtis indeks som similaritetsmål. Beregningene er foretatt på skalerte dekningsgrads- og individdata. Side 24 av 108

28 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Befaring Ved en befaring foretas en grovere kartlegging av fjæreforholdene over et større område. Se kart i Figur De mest dominerende vegetasjonstypene registreres basert på ti kategorier (Tabell 2-9). Større forekomster av blåskjell og rur registreres også. I tillegg er det opprettet faste fotolokaliteter i området for befaringen. Bildene oppbevares hos Fishguard Miljø, avd. Bergen. Befaring med fotolokaliteter er en grov metode, men fungerer godt til å dokumentere større belastninger og endringer over tid. Tabell 2-9 Vegetasjonstyper benyttet ved befaring. Kategori Beskrivelse 1 Tett grisetangbelte 2 Tynt grisetangbelte 3 Spredt med grisetang <1 m mellom plantene 4 Spredt med grisetang >1 m mellom plantene 5 Tett med blæretang / spiraltang 6 Blæretang / spiraltang bare øverst 7 Blæretang / spiraltang spredt 8 Ingen tang 9 Grønske 10 Spredt grønske Side 25 av 108

29 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås AP2 Hydrografi Oksygeninnholdet i vannmassene er helt avgjørende for de fleste former for liv i sjøen. I åpne områder med god vannutskiftning og sirkulasjon er oksygenforholdene oftest tilfredsstillende. Stor tilførsel av organisk materiale kan imidlertid føre til at oksygeninnholdet i vannet blir lavt fordi oksygen forbrukes ved nedbrytning av organisk materiale. Terskler og trange sund kan føre til dårlig vannutskiftning, og dermed redusert tilførsel av nytt oksygenrikt vann. Hydrogensulfid (H 2S), som er giftig, kan dannes og føre til at dyrelivet dør ut. Er vannet mettet med oksygen vil metningen være 100 %. Vann kan også være overmettet med oksygen, det vil si over 100 %. Oksygeninnholdet i oksygenmettet vann varierer med temperatur og saltholdighet. Måling av temperatur, saltholdighet, oksygen og oksygenmetning, fluorescens, samt siktedyp i vannsøylen ble utført med en STD/CTD-sonde av typen SD204 med påmontert oksygensensor. For å hente ut og analysere data ble den tilhørende programvaren Minisoft SD200w (versjon ) benyttet. Målingene ble gjennomført i forbindelse med bløtbunnsprøvetakingen.15. juni Tabell 2-10 Klassifisering av de undersøkte parameterne som inngår i Veileder 02:2013. Tilstandsklasser Parameter Veileder Måleenhet I II III IV V Bakgrunn/ Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Dypvann Oksygen * TA 1467 ml O2/ l >4,5 4,5-3,5 3,5-2,5 2,5-1,5 <1,5 Oksygen metn. ** *Omregningsfaktoren til mg O 2/l er1,42 TA 1467 % > <20 ** Oksygenmetningen er beregnet for saltholdighet 33 og temperatur 6 C Figur 2-5 Måling av oksygen, salinitet, fluorescens og temperatur i vannsøylen ved hjelp av STD/CTD. Side 26 av 108

30 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås AP3 Vannkvalitet A B Figur 2-6 Plassering av stasjoner for passive prøvetakere (SPMD og DGT). Kartene viser anlegget i forhold til referansenstasjoner ved A) Krossøy i vest og B) Tvibergøy i øst. Analyser av vannkvalitet fra 2012 ble fulgt opp med tilsvarende utsett av passive prøvetakere ved de samme lokalitetene og med samme type utstyr som i 2012 (Figur 2-6). Det ble benyttet tripletter av Semipermeable Membrane Device (SPMD) (Huckins et al. 2002) for å måle gjennomsnittskonsentrasjoner i sjøvann av PAH, naftalen, fenantren og dibenzotiofen (NPD) med C1-C3 alkylerte homologer (Me-NPD), samt syv polyklorerte bifenyler (PCB7). Diffusive Gradients in Thin films (DGT) (Zhang og Davison 1995) ble benyttet for å bestemme sjøvannskonsentrasjoner av tungmetallene bly, kobolt, kobber, krom, nikkel (akkreditert analysemetode: CSN EN ISO 15586) og sink (akkreditert analysemetode: CSN EN ISO8288, CSN , CSN EN 1233) i sjøvann. Kvikksølv og arsen ble ikke analysert fra sjøvann, men ble inkludert i undersøkelsene av biota og sediment. Side 27 av 108

31 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås viser detaljer for stasjoner og forhold under eksponering. Ved stasjon M6.2 gikk utstyret tapt ved første utsett, og nye prøvetakere ble satt ut i perioden 29. april til 7. juni Ved en feil hos analyselaboratoriet ble det analysert for kobolt i sjøvann i stedet for kadmium i alle prøvene. Ved referansestasjonene, Krossøy og Tvibergøy, ble de passive prøvetakerne festet i bøyer ca. 1 meter under overflaten, og ved anlegget ble de festet i kaianlegget og hang ca. 1-2 meter under overflaten avhengig av tidevannet. Det ble kontrollert at prøvetakerne ikke ville henge over vann ved lavvann. Ved referansestasjoner ble de passive prøvetakerne festet på tauet under en blåse, med lodd til bunn. DGT i triplett ble festet med plastnetting til tauet 1-2 meter under det syrefaste metallburet som beskyttet SPMD (triplett). Buret beskytter membranene fra slitasje, men begroing vil forekomme. Rene hansker ble benyttet under utsett, og en feltblank av både SPMD og DGT ble eksponert for luft under utsett ved både referansestasjon og i anlegget for å kontrollere for prosedyrefeil eller luftforurensning. Feltblankene ble oppbevart kaldt og ble eksponert igjen for luft ved en stasjon under opptaket i april. Eksponering av feltblank ved både referansestasjonen ved Tvibergøy og ved stasjon M6.2 i anlegget ved utsett tilsier at konsentrasjonen i feltblankprøven representerer et worst case scenario for eksponering gjennom luft. Etter endt prøvetakning ble overflaten av hver SPMD tørket av med rent tørkepapir for å fjerne alger og begroing, før den ble plassert i en lukket metallbeholder og oppbevart kjølig frem til analyse. Hver DGT ble også tørket forsiktig av med rent papir ved behov, pakket individuelt i en liten plastpose med lynlås og ca. 1-2 ml destillert vann, oppbevart kjølig frem til analyse. Analysene ble utført akkreditert av Exposmeter. Utregningene av sjøvannskonsentrasjonene er ikke akkreditert, men er utført etter standard prosedyrer (se analysebevis). Det er ikke mulig å regne konsentrasjon for blankprøvene om til sjøvannskonsentrasjon, men sammenlikninger gjøres av konsentrasjon per SPMD og DGT i feltblank og per stasjon, for vurdering av prøvens gyldighet. Tabell 2-11 Oversikt over stasjoner og eksponeringsforhold for passive prøvetakere ved Mongstad Stasjon WGS-84 Dato Utsett Opptak N Ø (antall dager) Tvibergøy /3-11/4 (33) M 6.2 * * * 29/4-7/6 (39) 6R /3-11/4 (33) Kai /3-11/4 (33) Krossøy /3-11/4 (33) Blank Eksponert ved Tvibergøy og stasjon M6.2 *koordinater for andre gangs utsett festet i kai like ved M6.2 9/3 og 11/4 (33) Klokkeslett Utsett Opptak 11:20 13:10 09:50 13:40 12:25 12:45 12:50 12:30 13:45 12:00 Eksponert i min ved utsett og 15 min ved opptak (luft). Ca. gjennomsnittstemperatur sjø ( C) 5,5 C 10 C 5,5 C 5,5 C 5,5 C 5,5 C Side 28 av 108

32 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Rapportering Innholdet av organiske forbindelser og tungmetaller regnes om til sjøvannskonsentrasjon. I motsetning til tidligere blir også metylerte PAH (Me-NPD) i SPMD i år rapportert omregnet til sjøvannskonsentrasjon. For vurdering av feilkilder og bidrag fra luft ved utsett og opptak, må konsentrasjonen per SPMD sammenliknes mellom blankprøven og de eksponerte prøvetakerne, da man ikke kan regne sjøvannskonsentrasjonen i blankprøven. Naftalen er den minste og mest flyktige PAH-forbindelsen, og rapporteres ikke på grunn av høy metodeusikkerhet. Resultatene finnes i analysebeviset for referanse (vedlegg 4). De analyserte verdiene vurderes opp mot grenseverdier i henhold til Miljødirektoratets veileder «Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota» (M ). Side 29 av 108

33 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås AP4 Miljøgifter i Biota Håvarden Kva-1 M5.1 16R 3R 6R St. 17 MB1 M6.3 M6.2 Figur 2-7 Stasjoner hvor det er samlet inn biota til kjemiske analyser. Oransje kryss: blåskjell og albuesnegl, grønne kryss: kun blåskjell (Håvarden naturlig populasjon) og gule kryss: kun albuesnegl. Blåskjell (Mytilus edulis) er en mye brukt organisme for å måle vannkvaliteten og miljøgiftbelastningen i et område. Blåskjell filtrerer vannmassene for å ta opp næring og vil da akkumulere og lagre både fettløselige miljøgifter og tungmetaller. Ved å plassere skjellene i fjæresonen eksponeres de for stoffer som flyter på overflaten, som f.eks olje. Dette er en relevant eksponering for dyr i fjæresonen ved Mongstad, der kilder til olje i sjø kan være avløpsvann fra renseanlegget, uhellsutslipp fra land eller fra tankbåter ved lossing. Det er naturlig for blåskjell å tørrlegges ved lavvann. Burene plasseres også lavt i fjæresonen slik at tørrleggingen blir kort, samtidig som skjellene får mye lys og næring fra alger som lever i overflatelagene. Blåskjell ble satt ut i oktober 2015 på etablerte stasjoner, og høstet for analyse i mars Innsamlingen av skjellene skjer i tilnærmet samme periode hvert år, og før skjellene gyter om våren. Analyser av tungmetallinnhold og organiske miljøgifter i blåskjell som har vært utplassert i blåskjellbur ved Mongstad sammenliknes med etablerte tilstandsklasser (M-608:2016), med utgangskonsentrasjonen ved utsett av skjellene, og med resultater fra Side 30 av 108

34 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås tidligere miljøundersøkelser. Blåskjell fra Håvarden er en naturlig populasjon av blåskjell som vokser på en flytebrygge mellom tidligere stasjon Håvarden-Kvalen og stasjon M5.1. Blåskjellstasjon M5.1 er ikke lenger benyttet på grunn av høy predasjon fra purpursnegl. Tungmetaller i blåskjell har blitt analysert siden overvåkningsundersøkelsen i 1994 på Mongstad. Tungmetallene arsen (As), bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni), sink (Zn), Cobolt (Co) og vanadium (V) og ble analysert i blåskjell i Tungmetaller forekommer i naturen og i råolje i små mengder. Forhøyede konsentrasjoner av vanadium (V), nikkel (Ni) og kobolt (Co) kan også skyldes katalysatorer og kan ledes til sjø via sjøvannsvaskeanleggene for røykgass. Kobber (Cu), bly (Pb) og sink (Zn) kan stamme fra legeringer og korrosjon av anlegget og vil ledes til sjø fra dreneringer via vannrenseanlegget, eller nye råoljer prossessert det siste året. Ifølge en studie av blåskjellenes opptak av metaller (Julshamn 1981) vil blåskjell være en god indikatororganisme for konsentrasjoner av bly og kvikksølv. Opptaket og utskillelsen av kadmium vil også være rask (Julshamn 1981), og verdiene vil dermed gjenspeile konsentrasjoner i sjøvannet. Derimot vil blåskjell regulere opptak av kobber, slik at det er liten korrelasjon mellom vannkonsentrasjonen og konsentrasjonen i blåskjellene (Julshamn 1981). Dermed er blåskjell mindre egnet som indikatororganisme for kobberinnhold. Den naturlige populasjonen av blåskjell ved Krossøy var borte ved utsett i burene i oktober Referanseskjellene ble dermed hentet fra en flytebrygge ved Kjelstraumen. Blåskjell ble samlet fra blåskjellbur og naturlige populasjoner 9. mars 2016, etter ca 5 mnd eksponering for sjøvannet ved Mongstad. Referanseprøven av skjellene som ble tatt fra Kjelstraumen i oktober 2015 ble oppbevart frosset ved -20 C og ble analysert sammen med prøvene fra anlegget. Oversikt over stasjonene for innsamling av biota, unntatt stasjon MB1 ved oljevernhallen, er vist i Figur 2-2 Figur 2-2. Stasjonene ved oljevernhallen er vist i Figur 2-8. Side 31 av 108

35 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Tabell Plassering av stasjoner for prøvetaking av biota ved Mongstad. Stasjon Prøvetype Posisjon (WGS-84, EUREF 89) N E Andre opplysninger Ref Kjelstraumen BN Kjelstraumen brygge og gjestehavn M6.3 BB Blåskjell fra Kjelstraumen satt ut oktober 2015 M6.2 BB A Blåskjell fra Kjelstraumen satt ut oktober R BB A Blåskjell fra Kjelstraumen satt ut oktober R BB A Blåskjell fra Kjelstraumen satt ut oktober R BB A Blåskjell fra Kjelstraumen satt ut oktober 2015 Håvarden BN Naturlig populasjon på flytebrygge, benyttet fra 2014 M 5.1 A Gammel stasjon for blåskjellbur før A Ved utløpet av lagunen ved oljevernhallen MB1 A I lagunen. Få albusnegl igjen, prøveområdet er noe utstrakt Kva 1 A På utsiden av Kvalen, små snegl BB: blåskjellbur, BN: blåskjell naturlig populasjon; A: albusnegl 16R Mongstadvågen St. 17 Oljevernhallen MB1 Brannøvingsfelt Figur 2-8. Kart over brannøvingsfeltet og oljevernhallen, med stasjonene hvor det ble samlet albusnegl (oransje linjer) til analyse av perfluorerte forbindelser i juli Albusnegl (Patella vulgata) er en stedfast organisme som lever lenge. Albusnegl har vist seg å akkumulere perfluorerte forbindelser (PCF) bedre enn blåskjell, og har vært benyttet siden 2012 i miljøundersøkelser ved Side 32 av 108

36 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Mongstad. (Haave og Johansen 2012, Haave 2013, Haave og Johansen 2013, Haave 2014, Haave og Hatlen 2015, Haave et al. 2015) En relevant kilde til perfluorerte forbindelser (PFC) ved Mongstad er AFFF-brannskum. I 2005 ble bruk av brannskum med innhold av perfluoroktansulfonat (PFOS) eller forbindelser som brytes ned til PFOS og perfluoroktansyre (PFOA) faset ut ved Mongstad. PFOS, og PFOS-dannende forbindelser ble forbudt i 2007, og andre perfluorerte forbindelser erstattet disse. Fluortelomersulfonat (6:2 FTS) var blant erstatningsstoffene for PFOS. FTS er siden funnet i økende konsentrasjoner i miljøet (Haave og Johansen 2012, Hadler-Jacobsen og Heggøy 2012, Haave 2013) men er i følge produsenter ikke toksisk eller bioakkumulerende, og er heller ikke på ECHAs (European Chemicals Agency) kandidatliste over forbindelser med særlig grunn til bekymring (Substances of Very High Concern- SVHC). Flere langkjedede perfluorerte forbindelser (C8-C14 PFCA), er på ECHAs liste, grunnet deres svært persistente og bioakkumulerende natur. Se I 2016 ble det oppdaget at brannskum benyttet ved Mongstad etter utfasingen, fortsatt inneholdt PFOS. Skummet var altså forurenset hos leverandør. Dette i tillegg til utlekking av PFC fra tidligere brannøvelser med PFOS-holdig brannskum, gjør at man kan forvente at de lite nedbrytbare stoffene vil vedvare rundt Mongstad i mange år ennå. Albusnegl ble samlet ved to anledninger: tre stasjoner (MB1, st. 17 og St. 16R) ble fulgt opp i juli Albusnegl ble også samlet fra alle stasjoner (unntatt MB1 der det er lite albusnegl) 19. og 21. september. Side 33 av 108

37 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Tabell 2-13 Analyserte perfluorerte forbindelser med kjemisk navn, forkortelse og kjedelengde Kjemisk navn Forkortelse Kjedelengde (C-F) Perfluorbutansulfonat PFBS C4 Perfluorbutansyre PFBA C4 Perfluorpentansyre PFPeA C5 6:2 Fluortelomersulfonat 6:2 FTS C6 8:2 Fluortelomersulfonat * 8:2 FTS C8 Perfluorheksansulfonat PFHxS C6 Perfluorheksansyre PFHxA C6 Perfluorheptansulfonat PFHpS C7 Perfluorheptansyre PFHpA C7 7H-Dodekafluorheptansyre HPFHpA C7 Perfluor -3,7-dimetyloktansyre PF-3,7-DMOA C8 Perfluoroktansulfonamid PFOSA C8 Perfluoroktylsulfonat PFOS C8 Perfluoroktansyre PFOA C8 Perfluornonansyre PFNA C9 2H,2H-Perfluordekansyre H2PFDA C10 Perfluordekansulfonat PFDS C10 Perfluordekansyre PFDA C10 2H,2H,3H,3H-Perfluorundekansyre H4PFUnA C11 Perfluorundekansyre PFUnA C11 Perfluordodekansyre PFDoA C12 Perfluortridekansyre PFTrA C13 Perfluortetradekansyre PFTA C14 *8:2 FTS ble analysert fra 2015, og i en arkivert prøve fra St. 17 i Rapportering Resultatene vurderes mot historiske data og mot gjeldende grenseverdier De analyserte verdiene vurderes opp mot grenseverdier i henhold til Miljødirektoratets veileder «Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota» (M ). Revisjon av grenseverdier i M-608 omfatter ikke biota for en rekke metaller og kjemiske forbindelser. I disse tilfellene er gamle veiledere benyttet (TA 1467/1997) for sammenlikning med tidligere resultater. Omregning av konsentrasjoner fra µg/kg tørrstoff (TS) til µg/kg våtvekt (VV) gjøres ved følgende formel Kons vv = Kons TS*(TS%/100%) Side 34 av 108

38 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås AP5 Vurdering av eutrofiering Eutrofiering er definert som «økt planteproduksjon forårsaket av økt tilførsel av næringssalter». Næringssaltene kan stamme fra for eksempel kloakk eller rester fra industriell drift. Næringssaltene tas raskt i bruk av plankton det øvre laget av vannsøylen og av alger i fjæresonen. Nå er næringssaltene tatt opp i bundet form og overføres til sedimentet ved at plankton dør og synker til bunns eller ved avføring fra organismer lengre oppe i næringskjeden. Forbruk av store mengder næring krever imidlertid oksygen og kan føre til at bunnvannet blir oksygenfattig. Sedimentet og bunnvannet får da ofte en karakteristisk lukt av H 2S. I disse tilfellene ser man gjerne et skift i bunndyrssamfunnet hvor de sensitive artene forsvinner til fordel for opportunistiske og forurensingstolerante arter. Langs fjæra kan for mye næring observeres ved at sensitive arter forsvinner, mens rasktvoksende alger som grønske overtar. På Mongstad ble det for 3 år siden etablert et nytt sanitæranlegg. Dette er dimensjonert for 2000 pe, men benyttes nå av <50 pe. I tillegg finnes det enkelte punktutslipp for avløp i svært liten skala. MoE1 MSK2 Utslipp avløp MSK1 Utslipp kjølvann MoE2 (M6.2) Figur 2-9 Området undersøkt for eutrofiering. Utslippspunktene er markert med røde trekanter, bunnstasjoner er markert med oransje kryss, fjæresonestasjonene er markert med blå kryss og strekket som ble undersøkt ved befaring og fotolokaliteter er markert med gul stripe. NB! Plasseringene er omtrentlige. For eksakte posisjoner, se Tabell 2-6. Kartkilde: Norgeibilder.no Side 35 av 108

39 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås For å vurdere potensialet for eutrofiering i forbindelse med utslipp av kjøle- og avløpsvann ved Mongstad er følgende aktiviteter inkludert: - To nye bløtbunnsstasjoner MoE1 og MoE2 for taksonomisk analyse av bløtbunnsfauna, samt kornfordeling, organisk innhold og konsentrasjon av hydrokarboner i sedimentet. Det er også gjennomført hydrografisk undersøkelse som inkluderer fluorescens som mål på forekomst av fotosyntetiserende alger. - To nye litoralstasjoner, MSK1 og MSK2, for semikvantitativ undersøkelse av strandsonen nær småbåthavnen i Mongstadvika. Den etablerte fjærestasjonen M6.3 inkluderes også i vurderingen. - Befaring med fotostasjoner i området fra småbåthavnen til stasjonen M6.3 Metodikken er beskrevet i kapittel 2. Material og metoder, under AP1- Effekter på lokal flora og fauna. Side 36 av 108

40 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås AP6 visuell inspeksjon med ROV Vannrenseanlegg Scrubber TCM Kjølevanns -utslipp Inspeksjon av 4 rør ble utført ved hjelp av Rov AS 6. juli 2016: Vannrenseanlegg, Scrubber, Kjølevannsutslipp og TCM. For kart med eksakt oppkjøring, se Vedlegg 7. Ettersom det ene utslippet fra vannrenseanlegg ligger midt i ferjeleia, kunne ikke båten ligge over ROV. Dermed er ikke posisjonene nøyaktige på dette punktet. Databehandling For faunaanalyser er programmene Primer 7 og AMBI benyttet. Statistikkprogrammet SPSS 23.0 for Windows ble benyttet for databehandling og grafisk fremstilling av konsentrasjon av miljøgifter. Excel ble også benyttet for fremstilling av grafer. Side 37 av 108

41 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Kvantifiseringsgrense (LOQ) Kvantifiseringsgrensen (Limit of Quantification: LOQ) er grensen for å angi konsentrasjonen av en forbindelse ved analyse. LOQ er høyere enn deteksjonsgrensen (LOD), som er grensen for å detektere tilstedeværelsen av en forbindelse i prøven, men da i så små mengder at konsentrasjonen er svært usikker. For konsentrasjoner under LOQ, se analysebevis (vedlegg 4). En forbindelse som ikke finnes i mengder over LOQ kan likevel være tilstede i prøven i mengder like under LOQ, og dermed bidra til total belastning. For et verste-fall scenario kan man oppgi sum PFC som inklusiv LOQ. For å si noe om nivåene i miljøet faktisk blir målbart høyere vil derimot sum PFC eks LOQ være et godt hjelpemiddel. Det ene er ikke mer korrekt enn det andre, men er ulike måter å vurdere konsentrasjonene på. Avvik - På stasjonen Mo53 var samtlige grabbhugg så fulle at overflaten ikke kan regnes som uforstyrret. Dette vil si at det øverste laget av sedimentet kan være presset ut av grabben under prøvetaking. - På stasjonene Mo64, hugg 3 var det for lite sediment i forhold til krav i standard. Prøven vil likevel gi nyttig informasjon om bunnfauna og er derfor beholdt. - På stasjonene MoE1, hugg 4 og 5 var det for lite sediment i forhold til krav i standard. Prøven vil likevel gi nyttig informasjon og bunnfauna og er derfor beholdt. Side 38 av 108

42 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås 3. RESULTATER OG DISKUSJON AP1 Effekter på lokal flora og fauna Bløtbunnsfauna De syv stasjonene Mo52, Mo53, Mo55, Mo61, Mo64, MoE1 og MoE2 ble undersøkt i tidsrommet Det ble samlet fem bunnprøver til faunaanalyse fra hver stasjon. Prøvene ble tatt med en duo-grabb av type van Veen med eget kammer på 0,1 m 2 til sediment for faunaundersøkelser. Fram til 1997 ble det benyttet en 0,2 m 2 grabb, og individantall per m 2 er derfor beregnet for sammenligning med tidligere år. I prøvene Mo64, hugg 3 og MoE1, hugg 4 og 5 var det mindre sediment enn krav i standarden. Resultatene vil likevel gi nyttig informasjon og er inkludert i analysene. Resultatene fra bunndyrsundersøkelsene er vist i Tabell 3-2, Figur 3-1 til Figur 3-8 og Vedlegg 2b. Enkelte arter har blitt slått sammen for å unngå forskjeller basert på ulik artsidentifisering ved sammenligning med historiske data, og resultatene kan derfor avvike noe fra tidligere rapporter. Faunasammensetting på de grunne stasjonene Mo52, Mo55, Mo64, MoE1 og MoE2 Stasjon Mo52 ligger på 41 meters dyp i Leirvågen. Her ble det funnet 1952 individer fordelt på 95 arter. Sammenlignet med 2012 har det vært en kraftig økning i antall individer, og er noe høyere enn i Antall arter har også økt noe i forhold til Artsdiversiteten (H ) har gått ned fra 4,14 til 3,86, noe som tyder på en skjevere fordeling av arter. NQI1, som beskriver artsmangfold og sensitivitet, og sensitivitetsindeksen NSI, har også hatt en svak nedgang. Samtlige indekser viser imidlertid gode forhold, og samlet sett havner stasjonen i tilstandsklasse II God. Grafen for de geometriske klassene er noe flatere enn tidligere år, med færre arter i klasse I enn tidligere år. En flatere kurve betyr færre sjeldne arter, og økt individantall hos dominerende arter. De to vanligste artene på stasjonen var, i likhet med foregående år, børstemarkene Owenia borealis og Galathowenia oculata som utgjør henholdsvis 33,5 % og 18,4 % av det totale individantallet. Owenia borealis har blitt mer dominerende siden forrige undersøkelse. Stasjon Mo55 ligger på 24 meters dyp i Mongstadvågen. Her ble det registrert 93 arter med til sammen 1500 individer. Etter en økende trend ved de to siste undersøkelsene er arts- og individantallet nå nærmere nivåene i Det samme ser man på diversiteten (H ), som har gått tilbake fra 5,11 i 2012 til 4,52 i De øvrige indeksene viser også noe nedgang, men samtlige ligger i tilstandsklasse II God, etter Veileder 02:2013. Grafen for de geometriske klassene viser at stasjonen ligger nesten på nivå med 2012 når det gjelder antall arter i klasse I, som er høyere enn tidligere år. Den mest individrike arten på stasjonen var, i likhet med tidligere år, børstemarken Galathowenia oculata, med 202 individer (13,5 %). Den har gradvis blitt mindre dominerende siden 2006, da den utgjorde 27 %. Børstemarkene Prionospio cirrifera og Prionospio fallax utgjør begge 11,6 % av det totale artsantallet. Stasjon Mo64 ligger på 29 meters dyp i Mongstadvika, og var ny i Den er plassert mellom et avløpspunkt og et utslipp av kjølevann fra varmekraftanlegget. Grabbhugg nr 3 hadde mindre sediment enn anbefalt i standard. Her ble det i 2016 funnet totalt 2412 individer fordelt på 100 arter. Dette er en klar økning i antall Side 39 av 108

43 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås individer siden 2012, mens det har vært en svak nedgang i antall arter. Det høye inidvidantallet kan tyde på økt næringstilførsel på stasjonen. Samtlige diversitets- og sensitivitetsindekser har gått noe ned siden 2012, og stasjonene klassifiseres som God (tilstandsklasse II) etter Veileder 02:2013. Stasjonen har flere arter i geometrisk klasse I enn i Børstemarken Prionospio cirrifera var mest tallrik på stasjonen, med 17,6 % av individene. Den er noe mindre dominerende enn i 2012, da den utgjorde 23,6 % av totalen. Den nest mest vanlige arten var Owenia borealis (12,9 %), fulgt av Galathowenia oculata (11,1 %). Tabell 3-1 De ti mest individrike artene og familiene på hver av de grunne stasjonene. Kategoriene for dyrenes sensitivitet (NSI EG) er også presentert, hvor I er sensitiv; II er nøytral; III er tolerant; IV er opportunistisk og V er forurensingsindikator. I prøvene Mo64, hugg 3 og MoE1, hugg 4 og 5 var det mindre sediment enn krav i standarden. Resultatene vil likevel gi nyttig informasjon og er inkludert i analysene. Børstemark Bløtdyr Pigghuder Andre grupper Antall Kum NSI Antall Kum NSI Mo52 individer % % EG Mo55 individer % % EG Owenia borealis ,5 33,5 - Galathowenia oculata ,5 13,5 III Galathowenia oculata ,4 51,9 III Prionospio cirrifera ,6 25,1 III Thyasira flexuosa 193 9,9 61,8 III Prionospio fallax ,6 36,7 II Prionospio cirrifera 148 7,6 69,4 III Thyasira flexuosa 144 9,6 46,3 III Polydora sp. 36 1,8 71,3 IV Polydora sp ,7 54,9 IV Synaptidae 36 1,8 73,1 - Maldanidae 124 8,3 63,2 II Edwardsia sp. 32 1,6 74,7 III Aricidea catherinae 68 4,5 67,7 I Aonides paucibranchiata 28 1,4 76,2 I Lumbrineridae 38 2,5 70,3 II Chaetozone sp. 28 1,4 77,6 III Synaptidae 33 2,2 72,5 - Sabellidae 22 1,1 78,7 II Paradoneis sp. 32 2,1 74,6 - Antall Kum NSI Mo64 individer % % EG Prionospio cirrifera ,6 17,6 III Owenia borealis ,9 30,5 - Galathowenia oculata ,1 41,6 III Thyasira flexuosa 237 9,8 51,5 III Polydora sp ,7 57,1 IV Scoloplos armiger 96 4,0 61,1 III Cerianthus lloydii 81 3,4 64,5 III Sabellidae 77 3,2 67,7 II Lumbrineridae 53 2,2 69,9 II Spiophanes bombyx 51 2,1 72,0 II Antall Kum NSI Antall Kum NSI MoE1 individer % % EG MoE2 individer % % EG Owenia borealis ,6 20,6 - Polydora sp ,4 56,4 IV Galathowenia oculata ,9 40,5 III Owenia borealis 509 9,2 65,6 - Prionospio cirrifera 142 7,9 48,4 III Galathowenia oculata 470 8,5 74,2 III Polydora sp ,0 55,4 IV Prionospio cirrifera 226 4,1 78,3 III Thyasira flexuosa 105 5,8 61,2 III Thyasira flexuosa 207 3,8 82,0 III Myriochele danielsseni 82 4,5 65,7 - Myriochele danielsseni 113 2,0 84,1 - Cerianthus lloydii 77 4,3 70,0 III Synaptidae 109 2,0 86,0 - Edwardsia sp. 40 2,2 72,2 III Pholoe baltica 100 1,8 87,8 III Leptochiton asellus 35 1,9 74,1 I Myrtea spinifera 48 0,9 88,7 II Lumbrineridae 31 1,7 75,8 II Amphiura filiformis 42 0,8 89,5 III Side 40 av 108

44 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Stasjon MoE1 er en ny stasjon og ligger i Mongstadvikan, nær kai 8, på 27 meters dyp. Grabbhugg nr 4 og 5 hadde mindre sediment enn anbefalt i standard. Her ble det funnet 104 arter og 1808 inidivider totalt. Diversitets- og sensitivitetsindeksene viser jevnt over gode forhold, med samlet tilstandsklasse II (God). Fordelingen på geometriske klasser viser også gode forhold. Faunasammensetningen har klare likheter med de andre grunne stasjonene, med de rørbyggende børstemarkene Owenia borealis (20,6 %) og Galathowenia oculata (19,9 %) som de dominerende artene. Stasjon MoE2 er også en ny stasjon som ligger utenfor Mongstadvika, nord for kai 14, på 43 meters dyp. Her ble det registrert hele 5518 inidivider fordelt på 118 arter. Både individantallet og antallet arter var høyt på denne stasjonen. Både diversitetsindeksen H og sensitivitetsindeksen NSI havner i tilstandsklasse III Moderat. Dette viser at det er en relativt skjev fordeling av arter på stasjonen, og en noe høy forekomst av forurensingstolerante og opportunistiske arter. Den samlede tilstandsklassen er likevel god, men ligger svært nær grensen til tilstandsklasse III. Faunaen domineres av børstemark i slekten Polydora, som med 3113 individer utgjør 56,4 % av totalen. Denne slekten finnes ofte på lokaliteter med preg av miljøpåvirkning. Den nest mest tallrike arten var Owenia borealis (9,2 %), fulgt av Galathowenia oculata (8,5 %). Fordelingen på geometriske klasser viser et relativt langt og flatt kurveforløp, da den høye forekomsten av Polydora trekker grafen mot geometrisk klasse XIV. De multivariate analysene viser at det er større likhet (>60%) mellom de fleste av de grunne stasjonene i 2016, enn det det er for hver enkelt stasjon fra 2012 til MDS plottet viser også en tydelig trend over tid, med en endring i samme retning for alle stasjonene. Analysen viser kun relativ endring, og viser ikke om den er positiv eller negativ, eller sier noe om årsak, kun at det skjer en forandring i faunasammensetning. I tillegg til å ha endret seg i samme retning, har stasjon Mo52 og Mo55 også blitt mer like hverandre enn de var tidligere. Merk at MoE1 og MoE2 er nye stasjoner i Side 41 av 108

45 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Mo Mo Mo Mo Mo Mo I II III IV V VI VII VIII IX X XI XII Mo Mo Mo Mo Mo Mo I II III IV V VI VII VIII IX X XI Mo Mo Mo E1-16 Mo E I II III IV V VI VII VIII IX X XI XII XIII XIV Figur 3-1 Antall arter (y-akse) fordelt på geometriske klasser for de grunne stasjonene Mo52, Mo55, Mo64, MoE1 og MoE2 i perioden 2000 til I prøvene Mo64, hugg 3 og MoE1, hugg 4 og 5 var det mindre sediment enn krav i standarden. Resultatene vil likevel gi nyttig informasjon og er inkludert i analysene. Side 42 av 108

46 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Figur 3-2 Dendrogram basert på Bray-Curtis indeks, som viser faunalikhet mellom de grunne stasjonene (Mo52, Mo55, Mo64, MoE1 og MoE2) i perioden 1985 til Dataene er standardiserte for å kompensere for ulike prøveareal, og deretter fjerderotstransformerte. I prøvene Mo64, hugg 3 og MoE1, hugg 4 og 5 var det mindre sediment enn krav i standarden. Resultatene vil likevel gi nyttig informasjon og er inkludert i analysene. Figur 3-3 Todimensjonalt MDS-plott basert på Bray-Curtis indeks for de grunne stasjonene (Mo52, Mo55, Mo64, MoE1 og MoE2) i perioden 1985 til Plottet viser relativ retning for endringer i faunasammensetning, og sier ikke hvorvidt endringen er positiv eller negativ. Dataene er standardiserte for å kompensere for ulike prøveareal, og deretter fjerderotstransformerte. I prøvene Mo64, hugg 3 og MoE1, hugg 4 og 5 var det mindre sediment enn krav i standarden. Resultatene vil likevel gi nyttig informasjon og er inkludert i analysene. Side 43 av 108

47 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Tabell 3-2 Undersøkelse av bunndyr ved Mongstad i mars 2016, samt historiske data tilbake til Eldre data er presentert i vedleggsdelen. Sum representerer et prøveareal på 0,5 m 2 (5 grabbhugg), snitt viser gjennomsnittsverdi per grabbhugg. I prøvene Mo64, hugg 3 og MoE1, hugg 4 og 5 var det mindre sediment enn krav i standarden. Resultatene vil likevel gi nyttig informasjon og er inkludert i analysene. Antall individer, arter, diversitet (H', ES100), sensitivitet (NSI, ISI 2012), individtetthet (DI) og sammensatt indeks for artsmangfold og ømfintlighet (NQI1) er beregnet for hver enkelt prøve og for sum av prøvene. Klassifisering av miljøtilstand er gitt i henhold til Veileder 02:2013 (revidert 2015), med samlet tilstandsklasse (TK) basert på snittet av neqr på stasjonsnivå (sum). Tetthetsindeksen er beregnet, men utelatt fra stasjonsverdi av neqr. Se kapittel om bløtbunnsfuna under material og metoder. Antall Antall Diversitet Stasjon År individer arter NQI1 (H') ES100 ISI 2012 NSI DI TK Mo Sum ,80 4,11 25,54 9,19 22,96 0,24 41 m 2003 Sum ,83 3,91 25,98 9,36 23,45 0, Sum ,81 4,32 28,70 9,45 22,82 0, Sum ,85 4,54 32,46 10,22 24,34 0, Sum ,82 4,14 28,32 10,07 23,86 0,26 Snitt 204,8 40,8 0,80 3,80 27,56 9,44 23,88 0,26 neqrsum 0,80 0,73 0,73 0,83 0,75 0,83 0,77 neqrsnitt 0,77 0,69 0,72 0,78 0,76 0,83 0, Sum ,79 3,86 26,17 9,84 23,39 0,54 Snitt 390,4 50,4 0,77 3,68 25,48 9,72 23,39 0,54 neqrsum 0,77 0,70 0,71 0,81 0,74 0,48 0,74 neqrsnitt 0,75 0,68 0,70 0,81 0,74 0,48 0,73 Mo Sum ,74 4,77 35,08 8,77 22,12 0,28 24 m 2003 Sum ,73 4,64 32,40 9,43 21,86 0, Sum ,71 4,06 24,91 9,77 21,37 0, Sum ,74 4,81 32,97 9,45 22,56 0, Sum ,78 5,11 36,38 9,64 24,37 0,56 Snitt 409,6 65,2 0,77 4,70 33,69 9,21 23,72 0,56 neqrsum 0,76 0,87 0,83 0,80 0,77 0,45 0,81 neqrsnitt 0,74 0,79 0,80 0,76 0,75 0,45 0, Sum ,73 4,52 28,43 9,15 23,20 0,43 Snitt ,71 4,22 26,83 8,95 23,17 0,43 neqrsum 0,71 0,77 0,73 0,76 0,73 0,61 0,74 neqrsnitt 0,68 0,74 0,72 0,74 0,73 0,61 0,72 Mo Sum ,76 4,75 34,36 10,10 24,01 0,50 29 m Snitt 353,6 61,4 0,76 4,44 32,90 9,83 24,00 0,50 neqrsum 0,74 0,79 0,80 0,83 0,76 0,53 0,79 neqrsnitt 0,73 0,76 0,79 0,81 0,76 0,53 0, Sum ,74 4,52 29,04 9,22 22,15 0,63 Snitt 482,4 53,6 0,72 4,31 27,91 8,76 22,18 0,63 neqrsum 0,71 0,77 0,74 0,76 0,69 0,38 0,73 neqrsnitt 0,70 0,75 0,73 0,72 0,69 0,38 0,72 Mo E Sum ,78 4,35 28,50 10,12 22,98 0,51 27 m Snitt 361,6 52 0,76 4,09 27,50 10,15 23,02 0,51 neqrsum 0,76 0,75 0,74 0,83 0,72 0,51 0,76 neqrsnitt 0,74 0,72 0,72 0,83 0,72 0,51 0,75 Mo E Sum ,67 2,87 18,18 9,38 17,66 0,99 43 m Snitt 1103,6 59,4 0,65 2,97 18,60 8,79 18,09 0,99 neqrsum 0,64 0,58 0,61 0,78 0,51 0,18 0,62 neqrsnitt 0,62 0,59 0,62 0,72 0,52 0,18 0,62 Side 44 av 108

48 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Tabell forts. Antall Antall Diversitet Stasjon År individer arter NQI1 (H') ES100 ISI 2012 NSI DI TK Mo Sum ,81 4,17 27,08 10,34 25,00 0, m 2003 Sum ,81 4,78 33,15 11,02 24,80 0, Sum ,79 4,83 33,12 10,89 24,10 0, Sum ,81 4,79 31,90 11,32 24,54 0, Sum ,80 4,46 30,21 11,19 24,33 0,36 Snitt 259,6 42,8 0,79 4,18 28,68 10,87 24,24 0,36 neqrsum 0,78 0,76 0,76 0,89 0,77 0,71 0,79 neqrsnitt 0,77 0,73 0,74 0,87 0,77 0,71 0, Sum ,80 4,92 33,80 10,49 24,51 0,47 Snitt 332,6 53,4 0,79 4,68 33,12 10,43 24,49 0,47 neqrsum 0,78 0,83 0,80 0,85 0,78 0,56 0,81 neqrsnitt 0,77 0,79 0,79 0,85 0,78 0,56 0,80 Mo Sum ,75 4,03 26,53 9,95 23,05 0, m 2003 Sum ,77 4,21 26,84 10,17 23,16 0, Sum ,77 4,44 29,50 10,03 23,39 0, Sum ,81 3,75 23,56 11,23 22,88 0, Sum ,81 4,45 27,51 10,25 23,96 0,14 Snitt 155,4 30,6 0,80 4,10 25,63 10,12 24,23 0,14 neqrsum 0,79 0,76 0,72 0,84 0,76 0,91 0,77 neqrsnitt 0,78 0,72 0,70 0,83 0,77 0,91 0, Sum ,74 4,56 28,98 9,98 22,97 0,26 Snitt 204,8 34,8 0,73 4,28 27,32 9,68 22,92 0,26 neqrsum 0,71 0,77 0,74 0,82 0,72 0,83 0,75 neqrsnitt 0,71 0,74 0,72 0,80 0,72 0,83 0,74 I - Svært god II - God III - Moderat IV - Dårlig V - Meget dårlig Faunasammensetting på de dype stasjonene Mo53 og Mo61 Stasjon Mo53 ligger ute i Fensfjorden på 330 meters dyp, nord for anlegget. Det ble registrert 93 arter med til sammen 1663 individer. Individantallet har økt jevnt siden 2000, mens artsantallet har holdt seg mer stabilt etter en tydelig økning fra 2000 til Individantallet har imidlertid økt ganske kraftig siden 2012, da det var 75 arter på stasjonen. Samtlige diversitets- og sensitivitetsindekser viser gode til svært gode forhold på stasjonen. Med en samlet tilstandsklasse I Svært god. Dette er en svak økning siden De geometriske klassene følger et relativt likt kurveforløp som tidligere år, men jevnt over noe høyere da det er flere arter totalt. Faunasammensettingen er relativt lik som i 2012, med pølseormen Onchnesoma steenstrupii (15,1 %) og børstemarken Myriochele heeri (12,6 %) som de mest tallrike artene. Begge er imidlertid mindre dominerende enn ved forrige undersøkelse, og det har vært noe utskiftninger blant de øvrige tipåtopp-artene. Stasjon Mo61 ligger på 470 meters dyp i Fensfjorden. Her ble det funnet 1024 individer fordelt på 60 arter. Det har vært en jevn øking i antall arter og individer på stasjonen siden Det var en nedgang i 2012 i individ- og artsantall, men nå er nivåene som i Diversitetsindeksen H har steget mye fra 3,75 i 2009, til 4,45 i 2012 og 4,56 i Snittet av indeksene er relativt uforandret siden 2012, med samlet tilstandsklasse II God. Side 45 av 108

49 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Tabell 3-3 De ti mest individrike artene og familiene på hver av de dype stasjonene. Kategoriene for dyrenes sensitivitet (NSI EG) er også presentert, hvor I er sensitiv; II er nøytral; III er tolerant; IV er opportunistisk og V er forurensingsindikator. Børstemark Bløtdyr Pigghuder Andre grupper Antall Kum NSI Antall Kum NSI Mo53 individer % % EG Mo61 individer % % EG Onchnesoma steenstrupii ,1 15,1 I Heteromastus filiformis ,2 18,2 IV Myriochele heeri ,6 27,7 III Onchnesoma steenstrupii 92 9,0 27,1 I Heteromastus filiformis 112 6,7 34,5 IV Paramphinome jeffreysii 92 9,0 36,1 III Paramphinome jeffreysii 100 6,0 40,5 III Thyasira equalis 77 7,5 43,7 III Lumbrineridae 78 4,7 45,2 II Amphilepis norvegica 65 6,3 50,0 II Mugga wahrbergi 67 4,0 49,2 II Nucula tumidula 57 5,6 55,6 II Levinsenia gracilis 66 4,0 53,2 II Caudofoveata 36 3,5 59,1 II Adontorhina similis 56 3,4 56,5 - Maldanidae 34 3,3 62,4 II Thyasira equalis 48 2,9 59,4 III Myriochele heeri 27 2,6 65,0 III Mendicula ferruginosa 47 2,8 62,2 I Spiophanes kroyeri 27 2,6 67,7 III Amphilepis norvegica 47 2,8 65,1 II Mo Mo Mo Mo Mo Mo I II III IV V VI VII VIII IX X XI Mo Mo Mo Mo Mo Mo I II III IV V VI VII VIII IX X XI Figur 3-4 Antall arter (y-akse) fordelt på geometriske klasser for de dype stasjonene Mo53 og Mo61 i perioden 2000 til Side 46 av 108

50 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås De geometriske klassene viser en noe flat og hakkete graf, som kan indikere moderate forstyrrelser. Faunaen domineres av børstemarken Heteromastus filiformis, med 18,2 % av individene. De nest mest talrike artene er pølseormen Onchnesoma steenstrupii og børstemarken Paramphinome jeffreysii, hver med 9 % av det totale individantallet. Skjellet Kelliella abyssicola, som hadde en sterk populasjonsvekst fra 2006 til 2009 da den utgjorde 36 % av individene, er ikke lenger blant de ti mest tallrike artene. Dette er nok hovedårsaken til den økte diversiteten i 2016 mot De multivariate analysene viser en relativt stor likhet (>60 %) mellom de to dype stasjonene, og relativt lite endring de siste årene. Fra undersøkelsene startet i 1985 ser man en trend til endring i samme retning for begge stasjonene når man ser på MDS- og Cluster-diagrammene. De multivariate analysene viser kun relativ endring, ikke om endringen er positiv eller negativ eller skyldes påvirkning eller naturlige svingninger. Figur 3-5 Dendrogram basert på Bray-Curtis indeks, som viser faunalikhet mellom de to dype stasjonene (Mo53 og Mo61) i perioden 1985 til Dataene er standardiserte for å kompensere for ulike prøveareal, og deretter fjerderottransformerte. Figur 3-6 Todimensjonalt MDS-plott basert på Bray-Curtis indeks for de to dype stasjonene (Mo53 og Mo61) i perioden 1985 til Plottet viser relativ retning for endringer i faunasammensetning. Dataene er standardiserte for å kompensere for ulike prøveareal, og deretter fjerderottransformerte. Side 47 av 108

51 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Figur 3-7 Shannon diversitetsindeks (H ) for stasjonene Mo52, Mo53, Mo55, Mo61, Mo64, MoE1 og MoE2 i perioden 1985 til I prøvene Mo64, hugg 3 og MoE1, hugg 4 og var det mindre sediment enn krav i standarden. Øvre grenseverdi for tilstandsklasser etter Veileder er markert. Figur 3-8 Endringer i individantall per m 2 over tid på de ulike bunndyrsstasjonene. I prøvene Mo64, hugg 3 og MoE1, hugg 4 og 5 var det mindre sediment enn krav i standarden. Figur 3-7 og Figur 3-8 viser endring i diversitet (H ) og individantall over tid, fra 1985 til Diversiteten har ligget innen tilstandsklasse «God» til «Meget god» og har ikke droppet inn i tilstandsklasse «Moderat» siden 90- tallet på noen av de historiske stasjonene. Det har pågått en jevn økning i individtall på samtlige historiske stasjoner siden Bunnfaunaen på de undersøkte stasjonene viste gode til svært gode forhold, men de fleste indeksene har gått noe ned siden Den nye stasjonen MoE2, viser imidlertid tegn på påvirkning, og ligger nær tilstandsklasse III Moderat. Det var en nedgang i antall individer på Mo52, Mo53 og Mo61 i 2012, med etterfølgende økning i Artsantallet har variert noe på de fleste stasjonene i samme periode, med unntak av Mo55 hvor det har vært en tydelig reduksjon i artsantallet og på Mo53 hvor det har vært en økning i artsantallet. Side 48 av 108

52 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Hydrokarboner og tungmetaller i sediment Historisk utvikling av Totale Hydrokarboner (THC) og polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) i sediment er vist i Figur 3-9. For THC (C10-C56) er referanseverdien satt ved 50 mg/kg TS. På stasjon Mo53 var samtlige grabbhugg så fulle at sedimentets overflate kan ha blitt presset ut. Resultatene kan derfor ikke garanteres å gi informasjon om det nyeste sedimentlaget. THC konsentrasjonen i sedimentet viser en synkende trend fra slutten av 1990-tallet til i dag, men også en trend til økning de siste årene fra 2003 til 2016 ved alle stasjoner (Figur 3-9 A). Mo 64 er en ny stasjon og sammenlikningsgrunnlaget er lite, men konsentrasjonene ved Mo 64 er noe lavere enn i Variasjonen mellom stasjonene er beskjeden. De høyeste konsentrasjonene av THC er i 2016 ved stasjonene Mo52, Mo53 og Mo61, hvorav Mo53 og Mo61 er dype stasjoner med fint sediment, mens Mo52 er dominert av sand og ligger på 41 meters dyp i den nokså lukkede Mongstadvågen. Resultatene fra Mo53 er basert på overfylte grabbprøver, hvilket kan resultere i at man går glipp av informasjon om konsentrasjoner i det aller øverste sedimentlaget, da dette kan ha blitt presset ut av grabben. THC konsentrasjonene er i 2016 ikke over 50 mg/kg TS ved noen stasjone.det er ikke etablert tilstandsklasser for THC-konsentrasjon i sediment, men basert på tidligere studier har OSPAR (2009) etablert et terskelnivå på 50 mg/kg tørrvekt sediment for mulige effekter på bunnlevende organismer.datagrunnlaget for Figur 3-9 A er vist i Vedleggstabell 5 a. PAH forbindelser i sedimentet i 2016 er vist i Tabell 3-4, Figur 3-9 og Figur I perioden 1997 til 2009 ble sedimentet kun analysert for de to PAH forbindelsene fluoranten og pyren. Fra 2012 ble det analysert for 16 PAH i sediment. Historiske sammenlikninger for endringer av PAH i sediment vil derfor basere seg på fluoranten og pyren inntil et større datamateriale for PAH 16 er etablert. Endringer av pyren og fluoranten i sediment over tid er vist i Figur 3-9D. Datagrunnlag for Figur 3-9 og Figur 3-10 er vist i vedleggstabell 5 a,b,c og d. Flere forbindelser overskrider miljøkvalitetsstandarder for sediment (M-608). Den prioriterte, farlige forbindelsen antracen har konsentrasjoner som tilsvarer tilstandsklasse III ved en dyp og to grunne stasjoner. Konsentrasjonene ligger over grenseverdien for årlig gjennomsnitt i sediment (AA-EQS), som er grensen for kroniske effekter ved langtidseksponering. Også benzo(a)antracen overskrider grenseverdien for årlig gjennomsnitt ved Mo 55. Konsentrasjonene overskrider ikke grensen for maksimal årlig konsentrasjon (MAC- EQS) som er grenseverdien for akutt toksisitet. På de dype stasjonene ser vi høye verdier av de to store (fem og seks-rings) PAH forbindelsene benzo[b,j,k]fluoranten og benzo[g,h,i]perylen. Konsentrasjonene ligger like over grenseverdien for årlig gjennomsnitt (AA-EQS), som er den samme grenseverdien som for MAC-EQS for disse forbindelsene, og havner da i klasse IV. Konsentrasjoner innen Klasse IV tilsier at de kan gi akutt toksiske effekter ved kort tids eksponering. Disse store PAH forbindelsene har svært lav vannløselighet og derfor lav utlekking fra sedimentet, og kan derfor stamme fra eldre utslipp, så vel som nye. Resultatene fra den ene dype stasjonen er basert på overfylt grabb, hvilket kan bety at det nyeste sedimentlaget er blitt presset ut av grabben. Tabell 3-5 og Figur 3-10 viser konsentrasjoner av NPD (med C1-C3 alkylerte homologer) per stasjon i undersøkelsesperioden. Konsentrasjonene i 2016 er høyere enn i 2012, men generelt lavere enn tidlig på Side 49 av 108

53 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås tallet. I 2016 finnes de høyeste konsentrasjonene av fenantrener og dibenzotiofener ved Mo55 innerst i Mongstadvågen, mens for naftalener er konsentrasjonene like høye ved Mo55 og Mo 61. Utslippet av renset avløpsvann er ved Mo 53 utenfor Mongstadvågen. Spredningsmodellering fra utslippspunktet har vist at innlagringsdypet ligger dypere enn terskelen inn til Mongstadvågen (Johansen og Haave, 2015), slik at det teoretisk vil være liten transport av avløpsvann inn igjen i Mongstadvågen. En mulig årsak til de noe høyere verdiene kan ligge i oversvømmelse av bassengene for renset avløpsvann. Avløpsledningen som leder renset vann fra bassengene inne i Mogstadvågen ved Mo53 fylles passivt når mottrykket faller, altså ved lavvann. Høyvann vil på den annen side begrense avrenning gjennom avløpsledningen. Dette skjedde ved en anledning i (Årstall), og forårsaket oversvømmelse i avløpsbassenget som slapp direkte ut i Mongstadvågen. Det er ikke utarbeidet grenseverdier for NPD. Tabell 3-4 Konsentrasjoner av PAH (µg/kg TS) og THC (mg/kg TS) i sediment ved Mongstad i Fargekoder for klasser er tildelt etter M-608. Samtlige grabbhugg fra Mo53 var overfylte og det kan derfor ikke garanteres at konsentrasjonene stammer fra den nyeste sedimenteringen. µg/kg TS Mo 55 Mo 52 Mo 53* Mo 61 Mo 64 Mo E1 Mo E2 24m 41m 330m 470m 29m 27m 43m Antracen A) 11 0,9 3,8 5,3 2,7 14 2,6 Naftalen B) 7,3 0,62 5,4 7,3 1,1 2,2 1,8 Benzo[a]pyren B) 42 9, Benzo[b,j,k]fluoranten B) Benzo[ghi]perylen B) Fluoranten B) 47 5, Indeno[1,2,3-cd]pyren B) Acenaftylen C) <LOQ <LOQ 0,6 0,84 <LOQ 1,2 <LOQ Acenaften C) 4,3 <LOQ 0,62 1,2 2,8 4,1 0,62 Fluoren C) 5,9 <LOQ 2,1 3 2,4 8,4 0,97 Fenantren C) 48 4, ,8 Pyren C) 51 5, Benzo[a]antracen C) Krysen C) Dibenzo[a,h]antracen C) 14 3, ,5 3,5 4,2 Sum PAH(16) EPA Total tørrstoff (%) THC C12-C35 (mg/kg TS) Fargekoder: blå: klasse I; grønn: klasse II; gul: klasse III; orange: klasse IV. Ingen klassegrenser for sum PAH A) = Prioriterte farlige stoffer. B) Prioriterte stoffer C) vannregionspesifikke stoffer Side 50 av 108

54 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Tabell 3-5 Konsentrasjoner av NPD og C1-C3 alkylerte homologer (µg/kg TS) i sediment ved Mongstad i *Samtlige grabbhugg fra Mo53 var overfylte og det kan derfor ikke garanteres at konsentrasjonene stammer fra den nyeste sedimenteringen. µg/kg TS Mo 55 Mo 52 Mo 53* Mo 61 Mo 64 Mo E1 Mo E2 C1-Dibenzotiofen 14 1,2 3 3,2 1,9 2,7 2,9 C3-Dibenzotiofen 11 1,7 4,4 4,1 1,6 1,1 6,6 C2-Dibenzotiofen 16 1,9 4,9 4,7 2,2 2,2 5 Dibenzotiofen 6 0,71 1,4 2,4 1,3 3,6 2,2 C3-Fenantren/Antracen ,3 17 C2-Fenantren/Antracen 53 7, , C1-Fenantren/Antracen 56 5, , C3-Naftalen 5,9 <LOQ 4,6 6 <LOQ 0,84 1,3 C2-Naftalen 9,9 <LOQ 7,2 10 <LOQ 2,7 <LOQ C1-Naftalen 11 <LOQ ,82 2,7 <LOQ LOQ = 0,5 µg/kg TS Basert på analysene av PAH i sediment overskrider flere prioriterte stoff miljøkvalitetsstandarden (Tabell 3-4). Benzo[b,j,k]fluoranten og benzo[ghi]perylen havner i tilstandsklasse IV på de dype stasjonene. Antracen er en rioritert forbindelse som her kommer i tilstandsklasse III, ved både dype og grunne stasjoner. Også indeno[1,2,3-c,d-pyren] er et prioritert stoff som kommer i tilstandsklasse III. Det undersøkte området får klassifisering Ikke god kjemisk tilstand basert på PAH konsentrasjonene. Side 51 av 108

55 g/kg TS µg/kg TS µg/kg TS mg/kg P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås A THC Mo 52 Mo53 Mo 55 Mo 61 Mo64 Mo E1 Mo E2 referanseverdi B Sum NPD Mo 52 Mo53 Mo 55 Mo 61 Mo 64 Mo E1 Mo E2 C Sum naftalener Mo 52 Mo53 Mo 55 Mo 61 Mo 64 Mo E1 Mo E2 TK II (AA-EQS) D Fluoranten+ Pyren Mo Mo53 Mo 55 Mo 61 Mo64 Mo E1 Mo E2 Figur 3-9 Tidslinje for konsentrasjoner (µg/kg TS) av A) totale hydrokarboner (THC) vist i forhold til en referanseverdi på 50mg/kg TS, B) Sum NPD (naftalen, fenantren og dibenzotiofen), med C1-C3 alkylerte homologer C) sum naftalener i forhold til grenseverdi (miljøkvalitetsstandard- AA-EQS) iht. Vannforskriften. Stasjon Mo E1 og Mo E2 ble undersøkt for første gang i Samtlige grabbhugg fra Mo53 var overfylte og det kan derfor ikke garanteres at konsentrasjonene stammer fra det nyeste sedimentlaget. Side 52 av 108

56 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Naftalener N, 2016 N,2012 N, 2009 N, 2006 N, 2003 N, 2000 N, 1997 Fenantrener Mo 52 Mo53 Mo 55 Mo 61 Mo64 C1-N, 2016 C1-N, 2012 C1-N, 2009 C1-N, 2006 C1-N, 2003 C1-N, 2000 C1-N, 1997 C2-N, 2016 C2N,2012 C2-N, 2009 C2-N, 2006 C2-N, 2003 C2-N, 2000 C2-N, 1997 C3-N, 2016 C3-N, 2012 C3-N, 2009 C3-N, 2006 C3-N, 2003 C3-N, 2000 C3-N, C3-F,2016 C3-F, 2012 C3-F, 2009 C3-F, 2006 C3-F, 2003 C3-F, 2000 C3-F, 1997 C-2 F,2016 C2-F, 2012 C2-F, 2009 C2-F, 2006 C2-F, 2003 C2-F, 2000 C2-F, 1997 C-1 F,2016 C1-F, 2012 C1-F, 2009 C1-F, 2006 C1-F, 2003 C1-F, 2000 C1-F, 1997 F, 2016 F, 2012 F, 2009 F, 2006 F, 2003 F, 2000 F, Dibenzotiofener C3-D, 2016 C3-D, 2012 C3-D, 2009 C3-D, 2006 C3-D, 2003 C3-D, 2000 C3-D, 1997 C2-D, 2016 C2-D, 2012 C2-D, 2009 C2-D, 2006 C2-D, 2003 C2-D, 2000 C2-D, 1997 C1-D, 2016 C1-D, 2012 C1-D, 2009 C1-D, 2006 C1-D, 2003 C1-D, 2000 C1-D, 1997 D, 2016 D, 2012 D, 2009 D, 2006 D, 2003 D, 2000 D, 1997 Figur Konsentrasjoner (µg/kg TS) av naftalen, fenantren og dibenzotiofen (NPD) med C1-C3 alkylerte homologer i sediment ved Mongstad i perioden 1997 til Samtlige grabbhugg fra Mo53 var overfylte og det kan derfor ikke garanteres at konsentrasjonene stammer fra det nyeste sedimentlaget. Side 53 av 108

57 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Tungmetaller i sediment Konsentrasjonene av tungmetallene i sediment er oppgitt i Tabell 3-6 med tilstandsklasser etter veileder M-608 der dette foreligger. For sammenlikning med 2012, se vedleggstabell 5. Høyest konsentrasjon av metaller ble funnet ved de dype stasjonene der det er lite strøm ved bunnen og finere sediment. Stasjon Mo 64 skilte seg ut med nikkel og sink i konsentrasjoner like over øvre grense for årlig gjennomsnitt (AA-EQS), og fikk dermed tilstandsklasse III (moderat) for disse metallene. Kvikksølv, bly, kobber og krom, og ble funnet i lave konsentrasjoner, men også her i høyest konsentrasjoner (inntil tilstandsklasse II) ved de dype stasjonene der finpartikulært materiale binder en større andel metaller per vektenhet. Barium, som forekommer i oljeboringsavfall, økte også fra 2012 til 2016 (Vedleggstabell 5), og forekom i høyest konsentrasjoner ved de dype stasjonene Mo 53 og Mo 61 samt ved den grunne stasjon Mo 64. Konsentrasjonen av metaller i sediment viser fortsatt gode forhold, og de grunne stasjonene er fortsatt innenfor tilstandsklasse I for alle metaller. Vi ser likevel en betydelig og generell økning i metaller ved alle stasjoner i perioden , med unntak av Mo 64. Økningen i metallkonsentrasjoner i sediment sammenliknet med 2012 og i forhold til grenseverdier for tilstandsklasser i sediment (M ) er illustrert i Figur De rapporterte nivåene ved Mo53 kan være påvirket av at grabbhuggene på denne stasjonen var overfylt. Noe av overflatesedimentet kan altså ha blitt presset ut gjennom nettingen i toppen. Økningen av tungmetall i sedimentet stemmer likevel godt overens med økningen på den andre dype stasjonen Mo61 og indikerer at resultatene fra Mo53 er reelle. Tabell 3-6 Konsentrasjoner av tungmetall (mg/kg TS) i sediment ved Mongstad i Analysene er gjort av en blandprøve fra fire hugg per stasjon. Fargekoder etter M608. *Samtlige grabbhugg fra Mo53 var overfylte og det kan derfor ikke garanteres at konsentrasjonene stammer fra det nyeste sedimentlaget. Stasjon dyp Arsen B Bly A Kadmium A Kobber B Krom B Kvikksølv A Nikkel A Sink B Barium Kobolt Vanadium Tørrstoff (TS%) Mo 52 41m Mo 55 24m Mo 64 59m Mo 53* 330m 2,4 8,3 0,023 3,6 5,7 0,011 3,8 < ,8 9,3 70 3,8 15 0,029 9,7 11 0,019 8, , ,6 4,9 0,025 4,1 4,9 0,009 3,8 < ,6 9,3 73 6,6 72 0, , Mo m , , Fargekoder: A) = Prioriterte og prioritert farlige stoffer B )= Vannregionspesifikke stoffer. Fargekoder: blå: klasse I- bakgrunn; grønn: klasse II (AA-EQS); gul: klasse III (MAC-EQS). Ingen klassegrenser for barium, kobolt og vanadium. Side 54 av 108

58 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Basert på analysene av metaller i sediment har enkelte metaller konsentrasjoner over miljøkvalitetsstandarden for AA-EQS, og det undersøkte området får dermed ikke god kjemisk tilstand. Figur 3-11 Økning i metallkonsentrasjoner i sediment fra i forhold til klassegrenser (M ). Grønn linje viser øvre grenseverdi for tilstandsklasse I- bakgrunn. Gul linje viser øvre grenseverdi for årlig gjennomsnitt (AA-EQS, som tilsvarer grensen mellom tilstandsklasse II- god og tilstandsklasse III- moderat. For Sink ved stasjon Mo 52 og Mo64 var konsentrasjonene under kvantifiseringsgrensen (LOQ) og halve LOQ er derfor brukt i grafen. Samtlige grabbhugg fra Mo53 var overfylte og det kan derfor ikke garanteres at konsentrasjonene stammer fra det nyeste sedimentlaget. Side 55 av 108

59 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Kornfordeling og organisk innhold 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Mo52 Mo53 Mo55 Mo61 Mo 64 MoE1 MoE2 Leire+Silt Sand Grus Figur 3-12 Kornfordeling ved bunnstasjoner ved Mongstad anlegget fra 2006 til 2016, inkludert analyser av to nye stasjoner i 2016 for vurdering av potensialet for eutrofiering (MoE1 og MoE2). Ved de grunne stasjonene Mo52, Mo55, Mo64, MoE1 og MoE2 ser vi at det er et betydelig innhold av sand i sedimentet, mens ved de dype stasjonene Mo53 og Mo62 er sedimentet finere, dominert av silt og leire. Kornfordelingen er tilnærmet lik tidligere år. Det fine sedimentet ved de dype stasjonene har også høyere innhold av TOM, TOC og lavere tørrstoffinnhold enn de grunne stasjonene (Tabell 3-7). På stasjon Mo53 kan noe av det øverste sedimentlaget ha blitt presset ut av grabben under prøvetaking, ettersom sedimentet var mykt og grabben sank dypt ned. Tabell 3-7 Stasjonsoversikt med dyp, Totalt organisk materiale (TOM) og tørrstoffprosent. Total organisk karbon (TOC) ble analysert ved tre av stasjonene. Tilstandsklasser er hentet fra TA1467:1997. NB! TOC og tørrstoffprosent er analysert fra 0-1 cm sedimentdyp, mens TOM er analysert fra 0-5 cm sedimentdyp. **Samtlige grabbhugg på Mo53 ble overfylt på grunn av svært mykt sediment. Noe av overflatesedimentet kan derfor ha blitt presset ut. Stasjon Dyp TOM Norm. TOC (mg/g) TK norm. TOC TS%* Mo ,6 73 Mo ,43 18,1 I 71 Mo ,85 77 Mo53** 330 9,87 21,6 II 47 Mo ,0 23,4 II 43 Mo E1 27 1,69 77 Mo E2 43 6,11 67 *TS verdier fra analyse av PAH i sediment. Side 56 av 108

60 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Stasjon M6.2 Strandsone Semikvantitativ undersøkelse Stasjon M6.2 ligger lengst mot øst, rett over grensen mot Mongstad base. Her er det en slak fjære med oppsprukket fjell og noe fjærepytter. Stasjonen har tett dekke av grisetang (Ascophyllum nodosum) og spiraltang (Fucus spiralis), og noe mer spredt med sauetang (Pelvetia canaliculata) og blæretang (Fucus vesiculosus). Undervegetasjonen er dominert av vanlig grønndusk (Cladophora rupestris) og den skorpeformede rødalgen fjæreblod (Hildenbrandia rubra) dekker mye av fjellet. For øvrig er det svært spredt med rødalger. Det er relativt tett med sjøanemonen hesteaktinie (Actinia equina) under tangdekket, og faunaen for øvrig består i hovedsak av albuesnegl (Patella vulgata) og spredt med purpursnegl (Nucella lapillus) og strandsnegl (Littorina sp.). Her er det svært lite opportunister og lav andel av hurtigvoksende alger (ESG2), og stasjonen havner i tilstandsklasse I Svært god. Tabell 3-8. Multimetrisk indeks og tilstandsklasse etter Miljødirektoratets Veileder 02:2013 revidert 2015 for stasjon M6.2 i Utregningene er basert på redusert artsliste for vanntype «moderat eksponert kyst» (RSLA 1-2) og tilstandsklasse er basert på snittet av de normaliserte indeksverdiene (neqr). St. M6.2 Indeksverdi neqr-verdi 2016 Normalisert artsrikhet 21,00 0,68 Prosentandel grønnalger 14,29 0,86 Prosentandel rødalger 38,10 0,76 ESG1/ESG2 1,63 0,90 Prosentandel opportunister 4,76 0,94 Sum forekomst brunalger 110,4 0,81 Snitt neqr 0,82 Tilstandsklasse I Figur 3-13 Stasjon M6.2. Oversikt over stasjon mot øst (t.v.), tett dekke av grisetang (midten) og sauetang i øvre del av fjæra (t.h.). Side 57 av 108

61 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Stasjon MSK1 Stasjon MSK1 ligger i Mongstadvika, sør for småbåthavnen. Her er det en slak fjære med store og middels store stein. Vegetasjonen domineres av blæretang (Fucus vesiculosus) og sagtang (Fucucs serratus), med spredt grisetang (Ascophyllum nodosum), men det er også mye påvekst av opportunister som sli (Pylaiella littoralis) og ulike grønnalger. Under tangen er det tett vekst av vanlig grønndusk (Cladophora rupestris) og vorteflik (Mastocarpus stellatus), en god del smalving, samt spredt med andre rød- og brunalger. Det er høy forekomst av butt strandsnegl (Littorina obtusata), men også en god del annen strandsnegl (Littorina sp.), albuesnegl (Patella vulgata) og hesteaktinier (Actinia equina). Den multimetriske indeksen viser svært gode forhold på stasjonen (tilstandsklasse I). Forekomsten av sli og grønne opportunister viser imidlertid at det er tendenser til eutrofiering, men indeksen tar ikke hensyn til tetthet, og Ulva sp. er ikke med i beregningene. Indeksene for moderat eksponert kyst er imidlertid dårlig egnet til å beskrive stasjonen, som ligger beskyttet til. MSK1 er en av to nye stasjoner opprettet for å se på eutrofiering. Tabell 3-9. Multimetrisk indeks og tilstandsklasse etter Miljødirektoratets Veileder 02:2013 revidert 2015 for stasjon MSK1 i Utregningene er basert på redusert artsliste for vanntype «moderat eksponert kyst» (RSLA 1-2) og tilstandsklasse er basert på snittet av de normaliserte indeksverdiene (neqr). St. MSK1 Indeksverdi neqr-verdi Normalisert artsrikhet 27,83 0,77 Prosentandel grønnalger 8,70 0,91 Prosentandel rødalger 43,48 0,81 ESG1/ESG2 0,92 0,81 Prosentandel opportunister 17,39 0,75 Sum forekomst brunalger 139,9 0,83 Snitt neqr 0,81 Tilstandsklasse I 2016 Figur 3-14 Stasjon MSK1. Oversikt over stasjonen mot vest (t.v.), blandet tang og grønnalger i slekten Ulva (midten), sagtang og vanlig grønndusk fra nedre del av fjæra (t.h.). Side 58 av 108

62 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Stasjon MSK2 Stasjon MSK2 ligger i småbåthavnen i Mongstadvika. Dette er også en ny stasjon, opprettet for å se på eutrofiering. Her er det store og middels store stein og svak til moderat helning. Det er god dekning av blæretang (Fucus vesiculosus) og sagtang (Fucucs serratus), med en svært tett undervegetasjon av vorteflik (Mastocarpus stellatus) og vanlig grønndusk (Cladophora rupestris), med spredt mosaikk av andre rødalger. Det er også relativt tett med opportunistiske grønnalger i slekten Ulva. Det er tett dekke av fjærerur (Semibalanus balanoides) over deler av stasjonen, ellers domineres faunaen av albuesnegl (Patella vulgata), strandsnegl (Littorina sp.) og sjøanemonen hesteaktinie (Actinia equina). Stasjonen havner i tilstandsklasse I Svært god, men den høye forekomsten av Ulva sp. viser at stasjonen er preget av eutrofiering. Indeksen for moderat eksponert kyst tar ikke hensyn til forekomsten av Ulva sp., men stasjonen ligger godt beskyttet og tilstandsklassen er dermed ikke godt egnet til å beskrive de faktiske forholdene. Dersom stasjonen hadde blitt klassifisert etter artslisten for beskyttet kyst/fjord (RSLA 3), ville indeksene «sum forekomst grønnalger» (dekningsgrad) og prosentandel brunalger havnet i tilstandsklasse III moderat. Tabell 3-10 Multimetrisk indeks og tilstandsklasse etter Miljødirektoratets Veileder 02:2013 revidert 2015 for stasjon MSK2 i Utregningene er basert på redusert artsliste for vanntype «moderat eksponert kyst» (RSLA 1-2) og tilstandsklasse er basert på snittet av de normaliserte indeksverdiene (neqr). St. MSK2 Indeksverdi neqr-verdi 2016 Normalisert artsrikhet 19,36 0,66 Prosentandel grønnalger 6,25 0,94 Prosentandel rødalger 62,50 0,88 ESG1/ESG2 0,78 0,78 Prosentandel opportunister 0,00 1,00 Sum forekomst brunalger 62,3 0,69 Snitt neqr 0,82 Tilstandsklasse I Figur 3-15 Stasjon MSK2. Oversikt over stasjonen mot sør (t.v.) og nord (t.h.), detaljbilde fra nedre del av fjæra med vorteflik, vanlig grønndusk og rysjegrønske (t.h.) Side 59 av 108

63 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Stasjon 6R Stasjon 6R ligger ut mot Fensfjorden, like nedenfor havnekontoret. Her består substratet av relativ bratt fjell med noe sprekker. Her er det relativt spredt tangdekke av blæretang (Fucus vesiculosus), og vegetasjonen domineres av en mosaikk av rød- og grønnalger. De vanligste algene er vorteflik (Mastocarpus stellatus), krasing (Corallina officinalis), rekeklo (Ceramium sp.), vanlig grønndusk (Cladophora rupestris) og Ulva sp. Det er tett dekke av fjærerur (Semibalanus balanoides) i store deler av fjæra, og faunaen for øvrig domineres av albuesnegl (Patella vulgata) og sjøanemonen hesteaktinie (Actinia equina). Høy andel av hurtigvoksende alger (ESG2) og moderat dekke av brunalger trekker noe ned, men med mange arter av rødalger og lite grønnalger og opportunister blir den samlede tilstandsklassen God (II). Tabell Multimetrisk indeks og tilstandsklasse etter Miljødirektoratets Veileder 02:2013 revidert 2015 for stasjon 6R i Utregningene er basert på redusert artsliste for vanntype «moderat eksponert kyst» (RSLA 1-2) og tilstandsklasse er basert på snittet av de normaliserte indeksverdiene (neqr). St. 6R Indeksverdi neqr-verdi 2016 Normalisert artsrikhet 26,62 0,75 Prosentandel grønnalger 9,09 0,91 Prosentandel rødalger 63,64 0,88 ESG1/ESG2 0,57 0,57 Prosentandel opportunister 13,64 0,82 Sum forekomst brunalger 57,0 0,67 Snitt neqr 0,77 Tilstandsklasse II Figur 3-16 Stasjon 6R. Oversikt over stasjonen mot NV (t.v.) og SØ (midten). Fjærerur og rødalgen fjærehinne (øverst t.h.) og algemosaikk av rød- og grønnalger og tang i nedre del av fjæra (nederst t.h.). Side 60 av 108

64 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Stasjon 3R Stasjon 3R ligger ut mot Fensfjorden i vestlig ende av området. Substratet består av relativt slakt, oppsprukket fjell med enkelte fjærepytter. Mye fjærerur (Semibalanus balanoides) i øvre del av litoralen, mens blæretang (Fucus vesiculosus) dominerer nedover. Det er også mye vanlig grønndusk (Cladophora rupestris), Ulva sp., samt den røde kalkalgen krasing (Corallina officinalis), som trives på eksponerte lokaliteter. Det er mye albuesnegl (Patella vulgata), og i den neste del av fjæra er det også en god del hesteaktinier (Actinia equina). Stasjonen havner i tilstandsklasse I Svært god, med høy andel av rødalger og svært lite grønnalger. Tabell Multimetrisk indeks og tilstandsklasse etter Miljødirektoratets Veileder 02:2013 revidert 2015 for stasjon 3R i Utregningene er basert på redusert artsliste for vanntype «moderat eksponert kyst» (RSLA 1-2) og tilstandsklasse er basert på snittet av de normaliserte indeksverdiene (neqr). St. 3R Indeksverdi neqr-verdi 2016 Normalisert artsrikhet 27,83 0,77 Prosentandel grønnalger 4,35 0,96 Prosentandel rødalger 47,83 0,83 ESG1/ESG2 0,92 0,81 Prosentandel opportunister 17,39 0,75 Sum forekomst brunalger 74,0 0,74 Snitt neqr 0,81 Tilstandsklasse I Figur 3-17 Stasjon 3R. Oversikt over stasjonen mot NV (t.v.) og SØ (midten). Detaljbilde med blæretang, fjærerur og grønnalger i slekten Ulva (t.h.). Side 61 av 108

65 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Stasjon M5.1 Stasjon M5.1 ligger på Jektholmen, inn mot Leirvågen. Substratet består av oppsprukket fjell med moderat helning og noe stein. I øvre del av litoralen er det tett med fjærerur (Semibalanus balanoides) og kun spredt tangvekst, men videre nedover er det godt dekke av blæretang (Fucus vesiculosus), med en del grisetang (Ascophyllum nodosum) og sagtang (Fucucs serratus). Det er også god dekning av vorteflik (Mastocarpus stellatus) i nedre del av litoralen, og ellers kun spredt med rød- og grønnalger. Faunaen domineres av butt strandsnegl (Littorina obtusata) og albuesnegl (Patella vulgata). Det er relativt få arter av rødalger på stasjonen, men samtidig lite opportunister og grønnalger, noe som gir en samlet tilstandsklasse II God. Tabell Multimetrisk indeks og tilstandsklasse etter Miljødirektoratets Veileder 02:2013 revidert 2015 for stasjon M5.1 i Utregningene er basert på redusert artsliste for vanntype «moderat eksponert kyst» (RSLA 1-2) og tilstandsklasse er basert på snittet av de normaliserte indeksverdiene (neqr). St. M5.1 Indeksverdi neqr-verdi 2016 Normalisert artsrikhet 22,99 0,71 Prosentandel grønnalger 15,79 0,84 Prosentandel rødalger 31,58 0,63 ESG1/ESG2 0,90 0,81 Prosentandel opportunister 10,53 0,86 Sum forekomst brunalger 72,6 0,73 Snitt neqr 0,76 Tilstandsklasse II Figur 3-18 Stasjon M5.1. Oversikt over stasjonen mot øst (t.v.), dominans av blæretang og fjærerur (midten) og nærbilde av blæretang (t.h.). Side 62 av 108

66 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Stasjon 16R Stasjon 16R ligger ytterst på et lite nes nord for Mongstadvågen. Her er det en slak fjære med oppsprukket fjell og store stein. Øvre del av strandsonen er dominert av fjærerur (Semibalanus balanoides), med et moderat dekke av blæretang (Fucus vesiculosus) og grisetang (Ascophyllum nodosum). Lenger ned registreres en mosaikk av rødalger (mest vorteflik (Mastocarpus stellatus)) og grønnalger og deretter et tett belte med sagtang (Fucucs serratus). Det er høy forekomst av albuesnegl (Patella vulgata), samt en del strandsnegl (Littorina sp.). Den multimetriske indeksen viser svært gode forhold (tilstandsklasse I) på stasjonen. Det er ikke registrert opportunister på stasjonen, bortsett fra Ulva sp., som ikke er med i beregningene for RSLA1-2. Tabell Multimetrisk indeks og tilstandsklasse etter Miljødirektoratets Veileder 02:2013 revidert 2015 for stasjon 16R i Utregningene er basert på redusert artsliste for vanntype «moderat eksponert kyst» (RSLA 1-2) og tilstandsklasse er basert på snittet av de normaliserte indeksverdiene (neqr). St. 16R Indeksverdi neqr-verdi 2016 Normalisert artsrikhet 22,99 0,71 Prosentandel grønnalger 10,53 0,89 Prosentandel rødalger 52,63 0,84 ESG1/ESG2 1,11 0,84 Prosentandel opportunister 0,00 1,00 Sum forekomst brunalger 107,0 0,81 Snitt neqr 0,85 Tilstandsklasse I Figur 3-19 Stasjon 16R. Oversikt over stasjon mot NØ (t.v.). Blandet tangsamfunn (midten) og detaljbilde fra nedre del av fjæra med sagtang, rødalgen vorteflik og grønnalger i slekten Ulva (t.h.). Side 63 av 108

67 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Stasjon 19 Stasjonen ligger innerst i Mongstadvågen og substratet består av en kombinasjon av oppsprukket fjell og store stein. Grisetang (Ascophyllum nodosum) og sagtang (Fucucs serratus) dominerer, og det er en god undervegetasjon av vanlig grønndusk (Cladophora rupestris), vorteflik (Mastocarpus stellatus) og andre rødalger. Albuesnegl (Patella vulgata), fjærerur (Semibalanus balanoides) og hesteaktinier (Actinia equina) dominerer faunaen. Det er noe opportunistiske grønnalger i slekten Ulva, men disse inngår ikke i artslisten for moderat eksponert kyst. Ellers lite opportunister og gode forhold, og stasjonen havner i tilstandsklasse I Svært god. Tabell Multimetrisk indeks og tilstandsklasse etter Miljødirektoratets Veileder 02:2013 revidert 2015 for stasjon 19 i Utregningene er basert på redusert artsliste for vanntype «moderat eksponert kyst» (RSLA 1-2) og tilstandsklasse er basert på snittet av de normaliserte indeksverdiene (neqr). St 19 Indeksverdi neqr-verdi 2016 Normalisert artsrikhet 20,57 0,67 Prosentandel grønnalger 11,76 0,88 Prosentandel rødalger 41,18 0,80 ESG1/ESG2 1,83 0,92 Prosentandel opportunister 11,76 0,84 Sum forekomst brunalger 65,8 0,70 Snitt neqr 0,80 Tilstandsklasse I Figur 3-20 Stasjon 19. Oversikt over stasjonen (t.v.), fjærerur og purpursnegl (midten) og spiraltang (t.h.) i øvre del av fjæra. Strandsone Ruteanalyse Seks stasjoner ble analysert med ruteanalyse for direkte sammenligning med tidligere undersøkelser og for å få kontinuitet i dataene ved overgang til bruk av semikvantitativ analyse med klassifisering etter neqr i henhold til Vanndirektivet og Veileder 02:2013. Plasseringen av fjærestasjonene er vist i Figur 2-4. Fullstendig artsliste fra ruteanalysene på de seks stasjonene er presentert i Vedleggstabell 3. Oversikt over antall arter for de enkelte stasjonene er vist i Figur 3-21 og dekningsgrad er vist i Figur Side 64 av 108

68 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Figur 3-21 Antall arter av rød-, brun-, og grønnalger, blågrønnalger, fastsittende dyr (dekning) og bevegelige individer (antall), i tre nivåer presentert som gjennomsnitt for fem ruter. Dataene er fra undersøkelsene fra 1997 til Side 65 av 108

69 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Figur 3-22 Summert dekningsgrad for rød-, brun- og grønnalgene, blågrønnalgene og fastsittende dyr fra de tre nivåene. Den samlede dekningsgraden kan bli over 100 % ettersom organismene kan ligge lagvis. Side 66 av 108

70 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås På stasjon M6.2, hvor det i 2006 var en reduksjon i tangdekket i midtre nivå (Figur 3-22), er man nå tilbake på nivå med 2003, med både grisetang (Ascophyllum nodosum) og blæretang (Fucus vesiculosus) (Figur 3-23 og Figur 3-24). Også nedre nivå, som hadde en reduksjon i både dekke av tang og særlig rødalger er tilbake på nivå med Artsantallet i øvre nivå har variert en del over tid, men har nå økt igjen etter en nedgang i 2012 (Figur 3-21). Nedre nivå holder seg mer stabilt over tid. Basert på neqr havnet stasjonen i tilstandsklasse I Svært god. Figur 3-23 Utvikling over tid på stasjon M6.2. Bildene viser rute 6 - midtre nivå, med (t.v.) og uten (t.h.) tangdekke. Øverst fra 2003 med tett grisetangdekke, midten fra 2006, hvor grisetangen har forsvunnet. Bildene fra 2016 (nederst) viser at økningen man så i 2012 fortsetter, og dekket er tilbake på nivå med Side 67 av 108

71 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Figur 3-24 Stasjon M6.2. Midtre nivå (øverst) viser godt tangdekke både i rute 7 (t.v.) og rute 10 (t.h.) Nedre nivå (nederst), representert ved rute 15, viser også gode forhold. Det er godt dekke av både grisetang og blæretang, og under tangdekket finner man bl.a. sjøanemonen hesteaktinie (t.h.). Stasjonene 3R og 6R ligger eksponert til mellom kaiene, ut mot Fensfjorden. Over tid har både antall arter og utbredelsen av de enkelte gruppene variert mye på disse stasjonene, uten klare trender (Figur 3-21 og Figur 3-22). Bølgeeksponeringen fører til at enkelte flerårige alger kan ha problemer med å etablere seg her, eller lettere kan forsvinne i harde stormer. Man finner ikke grisetang på disse stasjonene, og det er naturlig å forvente større årlige variasjoner da det er flere ettårige alger. De multivariate analysene (Figur 3-28 og Figur 3-29) viser at de to eksponerte stasjonene grupperer seg sammen og skiller fra de mer skjermede lokalitetene, da vegetasjonen og dyrelivet gjenspeiler forskjellen i de fysiske forholdene. På stasjon 6R ble det i 2016 registrert en nedgang i artsantall siden 2012 i øvre nivå, men noe økning i de andre nivåene. Dekningsgraden holder seg imidlertid jevn i øvre nivå, mens midtre og nedre har en økning i forekomsten av blågrønnalger. Basert på neqr havner stasjonen i tilstandsklasse II God. På stasjon 3R ble det i år funnet færre dyrearter i øvre og midtre nivå sammenlignet med 2012, mens nedre nivå har en økning i antall brunalger. Øvre nivå viser en relativt jevn dekningsgrad, mens man ser noe mindre dekke av brunalger i midtre nivå og noe økning over alle grupper på nedre nivå. Basert på neqr havner stasjonen i tilstandsklasse I Svært god. Stasjon M5.1, som ligger på Jektholmen innenfor Håvarden, har hatt en reduksjon i forekomsten av tang og økt forekomst av rur i midtre nivå, siden undersøkelsene tok til i I 2016 ser vi imidlertid at tangdekket har økt og forekomsten av rur har blitt redusert (Figur 3-25), men det er fremdeles mindre rødalger enn i I øvre Side 68 av 108

72 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås nivå har antall arter gått noe ned siden 2012, mens det på midtre og nedre har vært en svak økning (Figur 3-21). Dekningen av blågrønnalger har økt i alle nivåene (Figur 3-22). Basert på neqr havner stasjonen i tilstandsklasse II God. Figur 3-25 Stasjon M5.1, midtre nivå. Endring i tangdekket i rute 8 fra 2012 til I 2012 er det nesten fritt for tang, med tett dekke av fjærerur, i 2016 er det godt dekke av blæretang. Ved stasjon 16R ble det i 2009 registrert en reduksjon i forekomsten av tang i midtre nivå. Nivået var i 2009 i stedet dominert av rur (Figur 3-26). Det var kommet noe tang og en økning i antall arter i 2012, men det har ikke vært en økning siden da. Øvre nivå holder seg jevnt over tid. På nedre nivå ved 16 R har derimot antall arter og dekningsgrad gått kraftig ned siden 2000, kun med en økning i forekomsten av blågrønnalger siden 2009 (Figur 3-21 og Figur 3-22). Basert på neqr havner stasjonen likevel i tilstandsklasse I Svært god. Figur 3-26 Stasjon 16R midtre nivå. På bildene fra 2003 (ø.t.v.) og 2009 (ø.t.h.) ser man rute 6, 7, 9 og 10. Bildet fra 2016 (nederst) viser rute 6-8 og 10. Side 69 av 108

73 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Stasjon 19 har hatt en liten økning i artsantall og dekning av blågrønnalger og brunalger siden Midtre og nedre nivå har hatt en nedadgående trend for artsantall siden 2000/2003, og det går fremdeles noe ned sammenlignet med forrige undersøkelse (Figur 3-21). Dekningsgraden har imidlertid gått noe opp, med en økning i forekomsten av rødalger og blågrønnalger (Figur 3-22). Basert på neqr havner stasjonen i tilstandsklasse I Svært god. Figur 3-27 Stasjon 19 øvre nivå. Endring i tangdekket i rute 2 fra 2012 (t.v.) til 2016 (t.h.). Nesten fritt for tang i 2012, spredt med både sauetang og spiraltang i Multivariate analyser Multivariate analyser sammenligner artssammensetning og utbredelse mellom stasjonene. Analysene er basert på Bray-Curtis likhetsindeks av 61 arter. Kun organismer identifisert til artsnivå er med i analysene og dataene er arcsin-transformert (dekningsgrad) eller tredjerottransformert (antall). Analysene viser at stasjon 6R og 3R grupperer seg sammen og skiller seg fra de øvrige, som forventet da disse er mer eksponerte. De skiller seg mest fra de øvrige stasjonene i nedre nivå, med mindre enn 40 % likhet (Figur 3-28). MDS-plottet viser ingen tydelige generelle trender til endring over tid (Figur 3-29). I midtre og nedre nivå på stasjon 6R og 3R ser man en tendens til at begge stasjonene endres i samme retning, med de to siste årene i nedre del av plottet og tidligere år i øvre. Noe av den samme tendensen ser man i midtre nivå på stasjon M5.1 og 16R. Plottene viser kun relativ endring og sier ikke noe årsak eller om endringen er positiv eller negativ. Side 70 av 108

74 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Figur 3-28 Dendrogram basert på Bray-Curtis indeks, som viser artslikhet mellom stasjonene undersøkt i 2016, med tidsserier tilbake til Analysene er gjort på gjennomsnittsverdi for de fem undersøkte rutene i hvert nivå. Dataene er arcsin-transformert (dekningsgrad) eller tredjerotstransformert (antall). Side 71 av 108

75 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Figur 3-29 MDS-plott for hvert av de tre nivåene på stasjonene undersøkt i 2016, med tidsserier tilbake til Analysen basert på Bray-Curtis indeks, som viser artslikhet mellom stasjonene. Analysene er gjort på gjennomsnittsverdi for de fem undersøkte rutene i hvert nivå, og dataene er arcsin-transformert (dekningsgrad) eller tredjerotstransformert (antall). Analysen viser relativ endring, og sier ikke om den er i positiv eller negativ retning. Side 72 av 108

76 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Konklusjon Generelt varierer dekningsgrad, artsantall og -sammensetning over tid på samtlige stasjoner. Enkelte arter kommer til mens andre forsvinner eller flytter seg lenger ned i fjæra, utenfor rutenivåene. Det dannes ingen tydelige mønster med hensyn til arters sårbarhet eller type organismer som står for endringene, og mye skyldes sannsynligvis naturlige svingninger. Sammenlignet med 2012 er det ingen spesielle trender når det gjelder artsantall, med noe økning og noe nedgang på ulike stasjoner og nivåer. Blågrønnalger en større dekningsgrad i 2016 enn tidligere år, en tendens man også så i 2012, men enkelte stasjoner har gått noe tilbake siden da. I 2012 ble det registrert bedrede forhold med økt tangdekke ved stasjon M6.2 og 16R. Denne utviklingen fortsetter i 2016, spesielt ser man økt dekke av rød- og brunalger på stasjon M6.2, som igjen gir en økning i antall arter. 16R har kun en svak økning i tangdekket, men man ser at det er noe mindre rur enn før. Stasjon 19 viser også noe økning i dekningsgrad av tang og rødalger. Fjæresamfunnet viser ingen tydelige tegn til påvirkning fra anlegget. Sammenligning av ruteanalyser og semikvantitative strandsoneundersøkelser Etter Vannforskriften anbefales det nå at man benytter undersøkelser som gir en multimetrisk indeks basert på redusert artsliste (RSLA/RSL) for vanntypen. Dette gir en klassifisering etter neqr (snitt av normaliserte indeksverdier) i henhold til Veileder Multimetrisk indeks/rsla er basert på semikvantitative undersøkelser. For å sammenligne resultatene med fra semikvantitative og ruteanalyser er resultatene fra ruteanalysene regnet om til semikvantitativ skala med beregning av indekser. Det samme er gjort for rutedata fra 2012, for å se på utviklingen. Grunnet ulik registreringsmetode vil man forvente et avvik i resultatet, da de fleste indeksene for RSLA 1-2 for er basert på artsantall. Ruteanalysene dekker over et mindre område, og man kan dermed regne med å registrere færre arter og spesielt gå glipp av arter med lav forekomst og ujevn utbredelse. Resultatene viser at rutedataene gir indeksverdier omlag 10% lavere enn basert på semikvantitativ, og de fleste stasjonene havner da i en lavere tilstandsklasse. Ganger man opp resultatene med en faktor basert på denne forskjellen, enten for stasjonsverdien av neqr eller for hver indeks separat, får man et mye bedre samsvar for vurdering av tilstandsklassen. De justerte indeksverdiene viser gode forhold også i 2012, med stasjonsverdier i tilstandsklasse I (Svært god) og II (God). Side 73 av 108

77 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Tabell 3-16 neqr-verdier og tilstandsklasse etter Miljødirektoratets Veileder 02:2013 revidert 2015 for semikvantitative data samt transformerte rutedata fra 2016 og 2012 (2016R/2012R). Gjennomsnittlig avvik for rutedata og semikvantitativ er beregnet for hver indeks og stasjons-neqr (se nederst). Justerte verdier for rutedata er regnet ut basert på både stasjons-neqr (neqrstasjon*snittfaktor) og snitt av justerte indeks-neqr (Snitt indekseqr*indeksfaktor). Normalisert artsantall % antall grønnalger % antall rødalger ESG I / ESG II %andel opportunister Sum forekomst brunalger neqrstasjon neqrstasjon* snittfaktor Snitt indekseqr* indeksfaktor M R 0,40 0,90 0,80 0,98 0,87 0,65 0,70 0,77 0, R 0,48 0,83 0,48 0,87 0,77 0,81 0,72 0,79 0, ,68 0,86 0,76 0,90 0,94 0,81 0,82 6R 2012R 0,67 0,82 0,82 0,84 0,63 0,53 0,72 0,79 0, R 0,71 0,89 0,88 0,46 0,78 0,43 0,69 0,76 0, ,75 0,91 0,88 0,57 0,82 0,67 0,77 3R 2012R 0,66 0,81 0,85 0,60 0,73 0,51 0,69 0,75 0, R 0,74 0,95 0,83 0,81 0,72 0,69 0,79 0,86 0, ,77 0,96 0,83 0,81 0,75 0,74 0,81 M R 0,48 0,90 0,80 0,88 0,87 0,43 0,67 0,73 0, R 0,64 0,87 0,80 0,81 0,82 0,62 0,76 0,83 0, ,71 0,84 0,63 0,81 0,86 0,73 0,76 16R 2012R 0,48 0,90 0,80 0,88 0,87 0,43 0,67 0,73 0, R 0,58 0,83 0,81 0,94 1,00 0,50 0,73 0,79 0, ,71 0,89 0,84 0,84 1,00 0,81 0, R 0,61 0,74 0,77 0,84 0,79 0,60 0,69 0,75 0, R 0,64 0,87 0,82 0,84 0,70 0,63 0,75 0,82 0, ,67 0,88 0,80 0,92 0,84 0,70 0, /2016R 1,15 1,02 1,07 1,04 1,09 1,25 1,09 Side 74 av 108

78 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Befaring Det ble foretatt en befaring av strandsonen fra båt i området fra småbåthavnen til blåskjellstasjon M6.3 den Det ble opprettet seks fotolokaliteter i det undersøkte området. Figur 2-9 viser en oversikt over området for befaringen, og forklaring til tallkodene benyttet gis i Tabell Området er stort sett fylt ut, så substratet domineres av store og middels store stein, samt kaianlegg. Det er også noe fjell. Vegetasjonen er relativt lik over hele området der det er stein/fjell tilgjengelig, med mest blæretang og mer spredt grisetang. Det er tidvis relativt tett med grønske, som er et tegn på økt næringstilførsel og eutrofiering. Tabell 3-17 Tallkoder benyttet for registrering av algesamfunn ved befaring. 1 Tett grisetangbelte 2 Tynt grisetangbelte 3 Spredt med grisetang, <1m mellom plantene 4 Spredt med grisetang, >1m mellom plantene 5 Tett med blæretang/spiraltang 6 Blæretang/spiraltang kun øverst 7 Blæretang/spiraltang spredt 8 Ingen tang 9 Grønske 10 Spredt grønske Figur 3-30 Kart over området for strandsonebefaring rundt småbåthavnen. Resultat av befaringen er gitt i kartet ved tallkoder (se Tabell 3-17). Tallkodene representerer soner gitt i kartet ved svarte streker. Fotolokalitetene er markert med røde/gule sirkler. Side 75 av 108

79 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Figur 3-31 Fotolokalitet MF1 (øverst t.v.) til MF6 (nederst t.h.) Side 76 av 108

80 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås AP2 Hydrografi I forbindelse med bløtbunnsundersøkelsen mars 2016, ble det gjennomført hydrografiske målinger av hele vannsøylen på samtlige bunnstasjoner. Ved hjelp av CTD/STD ble temperatur, salinitet (psu), oksygenmetning (%), fluorescens undersøkt. Resultatene er presentert i Tabell 3-18, Figur 3-33 og Figur På de grunneste stasjonene MoE1, MoE2, Mo64, Mo55 og Mo52 er vannsøylen relativ stabil uten tegn til sjikt. MoE2 og til en viss grad Mo64 skiller seg noe ved at de har litt varmere overflatevann og noe høyere salinitet de øverste 10 m sammenlignet med de andre grunne stasjonene. Disse stasjonene ligger i Mongstadvika, nær utslippet av kjølevann og avløpsvann. De dype stasjonene Mo61 og Mo53 viser derimot et sprangsjikt ved rundt 100 m som skiller to vannmasser med tanke på temperatur og salinitet. Fluorescensverdiene er lave og antyder ikke lokal algeoppblomstring på noen av stasjonene. Dette stemmer overens med gode siktedyp (tilstandsklasse I på samtlige stasjoner). Tabell 3-18 Oksygeninnhold i bunnvannet på stasjonene undersøkt 16. mars Oksygeninnhold i ml/l er beregnet fra mg O 2/l med en omregningskoeffisient på 1,42. Samtlige stasjoner har oksygenmengde tilsvarende tilstandsklasse 1 «Meget god» (Veileder 1467:1997), bortsett fra Mo61, som havner i klasse II «God» for oksygenmengde i ml/l. Siktedypet gir tilstand I «Meget god» på samtlige stasjoner (Veileder 1467:1997). MoE1 MoE2 Mo61 Mo64 Mo53 Mo52 Mo55 Oksygen (%) 90,5 87,9 67,2 91,7 79,6 90,7 93,2 Oksygen (ml/l) 6,2 6,0 4,3 6,2 5,0 6,1 6,2 Siktedyp (m) Samtlige stasjoner hadde bunnvann med høyere oksygeninnhold enn 65 % og 4,5 ml/l og havner dermed innen tilstandsklasse I «Meget god» (Veileder 1467:1997) ( Tabell 3-18). Unntaket er Mo61 som riktignok havner i beste tilstandsklasse for oksygenmengde målt i prosent, men ender i tilstandsklasse II «God» for oksygen målt i mg/l og omregnet til ml/l med en omregningskoeffisient på 1,42. Side 77 av 108

81 Oksygeninnhold på Mo61 (ml/l ) P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås I 2016 var oksygennivået på både 200 m og 400 m lavere enn hva som har vært registrert på Mo61 siden Naturlige svingninger i oksygeninnhold forårsakes som regel av innstrømmende kystvann med høyere tetthet. 8,0 7,5 7,0 6,5 6,0 5,5 5,0 4,5 4,0 200 m 400 m Figur 3-32 Historisk utvikling i oksygeninnhold (ml/l) på 200 og 400 m dyp på stasjon Mo 61 fra 1990 til Stasjonen er 470 m dyp. Side 78 av 108

82 5 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Temperatur C Saliniitet (psu) Oksygenmetning (%) Dyp (m) 45 Dyp (m) 45 Dyp (m) Fluorescens (F ( オ g/l) ) Tetthet (σt) Dyp (m) 45 Dyp (m) MoE2 MoE1 Mo64 Mo55 Mo52 Figur 3-33 Temperatur, salinitet, oksygenmetning, fluorescens og tetthet målt på de grunneste stasjonene MoE1, MoE2, Mo64, Mo55 og Mo52 ved hjelp av CTD/STD i forbindelse med bunnprøvetaking 16/3-16. Side 79 av 108

83 120 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Temperatur C Salinitet (psu) Oksygenmetning (%) Dyp (m) 500 Dyp (m) 500 Dyp (m) Fluorescens (F ( オ g/l) ) Tetthet (σt) Dyp (m) 500 Dyp (m) Mo61 Mo53 Figur 3-34 Temperatur, salinitet, oksygenmetning, fluorescens og tetthet målt på de dypeste stasjonene Mo61 og Mo53 ved hjelp av CTD/STD i forbindelse med bunnprøvetaking 16/3-16. Side 80 av 108

84 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås AP3 Vannkvalitet Vannkvalitet ble første gang undersøkt ved passive prøvetakere (SPMD og DGT) i Årets undersøkelse benyttet samme lokaliteter og samme metodikk, men et annet analyselaboratorium til analyser og utregning av sjøvannskonsentrasjoner. Analyseresultatene for NPD med alkylerte homologer er i likhet med PAH og PCB oppgitt som ng/l sjøvann basert på utregninger som tar hensyn til hvor lenge prøvetakerne stod i vannet og sjøvannstemperaturen. Direkte sammenlikning med resultater av NPD i sjøvann fra i 2012 er ikke gjort, ettersom resultater i 2012 kun var oppgitt som ng/spmd. Årets resultater vil derimot gi sammenlikningsgrunnlag for videre undersøkelser. Kvantifiseringsgrensene per forbindelse og analyse er vist i analysebeviset (vedlegg 4). Feltblank-prøven viste lave konsentrasjoner av PAH. Forbindelsene naftalen, acenaften, fluoren, fenantren og fluoranten var de eneste PAH som ble påvist i feltblankprøven (luft-eksponert). Ingen av de øvrige PAH forbindelsene ble funnet i konsentrasjoner over LOQ. Bortsett fra for naftalen, som er en svært flyktig forbindelse, og som ikke rapporteres som sjøvannskonsentrasjon, er PAH konsentrasjonene i feltblanken lavere enn ved stasjonene. Dette tyder på at det ikke forekom bakgrunnsforurensing ved utsett som påvirker resultatet. Figur Sammenlikning av PAH konsentrasjoner for forbindelsene som ble kvantifisert i feltblankprøven (ng/spmd) sammenliknet med SPMD satt ut i sjøvann. Side 81 av 108

85 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Metaller i sjøvann Vi ser at for tungmetaller (Tabell 3-19) er konsentrasjonene generelt lave. Alle konsentrasjonene havner i tilstandsklasse I bakgrunn eller under grensen for tilstandsklasse II som tilsvarer grenseverdien for tillatt årlig gjennomsnitt (AA-EQS). Tabell 3-19 Konsentrasjoner av tungmetaller i sjøvann (µg/l) målt med passive prøvetakere (DGT) ved Mongstad og referansestasjoner på Krossøy og Tvibergøy i 2012 og Krom Kobber Nikkel Bly Sink Vanadium Kobolt stasjon År Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd Snitt sd 6R Kai 7 Krossøy M6.2 Tvibergøy ,04 0,01 0,10 0,01 0,21 0,06 0,03 0,00 i.a 0,16 0,01 0,02 0, ,08 0,02 0,36 0,06 0,31 0,05 0,02 0,00 1,46 0,62 i.a <LOQ ,12 0,12 0,14 0,03 0,49 0,08 0,05 0,02 i.a 0,15 0,00 0,02 0, ,05 0,01 0,22 0,06 0,24 0,07 <LOQ - 1,00 0,26 i.a <LOQ ,01 0,00 0,02 0,00 0,06 0,00 0,02 0,01 i.a 0,11 0,03 0,00 0, ,11 0,11 0,30 0,07 0,32 0,05 0,01 0,01 1,45 0,69 i.a <LOQ ,04 0,01 0,15 0,09 0,22 0,04 0,05 0,02 i.a 0,14 0,01 0,02 0, ,07 0,04 0,18 0,03 0,26 0,02 0,036-1,10 0,70 i.a <LOQ ,02 0,00 0,06 0,00 0,13 0,01 0,03 0,00 i.a 0,15 0,00 0,02 0, ,02 0,03 0,18 0,01 0,26 0,03 0,01 0,01 1,33 1,74 i.a <LOQ - Standardavvik for bly v M6.2 er ikke oppgitt da bly kun ble kvantifisert i en av prøvene. Vurderinger av tilstandsklasser er vist med fargekode (etter M-608, kystvann). Blå = Klasse 1/bakgrunn; grønn= under øvre grense for Klasse II/AA-EQS. Dersom gjennomsnitt og standardavvik til sammen overskrider klassegrensen, faller prøven i den dårligste tilstandsklassen. Figur 3-36 Konsentrasjoner av tungmetaller i sjøvann (ng/l) etter analyser av passive prøvetakere (DGT) ved Mongstad Side 82 av 108

86 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Basert på analysene av sjøvann med DGT er ingen av metallene over klassegrensene for AA-EQS, og det undersøkte området får klassifisering God kjemisk tilstand. PAH i sjøvann For PAH er konsentrasjonene vist i Tabell og Figur 3-37, og for NPD er konsentrasjonene vist i Tabell og Figur Naftalen er ikke vist i figuren, ettersom analysene er forbundet med stor usikkerhet og naftalen er svært flyktig. Vi ser av analysene at feltblankprøven inneholder høyere konsentrasjoner (ng/spmd) av naftalen enn de prøvene som ble satt ut i sjøvann. Resultatene for naftalen må derfor vurderes som for usikre til å tillegges verdi, og er derfor ikke rapportert med klassegrense i tabellen. Vi ser at for PAH og NPD er de høyeste konsentrasjonene funnet ved kaianlegget, nær stasjon 6R og Kai 7. Variasjonen mellom kaianlegget og referansestasjonene er likevel liten, og det kan tyde på lave utslipp fra anlegget. Ved stasjon M6.2 er konsentrasjonene lavere enn ved referansestasjonene. Denne stasjonen ble undersøkt ved et senere tidspunkt enn de øvrige stasjonene, på grunn av tap av utstyret ved første utsett, og sammenlikningen må vurderes i sammenheng med dette, ettersom det naturligvis vil være variasjoner i utslipp og sjøvannskonsentrasjoner mellom ulike perioder. Passive prøvetakere har likevel fordelen fremfor punktmålinger ved at resultatet viser et tidsvektet gjennomsnitt. I motsetning til punktmålinger som representerer et øyeblikksbilde vil passive prøvetakere representere de gjennomsnittlige forholdene bedre enn punktmålinger, og vil dermed gi lavere variasjon mellom ulike perioder. Basert på analysene av PAH i sjøvann med SPMD er Benzo(b)fluoranten over klassegrensene for AA-EQS og MAC-EQS og det undersøkte området får dermed tilstand ikke god kjemisk tilstand. Side 83 av 108

87 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Tabell 3-20 PAH forbindelser i sjøvann (ng/l) målt ved SPMD ved Mongstad og referansestasjoner på Krossøy og Tvibergøy i Vurdering av klasse etter Veileder M Stasjon Ng/L Sum PAHs Acenaftylene Acenaften Fluoren Fenantren Antracene Fluoranten Pyren Benzo(a) antracen Chrysen Benzo(b) fluoranten Benzo(k) fluoranten Benzo(a) pyren Benzo(g,h,i) perylen Dibenzo(a,h) antracen Indeno(1,2,3- c,d) pyren Naftalene Tvibergøy snitt 3,47 <LOQ 0,29 0,29 0,88 0,06 0,24 0,10 0,03 0,08 <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 1,53 sd 0,23-0,01 0,01 0,07 0,00 0,04 0,02 0,00 0, ,25 M6.2 snitt 2,27 <LOQ 0,25 0,24 0,64 0,06 0,12 0,03 <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,93 sd 0,12-0,01 0,03 0,02 0,01 0,01 0, ,14 6R snitt 5,40 0,11 0,55 0,44 1,20 0,11 0,58 0,35 0,03 0,12 0,04 <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 1,87 sd 0,10 0,01 0,03 0,03 0,10 0,02 0,02 0,02 0,00 0,01 0, ,06 Kai7 snitt 3,40 <LOQ 0,29 0,35 1,14 0,06 0,40 0,17 0,03 0,10 0,03 <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,83 sd 0,53-0,05 0,05 0,19 0,01 0,05 0,04 0,00 0,02 0, ,13 Krossøy snitt 2,60 <LOQ 0,19 0,30 0,82 0,04 0,27 0,06 0,03 0,04 <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,88 sd 0,26-0,02 0,04 0,10 0,00 0,03 0,01-0, ,10 -: standardavviket er ikke regnet ut, fordi alle resultatene er under kvantifiseringsgrensen (<LOQ), eller forbindelsen kun ble kvantifisert i en av prøvene. Fargekode: Blå = Klasse 1/bakgrunn; grønn= under øvre grense for Klasse II/AA-EQS; orange = overskrider grenseverdi MAC- EQS, som tilsier fare for akutt toksiske effekter ved kort tids eksponering. Tabell Alkylerte NPD i sjøvann (ng/l) målt ved SPMD ved Mongstad og referansestasjoner på Krossøy og Tvibergøy i 2016 Stasjon Ng/l C1-N C2-N C3-N C1-F C2-F C3-F DBTF C1-DPTF C2-DBTF C3-DBTF Tvibergøy snitt 3,30 1,80 1,53 0,51 0,51 0,32 0,09 0,05 0,06 0,04 sd 2,34 0,10 0,58 0,36 0,37 0,15 0,02 0,01 0,02 0,01 M6.2 snitt 1,60 1,67 1,30 0,60 0,62 0,28 0,07 0,06 0,05 0,04 sd 0,20 0,12 0,20 0,11 0,16 0,09 0,02 0,02 0,01 0,01 6R snitt 2,30 2,47 2,63 1,40 1,65 0,96 0,11 0,17 0,16 0,13 sd 0,78 0,76 1,10 0,52 0,69 0,60 0,05 0,09 0,08 0,07 Kai7 snitt 1,67 1,97 2,33 1,37 1,60 1,01 0,13 0,17 0,16 0,13 sd 0,90 0,72 0,67 0,31 0,53 0,25 0,01 0,04 0,04 0,04 Krossøy snitt 0,87 0,85 1,05 0,59 0,64 0,35 0,07 0,11 0,06 0,05 sd 0,13 0,26 0,40 0,30 0,40 0,25 0,02-0,04 0,04 N: Naftalen, F: Fenantren, DPTF: Dibenzotiofen, C1, C2, C3: angir alkyl-substitusjon. Naftalen og Fenantren uten alkylsubstitusjon er vist i tabell : standardavviket er ikke regnet ut, fordi alle resultatene er under kvantifiseringsgrensen (<LOQ), eller forbindelsen kun ble kvantifisert i en av prøvene. Side 84 av 108

88 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Figur 3-37 Konsentrasjoner av PAH-forbindelser i sjøvann (ng/l) etter analyser av passive prøvetakere (SPMD) ved Mongstad og referansestasjoner i Figur 3-38 Konsentrasjoner av NPD og metylerte homologer i sjøvann (ng/l) etter analyser av passive prøvetakere (SPMD) ved Mongstad og referansestasjoner i Side 85 av 108

89 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås PCB i sjøvann PCB er i likhet med PAH lite vannløselig og befinner seg sjelden løst i vannfasen, men binder seg til partikler eller tas opp i organismer. Etter at produksjon og bruk av PCB opphørte på slutten av 70-tallet har globale verdier av PCB falt betydelig. Årets undersøkelse viser lave konsentrasjoner av PCB i vannfasen (Tabell 3-22), selv om alle stasjonene utenom Krossøy fortsatt har målbare verdier, som ligger over grenseverdien for årlig gjennomsnitt for kystvann (M-608). De høyeste verdiene finner vi i øst ved Tvibergøy, noe som tyder på at Mongstad ikke er den største kilden til PCB i området. PCB konsentrasjonene er vist i Tabell 3-22 (OBS pg/l) og Figur Konsentrasjonene ved anlegget er lavere enn ved Tvibergøy, og ved Kai 7 er kun PCB101 funnet over LOQ. Konsentrasjonene øker i retning mot M6.2 og er også høyere ved referansestasjonen på Tvibergøy enn ved Krossøy. Dette tyder på en kilde til PCB som ligger nærmere M6.2 og Tvibergøy enn Kai 7 og Krossøy. Både avløpsvannutslippet ved M6.2 og Mongstad Base Sør, hvor Norsk Gjenvinning driver avfallsstasjon, er mulige kandidater til utslipp av PCB, men nivåene er generelt lave. Tidligere industri og nåværende avfallsmottak ved Mongstad Base kan være medvirkende til noe høyere innhold PCB i området øst for Mongstadanlegget. Dersom man i fremtiden ønsker å oppnå en bedre representasjon av PCB-belastningen og kildene i området ville det være en fordel å benytte biologiske prøver som bioakkumulerer PCB, og/eller å analysere i avløpsvannet direkte, før fortynning og spredning i resipienten. Tabell 3-22 Konsentrasjoner av PCB i sjøvann (pg/l) målt med passive prøvetakere (SPMD) ved Mongstad og referansestasjoner på Krossøy og Tvibergøy i 2012 og 2016 Sum PCB7 PCB28 PCB52 PCB101 PCB118 PCB153 PCB138 PCB180 Tvibergøy snitt 14 6,5 3,9 <LOQ <LOQ <LOQ 3,4 <LOQ sd n.a - M6.2 snitt 10,13 <LOQ 2,23 3,97 3,20 2,80 2,85 <LOQ sd - - 0,40 1, ,63-6R snitt 10,3 <LOQ <LOQ 3,95 <LOQ 2,85 3,55 <LOQ sd - - <LOQ 0,92-0,64 0,92 - Kai 7 snitt 3,1 <LOQ - 3,1 <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ sd - - <LOQ Krossøy snitt <LOQ <LOQ - <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ sd - - <LOQ : standardavviket er ikke regnet ut, fordi alle resultatene er under kvantifiseringsgrensen (<LOQ), eller forbindelsen kun ble kvantifisert i en av prøvene. Uthevet rød skrift for Sum PCB7 viser verdier som overskrider AA-EQS for kystvann. M-608. Resultatene viser at industriområdet kan være en kilde til PCB i sjøvann. Miljøkvalitetsstandarden baserer seg på vannprøver. Metoden med passive prøvetakere (SPMD) etterligner opptak i organismer ved at PCB passerer en membran og akkumuleres i et fettstoff over en lengre periode. Man får et tidsvektet gjennomsnitt med høyere sensitivitet enn ved tradisjonelle vannprøver og kan dermed kvantifisere lave konsentrasjoner. Deretter regnes konsentrasjonen tilbake til vannkonsentrasjon (Huckins et al., 2002). Det kan derfor diskuteres om PCBkonsentrasjonen i en vannprøve kan direkte sammenlignes med tilbakeregnet konsentrasjon fra en SPMD. Dersom man sidestiller SPMD med tradisjonelle vannprøver, vil man ikke oppnå god kjemisk tilstand for området. Side 86 av 108

90 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Det er kjent at PCB har en global utbredelse og er tilstede i målbare konsentrasjoner selv i områder langt fra industri. Figur 3-39 Konsentrasjoner av PCB i sjøvann (pg/l) i 2016 etter analyser av passive prøvetakere (SPMD) ved Mongstad og referansestasjoner ved Krossøy i vest og Tvibergøy i øst. Side 87 av 108

91 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås AP4 miljøgifter i biota Hydrokarboner i blåskjell Totale hydrokarboner (THC) ble undersøkt i blåskjell i 2012, 2015 og Resultatene er vist i Figur 3-40 og Tabell Kvantifiseringsgrensen for THC var høy i 2012 (10 mg/kg) på grunn av små prøvevolumer, og halve LOQ er derfor benyttet i grafen. I 2015 og 2016 var kvantifiseringsgrensen lav (0,6 mg/kg), men få stasjoner hadde likevel konsentrasjoner under LOQ ved konsentrasjoner under LOQ er halve LOQ benyttet i figuren. Både i 2015 og 2016 viste blåskjellene en økning i THC innhold i forhold til referansestasjonene etter utsett. Også etter omregning til tørrstoffkonsentrasjon for å ta høyde for årstidsvariasjoner var det en økning i konsentrasjonene etter utsett, men totalkonsentrasjonene er fortsatt lave. Størst økning i THC i forhold til referansestasjonen var i 2016 ved stasjon 6.3, 6.2 og 16 R hvor THC i 2016 var opp til 1,5 mg/ kg mot <0,6 (LOQ) ved referansestasjonen. Dette tyder på at disse stasjonene er mest utsatt for olje fra anlegget, men anses ikke som indikasjon på ukontrollerte utslipp, da konsentrasjonene er lave. Til sammenlikning var THC i referanseblåskjell fra Blomvåg Marina gjennomsnittlig 3,8±1 mg/kg vv (Haave og Johansen 2014). De lave konsentrasjonene ved Mongstad kan derfor antas å komme fra begrenset oljefilm etter båttrafikk. I 2012 hadde stasjon 6R høye konsentrasjoner av THC, men i 2016 har stasjonen svært lave verdier (< LOQ). Figur 3-40 totale hydrokarboner (THC) (mg/kg vv) i blåskjell fra Mongstad i 2012, 2015 og Referanseskjellene i 2015 og 2016 er ikke hentet fra samme lokalitet da mange naturlige blåskjellpopulasjoner forsvant i Side 88 av 108

92 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Tabell 3-23 Totale hydrokarboner i blåskjell (mg/kg vv) eksponert fra oktober til mars ved Mongstad i 2012, 2015 og Stasjon/år 16R 3R R HÅ Ref 2012 <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 91 <LOQ ,0 9,5 7, , ,0 <LOQ 1,1 1,5 <LOQ 0,7 <LOQ I 2012 var kvantifiseringsgrensen LOQ 10 mg/kg pga lavt prøvevolum. I 2015 og 2016 var LOQ 0,6 mg/kg. Hydrokarbonkjeder i intervallet C10-C56 er undersøkt. PAH i blåskjell I 2016 var innholdet av alle de analyserte PAH forbindelsene under 5 µg/kg våtvekt i blåskjell ved alle stasjoner, unntatt krysen som hadde 10 og 11 µg/kg v.v. ved henholdsvis 16 R og Håvarden. Grenseverdien for miljøkvalitetsstandard for årlig gjennomsnitt er satt for Benzo-a-pyren, og er 5 µg/kg TS i organismer. Ettersom konsentrasjonene av Benzo-a-pyren også er under LOQ, er omregning til TS ikke mulig. Av vannregionspesifikke stoffer er det kun gitt grenseverdi for benzo(a) antracen for kvalitetsstandard for humant konsum (QS hh) på 304 µg/kg vv. Denne anses ikke som relevant for vurdering av miljøtilstanden ved Mongstad, da grenseverdien gjelder sekundær forgiftning. Analysene av PAH i blåskjell ved Mongstad inkluderte benzo(a)pyren og benzo(a)antracen i både 2015 og I 2015 var kvantifiseringsgrensen lavere enn i 2016 og resultatene fra 2015 benyttes derfor som en pekepinn. I 2015 var konsentrasjonen av benzo(a)pyren 0,59±0,16 µg/kg vv og benzo(a)antracen 1,0± 0,3 µg/kg vv ved de syv analyserte stasjonene (Mongstad og referansestasjonen). Gjennomsnittlig tørrstoffprosent i 2015 var 13,4 prosent, og gjennomsnittlig tørrstoffkonsentrasjon for benzo(a)pyren i blåskjell i 2015 var dermed 0,078 µg/kg TS. Dette er godt under grenseverdiene for miljøkvalitetsstandarden. Samtidig var konsentrasjonen av benzo(a)pyren og benzo(a)antracen ved referansestasjonen på Krossøy var i 2015 hhv 0,09 og 1,2 µg/kg vv, altså over gjennomsnittet etter eksponering ved Mongstad i Dette tyder på at det ikke var utslipp ved Mongstad. I perioden er sum PAH 16 analysert, mens før denne tiden ble kun utvalgte PAH som pyren og fluoranten analysert i blåskjell. Historiske sammenlikninger av sum PAH, sum NPD og sum pyren + fluorantener vist som tidslinjer (Figur 3-41 A, B C). For sammenlikning av historiske data må det tas med i betraktningen at stasjonene 16R, 3R, 6R var de første som ble etablert i 1992, og at NPD analysene før 1997 ikke inkluderte alle de C1 C3 alkylerte NPD-homologene. Fra 1997 ble også C3-naftalen inkludert i analysene. Sum NPD (Figur B) viser derfor kun perioden tilbake til Ved den naturlige populasjonen på Håvarden ble det fra 1990 rapportert samlede verdier for fluoanten + pyren i blåskjell, som en indikator på oljebasert PAH. Fra 1992 ble analysene også gjort ved de nye blåskjellstasjonene St. 3R, 6R og 16R, mens stasjon M 5.1 ble lagt til i Figur 3-41 C viser analyser ved stasjonene fra det året de ble opprettet, og alle påfølgende år hvor det finnes data fra stasjonene. Fluoranten og pyren ble rapportert fra disse stasjonene frem til 2009, og fra 2012 ble blåskjellene analysert for 16 PAH forbindelser (PAH16). Resultatene for PAH og NPD i blåskjell fra 2016 viser at konsentrasjonene i blåskjell i 2016 er lave (Figur 3-41.) og at det er en tydelig nedgang i løpet av undersøkelsene i perioden (Figur 3-41) til tross for økninger i fluoranten og pyren og forbigående økninger i sum NPD ved 6R, 3R og Håvarden mellom 2000 og Side 89 av 108

93 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Analyser av PAH i blåskjell vil følges opp hvert år de kommende år, og det er da viktig å få lavest mulig LOQ, ettersom konsentrasjonene begynner å bli svært lave. Basert på analysene av PAH i blåskjell er analyserte PAH ikke over klassegrensene for AA-EQS og MAC-EQS og det undersøkte området får dermed god kjemisk tilstand. A B C Figur 3-41 Tidslinjer som viser A) sum PAH i blåskjell (µg/kg vv), B) sum NPD med C1-C3 alkylerte homologer og C) summen av PAH-forbindelsene fluoranten og pyren i blåskjell ved Statoil Mongstad i perioden 1990 til Fra 2003 ble alle NPD med C1-C3 homologer analysert ved alle stasjoner. Før dette varierer utvalget analyserte forbindelser og datagrunnlaget. Stasjon HÅ viser til stasjonene ved Håvarden (Hå og Hå-b) som ble flyttet noe i Side 90 av 108

94 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Metaller i blåskjell Resultater av analyser av tungmetaller i blåskjell i 2016 er vist sammen med historiske resultater for i Tabell 3-25 og Figur Figur Historisk utvikling av innholdet av bly, kvikksølv, kadmium og sink (mg/kg TS) i blåskjell ved Statoil Mongstad fra Konsentrasjoner ved referansestasjonene er vist som en sammenhengende linje (oransje), men representerer to ulike populasjoner (2015: Krossøy og 2016:Kjelstraumen gjestehavn). Stasjon HÅ representerer to stasjoner: fra 2015 er skjellene fra en naturlig populasjon (Hå-b) like ved den tidligere stasjonen St. Hå. For kvikksølv er verdier fra 2009 satt til halve LOQ (=0,1 mg/kg TS). I 2012 ble tørrstoffinnholdet estimert basert på tidligere analyser, noe som kan ha påvirket resultatet ved omregning. De horisontale linjene representerer grenseverdier for tilstandsklasser i biota fra veileder TA1467/1997, da nyere veiledere ikke har oppdaterte verdier for biota. Konsentrasjoner opp til blå linje er i tilstandsklasse I, grønn linje tilstandsklasse II og gul linje tilstandsklasse III. Side 91 av 108

95 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås For bly har konsentrasjonene i blåskjell vært generelt synkende siden undersøkelsene startet. Alle konsentrasjonene ligger i årets undersøkelse i tilstandsklasse I bakgrunn. Den naturlige populasjonen ved Håvarden har høyest konsentrasjon, med en tydelig økning siden 2015 men lavere enn i Det er generelt lite variasjon mellom stasjonene. For kvikksølv var det en tilsynelatende topp i Dette kan skyldes usikkerhet rundt tørrstoffinnholdet, som ble estimert til et gjennomsnitt av tidligere målinger i 2012, da tørrstoffanalyse ikke ble gjennomført. Årets undersøkelse viser nivåer som samsvarer med tidligere år. Til tross for en liten økning siden 2015 er kvikksølvkonsentrasjonene likevel lave og ligger i år i tilstandsklasse I unntatt for populasjonen ved Håvarden som er like innenfor tilstandsklasse II. Konsentrasjonene av kvikksølv i blåskjell ved Mongstad er også vurdert i henhold til Vannforskriftens grenseverdier. For kadmium varierer konsentrasjonene lite i løpet av perioden , og nivåene ligger generelt i tilstandsklasse I- bakgrunn. Trenden de siste årene er stabil eller litt synkende. De høyeste konsentrasjonene ser vi i den naturlige populasjonen ved Håvarden. For sink ser vi en midlertidig forhøyet konsentrasjon ved 6R i 2012, men generelt har innholdet av sink vært stabilt og lavt siden undersøkelsene startet, og konsentrasjonene er i tilstandsklasse I. Generelt har tungmetallkonsentrasjonene i blåskjell vært synkende siden undersøkelsene startet. Konsentrasjonene varierer noe og viste i 2016 opptak av metaller etter eksponering for sjøvann på Mongstad. Variasjonen mellom stasjonene på Mongstad er liten, noe som kan bety at det ikke er vesentlige lokale utslipp som påvirker enkelte stasjoner spesielt. De høyeste konsentrasjonene finner vi ved den naturlige populasjonen ved Håvarden, som altså er eksponert hele livet og ikke har sammenheng med referanseskjellenes opprinnelige innhold av metaller. Julshamn (1981) viser at konsentrasjonene av kvikksølv og bly i blåskjell korrelerer godt med sjøvann ved ulike konsentrasjoner, og at blåskjell er en god indikatororganisme for disse metallene. Det er derfor sannsynlig at skjellene ved Mongstad tar opp bly og kvikksølv etter utplassering fra referansestasjonen. Den høyeste konsentrasjonen finner vi ved den naturlige populasjonen ved Håvarden. Havstrømmene beveger seg i retning fra kaianlegget mot Håvarden, men det kan heller ikke utelukkes lokale kilder til forhøyede nivåer av bly og kvikksølv ved Håvarden. Vannforskriften og EU-direktivet for prioriterte substanser (Annex I) angir miljøkvalitetsstandard (EQS) i biota for kvikksølv og kvikksølvforbindelser til 20 µg/kg ww. Vi ser at ved alle stasjonene unntatt referansestasjonen som ikke ligger ved Mongstad, overskrides EQS i blåskjellene etter opphold ved stasjonene fra oktober til mars Tabell Konsentrasjonen i blåskjellene ligger like over grenseverdien som ifølge Vannforskriften er satt for fisk og andre relevante taksa som gir samme beskyttelsesnivå. Gyldigheten av denne grensen for helsen til blåskjell er ikke vurdert. Det kan også diskuteres om blåskjell kan sammenliknes direkte med fisk, da blåskjell har en større overflate i kontakt med vann, og et filtrerende næringsopptak. Grenseverdien overskrider ikke grensen for mat som kan selges i Norge, som er 0,5 mg/kg vv. Side 92 av 108

96 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Tabell 3-24 Kvikksølvkonsentrasjoner (µg/kg vv iht Vannforskriften). Kvikksølv (Hg) Stasjon mg/kg tørrstoff µg/kg våtvekt TS% Ref. Kjelstraumen <LOQ92 16,56 18 M6.2 0,206 28,84 14 M6.3 0,161 20, R 0,176 24, R 0,175 26, R 0,199 25,87 13 Hå-1 0,291 43,65 15 Merkede celler med rød skrift overskrider Miljøkvalitetsstandarden (EQS) som er 20 µg/kg vv. EQS gjelder for fisk både i ferskvann og marine områder. Alternativ taksa eller matriks kan benyttes dersom miljøkvalitetsstandarden gir samme beskyttelsesnivå. (Vannforskriften) Kvalitetsstandarder (QS hh) for bly og arsen er gitt i ny veileder (M ) med tanke på humant konsum, og anses derfor ikke som relevant for vurdering av miljøkvalitet ved Mongstad. Side 93 av 108

97 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Tabell 3-25 Historiske utvikling av tungmetaller (mg/kg TS, snitt og standardavvik) i blåskjell ved Statoil Petroleum Mongstad. Konsentrasjonene er tildelt tilstandsklasser etter veiledning 97:03 (TA1467/1997). Fargekoder: blå = tilstandsklasse 1 (ubetydelig forurenset), grønn = tilstandsklasse 2 (moderat forurenset), gul = tilstandsklasse 3 (markert forurenset). Resultater for 2016 er uthevet med fet skrift. Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Nikkel Sink Kvikksølv Tørrstoff (%) STASJON ÅR Snitt SD Snitt SD Snitt SD Snitt SD Snitt SD Snitt SD Snitt SD Snitt SD Snitt SD Ref # ,2 0,64 5,3 0,6 0,71 83 <LOQ ,8 1,9 9,63 1,31 1,75 0,14 6,8 0,6 2,21 0,40 1,94 0, ,288 0,035 n.a ,9 1,5 6,44 0,54 1,30 0,30 3,5 3,7 1,77 0,38 5,54 1, ,187 0,025 n.a ,4 2,3 3,40 0,49 1,22 0,27 6,2 0,9 1,50 0,31 7,70 1, ,133 0,025 n.a 6R ,5 3,1 3,68 1,55 1,29 0,39 7,6 0,6 2,90 2,69 2,30 0, ,101 0, , ,7 3,9 5,18 1,08 1,41 0,32 7,3 0,5 1,64 0,26 1,39 0, <LOQ - 10, ,0-5,10-1,40-11,0-8,10-4, , ,4-2,86-1,00-7,1-1,07-1, , ,70-1,00-5,1-0,98-0, , ,0-2,80-1,50-9,6-5,70-3, , R ,2-1,58-1,25-5,6-0,73-0, , ,60-0,96-4,4-0,84-0, , ,1 0,8 3,20 0,94 0,72 0,05 5,6 0,7 1,30 0,42 0,84 0, ,114 0,004 n.a ,9 4,6 9,61 1,72 1,78 0,31 8,0 1,3 3,56 0,35 2,85 0, ,275 0,007 n.a ,6 1,4 7,09 1,30 1,44 0,13 6,1 0,2 3,83 0,35 2,22 0, ,293 0,023 n.a ,3 0,7 8,68 0,91 1,51 <LOQ8 7,3 0,5 2,45 0,18 1,72 0, ,277 0,005 n.a ,2 4,7 4,88 2,13 0,77 0,23 7,7 1,3 1,63 2,13 6,51 3, ,190 0,046 n.a 16R ,0 2,3 3,78 1,71 1,31 0,32 6,8 0,8 1,14 0,16 4,40 3, ,150 0,035 n.a ,7 2,7 4,56 0,72 1,77 0,18 7,5 2,3 1,70 0,26 2,83 0, ,144 0,054 9,3 0, ,4 1,4 4,09 0,83 1,73 0,15 7,9 1,4 1,73 0,13 1,74 0, <LOQ - 7,9 0, ,0-5,00-2,10-9,3-9,00-5, , ,0-2,30-1,50-5,8-0,84-0, , ,7-1,1-5, , , ,5 0,6 4,67 0,18 1,10 0,0 8,9 0,2 1,93 0,05 1,65 0, ,220 0,000 n.a ,1 2,5 3,30 0,76 0,86 0,17 6,0 0,2 3,16 1,85 1,66 1, ,162 0,028 n.a ,0 0,7 4,62 0,60 0,86 0,03 8,5 0,1 1,32 0,16 1,24 0, ,192 0,010 n.a ,3 2,5 5,61 0,43 0,79 0,10 4,4 4,3 1,12 1,11 5,08 4, ,187 0,015 n.a HÅ-b** ,7 1,9 1,96 0,29 0,94 0,05 7,7 0,2 0,89 0,17 8,17 0, ,120 0,017 n.a ,4 1,7 2,50 0,32 1,15 0,18 9,0 1,1 1,40 0,10 2,35 0, ,147 0,013 14,4 1, ,0 3,5 2,65 0,55 1,12 0,12 30,1 30,9 1,07 0,05 4,62 6, <LOQ - 10,4 0, ,0-3,70-1,40-9,4-4,10-3, ,300-10* ,3-1,13-0,61-4,2-0,67-0, , ,2-1,2-6,2-0,98-0, , ,3 0,9 6,52 1,13 1,74 0,09 7,7 0,8 1,54 0,11 1,97 0, <LOQ - 8,4 0, ,0-3,20-1,70-9,2-5,70-4, , ,1-1,85-1,23-6,0-0,92-0, , , ,2-3, , ,0-3,50-1,70-11,0-6,40-4, , ,2-1,83-0,76-6,8-0,82-0, , , ,4-1,1-0, , *Estimert tørrstoffprosent, **Stasjon flyttet i 2014, #Referanse er fra utsett i oktober og representerer utgangspunktet. = ikke utregnet (<LOQ, eller n=1); n.a=ikke tilgjengelig. Side 94 av 108

98 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Perfluorerte forbindelser i albusnegl I 2016 ble fem av 23 forbindelser ikke funnet over kvantifiseringsgrensen (LOQ) ved noen stasjoner. Dette var forbindelsene H2PFDA, 3,7-DMOA, PFBS, PFHxA og PFHpS. I 2015 var det tilsvarende åtte forbindelser som ikke ble funnet. De tre nye kvantifiserte forbindelsene i 2016 er PFHxS, PFHxA og PFHpA. Forbindelser som ikke er funnet ved noe tidspunkt eller stasjon er ikke vist i Tabell 3-26, eller i Figur Forbindelser som ikke ble funnet i konsentrasjoner over kvantifiseringsgrensen (LOQ) er markert med grått i tabellen og merket <LOQ. LOQ per forbindelse er oppgitt i analysebevisene (vedlegg 4). Åtte forbindelser ble i perioden kvantifisert kun ved stasjoner nær utslippspunktet (MB1, St 17 og M5.1), og ved ett tilfelle en stasjon lenger borte (3R). Dette gjelder H2PFDA, H4PFUnA, HPFHpA, PFBA, PFHxA, PFHxS, PFHpA og PFPeA. Der disse forbindelsene ble kvantifisert er konsentrasjonene lave. Det er ingen klare tegn til en trend i økning eller nedgang i konsentrasjonene av disse lite forkommende forbindelsene. Tilfeldigheter og måleusikkerheter kan spille inn på om forbindelsene kommer like over eller under LOQ, og videre analyser vil vise om dette er en stabil trend. For vurdering av endringer over tid i sum PFC må man ta hensyn til at analysene frem til 2015 ikke inkluderte 8:2 FTS, som ifølge analyser i 2015 og 2016 utgjør en betydelig andel (18-58%) av sum PFC. Av den grunn er tidslinjen for sum PFC (Figur 3-43) vist uten å inkludere 8:2 FTS. Brannøvingsfeltet som drenerer ved MB1 er regnet som den viktigste kilden til PFC ved Mongstad (Haave og Johansen 2012, Haave et al. 2015). I 2015 var det en pumpesvikt og oversvømmelse av bassenger som inneholdt avløpsvann fra brannøvingsfeltet, og påfølgende avrenning av vann med høyt innhold av PFC. En markant økning i PFOS og sum PFC ble påvist i de påfølgende undersøkelsene i mars og juli I etterkant av oversvømmelsen ble det gjort en rensing av bassengene med avhending av slam og renset vann. Dette ble forventet å ha en begrensende effekt på tilsiget av PFOS og andre PFC til lagunen ved MB1 og stasjon 17 (Haave et al. 2015). Vi ser i perioden etter dette at PFC konsentrasjonene er synkende, som kan være en effekt av oppryddingen ved brannøvingsfeltet, men ennå har ikke konsentrasjonene ved de nærmeste stasjonene kommet ned på nivået fra før oversvømmelsen. Økende PFC konsentrasjoner ved de øvrige stasjonene i Mongstadvågen tyder også på en gradvis spredning fra utslippspunktet. Det er tydelig at stasjon M6.1 som ligger lengst unna MB1, samt KVA-1 på utsiden av Kvalen er minst påvirket av PFC, mens stasjonene i Mongstadvågen (M5.1 og 16R) er mest påvirket. Ser vi på sammensetningen av PFC i albusnegl i 2016 ser vi en tydelig dominans av PFOS, fulgt av 8:2 FTS. Fluortelomersulfonater er en stor bestanddel i brannskummet som ersattet PFOS- holdig AFFF brannskum. Fluortelomersulfonatene 6:2 FTS og 8:2 FTS skal i følge produsenten ikke være persistente og bioakkumulere. Tidligere har vi også sett at innhold av 6:2 FTS i albusnegl ved Mongstad er begrenset i avstand fra utslippet og avtar med tid (Haave og Hatlen 2015). 8:2 FTS er kun analysert etter 2015, og vi har foreløpig ikke tilstrekkelig grunnlag for å vurdere trender i konsentrasjon med avstand fra kilden i tid og rom. Ved 6R finner vi det høyeste relative innholdet av 8:2 FTS (58%). Ved brannøvingsfeltet finner vi den høyeste absolutte konsentrasjonen av 8:2 FTS, 6R har nest høyest absolutt konsentrasjon av 8:2 FTS, og ved stasjoner nær brannøvingsfeltet og lengre fra anlegget er konsentrasjonene lavere (Tabell 3-26 og Figur 3-44). Dette tyder på lokale utslipp av brannskum med innhold av 8:2 FTS (nyere AFFF) ved 6R så vel som ved brannøvingsfeltet. Albusnegl ved stasjon 6R ble ikke Side 95 av 108

99 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås analysert for 8:2 FTS i 2015, og endringer de siste årene kan derfor ikke vurderes. Ser vi derimot på sum PFC (uten 8:2FTS) i samme periode ser vi også en økning, som tyder på at det kan ha forekommet lokale utslipp i perioden mellom 2014 og Analysene tyder også på at 8:2 FTS ikke akkumulerer over tid, ettersom konsentrasjonene av 8:2 FTS ved MB1 nær utslippet i perioden like etter oversvømmelsen i 2015 var over fire ganger høyere enn i 2016 (Tabell 3-26), men har avtatt raskt. Analysene fra 2016 viser i sum at at det er et økende antall perfluorerte forbindelser som nå finnes i albusnegl ved Mongstad i nivåer over kvantifiseringsgrensen. Økende konsentrasjoner av de langkjedede PFC forbindelsene (C9-C11) er også tydelig (Tabell 3-26) og er tidligere omtalt som et potensielt problem (Haave og Hatlen 2015). Flere av de langkjedede perfluorerte forbindelsene (C8-C14 PFCA) er på ECHAs liste over stoffer man overvåker og vurderer for utfasing grunnet deres svært persistente og bioakkumulerende natur ( Statoils landanlegg vil nå gå over til å benytte halogenfritt brannskum. I perioden etter dette vil vi kunne forventet en gradvis nedgang i konsentrasjoner av perfluorerte forbindelser, særlig de raskest nedbrytbare som 6:2 FTS og 8:2 FTS. PFOS, som er en forbindelse med svært lav nedbrytbarhet vil være i miljøet i mange tiår fremover. Det er forventet at innholdet av PFOS i jordsmonnet ved brannøvingsfeltet gradvis vil vaskes ut og forsvinne, men i en overgangsfase vil konsentrasjonene ved stasjonene nærmest utslippet kunne øke. Dette ser vi allerede ved M5.1 og 16 R (Tabell 3-26) der PFOS konsentrasjonen øker, mens den synker i samme periode nærmere utslippspunktet. Også ved stasjon 6R har PFOS konsentrasjonene økt siden Resultatene av årets undersøkelse var derimot forventet å vise nedgang i PFOS etter utfasing av PFOS holdig brannskum. Observasjonene ble fulgt opp, og det viser seg at nyere brannskum forurenset med PFOS fra leverandør er benyttet i pålagte brannøvelser. Dette kan forklare den uventede stigningen i PFOS. Ved overgang til halogenfritt brannskum kan man forvente en videre nedgang i PFOS og PFC innhold i albusnegl. De nåværende PFOS konsentrasjonene overskrider ikke den beregnede null effekt-konsentrasjonen (NOEC) på 73 µg/kg vv for bløtdyr (snegler og skjell; Mollusca) (3M 2003). Det er ikke kjent om kombinasjoner av PFC vil ha negative kombinerte effekter (cocktail effect) på livet i sjøen ved de mest eksponerte områdene. Side 96 av 108

100 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås A B Figur Endringer i sum PFC (µg/kg vv) eksklusiv (8:2 FTS) i albusnegl ved Mongstad i perioden A) albusnegl ved de tre stasjonene nærmest brannøvingsfeltet ble undersøkt i mars og juli etter oversvømmelsen i mars 2015, og i juli og september B) Inkluderer albusnegl ved øvrige stasjoner for sammenlikning, kun 2012, 2104 og Figur 3-44 Perfluorerte forbindelser som ble kvantifisert i albusnegl ved Mongstad i 2016, og deres relative bidrag til sum PFC (µg/kg vv). Side 97 av 108

101 P.nr: 942 Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Tabell Konsentrasjoner av perfluorerte forbindelser (µg/kg våtvekt) kvantifisert i minst en analyse av albusnegl ved Mongstad i perioden Stasjon År Sum PFC inkl. LOQ PFOS/PFOA inkl. LOQ 6:2 FTS 8:2 FTS H4PFUnA H2PFDA HPFHpA PFBA PFDS PFDA PFDoA PFHxS PFHxA PFHpA PFNA PFOSA PFOA PFOS PFPeA PFTA PFTrA PFUnA MB1 2015* 53,5 9,2 1,3 23,9 0,35 0,045 <LOQ 0,03 0,7 2,8 5,8 <LOQ <LOQ <LOQ 0,3 4,9 0,1 9,1 0,04 0,3 1,6 1, ,9 7,5 0,9 6,4 <LOQ <LOQ <LOQ 0,1 0,3 1,4 2,0 0,1 <LOQ 0,1 0,3 2,6 0,2 7,2 0,1 0,2 0,6 0, ,9 4,1 0,6 14,5 <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,2 0,6 0,8 <LOQ <LOQ <LOQ 0,1 1,1 0,1 4,0 <LOQ 0,1 0,3 0, ,1 2,3 0,3 i.a <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,1 0,8 0,6 <LOQ <LOQ <LOQ 0,1 0,5 0,1 2,2 <LOQ 0,03 0,2 0,3 2015* 15,1 10,6 0,4 4,0 <LOQ <LOQ 0,2 <LOQ 0,2 1,1 1,1 <LOQ <LOQ <LOQ 0,1 1,1 0,05 5,6 <LOQ <LOQ 0,4 0, ,9 3,7 0,2 1,7 <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,2 0,8 1,0 <LOQ <LOQ <LOQ 0,1 0,4 0,1 3,6 <LOQ 0,1 0,4 0, ,3 0,7 0,1 i.a <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,03 0,1 0,1 <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,3 <LOQ 0,1 0,2 0,1 16R ,4 0,8 <LOQ i.a <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,2 0,1 <LOQ <LOQ <LOQ 0,1 0,2 <LOQ 0,7 <LOQ <LOQ 0,1 0,1 2015* 14,9 2,4 0,1 0,5 <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,2 0,1 <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,3 <LOQ 1,0 <LOQ <LOQ 0,1 0,1 2016* 3,5 0,8 <LOQ 0,5 <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,2 0,3 <LOQ <LOQ <LOQ 0,1 0,3 0,1 0,8 <LOQ 0,1 0,2 0, ,3 0,7 0,1 i.a 0,04 <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,1 0,1 <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,3 <LOQ 0,1 0,1 0,1 M ,6 0,3 <LOQ i.a <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,1 0,1 <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,1 <LOQ 0,3 <LOQ 0,04 0,1 0, ,2 0,6 0,1 1,8 <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,3 0,2 <LOQ <LOQ <LOQ 0,1 <LOQ 0,1 0,6 <LOQ 0,1 0,2 0, ,9 0,4 <LOQ i.a <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,1 0,1 <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,01 <LOQ 0,4 <LOQ 0,2 0,2 0,1 KVA ,5 0,1 <LOQ i.a <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,0 0,1 <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,1 <LOQ 0,1 0,1 <LOQ ,6 0,2 <LOQ 0,2 <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,1 0,05 <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,1 0,1 <LOQ <LOQ 0,1 0, ,8 0,3 <LOQ i.a <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,1 0,1 <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,3 <LOQ 0,2 0,2 0,1 3R ,7 0,4 <LOQ i.a <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,1 0,1 <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,1 <LOQ 0,3 <LOQ 0,1 0,1 0, ,6 0,5 1,0 2,2 <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,3 0,2 <LOQ 0,06 <LOQ 0,1 <LOQ 0,2 0,3 <LOQ 0,1 0,1 0, ,4 0,4 0,2 i.a <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,1 0,2 <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,1 0,1 0,3 <LOQ 0,3 0,2 0,1 6R ,6 0,2 <LOQ i.a <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,1 <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,1 <LOQ 0,2 <LOQ 0,1 0,1 0, ,3 0,6 0,5 3,7 <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,4 0,3 <LOQ <LOQ <LOQ 0,1 <LOQ 0,1 0,4 <LOQ 0,2 0,3 0, ,8 0,4 <LOQ i.a <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,1 <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,4 <LOQ 0,1 0,1 0,1 M ,8 0,4 <LOQ i.a <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,1 0,2 <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,1 <LOQ 0,3 <LOQ 0,1 0,1 0, ,0 0,3 <LOQ 0,2 <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,1 0,1 <LOQ <LOQ <LOQ <LOQ 0,1 0,1 0,3 <LOQ 0,1 0,1 0,1 i.a: 8:2 FTS ble ikke analysert før Analyse ble gjort i 2015 av en prøve fra stasjon 17 lagret siden *snitt av to analyser. I 2015 prøver ble tatt i mars og juli; 2016: prøver ble tatt i juli og september. Side 98 av 108

102 P.nr: Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås AP5 Vurdering av eutrofiering For å vurdere om området rundt utslippet av avløpsvann og kjølevann er preget av eutrofiering, ble bløtbunnsfauna, kornfordeling og glødetap analysert fra de to nye stasjonene bløtbunnsstasjonene MoE1 og MoE2. Samtidig ble det utført hydrografiske målinger av vannsøylen. Det ble også gjennomført en semikvantitativ strandsoneundersøkelse (MSK1 og MSK2), samt befaring av strandsonen i området. Se kart i Figur 2-9. Under prøvetaking av sediment på stasjon MoE1 ble det ikke observert tegn til eutrofiering. På stasjon MoE2 ble det derimot observert noe H 2S lukt og organisk materiale i øverste del av sedimentet. Det ble også observert sorte flekker nedover i sedimentet. Dette er trolig organisk materiale som ikke er nedbrutt. Vannsøylen på stasjon Mo61, som ligger dypere og nordøst for MoE1 og MoE2, hadde lavere oksygennivåer enn samtlige målinger siden 1990 (Figur 3-32). Dette kan føre til at det lettere oppstår perioder med oksygenfritt bunnvann i området. På undersøkelsestidspunktet hadde imidlertid bunnvannet ved MoE1 og MoE2 hhv 91 og 88% O 2 ( Tabell 3-18), hvilket tilsvarer tilstandsklasse I (Meget god) og viser at det ikke var stillestående vannmasser i nedre del av vannsøylen. Utstyret som er benyttet er ikke ment for å måle den nederste meteren i vannsøylen, da instrumentet kan skades ved berøring av bunn. Derfor finnes det ikke informasjon om dette området av vannsøylen. Bunnvann defineres som 2-5 m over bunn (veileder TA 1467:1997). Bløtbunnsfaunaen ved MoE1 har god diversitet (H ) og sensitivitet (NSI) (Tabell 3-2), god faunasammenseting og har klare likheter med de andre analyserte grunne stasjonene (Mo52, Mo55 og Mo64). Blant de ti mest individrike artene, er de fleste tolerante for påvirkning, men dette gjelder også de andre stasjonene som er undersøkt (Tabell 3-1). Stasjonen MoE2 skiller seg mer ut med moderat diversitet (H ) og sensitivitet (NSI) (Tabell 3-2) hvilket indikerer en skjev fordeling av arter på stasjonen. Faunaen domineres av den oportunistiske børstemarkfamilien Polydora, som utgjør 56 % av totalt antall individer i prøvene (Tabell 3-1). Ser man på alle indeksene for bløtbunnsfauna samlet, havner stasjonen likevel i tilstandsklasse II (God), men ligger svært nær grensen til tilstandsklasse III (Moderat). Glødetapet var lavt ved begge stasjoner og viser at det ikke er mye organisk innhold i sedimentet (Tabell 3-7). Sedimentet bestod på begge stasjoner for det meste av sand (Figur 3-12). MoE2 hadde større innslag av leire og silt, mens MoE1 hadde noe grus. Dette indikerer gode strømforhold, som kan hindre en opphopning av organisk materiale på bunnen. På fjærestasjonen MSK1 viser den multimetriske indeksen svært gode forhold (tilstandsklasse I) (Tabell 3-9). Forekomsten av sli og grønne opportunister viser imidlertid at det er tendenser til eutrofiering, men indeksen tar ikke hensyn til tetthet, og grønnalgen Ulva sp. er ikke med i beregningene. MSK2 havner i også tilstandsklasse I Svært god (Tabell 3-10), men høy forekomst av Ulva sp. viser at denne stasjonen også er preget av eutrofiering. Side 99 av 108

103 P.nr: Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Den etablerte stasjonen M6.2, som ligger nær utslippet for kjølevann, hadde svært lite opportunistiske og hurtigvoksende alger og havner i tilstandsklasse I (Tabell 3-8). For å undersøke et større område, er det gjennomført befaring med fotostasjoner i området fra småbåthavnen til stasjon M6.3 (Figur 3-30). Området er fylt ut og domineres av store til middels store stein, samt kaianlegg. Vegetasjonen var relativt lik over hele området med mest blæretang og mer spredt grisetang. Det var tidvis relativt tett med grønske, som er et tegn på eutrofiering (Figur 3-31). Totalt sett viser resultatene at det er tegn til eutrofi i området. Side 100 av 108

104 P.nr: Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås AP6 Visuell inspeksjon med ROV Det ble filmet med ROV rundt fire rørledninger ROV, båt og mannskap var leid inn fra ROV AS. TCM Start/slutt filming: 12:55 13:18 Filmer fra røråpning og området utenfor, deretter et stykke langs røret innover mot land. Røråpning med mye hydrozoer og anthozoer, mosdyr og kråkeboller. Grop med stein og mye bladformede rødalger og anthozoer foran åpning. Bløtbunn utover med spredt stein og noe fjell. Noe sukkertare, rødalger og trådformede opportunister. Deler av røret innover ligger over berg, med tettere tare. Ingen tegn på negative effekter. Figur 3-45 Åpning på TCM-rørledning og rødalger og anthozoer i fordypning foran åpning. Scrubber Start/slutt filming: 14:38 14:47, 16:25 16:40 Filmer langs rør og et stykke utover fra åpningen. Frisk vekst av sukkertare og busk-/bladformede rødalger, samt noe opportunister og en del hydrozoer, mosdyr og sjøstjerner på røret. På sandbunnen rundt er det mer spredt med tare og rødalger. Tydelig strøm foran røråpning, med en dyp grop med grus og lite vekst. Videre utover sandbunn med noe stein. Noe rødalger og opportunister, spredte individer av sukkertare, mye eremittkreps og taskekrabber. Filmingen ble avbrutt av skipstrafikk og gjenopptatt senere. Figur 3-46 God vekst av tare og rødalger på scrubber-rør, og mer spredt tarevekst på sandbunnen rundt. Kjølevann Start/slutt filming: 13:43 14:02 Side 101 av 108

105 P.nr: Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Lite påvekst på røret, men rundt åpningen er det mye sekkedyr, anemoner og rørbyggende mark, som viser at det er god vannstrøm. Utenfor røråpningen er det hovedsakelig berggrunn som skrår nedover i dypet. Lite vekst. Innover langs røret er det fjell og sandbunn. Noe hydrozoer, anthozoer og svamp på stein. Vannrens Filmet et lite stykke utover langs hovedrørledning, som ytterst splitter seg i to diffusor-rør som har åpninger med jevne mellomrom. Filmet til hver ende av begge rør, samt noe langs fjellvegg på over- og undersiden. Tett vekst av anemoner, sekkedyr, påfulgmark samt noe svamp langs hele diffusorrøret. Ellers relativt lite å se. Noe anemoner og sjøstjerner på bergveggen under røret, samt noe sukkertare, og tydelig sterk strøm og mye partikler. Både den fysiske plasseringen ut i vannmassene og utstrømming fra røråpningene bidrar nok til gode strømforhold som gir økt vekst av filtrerende organismer. Figur 3-47 Sekkedyr rundt røråpning til kjølevannsanlegg (t.v.). Tett med sekkedyr, påfuglmark og anemoner langs diffusorrør til vannrenseanlegg (t.h.). Side 102 av 108

106 P.nr: Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås 4. KONKLUSJON AP1: Bløtbunnsundersøkelser Bløtbunnsfauna Bunnfaunaen på de undersøkte stasjonene viste gode til svært gode forhold, men de fleste har hatt en svak nedgang siden Den nye stasjonen MoE2, viser imidlertid tegn til påvirkning, og ligger nær tilstandsklasse III Moderat. Det var en nedgang i antall individer på Mo52, Mo53 og Mo61 i 2012, med etterfølgende økning i Artsantallet har variert noe på de fleste stasjonene i samme periode, med unntak av Mo55 hvor det har vært en tydelig reduksjon i artsantallet og på Mo53 hvor det har vært en økning i artsantallet. Hydrokarboner og tungmetaller i sedimentet Analysene viser tegn til økning i THC i sediment de siste årene, men konsentrasjonene er under 50 mg/kg ved alle stasjoner. Konsentrasjonene av PAH- forbindelser øker noe fra 2012 til Sammenlikning av historiske analyser av fluoranten og pyren viser at konsentrasjonene i 2016 er lavere enn i 1997, og på nivå med Generelt er det gode forhold i sedimentet og PAH konsentrasjoner i klasse I til II. Som tidligere år har stasjon Mo55 de høyeste konsentrasjonene, og enkelte forbindelser overskrider grenseverdien for årlig gjennomsnitt. Også de dype stasjonene har konsentrasjoner av enkelte 5- og 6-rings PAH forbindelser som tilsvarer Klasse IV, som medfører fare for toksiske effekter ved lang tids eksponering. Konsentrasjonen av metaller i sediment viser at det fortsatt er gode forhold, og de grunne stasjonene er fortsatt innenfor tilstandsklasse I for alle metaller. Vi ser likevel en betydelig og generell økning i metaller ved alle stasjoner i perioden , med unntak av den nye stasjonen Mo 64. Fjæreundersøkelser De undersøkte stasjonene viser jevnt over gode forhold, med tilstandsklasse I (Svært god) og II (God) for de semikvantitative undersøkelsene. Stasjon MSK1 og MSK2 viser imidlertid tendenser til eutrofiering, med relativt høye forekomster av opportunistiske grønnalger, men dette fanges ikke opp av indeksen. Ser man på utvikling siden forrige undersøkelse så ser man bedrede forhold med en fremgang i dekning av brun- og rødalger og økt artsantall på stasjon M6.2. Stasjon 19 har også noe økning i dekning av rød- og brunalger, og stasjon 16 R har en svak økning i tangdekket i midtre nivå, hvor man ser at ruren er noe på tilbakegang. Det er også jevnt over en økning i dekning av blågrønnalger, en trend man også så i Samtlige stasjoner viser mye variasjon over tid, og mye av endringene skyldes trolig naturlige svingninger. AP2: Hydrografi De grunneste stasjonene var uten sjikt, mens de to dypeste hadde et sjikt på omtrent 100 m dyp. MoE2 og Mo64 har noe varmere overflatevann og noe høyere salinitet enn de andre stasjonene. Dette kan ha sammenheng med nærhet til avløps- og kjølevannsutslipp. Det var ingen kraftig algeoppblomstring på noen av stasjonene og samtlige stasjoner hadde gode til svært gode oksygennivåer i bunnvannet. Side 103 av 108

107 P.nr: Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås AP3: Vannkvalitet Analysene av vannkvalitet viser lave nivåer av metaller i sjøvann ved Mongstadanlegget. Konsentrasjonene av metaller i vann ved anlegget tilsvarer referansestasjonene. For hydrokarboner ser vi de høyeste konsentrasjonene av PAH og NPD forbindelser ved anlegget, da ved stasjon 6R og Kai 7, men konsentrasjonene er generelt svært lave og skiller seg lite fra referansestasjonene. Stasjonen med de laveste konsentrasjonene var stasjon M 6.2, som ligger i utkanten av anlegget. Konsentrasjonene overskrider generelt ikke grenseverdiene for årlig gjennomsnitt med unntak av Benzo(b)fluoranten ved Kai 7 og stasjon 6R. Dette tyder på kilder til denne PAH forbindelsen ved anlegget, enten fra driften eller som følge av stor båttrafikk. PCB konsentrasjonene i sjøvann er generelt lave ved Mongstad, og ved Kai 7 er kun PCB 101 funnet over LOQ. Konsentrasjonene øker i retning mot M6.2 og er også høyere ved referansestasjonen på Tvibergøy enn ved Krossøy. Dette tyder på en kilde til PCB som ligger nærmere M6.2 og Tvibergøy enn Kai 7 og Krossøy, men små variasjoner vil gi store utslag ved så lave konsentrasjoner. Konsentrasjonen er over miljøkvalitetsstandarden (EQS) ved alle stasjoner utenom referansestasjonen på Krossøy. AP4: Miljøgifter i biota Hydrokarboner i blåskjell er på et svært lavt nivå, og vi ser en svært liten økning i THC i blåskjell eksponert ved anlegget fra oktober 2015 til mars Det er generelt lavere konsentrasjoner av tungmetaller i blåskjell enn i 2012 og også i forhold til slutten av 1990 tallet, men en liten økning fra 2015 er observert, noe som kan skyldes tilfeldige variasjoner. Konsentrasjonene er generelt lave og tilsvarer tilstandsklasse I og II. Vi ser klare reduksjoner i innholdet av det prioriterte tungmetallet bly i blåskjell. Kvikksølvkonsentrasjonene øker i forhold til referansestasjonen etter eksponering ved anlegget, og overskrider Vannforskriftens grenseverdier for biota, som er satt for fisk og tilsvarende, relevante taksa. Om blåskjell kan sammenliknes med fisk kan betviles, gitt blåskjellenes store overflate, og ulikt næringsopptak. Analysene av THC, PAH, NPD og metaller i sediment, vann og blåskjell samsvarer, og viser alle at forurensningen ved Mongstad er generelt lav. Man kan se en forbedring i alle parametere siden tidlig 2000-tallet, men det er verdt å gjøre oppmerksom på en økning i THC og metaller i sediment i forhold til 2012, og en økning i metaller i blåskjell i forhold til For perfluorerte forbindelser i albusnegl er det nå etablert et grunnlag for sammenlikning etter flere analyser av de samme stasjonene siden Albusnegl er en organisme som har vist seg å være velegnet for overvåkning av PFC, fordi den responderer raskt på endringer i utslipp, og viser opptak av de fleste av både de tidligere brukte og de nyere perfluorerte forbindelsene. Vi ser at PFOS fortsatt er den dominerende forbindelsen, men i noen tilfeller forbigått av 8:2 fluortelomersulfonat. Konsentrasjonene av PFOS er nokså stabil, men har økt litt ved flere stasjoner siden Også sum PFC øker fra 2012 til 2016, noe som skyldes økning i andre langkjedede PFC (utenom 8:2 FTS). Vi ser også et økende antall perfluorerte forbindelser i albusnegl. Side 104 av 108

108 P.nr: Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Ap5: Vurdering av eutrofiering I sediment fra den nye bunnstasjonen, MoE2, nord for Kai 14, ble det observert tegn til eutrofiering i form av lukt og farge under prøvetaking. Den får også lavere verdier på faunaindeksene enn de andre undersøkte stasjonene. Likevel viser analysene at det ikke finnes mye organisk materiale i sedimentet. Bunnstasjonen MoE1, som ligger rett innenfor Kai 8, hadde ingen tegn til eutrofiering. I fjæresonen havner de to semikvantitative stasjonene i Mongstadvika, MSK1 og MSK2 i gode tilstandsklasser, men forekomst av sli og grønne opportunister viser at begge er preget av eutrofiering. Den historiske stasjonen M6.2, som ligger lenger sørøst i Mongstadviken og nærmere utslippet for kjølevann har derimot gode forhold. Befaringen med fotostasjoner ble gjennomført fra porten mot Mongstad Base til tuppen av Kai 6, viser flekkvis tett grønske. Området totalt sett er noe preget av eutrofiering. Ap 6: Visuell inspeksjon med ROV Det ble filmet med ROV ved utslippene fra TCM, Scrubber, kjølevann og vannrenseanlegg. Filmingen foregikk langs deler av rørledningen og utover fra utslippet. Det ble ikke registrert noen tegn på negativ påvirkning fra utslippene ved noen av lokalitetene. Side 105 av 108

109 P.nr: Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Forskrifter og veiledere 5. LITTERATUR Veileder M-608: Grenseverdier for klassifisering av vann, sediment og biota. Forskrift om begrensning av forurensing: Forskrift om rammer for vannforvaltningen: Veileder 02:2013, revidert Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Rapporter og artikler Botnen HB, Tvedten ØF, Grahl-Nielsen O, Johannessen PJ. 1993a. Overvåking av marinbiologiske forhold ved Statoil's raffineri på Mongstad i 1993a. IFM-rapport nr. 39, s. Botnen HB, Årrestad K, Grahl-Nielsen O, Johannessen PJ, Hjohlman S, Tvedten ØF. 1994a. Overvåking av marinbiologiske forhold ved Statoil s raffineri på Mongstad i IFM-rapport nr. 40, s. Botnen HB, Årrestad K, Grahl-Nielsen O, Mjaavatten O, Johannessen PJ, Hjohlman S, Tvedten ØF Overvåking av marinbiologiske forhold ved Statoil s raffineri på Mongstad i IFM-rapport nr. 15, s. Botnen HB, Grahl-Nielsen O, Mjaavatten O, Tvedten ØF, Johannessen PJ Tungmetall og oljehydrokarboner i blåskjell fra Mongstadområdet i IFM-rapport nr. 20, s. Botnen HB, Hjohlman S, Mjaavatten O, Grahl-Nielsen O, Johannessen PJ Overvåking av marinbiologiske forhold ved Statoils raffineri på Mongstad i IFM-rapport nr. 2, s. Haave, M. (2013). Oppfølgende undersøkelser av perfluorerte forbindelser (PFC) ved Kollsnes prosessanlegg i 2012, Uni Miljø, Uni Research AS. Haave, M. (2013). Oppfølgende undersøkelser av perfluorerte forbindelser (PFC) ved Kollsnes prosessanlegg i SAM e-rapport. S.-M. Uni Research, Uni Research, SAM-Marin: 75 s. Haave, M. (2014). "Undersøkelse av perfluorerte forbindelser i albusnegl ved Statoil Mongstad 2014." Uni Research Miljø SAM e-notat s. Haave, M. and K. Hatlen (2015). "Marine monitoring shows emerging long-chained perfluorinated compounds in biota, following the ban on PFOS.." Symposium abstract, SETAC Barcelona. Haave, M., K. Hatlen and P.-O. Johansen (2015). "Miljøgifter i biota ved Statoil Mongstad 2015." Uni Research Miljø SAM-e-rapport : s. Haave, M. and P.-O. Johansen (2013). Marinbiologisk undersøkelse etter oljelekkasje til grunn ved Statoil Petroleum Mongstad, Uni Miljø, Uni Research AS. Haave, M. and P.-O. Johansen (2013). Oppfølgende undersøkelse av marinbiologiske forhold ved Statoil Petroleum Mongstad i 2013, Uni Miljø, Uni Research AS. Haave, M. and P.-O. Johansen (2014). "Miljøundersøkelse ved Statoils Oljetrminal på Sture i 2013." Uni Research Miljø SAM e-rapport nr : 177 s. Haave, M. and P. Johansen (2012). Analyse av Perfluorerte forbindelser i Albuesnegl (Patella vulgata) ved Statoil Mongstad SAM notat. S.-M. Uni Miljø, Uni Research: 18. Hadler-Jacobsen, S. and E. Heggøy (2012). Oppfølgende undersøkelser av perfluroalkylforbindelsene PFOS og PFOA i albueskjell, torskelever, vann og sediment ved Kollsnes prosessanlegg i SAM- e-rapport. Uni Miljø, SAM-Marin, Uni Research: 158 s Hjohlman, S Undersøkelse av strandsonen i Mongstadvågen Etterkantundersøkelse etter oljeutslippet av Heidrun råolje i august IFM, UiB. Rapport nr. 1, pp. Side 106 av 108

110 P.nr: Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås Hjohlman S, Risheim I. 1992a. Undersøkelser på hardbunn i fjæra og på grunt vann. S i: Johannessen PJ, Botnen HB, Hjohlman S, Risheim I, Grahl-Nielsen O (eds.). Overvåkning av marinbiologiske forhold ved Statoil's raffineri på Mongstad IFM-rapport nr. 4, s. Hjohlman S, Risheim I. 1992b. Undersøkelser i fjæra ved Statoil's oljeraffineri på Mongstad S i: Johannessen PJ, Botnen HB, Hjohlman S, Grahl-Nielsen O Risheim I (eds.). Overvåkning av marinbiologiske forhold ved Statoil's raffineri på Mongstad IFM-rapport nr. 26, s. Huckins, J. N., J. D. Petty, J. A. Lebo, F. V. Almeida, K. Booij, D. A. Alvarez, R. C. Clark and B. B. Mogensen (2002). "Development of the permeability/performance reference compound approach for in situ calibration of semipermeable membrane devices." Environmental Science & Technology 36(1): Johansen, P.-O. og M. Haave (2015). "Simulert spredning av utslipp ved Statoil Mongstad." SAM notat : 10 s. Johannessen PJ, Høisæter T Marine Baseline study. Final report Mongstad agreement No. M Den norske stats oljeselskap a.s. og Institutt for marinbiologi, Universitetet i Bergen. 179 pp. Johannessen PJ, Høisæter T, Grahl-Nielsen O Additional marine baseline study. Final report, Mongstad agreement no: M30110, Variation order no: 001, Den norske stats oljeselskap a.s. og Institutt for marinbiologi, Universitetet i Bergen. 136 pp. Johannessen, PJ, Risheim I, Botnen HB, Grahl-Nielsen O. 1991a. Overvåkning av marinbiologiske forhold ved Statoils' raffineri på Mongstad IFM-rapport nr. 29, s. Johannessen PJ, Botnen HB, Hjohlman S, Risheim I, Grahl-Nielsen O. 1992a. Overvåkning av marinbiologiske forhold ved Statoil's raffineri på Mongstad IFM-rapport nr. 4, s. Johannessen PJ, Botnen HB, Hjohlman S, Grahl-Nielsen O, Risheim I. 1992b. Overvåkning av marinbiologiske forhold ved Statoil's raffineri på Mongstad i IFM-rapport nr. 26, s. Johansen P-O, Hjohlman S, Botnen H, Johannessen P Overvåkning av Statoils raffineri på Mongstad i IFM-rapport nr. 9, s. Johansen P-O, Heggøy E, Johannessen P Overvåking av marinbiologsike forhold ved Statoils raffineri på Mongsad i IFM-rapport nr. 13, s. Johansen, P-O og Johannessen P Oljehydrokarboner i blåskjell ved Mongstad i mars Notat fra UNIFOB - SAM-marin. 10 s. Johansen P-O, Heggøy E, Johannessen P Overvåking av marinbiologiske forhold ved Statoils raffineri på Mongstad i VestBio nr. 9, s. Julshamn, K. (1981). "Studies on major and minor elements in molluscs in western Norway I - VII." Fiskeridirektoratets skrifter, Serie ernæring Vol. 1( No. 5): 134 s. Rådgivende biologer rapport 2167, Tveranger og Todt. Resipientundersøkelse av vannforekomstene Fensfjorden og Sløvåg UKOOA, United Kingdom Offshore Operators Association. UKOOA Drill Cuttings Initiative Final Report February London. 58 s. Zhang, H. and W. Davison (1995). "Performance Characteristics of Diffusion Gradients in Thin Films for the in Situ Measurement of Trace Metals in Aqueous Solution." Analytical Chemistry 67(19): M (2003). Environmental and health assessment of perfluoroctanesulphonic acid and its salts, 3M Company US. Side 107 av 108

111 P.nr: Miljøundersøkelse Mongstad 2016 Lindås 6. VEDLEGG Vedlegg 1 Vedlegg 2a Vedlegg 2b Vedlegg 3a Vedleg 3b Vedlegg 4 prøvetakere) Vedlegg 5 Vedlegg 6a Vedlegg 6b Vedlegg 7 Generell vedleggsdel Analyse av bunndyr Artsliste bløtbunnsfauna Historiske resultater bløtbunnsfauna Artsliste ruteanalyse Artsliste semikvantitativ fjæreundersøkelse Analysebevis kjemiske undersøkelser av sediment, biota og vann (passive Tabeller kjemi Analysebevis kornfordeling og TOM Historiske resultater kornfordeling og TOM Kart med ROV-tracking Side 108 av 108

112 Vedlegg 1 Generell vedleggsdel analyse av bløtbunnsfauna Generelt De fleste bløtbunnsarter er flerårig og lite mobile, og undersøkelser av bunnfaunaen kan derfor avspeile miljøforholdene både i øyeblikket og tilbake i tiden. Miljøforholdene er avgjørende for hvilke arter som forekommer og fordelingen av antall individer per art i et bunndyrs-samfunn. I et uforurenset område vil det vanligvis være forholdsvis mange arter, og det vil være relativ jevn fordeling av individene blant artene. Flertallet av artene vil oftest forekomme med et moderat antall individer. I våre bunndyrsprøver fra uforurensede områder vil det vanligvis være minst arter i én grabbprøve (0,1 m2), men det er heller ikke uvanlig å finne 50 arter. Naturlig variasjon mellom ulike områder gjør det vanskelig å anslå et forventet artsantall. Geometriske klasser På grunnlag av bunnfaunaen som identifiseres kan artene inndeles i geometriske klasser. Artene fordeles i grupper etter hvor mange individer hver art er representert med. Det settes opp en tabell der det angis hvor mange arter som finnes i ett eksemplar, hvor mange som finnes i to til tre eksemplarer, fire til syv osv. En slik gruppering kalles en geometrisk rekke, og gruppene som kalles geometriske klasser nummereres fortløpende I, II, III, IV, osv. Et eksempel er vist i Tabell v1. For ytterligere opplysninger henvises til Gray og Mirza (1979) og Pearson et al. (1983). Antall arter i hver geometriske klasse kan plottes i figurer hvor kurveforløpet viser faunastrukturen. Kurveforløpet kan brukes til å vurdere miljøtilstanden i området. I et upåvirket område vil kurven falle sterkt med økende geometrisk klasse og ha form som en avkuttet normalfordeling. Dette skyldes at det er relativt mange individfattige arter og at få arter er representert med høyt individantall. I følge Pearson og Rosenberg (1978) er et slikt samfunn log-normalfordelt. Dette er antydet i Figur v1. I et moderat forurenset område vil kurven ha et flatere forløp. Det er her færre sjeldne arter og de dominerende artene øker i antall og utvider kurven mot høyere geometriske klasser. I et sterkt forurenset område vil kurveforløpet være varierende, typisk er små topper og nullverdier (Figur v1). Tabell v1. Eksempel på inndeling i geometriske klasser. Geometrisk klasse Antall ind./art Antall arter I II III IV V VI VII VIII IX

113 Figur v1. Geometrisk klasse plottet mot antall arter for et uforurenset, moderat forurenset og for et sterkt forurenset område. Univariate metoder De univariate metodene reduserer den samlede informasjonen som ligger i en artsliste til et tall eller indeks, som oppfattes som et mål på artsrikdom. Utfra indeksene kan miljøkvaliteten i et område vurderes, men metodene må brukes med forsiktighet og sammen med andre resultater for at konklusjonen skal bli riktig. Miljødirektoratet legger imidlertid vekt på indeksene når miljøkvaliteten i et område skal anslås på bakgrunn av bunnfauna (TA-1467/1997 og Veileder 02:2013 revidert 2015). Diversitet Shannon-Wieners diversitetsindeks (H') beskrives ved artsmangfoldet (S, totalt antall arter i en prøve) og jevnhet (J, fordelingen av antall individer per art) (Shannon og Weaver, 1949). Diversitetsindeksen er beskrevet av formelen: der: = /N, = antall individer av art i, N = totalt antall individer i prøven eller på stasjonen og S = totalt antall arter i prøven eller på stasjonen. Hurlbert diversitetsindeks ES 100 viser forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve, og er beskrevet vha. følgende formel: hvor ES 100 = forventet antall arter blant 100 tilfeldig valgte individer i en prøve med N individer, s arter, og Ni individer av i-ende art.

114 Ømfintlighet Ømfintlighet bestemmes ved indeksene ISI, AMBI og NSI. ISI er beskrevet av Rygg (2002) og senere revidert, den reviderte ISI betegnes ISI2012 (Rygg og Norling, 2013). Beregning av ISI utføres med følgende formel: hvor ISI i er verdi for arten i og S ISI er antall arter tilordnet sensitivitetsverdier AMBI (Azti Marin Biotic Index) tilordner hver art en ømfintlighetsklasse (økologisk gruppe, EG): EG-I: sensitive arter, EG-II: indifferente arter, EG-III: tolerante, EG-IV: opportunistiske, EG-V: forurensningsindikerende arter (Borja et al., 2000). Mer enn 4000 arter er tilordnet en av de fem økologiske gruppene av faunaeksperter. Sammensetningen av makroevertebratsamfunnet i form av andelen av økologiske grupper indikerer omfanget av forurensningspåvirkning. NSI er en ny sensitivitetsindeks og ligner AMBI, men er utviklet med basis i norske faunadata. Hver art av i alt 591 arter er tilordnet en sensitivitetsverdi. En prøves NSI-verdi beregnes ved gjennomsnittet av sensitivitetsverdiene av alle individene i prøven. Hvordan NSI beregnes er beskrevet av Rygg og Norling (2013). hvor N i er antall individer og NSI i verdi for arten i, N NSI er antall individer tilordnet sensitivitetsverdier Individtetthet DI (density index) er en ny indeks for individtetthet (Rygg og Norling, 2013). DI er spesielt utviklet med tanke på tilstandsklassifisering av individfattig fauna. DI er beskrevet av formelen: 2 hvor abs står for absoluttverdi og N 0,1m antall individer pr. 0,1 m 2 Sammensatte indekser Sammensatte indekser som NQI1 (Norwegian quality Index) bestemmes ut fra både artsmangfold og ømfintlighet. NQI1 er brukt i NEAGIG (den nordost-atlantiske interkalibreringen). De fleste land bruker nå sammensatte indekser av samme type som NQI1. NQI1 er beskrevet ved hjelp av formelen: hvor N er antall individer og S antall arter

115 Klassegrenser Klassegrensene for hver indeks er gitt av Veileder 02:2013 revidert 2015 (Tabell v2). Samme grenseverdier brukes for grabbklassifisering (gjennomsnitt av grabbverdier) og stasjonsklassifisering (kumulerte grabbdata). Tabell v2: Tabellen under gir en oversikt over klassegrenser for de ulike indeksene i henhold til Veileder 02:2013*: Indeks Type Økologisk tilstandsklasser basert på observert verdi av indeks Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 Sammensatt 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H' Artsmangfold 5,7-4,8 4, ,9 1,9-0,9 0,9-0 ES 100 Artsmangfold mai 5-0 ISI 2012 Ømfintlighet 13-9,6 9,6-7,5 7,5-6,2 6,1-4,5 4,5-0 NSI Ømfintlighet DI Individtetthet 0-0,30 0,30-0,44 0,44-0,60 0,60-0,85 0,85-2,05 * Klassegrensene er foreløpig de samme for alle påvirkningstyper, regioner og vanntyper. Etter hvert som ny kunnskap blir tilgjengelig, vil det bli vurdert om det er grunnlag for å innføre differensierte klassegrenser for regioner og vanntyper. Normalisert EQR (neqr) og tilstandsklasse neqr (normalized ecological quality ratio) benyttes for å muliggjøre en harmonisert sammenligning av forskjellige indekser. neqr beregnes for grabbgjennomsnittverdier (snitt) og kumulert grabbdata (sum) per stasjon for hver enkelt indeks. Gjennomsnittet av enkeltindeksenes neqr-verdier fra både grabbgjennomsnitt og kumulert grabbdata brukes til å beregne tilstandsverdier (neqr) på stasjonen. neqr beregnes med følgende formel: Indeksverdi Klassens nedre indeksverdi neqr = 0,2 + Klassens neqr basisverdi Klassens øvre indeksveri Klassens nedre indeksverdi Klassens neqr basisverdi (nedre grenseverdi) er den samme for alle indekser og er satt til: Tilstandsklasse Basisverdi (nedre grenseverdi) Klasse 1 (Svært god) 0,8 Klasse 2 (God) 0,6 Klasse 3 (Moderat) 0,4 Klasse 4 (Dårlig) 0,2 Klasse 5 (Svært dårlig) 0,0 neqr gir en tallverdi på en skala fra 0 til 1. Ettersom neqr følger en kontinuerlig skala viser verdien ikke bare tilstandsklassen, men også hvor lavt eller høyt i klassen tilstanden ligger.

116 Multivariate analyser For å få et inntrykk av likheten mellom prøver der det blir tatt hensyn både til hvilke arter som finnes i prøvene og individantallet, benyttes multivariate metoder. Prøver med mange felles arter vil etter disse metodene bli karakterisert som relativt like. Motsatt blir prøver med få felles arter karakterisert som forskjellige. Målet med de multivariate metodene er å omgjøre den flerdimensjonale informasjonen som ligger i en artsliste til noen få dimensjoner slik at de viktigste likhetene og forskjellene kan fremtre som et tolkbart resultat. Klassifikasjon og ordinasjon I denne undersøkelsen er det benyttet en klassifikasjonsmetode (clusteranalyse) og en ordinasjonsmetode (multidimensjonal scaling (MDS) som utfra prøvelikhet grupperer sammen stasjoner med relativt lik faunasammensetning. Forskjellen mellom de to metodene er at clusteranalysen bare grupperer prøvene, mens ordinasjonen viser i hvilken rekkefølge prøvene skal grupperes og dermed om det finnes gradienter i datamaterialet. I resultatet av analysen vises dette ved at prøvene grupperer seg i et ordnet system og ikke bare i en sky med punkter. Ofte er faunagradienter en respons på ulike typer av miljøgradienter. Miljøgradienten trenger ikke å være en gradient fra godt til dårlig miljø. Gradienten kan f.eks. være mellom brakkvann og saltvann, mellom grunt og dypt vann, eller mellom grovt og fint sediment. For at tallmessig dominerende arter ikke skal få avgjørende betydning for resultatet av de multivariate analysene, og for at arter som forekommer med få individer skal bli tillagt vekt, blir artsdata 4. rot transformert før de multivariate beregningene blir utført. Data er også standardisert for å redusere effekten av ulik prøveareal. Både klassifikasjons- og ordinasjonsmetoden bygger i utgangspunktet på Bray-Curtis similaritetsindeks (Bray og Curtis, 1957) gitt i % som: Hvor: Sjk = likheten mellom to prøver, j og k yij = antallet i i te rekke og j te kolonne i datamatrisen yik = antallet i i te rekke og k te kolonne i datamatrisen per totalt antall arter p = totalt antall arter Clusteranalysen fortsetter med at prøvene grupperes sammen avhengig av likheten mellom dem. Når to eller flere prøver inngår i en gruppe blir det beregnet en ny likhet mellom denne gruppen og de andre gruppene/prøvene som så danner grunnlaget for hvilken gruppe/prøve gruppen skal knyttes til. Prosessen kalles group average sorting og den pågår inntil alle prøvene er samlet til en gruppe. Resultatene fremstilles som et dendrogram der prøvenes prosentvise likhet vises. Figur v2 viser et dendrogram hvor prøvene har stor faunalikhet og et dendrogram hvor prøvene viser liten faunalikhet. I MDS-analysen gjøres similaritetsindeksene mellom prøvene om til rangtall. Punkter som skal vise likheten mellom prøvene projiseres i et 2- eller 3- dimensjonalt rom (plott) der avstanden mellom punktene er et mål på likhet. Figur v3

117 viser et MDS-plott uten tydelig gradient. Det andre plottet viser en tydeligere en gradient da prøvene er mer inndelt i grupper. Prosessen med å gruppere punktene i et plott blir gjentatt inntil det oppnås en maksimal projeksjon av punktene. Hvor godt plottet presenterer dataene vises av en stressfaktor gitt som: Hvor: gitt som: = predikert avstand til den tilpassede regresjonslinjen som korresponderer til dissimilariteten djk Dersom plottet presenterer data godt blir stressfaktoren lav, mens høy stressfaktor tyder på at data er dårlig eller tilfeldig presentert. Følgene skala angir kvaliteten til plottet basert på stressfaktoren: < 0,05 = svært god presentasjon, < 0,1 = god presentasjon, < 0,2 = brukbar presentasjon, > 0,3 plottet er litt bedre enn tilfeldige punkter. Dataprogrammer Samtlige data-analyser og beregninger er utført på PC ved hjelp av dataprogrammer eller makroer. Rådata er lagt i regnearket Microsoft Excel. Interne makroer er benyttet til utregning av samtlige indekser, unntatt makroen «Diversi» som beregner diversitet (H ) og inndelingen i geometriske klasse. «Diversi» er laget av Knut Årestad ved Insitutt for fiskeriog marinbiologi, UiB. De multivariate analysene er utført med dataprogrammer fra programpakken Primer fra Plymouth Marine Laboratory i England. Clusteranalysen er utført med programmet Cluster, til MDS-analysen er programmet Mds benyttet. Azti Marine Biotic Index beregnes ved hjelp av dataprogrammet AMBI.

118 0 FAUNALIKHET FAUNAFORSKJELL Figur v2. Dendrogram som viser henholdsvis stor og liten faunalikhet (Bray-Curtis similaritet) mellom prøver.

119 INGEN GRADIENT GRADIENT Figur v3. MDS-plott som viser faunalikheten mellom prøver. Øverste plott viser ingen klar gradient, mens nederste plott viser en tydeligere gradient.

120 Litteratur til Generelt Vedlegg Borja, A., Franco, J., Perez, V., A marine biotic index to establish the ecological quality of soft-bottom benthos within European estuarine and coastal environments. Marine Pollution Bulletin 40 (12) s. Bray, J.R. og Curtis, J.T An ordination of the upland forest communities of Southern Wisconsin. Ecological Monographs s. Gray, J.S. og Mirza, F.B A possible method for the detection of pollution-induced disturbance on marine benthic communities. Marine Pollution Bulletin s. Pearson, T.H. og Rosenberg, R Macrobenthic succession: in relation to organic enrichment and pollution of the marine environment. Oceanography and Marine Biology an Annual Review s. Pearson, T.H., Gray, J.S. og Johannessen, P.J Objective selection of sensitive species indicative of pollutioninduced change in bentic communities. 2. Data analyses. Marine Ecology Progress Series s. Rygg, B Indicator species index for assessing benthic ecological quality in marine waters of Norway. Nivarapport s. Rygg, B. og Norling, K Norwegian Sensitivity Index (NSI) for marine macroinvertebrates, and an update of Indicator Species Index (ISI). NIVA-rapport s. Shannon, C.E. og Weaver, W The mathematical theory of communication. University of Illinois Press, Urbana. 117 s. TA 1467/1997. Veiledning nr. 97:03. Klassifisering av miljøkvalitet i fjorder og kystfarvann. Statens forurensingstilsyn, SFT s. Veileder 02:2013 revidert Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Direktoratsgruppa for gjennomføring av vanndirektivet (2013). 229 s.

121 ID: Vedlegg SF-505 Prøverapport Benthos Artsliste Prosess Test 157 / Rapportering / Rapportering Godkjent dato (Silje Hadler-Jacobsen) Endret dato (Silje Hadler-Jacobsen) Fishguard Miljø Bergen Dokumentkategori Vedlegg Siste revisjon Neste revisjonsdato Fishguard Miljø Bergen Thormøhlensgate 55, 5008 Bergen Mail: miljo.bergen@fishguard.no Oppdragsgiver (navn og adresse): Statoil Petroleum AS, Sandslimarka 55, 5254 Sandsli Prosjekt nr.: 942 Prøvetakingssted (område): Mongstad, Fensfjorden Dato for prøvetaking: Ansvarlig for prøvetaking (firma): SAM-Marin (før virksomhetsoverdragelse til Fishguard ) Avvik/forhold med mulig påvirkning på resultatet: Mo64 - hugg 3 og MoE1 - hugg 5 og 6 hadde for lite sediment i hht standard. Artene er identifisert av: Frøydis Lygre, Øydis Alme Akkreditert I henhold til standard Evt. akkrediteringsnummer Ikke akkreditert Prøvetaking ISO Test 157 Sortering ISO Test 157 Identifisering ISO Test 157 Opplysninger om merker i artslisten: For hver stasjon er nr. på grabbhuggene angitt, og under hvert nummer de dyrene som ble funnet i prøvene. + i tabellen angir at det var dyr til stede i prøven, men at de ikke er kvantifisert. / i tabellen betyr en deling i voksne og unge individer (eksempel 4/2 betyr 4 voksne og 2 unge). cf. mellom slekts- og artsnavn betyr at slektsbestemmelsen er sikker, men at artsbestemmelsen er usikker. * ved arter eller grupper av arter angir arter eller grupper av arter som ikke er med i eventuelle analyser. * ved huggnummer angir at det er knyttet avvik til prøven Andre opplysninger: Tabellen starter på neste side og består av:13 sider. Artslisten skal ikke kopieres i ufullstendig form, uten skriftlig godkjennelse fra Fishguard AS. Signatur:... Godkjent taksonom 1/1

122 s. 1/13 Stasjon Mo53 Mo61 Dato Dato 220 m 470 m Arter Hugg nr * HYDROZOA * ANTHOZOA Actiniaria 1 Paraedwardsia cf. arenaria 1 1 * PLATYHELMINTES 1 * NEMERTEA * NEMATODA ANNELIDA Paramphinome jeffreysii Laetmonice filicornis 1 Pholoe baltica 1 1 Pholoe pallida Neoleanira tetragona Paranaitis uschakovi 1 Protomystides exigua 1 1 Neogyptis rosea 1 Kefersteinia cirrata 1 Oxydromus flexuosus 1 Exogone sp Ceratocephale loveni Aglaophamus pulcher 1 Nephtys hystricis 1/1 Nephtys paradoxa 3 1 0/1 1 2/1 1 Glycera lapidum 0/1 0/1 Paradiopatra fiordica 2/ /2 3/1 0/2 Paradiopatra quadricuspis Lumbrineridae Protodorvillea kefersteini 1 1 Phylo norvegicus Polydora sp. 1 Prionospio dubia /1 Apistobranchus tullbergi 1 Spiophanes kroyeri 1/4 3/3 0/2 4/ /1 3/1 Spiochaetopterus typicus Aricidea catherinae Levinsenia gracilis Paradoneis sp. 1 3 Aphelochaeta sp Chaetozone jubata 1 3 3/ Chaetozone sp. 1 1 Caulleriella sp Monticellina sp Macrochaeta polyonyx 1 Brada villosa 2 1 Diplocirrus glaucus Pherusa flabellata 1 1 Ophelina acuminata 4 0/1 0/1 0/1 2 1 Ophelina cylindricaudata 2 Ophelina norvegica 1 1 Heteromastus filiformis

123 s. 2/13 Stasjon Mo53 Mo61 Dato Dato 220 m 470 m Arter Hugg nr Maldanidae Galathowenia fragilis Myriochele heeri Galathowenia oculata Owenia borealis 0/1 Pectinaria auricoma 0/1 0/1 0/1 1 Pectinaria cf. koreni 1 Pectinaria belgica Mugga wahrbergi Amythasides macroglossus Eclysippe vanelli 1 Amage auricula 1 Paramphitrite birulai 1 1/1 Pista cristata 0/1 1 Streblosoma bairdi 2 Amaeana trilobata 1 1 0/1 1 Terebellides stroemii 1/1 1/1 1/1 5 4/1 7/ Sabellidae 1 3 Euchone sp * Siboglinum fiordicum OLIGOCHAETA SIPUNCULA Sipuncula Sipunculus norvegicus 1 Onchnesoma steenstrupi Onchnesoma squamatum 3 1 CRUSTACEA * Copepoda 2 1 * Calanus finmarchicus * Calanus hyperboreus 1 * Aetideopsis armatus * Euchaeta norvegica 1 1 * Metridia longa 1 2 * Philomedes lilljeborgi 1 1 * Macrocypris minna * Cumacea 1 * Eudorella hirsuta 1 * Diastylis cornuta 1 * Diastyloides serrata 1 0/1 * Tanaidacea /1 * Ilyarachna longicornis 1 * Amphipoda Eriopisa elongata * Decapoda larve 0/1 0/1 0/1 * Sergestes arcticus 1 Calocarides coronatus 0/ * Munida sarsi 1 MOLLUSCA Caudofoveata /1 11/1 4/1 5/1 3 Solenogastres

124 s. 3/13 Stasjon Mo53 Mo61 Dato Dato 220 m 470 m Arter Hugg nr Haliella stenostoma 1 Taranis moerchi 1 Philine scabra 0/1 Nucula sulcata 2 Nucula tumidula 5 16/ /3 16/ Yoldiella lucida 2/1 0/ /1 0/3 1/1 Yoldiella nana 2/1 Yoldiella philippiana 1/1 0/1 Malletia obtusa 0/1 Bathyarca pectunculoides 0/1 Thyasira obsoleta 2 2 5/ Thyasira equalis 13/2 10/ /1 17/2 9/2 10/1 12/2 Axinulus eumyarius 0/1 1 Mendicula ferruginosa Adontorhina similis Kurtiella tumidula 1 Parvicardium minimum 0/1 Abra longicallus / Abra nitida Kelliella miliaris Cuspidaria obesa 0/1 1 Cuspidaria rostrata 1 Tropidomya abbreviata 0/2 Antalis agilis 1 Antalis occidentalis 2/2 6 0/1 0/1 2/1 Entalina tetragona 3/2 7 3/2 2 1 Pulsellum lofotense * BRYOZOA skorpeformet + ECHINODERMATA Amphiura chiajei 0/1 0/1 Amphilepis norvegica 1/5 7/7 2/2 3/4 8/8 1/7 6/10 6/9 7/7 7/5 Ophiura sarsii 0/1 Echinocardium flavescens ENTEROPNEUSTA 1 * CHAETOGNATHA * PISCES egg * VARIA + Stasjon Mo52 Mo55 Dato Dyp 41 m 24 m Arter Hugg nr * PORIFERA * Cliona sp. + + * HYDROZOA * ANTHOZOA Virgularia mirabilis 2 Cerianthus lloydii Edwardsia sp Paraedwardsia cf. arenaria 0/1

125 s. 4/13 Stasjon Mo52 Mo55 Dato Dyp 41 m 24 m Arter Hugg nr * NEMERTEA * NEMATODA 4 1 ANNELIDA Polynoidae 0/1 Gattyana cirrhosa 1 Pholoe baltica Sthenelais limicola Phyllodoce groenlandica 0/1 1 Eumida ockelmanni 1 Eteone sp /1 Eteone longa 1 Kefersteinia cirrata 1 Nereimyra punctata 2 1 1/1 Oxydromus flexuosus 1 Glyphohesione klatti Syllidae Exogone sp Eunereis elitoralis 0/1 1 1 Nephtys hombergii 1 2 Glycera alba 1 2 3/1 1 Glycera lapidum 0/1 0/1 1/1 0/1 1 Glycera unicornis 1 Goniada maculata 1/1 1/2 0/4 2 3/2 4/2 6/1 5 2/3 Lumbrineridae Schistomeringos sp. 2 Orbinia sp Scoloplos armiger 1 2 0/ Aonides paucibranchiata Polydora sp Prionospio cirrifera Prionospio fallax Scolelepis korsuni 1 Spiophanes bombyx Spiophanes kroyeri 2 1 Chaetopterus norvegicus 1 Aricidea catherinae Aricidea sp Paradoneis sp Aphelochaeta sp Chaetozone sp Cirratulus cirratus Cirriformia tentaculata 1 Caulleriella sp Macrochaeta clavicornis 6 Diplocirrus glaucus Ophelina cylindricaudata 0/1 Mediomastus fragilis Notomastus latericeus Maldanidae Galathowenia fragilis 2

126 s. 5/13 Stasjon Mo52 Mo55 Dato Dyp 41 m 24 m Arter Hugg nr Galathowenia oculata ca 100 ca 60 ca 60 ca 60 ca Owenia borealis 87/22 88/15 69/24 149/43 137/20 0/4 4/1 7 Pectinaria auricoma 0/1 0/1 Ampharete lindstroemi 1 2/1 0/ Ampharete octocirrata /1 Sosane sulcata 2 2/1 1 0/1 Amphicteis gunneri Samytha sexcirrata 1 Melinna cristata 0/1 Melinna elisabethae Amphitrite cirrata Eupolymnia nesidensis 2 0/1 3 Pista cristata 3/2 3 1 Pistella lornensis 0/1 Thelepus cincinnatus 1 1 Streblosoma intestinale /1 Polycirrus norvegicus Polycirrus plumosus Terebellides stroemii 1 Sabellidae Euchone sp. 1 2 Hydroides norvegica 9/ Pomatoceros triqueter 1 Spirorbis sp. 1 * Siboglinum fiordicum SIPUNCULA Sipuncula Phascolion strombus 1 1/ Golfingia vulgaris 1 CRUSTACEA * Copepoda 2 * Calanus finmarchicus * Verruca stroemia 5 * Amphipoda * Decapoda larve 0/1 0/1 * Eualus occultus 1 * Galathea intermedia 1 * Inachus dorsettensis 0/1 * Eurynome aspera 1 * PYCNOGONIDA MOLLUSCA Caudofoveata 1 1 Leptochiton asellus 0/1 2/1 6/1 0/1 0/1 0/1 5/1 0/1 Emarginula fissura 2/1 Aporrhais pespelecani 1 Euspira pulchella 1 1 Melanella polita Ondina divisa 1 Philine scabra 1 Cylichna cylindracea 2 2 2/1 1

127 s. 6/13 Stasjon Mo52 Mo55 Dato Dyp 41 m 24 m Arter Hugg nr Roxania utriculus 1 Nudibranchia 1 Modiolula phaseolina 0/1 Pseudamussium sulcata 0/1 Palliolum sp 0/1 0/2 Similipecten similis 0/1 Heteranomia squamula 0/1 0/1 Lucinoma borealis Myrtea spinifera 0/1 1/1 5/1 4 3/2 2 Thyasira flexuosa 47/7 19/9 21/9 37/9 22/ /1 21/2 25/1 Thyasira sarsii Axinulus croulinensis 1 Devonia perrieri 2 Tellimya ferruginosa 1/1 0/1 1 1 Kurtiella bidentata 1 Astarte montagui 0/1 Astarte sulcata 1/1 0/1 Phaxas pellucidus 0/1 Arctica islandica 0/1 Dosinia lupinus 0/1 1 1 Mya sp. 0/1 Corbula gibba Hiatella sp. 0/2 2 0/2 0/3 0/5 Saxicavella jeffreysi 3 Thracia convexa 0/1 0/1 0/1 0/3 Thracia villosiuscula 0/1 Cochlodesma praetenue 0/1 2/1 2 2/2 0/1 Antalis entalis 4/ BRACHIOPODA Novocrania anomala 2 PHORONIDA * BRYOZOA skorpeformet + ECHINODERMATA Amphiura chiajei 2 Amphiura filiformis 0/1 Ophiocomina nigra 0/1 0/1 Ophiocten affinis 2 1 Ophiura ophiura 1 Echinocardium cordatum 1 Echinocardium flavescens 1 2 Pseudothyone raphanus 0/1 0/1 Echinocucumis hispida 0/1 Labidoplax buskii ENTEROPNEUSTA ASCIDIACEA Ascidiacea 2 Pyura tessellata 1 8 * PISCES egg * VARIA

128 s. 7/13 Stasjon Mo64 MoE1 Dato Dyp 29 m 27 m Arter Hugg nr * * 5* * PORIFERA * Cliona sp. + * HYDROZOA * ANTHOZOA Anthozoa Cerianthus lloydii Actiniaria Edwardsia sp Adamsia palliata 2 * NEMERTEA * NEMATODA ANNELIDA Paramphinome jeffreysii 1 Polynoidae 1 Malmgrenia mcintoshi 1 1 Harmothoe fragilis 1 1 Pholoe baltica 3 2 1/1 5/ Sthenelais limicola Sige fusigera 1 Phyllodoce groenlandica 1 1 Phyllodoce rosea 1 Eumida bahusiensis 1/1 1 Eteone sp Kefersteinia cirrata 1 Nereimyra punctata Oxydromus flexuosus 1 1 Glyphohesione klatti 2 Syllidae Exogone sp Eunereis elitoralis Nephtys hombergii 0/1 Glycera alba Glycera lapidum 3/3 1/8 2 1/4 3/3 0/3 1/1 1/2 0/3 0/2 Goniada maculata 1/1 1/ /1 2/1 2 3/1 Hyalinoecia tubicola 0/1 Paradiopatra fiordica 1 Lumbrineridae Ophryotrocha sp. 1 Schistomeringos sp Orbinia sp Scoloplos armiger Aonides paucibranchiata 2 1 Laonice bahusiensis 1 Polydora sp Dipolydora socialis 1 Prionospio cirrifera Prionospio fallax Scolelepis korsuni 1 1 Spio sp Spiophanes bombyx

129 s. 8/13 Stasjon Mo64 MoE1 Dato Dyp 29 m 27 m Arter Hugg nr * * 5* Chaetopterus sarsi 1 1 Magelona sp Aricidea catherinae Aricidea sp. 1 Paradoneis sp. 1 1 Aphelochaeta sp. 1 2 Chaetozone sp Cirratulus cirratus Caulleriella sp Macrochaeta clavicornis Diplocirrus glaucus Pherusa plumosa 1 1 Ophelina acuminata 1 Capitella capitata Mediomastus fragilis Notomastus latericeus Maldanidae Myriochele danielsseni Galathowenia oculata ca 80 ca 60 ca 70 ca 80 ca 70 Owenia borealis 80/4 47/11 33/4 37/8 74/14 103/12 46/9 56/16 75/11 35/10 Pectinaria auricoma 1 1 2/1 1/1 Lagis koreni 1 Ampharete lindstroemi Ampharete octocirrata 0/1 2 2/2 2/2 4 Sosane sulcata 0/1 0/1 1/1 2 1 Anobothrus gracilis 1 1 Amphicteis gunneri 1 Mugga wahrbergi 1 1 Melinna elisabethae Amphitrite cirrata Eupolymnia nesidensis 1 1 Pista cristata Pista lornensis 0/1 Streblosoma intestinale Polycirrus norvegicus /1 Sabellidae Euchone sp. 1 Hydroides norvegica Pomatoceros triqueter 1 * Siboglinum fiordicum SIPUNCULA Sipuncula 1 1 Phascolion strombus /1 Golfingia vulgaris 1 CRUSTACEA * Calanus finmarchicus 1 1 * Conchoecia sp. 1 * Amphipoda * Caprellidae * Decapoda larve 0/1

130 s. 9/13 Stasjon Mo64 MoE1 Dato Dyp 29 m 27 m Arter Hugg nr * * 5* * Pagurus bernhardus 1 * Pagurus prideaux 2 * Paguridae 0/1 3 0/3 * Anapagurus chiroacanthus 1 1 * Liocarcinus depurator 2 * Inachus dorsettensis 1 * PYCNOGONIDA MOLLUSCA Solenogastres Leptochiton asellus 2/1 8/ /3 8/1 5/1 Tonicella rubra 1 Tectura virginea 1 Rissoidae 0/1 Euspira pulchella 1 Melanella polita 0/1 Ondina divisa 1 Cylichna cylindracea Modiolarca subpicta 0/1 Modiolula phaseolina 0/1 Limaria loscombi 1 Heteranomia squamula 0/1 0/1 0/1 Lucinoma borealis 1/2 0/1 1/ /1 Myrtea spinifera 4 6/ /1 1 6/1 2 Thyasira flexuosa 46/ /1 43/7 30/19 19/9 19/5 17/4 9/3 15/5 Thyasira sarsii 1 Axinulus croulinensis 1 Devonia perrieri 1 Tellimya ferruginosa 1 Kurtiella bidentata 1 0/1 Astarte montagui Astarte sulcata 2 Parvicardium pinnulatum 0/1 0/1 0/1 Arctica islandica 0/1 Dosinia lupinus 2 Timoclea ovata 0/1 Mya sp. 0/1 Mysia undata 1 Corbula gibba 0/ /1 1 Hiatella sp. 0/3 0/1 0/2 0/2 0/1 0/4 Cochlodesma praetenue /2 2/4 0/2 2/1 1/1 1 Lyonsia norwegica 0/1 Antalis entalis BRACHIOPODA Novocrania anomala 2 PHORONIDA ECHINODERMATA Asteroidea 0/1 * Ophiuroidea 0/1 0/1 Ophiopholis aculeata 0/1 0/1 Amphipholis squamata

131 s. 10/13 Stasjon Mo64 MoE1 Dato Dyp 29 m 27 m Arter Hugg nr * * 5* Ophiocomina nigra 0/1 Ophiocten affinis 1 Ophiura carnea 1 Gracilechinus acutus 0/1 Echinocyamus pusillus 1 Echinocardium flavescens Pseudothyone raphanus 0/1 2 0/1 1 Labidoplax buskii ENTEROPNEUSTA ASCIDIACEA 1 * PISCES egg * VARIA Stasjon MoE2 Dato Dyp 43 m Arter Hugg nr * HYDROZOA * ANTHOZOA Cerianthus lloydii 1 1 Actiniaria Edwardsia sp Paraedwardsia cf. arenaria * NEMERTEA * NEMATODA ANNELIDA Laetmonice filicornis 1 Harmothoe fragilis 1 Pholoe assimilis 1 Pholoe baltica 15/ Sthenelais limicola Sige fusigera 0/2 Phyllodoce groenlandica Phyllodoce mucosa 2 1 Phyllodoce rosea 1 Eteone sp Oxydromus flexuosus 1 1 Glyphohesione klatti Syllidae Exogone sp Nephtys hombergii 2/ Sphaerodoropsis minuta 1 Glycera alba 1/3 1 Glycera lapidum 1/2 0/1 0/3 Goniada maculata 4/ /1 Hyalinoecia tubicola 1 2/1 1 2 Paradiopatra fiordica 1 Lumbrineridae 2 2 Protodorvillea kefersteini 2 Schistomeringos sp. 1

132 s. 11/13 Stasjon MoE2 Dato Dyp 43 m Arter Hugg nr Orbinia sp Scoloplos armiger 0/ /1 Aonides paucibranchiata 1 1 Laonice bahusiensis 1 Polydora sp Prionospio cirrifera Prionospio fallax Scolelepis korsuni Spiophanes bombyx Spiophanes kroyeri 1 Aricidea sp. 1 2 Paradoneis sp. 1 Aphelochaeta sp Chaetozone sp Caulleriella sp Macrochaeta clavicornis 2 Diplocirrus glaucus 4 1 6/2 2 9 Ophelina acuminata 1/2 Capitella capitata 33 Mediomastus fragilis 1 1 Notomastus latericeus Maldanidae 1 Myriochele danielsseni Galathowenia oculata ca ca. 100 ca. 100 ca. 150 Owenia borealis 40/51 5/2 49/26 104/175 36/21 Pectinaria auricoma 1 2 1/1 1 Lagis koreni 1/1 1 1 Ampharete lindstroemi 2 1 Ampharete octocirrata 4 6/ Sosane sulcata Anobothrus gracilis 1 1 Lysippides fragilis 0/1 Amphicteis gunneri 2 3 Samytha sexcirrata 1 1 Melinna elisabethae 1 0/1 Amphitrite cirrata Paramphitrite birulai 1 1 Eupolymnia nesidensis 1 2 Pista cristata 1/1 Lanice conchilega 1 Proclea graffi 1 Streblosoma intestinale 2 2 Polycirrus norvegicus Polycirrus plumosus 2 2/1 3 Trichobranchus roseus 1 1 Sabellidae Euchone sp. 1 1 Ditrupa arietina 1 Hydroides norvegica 1 OLIGOCHAETA 1

133 s. 12/13 Stasjon MoE2 Dato Dyp 43 m Arter Hugg nr CRUSTACEA * Calanus finmarchicus 1 1 * Aetideopsis armatus * Eudorella truncatula * Gnathia sp. 2 * Amphipoda * Decapoda larve 0/1 0/2 0/5 0/1 0/2 * Paguridae 0/1 0/2 3 0/1 * Hyas coarctatus 0/1 0/1 * PYCNOGONIDA 1 MOLLUSCA Caudofoveata 2 1 Solenogastres 1 Leptochiton asellus 0/1 0/1 Turritella communis 1 Euspira pulchella 1/1 Mangelia attenuata 2 Curtitoma trevelliana 1 Melanella polita Acteon tornatilis 1 1 Philine scabra 2 1 Cylichna cylindracea Nucula nucleus 0/1 Ennucula tenuis 1 1 Yoldiella philippiana 2 Modiolula phaseolina 1 Lucinoma borealis 2 1/3 1 1 Myrtea spinifera 7/3 7 6/3 10/1 5/6 Thyasira flexuosa 8/32 23/2 36/11 20/5 53/17 Tellimya ferruginosa Kurtiella bidentata 1 Parvicardium minimum 0/2 1 Dosinia lupinus 1 Corbula gibba Hiatella sp. 0/1 Saxicavella jeffreysi Thracia convexa 1/1 1/3 Cochlodesma praetenue 1 Lyonsia norwegica 0/1 Cuspidaria obesa 1 Antalis entalis PHORONIDA ECHINODERMATA Asteroidea 0/2 0/1 0/1 0/1 Ophiopholis aculeata 0/1 Amphipholis squamata 2 1 Amphiura chiajei Amphiura filiformis /3 Echinocardium flavescens Pseudothyone raphanus 0/6 2/1 0/1

134 s. 13/13 Stasjon MoE2 Dato Dyp 43 m Arter Hugg nr Labidoplax buskii ENTEROPNEUSTA 1 * PISCES egg. 1 * VARIA

135 Areal Antall Antall Diversitet Stasjon År (m2) individer arter NQI1 (H') ES100 ISI2012 NSI DI Mo Sum , Sum , Sum , Sum , Sum , Sum , Sum , Sum , Sum , ,5 Sum ,80 4,11 25,54 9,19 22,96 0, ,5 Sum ,83 3,91 25,98 9,36 23,45 0, ,5 Sum ,81 4,32 28,70 9,45 22,82 0, ,5 Sum ,85 4,54 32,46 10,22 24,34 0, ,5 Sum ,82 4,14 28,32 10,07 23,86 0, ,5 Sum ,79 3,86 26,17 9,84 23,39 0,54 Mo Sum , Sum , Sum , Sum , Sum , Sum , Sum , Sum , ,5 Sum ,81 4,17 27,08 10,34 25,00 0, ,5 Sum ,81 4,78 33,15 11,02 24,80 0, ,5 Sum ,79 4,83 33,12 10,89 24,10 0, ,5 Sum ,81 4,79 31,90 11,32 24,54 0, ,5 Sum ,80 4,46 30,21 11,19 24,33 0, ,5 Sum ,80 4,92 33,80 10,49 24,51 0,47 Mo Sum , Sum , Sum , ,5 Sum ,74 4,77 35,08 8,77 22,12 0, ,5 Sum ,73 4,64 32,40 9,43 21,86 0, ,5 Sum ,71 4,06 24,91 9,77 21,37 0, ,5 Sum ,74 4,81 32,97 9,45 22,56 0, ,5 Sum ,78 5,11 36,38 9,64 24,37 0, ,5 Sum ,73 4,52 28,43 9,15 23,20 0,43 Mo Sum , Sum , Sum , Sum , Sum , ,4 Sum , ,4 Sum , Sum , ,5 Sum ,75 4,03 26,53 9,95 23,05 0, ,5 Sum ,77 4,21 26,84 10,17 23,16 0, ,5 Sum ,77 4,44 29,50 10,03 23,39 0, ,5 Sum ,81 3,75 23,56 11,23 22,88 0,28

136 2012 0,5 Sum ,81 4,45 27,51 10,25 23,96 0, ,5 Sum ,74 4,56 28,98 9,98 22,97 0,26 Mo ,5 Sum ,76 4,75 34,36 10,10 24,01 0, ,5 Sum ,74 4,52 29,04 9,22 22,15 0,63 Mo E ,5 Sum ,78 4,35 28,50 10,12 22,98 0,51 Mo E ,5 Sum ,67 2,87 18,18 9,38 17,66 0,99

137 ID: Vedlegg SF-505 Litoralartsliste Fishguard Miljø Bergen Prosess Test 157 / Rapportering / Rapportering Godkjent dato (Kristin Hatlen) Endret dato (Kristin Hatlen) Dokumentkategori Siste revisjon Neste revisjonsdato Vedlegg Fishguard Miljø Bergen Thormøhlensgate Bergen miljo.bergen@fishguard.no ARTSLISTE RUTEANALYSE Oppdragsgiver (navn og adresse): Statoil Petroleum AS, Sandslimarka 55, 5254 Sandsli Prosjekt nr.: 942 Prøvetakingssted (område): Mongstad, Fensfjorden Dato for prøvetaking: 4-6. juli 2016 Ansvarlig for prøvetaking (firma): Fishguard AS Avvik/forhold med mulig påvirkning på resultatet: Artene er identifisert av: Øydis Alme Akkreditert I henhold til standard Evt. akkrediteringsnummer Ikke akkreditert Prøvetaking NS-EN ISO 19493:2007 Test 157 Identifisering NS-EN ISO 19493:2007 Test 157 Opplysninger om merker i artslisten: For hver stasjon er rutenes nivå og nummer oppgitt. Under hvert rutenummer er alger og fastsittende dyr med høyt individantall angitt i dekningsgrad. Fritt bevegelige dyr og fastsittende dyr med lavt individantall er registrert i antall individer pr. prøverute. cf. foran et artsnavn betyr at artsbestemmelsen er usikker. * ved art angir arten ikke er med i eventuelle analyser. * ved rutenummer angir at det er knyttet avvik til prøven Andre opplysninger: Tabellen starter på neste side og består av 6 sider. Artslisten skal ikke kopieres i ufullstendig form, uten skriftlig godkjennelse fra Fishguard AS. Signatur:... Godkjent taksonom 1/1

138 s. 1/6 Stasjon 3R Nivå Øvre Midtre Nedre Art Rute nr % Dekningsgrad Asperococcus fistulosus 1 1 Ceramium sp. 1 Cladophora rupestris Corallina officinalis Dumontia contorta Elachista fucicola Fucus spiralis Fucus vesiculosus Heterosiphonia plumosa Hildenbrandia rubra Hydrozoa Leathesia difformis Mastocarpus stellatus Mytilus edulis Palmaria palmata Pelvetia canaliculata 8 Phymatolithon lenormandii Pilayella littoralis 1 Polysiphonia fucoides Porphyra sp Ralfsia verrucosa 1 1 Scytosiphon lomentaria 1 1 Semibalanus balanoides Spongonema tomentosum Ulva sp Calothrix sp., Verrucaria sp Uten tangdekke Fjærepytt 16 Antall Actinia equina Amphipoda + Carcinus maenas 1 Patella vulgata Isopoda Littorina sp

139 s. 2/6 Stasjon 6R Nivå Øvre Midtre Nedre Art Rute nr % Dekningsgrad Aglaothamnion sp., Callithamnion sp. 1 Bryozoa, skorpeformet 1 Calothrix sp., Verrucaria sp Ceramium virgatum Cladophora rupestris Cladophora sp. 1 Corallina officinalis Dumontia contorta Elachista fucicola Fucus sp. (kimplanter) 1 Fucus vesiculosus Heterosiphonia plumosa 1 Hildenbrandia rubra Hydrozoa Mastocarpus stellatus Membranoptera alata Mytilus edulis Palmaria palmata Phymatolithon lenormandii 1 1 Pilayella littoralis Polysiphonia sp. 1 Porphyra sp Ralfsia verrucosa Scytosiphon lomentaria Semibalanus balanoides Ulva sp Uten tangdekke Fjærepytt 8 Antall Acaria Actinia equina Amphipoda Isopoda + Littorina sp. 1 1 Patella vulgata

140 s. 3/6 Stasjon M5.1 Nivå Øvre Midtre Nedre Art Rute nr % Dekningsgrad Ascophyllum nodosum Bryozoa, skorpeformet Calothrix sp., Verrucaria sp Cladophora rupestris Cladophora sp. 1 Cladostephus spongiosus 4 Dynamena pumila Fucus sp Fucus sp. (kimplanter) 1 Fucus vesiculosus Gastropoda, egg 1 1 Hildenbrandia rubra Hydrozoa 1 1 Mastocarpus stellatus 1 Membranoptera alata 1 Pelvetia canaliculata 4 Phymatolithon lenormandii Polysiphonia lanosa Polysiphonia stricta 1 Ralfsia sp Scytosiphon lomentaria 1 Semibalanus balanoides Spirorbis sp. 1 1 Spongonema tomentosum 1 Ulva sp Uten tangdekke Fjærepytt 8 Bart fjell Antall Amphipoda Anurida maritima + Bittium reticulatum 1 Carcinus maenas 2 Idotea sp. 1 1 Littorina obtusata Littorina sp Nucella lapillus Patella vulgata

141 s. 4/6 Stasjon 16R Nivå Øvre Midtre Nedre Art Rute nr % Dekningsgrad Acrosiphonia arcta 1 1 Ascophyllum nodosum Bryozoa, skorpeformet 1 Calothrix sp., Verrucaria sp Cladophora rupestris Corallina officinalis 1 Dynamena pumila Elachista fucicola Fucus sp. (kimplanter) Fucus vesiculosus Gastropoda, egg 1 Hildenbrandia rubra Hydrozoa 1 1 Mastocarpus stellatus 1 Mytilus edulis 1 Pelvetia canaliculata Phymatolithon lenormandii Polysiphonia lanosa Ralfsia sp Semibalanus balanoides Spirorbis sp. 1 Ulva sp Uten tangdekke Fjærepytt Bart fjell Antall Acaria + + Amphipoda Anurida maritima + Idotea sp. 1 Littorina obtusata Littorina sp Nucella lapillus Patella vulgata

142 s. 5/6 Stasjon St 19 Nivå Øvre Midtre Nedre Art Rute nr % Dekningsgrad Ascophyllum nodosum Bryozoa, skorpeformet Calothrix sp., Verrucaria sp Chondrus crispus 1 1 Cladophora rupestris Cladophora sp Cystoclonium purpureum 4 Dynamena pumila Fucus serratus Fucus spiralis Gastropoda, egg 1 Hildenbrandia rubra Hydrozoa Membranoptera alata 1 Pelvetia canaliculata Phymatolithon lenormandii Pilayella littoralis 1 Polysiphonia lanosa Porphyra sp. 1 Ralfsia sp. 1 Semibalanus balanoides Ulva sp Uten tangdekke Fjærepytt 4 4 Antall Actinia equina Amphipoda + + Anurida maritima Littorina obtusata Littorina sp Nucella lapillus Patella vulgata

143 s. 6/6 Stasjon M6.2 Nivå Øvre Midtre Nedre Art Rute nr % Dekningsgrad Ascophyllum nodosum Bryozoa, skorpeformet Calothrix sp., Verrucaria sp Cladophora rupestris Cladophora sp. 1 1 Dynamena pumila 1 Elachista fucicola Fucus spiralis Fucus vesiculosus Hildenbrandia rubra Hydrozoa Pelvetia canaliculata Phymatolithon lenormandii 4 Pilayella littoralis Polysiphonia lanosa Ralfsia sp Semibalanus balanoides Ulva sp Uten tangdekke Fjærepytt Antall Acaria Actinia equina Amphipoda Anurida maritima + Carcinus maenas Littorina obtusata Littorina sp Nemertea 1 1 Patella vulgata

144 ID: Vedlegg SF-505 Artsliste semikvantitativ litoralundersøkelse Fishguard Miljø Bergen Prosess Test 157 / Rapportering / Rapportering Godkjent dato (Kristin Hatlen) Endret dato (Kristin Hatlen) Dokumentkategori Siste revisjon Neste revisjonsdato Vedlegg Fishguard Miljø Bergen Thormøhlensgate Bergen miljo.bergen@fishguard.no ARTSLISTE SEMIKVANTITATIV LITORALUNDERSØKELSE Oppdragsgiver (navn og adresse): Statoil Petroleum AS, Sandslimarka 55, 5254 Sandsli Prosjekt nr.: 942 Prøvetakingssted (område):mongstad, Fensfjorden Dato for prøvetaking:4-6. juli 2016 Ansvarlig for prøvetaking (firma): Fishguard AS Avvik/forhold med mulig påvirkning på resultatet: Artene identifisert av:øydis Alme Metode: Materialet er framskaffet i henhold til akkreditering gitt av Norsk Akkreditering til prøvetaking og taksonomisk analyse under akkrediteringsnummer Test 157. Undersøkelsen følger NS-EN ISO 19493:2007 og interne standard forskrifter. Opplysninger om merker i artslisten: På hver stasjon er meter strandlinje målt opp. Mengden av hver art blir gitt ut fra det nivå i fjæresonen hvor den har størst utbredelse. cf foran et artsnavn betyr at artsbestemmelsen er usikker. * ved art angir at det er knyttet avvik til prøven. Andre opplysninger: Tabellen starter på neste side og består av 2 sider. Artslisten skal ikke kopieres i ufullstendig form, uten skriftlig godkjennelse fra Fishguard AS. Signatur:... Godkjent taksonom 1/1

145 s. 1/2 Art Stasjon St. 19 St. 3R St 6R M6.2 M5.1 16R MSK1 MSK2 GRØNNALGER Acrosiphonia sp. / Spongomorpha sp Chaetomorpha / Rhizoclonium 2 Cladophora rupestris Cladophora sp Codium fragile 1 1 Ulva linza 2 Ulva sp BRUNALGER Ascophyllum nodosum Asperococcus fistulosus Chordaria flagelliformis 1 Cladostephus spongiosus 1 Elachista fucicola Fucus serratus Fucus spiralis Fucus vesiculosus Halidrys siliquosa 1 3 Laminaria digitata 1 Laminaria hyperborea Leathesia difformis 1 Pelvetia canaliculata Pilayella littoralis Ralfsia sp Scytosiphon lomentaria Spongonema tomentosum RØDALGER Aglaothamnion / Callithamnion 1 Ceramium nodulosum Ceramium sp. 1 1 Chondrus crispus 2 1 Corallina officinalis Cystoclonium purpureum Dumontia contorta Heterosiphonia plumosa 2 1 Hildenbrandia rubra Lomentaria clavellosa 1 Mastocarpus stellatus Membranoptera alata Nemalion helminthoides 1 1 Osmunda sp. 1 Palmaria palmata Phymatolithon lenormandii

146 s. 2/2 Art Stasjon St. 19 St. 3R St 6R M6.2 M5.1 16R MSK1 MSK2 Plumaria plumosa 1 2 Polyides rotundus 1 Polysiphonia fucoides 2 Polysiphonia lanosa Polysiphonia stricta 1 Polysiphonia sp Porphyra sp. 1 2 BLÅGRØNNALGER/LAV Verrucaria sp Calothrix sp DYR Acaria sp. + Actinia equina Amhipoda + + Asterias rubens 1 Carcinus maenas 1 1 Gibbula cineraria 1 Idotea sp. + + Littorina obtusata Littorina sp Mytilus edulis Nucella lapillus Patella vulgata Bryozoa, skorpe Dynamena sp Semibalanus balanoides Spirorbis sp Hydrozoa

147 Eurofins Environment Testing Norway AS (Bergen) F. reg MVA Sandviksveien Bergen Uni Research AS HiB, Seksjon for anvendt miljøforskning (SAM) 5006 BERGEN Attn: Uni Miljø Tlf: Fax: AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂ\:Z0Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: /6/16 ANALYSERAPPORT Denne analyserapporten erstatter tidligere versjon(er). Vennligst makuler tidligere tilsendt analyserapport. AR-16-MX XX Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 9

148 AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂ\:Z0Î a) Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Annet biologisk materiale Prøvetaker: Marte Haave Prøvemerking: M6.2 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode NPD a) Naftalen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C1-Naftalen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C2-Naftalen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C3-Naftalen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) Fenantren <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) Antracen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C1-Fenantren/Antracen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C2-Fenantren/Antracen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C3-Fenantren/Antracen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) Dibenzotiophen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C1-Dibenzotiofen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C2-Dibenzotiofen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C3-Dibenzotiofen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) PAH(12) a) Acenaftylen <5 µg/kg 5 Intern metode a) Acenaften <5 µg/kg 5 Intern metode a) Fluoren <5 µg/kg 5 Intern metode a) Fluoranten <5 µg/kg 5 Intern metode a) Pyren <5 µg/kg 5 Intern metode a) Krysen <5 µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[a]antracen <5 µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[a]pyren <5 µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[ghi]perylen <5 µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[b]fluoranten <5 µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[k]fluoranten <5 µg/kg 5 Intern metode a) Indeno[1,2,3-cd]pyren <5 µg/kg 5 Intern metode a) Dibenzo[a,h]antracen <5 µg/kg 5 Intern metode b) Total tørrstoff 14 % % NS 4764 b) Arsen (As) 20 mg/kg TS % NS EN ISO b) Bly (Pb) 2.0 mg/kg TS % NS EN ISO b) Kadmium (Cd) 0.94 mg/kg TS % NS EN ISO b) Kobber (Cu) 5.0 mg/kg TS % NS EN ISO b) Krom (Cr) 1.2 mg/kg TS % NS EN ISO b) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % NS-EN ISO b) Nikkel (Ni) 3.3 mg/kg TS % NS EN ISO b) Sink (Zn) 140 mg/kg TS % NS EN ISO b) Kobolt (Co) 0.54 mg/kg TS % NS EN ISO a)* c) Vanadium (V) THC C10-C mg/kg TS 0.1 Intern metode c) Intervall C18-C42 c) Mettet mineralolje C10-C mg/kg 0.6 Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 2 av 9

149 AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂ\:Z0Î a) Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Annet biologisk materiale Prøvetaker: Marte Haave Prøvemerking: M6.3 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode NPD a) Naftalen µg/kg 1 Intern metode a) C1-Naftalen 2.56 µg/kg 1 Intern metode a) C2-Naftalen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C3-Naftalen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) Fenantren <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) Antracen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C1-Fenantren/Antracen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C2-Fenantren/Antracen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C3-Fenantren/Antracen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) Dibenzotiophen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C1-Dibenzotiofen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C2-Dibenzotiofen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C3-Dibenzotiofen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) PAH(12) a) Acenaftylen <5 µg/kg 5 Intern metode a) Acenaften <5 µg/kg 5 Intern metode a) Fluoren <5 µg/kg 5 Intern metode a) Fluoranten <5 µg/kg 5 Intern metode a) Pyren <5 µg/kg 5 Intern metode a) Krysen <5 µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[a]antracen <5 µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[a]pyren <5 µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[ghi]perylen <5 µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[b]fluoranten <5 µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[k]fluoranten <5 µg/kg 5 Intern metode a) Indeno[1,2,3-cd]pyren <5 µg/kg 5 Intern metode a) Dibenzo[a,h]antracen <5 µg/kg 5 Intern metode b) Total tørrstoff 13 % % NS 4764 b) Arsen (As) 19 mg/kg TS % NS EN ISO b) Bly (Pb) 1.7 mg/kg TS % NS EN ISO b) Kadmium (Cd) 1.0 mg/kg TS % NS EN ISO b) Kobber (Cu) 5.4 mg/kg TS % NS EN ISO b) Krom (Cr) 1.1 mg/kg TS % NS EN ISO b) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % NS-EN ISO b) Nikkel (Ni) 0.85 mg/kg TS % NS EN ISO b) Sink (Zn) 100 mg/kg TS % NS EN ISO b) Kobolt (Co) 0.28 mg/kg TS % NS EN ISO a)* c) Vanadium (V) THC C10-C mg/kg TS 0.1 Intern metode c) Intervall C14-C46 c) Mettet mineralolje C10-C mg/kg 0.6 Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 3 av 9

150 AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂ\:Z0Î a) Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Annet biologisk materiale Prøvetaker: Marte Haave Prøvemerking: 6R Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode NPD a) Naftalen µg/kg 1 Intern metode a) C1-Naftalen 5.7 µg/kg 1 Intern metode a) C2-Naftalen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C3-Naftalen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) Fenantren <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) Antracen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C1-Fenantren/Antracen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C2-Fenantren/Antracen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C3-Fenantren/Antracen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) Dibenzotiophen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C1-Dibenzotiofen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C2-Dibenzotiofen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C3-Dibenzotiofen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) PAH(12) a) Acenaftylen <5 µg/kg 5 Intern metode a) Acenaften <5 µg/kg 5 Intern metode a) Fluoren <5 µg/kg 5 Intern metode a) Fluoranten <5 µg/kg 5 Intern metode a) Pyren <5 µg/kg 5 Intern metode a) Krysen <5 µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[a]antracen <5 µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[a]pyren <5 µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[ghi]perylen <5 µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[b]fluoranten <5 µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[k]fluoranten <5 µg/kg 5 Intern metode a) Indeno[1,2,3-cd]pyren <5 µg/kg 5 Intern metode a) Dibenzo[a,h]antracen <5 µg/kg 5 Intern metode b) Total tørrstoff 14 % % NS 4764 b) Arsen (As) 18 mg/kg TS % NS EN ISO b) Bly (Pb) 1.7 mg/kg TS % NS EN ISO b) Kadmium (Cd) 1.0 mg/kg TS % NS EN ISO b) Kobber (Cu) 5.1 mg/kg TS % NS EN ISO b) Krom (Cr) 0.98 mg/kg TS % NS EN ISO b) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % NS-EN ISO b) Nikkel (Ni) 0.69 mg/kg TS % NS EN ISO b) Sink (Zn) 110 mg/kg TS % NS EN ISO b) Kobolt (Co) 0.27 mg/kg TS % NS EN ISO a)* c) Vanadium (V) THC C10-C56 <0.714 mg/kg TS 0.1 Intern metode c) Intervall C10-C56 c) Mettet mineralolje C10-C56 <0.6 mg/kg 0.6 Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 4 av 9

151 AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂ\:Z0Î a) Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Annet biologisk materiale Prøvetaker: Marte Haave Prøvemerking: 3R Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode NPD a) Naftalen µg/kg 1 Intern metode a) C1-Naftalen 7.04 µg/kg 1 Intern metode a) C2-Naftalen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C3-Naftalen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) Fenantren <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) Antracen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C1-Fenantren/Antracen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C2-Fenantren/Antracen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C3-Fenantren/Antracen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) Dibenzotiophen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C1-Dibenzotiofen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C2-Dibenzotiofen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C3-Dibenzotiofen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) PAH(12) a) Acenaftylen <5 µg/kg 5 Intern metode a) Acenaften <5 µg/kg 5 Intern metode a) Fluoren <5 µg/kg 5 Intern metode a) Fluoranten <5 µg/kg 5 Intern metode a) Pyren <5 µg/kg 5 Intern metode a) Krysen <5 µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[a]antracen <5 µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[a]pyren <5 µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[ghi]perylen <5 µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[b]fluoranten <5 µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[k]fluoranten <5 µg/kg 5 Intern metode a) Indeno[1,2,3-cd]pyren <5 µg/kg 5 Intern metode a) Dibenzo[a,h]antracen <5 µg/kg 5 Intern metode b) Total tørrstoff 15 % % NS 4764 b) Arsen (As) 18 mg/kg TS % NS EN ISO b) Bly (Pb) 1.6 mg/kg TS % NS EN ISO b) Kadmium (Cd) 0.96 mg/kg TS % NS EN ISO b) Kobber (Cu) 4.4 mg/kg TS % NS EN ISO b) Krom (Cr) 0.84 mg/kg TS % NS EN ISO b) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % NS-EN ISO b) Nikkel (Ni) 0.74 mg/kg TS % NS EN ISO b) Sink (Zn) 110 mg/kg TS % NS EN ISO b) Kobolt (Co) 0.25 mg/kg TS % NS EN ISO a)* c) Vanadium (V) THC C10-C mg/kg TS 0.1 Intern metode c) Intervall C10-C56 c) Mettet mineralolje C10-C56 <0.6 mg/kg 0.6 Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 5 av 9

152 AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂ\:Z0Î a) Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Annet biologisk materiale Prøvetaker: Marte Haave Prøvemerking: 16R Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode NPD a) Naftalen µg/kg 1 Intern metode a) C1-Naftalen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C2-Naftalen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C3-Naftalen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) Fenantren <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) Antracen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C1-Fenantren/Antracen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C2-Fenantren/Antracen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C3-Fenantren/Antracen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) Dibenzotiophen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C1-Dibenzotiofen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C2-Dibenzotiofen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C3-Dibenzotiofen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) PAH(12) a) Acenaftylen <5 µg/kg 5 Intern metode a) Acenaften <5 µg/kg 5 Intern metode a) Fluoren <5 µg/kg 5 Intern metode a) Fluoranten <5 µg/kg 5 Intern metode a) Pyren <5 µg/kg 5 Intern metode a) Krysen µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[a]antracen <5 µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[a]pyren <5 µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[ghi]perylen <5 µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[b]fluoranten <5 µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[k]fluoranten <5 µg/kg 5 Intern metode a) Indeno[1,2,3-cd]pyren <5 µg/kg 5 Intern metode a) Dibenzo[a,h]antracen <5 µg/kg 5 Intern metode b) Total tørrstoff 13 % % NS 4764 b) Arsen (As) 20 mg/kg TS % NS EN ISO b) Bly (Pb) 1.7 mg/kg TS % NS EN ISO b) Kadmium (Cd) 1.1 mg/kg TS % NS EN ISO b) Kobber (Cu) 5.2 mg/kg TS % NS EN ISO b) Krom (Cr) 2.0 mg/kg TS % NS EN ISO b) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % NS-EN ISO b) Nikkel (Ni) 0.87 mg/kg TS % NS EN ISO b) Sink (Zn) 120 mg/kg TS % NS EN ISO b) Kobolt (Co) 0.29 mg/kg TS % NS EN ISO a)* c) Vanadium (V) THC C10-C mg/kg TS 0.1 Intern metode c) Intervall C20-C48 c) Mettet mineralolje C10-C mg/kg 0.6 Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 6 av 9

153 AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂ\:Z0Î a) Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Annet biologisk materiale Prøvetaker: Marte Haave Prøvemerking: Hå-1 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode NPD a) Naftalen µg/kg 1 Intern metode a) C1-Naftalen 1.75 µg/kg 1 Intern metode a) C2-Naftalen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C3-Naftalen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) Fenantren <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) Antracen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C1-Fenantren/Antracen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C2-Fenantren/Antracen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C3-Fenantren/Antracen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) Dibenzotiophen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C1-Dibenzotiofen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C2-Dibenzotiofen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C3-Dibenzotiofen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) PAH(12) a) Acenaftylen <5 µg/kg 5 Intern metode a) Acenaften <5 µg/kg 5 Intern metode a) Fluoren <5 µg/kg 5 Intern metode a) Fluoranten <5 µg/kg 5 Intern metode a) Pyren <5 µg/kg 5 Intern metode a) Krysen µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[a]antracen <5 µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[a]pyren <5 µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[ghi]perylen <5 µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[b]fluoranten <5 µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[k]fluoranten <5 µg/kg 5 Intern metode a) Indeno[1,2,3-cd]pyren <5 µg/kg 5 Intern metode a) Dibenzo[a,h]antracen <5 µg/kg 5 Intern metode b) Total tørrstoff 15 % % NS 4764 b) Arsen (As) 27 mg/kg TS % NS EN ISO b) Bly (Pb) 2.2 mg/kg TS % NS EN ISO b) Kadmium (Cd) 1.2 mg/kg TS % NS EN ISO b) Kobber (Cu) 6.2 mg/kg TS % NS EN ISO b) Krom (Cr) 0.98 mg/kg TS % NS EN ISO b) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % NS-EN ISO b) Nikkel (Ni) 0.76 mg/kg TS % NS EN ISO b) Sink (Zn) 140 mg/kg TS % NS EN ISO b) Kobolt (Co) 0.31 mg/kg TS % NS EN ISO a)* c) Vanadium (V) THC C10-C mg/kg TS 0.1 Intern metode c) Intervall C20-C36 c) Mettet mineralolje C10-C mg/kg 0.6 Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 7 av 9

154 AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂ\:Z0Î a) Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Annet biologisk materiale Prøvetaker: Marte Haave Prøvemerking: Ref. Kjelstraum Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode NPD a) Naftalen µg/kg 1 Intern metode a) C1-Naftalen 4.36 µg/kg 1 Intern metode a) C2-Naftalen 2.97 µg/kg 1 Intern metode a) C3-Naftalen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) Fenantren <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) Antracen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C1-Fenantren/Antracen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C2-Fenantren/Antracen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C3-Fenantren/Antracen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) Dibenzotiophen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C1-Dibenzotiofen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C2-Dibenzotiofen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) C3-Dibenzotiofen <1.00 µg/kg 1 Intern metode a) PAH(12) a) Acenaftylen <5 µg/kg 5 Intern metode a) Acenaften <5 µg/kg 5 Intern metode a) Fluoren <5 µg/kg 5 Intern metode a) Fluoranten <5 µg/kg 5 Intern metode a) Pyren <5 µg/kg 5 Intern metode a) Krysen <5 µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[a]antracen <5 µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[a]pyren <5 µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[ghi]perylen <5 µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[b]fluoranten <5 µg/kg 5 Intern metode a) Benzo[k]fluoranten <5 µg/kg 5 Intern metode a) Indeno[1,2,3-cd]pyren <5 µg/kg 5 Intern metode a) Dibenzo[a,h]antracen <5 µg/kg 5 Intern metode b) Total tørrstoff 18 % % NS 4764 b) Arsen (As) 14 mg/kg TS % NS EN ISO b) Bly (Pb) 1.2 mg/kg TS % NS EN ISO b) Kadmium (Cd) 0.64 mg/kg TS % NS EN ISO b) Kobber (Cu) 5.3 mg/kg TS % NS EN ISO b) Krom (Cr) 0.60 mg/kg TS % NS EN ISO b) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % NS-EN ISO b) Nikkel (Ni) 0.71 mg/kg TS % NS EN ISO b) Sink (Zn) 83 mg/kg TS % NS EN ISO b) Kobolt (Co) 0.24 mg/kg TS % NS EN ISO a)* c) Vanadium (V) THC C10-C mg/kg TS 0.1 Intern metode c) Intervall C10-C56 c) Mettet mineralolje C10-C56 <0.6 mg/kg 0.6 Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 8 av 9

155 Utførende laboratorium/ Underleverandør: AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂ\:Z0Î a) GALAB Laboratories GmbH, Am Schleusengraben 7, 21029, HamburgAccredited (External Subcontractor), a)* GALAB Laboratories GmbH, Am Schleusengraben 7, 21029, Hamburg b) Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss), Møllebakken 50, NO-1538, MossNS/EN ISO/IEC 17025:2005 NA TEST 003, c) Eurofins WEJ Contaminants GmbH (Hamburg), Neuländer Kamp 1, D-21079, HamburgEN ISO/IEC 17025:2005 DAKKS D-PL , Rapportkommentar: Ny versjon: endret LOQ på PAH Bergen Helene Lillethun Botnevik ASM Bergen, Kvalitetsansvarlig Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 9 av 9

156 Eurofins Environment Testing Norway AS (Bergen) F. reg MVA Sandviksveien Bergen Fishguard Miljø, avd. Bergen Skuteviksbodene BERGEN Attn: Rapportmottaker Tlf: Fax: AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂX}6ÅÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Prosjekt: 942/33/16 ANALYSERAPPORT Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 8

157 AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂX}6ÅÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Annet biologisk materiale Prøvetaker: KH Prøvemerking: M6.2 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Tørrstoff 19.4 % EC 152/2009 a) 6:2 Fluortelomer sulfonat (FTS) (H4PFOS) < ng/g tv a) 8:2 Fluortelomersulfonat (FTS) ng/g tv a) Delvis fluorerte forbindelser a) 2H,2H,3H,3H-Perfluorundekansyre (H4PFUnA) < ng/g tv a) 2H,2H-Perfluordekansyre (H2PFDA) < ng/g tv a) 7H-Dodekafluorheptansyre (HPFHpA) < ng/g tv a) Perfluor -3,7-dimetyloktansyre (PF-3,7-DMOA) < ng/g tv a) Perfluorbutansulfonat (PFBS) < ng/g tv a) Perfluorbutansyre (PFBA) < ng/g tv a) Perfluordekansulfonat (PFDS) < ng/g tv a) Perfluordekansyre (PFDeA) ng/g tv a) Perfluordodekansyre (PFDoA) ng/g tv a) Perfluorheksansulfonat (PFHxS) < ng/g tv a) Perfluorheksansyre (PFHxA) < ng/g tv a) Perfluorheptansulfonat (PFHpS) < ng/g tv a) Perfluorheptansyre (PFHpA) < ng/g tv a) Perfluornonansyre (PFNA) < ng/g tv a) Perfluoroktansulfonamid (PFOSA) ng/g tv a) Perfluorpentansyre (PFPeA) < ng/g tv a) Perfluortetradekansyre (PFTA) ng/g tv a) Perfluortridekansyre (PFTrA) ng/g tv a) Perfluorundekansyre (PFUnA) ng/g tv a) PFOS/PFOA a) Perfluoroktansyre (PFOA) ng/g tv 0 a) Perfluoroktylsulfonat (PFOS) 1.46 ng/g tv 0 a) Sum PFOS/PFOA eksl LOQ 1.78 ng/g tv 0 a) Total PFOS/PFOA inkl LOQ 1.78 ng/g tv a) Sum PFC a) Sum PFC forbindelser eksl. LOQ 5.21 ng/g tv a) Sum PFC forbindelser inkl. LOQ 10.4 ng/g tv Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 2 av 8

158 AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂX}6ÅÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Annet biologisk materiale Prøvetaker: KH Prøvemerking: 16R Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Tørrstoff 18.7 % EC 152/2009 a) 6:2 Fluortelomer sulfonat (FTS) (H4PFOS) ng/g tv a) 8:2 Fluortelomersulfonat (FTS) 3.04 ng/g tv a) Delvis fluorerte forbindelser a) 2H,2H,3H,3H-Perfluorundekansyre (H4PFUnA) < ng/g tv a) 2H,2H-Perfluordekansyre (H2PFDA) < ng/g tv a) 7H-Dodekafluorheptansyre (HPFHpA) < ng/g tv a) Perfluor -3,7-dimetyloktansyre (PF-3,7-DMOA) < ng/g tv a) Perfluorbutansulfonat (PFBS) < ng/g tv a) Perfluorbutansyre (PFBA) < ng/g tv a) Perfluordekansulfonat (PFDS) < ng/g tv a) Perfluordekansyre (PFDeA) 1.54 ng/g tv a) Perfluordodekansyre (PFDoA) 1.54 ng/g tv a) Perfluorheksansulfonat (PFHxS) < ng/g tv a) Perfluorheksansyre (PFHxA) < ng/g tv a) Perfluorheptansulfonat (PFHpS) < ng/g tv a) Perfluorheptansyre (PFHpA) < ng/g tv a) Perfluornonansyre (PFNA) ng/g tv a) Perfluoroktansulfonamid (PFOSA) < ng/g tv a) Perfluorpentansyre (PFPeA) < ng/g tv a) Perfluortetradekansyre (PFTA) ng/g tv a) Perfluortridekansyre (PFTrA) ng/g tv a) Perfluorundekansyre (PFUnA) ng/g tv a) PFOS/PFOA a) Perfluoroktansyre (PFOA) ng/g tv 0 a) Perfluoroktylsulfonat (PFOS) 4.97 ng/g tv 0 a) Sum PFOS/PFOA eksl LOQ 5.32 ng/g tv 0 a) Total PFOS/PFOA inkl LOQ 5.32 ng/g tv a) Sum PFC a) Sum PFC forbindelser eksl. LOQ 14.1 ng/g tv a) Sum PFC forbindelser inkl. LOQ 17.9 ng/g tv Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 3 av 8

159 AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂX}6ÅÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Annet biologisk materiale Prøvetaker: KH Prøvemerking: Kval Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Tørrstoff 17.5 % EC 152/2009 a) 6:2 Fluortelomer sulfonat (FTS) (H4PFOS) < ng/g tv a) 8:2 Fluortelomersulfonat (FTS) 1.23 ng/g tv a) Delvis fluorerte forbindelser a) 2H,2H,3H,3H-Perfluorundekansyre (H4PFUnA) < ng/g tv a) 2H,2H-Perfluordekansyre (H2PFDA) < ng/g tv a) 7H-Dodekafluorheptansyre (HPFHpA) < ng/g tv a) Perfluor -3,7-dimetyloktansyre (PF-3,7-DMOA) < ng/g tv a) Perfluorbutansulfonat (PFBS) < ng/g tv a) Perfluorbutansyre (PFBA) < ng/g tv a) Perfluordekansulfonat (PFDS) < ng/g tv a) Perfluordekansyre (PFDeA) ng/g tv a) Perfluordodekansyre (PFDoA) ng/g tv a) Perfluorheksansulfonat (PFHxS) < ng/g tv a) Perfluorheksansyre (PFHxA) < ng/g tv a) Perfluorheptansulfonat (PFHpS) < ng/g tv a) Perfluorheptansyre (PFHpA) < ng/g tv a) Perfluornonansyre (PFNA) < ng/g tv a) Perfluoroktansulfonamid (PFOSA) < ng/g tv a) Perfluorpentansyre (PFPeA) < ng/g tv a) Perfluortetradekansyre (PFTA) ng/g tv a) Perfluortridekansyre (PFTrA) ng/g tv a) Perfluorundekansyre (PFUnA) ng/g tv a) PFOS/PFOA a) Perfluoroktansyre (PFOA) ng/g tv 0 a) Perfluoroktylsulfonat (PFOS) ng/g tv 0 a) Sum PFOS/PFOA eksl LOQ ng/g tv 0 a) Total PFOS/PFOA inkl LOQ ng/g tv a) Sum PFC a) Sum PFC forbindelser eksl. LOQ 3.96 ng/g tv a) Sum PFC forbindelser inkl. LOQ 8.99 ng/g tv Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 4 av 8

160 AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂX}6ÅÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Annet biologisk materiale Prøvetaker: KH Prøvemerking: M5.1 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Tørrstoff 18.3 % EC 152/2009 a) 6:2 Fluortelomer sulfonat (FTS) (H4PFOS) ng/g tv a) 8:2 Fluortelomersulfonat (FTS) 9.98 ng/g tv a) Delvis fluorerte forbindelser a) 2H,2H,3H,3H-Perfluorundekansyre (H4PFUnA) < ng/g tv a) 2H,2H-Perfluordekansyre (H2PFDA) < ng/g tv a) 7H-Dodekafluorheptansyre (HPFHpA) < ng/g tv a) Perfluor -3,7-dimetyloktansyre (PF-3,7-DMOA) < ng/g tv a) Perfluorbutansulfonat (PFBS) < ng/g tv a) Perfluorbutansyre (PFBA) < ng/g tv a) Perfluordekansulfonat (PFDS) < ng/g tv a) Perfluordekansyre (PFDeA) 1.45 ng/g tv a) Perfluordodekansyre (PFDoA) 1.03 ng/g tv a) Perfluorheksansulfonat (PFHxS) < ng/g tv a) Perfluorheksansyre (PFHxA) < ng/g tv a) Perfluorheptansulfonat (PFHpS) < ng/g tv a) Perfluorheptansyre (PFHpA) < ng/g tv a) Perfluornonansyre (PFNA) ng/g tv a) Perfluoroktansulfonamid (PFOSA) < ng/g tv a) Perfluorpentansyre (PFPeA) < ng/g tv a) Perfluortetradekansyre (PFTA) ng/g tv a) Perfluortridekansyre (PFTrA) ng/g tv a) Perfluorundekansyre (PFUnA) 1.09 ng/g tv a) PFOS/PFOA a) Perfluoroktansyre (PFOA) ng/g tv 0 a) Perfluoroktylsulfonat (PFOS) 3.09 ng/g tv 0 a) Sum PFOS/PFOA eksl LOQ 3.45 ng/g tv 0 a) Total PFOS/PFOA inkl LOQ 3.45 ng/g tv a) Sum PFC a) Sum PFC forbindelser eksl. LOQ 19.2 ng/g tv a) Sum PFC forbindelser inkl. LOQ 23.0 ng/g tv Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 5 av 8

161 AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂX}6ÅÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Annet biologisk materiale Prøvetaker: KH Prøvemerking: St.17 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Tørrstoff 19.1 % EC 152/2009 a) 6:2 Fluortelomer sulfonat (FTS) (H4PFOS) 1.58 ng/g tv a) 8:2 Fluortelomersulfonat (FTS) 8.66 ng/g tv a) Delvis fluorerte forbindelser a) 2H,2H,3H,3H-Perfluorundekansyre (H4PFUnA) < ng/g tv a) 2H,2H-Perfluordekansyre (H2PFDA) < ng/g tv a) 7H-Dodekafluorheptansyre (HPFHpA) < ng/g tv a) Perfluor -3,7-dimetyloktansyre (PF-3,7-DMOA) < ng/g tv a) Perfluorbutansulfonat (PFBS) < ng/g tv a) Perfluorbutansyre (PFBA) < ng/g tv a) Perfluordekansulfonat (PFDS) 1.07 ng/g tv a) Perfluordekansyre (PFDeA) 5.71 ng/g tv a) Perfluordodekansyre (PFDoA) 6.81 ng/g tv a) Perfluorheksansulfonat (PFHxS) < ng/g tv a) Perfluorheksansyre (PFHxA) < ng/g tv a) Perfluorheptansulfonat (PFHpS) < ng/g tv a) Perfluorheptansyre (PFHpA) < ng/g tv a) Perfluornonansyre (PFNA) ng/g tv a) Perfluoroktansulfonamid (PFOSA) < ng/g tv a) Perfluorpentansyre (PFPeA) < ng/g tv a) Perfluortetradekansyre (PFTA) ng/g tv a) Perfluortridekansyre (PFTrA) 2.45 ng/g tv a) Perfluorundekansyre (PFUnA) 3.45 ng/g tv a) PFOS/PFOA a) Perfluoroktansyre (PFOA) ng/g tv 0 a) Perfluoroktylsulfonat (PFOS) 24.7 ng/g tv 0 a) Sum PFOS/PFOA eksl LOQ 25.3 ng/g tv 0 a) Total PFOS/PFOA inkl LOQ 25.3 ng/g tv a) Sum PFC a) Sum PFC forbindelser eksl. LOQ 56.4 ng/g tv a) Sum PFC forbindelser inkl. LOQ 60.8 ng/g tv Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 6 av 8

162 AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂX}6ÅÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Annet biologisk materiale Prøvetaker: KH Prøvemerking: 3R Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Tørrstoff 18.2 % EC 152/2009 a) 6:2 Fluortelomer sulfonat (FTS) (H4PFOS) 5.74 ng/g tv a) 8:2 Fluortelomersulfonat (FTS) 12.2 ng/g tv a) Delvis fluorerte forbindelser a) 2H,2H,3H,3H-Perfluorundekansyre (H4PFUnA) < ng/g tv a) 2H,2H-Perfluordekansyre (H2PFDA) < ng/g tv a) 7H-Dodekafluorheptansyre (HPFHpA) < ng/g tv a) Perfluor -3,7-dimetyloktansyre (PF-3,7-DMOA) < ng/g tv a) Perfluorbutansulfonat (PFBS) < ng/g tv a) Perfluorbutansyre (PFBA) < ng/g tv a) Perfluordekansulfonat (PFDS) < ng/g tv a) Perfluordekansyre (PFDeA) 1.45 ng/g tv a) Perfluordodekansyre (PFDoA) 1.20 ng/g tv a) Perfluorheksansulfonat (PFHxS) < ng/g tv a) Perfluorheksansyre (PFHxA) ng/g tv a) Perfluorheptansulfonat (PFHpS) < ng/g tv a) Perfluorheptansyre (PFHpA) < ng/g tv a) Perfluornonansyre (PFNA) ng/g tv a) Perfluoroktansulfonamid (PFOSA) < ng/g tv a) Perfluorpentansyre (PFPeA) < ng/g tv a) Perfluortetradekansyre (PFTA) ng/g tv a) Perfluortridekansyre (PFTrA) ng/g tv a) Perfluorundekansyre (PFUnA) ng/g tv a) PFOS/PFOA a) Perfluoroktansyre (PFOA) ng/g tv 0 a) Perfluoroktylsulfonat (PFOS) 1.79 ng/g tv 0 a) Sum PFOS/PFOA eksl LOQ 2.74 ng/g tv 0 a) Total PFOS/PFOA inkl LOQ 2.74 ng/g tv a) Sum PFC a) Sum PFC forbindelser eksl. LOQ 26.4 ng/g tv a) Sum PFC forbindelser inkl. LOQ 30.9 ng/g tv Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 7 av 8

163 AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂX}6ÅÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Annet biologisk materiale Prøvetaker: KH Prøvemerking: 6R Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Tørrstoff 20.0 % EC 152/2009 a) 6:2 Fluortelomer sulfonat (FTS) (H4PFOS) 2.73 ng/g tv a) 8:2 Fluortelomersulfonat (FTS) 18.3 ng/g tv a) Delvis fluorerte forbindelser a) 2H,2H,3H,3H-Perfluorundekansyre (H4PFUnA) < ng/g tv a) 2H,2H-Perfluordekansyre (H2PFDA) < ng/g tv a) 7H-Dodekafluorheptansyre (HPFHpA) < ng/g tv a) Perfluor -3,7-dimetyloktansyre (PF-3,7-DMOA) < ng/g tv a) Perfluorbutansulfonat (PFBS) < ng/g tv a) Perfluorbutansyre (PFBA) < ng/g tv a) Perfluordekansulfonat (PFDS) < ng/g tv a) Perfluordekansyre (PFDeA) 1.85 ng/g tv a) Perfluordodekansyre (PFDoA) 1.58 ng/g tv a) Perfluorheksansulfonat (PFHxS) < ng/g tv a) Perfluorheksansyre (PFHxA) < ng/g tv a) Perfluorheptansulfonat (PFHpS) < ng/g tv a) Perfluorheptansyre (PFHpA) < ng/g tv a) Perfluornonansyre (PFNA) ng/g tv a) Perfluoroktansulfonamid (PFOSA) < ng/g tv a) Perfluorpentansyre (PFPeA) < ng/g tv a) Perfluortetradekansyre (PFTA) ng/g tv a) Perfluortridekansyre (PFTrA) 1.67 ng/g tv a) Perfluorundekansyre (PFUnA) 1.24 ng/g tv a) PFOS/PFOA a) Perfluoroktansyre (PFOA) ng/g tv 0 a) Perfluoroktylsulfonat (PFOS) 2.11 ng/g tv 0 a) Sum PFOS/PFOA eksl LOQ 2.83 ng/g tv 0 a) Total PFOS/PFOA inkl LOQ 2.83 ng/g tv a) Sum PFC a) Sum PFC forbindelser eksl. LOQ 31.4 ng/g tv a) Sum PFC forbindelser inkl. LOQ 36.3 ng/g tv Utførende laboratorium/ Underleverandør: a) DIN EN ISO/IEC 17025:2005 D-PL , Eurofins GfA Lab Service GmbH (Hamburg), Neuländer Kamp 1 a, D-21079, Hamburg Bergen Kristine Fiane Johnsson Laboratorieingeniør Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 8 av 8

164 Eurofins Environment Testing Norway AS (Bergen) F. reg MVA Sandviksveien Bergen Fishguard AS, avd. Bergen Skuteviksbodene BERGEN Attn: Rapportmottaker Tlf: Fax: AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂVf5ÄÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: Ref: 942/26/16 ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Annet biologisk materiale Prøvetaker: Kristin Hatlen Prøvemerking: St. 17 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Tørrstoff 19.5 % EC 152/2009 a) 6:2 Fluortelomer sulfonat (FTS) (H4PFOS) ng/g a) 8:2 Fluortelomersulfonat (FTS) 1.76 ng/g a) Delvis fluorerte forbindelser a) 2H,2H,3H,3H-Perfluorundekansyre (H4PFUnA) < ng/g a) 2H,2H-Perfluordekansyre (H2PFDA) < ng/g a) 7H-Dodekafluorheptansyre (HPFHpA) < ng/g a) Perfluor -3,7-dimetyloktansyre (PF-3,7-DMOA) < ng/g a) Perfluorbutansulfonat (PFBS) < ng/g a) Perfluorbutansyre (PFBA) < ng/g a) Perfluordekansulfonat (PFDS) ng/g a) Perfluordekansyre (PFDeA) ng/g a) Perfluordodekansyre (PFDoA) ng/g a) Perfluorheksansulfonat (PFHxS) < ng/g a) Perfluorheksansyre (PFHxA) < ng/g a) Perfluorheptansulfonat (PFHpS) < ng/g a) Perfluorheptansyre (PFHpA) < ng/g a) Perfluornonansyre (PFNA) ng/g a) Perfluoroktansulfonamid (PFOSA) ng/g a) Perfluorpentansyre (PFPeA) < ng/g a) Perfluortetradekansyre (PFTA) ng/g a) Perfluortridekansyre (PFTrA) ng/g a) Perfluorundekansyre (PFUnA) ng/g a) PFOS/PFOA a) Perfluoroktansyre (PFOA) ng/g 0 a) Perfluoroktylsulfonat (PFOS) 2.41 ng/g 0 a) Sum PFOS/PFOA eksl LOQ 2.49 ng/g 0 a) Total PFOS/PFOA inkl LOQ 2.49 ng/g a) Sum PFC a) Sum PFC forbindelser eksl. LOQ 7.50 ng/g a) Sum PFC forbindelser inkl. LOQ 8.18 ng/g Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 3

165 AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂVf5ÄÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Annet biologisk materiale Prøvetaker: Kristin Hatlen Prøvemerking: St. 16R Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Tørrstoff 20.9 % EC 152/2009 a) 6:2 Fluortelomer sulfonat (FTS) (H4PFOS) < ng/g a) 8:2 Fluortelomersulfonat (FTS) ng/g a) Delvis fluorerte forbindelser a) 2H,2H,3H,3H-Perfluorundekansyre (H4PFUnA) < ng/g a) 2H,2H-Perfluordekansyre (H2PFDA) < ng/g a) 7H-Dodekafluorheptansyre (HPFHpA) < ng/g a) Perfluor -3,7-dimetyloktansyre (PF-3,7-DMOA) < ng/g a) Perfluorbutansulfonat (PFBS) < ng/g a) Perfluorbutansyre (PFBA) < ng/g a) Perfluordekansulfonat (PFDS) < ng/g a) Perfluordekansyre (PFDeA) ng/g a) Perfluordodekansyre (PFDoA) ng/g a) Perfluorheksansulfonat (PFHxS) < ng/g a) Perfluorheksansyre (PFHxA) < ng/g a) Perfluorheptansulfonat (PFHpS) < ng/g a) Perfluorheptansyre (PFHpA) < ng/g a) Perfluornonansyre (PFNA) ng/g a) Perfluoroktansulfonamid (PFOSA) ng/g a) Perfluorpentansyre (PFPeA) < ng/g a) Perfluortetradekansyre (PFTA) ng/g a) Perfluortridekansyre (PFTrA) ng/g a) Perfluorundekansyre (PFUnA) ng/g a) PFOS/PFOA a) Perfluoroktansyre (PFOA) ng/g 0 a) Perfluoroktylsulfonat (PFOS) ng/g 0 a) Sum PFOS/PFOA eksl LOQ ng/g 0 a) Total PFOS/PFOA inkl LOQ ng/g a) Sum PFC a) Sum PFC forbindelser eksl. LOQ 2.77 ng/g a) Sum PFC forbindelser inkl. LOQ 3.60 ng/g Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 2 av 3

166 AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂVf5ÄÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Annet biologisk materiale Prøvetaker: Kristin Hatlen Prøvemerking: St. MB1 Analysestartdato: Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Tørrstoff 20.4 % EC 152/2009 a) 6:2 Fluortelomer sulfonat (FTS) (H4PFOS) ng/g a) 8:2 Fluortelomersulfonat (FTS) 6.40 ng/g a) Delvis fluorerte forbindelser a) 2H,2H,3H,3H-Perfluorundekansyre (H4PFUnA) < ng/g a) 2H,2H-Perfluordekansyre (H2PFDA) < ng/g a) 7H-Dodekafluorheptansyre (HPFHpA) < ng/g a) Perfluor -3,7-dimetyloktansyre (PF-3,7-DMOA) < ng/g a) Perfluorbutansulfonat (PFBS) < ng/g a) Perfluorbutansyre (PFBA) ng/g a) Perfluordekansulfonat (PFDS) ng/g a) Perfluordekansyre (PFDeA) 1.44 ng/g a) Perfluordodekansyre (PFDoA) 1.99 ng/g a) Perfluorheksansulfonat (PFHxS) ng/g a) Perfluorheksansyre (PFHxA) < ng/g a) Perfluorheptansulfonat (PFHpS) < ng/g a) Perfluorheptansyre (PFHpA) ng/g a) Perfluornonansyre (PFNA) ng/g a) Perfluoroktansulfonamid (PFOSA) 2.57 ng/g a) Perfluorpentansyre (PFPeA) ng/g a) Perfluortetradekansyre (PFTA) ng/g a) Perfluortridekansyre (PFTrA) ng/g a) Perfluorundekansyre (PFUnA) ng/g a) PFOS/PFOA a) Perfluoroktansyre (PFOA) ng/g 0 a) Perfluoroktylsulfonat (PFOS) 7.22 ng/g 0 a) Sum PFOS/PFOA eksl LOQ 7.47 ng/g 0 a) Total PFOS/PFOA inkl LOQ 7.47 ng/g a) Sum PFC a) Sum PFC forbindelser eksl. LOQ 23.3 ng/g a) Sum PFC forbindelser inkl. LOQ 23.9 ng/g Utførende laboratorium/ Underleverandør: a) DIN EN ISO/IEC 17025:2005 D-PL , Eurofins GfA Lab Service GmbH (Hamburg), Neuländer Kamp 1 a, D-21079, Hamburg Bergen Helene Lillethun Botnevik ASM Bergen, Kvalitetsansvarlig Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 3 av 3

167 Eurofins Environment Testing Norway AS (Bergen) F. reg MVA Sandviksveien Bergen Fishguard AS, avd. Bergen Skuteviksbodene BERGEN Attn: Rapportmottaker Tlf: Fax: AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂV33rÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: /942/ 9/16 ANALYSERAPPORT Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: Mo 52, 41m Analysestartdato: Hugg 6-9 bl.pr (prøve ) Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Totalt organisk karbon (TOC) 0.31 % TS % Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: Mo 53, 330m Analysestartdato: Hugg 6-9 bl.pr (prøve ) Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Totalt organisk karbon (TOC) 1.8 % TS % Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Oppdragsgiver Prøvemerking: Mo 61, 470m Analysestartdato: Hugg 6-9 bl.pr (prøve ) Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Totalt organisk karbon (TOC) 2.3 % TS % Utførende laboratorium/ Underleverandør: a) NS/EN ISO/IEC 17025:2005 NA TEST 003, Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss), Møllebakken 50, NO-1538, Moss Bergen Helene Lillethun Botnevik ASM Bergen, Kvalitetsansvarlig Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 1

168 Eurofins Environment Testing Norway AS (Bergen) F. reg MVA Box 75 NO-5841 Bergen Uni Research AS HiB, Seksjon for anvendt miljøforskning (SAM) 5006 BERGEN Attn: Uni Miljø Tlf: Fax: AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂT!dXÎ Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: /9/16 ANALYSERAPPORT Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 15

169 AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂT!dXÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Kristin Hatlen Prøvemerking: Mo 55, 24m Analysestartdato: Hugg 6-9 bl.pr Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Total tørrstoff 73 % % NS 4764 a) Oljekomponenter (THC C12 - C35) (SEDIMENT) a) THC C12-C35 32 mg/kg TS 1 40% Internal Method a) PAH 16 (SEDIMENT) a) Naftalen mg/kg TS % Internal Method a) Acenaftylen < mg/kg TS Internal Method a) Acenaften mg/kg TS % Internal Method a) Fluoren mg/kg TS % Internal Method a) Fenantren mg/kg TS % Internal Method a) Antracen mg/kg TS % Internal Method a) Fluoranten mg/kg TS % Internal Method a) Pyren mg/kg TS % Internal Method a) Benzo[a]antracen mg/kg TS % Internal Method a) Krysen 0.12 mg/kg TS % Internal Method a) Benzo[b,j,k]fluoranten mg/kg TS % Internal Method a) Benzo[a]pyren mg/kg TS % Internal Method a) Indeno[1,2,3-cd]pyren mg/kg TS % Internal Method a) Dibenzo[a,h]antracen mg/kg TS % Internal Method a) Benzo[ghi]perylen mg/kg TS % Internal Method a) Sum PAH(16) EPA 0.58 mg/kg TS 40% Internal Method Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 2 av 15

170 a) NPD-forbindelser AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂT!dXÎ a) C1-Naftalen mg/kg TS % Internal Method a) C2-Naftalen mg/kg TS % Internal Method a) C3-Naftalen mg/kg TS % Internal Method a) C1-Dibenzotiofen mg/kg TS % Internal Method a) Dibenzotiofen mg/kg TS % Internal Method a) C2-Dibenzotiofen mg/kg TS % Internal Method a) C3-Dibenzotiofen mg/kg TS % Internal Method a) C1-Fenantren/Antracen mg/kg TS % Internal Method a) C2-Fenantren/Antracen mg/kg TS % Internal Method a) C3-Fenantren/Antracen mg/kg TS % Internal Method a) NPD Sum 0.22 mg/kg TS 40% Internal Method Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 3 av 15

171 AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂT!dXÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Kristin Hatlen Prøvemerking: Mo 52, 41m Analysestartdato: Hugg 6-9 bl.pr Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Total tørrstoff 71 % % NS 4764 a) Oljekomponenter (THC C12 - C35) (SEDIMENT) a) THC C12-C35 45 mg/kg TS 1 40% Internal Method a) PAH 16 (SEDIMENT) a) Naftalen mg/kg TS % Internal Method a) Acenaftylen < mg/kg TS Internal Method a) Acenaften < mg/kg TS Internal Method a) Fluoren < mg/kg TS Internal Method a) Fenantren mg/kg TS % Internal Method a) Antracen mg/kg TS % Internal Method a) Fluoranten mg/kg TS % Internal Method a) Pyren mg/kg TS % Internal Method a) Benzo[a]antracen mg/kg TS % Internal Method a) Krysen mg/kg TS % Internal Method a) Benzo[b,j,k]fluoranten mg/kg TS % Internal Method a) Benzo[a]pyren mg/kg TS % Internal Method a) Indeno[1,2,3-cd]pyren mg/kg TS % Internal Method a) Dibenzo[a,h]antracen mg/kg TS % Internal Method a) Benzo[ghi]perylen mg/kg TS % Internal Method a) Sum PAH(16) EPA 0.10 mg/kg TS 40% Internal Method Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 4 av 15

172 a) NPD-forbindelser AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂT!dXÎ a) C1-Naftalen < mg/kg TS Internal Method a) C2-Naftalen < mg/kg TS Internal Method a) C3-Naftalen < mg/kg TS Internal Method a) C1-Dibenzotiofen mg/kg TS % Internal Method a) Dibenzotiofen mg/kg TS % Internal Method a) C2-Dibenzotiofen mg/kg TS % Internal Method a) C3-Dibenzotiofen mg/kg TS % Internal Method a) C1-Fenantren/Antracen mg/kg TS % Internal Method a) C2-Fenantren/Antracen mg/kg TS % Internal Method a) C3-Fenantren/Antracen mg/kg TS % Internal Method a) NPD Sum mg/kg TS 40% Internal Method Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 5 av 15

173 AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂT!dXÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Kristin Hatlen Prøvemerking: Mo 53, 330m Analysestartdato: Hugg 6-9 bl.pr Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Total tørrstoff 47 % % NS 4764 a) Oljekomponenter (THC C12 - C35) (SEDIMENT) a) THC C12-C35 38 mg/kg TS 1 40% Internal Method a) PAH 16 (SEDIMENT) a) Naftalen mg/kg TS % Internal Method a) Acenaftylen mg/kg TS % Internal Method a) Acenaften mg/kg TS % Internal Method a) Fluoren mg/kg TS % Internal Method a) Fenantren mg/kg TS % Internal Method a) Antracen mg/kg TS % Internal Method a) Fluoranten mg/kg TS % Internal Method a) Pyren mg/kg TS % Internal Method a) Benzo[a]antracen mg/kg TS % Internal Method a) Krysen mg/kg TS % Internal Method a) Benzo[b,j,k]fluoranten 0.12 mg/kg TS % Internal Method a) Benzo[a]pyren mg/kg TS % Internal Method a) Indeno[1,2,3-cd]pyren 0.12 mg/kg TS % Internal Method a) Dibenzo[a,h]antracen mg/kg TS % Internal Method a) Benzo[ghi]perylen 0.10 mg/kg TS % Internal Method a) Sum PAH(16) EPA 0.53 mg/kg TS 40% Internal Method Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 6 av 15

174 a) NPD-forbindelser AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂT!dXÎ a) C1-Naftalen mg/kg TS % Internal Method a) C2-Naftalen mg/kg TS % Internal Method a) C3-Naftalen mg/kg TS % Internal Method a) C1-Dibenzotiofen mg/kg TS % Internal Method a) Dibenzotiofen mg/kg TS % Internal Method a) C2-Dibenzotiofen mg/kg TS % Internal Method a) C3-Dibenzotiofen mg/kg TS % Internal Method a) C1-Fenantren/Antracen mg/kg TS % Internal Method a) C2-Fenantren/Antracen mg/kg TS % Internal Method a) C3-Fenantren/Antracen mg/kg TS % Internal Method a) NPD Sum mg/kg TS 40% Internal Method Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 7 av 15

175 AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂT!dXÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Kristin Hatlen Prøvemerking: Mo 61, 470m Analysestartdato: Hugg 6-9 bl.pr Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Total tørrstoff 43 % % NS 4764 a) Oljekomponenter (THC C12 - C35) (SEDIMENT) a) THC C12-C35 42 mg/kg TS 1 40% Internal Method a) PAH 16 (SEDIMENT) a) Naftalen mg/kg TS % Internal Method a) Acenaftylen mg/kg TS % Internal Method a) Acenaften mg/kg TS % Internal Method a) Fluoren mg/kg TS % Internal Method a) Fenantren mg/kg TS % Internal Method a) Antracen mg/kg TS % Internal Method a) Fluoranten mg/kg TS % Internal Method a) Pyren mg/kg TS % Internal Method a) Benzo[a]antracen mg/kg TS % Internal Method a) Krysen mg/kg TS % Internal Method a) Benzo[b,j,k]fluoranten 0.20 mg/kg TS % Internal Method a) Benzo[a]pyren mg/kg TS % Internal Method a) Indeno[1,2,3-cd]pyren 0.18 mg/kg TS % Internal Method a) Dibenzo[a,h]antracen mg/kg TS % Internal Method a) Benzo[ghi]perylen 0.15 mg/kg TS % Internal Method a) Sum PAH(16) EPA 0.80 mg/kg TS 30% Internal Method Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 8 av 15

176 a) NPD-forbindelser AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂT!dXÎ a) C1-Naftalen mg/kg TS % Internal Method a) C2-Naftalen mg/kg TS % Internal Method a) C3-Naftalen mg/kg TS % Internal Method a) C1-Dibenzotiofen mg/kg TS % Internal Method a) Dibenzotiofen mg/kg TS % Internal Method a) C2-Dibenzotiofen mg/kg TS % Internal Method a) C3-Dibenzotiofen mg/kg TS % Internal Method a) C1-Fenantren/Antracen mg/kg TS % Internal Method a) C2-Fenantren/Antracen mg/kg TS % Internal Method a) C3-Fenantren/Antracen mg/kg TS % Internal Method a) NPD Sum 0.12 mg/kg TS 40% Internal Method Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 9 av 15

177 AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂT!dXÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Kristin Hatlen Prøvemerking: Mo 64, 29m Analysestartdato: Hugg 6-9 bl.pr Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Total tørrstoff 77 % % NS 4764 a) Oljekomponenter (THC C12 - C35) (SEDIMENT) a) THC C12-C35 17 mg/kg TS 1 40% Internal Method a) PAH 16 (SEDIMENT) a) Naftalen mg/kg TS % Internal Method a) Acenaftylen < mg/kg TS Internal Method a) Acenaften mg/kg TS % Internal Method a) Fluoren mg/kg TS % Internal Method a) Fenantren mg/kg TS % Internal Method a) Antracen mg/kg TS % Internal Method a) Fluoranten mg/kg TS % Internal Method a) Pyren mg/kg TS % Internal Method a) Benzo[a]antracen mg/kg TS % Internal Method a) Krysen mg/kg TS % Internal Method a) Benzo[b,j,k]fluoranten mg/kg TS % Internal Method a) Benzo[a]pyren mg/kg TS % Internal Method a) Indeno[1,2,3-cd]pyren mg/kg TS % Internal Method a) Dibenzo[a,h]antracen mg/kg TS % Internal Method a) Benzo[ghi]perylen mg/kg TS % Internal Method a) Sum PAH(16) EPA 0.18 mg/kg TS 40% Internal Method Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 10 av 15

178 a) NPD-forbindelser AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂT!dXÎ a) C1-Naftalen mg/kg TS % Internal Method a) C2-Naftalen < mg/kg TS Internal Method a) C3-Naftalen < mg/kg TS Internal Method a) C1-Dibenzotiofen mg/kg TS % Internal Method a) Dibenzotiofen mg/kg TS % Internal Method a) C2-Dibenzotiofen mg/kg TS % Internal Method a) C3-Dibenzotiofen mg/kg TS % Internal Method a) C1-Fenantren/Antracen mg/kg TS % Internal Method a) C2-Fenantren/Antracen mg/kg TS % Internal Method a) C3-Fenantren/Antracen mg/kg TS % Internal Method a) NPD Sum mg/kg TS 40% Internal Method Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 11 av 15

179 AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂT!dXÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Kristin Hatlen Prøvemerking: Mo E1, 27m Analysestartdato: Hugg 6-9 bl.pr Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Total tørrstoff 77 % % NS 4764 a) Oljekomponenter (THC C12 - C35) (SEDIMENT) a) THC C12-C35 12 mg/kg TS 1 40% Internal Method a) PAH 16 (SEDIMENT) a) Naftalen mg/kg TS % Internal Method a) Acenaftylen mg/kg TS % Internal Method a) Acenaften mg/kg TS % Internal Method a) Fluoren mg/kg TS % Internal Method a) Fenantren mg/kg TS % Internal Method a) Antracen mg/kg TS % Internal Method a) Fluoranten mg/kg TS % Internal Method a) Pyren mg/kg TS % Internal Method a) Benzo[a]antracen mg/kg TS % Internal Method a) Krysen mg/kg TS % Internal Method a) Benzo[b,j,k]fluoranten mg/kg TS % Internal Method a) Benzo[a]pyren mg/kg TS % Internal Method a) Indeno[1,2,3-cd]pyren mg/kg TS % Internal Method a) Dibenzo[a,h]antracen mg/kg TS % Internal Method a) Benzo[ghi]perylen mg/kg TS % Internal Method a) Sum PAH(16) EPA 0.38 mg/kg TS 40% Internal Method Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 12 av 15

180 a) NPD-forbindelser AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂT!dXÎ a) C1-Naftalen mg/kg TS % Internal Method a) C2-Naftalen mg/kg TS % Internal Method a) C3-Naftalen mg/kg TS % Internal Method a) C1-Dibenzotiofen mg/kg TS % Internal Method a) Dibenzotiofen mg/kg TS % Internal Method a) C2-Dibenzotiofen mg/kg TS % Internal Method a) C3-Dibenzotiofen mg/kg TS % Internal Method a) C1-Fenantren/Antracen mg/kg TS % Internal Method a) C2-Fenantren/Antracen mg/kg TS % Internal Method a) C3-Fenantren/Antracen mg/kg TS % Internal Method a) NPD Sum mg/kg TS 40% Internal Method Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 13 av 15

181 AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂT!dXÎ Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Kristin Hatlen Prøvemerking: Mo E2, 43m Analysestartdato: Hugg 6-9 bl.pr Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Total tørrstoff 67 % % NS 4764 a) Oljekomponenter (THC C12 - C35) (SEDIMENT) a) THC C12-C35 38 mg/kg TS 1 40% Internal Method a) PAH 16 (SEDIMENT) a) Naftalen mg/kg TS % Internal Method a) Acenaftylen < mg/kg TS Internal Method a) Acenaften mg/kg TS % Internal Method a) Fluoren mg/kg TS % Internal Method a) Fenantren mg/kg TS % Internal Method a) Antracen mg/kg TS % Internal Method a) Fluoranten mg/kg TS % Internal Method a) Pyren mg/kg TS % Internal Method a) Benzo[a]antracen mg/kg TS % Internal Method a) Krysen mg/kg TS % Internal Method a) Benzo[b,j,k]fluoranten mg/kg TS % Internal Method a) Benzo[a]pyren mg/kg TS % Internal Method a) Indeno[1,2,3-cd]pyren mg/kg TS % Internal Method a) Dibenzo[a,h]antracen mg/kg TS % Internal Method a) Benzo[ghi]perylen mg/kg TS % Internal Method a) Sum PAH(16) EPA 0.30 mg/kg TS 40% Internal Method Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 14 av 15

182 a) NPD-forbindelser AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂT!dXÎ a) C1-Naftalen < mg/kg TS Internal Method a) C2-Naftalen < mg/kg TS Internal Method a) C3-Naftalen mg/kg TS % Internal Method a) C1-Dibenzotiofen mg/kg TS % Internal Method a) Dibenzotiofen mg/kg TS % Internal Method a) C2-Dibenzotiofen mg/kg TS % Internal Method a) C3-Dibenzotiofen mg/kg TS % Internal Method a) C1-Fenantren/Antracen mg/kg TS % Internal Method a) C2-Fenantren/Antracen mg/kg TS % Internal Method a) C3-Fenantren/Antracen mg/kg TS % Internal Method a) NPD Sum mg/kg TS 40% Internal Method Utførende laboratorium/ Underleverandør: a) NS/EN ISO/IEC 17025:2005 NA TEST 003, Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss), Møllebakken 50, NO-1538, Moss Bergen Helene Lillethun Botnevik ASM Bergen, Kvalitetsansvarlig Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 15 av 15

183 Eurofins Environment Testing Norway AS (Bergen) F. reg MVA Sandviksveien Bergen Uni Research AS HiB, Seksjon for anvendt miljøforskning (SAM) 5006 BERGEN Attn: Uni Miljø Tlf: Fax: AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂYtz:Î Prøvemottak: Temperatur: Analyseperiode: Referanse: /9/16 ANALYSERAPPORT Denne analyserapporten erstatter tidligere versjon(er). Vennligst makuler tidligere tilsendt analyserapport. AR-16-MX XX Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Kristin Hatlen Prøvemerking: Mo 55, 24m Analysestartdato: Hugg 6-9 bl.pr Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Total tørrstoff 64 % % NS 4764 a) Arsen (As) 3.8 mg/kg TS % NS EN ISO a) Bly (Pb) 15 mg/kg TS % NS EN ISO a) Kadmium (Cd) mg/kg TS % NS EN ISO a) Kobber (Cu) 9.7 mg/kg TS 2 40% NS EN ISO a) Krom (Cr) 11 mg/kg TS % NS EN ISO a) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % NS-EN ISO a) Nikkel (Ni) 8.0 mg/kg TS 1 40% NS EN ISO a) Sink (Zn) 24 mg/kg TS 15 40% NS EN ISO a) Barium (Ba) 95 mg/kg TS % NS EN ISO a) Kobolt (Co) 3.3 mg/kg TS % NS EN ISO a) Vanadium (V) 14 mg/kg TS % NS EN ISO Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 1 av 4

184 AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂYtz:Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Kristin Hatlen Prøvemerking: Mo 52, 41m Analysestartdato: Hugg 6-9 bl.pr Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Total tørrstoff 70 % % NS 4764 a) Arsen (As) 2.4 mg/kg TS % NS EN ISO a) Bly (Pb) 8.3 mg/kg TS % NS EN ISO a) Kadmium (Cd) mg/kg TS % NS EN ISO a) Kobber (Cu) 3.6 mg/kg TS 2 40% NS EN ISO a) Krom (Cr) 5.7 mg/kg TS % NS EN ISO a) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % NS-EN ISO a) Nikkel (Ni) 3.8 mg/kg TS 1 40% NS EN ISO a) Sink (Zn) <22 mg/kg TS 15 NS EN ISO a) Barium (Ba) 54 mg/kg TS % NS EN ISO a) Kobolt (Co) 1.8 mg/kg TS % NS EN ISO a) Vanadium (V) 9.3 mg/kg TS % NS EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Kristin Hatlen Prøvemerking: Mo 53, 330m Analysestartdato: Hugg 6-9 bl.pr Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Total tørrstoff 48 % % NS 4764 a) Arsen (As) 6.6 mg/kg TS % NS EN ISO a) Bly (Pb) 72 mg/kg TS % NS EN ISO a) Kadmium (Cd) mg/kg TS % NS EN ISO a) Kobber (Cu) 20 mg/kg TS 2 40% NS EN ISO a) Krom (Cr) 44 mg/kg TS % NS EN ISO a) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % NS-EN ISO a) Nikkel (Ni) 27 mg/kg TS 1 20% NS EN ISO a) Sink (Zn) 86 mg/kg TS 15 40% NS EN ISO a) Barium (Ba) 230 mg/kg TS % NS EN ISO a) Kobolt (Co) 13 mg/kg TS % NS EN ISO a) Vanadium (V) 56 mg/kg TS % NS EN ISO Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 2 av 4

185 AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂYtz:Î Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Kristin Hatlen Prøvemerking: Mo 61, 470m Analysestartdato: Hugg 6-9 bl.pr Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Total tørrstoff 41 % % NS 4764 a) Arsen (As) 12 mg/kg TS % NS EN ISO a) Bly (Pb) 100 mg/kg TS % NS EN ISO a) Kadmium (Cd) 0.10 mg/kg TS % NS EN ISO a) Kobber (Cu) 32 mg/kg TS 2 40% NS EN ISO a) Krom (Cr) 74 mg/kg TS % NS EN ISO a) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % NS-EN ISO a) Nikkel (Ni) 48 mg/kg TS 1 20% NS EN ISO a) Sink (Zn) 140 mg/kg TS 15 40% NS EN ISO a) Barium (Ba) 360 mg/kg TS % NS EN ISO a) Kobolt (Co) 20 mg/kg TS % NS EN ISO a) Vanadium (V) 91 mg/kg TS % NS EN ISO Prøvenr.: Prøvetakingsdato: Prøvetype: Sedimenter Prøvetaker: Kristin Hatlen Prøvemerking: Mo 64, 59m Analysestartdato: Hugg 6-9 bl.pr Analyse Resultat Enhet LOQ MU Metode a) Total tørrstoff 73 % % NS 4764 a) Arsen (As) 1.6 mg/kg TS % NS EN ISO a) Bly (Pb) 4.9 mg/kg TS % NS EN ISO a) Kadmium (Cd) mg/kg TS % NS EN ISO a) Kobber (Cu) 4.1 mg/kg TS 2 40% NS EN ISO a) Krom (Cr) 4.9 mg/kg TS % NS EN ISO a) Kvikksølv (Hg) mg/kg TS % NS-EN ISO a) Nikkel (Ni) 3.8 mg/kg TS 1 40% NS EN ISO a) Sink (Zn) <21 mg/kg TS 15 NS EN ISO a) Barium (Ba) 120 mg/kg TS % NS EN ISO a) Kobolt (Co) 1.6 mg/kg TS % NS EN ISO a) Vanadium (V) 9.3 mg/kg TS % NS EN ISO Utførende laboratorium/ Underleverandør: a) Eurofins Environment Testing Norway AS (Moss), Møllebakken 50, NO-1538, MossNS/EN ISO/IEC 17025:2005 NA TEST 003, Rapportkommentar: Ny versjon: Lagt til Bly på prøve Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 3 av 4

186 AR-16-MX EUNOBE Í%R5vÂÂYtz:Î Bergen Helene Lillethun Botnevik ASM Bergen, Kvalitetsansvarlig Tegnforklaring: * Ikke omfattet av akkrediteringen LOQ: Kvantifiseringsgrense MU: Måleusikkerhet <: Mindre enn >: Større enn nd: Ikke påvist Opplysninger om måleusikkerhet og konfidensintervall fås ved henvendelse til laboratoriet. Rapporten må ikke gjengis, unntatt i sin helhet, uten laboratoriets skriftlige godkjennelse. Resultatene gjelder kun for de(n) undersøkte prøven(e). Side 4 av 4

187

188

189

190

191

192

193

194

195

196

197

198

199

200

201

202

203

204

205

206

207

208

209

210

211

212

213

214

215

216

217 Nya ExposMeter AB Trehorningen 34 SE Tavelsjo Sweden Phone Tavelsjö Results from ExposMeter for Uni Research Miljø prosjekt nummer samples. Sample name Exposmeter E1009 E1010 E1011 E1012 E1013 E1014 E1015 E1016 Sample No. PVL PRC used D10PHEN D10PHEN D10PHEN D10PHEN D10PHEN D10PHEN D10PHEN D10PHEN ng/l Naphthalene Acenaphthylene < < < < < < Acenaphtene Fluorene Phenantrene Anthracene Fluoranthene Pyrene Sida 1

218 Tavelsjö Benzo(a)anthracene < < < < Chrysene < 0.02 < 0.02 < Benzo(b)fluoranthene < < < < 0.02 < 0.02 < Benzo(k)fluoranthene < < < < 0.02 < 0.02 < < < Benzo(a)pyrene < < < < < < < < Benzo(g,h,i)perylene < < < < < < < < Dibenzo(a,h)anthracene < < < < 0.04 < 0.04 < < < Indeno(1,2,3< c,d)pyrene < < < < < < < < Sum od PAHs Me-naphthalene Me-naphthalene Di-Me-napht Tri-Me-napht Me-phenanthrene Di-Me-phenanthrene Sida 2

219 Tavelsjö Tri-Me-phenanthrene DBTPh < Me-DBTPh < < < < < < < /3-Me-DBTPh < < < < Me-DBTPh < Me-DBTPh < Di-Me-DBTPh < Tri-Me-DBTPh < Me1-naphtalenes Me2-naphtalenes Me3-naphtalenes Me1-phenanthrenes Me2-phenanthrenes Me3-phenanthrenes DBTPh < Me1-DBTPhs < Sida 3

220 Tavelsjö Me2-DBTPhs < Me3-DBTPhs < pg/l PCB < 2.4 < 2.5 < 2 < 2 < 1.7 < 2.2 < 2.3 PCB < 2.4 < < 2.2 < 2.3 PCB101 < 3.3 < 2.4 < < PCB118 < 3.3 < 2.4 < < 2 < 1.7 < 2.2 < 2.3 PCB153 < 3.4 < 2.5 < < 2 < 1.7 < PCB < 2.5 < < < PCB180 < 3.5 < 2.5 < 2.7 < 2.1 < 2.1 < 1.7 < 2.3 < 2.4 Sum of PCBs 14 BLOQ BLOQ BLOQ 8.6 Non-accredited calculations performed at Lab. of Environmental Chemistry and Biochemistry, Czech Republic. info@exposmeter.se Sida 4

221 Tavelsjö Sample name Exposmeter E1017 E1018 E1019 E1020 E1021 E1022 E1023 Sample No. PVL PRC used D10PHEN D10PHEN D10PHEN D10PHEN D10PHEN D10PHEN D10PHEN ng/l Naphthalene Acenaphthylene 0.10 < < < < < < Acenaphtene Fluorene Phenantrene Anthracene Fluoranthene Pyrene Benzo(a)anthracene < < < Chrysene Benzo(b)fluoranthene < < < < Benzo(k)fluoranthene < < < < < < < Sida 5

222 Benzo(a)pyrene < < < < < < < 0.05 Tavelsjö Benzo(g,h,i)perylene < < < < < < < 0.05 Dibenzo(a,h)anthracene < < < 0.05 < < 0.05 < < Indeno(1,2,3< c,d)pyrene < < < < < < < 0.05 Sum od PAHs Me-naphthalene Me-naphthalene Di-Me-napht Tri-Me-napht Me-phenanthrene Di-Me-phenanthrene Tri-Me-phenanthrene DBTPh Me-DBTPh < 0.03 < < 0.03 < < /3-Me-DBTPh < < 0.03 Sida 6

223 4-Me-DBTPh < < 0.03 Tavelsjö Me-DBTPh < < 0.03 Di-Me-DBTPh Tri-Me-DBTPh Me1-naphtalenes Me2-naphtalenes Me3-naphtalenes Me1-phenanthrenes Me2-phenanthrenes Me3-phenanthrenes DBTPh Me1-DBTPhs < < 0.03 Me2-DBTPhs Me3-DBTPhs pg/l Sida 7

224 PCB28 < 2.2 < 2.4 < 2.4 < 2.5 < 2.4 < 2.7 < 2.5 Tavelsjö PCB52 < 2.3 < 2.4 < 2.4 < 2.6 < 2.4 < 2.7 < 2.5 PCB < 2.4 < < 2.5 < 2.8 < 2.6 PCB118 < 2.3 < 2.4 < 2.5 < 2.6 < 2.5 < 2.8 < 2.6 PCB < 2.5 < 2.5 < 2.6 < 2.5 < 2.8 < 2.6 PCB < 2.5 < 2.5 < 2.6 < 2.5 < 2.8 < 2.6 PCB180 < 2.4 < 2.5 < 2.6 < 2.7 < 2.6 < 2.9 < 2.7 Sum of PCBs 12 BLOQ BLOQ 3.1 BLOQ BLOQ BLOQ Non-accredited calculations performed at Lab. of Environmental Chemistry and Biochemistry, Czech Republic. Sida 8

225 PVL. No Tavelsjö Exposmeter No. E1028 E1029 E1030 E1034 E1035 E1036 µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l Co < < < < 0.04 < 0.04 < 0.04 Cr Cu Ni Pb < < < < < Zn Non-accredited calculations performed at Lab. of Environmental Chemistry and Biochemistry, Czech Republic. Sida 9

226 Tavelsjö PVL. No Exposmeter No. E1025 E1026 E1027 E1031 E1032 E1033 E1037 E1038 E1039 µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l µg/l Co < < < < < < < < < Cr < < Cu Ni Pb < < Zn < Non-accredited calculations performed at Lab. of Environmental Chemistry and Biochemistry, Czech Republic. Sample list E1009 Tv #1 EWL-PRC FM PCB7, PAH16,Me-PAH,PRC, Acredited E1010 Tv #2 EWL-PRC FM PCB7, PAH16,Me-PAH,PRC, Acredited E1011 Tv #3 EWL-PRC FM PCB7, PAH16,Me-PAH,PRC, Acredited E1012 M6.2 #1 EWL-PRC FM PCB7, PAH16,Me-PAH,PRC, Acredited E1013 M6.2 #2 EWL-PRC FM PCB7, PAH16,Me-PAH,PRC, Acredited E1014 M6.2 #3 EWL-PRC FM PCB7, PAH16,Me-PAH,PRC, Acredited E1015 6R #1 EWL-PRC FM PCB7, PAH16,Me-PAH,PRC, Acredited E1016 6R #2 EWL-PRC FM PCB7, PAH16,Me-PAH,PRC, Acredited E1017 6R #3 EWL-PRC FM PCB7, PAH16,Me-PAH,PRC, Acredited E1018 Kai 7 #1 EWL-PRC FM PCB7, PAH16,Me-PAH,PRC, Acredited E1019 Kai 7 #2 EWL-PRC FM PCB7, PAH16,Me-PAH,PRC, Acredited info@exposmeter.se Sida 10

227 E1020 Kai 7 #3 EWL-PRC FM PCB7, PAH16,Me-PAH,PRC, Acredited E1021 Kr #1 EWL-PRC FM PCB7, PAH16,Me-PAH,PRC, Acredited E1022 Kr #2 EWL-PRC FM PCB7, PAH16,Me-PAH,PRC, Acredited E1023 Kr #3 EWL-PRC FM PCB7, PAH16,Me-PAH,PRC, Acredited E1024 Blank #1 EWL-PRC FC FM PCB7, PAH16,Me-PAH,PRC, Acredited E1025 Tv #1 EWM-Cation FM Pb,Cd,Cu,Cr,Zn,Ni Accredited E1026 Tv #2 EWM-Cation FM Pb,Cd,Cu,Cr,Zn,Ni Accredited E1027 Tv #3 EWM-Cation FM Pb,Cd,Cu,Cr,Zn,Ni Accredited E1028 M6.2 #1 EWM-Cation FM Pb,Cd,Cu,Cr,Zn,Ni Accredited E1029 M6.2 #2 EWM-Cation FM Pb,Cd,Cu,Cr,Zn,Ni Accredited E1030 M6.2 #3 EWM-Cation FM Pb,Cd,Cu,Cr,Zn,Ni Accredited E1031 6R #1 EWM-Cation FM Pb,Cd,Cu,Cr,Zn,Ni Accredited E1032 6R #2 EWM-Cation FM Pb,Cd,Cu,Cr,Zn,Ni Accredited E1033 6R #3 EWM-Cation FM Pb,Cd,Cu,Cr,Zn,Ni Accredited E1034 Kai 7 #1 EWM-Cation FM Pb,Cd,Cu,Cr,Zn,Ni Accredited E1035 Kai 7 #2 EWM-Cation FM Pb,Cd,Cu,Cr,Zn,Ni Accredited E1036 Kai 7 #3 EWM-Cation FM Pb,Cd,Cu,Cr,Zn,Ni Accredited E1037 Kr #1 EWM-Cation FM Pb,Cd,Cu,Cr,Zn,Ni Accredited E1038 Kr #2 EWM-Cation FM Pb,Cd,Cu,Cr,Zn,Ni Accredited E1039 Kr #3 EWM-Cation FM Pb,Cd,Cu,Cr,Zn,Ni Accredited E1040 Blank #1 EWM-Cation FM Pb,Cd,Cu,Cr,Zn,Ni Accredited Tavelsjö Best regards Per-Anders Bergqvist, CEO Nya ExposMeter AB info@exposmeter.se Sida 11

228 Vedlegg 5 Tabeller historiske data kjemi Vedleggstabell 5 a. Konsentrasjoner og standardavvik (µg/kg TS) for Totale Hydrokarboner (C10-C56) i sediment i perioden ved Mongstad THC Mo 52 Gj.snitt 60,3 46,7 28,0 31,1 41,3 43,7 45,0 SD 6,7 11,6 5,0 6,4 7,8 6,5 Mo53 Gj.snitt 61,7 102,0 18,3 19,9 18,3 19,7 38,0 SD 6,5 50,4 2,5 3,0 4,0 8,5 Mo 55 Gj.snitt 77,0 89,3 25,0 31,5 43,7 26,0 32,0 SD 2,0 5,5 2,6 6,1 4,2 5,6 Mo 61 Gj.snitt 54,7 89,3 13,3 16,2 19,3 28,7 42,0 SD 1,5 21,5 0,6 1,9 5,8 8,1 Mo 64 Gj. snitt 20,3 17,0 SD 2,3 Mo E1 Gj.snitt 12,0 Mo E2 Gj.snitt 38,0 Vedleggstabell 5 b konsentrasjoner og standardavvik (µg/kg TS) av fluoranten og pyren i sediment i perioden ved Mongstad Mo 52 Gj.snitt 56,0 24,3 19,3 12,3 19,2 14,83 11,00 SD 58,0 8,1 2,5 3,2 6,5 7,41 Mo53 Gj.snitt 124,7 85,0 86,7 61,4 62,7 40,00 64,00 SD 15,6 15,6 4,2 7,5 5,8 17,06 Mo 55 Gj.snitt 136,0 152,5 115,0 94,8 114,3 54,33 98,00 SD 67,8 27,6 29,2 25,0 23,0 12,66 Mo 61 Gj.snitt 106,3 84,3 83,3 71,7 80,1 39,67 91,00 SD 2,3 1,5 6,4 2,6 15,9 10,26 Mo64 Gj. snitt 38,33 35,00 SD 16,26 Mo E1 Gj. snitt 114,0 Mo E2 Gj. snitt 45,0 Vedleggstabell 5 c Konsentrasjoner og standardavvik (µg/kg TS) for sum NPD med C1-C3 alkylerte homologer i sediment i perioden ved Mongstad sum NPD Mo 52 Gj.snitt 97,7 67,0 74,7 49,2 92,7 41,9 31,1 SD 50,7 11,5 9,1 12,0 32,7 15,0 0,0 Mo53 Gj.snitt 215,7 330,3 267,7 176,7 209,6 91,8 117,9 SD 22,7 223,6 22,6 25,8 16,0 52,6 0,0 Mo 55 Gj.snitt 262,3 339,7 345,7 322,5 470,8 164,4 273,1 SD 51,9 114,9 74,3 63,9 83,3 40,3 0,0 Mo 61 Gj.snitt 222,3 160,0 255,7 205,8 235,7 92,7 148,7 SD 22,1 44,0 19,7 7,8 33,3 25,0 0,0 Mo 64 Gj. snitt 63,9 45,4 SD 19,2 Mo E1 Gj.snitt 121,3 Mo E2 Gj.snitt 74,6

229 Vedleggstabell 5 d Konsentrasjoner og standardavvik (µg/kg TS) for sum naftalener med C1-C3 alkylerte homologer i sediment i perioden ved Mongstad sum naftalener Mo 52 Gj.snitt 21,0 22,3 17,7 10,3 19,8 6,6 0,6 SD 6,1 2,2 2,6 2,3 9,9 3,7 0,0 Mo53 Gj.snitt 89,3 113,0 123,3 71,4 86,9 34,4 27,2 SD 4,5 37,5 9,6 10,8 6,3 21,3 0,0 Mo 55 Gj.snitt 53,7 105,3 72,3 57,1 99,2 25,2 34,1 SD 7,7 78,7 16,5 10,6 10,8 7,9 0,0 Mo 61 Gj.snitt 97,3 62,0 123,0 86,3 95,7 35,2 40,3 SD 12,9 8,4 9,0 2,1 11,1 9,7 0,0 Mo 64 Gj. snitt 12,5 1,9 SD 3,7 Mo E1 Gj.snitt 8,4 Mo E2 Gj.snitt 3,1 Vedleggstabell 5 e Konsentrasjoner av tungmetall (mg/kg TS) i sediment ved Mongstad i 2012 og I 2012 ble det analysert tre paralleller per stasjon, mens i 2016 ble det analysert en blandprøve av fire hugg. Stasjon dyp År Arsen Bly Kadmium Kobber Krom Kvikksølv Nikkel Sink Barium Kobolt Vanadium tørrstoff (TS%) Mo 52 41m Mo 55 24m Mo 64 59m Mo m Mo m ,7 ±0,3 4,3 ±0,5 0,02± 0,01 2,7 ±0,4 3,7 ±0,2 0,01 ±0,00 3,2 ±0,2 12,3 ±0,6 61,3 ±4,0 1,8 ±0,1 7,2 ±0, ,4 8,3 0,023 3,6 5,7 0,011 3,8 < ,8 9, ,9 ±0,4 5,9 ±1,0 0,03± 0,00 6,2 ±0,5 7,6 ±0,9 0,02 ±0,00 6,3 ±0,6 21,3 ±3,5 66,0 ±9,8 2,7 ±0,3 9,7 ±0, ,8 15 0,029 9,7 11 0, , ,9 ±0,6 3,8 ±0,4 0,02± 0,00 3,7 ±1,5 4,4 ±0,3 0,04 ±0,04 4,5 ±0,8 14,3 ±2,3 153,3 ±40,4 1,8 ±0,2 10,3 ±1, ,6 4,9 0,025 4,1 4,9 0,009 3,8 < ,6 9, ,5 ±1,1 26,3 ±3,2 0,02± 0,00 10,9 ±1,2 17,7 ±2,3 0,05 ±0,01 15,7 ±2,5 57,0 ±7,0 120,0 ±26,5 6,8 ±0,9 27,0 ±3, ,6 72 0, , ,0 ±1,4 34,7 ±2,1 0,04± 0,00 14,7 ±2,1 21,7 ±1,2 0,06 ±0,01 19,7 ±0,6 73,7 ±3,2 153,3 ±5,8 8,6 ±0,2 33,7 ±1, , , ±1 75±2 76±1 51±8 46±2

230

231

232

233

234 Kornfordeling og TOM Historisk oversikt. Stasjon År Dyp TOM Leire+Silt Sand Grus Mo ,8 10,4 84,9 4, ,7 10,4 88,3 1, m 1,5 10,7 88,9 0, m 2,43 16,4 83,2 0,4 Mo ,5 74,6 24,3 1, ,0 77,3 21,9 0, m 10,1 73,4 26,0 0, m 9,87 79,8 20,2 0,0 Mo ,1 20,6 79,0 0, ,2 24,5 72,4 3, m 3,6 22,5 77,2 0, m 3,60 22,2 77,7 0,1 Mo ,4 96,7 3,3 0, ,9 97,0 3,0 0, m 13,2 96,2 3,7 0, m 12,0 98,0 2,0 0,0 Mo m 2,7 14,7 83,0 2, m 1,85 17,3 79,4 3,3 MoE m 1,69 14,1 83,2 2,7 MoE m 6,11 26,6 73,3 0,2

235 Vedlegg 7 Tracking av filming med ROV Figur 1 Oversiktskart over vestlig del av Mongstad med kjøring av ROV rundt utslippspunkt for vannrenseanlegg. Markert av ROV as. Figur 2 Oversiktskart over østlig del av Mongstad med kjøring av ROV rundt utslippspunkt for Scrubber, Kjølevannsutslipp og TCM. Markert av ROV as.

236 Figur 3 Kart over Mongstad med kjøring av ROV rundt utslippspunkt for kjølevannsutslipp. Markert av ROV as. Figur 4 Kart over Mongstad med kjøring av ROV rundt utslippspunkt for Scrubber. Markert av ROV as.

237 Figur 5 Kart over Mongstad med kjøring av ROV rundt utslippspunkt for TCM. Markert av ROV as. Figur 6 Kart over Mongstad med kjøring av ROV rundt utslippspunkt for vannrenseanlegg. Markert av ROV as.