TJENER-prosjektet. Bakgrunn og oversikt. Instituttnett - Tjenermaskin - Stamnett - Fellestjenester. teener. tungregning. teener.

Transkript

1 MttStaBSOSM TJENER-prosjektet Bakgrunn og oversikt i,=i teener teener i. i tungregning u bru yener l,= databaser kommunikasjon bru utskrift Instituttnett - Tjenermaskin - Stamnett - Fellestjenester

2 TJEIVER-prosjektet Universitetet star overfor store omlegginger av EDB-tjenestene. I «Strategiplan for USE for » beskrives overgangen fra sentraliserte tjenester til en arkitektur for distribuerte EDBtjenester ved universitetet. IJacson supplerer med egnede referanser] I «Virksomhetsplan for USE for 1989» er tilrettelegging av forholdene for denne transformasjonen av EDB-tjenestene gitt b.0yeste prioritet. Denne tilretteleggingen omfatter bl.a. kompetanseoppbygging, tjenesteutvikling, testprosjekter ved USE og i lokale brukermilj0er. IJacson supplerer med egnede referanser] ARKITEKTUREN Basiskomponentene i den nye tjenestearkitekturen er: - Instituttnettet knytter sammen utstyr ved en enhet (et institutt, en avdeling eller en annen naturlig avgrenset enhet) og med tilknytning til stamnettet for universitetet. - Tjenermaskinen er felles programvare- og maskinressurs i Instituttnettet. Tjenermaskinen er naermere beskrevet i Vedlegg 1. - Stamnettet knytter instituttnettene sammen i en felles infrastruktur for databehandling for hele universitetet. - Spesialressurser er baerere av tjenester som av praktiske, Okonomiske eller andre grunner ma drives av en sentral instans i nettet. - Tilknytningspunkter til nasjonale og internasjonale FoUnett og tjenester. Realiseringen av en slik tjenestearkitektur vil mangedoble nytteverdien av fortidige og fremtidige investeringer pa EDBsektoren bade for den enkelte bruker og for universitetet som helhet. TJENERPROSJEKTET USE har valgt a samle alle aktivitetene omkring dette i et eget prosjekt kalt «TJENER-prosjektet». Malsettingen med dette kan oppsummeres i folgende punkter: - Etablere og teste ut ulike komponenter i den nye arkitekturen ved USE og i et utvalg lokalmilj0er. - Utvikle og prove ut bade distribuerte og sentrale, mer spesialiserte komponenter i tjenestetilbudet. - Utvikle USE som tjenesteyter og driftsog vedlikeholdsorganisasjon i et distribuert EDB-miljo. Side mai 1989

3 TJENER-prosjektet Pnxsjektet er delt opp i 14 aktiviteter som presenteres kort nedenfor. Prosjektet vil bli noe av det storste USE vil arbeide med i 1989 nar det gjelder innsats av okonomiske ressurser og arbeidstid. Ressursinnsatsen er oppsummert i tabell 1. Prosjektet vil ga over 11 maneder med startdato 1. juni 1989 og sluttdato 1. mai Gannt-diagram over aktivitetene finnes i tabell 2 nedenfor. Prosjektet skal resultere i et opplegg for organisering av EDBtjenestene som gir: - Effektiv utnytting av fortidige og framtidige investeringer i universitetets EDB-sektor lokalt og sentralt. - Tidsmessige EDB-tjenester av hoy kvalitet for forskning, undervisning og administrasjon ved universitetet. - En effektiv og moderne driftsog vedlikeholdsorganisasjon rundt tjenestetilbudet. Tabell 1: Okonomisk raxnme og tidsramme fordelt pi aktivitetene i Tjenerprosjektet. Aktivitet: 0konomi: 1: 2: 3: 4s 5: 6: 7: 8: 9: ia 11: 12: 13: 14: Ressursovervaking Avregning Konferansesystem Postkontor Fjerndrift Generell UNIX ressurs Programvare Maskinvare Testprosjekt Informasjon Opplraering Kontorautomatis ering CPU-utnyttelse Rapport kr kr kr kr kr kr kr 570 timer 90 timer 170 timer timer timer 170 timer 20 timer 40 timer 200 timer 160 timer 190 timer 330 timer 140 timer 320 timer Siam Tjenerprosjektet kr timer UTPLASSERING AV TJENERMASKINER I tilknytning til prosjektet vil det bli innkjopt maskiner for utplassering i lokale brukermiljoer som Tjenermaskiner. Disse investeringene finansieres delvis over bevilgningene til Informasjonsteknologiprogrammet, dels av USE's egen midler og dels av lokale midler. En oversikt over miljoer som pa egenhand har tatt kontakt med USE i forbindelse med lokal EDB-utbygging folger som Vedlegg 1. Her det ogsa skissert anbefalte losninger som Tjenermaskiner i disse miljoene. [Lars lager dette vedlegget] Side mai 1989

4 TJENER-prosjektet Disse investeringene er ikke tatt med i budsjettet for Tjenerprosjektet. De utplasserte Tjenermaskinene vil innga i forskjellig grad i aktivitetene i prosjektet. Hvordan dette konkret vil skje vil det bli tatt stilling til etterat innkjop er besluttet. Institutter, avdelinger m.m. som forelopig ikke er pa listen kan melde sin interesse skriftlig til USE. Denne henvendelsen skal inneholde folgende: - Oversikt over alt lokalt EDB-utstyr og planer for innkjop av slikt utstyr i innevaerende ar. - Skisse over lokalene som instituttet holder til i med angivelse av hvor man skal ha EDB-utstyr (dette er viktige opplysninger nar USE skal tenke gjennom nettlosning for instituttet). - Oversikt over antall ansatte fordelt pa vitenskapelig og ikkevitenskapelig personell, samt antall studenter ved instituttet. - Opplysninger om okonomiske midler som kan innga i finansieringen av utplasseringen og personressurser som kan stilles til disposisjon. APNE SYSTEMER OG STANDARDER En forutsetning for et godt resultat er at infrastrukturen baseres pa apne systemer slik at maskiner og utstyr av forskjellig type og fabrikat kan spille sammen og brukertjenestene integreres. Det betyr bl.a. at man ma basere infrastrukturen og tjenestene pa anerkjente standarder. I dag betyr dette folgende: Lokalnett-teknologi Kommunikasjon Operativsystem Distribuert filsystem Brukergrensesnitt Utskrift Ethernet Internet (TCP/IP) UNIX NFS - Network File System X Window System Postscript Dette er ingen tvangstroye og representerer ikke noe minimumskrav til utstyret som skal knyttes sammen i Instituttnettet og benytte tjenestene pa Tjenermaskinen og i stamnettet. Lokalt kan man selvsagt velge andre losninger dersom det vil gi bedre dekning av de lokale brukerbehovene. Oversikten representerer det miljo som annen type utstyr skal jobbe i og betjenes av. Side mai 1989

5 TJENER-prosjektet OVERSIKT OVER TJENERPROSJEKTET Nedenfor folger en kort gjennomgang av alle aktivitetene som forelopig er definert i Tjenerprosjektet PROSJEKTLEDER: Lars Oftedal, avdelingsleder i SYDR STYRINGSGRUPPE: Kjell Age Bringsrud, prosjektleder i UA Per Harald Jacobsen, avdelingsleder i BSA Steinar Kjaernsrod, Institutt for informatikk TIDSRAMME Prosjektstart: 1. juni 1989 Prosjektavslutning: 1. mai 1990 Tabell 2: Gannt-diagram for gjennomforingen av aktivitetene i Tjenerprosjektet AK Miined: : Ressursovervaking 2: Avregning 3: Konferansesystem 5: Fjerndrift + - 6: Generell UNIX ressurs 7: Programvare + + 8: Maskin vare : Informasjon 11: Opplaering 12: Kontorautomatisering 13: CPU-utnyttelse 14: Rapport ~ I I i i i i i I I I I i l l ~ AKTIVITET NR 1: Ressursovervaking Morten Dahl (SYDR) kr 570 timer Lage et opplegg for overvaking av de distribuerte tjenestene, verktoy for innsamling, bearbeiding og rapportering av data om utnyttelse og bruk av ressursene. Innsamlede og bearbeidede data skal vaere utgangspunkt for vurderinger omkring mer effektiv utnyttelse av eksisterende utstyr, beslutningsgrunnlag for vedtak om oppgraderinger eller nyanskaffelser, samt fakturering for bruken av tjenestene. Side mai 1989

6 TJENER-prosjektet AKTIVITET NR 2: Avregning Per H Jacobsen (BSA) 90 timer Lage anbefaling av hvilke ressurser og tjenester som skal avregnes og lage et opplegg for fakturering av brukemes uttak av ressurser AKTIVITET NR 3: Konferansesystem Lars Oftedal (SYDR) kr 170 timer Spesifisere kravene til et elektronisk konferansesystem for universitetet. I forste omgang etablere PortaCOM som tjeneste pa en egen maskin, bl.a. for a. avlaste eksisternede maskinutstyr. Tilpasse PortaCOM best mulig til onskene. AKTIVITET NR 4: Postkontor Bjorn Lar sen (SYDR) kr timer Etablere en felles elektronisk posttjeneste for universitetet i form av et sentralt postkontor som tar seg av elektronisk post til og fra universitetet og som distribuerer innkommende post ut til Tjenermaskiner og andre ressurser hvor brukerne matte 0nske a motta posten. AKTIVITET NR 5: Fjerndrift Bj0rn Larsen kr timer Lage et opplegg for hvordan USE kan tilby fjerndrift og vedlikehold av Tjenermaskiner og andre lokale maskiner. Koordinere dette med driften av resten av maskinparken. Utprove ulike losninger for backup av lokale maskiner, installasjon av porgramvare og operativsystem over nettet. opplegg for lokale driftsansvarlige. Utforme opplegg for koordinert brukerregistrering m.m. for hele universitetet. Lage Side mai 1989

7 TJENER-prosjektet AKTIVITET NR 6: Generell UNIX-ressurs Knut Borge (SYDR) kr 170 timer Etablere en generell UNIX-ressurs for universitetets EDBbrukere og lage et opplegg med tjenester for grupper som i forste omgang ikke far installert noen Tjenermaskin. AKTIVITET NR 7: Programvare pa Tjenermaskinen Bj0rn Ness (BSA) 0 kr 20 timer Oversikt over anbefalt programvare (med priser og leverandorer) pa tjenermaskinene, praktiske rutiner omkring kjops- og vedlikeholdskontrakter for programvaren. AKTIVITET NR 8: Tjenermaskinen - maskinvare Bjorn Ness 0 kr 40 timer Oversikt over aktuell maskinvare til Tjenermaskinen. Beskrivelse av noen konfigurasjoner av Tjenermaskin for sma, mellomstor og store Instituttnett. AKTIVITET NR 9: Testprosjekt ved USE Bj0rn Ness (BSA) kr 200 timer En eksisterende maskin ved USE vil bli satt opp og brukt som Tjenermaskin ved USE. Maskinen vil betjene arbeidsstasjoner, Mac- og DOS-maskiner ved USE og bli utstyrt med programvare som er aktuell for andre Tjenermaskiner. Prove ut og dokumentere driftsopplegg og rutiner omkring en Tjenermaskin. Side mai 1989

8 TJENER-prosjektet AKTIVITET NR 10: Informasjon Per H Jacobsen (BSA) 0 kr 160 timer Utarbeide adekvat informasjonsmateriell, skriftlig og maskinlesbart, rundt den nye tjenestearkitekturen. Lage opplegg for dokumentasjon, online hjelp etc for tjenestene. AKTIVITET NR 11 Opplaering Steinar Mourn (BSA) kr 190 timer Lage en opplaeringspakke som omfatter kurs, dokumentasjon m.m. rettet mot bade stottepersonell lokalt og ved USE. Etablere et kurstilbud for brukere av Tjenermaskinene. AKTIVITET NR 12: Kontorautomatisering Helge Falkenberg-AreU (BSA) kr 330 timer Vurdere aktuelle verktoy og systemer for kontorstotte og lage et opplegg for a integrere kontorpersonell og adminstrativt personell i Instituttnettet og Tjenermaskinens plass i dette. Implementere en losning i kontorseksjonen ved USE som et show-case for andre deler av universitetet. AKTIVITET NR 13: Utnyttelse av CPU-ressurser Helge Falkenberg-Arell (BSA) 0 kr 140 timer Vurdere mulige mater for felles utnytting av ledig CPU-kraft pa Tjenermaskinene. Side mai 1989

9 TjENER-prosjektet AKTIVITET NR 14: Rapport Lars Oftedal (SYDR) 0 kr 320 timer Koordinere rapportene fra de ulike aktivitetene og lage en sluttrapport som oppsummerer prosjektet og kommer med anbefalinger og tiltak for best mulig gjennomforing av distribuerte EDB-tjenester ved universitetet i Oslo. Side mai 1989

10 DISTRIBUERTE TJENESTER & TJENERMASKINER for EDB-brukere ved Universitetet i Oslo LOKALT UTSTYR Ved Universitetet i Oslo er det installert en stor base av lokalt EDB-utstyr. Primaert dreier det seg om PC-, PS/2- og Macintosh-maskiner. I 1988 ble det kj0pt mikromaskinutstyr for ca 30 millioner kr under rabattavtalene universitetet har med ulike leverand0rer. Tilsammen dreier dette seg om maskiner. Tallene for 1987 var tilsvarende ca 24 millioner kr og litt i overkant av 600 maskiner. Samtidig opplever USE en sterk 0kende interesse for kraftigere utstyr, vesentlig arbeidsstasjoner, i flere brukermilj0er. Endel milj0er har allerede gatt til anskaffelse av slik utstyr. Dette tyder pa at selve prislappen pa denne typen utstyr na er kommet ned pa et niva som gj0r de attraktive for st0rre brukergrupper ved universitetet. De fleste arbeidsstasjonene gar med en eller annen variant av UNIX som operativsystem, noen fa med VAX/VMS. INSTITUTTNETT Nytteverdien av utstyret og avkastningen pa investeringene kan 0kes betraktelig gjennom sammenknytning av utstyret i lokale nett, - INSTITUTTNETT, og knytte dette til stamnettet ved universitetet. Tilknytningen kan vaere en bro, en ruter eller en portner som gj0r at EDB-utstyret pa begge sider kan snakke sammen, men uten at lokal trafikk pa det ene belaster det andre nettet un0dig. Det lokale utstyret og Instituttnettet vil vaere ryggraden i det framtidige tjenestetilbudet for universitetets EDB-brukere. Gjennom dette skal brukerne

11 Tjenermaskiner for universitetet kunne dele maskin- og programvareressurser, felles datasamlinger osv. pa en effektiv mate, samtidig som de har enkel tilgang til sentrale maskin- kommunikasjons-og programvareressurser, samt sentrale driftsog vedlikeholdstjenester. TJENERMASKINER En sentral komponent i denne arkitekturen er lokale TJENERMASKINER i Instituttnettet. Kravene til en slik tjenermaskin vil variere fra institutt til institutt. Dessuten vil forskjellige typer lokalt utstyr ha ulik evne til a utnytte tjenestene pa en tjenermaskin, f.eks. vil en mikromaskin ikke kunne utnytte den like effektivt som en arbeidsstasjon. Nedenfor er tjenermaskinen fors0kt beskrevet pa et generisk niva gjennom en opplisting av ulike tjenester som vi mener en slik maskin b0r vaere istand til a tilby. Disse tjenestene kan grupperes i tre: Maskinvaretjenester Programvaretjenester Drifts- og vedlikeholdstjenester Tjenermaskinen skal i st0rst mulig grad kunne betjene en sammensatt portef0lge av forskjellige maskiner og operativsystemer. Tjenermaskinene ma derfor ha en apen arkitektur og primaert et UNLXbasert operativsystem. MASKINTJENESTER Effektiv utnytting av tilgjengelig utstyr forutsetter deling av endel maskinvareressurser. Tjenermaskinen skal kunne s0rge for deling av bl.a. f0lge,nde ressurser: SKRIVERE.Via tjenermaskinen skal utskrift kunne spooles til lokale skrivere i Instituttnettet bade lokalt arbeidsplassutstyr og fra utstyr et annet sted i stamnettet, fra en sentral maskin eller fra utstyr i et annet Instituttnett. Videre skal utskrift kunne spooles til sentrale skrivere, f.eks. en fotosetter. Utskriftsutstyret skal minimum kunne snakke Postscript. MASSELAGER Tjenermaskinen skal gi brukerne tilgang til masselager av forskjellig slag bade harddisker, bandstasjoner og stasjoner for optiske media. INNLESINGSUTSTYR..Dette kan vaere en felles scanner for innscanning av bilder og grafikk, samt OCR-innlesing av tekst. PROSESSORKRAFT Brukerne skal kunne legge tyngre jobber til eksekvering enten pa tjenermaskinen (tvilsomt) eller pa spesialiserte ressurser via tjenermaskinen nar det matte vaere n0dvendig. side 2

12 Tjenermaskiner for universitetet PROGRAMTJENESTER Instituttnettet og Tjenermaskinen skal tilby brukerne et mest mulig TRANSPARENT BRUKERMILJ0 der ressursene, programmene og tjenestene er enkelt tilgjengelig uten at brukeren beh0ver a vite hvor de fysisk befinner seg. Tjenermaskinen skal kunne handtere FELLES APPLIKASJONER for Instituttnettet, f.eks. databasesystemer, pakker/program for analyse av forskningsdata, felles administrative systemer, systemer for kontorst0tte, dokumentbehandling- og arkivering etc og der INTEGRASJON av applikasjonene er et sentralt poeng. Tjenermaskinen skal gi brukerne et ENHETLIG BRUKERGRENSESNITT. I et slikt brukermilj0 vil folgende komponenter og tjenester vaere sentral: VlNDUSSYSTEM Tjenermaskinen ma kunne underst0tte et nettbasert vindussystem. Via et slikt vindussystem skal brukerne kunne holde orden ps. sine jobber og prosesser uavhengig av hvor de befinner seg i nettet. Det mest aktuelle er systemer basert pa X Windows versjon 11. FlLSYSTEM Tjenermaskinen skal underst0tte distribuert filsystem. Via dette skal brukerne ha masselager i Instituttnettet (og/eller stamnettet) tilgjengelig som om det var direkte koblet til brukerens lokale utstyr. Gjennom dette distribuerte filsystemet skal det vaere enkelt for brukerne a dele filer og programmer, samt fa tilgang til felles datasamlinger og programvarelager. Eksempel pa slikt filsystem er NFS (Network File System). KOMMUNIKASJON Et viktig aspekt ved universitetets EDB-bruk er kommunikasjon pa tvers av faglige og geografiske grenser. Tjenermaskinen ma vaere utrustet med tjenester for kommunikasjon med tjenester og ressurser i andre nett, lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Sentrale applikasjoner er filoverf0ring og virtuell terminal. Minimum ma tjenermaskinen kunne snakke TCP/IP med FTP og Telnet. ELEKTRONISK POST...Tjenermaskinen skal kunne holde orden pa elektronisk post til og fra brukerne i Instituttnettet. Minimum av det tjenermaskinen skal kunne er CCITT X.400. Funksjonalitet man kan tenke seg i tillegg er distribuert elektronisk konferansesystem og aksess til lokale, nasjonale og internasjonale informasjonstjenester av ulikt slag. KATALOGTJENESTE...Via katalogtjenesten skal Tjenermaskinen holde orden pa navn og adresser pa brukere og ressurser i nettet. CCITT X.500 er et sentralt stikkord i denne sammenheng. APPLIKASJONER Tjenermaskinen b0r tilby et programmilj0 som gj0r det lett a bruke nettbaserte applikasjoner og programvare som kan brukes som gjennomgaende fellestilbud side 3

13 Tjenermaskiner for universitetet som f.eks. databasetilbud basert pa SQL, applikasjoner for tekstbehandling, kontorst0tte m.m.basert pa felles dokumentarkitektur og Postscript. DRIFT, VEDLIKEHOLD Instituttnettet med Tjenermaskinen skal vaere et ENKELT OG DRIFTSSIKKERT MILJ0 for brukerne. Det skal vaere tilrettelagt slik at driftsog vedlikeholdsoppgaver kan organiseres og utf0res sentralt ved universitetet. Samtidig skal brukermilj0er som 0nsker det kunne handtere noen av disse oppgavene selv. Brukerne skal slippe a bekymre seg for ting som sikkerhetskopiering, oppdatering av operativsystem og programvare, overvaking av ytelsen til nettet og ressursene osv. Instituttnettet skal i tillegg legge forholdene best mulig til rette for enklest mulig tilgang til og effektiv bruk av ressursene. Nar brukeren benytter tjenester pa en annen maskin skal dette kunne skje uten at man ma skru pa f.eks. terminaloppsett for den sesjonen. Dette krever verkt0y for a utf0re endel driftsog systemvedlikeholdsoppgaver sentralt for hele nettet, samtidig som Tjenermaskinen er utrustet for endel oppgaver. BOOTING Tjenermaskinen skal underst0tte diskl0st arbeidsplassutstyr, dvs at utstyret skal kunne bootes fra Tjenermaskinen og at denne skal kunne handtere paging og swapping over nettet. Videre skal man kunne starte applikasjonsprogrammer fra Tjenermaskinen. NED-/OPPLASTING Fra et sentralt sted i nettet skal man kunne laste ned (nye versjoner av) operativsystem og applikasjonsprogrammer til Tjenermaskinen. Tilsvarende skal brukerne selv kunne installere egne programmmer for felles bruk pa Tjenermaskinen. BACKUP Man skal kunne ta backup av og kunne legge tilbake filer til Tjenermaskinen fra et sentralt sted i nettet. Det skal vaere mulig for brukerne a legge fra seg filer som blir brukt sjelden et sentralt sted i nettet. Disse skal priomaert kunne hentes tilbake uten operat0rinngrep. BRUKERPROFILER Brukernavn, aksessrettigheter og lignende ting skal kunne samles i brukerprofiler som defineres sentralt. Et aspekt ved dette er a lage et standard brukermilj0 som brukerne selv kan tilpasse egen bruk. Et annet aspekt er a s0rge for at nar brukeren logger seg inn pa en ressurs settes terminalparametre etc riktig automatisk og uten at brukeren trenger a tilpasse de selv. SlKKERHET Brukernavn og aksessrettigheter skal defineres pa ett sentralt sted. Dette bade av hensyn til sikkerheten og for a gi riktige brukere riktig tilgang til riktige ressurser. Minimum av det som forlanges er funksjonalitet som idag tilbys i YP (Yellow Pages). side 4

14 Tjenermaskiner for universitetet OVERVAKING M.M Det ma finnes verkt0y for overvaking av status pa Tjenermaskinen og komponentene i Instituttnettet, logging og rapportering av feilsituasjoner, ytelse m.v. AVREGNING Bruken av Tjenermaskinene og ressursene i nettet skal kunne avregnes sentralt. side 5