OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

Transkript

1 Levanger kommune Møteinnkalling Utvalg: Levanger formannskap Møtested: Formannskapssalen, Levanger Rådhus Dato: Tid: 13:00 OBS! utsatt til kl. 14:00 Faste medlemmer er med dette kalt inn til møtet. Den som har lovlig forfall, eller er inhabil i noen av sakene, må melde fra så snart som mulig, på tlf , eller e-post: rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr Innhold PS 29/11 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 30. mars 2011 PS 30/11 Referatsaker PS 31/11 Søknad om fritak fra politiske verv i Levanger kommune - Gunhild Øvrum Nesgård PS 32/11 Fylkesvegplan Felles fylkesvegplan av nye og gamle fylkesveger. Høring PS 33/11 Gågate sommer 2011 Levanger, den 28. april 2011 Robert Svarva ordfører OBS!!!!! Saklisten med vedlegg er også tilgjengelig på kommunens hjemmeside:

2 Innhold PS 29/11 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 30. mars PS 30/11 Referatsaker... 2 Søknad om fritak fra politiske verv i Levanger kommune - Gunhild Øvrum Nesgård.. 3 Fylkesvegplan Felles fylkesvegplan av nye og gamle fylkesveger. Høring Gågate Levanger sentrum PS 29/11 Godkjenning av protokoll fra formannskapets møte 30. mars 2011 PS 30/11 Referatsaker RS 5/11 Sellafield og Tepco atomkraftverk - sikkerhet RS 6/11 Mediestøtteutvalgets utredning NOU 2010:14 - høring RS 7/11 Rapporter i f.m. salgs- og skjenkebevillingskontroll februar 2011 RS 8/11 Skjenkebevillingskontroll RS 9/11 Skjenkebevillingskontroll RS 10/11 Skjenkebevillingskontroll RS 11/11 Salgs- og skjenkebevillingskontroll februar 2011 RS 12/11 Salgs- og skjenkebevillingskontroll februar 2011 Side 2 av 22

3 Levanger kommune Sakspapir Søknad om fritak fra politiske verv i Levanger kommune - Gunhild Øvrum Nesgård Saksbehandler: E-post: Tlf.: Rita-Mari Keiserås rita.mari.keiseras@levanger.kommune.no Arkivref: 2010/ /033 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /11 Rådmannens forslag til vedtak: Gunhild Øvrum Nesgård innvilges fritak fra sine politiske verv ut inneværende valgperiode. Vegard Granaune rykker opp som fast medlem til kommunestyret. Som nytt medlem til formannskapet velges: Som nytt medlem til samkommunestyret velges: Som nytt medlem til rådet for likestilling av funksjonshemmede i Levanger velges: Som nytt medlem til Einar Borgsøs stiftelse velges: Hjemmel/bakgrunn for saken: Søknad om fritak fra politiske verv fra Gunhild Nesgård. Kommunelovens bestemmelser om opprykk og nyvalg, 16 Levanger kommunes delegasjonsreglement delegasjon til formannskapet. Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): E-post fra Gunhild Nesgård, datert Saksopplysninger: Gunhild Øvrum Nesgård har hatt permisjon fra sine politiske verv fram til , jfr. formannskapets møte , sak nr. 121/10. Følgende ble da vedtatt: Gunhild Øvrum Nesgård innvilges permisjon fra sine politiske verv fram til Vegard Granaune rykker opp som fast medlem til kommunestyret i permisjonsperioden. Som nytt medlem til formannskapet i permisjonsperioden velges: Anne Grete Side 3 av 22

4 Side 4 av 22 Levanger kommune Formannskapet Sakliste Krogstad Som nytt medlem til samkommunestyret i permisjonsperioden velges: Anne Grete Krogstad For disse utvalgene kalles inn vararepresentant for Nesgård i permisjonsperioden (fram til ): Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Levanger Einar Borgsøs stiftelse Levanger kommunes representanter til KS-organer Nesgård søker i e-post datert 11. april 2011 om fritak fra sine politiske verv ut inneværende valgperiode. Dette grunnet helsemessige årsaker. Nesgård har følgende verv: Medlem av kommunestyret Medlem av formannskapet Medlem av samkommunestyret Rådet for likestilling av funksjonshemmede i Levanger Medlem av Einar Borgsøs stiftelse Varamedlem Levanger kommunes representanter til KS-organer Kommuneloven sier følgende om opprykk og nyvalg: 16, 2. ledd: Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i formannskapet eller fylkesutvalget, skal varamedlem fra det underrepresenterte kjønn tre inn så langt det er mulig. 16, 3. ledd: Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. 16, 5. ledd: Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget. 16, 6. ledd: Ved suppleringsvalg etter nr. 3 og nr. 5 kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige plassen. Gruppen underretter deretter

5 kommunestyret eller fylkestinget, som velger vedkommende dersom de lovbestemte vilkår er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved suppleringsvalg i henhold til nr. 5 siste punktum. Vurdering: Etter rådmannens skjønn fyller Gunhild Øvrum Nesgård vilkårene for å få innvilget fritak fra politiske verv. Rådmannen vil tilrå at søknaden om fritak innvilges. Vegard Granaune rykker opp som fast medlem til kommunestyret. Det må velges nye medlemmer til formannskapet, samkommunestyret, rådet for likestilling av funksjonshemmede og Einar Borgsøs stiftelse, Jfr. kommuneloven 16, 3. ledd. Det kan vurderes å velge nytt varamedlem til Levanger kommunes representanter til KSorganer. Gjenstående varamedlem er Anne-Grethe Hojem. Side 5 av 22

6 Levanger kommune Sakspapir Fylkesvegplan Felles fylkesvegplan av nye og gamle fylkesveger. Høring. Saksbehandler: E-post: Tlf.: Roar Eriksen Arkivref: 2008/ /Q13 Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /11 Rådmannens forslag til vedtak: 1. Levanger kommune forutsetter at drifts-/vedlikeansvaret for gang-/sykkelveger og veglys langs samtlige fylkesveger ivaretas av Fylkeskommunen som vegeier. 2. Levanger kommune gir sin tilslutning til de øvrige aktuelle tilpasninger som følge av forvaltningsreformen. Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1 Høringsbrev datert Fylkesvegplan Høringsversjon mars Oversiktskart datert : Funksjonsklasser 2011 Nord Trøndelag. 4 Oversikt over veglysanlegg på riks- og fylkesveger i Nord Trøndelag. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Fylkesvegplan for Nord Trøndelag, mars Saksopplysninger: Forvaltningsreformen i 2009 medførte at fylkeskommunen fra overtok øvrige riksveger fra staten. Dette har ført til at det er to ulike system med gamle og nye fylkesveger i Nord Trøndelag. Fylkestinget har vedtatt å samordne de to veggruppene i en felles fylkesvegplan. Fylkesvegplan for perioden av mars 2009 ble vedtatt av fylkestinget i april 2009 (FT-sak 09/20) og handlingsprogrammet for nye fylkesveger ble vedtatt i september 2009 (FT-sak 09/65) Planarbeidet med foreliggende forslag til en felles fylkesvegplan (vedlegg 2) har ikke tatt sikte på endringer i prioriteringsrekkefølge for prosjektene i de 2 nevnte plandokumentene. Det er imidlertid behov for en del avklaringer av ansvarsforhold og praksis innefor en rekke områder for å oppnå en helhetlig forvaltning av fylkesvegnettet. Side 6 av 22

7 Hovedinnholdet i det vedlagte planforslaget er derfor hentet fra de 2 vedtatte plandokumentene i FT-sak 09/20 og 09/65. Det nye nå er at det er utarbeidet tillegg for områder der det har vært behov for avklaringer. Vedlagte forslag til Fylkesvegplan (vedlegg 2) er et selvstendig dokument, men ettersom planarbeidet nå ikke innebærer omprioriteringer av investeringsprosjekter og tiltak, er det synspunkter på kapitlene 4 og 5 i dokumentet som først og fremst etterspørres. I kapittel 4 er foretatt en inndeling av fylkesvegnettet i funksjonsklasser og i kapittel 5 er det foreslått koordinering innenfor en rekke områder for å avklare ulik praksis for de to opprinnelige fylkesvegkategoriene. Gjennomføringen av arbeidet er basert på strateginotat om arbeidet med felles fylkesvegplan som ble lagt fram for, og gitt tilslutning til av fylkestinget i oktober 2010 (FT-sak 10/65) Planforslaget sendes på en formell høring til kommunene og andre berørte parter før det legges fram for endelig vedtak i fylkestinget i juni Til planforslaget i vedlegg 2 hører også med oversiktskart med funksjonsinndeling, jfr. Vedlegg 3, og oversikt over veglysanlegg langs fylkesveg som følge av planforslaget, jfr. Vedlegg 4. Funksjonsinndeling. Etter realiseringen av forvaltningsreformen er det om lag km fylkesveg i Nord Trøndelag. Ved forvaltningen av fylkesvegnettet er det hensiktsmessig å etablere en inndeling basert på hvilken funksjon vegen har for å målrette og effektivisere både investeringer, vedlikehold og drift for å oppnå størst mulig nytteeffekt innenfor tilgjengelige økonomiske rammer. I nytt og utvidet fylkesvegnett er det nå, som følge av reformen, foreslått å inndele alle fylkesvegene i Nord Trøndelag i 4 ulike funksjonsklasser: A regionale hovedveger med tilnærmet riksvegfunksjon. B veger som forbinder kommunesentre eller har en regional funksjon mht. næringstrafikk eller arbeidspendling. C forbindelse til større tettsted eller kommunesentre, eller alternative forbindelser til veger med regional funksjon. D lokalveg som forbinder bygder/grender og har lokal hovedvegfunksjon. Følgende kriterier er lagt til som grunnlag for funksjonsinndelingen: 1. Administrative grenser (kommune-, fylkes- og riksgrense) 2. Administrative knutepunkt som kommunesenter, grendesenter og skoler. 3. Trafikkmengde andel tunge kjøretøy 4. Næringstrafikk godsstrømmer 5. Persontransport (arbeidspendling) 6. Fritidstrafikk 7. Beredskap (alternative kjøreruter) Tilpasninger som følge av forvaltningsreformen. Gang-/sykkelveger. Nord Trøndelag fylkeskommune har vedtatt at det skal bygges trafikksikker skoleveg langs eller gang-/sykkelveg i en avstand av minst 2 km rundt skolene. Vegnormalene uttrykker at det bør etableres langsgående gang-/sykkelveg der ÅDT er over 1000 og potensialet for gående og syklende overstiger 50 i døgnet, eller når strekningen er Side 7 av 22

8 skoleveg. Der fylkesvegen i vesentlig grad trafikkeres av barn, er det rimelig å vurdere etablering av gang-/sykkelveg der ÅDT er over 500. Kommunene har meldt inn behov for 24,5 km gang-/sykkelveg der ÅDT > 500, og disse tiltakene vil ha høyest prioritet. I tillegg er det meldt inn ønsker om 22,9 km gang-/sykkelveger der ÅDT er mindre enn 500. Alle nye gang-/sykkelveger bygges med veglys. Tilrettelegging for gående og syklende som vil medføre redusert bilbruk, vil være et bidrag til fylkets overordnede klimamål om redusert utslipp av klimagasser. Fysisk tilrettelegging for mer sykling og gange er også tiltak i strategien om styrket folkehelsearbeid, og en aktuell videreutvikling av strategien framover er å prioritere utbygging av gang-/sykkelveger langs fylkesveger der dette bidrar til økt fysisk aktivitet, spesielt i arbeidsreiser under 4 km. Alternativt kan det også bli aktuelt å vurdere tilrettelegging for sykkel ved å etablere en bredere skulder langs naturlige traseer for arbeidsreiser eller friluftsliv. Det er ønskelig at Fylkeskommunen følger opp arbeidet i NTP med å oppnå sammenhengende hovednett for sykkel. Etter forvaltningsreformen står fylkeskommunen som eier av, og har ansvaret for drift og vedlikehold av gang-/sykkelvegene langs nye fylkesveger. Det er unntak fra dette når det gjelder fortau i byer og tettsteder. Kommunene står som eier av og har ansvaret for drift og vedlikehold av gang-/sykkelveger langs de gamle fylkesveger. Det er en del unntak der staten har tatt opp hele eller deler av strekninger som et ledd i sammenhengende gang-/sykkelveg langs riksveg, og som nå har konsekvens for en del nye fylkesveger. Grunnlaget for ansvarsdelingen er avtaler som er inngått i forbindelse med bygging av gang-/sykkelvegene. Det er vurdert alternative tilpasninger for eieransvar til gang-/sykkelvegene langs fylkesveger, og det foreslås nå at fylkeskommunen overtar ansvaret for alle gang- /sykkelvegene langs fylkesveg. Endringer gjennomføres ved omklassifisering. For fortau som er holdt utenfor driftskontraktene avklares eieransvaret samt drift og vedlikehold med egne avtaler. For prosjekter som realiseres fra og med 2014 foreslås ikke kommunal andel ved bygging av nye gang-/sykkelveger langs fylkesveger som er klassifisert til A og B. Eksisterende ordning med kommunal egenandel på 25 % foreslås videreført for etablering av gang-/sykkelveger langs klasse C og D. Dette forventes å gi kommunene større sjanse til å nå fram med tiltak innen klasse C og D. Avkjørsler Planforslagets funksjonsklasseinndeling ligger til grunn for en ny avkjørselsrammeplan. Den eksisterende rammeplanen fra 1994 videreføres i revidert form under hensyn til de nye funksjonsklassene. Rammeplanen er ikke et juridisk bindende dokument, men skal gi føringer i avkjørselssaker. Den har til hensikt å håndheve en streng og konsekvent, men nyansert behandling av spørsmål om avkjørsel. Dette innebærer at det skal differensieres for hele veger og for delstrekninger av samme. Den enkelte strekningen skal da plasseres i en av følgende fire alternative holdningsklasser: - Svært streng holdning, dvs. i prinsippet avkjørselsfri med unntak av bl.a. regulert strøk. - Streng holdning, dvs. svært begrenset antall avkjørsler, nye avkjørsler etter regulering. Side 8 av 22

9 - Mindre streng holdning, begrenset antall direkte avkjørsler, nye etter regulering/detaljplan. - Lite streng holdning, som regel godkjenning etter de tekniske krav til utforming. Fylkesveger i funksjonsklasse A skal ha svært streng holdning til behandling av nye avkjørsler og utvidet bruk av eksisterende. Unntak kan gjøres for spesielle strekninger. Fylkesveger i funksjonsklasse B skal ha streng holdning under tilsvarende avkjørselsbehandling. Fylkesveger i funksjonsklasse C skal ha tilsvarende mindre streng holdning. Fylkesveger i funksjonsklasse D skal ha lite streng holdning til avkjørselsbehandling. Byggegrenser: Vegloven 29 hjemler byggegrenser mot offentlig veg, og generell byggegrense for riks- og fylkesveger er 50 meter. Utvidelsen til 50 meter er begrunnet ut fra at tidligere avstander hadde vist seg utilstrekkelige for å forhindre at vegene ble nedbygget. Dette hadde uønskede effekter, og det ble besluttet å øke byggegrensene for riksveg av hensyn til vegens naboer og samfunnet for øvrig. Overføring av ansvaret for øvrige riksveger til fylkeskommunen vil ikke endre behovet for en generell byggegrense på 50 meter langs disse vegene. Det vil fortsatt være behov for at vegene ikke nedbygges. De hensyn som må ivaretas overfor vegens naboer (eksempelvis i form av støy og støv) og samfunnet for øvrig, vil være de samme. Samferdselsdepartementet viser til at hensynet til et helhetlig system, og at vegen over tid vil endres over i betydning og trafikkmengde, tilsier at det i utgangspunktet er en felles byggegrense for alle fylkesvegene. På samme måte som i dag åpner bestemmelsene i vegloven for at fylkeskommunen med hjemmel i veglovens 29 kan fastsette byggegrense på inntil 50 meter for fylkesveg på særskilte strekninger. Vider uttrykker departementet at fylkesvegnettet etter overføringen av øvrige riksveger vil spenne over et vidt spekter av veger med stort spenn i trafikkmengde og ulike behov for sikring av utvidelsesmuligheter med mer. Derfor vil det av hensyn til naboer langs lavtrafikkerte veger og saksmengden ved søknad om eventuell dispensasjon være behov for at fylkeskommunen kan vedta at det på særskilte fylkesvegstrekninger skal være en lavere generell byggegrense enn 50 meter, men ikke lavere enn 15 meter. Fylkesvegmyndighetene vil da etter en faglig vurdering kunne sikre de hensyn som begrunner en generell byggegrense langs den aktuelle vegstrekningen, samtidig som de vil kunne hindre at areal og bygninger blir belagt med unødvendig strenge rådighetsbegrensninger i form av byggegrenser. Fylkesveger i funksjonsklasse A skal ha 50 meters byggegrense utenfor regulert område. Unntaket vil være lengre strekninger med lav ÅDT som tar utgangspunkt i 30 meters byggegrense. Fylkesveger i funksjonsklasse B skal ha 30 meters byggegrense utenfor regulert område. Fylkesveger i funksjonsklasse C og D skal ha 15 meters byggegrense utenfor regulert område. Skilting. Trafikkskiltene er en viktig del av det system som informerer, varsler, leder og styrer trafikantene i veg og trafikksystemet. God og riktig skilting er en forutsetning for en sikker og effektiv avvikling av vegtrafikken. For å kunne fylle sin oppgave, må trafikkskiltingen være utført på en ensartet og konsekvent måte over hele landet. Lovgrunnlaget for trafikkskiltingen er gitt i vegtrafikkloven og skiltforskriftene. Den Side 9 av 22

10 praktiske og detaljerte anvendelse og utforming av trafikkskiltene er fastlagt ved tekniske bestemmelser og retningslinjer som er gitt i skiltnormalene. Det er den enkeltes skiltmyndigheters ansvar å sørge for at trafikkskiltingen utføres innenfor de rammer og bestemmelser dette regelverket setter. Fylkesveger i funksjonsklasse A og B skiltes med vegnummer og ut fra begrunnelse for funksjonsinndeling, mens de øvrige veger C og D skiltes uten vegnummer da disse stort sett betjener lokaltrafikk. Reklameskilting håndteres generelt etter en slik hovedregel: Det er ikke tillatt å sette opp reklame som er rettet mot, eller som er synlig for de vegfarende uten særskilt løyve fra vegmyndigheten Det er ulikt rom på for reklame på ulike vegstrekninger. Sikthindringsfaren er forvekslingsfare må bedømmes like strengt for all reklame uavhengig av lokalisering til forskjellige vegstrekninger. Distraksjonsfaren vil derimot variere med lokaliseringen, faren for at en bilfører skal bli distrahert av en enkelt reklame er i og for seg like stor eller like liten uansett hvilken veg reklamen står ved. Men faren for at en slik distraksjon skal føre til ulykker øker når hastigheten er høy og trafikkbildet vanskelig. Veglys Dagens ansvarsfordeling for ant. Km veglyshold mellom fylkeskommunen og kommunene er som vist i tabellen Nye fylkesveger Gamle fylkesveger Totalt NTFK Kommunene Totalt Følgende kriterier foreslås for vurdering av driftsansvar for veglys: Nr.1: Skole fylkeskommunen drifter veglys nærmere enn 2 km langs funksjonsklasse A og B. Nr. 2: ÅDT* fylkeskommunen drifter veglys ved ÅDT >1000 langs funksjonsklasse A og B. Nr. 3: Fylkeskommunen drifter ikke langs klasse C og D, dersom ikke annet overstyrer. Nr. 4: I tunell skal fylkeskommunen drifte veglysanleggene. Nr. 5: Fergekai skal fylkeskommunen drifte lys på fergekai/oppstillingsplasser. Nr. 6: Lys i kryss mellom Rv og Fv der det er lys på hovedveg driftes av staten som hovedveg. Nr. 7: Bruer uten tilstøtende veglys det er ikke behov for lys på bruer uten lys på tilstøtende veg. *)ÅDT =årsdøgntrafikk, dvs. gjennomsnittlig døgntrafikk i antall kjøretøy over året. Basert på disse kriterier vil en komme ut med følgende fordeling av ansvar for veglysholdet, i antall km. Funksjonsklasse A B C D Totalt NTFK Kommunene Sum Side 10 av 22

11 Vurdering: Inndeling av fylkesvegnettet i funksjonsklasser vil legge sterke føringer for investeringer, drift og vedlikehold. Det vil derfor være viktig at denne inndelingen har forankring i dagens transportbehov samt regionale og lokale mål for samfunnsutviklingen. Forvaltningsreformen har hatt som direkte følge for Levanger kommune at Rv. 754 Holsand (Skogn) Markabygd, Rv. 774 Mule Levanger fergekai og Rv. 753 Åsen kommunegrense Frosta, er blitt overført til fylkesvegstatus. Førstnevnte er i planforslaget gitt funksjonsklasse C og de 2 sistnevnte funksjonsklasse B. Fv. 119 Levanger kirke Gjemblekorsen Korsbakken og Fv. 125 Levanger sentrum Branes er gitt funksjonsklasse B. I tillegg er Fv. 128 Trekanten Kleivan, Fv. 111 Skogn Åsen og Fv. 61 Skogn grense Frosta gitt funksjonsklasse C. Resten av fylkesvegnettet er kategorisert som funksjonsklasse D. Funksjonsinndeling av fylkesvegnettet i Levanger kommune ser ut til å være i samsvar med de kriterier som er gitt for de enkelte funksjonsklasser. Fylkeskommunen vil stå som eier av samtlige fylkesveger uansett funksjonsklasse. Det vil da være rimelig at også det totale drifts-/vedlikeholdsansvaret for alle fylkesvegene inklusive vegbelysning og gang-/sykkelveger legges til vegeier. Denne ansvarsfordelingen bør være et nedfelt prinsipp som følge av forvaltningsreformen. Når det gjelder gang-/sykkelveger vil det være av særlig interesse å se oppfølgingen av 2 km-målsettingen rundt skolene. For Levangers del vil det være viktig å få målsettingen snarest mulig gjennomført rundt skolene Åsen oppvekstsenter (Branndalen) og Frol oppvekssenter (Tjærahaugen). I tillegg vil målsettingen også komme Tuv, Halsan, Mule og Okkenhaug tilgode. Forslaget til byggegrenser og skilting synes å være riktig. Det synes å være foretatt en fornuftig vurdering av byggegrenser i forhold til funksjonsklasse. Kommunen gir sin tilslutning til de øvrige aktuelle tilpasninger som følge av forvaltningsreformen. Side 11 av 22

12 Side 12 av 22 Levanger kommune Formannskapet Sakliste

13 Side 13 av 22 Levanger kommune Formannskapet Sakliste

14 Side 14 av 22 Levanger kommune Formannskapet Sakliste

15 Levanger kommune Sakspapir Gågate Levanger sentrum Saksbehandler: E-post: Tlf.: Grete Ludvigsen Arkivref: 2011/ / Saksordfører: (Ingen) Utvalg Møtedato Saksnr. Levanger formannskap /11 Rådmannens forslag til vedtak: Gågate i Håkon den Godes gate fra Sverres gate til Sundgata gjennomføres for perioden 1. juni til 1. september som i Oversendelsesforslaget om permanent gågate tilrådes ikke for Hjemmel/bakgrunn for saken: Ingen Vedlegg: 1 Uttalelse fra Ola A. Storaker 2 Innspill fra Frol Sanitetsforening 3 Evaluering fra Markedsplassen AS Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Ingen Saksopplysninger: Gågate 2009 ble vedtatt og gjennomført juni-juli-august-september Torvet til Sundgata. Evaluering i regi av Markedsplassen ble utført og tatt opp i Formannskapet. Vedtak i samme møte om gågate 1. juni til 30. august Gjennomført. I samme møte kom et oversendelsesforslag om å innføre helårlig gågate i jubileumsåret 2011 med forslag om start fra for eksempel julegateåpning Det innebærer at følgende skal besvares: Gjennomføre evaluering av gågate 2010 (med kun ett kvartal fra Sverres gate Sundgata i 2010) med et tillegg om spørsmål om permanent gågate i 2011 i henhold til oversendelsesforslag. Dette og med begrunnelse i at evalueringen av 2009 ga uttrykk for at én sommer var for lite til å ta endelig standpunkt. Dette for å få til avgjørelse om gågate i 2011 med: lengde på gågata Side 15 av 22

16 tidsrom Evaluering av gågate 2010 samt svar på oversendelsesforslag om gågate for 2011 er utført i april 2011 og følger vedlagt. I tillegg følger evaluering fra gårdeiere Ola Storaker og Torbjørn Bentzen. Det har kommet et positivt og engasjert innspill fra Frol Sanitetsforening med ønske om å bidra til å skape aktivitet. Vurdering: Det kommer jevnlige innspill om at en ønsker et levende sentrum til glede for innbyggere og tilreisende. En ønsker ei gate å gå i og en ønsker at det er aktiviteter i gågata. Sommeren 2009 ble det lagt ned ressurser og energi for å skape aktivitet i gågata gjennom aktiv kontakt med lag og foreninger for å oppfordre til å bruke gata til ulike aktiviteter. Sommerferien er som kjent pausetid for foreninger, likevel ble det med gjennomført en del aktiviteter gjennom sommeren. De butikker som er lokalisert i det aktuelle kvartalet bruker kvartalet aktivt sommer som vinter og er aktive i å sette ut sine varer på fortau. Sommeren 2010 ble det ikke lagt samme arbeid i å skape aktiviteter. En mener at aktiviteter bør komme av at aktører ser muligheten og naturlig ønsker å bruke gata. Det var sporadiske aktiviteter i gata i tillegg til de næringsdrivende i kvartalet. I tillegg ble det etablert hilsegata i samme kvartal. Evaluering av gågata 2010 av Markedsplassens medlemmer innen Handel & Service i Levanger sentrum konkluderer med at gågate 2010 ble som forventet, og at en bør fortsette tilbudet for 2011 i strekningen Sverres gate Sundgata i perioden 1. juni til 1. september Gårdeiere Storaker og Bentzen konkluderer med at de ikke ønsker sommergågate Sverres gate Torvet, men støtter opp om sommergågate i strekningen Sverres gate Sundgata og legger til forslag om at periode skal være 1. juni til 15. august. Når det gjelder oversendelsesforslaget om permanent gågate mener handelsnæringen at jubileum ikke vil avstedkomme kontinuerlig aktivitet i en gågate. Generelt kan en si at utviklingen av Levanger sentrum er i en positiv utvikling. Butikkeiere melder om trofaste kunder som legger vekt på å handle i sentrum. Butikklokaler fylles opp og det er ikke lenger tomme butikklokaler som preger bybildet. Sammen men et aktivt kjøpesenter på Moan som trekker mange tilreisende og kulturmiljøfredningen av trehusbyen kan en forvente en fortsatt positiv utvikling av sentrum. At gågate i Levanger sentrum kun er ett kvartal foreløpig viser at en er begynt på en rett vei som kan utvikle seg til en lengre gågate på sikt. Side 16 av 22

17 Uttalelse evaluering av gågate og miljøgate Dette er en felles uttalelse fra eierne av eiendommene Håkon den godes gate 29,27,25,23 og 21 som utgjør hele vestre side av Håkongata mellom torget og Sverresgate. 1. Bør vi prøve gågate også i 2011: Vi er enige i at det ikke bør være gågate i vår gatestubb i Dersom de næringsdrivende og gårdeiere fra Sverres gate til Domushjørnet ønsker gågate i 2011 i sin del av gata støtter vi dem i det. 2. Gågatas utstrekning: Som det fremgår i pkt. 1. må evt. gågate begrenses til strekningen Sverres gate Domushjørnet. 3. Tidspunkt for evt. gågate: Dersom det vedtas gågate er perioden 1 juni 15. august å foretrekke. 4. Skapte gågate i 2010 hindringer for vår virksomhet: Ja negativ innvirkning pga hinder av tilgjengelighet. Miljøgaten skapte hindringer i adkomst til våre eiendommer 5. Evt. miljøgate mellom torget og Sverres gate: Det er fra kommunalt hold understreket at der er vedtatt miljøgate for hele året. Vi mener at med et slikt vedtak må førsteprioritet fra kommunens side være å vedlikeholde gata hele året. Vi konstaterer at det ikke har vært vintervedlikehold av betydning siste vinter og at det har hemmet handel og fremkommelighet særlig for gående. Vi ønsker ingen miljøgate med benker, bord, planter og uteservering i selve gata for inneværende år. Vår begrunnelse er erfaringene vi har gjort oss. I 2010 betegner vi miljøgateperioden som mindre vellykket. Tiltaket ødela vår tilgjengelighet og publikums oppfatning var slik vi fikk høre en latterligjøring. Utplassering av benker og bord skjedde uten at vi som soknet til gata ble hørt og vi fikk den oppfatning at ønsket vi noe så ble plasseringer foretatt stikk motsatt av hva vi ønsket. Når benker, bord, planter og inngjerding for uteservering var foretatt skjedde intet mer før det ble fjernet 14 dager etter at vedtatt periode var utløpt. Ingen tok noe ansvar for å holde orden på det utplasserte og gata fremsto sommeren igjennom som rotete. Vår konklusjon er at forskjønning og aktivitet gjerne kan skje, men det må ikke skje i selve gata, men på fortauene. Selve gata må forbeholds rullende trafikk og parkeringen må opprettholdes som i dag delvis av hensyn til den evt. gågatestubben. Side 17 av 22

18 En miljøgateperiode sammenfallende med en evt. gågate på strekningen mellom Sverresgate og Domushjørnet kan gjerne defineres til at gående skal ha førsteprioritet i gata. Dersom det blir gågate som i fjor er det nødvendig med mating inn til gågata og da må folk kunne kjøre og parkere nært inn til. Skulle det være ønskelig i jubileumsåret å ha arrangement som omfatter spesielle tiltak i kortere perioder er vi selvfølgelig positive til det. 6. Generelle kommentarer: Ei gågate krever at der er handlende som kan fremby sine varer opp i mot gata. Da må byggingsmassen opp mot gata være egnet til butikkdrift og det må evt. være mulighet til å foreta ombygginger som kan gjøre byggingsmassen egnet. Med dagens fredning av sentrum lar det siste seg vanskelig gjøre. I tillegg til å ha en byggingsmasse i gata som egner seg til butikkdrift må en ha noen som er villig til å drive butikk der. Da må de generelle forholda ligge til rette og befolkningsgrunnlaget i sentrum må være slik at noen tørr å satse. En kan ikke regne med at noen vil satse sin økonomi på å skape ei gågate for Levanger kommune. Det Levanger kommune kan gjøre er å legge ting til rette gjennom tilstrekkelig og fleksible parkeringsløsninger, gjennom godt vinter og sommervedlikehold av sentrumsgatene og å ha en ja-holdning til næringsliv. Vår vurdering er at det ikke ligger til rette for gågate i Levanger i dag og at ei gågate som ikke fungerer vil være den beste garanti for at det heller ikke i fremtiden kan bli ei vellykket gågate i Levanger. Torbjørn Bentzen Ola A. Storaker Frol sanitetsforening/randi Aasenhuus Hei næringssjef Grete Ludvigsen! Jeg har kontaktet deg tidligere ang. min antakelig litt ville ide om et prosjekt GÅGATE som 1000-årsgave til Levanger, fra frivilligheten i Levanger i Frivilligåret Og slik tenker vi: Hvorfor? 1. Vi ønsker oss ei levende gågate, der det skjer noe, der du kan treffe andre mennesker, fra hele verden, i hvert fall fra hele Levanger, der vi gjerne går med hatt og gjerne hilser! Et utstillingsvindu, et sted du kan ta med sommergjestene dine, tar en kopp kaffe. Det er litt tamt med bare Mega, så da blir det kanskje Magneten i stedet. 2. Vi er overbeviste om at ei slik gågate ikke kommer rekende på ei fjøl, sjøl om det er lagt vakker brostein og satt opp skilt med GÅGATE I DAG, og mange biler får parkere der. 3. Vi tenker at jubileumsåret er et år for litt galskap, litt lettere enn vanlig å få folk med? Side 18 av 22

19 Hvordan? 1. Dette må være minst en to-trinns-rakett. Det vil ta mer enn ett år å få gata helt opp å gå. 2. Trinn 1(for jubileumsåret): Lansere ideen. Kontakte alle som hører til i gata. Bestemme hvor gata begynner og slutter. Få noen som kan litt byplanlegging til å designe og planlegge gata. Kontakte handelstanden, Levanger vel, restaurantbransjen, osv, osv. Ha ide-dugnad på innhold. (Vi har allerede mange ideer!) Etablere GÅGATAS VENNER kanskje? Jubileumssommeren måtte bli et kick off, som følges opp med Trinn 2(for framtida): Framstilling av praktiske installasjoner, tiltak for fleksible trafikkløsninger osv. osv. Så 1000-årsgaven måtte da bli: - Planverket - Liv i GÅGATA sommeren Forpliktende avtaler om å være med videre - men alt dette er avhenger jo av om jubilanten vil ha gaven! Det er en krevende gave. Da vi var på Falstad takk for det, forresten, det var stort trøkk der, lanserte jeg selvsagt ideen. Men jeg merket meg at den var ikke med blant oppsummeringspunktene. Det var kanskje et dårlig signal. Jeg vet også at flere lag og foreninger vurderer å gi penger til statuer og lignende. Det er jo mye enklere. Men for å vise at vi virkelig mener alvor med GÅGATE Frol sf. tar gata i bruk allerede første uka i mars: Da skal vi ta på hatter/sydvester og selge fastelavnsris te tusen! Vennlig hilsen Randi Aasenhuus Hei, sender ut dette brevet som var det endelige svaret til Kommunen før sesongen Gågata i 2010 ble gjennomført som nevnt her. Møte med medlemmer i Levanger Handelsstands Forening og medlemmer i Markedsplassen Levanger Handel & Service onsdag 3. februar 2010 kl (Ovennevnte tekst ble behandlet også i et møte den 4. desember etter Formannskapets behandling av samme 25.nov.2009.) Den best tilrettelagte arena for aktiviteter og trygge lekeområder for barn er Parkdraget. Her er det gjort tiltak med lekeapparater i Sejerstedts Park som har falt heldig ut. Her er det aktivitet hele året. Nedre Park har alle muligheter til å bli en likeså attraktiv arena for besøkende i byen. Her mangler bare lekeapparater. Rammen rundt arenaen er oversiktlig og trygg, benker og bord er på plass. Til sommeren er Sjøparken ferdig denne blir nok en møteplass og et rekreasjonsområde og lekeområde for besøkende i Levanger sentrum. Side 19 av 22

20 Gågate i Håkon den godes gate tar noe av aktiviteten som kunne vært gjennomført i Parkdraget. Torvhandelen flyttes til Håkon-gata og når blomsterselgere kommer, konkurrerer de med to blomsterbutikker her, noe som ble oppfattet som negativt. Torvhandel bør foregå på Torvet i den grad det er aktører som ønsker å drive slik handel i sommermånedene. Aktiviteter og benker med mer ble i all hovedsak lagt til strekningen Sverres Gate Sundgata. Dette gjorde strekningen Torvet Sverres gate til en død del av gågata. Det skal presiseres at Håkon den Godes Cafè hadde god aktivitet og godt besøk i perioden. Men de ble litt alene. Hvor vellykket gågata var, er det delte meninger om. Noen butikker opplevde kunder som latterliggjorde hele tiltaket, andre var positive, men savnet hele tiden aktivitet og en mer helhetlig utforming. Tidsperioden fra først på Juni (Grønn Gate) til 1. oktober var det fra starten av motstand mot. Parkeringsplasser som ble borte, ble ikke kompensert med nye nærliggende parkeringsplasser. Konklusjon: Møtet bestemte nå, men også den 4. desember at en sommer (2009) blir et for tynt grunnlag til å forkaste videre arbeid med gågate. Det er aksept for at ordningen bør videreføres og prøves ut videre. Alle var i forkant av gågata i 2009 positive og ønsket å gjøre det beste utav det. At det ble bestemt at den skulle vare til 1. oktober, ble en overkjøring som ikke falt heldig ut. Når det gjelder aktiviteter, bør Levanger kommune, Levanger Handelsstands Forening og Levanger Vel møtes for å se på mulighetene for å kjøpe inn noe som aktiviserer de besøkende. Dette må være skikkelige saker som barna ønsker seg og som de oppsøker bevisst. Butikkene er positive til å bruke sine nettverk for å skape aktiviteter. Å oppfordre lag og foreninger med mer til å bruke gågata er ikke noe nytt, men vi kjenner også til hvor vanskelig dette er. Møtet bestemte at en Gågate i 2010 kan gjennomføres dersom: Strekningen begrenses til Sverres Gate Sundgata. Tidsperioden begrenses til månedene juni juli og august Når det gjelder Oversendelsesforslaget om permanent Gågate fra Julegatetenning 25. nov 2010 og hele 2011, vil handelsnæringa først vurdere hvordan gågata fungerer kommende sommer. At et 1000-årsjubileum vil avstedkomme aktivitet i en gågate 365 dager, sås det tvil om. Uansett er det ikke noe ønske om et vedtak om dette før etter evalueringa av gågata Levanger Trond Hattrem Formann Levanger Handelsstands Forening Lars Edv Hoff Daglig leder Markedsplassen Levanger AS her representert på vegne av medlemmer innen Handel og Service i Levanger sentrum. April Evaluering gågata 2010: Punktene under er satt opp som utgangspunkt for møtet tirsdag 12.april Dere trenger ikke besvare disse, men la det danne grunnlaget for en konstruktiv diskusjon. Gågata utstrekning. Fra Sverres gate til Mega: Ok eller ikke? Side 20 av 22

21 Tilrettelegging for gågate, benker og bord, blomster med mer: ok eller ikke? Evt hva manglet. Tidspunkt 1. juni 1. sept: ok eller annet tidsavsnitt? Din adkomst/vareleveranser til og fra din butikk, bød dette på problemer? Aktiviteter. Hvordan opplevde du at gågata fungerte? Handel. Skapte gågata problemer for kundene i din butikk? På hvilken måte? Handelen: Tror du gågata har hatt innvirkning på handelen i din butikk? (Gjelder ALLE butikker i byen) Positivt eller negativt. Bør vi prøve gågate også i 2011? Forslag til endringer, andre ting. Noen gode forslag til videreutvikling. Møte med medlemmer innen Handel & Service i Levanger sentrum. Markedsplassen Levanger AS Tirsdag 12. april kl TEMA: 1. Evaluering Gågate Oversendelsesforslag Levanger kommune v/grete Ludvigsen Gågate Evaluering Gågata Det var i forkant av møtet sendt ut bakgrunnsinformasjon til medlemmene. Det var bl.a fjorårets evaluering som var grundig og som konkluderte med at Gågate i 2010 kan gjennomføres i strekningen Sverres Gate Sundgata i tidsperioden 1. juni 30. august. (Se vedlegg) Medlemsmøtet 12. april 2011 mener det samme for 2010 som for året før. Tilrettelegging for Gågate gjøres med benker, markise og blomster. Håpet er et mangfold av aktiviteter. Det etterlyses hvert år en mer helhetlig utforming av gågata og mer underholdning, aktivitet. I 2010 var butikkene flinke til å bruke fortauene. Mange uttrykker at de er posuitive til gågate, men det er klart også en del som har motsatt standpunkt. Når det var aktivitet i gågata, fungerte den greit. Det tar lang tid å informere/venne folk til at Levanger sentrum har en gatestubb som er tilrettelagt for gågate. Folk er ikke bevisst på dette ennå, men det begynner å feste seg. Medlemsmøtet konkluderte med at Gågata 2010 ble som forventet, og at en bør fortsette tilbudet for Oversendelsesforslag Levanger kommune v/grete Ludvigsen. Gågate Gågate kan gjennomføres for sommeren 2011 i strekningen Sverres gate Sundgata i perioden 1. juni 30. august. Det er ønskelig at Levanger Handelsstands Forening Levanger Kommune og Markedsplassen Levanger AS kommer sammen for å se på hvordan gata kan få en bedre helhetlig utforming og hvordan aktivitetsnivået kan heves, slik at gågata kan framstå som en fullferdig Side 21 av 22

22 gågate i Jubileumsåret. Strekningen Torvet Sverres gate. Medlemsmøtet i Markedsplassen Levanger AS gikk igjennom Uttalelse evaluering av miljøgate og gågate 2010 fra gårdeiere Ola Storaker og Torbjørn Bentzen. Medlemsmøtet tok denne uttalelsen til etterretning og viser med dette til den. Det ble gjort oppmerksom på at denne uttalelsen ble oversendt Levanger kommune v/grete Ludvigsen 11. april Levanger 13. april 2011Lars Edv Hoff Daglig leder Markedsplassen Levanger, her representert på vegne av medlemmer innen Handel & Service i Levanger sentrum. Side 22 av 22