Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING

Transkript

1 Søndre Land kommune Side 1 MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen, Rådhuset Møtedato: Tid: Kl Medlemmene innkalles med dette til ovennevnte møte. Eventuelt forfall meldes til servicetorget, tlf: snarest mulig. Varamedlemmer møter bare etter nærmere innkalling. TILLEGGSSAKSLISTE Utvalgssakstype/nr. Arkivsaksnr. Tittel 13/12 12/82 SØKNAD OM PERMISJON FRA VERV SOM FOLKEVALGT 14/12 11/493 SØKNAD OM KONSESJON PÅ EIENDOM - GBNR. 28/3 Hov, den Terje Odden ordfører Knut Viset kontorsjef Postadresse: Besøksadresse: Hovsbakken 1 Hovsbakken 1 Telefon: HOV HOV Telefaks:

2 SØKNAD OM PERMISJON FRA VERV SOM FOLKEVALGT Saksbehandler: Knut Viset Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 12/82 Saksnr.: Utvalg Møtedato 13/12 Formannskapet / Kommunestyret Innstilling: Vedlegg: Ingen Bakgrunn: Susanne Solhaug (AP) søker om permisjon fra sine verv som folkevalgt representant i Søndre Land kommune i perioden fra og med til og med grunnet studieopphol i utlandet. Susanne Solhaug har følgende verv som folkevalgt representant: Medlem i kommunestyret Medlem i formannskapet Medlem i komité for helse, omsorg og velferd Medlem i forhandlingsutvalget Varamedlem i likestillings- og inkluderingsutvalget Vurdering: Spørsmålet om permisjon (midlertidig fritak) fra politiske verv i folkevalgte organer er regulert i kommunelovens 15. Spørsmålet om i hvilken utstrekning en folkevalgt etter eget ønske kan gis fritak er omtalt i kommunelovens 15, nr. 2 hvor det heter: Side 2 av 9

3 Kommunestyret og fylkestinget kan etter søknad frita, for et kortere tidsrom eller resten av valgperioden, den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet. Det er altså gitt åpning for å innvilge midlertidig fritak (permisjon). Når det gjelder spørsmålet om hva et kortere tidsom innebærer i forhold til resten av valgperioden, fremgår dette ikke direkte av kommunelovens bestemmelser. I den tidligere kommuneloven var det brukt formuleringen en bestemt tid eller resten av valgperioden. I forarbeidene til kommuneloven (NOU 1990:13) heter det følgende om denne endringen: I forhold til dagens regler i Kommuneloven er adgangen til å frita for en bestemt tid begrenset til fravær for et kortere tidsrom. Hva som er et kortere tidsrom blir det imidlertid i praksis opp til kommunestyret å avgjøre. Poenget med endringen av ordbruken er å fremheve at det må være adgang til å avslå en slik søknad om midlertidig fritak i situasjon hvor dette betyr et sjenerende avbrudd i arbeidet i vedkommende organ, fordi man i en lengre periode må basere seg på møtende vararepresentanter som i sin tur må tre til side når vedkommende medlem kommer tilbake. I kommentarutgaven til den nye kommuneloven (Oddvar Overå og Jan Fridthjof Bernt), hevdes det at begrunnelsen som er gitt i forarbeidet ikke er helt klar i forhold til selve lovteksten. Her hevdes det at poenget med endringen av ordbruken må være at søknader som er basert på fritaksgrunner som strekker seg lenger enn til et kortere tidsrom nå vil kunne innvilges for resten av perioden. Videre heter det i nevnte kommentarer: Tidligere var nemlig hovedregelen at fritak ikke vilkårlig kunne gis utover den tid hindringen sannsynligvis ville bestå. Det ble likevel antatt at det kunne gis fritak for hele resten av perioden, selv om fritaksgrunnen ikke ville bestå så lenge, dersom forholdene i særlige tilfeller skulle ligge slik an at dette ville være i det kommunale arbeidets interesse. Slik sett medfører altså den nye formuleringen ingen særlig realitetsendringer i forhold til tidligere rett. Når det gjelder spørsmålet om fritaksgrunn relatert til vilkåret uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning kan skjøtte sine plikter i vervet, er dette i følge kommentarene til kommunelovens bestemmelser knyttet opp mot følgende: Fritaksgrunn vil i førsterekke være at søkerens arbeidsforhold, dårlig helse eller andre velferdsgrunner gjør det ekstra byrdefullt å oppfylle de plikter vervet medfører. Ifølge kommentarene til kommuneloven bestemmelser på dette punktet, konkluderes det med at avgjørelsen må nødvendigvis bli temmelig skjønnsmessig. Det er også påpekt at dersom permisjon ikke blir innvilget, vil det med stor sannsynlighet likevel skje at vedkommende melder forfall. Side 3 av 9

4 Som konsekvens av at permisjonen eventuelt innvilges, vil en måtte vurdere spørsmålet om opprykk. Kommunelovens 16 omhandler spørsmålet om opprykk og nyvalg. 16. Opprykk og nyvalg. 1. Har medlemmer forfall til et møte i et folkevalgt organ, innkalles varamedlemmer såvidt mulig i den nummerorden de er valgt. Varamedlemmer innkalles fra den gruppe hvor det er forfall. 2. Hvis medlemmer av kommunestyret eller fylkestinget trer endelig ut eller får varig forfall, trer varamedlemmer fra vedkommende gruppe inn i deres sted i den nummerorden de er valgt hvis organet er valgt ved forholdsvalg. Er et kommunestyre valgt ved flertallsvalg, trer varamedlemmer inn i den nummerorden de er valgt. 3. Dersom et medlem av et annet folkevalgt organ enn kommunestyre og fylkesting, kommunestyrekomité og fylkestingskomité trer endelig ut, velges nytt medlem, selv om det er valgt varamedlem. Organet skal suppleres fra den samme gruppe som den uttredende tilhørte. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av medlemmene i organet, skal det så langt det er mulig velges nytt medlem fra det underrepresenterte kjønn. 4. Trer lederen av et folkevalgt organ endelig ut av organet, skal det velges ny leder. 5. Er antallet varamedlemmer eller en gruppes varamedlemmer til formannskapet, fylkesutvalget eller et annet folkevalgt organ valgt av kommunestyret eller fylkestinget blitt utilstrekkelig, kan kommunestyret eller fylkestinget selv velge ett eller flere faste eller midlertidige varamedlemmer. Suppleringsvalg skal skje fra den gruppen som har et utilstrekkelig antall varamedlemmer. Viser det seg at denne fremgangsmåten fører til at et kjønn vil bli representert med mindre enn 40 prosent av varamedlemmene til organet eller gruppens varamedlemmer, skal det så langt det er mulig velges nytt varamedlem fra det underrepresenterte kjønn. Myndigheten til å foreta suppleringsvalg til andre organer enn formannskapet eller fylkesutvalget kan delegeres til formannskapet eller fylkesutvalget. 6. Ved suppleringsvalg etter nr. 3 og nr. 5 kan vedkommende gruppe selv utpeke den som skal rykke inn på den ledige plassen. Gruppen underretter deretter kommunestyret eller fylkestinget, som velger vedkommende dersom de lovbestemte vilkår er oppfylt. Tilsvarende gjelder ved suppleringsvalg i henhold til nr. 5 siste punktum. Som det fremgår av lovteksten, inneholder denne paragrafen ingen bestemmelser i tilfeller der det dreier seg om midlertidig fritak. I den tidligere nevnte kommentarutgaven til kommuneloven er det med utgangspunkt i spørsmålet om midlertidig utflytting av kommunen gitt følgende omtale: Side 4 av 9

5 Selv om bestemmelsen taler om endelig uttreden, kan trolig ikke dette praksiseres helt etter ordlyden i alle situasjoner. Jeg tenker da først og fremst på tilfeller der et medlem flytter ut av kommunen. Her kan det være usikkert om dette medfører endelig uttreden, idet vedkommende etter 15 nr. 1 har krav på å tre inn igjen i vervet desom han/hun flytter tilbake til kommunen i løpet av en toårsperiode. Naturligvis kunne en her tenke seg at varamedlemmet fungerte som medlem i to år, og at en først når denne perioden var utløpt uten at medlemmet hadde flyttet tilbake gikk til valg av et nytt medlem. Det kan imidlertid da være så kort igjen av valgperioden at dette virker uhensiktsmessig. Etter min mening taler derfor gode grunner for at en velger nytt medlem allerede når det ordinære medlemmet flytter. Dette medlemskap vil imidlertid da i alle fall foreløpig få karakter av et settemedlemskap, idet det nyvalgte medlemmet må tre ut dersom det ordinære medlemmet kommer tilbake innen den nevnte frist. Er det varamedlemmet som som har vært valgt, synes det rimelig at dette trer tilbake til sitt varamedlemskap. Også ved permisjoner på ubestemt tid for eksempel for å ivareta rikspolitiske verv som statssekretær og lignende taler gode grunner for å praktisere en lignende regel. (Vår understreking). Som det fremgår av kommuneloven med kommentarer vil avgjørelsen altså måtte basere seg på en skjønnsmessig vurdering av hva som anses som uforholdsmessig vanskelighet eller belastning for å kunne utøve vervet som folkevalgt representant. Videre vil den skjønnsmessige vurderingen måtte basere seg på konsekvenser for gjennomføringen av kommunens politiske arbeid da søknaden dreier seg om et midlertidig fritak (permisjon). Etter rådmannens vurdering, vil det være følgende alternative løsninger: Kommunestyret kan innvilge søknaden om midlertidig fritak, men må da stilling til hvordan opprykk/evt. suppleringsvalg skal skje Kommunestyret kan innvilge søknaden om midlertidig fritak for noen av vervene Kommunestyret kan stille krav om at et evt. fritak i så fall må gjelde for resten av valgperioden. Kommunestyret kan avslå søknaden enten med begrunnelse i at vilkårene for fritak ikke er til stede og/eller at selv om vilkårene er til stede - avslå søknaden med begrunnelse i at et midlertidig fritak vil kunne medføre uheldige konsekvenser for gjennomføringen av kommunens politiske arbeid (dvs. kunne være i strid med det kommunale arbeidets interesse). Dersom det innvilges midlertidig fritak, vil da 1. varamedlem for gruppen midlertidig rykke opp som møtende representant i kommunestyret så lenge permisjonen varer, jfr. kommunelovens 16 nr. 2. Side 5 av 9

6 Når det gjelder vervet som medlem av komité for helse, omsorg og velferd, vil en evt. innvilgelse av midlertidig fritak utløse behov for å vurdere om det skal oppnevnes et nytt midlertidig settemedlem, jfr. kommunelovens 16 nr. 3. Dette kan godt være blant varamedlemmene til komiteen, men da må en hensynta kjønssammensettingen i komitéen. Siden dette dreier seg om midlertidig fritak, mener rådmannen at det også kan vurderes å praktisere opprykk blant de som er valgt som varamedlemmer på samme måte som ved forfall. Et evt. miderltidig fritak fra vervet som varamedlem til formannskapet vil også måtte vurderes på samme måte som for komité for helse, omsorg og velferd med tanke på om det skal skje midlertidig setteoppnevening for å oppfylle bestemmelsen om kjønnskvoteringen, eller om det skal praktiseres opprykk blant de som er valgt som varamedlemer. For de øvrige vervene anses det som kurant å praktisere opprykk blant øvrige varamedlemmer dersom permisjon innvilges. Konklusjon - forslag: Da rådmannen oppfatter at behandlingen av denne saken vil måtte basere seg på et politisk skjønn i kommunestyret som i dette tilfellet er tillagt å være det kompetansemessige organet, legges saken fram uten innstilling. Side 6 av 9

7 Sak 14/12 SØKNAD OM KONSESJON PÅ EIENDOM - GBNR. 28/3 Saksbehandler: Einar Struksnæs Arkiv: GBNR 28/3 Arkivsaksnr.: 11/493 Saksnr.: Utvalg Møtedato 14/12 Formannskapet Innstilling: I medhold av lov 28. november 2003 nr. 98 om konsesjon for erverv av fast eiendom (konsesjonsloven) mv. 2 og gjeldende delegasjonsfullmakter, gir formannskapet konsesjon på erverv av eiendommen Nerengen, gnr 28 bnr 3 i Søndre Land til Linda Langstad i sameie med Harald Langstad som omsøkt. Ervervet har skjedd som gave til Linda og Harald Langstad. Jorda må drives forvarlig. Jordlovens driveplikt, jf 8 er oppfylt ved bortleie. (Leieavtalen skal være av minst 10 års varighet) Konsesjonssøknaden er med dette ferdig behandlet. (Vedtaket må sendes med ved tinglysing av skjøtet.) Vedlegg: Søknad om konsesjon, datert Bakgrunn: Linda og Harald Langstad, Sørumsand har overtatt landbrukseiendommen Nerengen, gbnr 28/3 i fellesskap som gave fra Anna Jorunn Hoel Hansen. Harald Langstad er nevø av overdrager og trenger ikke søke konsesjon. Linda derimot må søke konsesjon på erverv av eiendommen. Matrikkelen viser feilaktig en mindre skogteig, gbnr 27/48 som også tilhører overdrager. Dette er egentlig overdragers boligeiendom der eiendommen er feil plassert på kartet. Dette er nå rettet opp og er grunnen til at konsesjonssøknaden ikke er behandlet tidligere. Eiendommen ligger i Fluberg i Bergegarda og består av 23 daa dyrket mark, 101 daa skog og 37 daa annet areal, vesentlig myr. Totalt areal er 161 daa. Jorda er forpaktet bort. Side 7 av 9

8 Sak 14/12 Konsesjonsgebyr kr 750,- påløper i saken. Vurdering: Ervervet er konsesjonspliktig fordi landbrukseiendommen er bebygd og har et totalareal over 100 daa, jf konsesjonsloven 4 pkt 4 og fordi erververen ikke er i slekt med eller er besvogret med overdrageren, jf 5 pkt 1. Konsesjonsloven har som formål å regulere og kontrollere omsetningen av fast eiendom for å oppnå et effektivt vern om landbrukets produksjonsarealer og slike eier- og bruksforhold som er mest gagnlig for samfunnet, bl.a. for å tilgodese: 1. framtidige generasjoners behov. 2. landbruksnæringen. Side 8 av 9

9 Sak 14/12 3. behovet for utbyggingsgrunn 4. hensynet til miljøet, allmenne naturverninteresser og friluftsinteresser. 5. hensynet til bosettingen. Ved avgjørelsen av søknad om konsesjon for erverv av eiendom som skal nyttes til landbruksformål skal det iht. 9 legges særlig vekt på 1. om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmessig forsvarlig prisutvikling, 2. om erververens formål vil ivareta hensynet til bosettingen i området, 3. om ervervet innebærer en driftsmessig god løsning, 4. om erververen anses skikket til å drive eiendommen, 5. om ervervet ivaretar hensynet til helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskapet. Konsesjon etter loven kan gis på slike vilkår som i hvert enkelt tilfelle finnes påkrevd av hensyn til de formål loven skal fremme. Det kan lempes på vilkårene etter søknad. Landbruksmyndighetene skal ut fra hensynet til bosetting, helhetlig ressursforvaltning og kulturlandskap ta stilling til om det er påkrevd å stille vilkår om boplikt, og om boplikten skal være en personlig plikt for eier, jf 11 annet ledd. Ervervet medfører ikke boplikt da eiendommen har under 25 daa dyrket mark og under 500 daa skog, jf lovens 5 2. ledd. Ektefellen, Harald erverver sin andel konsesjonsfritt. Saksbehandler vurderer det slik at dette faktum må gi føringer også for konsesjonssøker. Konsesjon bør derfor kunne innvilges uten at det settes særskilte vilkår. Side 9 av 9