Møteinnkalling ST 4 /2017

Transkript

1 Utvalg: Møteinnkalling ST 4 /2017 Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/ Várnjárgga álbmotmeahccestivra Møtested: Dato: Onsdag Tidspunkt: 10:00 15:30 Kiberg, Knutepunkt, Vardø kommune Styrerepresentanter som har forfall, innkaller vara selv, og gir beskjed til forvalter på tlf Deltakere fra Båtsfjord kan sitte på i bil til Vadsø, for flyavgang til Båtsfjord kl. 17:10 Program: Kl Oppstart, kaffe og vafler Kl Møte med sauebønder i Persfjorden, Komagdalen og Skallelv. Motorferdsel i forbindelse med sauedriften innen Nasjonalparken, forvaltningsplan. Kl Lunsj Kl.12:00. Saksbehandling, drøftingssaker og referatsaker. Kl Møte slutt og avreise.

2 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr ST 37/2017 Registrering av deltakere, beslutningsdyktighet ST 38/2017 Godkjenning av innkalling og saksliste ST 39/2017 Valg av underskrivere ST 40/2017 Godkjenning av protokoll fra forrige møte ST 41/2017 ST 42//2017 ST 43//2017 ST 44/2017 ST 45/2017 Eventuelt Vurdering etter verneforskriften om tillatelse til bygging av ny utedo til linjehytta Ragnarokk 2017 Behandling av søknad om dispensasjon for oppsett av basestasjon i Varangerhalvøya Nasjonalpark - Statens Naturoppsyn Innspill til kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Vadsø kommune - Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre Budsjett for Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre ST 46/2017 Bygg i Ytre Syltevika Naturreservat 47/2017 Møteplan /2017 Orienteringssaker

3 VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEAHCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/8-0 Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato ST 42/ Vurdering etter verneforskriften om tillatelse til bygging av ny utedo til linjehytta Ragnarokk 2017 Vedlegg: Tilstandsvurdering Ragnarokk Forvalters tilrådning Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre kommer til at man kan bygge ny utedo på Ragnarok på inntil 1,5x1,5 m2, etter nærmere avtale med Båtsfjord Røde Kors jamfør Naturmangfoldlovens 48. Søknaden I Varangerhalvøya Nasjonalpark fins en rekke linjehytter, som ble etablert i forbindelse med sikring for mannskapene som jobbet med vedlikehold av telegraflinjene som gikk på tvers av halvøya. På starten av 2000 tallet ble flere av hyttene vedlikehold og rustet opp slik at de kan benyttes som åpne hytter for allmennheten, og slik at de holder en viss standard for besøkende. Forpakter for Ragnarok, Helheim og Heimdal er Båtsfjord Røde kors. Av de tre hyttene mangler Ragnarok utedo, mens utedo er snekret for de to øvrige. Det er tidligere flydd inn materialer for bygging av utedo til Ragnarokhytta i forbindelse med «Naturarven som verdiskaper - prosjektet», men dette ble aldri satt opp. Befaring i 2016 tilsier at den fortsatt kan benyttes. Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre har fulgt opp samarbeidet om vedlikehold av linjehyttene som var etablert mellom Båtsfjord Røde kors og Fylkesmannen, da man tok over forvaltningen av området. I 2016 fikk Ragnarok ny ytterdør, nytt vindu og gulv i stallrommet bekostet av Nasjonalparkstyret. I 2017 planlegges bytte av panel og oppsett av utedo, støttet av Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre. Formålet er at hytta kommer i en slik stand at den blir attraktiv for bruk ved tradisjonelt friluftsliv. Turruta fra Komagdalen til Oardu forventes å bli mer populær, hvor man går fra hytte til hytte.

4 Nasjonalparkstyret var på befaring sommeren 2016, og man kom til at hytta bør ha utedo, slik at besøkende slipper å gå på do i omegn av hytta. Området er svært værhardt og dopapir kan forsøple området etter at folk har gått på do i utmarka like ved hytta. Vedlagt bilde med skisse angir hvor man ønsker å sette opp utedoet. Tiltaket skjer i samarbeide med Båtsfjord røde kors som forpakter av hytta. Utedoet som ligger på stedet antas til å være av størrelse maks 1,5 m x 1,5 meter, og bør monteres nært hovedinngangen med forankring i hytta men med mellomrom som gjør at snø ikke legger seg opp foran utedoet. Hytta er i dag 7,5 x 3,2 meter = 23 m2. Arealet på hytta vil inkludert utedo øke med 10% (2.25 m2).

5 Naturmangfoldloven og verneforskrift Regelverket Saken er behandlet etter verneforskriften for Varangerhalvøya nasjonalpark og naturmangfoldloven (NML). Selv om Nasjonalparkstyret står som tiltakshaver i samarbeide med Båtsfjord røde kors og tiltaket kan sees som et forvaltningstiltak for stimulering for friluftsliv i området må det vurderes etter vernereglene for om det bør gjennomføres. Verneforskriften Varangerhalvøya nasjonalpark er vernet fordi den representerer et stort og tilnærmet urørt naturområde. Parken skal bevare den mest arktisk pregete delen av fastlands- Norge, med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plante- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev, og unike samiske kulturminner. Verneverdiene er nærmere beskrevet på Formålet med vernet er beskrevet i verneforskriftens 2, hvor det i paragrafens første ledd står: Formålet med Varangerhalvøya nasjonalpark er å bevare et stort og i det vesentlige urørte naturområde, tilnærmet fritt for tekniske inngrep, som sikrer biologisk mangfold med økosystemer, arter og bestander. I dette inngår blant annet å bevare den mest arktisk pregete del av fastlands-norge med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plante- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev og unike samiske kulturminner Forskriftens 3 punkt 1.1. gir et generelt vern mot inngrep i landskapet: Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av bygninger, andre varige eller midlertidige innretninger, gjerder og anlegg, vegbygging, bergverksdrift,

6 vassdragsregulering, graving, utfylling, henleggelse av masse, sprenging, boring, bryting av steiner, mineraler og fossiler, fjerning av større steiner og blokker, drenering, annen form for tørrlegging, nydyrking, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, merking av stier, løyper o.l. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. Punkt 1.2 i 3 lister opp hva det generelle vernet i punkt 1.1. ikke er til hinder for: a) Vedlikehold av eksisterende bygninger og anlegg. Punkt 1.3 i 3 lister opp hva forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til, blant annet er ombygning av og mindre tilbygg til bygninger nevnt i a. I punkt f nevner Nybygging eller ombygging av hytter til bruk for oppsyn med verneområdet og/eller allmennheten i tråd med forvaltningsplan etter 5. Forvalter kommer til at punkt f) passer best da det gjelder ombygning av eksisterende hytte til bruk for allmennheten. Men da vi ikke har forvaltningsplan bør saken behandles etter Naturmangfoldlovens 48. Det framgår ellers av foredraget til kongelig resolusjon for nasjonalparken at oppsetting av nye bygg i verneområdene, spesielt i nasjonalparker, skal behandles restriktivt (s. 35). Naturmangfoldloven 48 - dispensasjon fra vernevedtak Naturmangfoldloven trådte i kraft 1. juli Alle eksisterende verneforskrifter som ble opprettet med hjemmel i den gamle naturvernloven skal fortsatt gjelde, jamfør NML 77. Likevel gjelder NML 48 i stedet for den generelle dispensasjonsbestemmelsen i gjeldende verneforskrifter, og i første ledd av 48 står det: Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Denne bestemmelsen er en sikkerhetsventil som skal fange opp uforutsette eller spesielle tilfeller som ikke ble vurdert på vernetidspunktet. Forvaltningsmyndigheten skal nøye vurdere konsekvensene av en dispensasjon, for eksempel om andre kan tenkes å søke dispensasjon på samme grunnlag. Utredning av saken etter naturmangfoldloven 8, 9, 10, 11 og 12 Naturmangfoldlovens 7 sier at prinsippene i lovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Naturverdiene i Varangerhalvøya nasjonalpark Varangerhalvøya er den mest arktisk pregete delen av Fastlands-Norge. Plantelivet er særpreget som følge av at halvøya er et møtested for arter fra det nordlige Arktis, det østlige Sibir og mer sørlige planter. De små lauvskogene i området er blant de nordligste i verden. Kalkrikt fjell og jordsmonn nord i området gir frodige lommer med sjeldne arter, som varangervalmue, finnmarkssvineblom, svalbardsnømure og kalkarve.

7 Dyrelivet er sparsomt over store deler av de sentrale fjellområdene. Søk i databasene Naturbase og Artskart viser at nasjonalparken er leve- og yngleområde for en rekke trua og sårbare arter. Varangerhalvøya er ikke minst et svært viktig leveområde for den fåtallige og sårbare fjellreven. De fleste av hiene ligger innenfor nasjonalparkens grenser. I følge Statens naturoppsyn (SNO) var noen få hi aktive i Overvåkingsprogrammet påviste ingen ynglinger i fjor. Hiene finnes i all hovedsak i de høyereliggende områdene av parken, men noen finnes også nærmere kysten. Ruta langs linjehyttene berører i liten grad områder med forekomst av fjellrev. Innlandsisen under de siste istidene har ligget fastfrosset over store deler av halvøya, og dermed i liten grad endret landskapet. Halvøya består i hovedsak av fjellvidder, og vegetasjonsløse blokkhav (earru) dominerer store deler av de høyereliggende platåene. Blokkhavene antas å være svært gamle, fra før siste istid. Isbreen har lagt igjen omkring tre tusen særegne såkalte ringmorener, som ellers er kjent fra bare et fåtall andre steder i verden. Vurdering Betydelige utvidelser av eksisterende bygninger kommer i konflikt med verneformålet og kan utvide rammen som er fastsatt på tidspunkt for vernet. Kun mindre utvidelser kan tillates og praksis i andre vernesaker tilsier inntil 10m2 eller inntil 30 % utvidelse av eksisterende areal. I dette tilfellet vil utedoet utgjøre inntil 4m2 i tillegg til eksisterende areal, og ansees som en liten utvidelse. Forvaltningsplanen for Varangerhalvøya Nasjonalpark er ikke ferdig slik at styret har ikke etablert fast forvaltningspraksis for denne typen saker, som for øvrig vurderes som et enkeltstående tilfelle. Bygging av et utedo inntil en hytte som har stått i området i lang tid med begrensning på inntil 3-4 m2, er å anse som et mindre inngrep da det utgjør inntil 10% av eksisterende bygningsmasse, og etablering av utedo er nødvendig. Åpne hytter bør ha utedo for sine brukere for å unngå forsøpling og for at tilbudet for besøkende skal være tilfredstillende. Nasjonalparkstyret vil tilrettelegge for at flere går linjeruta fra Komagdalen til Oardu, og dette er en del av besøksstrategien. Hytta ligger like ved Skipskjølen som er et sted turgåere søker seg til og som er et utkikkspunkt midt i Nasjonalparken. Av belastningen på området med tilrettelegging for ferdsel langs linjeruta ansees tiltaket med etablering av do på Ragnarok som et tiltak som gjør at belastningen minker da man unngår at turgåere må gå på do i naturen ved hytteveggen og man unngår dopapir som flyr rundt omkring i området. Med utedo her forventes også at overnatting på linjehyttene spres over flere hytter. Alt dette må være med i vurderingen av den samlede belastningen etter naturmangfoldlovens 10. Bygging av utedo vil øke arealet som er bebygd i området men det vil være naturlig at en hytte har do, og do inne er her vanskelig å etablere og praktisk vanskelig vedr. å unngå lukt. Hytta vil være mer miljøforsvarlig ved at den har utedo like ved utgangsdøra. Her kan være kraftige vinterstormer og lang vei til do utgjør en risiko. Saken ansees ikke for å ha presedensvirkning da alle de andre linjehyttene har utedo, og åpne hytter har gjerne utedo.

8 Doet vil bli bygd på steingrunn like inntil hytteveggen og vil ikke påvirke naturmiljøet og dyreliv nevneverdig. Ut i fra det som er nevnt over, mener vi at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om mulige virkninger på naturmiljøet, og dermed kommer ikke naturmangfoldlovens 9 til anvendelse. Vurdering av saken Forvalter kommer til at tiltaket ved å bygge utedo vil fremme verneformålet ved at området skal kunne benyttes til friluftsliv, og i et værhardt område som Ragnarok, bør åpne hytter være av tilfredstillende kvalitet og ha utedo. Slik unngås også forsøpling i området. Forvalter kommer til at tiltaket ikke vil stride mot verneformålet da tilbygget er beskjedent og nødvendig, og ikke påvirker verneformålet nevneverdig. Forvalter kommer til at utedo kan bygges på Ragnarok jamfør Naturmangfoldlovens 48. VEDLEGG:

9

10

11

12

13

14

15 VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEAHCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/739-0 Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato ST 43/ Behandling av søknad om dispensasjon for oppsett av basestasjon i Varangerhalvøya Nasjonalpark - Statens Naturoppsyn Det vises til søknad om dispensasjon for oppsett av basestasjon ved Skipskjølen i Varangerhalvøya Nasjonalpark av , fra Statens Naturoppsyn. Vedlegg: Søknad Søknad til post- og teletilsynet Kartutsnitt av Skipskjølen (i saksfremlegg) Foto av basestasjon (i saksfremlegg) E-post Korrespondanse med Statens Naturoppsyn ved Gunnar Eide Forvalters tilrådning Søknad om oppsett av basestasjon avslås jamfør Verneforskriften for Varangerhalvøya Nasjonalpark 2, og Naturmangfoldlovens 48 og 12. Av søknaden ansees ikke alternativ plassering utenfor Nasjonalparken som tilstrekkelig utredet jamfør kravet til beste miljøforsvarlige teknikk i Naturmangfoldlovens 12. Da vernemyndigheten ikke kan vurdere nødvendigheten av å etablere tiltaket innenfor Nasjonalparken i et infrastrukturløst område sammenliknet med løsninger utenfor Nasjonalparken, avslås søknaden da tiltaket vil kunne svekke verneformålet ved vern av et infrastrukturfritt område jfr. verneforskriftens 2. Søknaden Statens Naturoppsyn søker om å sette opp en fast basestasjon ved Skipskjølen i grenseområdet mellom Vadsø og Båtsfjord kommune høyde 634 med koordinater UTM 35W Utplasseringene av basestasjonene er et HMS tiltak for mannskapene. Søker forutsetter at også andre brukere/samarbeidspartnere innenfor

16 oppsyn/redningstjeneste kan benytte basestasjonene/våre frekvenser. Søker er kjent med at Universitetet i Tromsø har meldt interesse om å benytte seg av basestasjonen. Post- og teletilsynet har tildelt SNO nødvendige frekvenser til formålet. Vedlagt følger foto av tilsvarende basestasjon som består av en transportkasse (34x40x60 cm) for radio (sender/mottaker), transportkasse (34x40x60 cm) for batterier, antennemast. Topp antenne vil være ca. 2,5 meter over bakken. Bardunfester bores ned i fjell. Det forutsettes at transportkassene blir tildekket av stein. Det opplyses om at monteringen av stasjonen skjer ved at det borres åtte hull (12 mm) i grunnen og festes med bolter. Det er det eneste fysiske inngrep. Det er da veldig enkelt å demontere om vi skulle komme andre løsninger som vil ivareta sikkerheten på en tilfredsstillende måte. SNO lokalt er representert i prosjektet.

17 Bilde vedlagt søknaden av basestasjon Kartutsnitt vedlagt søknaden, hvor kryss angir omsøkt plassering. Forvalter har innhentet mer informasjon til søknaden. På spørsmål fra forvalter om Statens Naturoppsyn har fått tillatelse til oppsett i andre Nasjonalparker oppgis to basestasjoner i Reinheimen og en i Hardangervidda. Søker har to basestasjoner i landskapsvernområder. Grunnen til at det søkes om plassering inne i Nasjonalparken er med bakgrunn i sambandstester som er gjort i på Varangerhalvøya. En plassering utenfor parken vil ikke gi dekning inne i parken på grunn av avstander og de topografiske forhold. Plasseringen er grunnet sikkerhet for SNO sine mannskaper i den jobben de gjør i Nasjonalparken, og er en del av HMS-strategien. Radioene man benytter har en maks sende effekt på 5 Watt og det begrenser plasseringa av basestasjonen. Søker oppgir at man har vurdert alternative plasseringer utenfor Nasjonalparken. Det er usikkert hvor mange flere stasjoner i omegn av Nasjonalparken som vil være nødvendig for å tilsvare dekningen for en i midten av Nasjonalparken. SNO Vadsø anslår at inntil 4 stasjoner vil være nødvendig, og drift og kostnad vil da være omtrent firedoblet, og det vil da være usikkert om det lar seg realisere. Forvalter har forespurt SO sentralt om dokumentasjon til vurderingen av dekning for alternative punkt i omegn av Nasjonalparken. Dekningskart, forventet rekkevidde fra omkringliggende topper. Dette er ikke mottatt. SNO lokalt oppgir at man har testet sambandet på ulike topper i omegn og plassering av stasjon på omsøkt sted vurderes som best da den vil dekke alle retninger med utgangspunkt i Skipskjølen, som ligger som en signalbarriere i midten av

18 Nasjonalparken. Overhøyden vil gi dekningsgrad ned i sidedalene som går ut mot kysten. Regelverket Søknaden er behandlet etter verneforskriften for Varangerhalvøya nasjonalpark og naturmangfoldloven (NML). Verneforskriften Varangerhalvøya nasjonalpark er vernet for å bevare et stort i det vesentlige urørt naturområde, tilnærmet fritt for tekniske inngrep, som sikrer biologisk mangfold med økosystemer, arter og bestander. Parken skal bevare den mest arktisk pregete delen av fastlands-norge, med spesielle landformer og avsetninger etter istida, et plante- og dyreliv med østlige og arktiske innslag, et kjerneområde for fjellrev, og unike samiske kulturminner. I Kongelig resolusjon er bygging av forskjellige anlegg/ installasjoner nevnt som konkret eksempel på aktiviteter som på sikt kan bli en trussel for verneverdiene i området. Verneverdiene er nærmere beskrevet på Verneforskriftens 3 punkt 1.1 Vern mot inngrep i landskapet Området er vernet mot inngrep av enhver art, herunder oppføring av bygninger, andre varige eller midlertidige innretninger, gjerder og anlegg, vegbygging, bergverksdrift, vassdragsregulering, graving, utfylling, henleggelse av masse, sprenging, boring, bryting av steiner, mineraler og fossiler, fjerning av større steiner og blokker, drenering, annen form for tørrlegging, nydyrking, bakkeplanering, fremføring av luft- og jordledninger, bygging av bruer og klopper, oppsetting av skilt, merking av stier, løyper o.l. Opplistingen av tiltak er ikke uttømmende. Verneforskriftens unntaksbestemmelser 7, sier at man kan gjøre unntak fra vernebestemmelsene, herunder i tilfeller hvor 1.3 f) Oppføring av bygninger og anlegg i forbindelse med reindrift og oppsyn. Da 7 (Unntaksparagrafen) er opphevet i verneforskriften, må saken vurderes etter unntaksparagrafen i Naturmangfoldloven 48, som omfatter verneforskriften for Varangerhalvøya Nasjonalpark. Forvaltningsplanen for Varangerhalvøya nasjonalpark er under utarbeidelse, og det finnes derfor pr. dags dato ikke føringer til hvordan disse skal vurderes etter verneforskriften for denne typen søknader. Det vises for øvrig til brev av fra Miljødepartementet (nå Klima- og miljødepartementet) om behandling av søknader om utbygging av nødnett i verneområdene. Forvalter viser til at De samme kriterier omkring nødvendighet og vurderinger for alternativer for plassering innen Nasjonalparkene bør legges til grunn når tilsvarende installasjoner omsøkes, selv om denne typen basestasjon vil ha et mer begrenset brukersnitt og kapasitet. Erfaringsvis vil etableringen av en installasjon åpne opp for senere etablering av større installasjoner, begrunnet med at det allerede er etablert infrastruktur på stedet.

19 Naturmangfoldloven Naturmangfoldlovens 7 sier at prinsippene i lovens 8-12 skal legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal bygges på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Det kan gis unntak fra Verneforskriften jamfør Naturmangfoldloven 48, som sier i førte ledd; Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Fjerde ledd sier; Søknad om dispensasjon etter første ledd skal inneholde nødvendig dokumentasjon om tiltakets virkning på verneverdiene. I dispensasjon etter første ledd skal begrunnelsen for vedtaket vise hvordan forvaltningsmyndigheten har vurdert virkningene som dispensasjonen kan få for verneverdiene, og hvilken vekt det er lagt på dette. Påvirkning på naturmiljøet og verneformålet Etablering av en stasjon vil kunne gi noe økt kjøring med snøscooter i området vinterstid, da det er svært værhardt i dette området og man kan forvente feil på utstyret som følge av dette som må rettes. Dette kan gjøres i forbindelse med multifunksjonelt oppsyn og løsning av andre oppdrag i området. Det er kjent at kjøring med motorisert kjøretøy på barmark kan ved både syn og lyd virke forstyrrende på dyre- og fugleliv, og på andre ikke-motoriserte brukere av området Utstyret er så lite at monteringen og uttransporten kan gjøres av lokalt SNO i tjenesten, det må borres fester i berget med strøm fra aggregat. Dette vil være et engangstilfelle. Borehull vil være synlig og permanent som et inngrep på lokaliteten til evig tid. I og med at punktet senderen er omsøkt på ikke har annen infrastruktur, vil det være et nytt inngrep i området. Så fort systemet er tatt i bruk kan vi anta at man vil fortsette å bruke dette i lang tid fremover, og man bør vurdere det som et inngrep til evig tid. Erfaringsvis etableres andre liknende installasjoner til eksisterende infrastruktur og det legges til grunn at man kan få søknad om etablering av værstasjoner eller andre antennemaster på samme lokalitet senere. Det vektlegges ved vurderingen at ved å eventuelt tillate etableringen av en mindre installasjon, åpner man opp for å etablere større installasjoner i området. Fjelltopprekken på Skipskjølen er et infrastrukturløst område, og å bevare et større tilnærmet infrastrukturfritt område er en av flere argumenter for vernet og er nevnt i verneformålets 2 i verneforskriften for Nasjonalparken. Installasjonen vil svekke verneformålet noe, og kan på sikt bidra til enda mer påvirkning på verneformålet med ytterligere installasjoner. På bakgrunn av dette mener nasjonalparkforvalter at det foreligger tilstrekkelig kunnskap om mulige virkninger på naturmiljøet, og dermed kommer ikke naturmangfoldlovens 9 («føre-var-prinsipp») til anvendelse. Det bemerkes at å tillate et lite inngrep først, kan medføre større etableringer på stedet senere, noe som er et usikkerhetsmoment på sikt ved å gi en tillatelse.

20 Vurdering etter Naturmangfoldlovens 48 Forvaltningsmyndigheten kan gjøre unntak fra et vernevedtak dersom det ikke strider mot vernevedtakets formål og ikke kan påvirke verneverdiene nevneverdig, eller dersom sikkerhetshensyn eller hensynet til vesentlige samfunnsinteresser gjør det nødvendig. Forvalter legger til grunn at en dispensasjon kan påvirke verneverdiene nevneverdig. Ved å tillate en mindre installasjon i et infrastrukturløst område, kan dette senere medføre etablering av større installasjoner senere som en bieffekt med større påvirkning på verneformålet. Installasjoner her kan påvirke opplevelsen av at det er et infrastrukturløst område i kjernen av Nasjonalparken. I dette tilfellet berører ikke søknaden vesentlige samfunnsinteresser eller generelle sikkerhetshensyn, da systemet vil bli brukt av en liten gruppe for kommunikasjon og ivaretakelsen av helse og sikkerhet, og har ikke stor samfunnsmessig sikkerhetsmessig betydning. Dog kan systemet benyttes av hjelpekorps i et område uten telefondekning, men dette er ikke hovedformålet for søknaden. Vurdering av om tillatelse skal gis Nasjonalparkforvalter skjønner at SNO som del av sin HMS- strategi ønsker å etablere en basestasjon på dette punktet, slik at SNO får bedre kommunikasjon i felt. Systemet kan også benyttes av forvaltningen og andre brukere, og en stasjon dekker hele området. Man kan kommunisere via radio på egen kanal til andre i området, for slik å styrke hensyn til Helse, Miljø og Sikkerhet. Bakgrunn for plassering er at de som befinner seg nord for Skipskjølen etc. kan kommunisere med de som befinner seg sør for Skipskjølen etc. Dette vil medføre at man kan gi beskjeder eller rette nødmelding til folk som er i området om noe uforutsett skulle skje. For øvrig har SNO mannskapene en instruks for feltarbeid som tilsier at man skal ha nødpeilesender og satellitt - telefon med seg for å sikre kommunikasjon, etc. med de begrensninger disse systemer har. Slik har man ivaretatt sikkerheten hittil, men man ser da behov for bedre kommunikasjon. Valg av miljøforsvarlig driftsmetode Da søker ikke har vedlagt dokumentasjon på at man har vurdert dekningen i omegn av Nasjonalparken som alternativ ved utplassering av flere stasjoner i omegn, kan ikke forvalter vurdere om den beste miljøforsvarlig driftsmetode i henhold til naturmangfoldloven 12 er valgt. Sno lokalt oppgir at man har testet dekning i omegn av Nasjonalparken men er kommet til at dekning vil være best på det aktuelle punktet i kjernen av Nasjonalparken. Det fremkommer ikke av søknaden om man har vurdert flere punkter i kombinasjon i omegn av Nasjonalparken som løsning. Dersom dette er mulig og mer kostbart enn å etablere en stasjon vil man kunne vurdere etter naturmangfoldlovens 11 om tiltakshaver heller bekoster dette om man vil ha systemet etablert fremfor å etablere senderen i Nasjonalparken. Angående praksis for denne typen installasjoner i andre Nasjonalparker, var de to basestasjonene i Reinheimen etablert før verneområdet ble opprettet. Forvalter har forespurt forvaltningen for Hardangervidda Nasjonalpark om dette også gjelder her.

21 En tillatelse etter Naturmangfoldloven 48 kan ha presedens for Varangerhalvøya Nasjonalpark dersom det skulle bli behov for flere sendere, men kan også ha presedens for flere andre Nasjonalparker med oppsynsmyndighet med samme behov. Det er da viktig at alternativ plassering utenfor Nasjonalparken er solid vurdert og dokumentert til behandling etter verneforskriften. Forvalter legger til grunn at det ikke er en utbredt praksis for å tillate etablering av basestasjoner i Nasjonalparkene på steder det ikke er infrastruktur fra før, da man ikke har lyktes å finne tilsvarende saker. Det er eksempler fra andre Nasjonalparker hvor søknad om etablering av nødnett er avslått, da etablering av flere sendere i omegn av Nasjonalparken kan gi en tilsvarende dekning. I dette tilfellet er nødvendigheten av en plassering innen Nasjonalparken vanskelig å vurdere basert på opplysninger gitt til søknaden. Etablering av nye installasjoner i infrastrukturløse områder vil stride mot verneformålet. VEDLEGG:

22

23

24

25

26 VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEAHCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/ Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Varangerhalvøya nasjonalparkstyre St 44/ Innspill til kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder i Vadsø kommune - Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre Det vises til invitasjon til medvirkning i prosjekt kartlegging og verdisetting av friluftslivsområder i Vadsø kommune. For øvrig vises til at det er gitt en noe utsatt frist for innlevering av innspill til kommunen. Vedlegg: Invitasjon til å gi innspill Forvalters tilrådning Uttalelse med eventuelle tilføyelser/ endringer av styre oversendes til Vadsø kommune jfr. forvalters innstilling. Forvalters innstilling til uttalelse: Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre ser positivt på at man kartlegger og verdisetter friluftslivsområdene i Vadsø kommune, slik at disse blir ivaretatt i videre planlegging som områder som er viktige for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre vil vise til at Varangerhalvøya Nasjonalpark er et svært viktig friluftslivsområde og bør ha høyest vekting for friluftsliv. Tredje avsnitt, første setning i formålsparagrafen for vernet av Nasjonalparken sier; Allmennheten skal gis anledning til naturopplevelse gjennom utøvelse av tradisjonelt og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Nasjonalparken ligger i Vadsø kommune i god avstand fra parkeringsplasser og innfartssteder i kommunen, slik at det er en viss avstand å gå inn til Nasjonalparkgrensen. En del av de som går til Nasjonalparken rekker så vidt innenfor nasjonalparken før de går tilbake til fast bosted (lokale) eller leid hotell/ leid bosted (tilreisende som er kommet for å oppleve Nasjonalparken).

27 Nasjonalparkstyret ser det som naturlig å verdsette de mest brukte friluftslivsområdene i kommunen som brukes til nærturer, og deres kobling videre via tur- og skiløyper til Nasjonalparken (Innfallsportene) som svært viktige friluftsområder. Nasjonalparkstyret viser til at det er viktig at man ser innfallsportene til Nasjonalparken i sammenheng med hensynet til å kunne ha positive friluftslivsopplevelser på sin vei til og fra parkeringsområdene, og områdene utenfor verneområdet frem til verneområdet. Dette omfatter også områder hvor man kan oppleve ro og stillhet. Nasjonalparkstyret legger til grunn at de mest brukte innfallsportene ved tradisjonelt friluftsliv til Nasjonalparken, sommer som vinter, bør vektlegges som viktige eller svært viktige friluftslivsområder. Dette gjelder 1) de mest brukte stier på sommeren inn til Nasjonalparken: Betongstasjonen til Frøkendalen (Perletur 2016), og syklister går gjerne rundt dalen og kommer ned Dobbeltnasa. Sjåbuselva til Nattfjelldalen, (Vil bli tilrettelagt og er definert som skiltet innfallsport til Nasjonalparken i Vadsø av Nasjonalparkstyret) Ved munningen av dalen har Ungdomsskolen i Vadsø uteskole hver høst med leirplass. fra Vadsø by med utgangspunkt i Røde Kors hytta langs Thomaselvdalen til Skihytta og til høyde 345 ved nasjonalparkgrensen. Vadsø skistadion via Finngubben og Finnkjerringa og Silstadhaugen, eller stien over Viinikamyra til Skihytta (Perletur 2016) og videre til bua på 345 m.o.h (Perletur 2016) ved nasjonalparkgrensen. Vadsø skistadion via Svanerundens østlige rute (Perletur 2016) og videre over Viinikkamyra opp Dobbeltnasa som utgangspunkt over Viinikkamyra og videre inn til høyde 345 ved nasjonalparkgrensen. Med utgangspunkt i Vestre Jakobselv og Vasselva, blir også Barmarks løypen til Nerslåtta brukt av gående og syklende. I Nerslåtta like utenfor Nasjonalparken har utmarkslaget i Vestre - Jakobselv tilrettelagt med gapahuk, toalett og bålplass. Dette stedet er viktig for friluftslivet. Av populære utkikkspunkt i Vestre Jakobselv er det populært å gå til Solvarden øst og vest, hvor man også har utsikt til utkanten av Nasjonalparken. Det er også naturlig å vektlegge breddene for de mest brukte lakseførende elvene som drenerer fra Nasjonalparken som Jakobselva og Skallelva som svært viktige tur og friluftslivsområder. Det samme gjelder populære fiskevatn sommer som vinter, som Vasavatn, som ligger like ved Nasjonalparkgrensen. Vinterstid Alle skiløypetraseer har relativt stor betydning for friluftslivet. Også de mindre prioriterte som gjerne kjøres opp i deler av sesongen. Tana- Varangerløypetraseen, og Vadsø Røde kors/ Silstadhaugen Skihytta trefemogførr er svært viktige løyper. Den sistnevnte til «trefemogførr» er en viktig innfallsport til Nasjonalparken på vinteren. Andre mindre prioriterte skiløyper (for hyppighet av løypekjøring) som fremgår på skiløypekartene er også viktige. Disse kjøres gjerne opp når det er mest folk i fjellet, som i påsken. Dette er for eksempel Svanevannet, via Lions appelsinbu over Viinikamyra til Skihytta, og fra Skihytta retning Andersbyvatn. I skiløypene ferdes også

28 en del syklister på fatbike. Viinikamyra og Dobbeltnasa samt Nasjonalparken benyttes noe av Kitere. Med utgangspunkt i løypenettet til IL Polarstjernen via Solvarden og Vadsø skiklubb, kan man gå til Høyde 345 m.o.h som ligger på grensen til Nasjonalparken. Dette er nok det mest besøkte punktet vinterstid på Nasjonalparkgrensen i de fire kommunene med god utsikt inn i Nasjonalparken og til Varangerfjorden. Løypene hit bør ansees som svært viktige for friluftslivet. Om motorisert ferdsel og påvirkning på friluftslivet Alle utfartsområdene vinterstid i Vadsø kommune er relativt preget av motorisert ferdsel. Eneste utfartsparkering vinterstid uten start av scooterløype, eller som utgangspunkt for start for utstrakt dispensasjonskjøring, er Vadsø skistadion. Det vil være ekstra viktig å ivareta områdene i nærheten av byen som er turområder sommer og vinterstid, som har lite bebyggelse med preg av urørthet og som har lite støy, ren luft og lite forstyrrelser, og som benyttes som innfallsport til Nasjonalparken. Dette er viktige elementer ved verdsetting av friluftslivsområder mellom Nasjonalparken og byen.

29 VEDLEGG:

30 VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEAHCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/8-0 Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Varangerhalvøya nasjonalparkstyre ST 45/ Budsjett for Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre Det vises til vedtak i sak 29/2017 i styremøte St 3/2017 Samt vedtatt tiltaksplan for 2017 Vedlegg: Tiltaksplan i Link til tiltaksplan på styrets nettside. 20til%20styrem%c3%b8ter/Tiltaksplan%20for%20Varangerhalv%c3%b8ya%20Nasjon alpark% pdf Forvalters tilrådning Følgende budsjett vedtas. Post Tildelt 2017 Forbruk Drift av styret (21911, kr ) Forvaltningsplan (21912, kr ) Tiltaksmidler (21913, kr ) Prosjekteringsmidler Pilot kr 21915, Norwegian Grants Avklares senere I tillegg er Statens Naturoppsyn tildelt kr til gjennomføring av bestilte tiltak i samarbeide med Nasjonalparkstyret i bestillingsdialog. Det bør være tett dialog med SNO om prioritering av ressurser, slik at Nasjonalparkstyrets prioritering av tiltak samsvarer med deres feltinnsats og bistand.

31 Forvalter viser til at innlevert søknad er i prioritert rekkefølge. En stor del av omsøkte tiltak er tildelt og ressurser bør prioriteres for mest mulig gjennomføring i Tilbud på prosjekt for infopunkt med gapahuk i Varangerbotn tilsier at denne vil bli dyrere enn kr, Miljødirektoratet har i sin tildeling prioritert slik at dette prosjektet kan gjennomføres. Innhenting av pristilbud på ulike prosjekter vil avklare hvor mye som kan realiseres. Det vil være noe kostnader på konsulentbistand ved utarbeidelse av nye infotavler og skiltmateriell etc. Forslag til prioritering Forvalter viser til at påbegynte tiltak bekostet i 2016, som gjennomføres i 2017 sluttføres jfr. tiltaksplan. Inkl. Infomateriell ved gapahuk under oppføring i Kiberg. Infomateriell langs Nasjonal turistvei sluttføres. Innfallsport Komagdalen inkl. Gapahuk sluttføres. Innfallsport Varangerbotn prioriteres høyt inkl. infomateriell mål om åpning på Vuonnamarkanat Innfallsport Nattfjelldalen påbegynnes med klopplegging, parkering og infotavler opparbeides. Gangbro kostnadsvurderes, samt sted for gapahuk bestemmes og prosjekteres. Innfallsport Oardu Her avventes tilbakemelding fra hytteforeningen. Påbegynnes klopplegging, vadested/ bru om mulig. Utkikkspunkt Båtsfjord ferdigprosjektering vil vise om det er realiserbart mht. kostnader i 2017 Infopunkt Syltefjorddalen m/ parkering forprosjektering vil vise om det kan påbegynnes i 2017

32 Det bemerkes at Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre synes å ha blitt tildelt et betydelig høyere beløp enn andre Nasjonalparkstyrer i Finnmark i 2017, da besøksstrategi er klar og vi er pilotpark for ny merkevare.

33

34

35

36

37

38

39

40

41

42 Tildeling

43

44 VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEAHCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/8-0 Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato St 46/ Bygg i Ytre Syltevika Naturreservat Forvalters tilrådning Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre søker Finnmarkseiendommen om å etablere nytt festepunkt på 18/1/36 hvor bygget fortsatt står, for etablering av en åpen hytte, av tilsvarende størrelse med utedo, til bruk åpen for allmennheten inkludert gjetere forvaltning og oppsyn. Hytta kan også benyttes som utgangspunkt for å øke informasjon om Naturreservatet og benyttes ved skjøtsel i naturreservatet og omkringliggende verneområder. Ved befaring i Ytre Syltevika Naturreservat med vernestyret konstaterte vi at bygg på Gnr 18/1/36 i naturreservatet, står. Her er en gammel boplass med bosetting inntil 60 tallet (?). Tilbake i tid ved starten av 2000 tallet fikk Statens Naturoppsyn tilbud om å overta hytta som oppsynshytte av eier, men det var lite aktuelt da pga. pris og budsjetter. Etter dette slettet eier tinglysningen i grunnboka. Ved en feil har bygget blitt stående og G/ Bnr. vises også i kart. Forvalter har vært i kontakt med Finnmarkseiendommen om festepunktet kan overtas av Nasjonalparkstyret for tilrettelegging som åpen hytte for allmennheten på stedet, som er en fin plass. Hytta ligger i et område med spesiell geologi. Da det går sti hit fra Hamningberg (Fotefar mot nord) og verneformålet er begrunnet med spesielle geologiske former. Ferdsel og tilrettelegging for friluftsliv vil neppe true verneformålet på stedet, og inngrepet ved hytte er etablert på stede. Med en åpen hytte her kan den benyttes i forbindelse med skjøtsel som søppelaksjoner i naturreservatet, av oppsynsmyndigheten, reindriften og folk som ferdes i dette området. I nabovika ligger Indre Syltevika med en hytte som Varanger turlag har disponert, og som er låst, men med mulighet for leie.

45 Et tilbud med en åpen hytte i området hvor en ikke er avhengig av å være medlem i turlag eller må hente nøkkel, vil sannsynligvis stimulerer til friluftsliv med utgangspunkt i Syltevikmoan eller Hamningberg. Hytta kan gjøre det enklere å gå tur mellom Hamningberg og Syltefjorden, og støtte opp om prinsippet for åpne hytter og gammer slik tradisjonen er i Finnmark. Dette vil da være et prosjekt som går over flere år. Det må søkes om ny festepunkt på stedet hvor 18/1/36 har ligget (hvor huset fortsatt står). I og med at Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre er blitt organisasjon har man mulighet for å ta ansvar for bygg. Løpende kostnader vil være festekontrakt og forsikring. Opplysninger fra Finnmarkseiendommen v/ Marit Krog Mogen: Gnr 18/1/36 ble i 2008 tinglyst slettet fra grunnboka. Ved en feil har den blitt værende i matrikkelen. Byggverket har også ved en feil blitt stående. Det står i slettelsesbegjæringen til Kartverket at eiendommen er ubebygd. Altså det finnes egentlig ikke noen eiendom med for 36 på gnr 18/1, det bare ser sånn ut på kartet. Mitt råd er at Nasjonalparkstyret legger inn en søknad til FeFo om en ny festetomt på stedet der gnr 18/1/36 tidligere har ligget (hvor det falleferdige huset fremdeles står). Bildene du har av hytta kan du gjerne legge ved søknaden. Du kan også forhøre deg med Fylkesmannen om hvordan de stiller seg til en slik søknad. Bilder av området og bygget fra befaring 22 august 2016

46 Ytre Syltevika

47

48

49 VARANGERHALVØYA NASJONALPARKSTYRE VÁRNJÁRGGA ÁLBOTMEAHCCESTIVRA Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2017/8-0 Saksbehandler: Geir Østereng Dato: Utvalg Varangerhalvøya nasjonalparkstyre/várnjárgga álbmotmeahccestivra Utvalgssak Møtedato St 47/ Møteplan 2017 Forvalters tilrådning Møteplan vedtas.

50 Til drøfting: Stabbursdalen Nasjonalparkstyre, Øvre Pasvik Nasjonalparkstyre og Seiland Nasjonalparkstyre ønsker å komme på Nasjonalparkstyresamling for Finnmark 8-9 Juni, da Varanger står for tur. Utstilling i Kiberg og Fuglefjellet på Hornøya ønskes befart, og eventuelle installasjoner av ny merkevare på Varanger. Dette kan gjennomføres gitt at styremøte i Båtsfjord 8 juni fastsettes til Hamningberg, kveldsprogram i Vardø 8 juni. Befaring 9 juni. Det er ikke gitt avklarende svar på dette. Møteplan 2017 Varangerhalvøya Nasjonalparkstyre Kommentar Tema bl.a Møteplan Dato Sted Saker foreløpig Januar 13 Telefonmøte, gjennomført Januar 26 mars 1 Vadsø Telefonmøte, gjennomført Fysisk møte, opplæring april 26 Vardø Fysisk møte Juni 8 Båtsfjord/ Hamningberg Fysisk møte Opplæring generelt, Opplæring sanksjoner, Foring og Fjellrevutsetting, Søknader motorferdsel UIT/NINA Forvaltningsplan, motorferdsel og søknader Forvaltningsplan, Besøksstrategi Båtsfjord inkl.

51 Hamningberg, søknader, COAT August 30 Nesseby Befaring Forvaltningsplan November 22 Vadsø Faglig rådgivende utvalgsmøte, ettermiddag Bestilling SNO 2018, Årsrapport 2017 * Merkedager utenom Ca. 20 juni. Før St.Hans 2.9. Markering 10 årsjubileum NP Vardø - åpning av ny innfallsport m. gapahuk Komagdalen Åpning ny gapahuk Kiberg Nasjonal turistvei Markering 10 årsjubileum Varangerbotn åpning av Hovedinfopunkt Varangerbotn 2017 Vuonnamarkanat Utvalg Utvalgssak Møtedato Varangerhalvøya nasjonalparkstyre ST 48/ /2017 Orienteringssaker Delegasjonssaker forvalter i perioden siden forrige styremøte Dispensasjon til bruk av snøscooter for frakt av ved og utstyr til Bjørnskardhytta i Varangerhalvøya Nasjonalpark Behandling av søknad om kjøring av utstyr til Båtsfjord Røde kors linjehytter i Varangerhalvøya Nasjonalpark Dispensasjon til å arrangere kitekonkurransen VAKE 2017 i Varangerhalvøya Nasjonalpark, samt tillatelse til bruk av hundespann ved organisert virksomhet Dispensasjon til motorisert ferdsel i Varangerhalvøya Nasjonalpark Fellingslaget i Nesseby kommune Saker i Arbeidsutvalget siden forrige styremøte AU 1/ Telefonmøte

52 St 33/2017 Behandling av søknad om motorisert ferdsel og merking av elg i Syltefjorddalen Naturreservat og Varangerhalvøya Nasjonalpark St 34/2017 Deltakelse på gullfest utgifter St 35/2017 Drøfting av utkast til kart i ny brosjyre for Varangerhalvøya Nasjonalpark AU 2/ Skriftlig møte St 36 Behandling av søknad om bruk av snøscooter i Varangerhalvøya Nasjonalpark i beredskapsøymed Vadsø Røde Kors Avgjørelser i Klagesaker Miljødirektoratet og Klima- og Miljødepartementet Avgjørelse i klagesak på søknad om tillatelse til barmarkskjøring i Varangerhalvøya Nasjonalpark Annet: Befaring i to klagesaker v/ Miljødirektoratet, forvalter deltar; Hegge Hytte og vei etc mai i Persfjorden Syltefjorden landskapsvernområde. Pilotsamling ny merkevare er utsatt fra juni til september, arrangementet er lagt til Varanger. Referatsaker Rapport etter elgmerking i Syltefjorddalen universitetet i Tromsø v/ Rolf Rødven Rapport etter sedimentboring i Komagdalen v/ Kari Anne Bråthen UIT Til Oardu hytteforening, Om tilrettelegging ved Oardu i forbindelse med innfart til Varangerhalvøya Nasjonalpark Avslag på søknad om Grønne midler FEFO Gapahuk i Komagdalen Avslag på søknad om Grønne midler FEFO Bro over Sjåbuselva Møter og aktiviteter: Møte Vardø Museum v/ Morien Reese, ang. Partisanerprosjekt og Humleprosjekt Gullfest Vardø Møte kart ny brosjyre designer - scype Møte med VAKE ved Øyvind Stangnes og Anna Solvoll Møte med SNO v/ Arne Petter Sarre, bestillingsdialogsmøte tiltaksplan, tildelte ressurser Utplassering av foringsautomater for fjellrev, SNO og NINA v/ Arild Landa Merking VAKE trasé 345, Vargelv, 345, Falkfjellet Møte med NRK, radiointervju Utplassering av foringsautomater i Komagvær, merking VAKE lemet og Møte med Øystein Nilsen ang. samiske navn, deres betydning, manglende navn, på nytt og gammelt Nasjonalparkkart. Orienteringssaker Foring av fjellrev utplassering av foringsstasjoner status, mediedekning Brudd på verneforskriften Linjehyttene Ved til påske Klær Besøksstrategi utvalg status

53 - Båtsfjord inkl. Hamningberg Vadsø Nesseby Vardø 2017 Status Gjennomføring tiltaksplan 2017