Norges Miljøvernforbund Postboks Bergen. NVE PB 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen

Transkript

1 Norges Miljøvernforbund Postboks Bergen NVE PB 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen Høringsuttalelse om melding til Brungfjellet Vindkraftverk. Vindturbiner raserer naturen, er samfunnsøkonomisk ulønnsomme og gir vanlige folk dyrere strømregning. Norges Miljøvernforbund (NMF) krever derfor at Klæbu og Melhus kommuner avslår søknaden om vindindustriutbygging på Brungfjellet. Vindindustrianlegget vil også forverre forsyningssikkerheten i midt-norge på de kaldeste vinterdagene, siden turbinene da vil stå stille samtidig som styringssystemene forbruker strøm. Det feliinformeres også om at vindkraft er miljøvennlig. Med vindindustrianlegg må det bygges kraftlinje. Derfor må skadene og kostnadene til denne tas med i vurderingen av anleggets samfunnsøkonomiske underskudd og miljømessige skade. Med skogryddebelter (les hogstbelte) fra meters bredde avhengig av spenning 40 meters ryddebeltevil det medføre at det frigis enorme mengder karbon til atmosfæren. Hver kubikkmeter trevirke binder karbon nok til å hindre utslipp av et tonn CO2! Det oppgis at det må bygges 4 km lang kraftlinje. I tillegg vil ryddelinjer og veiutbygging splitte opp habitater som også vil skade det biologiske mangfoldet. Fragmentering av leveområdene skader noen arter mer enn andre og vil derfor kunne ødelegge den biologiske balansen. I tillegg til at dette fragmenterer harbitater så vil det også trolig innebære at det frigjøres flere tusen tonn karbon til atmosfæren. All erfaring fra våre naboland viser at ingen kraftverk legges ned når vindindustri utbygges. Fra Danmark og andre land kommer vindturbinene i tillegg til den fossile kraftproduksjonen. 1

2 Vindkraft er den mest arealkrevende energiproduksjonsformen og er derfor både nasjonalt og også globalt en av de største truslene mot biomangfoldet. En slik vindindustriutbygging i naturen vil redusere inngrepsfrie naturområder (INON). Det opplyses i meldingen at INON områder vil bli redusert I både 1-3 km fra tekniske inngrep og også 3-5 km. Selv om ikke områdene er vernet så er det viktig å understreke at vi nå har lite uberørt natur igjen i landet. Hvert enkelt vindindustrianlegg må imidlertid betraktes som en del av en større utbyggingsplan som vil innebære enormt mye større inngrep. Naturskadene samlet sett med vindindustrianlegg med tilhørende veier og kraftlinjer er så store at dette ikke kan aksepteres! Industrielle vindturbinanlegg, bestående av dusinvis av meter høye vindturbiner i relativt uberørt natur, utgjør i dag den største trusselen mot norsk natur og biologisk mangfold siden de store vannkraftprosjektenes tid. Fugler unngår å hekke nært vindturbiner. Rovfugler er også spesielt sårbare for å bli truffet av rotorbladene til vindturbiner. De fleste rovfugler er svevere og er avhengige av vinden, og de bruker lengre tid på å manøvrere enn andre fugler når de møter plutselig motstand. Rovfugler er derfor generelt sett ofte mer sårbare for vindturbin konstruksjoner, dette bekreftes av en rekke forskere bla. a. (Hosmer 1994, Barrios 2004). Til nå er 38 ørner drept på Smøla vindpark, dette mener NMF er alvorlig fordi rovfugler er sårbare og rødlistede arter globalt, og Norge har et internasjonalt ansvar til å ta vare på slike arter. Problemet er at selv om hvert vindturbinanlegg gjør begrenset skade så er de samlet sett en enorm trussel for våre rovfugler. Følgelig må de også vurderes som en del av en større plan som utrydder rovfugl. Vindturbiner er ekstremt ustabile og unødvendige! Norge er selvforsynt med elektrisk kraft og vil forbli dette med mindre store deler av sokkelen elektrisifiseres. Det er med energi som med mat at kortreist er mest miljøvennlig. Å bygge vindturbiner for å sende dette sørover til Europa vil følgelig være ufornuftig da svinnet på kraftnettet blir svært stort over slike enorme avstander. Det villedes i meldingen med at midt Norge vil få et økende kraftunderskudd i årene som kommer. Dette vil være høyst midlertidig. Ormen Lange feltet som er landets nest største gassfelt tappes i rovdriftstempo. Etter åpningen i 2007 har uttaket vårt på hele 1/12 pr år! Med påfølgende trykkfall i reservoaret og slike uttaksmengder så vil behovet for elektrisitet til trykkstøtte føre til økt elektrisitetsforbruk. Men det sier seg selv at dette ikke kan vare mer enn noen få år før uttaket og dermed elektrisitetsforbruket blir minimalt og forsvinner. Det kan ikke være slik at en hel landsdel skal bygge ledningsnettet og dyr miljøskadelig vindkraft pga ekstrem kortsiktighet i petroleumsbransjen! Det får heller væe opp til dem å tilpasse tappingen av gassreservoaret og elektrisitetsforbruket til det som er tilgjengelig. Pga at vindturbiner er ekstremt ustabile medfører dette behov for å bygge ut kraftledningsnettet med nye linjer som ytterligere vil ramme uberørt natur og ramme artsmangfoldet. Det gjelder både lokale ledninger med lavere spenning, men også sentralnettet med atskillig større spenning og breiere ryddebelte. Altså, det må ofte hogges skog i opp til 65 meters bredde i skogkledde 2

3 strekk. Det vil redusere antallet arter og mengden biomasse. Det såkalte behovet for å utvide linjenettet på landsbasis er delvis et resultat av vindturbinutbygging. Disse industrianleggene som planlegges satt opp mange steder langs landets prisbelønte natur er ekstremt ustabile. Enkel fysikk tilsier at med 17 sekundmeters vindstyrke er kraftproduksjonen hele 10 ganger større enn med 5,4 sekundmeter! Fra laber bris til stiv kuling kan det altså bli et 1 til 10 forhold i elektrisitetsproduksjon. Denne ekstreme ustabiliteten krever både at kraften må fraktes langt for å fordeles over store områder, samt at nettet matakle veldig store svingninger nært områder med vindturbiner. I tillegg er det slik at på de kalde vindstille vinterdagene når elektrisitetsforbruket er høyest så vil turbinenes styringsanlegg forbruke elektrisitet! Følgelig er også meldingen misvisende da den bruker som argument for utbygging at det ofte er netto lastuttak på trafoene. Dette vil jo inntreffe når vindturbinene står stille og er følgelig et veldig godt argument for avslag på utbygging! Det villedes ofte i konsesjonssøknader med å vise til månedlig gjennomsnittlig vindhastighet. Mao snittet av et par uker med laber og frisk bris, og kanskje en uke med kuling. Ferskvaren elektrisitet må brukes øyeblikkelig, og derfor har det svært stor betydning hvor store svingningene er, selv i korte tidsrom. Pga av denne ustabiliteten så er det alltid nødvendig å ha backup av vannmagasiner, kull og gasskraftverk. Vannmagasiner i Europa er begrenset. Derfor innebærer mer vindturbinbygging at termiske kraftverk som kull og gass må komme i tillegg. Den eneste måten kontinental europa kan få en miljø og klimagass bærekraftig energipolitikk er å jobbe med energieffektivisering i tillegg til overgang til dypgeotermisk energi som vil kunne gi lokal energiproduksjon. Dyrere, men like stabilt som atom, kull og gasskraft. Dette krever derfor ikke utbygging av ledningsnett og langveis elektrisitetstransport med påfølgende stort energisvinn. Følgelig medfører også vindturbiner til kraftlinjer som ytterligere ødelegger norsk natur, skader biomangfoldet og ødelegger for folks trivsel. Siden Statnett sender regningen for denne unødvendige nettutbyggingen til strømkundene, koster ikke dette kraftprodusentene og staten en eneste krone. Men ved å bidra til en utbygging av vindturbiner vil isåfall Klæbu og Melhus kommuner selv bidra til økte regninger for nettleie og strøm både for sine egne innbyggere og også andre nordmenn. Samt store miljøskader. NMF mener at kommunene bør forholde seg for god til å gjøre slikt. Både av hensyn til miljø og nasjonal økonomi. Støy og helseproblemer Vindindustrianlegg genererer støy og helseproblem til personer som bor inntil 3 km fra anleggene! Både lavfrekvent og høyfrekvent lyd forurensing samt elektromagnetisk stråling fra vindturbiner og kraftledninger kan være til forstyrrelse, og kan over tid også påføre personlig skade. Spesielt for overfølsomme mennesker kan lavfrekvent lyd være farlig og forstyrrende, og gi varierende helseplager. Et av eksemplene på dette har vi fra Høg-Jæren vindpark hvor det i juni 2011 var ferdigstilt 22 vindturbiner. Folk som bor 700 meter fra huset sier at det høres ut som om et fly som aldri tar av når det blåser litt. (Bergens Tidende 17. Juli 2011). Spesielt plagsom er denne lavfrekvente lyden som vindturbinene avgir. Prof Henrik Mølleri ved Aalborgs universitet uttalte at Vindmøller utsender masse støy, noe som kan gi stress og problemer med å sove, og på den måten kan man bestemt ikke avvise, at det også er skadelig. 3

4 NMF vil påpeke at det er svært skadelig for helsen med søvnproblemer. Det er all grunn til å tro at det som forstyrrer og ødelegger livet for mennesker vil gjøre det samme for dyr. Skyggekast fra turbinene kan også være meget forstyrrende og bærer noen ganger lengre enn lyd. Folk som bruker området til turgåing vil miste en mulighet til rekreasjon. Et annet problem knyttet til friluftsliv inne i vindparkens område vil være sikkerhet i kaldt klima og fare for fallende isklumper fra bladene vinterstid (NVE). Elektromagnetisk stråling fra kraftlinjene vil forstyrre bienes retningssans. Dette igjen vil være enda et farlig inngrep i naturen som vi ikke vet rekkevidden av. Når kraftlinjer bygges vil de også forårsake helseskader på mennesker som oppholder seg store deler av tiden nært linjene. (Prof. Girish Kumar Report on! "!cell tower radiation 2010 ). Søknader på kraftlinjer bærer gjennomgående sterkt preg av å være utilstrekkelig utredet angående påvirkningen fra elektromagnetisme på mennesker og dyr. I tillegg utgjør turbinene en stor trussel mot norsk reiselivsnæring, spesielt den økoturisme baserte delen av denne, gir store verditap på eiendommer og skaper usikkerhet rundt investeringer i næringslivet. Fra Storbritannia og Sverige vet vi at vindturbiner medfører fall i eiendomsprisene på 30 % på avstander nærmere enn 24 kilometer fra en vindturbin. Det villedes ved å vise til et par av de første vindturbinanleggene som ble bygget for å villede folk til å tro at turismen blir ikke blir skadet. Men heretter vil ikke vindturbinparker bli noe spesielt lenger. For nå bygges det så mange av dem. Dette er enda et eksempel på den formen for villedning som er i slike meldinger. Det er derfor all grunn til å tvile på at disse industrianleggene vil gi flere arbeidsplasser totalt sett i regionen. Konklusjon Vakker, vill og lite berørt natur har en egenverdi som ikke kan eller skal måles i penger. Det må tas vare på for fremtidige generasjoner. Slik at barn og barnebarn også i fremtiden skal få muligheten til å dra ut i natur hvor naturens ro og vakre utsikt kan nytes. Muligheten til reise ut i denne naturen i sommerhalvåret og oppleve å våkne opp i soveposen under åpen himmel må ivaretas. Med rike muligheter til friluftsliv, jakt og fiske. Det vil være skandaløst å tillate at Brungfjellet raseres med sterkt subsidierte vindindustrianlegg som betales av norske husholdninger, samt ytterligere ødeleggelser pga tilførselsveier og kraftlinjer. Å tillate noen som helst utbygging er følgelig både økonomisk og miljømessig totalt uforsvarlig. Vi har ingen garanti for at vindturbiner i Norge vil føre til mindre bruk av fossilt brensel i utlandet. Vi kan regne med høyere CO2 utslipp og større skader som følge av prosjektet med tilhørende utbygging av ledningsnett lokalt og regionalt. Som andre steder så brukes det også her en rekke villedende argumenter når det argumenteres for vindindustriutbygging i verdifull natur. Norges Miljøvernforbund krever derfor avslag av hensyn til landets økonomi og miljø. Skulle det allikevel gis tillatelse må det kreves jordkabel hele veien. Ved eventuell utbygging må TrønderEnergi AS og eventuelle kjøpere må kreves å ha kontinuerlig bankgaranti for å finansiere fjerning av anlegget og tilbakeføring til det opprinnelige landskapet. 4

5 Miljøvennlig hilsen Kurt W. Oddekalv Leder Øystein Bønes Saksbehandler Kilder: Vindturbinanlegg er overflødige og sterkt miljøskadelige: Miljømagasinet nr 1, januar 2006 av Norges Miljøvernforbund. Karbonbinding i skog: g Professor Henrik Møller ved universitetet i Aalborg om støy fra vindturbiner: Bergens Tidende 17. Juli 2011 om vindturbinene på Høg-Jæren Johnson, G. D., M. K. Perlik, et al. (2004). "Bat activity, composition, and collision mortality at a large wind plant in Minnesota." Wildlife Society Bulletin 32(4): Luke, A. and A. W. Hosmer (1994). "Bird deaths prompt rethink on wind farming in Spain." Windpower Monthly 10(2): Barrios, L. and A. Rodriguez (2004). "Behavioural and environmental correlates of soaring- bird mortality at on-shore wind turbines." Journal of Applied Ecology 41(1): <Go to ISI>:// Lee, J. M. j. and D. B. Griffith (1978). Transmission line audible noise and wildlife. Effects of noise on wildlife. J. L. Fletcher and R. G. Busnel. New York, Academic Press, Inc: