Skader på artsmangfold

Transkript

1 Norges Miljøvernforbund Postboks Bergen NVE Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Bergen Høring av søknad til Ånstadblåheia vindkraftverk Norges Miljøvernforbund (NMF) krever at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) avslår søknaden om vindturbiner på Ånstadblåheia. Norge er selvforsynt med elektrisk kraft og vil forbli dette med mindre store deler av sokkelen elektrisifiseres. Det er med energi som med mat at kortreist er mest miljøvennlig. Å bygge vindturbiner for å sende dette sørover til Europa vil være ufornuftig da svinnet på kraftnettet blir svært stort over slike avstander. Nordland har et kraftoverskudd på over 40 % idag, og en begrenset overføringskapasitet. Utbygging av mer kraftproduksjon vil dermed også føre til ytterligere og helt unødvendig ekstra kraftlinjeutbygging. De store miljøkonsekvensene ved disse er ikke tatt med i vurderingene i konsekvensanalysene. Derfor er de samlede miljøkonsekvensene enda verre. Skader på artsmangfold Industrielle vindturbinanlegg, bestående av dusinvis av meter høye vindturbiner i den urørte norske kystnaturen, utgjør i dag den største trusselen mot norsk natur og biologisk mangfold siden de store vannkraftprosjekenes tid. Fugler unngår å hekke nært vindturbiner. Rovfugler er også spesielt sårbare for å bli truffet av rotorbladene til vindturbiner. De fleste rovfugler er svevere og er avhengige av vinden, og de bruker lengre tid på å manøvrere enn andre fugler når de møter plutselig motstand. Rovfugler er derfor generelt sett ofte mer sårbare for vindturbin konstruksjoner, dette bekreftes av en rekke forskere bla. a. (Hosmer 1994, Barrios 2004). Til nå er 38 havørner drept på Smøla vindpark, dette mener NMF er alvorlig fordi rovfugler er sårbare og rødlistede arter globalt, og Norge har et internasjonalt ansvar til å ta vare på slike arter. Under feltarbeidet ble det også registrert 16 arter i plano- mrådet der to arter er oppført i den norske rødlista: steinskvett og bergirisk. Dominerende arter er heipiplerke og løvsanger som betegnes som tallrike hekkere i området. Det ble dokumentert hekking av heilo og lirype. Gjøk, gråttrost, rødstilk, bjørkefink, granmeis og jernspurv betegnes som fåtallig hekkere. Havørn, spurvehauk, ravn og bergirisk ble observert sporadisk i området og antas ikke å hekke innenfor planområdet. Det kan altså ikke garanteres at de ikke hekker i området. Men så lenge fuglene flyr gjennom området vil de utsettes for fare uansett. 1

2 Helseskader med vindturbinanlegg Vindindustrianlegg genererer støy og helseproblem til personer som bor inntil så mye som 3 km fra anleggene! Både lavfrekvent og høyfrekvent lyd forurensing samt elektromagnetisk stråling fra vindturbiner og kraftledninger kan være til forstyrrelse, og kan over tid også påføre personlig skade. Spesielt for overfølsomme mennesker kan lavfrekvent lyd være farlig og forstyrrende, og gi varierende helseplager. Et av eksemplene på støyproblemer har vi fra Høg-Jæren vindpark hvor det i juni 2011 var ferdigstilt 22 vindturbiner. Folk som bor 700 meter fra huset sier at det høres ut som om et fly som aldri tar av når det blåser litt. (Bergens Tidende 17. Juli 2011). Spesielt plagsom er denne lavfrekvente lyden som vindturbinene avgir. Prof Henrik Mølleri ved Aalborgs universitet uttalte at Vindmøller utsender masse støy, noe som kan gi stress og problemer med å sove, og på den måten kan man bestemt ikke avvise, at det også er skadelig. Flere boliger vil være under 3 kilometer ifra vindturbinene hvis de blir bygget. Norges Miljøvernforbund synes det er uakseptabelt at norske myndigheter setter lavere krav til støy fra vindturbiner enn hva som gjøres i f.eks Danmark, selv om det også der tillates for mye støy fra turbinene. Danske forskere ved Aalborg universitetet konkluderer med at at selv om lydnivået utenfor husene holder seg under grenseverdiene, kan den lavfrekvente støyen inne overstige 20 db med god margin. Unormalt mye lavfrekvent støy gir lite utslag på decibelmålinger. Men skadelig er det alikevel. NMF vil påpeke at det er svært skadelig for helsen med søvnproblemer. Det er all grunn til å tro at det som forstyrrer og ødelegger livet for mennesker vil gjøre det samme for dyr. Ved å tillate vindturbiner på Ånstadblåheia vil NVE / Sortland kommune kunne påføre mennesker søvnproblemer i tillegg til daglige ubehagelige forstyrrelser. l Rasering av et uberørt naturområde Ifølge Direktoratet for naturforvaltning er deler av planområdet for Ånstadblåheia vindpark definert som inngrepsfritt område, 1-3 km fra nærmeste inngrep (se figur 7.7). Inngrepsfrie naturområder i Norge (INON) er en oversikt over områder i Norge som (etter de opplysninger DN sitter inne med) ikke er berørt av tyngre tekniske inngrep. Skyggekast fra turbinene kan også være meget forstyrrende og bærer noen ganger lengre enn lyd. Det vil bli vanskeligere å bedrive frilufts aktiviteter i området. Et annet problem knyttet til friluftsliv inne i vindparkens område vil være sikkerhet i kaldt klima og fare for fallende isklumper fra bladene vinterstid (NVE). Det er sterkt misvisende det som sies om hvor lav faren er for å bli truffet av isklumper fra eventuelle vindturbiner på Ånstadblåheia i søknaden! 2

3 Sitat: Duncan, et al. (2008)1 beregnet at dersom det var en person som vandret kontinuerlig rundt i område mellom 50 m og 300 m fra en 80 m vindturbin med mode- rat ising (5 dager per år) var sannsynligheten for å få is nedfall innenfor samme kvadratmeter som personen var i lik per år, eller 1 treff i 500 år. Arealet som omfattes av vindparken vil ikke bli avstengt for allmennheten. Eventuell utnyttelse av området til friluftslivformål kan fortsette uhindret. Det må imidlertid tas med at dette området er karakterisert ved oseanisk klima, som er kjølig og rikt på nedbør. Vesterålen er skogrik, og dekkes delvis av tett og sammenhengende bjørkeskog. Det karrige, steinkledte topplatået på Ånstadblåheia (figur 7) henger sammen med Tretuva og Firetuva som er to små lyngkledte topper på henholdsvis 326 m o.h. og 239 m o.h. Det skrives ellers at per i dag framstår det som mest realistisk å benytte turbiner på mellom 2,5 og 4,5 MW. Disse er mellom 80 og 100 m høye målt til navet. Rotordiameteren er gjerne mellom 90 til 110 meter. Rotorene vil dermed være på mellom 330 og 435 meters høyde. Temperaturen i dette fuktige området i Sortland på denne høyden, tilsier derfor at dette området vil være spesielt utsatt for isklumper vinterstid. I tillegg utgjør de en stor trussel mot norsk reiselivsnæring, spesielt den økoturisme baserte delen av denne, gir store verditap på eiendommer og skaper usikkerhet rundt investeringer i næringslivet. Totaliteten av dette blir psykiske traumer hos store deler av kystbefolkningen, fraflytning og sentralisering fra norske kystkommuner som igjen genererer økte klimautslipp. Det er derfor all grunn til å tvile på at disse industrianleggene vil gi flere arbeidsplasser totalt sett i regionen. Realisering av Ånstadblåheia vindpark ses på som negativt for landskapsbildet i området. Fra Ånstadblåheia har en vidt utsyn mot både Sortlandssundet og Eidsfjorden, og vindparken vil bli synlig både fra hurtigruteleia og Sortlandsbrua. Det er svært ille at hurtigruteleia som er en berømt turistattraksjon pga sin utsikt vil skades av vindturbinutbygging. NVE bør vektlegge at det norske prisbelønte fjordlandskapet ikke tåler (vind)industrianlegg langs store deler av kysten. Sortland kommunestyre vedtok kommunedelplan for de spredtbygde områdene i desember Den berørte delen av fjellet er avsatt som LNF- områder. Dels som LNF1-område, der bygge- og anleggstiltak ikke er tillatt, dels som LNF2- område der spredt bolig og fritidsbebyggelse ikke er tillatt. Friluftsliv er den fremtredende arealbrukskategorien i området på og rundt Ånstadblåheia. Vindturbiner er ekstremt ustabile! Pga at vindturbiner er ekstremt ustabile kan dette medføre behov for å bygge ut kraftledningsnettet med nye linjer som ytterligere vil ramme uberørt natur og ramme artsmangfoldet. Det såkalte behovet for å utvide linjenettet på landsbasis er delvis et resultat av vindturbinutbygging. Disse industrianleggene som planlegges satt opp mange steder langs landets prisbelønte natur er ekstremt ustabile. Enkel fysikk tilsier at med 17 sekundmeters vindstyrke er kraftproduksjonen hele 10 ganger større enn med 5,4 sekundmeter! Fra laber bris 3

4 til stiv kuling kan det altså bli et 1 til 10 forhold i elektrisitetsproduksjon. Denne ekstreme ustabiliteten krever både at kraften må fraktes langt for å fordeles over store områder, samt at nettet må takle veldig store svingninger nært områder med vindturbiner. Derfor medfører også vindturbiner til kraftlinjer som ytterligere ødelegger norsk natur, skader biomangfoldet og ødelegger for folks trivsel. Som tidligere nevnt produserer ikke vindturbiner noe strøm når forbruket er høyest siden dette inntreffer på kalde, vindstille vinterdager. Vindturbinene er samfunnsøkonomisk ulønnsomme og gir folk dyrere strøm. Siden Statnett sender regningen for denne unødvendige nettutbyggingen til strømkundene, koster ikke dette kraftprodusentene og staten en eneste krone. Men ved å bidra til utbygging av vindturbiner på Ånstadblåheia forårsaker dette økte regninger for nettleie og strøm både for Sortland sine egne innbyggere og også andre nordmenn. Vi mener at Sortland kommune burde forholde seg for god til å gjøre slikt. Basert på en anslått produksjon på 88 GWh, en kalkulasjonsrente på 8,5 % og en levetid for vindparken på 20 år gir dette en samlet produksjonskostnad i størrelsesorden 51 øre/kwh (inklusive drifts-/vedlikeholdskostnader og skatt). Forutsatt innføring av grønne sertifikater - en sertifikatpris (les tvangssubsidiering fra det norske folk) på i overkant av 20 øre/kwh - en kraftpris på i overkant av 40 øre/kwh - gir dette et rentabelt prosjekt. Prosjektets lønnsomhet skjer som en følge av at husstandene blir tvunget til å betale disse subsidiene, i motsetning til kraftkrevende industri som f.eks olje og gassnæringen som vil slippe å betale for de såkalt grønne sertifikatene. Konklusjon Nordland har allerede et stort kraftoverskudd og bør derfor prioritere å ivareta natur og biomangfold. Vi har ingen garanti for at vindturbiner i Norge vil føre til mindre bruk av fossilt brensel i utlandet. Erfaringen fra Danmark er at mer elektrisk energi som vindmøller kommer i tillegg til kullkraftverk, ikke i stedet for dem. Vindturbiner er også den aller mest arealkrevende formen for elektrisitetsproduksjon. Også i Norge er det små gjenværende områder med uberørt natur, dette gjør vindturbiner til en svært miljøskadelig kraftproduksjonsteknologi. NMF ønsker derfor at det heller satses på ENØK tiltak da disse ikke medfører miljøskader. Med dagens små gjenværende områder med uberørt natur er det uforsvarlig å sette i gang med større utbygginger av vindturbiner spesielt i INON områder. Om NVE / Sortland kommune til tross for våre krav skulle gjøre den feil å tillate vindindustrianlegg og siden innvilge konsesjon til disse, så må det være et ufravikelig krav at de må ha kontinuerlig bankgaranti til å utføre nedlegging, riving og gjennoppretting av området ved en eventuell nedleggelse. Dette må også være et krav til eventuelle oppkjøpere av anlegget. 4

5 Miljøvennlig hilsen Kurt W. Oddekalv Leder Øystein Bønes Saksbehandler Kilder: Vindturbinanlegg er overflødige og sterkt miljøskadelige: Miljømagasinet nr 1, januar 2006 av Norges Miljøvernforbund. Professor Henrik Møller ved universitetet i Aalborg om støy fra vindturbiner: Bergens Tidende 17. Juli 2011 om vindturbinene på Høg-Jæren Johnson, G. D., M. K. Perlik, et al. (2004). "Bat activity, composition, and collision mortality at a large wind plant in Minnesota." Wildlife Society Bulletin 32(4): Luke, A. and A. W. Hosmer (1994). "Bird deaths prompt rethink on wind farming in Spain." Windpower Monthly 10(2): Barrios, L. and A. Rodriguez (2004). "Behavioural and environmental correlates of soaring-bird mortality at on-shore wind turbines." Journal of Applied Ecology 41(1): <Go to ISI>:// Lee, J. M. j. and D. B. Griffith (1978). Transmission line audible noise and wildlife. Effects of noise on wildlife. J. L. Fletcher and R. G. Busnel. New York, Academic Press, Inc: