Utvalg for teknikk, næring og kultur

Transkript

1 NES KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg for teknikk, næring og kultur Utvalg: Møtested: Kommunestyresalen, Nes rådhus Dato: Tid: 18:00 Forfall meldes til utvalgssekretær som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved særskilt innkalling. Årnes, Rune Tranum Leder Del 2 Det vil bli gitt følgende orienteringer: - Nes Idrettsråd v/ Tom Hagen - Klima- og energiplan - Kulturminneplan - Status broer

2 -

3 Saksliste Saksnr Innhold Arkivkode PS 16/68 Godkjenning av protokoll fra utvalgets møte PS 16/69 Ny flerbrukshall på Auli D11 PS 16/70 PS 16/71 Trafikksikkerhetsplan - Revidering av handlingsdel Reorganisering og videreutvikling av SLTarbeidet Q80 F03 PS 16/72 Omdisponering av midler - aktivitetstilskudd 223 PS 16/73 Valg av jurymedlem, Coop kulturkasse PS 16/74 Valg av jurymedlemmer til Raumnesprisen

4

5 PS16/68Godkjenningavprotokollfrautvalgetsmøte

6 Arkivsak: 2016/474-5 Arkiv: D11 Saksbehandler: Trine-Lise Vinje SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/69 Utvalg for teknikk, næring og kultur Kommunestyret Ny flerbrukshall på Auli Rådmannens innstilling: 1. Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale med Haga IF om bruksrett på 30 år på gbnr. 201/2 for bygging av flerbrukshall, tilknyttet dagens skolens arealer og infrastruktur. 2. Søknad om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning kan sendes kulturdepartementet når det er fattet vedtak i kommunestyret på finansiering/bygging, drift og kommunal garanti.

7 VEDLEGG 1. Referat fra møte med Haga IF 17. okt 2. Forslag til bruksavtale SAKSOPPLYSNINGER: Kommunestyret vedtok i møte 20. september 2016 i sak 16/124 følgende: 1. Rådmannen fremmer så raskt som mulig en sak til kommunestyret, slik at Haga IL gis bruksrett til egnet tomt og areal for bygging av idrettshall ved Auli skole. 2. Rådmannen tar så snart det er praktisk mulig kontakt med Haga IL for å rådgi og veilede Haga IL i prosessen med å søke om idrettsfunksjonell godkjenning for bygging av idrettshall. 1.Bruksrett I reglement for kommunestyret, råd og utvalg, delegeringsreglement vedtatt i kommunestyre 23. april 2014 med virkning fra 1.mai 2013, står følgende i pkt. 4.3 oppgaver: Forhandlingsutvalgets oppgave er å gi styringssignaler og retningslinjer for rådmannens arbeid med forhandlinger om erverv, tilrettelegging, salg og utbygging av faste eiendommer. Forhandlingene føres av rådmannen eller de han/hun måtte utpeke. Utvalget skal bare unntaksvis delta i direkte forhandlinger med kommunens motpart. Utvalget har ingen avgjørelsesmyndighet innenfor ovennevnte virksomhetsområde. Avgjørelsesmyndigheten vil være regulert i henhold til det årlige budsjettvedtak. Forhandlingsutvalget skal ivareta de løpende arbeidsgiveroppgavene overfor rådmannen, herunder, på vegne av formannskapet, inngå og følge opp eventuelle resultat- eller samhandlingsavtaler. Utvalget gjennomfører en årlig evalueringssamtale med rådmannen. Utvalget skal årlig reforhandle rådmannens lønn og andre godtgjørelser. For å innfri vilkårene for spillemidler må Haga IF ha en avtale på 30 år. I henhold til delegeringsreglementet så er det kun kommunestyret som kan gi en slik brukstillatelse. 2.Idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning I henhold til bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet skal en søknad om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning inneholde følgende vedlegg: 1. Fullstendig tegningsgrunnlag situasjonsplan, plantegninger, fasadetegninger, snittegninger 2. Redegjørelse/beskrivelse av universell utforming 3. Beskrivelse/redegjørelse av/for arkitektur og estetikk og miljøforhold 4. Opplysninger om anleggets plass i kommunal plan for idrett og fysisk aktivitet 5. Behovsoppgave 6. Enkelt kostnadsoverslag 7. Foreløpig plan for finansiering og drift

8 I pkt. 7 står det følgende: Her skal det vises hvordan man har tenkt å finansiere byggingen av anlegget og hvordan man skal finansiere driften videre. Planen skal være reell. I tillegg til de generelle vedleggene i en søknad må det for noen anlegg følge med vedlegg spesielt for denne type anlegg. For bygging av idrettshaller gjelder følgende vedlegg: - Lysberegninger - Dokumentasjon på idrettsdekkets egenskaper Kommunene har fullmakt til å forhåndsgodkjenne planer for de fleste typer anlegg. Det betyr at kommunen må ha tilgang til kompetanse for å gjøre jobben, noe ikke alle kommuner har. Kommunen kan derfor sende søknader om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning til kulturdepartementet for behandling. Søknaden fra Haga IF vil derfor bli sendt til departementet for behandling og de beregner to måneders saksbehandlingstid. Forhåndsgodkjenningen må foreligge før byggestart og gjelder i to år, men kan fornyes. VURDERING: Administrasjonen har vært i møte med Haga IF og orientert om videre saksgang se vedlagt referat. Men en forutsetning for å gå videre med planarbeidet og innfri pkt. 2 i vedtaket, er at kommunestyret vedtar å innvilge penger til investering og drift av idrettshallen - jf. pkt. 6 og 7 under saksopplysninger. Foreløpig plan for finansiering og drift, må foreligge før søknaden sendes til departementet for godkjenning. For å innfri pkt. 2 i vedtaket må kommunestyret gi rådmannen fullmakt til å inngå en avtale om bruksrett på 30 år med Haga IF. KONKLUSJON: Rådmannen gis fullmakt til å inngå avtale med Haga IF om bruksrett på 30 år på gbnr. 201/2 for bygging av flerbrukshall, tilknyttet skolens arealer og infrastruktur. Søknad om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning kan sendes kulturdepartementet når det er fattet vedtak i kommunestyret på finansiering/bygging, drift og kommunal garanti.

9 HAGA IF Møte med Nes kommune vedrørende oppfølging av kommunestyrevedtak Tilstede: Dag Tørnby (DT), Ida Melien (IM), Robin Markussen (RM), Thomas Holmøy (TH), Thomas Håkonsen (THå) Eksterne: Lars Roald Johansen (LJ) og Trine-Lise Vinje (TV) Kopi: Sted, dato: Haga stadion, 17. oktober 2016 ( ) Referent: TH Beskrivelse av sak Saksnr Ansvarlig Frist Kommunestyrevedtak Vedtak gjort i kommunestyret 21. september 2016: 1. Rådmannen fremmer så raskt som mulig en sak til kommunestyret, slik at Haga IL gis bruksrett til egnet tomt og areal for bygging av idrettshall ved Auli skole. 2. Rådmannen tar så snart det er praktisk mulig kontakt med Haga IL for å rådgi og veilede Haga IL i prosessen med å søke om idrettsfunksjonellgodkjenning for bygging av idrettshall. LJ/TV informerte om vedtaket og konsekvensene av dette. 1. Rådmannen vil sette opp en bruksrettsavtale for gnr/bnr. 201/2 for Haga IF. Rådmannen fremmer sak for kommunestyret og bruksrettsavtalen kan ikke signeres før endelig vedtak. Saken fremmes i kommunestyret 29. nov. 2. Det ble informert om hva som må til for å søke om idrettsfunksjonell forhåndsgodkjenning i.f.t tegninger, universell utforming, behovsoppgave, kostnadsoverslag, plan for finansiering og drift osv. Haga IF kan starte planlegging av hallens innhold i samarbeid med klubbens medlemmer og skolen. Haga IF kan ta kontakt med Nes kommune ved idrettsrådgiver på lik linje med andre idrettslag.

10 NES KOMMUNE 1 EIER BRUKSAVTALE Nes Kommune Org.nr BRUKER Haga Idrettslag Org.nr Stadionvegen, 1929 Auli 3 EIENDOM Auli Søndre, Gnr. 201, bnr. 2 i Nes kommune, se avmerket område. 4 OBJEKT Objektet består av andel av gnr. 201, bnr 2, stort ca m2, arealet skal være tilknytet skolens areal på Auli, bilag 1. 5 IDRETTSHALL Objektet må kun benyttes til idrettshall og aktiviteter som er idrettsrelaterte. Endring av virksomheten i arealet er ikke tillatt. 6 OVERTAKELSE/MELDING OM MANGLER Objektet overtas som ved befaring. Offentlige anlegg for veg, vann og avløp er opparbeidet av Nes kommune etter vedtatte planer for Auli-feltet. Bruker koster og overtar ansvaret for eventuelle stikkledninger for vann og avløp fra hovedledningsanlegg. Bygging og vedlikehold av vei og ledninger inne på egen tomt er brukers ansvar. 7 BRUKSPERIODE Bruksavtalen løper fra til , hvoretter leieforholdet opphører uten oppsigelse. Leieforholdet kan sies opp i leieperioden med 3 måneds varsel fra begge parter. Ved utvidet brukstid kontaktes eier for behandling av utvidelsen.

11 8 VEDERLAG Vederlag settes til kr. 0,-/pr.mnd. 9 BENYTTELSE AV AREALET Bruker må kun benytte arealet til idrettshall og aktiviteter som er idrettsrelaterte. Bruker plikter å behandle leieobjektet med tilbørlig aktsomhet. Arealet må ikke benyttes på en måte som forringer eiendommens omdømme eller utseende eller ved støv, støy, lukt, rystelse eller på annen måte sjenerer andre, herunder naboer. Utgiftene ved utbedring og eventuell erstatning i forbindelse med disse forhold, er brukers ansvar. Bruker må selv besørge fjernet av alt avfall for egen regning. I motsatt fall kan eier la avfallet fjernes for brukers regning. 10 EIER ADGANG TIL AREALENE Kommunen har gjennom skolen, adgang til leieobjektet alle dager, til klokken BRUKERS ENDRING AV ENDOMMEN Bruker kan ikke foreta endringer, uten skriftlig samtykke. Virksomhetsskilt har bruker, med eiers skriftlige forhåndssamtykke, rett til å sette opp som sedvanlig etter virksomhetens og eiendommens art og karakter. Samtykke etter dette avsnitt kan ikke nektes uten saklig grunn. Bruker bekoster selv slike virksomhetsskilt. Bruker er ansvarlig for å innhente de nødvendige offentlige tillatelser og for øvrig oppfylle alle offentlige krav som gjelder for arbeider som utføres i henhold til dette punkt. 12 FORSIKRING Hver av partene holder sine interesser forsikret. 13 AVTALEBRUDD/UTKASTELSE Bruker vedtar at tvangsfravikelse kan kreves hvis avtalen ikke blir overholdt, i dette tilfelle misbruk av det tildelte arealet, arealet ikke blir vedlikeholdt, arealet ikke blir benyttet, jf. tvangsfullbyrdelsesloven 13-2 tredje ledd (a). Bruker vedtar at tvangsfravikelse kan kreves når leietiden er løpt ut, jf. tvangsfullbyrdelsesloven 13-2 tredje ledd (b). Gjør bruker seg skyldig i vesentlig mislighold av avtalen kan eier heve denne, og bruker Parafert eier: 2 Parafert bruker:

12 plikter da straks å fraflytte objektet. Bruker må også betale de omkostninger som utkastelse, søksmål og rydding av arealet fører med seg. 14 FRAFLYTTING Bruker skal ved fraflytting tilbakelevere arealet ryddet, rengjort og for øvrig i kontraktsog håndverksmessig godt vedlikeholdt stand. Mangler som bruker ikke har utbedret, kan eier la utbedre for brukers regning. 15 FREMLEIE Fremleie er ikke tillatt, i henhold til pkt. 5 og SIGNATUR Denne kontrakt er undertegnet i to eksemplarer, hvorav eier og bruker har fått hvert sitt. Årnes, for Nes kommune for Haga Idrettslag Parafert eier: 3 Parafert bruker:

13 Bilag 1 (et eksempel) Leiearealet er markert med Orange. Parafert eier: 4 Parafert bruker:

14 Arkivsak: 2016/ Arkiv: Q80 Saksbehandler: Thor Albertsen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/40 Nes eldreråd /33 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /70 Utvalg for teknikk, næring og kultur Formannskapet Kommunestyret Saksprotokoll i Nes eldreråd Trafikksikkerhetsplan - Revidering av handlingsdel Rådmannens innstilling: Forslag til revidert handlingsdel til «Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune» vedtas.

15 VEDLEGG: 1. Trafikksikkerhetsplan, handlingsdel Nes Videregående skole, brev av 14.oktober Skogbygda skole, brev av 14. oktober Årnes skole, brev av 28.september Skogbygda FAU, brev av 14.oktober Skogbygda vel, mail av 14.oktober Bjertnestunet velforening, brev av 14.oktober Årnes vel, brev av 13.oktober Uvesund velforening, mail av 13.oktober Opaker velforening, mail av 10.oktober (Nes Arbeiderparti, brev av 13.oktober Trafikksikkerhetsplan, vedtatt 11.mars 2014 SAKSOPPLYSNINGER: Rådmannen besluttet i 2014 å utarbeide trafikksikkerhetsplan for å ha muligheten til å søke på midler fra blant annet Aksjon skoleveg. Aksjon skoleveg er et søknadsorgan i Statens vegvesen for midler til mindre kollektive tiltak utført av kommunene. Kommunene i Akershus ble utfordret til å fornye, oppgradere og lage trafikksikkerhetsplan for videre å kunne søke disse midlene. Gjeldende trafikksikkerhetsplan for Nes kommune ble vedtatt 11.mars Vedtatt planstrategi tilsier oppstart av revideringsprosess av trafikksikkerhetsplan i 2017 (vedtatt 20. september 2016). Denne revideringen omfatter kun vedtatte trafikksikkerhetsplans kapittel 7; handling og tiltaksdel. De øvrige kapitler videreføres uforandret gjennom vedtak her. For beskrivelse av innhold i trafikksikkerhetsplan, og forutgående prosess for å framskaffe denne, vises det til saksframlegg for politisk behandling av selve trafikksikkerhetsplanen fra Trafikksikkerhetsutvalget hadde en gjennomgang av handlingsdelen og fant at mange av tiltakene var gjennomført eller i prosess for gjennomføring. Det ble da konkludert i et behov for å revidere listene over tiltak i handlingsdelen. Slik revidering er også viktig for å ha oppdaterte prioriteringer for blant annet å søke midler for gjennomføring av tiltak. De tabeller som inngår i gjeldende trafikksikkerhetsplan ble sendt på høring i høst. Høringen gikk ut til kommunens velforeninger, barnehager, skoler (barne-, ungdoms-, videregående- og privat) og FAU. Høringen var da myntet på at høringsinstansene kunne gi tilbakemelding på nye ønskede tiltak i kommunen, og en eventuell prioritering av tiltakene. Eksisterende lister ble utsendt samtidig til informasjon om oppsett og fordeling av tiltak, og for å vise hvilke tiltak som inngår i gjeldende plan. VURDERING: Flere av de tiltak som ble foreslått i innspillene ved høring er ikke tatt inn i forslag til nye lister. Rådmannen begrunner dette i at flere av tiltakene er i direkte konflikt med gjeldende føringer gitt i blant annet Statens vegvesens håndbøker og vegnormer. Det er også flere momenter i innspillene som går på drifts- og vedlikeholdsoppgaver. Dette er temaer som ikke er tillagt trafikksikkerhetsplanen og dens handlingsdel for avklaring og prioritering.

16 Forslag til nye tiltakslister fremmes på bakgrunn av innkomne innspill, samt trafikksikkerhetsutvalgets innspill og tillegg. Rådmannens forslag (administrative del av trafikksikkerhetsutvalget) ble så lagt fram for de politiske representanter i utvalget (opposisjon og posisjon). De omforente tiltakslistene fremmes nå til politisk behandling. Høringen ble som tidligere nevnt foretatt blant kommunens barnehager, skoler (med FAU) og velforeninger. Det ble innsendt innspill fra 10 høringsinstanser: Årnes skole (personalet) Skogbygda skole Nes videregående skole FAU Skogbygda Bjertnestunet Velforening Skogbygda vel Årnes vel Uvesund Velforening Opaker Velforening (Nes Arbeiderparti) Rådmannen vil ikke kommentere innspillene i detalj, men viser til de foreslåtte tiltak og eventuelle prioriteringer i forslag til ny handlingsdel som følger som vedlegg 1 i saken. Rådmannen har som ved forrige handlingsdel ikke foreslått prioritet på alle foreslåtte tiltak. Dette ut i fra at det kan forekomme endringer i prosesser og framdrift som begunstiger enkelte tiltak framfor andre. Dette for eksempel ved at enkelte tiltak kan inngå i sammenheng med reguleringsplaner eller utbyggingsprosjekter. Rådmannen vurderte i forkant av høringen at politiske partier ikke skulle oversendes dokumentene. Dette på grunnlag av at de politiske partiene ikke er å betrakte som høringsinstanser. Den politiske arena for medvirkning er ved de ulike politiske behandlinger av saken. Det ble fremmet innspill fra Nes Arbeiderparti, men deres momenter ble ikke tillagt vekt ved utarbeidelse av forslag til nye tiltakslister. Nes Arbeiderparti hadde fått tilsendt høringsdokumentene fra annen høringspart. Med bakgrunn i politisk prosess ved behandling av «Kommunal planstrategi for Nes kommune » i kommunestyrets møte den 20. september 2016 ble det vedtatt at det skulle utarbeides en samlet kommunal strategi for samferdsel og transport. Denne strategien skal i henhold til politisk vedtak inneha tittelen «Strategiplan for samferdsel og trafikksikkerhet». Trafikksikkerhetsutvalget har på bakgrunn av dette nå tatt inn foreslåtte og ønskede tiltak for Kongsvingerbanen. Rådmannen vurderer øvrige aktuelle tema og tiltak inn i denne strategien belyst gjennom de øvrige tiltakslistene til trafikksikkerhetsplanens handlingsdel. Trafikksikkerhetsutvalget har slike hovedargumenter for de enkelte tabeller over forslag til fysiske tiltak og prioriteringer. Tabell 2 - Forslag til fysiske tiltak Europaveg: De uprioriterte tiltakene som her listes opp er avhengige av en framdrift og opprettholdelse i selve E16 prosjektet. Det vurderes at det ikke er hensiktsmessig å gå inn på en videre prioritering av de ulike sidevegstiltakene nå.

17 Tabell 3 - Forslag til fysiske tiltak Fylkesveger: Prioritet 1 er under regulering, men det er ikke endelig avsatt fylkeskommunale midler for opparbeidelse av hele denne gangvegen. Trafikksikkerhetsutvalget finner det derfor viktig og opprettholde prioriteten på denne gangvegparsellen. Prioritet 2 vurderes som viktig for å få på plass en trafikksikker løsning i dette krysset. Krysset skal inngå i reguleringsplan for Kjuushagen/Årnes stadion og er tenkt endret til rundkjøring. Plassering er også vurdert endret. Kryssutbedring her vurderes som viktig for å møte den trafikkutøking som vil komme i området. Prioritet 3 vurderes som viktig for å få på plass en bedret trafikksituasjon i Årnes sentrum. Dette da i dagens kryss mellom Fv 175 (Bruvegen) og Fv 478 (Øvre Hagaveg). Premisser for etablering av kryssløsning vil tas til vurdering gjennom revidering av kommunedelplan for Årnes. Prioritet 4 omfatter fortau fra Årnes sentrum og over Årnes bru. Videre er det vurdert gang- og sykkelveg videre langs Fv 177 til kryss med Rotnesvegen. Tabell 4 - Forslag til fysiske tiltak mindre trafikksikkerhetstiltak Prioritet 1 9 er ulike mindre tiltak langs fylkesvegnettet i kommunen. Dette er enkelte tiltak som faller litt utenfor Statens vegvesens ansvarsområder. Ved prioritet 1 har vegvesenet innført lavere hastighet og etablert fartshumper. Videre trafikksikkerhetstiltak langs denne vegparsellen vurderes som kommunalt ansvar, om ikke behov for ytterligere tiltak kan dokumenteres overfor vegvesenet. Tabell 5 - Forslag til fysiske tiltak Kongsvingerbanen Forslag til fysiske tiltak på jernbane omfatter tiltak på Kongsvingerbanen for å bringe robusthet og reistetid til et bedre nivå. Denne tabellen og dens forslag til tiltak inngikk ikke i høringsdokumentet. Rådmannen vurderer at et ønske om etablering av nytt stoppested ved Funnefoss ikke er forenelig med de øvrige tiltak som det arbeides med langs Kongsvingerbanen for å oppnå økt robusthet og frekvens. Slikt ønske er fremmet tidligere og uavhengig av denne sak av velforeningene på Opaker og Bjertnes. KONKLUSJON: Rådmannen og Trafikksikkerhetsutvalget anbefaler at forslag til Trafikksikkerhetsplans handlingdel 2016 tas til vedtak.

18 TRAFIKKSIKKERHETSPLAN HANDLINGSDEL 2016

19 [Topptekst/navn på rapport] Denne handlingsdelen erstatter i helhet kapittel 7 i «Trafikksikkerhetsplan », vedtatt 11.mars De øvrige kapitler av dokumentet videreføres. HANDLINGSPLAN/TILTAK Årsaken til at trafikkulykker oppstår er som regel sammensatt av flere risikofaktorer. Hvilke risikofaktorer som opptrer samtidig, kan delvis bero på tilfeldigheter, delvis på dårlig veg utforming eller dårlig drift/vedlikehold og delvis på trafikantenes adferd. Tiltak må rettes mot flere av risikofaktorene. Best effekt oppnås hvis tiltak samordnes og flere tiltak settes inn samtidig. Det er derfor viktig å jobbe med trafikksikkerhet på flere områder og få flere aktører med i arbeidet. De viktigste aktørene er kommunen, kommunens innbyggere, Akershus fylkeskommune, Statens vegvesen, Trygg Trafikk og politiet. I handlingsplanen er tiltakene inndelt i følgende grupper: Organisatoriske tiltak Fysiske tiltak Trafikantrettede tiltak Organisatoriske-, fysiske- og trafikantrettede tiltak kan bidra til å redusere opplevd utrygghet og redusere antall ulykker. Handlingsplanen er ment som et arbeidsdokument og veileder i trafikksikkerhetsarbeidet. Organisatoriske tiltak Organisatoriske trafikksikkerhetstiltak er definert til å være tiltak som skal bidra til et tettere samarbeid mellom aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet internt i kommunen og mellom kommunen og andre aktuelle aktører. Tabell 1 Prioriterte organisatoriske tiltak Tiltak Ansvarlig (i Tidsperiode samarbeid med) Etablere et TS- utvalg Nes kommune Iverksatt Etablere samarbeidsmøter Nes kommune Har møte 3-4 ganger i året Ivareta TS i arealplaner Nes kommune Lite ressurser Økte ressurser til planlegging og oppfølging av TS- tiltak. Nes kommune Fysiske tiltak Kommunen har ansvaret for trafikksikkerheten på det kommunale vegnettet. Den viktigste oppgaven er å redusere opplevd utrygghet og sikre de myke trafikantene Skilting av vegnettet i Nes skjer i samarbeid mellom politiet, Statens vegvesen og kommunen. Skiltmyndighetene er de myndigheter som har hjemmel til å sette opp og ta ned offentlige trafikkskilt. Det er i hovedsak Statens vegvesen som er skiltmyndighet på alle typer veger (riksveg, fylkesveg, kommunale veger) i Nes. Kommunen har skiltmyndighet for fareskilt, enkelte forbudsskilt og fartsgrenser, enkelte opplysningsskilt (inkl. gangfelt) og serviceskilt på kommunale veger. Ansvarsforholdene for de ulike skiltene på de ulike vegene er angitt i Skiltforskriften som er en forskrift til Vegtrafikkloven. 2 Når det gjelder trafikksikkerhetstiltak på Europaveg/fylkesveg har ikke kommunen myndighet til å prioritere, vedta eller gjennomføre tiltak. Det er derfor en viktig oppgave for kommunen å påvirke Statens vegvesen region øst og Akershus fylkeskommune til å prioritere tiltak i kommunen og

20 [Topptekst/navn på rapport] bevilge midler til Europa- og fylkesvegnettet. Opplevelsen av utrygghet i forhold til å få flere til å gå og sykle bør også vektlegges på Europa- og fylkesvegene, men hovedfokuset bør være på å redusere antall utforkjøringer, møteulykker og kryssulykker. Fysiske tiltak kan også innebære registeringer og utarbeidelse av planer med en mer spesifikk prioritering av tiltak. Dette kan for eksempel være helhetlig gang-/sykkel og turvegnett og oversiktsplaner over fartsgrenser. I tabell 2 til tabell 4 er det listet opp områder i kommunen det satses på. Dette fordelt på fire tabeller under kategoriene europaveg, fylkesveger og mindre trafikksikkerhetstiltak. I tillegg og i henhold til vedtak i kommunestyret 20.september 2016 i sak 16/117 er det tatt inn en tabell om ønskede tiltak for Kongsvingerbanen. Områder, tiltak, ansvar og prioritet er omtalt. Kostnadene er ikke angitt i denne handlingsdelen slik de var i forrige. Kostander må vurderes mer spesifikt og konkret for hvert tiltak. Forslag til fysiske tiltak Europaveger Europaveger er det staten som har ansvar for utgiftene til planlegging, bygging, utbedring, vedlikehold og drift samt utgifter til ekspropriasjon av eiendom for å utføre de nevnte oppgavene. Europavegene i Norge administreres av Vegdirektoratet. Tabell 2 - Forslag til fysiske tiltak Europaveg Pri. Tiltak Ansvar Område Kommentar Prioriterte tiltak 1 Krav om rask utbygging av ny E16 SVRØ/ NK Nybakk - Herbergåsen Krever framdrift NTP/Vegdir+ samfdep Uprioriterte tiltak i vilkårlig rekkefølge: Avkjørsel / Innfartsparkering SVRØ Opaker/Herbergåsen Avventer E16/SVV Avkjørsel / Innfartsparkering SVRØ Rød/Stein Avventer E16/SVV Avkjørsel / Innfartsparkering SVRØ Vormsund/Arnestad Avventer E16/SVV Etablering/videreføring av gangsykkelveg fra Nybakk til Kulmoen langs eksisterende E16 E16 - Gangveg Vingersdalen Hunstadvegen Tverrforbindelse Årnes E16 Nes k / SVRØ Sikkerhetstiltak kryss Uvesundvegen E16 SVRØ Vormsund/Neskollen Igangsatt reguleringsprosess SVRØ Vormsund/Opaker Krever ny reg.plan Årnes Kommunal prioritet, inngår ikke i E16 prosjektet. Nes k / SVRØ Uvesund 3

21 [Topptekst/navn på rapport] Forslag til fysiske tiltak Fylkesveger Fylkeskommunen er vegmyndighet og vegeier for fylkesvegnettet i sitt fylke og beslutter strategier og overordnede planer, handlingsprogrammer og årlige budsjetter for fylkesvegnettet. Fylkeskommunen bestemmer blant annet hvordan fylkesvegnettet skal bygges ut, driftes, ivaretas beredskapsmessig, vedlikeholdes og forvaltes, alt innenfor gjeldende lover, forskrifter og andre nasjonale bestemmelser. Fylkeskommunen har også ansvar for at fylkesvegnettet inngår i fylkeskommunens arbeid med regional utvikling, og at næringslivet og andre trafikantgrupper tilbys en så sikker, effektiv, forutsigbar og bærekraftig transport på fylkesveg som mulig. Som vegeier for fylkesveger i Akershus har Akershus fylkeskommune ansvaret for planlegging og utbygging av fylkesvegnettet samt drift- og vedlikeholdsansvar hele året. Statens vegvesen er veiadministrasjon for fylkeskommunen i fylkesvegsaker, og utfører planlegging, bygging, drift, vedlikehold og forvaltning av fylkesvegnettet. Fylkeskommunen har også driftsansvar for alle nye gang- og sykkelveger langs fylkesveger. 4 Tabell 3 - Forslag til fysiske tiltak Fylkesveger Pri. Tiltak Ansvar Område Kommentar Prioriterte tiltak 1 Gsv. Haga st Betel Søndre Auli (inkl kryssomlegging Hagavegen/Aulivegen) 2 Rundkjøring FV175 Nes vgs Runnivegen (Seterstøavegen) 3 Rundkjøring kryss FV175 FV478 (Ved Circle K) 4 Gsv. På FV177 fra Årnes til Rotnesvegen (1300 m) Uprioriterte tiltak i vilkårlig rekkefølge: Gang- og sykkelveg ved Heimvard Rolstad Gsv. Svarverudvegen fra rundkjøring FV175/478 til Hagaskogvegen avkjøring 2 (ca 1km) Nes k, SVRØ, AFK Nes k, SVRØ, AFK Nes k, SVRØ, AFK Nes k, SVRØ, AFK Nes k, SVRØ, AFK Utbygger (evt Nes k, SVRØ, AFK) Utbedring Haugenundergangen på FV175 Nes k, SVRØ, AFK Videreføring av gang- og sykkelveg ved Orresvingen/FV179 Fenstad kirke Gsv. Rommen golf FV177 (Ringsbyvegen) Gsv. Øvre Hagaveg (FV478) Fjellfotvegen til Fjellfotvegen (ca 1300 m) Gsv. Vormsundvegen FV 177, Rotnesvegen Vormsund (ca 2000 m) Nes k, SVRØ, AFK, utbygger Nes k, SVRØ, AFK Nes k, SVRØ, AFK Nes k, SVRØ, AFK Haga Årnes Årnes Årnes Fenstad Årnes Haga Fenstad Vormsund Fjellfoten Årnes Reguleringsprosess igangsatt - SVV Skisseprosjekt påbegynt - SVV Delstrekning omfattes av utbygningsavtale Østereng Oppgradere fra light-standard

22 [Topptekst/navn på rapport] Gsv. Hvamsvegen FV 173, Vormsundvegen Fuglefjellvegen (ca 2000 m) Gsv. Auli Sørum grense (Ny Rånåsfoss stasjon) Gsv. Fjellfotvegen (nordre avkjørsel) Framtunvegen fv 478 (6,3 km) Kryss Rønålvegen Togstadvegen Sjølivegen fv 481/482 Gsv. Vestsidavegen Svanfossvegen- Fjellheimvegen (600 m) Ringveg rundt Årnes i kombinasjon med ny bru over Glomma Bedre trafikksituasjonen i undergangen ved Årnes bru Nes k, SVRØ, AFK Nes k, SVRØ, AFK Nes k, SVRØ, AFK Nes k, SVRØ, AFK Nes k, SVRØ, AFK Nes k, SVRØ, AFK Nes k, SVRØ, AFK Rotnes Auli Fjellfoten/ Haga Skogbygda Brårud Årnes Årnes Forslag til fysiske tiltak Mindre trafikksikkerhetstiltak Mindre trafikksikkerhetstiltak går inn under kommunens ansvar for utgiftene til planlegging, bygging, utbedring, vedlikehold og drift av eiendom for å utføre de nevnte oppgavene på det kommunale nettet. Tabell 4 - Forslag til fysiske tiltak mindre trafikksikkerhetstiltak Pri. Tiltak Ansvar Område Kommentar Prioriterte tiltak 1 Ensidig fortau langs Svarverudvegen, fra sentrum (Bruvegen) til Dragsjøvegen med overgang halvveis på strekket (veglys etableres) SVRØ/ Nes k Årnes 2 Gsv. fra Hovlandvegen til Fenstad skole Nes k Fenstad via Haugsløkkevegen (kjørbar gangveg) 3 Runnivegen Fortau videre fra skolen og Nes k Årnes til Seterstøavegen 4 Fortau langs Tandbergvegen Nes k Auli Kommer ifm VA-tiltak. Fra hp 260 til hp Etablere opphøyd gangfelt fra Myrstubben Nes k Fenstad til gangfelt FV179 /SVRØ 6 Utbedre bussholdeplass ved skole Nes k Fenstad skole 7 Utbedre trafikkforhold ved skole Nes k Skogbygda skole 8 Utbedre trafikkforhold ved skole Nes k Runni/Årnes skole 9 Utbedre trafikkforhold Auli skole / Skredderstuvegen Uprioriterte tiltak i vilkårlig rekkefølge: Nes k Auli 5

23 [Topptekst/navn på rapport] Oppgradering og utvidelse av Nes k/ Opaker bussholdeplass E16 SVRØ/ Etablere fotgjengeroverganger ved krysset ifm G/S-vegen. Ses i sammenheng med G/S- veg Heimvard- Rolstad og ved Jokerbutikken til G/S-veg og fra Nes k /SVRØ Fenstad Foreslått i utbygging Grindermåsan Sør bussholdeplass på Fv177 til Fv179 Oppgradering og utvidelse av Nes k/ Opaker bussholdeplass E16 SVRØ/ Etablere fotgjengeroverganger ved krysset ifm G/S-vegen. Ses i sammenheng med G/S- veg Heimvard- Rolstad og ved Jokerbutikken til G/S-veg og fra Nes k /SVRØ Fenstad Foreslått i utbygging Grindermåsan Sør bussholdeplass på Fv177 til Fv179. Etablering av veglys Hovlandvegen og Nes k Fenstad Movegen Hastighetsreduserende tiltak på Nes k Opaker Sandvegen Vegys på gang og sykkelveger Nes k Veglys kommunale veger Nes k Vurderes ved en grense på minimum 200 ÅDT (Års døgn trafikk) Fartsreduserende tiltak Nes k Bjertnes Bjertnesgrenda/Snekkervegen/Sliperisving en Bedre trafikksituasjonen rundt Nes Vgs Årnes Gsveg Høievegen Årnes Gangkulvert ved Gorolund Kryssutbedring Skredderstuvegen/Fv476 Nes k, SVRØ, Utbygger Årnes Auli Forslag til fysiske tiltak Kongsvingerbanen Forslag til fysiske tiltak på jernbane dreier seg om foreslåtte tiltak på Kongsvingerbanen for å bringe robusthet og reistetid til et bedre nivå. Dette er forhold sett opp i mot Jernbaneverkets ansvarsområde. Tabell 5 - Forslag til fysiske tiltak Kongsvingerbanen Pri. Tiltak Ansvar Område Kommentar Prioriterte tiltak 1 Krysningsspor JBV/Nes k Bodding Uprioriterte tiltak i vilkårlig rekkefølge: Innfartsparkering JBV/Nes k Årnes Plattformforlengelse JBV Haga Matebuss Ruter/Nes k Auli 6

24 NES VIDEREGÅENDE SKOLE Nes kommune Vår saksbehandler Vår dato Vår referanse (oppgis ved svar) Ann-Helen Lang / /141318/2016 EMNE 090 Telefon Deres dato Deres referanse Høringsinnspill sak 2016/1841 Trafikksikkerhetsplan Ved Nes videregående skole er vi bekymret for de trafikale forholdene i forbindelse med at svømmehallen ferdigstilles i 2017 og bygging av ny barnehage som er planlagt ferdig i løpet av Det er spesielt tre forhold vi vil spille inn: 1. Trafikksikkerhet for myke trafikanter (henvisninger i parentes til vedlagt kart) Veien opp til skolen er i dag i perioder svært trafikkert spesielt ved skolestart og skoleslutt. Ved skoleslutt begynner også så smått trafikk fra besøkende til Neshallen. Det er i dag gangvei fra bussholdeplass opp til skolen (a), samt fra skolen ned til fotgjengerovergang som går over til Droggevegen (b). I forbindelse med kroppsøving og idrettsfag ferdes våre elever fra Neshallen til omkringliggende fasiliteter, f.eks. Årnes stadion. Det viser seg at det for dem ikke er naturlig å bruke gangveien som går fra skolen over til Droggevegen da dette blir en omvei, men at de i stedet går langs bilveien (c) som ikke har fortau. Vi ser for oss at det samme vil være tilfelle for besøkende som kommer til fots/på sykkel fra områder hvor det er naturlig å komme via Droggevegen til svømmehall eller for å levere/hente i barnehagen. Levering i barnehage vil også til stor del falle sammen med trafikk i forbindelse med skolestart. Med økt antall myke trafikanter på bilvegen og økt biltrafikk vil det kunne oppstå farlige situasjoner. Gang og sykkelveien (d) som går langs fylkesvei 175 krysser Kjuushagen. Det er ikke noe fotgjengerovergang her, og det er heller ikke skilting i Kjuushagen om at det her er kryssende trafikk fra gangveien. Det bør tas høyde for trafikksikkerheten, spesielt for myke trafikanter i forbindelse med åpning av svømmehall og barnehage. 2. Parkeringsmuligheter Vi har forstått det slik at det er lagt opp til begrenset med parkeringsplasser både til svømmehall og til barnehage. Parkeringsplassen skolen har til rådighet er ofte full slik at vi normalt ikke vil ha plasser å avse til ansatte eller besøkende til svømmehall eller barnehage i skolens åpningstid. Vi ser for oss at det kan bli et problem dersom det ikke er satt av nok plasser til å dekke parkeringsbehovet. Begrenset kapasitet kan føre til kreativ parkering der Postadresse Besøksadresse Telefon Org. nr - juridisk Kjuushagen 3 (+47) NO MVA 2150 ÅRNES E-post Fakturaadresse Telefaks Org. nr - bedrift post@nes.vgs.no Pb 1160 Sentrum, 0107 Oslo (+47) NO

25 ledige områder som ikke er beregnet til parkering allikevel blir brukt til dette, noe som igjen kan føre til problemer med fremkommelighet for blant annet utrykningskjøretøy. 3. Inn-/utkjøring fra fylkesvei 175 til Kjuushagen Svømmehall og barnehage vil føre til økt trafikk fra Kjuushagen ut og inn på fylkesvei 175. Denne utkjøringen er i dag en utfordring med trafikk som kommer ned fra Runnivegen ut på 175, og begrenset sikt mot sentrum pga. beplantning. I tillegg blir det kø i begge retninger på 175 når biler skal inn til Kjuushagen eller til Runnivegen. Med vennlig hilsen Ann-Helen Lang administrasjonsleder Nes videregående skole Vedlegg: Kartutsnitt Kjuushagen 2

26 Kartutsnitt Kjuushagen 3

27 SKOGBYGDA SKOLE Dato: Sak 2016/1841 Trafikksikkerhetsplan. Høringsuttalelse fra Skogbygda skole i forbindelse med Trafikksikkerhetsplan : Det er i forslaget til trafikkplan satt opp et punkt om utbedring av bussholdeplass ved Skogbygda skole. Dette er noe vi stiller oss veldig positive til og ser som et helt nødvendig trafikksikkerhetstiltak. Trafikksituasjonen ved skolen ved levering og henting av barn morgen og ettermiddag er ofte en utfordring. Vi ønsker oss derfor at man ser på hele området med parkering for foreldre som leverer, dropp-sone og trygg bussholdeplass i en pakke. Slik situasjonen er i dag er det ingen fysisk avgrensning mellom bussholdeplass og vei som foreldrene skal kjøre på. Skoleveien er nylig rustet opp, men denne er svært smal, slik at møtende trafikk er byr på store utfordringer. Skolen har laget en anbefaling til foreldrene om å praktisere enveiskjøring på morgen og ettermiddag, uten at dette er skiltet. På dagens bussholdeplass er det ingen fysisk sperre mellom elever og buss. Bussene kommer ofte etter at elevene har kommet ut, og de har god fart når de kommer inn på oppstillingsplass. Kanskje kunne et gjerde langs bussoppstillingsplassen vært et tiltak her for å hindre elever i å komme i nærkontakt med buss og annen trafikk på veien/oppstillingsplassen. Den dropp-sona som i dag er etablert ved Skogbygda skole fungerer ikke som den skal. Denne er liten og smal og det blir fort kø og biler som rygger i stede for å vente på å få kjøre videre. Anlegget som i dag er i bruk ble prosjektert og bygget før Skogbygda og Oppaker skole ble slått sammen. Trolig er det slik at det ble dimensjonert for en mindre trafikk enn det som er tilfellet i dag. Lærernes og foreldrenes parkeringsplass ligger slik til at alle må krysse Skolevegen (der bussene kjører) for å komme seg inn på skolens område. Her er det ikke merket opp fotgjengeroverganger, og disse kryssningspunktene er svært uryddige. Vi ber om at vi blir tatt med på råd i en eventuell utbedring av området. Hans Martin Faane (sign.) Tillitsvalgt, Utdanningsforbundet Skogbygda skole Reidun Sollien(sign.) Virksomhetsleder/rektor Skogbygda skole

28 Innspill fra Årnes skole Årnes skole Vi har prioritert de 4 viktigste forslagene slik vi ser det med skolens briller i tabell 13 og 14: 1. Ensidig fortau langs Svarerudvegen, fra Hagaskogvegen til Dragsjøvegen med overgang halvveis på strekket med veglys. Det er nedsatt fartsgrense og fartsdempere på veien, men allikevel oppstår det farlige situasjoner mellom myke og harde trafikanter ved forbikjøring, spesielt om morgenen. Det er også mange tilfartsveier inn fra Dragsjøvegen og hele Svarverudvegen, nesten helt ned til Årnes sentrum. 2. Runnivegen Fortau videre fra skolen til Seterstøavegen Elever både fra Årnes skole og Runni ungdomsskole, samt beboere på Runni bruker denne vegen mye morgen og ettermiddag/kveld. Kombinert med tungtrafikk og at de myke trafikkantene velger å gå på begge sier av vegen til og fra skolen, kan det bli farlige situasjoner også her. Viktig for våre elever å få fortau her. 3. Rundkjøring FV175 Nes vgs Runnivegen 4. Rundkjøring kryss FV175 FV478 De andre tiltakene ser vi at er nyttige, disse 4 er på vår toppliste for skolen og våre elever. I tillegg har vi disse innspillene til ønske om trafikktiltak rundt skolen -Skilting på parkering/droppsone i Siloveien «ansattparkering» og «droppsone» - Fysisk sperre slik at elevene til og fra skolene på Runni må må bruke fotgjengerfeltet - Skilt til elevtaxi/taxi inne på bussområdet - Stenge veien opp bakken mot Runniveien for tungtrafikk Årnes skole,

29 Til Nes Kommune Skogbygda Høringsuttalelse fra FAU ved Skogbygda skole i forbindelse med trafikkplan FAU ved Skogbygda skole har følgende innspill: - Skolevegen; det anbefales at Skolevegen gjøres om til enveiskjøring slik at problemet med møtende trafikk i forbindelse med henting og levering av barn ved skolen forsvinner. Vi anbefaler også at fartsdumpene i Skolevegen merkes slik at farten for de som kommer med bil holdes lavere hele vegen - Rundkjøring/droppsone; vi anbefaler at denne sonen skiltes med kjøreretning slik at det ikke er mulig med møtende trafikk. Skolen har sendt ut anbefaling om kjøreretning men skilt bør på plass for at dette skal følges - Fotgjengerfelt; vi anbefaler at det lages en åpning i gjerdet fra parkeringsplassen som leder ut på et fotgjengerfelt over Skolevegen. Dette bør komme i forkant av der første buss stopper. - Gangveger; vi anbefaler at det lages flere gangveger langs vegene som ligger innenfor 4km fra skolen. Mange elever ved skolen bor innenfor denne grensen og er ikke berettiget til gratis skoleskyss. Dersom man ikke har mulighet for å lage gangveger bør alle elever som bor innenfor denne sonen tilbys fri skoleskyss. - Vegbelysning; all vegbelysning må til enhver tid være i funksjon, dersom pærer går etc. må dette repareres umiddelbart - Bussholdeplass; Bussholdeplassen bør utvides slik at bussene kan stanse utenfor vegen. Vi foreslår å gjøre om området mellom skolebygningen og Skolevegen til buss-sone slik at bussene kan kjøre ut av veien for å slippe av og plukke opp elever. Med vennlig hilsen for FAU Skogbygda Skole Thomas Vidhøy Leder

30 Høringsinnspill sak 2016/1841 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-nes/412768_fix.html Side 1 av Fra: hmf@ffg.no[hmf@ffg.no] Dato: :34:00 Til: Nes Postmottak Tittel: Høringsinnspill sak 2016/1841 Høringsuttalelse i forbindelse med trafikkplan : Skogbygda vel ber om at utbedring av krysset ved Joker Skogbygda (fv286,177 og fv286) tas inn i den nye planen. Her bør det lages en rundkjøring med tilhørende fartsdempende tiltak/sikring av mye trafikanter i området. Det er mye trafikk i området pga. skolen som ligger i nærheten. Mvh. Hans Martin Faane Sekretær Skogbygda vel

31 Bjertnestunet velforening Til Nes kommune KUN SENDT PR E-POST TIL Oppaker 14. oktober 2016 Deres referanse: 2016/1841 Trafikksikkerhetsplan. Høringssvar trafikksikkerhetsplan for Nes kommune Vi takker for invitasjonen til å få uttale oss om trafikksikkerhetsplanen. Styret i Bjertnestunet velforening har gjennomgått planen. Det er mange gode tiltak der, og vi ser at det er allerede tatt inn en del for Oppaker. Oppaker vel er egen høringsinstans og har avgitt eget høringssvar. Bjertnestunet velforening har følgende innspill: Kommunale veier a) Bjertnesgrenda som går rundt Bjertnestunet er hovedferdselsåre for mange av beboerne på feltet. På sikt vil denne veien bli liggende midt inne på boligfeltet, men pr i dag er ikke utbyggingen større enn at det er en ringvei rundt feltet. Fra høsten 2017 blir det åpning og bruk av Montessori skole og barnehage som er under etablering her. Den vil ha avkjøring fra Bjertnesgrenda. Her blir det trafikk for levering og henting av både barnehagebarn og skolebarn. Det er 40-sone hele veien, men dette overholdes ikke. Det er nødvendig med flere fysiske tiltak. Både før og etter den innkjøringa bør det være fysiske tiltak / fartsdumper. (Utbygger tar dette også opp i det arbeidet som blir med å etablere parkering ved Montessoribygningene.) Imidlertid er veien allerede etablert og i bruk så vi etterlyser allerede nå noen tiltak. b) Deler av Snekkervegen og deler av Sliperisvingen Dette er «hovedveien» inne på Bjertnestunet. Hele feltet har fartsgrense 30 km/t. Vi har allerede henvendt oss til kommunen med forespørsel om å få redusert farten til 20 km/t. Dette har blitt avvist, uten noen begrunnelse er oppgitt. Vi er et nyetablert felt med mange barn og ungdommer. Det er også en del som bruker både denne veien og Bjertnesgrenda som turvei. Det er ønskelig med lavest mulig fart, og fysiske tiltak som vi anser har god effekt fartsdumper eller «serpetiner» /sikksakkveier hvor man tvinges ned i fart. c) Sandvegen på Oppaker Denne var tidligere tatt inn som prio 7 i tabell 14. Oppaker vel har også i sitt høringssvar tatt opp denne. Vi ber om at denne veien blir prioritert og støtter forslag fra Oppaker vel da dette er en smal vei, mye trafikk og mange skolebarn dette er ikke en god kombinasjon. Styret i Bjertnestunet velforening, c/o Snekkervegen 27, 2166 Oppaker, E-post: kariko@jus.uio.no Stiftet Registrert i Enhetsregisteret, Brønnøysundregistrene, organisasjonsnummer

32 Høringssvar Trafikksikkerhetsplan Fylkesveier Funnefossveien FV 482 a) Vi ønsker redusert farten på Funnefossveien gjerne fra Funnefoss bru og helt til Funnefosskrysset på E16. Det er 80-sone her i dag. b) v/ Funnefoss bru Det var tidligere tatt inn i tabell 13 forslag «Ny overgangsmulighet ved FV482, Funnefoss bru». Dette blir jo da videre inn på Sandvegen på Oppaker. Vi ser gjerne at dette blir realisert. Fra Bjertnestunet er det kort vei over til Oppaker og boligfeltet innenfor industrien v/ Kanmer via denne overgangen og inn på Sandvegen. Det å sikre denne overgangen vil være et godt tiltak for barnas ferdsel. c) v/ Innkjøring til Bjertnesgrenda Det er etablert bussholdeplass for ungdomsskolebussen i retning Funnefoss bru, v/ innkjøringa til Bjertnesgrenda. Det er imidlertid ikke skiltet med overgang, det er ikke redusert fart og det er risikofylt å komme over veien grunnet sving nedenfor innkjøringen. Bilistene er ikke klare over at det kan komme fotgjengere over til innkjøringa til Bjertnesgrenda. Europaveger Kongsvingerveien/E16 a) Forbi Funnefoss stadion (FuVo) er fartsgrensen 70 km/t. Her er det ønskelig med lavere fartsgrense. Det er mange barn som ferdes i området og det er en møteplass for mange. Avkjøringen til FuVo ligger i 70-sonen. Man kunne evt ha opprettholdt 40-sone (som det er forbi Oppaker skole) helt forbi FuVo. b) Utbedring av bussholdeplassene på Oppaker De etablerte bussholdeplassene bør være enda større, det er mange barn som er med skolebussene. Så fra både velforeningen og Skogbygda skole er det ønskelig med en god situasjon ved på- og avstigning. En betraktning litt utenom planen, men allikevel aktuelt: Flere steder på veiene våre er det etablert gate-/veibelysning. Det er et godt trafikksikkerhetstiltak for både bilister og fotgjengere. Imidlertid viser det seg at det ofte tar veldig lang tid før lamper som ikke fungerer blir ettersett. Det er et innmeldingsskjema på kommunens nettsider for slike feil og mangler, men saker blir stående lenge før de blir utbedret. Dette gjelder både på Bjertnestunet og ved Skogbygda skole hvor våre barn går. En bedre vedlikeholdsrutine er ønskelig/nødvendig. Vennlig hilsen Kari Hegerstrøm på vegne av styret i Bjertnestunet velforening

33 Nes kommune, 2150 Årnes. Årnes, 13. oktober TRAFIKKSIKKERHETSPLAN Offentlig ettersyn Årnes Vel behandlet i sitt styremøte ovennevnte plan. Vi gjentar nedenfor noen av de punkter som vi meldte inn allerede i forrige plan for perioden I tillegg har vi noen nye punkter. Utsendt plan er, i likhet med forrige plan, et godt dokument for Nes kommune. Siden den ble vedtatt har det skjedd en ytterligere utbygning av Årnes og omegn og Årnes er i regionale og kommunale planer valgt ut som det sted som skal vokse mest i kommunen de kommende år. Vi mener derfor at Årnes som bygdesenter må prioriteres bedre i forslaget. Det er stor gjennomgangstrafikk gjennom Årnes. I tillegg kommer trafikk med bil, sykkel og til fots i/til sentrum, skoler, barnehager samt til kollektivtilbudet ved Årnes stasjon. Alt dette krever en god trafikkavvikling og sikring. I dag er det stor trafikktetthet ved undergangen mot brua og videre forbi CircleKstasjonen. Dette vil øke betraktelig når planlagt utbygging i Årnes området gjennomføres. Følgende viktige tiltak foreslås: - Det må allerede nå begynnes planlegging av ny bru i umiddelbar nærhet til Årnes i samarbeid med sentrale myndigheter. Kanskje sør for Årnes. - Det må snarest planlegges og etableres ringveg med opplyst gangveg fra Høievegen over Runni, Svarverud, Fjuk og ned til Øvre/Nedre Hagaveg. (mot ny bru? ) - Rundkjøringer ved CircleK., og Nes videregående skole må prioriteres. - Fuglefjellvegen må snarest erstattes med ny adkomstveg mellom Årnes og E16. Nåværende veg er trafikkfarlig med mange ulykker. - Et planlagt fortau/gangveg langs Svarverudvegen fra sentrum til Kløverenga må i første omgang også forlenges til Hagaskogen barnehage. Dette er en strekning som er svært trafikkfarlig for gående og kjørende. Fotgjengerfelt etableres ved Hagaskogen barnehage. - Det bør etableres gang-/sykkelvei langs Høievegen. - Elvepromenaden langs Glomma må knyttes sammen med Øvre Hagaveg ved at det etableres gang-/sykkelvei under jernbanen ved «Gorolund».

34 - Undergangen under jernbanen er et trafikkfarlig punkt. Det er ofte vanskelig å oppdage myke trafikanter som krysser over veien. Det må utredes hvilke tiltak som kan gjøres. - Det må etableres busslommer langs flere veger. I dag stopper busser i vegene på de fleste plasser for på- og avstigning. Dette gjelder spesielt skolebusser. - Fotgjengerfelt må generelt markeres og få en bedre lyssetting. Kanskje med trafikklys. - Regler for snøbrøyting i og rundt Årnes må endres, slik at det brøytes oftere enn dagens regler tillater. Nes kommune må sammen med grunneiere gjøre Årnes sentrum tryggere å ferdes i ved å brøyte og strø oftere vinterstid. - Allerede etablerte gang-/sykkelveier må vedlikeholdes slik at det ikke utgjør en fare å ferdes på dem p.g.a. sprekkdannelser etc. - Gatebruksplanen for Årnes er nå ferdig og sentrum fremstår som et flott sted å ferdes. Det må sørges for at kommunen har nødvendig utstyr for å vedlikeholde denne på en ordentlig måte. - Gatelys må snarest settes i stand når feil oppstår og må være på mye av døgnet høst/vinter. - Forholdene til gående/syklende over Årnes-brua er uakseptable. Her må planene forseres med tanke på å «henge» på gang/sykkelvei på siden av brua, ref. f.eks. Vormsund-brua. For Årnes Vel Vidar Nordby Leder Sign

35 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-nes/412587_fix.html Side 1 av Fra: Solveig Bergh[Solveig_Bergh@hotmail.com] Dato: :05:20 Til: Nes Postmottak Kopi: Torill Unes; Tom Arne leer; Eva Rybø; Anne Kristin Bøsterud Tittel: 2016/1841 Trafikksikkerhetsplan. Takker for mulighet til å komme med innspill til Trafikksikkerhetsplan. Trafikksikkerheten langs E 16 gjennom Uvesund må oppgraderes! Pga planer å bygge ny E 16 har det ikke ikke vært gjort noe med sikkerheten her på 30 år!!! Trafikken øker stadig, trafikkbildet er blitt mye verre, nå må vi få strekningen Nes kirke-opaker på planen. Jeg viser til vedlagt kopi av brev til Ordføreren av dato , og artikkel i Raumnes av dato Og oppmoder om å prioritere denne strekningen i perioden, som varaordfører Vivian Wahl sier;..en av de farligste strekningene på denne vegen. Mvh Solveig B Hanssen Leder i Ivesund Velforening

36 Vormsund Trafikk sikkerhets tiltak i Nes kommune. Ønsker med dette å rette søkelyset på Uvesund, og den meget sterkt trafikkerte E 16. I følge skriv fra Statens Vegvesen vil vegen bli utbedret ved bygging av ny E 16. Bygging av ny E 16 ser vi drøyer mer og mer ut, og dagens E 16 blir mer og mer trafikkert, og strengt tatt, det er nå vi trenger utbedring. Det er vel ikke noen overdrivelse å si at vi har Romerikets, om ikke Akershus`s farligste kryss. I og med at kjørelærere fra både Asker/Bærum og fra Glomdalsdistriktet kommer hit for å lære elevene om farlige trafikk forhold. Det har ved gjentatte ganger de siste 30 årene blitt tatt kontakt med kommune / statens vegvesen for å bedre trafikkforholdene i Uvesund. Nå i 2016 har trafikken økt betydelig, og hverdagen til innbyggerne, både bilførerne og fotgjengere, og trafikantene som bruker E 16, blir mer og mer farlig. Ved utkjøring østover mot Opaker, er det veldig, om noe i det hele tatt, dårlig sikt. Og ved dagens fartsgrense er det veldig farlig å kjøre ut på vegen her. Vi ønsker at det blir nedsatt fartsgrense, det er bebygging av eneboliger tett ved vegen på begge sider av vegen, det er også skolevei. Fotoboks/ digitalt skilt som viser "Din fart" satt opp skilt om "Farlig kryss". "Skolevei" skilt, dette er skoleveien til elevene i grunnskolen. Speil Gangbru hektet på brua over Uåa. Lik som den på brua over Vorma. Overgangsfelt/ overgangsbru Kulvert ferdigstillelse av gangveg, vi ønsker ferdigstilling av "gangveg light", som allerede er laget fra Nes kirka, til gården Leir. Dette for at minst mulig dyrka mark blir berørt, og for at ingen bolighus vil måtte gå tapt. Vi imøteser et raskt og positivt svar, og inviterer Ordfører og Vara ordfører hit til Uvesund på befaring. Med vennlig hilsen Solveig B Hanssen Leder i UvesundVel

37

38 file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte-nes/412053_fix.html Side 1 av Fra: Gro Westerhagen[grwe@online.no] Dato: :50:10 Til: Nes Postmottak Tittel: Høring for forslag til handlingsdel for trafikksikkerhetsplan Nes Kommune Til Nes kommune Vi har fått tilsendt forslag til handlingsdel for trafikksikkerhetsplan for Nes Kommune og ønsker med dette å komme med innspill på nye tiltak. 1. Trafikksikkerhetstiltak og fartsreduserende tiltak i Sandvegen på Oppaker. Vi har ved flere anledninger tatt kontakt for å se på mulige tiltak langs denne strekningen. Vi tenker hovedsakelig igjennom boligfeltet. Dette er en strekning hvor det er mye trafikk og høy fart. Dette er skolevegen til mange barn og svært farlig i mørket. Finnes det mulighet for fartsdumper e.l her? 2. Redusert fartsgrense forbi FUVO stadion. Vi ønsker med dette å be om bistand fra Nes Kommune for å få redusert farten forbi FUVO stadion. Dette er en Idrettsbane med mye trafikk, mange barn ferdes her og det er mange stygge av/påkjøringer på E16. Det er til tider svært mye trafikk på veien og det oppstår farlige situasjoner. Håper på postitiv respons! Med Vennlig Hilsen Opaker Velforening v/ Gro Westerhagen Ilseng

39 Høringsuttalelse til Trafikksikkerhetsplanen Nes kommune. Tabell 1 Forslag til fysiske tiltak Europaveg. Vi vil som Pri.1 Ha ny tverrforbindelse mellom Årnes og Ny E 16 Pri.2 E 16 Gangvei Vingersdalen- Hunstadvegen Pri.3 Etablering/videreføring av G/S Nybakk-Kulmoen langs dagens E 16 Kommentar. Pri.2 og 3 sees på i sammenheng med skolestrukturen. Støtter også fullt ut dette med etablering av innfartsparkeringer på alle nye avkjøringer på Ny E16. Tabell 13 Forslag til fysiske tiltak-fylkesveger Vi ønsker følgende prioriteringer. Pri 1. Videreføring av G/S vei Heimvard- Rolstad. Skisseprosjekt påbegynt Pri 2. G/S vei fra Fjellfoten- Framtun. Smal vei og stor tungtrafikk, mange beboere og elever ferdes utrygt her. Pri 3. Utbedring av Haugenundergangen og tilhørende tiltak. Må sees på sammen med Jernbaneverket, med deres satsing på Kongsvingebanen. Ser det nå det kommer penger til Sørumsand og Rånåsfoss stasjoner, og Nes må holde trykket oppe, da vi har plan for krysningsspor etter Haugenundergangen. Samtidig kan vi få utnyttet/fordelt tungtrafikken over på Fv.175 Pri.4 Kryssutbedring ved Jokerbutikken i Skogbygda. Veldig uoversiktlig, men kanskje ikke det dyreste alternativet. Pri.5 G/S vei Vormsund- Årnes undergangen inkl. Årnes bru langs Fv. 177

40 Pri.6 G/S vei Vestsidaveien Svanfossvegen- Fjellheimvegen Pri.7 G/S veg Hvamsvegen-Vormsundvegen-Fuglefjellvegen Smal vei med mye trafikk. Pri.8 Videreføring av G/S vei Østereng tunet- Fenstad kirke. Ligger allerede inne noen meter G/S vei i utbyggingsavtalen på Østereng, viktig å presse på utbygger, slik at denne bygges. Pri.10 Ny rundkjøring Fv. 175 Nes vgs.-runnivegen. Sees i sammenheng med evt. videreutvikling av Kjuushagan, og ny ringvei. Har ikke kommentert på de prosjektene som allerede er godt i gang. På uprioritert legges de prosjekter som er i Årnes, fordi de må sees på ifb.m. Ny KDP Årnes. Eggumsveien og Fuglefjellveien kommer antagelig med tiltak planlagt av Statens vegvesen. Ny G/S Auli-ny Rånåsfoss stasjon må legges inn i utbyggingsavtalen der. Andre uprioriterte tiltak kan legges inn etter hvert. Tabell 14 Forslag til fysiske tiltak mindre trafikksikkerhetstiltak. Pri. 1. Holde fokus på trygge skoleveier. Pri.2. Ensidig fortau langs Svarverudvegen. Pri 3. Fokus på utbyggere med tanke på avtaler, om etablering av alle typer sikring av myke trafikanter. Pri 4. Gatelys på G/S veier og øvrige kommunale veier. Pri.5. Skilting og oppmerking fortløpende.

41 Administrasjonen kan selv prioritere ut fra tidligere lister, etter hvert som det er midler tilgjengelig. Administrasjonen må fortsatt være flinke til å søke midler, slik som trafikksikkerhetstiltaks midler fra SVV. Hittil har administrasjonen vært særdeles gode på det. Husk 0 drepte og skadede i Nes er et mål. Mvh. Rune Tranum, for Nes Arbeiderparti.

42 Vedtatt i kommunestyret Nes kommune

43 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune Oppdragsgiver: Nes kommune Rapportnavn: Trafikksikkerhetsplan Utgivelsesdato: 11. mars 2014 Fremsidefoto: Thor Albertsen Oppdrag: Oppdragsansvar: Ny Trafikksikkerhetsplan Nes kommune Martin Tronbøl Martinsen Saksbehandler: Kvalitetskontroll: Hjellnes Consult AS Anders Arild Vibeche Håheim Kind Nes kommune Side 2 av 48

44 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Side Innhold SAMMENDRAG Innledning Hvorfor arbeide med trafikksikkerhet Planprosess Generelt om Nes Kommune Befolkningsmengder og utvikling Areal- og transportplaner Vegsystem Fartsgrenser Eksisterende gang- og sykkelveger i Nes kommune Kollektivtilbud Trafikktall/trafikkutvikling Trafikksituasjonen planlagte tiltak Skoler og idrettsplasser Dagens organisering av trafikksikkerhetsarbeidet i kommunen Dagens organisering Lovgrunnlag Aktører og ansvarsområder Beskrivelse av ulykkessituasjon på vegnettet i Nes kommune Definisjoner Ulykkesutvikling Hvor skjer ulykkene Ulykkeskategori og skadegrad Trafikkantgruppe skadegrad Vegkategori Aldersgruppe skadegrad Aldersgruppe Trafikkantgruppe Antall ulykker fordelt på måneder Ulykkeskostnader Problemanalyse Visjoner og mål Visjon Hovedmål Delmål Handlingsplan/Tiltak Organisatoriske tiltak Fysiske tiltak Trafikantrettende tiltak Oppfølging og evaluering Trafikksikkerhetsundersøkelser Kort oppsummering av innspillene Effekten av fysiske tiltak Vedlegg: 1 Kart, kvalitet gang-/sykkelveg NØ, NV, SV og SØ 2 Forslag til planlagte utbygninger i Nes kommune 3 Oppsummering undersøkelse skole 4 Oppsummering av innkomne høringsuttalelse fra velene Nes kommune Side 3 av 48

45 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune SAMMENDRAG Trafikksikkerhetsplanen skal i sin helhet tydeliggjøre og samordne felles innsats for trafikksikkerhetsarbeidet i Nes kommune. Både organisatoriske- fysiske- og trafikantrettede tiltak inneholder viktige elementer som kan bidra til å hindre at ulykker skjer. Trafikksikkerhetsplanen for Nes Kommune gjelder for perioden Planen er ment som et arbeidsdokument og veileder i trafikksikkerhetsarbeidet. Nes kommune har hatt høy befolkningsvekst de siste årene og veksten vil trolig fortsette i årene fremover. Vegnettet i kommunen består av E16, fylkesveger, kommunale veger og private veger. Nes kommune har forvaltningsansvaret for ca. 204 km kommunale veger og gater inkludert ca. 26 km gang-/sykkelveg og fortau. Gang- og sykkelvegnettet er i liten grad utbygd i kommunen. Det er også flere viktige kommunale veger som mangler fortau inkluderte skoleveger. Hovedvekten av det kommunale vegnettet har fartsgrense mellom 50 til 80 km/t. Kollektivtilbudet er ikke optimalt og bil er raskeste alternativ på de fleste reiserelasjoner. Det har vært en jevn trafikkøkning på det overordnede vegnettet i kommunen de senere år. Virksomhetsleder for kommunalteknikk er vegsjef for det kommunale vegnettet, samt har ansvaret for trafikksikkerheten i Nes kommune. Kommunestyret er vegmyndighet. For Europaveger er det Statens vegvesen ved vegsjefen som er ansvarlig myndighet. Ansvarlig for fylkesvegene er Akershus fylkeskommune, men vegene forvaltes av Statens vegvesen region øst. Ansvarsområde til de mest sentrale aktørene er omtalt i rapporten. I siste 10-årsperiode er 6 personer drept og 27 er hardt skadd på vegnettet i Nes kommune. Av totalt antall drepte og skadde er 89.6 % lettere skadde. Det er en overvekt av utforkjøringsulykker og kryssulykker, etterfulgt av møteulykker og påkjøring bakfra ulykker. Hovedvekten av alle ulykker i Nes kommune har skjedd på riks- og fylkesvegnettet. Av totalt antall ulykker i Nes kommune, har 59 ulykker skjedd på riksvegnettet, 139 på fylkesvegnettet, 13 på kommunalvegnettet og 3 på private veger. Hovedvekten av drepte/hardt skadde er i aldersgruppen 15 til 59 år. Disse utgjør 90,9 % av alle drepte/hardt skade. Aldersgruppen år utgjør 51,2 % av alle drepte/hardt skadde i Nes kommune i samme periode. Ulykkene er jevnt fordelt utover året men det er færrest ulykker i april og flest i juni og november. Gjennomsnittlig ulykkeskostnad i Nes kommune per år er 64, 22 millioner kroner i perioden Noen av de største utfordringene på det kommunale vegnettet er forventet trafikkøkning, opplevd trygghet, sikre myke trafikanter og redusere trafikkulykker, hovedsakelig blant unge voksne. Det nasjonale målet for trafikksikkerhet i Norge er nullvisjon. En visjon om et transportsystem som ikke fører til tap av liv og eller varig skade. Nes kommune vil støtte opp om nullvisjonen og har som hovedmål for perioden å øke kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet og redusere antall drepte og skadde. Trafikksikkerhetsplanen beskriver konkrete trafikksikkerhetstiltak både av fysisk og ikke fysisk art som det skal fokuseres på i perioden Tiltakene står omtalt i handlingsplanen. Organisering, samarbeid og gjensidig informasjonsformidling mellom ulike aktører er en viktig faktor for måloppnåelsen i tillegg til å prioritere fysiske trafikksikkerhetstiltak. Viktige aktører er lokalbefolkning, vel, FAU, Statens vegvesen, Trygg trafikk, Akershus Fylkeskommune og Politiet. Nes kommune Side 4 av 48

46 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune INNLEDNING Trafikksikkerhetsplanen er en revisjon av gjeldende plan fra Planen er en del av plansystemet for Nes kommune. Den inneholder en generell del, en beskrivelse av ulykkessituasjon på vegnettet og en handlingsdel. Trafikksikkerhetsplanen skal være styrende for trafikksikkerhetsarbeidet i Nes kommune. Planen skal vise et helhetsbilde av trafikksikkerhetssituasjonen i kommunen, og være et viktig styringsverktøy for målrettet kommunalt trafikksikkerhetsarbeid. Den viser blant annet hvilke områder og tiltak som skal prioriteres i kommunen. Utgangspunktet for trafikksikkerhetsarbeidet i Nes kommune er nullvisjonen. Visjonen innebærer et transportsystem som ikke fører til tap av liv eller varig skadde. Målet med planen er å få en oversikt over ulykkesbildet i kommunen, og beskrive og foreslå både fysiske og ikke-fysiske tiltak. Trafikksikkerhetsplanen (TS-planen) for Nes kommune har flere funksjoner: 1. Gi en oversikt over ulykkessituasjonen i Nes kommune. 2. Formidle informasjon om trafikksikkerheten og trafikksikkerhetsarbeidet i Nes kommune. 3. Gi klare mål og delmål i forhold til videre trafikksikkerhetsarbeid. 4. Bedre grunnlaget for kommunens budsjettmessige prioriteringer. 5. Prioritere organisatoriske, fysiske og trafikantrettede trafikksikkerhetstiltak. 1.1 Hvorfor arbeide med trafikksikkerhet Trafikkulykker er et betydelig samfunnsproblem. Vegtrafikken fører årlig til at omlag menneskeliv på landsbasis går tapt. Av disse ble 76 trafikanter drept på vegene i Region øst i 2010, hvorav 2 drepte var på vegnettet i Nes kommune. Det er fortsatt et stort antall personer som blir skadd eller drept i trafikken i Norge, men det har de senere årene vært en jevn, svak reduksjon i antall drepte og skadde, selv om trafikkmengden har økt. Målrettet trafikksikkerhetsarbeid gir dermed resultater. For å oppnå økt innsats i trafikksikkerhetsarbeidet, må alle virkemidler innenfor kommunens myndighetsområde tas i bruk. 1.2 Planprosess Ny trafikksikkerhetsplan er utarbeidet av Hjellnes Consult. I arbeidet med planen er det bedt om innspill fra alle barne- og ungdomsskolene i Nes kommune samt velforeninger. Alle innspillene til utrygge punkt og strekninger er vurdert. Noen er innarbeidet i tiltakslister eksplisitt og andre skal vurderes i sammenheng med overordnede planer/utredninger og noen er ikke tatt med. Nes kommune Side 5 av 48

47 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune GENERELT OM NES KOMMUNE 2.1 Befolkningsmengder og utvikling Befolkningsveksten i Nes kommune har hatt følgende utvikling de siste 10 årene: Tabell 1 Befolkningsutvikling , Nes kommune, Kilde: SSB Befolkningsstatistikk År Folkemengde 1. januar Folketilvekst Nes er en bo- og oppvekstkommune i vekst. Nes kommune hadde per innbyggere. Det siste året har tilveksten vært på 1,8 % som innebærer en økning på 357 på ett år. Dette er den nest største økningen Nes har hatt de senere årene. SSB sin prognose for høy vekst er lagt til grunn i kommuneplanarbeidet. Den innebærer en årlig vekst på 1,5-2,0 %. Forventet folketall iht. prognosene er i 2025, i 2030 og i Bosettingsmønsteret i Nes er preget av mange små tettsteder og spredt bosetting. Boligstrukturen fra og 70- tallet er feltutbygginger på knatter og åser rundt dyrka mark med tilhørende skoler og små tettsteder. Kommunesenteret er Årnes og her bor 19 % av kommunens innbyggere, som tilsvarer ca innbyggere. Flere av tettstedene har en befolkningsandel på kun 2 %. Totalt bor 64 % av innbyggerne i tettbebyggelse. Dette er en mindre andel enn i andre kommuner i Akershus, hvor gjennomsnittet er 90 %. Nes har en boligstruktur med stor overvekt av eneboliger. Dette har sammenheng med et relativt desentralisert utbyggingsmønster. Tabell 2 Prosentvis andel boligtyper. Kilde Akershus fylkeskommune/ssb.no Andel i prosent Boligtyper Nes Hele landet Akershus Enebolig 78 % 53 % 50 % Tomannsbolig 5 % 9 % 11 % Rekkehus, kjedehus 9 % 11 % 16 % Boligblokk 6 % 22 % 20 % Annen bygningstype 2 % 5 % 4 % Sum 100 % 100 % 100 % Nes kommune Side 6 av 48

48 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune Tabell 2 viser at 78 % av boligtypene i Nes er eneboliger. Øvre Romerike har og vil fortsatt få den største veksten i Akershus både med tanke på boligbygging og arbeidsplasser på grunn av hovedflyplassen på Gardermoen. Framtidig boligutvikling må ta hensyn til befolkningsutvikling, demografi og levekårsutfordringer. Sysselsettingen i Nes preges av offentlig virksomhet og servicenæringer. Omlag 46 % av arbeidsplassene finnes innenfor offentlig administrasjon, helse- og sosialtjenester og undervisning. Tabell 3. Sysselsetting, andel pendling. Kilde ssb.no Hvor jobber innbyggerne i Nes Andel i prosent Egen kommune 39,2 % Oslo 21,1 % Øvre Romerike 16,5 % Nedre Romerike 15,9 % Øvrige Akershus 1,9 % Utenfor Oslo/Akershus 5,4 % Sum 100 % Egendekningen av arbeidsplasser i Nes har sunket noe de siste årene og ligger i dag på underkant av 40 %. Nes er en typisk pendlerkommune hvor innflyttingen og dermed utpendlingen øker fordi antall arbeidsplasser ikke øker tilsvarende. Utpendlingen foregår i hovedsak til Oslo, men det er en klar økning av utpendling til andre kommuner på Romerike. 2.2 Areal- og transportplaner Det er flere planer på kommunalt- og regionalt nivå som i større eller mindre grad berører trafikksikkerhetsarbeidet i Nes kommune. Disse er: Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus Planen setter fokus på at det skal være et forpliktende samarbeid mellom Oslo, Akershus og statlige etater med tanke på areal og transportutvikling i hovedstadsområdet. Denne planen vil gi viktige føringer for kommuneplanen for Nes. Det er planlagt at denne planen skal vedtas i løpet av Samferdselsstrategi for Øvre Romerike Samferdselsstrategien skal gi et fundament for en helhetlig utvikling av transport- og kommunikasjonsinfrastrukturen på Øvre Romerike. Strategien har som målsetting å være av relevans både med hensyn til økonomiske, administrative, politiske og fysiske forhold. Energi- og klimaplan for Nes Planen sier blant annet at framtidige nye utbyggingsfelt for boliger skal legges nær eksisterende traseer for kollektivtransport. Samt at det skal tilstrebes sammenhengende gang- og sykkelveger mellom bo og servicefunksjoner rundt de største tettstedene. Kommunal Planstrategi I planstrategien som ble vedtatt i kommunestyret ble det bestemt at det skal gjennomføres full revisjon av kommuneplanen, både samfunnsdel og arealdel. Nes kommune Side 7 av 48

49 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune Formålet med kommunal planstrategi er å sette fokus på de planoppgaver kommunen bør utarbeide eller revidere for å legge til rette for en positiv utvikling i kommunen. Videre er formålet å legge til rette for en drøfting av kommunens strategiske valg knyttet til samfunnsutvikling. Kommuneplanens samfunnsdel Samfunnsdelen ble vedtatt i kommunestyret Temaet folkehelse er gjennomgående og skal prege samfunnsutviklingen. Dette innebærer at vi blant annet skal legge til rette og planlegge for gode og trygge bomiljøer. Trafikksikkerhet er derfor et viktig tema i så måte. Flere mål og strategier i samfunnsdelen gir direkte føringer for arealdelen og trafikksikkerhet: Framtidig befolkningsvekst skjer hovedsakelig ved fortetting, transformasjon og utvikling i og rundt eksisterende tettsteder Nye utbyggingsprosjekter lokaliseres hovedsakelig i tilknytning til kollektivknutepunkt med offentlige tjenester og servicefunksjoner, slik at innbyggerne får bedre muligheter til å gå, sykle eller bruke kollektivtransport til daglige gjøremål Nes er en god kommune å bo i, der innbyggerne opplever trivsel og trygghet, samt identitet og tilhørighet til eget nærmiljø Legge til rette for at arealer og anlegg som brukes av barn og unge har universell utforming og er sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare Revisjon av kommuneplanens arealdel Arealdelen består av kartdel som viser arealbruk i grove trekk og et sett med bestemmelser til arealbruken. Ved forrige revisjon av kommuneplanen ble arealdelen i stor grad videreført uten store endringer. Det er stort behov for revisjon av arealdelen, med tanke på samfunnsutviklingen generelt og oppdateringer til dagens forhold og slik at den er i tråd med vedtatt samfunnsdel. Arealdelen planlegges vedtatt i løpet av Eksisterende plan legger stor grad opp til spredt utbyggingsstruktur. Konsekvensene av slik utbygging er ressurskrevende for fellesskapet: stort antall løpemeter kommunal infrastruktur, som både beslaglegger arealer, og det er ressurskrevende å bygge/drifte store avstander for renovatører, hjemmehjelp og lignende. Planen vanskeliggjør et attraktivt kollektivtilbud, noe som fører til bilbruk både til jobbreiser og annen transport. Nes kommune har derfor behov for: at boligutvikling planlegges på grunnlag av framskriving av folkemengden at framtidige nye utbyggingsområder utenfor Årnes planlegges i tråd med regionale og nasjonale føringer å fastsette en langsiktig tettstedsgrense som gir forutsigbarhet for verneinteresser og utbyggingsinteresser Revisjon av arealplanen legger ikke opp til en omfattende klarering av nye utbyggingsarealer. Det er ønskelig å opprettholde fortsatt stor vekst i boligbyggingen på Årnes og fortettingspotensialet må utnyttes først. Følgende utbyggingsstrategi legges til grunn: Hoveddelen av fremtidig befolkningsvekst skjer i Årnes. Fortetting og transformasjon prioriteres før nye arealer tas i bruk. Utbygging av øvrige prioriterte tettsteder legges opp med en noe mindre andel vekst der skoletilbud og attraktiv kollektivtilbud vektlegges. Nes kommune Side 8 av 48

50 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune Planlagte og eksisterende aktuelle gang- sykkelveger vil bli videreført i arealplanen. Vedtatt korridor for ny E 16 som firefelts veg er planlagt gjennom Nes. I planprogrammet for E16 er det vist tre toplanskryss i Nes. Det vil bli lagt opp til ny arealutvikling i eksisterende næringsområder og i tilknytning til disse kryssene. I handlingsplanen for Samferdselsstrategien for Øvre Romerike er det satt høy prioritet på tverrforbindelsen Årnes-Rød-Gardermobyen. Tverrforbindelsen er sentral for Øvre Romerike som kan sees på som et felles bo- og arbeidsmarkedsregion. Denne trassen planlegges lagt inn i arealdelen. Andre aktuelle planer er: Regional planstrategi for Akershus Samferdselsplan for Akershus Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg Vegsystem Det overordnede hovedvegnettet i Norge, riksveger, deles inn i to kategorier; europaveger og andre riksveger. Riksvegene er ryggraden i det nasjonale vegtransportsystemet. Vegsystemet i Nes kommunen består av riksveg (E16), fylkesveger, kommunale veger og private veger. Figur 1 viser det overordnede vegnettet i Nes kommune. Nes kommune Side 9 av 48

51 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune Figur 1 Overordnet vegnett, Nes kommune. E16 Rv 2 ble omklassifisert til E16 den 25. september 2012 og er stamvegforbindelse mellom Oslo og Kongsvinger. E16 har i dag dårlig framkommelighet, mangelfull kapasitet og er lite trafikksikker gjennom Nes blant annet på grunn av svært mange direkteavkjørsler. E16 er imidlertid under utbygging til 4 felts motorveg på hele strekningen. Første strekning fra E6 ved kløfta til Nybakk er ferdigstilt. Gjennom Nes vil vegen tidligst bli realisert i siste halvdel av planperioden ( ). Kommunestyret valgte en nordlig korridor for ny veg som innebærer tre avkjørselsramper i Nes. Disse kommer ved Rød, Vormsund nord og Herbergåsen. Nes kommune Side 10 av 48

52 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune Fylkesveger Fylkesvegnettet i Nes Kommune består i hovedsak av tofeltsveger uten fysisk midtdeler. Vegnettet har til dels høy trafikkbelastning og betjener alle typer trafikkformer som lokal- og gjennomgangstrafikk. Fylkesvegnettet er viktig skoleveg for mange elever i kommunen. Større strekninger har hverken fortau eller gang/sykkelveg. Viktige fylkesveger i Nes er fv173, fv175, og fv177. Fv175 mellom Årnes og Haga har et betydelig kapasitetsproblem i Haugen-undergangen i tillegg til begrensinger på akseltrykk på 8 tonn. Undergangens størrelse er årsaken til at tungtrafikken må bruke Øvre Hagaveg. Andre fylkesveger er fv477 til fv483. Kommunale veger Det resterende vegnettet i kommunen består av kommunale- og private veger, og utgjør en betydelig andel av det totale vegnettet i kommunen. Nes kommune har forvaltningsansvaret for det kommunale vegnettet. I kommunen i dag finnes det totalt 204 km kommunale veger og gater inkludert 25,9 km gang-/sykkelveg/ fortau. Ca. 85 km av det kommunale vegnettet er grusveger. Det er 54 bommer/bukker/vegsperringer i Nes. Per i dag finnes det ikke en oversikt over fartshumper og opphøyde gangfelt. Private veger Det finnes om lag 173 km private veger i kommunen, hvorav mange er skogsbilveger. Kommunen har ikke ansvar for de private vegene. 2.4 Fartsgrenser Fartsgrensen på det statlige-, fylkeskommunale- og kommunale vegnettet varierer fra 30 km/t til 80 km/t. Hovedvekten av det kommunale vegnettet har fartsgrense mellom 50 og 80 km/t. Figur 2 viser et utsnitt av fartsgrenser registrert i NVDB i og omkring Årnes. Figur 2 Utdrag av registrerte fartsgrenser i og omkring Årnes. Kilde: NVDB 1 1 Oversikt over fartsgrenser for hele kommunen finnes på følgende link: Nes kommune Side 11 av 48

53 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune Eksisterende gang- og sykkelveger i Nes kommune Forholdene for gående og syklende i Nes kommune er ikke optimale, og nokså typiske for en kommune med spredt bosetning. Gang- og sykkelvegnettet er i liten grad utbygd i kommunen. Det er også flere kommunale veger som mangler fortau. Dette forklares i kommuneplanen med lav ulykkesstatistikk. Generelt er det ikke å forvente at innbyggerne i Nes vil velge å bruke sykkel som daglig transportmiddel mellom de ulike byggefeltene. Til det er avstandene noe for lange og befolkningsgrunnlaget for tynt. Mange av lokalvegene er uten fortau eller gang- /sykkelveg. Figur 3 viser gang- og sykkelvegnettet i kommunen. I vedlegg 1 er det i tillegg vist 4 utsnitt av gang-/sykkelvegnettet i kommunen med omtale av kvaliteten på de opparbeidede strekningene. Figur 3 Utbygd gang- og sykkelvegnett i Nes kommune, kilde SVRØ og Nes kommune. Nes kommune Side 12 av 48

54 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune Kollektivtilbud Jernbane Kongsvingerbanen er grunnstammen i kollektivnettet i Nes. Årnes stasjon er sammen med Lillestrøm stasjon de viktigste stasjonene mellom Oslo og Kongsvinger. Togtilbudet har blitt dårligere de siste årene. Dette gjelder både regiontogtilbudet til Kongsvinger og fjerntogtilbudet til Stockholm. Rutetilbudet med Kongsvingerbanen har en frekvens med en avgang hver halvtime i rushtiden og en reisetid på i underkant av en time mellom Årnes og Oslo. I dag vil den totale reisen fra dør til dør for mange gå raskere med bil enn med tog. Årnes stasjon er på grunn av lav frekvens svekket som omstigningspunkt for reisende fra Hedmark og Sverige som skal videre til Gardermoen. Årnes er i dag redusert til å være en viktig endestasjon for lokaltogtilbudet til Oslo. For at togtilbudet fortsatt skal være attraktivt er det viktig at dagens frekvens opprettholdes/forbedres. I tillegg må kjøretiden reduseres. Viktige tiltak for å sikre dette er anleggelse av nye krysningsspor, ytterligere fjerning av planoverganger og fornyelse av kjøreledninger. Ny, moderne stasjon bør anlegges mellom Auli og Rånåsfoss slik at disse to kan avvikles. Buss Det er et relativt godt busstilbud mellom Nes og Oslo sentrum. Men i dag vil den totale reisen fra dør til dør for mange gå raskere med bil enn med buss. Internt i kommunen er det ett velfungerende skolebusstilbud, men det er dårlige forbindelser på interne reiserelasjoner i kommunen og lav frekvens. Viktige bussruter er T2 og rute (316/318 timeekspressen) mot Oslo. Andre viktige ruter er 821 (Eidsvoll - Fenstad Øst - Årnes), 833 (Dysterud - Togstad - Greniskogen - Vormsund - Årnes), 834 (Årnes - Auli Mølle - Østgård - Årnes) 835 (Årnes - Hvam - Henni - Simarud - Rånåsfoss), 838 (Årnes - Rød - Jessheim - Oslo Lufthavn Gardermoen), 884 (Sørumsand - Blaker Sørumsand). Følgende skolelinjer gjelde i kommunen: 3681 Årnes - Hvam vgs Ormstad - Melvold - Kløfta - Borgen - Neskollen - Hvam vgs Aulitoppen - Rånåsfoss - Simarud - Hvam vgs Hvam vgs. - Hellene - Aursmoen Bjørkelangen 3685 Dysterud - Skogbygda sk. - Vormsund - Årnes - Runni u.s Runni u.s. - Tomteråsen - Simarud Rånåsfoss 3687 Nes vgs. - Framtun/Haga - Sørumsand - Rånåsfoss Bussene er åpne for alle, men går bare på skoledager. Nes kommune Side 13 av 48

55 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune Figur 4 Stoppesteder for buss i Nes kommune. Kilde: Ruter. 2.7 Trafikktall/trafikkutvikling De viktigste vegstrekningene i Nes kommune omfatter E16 og Fv177, 175 og 173. Trafikkbelastningen på vegsystemet, slik det kommer frem ved telling av gjennomsnittlig årsdøgntrafikk (ÅDT) for 2010 (Statens vegvesen, PROSAM rapport 191), gir et bilde av transportstrømmenes fordeling på vegnettet i kommunen. E16 har en ÅDT på kjt/døgn øst for Vormsund og kjt/døgn vest for Vormsund. Andre større veger med tilhørende ÅDT er: Fv177 går nordover fra Vormsund (ÅDT: 2700). Fv175 følger Glomma langs sørsiden gjennom Årnes (ÅDT: 2400). Fv173 forbinder Haga med Årnes via Fjellfoten (ÅDT: 3500). Årnes bru (ÅDT 7400) forbinder Årnes sin bebyggelse på begge sider av elven. Broen representerer antakelig også et passeringspunkt for de fleste innbyggere i Nes øst for Glomma som pendler til Oslo-området. Trafikktallene på det overordnede vegnettet i kommunen er gjengitt i figuren under. Nes kommune Side 14 av 48

56 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune Figur 5 Trafikktall 2010, Nes kommune. Kilde: Prosamrapport nr. 191 Ved Uvesund bru på E16 viser trafikktellingene en trend med økt trafikk. Fra 2007 til 2010 har trafikkmengden over Uvesund bru økt fra til kjøretøy per døgn, en økning på ca. 4,4%. Nes kommune Side 15 av 48

57 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune Trafikksituasjonen planlagte tiltak Nes kommune har et desentralisert utbyggingsmønster som er noe a-typisk i forhold til mange andre kommuner i Akershus. Styrken ved dette er trygge og trivelige bomiljøer som gir innbyggerne høy livskvalitet. Ulempen er et større transportbehov og lengre veg til servicetilbud. I tillegg er tilbudet for de som ønsker eller har behov for kollektive transportmidler mangelfullt. Konsekvensene av slik utbygging er ressurskrevende for fellesskapet: stort antall løpemeter kommunal infrastruktur, som både beslaglegger arealer og er ressurskrevende å bygge og drifte. Ca. 57 % av arbeidstakerne i Nes kommune har sin arbeidsplass utenfor kommunens grenser. Mange innflyttere til kommunen har Nes kun som en bo-kommune. Sammen med et mangelfullt kollektivtilbud medfører dette økt biltrafikk på vegnettet. E16 er stamvegforbindelse mellom Oslo og Kongsvinger, og har i dag dårlig framkommelighet, mangelfull kapasitet og er lite trafikksikker blant annet på grunn av svært mange direkteavkjørsler. Dette har medført behov for opprustning av vegstrekningen. Hovedtyngden av gjennomgangstrafikken i Nes er samlet på E16. I vedlegg 2 fremgår det forslag til planlagte tiltak i henhold til kommunestyrets vedtak «Handlingsplan for i Nasjonal transportplan », vedtatt av kommunestyret , Kommunedelplan Årnes , kommuneplanen for Nes kommune samt oppstart av revisjon av samferdselsstrategien for Øvre Romerike ( ), arkivsak 2009/485 0, Nes kommune. 2.9 Skoler og idrettsplasser Ved skoler og idrettsplasser oppholder det seg et stort antall barn og ungdommer. Mange kommer til fots eller med sykkel. Trafikksikkerhetstiltak ved skoler og idrettsplasser kan være nødvending for å forbedre trafikksikkerheten og opplevd trygghet for myke trafikanter. Figur 6 viser en oversikt over kommunens skoler og større idrettsplasser. Idrettsplasser merket med rødt er for fotball og friidrett mens grønt er skistadion. Diverse mindre arenaer/idrettsplasser er utelatt i kartet. Nes kommune Side 16 av 48

58 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune Figur 6 Kart over skoler og større idrettsanlegg, Kilde Nes kommune. Nes kommune Side 17 av 48

59 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune DAGENS ORGANISERING AV TRAFIKKSIKKERHETSARBEIDET I KOMMUNEN 3.1 Dagens organisering Virksomhetsleder for kommunalteknikk er vegsjef for de kommunale vegene, samt har ansvaret for trafikksikkerheten i Nes kommune. Kommunestyret er vegmyndighet, ansvaret skal delegeres til Rådmannen for myndighet til å fatte vedtak av skiltplaner og fartsdempende tiltak på de kommunale veger. For Europaveger og andre riksveger er det Statens vegvesen ved vegsjefen som er ansvarlig myndighet. Ansvarlig for fylkesvegene er Akershus fylkeskommune, men vegene forvaltes av Statens vegvesen region øst. I dag finnes det ingen faste møtepunkt internt i kommunen eller mellom kommunen og stat/fylke som eksplisitt omhandler trafikksikkerhet. 3.2 Lovgrunnlag Kommunen forholder seg til og benytter seg av ulike lover i sitt trafikksikkerhetsarbeid. Dette er: Vegloven Vegtrafikkloven Plan- og bygningsloven Kommunehelsetjenesteloven 3.3 Aktører og ansvarsområder Et godt trafikksikkerhetsarbeid krever samarbeid mellom en rekke aktører. Nedenfor presenteres viktige aktører som har en rådgivende funksjon. Videre er samarbeidet med lokale aktører som; skole, barnehage, lag, foreninger og privatpersoner viktig i det kommunale trafikksikkerhetsarbeidet. Statens vegvesen Statens vegvesen har ansvaret for planlegging, bygging, samt drift og vedlikehold av europa- og riksvegnettet i fylket. Statens vegvesen har stor veg- og trafikkfaglig kompetanse, og forvalter de fylkeskommunale vegene på vegne av fylkeskommunen. De har også ansvaret for informasjon og opplæring for å bedre adferden hos trafikantene, samt førerprøve og kontroll av kjøretøy. Akershus fylkeskommune Akershus Fylkeskommune har ansvaret for å samordne og tilrå tiltak for å fremme trafikksikkerhet i fylket. De bevilger penger til trafikksikkerhetstiltak på fylkesvegnettet som blant annet bygging av gang- og sykkelveger, fysiske tiltak etter trafikksikkerhetsinspeksjoner og fysiske tiltak for å utbedre «trafikkfeller». Nes kommune Side 18 av 48

60 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune Fylkes trafikksikkerhetsutvalg I 2008 ble det første Fylkes trafikksikkerhetsutvalg (FTU) i Akershus konstituert. Det består av fem politikere og ledes av en av disse. I tillegg har FTU konsultative medlemmer fra blant annet politi og Trygg trafikk. Disse medlemmene har kun tale- og forslagsrett. Statens vegvesen er sekretariat for FTU, noe som innebærer at de forbereder saker til utvalget. Politiet Politiets ansvar er i første rekke kontroll og overvåkning av trafikken. Overvåkning på spesielt ulykkesbelastede strekninger prioriteres. Kontroll av fart, rus og aggressiv kjøring er viktige områder for å redusere antall drepte og hardt skadde. I tillegg er politiet aktive i det forebyggende trafikksikkerhetsarbeidet. Trygg trafikk Trygg trafikk er en organisasjon for det frivillige trafikksikkerhetsarbeidet. De utøver sin virksomhet gjennom administrasjonen sentralt, og ansatte regionalt og lokalt. Trygg trafikk arbeider for å oppnå best mulig trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper. Organisasjonene skal være en aktiv pådriver i trafikksikkerhetsarbeidet og følge nøye med i ulykkesutviklingen. De har et særlig ansvar for at trafikkopplæring og informasjon om trafikksikkerhet blir gjennomført som et ledd i en samordnet innsats mot trafikkulykkene. Kommunen Kommunen har ansvaret for de kommunale vegene både når det gjelder planlegging, bygging, utbedring og vedlikehold. I tillegg skal kommunen ta initiativ og gjennomføre «Aksjon skolevei»- tiltak på kommunale-, fylkeskommunale-, og private veger. Kommunen rår over mange virkemidler, og spiller en viktig rolle i trafikksikkerhetsarbeidet. Kommunen som planmyndighet er gjennom arealplanlegging med på å bestemme hvordan lokalsamfunnet utvikles. Viktige aktører i trafikksikkerhetsarbeidet kan være aktive innbyggere, barnehager, skoler, kultur og helsesektoren. Skoler og velforeninger Skolene/FAU og velforeninger er viktige samarbeidspartnere med sin lokalkunnskap i trafikksikkerhetsarbeidet. De bidrar med nyttige innspill til tiltak som kan forbedre trafikksikkerheten. Nes kommune Side 19 av 48

61 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune BESKRIVELSE AV ULYKKESSITUASJON PÅ VEGNETTET I NES KOMMUNE I dette kapitelet gjennomgås ulykkessituasjonen på vegnettet i Nes kommune de siste 10 årene fra 2002 til Informasjonen er hentet fra Statens vegvesen Straks database og baserer seg på politirapporterte ulykker. 4.1 Definisjoner Dødsulykke: Som drepte i et trafikkuhell regnes personer som dør umiddelbart eller innen 30 dager som følge av skader ved uhellet. Meget alvorlig ulykke: Skader som i perioder truer pasientens liv eller fører til varige mèn av betydelig omfang (30-100% invaliditet). Alvorlig ulykke: Skader som krever innleggelse på sykehus og lengre behandling, men som ikke fører til varige mèn av betydelig omfang (dvs mindre en 30% invaliditet) Lett ulykke: Som lettere skade regnes mindre skader og brudd som krever legebehandling, men som ikke medfører innleggelse på sykehus, og som ikke regnes som betydelig skade. Hardt skadde: I nullvisjonen benyttes begrepet drepte og hardt skadde. Definisjon på hardt skadde er ulykker hvor utfallet blir meget alvorlig ulykke eller alvorlig ulykke. Politirapporterte ulykker: Rapportert ulykke til politiet hvor død eller skadet person er involvert og skaden ikke er ubetydelig. Det er i hovedsak de mindre alvorlige ulykkene som er underrepresentert i skadetallene, og særlig ulykker som involverer syklister og mopedister/motorsyklister. 4.2 Ulykkesutvikling Både på landsbasis og i Akershus nådde antall trafikkulykker en topp tidlig på tallet. Siden den gang er antall politirapporterte personskadeulykker (PPU) betraktelig redusert. Figur 7 viser ulykkesutviklingen i Nes kommune fra 2002 til 2011 for antall ulykker og antall drepte/hardt skadde. Antall ulykker varierer fra år til år, men det er en nedadgående utviklingstrend for hardt skadde og lettere skadde i perioden. Nes kommune Side 20 av 48

62 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune Figur 7 Ulykkesutviklingen i Nes kommune i perioden for antall ulykker og antall drepte/hardt skadde. Kilde: Statens vegvesen Straksdatabase Tabell 2 viser antall politirapporterte ulykker og antall drepte/skadde fordelt på år. Gjennomsnittlig antall ulykker pr år siste 10 årsperiode er 22,5%. Gjennomsnittlig antall drepte/skade er 31,7%, hvorav gjennomsnittlig antall drepte/hardt skadde er 3,3%. I siste 10 årsperiode er 6 personer drept på vegnettet i Nes kommune og 27 er hardt skadd. Av totalt antall drepte/skadde er 89.6 % lettere skadde. Tabell 2 Antall politirapporterte ulykker og antall drepte/skadde fordelt på år. Kilde: Statens vegvesen Straksdatabase 4.3 Hvor skjer ulykkene Figur 8 viser en oversikt over alle PPU ulykker i Nes kommune i perioden Trafikkulykkene har skjedd spredt rundt på vegnettet i kommunen, hvor hovedvekten av alle trafikkulykkene er på riks- og fylkesvegnettet. Nes kommune Side 21 av 48

63 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune Figur 8 Vegtrafikkulykker med personskade i Nes kommune , kilde SVRØ Nes kommune Side 22 av 48

64 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune Ulykkeskategori og skadegrad Tabell 3 viser ulike typer ulykker/uhellskategori og skadegrad. Det er en overvekt av utforkjøringsulykker og kryssulykker. Disse utgjør 135 av 225 ulykker og 185 drepte/skadde av 317. Møteulykker og påkjøring bakfra utgjør 61 ulykker og 101 drepte/skade. Det er 12 fotgjengerulykker og 17 ulykker definert som annet 2. De alvorligste ulykkene hvor utfallet var død eller hardt skadde gjaldt oftest utforkjøringer med 54,5 % av alle drepte/hardt skadde. Tabell 3 Ulykker/uhellskategori og skadegrad Figur 9 viser en oversikt over uhellskategori og antall ulykker de siste 10 årene i Nes kommune. Figur 9 Uhellskategori og antall ulykker de siste 10 årene i Nes kommune. 2 Uhellskode- hovedkategori, annet: Det er alle ulykker med uhellskode fra 0 9: 00 Uhell med dyr innblandet, 01 Påkjøring av fast gjenstand på kjørebanen, 02 Hull i vegen og liknende, 03 Enslig kjøretøy veltet i kjørebanen, 04 Påkjøring av parkert kjøretøy på høyre side, 05 Påkjøring av parkert kjøretøy på venstre side, 06 Påkjøring av parkert kjøretøy ved forbikjøring, 07 Øvrige parkeringsuhell, 08 Uhell ved av eller påstigning av kjøretøy eller 09 Uhell med uklart forløp og uhell som ikke faller inn under noen bestemt uhellskode. Nes kommune Side 23 av 48

65 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune Trafikkantgruppe skadegrad I løpet perioden fordeler antall drepte/skadde seg i forhold til trafikantgruppe og skadegrad som vist i Tabell 4 og Figur 10. Tabell 4 Fordeling av antall drepte/skadde i forhold til trafikantgruppe og skadegrad Figur 10 Fordeling av antall drepte/skadde i forhold til trafikantgruppe og skadegrad Av totalt antall personer innblandet i politirapporterte ulykker i Nes kommune fra er 259 bilfører eller bilpassasjerer. Disse to trafikantgruppene utgjør 81,7 % av antall drepte/skadde. Myke trafikanter (sykkel og fotgjengere) er involvert i 20 ulykker, noe som utgjør 6,3 %. Personer på MC og mopeder er involvert i 33 ulykker, noe som utgjør 10,4 %. Av totalt antall drepte og hardt skadde utgjør bilførere og bilpassasjerer 57,5 %. Sykkel og fotgjengere utgjør 24,2 % og MC/ moped utgjør 18,2 %. I perioden har det vært totalt seks dødsulykke, hvorav en med sykkel, en med lett MC, to bilførere og to bilpassasjerer. Nes kommune Side 24 av 48

66 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune Vegkategori Tabell 5 viser antall politirapporterte ulykker og antall personer drept/skadd i Nes kommune fordelt på vegkategori og skadegrad fra 2002 til Tabell 5 Antall politirapporterte ulykker og antall personer drept/skadd i Nes kommune fordelt på vegkategori og skadegrad fra 2002 til De siste 10 årene har hovedvekten av alle ulykker i Nes kommune skjedd på riks- og fylkesvegnettet. Av totalt antall ulykker i Nes kommune, som vist på figur side 18, har 59 ulykker skjedd på riksvegnettet 3, 139 på fylkesvegnettet, 13 på kommunalvegnettet og 3 på private veger og 11 ulykker på veg 0 4. Av totalt antall politirapporterte ulykker på 225 har 58 ulykker skjedd på E16 og 46 på fylkesveg 175. På disse to vegene utgjør drepte/skadde 156 personer, noe som utgjør 49,2 % av personskadeulykkene på vegnettet i Nes Kommune. Av alle ulykker skjer 3 Vegnummer Rv betyr ukjent vegnummer. Det er ikke mulig å stedfeste noen ulykker på vegnettet ut ifra opplysninger som vi får i politirapportene. 4 Veg 0 er ulykker som har skjedd på en veg/strekning som er nedlagt/ombygd i dag. En finner «historisk vegidentitet» på slike ulykker. Nes kommune Side 25 av 48

67 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune ,2 % på riksveg, 61,8 % på fylkesveg, 5,8 % på kommunal veg, 1,3 % på privat veg og 4,9 % på veg 0. Figur 11 viser at også E16 og Fv 175 skiller seg ut med flest antall drepte og hardt skadde. Av totalt antall drepte og hardt skadde har 7 personer blitt hardt skadd på E16, 19 på fylkesvegnettet hvorav 5 drept og 14 hardt skadd, 5 på kommunalvegnettet hvorav 1 drept og 4 hardt skadd, 1 hardt skadd på det private vegnettet og 1 på veg 0. Figur 11 Antall drepte/hardt skadde fordelt på vegnett. 4.7 Aldersgruppe skadegrad Når en ser på skadegrad fordelt på aldersgruppe fra er antall drepte/ skadde i alderen 0-17 år 54, år 139, år 92 og fra 60 år Det er ingen drepte/ hardt skadde i aldersgruppen 0 til 9 år og 70 år +. Tabell 6 Skadegrad fordelt på alder. Nes kommune Side 26 av 48

68 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune Figur 12 viser at hovedvekten av drepte/hardt skadde er i aldersgruppen 15 til 59 år. Disse utgjør 90,9 % av alle drepte/hardt skade. Aldersgruppen som har den høyeste andel drepte/hardt skadde er år og utgjør 21,2 %, aldersgruppen år og aldersgruppe år utgjør 18,2 %. Aldersgruppen år utgjør 51,2 % av alle drepte/hardt skadde i Nes kommune. Figur 12 Antall drepte/hardt skadde fordelt på alder. 4.8 Aldersgruppe Trafikkantgruppe Når en ser på de ulike trafikantgruppene fordelt på aldersgruppe fra så skjer 7 av 11 fotgjengerulykkene (63,6 %) i aldersgruppen 10 til 17 år. 4 av 9 sykkelulykker (44.4 %) skjer i aldersgruppen 6-17 år. 9 av 12 mopedulykker (75 %) skjer i aldersgruppen år, 7 av 7 lette MC- ulykker (100 %) skjer i aldersgruppen år, 8 av 14 MC-ulykker (57,1 %) skjer i aldersgruppen år. Bilførerulykkene er fordelt på alle aldersgrupper fra 18 år og oppover. Hovedvekten av alle ulykker hvor bilfører er involvert er i aldersgruppen år. Disse utgjør 125 ulykker (74 %). Bilpassasjer ulykkene er fordelt på alle aldersgrupper, men med en hovedvekt på aldersgruppen år. Denne gruppen er involvert i 46 av 90 ulykker (51,1 %). Tabell 7 viser en oversikt over aldersgruppe fordelt på trafikantgruppe. Tabell 7 Aldersgruppe fordelt på trafikantgruppe Nes kommune Side 27 av 48

69 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune Figur 13 viser antall hardt skadde og antall drepte de siste 10 årene. Dødsulykkene har vært i aldersgruppen år. Aldersgruppen år har hatt flest antall hardt skadde, etterfulgt av aldersgruppen år og aldersgruppen år. Figur 13 Antall hardt skadde og antall drepte de siste 10 årene fordelt på alder. Nes kommune Side 28 av 48

70 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune Antall ulykker fordelt på måneder Tabell 8 viser at antall politirapporterte ulykker og antall drepte/skadde er fordelt relativt jevnt utover året. Det er færrest ulykker i april og flest i november og juni. Det er imidlertid flere skadde per ulykke i desember og januar. Tabell 8 Antall politirapporterte ulykker og antall drepte/skadde fordelt på måneder. Figur 14 viser antall ulykker fordelt over året fra Figur 14 Antall ulykker fordelt over året fra Ulykkeskostnader Ulykkeskostnader som i dag brukes i blant annet nytte-/kostnadsanalyser omfatter medisinske kostnader, produksjonsbortfall, materielle kostander, administrative kostnader og verdsetting av velferdstap ved trafikkskader. Kostandene ved vegtrafikkskader i 2009 kr var: Nes kommune Side 29 av 48

71 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune Tabell 9 Ulykkeskostnader (2009 kr) per skadetilfelle etter skadegrad (Kilde Veisten m.fl., 2010; Vegdirektoratet m.fl., 2010). Ulykkestype og kostnadsart Drept Kostnader ordnet etter alvorligste skade (kr) Meget alvorlig skade Hard skade Alvorlig skade Lettere skade Kun materiell skade Realøkonomiske kostnader Velferdseffekt Total ulykkeskostnad Total ulykkeskostnad (avrundet) Tabell 9 gir en oversikt over hva ulykkene gjennomsnittlig har kostet samfunnet pr år. Gjennomsnittstallene baserer seg på tallene for 10- års periode fra 2002 til 2011 som vist i Tabell 10. Tabell 10 Ulykkeskostnad total i mill. kr.pr år Skadetilfelle Antall gj. pr. år Kostnader pr ulykke (2009 kr) Drept 0,6 30,22 mill 18, 13 mill Hardt skadd 2,7 10,59 mill 28,6 mill Ulykkeskostnad total i mill kr.pr år Lettere skadd 28,4 0,61 mill 17,32 mill SUM 64,22 mill Nes kommune Side 30 av 48

72 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune PROBLEMANALYSE Innledning: På bakgrunn av beskrivelsen av dagens situasjon i kapittel 2-4 så kan en blant annet forvente en fortsatt økt vekst i biltrafikken på vegnettet i Nes kommune. Dette på grunn av en betydelig vekst i befolkningen fremover mot Utfordringer blir å forbedre trafikksikkerheten og opplevd trygghet for befolkningen selv om trafikken øker i årene som kommer. For å lykkes, kreves det et nært og systematisk arbeid mellom de ulike aktørene i trafikksikkerhetsarbeidet på alle nivåer. Eksisterende planer: Arealplanlegging er et viktig fundament for trafikksikkerhetsarbeidet. Dagens arealplaner i kommunen omtaler trafikksikkerhet i liten grad. Temaet trafikksikkerhet må vurderes innarbeidet eksplisitt i ny kommuneplan. Når nye utbyggingsområder planlegges, er det viktig at nullvisjonene er et tema som omtales. Det bør også vurderes å utarbeide sjekklister for godkjenning av reguleringsplaner som tar for seg ulike trafikksikkerhetsmessige forhold. Trafikksikkerhet er omtalt i ulik grad i planer på regionalt nivå. Utfordringen er å innarbeide trafikksikkerhetstema samt å få til et effektivt samarbeid med fylkeskommunen, region Øvre Romerike og Statens vegvesen, samt å skaffe de nødvendige midler til utredninger, planlegging og gjennomføring av trafikksikkerhetstiltak. Hvor skjer ulykkene? På landsbasis utgjør drepte og skadde på europaveg og andre riksveger den største andelen av alle trafikkulykker. I landkommunene som Nes kommune skjer en betydelig andel av ulykkene på fylkesvegene. Trafikkulykkene er sprett rundt på vegnettet i kommunen. Mange av personskadeulykkene som ikke blir meldt til politiet (dette er særlig eneulykker på sykkel) skjer på kommunale veger. Det er også slik at sikring av barns lekemiljø og skoleveg i betydelig grad ligger til det kommunale vegnettet. Utfordringen for Nes kommune er å redusere antall alvorlige ulykker på E16 og fylkesvegene i kommunen samt forbedre opplevd trygghet på det kommunale vegnettet. Vegsystemet i kommunen følger et hierarkisk mønster fra E16 ned til de private vegene. I mellom finnes fylkes- og kommunale veger. E16 og fylkesvegene har funksjon som viktige transportårer for et relativt stort antall kjøretøyer, samtidig som de stedvis bærer preg av å være boligveg med direkte avkjørsler til de enkelte boligene langs vegen. Utfordringen er at utbedring av E16 og fylkesvegene må konkurrere med tilsvarende prosjekter i andre kommuner i fylket. Nes kommune vil være en aktiv pådriver for å få prosjekter gjennomført langs fylkesvegene i kommunen, men har begrenset mulighet for selv å gjennomføre aktuelle prosjekter. Noen vegstrekninger i kommunen har stor trafikkbelastning. Store deler av vegsystemet mangler fortau og gang- og sykkelveger. Utbedring av dette på sentrale strekninger vil bidra til sikrere skoleveg og generelt bedre fremkommelighet spesielt for barn og unge. Fartsgrensen i mange områder med boligbebyggelse er 50 km/t eller høyere. Det er få fartsregulerende tiltak. Kollektivtilbudet både på jernbanen og buss er ikke optimalt utnyttet og har til dels lang reisetid og lav frekvens. På mange Nes kommune Side 31 av 48

73 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune reiserelasjoner er bilen et naturlig valg. Situasjon rundt skoler er ikke optimal. Alle disse faktorene bidrar til at opplevd trygghet reduseres og at trafikkulykker kan oppstå. Organisering: Det kan virke som trafikksikkerhetsarbeidet i fylke og kommunen er noe tilfeldig organisert. I dag finnes det ingen faste møtepunkt internt i kommunen mellom de ulike enhetene som kan ha et trafikksikkerhetsansvar. Det er heller ingen faste møtepunkt mellom kommunen og stat/fylke som eksplisitt omhandler trafikksikkerhet. Ulykkesutvikling i Nes kommune: Ulykkesutviklingen basert på politirapporterte ulykker har vært positiv de siste 10 årene med en jevn reduksjon av antall ulykker og antall drepte/hardt skadde/skadde, men variasjoner fra år til år forekommer. Dette er en utvikling som også skjer i resten av landet. Ulykkene skjer på hele vegnettet i kommunen, men E16 og Fv 175 er klart overrepresentert med 46,2 % av alle ulykkene og 49,2 % drepte/skadde. På disse to vegene skjer det i gjennomsnitt 8,7 og 6,9 personskadeulykker pr år. På Fv 173, 177, 477 og 478 skjer 27,1 % av ulykken og 26,8 % av antall drepte/skadde. På disse vegene skjer det fra 1,3 til 3,0 personskadeulykker per år. Utfordringen er å redusere antall ulykker på disse vegstrekningene. Det er viktig å vurdere eksakt årsak til at ulykkene oppstår og basert på detaljert fakta gjennomføre eventuelle aktuelle trafikksikkerhetstiltak. Ulykkesutvikling på kommunalvegnettet: Det har vært 13 politirapporterte ulykker på kommunalvegnettet de siste 10 årene. Dette medfører at 5,8 % av alle ulykker de siste 10 årene har skjedd på det kommunale vegnettet, hvorav en ulykke var en dødsulykke. Ingen kommunale veger har hatt mer enn en ulykke. Dette viser at det ikke er noen ulykkespunkter som skiller seg ut på det kommunale vegnettet. Selv om politirapporterte ulykker er relativt lav kan flere strekninger/punkt oppleves som utrygge. Utfordringen for kommunen er å opprettholde den gode trenden fremover. Dette kan videreføres ved fokus på å sikre gang- og sykkelforbindelser og at kryss og avkjørsler etableres på en sikrest mulig måte. Lav hastighet og eventuelt fartsreduserende tiltak på kommunalvegnettet, fokus på trafikksikkerhetssituasjon og trafikkopplæring på skolene er også viktige faktorer. Type ulykker: Når en ser på hvilke ulykker som skjer er det utforkjøringsulykker og kryssulykker som dominerer med 60 % av alle ulykker. Etterfulgt av møteulykker og påkjøring bakfra ulykker som utgjør 27 %. Det er relativt få fotgjengerulykker med 5,8 % av totalen de siste 10 årene. Utfordringen er å redusere ovennevnte type ulykker på vegnettet. Det er viktig å ha fokus og legge til rette for tiltak som kan redusere de ulykkene som inntreffer oftest samt forebygge med ulike tiltak på strekninger med høy trafikkbelastning og/eller oppleves som spesielt utrygge. Aldersgrupper involvert i ulykker: Hovedvekten av de som er innblandet i trafikkulykker er i alderen år med 91 %. Det er ingen drepte/ hardt skadde i aldersgruppen 0 til 9 år og 70 år + og få ulykker med lette personskader. Aldersgruppen som har den høyeste andel drepte/hardt skadde er år og utgjør 39,4 %. Aldersgruppen år, altså ungdom og unge voksne utgjør 51,2 % av alle drepte/hardt skadde i Nes kommune. Alle dødsulykkene har vært i aldersgruppen år og aldersgruppen år har hatt flest antall hardt skadde de siste 10 årene. Utfordringen er å redusere antall drepte og hardt skadde blant unge voksne. Det at så mange ungdommer/unge voksne blir drept eller hardt skadet i trafikken er et stort samfunnsproblem, og det må iverksettes tiltak på flere nivåer som kan bidra til å redusere antallet i årene fremover. Nes kommune Side 32 av 48

74 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune Trafikantgrupper involvert: De trafikantgruppene som er innblandet i flest ulykker er bilførere og bilpassasjerer med hele 81,7 % og utgjør 57,5 % antall drepte og hardt skadde. Personer på MC og mopeder er innblandet i 10,4 % og utgjør 18,2 % av antall drepte og hardt skadde. Myke trafikanter (sykkel og fotgjengere) er innblandet i 6,3 % av ulykkene og utgjør 24,2 % av antall drepte og hardt skadde. Sykkelulykker er ofte underrapportert i forhold politirapporterte ulykker. Det er ikke unaturlig at bilførere og bilpassasjer er innblandet i flest ulykker på grunn av Nes kommunes beliggenhet i regionen, utbyggingsmønster mm. Utfordringen er at risikoen for å bli drept/ hardt skadd i trafikken er betydelig større for myke trafikanter og personer på MC og moped. Analysen viser også at blant fotgjengere, syklister, personer på moped og personer på lett motorsykkel skjer de fleste ulykkene i aldersgruppen 6-17 år med henholdsvis 63,6%, 44,4%, 75% og 100%. Av bilførerulykkene er de fordelt på alle aldersgrupper fra 18 år og oppover. Hovedvekten av alle ulykker hvor bilfører er involvert er i aldersgruppen år og utgjør 74 %. Blant bilpassasjerer er hovedvekt i aldersgruppen år og utgjør 51,1 %. Også blant de ulike trafikantgruppene er det flest ungdommer/ unge voksne som er involvert i politirapporterte ulykker hvor spesielt fotgjengere, moped og lett motorsykkel skiller seg ut blant barn/unge. Det er viktig å legge til rette for tiltak som kan redusere antall ulykker for de ulike trafikantgruppene. Når på året skjer ulykkene? Det skjer færrest ulykker i april og flest i november og juni. Det er imidlertid flere skadde per ulykke i desember og januar. Det at det er en høy andel ulykker første del av vinteren er neppe tilfeldig, og kan forklares med at færre er forberedt på glatt/ våt vegbane og at det er flere bilister med liten erfaring med vinterkjøring. Det at utforkjøringsulykker og kryssulykker også er i flertall i Nes kan ha noe med vinterforholdene å gjøre samt høy fart og mer aggressiv kjøring. Utfordringen er å redusere antall ulykker i sommermånedene og første del av vinteren. Ulykkesregistreringer gjort av politiet viser imidlertid at det over en femårsperiode skjer 50 % flere ulykker om sommeren. Tallene kan trolig forklares med at det er større trafikk om sommeren, folk er noe mer stresset i situasjoner med stor trafikk og tørre og bare veger innbyr til høyere fart og mer aggressiv og farlig kjøreatferd. Nes kommune Side 33 av 48

75 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune VISJONER OG MÅL Basert på analysen i kapittel 5 samt nasjonale og regionale mål er visjon, hovedmål og delmål utarbeidet for trafikksikkerhetsarbeidet i Nes kommune. Nullvisjon Nasjonal transportplan (NTP) for er en viktig overordnet plan som gir føringer for trafikksikkerhetsarbeidet. Stortinget har gjennom vedtatt NTP sagt at nullvisjon skal være grunnlaget for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge. Nullvisjon skal være en visjon å strekke seg etter. Nullvisjon har fokus på de alvorligste trafikkulykkene. Generelt vil dette si møte- og utforkjøringsulykker som i stor grad skjer på det overordnede vegnettet, samt fotgjenger- og sykkelulykker som i større grad skjer på det lokale vegnettet. Nasjonale mål Trafikkulykker blir av regjeringen sett på som et alvorlig samfunnsproblem. Hvert år beløper kostnadene i forbindelse med trafikkulykker seg til ca. 26 mrd. kroner. Med en reduksjon i trafikkskader vil samfunnet bli spart for både menneskelige og økonomiske belastninger. Grunnlaget for trafikksikkerhetsarbeidet i Norge er nullvisjonen. I Nasjonal transportplan er det satt som et ettappemål at tallet på drepte og hardt skadde i trafikken skal reduseres med minst en tredel innen 2020 i forhold til gjennomsnittet i årene Mål for Akershus Handlingsplan for trafikksikkerhet i Akershus har følgende fokusområder: Trafikkopplæring i barnehage og skole Aksjon skoleveg og følgevennordningen Voksne Kommunalt trafikksikkerhetsarbeid De fem viktigste resultatmålene for trafikksikkerhetsarbeidet i Akershus i perioden er: Ulykker med drepte eller hardt skadde ungdom skal reduseres med 20 % i perioden i forhold til perioden Ingen barn skal bli drept i trafikken i Akershus Ingen barn skal bli drept eller hardt skadet på vei til/fra skole Fysiske tiltak skal gjennomføres slik at skadegraden ved møte og utforkjøringsulykker reduseres, sammenlignet med tall for perioden Ingen syklister skal bli drept i perioden Antall hardt skadde syklister skal reduseres med 20 % i forhold til perioden Mål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nes kommune Det finnes ingen eksakte mål i forhold til trafikksikkerhetsarbeid i kommuneplan , men begrepet trygghet er omtalt og rammeplan for avkjørsler gjelder. I kommunedelplan for Årnes er heller ikke mål om trafikksikkerhet eksplisitt nevnt, men i planbestemmelsene 2.3 og i retningslinjene er flere trafikksikkerhetstiltak omtalt. Det er utarbeidet følgende visjon, hovedmål og delmål for trafikksikkerhetsarbeidet i Nes kommune: Nes kommune Side 34 av 48

76 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune Visjon Visjon til Nes kommune tar utgangspunkt i nullvisjon som ble vedtatt i forbindelse med Nasjonal transportplan (NTP) for Nes skal være en kommune der ingen blir drept eller hardt skadet i trafikken 6.2 Hovedmål Målet med trafikksikkerhetsplan er å: Øke kommunens innsats i trafikksikkerhetsarbeidet og redusere antall drepte og skadde 6.3 Delmål Arbeide systematisk for å øke trafikksikkerheten og trygghetsfølelsen på vegnettet. Bedre samarbeid mellom viktige trafikksikkerhetsaktører for å øke trafikksikkerheten. Ingen barn eller ungdom skal bli drept eller hardt skadet i trafikken Ingen myke trafikanter skal bli drept i trafikken i perioden Redusert antall drepte og hardt skade unge voksne med 20 % i perioden Redusere antall utforkjøringsulykker og kryssulykker med 20 % i perioden Redusere ulykker og opplevd utrygghet langs skoleveg. Målene for Nes kommune gjenspeiler målene nasjonalt og for Akershus fylkeskommune. Trafikksikkerhetsplanens handlingsprogram skal være retningsgivende for kommunens arbeid med trafikksikkerhetstiltak. Nes kommune Side 35 av 48

77 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune H AN D LI N G SP L AN/TI LTAK Årsaken til at trafikkulykker oppstår er som regel sammensatt av flere risikofaktorer. Hvilke risikofaktorer som opptrer samtidig, kan del vis bero på tilfeldigheter, delvis på dårlig veg utforming eller dårlig drift/vedlikehold og delvis på trafikantenes adferd. Tiltak må rettes mot flere av risikofaktorene. Best effekt oppnås hvis tiltak samordnes og flere tiltak settes inn samtidig. Det er derfor viktig å jobbe med trafikksikkerhet på flere områder og få flere aktører med i arbeidet. D e viktigste aktørene er kommunen, kommunens innbyggere, Akershus fylkeskommune, State ns vegvesen, Trygg Trafikk og politiet. I handlingsplanen er tiltakene inndelt i følgende g rupper: Organisatoriske tiltak Fysiske tiltak Trafikantrettede tiltak Organisatoriske-, fysiske- og trafikantrettede tilt ak kan bidra til å redusere opplevd utrygghet og redusere antall ulykker. Handlingsplan en er ment som et arbeidsdokument og veileder i trafikksikkerhetsarbe idet. 7.1 Organisatoriske tiltak Organisatoriske trafikksikkerhetstiltak er definert til å være tiltak som skal bidra til et tettere samarbeid mellom aktørene i trafikksikkerhe tsarbeidet internt i kommunen og mellom kommunen og andre aktuelle aktører. Tabell 11 Prioriterte organisatoriske tiltak Tiltak Kostnad Ansvar lig (i Tidsperiode samarbeid med) Etablere et TS- utvalg - Nes kommune 2014 Etablere samarbeidsmøter - Nes kommune 1-2 gang i å ret Ivareta TS i arealplaner - Nes kommune Løpende Økte ressurser til planlegging og oppfølging av TS- tiltak. Nes kommune Etablere et trafikksikkerhetsutvalg bestående av po litikere og administrasjon : Utvalget skal arbeide med trafikksikkerhet, koordin ere arbeidet og følge opp tiltakene i planen. Alle sektorer som er aktuelle b ør delta i utvalget. Etablere samarbeidsmøter : Etablere ett fora mellom de ulike aktørene på sta tlig-, fylkes- og kommunalt nivå i trafikksikkerhetsarbeid et for å drøfte samarbeidsformer og tiltak. Kommunen må være en akt iv pådriver. Ivareta trafikksikkerheten i arealplaner. Utarbeide sjekklister som brukes når kommunen utarbeider og/eller behandler arealplaner. Mer ressurser til planlegging og oppfølgning av tra fikksikkerhetstiltak. Diverse tiltak på kommunal veg, samt tiltakene som det søkes om st øtte til på fylkesveg er alle tiltak som kommunen må følge opp og krever resurser. Nes kommune Side 36 av 48

78 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune Fysiske tiltak Kommunen har ansvaret for trafikksikkerheten på det kommunale vegnettet. Den viktigste oppgaven er å redusere opplevd utrygghet og sikre de myke trafikantene Skilting av vegnettet i Nes skjer i samarbeid mellom politiet, Statens vegvesen og kommunen. Skiltmyndighetene er de myndigheter som har hjemmel til å sette opp og ta ned offentlige trafikkskilt. Det er i hovedsak Statens vegvesen som er skiltmyndighet på alle typer veger (riksveg, fylkesveg, kommunale veger) i Nes. Kommunen har skiltmyndighet for fareskilt, enkelte forbudsskilt og fartsgrenser, enkelte opplysningsskilt (inkl. gangfelt) og serviceskilt på kommunale veger. Ansvarsforholdene for de ulike skiltene på de ulike vegene er angitt i Skiltforskriften som er en forskrift til Vegtrafikkloven. Når det gjelder trafikksikkerhetstiltak på Europaveg/fylkesveg har ikke kommunen myndighet til å prioritere, vedta eller gjennomføre tiltak. Det er derfor en viktig oppgave for kommunen å påvirke Statens vegvesen region øst og Akershus fylkeskommune til å prioritere tiltak i kommunen og bevilge midler til Europa- og fylkesvegnettet. Opplevelsen av utrygghet i forhold til å få flere til å gå og sykle bør også vektlegges på Europa- og fylkesvegene, men hovedfokuset bør være på å redusere antall utforkjøringer, møteulykker og kryssulykker. Fysiske tiltak kan også innebære registeringer og utarbeidelse av planer med en mer spesifikk prioritering av tiltak. Dette kan for eksempel være helhetlig gang-/sykkel og turvegnett og oversiktsplaner over fartsgrenser. I Tabell 12 til Tabell er det listet opp områder i kommunen det satses på fordelt på fire tabeller under kategoriene europaveg, fylkesveger, mindre trafikksikkerhetstiltak og større tiltak på kommunale veger. Områder, tiltak, kostnad, ansvar og prioritet er omtalt. Kostnadene er angitt med lav (>1 million), middels (1 5 millioner) og høy (<5 millioner). Kostander må vurderes mer spesifikt og konkret for hvert tiltak. Tabell 12 - Forslag til fysiske tiltak Europaveg Europaveger Pri. Tiltak: Pris: Ansvar: Område Tverrforbindelse Årnes E16 Høy Nes k / Årnes SVRØ Innfartsparkering - SVRØ Oppaker Innfartsparkering - SVRØ Rød Innfartsparkering - SVRØ Vormsund Etablering/videreføring av gang- sykkelveg fra Delerud til Kulemoen langs eksisterende E16 - SVRØ Vormsund/ Neskollen Nes kommune Side 37 av 48

79 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune Tabell 13 - Forslag til fysiske tiltak fylkesveger Fylkesveger Pri. Tiltak: Pris: Ansvar: Område Hvamsmovegen Høy Nes k, Neskollen 1 Gang og sykkelveg mellom Tomteråsen og Neskollen SVRØ, AFK Gsv. Haga st Munkerudteiet Høy Nes k, Haga 2 SVRØ, AFK Gsv. Betel Haga st Høy Nes k, Haga 3 SVRØ, AFK Gsv. Betel Søndre Auli Høy Nes k, Søndre Auli 4 SVRØ, AFK Fortau i Svarverudveien, FV479 Middels Nes k, Årnes 5 fortau fra Hagaskogvegen til Dragsjøvegen til Høy SVRØ, AFK Rundkjøring kryss FV175 FV478 Middels Nes k, Årnes 6 til Høy SVRØ, AFK Rundkjøring FV175 Nes vgs Runnivegen Middels Nes k, Årnes 7 SVRØ, AFK 8 Videreføring av gang- og sykkelveg ved Heimvard Rolstad Høy Nes k, SVRØ, AFK Fenstad Uprioriterte tiltak i vilkårlig rekkefølge Skille myke og harde trafikanter langs Svarverudvegen til Kløverenga Middels Nes k, SVRØ, AFK Rundkjøring FV175 Runni Næringsområde Middels Nes k, SVRØ, AFK Utbedring Haugenundergangen Nes k, SVRØ, AFK Ny overgangsmulighet ved FV482, Funnefossbru Videreføring av gang- og sykkelveg ved Orresvingen/FV179 Fenstad kirke, Svanefoss og Brårud Etablere ny gang- og sykkelveg ved FV177, Rolstad - Frilset Holtermeieriet Veset Lav Nes k/ SVRØ/ AFK Høy Nes k, SVRØ, AFK, utbygger Høy Nes k, SVRØ, AFK Årnes Årnes Haga Opaker Fenstad Fenstad Gsv. Rommen golf FV177 Middels Vormsund Oppgradering av krysset FV481 og FV482 i Skogbygda Høy Skogbygda Nes kommune Side 38 av 48

80 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune Tabell 14 - Forslag til fysiske tiltak mindre trafikksikkerhetstiltak Mindre trafikksikkerhetstiltak Pri. Tiltak: Pris: Ansvar: Område Ensidig fortau langs Svarverudvegen, fra Høy SVRØ/ Årnes 1 Hagaskogvegen til Dragsjøvegen med overgang halvveis på strekket med veglys. Kan erstattes med tiltak pri. 5 på Fylkesvegliste Nes k 2 Fortau og fartsdempende tiltak i Røsslyngvegen og tilhørende. Lav til Middels Fjellfoten 3 4 Ruste opp gangveg fra Årnes sentrum opp mot Kirkevegen og skolen med rekkverk, veglys og skille fra trafikken. Ny avlastningsveg fra Siriusvegen til Hvamsvegen, kun avlastningsveg Lav til Middels Nes k Årnes Høy Nes k Neskollen Fortau/gangveg inn Røsslyngvegen og opphøyde overganger ved gangveger fra Moserabben og Blåbærlia Lav Nes k Fjellfoten Belysning av bussholdeplasser Fjellfotvegen Lav Nes k Fjellfoten Oppgradering Sandvegen med veglys, redusert hastighet, fartshumper og vurdere breddeutvidelse av gangveg Middels til Høy Nes k Oppaker Veglys langs Bjørkholtet og Furusvingen Lav Skogbygda Etablere opphøyd gangfelt fra Myrstubben til gangfelt FV179 Lav Nes k /SVRØ Merke opp fotgjengerfelt generelt Lav Nes k/ SVRØ/ AFK Oppruste gangvegnettet generelt med Lav Nes k/ asfaltering og forbedre siktlinjer SVRØ/ AFK Etablering av veglys på strekning Orresvingen Fenstad kirke Etablere opphøyd gangfelt fra Myrstubben til gangfelt FV179 Uprioriterte tiltak i vilkårlig rekkefølge Fartsdempende tiltak i Bjørnebærvegen, Soleievegen, Konglevegen og Furusletta Ny løsning for parkering, snuplass og «kiss and ride»-løsningen ved Skredderstuvegen Oppruste gangvegnettet generelt med asfaltering og forbedre siktlinjer Fenstad Neskollen og Auli Auli Lav Nes k Fenstad Lav Nes k /SVRØ Fenstad Lav Nes k Fjellfoten Nes k/ SVRØ/ AFK Lav Nes k/ SVRØ/ AFK Auli Neskollen Fortau langs Tandbergvegen Utbedring Framtunvegen med fartshumper og bedre sikt Etablere fotgjengeroverganger ved krysset ifm G/S-vegen. Ses i sammenheng med G/Sveg Heimvard- Rolstad og ved Jokerbutikken til G/S-veg og fra bussholdeplass på Fv177 til Fv179. Middels til Høy Lav til Middels Lav Nes k Nes k Nes k /SVRØ Auli Haga Fenstad Nes kommune Side 39 av 48

81 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune Fartsreduksjon. Skilting og eventuelt fysiske Lav Nes k Fenstad tiltak fra Ålandsvegen og Fv177 og nedover Grindervegen til og med barnehagen Veglys på gangvegene gjennom feltet Lav Nes k Fjel lfoten Oppgradering og utvidelse av bussholdeplass Lav Nes k/ Oppaker E16 SVRØ/ Fart- og trafikkregulering E16 Lav SVRØ Oppaker Etablering av veglys Hovlandvegen og Lav Nes k Fenstad Movegen Etablering av veglys Grindervegen Lav Nes k Fenstad Gang- og sykkelveg fra det nye Knattenfeltet Middels Nes k Fjellfoten til Fjellfoten skole. Opprusting og bevaring av veibelysning Vestsidavegen fra Svanefossvegen og mot Vormsund /SVRØ Lav Nes Vestre Fenstad Tabell 15 - Forslag til fysiske tiltak Større tra fikksikkerhetstiltak på kommunale veger Utvalgets enstemmig vedtak i møtet den i s ak 13/15 Listen vil bli oppdatert og fremlegges Utvalget ved ferdigstilling av alle tiltak. Større tiltak på kommunale veger Pri. Tiltak: Pris Ansvar: Område Grusveger 1 Knauserudvegen (Utført 2013) middels Nes K Fenstad 2 Hagebyen (startet 2013) lav Nes K Haga 3 Blakervegen (Utført 2013) Middels Nes K Hvam 4 Lundsvegen (Utført 2013) Lav Nes K Haga 5 Udnesvegen Lav Nes K Hvam 6 Hennivegen Lav Nes K Hvam 7 Jellumvegen Middels Nes K Fenstad 8 Finnholtvegen Middels Nes K Haga 9 Uvesundvegen Nes K Oppaker 10 Sjølivegen Nes K Skogbygd a 11 Skøyenvegen Nes K Asfaltveger Nes K 1 Sætervegen (Utført 2013) Middels Nes K Brårud 2 Melkevegen (Utført 2013) Lav Nes K Neskollen 3 Røsslyngvegen (Utført 2013) Lav Nes K Fjellfoten 4 Sentervegen (Utført 2013) Middels Nes K Auli 5 Sandvegen Middels Nes K Oppaker 6 Tiurvegen Lav Nes K Auli 7 Røy vegen Lav Nes K Auli 8 Steinliv egen Lav Nes K Nes kommune Side 40 av 48

82 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune Trafikantrettende tiltak Trafikantrettede tiltak inneholder blant annet informasjon og holdningsskapende arbeid med hensyn på trafikksikkerhet. Kommunen har til dels stor mulighet til å påvirke i det holdningsskapende trafikksikkerhetsarbeidet. Her er både helsesektoren, barnehager og skolesektoren viktige medspillere. Nes kommune ønsker i perioden fra 2013 til 2017 å fokusere mer på trafikantrettede tiltak. Trafikantrettede tiltak bygger på holdningsskapende arbeid rettet mot trafikantene. Tiltakene er viktige og nødvendige for å bedre trafikkunnskapen, samt påvirke trafikantens holdninger og adferd i trafikken. Grunnlaget for bevisste og varige holdninger legges i barneårene, men alle påvirkes og lærer hele livet. Trafikantgruppene er grovt delt inn i barn, ungdom og voksne/eldre. Kostandene angitt i Tabell 13 er kommunalt bidrag per år. Tabell 13 Aktuelle tiltak Trafikantgruppe Tiltak Kostnad Ansvarlig (i samarbeid med) Barn 0-6 år Informasjon om sikring - Helsestasjon, av barn i bil barnehage, Trygg Trafikk Trafikkopplæring i - Barnehage, Trygg barnehage Trafikk Refleksbruk ,- Barnehage, Trygg Trafikk Barn 6-13 år Styrket trafikkopplæring - Barneskolen, Trygg Trafikk Refleksbruk , Nes K, Trygg refleksdagen - Trafikk Tids - periode Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig Aksjon skoleveg - Nes K, AFK, SVRØ Årlig Gå til skolen tryggere - Skole, Nes K Årlig skolevei Ungdom år Styrket trafikkopplæring - Ungdomsskolen, Trygg trafikk Årlig Refleksbruk , refleksdagen - Ungdom år Refleksbruk , - Fart og ruskontroll på ulykkes utsatte strekninger og punkt Holdningskampanjer: - «Si ifra» - real life auto Bevisstgjøre mopedførere Sikkerhetsdag for russen Nes K, Trygg trafikk Skolene, trygg trafikk, SVRØ - Politiet, Statens vegvesen , - Trygg trafikk, SVRØ mfl. Nes kommune Politi, Trygg trafikk mfl. Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig Årlig Nes kommune Side 41 av 48

83 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune Voksne og eldre Holdningskampanjer -Diverse informasjon i lokalaviser ol. Fart og ruskontroll på uykkesutsatte strekninger og punkt Aksjoner for bedre frisikt Oppfriskningskurs 65 år + Diverse holdningskampanjer i trafikksikkerhetsarbeidet i boligområdet. Refleksbruk refleksdagen ,- Nes K, SVRØ, mfl. - Politiet, Statens vegvesen Årlig Årlig , Vel, innbyggere, Årlig - Nes K mfl. - SVRØ mfl. Årlig , , - Nes K/ vellene Hvert 2 år. Nes K, Trygg trafikk Årlig Barn 0-6 år: Informasjon om sikring av barn i bil : Gratis brosjyrer fra Trygg Trafikk deles ut på helsestasjon. Foreldremøte i barnehager kan også ta opp temaet hvert år. Trafikkopplæring i barnehage: Styrkes ved kursing/opplæring av barnehagepersonell: Det arrangeres kurs i regi av T rygg Trafikk. Kursene er gratis for deltakerne da fylkenes trafikksikkerhets utvalg bevilger penger. Refleksbruk. Informere om viktigheten av refleksbruk og dele u t refleks. Barn 6-13 år: Styrket trafikkopplæring : Kontaktperson m/ ansvar for trafikksikkerhet utpe kes på skolen for å formidle informasjon, ansvarlig for trafikkprosjekter mm. Refleksbruk refleksdagen: Informere om viktigheten av refleksbruk og dele ut refleks. Målet med Refleksdagen er å øke bruken av refleks, og å få ned antall fotgjengerulykker. Kan søke fylkeskommunen om midle r til refleks Aksjon skoleveg: En ordning der fylkeskommunen gir tilskudd til tilt ak på fylkesveger og kommunale veger for å bedre trafikks ikkerheten i lokalmiljøet. De største enkeltbeløpene går til gang- og sykkelve ger og fortau. Andre tiltak er busslommer, opphøyd gangfelt, fartshumper, utbed ring av kryss, belysning, trafikkøy, skilting og kampanjer for bilbelte, sykk elhjelm og refleks. «Gå til skolen Tryggere skolevei»: Ordningen er rettet mot 1-4 trinn, der skolene kan søke midler til materiell, premiering, organisering av gå grupper eller trafikkvaktordning. Ordningen organiseres av Statens Vegvesen i samarbeid med Trygg Trafikk. Denne ordningen erstat ter tidligere «Følgevenn» og «Gå til skolen» Skolene kan også søk e midler til å ha en egen trafikkontakt som skal stå ansvarlig for å organise re ordningen på skolen, samt å ha spesielt fokus på trafikkopplæring. Ungdom år: Styrket trafikkopplæring: Kontaktperson med ansvar for trafikksikkerhet utpekes på skolen for å formidle informasjon, ansva rlig for trafikkprosjekter mm. Nes kommune Side 42 av 48

84 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune Refleksbruk refleksdagen : Informere om viktigheten av refleksbruk og dele u t refleks. Målet med Refleksdagen er å øke bruken av refleks, og å få ned antall fotgjengerulykker. Oppfordring: - skolene oppfordres til å bruke Trygg Trafikks ne ttsider «Trafikk og skole» Trafikalt grunnkurs er nå også blitt eget valgfag i ungdomskolen og skolene oppfordres til å vurdere dette som et mulig valg» Ungdom år: Refleksbruk : Informere om viktigheten av refleksbruk og dele u t refleks. Fart og ruskontroll. Økt kontrollvirksomhet på ulykkes utsatte strekning er. Oppfordre Politiet/Statens vegvesen til å ha flere kontroller av fart, rus osv. «Si i fra»: Hovedbudskapet er at en skal skape ak sept for at unge bilpassasjerer skal ha lov til å si fra dersom de b lir redde i bilen. Målet er færre drepte og skadde ungdommer i trafikken. Opplegg i r egi av Statens vegvesen og politiet. Real life auto»: I lanserte Trygg Trafikk dataspillet "Real Li fe Auto" for å redde unge liv i trafikken. Spillet er en nettbaser t opplæringsmodul i trafikksikkerhet og utformet som et dataspill. Spil let retter seg mot elever på VG2 innenfor yrkesfaglige studieprogrammer, lærling er som allerede er ute i lærebedrift, samt bedrifter som har lærlinger. Holdningskampanjer: Rettet mot ungdom i regi av ko mmunen. Bevisstgjøre og informere om risiko for ulykker. Utarbeide informas jonsopplegg for ungdom fra år som kan deles ut på ungdomsskole, videregå ende skole mm. Sikkerhetsdag for russen. Samling for russestyrene hver høst i samarbeid med politi, Norsk luftambulanse, NAF, Statens vegvesen, Trygg Trafikk m.fl. mange av Trygg Trafikks ungdomstiltak er under eva luering og redesign, det vil komme tilbud til skolene når disse er ferdige Voksne og eldre: Holdningskampanjer. I regi av kommunen. Kan inneholde informasjon og kunnskapsformidling om trafikksikkerhet. Informasjo n om blant annet refleks, bruk av sikkerhetsutstyr, regelverk, fart osv. Kan formidles i lokalavisen. Fart og ruskontroll. Økt kontrollvirksomhet på ulykkesutsatte strekning er. Oppfordre Politiet/Statens vegvesen til å ha flere kontroller av fart, rus osv. «Aksjon bedre frisikt» Tiltak i nærmiljøene for å bedre sikten langs vege ne generelt (fjerne, klippe hekker etc.) og avkjørsler. Nærmiljøbidrag samt informasjon om hvem de kan kontakte i kommunen, fyl ke og/eller stat. Kommunen stiller med utstyr og transporterer bort a vfall. Oppfriskningskurs 65 år +. Statens vegvesen oppfordrer eldre bilfører til å t a kurset for å friske opp kunnskapen om bilkjøring. Refleksbruk refleksdagen: Informere om viktigheten av refleksbruk og dele ut refleks. Målet med Refleksdagen er å øke bruken av refleks, og å få ned antall fotgjengerulykker. Kan søke fylkeskommunen om midle r til refleks Nes kommune Side 43 av 48

85 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune OPPFØLGING OG EVALUERING Planen vedtas politisk av kommunestyret. Nes kommune ved administrasjonen, har ansvaret for å følge opp trafikksikkerhetsplanen. På en del områder er samarbeid med andre en forutsetning for å få gjennomført viktige organisatoriske-, fysiske- og trafikantrettede tiltak. Det er flere aktører som arbeider med trafikksikkerhet, noe som medfører at de økonomiske midlene er fordelt på ulike budsjetter. For kommunen er det viktig å synliggjøre at fylkets trafikksikkerhetsmidler er viktige for å få gjennomført prioriterte tiltak i handlingsplanen. Trafikksikkerhetsplanen for perioden beskriver behovet for trafikksikkerhetstiltak. Gjennomføringen av tiltakene avhenger av den til enhver tid tilgjengelige midler og ressurssituasjon i kommunen. Flere av tiltakene i handlingsplanen for å bedre trafikksikkerheten på vegnettet i Nes kommune er vanskelig å stipulere både i tid og kostand, da en ikke har vurdert de ulike tiltakene i detalj. Dette gjelder spesielt for de fysiske tiltakene som er listet opp i kapittel 7.2. Trafikksikkerhetsplanen for avløser Trafikksikkerhetsprogram for Nes kommunen fra Nes kommune ved administrasjonen skal være en pådriver og har ansvaret for å følge opp og koordinere tiltakene og aktivitetene som inngår i handlingsplanen. I forbindelse med utarbeidelse av planstrategi for Nes skal planen tas opp til vurdering og eventuelt revisjon. Den bør inkludere en evaluering av de tiltakene som er gjennomført og si noe om resultatene som er oppnådd. Videre må det planlegges for videre trafikksikkerhetsarbeid i kommunen. Nes kommune Side 44 av 48

86 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune TRAFIKKSIKKERHETSUNDERSØKELSER I juni 2012 ble det sendt ut forespørsel til rektorene ved alle barne- og ungdomsskolene i kommunen om innspill til trafikksikkerhetsplan med frist i slutten av august. En til to femteklasser ble bedt om å svare på skjema og krysse av på kart for å lokalisere ulykkespunkter og ulykkes strekninger. Ved fristens utløp var det kommet inn svar fra tre skoler. Det ble purret på de skolene som ikke hadde svart i starten av september med ny frist i slutten av september. Det kom ikke inn flere svar. Det ble også etterspurt innspill til trafikksikkerhetsplan med frist i månedsskifte august/ september i eget brev til velforeningene. I brev ble velene bedt om å komme med innspill i forbindelse med kartlegging av utrygge områder i lokalmiljøet, samt ønske til tiltak som kan innarbeides i trafikksikkerhetsplan. Ved fristens utløp var det kommet inn fem svar fra ulike vel. I tillegg har Fenstad vel utarbeidet en egen trafikksikkerhetsplan basert blant annet på innspill fra innbyggerne. Målet med planen er at den skal være til hjelp for Nes kommune når de gjør sine prioriteringer. Innspill og engasjement fra kommunens innbyggere er viktig. Samspill og dialog er en forutsetning for å komme frem til tiltak som kan forbedre opplevd trygghet og øke trafikksikkerheten på det kommunale vegnettet, samt være med på å påvirke gjennomføringen av tiltak både på fylkes- og riksvegnettet. 9.1 Kort oppsummering av innspillene Mange av de samme typer/tema innspill går igjen i de ulike områdene i kommunen. Innspillene gjelder både for riks-, fylkes- og kommunale veger. Alle innspillene er vurdert. Noen er innarbeidet i tiltakslister eksplisitt og andre skal vurderes i sammenheng med overordnede planer/utredninger og noen er ikke tatt med. Under er en grov sammenstilling av de innkomne merknadene. Sikring av boligområder: Redusere hastighet til 30 og 50 km/t i boligområder, etablering av fartsreduserende tiltak som fartshumper og opphøyde gangfelt. Stenging av veger for å hindre gjennomkjøringstrafikk. Sikring av krysningspunkter: Innspillene gjelder alle vegtyper og omhandler tiltak som sikring av eksisterende overganger med nedsatt hastighet, opphøyde gangfelt, bedre belysning, bedre frisikt og rundkjøringer. Opparbeide gang-/sykkelveger, gangveger og fortau: Utbygging av manglende strekninger langs riks-, fylkes og kommunalveger går igjen i mange av innspillene. Skolens nærområde: Legge bedre til rette for tiltak for myke trafikanter som gang- /sykkelveg, fortau, redusert hastighet, fartsreduserende tiltak mm. Frisiktsrydding: Det er flere som påpeker at kryss og avkjørsler har dårlig frisikt. Her er det et forbedringspotensial for beboere med eiendom inntil avkjørsel og kryss. Diverse tiltak: Tiltak som blir nevnt her er busskur ved holdeplass for skolebarn, skilting av farlige kryss, belysning på strekninger i boligområder og til/fra skole og Nes kommune Side 45 av 48

87 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune idrettsplasser, bedre vedlikehold både i forhold til asfaltering og brøyting, skille anleggstrafikk fra boligtrafikk, flere politikontroller mm. Nes kommune Side 46 av 48

88 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune EFFEKTEN AV FYSISKE TILTAK Nedenfor følger en kort beskrivelse av effekten av noen utvalgte trafikksikkerhetstiltak som er mye bruk i arbeidet med å redusere antall ulykker og alvorlighetsgraden (kilde: Trafikksikkerhetshåndboka og effektkatalog for trafikksikkerhetstiltak, TØI). Effekt av drift- og vedlikeholdstiltak, bruk av bilbelte og refleks samt opplæring/informasjon er også omtalt: 30-soner og humper: Redusert hastighet bidrar til å redusere antall ulykker og alvorlighetsgraden. Ulykkes undersøkelser viser at ulykkesrisikoen er nesten halvparten så stor på veger med 30 km/t og humper som på et vegnett med 50 km/t. Undersøkelser har vist at skilting alene som regel ikke har god nok effekt, men at et supplement med humper har vært nødvendig for å få ned fartsnivået. 30 soner og humper er et forholdsvis rimelig tiltak og bør innføres i eksisterende og nye boligområder. I nye boligområder kan en også legge inn en veg utforming som tvinger hastigheten ned. Rundkjøringer: Riktig utforming av rundkjøringer bedrer både trafikkavviklingen og trafikksikkerheten i kryss. Undersøkelser viser store reduksjoner i antall personskadeulykker i kryss som er bygget om til rundkjøring. Effekten er størst for de alvorligste ulykkene. Antall materielle skader i rundkjøringer kan øke. Gangfelt: De fleste alvorlige ulykker som involverer fotgjengere skjer ved kryssing av veg. Undersøkelser viser at gangfelt som bare er merket opp og skiltet på vanlig måte, gir dårlig sikkerhet for de myke trafikantene. En forklaring er at de kjørende ikke overholder vikeplikten, det totale antall gangfelt er høyt og aktiviteten ofte lav slik at bilistene ikke forventer at noen skal krysse. Fotgjengere på sin side føler en trygghet ved at gangfeltet er oppmerket og er mindre oppmerksomme enn når de krysser på strekninger uten gangfelt. TØI har beregnet at det er svært samfunnsøkonomisk lønnsomt å utbedre dårlig sikrede gangfelt, og at potensialet for å redusere antall ulykker er stort. Gang- og sykkelveger/fortau: Anleggelse av gang- og sykkelveger og fortau er i første omgang et viktig tiltak for å skape økt framkommelighet og trygghet for de myke trafikantene. Anlegg for de myke trafikantene gir økt gang- og sykkeltrafikk, økt trivsel/helse og styrker rammebetingelsene for en miljømessig bedre transportfordeling. Undersøkelser viser at effektene på reduksjon av ulykker imidlertid er liten ved slike anlegg. Dette skyldes i stor grad at det skjer ulykker i kryss og krysningspunkter, at gang- og sykkeltrafikken øker og at det oppstår konflikter mellom gående og syklende. Veglys: Vegbelysning reduserer antall personskadeulykker i mørke med ca. 30 %. Dette til tross for at farten øker i mørket, særlig på rettstrekninger. Vegbelysning gir i utgangspunktet en potensiell ulykkes nedgang i mørket på 80 % mens fartsøkningen reduserer effekten til 30 %. Drift og vedlikehold: Nes kommune Side 47 av 48

89 Trafikksikkerhetsplan for Nes kommune Både vegdekkets tilstand og føreforholdene samt mangelfull skilting og oppmerking er medvirkende årsaker til at ulykker skjer. Vinterdriften, som omfatter brøyting, strøing og salting, er spesielt viktig for trafikksikkerheten. Bilbelte: Flere som blir drept eller hardt skadd i trafikken bruker ikke bilbelte. Registreringer viser at mange barn er usikret eller feilsikret. Det er viktig at de nasjonale kampanjene blir fulgt opp lokalt både med informasjon og kontrollaktivitet. Bruk av bilbelte reduserer risikoen for å bli drept med ca. 50 prosent for fører og forsetepassasjer. Refleks: Det har ikke skjedd en tilsvarende reduksjon av drepte og skadde fotgjengere de siste årene, som drepte og skadde i bil. Et billig og effektivt tiltak er refleks. Tellinger viser at svært mange fotgjengere ikke bruker refleks, spesielt gjelder dette ungdom og voksne. Refleks er en billig livredder og reduserer risikoen for å bli skadd med ca. 50 prosent. Opplæring og informasjon: Nullvisjonen bygger på et delt ansvar mellom trafikantene og vegholder. Myndighetene skal sørge for et vegsystem som har innebygde barrierer mot at enkeltfeil fører til at noen blir drept eller hardt skadd og trafikantene må følge lover og spilleregler og oppføre seg aktsomt. De sentrale virkemidlene overfor trafikantene er opplæring, informasjon og kontrollvirksomhet. Dersom man kombinerer disse virkemidlene vil virkningen ytterligere forsterkes. Konkrete effekter av opplæring og informasjon er vanskelig å tallfeste. Trafikkopplæring er en del av en livslang læringsprosess og det er derfor viktig at trafikantene får god og kontinuerlig opplæring og informasjon slik at de blir bevisste sitt ansvar for trafikksikker adferd Nes kommune Side 48 av 48

90

91 Arkivsak: 2016/ Arkiv: F03 Saksbehandler: Ida Eliseussen SAKSFRAMLEGG Utv.saksnr Utvalg Møtedato 16/39 Nes eldreråd /35 Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /93 Utvalg for oppvekst, helse og velferd /71 Utvalg for teknikk, næring og kultur Kommunestyret Reorganisering og videreutvikling av SLT-arbeidet Saksprotokoll i Utvalg for oppvekst, helse og velferd Saksprotokoll i Nes eldreråd Rådmannens forslag til innstilling: 1. Kommunen reorganiserer og videreutvikler det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet for barn og unge i tråd med SLT-modellen. 2. Det styrende nivået for SLT i Nes utarbeider en strategiplan for SLT-arbeidet. I planen skal mål, mandat og organisering i de tre nivåene, samt oversikt for utvikling av det forebyggende arbeidet inngå. Planen vedtas i kommunestyret så raskt som mulig og senest innen utgangen av første halvår Vedlegg 1 En_praktisk_handbok_om_SLT 2 Rundskriv Q16_ Vurdering av organisering av koordinator Oppsummering intern analyse av SLT

92

93 SAKSOPPLYSNINGER: Det er et nasjonalt mål om å satse systematisk på rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid for barn og unge. Rus og kriminalitet er en alvorlig samfunnsutfordring som kan skape lidelser og tap hos de som rammes, spre utrygghet og påføre fellesskapet store kostnader. Forebygging av rus og kriminalitet er derfor en sentral samfunnsoppgave og et viktig ledd i å skape det gode liv der elvene møtes. Gjennom god samfunnsplanlegging skal kommunen sørge for at barn og unge vokser opp i et trygt lokalsamfunn og rustes til å håndtere utfordringer og risikoer. Tidlig innsats, koordinerte tjenester på tvers av enheter og profesjoner, samt aktivt arbeid er avgjørende for å unngå at barn og ungdom utsettes for, eller involveres i rus og kriminalitet. For å få til dette arbeidet har mange kommuner valgt å benytte seg av SLT-modellen. I tillegg har mange kommuner valgt å utarbeide langsiktige og overordnede planer for sitt rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid for barn og unge, for systematisk å kunne følge med på utviklingen. Gjennom gode og trygge oppvekstsvilkår, utdanning og arbeid for alle, gode levekår og utjevning av sosiale forskjeller kan kommunen tilby god livskvalitet for alle. Rus- og kriminalitetsbildet i en kommune er på mange måter en indikator på hvor vidt vi lykkes med å sikre dette for våre innbyggere. Hva er SLT? SLT er en modell utviklet av Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging (tidligere KRÅD) til bruk i norske kommuner. SLT står for Samordning av «Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende Tiltak» og skal samordne rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid for barn og unge. Modellen omfavner alle nivåer i kommunen. Målet er at kommunens barn og unge skal få riktig hjelp til rett tid av et hjelpeapparat som samarbeider godt på tvers av kommunens virksomheter og faggrupper. Koordinerte tjenester er selve hovedkjernen i SLTarbeidet. I tillegg fungerer SLT som et system fordi man samles om planer og løsninger som er overbyggende for hele kommunen. Hvorfor SLT? Årsakene til rus og kriminalitet blant barn og unge er mange, og det vil være viktig blant annet å strukturere kunnskap om risiko- og beskyttelsesfaktorer blant barn og unge i det forebyggende arbeidet. Som kommune må vi analysere hvor og hvordan problematisk adferd med rus- og kriminalitet oppstår, for deretter å sette inn kunnskapsbaserte og konkrete tiltak rettet mot årsakene. Dette handler både om å forebygge at barn og unge bruker rusmidler og begår kriminelle handlinger, samt å forebygge videre når kriminelle lovbrudd først er begått. Det er mange, både enkeltpersoner og offentlige instanser som skal bidra i dette arbeid. Modellen skal sørge for å koordinere kunnskap og ressurser mellom politi og relevante kommunale enheter. Også foreldre, private, næringsliv og frivillige organisasjoner hører med i dette nettverket. Hvordan gjennomføre SLT? SLT-modellen består av et trenivåsystem og en koordinator for organisering av det kommunale samarbeidet. De tre nivåene er styringsgruppe, koordineringsnivå og utføringsnivå, og skal følgelig fordele ansvaret mellom styring, koordinering og utføring av det forebyggende arbeidet. Modellen viser til at styringsgruppa/styrende nivå skal bestå av ordfører, rådmann, aktuelle kommunalsjefer, øverste leder for politiet i kommunen og koordinator. For at SLT-modellen skal fungere og løfte kvaliteten på det forebyggende arbeidet i en kommune, mener Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging at følgende sentrale forutsetninger må ligge til grunn: - Solid forankring på øverste nivå i kommunen og hos politiet. Ledelsen må implementere SLT i kommunens planer og sørge for forpliktende samarbeid på tvers. - En egen SLT-koordinator som har nødvendig myndighet til å handle på vegne av kommuneledelsen ut fra klare mål, og være en pådriver og et bindeledd i samarbeidet.

94 Koordinatoren skal sørge for regelmessige samhandlingsmøter hvor man avdekker behov, synliggjør ressurser og initierer tiltak hos de ulike deltakerne i SLT-nettverket. - Ryddig organisering gjennom å dokumentere struktur og rutiner, slik at det er enkelt å følge med på arbeidet og videreføre arbeidet til neste koordinator. - Felles problemforståelse for hva som er kommunens viktigste utfordringer, og hvilke tiltak som skal settes inn. - Målrettet kartlegging av problemer og årsaker for å vite hva som foregår i utsatte miljøer i kommunen, for deretter å finne relevante og koordinerte tiltak. - Systematisk evaluering for finne ut om tiltakene har ønsket effekt og om noe bør endres. - Kritisk vurdering for å sikre kvalitet og utvikling av det forebyggende arbeidet. SLT-arbeidet i kommunen til nå SLT-modellen ble i Nes kommune innført som et prøveprosjekt fra 2003 til I 2005 ble SLT vedtatt videreført som en fast ordning, med en koordinator i 30 % stilling plassert i Familiens hus. Tidligere SLT-koordinator fikk, av styringsgruppa i 2015, en bestilling på vurdering av organisering av koordinatorstillingen. Hun baserte sin vurdering på Kompetansesenter for kriminalitetsforebyggings forutsetninger for kvalitet i SLT arbeidet, og kom med følgende innspill: - Kommunen må synliggjøre SLT og koordinators rolle ytterligere. - Koordinator bør plasseres strategisk høyt i nærheten til kommunens ledelse. - Koordinator stilling bør økes fra 30 % til mellom 60 % og 100 %. Med bakgrunn i dette valgte rådmannen, gjennom Handlingsprogram med budsjett 2016 og økonomiplan , å flytte koordinatorstillingen fra Familiens hus til Strategi- og utviklingsavdelingen og øke stillingen til 80 %. Dette er et ledd i kommunens satsning på mer helhetlig arbeid og bedre koordinering av tjenester, samt en viktig del av folkehelsearbeidet. Stillingen er nå etablert som oppvekst- og SLT-koordinator i 80 % stilling i Strategi- og utviklingsavdelingen. Stillingen er foreslått utøkt til 100 % fra Stillingen innbefatter, for uten om oppfølging av SLT-arbeidet, også oppfølging av Helhetlig oppvekststrategi og rollen som barn og unges talsperson med påfølgende oppgaver. Nåværende SLT-koordinator har gjennomført en analyse av SLT-arbeidet i kommunen fra 2003 og fram til nå. Der går det fram at kommunen har en del å hente på å få en mer tydelig forankring av arbeidet i kommunal ledelse og i planer, for å sikre en mer effektiv samhandling på tvers av virksomheter og profesjoner. Det har vært jobbet mye med enkeltprosjekter i et forebyggende perspektiv siden kommunen tok i bruk SLT-modellen, men det har ikke vært jobbet systematisk for å følge med på rus- og kriminalitetsutviklingen for barn og unge. Nåværende koordinator anbefaler at kommunen effektiviserer strukturen i de tre nivåene i SLTmodellen, spesielt med tanke på å utnytte ressursene i det koordinerende nivå. Koordinator legger også vekt på at SLT-modellen er en formell ordning som også krever god politisk forankring. Forebygging med SLT-modellen Forebyggende virksomhet er nedfelt i en rekke lovverk, deriblant barnehageloven, opplæringsloven, helse- og omsorgstjenesteloven, sosialtjenesteloven, barnevernloven, politiloven og alkoholloven. SLT-modellen har som mål å utvikle et effektivt samarbeid mellom de ulike instansene som er underlagt forebyggende arbeid gjennom sine lovverk. Dette kan blant annet oppnås gjennom regelmessige møter hvor det utveksles kunnskap og erfaring, man får kjennskap til hverandres arbeidsmetoder og kulturer, og samordner tiltak og oppgaver på tvers av virksomheter.

95 Regjeringen peker på at man må forebygge mer for å reparer mindre. Det er flere måter å forstå forebyggende arbeid på i en kommune. I SLT-modellen snakker man om byggende, forebyggende og kriminalitetsforebyggende arbeid. Det er allikevel ikke noe skarpt skille mellom disse. Og den ene vil som regel aldri utelukke den andre. Begrepene defineres etter hvilke innsatsområder man retter forebyggingen mot. Med byggende menes samfunnets evne til å legge til rette for at alle vokser opp under gode og trygge vilkår. Her er hjem, barnehage, skole og fritid viktige arenaer hvor vi kan legge inn gode beskyttelsesfaktorer slik at man står bedre rustet til å møte utfordringer gjennom livet. Dette omtales også som primærforebygging eller universell forebygging. Når det byggende nivået ikke er tilstrekkelig skal det iverksettes tiltak. Det kan dreie seg om sosiale, pedagogiske, fysiske eller/og psykiske tiltak i for eksempel barnehage eller skole, styrking av foreldrerollen eller hjelp til nettverksbygging rundt barn og unge. Med andre ord er det tiltak som settes inn når det er grunner til at barn er spesielt sårbare. Dette kalles sekundærforebygging eller selektiv forebygging. Om problemene utvikler seg til for eksempel å handle om rus eller kriminalitet, og barn og unge lever i miljøer med mange risikofaktorer rundt seg, er det behov for mer målrettet arbeid. Her er det både snakk om arbeid med den/de som direkte rammes, men også arbeid med miljøene og situasjonene rundt. Det er dette som handler om kriminalitetsforebygging eller som tertiærforebygging eller indikativ forebygging. Den vanligste måten å jobbe forebyggende på er å bevege seg mellom disse tre nivåene siden ingen av dem gjensidig utelukker hverandre. God primær- og sekundærforebygging har betydning for å tilby barn og ungdom en god oppvekst og et trygt samfunn. Selv om dette utgjør basis for regjeringens kriminalitetsforebygging, viser ulike undersøkelser og forskning at det er vanskelig å påvise at det virker kriminalitetsforebyggende. SLT er samordning av lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak og bør således ha hovedfokus på å rette innsatsen hit. SLTmodellen ble i 2008 evaluert av politihøyskolen. Etter denne evalueringen har Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging spisset SLT-modellen mer mot kriminalitetsforebygging og revidert SLT-håndboken i tråd med dette. Politiråd og SLT Politirådet og SLT er begge to konkrete ordninger i det lokale samordningsarbeidet hvor man har til hensikt å skape arenaer der ulike sektorer kan utveksle erfaringer og etablere felles kunnskaps- og beslutningsgrunnlag. Begge samarbeidsfora skal sørge for bedre innsikt og økt forståelse mellom politiets og kommunens lokale arbeid og oppgaver, og kunnskap om hendelser og utviklingstrekk som det er viktig at både politiet og kommunen har kjennskap til. Politirådet skal behandle saker på et overordnet og strategisk nivå. Eksempel: levekår, SLT, barnevern, fritid, planlegging av fysiske omgivelser, trafikkforhold, forhold rundt utelivsbransjen, integrering med mer. Samarbeidet i politirådet kan påvirke planer og prioriteringer både for kommunen og politiet. Dermed kan man sammen ta ansvar for innbyggernes trygghet og trivsel. Politidirektoratet anbefaler at SLT-koordinator møter i politirådet i kommunen. Her kan koordinator blant annet bidra til oppfølging av saker som drøftes og besluttes i rådet. I noen kommuner fungerer politirådet som det styrende nivået i SLT-modellen. Dette fordi deltakerne i begge organer ofte vil være sammenfallende. Der kommunen har en egen SLT-styringsgruppe, slik som i Nes, er det naturlig at SLT-koordinatoren kaller inn til møtene og har ansvar for dagsorden, referat og oppfølging. I SLT-styringsgruppa kan antall deltakere være noen fler enn i politirådet og man har mulighet til å diskutere enkeltsaker i tillegg til overordnede sakene og strategiske områder gjeldende barn og unge.

96 VURDERING: Rådmannen anbefaler at SLT-modellen forankres politisk og inngår som et forpliktende samarbeid med Nes lensmannskontor. Videre at den fortsatt skal ha en egen koordinator og organiseres etter de tre nivåene, anbefalt av Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging. Det styrende nivået i Nes vil da bestå av lensmannen, ordfører, rådmann og kommunalsjefene, samt oppvekst- og SLT-koordinator. Rådmannen vurderer det slik at den koordinerte innsatsen i det rus- og kriminalitetsforebyggende arbeidet for barn og unge må styrkes. Rådmannen legger vekt på at forebyggende arbeid er kommunens ansvar, og må sees på som en felles oppgave mellom alle aktører i en kommune. I tillegg til barn og unge selv, er foreldre, frivillige organisasjoner, privatpersoner, politi, næringsliv og andre enheter viktige samarbeidspartnere. Samarbeidet kan også inkludere fylkeskommunen, konfliktrådet og nabokommuner. SLT-modellen skal bidra til å videreutvikle og formalisere samarbeidsstrukturene for å sikre at kommunens tjenester jobber enda mer effektivt med forbyggende rus- og kriminalitetsarbeid. Modellen skal også bidra til at kommunene mer systematisk følger med på utviklingen av rus og kriminalitet blant barn og unge. I tillegg skal modellen undersøke om tiltakene har ønsket effekt og eventuelt hva som bør endres, for så å følge opp dette. Det skal ikke være tilfeldig hvilken hjelp barn og unge i Nes får. Barn og unge i kommunen skal gjennom SLT sikres bedre rammer for oppvekstsvilkårene sine slik at de velger å leve livene sine på en måte som er positive for seg selv og andre. Rådmannen viser til at SLT således også vil følge opp intensjonene i Helhetlig oppvekststrategi. I tillegg skal SLT-arbeidet sees i tett sammenheng med rusmiddelpolitisk handlingsplan hvor det kommer fram flere tiltak rettet mot rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid for kommunens barn og unge. Rådmannen vil legge vekt på at kommunes verdier; nærhet, engasjement og synlighet skal være førende for SLT i Nes og sikre et godt grunnlag for arbeidet. Rådmannen vurderer det som nødvendig å samle og strukturere oversikten over dagens utfordringer rundt rus og kriminalitet blant barn og unge i kommunen. På den måten kan kommunen følge med på og analysere utvikling, og sørge for kunnskapsbaserte og målrettede tiltak. Det vil derfor være formålstjenlig å utarbeide en strategiplan for SLT-arbeidet i kommunen. I planen må mål, mandat og organisering for SLT i kommunen komme tydelig fram. I tillegg må planen inneholde en langsiktig oversikt over hvilke områder som skal kartlegges, hvilke måleindikatorer det skal følges med på og hvilke tiltak man ønsker i det rusog kriminalitetsforebyggende arbeidet for barn og unge. KONKLUSJON: SLT-modellen forankres politisk og organiseres i tråd med de tre nivåene anbefalt av Kompetansesenter for kriminalitetsforebygging. Det styrende nivået for SLT i Nes utarbeider en strategiplan for SLT-arbeidet. I planen skal mål, mandat og organisering i de tre nivåene, samt oversikt for utvikling av det forebyggende arbeidet inngå. Planen vedtas i kommunestyret så raskt som mulig og senest innen utgangen av første halvår 2017.

97 Forebygging av rus og kriminalitet En praktisk håndbok om s L t

98 Gode kriminalitetsforebygger! Kriminalitetsforebygging handler om å satse systematisk på å unngå kriminalitet, i stedet for å reparere i ettertid. Det handler om å analysere hvor og hvordan problematisk adferd og kriminalitet oppstår, for deretter å sette inn konkrete tiltak rettet mot årsakene til problemene. Å forebygge kriminalitet er ikke bare politiets ansvar. Skal vi lykkes med å skape et tryggere samfunn, må politiet samarbeide med andre offentlige etater, næringslivet og frivillige organisasjoner. Alle har vi et ansvar for økt trygghet til fellesskapets beste. Mye viktig kriminalitetsforebyggende arbeid skjer lokalt, når politi og kommune samordner sin innsats og sine ressurser. Om nettopp dette handler SLT- og politirådsarbeidet. Å sikre gode og stimulerende oppvekstvilkår for barn og unge, og sørge for tidlig hjelp og støtte, vil kunne bidra til mindre problemadferd, rusmisbruk og kriminalitet. Heldigvis er det bred politisk enighet om innsatsen for å forebygge kriminalitet og skape større trygghet. Som justisminister i regjeringen Bondevik II, la jeg i 2005 frem en handlingsplan mot barne- og ungdomskriminalitet ( ). Da Knut Storberget overtok som justisminister senere samme år, valgte han å følge opp denne handlingsplanen. Da regjeringen Stoltenberg II spurte om jeg ville påta meg oppgaven som leder for Det kriminalitetsforebyggende råd, falt det meg naturlig å takke ja. En av de oppgavene som fulgte med lederjobben, var ansvaret for å følge opp den nye kriminalitetsforebyggende handlingsplanen, Gode krefter ( ). En rekke av tiltakene i denne planen involverer KRÅD, herunder det å utarbeide en ny veileder for SLT- og politirådsarbeidet. Resultatet har du nå foran deg. Justis- og politidepartementet har hatt en koordineringsgruppe for arbeidet med denne veilederen. Der har Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementet deltatt. Det er en styrke for denne veilederen at den er så bredt faglig forankret. Et lovbrudd eller en ordensforstyrrelse skaper en forventning om at noe gjøres. Om politi og kommunen samordner sin direkte og indirekte innsats, blir det kriminalitetsforebyggende arbeidet mer effektivt og partenes resurser utnyttes bedre. Nettopp dette er formålet med samarbeid; å få til noe som den enkelte deltaker vanskelig kan oppnå alene. KRÅDs ønske er at denne veilederen er et nyttig redskap i dette arbeidet. KRÅD, september 2011 Odd Einar Dørum leder

99 innhold: SLT på ett minutt 4 1 Hva er kriminalitetsforebygging? 7 2 SLT en modell for samordning Forutsetninger Organisering Styringsgruppen Koordineringsgruppen Det utførende nivået Tilskudd til lokale tiltak 17 3 SLT og politiråd 19 4 SLT-koordinatorens rolle Ansvar og oppgaver Identifisere problemområder Innhente og formidle kunnskap Initiere tiltak gi ansvar Aktiv samordning Årshjulet: En oversiktlig arbeidsplan 28 5 Den viktige huskelista 31 Informasjon Struktur Synlighet Motivasjon 6 Mediekontakt 33 7 Begreper og definisjoner 35 8 Taushetsplikten Barnekonvensjonen Meldeplikt og opplysningsplikt Taushetspliktsbestemmelsene Unntak fra bestemmelsene Opplysningsrett Samtykke Anonymisering 44 9 Ressurser 47

100 Det er mange som hver dag legger ned en stor innsats for å gi barn og unge bedre oppvekstvilkår. SLT handler om å gjøre denne innsatsen mer effektiv, ved å samordne de gode kreftene i hver kommune. En gjennomtenkt forebyggende innsats sparer mennesker og lokalsamfunn for store tap, og gir positive ringvirkninger langt utover de barna og ungdommene som er mest sårbare. Effektiv forebygging krever samarbeid på tvers av etatsgrenser. De ulike tjenestene i kommunen gjør hver for seg et godt arbeid, men svært ofte vet de altfor lite om hverandres oppgaver og ansvarsområder. Dette hindrer viktig informasjonsflyt, fører til kostbart dobbeltarbeid og gjør at mange unge i dag ikke får riktig hjelp til rett tid. Denne veilederen beskriver samordningsmodellen SLT Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende Tiltak. Modellen er utviklet av Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD), og sikrer bedre kommunikasjon på tvers av nivåer og tjenester. Alle norske kommuner kan ta i bruk modellen. Nærmere halvparten av de norske kommunene benytter nå SLT for å samordne den rus- og kriminalitetsforebyggende innsatsen som gjøres i de kommunale tjenestene og sørge for at politiet aktivt inkluderes i dette nettverket. Justis- og politidepartementet/kråd og Helsedirektoratet bidrar med tilskuddsmidler én gang i året til innføring av SLT-modellen i din kommune. Søknadspapirene ligger på Gjennom SLT-modellen kan din kommune bidra til å bygge gode oppvekstvilkår for dagens barn og unge. Ditt engasjement er avgjørende. Lykke til med innsatsen!

101 SLT på ett minutt SLT er en samordningsmodell for lokale, forebyggende tiltak mot rus og kriminalitet. SLT sikrer at de ressursene som allerede nnes hos kommunen og politiet, blir mer samkjørt og målrettet.

102 SLT på ett minutt 5 Her er det som må til når din kommune skal implementere SLT:»» Det må ansettes en SLT-koordinator på heltid eller deltid. Koordinatoren sikrer at alle som driver rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid møtes regelmessig, oppnår en felles problemforståelse og samordner sine tiltak.»» Det må etableres en styringsgruppe der ledelsen i kommunen og politiet sammen angir klare mål og prioriteringer for rus- og kriminalitetsforebygging i sin kommune, og innlemmer disse målene i planverket.»» Det må etableres en koordineringsgruppe på virksomhets-/enhets-/mellomledernivå. Gruppen avdekker problemer og utfordringer, og setter inn ressurser for målrettet innsats i tråd med rammene fra styringsgruppen. Her ser du hvordan SLT og politiråd utfyller hverandre:»» Politirådet er et samarbeidsforum mellom den øverste ledelsen i politiet og kommunen. Rådet drøfter primært overordnede prioriteringer og beslutninger på et strategisk nivå.»» SLT er en samordningsmodell for den rus- og kriminalitetsforebyggende innsatsen hos politiet og kommunen. Den griper inn på alle nivåer fra toppledelse og ned til utførernivået.»» Politirådet tar opp saker som gjelder alle innbyggere uansett alder.»» SLT er i hovedsak rettet mot barn og unge og deres foreldre og foresatte.

103

104 Hva e R KR i M ina L i T e TS fo R e B ygging? 7 KAPI TTE L 1 H va er kri m i n al i tetsforebyggi n g? Kriminalitetsforebygging handler om å satse systematisk på å unngå kriminalitet i stedet for å reparere. Det handler om å analysere hvor og hvordan problematisk atferd og kriminalitet oppstår, for deretter å sette inn konkrete tiltak rettet mot årsakene til problemene. Innsatsen må være mangfoldig og rettes mot både sosiale miljøer, enkeltpersoner og fysiske omgivelser. Å sikre gode og stimulerende opp - vekstvilkår for barn og unge og sørge for tidlig hjelp og støtte vil kunne bidra til mindre problemadferd, rusmisbruk og kriminalitet. Kriminalitet er ofte nært knyttet til andre problemområder. Forebygging av kriminalitet henger derfor nært sammen med samfunnets generelle forebygging. For eksempel vil tiltak for å forebygge rusmisbruk blant unge, også forebygge kriminalitet. Det er derfor viktig at SLT-arbeidet de este steder er nært knyttet til den rusforebyg - gende innsatsen. Målet er å forebygge kriminalitet og andre proble - mer som kan koste samfunnet dyrt.

105

106 SLT en M o D e LL fo R S a M o RD ning 9 KAPITTEL 2 S LT en m odel l for sam ordn i n g SLT står for Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende Tiltak. Modellen er utviklet av Det kriminalitetsforebyggende råd (KRÅD) til bruk i norske kommuner, og har sitt utspring fra den danske SSP-modellen (Skole, Social, Politi). Det er opp til hver enkelt kommune om de ønsker å bruke SLT i sitt forebyggende arbeid. SLT-modellen skal samordne lokale rus- og kri - minalitetsforebyggende tiltak for barn og unge. Det er mange, både enkeltpersoner og offentlige instanser, som bidrar i dette arbeidet. Modellen skal sørge for å koordinere kunnskap og ressurser mellom politiet og relevante kommunale enheter. Også næringslivet og frivillige organisasjoner hører med i dette nettverket. f or å oppnå effektive tiltak for barn og unge er én ting viktig: a lle berørte parter må ha en felles forståelse av problemene og hvordan de best kan løses. Hvis alle som driver forebyg -

107 10 I Modell for forebygging av kriminalitet framholdes SLTmodellen som en sterk og tydelig gullstandard for forebygging av kriminalitet. gende arbeid i et lokalsamfunn har tett kontakt med hverandre, vil utsatte barn og unge få raskere, mer helhetlig og bedre tilpasset hjelp. Ulike aktører har ofte ulike tilnærmingsmåter. Målet med SLT er at de forebyggende ressursene som finnes, utnyttes best mulig i et koordinert samspill. Mange kommuner har både politiråd og SLT. Flere av disse har politiråd som styringsgruppe for SLT. Du kan lese mer om hvordan SLT og politiråd kan fungere sammen i kapittel 3. SLT-modellen ble introdusert i Norge av KRÅD tidlig på 1990-tallet, og er siden den gang grundig utprøvd av omlag 200 norske kommuner. Modellen ble evaluert første gang i Evaluering av SLT i sju kommuner (NIBR 1995), siden av Myrer, Strype, Egge og Gundhus i Modell for forebygging av kriminalitet (Politihøgskolen 2008). SLT-modellens funksjon i fem norske storbykommuner ble også evaluert i den KS-finansierte rapporten Kriminalitetsforebygging blant barn og unge i storbyene (NIBR/Politihøgskolen 2008). I Modell for forebygging av kriminalitet framholdes SLT-modellen som en sterk og tydelig gullstandard for forebygging av kriminalitet. Evalueringen viser også at SLT er viktig for at kommune og politi skal greie å nå målsettingene som politirådet setter seg. 2.1 Forutsetninger Skal SLT-modellen fungere og løfte kvaliteten på det forebyggende arbeidet, må noen sentrale forutsetninger ligge til grunn:»» Solid forankring. Lederne på øverste nivå i kommune og politi må forplikte seg til å delta, og til å implementere forebygging i sine fagplaner. Samarbeid på tvers av etater forutsetter

108 SLT en M o D e LL fo R S a M o RD ning 11 mer enn bare velvilje fra de ulike etatene det trengs myndighet til å forplikte de ulike etatene til samarbeid.» Sterk koordinator. En egen SLT-koordinator som handler på vegne av kommuneledelsen skal være en pådriver og et bindeledd i sam - arbeidet. Koordinatoren skal sørge for at de aktuelle samarbeidspartnerne møtes regel - messig, avdekker behov, synliggjør ressurser og initierer tiltak hos de ulike deltakerne i SLT-nettverket.» Tydelig styring. Koordinatoren må ha nød - vendig myndighet ut fra klare mål for hva kommunen ønsker å oppnå og hva som skal til for å nå målene.» Ryddig organisering. SLT-modellen må organiseres og drives slik at det er enkelt å overlate arbeidet til neste koordinator. Basert på egne og andres erfaringer må det bygges opp dokumenterte strukturer og rutiner for et forpliktende og formalisert samarbeid.» f elles problemforståelse. Når ulike tanke - sett og strategier brytes mot hverandre er det avgjørende at aktørene bruker tid på å komme fram til felles forståelse av hva som er kommunens viktigste utfordringer, og hvilke tiltak som skal settes inn.» Målrettet kartlegging. God kriminalitetsfore - bygging krever grunnleggende kartlegging av hva som foregår i utsatte miljøer i din kom - mune. Først når problemene og deres årsaker er kartlagt, er det mulig å vurdere hvilke relevante tiltak som bør iverksettes.» Koordinerte tiltak. Basert på kartleggingen skal kriminalitetsforebyggende tiltak prioriteres og settes i verk. Aktive, koordinerte tiltak er selve hovedkjernen i SLT-samarbeidet.» Systematisk evaluering. Har tiltakene ønsket effekt, eller er det noe som bør gjøres annerledes? En kritisk vurdering er nødvendig for å sikre kvalitet og utvikling i det forebyg - gende arbeidet. 2.2 o r G aniserin G SLT-modellen må forankres på øverste nivå i kommunen og politiet. Øverste lokale politileder samt rådmann og ordfører må være helt sentrale på det styrende nivået, og bruke sin myndighet for å sikre gjennomføring av SLT-arbeidet. For å godkjenne SLT-ordningen krever KRÅD et kom - munalt vedtak og en bekreftelse fra lokalt politi eller politiråd om forpliktende deltakelse. Modellen er avhengig av en egen koordinator. Dette er helt nødvendig for å sikre at SLT-nettverket har en pådriver og inspirator som sammen med styrende nivå informerer, koordinerer og følger opp det kriminalitetsforebyggende arbeidet.

109 12 Siden 2009 har det vært et kriterium for å motta støtte til etablering av SLT at KRÅD godkjenner den organisatoriske plasseringen av koordinatoren. Det ideelle er at koordinatoren plasseres fysisk hos kommuneledelsen eller politiet. De koordinatorene som fysisk plasseres andre steder, må selv finne rutiner som sikrer at kontakten med det øverste ledernivået i kommune og politi ivaretas så godt som mulig. Evalueringen av SLT-modellen viser at en høyt plassert koordinatorstilling er helt vesentlig for at arbeidet som gjøres innenfor SLT skal bli en selvfølgelig del av informasjonsflyten på ledernivå. Det gjør det lettere å avdekke og synliggjøre behovene for det forebyggende arbeidet. Samtidig gir det et tydelig signal om prioritering av det forebyggende arbeidet, og synliggjør den myndigheten som er gitt SLT-koordinatoren. I dag er SLT-modellen i bruk i alle kommunestørrelser, med store lokale variasjoner. I noen større byer organiseres SLT bydelsvis, mens enkelte mindre kommuner har gått sammen om felles SLT-modell og koordinator. SLT-modellen organiseres gjennom tre nivåer, basert på erfaringene som er gjort i Norge og Danmark. Når disse tre hovedfunksjonene er på plass, kan det gjøres lokale tilpasninger ut fra kommunens størrelse, ressurser og samarbeidsforhold. De tre nivåene sørger for å fordele ansvaret for styring, koordinering og utføring av det forebyggende arbeidet: 1. Det styrende nivået med lokale toppledere fra kommunen og politiet 2. Det koordinerende nivået med virksomhets-/enhets-/mellomledere fra kommune og politi 3. Det utførende nivået med alle som arbeider direkte med barn og unge hos SLT-nettverkets deltakere i kommune, politi eller frivillig sektor Det styrende nivået: Styringsgruppen Det styrende nivået har ansvaret for kommunens samlede innsats for forebygging av rus og kriminalitet blant barn og unge. Det er viktig at ansvaret er forankret i toppen av både administrativ og politisk ledelse i kommune og politi. De kjenner utfordringene i feltet og har myndighet til å gi nødvendige fullmakter direkte til de koordinerende og utøvende nivåer. Det styrende nivået skal utgjøre en styringsgruppe som består av toppledere fra kommune og politi. Ordfører og rådmann, eventuelt kommunalsjef med rådmannens myndighet, skal være med i styringsgruppen, sammen med andre relevante

110 SLT en M o D e LL fo R S a M o RD ning 13 toppledere fra kommunen med oppvekst som fagfelt. Politiet bør være representert med den høyeste politimyndigheten på stedet. SLTkoordinator møter fast i denne gruppa. Enkelte steder er det styrende nivået slått sammen med politirådet. Dette kan du lese mer om i kapittel 2.4. opp gave R Styringsgruppen skal:» angi klare mål og prioriteringer for rus- og kriminalitetsforebygging og sørge for å innarbeide disse i det kommunale planverket.» sørge for innhenting av nødvendig kunnskap om de felt arbeidet rettes inn mot.» ha det avgjørende ord når det gjelder koordi - natorens faglige virksomhet, i samspill med de nettverk kommunen har etablert i SLTarbeidet. Jevn L ige M ø T e R Styringsgruppen møtes vanligvis re til seks ganger i året. Det er særlig viktig med hyppige møter i en oppstartsfase, og når spesielle hensyn tilsier det. eks e MP e L P å D e LT a K e R e i SLT S ST y R ing S g R u PP e Her er noen eksempler på det styrende nivå fra et knippe kommuner av ulike størrelser: S K ien ( innb): (SLTs styringsgruppe er politirådet) Ordfører (leder), rådmann, driftsenhetsleder ved politistasjonen, seksjonsledere for utlendingssaker, sivil, orden og etterforskning ved politistasjonen, leder samt ett medlem av hovedutvalg for kultur og undervisning, leder samt ett medlem av hovedut - valg for helse og sosial, SLT-koordinator. K R age R ø ( innb ): Ordfører, rådmann, politistasjonssjef, skolesjef, enhetsleder helse og rehab, kultursjef, politiske ledere fra hovedutvalg for læring og utvikling, hovedutvalg for samfunn og hovedutvalg for helse og omsorg, SLT-koordinator. Li LL e S an D ( innb): Ordfører, rådmann, lensmann, sektorsjef for helse og kultur (sjef over enhetsleder i familie/ oppvekst), sektorsjef for skole og barnehage, enhetsleder familie og oppvekst, rektor på videre - gående skole, leder NAV. Bi RK ene S (5 000 innb): Ordfører, rådmann, lensmann, leder av kvali serings - enhet, SLT-koordinator. Kommuner med færre enn innbyggere kan organisere SLT-modellen med færre nivåer, i nært samarbeid med KRÅD.

111 14 Det styrende nivået har ansvaret for kommunens samlede innsats for forebygging av rus og kriminalitet blant barn og unge Det koordinerende nivået: Koordineringsgruppen Under styringsgruppen kommer det nivået som har ansvaret for den praktiske koordineringen av kommunens rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid. Koordineringsansvaret skal ivaretas gjennom en koordineringsgruppe (tidligere kalt arbeidsutvalget). Sammensetningen skal gjenspeile de viktigste oppgavene for SLT-nettverket i kommunen. Deltakerne skal være sentralt plassert i sine respektive virksomheter, med beslutningsmyndighet og nær kjennskap til utfordringene i sin sektor. Aktuelle personer i møtene på dette nivået bør være ledere fra følgende etater/virksomheter: Politi, barnevern, skole, kultur, helse, NAV/sosial, PPT, utekontakt, teknisk etat, konfliktråd, oppfølgingsteam og videregående skole. SLT-koordinator kan selv ha rollen som sekretær i koordineringsgruppen, eller peke ut noen til å ta den rollen. Oppgave Koordineringsgruppen skal:»» fatte beslutninger og sette inn ressurser, etter rammene som er fastsatt i styringsgruppen.»» ut i fra sin kunnskap og erfaring i fellesskap avdekke problemer og utfordringer kommunen står overfor.

112 SLT en M o D e LL fo R S a M o RD ning 15» framskaffe kunnskap om hvordan disse utfor - dringene best kan møtes, sette i verk tiltak og koordinere innsatsen på tvers av etatene.» sørge for at hver sektor bidrar med kunnskap og innspill, og ut fra dette gi råd om hva hver enkelt sektor bør sette i gang av kortsiktige og langsiktige tiltak.» foreslå hvilke tiltak som bør evalueres, og sikre effektiv utnyttelse av ressursene. Måne DL ige M ø T e R : Koordineringsgruppen bør møtes ofte, minimum månedlig, for å sikre tett og nyttig kontakt mellom de ulike berørte etater og sektorer. eks e MP e L P å D e LT a K e R e i K oo RD i- ne R ing S g R u PP en (a RB ei DS u T va L ge T ) S K ien ( innb): Leder av sosialpedagogisk tjeneste i Skole- og barnehageavdelingen, tre konsulenter fra Kulturavdelingen i Fritidsenheten, teamleder fra Ung - domsteamet i Barneverntjenesten, leder av Ungdomsavsnittet ved politistasjonen, leder av Forebyggende enhet ved politistasjonen, leder av helsestasjonen for ungdom og SLT-koordinator. K R age R ø ( innb): Barnevernleder, representant for kulturetaten, helsestasjonen, ungdomsskolene, politiet, ung - domsrådet, videregående skole, folkehelsekoordi - nator og SLT-koordinator. Li LL e S an D ( innb): Fagleder fra helsestasjon, fagleder fra familie - senteret, fagleder fra barneverntjenesten, ruskonsulent i NAV, representant fra skole, represen - tant for kultur- og fritidsetaten, representant fra forebyggende politi. Bi RK ene S (5 000 innb): Representant for barneverntjenesten, PPT, skole - lege, kulturleder, rektorer fra skolene, yktningtjenesten, ledende helsesøster, fritidsklubb, politiet, SLT-koordinator d et utførende nivået i nnen det vi kan kalle det utførende nivå nner vi rus- og kriminalitetsforebygging i praksis. Her nner vi alle som er i direkte kontakt med barn og unge. Det kan være ansatte i kommunens egne virksomheter og forebyggende politi. Her regner vi også med frivillige organisasjoner, kirken og lokalt næringsliv, der de har en rolle i det fore - byggende arbeidet. Tiltakene kan være nøye planlagt og langvarige, eller raskt initiert og kortvarige, ut fra tidsaktuelle problemstillinger. For å sikre at styringsgruppens mål omsettes i praktisk handling på det utførende nivået, er det viktig at det utførende nivået har en tett og god kommunikasjon med koordinerings - gruppen.

113 16 SLT I PRAKSIS: Helen Færøy er SLT-koordinator i Sola kommune, og barnevern-pedagog med 30 års erfaring fra arbeid med utsatte barn og unge. Etter sju års innsats som SLT-koordinator har hun sett en rekke fordeler ved å bruke SLT-modellen som grunnmur i det forebyggende arbeidet:»» Du oppnår bedre resultater. Fordi du sammen med flere instanser klarer å få til en koordinert og faglig god innsats på mange områder samtidig.»» Du hindrer dobbeltarbeid. Før SLT ble innført var det mange hjelpeinstanser som jobbet inn mot samme familie uten å vite om hverandre.»» Du får utvidet din faglige horisont. Mer kunnskap om andres fagområder kan gi din egen fagkompetanse et løft. En felles faglig plattform skaper mer helhet i tiltakene.»» Du kan utvikle nye strategier og nye tiltak du ikke hadde greid å komme opp med alene.»» Du bygger gode relasjoner ved å våge og gi innsikt. Det skaper tillit, som er noe av det aller viktigste vi kan bygge på. Tillit til at du har gode støttespillere som drar i samme retning og gjør at du ikke er alene om arbeidet.»» Du føler at du er viktig når du er med i en helhet. I SLT blir mange trukket med og løftet fram. De som ofte var litt i skyggen før kan nå være med i en koordinert samhandling der de blir en del av noen store, felles mål.»» Statusen til det forebyggende arbeidet heves når du jobber sammen og oppnår resultater. Og resultatene kommer når samarbeidet virker!»» Du kommer i en god spiral der andre ser deg, der dere sammen kan feire de små suksessene når dere ser at det gir resultater. Ordfører Håkon Rege var blant pådriverne da Sola etablerte SLT i sin kommune. - Jeg så at det som allerede var bra kunne bli langt bedre, dersom vi fikk de involverte tjenestene til å snakke bedre sammen. Jeg så at SLT var nøkkelen her, og at vi er helt avhengig av politiets oppfølging. - Nå i dag kan jeg si med sikkerhet at kommunen hadde sett helt annerledes ut om vi ikke hadde SLT. Vi har brukt en del penger på dette, men vi ser at det har gitt mange unge et bedre liv. Det kan ikke måles i penger selv om samfunnsregnskapet på sikt vil gi oss god avkastning på investeringen.

114 SLT en M o D e LL fo R S a M o RD ning 17 Tydelige møtereferater, klare bestillinger og ut - talte forventninger kan bidra til å sikre sammen - heng i arbeidet. Dette er en viktig oppgave for SLT-koordinatoren. For å styrke samhandling og kjennskap mellom disse tre nivåene ytterligere, kan det være en god idé å arrangere en årlig samling for deltakere på alle nivåer. 2.3 t ilskudd til lokal rus- o G kriminalitetsforeby GG in G I 2010 ble det inngått en samarbeidsavtale mel - lom Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) og Justis- og politidepartementet (JD) om tilskudd til etablering og videreføring av SLT-modellen og rusforebyggende koordinator lokalt. Det er ofte nær sammenheng mellom rus og kriminalitet. f orebygging av rusproblemer blant barn og unge er derfor en viktig del av SLT-koordinatorenes arbeid. Dette er bakgrun - nen for at KRÅD og HOD har besluttet å sam - ordne sine midler til forebyggende virksomhet gjennom en felles tilskuddsordning. Gjennom felles utlysning og søknadsbehandling benyttes disse midlene til å styrke lokalt rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid organisert gjen - nom SLT- modellen. KRÅDs rolle her er å fordele midlene som Justisog politidepartementet stiller til rådighet. Tildelingen avgjøres i nært samarbeid med HOD. Vilkår, søknadsfrist og kriterier finner du på

115

116 SLT og P o L i T i R å D 19 KAPI TTE L 3 S LT og pol i ti råd Politiråd er et samarbeidsforum mellom den øverste ledelsen i politiet og kommunen. Ordningen ble besluttet av Regjeringen i 2007, men er frivillig for kommunenes del. Det er den lokale politiledelsen som tar initiativ til etablering av politiråd. Ved etablering av politiråd inngås en forpliktende, skriftlig avtale mellom partene som deltar. Du kan laste ned et maldokument med forslag til avtale - tekst på e t viktig mål med politirådet er å gi kommune - ledelsen bedre innsikt i politiets arbeid lokalt, og økt forståelse for politiets oppgaver og faglige utfordringer. Samtidig vil kommunene kunne dele viktig kunnskap om hendelser og utviklingstrekk som det er viktig at politiet får kjennskap til. Resultatet av godt arbeid i politirådet er en felles problemforståelse mellom kommunens folke - valgte, kommuneadministrasjonen og politiledelsen. Dette er avgjørende for samarbeidet om kriminalitetsforebyggingen lokalt. Mens arbeidet som knyttes til SLT-modellen i hovedsak er rettet mot barn og unge, ser politirådet på hele befolkningen i lokalsam -

117 20 funnet uansett alder. Politirådet skal drøfte overordnede prioriteringer og beslutninger på et strategisk nivå, mens SLT også griper inn i de enkelte tiltakene på utførernivå. Samarbeidet i politirådet kan påvirke planer og prioriteringer for både kommune og politi. Politiet håndterer ofte symptomene som slår ut, mens de bakenforliggende årsakene først og fremst kan løses av kommunen. Med initiativet til politiråd ønsker politiet å få kommunen til å ta et større ansvar for tryggheten og trivselen for innbyggerne. Dette gjelder både den politiske og den administrative ledelsen.»» Hvordan kan SLT og politiråd fungere sammen? I en rekke kommuner med både SLT og politiråd er politirådet samtidig styringsgruppe for SLT. Dette er naturlig, siden deltakerne i begge organer ofte vil være sammenfallende. Politidirektoratet anbefaler at SLT-koordinatoren møter i politirådet i kommunene der SLT er etablert. Der SLT-styringsgruppe og politiråd er slått sammen, er det naturlig at SLT-koordinatoren kaller inn til møtene og fungerer som referent. I en del kommuner kaller man noen møter politirådmøter og andre SLT-styringsgruppemøter. I de førstnevnte tilfellene er gjerne antallet deltakere lavere, og man behandler mer overordnede, strategiske spørsmål. Men i den andre gruppen er antallet deltakere gjerne større og temaene noe mer konkrete.»» Hvem sitter i politirådet? De sentrale medlemmene vil være ordfører og rådmann, politistasjonssjef og dennes stedfortreder samt SLT-koordinator i de kommunene som har SLT. I noen kommuner er også enkelte medlemmer av formannsskapet med, for å involvere de folkevalgte best mulig i det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet.»» Hvem leder politirådet? Politidirektoratets rundskriv fra 2007 anbefaler at kommuneledelsen leder politirådet. De fleste steder er det dermed ordføreren som leder politiråd, andre lar ledelsen sirkulere mellom politisjef/lensmann og ordfører/rådmann.»» Hvilke saker tas opp i politirådet? Alle saker som er strategisk viktige for samspillet mellom kommune og politi skal behandles i politirådet. Politiråd skal som nevnt ikke behandle enkeltsaker. Typiske saksfelter for politirådet kan dreie seg om oppvekst og levekår, SLT, barn og ungdom, barnevern, fritid, organisert kriminalitet, ordenssituasjonen, planlegging av fysiske omgivelser/ reguleringsplaner, trafikkforhold og samferdsel, forhold rundt skjenking og utelivsbransjen, narkotikasituasjonen, integreringsspørsmål, prostitusjon og menneskehan-

118 SLT og P o L i T i R å D 21 del samt store arrangementer der politiet skal involveres.» Skal den politiske opposisjonen i kommunen delta i politiråd? I dag praktiseres begge modeller, med fordeler og ulemper. Der opposisjonen deltar, kan felles strategier forankres bredere i kom - munalpolitikken. På den andre siden bør man unngå at politirådmøtene blir en arena for kommunalpolitisk kiv. Dette avgjøres ut fra lokale forhold. Enkelte kommuner løser hele kommunesty - rets behov for orientering og informasjon ved at politirådet møter formannskapet eller hele kommunestyret jevnlig, for eksempel to ganger i året.» Skal politirådet ha beslutningsmyndighet? Politiråd skal ikke treffe formelle vedtak, fordi det ikke er et forvaltningsorgan med formell vedtakskompetanse. Møtene skal være et sted for informasjons- og meningsutveks - ling. Slik får de etatene som deltar et bedre grunnlag å treffe sine egne beslutninger på i etterkant.» Skal SLT-koordinatoren delta i politi - rådmøtene? Det kan være hensiktsmessig, selv der hvor SLTs styringsgruppe ikke er slått sammen med politiråd. Politirådet trenger en fast saksbehandler som forstår det praktiske med møteinnkalling, dagsorden og oppfølging av det som skjer under møtet. Det er naturlig at denne rollen ivaretas av den kommunalt ansatte kriminalitetsforebyggende koordinatoren.» Skal politiråd ha et utgiftsbudsjett? Det antas ikke å være naturlig. Politi og kom - mune har sine respektive budsjetter, og det er vanskelig å tenke seg at de skal ha gjen - sidig innvirkning på hverandres budsjetter. Men dersom man gjennom møtene blir enige om felles innsats, så er det naturlig at man samtidig blir enige om hvordan kostnadene skal deles.» e r politirådmøtene offentlige? Det er normalt ikke naturlig at politirådmø - tene er offentlige, med tilgang for mediene og allmenheten. De er i utgangspunktet lukkede arbeidsgruppemøter for deltakernes interne saksbehandling. Men det er selvsagt ikke noe i veien for å gjøre enkelte av politi - rådmøtene offentlige, for eksempel når man møter kommunestyret eller formannskapet. Det kan også være fornuftig etter møtene å bruke kommunens nettsider og lokalpressen til å informere om konkrete problemstillinger politirådet har drøftet, og hva som nå skal gjøres med disse.

119

120 SLT- K oo RD ina T o R en S R o LL e 23 KAPITTEL 4 S LT-koordi n atoren s rol l e 4.1 a nsvar o G opp G aver Det er svært viktig å ha en fast person som har oversikt over de ulike aktørene i det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Denne personen skal koordinere behov og ressurser, og fungere som bindeledd, pådriver og inspirator i SLT-nettverket. Med en fast SLT-koordinator sikres også behovet for kontinuitet i et nettverk der ere aktører kommer og går. Koordinatoren skal legge til rette for et nært og godt samarbeid mellom ulike instanser og profesjoner som er involvert i det lokale kriminalitetsforebyggende arbeidet. De fær - reste klarer å ha full oversikt over annet enn eget fagfelt. Samtidig er tverretatlig kjennskap og sam - arbeid avgjørende viktig for at forebyggingsarbeid skal lykkes. Struktur er vesentlig for å omsette entusiasme til konkrete og samordnede tiltak. Koordinatoren skal følge konkrete mål fastsatt av stryringsgruppen, og handler på vegne av denne. Det er viktig at SLT-koordinatoren hele tiden sørger for å skaffe seg myndighet fra styringsgruppen, særlig når koordinatoren må ta viktige avgjørelser der

121 24 involverte etater har ulikt syn på hva som skal prioriteres når det gjelder rus- og kriminalitetsforebygging. Når koordineringsgruppen har initiert og besluttet konkrete tiltak, skal koordinatoren bidra til at tiltakene blir gjennomført. SLT-koordinatorens oppgaver kan være svært varierende. Fire nøkkelord beskriver likevel kjernen i virksomheten:»» Identifisere problemområder»»» Initiere tiltak gi ansvar»» Aktiv samordning» Innhente og formidle kunnskap La oss se nærmere på hva disse fire hovedoppgavene handler om: Identifisere problemområder Det er nødvendig å skaffe oversikt over problemområdene i kommunen, og over hvem som besitter hvilken kunnskap. Grundig kartlegging og treffsikre analyser, basert på statistikk kombinert med lokal erfaringsbasert kunnskap, skal gi SLT-nettverket grunnlag for å utforme strategier og å velge egnede tiltak. SLT-koordinatoren har ansvar for å legge til rette for at kunnskap og informasjon fra alle nivåer samles og systematiseres, og for at den samlede kunnskapen når fram til nøkkelpersonene som setter i verk tiltak. Her er noen sentrale kilder til bruk i dette arbeidet:»» Politiets lokale statistikk basert på anmeldelser og observasjoner Politiets statistikkverktøy gjør det mulig også for politiet å lage statistikker for sitt eget politidistrikt. En del distrikter utarbeider også sine egne rapporter og analyser ut fra dette grunnlagsmaterialet. Dette handler imidlertid kun om anmeldte forhold. Det som kan være like interessant for deg som SLT-koordinator, er hendelser politiet registrerer uten at de nødvendigvis blir anmeldt, og kunnskap politiet sitter på om potensielle problemområder. Som SLT-koordinator bør du ha tett og regelmessig kontakt med det lokale politiet. Ved å delta på ukentlige orienteringsmøter hos politiet vil du kunne få tilgang på denne kunnskapen.»» Fagpersoners kjennskap til enkeltpersoner og miljøer Selv om kriminalstatistikken er en viktig kilde til informasjon, viser den i mange tilfeller kun toppen av et isfjell. Det vil alltid være store mørketall. Tverretatlig, erfaringsbasert og systematisert kunnskap kan ofte avdekke viktige deler av den faktiske kriminaliteten i et lokalsamfunn. Vi vet for eksempel at mørketallene er store i saker

122 SLT- K oo RD ina T o R en S R o LL e 25 med barn som utsettes for eller er vitne til vold og mishandling i nære relasjoner. Samtidig vet vi at mange av sakene der politiet faktisk får inn anmeldelser, kunne vært unngått ved bedre fore - bygging framfor etterforskning og straffereaksjon i ettertid. Møtene i koordineringsgruppen er en viktig lyttepost. Det forutsetter at deltakerne deler den kunnskapen de har fra sentrale kontakter i sitt fagmiljø. Mange kommuner har i tillegg sett betydningen av å lage mindre, lokale grupper knyttet til den enkelte skolekrets med representanter fra skole, kommune og politi - eventuelt også med frivillige lag og organisasjoner fra det aktuelle nærmiljøet. Dette kan skape positive ringvirkninger og gi økt interesse og engasjement for den forebyggende innsatsen.» Selvrapporteringsundersøkelser blant ungdom u ngdata-undersøkelsene er et verktøy som alle kommuner kan ta i bruk for å sikre seg mer kunn - skap om ungdoms hverdag og oppvekstvilkår. Dette er lokale undersøkelser for ungdom på 13 år og oppover. Resultatene knyttes til en felles database, slik at de enkelt kan sammenliknes med andre kommuner og regioner. Les mer om disse undersøkelsene på i nnhente o G formidle kunnskap Den som ikke vet hvor skoen trykker, får ikke gjort noe med problemet. De som skal fore - bygge kriminalitet, trenger kunnskap om hvor utfordringene er størst. Her har SLT-koordinatoren en helt sentral rolle. f or å gi nødvendige føringer trenger styrings - gruppen kunnskap om situasjonen i kommunen. De kan blant annet innhente rapporter fra instan - sene i koordineringsgruppen. SLT-koordinatoren må holde i denne prosessen og sikre at kunnska - pen kommer fram. Det gjelder både kunnskap basert på kartlegging i forkant og kunnskap fra evaluering av igangsatte tiltak. I et tverretatlig nettverk er kunnskapen om hver - andres metoder og tankegang, og om hvordan de ulike enhetene arbeider, helt vesentlig. For SLTkoordinatoren er dette avgjørende for å få nett - verket til å spille sammen og for å kunne bruke hverandres ressurser. f or å sikre at kunnskapen skaffes til veie og beslutningene settes ut i livet må SLT-koordinatoren styre denne prosessen aktivt. Koordinatoren må også sørge for å ha oppdatert innsikt i politiets kunnskapsbaserte metoder og virkemidler. Læreboken I forkant av Elisabeth Myhre Lie (Gyldendal 2011 ) gir en nyttig innføring i kriminalitetsforebyggende politiarbeid, og er også pensumlitteratur på Politihøgskolen.

123 26 SLT I PRAKSIS: Eivind Fivelsdal er SLT-koordinator i Bydel Alna i Oslo. Han begynte som ungdomsarbeider i bydelen i 1993 og ble SLT-koordinator i Etter at bydelen tok i bruk SLT har arbeidshverdagen for forebyggerne innen barnevern, skole og fritid endret seg betydelig. - Samarbeidet med politiet er så tett og godt at jeg nesten ikke tenker på at de jobber i en annen etat, sier Eivind Fivelsdal. - Vi sender meldinger, ringer og oppdaterer hverandre hver gang noe skjer i ungdomsmiljøet. Forskjellen på før og etter Salto (SLT i Oslo) er så enorm, arbeidshverdagen er nesten ikke til å kjenne igjen. De ungdommene som kommer ut for noe, blir ivaretatt på en helt annen måte enn før og det begrenser selvsagt faren for gjentakelse. Resultatene er også tydelige i politiets egen statistikk: For bydelssenteret Furuset ble voldskriminaliteten redusert med 76 prosent fra 2000 til Det har vært et stort pluss i det forebyggende arbeidet å ha en slik drivkraft, som hele tiden sørger for at alle blir involvert i rett tid, fastslår politiførstebetjent Roy Cato Einarsen ved Stovner politikammer.

124 SLT- K oo RD ina T o R en S R o LL e i nitiere tiltak G i ansvar SLT-koordinator har ansvar for å ta initiativ til iverksetting av konkrete tiltak. Da er det viktig å vite hvem som kan avgi ressurser og hvem som kan bidra praktisk. Skal ting bli gjort trenger vi ere strenger å spille på. Når analysen og erfaringene innen den utførende virksomheten viser at det bør settes inn konkrete tiltak, må koordinator legge saken fram for koor - dineringsgruppen, som har ledere som kan avgi nødvendige ressurser. f or å skape motivasjon for et forpliktende samarbeid kan det være konstruktivt å spørre deltakerne i koordineringsgruppa hva de selv kan bidra med for å gjøre noe med problemene som er avdekket. SLT-koordinatoren har ingen fasit, men er en viktig premissleverandør. Det gjelder å være gartner, ikke kelner: Gi deltakerne ansvar for selv å bidra med konkrete forslag til løsninger. Hvor aktiv SLT-koordinatoren er ved iverksettelse av nye tiltak, avhenger ofte av kommunestørrel - sen. I små kommuner kan koordinatoren ha en svært aktiv pådriver-rolle i en startfase, til tiltaket står på egne ben. Koordinatoren skal først og fremst initiere og koordinere, ikke gjennom - føre tiltakene a ktiv samordnin G n økkelen til et godt koordineringsarbeid består i gjensidig informasjon, personlig kontakt, avklarte ansvarsforhold, klare mål, faste rutiner, kontinuitet og solid skriftlig dokumentasjon. Det er avgjørende at deltakerne i SLT-nettverket møtes regelmessig og blir trygge på hverandre, vet hva de andre driver med og hva de sammen ønsker å få til. SLT-koordinatoren har et særlig ansvar for å skape et godt samarbeidsklima og å bidra til felles problemforståelse. Ute i virksomhetene må SLT-koordinatoren søke å bryte ned barrierer som kan stå i veien for god samordning. Deltakerne i et nettverk på tvers av etater og faggrenser må fungere som gjensidige partnere. Da er det viktig med et klima hvor alle våger å løfte fram nye tanker og løsninger og å inkludere nye faggrupper. Det krever trygghet og kjennskap til hverandre. Når et tiltak settes i gang, bør det også gjøres klart hvordan dette skal evalueres.

125 28 Svært mange av de administrative prosessene i en kommune følger en fast tidsplan som er lik fra år til år. Skal du sikre at SLT-arbeidet tas med i disse prosessene, må du være ute i rett tid. 4.2 Årshjulet: En oversiktlig arbeidsplan Dersom du ikke er kjent med hvordan det kommunale systemet fungerer, kan du lett pådra deg mye ekstra arbeid fordi du går glipp av viktige frister eller arbeidsmetoder. Svært mange av de administrative prosessene i en kommune følger en fast tidsplan som er lik fra år til år. Skal du sikre at SLT-arbeidet tas med i disse prosessene, må du være ute i rett tid. En løsning flere har god nytte av er å lage et årshjul for SLT, altså en arbeidsplan der de viktigste oppgavene er fordelt på hver måned. Slik kan du sikre at arbeidet flyter jevnt og at du kommer i takt med kommunens øvrige planprosesser. Her er et eksempel på et slikt årshjul. Dette er hentet fra Anne Margrethe Lindseth, tidligere SLT-koordinator i Tønsberg. Dette er selvsagt kun et eksempel, og i andre kommuner vil dette se annerledes ut. Også politiet har hvert år sine regelmessige frister og rutiner som det er nyttig å skaffe seg oversikt over.

126 SLT- K oo RD ina T o R en S R o LL e 29 å rshjul SLT - Hensikt med årshjul: 1. Koordinering 2. Felles planlegging 3. Logiske planprosesser n O v EM BE r arbeidsgruppa oversen - der sine prioriteringer til styringsgruppa arbeidsgruppa lager ½ års rapport om SLT-arbeidet - sendes styringsgruppa D ESEM BE r styringsgruppa vedtar sin bestilling til arbeidgruppa Januar arbeidsgruppa iverk set - ter bestilling fra styrings - gruppa innsatsgrupper starter opp FEB ruar arbeidsgruppa setter opp møteplan for videre oppfølging av eget og innsatsgruppen(e)s arbeid innsatsgrupp(en)e utfører OKTOBE r arbeidgruppa prioriterer de faglige innspillene fra dialogkonferansen budsjett neste kalenderår 3. tertial 1. tertial M ar S innsatsgrupp (en)e utfører vedtatte tiltak a P r IL SEPTEM BE r faglige innspill / dialogkonferanse 2. tertial innsatsgrupp (en)e utfører vedtatte tiltak planlegge tiltak natt til 1. mai arbeidsgruppa starter planlegging av høstens inspirasjonskonferanse au G u ST arbeidsgruppa behandler eventuelle innspill fra styringsgruppa jfr. ½ års rapport (strategiplanlegging) forberede dialog/ inspirasjonskonferanse J u LI ferieavvikling J un I styringsgruppa orienteres om SLT-arbeidet gjennom underveisrapport M a I arbeidsgruppa lager underveisrapport om SLT-arbeidet til styrings - gruppa

127

128 Den viktige huskelisten 31 KAPITTEL 5 Den viktige huskelisten Når prosessen med å få på plass en SLTmodell i en kommune starter, er det viktig å tydeliggjøre at SLT er en modell som plasseres midt inne i det forebyggende arbeidet som kommunen allerede driver. Modellen vil raskt avdekke hva som ikke fungerer. I så fall er det de enkelte deltakerne i samordningen som må ta ansvar for å sette inn nødvendige tiltak. SLT er et godt verktøy til å kartlegge behov, dele kunnskap og samordne innsats. Her er noen viktige nøkkelord ved etableringen av SLT:»» Informasjon: Sørg for at alle som skal spille en rolle i SLT-arbeidet holdes oppdatert om hva som foregår minn dem stadig på hva som skjer. Send ukentlig/regelmessig informasjon på e-post, sett opp en egen nettside eller bruk intranettet og sørg for at informative møtereferater med klare oppgaver fordelt sendes ut raskt etter møtene.»» Struktur: Å sørge for at SLT-arbeidet drives strukturert og ryddig gjør oppgavene mer oversiktlige for alle involverte. Dette sikrer også en langt smidigere overgang den dagen koordinatorrollen skal overlates til en annen. SLT-samarbeidet må være forpliktende og skriftlig formalisert både hos kommune- og politiledelsen.»» Synlighet: Vær synlig til stede, både i kommunehuset og i politiets lokaler. Her har koordinatoren en enestående mulighet til å løfte forebyggingsarbeidet opp og fram. I de ulike etatene og fagenhetene er det flere som har forebyggende ansvar. Besøk dem, gi dem anerkjennelse og vær deres støttespiller, og sørg for å løfte dem fram internt i organisasjonen.»» Motivasjon: Skaff personlige allianser uavhengig av posisjon eller fag, for idéutveksling, motivasjon, inspirasjon og bygging av lagfølelse. Sørg for at alle får vite hvilken gevinst SLT-deltakerne vil kunne oppnå gjennom et forpliktende samarbeid. Et motivert nettverk gjør at koordinator slipper å dra lasset alene, og bygger et felles ansvar som er en forutsetning for å lykkes med SLT.

129

130 Mediekontakt 33 KAPITTEL 6 Mediekontakt Et bevisst og aktivt forhold til lokalmediene kan være til hjelp for å synliggjøre det forebyggende arbeidet som drives i din kommune. Det sies ofte at det forbyggende arbeidet er lite synlig, fordi det er langsiktig og preget av tålmodig arbeid, små steg og resultater det kan være vanskelig å tallfeste. Samtidig er rus- og kriminalitetsforebyggende arbeid alltid aktuelt, fordi det alltid tar utgangspunkt i kunnskap om barn og unges oppvekstvilkår i din kommune. Det er et tema svært mange er opptatt av. Gjøre journalistene gode Din kunnskap og innstilling til pressen kan påvirke hvordan saker framstår i mediene. Dersom du hjelper media med å forstå de viktigste poengene, vil du kunne hente mye godt ut av pressedekningen. Vær klar over at journalisten kan være helt uten bakgrunnskunnskap. Vær raus og tålmodig når du forklarer hva en sak dreier seg om. Du har mye igjen for å være en god og konstruktiv kilde. En journalist som gis innsikt, lager bedre vinklinger. Respekter journalistenes fag Noen SLT-koordinatorer er medievante og har god kontakt med lokalpressen, mens andre har mindre medieerfaring. Kontakt informasjonsavdelingen i din kommune for å avklare din rolle med deres mediestrategi. Sørg for at styringsgruppen for SLT også blir orientert om dette, slik at alle vet hvem som gjør hva opp mot mediene. For å lykkes i kontakten med media er det viktig å skaffe seg kunnskap om journalistenes arbeidsmåter. Spør journalisten om hva han eller hun trenger fra deg. Respekter deres arbeid slik du ønsker at de skal respektere ditt. Forbered deg Vær godt forberedt når du går i møte med media. Tenk i gjennom hva du ønsker å oppnå, og hva som er hovedbudskapet. Skriv ned de viktigste poengene du ønsker å få fram. Let gjerne etter gode eksempler og konkrete historier som kan underbygge dette budskapet. Har du en idé til et godt bilde som kan illustrere saken? Foreslå det gjerne. Forbered deg også på hva som kan gjøre det vanskelig å nå fram med budskapet. Ikke bli overrasket over kritiske spørsmål. Bruk dem til å få fram eget budskap. Lag gjerne et kortfattet notat med bakgrunnsinformasjon som journalisten kan få. Dette kan du lese mer om på kompetanse

131

132 Beg R e P e T fo R e B ygging 35 KAPITTEL 7 Begrepet forebyggi n g f orebyggingsbegrepet handler om innsatsen som gjøres for å unngå at problemer oppstår eller forverres. Begrepet forebygging brukes på ere måter i ulike fagmiljøer. Det deles ofte inn i tre ulike nivåer eller innsatsområder, for å forklare hvem de ulike tiltakene retter seg mot.» u niversell forebygging - retter seg mot hele befolkningen» Selektiv forebygging - retter seg mot utvalgte grupper» i ndikativ forebygging - retter seg mot enkeltpersoner. Tilsvarende brukes tre andre begreper om hva slags risikogruppe forebyggingen retter seg mot:» Primær forebygging rettes mot befolkningen generelt» Sekundær forebygging rettes mot de som av ulike grunner er i faresonen for å utvikle problemer med rus og kriminalitet

133 36 Samfunnet skal gjennom gode oppvekstvilkår legge til rette for at alle barn blir sett, forstått og respektert. Det dreier seg om grunnleggende rammevilkår, som trygge og gode skoler, barnehager og fritidstilbud, gode venner og fungerende familier.»» Tertiær forebygging - rettes mot de som allerede har problemer, for å hindre forverring og tilbakefall. De siste årene har universell/selektiv/indikativ gradvis overtatt for begrepene primær/sekundær/tertiær, selv om de ikke overlapper hverandre helt. Definisjonene av hvem forebyggingen retter seg mot kan kobles til ulike innsatsområder, som også bidrar til å definere hvilken type forebygging vi snakker om:»» Byggende: Byggende virksomhet dreier seg om store og brede samfunnsbyggende tiltak, rettet mot alle som vokser opp. Samfunnet skal gjennom gode oppvekstvilkår legge til rette for at alle barn blir sett, forstått og respektert. Det dreier seg om grunnleggende rammevilkår, som trygge og gode skoler, barnehager og fritidstilbud, gode venner og fungerende familier.»» Forebyggende: Når det byggende ikke er tilstrekkelig er det behov for forebyggende tiltak, som når mor og far ikke er der, når noen mobbes eller faller utenfor.

134 Beg R e P e T fo R e B ygging 37 Det forebyggende innsatsområdet har som mål å svekke en de nert risiko. Det meste av selektiv og sekundær forebygging handler om dette. Fremdeles dreier det seg om generell forebyggende virksomhet som ikke spesi kt er rettet mot rus- eller kriminalitetsforebygging.» Rus- og kriminalitetsforebyggende: Det rus- og kriminalitetsforebyggende innsatsområdet er i større grad målrettet mot situa - sjoner og miljøer som er særlig utsatte. Det er avgjørende at en i den valgte innsatsen prioriterer tiltak med dokumentert eller erfa - ringsbasert effekt. Det meste av den tertiære forebyggingen skjer her. Her settes det inn tiltak for de som eksempel - vis har svak impulskontroll, store atferdspro - blemer, høyt skolefravær eller droppet ut av skolen, føler seg utenfor både hjemme og ellers i samfunnet, og som derfor de neres inn i høyrisikosonen for senere rusmisbruk og kriminelle handlinger.

135

136 Tau SH e TSPL i KT en 39 KAPI TTE L 8 Tau sh etspl i kten i samarbeid mellom ulike etater har taushets - plikten alltid vært en sentral utfordring. Kravet om samarbeid og kravet om å ivareta taushets - plikten brytes mot hverandre. Alle som yter tje - nester til barn og unge, er etter forvaltningslovens 13 pålagt å være varsomme med å formidle opp - lysninger om dem videre til uvedkommende - det vil si til alle andre enn den opplysningene gjelder. Samtidig er det viktig å være klar over at taushetspliktens regulering av informasjonsdeling ikke bare byr på begrensninger. Den gir også mulig - heter, som opplysningsrett, bruk av samtykke og anonymisert drøfting. Taushetsplikten praktiseres ikke likt overalt. I SLT-nettverket opplever man at helsepersonell ofte praktiserer taushetsplikten strengest og mest absolutt, mens barnevern og sosialomsorg har noen ere unntak. Politiet er den etat som har est unntak fra taushetsplikten. n år de ulike etatene møtes i SLT-samarbeidet, er det utfordrende å håndtere hva som kan sies og ikke sies. Mange opplever at taushets - plikten gjør informasjonsutveksling og samarbeid problematisk - av ere grunner:

137 40 Når de ulike etatene møtes i SLT-samarbeidet, er det utfordrende å håndtere hva som kan sies og ikke sies.»» De ulike instansene reguleres av ulikt lovverk og ulike føringer»» Mange kjenner ikke reglene og hvordan de praktiseres godt nok»» Mange vet ikke nok om andre etaters praksis»» Mange fagmiljøer mangler intern diskusjon om hva som er godt skjønn i enkeltsaker»» Mange er usikre fordi de frykter konsekvensene ved å bryte taushetsplikten Dette må tas på alvor. Hvis de ansatte er usikre på håndhevingen av taushetsplikten, kan det skade det faglige arbeidet og hindre at barn får rett hjelp til rett tid. Nedenfor følger et kort overblikk over hvilke lover og regler som gjelder på området, inkludert FNs barnekonvensjon. Regelverket som regulerer informasjonsutveksling i et tverrprofesjonelt samarbeid, kan deles inn i tre:»» Meldeplikt/opplysningsplikt»» Taushetsplikt»» Unntak fra taushetsplikt 8.1 Barnekonvensjonen Norge undertegnet FN-konvensjonen om barnets rettigheter ( Barnekonvensjonen ) i Den ble siden tatt inn i norsk lov i 2003 (menneskerettighetsloven). Barnekonvensjonen gjelder personer under 18 år, den er en del av Menneskerettighetene, og den er overordnet norsk lov. Dette vil si at når norsk lovverk kommer i konflikt med Barnekonvensjonen, har sistnevnte forrang.

138 Tau SH e TSPL i KT en 41 Når taushetsplikten blir et diskusjonstema, er det relevant å minne om Barnekonvensjonens krav om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle handlinger som berører barn (artikkel 3.1 ). For mer informasjon om Barnekonvensjonen: h va plikter du å melde videre? Ti L B a R neve R ne T : Barnevernlovens 6-4 sier at når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet, at det utsettes for omsorgssvikt på andre måter eller når barnet har vist vedvarende alvorlige atferdsvansker, skal offentlige tjenesteytere melde fra til barnevernet, uten hinder av taushets - plikten. Dette gjelder også for organisasjoner og private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller kommune. Også yrkesutøvere som tjenestegjør under lov om helsepersonell mv., lov om psykisk helsevern, lov om helsetjenesten i kom - munene, lov om familievernkontorer og meglingsmenn i ekteskapssaker (jf. lov om ekteskap), samt lov om frittstående skoler, plikter å gi opplysninger. Merk! Opplysningsplikten faller ikke bort selv om du selv forsøker å avhjelpe situasjonen direkte. Du er også pliktig til å forsikre deg om at bekym - ringsmeldingen din når barnevernet, dersom en av dine ledere skal formidle den videre på dine vegne. Ti L P o L i T ie T : a lle de etater og profesjoner som er sentrale i det tverrfaglige samarbeidet har plikt til å melde til politiet når det er nødvendig for å avverge alvorlig skade på person eller eien - dom, samt forhold omtalt i straffelovens 139. Eksempler på dette er voldtekt, seksuell omgang med barn, betydelig legemsbeskadigelse og drap. Der situasjonen ikke vurderes å være så alvorlig at den omfattes av meldeplikt/opplysningsplikt, gjelder taushetspliktsbestemmelsene, med regler om unntak. 8.3 t aushetspliktsbestemmelsene e tter vår lovgivning gjelder tre sett regler for praktisering av taushetsplikt:» Spesielle taushetspliktregler etter helsepersonellovgivningen» Den alminnelige taushetsplikt etter forvalt - ningsloven, som gjelder for alle ansatte i offentlig forvaltning (Fvl. 13)» Særlige taushetspliktregler etter den enkelte tjenestes lovgivning

139 u nntak fra taushetsplikten Mange er ikke klar over at loven åpner for unntak fra taushetsplikten når ere etater arbeider med samme barn/familie, og det er behov for et tverretatlig samarbeid for å komme fram til en god, helhetlig løsning o pplysnin G srett (taushetsrett) i de tilfellene der du har adgang til å gi opp - lysninger videre, har du opplysningsrett. Da er det faglige, etiske og/eller hensiktsmessige vurderinger som avgjør hva du velger å gjøre. T u L o S B a R o v H Helseprofesjonene Barnevern / Sosialtjeneste Ordinær forvaltning / Skole Politiet Tabellen er laget av professor Tor-Geir Myhrer v/ Politihøgskolen for å vise omfang og absolutt taus - hetsplikt. Med Omfang menes hvor mye informasjon som kan deles med andre. Hvor absolutt angir hvor mange informasjonen kan deles med. om fang

140 Tau SH e TSPL i KT en 43 Forvaltningslovens 13 b hjemler unntak fra taushetsplikten for alle offentlige organer. Disse tjenestene har et dessuten et generelt unntak fra taushetsplikten når opplysningene brukes for å oppnå tjenestenes primærformål. Forvaltningsloven gir altså de generelle bestem - melsene om unntak fra taushetsplikten. I tillegg har noen tjenester særbestemmelser som avgjør hva de ansatte kan bringe videre av opplysninger til andre tjenester. Disse nnes i lovverket som gjelder den enkelte etat. Noen eksempler nner du her: Ba R neve R n L oven S 6-7, 3. L e DD :» I den grad barneverntjenesten eller institusjo - nen nner det nødvendig å fremme barne - verntjenestens eller institusjonens oppgaver, kan den videreformidle opplysninger til andre forvaltningsorgan I hvert tilfelle må det foretas en konkret vurdering om formidling av opplysninger til andre er nød - vendig for å fremme barnevernets oppgaver. Po L i T i L oven S 24, 4. L e DD :» Politiets taushetsplikt er ikke til hinder for at opplysninger blir gjort kjent for andre offentlige myndigheter og utenlandske samarbeidende politi- og sikkerhetsmyndigheter når formålet er å forebygge eller avverge straffbare hand - linger For politiet er det her nødvendig å vurdere om formidling av opplysninger har et kriminalitetsforebyggende formål. o pplysningsretten innebærer både en rett til å gi informasjon og en rett til å la være. Regleverket åpner for utstrakt bruk av skjønn og vurdering. I et SLT perspektiv er det opplysningsretten/ taushetsplikten som oftest fører til kon ikter og uenighet mellom samarbeidspartnerne. På den ene siden skal hensynet til den det gjelder ivaretas, med beskyttelse i taushets - pliktsbestemmelsene. På den annen side må man, for å ivareta et godt og nødvendig tverr - profesjonelt samarbeid, ha god dialog med og gjensidig tillit hos samarbeidspartnerne. Hvis alle parter er trygge på hvordan den enkelte selv og andre praktiserer taushetsplikten, vil det være til stor hjelp s amtykke Det vanligste grunnlaget for samarbeid og informasjonsutveksling mellom ulike etater, er at personen som informasjonen gjelder samtykker til at opplysningene gis videre. Når den eller de som har krav på hemmelighold samtykker, vil alle etater kunne formidle informa - sjonen om deres sak.

141 44 Å betrakte anonymisering som et unntak fra taushetsplikten, er lite treffende. Det er mer aktuelt å se anonymisering som en måte å ivareta taushetsplikten på. Samtidig får de selv kontroll over informasjonen, fordi et gyldig samtykke alltid må være både frivillig, uttrykkelig og informert. Med uttrykkelig og informert menes at den som skal samtykke må vite hvilke opplysninger det er aktuelt å formidle, til hvem og hva opplysningene skal brukes til. Et samtykke kan når som helst trekkes tilbake. Når det gjelder barn under 18 år, er det i utgangspunktet foreldre med foreldreansvar som skal samtykke. Ut over dette gjelder en del spesielle regler som regulerer barns partsrettigheter. Eksempler på dette står omtalt i sosialtjenestelovens 8 3, 2. ledd, barnevernlovens 6-7, 2. ledd og i helsepersonellovens 22 samt barnelovens 31. Et samtykke kan være både muntlig eller skriftlig. Begge deler er juridisk bindende. Det anbefales likevel at samtykket gjøres skriftlig av hensyn til dokumentasjon Anonymisering Å betrakte anonymisering som et unntak fra taushetsplikten, er lite treffende. Det er mer aktuelt å se anonymisering som en måte å ivareta taushetsplikten på. Anonymisering innebærer at individualiserende kjennetegn er utelatt, jfr. forvaltningslovens 13 a, 1. ledd, nr. 2 og hpl. 23 nr. 3. Før man bestemmer seg for å gå videre med informasjon, må man vurdere hva mottakerne vil gjøre med den informasjonen de får og eventuelt hvilke tiltak som vil kunne bli satt i verk. Da er det ofte nyttig å diskutere saken med de etatene og institusjonene som er aktuelle mottakere for slik informasjon på forhånd, uten å identifisere hvem informasjonen gjelder. På mindre steder hvor «gjennomsiktigheten» i samfunnet er stor, kan anonymisering være vanskelig og enkelte ganger umulig.

142 Tau SH e TSPL i KT en 45

143