LONGYEARBYEN LOKALSTYRE HANDLINGSPROGRAM OG ØKONOMIPLAN BUDSJETT Vedtatt av Lokalstyret i sak 60/11 (11/284), i møte

Transkript

1 LONGYEARBYEN LOKALSTYRE HANDLINGSPROGRAM OG ØKONOMIPLAN BUDSJETT 212 Vedtatt av Lokalstyret i sak 6/11 (11/284), i møte

2 INNHOLD: INNLEDNING 3 UTDRAG FRA SVALBARDBUDSJETTET HANDLINGSPROGRAM ØKONOM1PLAN OG BUDSJETT ,1 GENERELT 15 4,2 DR1FTSBUDSJETT FOR LONGYEARBYEN LOKALSTYRE MED FORETAK Frie inntekter Til drift av Longyearbyen lokalstyre Tilskudd til Svalbard museum Overfriringer til Kultur- ogfritidsforetak KF tilskudd / kjop av tjenester OverfOringer til OppvekstfOretaket KF - tilskudd / kjop av tjenester Overforing til Bydrift KF tilskudd / kjøp av Uenester INVESTERINGSBUDSJETT FOR LONGYEARBYEN LOKALSTYRE MED FORETAK Investeringsbudsjeu - L~earbyen lokalstyre Investeringsbudsjett - Longyearbyen lokalstyre OppvekstfOretak KF Investeringsbudsjett - Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF STORRE DRIFTS-/INVESTERINGSBEHOV BEHANDLING OG INNSTILLING FRA ADMINISTRASJONSUTVALGET 59 BEHANDL1NG OG VEDTAK I LOKALSTYRET Vedlegg: Hovedoversikter som er utarbeidet for hver virksomhet: skjema 1A og 1B driftsbudsjettet Økonomisk oversikt drift, skjema 2A og 2B Investeringsbudsjettet Økonomisk oversikt investering Hovedoversiktene finnes på følgende sider: Longyearbyen lokalstyre Longyearbyen lokalstyre Oppvekstforetak KF Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF Longyearbyen lokalstyre Kultur- og fritidsforetak KF side side side side

3 1. INNLEDNING Longyearbyen lokalstyres økonomiplanlegging, budsjettering, regnskapsføring og økonomirapportering reguleres av Svalbardloven 4. Aktivitetsplanlegging i form av handlingsprogram er ikke lovregulert. Oppsummering av hovedpunktene i Longyearbyen lokalstyres styringssystem: Lokalstyret skal en gang pr. valgperiode gjennomføre rullefin av lokalsamfunns lanen. Denne planen skal være et verktøy for lokalstyrets langsiktige styring av samfunnsutviklingen i Longyearbyen, og den skal ha en strategisk og samordnende funksjon i forhold til øvrige planer. Lokalstyret skal minst en gang i året vedta et rullerende handlin s ro ram, som angir hvilke mål lokalstyret har satt for kommende 4-års periode, og hvilke tiltak/aktiviteter som skal gjennomføres for å sikre måloppnåelse. Lokalstyret skal, i henhold til kommunelovens kapittel 8, en gang i året vedta en rullerende økonomi lan etter innstilling fra administrasjonsutvalget. Økonomiplanen omfatter de 4 neste budsjettårene. skal sikre en økonomisk prioritering som er i samsvar med de mål og tiltak som er prioritert i handlingsprogrammet. Økonomiplanen er ikke en bindende plan. omfatte hele virksomheten og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Skal for det enkelte budsjettår være i balanse. Lokalstyret skal, i henhold til kommunelovens kapittel 8, innen årets utgang, vedta et buds.ett for kommende kalenderår etter innstilling fra administrasjonsutvalget. Arsbudsjettet: er en bindende plan for hele Longyearbyen lokalstyres virksomhet. skal være et realistisk anslag for hvilke utgifter og inntekter Longyearbyen lokalstyre kan forvente i budsjettåret. skal tydelig vise Longyearbyen lokalstyres prioriteringer, samt de mål og premisser som årsbudsjettet bygger på. skal minimum ha et driftsresultat som er tilstrekkelig for å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Det er lokalstyret som skal vedta handlingsplan, økonomiplan og budsjett, etter innstilling fra administrasjonsutvalget. Innstillingen skal legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager før behandling i lokalstyret. Bl.a. følgende dokumenter og drøftinger har gitt premisser for arbeidet med handlingsprogram, økonomiplan og årsbudsjett: Lokalsamfunnsplan Søknad til Justis- og politidepartementet om statstilskudd for 212. Lokalstyrets strategikonferanse i juni 211 med tilhørende oppsummeringsnotat Regjeringens forslag til Svalbardbudsjett 212 Bydrift KF, Kultur- og fritidsforetak KF og Oppvekstforetak KF sin søknad om tilskudd for 212. Administrasjonsutvalgets innstilling til handlingsplan, økonomiplan og budsjett 212 ble vedtatt i møte Innstillingen har ligget ute til alminnelig ettersyn i perioden Lokalstyret behandler saken i møte

4 2. UTDRAG FRA SVALBARDBUDSJETTET 212 Nedenfor gis en kod oppsummering / utdrag av de ulike forslag og premisser som er innarbeidet i regjeringens forslag til svalbardbudsjett for 212. Regjeringas overordna mål for svalbardpolitikken er: ei konsekvent og fast handheving av suvereniteten korrekt overhalding av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd bevaring av ro og stabilitet i området bevaring av den særeigne villmarksnaturen i området oppretthalding av norske samfunn på øygruppa Gjennom ST.meld. nr. 22 (28-29) Svalbard, vart det gjort ein heilskapleg gjennomgang av svalbardpolitikken for mange år framover. Det blir framleis lagt opp til ei stabil og føreseieleg myndigheitsutøving og god samfunnsutvikling på øygruppa innafor ramma av dei overordna måla i svalbardpolitikken. Svalbard er Noregs nordlegaste region og ein viktig del av nordområda våre, og ei vedvarande satsing på Svalbard i tråd med måla for norsk svalbardpolitikk vil markere at Noreg er til stades i nordområda. Hovedmål og delmål for Justisdepartementet: Hovedmål: Heilskapleg og konsistent politikk for polarområda Delmål: Samordne og koordinere forvaltningas politikk for polarområda Sikre ei god statlig forvaltning på Svalbard gjennom Sysselmannen Leggje til rette for at lokaldemokratiet fungerer og at det framleis er eit robust lokalsamfunn i Longyearbyen. Utdra fra kommentarer til målene: Eit hovudmål for svalbardpolitikken er å oppretthalde ei robust busetjing i Longyearbyen, og i meldinga står ein fast at et framleis er koldrifta som er den viktigaste berebjelken i familiesamfunnet her. Utviklinga den siste tida kan rett nok tyde på ei utflating av vesten i Longyearbyen, så Regjeringa ser det som viktig å følgje utviklinga nøye framover for å sikre grunnlaget for ein robust busetnad. Å vere til stades på Svalbard bidrar til å sikre ei truverdig og effektiv forvaltning av Noregs store land- og sjøområde. Regjeringa vil difor arbeide for å vidareføre eit levedyktig svalbardsamfunn der miljøforvaltning, forsking, koldrift og reiseliv blir foreina innafor rammer som sikrar at øygruppa blir teken vare på som eitt av verdas best forvalta villmarksområde. I svalbardmeldinga er det framheva at Longyearbyen vil kunne få auka betyding mellom anna som base for rednings- og forureiningsberedskap i dei nordlege havområda. Dette vart forsterka gjennom Stortingets behandling av meldinga. For å nå hovudmåla i svalbardpolitikken og di delmåla som er nemnde over, har styresmaktene eit sett av verkemiddel. Det inderdepartementale polarutvalet er eit særs viktig organ for dei sentrale styresmaktene si koordinering og samordning av norsk polarpolitikk. Vidare er dei viktigaste verkemidla lovgiving, løyvingar over statsbudsjettet inkludert svalbardbudsjettet, Syselmannen på Svalbard og lokal forvaltning gjennom Longyearbyen lokalstyre. 4

5 Dei siste åra er det gjennomført ei rekke endringar i skattesystemet for Svalbard. Målet har vore at Svalbard framleis skal ha eit lågt skattenivå for å bidra til næringsaktivitet og busetnad på øygruppa. Skatteinsitamenta skal jamvel i større mon målrettast mot avkastning av arbeid og næringsverksemd som faktisk har funne stad på Svalbard. Det låge skattenivået spegaler og at det offentlege tenestetilbodet er lågare på Svalbard. - Den vellykka satsinga på Svalbard, og Longyearbyen især, har og hatt innverknad på tenestetilbodet i Longyearbyen som Longyearbyen lokalstyre har ansvaret for. Veksten i samfunnet har mellom anna skapt behov for fleire bustader, barnehage- og skuleplassar. For å bidra til at Lokalstyret kan setje i verk naudsynte tiltak innafor skule- og barnehageområdet, vart budsjettet deira styrkt med i alt 2,7 mill kroner frå og med 21. Regjeringa meiner at arbeidet med barn i Longyearbyen er svært viktig, og ønskjer å vidareføre styrkinga. Solide og tilstrekkelege rammevilkår er ein viktig føresetnad for at lokalstyret skal kunne handtere noverande og ikkje minst framtidige oppgåver på ein god og effektiv måte. Regjeringa har som mål å oppretthalde Longyearbyen som eit robust familiesamfunn, men ikkje eit livsløpssamfunn - Den utviklinga ein har sett i Longyearbyen spesielt det siste tiåret, fører mot eit meir komplekst samfunn som igjen opnar for nye interessemotsetnader mellom fleire aktørar. Dette gjer samordninga til ei viktigare og meir krevjande oppgåve enn tidlegare. Dette gjer samordninga til ei viktigare og meir krevjande oppgåve enn tidlegare. Infrastrukturen i Longyearbyen som i stort mon er frå 197-talet har vorte dårleg vedlikehalden og i lita mon vore oppgradert til det som er standard elles. Dette gjeld både vegar, bustader, røyrframføringar og liknande. Longyearbyen lokalstyre er no i gang med ei vurdering av tilstanden og vil utarbeide ein plan for korleis dette vedlikehaldsetterslepet kan handterast. Departementet vil komme attende til dette på eit seinare tidspunkt. Andre utdrag fra svalbardbudsjettet: Lø vin ar til svalbardformål For 212 er det foreslått løyvd netto om lag 417 mill, kroner over statsbudsjettet til svalbardformål. Dette talet omfattar tilskotet til svalbardbudsjettet over Justisdepartementets kap. 48 og utgiftene til Svalbard som blir dekte over budsjetta til dei andre departementa, jf. vedlegg 1. Inntektene frå Svalbard som går inn på budsjetta til dei andre departementa er trekte frå, jf. vedlegg 2. Tilsvarande tal i 211 var om lag 39 mill. kroner. Mirøvernde artementet ka 4.1 Miljøvernarbeidet vil i 212 ha fokus på å beskytte villmarksområda på Svalbard. Det vil bli lagt særleg vekt på å avgrense belastninga på Svalbards natur og kulturminne som følgje av aukande ferdsel, for å sikre viktige leveområde for sårbare arter og verneområdas kvalitet som referanseområde for forsking. Arbeidet med forvaltningsplanar for dei store verneområda er særs viktig, og vil ha høg prioritet. Nærin s- o handelsde artementet ka 4.2 Selskapet (SNSK) tek sikte på eit produksjonsvolum på ca 2, mill tonn i 211 og åra framover. 5

6 Det er lagt til grunn at gruvedrifta skal drivast ut frå bedriftsøkonomiske prinsipp og uavhengig av statleg støtte. Samstundes skal selskapet gjennom sitt virke bidra til at samfunnet i Longyearbyen blir halde ved lag. Helselov ivnin a å Svalbard ka 4.7 Den alminnelege helselovgivinga er i lita mon gjort gjeldande på Svalbard. Helse- og omsorgsdepartementet har satt i gang eit arbeid med å gå igjennom all helselovgiving og vurdere om heile eller delar av lovgivinga skal gjerast gjeldande for Svalbard. Departementet tek sikte på å fremje eit høyringsnotat før sommaren

7 3. HANDLINGSPROGRAM Longyearbyen lokalstyres ansvarsområder omfatter samfunns- og arealplanlegging, oppvekst, nærmiljø og kultur samt drift, vedlikehold og utbygging av tekniske anlegg i Longyearbyen. Handlingsprogrammet tar utgangspunkt i vedtatt lokalsamfunnsplan for Lokalsamfunnsplanen skal være det samlende og samordnende strategidokumentet som styrer den langsiktige utviklingen i samfunnet. Gjennom planen skal kravet til forutsigbarhet i planleggingen oppfylles, og lokalsamfunnsplanen skal gi et grunnlag for senere beslutninger og vedtak. Planen gis legitimitet ved at den er retningsgivende for senere beslutninger. "Longyearbyen - unikt, trygt og skapende"er valgt som visjon for Longyearbyen i lokalsamfunnsplanen. Visjonen er den langsiktige målsetningen som lokalstyret skal styre mot. I lokalsamfunnsplanen er det videre angitt satsingsområder. Dette er langsiktige målsettinger som skal følges opp gjennom ulike sektorplaner og et 4-årig handlingsprogram for I de enkelte sektorplanene og handlingsprogrammet bør det derfor etableres delmål og beskrives tiltak slik at de overordnede målsettingene i lokalsamfunnsplanen faktisk kan nås. Lokalsamfunnsplanen har følgende satsingsområder: Vi vil sikre at det forblir trygt og trivelig å bo og ferdes i Longyearbyen. Vi vil jobbe for et inkluderende og tolerant lokalsamfunn og styrke familiesamfunnet. Vi vil arbeide for å tilrettelegge forholdene for Svea-pendlerne. Vi vil ha et variert næringsliv for å sikre full sysselsetting. Vi vil opprettholde et variert kultur- og fritidstilbud med utgangspunkt i frivillige lag og organisasjoner. Vi vil ta vare på og videreformidle Longyearbyens historie og identitet. Vi vil ha allsidig bruk av og tilgang til Svalbards natur. Vi vil følge opp de høye miljømessige målsettingene for Svalbard. Vi vil ha et godt og fleksibelt offentlig tjenestetilbud. Vi vil jobbe for å styrke Longyearbyen lokalstyres innflytelse ved rikspolitiske avgjørelser. I lokalsamfunnsplanen er satsingsområdene konkretisert i delmål. Delmålene er gjengitt nedenfor, sammen med satsingsområdet. Delmålene gjelder for Noen av delmålene er allerede oppnådd. Andre er under arbeid. Etter delmålene vises det hvilke tiltak Lokalstyret vil prioritere i planperioden for å nå delmålene på de forskjellige satsingsområdene. Vi vil sikre at det forblir trygt og trivelig å bo og ferdes i Longyearbyen. Slik vil vi ha det: Delmål Longyearbyen skal være "ren & pen". Det skal være et sted vi trives i, og som vi gjerne viser frem til besøkende. Det skal finnes et godt botilbud tilpasset til livssituasjon og eget ønske. Nye boligområder utvikles i takt med behovet. Tilstrekkelige friområder skal sikres innenfor boligområdene. Dette med tanke på å bevare uformelle og formelle lekeplasser for barn og beholde livskvaliteten i boligområdene. Det skal etableres et sammenhengende veinett for fotgjengere og syklister. Skoleveiene skal være trygge. 7

8 Det skal jobbes med gode ferdselsårer som leder scootertrafikken på klare og entydig merkede veier ut fra og inn i byen. Parkerte scootere er en del av bybildet vårt. Det skal legges til rette for sommerparkering av scootere på arealer avsatt til dette formålet. Vi skal ha gode veier i og rundt Longyearbyen. Dette omfatter sommer- og vintertiltak (bl.a. strøing på vinterstid). Longyearbyen lokalstyre med foretak vil jobbe etter disse delmålene. I tillegg vil følgende tiltak bli spesielt prioritert i lan erioden: Tiltak: Ansvarli : Utføres økonomisk ramme: Longyearbyen lokalstyre skal være en Longyearbyen Dekkes innenfor pådriver overfor private og næringslivet lokalstyre årsbudsjettet i arbeidet med å holde Longyearbyen v/adm.sjefen og "ren og ryddig". Bydrift KF Rullering av lokalsamfunnsplanen Longyearbyen Dekkes innenfor lokalstyre årsbudsjettet v/adm.s.efen Vi vil jobbe for et inkluderende og tolerant lokalsamfunn og styrke familiesamfunnet. Slik vil vi ha det: Delmål Lokalsamfunnet skal være godt for alle. Et inkluderende samfunn legger til rette for innbyggere med spesielle behov som gravide, funksjonshemmede, "temporært pleietrengende" og personer som har behov for psykiatrisk hjelp. Samfunnet skal ikke legges til rette for permanent pleie- og omsorgstrengende, men Longyearbyen lokalstyre skal i samarbeid med hjemkommunen jobbe for å finne gode løsninger. Det skal legges vekt på inkluderende tiltak for utenlandske innbyggere. Møteplasser er viktig for å sikre at folk kan møtes. De etablerte møteplassene må bevares og nye skapes (f.eks. flerkulturelle møteplasser og uformelle samlingsplasser i nærmiljøet) Full barnehagedekning og et fleksibelt tilbud styrker familiesamfunnet. Den lokalpolitiske skjenkepolitikken må være i samsvar med målet om et trygt og godt oppvekstmiljø for barn og unge. Det skal legges vekt på forebyggende arbeid i samarbeid med helsesektoren. Det opprettes et felles forum der Longyearbyen lokalstyre og Longyearbyen sykehus samarbeider om helsetilbudet. Longyearbyen lokalstyre med foretak vil jobbe etter disse delmålene. 1tillegg vil følgende tiltak bli s esielt rioritert i lan erioden: Tiltak: Ansvarlig: Utføres økonomisk ramme: Videreføre arbeidet med utvikling av Longyearbyen Dekkes innenfor samarbeidsforumet mellom lokalstyre årsbudsjettet Longyearbyen sykehus og v/lokalstyreleder og Longyearbyen lokalstyre om adm.sjefen helsetilbudet i Longyearbyen, inkl arbeidet med Safe Community. Søke midler i hht Lon earb en Dekkes innenfor 8

9 samhandlingsreformen til lokalt forebyggende arbeid i samarbeid med lokale organisasjoner og institusjoner lokalstyre v/lokalstyreleder adm.sjefen og årsbudsjettet Oppfølging av St.m 22 Svalbardmeldingen: Svalbard som internasjonalt samfunn. Longyearbyen lokalstyre v/lokalstyreleder adm.sjefen og Dekkes innenfor årsbudsjettet. Utrede Longyearbyen skole fra 1 til 2- parallell-skole, areal-/bygningsmessig og pedagogisk. Lage delplan for skoleog idrettsområdet. Longyearbyen lokalstyre v/adm.sjefen / Oppvekstforetak Bydrift KF KF/ Egen bevilgning til planleggingskostnader i budsjettet til OF 212. Egen sak i lokalstyret våren 212 Etablere midlertidig løsning på dagens Bydrift KF /212 arealbehov på skolenoppvekstforetak KF Egen bevilgning i investeringsbudsjettet. Egen sak i lokalstyret våren 212 Opprettholde trygge og stimulerende lekeplasser / utearealer ved skolen og barnehagene Styrke Longyearbyen skole som følge av økt elevtall, økt behov for spesialundervisning og øking i driftskostnader. Bydrift KF / Dekkes innenfor Oppvekstforetak KF årsbudsjettet til OF. Oppvekstforetak KF Egen bevilgning / bruk av Oppvekstforetakets fond i 212. Forutsatt økt statstilskudd fra 213. Etablere midlertidig barnehage Formannshuset i Oppvekstforetak KF 212 Egen bevilgning Vi vil arbeide for å tilrettelegge forholdene for Svea-pendlerne. Slik vil vi ha det: Delmål Det jobbes for en bedre kommunikasjon mellom Longyearbyen og Svea. Tilbudene i Longyearbyen som åpningstider i banken etc., må forsøkes tilpasset pendlernes behov. Forholdene skal legges til rette for at pendling fra Svea skjer til Longyearbyen og ikke til fastlandet. Longyearbyen lokalstyre med foretak vil jobbe etter disse delmålene. I tillegg vil følgende tiltak bli s esielt rioritert i lan erioden: Tiltak: Ansvarli : Utføres i: økonomisk ramme: 9

10 Vi vil ha et variert næringsliv for å sikre full sysselsetting. Slik vil vi ha det: Delmål De tre bærebjelkene forskning & undervisning, kull og reiseliv skal videreføres. Det skal også jobbes for at andre, nye pilarer etablerer seg, som kan støtte det eksisterende næringslivet. Trygghet for arbeidsplassene skal ha høyt prioritet. Forholdene skal legges til rette for eksisterende næringsliv og ønskede nyetableringer, herunder menes sikring av tilstrekkelig og formålstjenlig næringsareal, at det jobbes for like konkurransevilkår, og at næringslivet kan forholde seg til forutsigbare rammevilkår (energipriser, generelt gunstige og kostnadsriktige priser). Longyearbyen lokalstyre skal jobbe for å skape langsiktighet/forutsigbarhet i forhold til flytilbudet, da samfunnet og næringslivet er avhengig av dette. Det jobbes for helårlige arbeidsplasser. Longyearbyen lokalstyre skal holde en god dialog med næringslivet. Det etableres et tettere samarbeid mellom reiselivet og Longyearbyen lokalstyre. Longyearbyen lokalstyre vil gå inn for å skape klare rammebetingelser for kulldrift og turisme, noe som krever at lokalstyret må bli hørt og tatt hensyn til ved rikspolitiske avgjørelser med konsekvenser for Longyearbyen. Longyearbyen lokalstyre med foretak vil jobbe etter disse delmålene. I tillegg vil følgende tiltak bli s esielt rioritert i lan erioden: Tiltak: Ansvarli : Utføres Økonomisk ramme: Ta en aktiv rolle i næringsutvikling i Longyearbyen Dekkes innenfor Longyearbyen lokalstyre årsbudsjettet v/lokalstyreleder og administrasjonssjefen Opprette en næringskomite bestående av 1 representant fra hvert politisk parti, samt lokalstyreleder. Arbeide aktivt for å sikre videre gruvedrift på Svalbard, bl.a. ved at Lunckefjell åpnes. Longyearbyen 212 lokalstyre v/lokalstyreleder Longyearbyen 212 lokalstyre v/lokalstyreleder Dekkes innenfor årsbudsjettet. Egen sak til lokalstyret. Dekkes innenfor årsbudsjettet. Arbeide aktivt for å sikre turisme og forskning/utdanning og annet lokalt næringsliv. Longyearbyen lokalstyre vil ha styrket fokus på nordområdepolitikk. Longyearbyen lokalstyre v/lokalstyreleder Longyearbyen lokalstyre v/lokalstyreleder Dekkes innenfor årsbudsjettet Dekkes innenfor årsbudsjettet. Arbeide med statlige myndigheter sikre forutsigbare rammevilkår for næringslivet. for å Longyearbyen lokalstyre v/lokalstyreleder Dekkes innenfor årsbudsjettet Utarbeide delplan for Bykaia, arbeide med havneutvikling Longyearbyen lokalstyre v/b drift Egen bevilgning, både i drifts- og investerin sbuds'ettet. 1

11 Vi vil opprettholde et variert kultur- og fritidstilbud med utgangspunkt i frivillige lag og organisasjoner. Slik vil vi ha det: Delmål Korkpengeordningen skal brukes for å gi tilbud til flest mulige lag og foreninger. Informasjon/oversikt over de ulike tilbudene skal være lett tilgjengelig for innbyggere. Kulturforum skal være bindeledd mellom Longyearbyen lokalstyre og lag og foreninger og slik sett bidra til en god dialog med kulturlivet. Forholdene skal legges til rette for større arrangementer og utveksling med andre bosetninger. Den offentlige delen av kulturtilbudet med bibliotek, kino, museum og galleri skal videreutvikles. Kulturskolen skal være et viktig tilbud i tillegg til skoleundervisningen. Vi skal tilby nødvendige arealer av tilstrekkelig kvalitet til fritids- og kulturaktiviteter. Diskusjonen om et "arena for kultur" videreføres. Longyearbyen lokalstyre med foretak vil jobbe etter disse delmålene. I tillegg vil følgende tiltak bli s esielt rioritert i lan erioden: Tiltak: Ansvarlig: Utføres i: Økonomisk ramme: Videreføre en god drift og aktiv bruk Kultur- og fritidsforetak Dekkes innenfor av kulturhuset KF årsbudsjettet Opprette ny stilling ved kulturhuset Kultur- og fritidsforetak Dekkes innenfor og Svalbardhallen. KF årsbudsjettet Utarbeiding og behandling av Plan Kultur- og fritidsforetak 212 Dekkes innenfor for idrett og fysisk aktivitet KF årsbudsjettet Vi vil ta vare på og videreformidle Longyearbyens historie og identitet. Slik vil vi ha det: Delmål Longyearbyens historie skal tas vare på, spesielt i fysisk planlegging. Tiltak som fjerning eller fornying av bygg, infrastruktur etc i planområde, bør behandles med omtanke og med hensyn til bevaring av stedets historie. Longyearbyens kulturminner skal integreres i planleggingen som et berikende element. Andre særtrekk som fargeplanen må også i fremtiden tas hensyn til. Reiselivet skal være en viktig samarbeidspartner når det gjelder å presentere stedets historie og identitet for et interessert publikum. Longyearbyen lokalstyre med foretak vil jobbe etter disse delmålene. I tillegg vil følgende tiltak bli spesielt prioritert i planperioden: Tiltak: Ansvarlig: Utføres i: Økonomisk ramme: I samarbeid med bl.a. Longyearbyen Dekkes innenfor Sysselmannen og Svalbard Museum lokalstyre årsbudsjettet etablere en natur- og kultursti i v/administrasjonssjefen Lon earb en o B drift KF 11

12 Vi vil ha allsidig bruk av og tilgang til Svalbards natur. Slik vil vi ha det: Delmål Svalbardnaturen skal bevares som en viktig del av lokalbefolkningens rekreasjonsområde. A leve i et nesten urørt villmarksområde krever en bevisstgjøring fra vår side på en "skånsom" og bærekraftig bruk av natur. Det er viktig å sikre en god dialog med naturvernmyndighetene slik at lokalbefolkningens synspunkter blir hørt. Longyearbyen lokalstyre med foretak vil jobbe etter disse delmålene. I tillegg vil følgende tiltak bli s esielt rioritert i lan erioden: Tiltak: Ansvarli : Utføres Økonomisk ramme: Arbeide for at det blir lagt bedre til Longyearbyen Dekkes innenfor rette for lokalbefolkningens tilgang til lokalstyre årsbudsjettet naturen og kulturminner på Svalbard. v/lokalstyreleder Legge til rette for flere hyttertomter Longyearbyen Dekkes innenfor lokalstyre årsbudsjettet v/administras'onss'efen Vi vil følge opp de høye miljømessige målsettingene for Svalbard. Slik vil vi ha det: Delmål Vi har vedtatt Fredrikstad-erklæringen og vil følge "føre-var" prinsippet i planlegging og virksomhet. Med "føre-var" forstår vi at konsekvenser av et tiltak skal utredes, og dersom konsekvensene for naturen er usikre, tas beslutning i favør for miljøet. Det skal jobbes med å få en vesentlig økning av gjenvinning/resirkulering av avfallet. Behandling av restavfallet skal skje på en miljømessig forsvarlig måte. Longyearbyen lokalstyre med foretak vil jobbe etter disse delmålene. I tillegg vil følgende tiltak bli s esielt rioritert i lan erioden: Tiltak: Ansvarli : Utføres Økonomisk ramme: Oppfylle konsesjonskrav for Bydrift KF Investeringsutgifter og energiverket gitt av sentrale økte driftsutgifter myndigheter. forutsettes dekket av statstilskudd. Støtte utvikling av co2-prosjektet, samarbeid mellom Bydrift KF og Unis. Arbeide med miljøsertifisering og miljø- og enøk-tiltak, bl.a. LED-lys, innen egen organisasjon. Longyearbyen lokalstyre v/lokalstyreleder o B drift KF Bydrift KF Dekkes innenfor årsbudsjettet Dekkes innenfor årsbudsjettet. Egen bevilgning til LED-lys finansieres ved reduserte driftsutgifter veil s. 12

13 Vi vil ha et godt og fleksibelt offentlig tjenestetilbud. Slik vil vi ha det: Delmål Longyearbyen lokalstyre skal tilpasse infotorgets servicetilbud og åpningstider til lokalbefolkningens behov. Det skal drives en åpen informasjonspolitikk som inviterer til deltakelse på møter og andre arrangementer. Tilflyttere skal få en "informasjonspakke" som gir informasjon om samfunnet generelt og ulike tilbud. Den skal også gi opplysning om de viktigste oppgavene Longyearbyen lokalstyre har ansvaret for. Longyearbyen lokalstyre skal være et bindeledd til kommuner på fastlandet. Longyearbyen lokalstyre med foretak vil jobbe etter disse delmålene. I tillegg vil følgende tiltak bli spesielt prioritert i planperioden: Tiltak: Utarbeide tjenestebeskrivelser for tjenester/produkter som leveres av Longyearbyen lokalstyre med foretak Ansvarli : Longyearbyen lokalstyre v/administrasjonssjefen, Oppvekstforetak KF, Kultur- og fritidsforetak KF og Bydrift KF Utføres i: økonomisk ramme: Dekkes innenfor årsbudsjettet Informere om tilgjengelig tjenestetilbud Rekruttere og beholde kompetente medarbeidere. Longyearbyen lokalstyre v/administrasjonssjefen Longyearbyen lokalstyre v/administrasjonssjefen, Oppvekstforetak KF, Kultur- og fritidsforetak KF og Bydrift KF Dekkes innenfor årsbudsjettet Dekkes innenfor årsbudsjettet Videreutvikle Longyearbyen lokalstyres omdømme. Longyearbyen lokalstyre v/lokalstyreleder, administrasjonssjefen, Oppvekstforetak KF, Kultur- og fritidsforetak KF og Bydrift KF Dekkes innenfor årsbudsjettet Oppfølging av boligstrategi Longyearbyen lokalstyre v/administrasjonssjefen 212 Ny sak i lokalstyret I 212 Avklare mulig forlengelse av leiekontrakt for lokaler til biblioteket, herunder mulig flytting av biblioteket og/eller andre tilbud til næringsbygget Utarbeide / følge opp hovedplan vann, tilstandsvurdering fjernvarme o revidert avfallsplan. Longyearbyen lokalstyre v/administrasjonssjefen og Kultur- og fritidsforetak KF Bydrift KF Dekkes innenfor årsbudsjettet til KF Egen bevilgning / finansiering via brukerbetalin 13

14 Vi vil jobbe for å styrke Longyearbyen lokalstyres posisjon ved rikspolitiske avgjørelser. Slik vil vi ha det: Delmål Det tas opp en diskusjon med sentrale myndigheter om Longyearbyen lokalstyres innflytelse og deltakelse i beslutninger som gjelder Svalbard. Det etableres et samarbeid/forum som fremmer Longyearbyen lokalstyres, næringslivets og eventuelt andre lokales interesser overfor nasjonale myndigheter og politikere. Longyearbyen lokalstyre med foretak vil jobbe etter disse delmålene. I tillegg vil følgende tiltak bli spesielt prioritert i planperioden: Tiltak: Videreføre og styrke dialogen mellom Longyearbyen lokalstyre og Polarutvalget. Videreføre og videreutvikle arbeidet i etablerte fora med Justisministeren, Polaravdelingen og Sysselmannen. Longyearbyen lokalstyre skal ta initiativ til økt deltakelse i arbeidet med statlige utredninger som gjelder Svalbard og nordområdene. Ansvarli : Utføres i: Økonomisk ramme: Longyearbyen Innenfor årsbudsjettet lokalstyre v/lokalstyreleder og administras.onss'ef Longyearbyen Innenfor årsbudsjettet lokalstyre v/ lokalstyreleder og administrasjonssjef Longyearbyen Innenfor årsbudsjettet lokalstyre v/ lokalstyreleder 14

15 4. ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT GENERELT I hht kommuneloven 44 skal økonomiplanen omfatte hele kommunens virksomhet, dvs, det som omfattes av kommunen som rettssubjekt. Plana skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. et for 212 tilsvarer første år i økonomiplanen. Alle beløp er i 212-kroner. Driftsbudsjettet er utarbeidet som et rammebudsjett med nettobevilgninger. dvs, at det settes en øvre ramme for utgifter/avsetninger til et formål, etter fradrag for de inntekter som kan henføres direkte til formålet. Lokalstyret foretar de overordnede prioriteringene og gir hovedføringene, mens foretaksstyrene og administrasjons-sjefen gis fullmakt til å disponere og fordele rammebevilgningene slik at de målene lokalstyret har trukket opp, kan nås. Investeringsbudsjettets bevilgninger er knyttet til gitte prosjekter/tiltak. Endringer i bevilgningen i investeringsbudsjettene skal behandles av lokalstyret. Oversikt over netto rammebevilgninger i planperioden (*: Opprinnelig budsjett 211): 211* Tilskudd fra staten: Generelt statstilskudd Til rensetiltak energiverket Øremerket statstilskudd Realøkninav statstilskuddet Beløtil fordelin Netto rammebevilgning til: Longyearbyen lokalstyre: Generelt driftstilskudd Finansposter Sum Svalbard museum: Kultur- og fritidsforetaket KF: Generelt driftstilskudd Øremerket tilskudd bibliotek Sum Oppvekstforetaket KF: Generelt driftstilskudd Til investeringer Sum Bydrift KF: Generelt driftstilskudd Øremerket driftstilskudd Øremerket til investeringer Sum Sum fordelt beløp

16 4.2 DRIFTSBUDSJETT FOR LONGYEARBYEN LOKALSTYRE MED FORETAK. et for 212 er en bindende plan for Longyearbyen lokalstyres virksomhet. Driftsbudsjettrammene for er ikke bindende, noe som betyr at det kan skje omfordelinger / endringer ved neste rullering av økonomiplana (dvs ved neste års budsjettbehandling) Frie inntekter 211* Frie inntekter: Statstilskudd Til rensetiltak energiverket Øremerket statstilskudd Realøkninav statstilskuddet Beløp til fordelin Via Svalbardbudsjettet mottar Longyearbyen lokalstyre et generelt statstilskudd og øremerket statstilskudd til delvis finansiering av Longyearbyen lokalstyres virksomhet. Beløpene budsjetteres hos Longyearbyen lokalstyre, som i neste omgang overfører drifts- /investeringstilskudd til foretakene. Beløpene i økonomiplanperioden er oppgitt i faste priser, men det forutsettes at staten lønns- og prisjusterer tilskuddene i kommende års Svalbardbudsjett. Longyearbyen lokalstyre ba om et samlet tilskudd for 212 på kr I hht svalbardbudsjettet vil vi motta kr Hovedårsaken til differansen mellom søknaden fra Longyearbyen lokalstyre og forslag til Svalbardbudsjett 211 er at vi ikke har fått innvilget søknaden om penger til økt vedlikehold av teknisk infrastruktur (søkt om 2 mill kr) og at vi fikk 14,6 mill kr til avgassrensing Longyear energiverk (søkt om 32,9 mill kr). At vi ikke fikk penger til økt vedlikehold av teknisk infrastruktur innebærer at etterslepet på vedlikehold øker. At vi fikk mindre penger til avgassrensing Longyear energiverk er ikke problematisk, så lenge vi får bevilgninger til tiltaket også i 213 og 214, jfr. kommentaren i tredje punkt nedenfor. I Svalbardbudsjettet 212 er det gitt følgene kommentarer til bevilgningen for 212: Total bevilgning på kr skal dekke utgiftene til drift av og investeringer i lokalstyret sin virksomhet. Inklusiv i beløpet ligger en prisjustering på ca 3 %. Kr av bevilgningen er kompensasjon for ordninga med maksimalpriser i barnehagene, innføring av valgfag i 8. klasse og bortfall av kontantstøtte til 2-åringene. 14,6 mill kroner av bevilgningen er en oppstartsbevilgning til igangsetting av bygging av renseanlegg på energiverket. Lokalstyret forutsetter at vi også i 213 og i 214 mottar hhv 29,7 mill kr og 28,8 mill kroner til ferdigstillelse av renseanlegget, som har en beregnet totalkostnad på 73,1 mill kr. I bevilgningen ligger kr. 375 til rentekompensasjon for rehabilitering og investering i skole- og svømmeanlegg. 16

17 I bevilgningen ligger også en bevilgning til å dekke renter og avdrag på lån til investeringer i fjernvarmenettet. Beløpet har tidligere år vært spesifisert til 7,1 mill. Bevilgningen på kr 835 til velferdsformål er en videreføring av tidligere års bevilgning, og er ikke prisjustert. Tilskuddet forutsettes å dekke tilskudd til Kultur- og fritidsforetaket, Svalbard Museum og Longyearbyen folkebibliotek. Departementet forutsetter at lokalstyret avsetter midler til tilstrekkelig vedlikehold av infrastrukturen for kraft- og fjernvarmeproduksjon. Longyearbyen lokalstyre med foretak sine løpende inntekter i 212 dekker ikke omsøkte budsjettbeløp fra foretakene og Longyearbyen lokalstyre for 212. AU besluttet i møte hvilke netto økonomiske rammer det enkelte foretak og Longyearbyen lokalstyre må forholde seg til for 212: VedtattBeregnetSøknad omtildelt budsjettramme budsjettramme budsjettramme budsjettramme Longyearbyen lokalstyre, drift Longyearbyen lokalstyre, finansposter Svalbard Museum Differanse ml søknad og tildelt ramme Oppvekstforetaket Kultur- og fritidsforetaket Bydrift, driftstilskudd Bydrift, øremerket tilskudd Bydrift, øremerket til investerin er Tilskudd fra staten Beregnet budsjettramme framkommer i hovedsak ved å framskrive driftsnivået i 211 med 3 % lønns- og prisvekst fra 211 til 212. Beregnet budsjettramme for 212 skal i utgangspunktet være tilstrekkelig til å videreføre driften i 211 til 212. Det er spesielt innen Oppvekstforetaket og Bydrift sine tjenesteområder det er avvik mellom søknadsbeløp og tildelt budsjettramme. Statens budsjettsystem er slik at en søknad om økning av tilskuddet må fremmes ca 1 år før svalbardbudsjettet legges fram. Svalbardbudsjettet legges fram tidlig i oktober. Det betyr at søknad om økt tilskudd for 212 måtte fremmes ca 1. november 21. Lokalstyret sendte brev til justisdepartementet og beskrev behovet for økte bevilgninger til vedlikehold og oppgraderinger av infrastruktur fra 212. Begrepet «infrastruktur» omfatter vei, vann, avløp, fjernvarme, energiproduksjon, bygninger, brann og beredskap og havn. For Oppvekstforetaket sin del var det pr 1. november 21 ikke tegn til at det var behov for økt statstilskudd til skole- og barnehageformål fra 212. I juni 211 så vi at oppvekstforetakets situasjon hadde endret seg: Vi hadde en økt innmelding av nye elever ved skolen, og flere elever/barnehagebarn har behov for særskilt tilrettelegging. Justisdepartementet ble orientert om dette i brev av , og Longyearbyen lokalstyre søkte om 1,4 mill kr i økt tilskudd til oppvekstforetaket for 212. Søknaden er ikke imøtekommet i Svalbardbudsjettet 212. Høsten 211 bie det også klart at det er behov for flere barnehageplasser. 17

18 Økt tilskuddsbehovet fra Oppvekstforetaket for 212 skyldes at det er behov for økt bemanning ved skolen som følge av elevtallsøkning og behov for særskilt tilrettelegging, økte husleieutgifter som følge av at det legges til grunn kostnadsdekkende husleie for leie av bygg som administreres av Bydrift (jfr sak 15/11 i Lokalstyret), økte strømutgifter som følge av at energiprisen øker ut over generell prisstigning, økte flyttekostnader, økte pensjonskostnader samt gjenåpning av midlertidig barnehageavdeling i Formannshuset. Økt tilskuddsbehov fra Bydrift skyldes i hovedsak at det er behov for å øke bevilgningene til vedlikehold på infrastruktur slik at verdibevarende vedlikehold kan gjennomføres. I tillegg fører fortetting til økte kostnader til drift og vedlikehold, spesielt på veisiden, der driftskostnadene øker med ca kr 35. pr år. For 212 er budsjettene bragt i balanse ved at Bydrift har justert ned sitt budsjettforslag med kr 3 426, slik at budsjettforslaget for 212 tilsvarer beregnet økonomisk ramme for 212. Nedjusteringen skjer i hovedsak ved å ta ned budsjetterte utgifter til vedlikehold innen brann, eiendom og vei, fondsavsetning til asfaltering av vei er strøket og det er budsjettert med inntektsføring av fond / reduksjon av reserver. For Oppvekstforetaket er budsjettet bragt i balanse ved at oppvekstforetakets frie fond, til sammen kr 2 499, er tatt inn i driftsbudsjettet. I tillegg er tilskuddet fra Longyearbyen lokalstyre økt med kr Lokalstyret har finansiert mesteparten av dette beløpet (kr ) ved å omdisponere en bevilgning som var tenkt til investeringsformål. I tabellen ovenfor kommer dette i hovedsak til uttrykk ved at Longyearbyen lokalstyres finansposter er endret fra kr 2 til ca 1,9 mill kr. Fra 213 har ikke oppvekstforetaket fondsmidler til å finansiere driftstiltak. Lokalstyret bør over tid ikke redusere budsjettert beløp til investeringsformål. Utgifter til verdibevarende vedlikehold bør heller ikke underbudsjetteres, da det bare fører til at det årlige behovet for vedlikehold blir større. Til sammen utgjør disse tre forholdene ca 8,2 mill kroner (kr kr kr ). Det er forutsatt i økonomiplana at statens tilskudd til Longyearbyen lokalstyre får en realøkning i 213 på ca 8,2 mill kr. Behovet er i virkeligheten større. Longyearbyen lokalstyre har i brev av til Justis- og politidepartementet redegjort for utfordringene innen Oppvekstforetaket og Bydrift sine ansvarsområder, og bedt om økte tilskudd fra 213 på til sammen 34,7 mill kroner: Oppvekstforetaket: Beløp i mill kr: Økt undervisningstimetall ved skolen som følge av flere elever og elever med 2, enkeltvedtak Økte undervisnin sut ifter ved skolen som føl e av flere utenlandske elever,5 Undervisnin av fremmedspråkli e voksne,3 Til videre ående o lærin 1,5 Til drift av 2 n e barneha eavdelin er 4, Til delvis betenin av lån til avil'on / omb in ved skolen,2 Økte b nin smessi e driftskostnader å utvidet areal ved skolen,5 Sum 9, Bydrift: N brannbil til 4,5 mill kr, lånefinansieres, årli e rente/avdra sut ifter,6 Investeringer innen vann til 5 mill kr, lånefinansieres, årlige,4 rente/avdra sut ifter Investeringer innen fjernvarme til 3 mill kr, lånefinansieres, årlige,3 rente/avdra sut ifter 18

19 Ener iverket, til vedlikehold 6,2 B nin er, verdibevarende vedlikehold 16,5 Veier, vedlikehold 2,4 Fernvarme, vedlikehold,5 Vann, utredning: lede om Endalselva / mudre isdammen / lekkasjer gjennom 2, veien Renovasjon, utredning: bygge ut renovasjonsanlegget / flytte,8 renovas.onsanle et / vurdere forbrennin sløsnin Skole, utredning: Endring fra 1 til 2-prallell skole / langsiktig løsninger på 2, skolens arealutfordrin er Havn, utredning: nytt havnebygg/kontor, godsterminal, delplan Bykaia, ny 3, fl tekai Sum 34,7 Fra 214 er det i tillegg behov for 5 mill kr til dekning av økte driftsutgifter ved energiverket som følge av det nye renseanlegget. I tillegg er det søkt om 16 mill kr fra 215 til betjening av lån for etablering av ny kai. Lånesummen er anslått til 25 mill kr. I oktober 212 vet vi statstilskuddet for 213. Om statstilskuddet for 213 ikke øker, vil det være for sent å ta tak i de økonomiske utfordringene i oktober 212. Administrasjonsutvalget har bedt om at det snarest skal startes et arbeid der en vurderer Longyearbyen lokalstyre med foretak sine tjenester, både de lovpålagte og de ikke lovpålagte, i fht kvalitet og omfang. Administrasjonssjefen er bedt om å utforme et forslag til struktur på arbeidet Til drift av Longyearbyen lokalstyre. Samlet netto bevilgning til drift av Lon earb en lokalst re i lan erioden: 211* Generelt driftstilskudd Finans oster Sum *: Opprinnelig budsjett 21 Generelt driftstilskudd. Generelt driftstilskudd for er satt på bakgrunn av: at driftstilskuddet fra 211 til 212 er justert med 3 % lønns- og prisstigning føringer lagt i økonomiplanen arbeidsmøter i AU og politisk behandling av handlingsprogram og økonomiplan og budsjett

20 Justering av driftstilskuddet fra 211 til 212 for lønns- og prisstigning, samt føringer lagt i økonomiplanen : Bere ninav økonomisk ramme til drift i 212: Generelt driftstilskudd 211 (jfr budsjett 211) Endringer i ramma fra som følge av vedtatt økonomi lan : Ramme korrigert for tiltak i ØP % framskrivninfor lønns- orisvekst Beregnet ramme til drift i 212-kroner Selvfinansierende tiltak: Fra Svalbardbudsjettet 212: Endringer som følge av Lokalstyrets budsjettarbeid: Sum: Til drift av Lonearb en lokalst re Finansposter: Renteinntekter bankinnskudd Til fond: Generell fondsavsetning Avsetning til disposisjonsfond øremerket investeringer Til fond: Rentekompensasjon for rehabilitering / investering i skole-/svømmeanlegg Til fond: avvikling av beløp som har gått på omgang mellom OF, KF og LL til investeringer / engangsutgifter Bruk av kork en er til befeninav lån vedr kulturhuset Sum: finans oster Sum: Kommentarer til tabellen: Generelt driftstilskudd er budsjettert brukt slik: Bevilgning til: 211* Politisk virksomhet Pensjonsavtaler Longyearbyen lokalstyres adm Revisjon og kontrollutvalg Barnevern og forebyggende tiltak Statistikk, analyser og næringstiltak Ekstern kontroll og tilsyn Prosjekter og reservert bevilgn Kork en er Sum Opprinnelig budsjett Tabellen viser netto rammebevilgning til de enkelte områdene for At beløpene er like for indikerer en videreføring av driften i 212 i hele økonomiplanperioden. 2

21 Det er ingen endringer i gebyr- / fakturasatser i fht satser foreslått i forbindelse med økonomiseminaret i juni. Det er imidlertid tatt inn en presisering i gebyrheftet under kapittel 7 Gebyrer i delingssak, kartforretning mv: 7.8 Timepriser for arbeid som ikke har faste gebyrsatser: Det betales den til enhver tid gjeldende timepris for ingeniørtime. Jfr Bydrift sine fakturasatser: «Timesatser konsulenttjenester». 7.9 Fakturasatser for salg av oppmålingstjenester utenfor planområdet: Ved salg av oppmålingstjenester utenfor planområdet skal gebyrregulativet legges til grunn for prissetting av tjenesten. Omtale av de ulike bevilgningsområdene. Politisk virksomhet. Her budsjetteres all politisk virksomhet, med unntak av styrehonorar for foretaksstyrene, som budsjetteres i det enkelte foretaket. Det er forutsatt godtgjørelse til lokalstyreleder i 1 % stilling og øvrige politiske godtgjørelser i hht vedtatte satser for møtegodtgjørelse. Bevilgning til tiltak i regi av Miljø- og næringsutvalget er budsjettert med kr. 4.. Bevilgningen til listestøtte er budsjettert med kr Bevilgning til samhandling mellom Longyearbyen lokalstyre og befolkningen i Longyearbyen er budsjettert med kr Tilskudd til lag og foreninger er budsjettert med kr (Beløpene er budsjettert på konto ). Pensjonsavtaler. Bevilgningen gjelder utgifter til betjening av foretakspensjoner, den såkalte 6- årspensjonsordningen. Longyearbyen lokalstyre stå for den økonomiske og administrative oppfølgingen av ordningen. beløpet til pensjonsavtaler stammer fra at foretakenes budsjetterte utgifter til ordningen ble samlet hos Longyearbyen lokalstyre fra 21. For å kunne betjene 6-års-pensjonsordningen økonomisk i de nærmeste årene framover, er det etablert et pensjonsfond. Det antas at budsjettert beløp ikke er tilstrekkelig til å dekke utgiftene med 6-årspensjonsordningen. Evt merutgifter forutsettes dekket inn ved bruk av pensjonsfondet. Lon earb en lokalst res administras'on. Bevilgningen dekker netto personalrelaterte utgifter og driftsutgifter til Longyearbyen lokalstyres administrasjon, utgifter til kontorleie, møterom, maskinrom og arkiv. I tillegg kommer utgifter til inventar og rekvisita, telefon, post- og banktjenester, ikt og andre felleskostnader. Enkelte av sistnevnte utgiftene omfatter også de kommunale foretakene. Lønnsbudsjettet er budsjettert ut fra antatt lønn i 212 og følgende stillingsbudsjett: Administrasjonssjef 1 1 Plan- og utviklingsavdelinga 5 5 Personal- og serviceavdelinga 7 7 Økonomi- og IKTavdelinga 8 8 SUM Som premiss for bevilgningen er det lagt til grunn at administrasjonen skal: Tilrettelegge for, iverksette og følge opp politiske vedtak Påse at bevilgningen blir disponert på en slik måte at prioriterte tiltak gjennomføres og at vedtatte mål blir nådd Legge til rette for koordinering og samhandling i forhold til kommunale foretak Legge vekt på kostnadseffektiv drift Utføre administrative tjenester for kommunale foretak 21

22 Revisbn o kontrollutval. Her føres utgifter til revisjonstjenester for Longyearbyen lokalstyre med foretak, samt kontrollutvalgets utgifter til møter og sekretariatstjenester samt ett forvaltningsrevisjonsprosjekt pr. år. Barnevern o foreb ende tiltak. Premisser for bevilgningene: Nødvendige tiltak i hht forskrift barnevernstjenester skal gjennomføres innenfor de frister som barnevernsloven setter. Statistikk anal ser o nærin stiltak Premisser for bevilgningen: Næringstiltak: Det er budsjettert med kr. 1. til næringstiltak. Beløpet finansieres ved bruk av disposisjonsfond øremerket til næringsformål. Disponering av bevilgningen delegeres til administrasjonsutvalget. Bevilgningen som skal finansieres av avsetninger til næringsfond kan overskrides, dog ikke ut over næringsfondets ramme. Statistikkarbeid: Bevilgningen skal brukes til videreføring av samfunns- og næringsanalysen, brukerundersøkelser i hht plan for brukerundersøkelser samt annet statistikkarbeid. Ekstern kontroll o tils n. Premisser for bevilgningen: Utføre næringsmiddelkontroll (utføres av Longyearbyen Sykehus og Mattilsynet i Tromsø). Utføre kontroll av skjenkesteder (utføres av Securitas fra ). Pros.ekter o reservert bevil nin. Disponeringen av prosjektbevilgningen (kr 526.) delegeres til administrasjonssjefen. Reservert bevilgning (kr. 611.) er en reservepost som bare kan disponeres etter vedtak i AU. Bevilgningen er satt av for å ha dekning for eventuelle behov som en ikke har hatt grunnlag for å budsjettere. Kork en er Overskuddsutdelin Nord olet AS Netto budsjettramme er satt lik, men det forventes at det utbetales et årlig overskudd fra Nordpolet AS. Overskuddet vil bli disponert til følgende formål: deles ut til lag/organisasjoner, avsettes til fremtidige velferdstiltak, brukes til betjening av lån knyttet til Longyearbyen kulturhus. Bevilgningen disponeres av AU etter nærmere bestemmelser gitt av Lokalstyret. Til investeringer. Investeringer i regi av Longyearbyen lokalstyre er omtalt under kapitlet om investeringsbudsjettet

23 Finansposter. Bevilgningen er budsjettert slik: 211* Renteinntekter bankinnskudd Til fond: Generell fondsavsetning Til fond: Avsetning til disposisjonsfond øremerket investeringer Til fond: Rentekompensasjon for rehabilitering / investering i skole-/svømmeanlegg Til fond: avvikling av beløp som har gått på omgang mellom OF, KF og LL til investeringer / engangsutgifter drift Bruk av korkpenger til betjening av lån vedr kulturhus Sum *: Opprinnelig budsjett Renteinntekter bankinnskudd er renteinntekter på Longyearbyen lokalstyre sin likviditet. Generell fondsavsetnin er budsjettert avsetning til generelt disposisjonsfond. Avsetnin til dis osis.onsfond øremerket investerin er er en budsjettert avsetning tenkt til investeringsformål. Arsaken til at beløpet i 212 er lavere enn de øvrige årene i økonomiplana er at differansen finansierer økt driftstilskudd til oppvekstforetaket, jfr. omtale i kapittel Rentekom ensasbn for rehabiliterin /investerin i skole-/svømmeanle. I Svalbardbudsjettet for 211 er Longyearbyen lokalstyre kompensert for at Svalbard ikke ble inkludert i statens rentekompensasjonsordning for rehabilitering og investering i skole- og svømmeanlegg. Ordningen ble etablert i 29. Kompensasjonen er på kr Fram til ombygging / tilpasning av skolen er gjennomført vil beløpet settes beløpet på fond. Avviklin av belø som har ått å om an : Longyearbyen lokalstyre, Oppvekstforetaket og Kultur- og fritidsforetaket har hatt tradisjon for å ha et beløp som går på omgang, dvs, et beløp som tilfaller den enkelte organisasjon hvert 3. år. Beløpet kan brukes til drifts- eller investeringstiltak. Beløpet avvikles i sin nåværende form fra 213, og er fra 213 avsatt til disposisjonsfond øremerket investeringer. Bruk av kork en er til bef enin av lån vedr. Lon earb en kulturhus ble Longyearbyen kulturhus overlevert til Longyearbyen lokalstyre Kultur- og fritidsforetak KF. 211 er første hele driftsår. Det er tatt opp kr i lån til delvis finansiering av kulturhuset. Lånet betjenes av Bydrift KF, som får utgiftene dekket ved overføring av korkpenger. Utgiftene til betjening av lånet er budsjettert slik: Avdrag i 2 år, lån kr Renter, 3,5 % Sum, som bet'enes ved å bruke kork en er

24 Anslått utvikling av korkpengefondet : Beholdning Overskudd Nordpolet Til lag/foreninger Til finansutgifter kulturhuset Renterå kork en efondet Antatt beholdnin Lånegjeld. Det er Lokalstyret som fatter vedtak om låneopptak. Alle lån betjenes over Bydrift KF sitt budsjett. Det vises til omtale av lånegjelden under avsnittet om bevilgninger til Bydrift KF. Fond. Oversikt over Longyearbyen lokalstyres fond: Fond: Disposisjonsfond Disposisjonsfond, øremerket: Til renter på lån til utbygging Næringsformål IKT Statistikk Arealplan Generelle Avlevering prosjekter av arkiv Til kontrollutvalgets Velferdshytter virksomhet av skolen Disposisjonsfond øremerket likviditetsreserve Disposisjonsfond øremerket førtidspensjon Antatt saldo Kommentarer: Ansattes betaling for bruk av hytter, skal brukes til vedlikehold på hyttene Bør ikke disponeres, er en likviditetsreserve Uviss størrelse , da vi pr dato ikke vet hvor mye vi må bruke av fondet i 211. Bør kun brukes til å finansiere utg med førtidspensjons-ordning Ubundet investeringsfond Kork en er Kan kun brukes til investeringer Tilskudd til Svalbard museum. Svalbard Museum er etablert som selvstendig stiftelse fra Longyearbyen lokalstyre bevilger kr. 33 i tilskudd til Svalbard museum. Tilskuddet finansieres av bevilgning fra staten til Longyearbyen lokalstyre til velferdsformål. 24

25 4.2.4 Overføringer til Kultur- og fritidsforetak KF tilskudd / kjøp av tjenester. Sammendrag av søknaden: Styret for Longyearbyen lokalstyre Kultur- og fritidsforetak KF har i sitt budsjett for 212 bedt om et tilskudd på kr , inkl øremerket tilskudd på kr 33 til drift av biblioteket. Det øremerkede tilskuddet er knyttet til bevilgning fra staten til Longyearbyen lokalstyre til velferdsformål. Beløpet inkluderer også kr 247 som er et beløp som har hatt som tradisjon å gå på omgang mellom Longyearbyen lokalstyre, Kultur- og fritidsforetaket og Oppvekstforetaket, dvs, et beløp som tilfaller den enkelte organisasjon hvert 3. år. Foretaket ønsker 3 % stillingsutvidelse for å håndtere oppgaver knyttet til Svalbardhallen og idrettsanleggene for øvrig (alpinbakke, sykkelbane, skøytebane, drift av løypemaskinen) og 7 % stillingsutvidelse for å kunne håndtere dagens og fremtidens aktivitetsnivå i kulturhuset innenfor arbeidsmiljølovens bestemmelser i fht kvelds-/helgearbeid samt minske sårbarhet ved sykdom og ferie. Foretaket har fått økte husleieutgifter som følge av at det legges til grunn kostnadsdekkende husleie for leie av bygg som administreres av Bydrift (jfr sak 15/11 i Lokalstyret), anslagsvis kr 174. Foretaket ønsker i tillegg til omsøkt tilskudd kr. 1 til finansiering av skisseprosjekt knyttet til evt flytting av biblioteket til næringsbygget. AU ga i møte tilleggsføringer for styrets budsjettarbeid, se avsnittet under om «Administrasjonsutvalgets behandling av søknaden». Styret har, med utgangspunkt i føringene fra AU, i møte fremmet et revidert budsjettforslag som er i samsvar med tildelt økonomisk ramme. Følgende endringer er gjort: Billettinntektene er økt som følge av at volumanslagene er oppjustert med bakgrunn i regnskapene pr Noen billettpriser er justert ut fra en helhetsvurdering der det eksisterende prisnivået, sammenlignbare fastlandspriser og det totale inntektspotensialet er hensyntatt. Noen andre inntekter er økt Produksjonskostnader er nedjustert med kr 122 Reduksjon av reiseutgifter (kr 37 ) og kjøp av tjenester (kr 52 ) Utgiftene til husleie knyttet til finansiering av flere familieboliger er redusert med ca kr 55 Strømutgifter er budsjettert i hht gjeldende satser for 212, innebærer en økt utgift på ca kr 1 Fond: Kultur- og fritidsforetaket har ett disposisjonsfond, som pr. oktober er på kr. 235,-. Bemanning: Kommentarer: Daglig leder 1, 1, Kultur generelt 2,9 2,2 Fra : 7 % stillingsutvidelse knyttet til kulturhuset Bibliotek 2, 2, Svalbardhallen 3,5 3,2 Fra : 3 % stillingsutvidelse i Svalbardhallen Ungdomsarbeid 2,3 2,3 Galleriet 1,9 1,9 Sum 13,6 12,6 25

26 For nærmere kommentarer til og opplysninger om budsjettforslaget vises det til foretakets saksframlegg vedr budsjett 212, som fås ved henvendelse til foretaket eller til økonomiavdelinga. I tillegg vises det til vedlagte hovedoversikter. Administrasjonsutvalgets behandling av søknaden. Longyearbyen lokalstyre med foretak sine løpende inntekter i 212 dekker ikke omsøkte budsjettbeløp fra foretakene og Longyearbyen lokalstyre for 212. AU besluttet i møte hvilke netto økonomiske rammer det enkelte foretak og Longyearbyen lokalstyre må forholde seg til for 212. AU konkluderte med at kultur- og fritidsforetaket må forholde seg til beregnet økonomisk ramme for 212 på kr Beløpet er inklusiv «engangsbeløpet» på kr AU ga følgende føringer til styret i kultur- og fritidsforetaket: kr av rammen for 212 skal brukes til investeringsformål / engangsutgifter i driftsbudsjettet. Foretaket kan opprette inntil 7 % stilling i kulturhuset og inntil 3 % stilling i Svalbardhallen og idrettsanleggene for øvrig, finansiert innen foretakets økonomiske ramme Foretaket skal fremme forslag til nye fakturasatser for 212 ved å øke satsene med hhv 5 % og 7 % (ut over den økningen som allerede er lagt inn i budsjettet). Merinntektene ved de to alternativene skal opplyses. Merinntektene kan brukes til å balansere budsjettet for 212. et skal ta høyde for gebyrsatser på infrastruktur og husleie på bygg i hht Bydrift sine gebyr-/fakturasatser. Det ser pr dato ikke ut til å være behov for 1 kr pr kvm pr måned i husleie fra foretakene neste år. Det er kjøpt inn 3 boliger som gir årlige rente- og avdragsutgifter på 44., dvs ca 4 kr pr kvm pr måned. erte utgifter til dette formålet kan endres slik at utgiftene i foretakets budsjett blir kr. 37. i stedet for kr Longyearbyen lokalstyre bevilger et tilskudd for 212 på kr , inklusivt øremerket tilskudd til drift av biblioteket på kr. 33, og et øremerket tilskudd på kr. 247 som skal brukes til investeringsformål / engangsutgifter i driftsbudsjettet. Lokalstyret godkjenner opprettelse av totalt 1 årsverk. Utgiftene til stillingen dekkes innenfor foretakets økonomiske ramme. Tilskuddet for framkommer på bakgrunn av: at driftstilskuddet fra 211 til 212 er justert med 3 % lønns- og prisstigning føringer lagt i økonomiplanen arbeidsmøter i AU og politisk behandling av handlingsprogram og økonomiplan og budsjett

27 Endring i driftstilskuddet på bakgrunn av arbeidsmøter i AU og politisk behandling av handlingsprogram og økonomiplan og budsjett 212: Bere ninav økonomisk ramme til drift i 212: Generelt driftstilskudd 211, inkl øremerket tilskudd til biblioteket (jfr budsjett 211) Endringer i ramma fra som følge av vedtatt økonomiplan : Drifts-/investeringsmidler som går på omgang mellom OF, KF oll 24 Ramme korrigert for tiltak i ØP % framskrivninfor lønns- orisvekst Beregnet netto ramme til drift i 212-kroner Selvfinansierende tiltak: Fra Svalbardbudsjettet 212: Endringer som følge av Lokalstyrets budsjettarbeid: Jfr. AU sine føringer, omtalt ovenfor Sum: Tilskudd til drift fra Lonearb en lokalst re Sum: Totale overføringer fra Longyearbyen lokalst re Tabellen viser netto rammebevilgning til kultur- og fritidsforetaket for 212. Beløpene for er retningsgivende. Premisser for tilskuddet til Kultur - og fritidsforetaket. Foretakets formål og ansvarsområde er regulert i vedtektenes 4. Lokalstyret legger til grunn at kommunale foretak skal utøve sin virksomhet slik at de på sine respektive virksomhetsområder bidrar på beste måte til at Longyearbyen lokalstyres mål, handlingsprogram og planer nås eller gjennomføres som forutsatt. De kommunale foretakene skal i tillegg til sin utførerfunksjon også bidra i utviklingen av Longyearbysamfunnet, herunder komme med initiativ og innspill i forhold til utvikling av sine tjenesteområder. Disse forutsettes koordinert med Longyearbyen lokalstyre og dette krever at det på administrativt nivå er tett dialog og koordinering mellom ledelsen i de kommunale foretakene og administrasjonssjefen i Longyearbyen lokalstyre. Foretakene forutsettes å legge betydelig vekt på kostnadseffektiv drift. Dagens situasjon med flere løpende utgifter enn løpende inntekter kan ikke videreføres inn i 213. Dersom søknaden om økning av statstilskuddet fra 213 ikke innfris, vil situasjonen ytterligere forverres. Administrasjonsutvalget vil i 212 ta en gjennomgang av Longyearbyen lokalstyre med foretak sine tjenester, både lovpålagte og ikke lovpålagte, mht kvalitet og omfang. Organisasjonens forbruk og prioriteringer vil komme i fokus fra politisk hold. Foretakene vil ha en sentral rolle i dette arbeidet. Vesentlige endringer i tjenestetilbudene skal legges fram for lokalstyret før de iverksettes. Også prinsipielle saker innenfor foretakets ansvarsområder skal legges fram for lokalstyret til behandling før eventuell gjennomføring. Vedtatte gebyr- og fakturasatser kan ikke endres uten lokalstyrets samtykke. 27

28 Foretaket bes om å oversende til Longyearbyen lokalstyre et foreløpig forslag til gebyr- og fakturasatser for 213 på sitt virksomhetsområde innen Foretakets økonomiforvaltning er regulert i vedtektenes 8. Det forutsettes følgende rapporteringer til Longyearbyen lokalstyre om gjennomføringen av virksomheten og hvordan de bevilgede tilskudd er brukt: - Tertialrapport innen 1,5 måned etter utløp av hvert tertial (dvs og 1.9.) - Arsregnskap innen 15. februar 213 og årsrapport innen 31. mars 213. Longyearbyen lokalstyre forutsetter at foretaket i 212 i hovedsak produserer og levere de samme produkter og tjenester som det som var forutsatt i budsjettet for 211, med samme eller bedre kvalitet og med samme eller bedre dekningsg rad. Det legges til grunn at foretaket innenfor vedtatte budsjettrammer følger opp myndighetspålegg og politiske prioriteringer fra Longyearbyen lokalstyre. 28

29 4.2.5 Overføringer til Oppvekstforetaket KF - tilskudd / kjøp av tjenester. Sammendrag av søknaden: Styret for Longyearbyen lokalstyre Oppvekstforetak KF har i sitt budsjett for 212 bedt om et driftstilskudd på kr og kr. 3 til investeringer, til sammen kr , for å kunne tilby samme tjenestetilbud i 212 som i 211. Beregnet økonomisk ramme for å kunne videreføre oppvekstforetakets tjenestetilbud fra 211 til 212 er satt til kr Søknaden ligger altså kr over beregnet økonomisk ramme. Foretaket opplyser at det ikke er oppretting av nye tjenester eller økt kvalitet på oppvekstforetakets tjenestetilbud som er årsaken til økt tilskuddsbehov. Årsaken skyldes endrede forutsetninger, særlig den store økningen i elev-/barnetall og økte leiekostnader: 2,2 nye stillinger ved skolen/sfo som følge av elevtallsøkning 15 % stilling/økt timeantall for barn med spesielle behov fra høst % utvidelse av PPT-lederstillingen 1 % utvidelse av administrasjonsressursen ved skolen Økt husleie, 1 kr per m2 leieareal boliger Økt husleie utover 1,75 % (skole og nåværende barnehagebygg) Økte strømkostnader utover 1,75% Økte flyttekostnader sammenlignet med 211 Økte pensjonskostnader, Vital Nettokostnader barnehagedrift Formannshuset, inkl. 3 stillinger Totalt kr 1.4.,- kr 45.,- kr 14.,- kr 7.,- kr 45.,- kr 814.,- kr 46.,- kr 15.,- kr 35.,- kr 2..,- kr , - Elevtallet ved skolen øker, noe som fører til behov for å styrke bemanningen. Flere elever/barnehagebarn har behov for særskilt tilrettelegging. Det er også en sammenheng mellom elevtall og behov for administrasjonsressurs og PPT-tjenester. Økt husleie for leieareal boliger kommer som en følge av at Lokalstyret i sak 13/11 fattet vedtak om at det innføres en tilleggshusleie på boliger som brukes av ansatte. Tilleggshusleien administreres av Bydrift, og skal brukes til kjøp av flere familieboliger og ekstern innleie av flere familieboliger. Økte husleieutgifter for skole- og barnehagebygg kommer som følge av at det legges til grunn kostnadsdekkende husleie for leie av bygg som administreres av Bydrift (jfr sak 15/11 i Lokalstyret), økte strømutgifter som følge av at energiprisen øker ut over generell prisstigning. Ut fra faktiske utgifter i 211 er det behov for å øke budsjetterte utgifter til ansattes flyttekostnader. Økte pensjonskostnader kommer som følge av endringer i pensjonsregelverket. Ut fra søknader om barnehageplass høsten 211 er det mye som tyder på at det er behov for gjenåpning av en midlertidig barnehageavdeling i Formannshuset fra 212 hvis lokalstyret fortsatt skal tilby full barnehagedekning. Foretaket ber også Lokalstyret vurdere om det ikke var på sin plass å sørge for en buffer som ga mulighet for iverksettelse av strakstiltak ved raske endringer i barne-/elevtallet, og/eller ved tilflytting av barn med store tilretteleggingsbehov. Økt elevtall ved skolen gir stort press på skolens arealer, og foretaket påpeker behovet for å utvide undervisningsarealene fra høsten 213. På sikt er det aktuelt å endre skolen fra 1 til 2- paralleil-skole. Det er søkt staten om tilskudd i 213 til dekning av utgifter knyttet til utredning av det. AU ga i møte tilleggsføringer for styrets budsjettarbeid, se avsnittet under om «Administrasjonsutvalgets behandling av søknaden». Styret har, med utgangspunkt i 29

30 føringene fra AU, i møte fremmet et revidert budsjettforslag som er i samsvar med føringer fra AU. Følgende endringer er gjort: Utgiftene til husleie knyttet til finansiering av flere familieboliger er redusert med kr 269 Strømutgifter er budsjettert i hht gjeldende satser for 212, innebærer en økt utgift på kr 125 IKT-investeringsrammen er redusert fra kr 3 til kr 2 i den hensikt å redusere tilskuddsbehovet fra Longyearbyen lokalstyre For å avhjelpe arealbehovet ved skolen er det besluttet å sette opp en midlertidig paviljong ved skolen i løpet av våren 212. Husleie og strømkostnader i 212 (6 md) på kr 244 finansieres innen foretakets rammer Framtidig omfang og finansiering av norsktilbud for fremmedspråklige voksne: Styret vil få seg forelagt egen sak i løpet av første kvartal 212 med tanke på en reduksjon av nettokostnadene til tilbudet Avsatt fond på kr 45 til planlegging av permanent verkstedløsning ved skolen er omdisponert til planarbeid knyttet til framtidig utvidelse av skolen Kr av foretakets disposisjonsfond er tatt inn i budsjettet for å redusere behovet for tilskudd fra Longyearbyen lokalstyre Foretaket bemerker også at foretaket står overfor flere kostnadskrevende utfordringer i 212 som det ikke er tatt høyde for i budsjettforslaget, bl.a: OU-tiltak ved skolen for gjennomgang av organisering og fordeling av kostnader Styrking av vikarsituasjonen ved skolen Rekruttering av nye ledere Inventar / utstyr til den midlertidige paviljongen ved skolen Sluttføring av boken om Longyearbyen skoles historie Foretaket håper at et evt mindreforbruk i 211 skal kunne finansiere noen av disse tiltakene. Foretaket opplyser om at «med unntak av innsparinger innenfor norskopplæring for fremmedspråklige voksne, gir budsjettrammen mulighet for at omfang og kvalitet på de tilbud som skolen og barnehagene gir i 211, kan videreføres i 212». Geb r- o fakturasatser: Gebyr- og fakturasatsene som ble presentert i økonomiseminaret i juni, er fastholdt. Bemannin : Endrin Kommentarer: Oppvekstkontoret 6, 3, 3, Økningen skyldes at 3 lærlinge-stillinger tidligere ikke har vært med i oversikten. Barnehage - fellestiltak 1, 1,5 -,5 Polarflokken barnehage 14,9 11,8 3,1 Kullungen barnehage 1,3 1,3 Longyearbyen barnehage 1,8 1,8 Formannshuset 3, 3, Gjenåpning av ny, midlertidig barnehageavdeling Lonearb en skole 44,9 41,9 3, 9,9 79,3 11,6 3

31 Fond: Kr av foretakets disposisjonsfond er tatt inn i budsjettet for 212 for å redusere behovet for tilskudd fra Longyearbyen lokalstyre. Avsatt fond på kr 45 til planlegging av permanent verkstedløsning ved skolen er omdisponert til planarbeid knyttet til framtidig utvidelse av skolen. Foretaket står igjen med ett fond: kr. 24 som er reservert til merkostnader knyttet til yrkesfag. Evt avsetning til fond i forbindelse med regnskapsavslutningen 211 er foreløpig ikke klart. Foretakets egenkapital er tilnærmet oppbrukt. Det er ikke en god situasjon for foretaket. Mulighetene til å håndtere en ekstraordinær økonomisk situasjon er liten. Investeringer: Foretaket søker om kr 2 til ikt-investeringer ved skolen for 212. For er søknadsbeløpet på kr 3, som tilsvarer det beløpet som har vært bevilget tidligere år. Hensikten med å søke om kr 1 mindre for 212 er å redusere tilskuddsbehovet fra Longyearbyen lokalstyre. For nærmere kommentarer til og opplysninger om budsjettforslaget vises det til foretakets saksframlegg vedr budsjett 212, som fås ved henvendelse til foretaket eller økonomiavdelinga. I tillegg vises det til vedlagte hovedoversikter. Administrasjonsutvalgets behandling av søknaden. Longyearbyen lokalstyre med foretak sine løpende inntekter i 212 dekker ikke omsøkte budsjettbeløp fra foretakene og Longyearbyen lokalstyre for 212. AU besluttet i møte hvilke netto økonomiske rammer det enkelte foretak og Longyearbyen lokalstyre må forholde seg til for 212. AU konkluderte med at oppvekstforetakets nettoramme for budsjett for 212 blir kr Styret i OF bes om å utarbeide endelig budsjettforslag for 212. Følgende føringer legges til grunn: Foretakets foreslåtte gebyrsatser for 212 skal legges til grunn. et skal ta høyde for gebyrsatser på infrastruktur og husleie på bygg i hht Bydrift sine gebyr-/fakturasatser. Styret skal vurdere alternativ finansiering av ca kr. 35. av utgiftene til tilbudet til fremmedspråklige voksne. Et alternativ kan også være å redusere tilbudet. Oppvekstforetakets frie driftsfond (disposisjonsfond) tas inn i budsjettet for 212. Om foretaket mener at noen av fondsmidler ikke bør tas inn, skal det beskrives hvorfor. Som et alternativt til bruk av fond kan foretaket foreta reduksjon i utgifter / korrigering av inntekter. Det ser pr dato ikke ut til å være behov for 1 kr pr kvm pr måned i husleie fra foretakene neste år. Det er kjøpt inn 3 boliger som gir årlige rente- og avdragsutgifter på 44., dvs ca 4 kr pr kvm pr måned. erte utgifter til dette formålet kan endres slik at utgiftene i foretakets budsjett blir kr i stedet for kr Barnehagetilbudet: Foretaket kan forutsette at Formannshuset skal åpnes som barnehage tidlig i 212, og kan starte arbeidet med å skaffe bemanning til en avdeling (3 årsverk). AU vil i sitt møte komme tilbake til en evt ytterligere styrking av barnehagetilbudet. Styret i OF bes om å anslå netto utgifter til ytterligere utvidelse av barnehagetilbudet. 31

32 Longyearbyen lokalstyre bevilger et tilskudd for 212 på kr , inklusivt øremerket tilskudd til drifts-/investeringstiltak innen IKT på kr. 2.. Lokalstyret godkjenner opprettelsen av årsverk i hht oversikten gitt i tabellen «bemanning». Tilskuddet for framkommer på bakgrunn av: at driftstilskuddet fra 211 til 212 er justert med 3 % lønns- og prisstigning føringer lagt i økonomiplanen arbeidsmøter i AU og politisk behandling av handlingsprogram og økonomiplan og budsjett 212 Endring i driftstilskuddet på bakgrunn av arbeidsmøter i AU og politisk behandling av handlingsprogram og økonomiplan og budsjett 212: Bere ninav økonomisk ramme til drift i 212: Generelt driftstilskudd 211 (jfr budsjett 211) Endringer i ramma fra som følge av vedtatt økonomiplan : Prosjektstilling : Oppfølging av overordnet plan for oppvekst (går ut) Drifts-/investeringsmidler som går på omgang mellom OF, KF og LL (lå i ramma til OF for 211, trekkes ut fra omed Ramme korrigert for tiltak i ØP % framskrivninfor lønns- orisvekst Beregnet netto ramme til drift i 212-kroner Selvfinansierende tiltak: Fra Svalbardbudsjettet 212: Tiltak beskrevet i svalbardbudsjettet Endringer som følge av Lokalstyrets budsjettarbeid: Jfr AU sine føringer, omtalt ovenfor Bruk av OF sine dis osis.onsfond Sum: Tilskudd til drift fra Long earbyen lokalst re Øremerka midler: Tilskudd til ikt skole, drifts - /investerinstiltak Sum: Øremerka tilskudd fra Lonearb en lokalst re Sum: Totale overføringer fra Longyearbyen lokalst re Kommentarer til tabellen: Tabellen viser netto rammebevilgning til oppvekstforetaket for 212. Beløpene for er retningsgivende. I Svalbardbudsjettet 212 har lokalstyret mottatt kr av som kompensasjon for ordninga med maksimalpriser i barnehagene, innføring av valgfag i 8. klasse og bortfall av kontantstøtte til 2-åringene. Disse tiltakene er innarbeidet i oppvekstforetakets budsjettforslag. 32

33 Foretaket har beskrevet et økt tilskuddsbehov fra 211 til 212 på kr , jfr omtale under avsnittet «sammendrag av søknaden». Tiltakene det er gitt kompensasjon for i svalbardbudsjettet, jfr. avsnittet ovenfor, er innarbeidet i budsjettforslaget til foretaket. Kompensasjonen via svalbardbudsjettet bidrar derfor til å redusere foretakets økte tilskuddsbehov, slik at beløpet blir kr (kr kr 281 ). AU har bedt om at foretakets disposisjonsfond tas inn i budsjettet for 212 i den hensikt å redusere tilskuddsbehovet fra Longyearbyen lokalstyre, det er derfor budsjettert med kr av foretakets disposisjonsfond i budsjettet for 212. Fra 213 har ikke oppvekstforetaket fond som kan brukes til å delfinansiere driften. Skal foretakets driftsnivå opprettholdes fra 213 er det stor sannsynlighet for at tilskuddet fra Longyearbyen lokalstyre må økes. Det vises i tabellen ved at «Sum: totale overføringer fra Longyearbyen lokalstyre» øker fra kr i 212 til kr fra 213. Differansen, kr , skyldes altså bortfall av bruk av fondsmidler på kr samt økt bevilgning til drifts- /investeringstiltak IKT med kr 1. Det er søkt om økt statstilskudd fra 213, jfr. avsnitt «4.2.1 Frie inntekter». Det bevilges et øremerket tilskudd på kr. 2 i 212 til drifts-/investeringstiltak innen ikt. Investeringsbudsjettet for oppvekstforetaket er nærmere omtalt under kapitlet "Investeringsbudsjett Longyearbyen lokalstyre Oppvekstforetak KF". Fra 213 er beløpet satt til kr 3 som er den bevilgningen som har vært tidligere år. Premisser for tilskuddet til Oppvekstforetaket. Foretakets formål og ansvarsområde er regulert i vedtektenes 4. Lokalstyret legger til grunn at kommunale foretak skal utøve sin virksomhet slik at de på sine respektive virksomhetsområder bidrar på beste måte til at Longyearbyen lokalstyres mål, handlingsprogram og planer nås eller gjennomføres som forutsatt. De kommunale foretakene skal i tillegg til sin utførerfunksjon også bidra i utviklingen av Longyearbysamfunnet, herunder komme med initiativ og innspill i forhold til utvikling av sine tjenesteområder. Disse forutsettes koordinert med Longyearbyen lokalstyre og dette krever at det på administrativt nivå er tett dialog og koordinering mellom ledelsen i de kommunale foretakene og administrasjonssjefen i Longyearbyen lokalstyre. Foretakene forutsettes å legge betydelig vekt på kostnadseffektiv drift. Dagens situasjon med flere løpende utgifter enn løpende inntekter kan ikke videreføres inn i 213. Dersom søknaden om økning av statstilskuddet fra 213 ikke innfris, vil situasjonen ytterligere forverres. Administrasjonsutvalget vil i 212 ta en gjennomgang av Longyearbyen lokalstyre med foretak sine tjenester, både lovpålagte og ikke lovpålagte, mht kvalitet og omfang. Organisasjonens forbruk og prioriteringer vil komme i fokus fra politisk hold. Foretakene vil ha en sentral rolle i dette arbeidet. Vesentlige endringer i tjenestetilbudene skal legges fram for lokalstyret før de iverksettes. Også prinsipielle saker innenfor foretakets ansvarsområder skal legges fram for lokalstyret til behandling før eventuell gjennomføring. Vedtatte gebyr- og fakturasatser kan ikke endres uten lokalstyrets samtykke. Foretaket bes om å oversende til Longyearbyen lokalstyre et foreløpig forslag til gebyr- og fakturasatser for 213 på sitt virksomhetsområde innen

34 Foretakets økonomiforvaltning er regulert i vedtektenes 8. Det forutsettes følgende rapporteringer til Longyearbyen lokalstyre om gjennomføringen av virksomheten og hvordan de bevilgede tilskudd er brukt: Tertialrapport innen 1,5 måned etter utløp av hvert tertial (dvs og 1.9.) Arsregnskap innen 15. februar 213 og årsrapport innen 31. mars 213. Longyearbyen lokalstyre forutsetter at foretaket i 212 i hovedsak produserer og levere de samme produkter og tjenester som det som var forutsatt i budsjettet for 211, med samme eller bedre kvalitet og med samme eller bedre dekningsgrad. Det legges til grunn at foretaket innenfor vedtatte budsjettrammer følger opp myndighetspålegg og politiske prioriteringer fra Longyearbyen lokalstyre. 34

35 4.2.6 Overføring til Bydrift KF tilskudd / kjøp av tjenester. Sammendrag av søknad om tilskudd: Styret for Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF har i sitt budsjett for 212 bedt om et generelt driftstilskudd på kr 1 621, et øremerket driftstilskudd til betjening av lån på kulturhuset kr , et øremerket driftstilskudd til betjening av lån vedr fjernvarme på kr. 7 1, et øremerket tilskudd til investeringer i renseanlegg på energiverket på kr 14 6 og et øremerket tilskudd til investeringer på kr 1, til sammen kr forslaget for 212 bygger på videreføring av dagens drift, gjeldende økonomiplan og på føringer lagt i styrets strategikonferanse i mai og i lokalstyrets strategikonferanse i juni. I tillegg er det tatt hensyn til de tilstandsvurderinger som er gjort (bygninger og energiverk), og selvkostberegninger er lagt til grunn for forslag til gebyrer. Driftsbudsjettet for 212 viser et økt behov for driftstilskudd utover beregnet økonomisk ramme på kr ,-. Dette skyldes bl.a. høyere utgifter til: Brannvesenet Vei Økt husleie (kr 1 pr m2 er lagt på foretaket), Arbeide videre med internkontroll, kvalitetssikring og tilstandsvurderinger innenfor bygg, og teknisk infrastruktur Endrede vedlikeholdsbehov etter tilstandsvurdering (ekskl. å ta igjen etterslepet) AU ga i møte tilleggsføringer for styrets budsjettarbeid, se avsnittet under om!administrasjonsutvalgets behandling av søknaden». Styret har, med utgangspunkt i føringene fra AU, i møte fremmet et revidert budsjettforslag som er i samsvar med tildelt økonomisk ramme. Følgende er lagt til grunn ved reduksjon av budsjettet: Minst mulig konsekvenser for brukerne av tjenestene Minst mulig følgekonsekvenser Minst mulig forskyving av tjenester til 213 og videre. Bruk av fondsmidler, og en forutsetning om at det kan bli behov ved uforutsette hendelser i løpet av året å bruke mer av fondsmidler. Oppsummering av tjenesteområdenes budsjettforslag: Geb r- o fakturasatsene. Styret i Bydrift ba i sin strategikonferanse i mai 211 om at administrasjonen gjennomførte selvkostberegninger for Bydrift sine tjenesteområder. Disse selvkostberegningene er gjennomført innenfor all tjenesteproduksjon med unntak av Brann og beredskap hvor det ikke er et reelt inntekstgrunnlag. Selvkost defineres i hht H-214 Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester som «Den merkostnad kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste». Merkostnader knyttet til tjenesten vil både være kostnader som er uavhengig av produsert mengde (faste kostnader), f.eks. tjenesteledelse, og kostnader som varierer med omfang (variable kostnader). Innenfor tjenesteområdene renovasjon og avløp pålegger Svalbardmiljøloven 72 selvkostfinansiering, dvs, at brukerbetaling (gebyrene) skal dekke utgiftene med tjenestene. Det er anbefalt i selvkostveilederen, H-214 fra Kommunal og regionaldepartementet, å legge prinsippet til grunn innenfor all tjenesteproduksjon hvor kommunen, her Bydrift KF, er 35

36 eneleverandør av tjenester. Også Svalbardloven 31 omtaler selvkost: «Longyearbyen lokalstyre har ansvar for infrastruktur i Longyearbyen som ikke er tillagt staten eller andre. Lokalstyret kan selv fastsette gebyr for slike tjenester. Gebyret skal beregnes ut fra prinsippet om selvkost». Dette for å sikre at bruker ikke betaler for mye for den tjenesten eller det produktet som leveres. Styret i Bydrift vedtok på strategimøtet i mai å legge dette prinsippet til grunn. Selvkostberegningene er et nyttig verktøy for å synliggjøre de behovene vi vet ligger til grunn for forsvarlig drift de kommende årene, og hva dette vil koste. Vi vet også at selvkostberegningene innenfor enkelte fagområder vil bli endret i løpet av året da vi ikke har fullstendig oversikt over etterslep, drift-, vedlikeholds- og investeringsbehov de kommende årene. Dette gjelder blant annet for noen av fagområdene innen teknisk infrastruktur. Det vil si at de satsene som ligger til grunn i dag ikke nødvendigvis vil være gjeldende til neste år. Lokalstyret ble orientert om selvkostberegningene i strategikonferansen i juni. Nærmere omtale av kommende års gebyrsatser er gitt under de enkelte tjenesteområdene. Når det gjelder satser for Longyearbyen havn, vises det til sak 45/11 i AU, der prisregulativ og retningslinjer for prisfastsetting for Longyearbyen havn for 212 er beskrevet. Fellesfunksbner / administras.on: Utgifter ved ny 1 % stilling som IK/KS-rådgiver er lagt inn. Bydrift sine utgifter (kr 134 ) til husleie knyttet til finansiering av flere familieboliger er budsjettert her. Daglig leders reserve er redusert med kr 432 for å bidra til å bringe Bydrift sitt totale budsjett i balanse. Brann o beredska : Endringer fra 211 til 212: Tjenesteområdet får ca kr 2 mindre i inntekt neste år da Statsbygg har sagt opp sin avtale vedr branninspeksjoner i Statsbygg sin boligmasse. Anskaffelser som gjelder teknisk materiell og driftsmateriell var tidligere budsjettert over investeringsbudsjettet. Anskaffelsene er fra 212 lagt inn i driftsbudsjettet med kr 25. Det er også budsjettert med leasing av biler (kr 98 ) og økte strømpriser gir økt energiutgift på brannstasjonen med kr 159. Fakturasatsene for 212 er økt med ca 3 %, jfr føringer gitt i lokalstyret strategikonferanse i juni. Unntaket gjelder fakturasatser for utleie av utstyr som er justert i hht markedet i Longyearbyen. Det er søkt staten om tilskudd i 213 til dekning av rente- og avdragsutgifter kjøp av ny brannbil. på lån knyttet til For å bidra til å bringe Bydrift sitt totale budsjett i balanse er følgende reduksjoner gjennomført (tilsammen kr 154 ): Drift av brannøvingsfelt, kr 2. Følgene av kuttet medfører reduserte vedlikeholdsmuligheter for å ivareta feltet på en tilfredsstillende og hensiktsmessig måte. Her har vi også et ansvar ovenfor våre samarbeidspartnere, Store Norske og Avinor. Brannstige til tankbil, kr 4. Følgene av kuttet medfører at vi ikke har mulighet til å komme oss opp i høyden i brann og evakueringssammenheng. Enhver brannbil i denne kategorien skal ha stige tilgjengelig. Oppgradering/ nødvendig utbedring av repeatere til VHF-samband opp imot 11-varslingsssentral. Kr 45. Kutt kan medføre fremtidig sambandsbrudd. 36

37 Leasing av driftsbil, kr 49. Følgene av dette betyr at vi bruker eksisterende 2 års gammel bil også i 212, og kan forvente økte driftskostnader som følge av dette, men håper vi skal klare oss gjennom året. Dette vil totalt sette føre til at vi har behov for økte driftsmidler i 213. Ener i o fernvarme: Utgiftene og inntektene er splittet mellom produksjon av elektrisk energi og fjernvarme. Splittingen viser at fjernvarme tidligere har bidratt positivt til energiverkets økonomi. For neste år foreslås det ingen prisendring på fjernvarmegebyret, mens energiprisen foreslås økt fra kr 1,17 til kr 1,42, dvs en økning på 21,4 %. Årsaken til at strømprisen må økes betydelig er at: Prisen på diesel er stigende, noe som gjør at prisen for elektrisk energi stiger. Sammen med OEC har vi gjennomgått energiverket med hensyn på drift og vedlikeholdsplanlegging av det tekniske utstyret. Dette resulterte i at det er behov for mer midler knyttet til drift og vedlikehold av produksjonsanlegget noe som igjen gir økte kostnader. Avsetninger til vedlikehold på energiverket må økes i henhold til dette både for 212 og for de kommende årene. Det er lagt til grunn større forbruk med diesel, som henger sammen med blant annet dieseldrift i forbindelse med migrering av PLS'ene, samt revisjon på mottrykksturbin, sommeren forhold til kjeler ventes tilbud på utskifting av seksjoner i kjeleanleggene noe som innebærer større kostnader som vi vil måtte prioritere for å sørge for sikker strømleveranse. Det er lagt til grunn at vi fortsetter kullprisen settes ut i fra strømpris. med dagens kullavtale med Store Norske. Det vil si at Om selvkost skal legges til grunn ved fastsettelse av strømprisen må vi være forberedt på at strømprisen kan stige ytterligere i årene framover pga: Bytting av store komponenter: Det er så langt ikke vurdert hvilke store komponenter som det må påregnes å bytte ut de kommende årene, dette vil bli vurdert i løpet av 212. Evt endring i kullprisen Økte driftsutgifter (ca 5 mill kroner fra 214) som følge av drift av nytt renseanlegg Det er søkt staten om økt tilskudd fra 213 til drift av energiverket. Fra 212 blir inntektene for fjernvarme flyttet over fra energiverket og inn på fjernvarme sitt budsjett. Det vil si at utgifter og inntekter ligger i teknisk infrastruktur sitt budsjett, og at teknisk infrastruktur kjøper fjernvarmeproduksjon fra energiverket til selvkost. Det er gjort en beregning på hva det koster å produsere fjernvarme. Inntektene er nok til å dekke fjernvarmedistribusjon, undersentraler og rørkasser under hus. I tillegg til at vi kan sette av noe til fond for fremtidige tiltak. Vi har gjort en tilstandsvurdering på trebukkene primærledningen ligger på, og av ytterkappen og isolasjon av rørledningene. Vi har så langt ikke gjort en tilstandsvurdering av det indre medierør, dette vil vi satse på å få gjennomført i 212. Det vil derfor kanskje være behov for å justere gebyrsatsene i 213. Tilstandsvurderingen viser at det er behov for å gjennomføre diverse tiltak. Tiltakene er kort beskrevet under kapitlet «Investeringsbudsjett Longyearbyen Lokalstyre Bydrift KF», 37

38 Det er søkt staten om tilskudd i 213 til dekning av driftsutgifter og finansiering av rente- og avdragsutgifter på lån knyttet til investeringer innen fjernvarme. Lon earb en havn Longyearbyen havn står overfor utfordringer i årene som kommer som vil kreve et godt økonomisk fundament, med evne og mulighet til å finansiere og drifte nye investeringstiltak. Utarbeidelse av ny delplan for Bykaia, og nye havneområder for Longyearbyen havn, vil gi retning i den videre utvikling og definere havnas satsningsområder. Havnas vekst og utvikling krever økt fokus på markedet og tilrettelegging av fasiliteter for havnas brukere. Havna fungerer nå svært godt med den bemanningen som vi har hatt siste sesong (3 ansatte). Ut over egne ansatte kjøper vi tjenester av Pole Position, og benytter de avtalepartnere Bydrift KF har på El, VVS og maskintjenester. Hver for seg er disse leveransene av begrenset størrelse og kompetanse/fagspesifikke. Driftskostnader videreføres med en generell økning på ca. 3 %. I prisregulativet er det gjort enkelte prissøkninger som overstiger 3 % for å harmonisere satsene. Prisregulativet og Retningslinjer for prisfastsetting for Longyearbyen havn for 212 er hjemlet i lov av 17. april 29 nr 19 om havner og farvann 1 og 25, jfr. forskrift av 3. desember 21 om havner og farvann på Svalbard. Til forskjell fra tidligere havne- og farvannslov, er regelverk og prisliste adskilt, noe som forenkler senere endringer. Tilbake som avgift står kun anløpsavgiften. Alle andre inntekter er enten i gebyr form, vederlag eller leie inntekter basert på markedstilpasning av prisnivå. For detaljer se egen sak om Prisregulativ og retningslinjer for prisfastsetting for Longyearbyen havn 212. et for 212 er en videreføring av budsjettet for 211 med en forventet økning av omsetning som følge av økt booking av større cruiseskip. For 211 ligger vi pr oktober an til å tangere inntektsprognosene. Selv om vi kan påvise et inntektstap på nærmere 1 million som følge av konkurs for Polar Star og innsig av is i slutten av juli måned som reduserte antallet cruisebesøk. Endring i flåtesammensetning viser en nedgang i antall skip, mens bruttotonnasjen er stabil økende. Vi forventer derfor en økning i inntektene i 212 med ca 1 mill utover budsjettet for 211. Sterkere fokus på oppfølging av den oversjøiske cruisenæringen på Svalbard etter 215 (Tungoljeforbudet) vil være viktig i inneværende og de neste årene. Tap av dette cruisesegmentet vil kreve betydelig økt aktivitet innen andre segmenter eller nye inntektsområder for å beholde og utvikle havneøkonomien. Longyearbyens mulighet til å overleve som cruisedestinasjon avhenger av at Longyearbyen oppleves som en attraktiv destinasjon og at øvrig tilbud med cruise 12 mil ut av kysten, oppleves som godt nok. En økning i driftsbudsjettet for markedsføring og informasjonstiltak til kr. 15. pr. år er nødvendig for å følge opp og påvirke rederier, operatører og organisasjoner de neste årene. Dette er lagt til grunn i budsjettet for 212. For 212 er det budsjettert med kr 2 til planlegging av ny godsterminal. Det er også budsjettert med kr 5 til utarbeidelse av delplan for Bykaia. Utgiftene finansieres ved bruk av havnefond. Havnas forslag til investeringsbudsjett omtales under kapitlet «Investeringsbudsjett Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF». 38

39 Veier nærmil'øtiltak I dag har LL har ansvaret for ca m2 asfalterte flater med veier og parkering. Dette gir oss en pris ved nyasfaltering med 211-priser på ca. 36,6 mill. Ved en årlig fondsavsetning på kr 952.,- vil vi få reasfaltert alt i løpet av 38 år. Da har vi ikke tatt hensyn til oppretting/forarbeid før asfaltering. Hvis en skal ta med dette vil en fort komme opp i en syklus på mellom 45-5 år før vi ville fått reasfaltert alle flatene i Longyearbyen. Det er anbefalt at kommunale veier på fastlandet reasfalteres hvert 2 år. Sommer 212 planlegger vi å sette i gang en større tilstandsvurdering av alle veier i Longyearbyen som LL har ansvaret for. En tilstandsvurdering gjør det lettere å lage vedlikeholdsplaner for veiene og ikke minst få et mer riktig bilde over vedlikeholdsetterslepet, og for dermed å kunne lage en faktisk selvkostberegning. Fra 212 er kostnaden for veilys, kr. 8, tatt inn på vei-budsjettet. Denne lå under energiverket i 211. Om vi får gjennomført prosjektet knyttet til energibesparende veilys i 212 vil vi over tid få reduserte driftskostnader knyttet til veilys. Styret i Bydrift har bedt om at det foretas selvkostberegninger innen vei. Lokalstyrets strategikonferanse i juni kommenterte at veigebyret bør differensieres. Fra 212 foreslås det at det innføres et differensiert veigebyr: En avgift for lastebil over 7,5 tonn og en avgift for busser/personbiler. Begrunnelsen for et eget gebyr for lastebiler er at de sliter mye mer på veiene enn hva en vanlig bil gjør. For å klare selvkost på vei gitt at driftsog vedlikeholdsbehovet tilsvarer budsjetterte utgifter i 21, må avgiften for lastebil økes med 611 % mens avgiften for busser/personbiler må økes med 16 %. Behov for reasfaltering, økt veiareal og generell økning i driftskostnader tilsier at 21-budsjettet er for lavt. For 212 foreslås det at avgiften for busser/personbiler økes fra 4 5 til kr 4 495, dvs med 11 %. Avgiften for lastebil foreslås satt til kr 8 559,--. For å kunne nå selvkost innen tjenesteområdet vei i løpet av 5 år, med utgangspunkt i utgiftsnivået i 21, må gebyret for lastebil økes med kr 4 5 kr per år i 5 år og gebyret for busser/personbiler må øke med 11 % pr år i 5 år. Det er søkt staten om økt tilskudd fra 213 til veivedlikehold. erte driftsutgifter til vei i 212 er tilnærmet likt budsjetterte driftsutgifter i 211. I tillegg er utgifter til veilys på kr 8 budsjettert på vei fra 212. Økt veigebyr gir en realøkning i inntekten på ca kr 6, og finansierer i hovedsak utgiftene til veilys. For å bidra til å bringe Bydrift sitt totale budsjett i balanse er følgende endringer gjennomført på veibudsjettet: Det er budsjettert med bruk av kr 365 av fond øremerket vedlikehold / asfaltering av veier. ert avsetning på kr 952 tii fond øremerket vedlikehold / asfaltering av veier er strøket Utstyr til veier slik som skilt, skiltoppretting og bruvedlikehold reduseres med totalt 24. Elvedosing reduseres med kr. 5. til. et er da kr. 1. for 212 hvilket har vært tilstrekkelig de siste 2 år. et på vei blir stramt, det kan bli behov for å ta ut mer fra fond i 212. De siste års utbygging i Longyearbyen har gjort at vi har fått flere veier, altså mer areal som skal brøytes og dermed høyere kostnader knyttet til brøyting og ikke minst til snølagring, uten at 39

40 veibudsjettet har blitt justert tilsvarende. Med videre fortetting i byen vil det bli et fortsatt økt behov knyttet til veidrift i framtiden. Vann. Vi har utarbeidet hovedplan vann, som skal legges ut på høring, i dette dokumentet er det lagt til grunn hva som må gjøres for å sikre en tilfredsstillende vannkvalitet i Longyearbyen de kommende årene. Tiltak som er tallfestet er tatt inn i beregningene og dette danner grunnlaget for å øke avgiftene med 65 % til 212. Vann er selvfinansierende fra 212, dvs at gebyrinntektene dekker utgiftene med tjenesten. Det har tidligere år ikke vært lagt til grunn selvkost på vann. Det er viktig å merke seg at det ligger utfordringer i hovedplanen som det ikke er tatt hensyn til i selvkostberegningene. Dette er tiltak som ikke er kostnadsberegnet og som når de skal gjennomføres vil være av en slik økonomisk karakter at det ikke vil være mulig å gjennomføre de innenfor en fornuftig selvkostberegning. Dette gjelder blant annet tiltak som å sikre Isdammen, og evt. omlegging av Endalselva. For å minske utgiftene på vann kan det vurderes å ta ut tiltak som er foreslått i hovedplan vann. Det vil medføre en reduksjon av gebyrøkningen, men er ikke å anbefale ut ifra et faglig synspunkt. Hovedplana er kort omtalt under avsnittet «Investeringsbudsjett for Bydrift». Det er søkt staten om tilskudd i 213 til utredningsutgifter og finansiering av rente- og avdragsutgifter på lån knyttet til investeringer i vann. Avløp: Avløp er en av to tjenester som i hht Svalbardmiljøloven skal ha selvkost. Tjenesten har i 29 og 21 hatt et positivt resultat som innebærer at vi har et avløpsfond på ca 1,9 mill kr. Her kan vi senke gebyret med 43 %, og likevel være innenfor selvkost med de utfordringer som er kjent innenfor avløp pr i dag. Det er ikke gjort en fullstendig tilstandsvurdering av nettet, men det er satt av 25.,- til dette i 212 budsjettet. En reduksjon av avgiften på avløp vil bidra til å minske konsekvensen av økningen på vann. Renovasion: Renovasjon er den andre tjenesten som i hht Svalbardmiljøloven skal ha selvkost. Historisk sett har næringslivet stått for 8 % av avfallet som kommer inn på avfallsanlegget, men har bare betalt 59 % av kostnadene. På Bydrift sin strategikonferanse i mai kom det frem ønske om å endre fordelingen til 65/35. For å klare selvkost må avgiftene likevel økes med 26 % på både husholdnings- og næringsavfall. På renovasjon har vi med oss et akkumulert underskudd, ca 3,6 mill kroner. Hovedårsaken er at det i 29 kom inn mer avfall enn hva som lå i kontrakten med renovatør. Fakturaen for det ekstra avfallet kom først i 21, og utgiftene var ikke tatt med i budsjettet for 21. I 21 ble det registrert en nedgang i avfall levert til anlegget, dette henger blant annet sammen med mindre byggeaktivitet, men vi tror også at matavfallskvernene bidrar positivt. I 211 øker utgiftene med 3,5 % grunnet ny kontrakt for drift av avfallsmottaket i perioden For 212 er gebyrene foreslått økt med 26 % - 29 % for å kunne dekke inn ca halvparten akkumulert underskudd samt oppnå selvkost. av Det legges opp til å ferdigstille prosjekt Matavfallskverner i

41 Det jobbes med å utarbeide en revidert avfallsplan. I planen ligger det behov for utredninger, blant annet til hvordan avfallshåndteringen skal være i framtida. Disse utredningene vil sannsynligvis føre til nye investeringsbehov, som igjen fører til økte utgifter som må dekkes inn over renovasjonsgebyret. Avfallsplanen er kort omtalt under avsnittet «Investeringsbudsjett for Bydrift». Renovasjon er budsjettert med et overskudd på ca 2,4 mill kroner i 212 for delvis å kunne dekke inn akkumulert underskudd. Det samme overskuddet vises også for øvrige år i økonomiplana. Når underskuddet er dekket kan ikke tjenesten gå med dette overskuddet. Men: overskuddet kan brukes til å finansiere tiltak som skal gjennomføres i hht revidert avfallsplan. Slik økonomiplana framstår nå finansierer renovasjon andre tjenester innen Bydrift fra 214. Ved utarbeidelse av budsjettet for 213 og økonomiplan vil dette bli rettet opp. Det er søkt staten om tilskudd i 213 til utredningsutgifter knyttet til avfallsplanen. Eiendom: Etterslep på bygninger er så langt avdekket til totalt ca 21 mill., av dette utgjør ca 58 mill kr etterslep knyttet til boliger for ansatte. Det er viktig at vi nå starter et løp for å ta igjen etterslepet på bygninger. Dette ut i fra at følgeskadene blir større jo lengre man venter, og med større følgeskader også et enda større etterslep. Det bør derfor settes av et større beløp hvert år fremover for å begynne å ta igjen etterslepet. Det vil i 212 bli gjennomført tilstandsvurdering av bygg som blir benyttet av oppvekstforetaket, dvs skolen og barnehagene. Tilstandsvurderingen er priset til ca 1 mill kr. og representerer en ny budsjettert utgift på avdeling 5711 administrasjon eiendom i 212. Dette er en videreføring av det prosjektet som ble igangsatt i 211 for å finne frem til riktige kostnader knyttet til vedlikeholdsetterslep og vedlikeholdsbehov, og vil igjen danne grunnlag for kostnadsdekkende husleie. Tilstandsvurderinger utføres for å få oversikt over fremtidige vedlikeholdskostnader slik at husleien kan settes til et fast beløp, og et riktig beløp ut i fra tanken om kostnadsdekning, som KPI justeres hvert år. Midler fra husleien trekkes da ut og settes på et fond for vedlikehold, og vedlikehold utføres iht. vedlikeholdsplan. Det er satt av 1,5 mill kr til generelt vedlikehold/oppgradering av alle næringsbygg. Beløpet vil bli benyttet til større avdekkede vedlikeholdstiltak. Familieboliger: I henhold til rapport fra OEC er årlig estimat for etterslep, strakstiltak og års kostnader til vedlikehold på familieboliger priset til årlig kr ,-. Dette er det Bydrift trenger for å ivareta et verdibevarende vedlikehold. Kostnaden i 212 ved utleie (selvkost) når vi legger OEC rapport til grunn, vaktmestertjenester (årlig 39 timer) og forvaltning (årlig 312 timer) blir som følger: OEC kr. 4,83 per kvm/mnd. Vaktmester kr. 1,6 per kvm/mnd. Forvaltnin kr er kvm/mnd. Sum selvkost kr er kvm/mnd. 41

42 Ekstern utleie av boliger: Utleieprisene KPI- justeres iht. leiekontrakt. Inntekter er justert ned med ca. 2 millioner sett mot 211 budsjett da 22.2 som ble leid av UNIS er tilbakelevert i 211, samt det er ca. 8 % ledighet i porteføljen (ca. 16 leiligheter) gjennom året som ikke er hensyntatt tidligere. Det betyr at vi totalt sett på ekstern utleie kjører for 212 mot et null-budsjett. For å ivareta verdibevarende vedlikehold på utleieboligene bør budsjetterte utgifter økes fra kr. 1.7.,- til kr ,-, dette i henhold til referansetall fra OEC-rapport. Dette vil føre til at eksterne boliger vil gå med et underskudd på ca ,-. I dag settes det av kr. 16,68 per kvm/mnd til vedlikehold. OEC sin beregning viser at beløpet skulle ha vært kr. 4,83 per kvm/mnd. I investeringsbudsjettet for 212 foreslår vi å selge ut deler av porteføljen av eksterne boliger dvs , 12, 14, 16 (denne har vi sammen med Statsbygg, vi har 1 hybler) og nr. 18. Forventet salgssum ca. 24 millioner. Ved et salg vil dette frigi midler som kan brukes til og ta igjen vedlikeholdsetterslep på de resterende boligene/hybler samt midler til mulig kjøp av flere familieboliger til de ansatte. Den direkte besparelsen ved å selge disse hybelhusene vil være at vi kan redusere vaktmester med nesten 1 stilling, dvs. ca. 7 %. For å dekke inn resterende vaktmesterbehov, ca. 3 %, vil vi da leie inn ekstern hjelp ved behov i henhold til sesongvariasjoner. Besparelsen i kroner er ca. kr. 5.,-. Priser for leie av bolig, vaktmestertjenester og forvaltningstjenester: Forvaltningsutgifter er fordelt ut på alle bygg fra 212, dette er en ny post vi har lagt inn da denne ikke er budsjettert med tidligere. Dette fører til noe høyere husleie for alle våre bygg og synligjør kostnaden ved administrasjonen/forvaltningen av alle byggene lokalstyret eier. Med forvaltning mener vi det det koster å administrere og forvalte bygg og leieavtaler, herunder interne stillinger i eiendomsavdelingen. Dette er et steg på veien til å synliggjøre kostnadsdekkende husleie. At forvaltningsutgifter fordeles ut på alle bygg fører til at avd 5711 administrasjon eiendom, får økte inntekter på ca 1,5 mill kroner sammenlignet med budsjett 211. Priser for leie av boli : Ansatte N ansatte eller intern b tte av boli etter 2. se tember 211: Foretaksleie (betales av det KF den ansatte tilhører). Skal dekke ka italkostnader for k.ø av tre n e boli er. Eksterne firmaer: Vaktmestert. eneste internt: Vaktmesterf eneste eksternt: Forvaltnin st.enester internt: Forvaltningstjenester eksternt: Kr. 28,2 r m2/mnd. kr. 45, er m2/mnd. kr. 4, per m2/mnd. kr. 93,58 per kvm/mnd. kr 4, r time kr 5, r time kr. 6, r time kr. 75, pr time Alle leieprisene justeres 15.11). i henhold til KPI per 15. oktober 211 (indeks er tilgjengelig fra For å bidra til å bringe Bydrift sitt totale budsjett i balanse er følgende endringer gjennomført på eiendomsbudsjettet: Avd 5711 administrasjon eiendom: Bevilgningen på 1,5 mill kr til generelt vedlikehold/oppgradering av alle næringsbygg er redusert med kr 5. til 1,45 mill kr. 42

43 Avd 5721 Familieboliger ansatte: utgifter til vedlikehold justert ned med 1 mill kr til 2,6 mill kr. Beløpet på 2,6 mill kr er tilsvarende budsjetterte utgifter til vedlikehold av familieboliger i opprinnelig budsjett 211. Opprinnelig var vedlikeholdet budsjettert til 3,6 mill kr i 212 i hht rapport fra OEC til verdibevarende vedlikehold. Nedjusteringen vil medføre at avdekket etterslep vil øke. Avd Vaktmester: Lønn justert ned med kr. 3.,- som følge av salg av hybelhus i 232, dvs, at vi reduserer vaktmesterstaben med 1 stilling, men dette vil ikke få 1% virkning før i 213. Avd Boliger ekstern utleie: Vedlikehold justert ned med kr. 5.,-. Resultatet er at det blir gjort mindre en planlagt, men dette kan sees i sammenheng med salg av hybelhus. Inntektene til ekstern utleie reduseres som følge av salg. Avd Lagerbygg m.m.: Vedlikehold justert ned med kr. 1.,- til kr. 15.,-. Dette er en avd. der flere udefinerte bygg som Lokalstyret eier og har ansvar for ligger, mye løses ad hokk og kun når det er nødvendig. Avd Næringsbygget: Vedlikehold justert ned med kr. 5.,- til kr. 23.,-. Vi gjør det nødvendige i henhold til de midler vi har. Det er et stort vedlikeholdsbehov på byggene lokalstyret eier og det setter oss enda lenger tilbake når det i budsjettene ikke er rom for å gjennomføre verdibevarende vedlikeholdet som planlagt. Det er viktig å huske at når vi nå utsetter verdibevarende vedlikehold i 212, vil behovet bli enda større i 213. Bemanning Endrin Ny stilling: internkontroll (1K)/ kvalitetssikrings (KS)- Administrasjon 3, 2, 1 rådgiver Brann 7,2 7,2 Energi 21, 21, Havn 3, 3, Kommunalteknikk 2, 2, Eiendom 7,3 8, -,7 Besparelse av,7 årsverk vaktmesterstilling Sum 43,5 43,2,3 I hht 7 i foretakets vedtekter har styret kun myndighet til å ansette i på forhånd godkjent stillingsplan. I 8 heter det at styret i forbindelse med budsjettbehandlingen skal fremme forslag om tildeling av budsjettmidler og plan over stillinger i foretaket. Stillingen som IK/KSrådgiver ble besatt høsten 211. Stillingen skal arbeide mot alle enheter i Bydrift og er etablert i stedet for å kjøpe inn konsulenttjenester. Utgiften til stillingen vil på sikt (i løpet av 212, mot budsjett 213) fordeles ut på alle enheter. Dette er den beste og økonomisk mest fordelaktige måten å få på plass, og forvalte internkontroll og kvalitet på. Vedkommende som innehar stillingen kan etter at arbeidet i Bydrift har kommet godt i gang leies ut til de andre foretakene og Longyearbyen lokalstyre for tilsvarende arbeid. Dette er tatt opp med administrasjonssjefen i forkant av at ansettelsen ble foretatt. For nærmere kommentarer til og opplysninger om budsjettforslaget vises det til foretakets saksframlegg vedr budsjett 212, som fås ved henvendelse til foretaket eller økonomiavdelinga. I tillegg vises det til vedlagte hovedoversikter. 43

44 Fond. Bydrift har følgende fond: Disposisjonsfond øremerket: Antatt størrelse Buffer daglig leder Vedlikehold energiverket -954 Til investeringsformål -219 Til rørkasser under skolen -1 8 Til etablering av automatisk brannvarsling -18 Vedlikehold fjernvarme, førkasser og undersentraler -7 Vedlikehold / asfalterinveier Sum Bundne driftsfond: Havnefond Vedlikeholdsfond energiverket Brannøvingsfelt -575 Selvkostfond avløp Avfallsde oni v/gruve Sum Bundne investeringsfond: Ubrukt investeringstilskudd fra LL -139 Tilkn tninsinntekter Sum Ved beregning av fondenes antatte størrelse er det tatt hensyn til planlagt bruk og avsetning til fondene i 211. Unntak: Fond for tilknytningsinntekter er vanskelig å anslå. Oppgitt saldo på tilknytningsinntekter tilsvarer saldo pr Lån Tabellen nedenfor viser utviklingen i lånegjelden under forutsetning av at låneopptak som er med i investeringsbuds'ettet for blir.ennomført: Lånegjeld Låneopptak, til følgende formål: Kulturhuset Renovasjon Vann Avløp Skole 5 6 Fjernvarme Kjøp av boliger 6 Havn Gatebelysning 2 4 Avdraå lån Låne"eld Lån pr innbygger (2 ersoner Gjennomsnittlig lånegjeld pr. innbygger i kommunene i Troms er pr kr

45 Administrasjonsutvalgets behandling av søknaden. Longyearbyen lokalstyre med foretak sine løpende inntekter i 212 dekker ikke omsøkte budsjettbeløp fra foretakene og Longyearbyen lokalstyre for 212. AU besluttet i møte hvilke netto økonomiske rammer det enkelte foretak og Longyearbyen lokalstyre må forholde seg til for 212. AU konkluderte med at Bydrift må forholde seg til beregnet økonomisk ramme for 212 på kr Beløpet består av kr til drift og kr i øremerka tilskudd. AU ga følgende føringer til styret i Bydrift: Foretakets foreslåtte gebyrsatser for 212 skal legges til grunn. et skal ta høyde for gebyrsatser på infrastruktur og husleie på bygg i hht Bydrift sine foreslåtte gebyr-/fakturasatser. Foretaket kan bruke av egne frie fond for å balansere budsjettet for 212. Det forutsettes at infrastrukturfond bare brukes til tiltenkt formål. Det viktig at vedlikehold prioriteres, men for 212 må det trolig aksepteres at det ikke vil være rom for økning til dette formålet ut over 21/211 nivå. Det ser pr dato ikke ut til å være behov for 1 kr pr kvm pr måned i husleie fra foretakene neste år. Det er kjøpt inn 3 boliger som gir årlige rente- og avdragsutgifter på 44., dvs ca 4 kr pr kvm pr måned. erte utgifter til dette formålet kan endres slik at utgiftene i foretakets budsjett blir kr i stedet for kr Investeringsbudsjettet: AU har ikke tatt en fullstendig gjennomgang av investeringsbudsjettet, det vil først skje i møte Vedlagte oversikt viser Bydrift sitt investeringsbudsjett pr. dato. Styret i Bydrift / havnestyret kan legge følgende til grunn for 212: AU er innstilt på å gå inn for at selges. Salgssummen settes i første omgang av til investeringsfond. Det vil bli tatt opp lån for å finansiere tiltak for å øke elevarealet ved Longyearbyen skole. LL vil gi 1 mill kr i tilskudd til investering i overordet IK og avvikssystem, samt FDVverktøy. Tilskudd til foretaket Det bevilges et generelt driftstilskudd for 212 på kr 7 195, et øremerket driftstilskudd til betjening av lån på kulturhuset kr , et øremerket driftstilskudd til betjening av lån vedr fjernvarme på kr. 7 1 og et øremerket tilskudd til investeringer på kr 15 6, til sammen kr Lokalstyret godkjenner opprettelse av 1 årsverk som IK/KS-rådgiver. Utgiftene til stillingen dekkes innenfor foretakets økonomiske ramme. Tilskuddet for framkommer på bakgrunn av: at driftstilskuddet fra 211 til 212 er justert med 3 % lønns- og prisstigning føringer lagt i økonomiplanen arbeidsmøter i AU og politisk behandling av handlingsprogram og økonomiplan og budsjett

46 Endring i driftstilskuddet på bakgrunn av arbeidsmøter i AU og politisk behandling av handlingsprogram og økonomiplan og budsjett 212: Bere nin av økonomisk ramme: Generelt driftstilskudd 211 (jfr budsjett 211) Endringer i ramma fra som følge av vedtatt økonomiplan : Grusing av Gruve 7-veien (tas ut av ramma da det var et tiltak bare i 211) Energi: økt avsetning til vedlikeholdsfond ut over 7,1 mill kr Vann/ avløp / renovasjon: Økte finansutgifter pga lånefinansiering av investeringer Økteeb rinntekter for å finansiere økte finansut ifter Ramme korrigert for tiltak i ØP % framskrivninfor lønns- orisvekst Beregnet netto ramme til drift i 212-kroner Selvfinansierende tiltak: Havn: Godsterminal 2 Havn: Asfaltering Havn: Delplan Bykaia 5 Havn: Bruk av havnefond Fra Svalbardbudsjettet 212: Endringer som følge av Lokalstyrets budsjettarbeid: Jfr AU sin behandling av søknaden, omtalt ovenfor Realøkning av tilskuddet Sum: Tilskudd til drift fra Lonearb en lokalst re Øremerka midler: Til betjening av lån vedr fjernvarme Til betjening av lån vedr kulturhuset Til investeringer Til Investering: avgassrensing energiverket (jfr svalbardbuds'ettet Sum: Øremerka tilskudd fra Longyearbyen lokalst re Sum: Totale overføringer fra Longyearbyen lokalst re Kommentarer til tabellen: Tabellen viser netto rammebevilgning retningsgivende. til Bydrift for 212. Beløpene for er Havn: For 212 er det budsjettert med kr 2 til planlegging av ny godsterminal. Det er også budsjettert med kr 5 til utarbeidelse av delplan for Bykaia. For hvert av årene 213 og 214 er det budsjettert med kr 5 til asfaltering av områder knyttet til kaia som har mye trafikk. Utgiftene finansieres ved bruk av havnefond. 46

47 Foretaket har søkt om en økning av tilskuddet fra 211 til 212 på kr For 212 er foretaket bedt om å fremme et budsjett i samsvar med beregnet økonomisk ramme, dvs, at søknaden ikke er imøtekommet. Økt tilskuddsbehov fra Bydrift skyldes i hovedsak at det er behov for å øke bevilgningene til vedlikehold på infrastruktur slik at verdibevarende vedlikehold kan gjennomføres. Tilskuddet til foretaket bør økes fra 213, slik tabellen viser. Det er søkt om økt statstilskudd fra 213, jfr. kapittel Frie inntekter. Øremerket tilskudd. Til betjening av lån vedr fjernvarme Til betjening av lån vedr kulturhuset Til investeringer Til Investering: avgassrensing energiverket (jfr svalbardbuds'ettet Sum: Øremerka tilskudd fra Lonearb en lokalst re Kommentarer til tabellen: I bevilgningen fra staten til Longyearbyen lokalstyre ligger et beløp til dekning av renter og avdrag på lån til investeringer i fjernvarmenettet. Beløpet har tidligere år vært spesifisert til 7,1 mill. Beløpet overføres til Bydrift, som betjener lånene. Bydrift sine utgifter til betjening av lånet vedr kulturhuset er anslått til kr i 212. Søknaden er imøtekommet ved at Longyearbyen lokalstyre overfører tilsvarende beløp fra korkpenger. Tabellen viser også anslag på overføringer av korkpenger fra Longyearbyen lokalstyre til Bydrift til betjening av lånet på kulturhuset for Bevilgningen til investeringer disponeres av styret i Bydrift. Bruk av beløpet er omtalt under kapitlet "Investeringsbudsjett Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF". Av bevilgningen over Svalbardbudsjettet 212 til Longyearbyen lokalstyre gjelder 14,6 mill kroner en oppstartsbevilgning til igangsetting av bygging av renseanlegg på energiverket. Følgende er hentet fra Svalbardbudsjettet: "Eit anlegg for å reinse kraftverket i tråd med kravet frå Klif kan stå ferdig i 214 til ein total kostnad på 73,1 mill kroner". Summen av beløpene oppført i er 73,1 mill kroner. Det forutsettes altså at staten bevilger 29,7 mill kr i 213 og 28,8 mill kroner i 214 til tiltaket. Beløpet overføres Bydrift, da det er Bydrift som vil gjennomføre prosjektet. Premisser for tilskuddet til Bydrift KF: Foretakets formål og ansvarsområde er regulert i vedtektenes 4. Lokalstyret legger til grunn at kommunale foretak skal utøve sin virksomhet slik at de på sine respektive virksomhetsområder bidrar på beste måte til at Longyearbyen lokalstyres mål, handlingsprogram og planer nås eller gjennomføres som forutsatt. De kommunale foretakene skal i tillegg til sin utførerfunksjon også bidra i utviklingen av Longyearbysamfunnet, herunder komme med initiativ og innspill i forhold til utvikling av sine tjenesteområder. Disse forutsettes koordinert med Longyearbyen lokalstyre og dette krever at det på administrativt nivå er tett dialog og koordinering mellom ledelsen i de kommunale foretakene og administrasjonssjefen i Longyearbyen lokalstyre. 47

48 Foretakene forutsettes å legge betydelig vekt på kostnadseffektiv drift. Dagens situasjon med flere løpende utgifter enn løpende inntekter kan ikke videreføres inn i 213. Dersom søknaden om økning av statstilskuddet fra 213 ikke innfris, vil situasjonen ytterligere forverres. Administrasjonsutvalget vil i 212 ta en gjennomgang av Longyearbyen lokalstyre med foretak sine tjenester, både lovpålagte og ikke lovpålagte, mht kvalitet og omfang. Organisasjonens forbruk og prioriteringer vil komme i fokus fra politisk hold. Foretakene vil ha en sentral rolle i dette arbeidet. Vesentlige endringer i tjenestetilbudene skal legges fram for lokalstyret før de iverksettes. Også prinsipielle saker innenfor foretakets ansvarsområder skal legges fram for lokalstyret til behandling før eventuell gjennomføring. Vedtatte gebyr- og fakturasatser kan ikke endres uten lokalstyrets samtykke. Foretaket bes om å oversende til Longyearbyen lokalstyre et foreløpig forslag til gebyr- og fakturasatser for 213 på sitt virksomhetsområde innen Foretakets økonomiforvaltning er regulert i vedtektenes 8. Det forutsettes følgende rapporteringer til Longyearbyen lokalstyre om gjennomføringen av virksomheten og hvordan de bevilgede tilskudd er brukt: Tertialrapport innen 1,5 måned etter utløp av hvert tertial (dvs og 1.9.) Arsregnskap innen 15. februar 213 og årsrapport innen 31. mars 213. Longyearbyen lokalstyre forutsetter at foretaket i 212 i hovedsak produserer og levere de samme produkter og tjenester som det som var forutsatt i budsjettet for 211, med samme eller bedre kvalitet og med samme eller bedre dekningsgrad. Det legges til grunn at foretaket innenfor vedtatte budsjettrammer følger opp myndighetspålegg og politiske prioriteringer fra Longyearbyen lokalstyre. Lokalstyret verdsetter den jobben som er utført / igangsatt i Bydrift med utarbeidelse av tilstandsvurderinger og etablering av vedlikeholdsplaner. Lokalstyret er klar over at en i 212 ikke klarer å møte utfordringene på vedlikehold og oppgraderinger på arktisk infrastruktur. Lokalstyret forutsetter at styret i Bydrift har vurdert risikoen ved de reduksjoner som er utført i budsjettet for 212. I den grad risikoen øker fra 211 til 212, ber lokalstyret om at dette blir framlagt som egen sak. 48

49 4.3 INVESTERINGSBUDSJETT FOR LONGYEARBYEN LOKALSTYRE MED FORETAK. Tabellen nedenfor viser hvilke investeringsprosjekter som er med i investeringsbudsjettene for 212. At prosjektet er med i investeringsbudsjettet 212 betyr at prosjektet skal gjennomføres så frem de økonomiske og faglige forutsetningene for prosjektet er tilstede når prosjektet startes opp. For viser tabellen hvilke investeringsprosjekter som har prioritet i årene framover. Økonomiplanen er ikke en bindende plan, noe som betyr at det kan skje endring i hvilke prosjekter som blir prioritert ved neste rullering av økonomiplana (dvs ved neste års budsjettbehandling) Enkelte av investeringsprosjektene som er med i budsjett 212 er planleggings- /utredningsprosjekter. Resultatet av disse planleggings-/utredningsprosjektene er sannsynligvis en anbefaling om investeringer. Det er ikke tatt høyde for disse investeringene i økonomiplana Investeringsbudsjett - Longyearbyen lokalstyre Videokonferanseutstyr 2 Bruk av fond øremerket ikt-investeringer -2 o Videokonferanseutstyr Prosjektet var opprinnelig budsjettert i 211, men er blitt utsatt til 212. Vårt nåværende utstyr er 8 år gammelt og har tidvis kommunikasjonsproblemer med oppkobling mot ustyr på fastlandet. Alternativene er oppgradering av eksisterende utstyr, eller kjøpe nytt. Utstyret benyttes i forbindelse med jobbintervjuer, PPT, barnevern, kontrollutvalget etc. Prosjektet finansieres ved bruk av fond øremerket ikt-investeringer Investeringsbudsjett - Longyearbyen lokalstyre Oppvekstforetak KF Til IKT-investeringer Tilskudd fra Longyearbyen lokalstyre IKT-investeringer Beløpet skal finansiere innkjøp av datautstyr til skolen. For 212 er beløpet justert ned med kr 1. pga den stramme økonomiske situasjonen. Fra 213 er det forutsatt at bevilgningen igjen er på kr. 3 pr år. 49

50 4.3.3 Investeringsbudsjett - Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF Pros'ektnummer/ros.ektnavn: Bydrift KF - Fjernvarme: 18 Mengderegulering av undersentraler Overføring fra driftsbudsjettet Bydrift KF - Energi: 12 Avgassrensing Longyear energiverk Tilskudd fra Staten Bydrift KF - Til styrets disposisjon Overordnet IK og avvikssystem, samt FDV-verktøy 1 Tilskudd fra LL Bydrift KF - Eiendom: 15 Ombygging av Longyearbyen skole 5 6 Opptak av lån -5-6 Salg av Avsetning til investeringsfond 24 Bydrift KF - Kommunalteknikk: Fjernvarme: tiltak i hht plan Fjernvarme: Vannbehandlingsanlegg Vann: Tiltak i henhold til hovedplan vann Opptak av lån (2 års avdragstid, 4 % rente) Vei: Energibesparende gatebelysning Renovasjon: Containere Renovasjon: Innkjøp matavfallskværner Renovasjon: tiltak i hht avfallsplanen Opptak av lån (1 års avdragstid, 4 % rente) Longyearbyen havn: Havnebygg / kontor 5 Ny seilbåtbrygge 9 Ny flytekai 1 3 Fendering Bykaia 2 Kaidekke / kulvert 3 Opptak av lån (2 års avdragstid, 4 % rente) SUM brutto investeringer SUM avsetning til fond 24 Finansieringsbehov i 75 5

51 Finansiering: Opptak av lån Ovf fra driftsbudsjettet -5-5 Salgsinntekter -24 Fra LL: Videreformidling av statstilskudd til rensing røkgass Tilskudd fra LL Sum finansierin Investeringsbudsjettet er ettårig. Investeringer som skal gjennomføres i 212, og økonomisk ramme og finansieringsmåte for disse investeringene, vises i kolonnen «212». Beløpene i kolonnene er kun retningsgivende, noe som betyr at det ikke er fattet endelig vedtak om at investeringene skal gjennomføres i Investeringstiltak som skal gå over flere budsjettår må behandles politisk og tas inn i påfølgende års budsjetter, i takt med investeringstiltakets framdrift. Det vil likevel være slik at iverksetting av enkelte tiltak fordrer at tiltakene videreføres og sluttføres i kommende års budsjetter. Det er i så fall kommentert under det enkelte tiltaket. Fra og med 211 er det ikke budsjettert med prosjekter som finansieres med tilknytningsinntekter, da det er vanskelig å forutse hvilke prosjekter det kan være snakk om. Styret i Bydrift KF får fullmakt til å fatte vedtak om hvilke prosjekter som skal gjennomføres og finansieres av tilknytningsinntekter. I Bydrift sitt forslag til investeringsbudsjett for er også disse tiltakene med: EOS (energioppfølgingssystem): Innebærer etablering av energioppfølgingssystem for Bydrift sin eiendomsportefølje (formålsbygg). Prosjektet vil gå over flere år. Målet er å få redusert energibruken (6-7 %), noe som igjen vil redusere driftskostnadene. Asfaltering: innebærer asfaltering av veier / plasser. EOS er tatt ut av investeringsbudsjettet fordi tiltaket vil bli fremmet som egen sak for lokalstyret når evt ekstern delfinansiering er avklart. Asfaltering er tatt ut fordi det i saksframlegget vedr budsjett 212 til Bydrift sitt styremøte opplyses om at «planlagt asfaltering i 213 må utsettes på ubestemt tid da vi bygger ned fondet og ikke opp». Det antas at vei-fondet pr er på ca 2,4 mill kr. Asfaltering var budsjettert til 3 mill kr. Mengderegulering av undersentraler De siste år er det gjort en omfattende jobb med å mengderegulere undersentraler. Mengdereguleringen betyr at det bare pumpes den mengde vann rundt i fjernvarmesystemet det er bruk for, i stedet for at alt går på fullt hele tiden. På denne måten spares mye strøm til drift av hovedpumper. En annen fordel er at returtemperaturen tilbake til Energiverket kan senkes. Dette kan gi bedre utnyttelse av mottrykksturbinen til strømproduksjon. Det gjenstår ennå noen sentraler som ikke er mengderegulert (1-12 stk.) Det er ønskelig å sette inn mengderegulering i 1-2 sentraler per år inntil alle har regulering. Det er naturlig å renovere sentralen samtidig. Mengdereglering av undersentraler er ikke bare å sette inn en enkel regulering i en gammel undersentral. Det har vært en stor teknisk utvikling over 2 år på tekniske komponenter i undersentraler. En 2-3 år gammel varmeveksler har mye dårligere virkningsgrad enn en ny og dermed bruker den større mengde fjernvarme. Det en sannsynligvis heller ikke mulig å styre den gamle pumpen mot det nye styresystemet, med mere. 51

52 Driftsfølgevirkningene av at undersentraler blir mengderegulert er mindre forbruk av fjernvarme og strøm, hvilket gir lavere driftsutgifter. Prosjektet finansieres av Bydrift ved overføring fra driftsbudsjettet. Avgassrensing Longyear energiverk Etablering av renseanlegg for utslipp til luft på Longyear energiverk for å oppfylle utslippskrav fra KLIF. Total prosjektkostnad er 73,1 mill. Over Svalbardbudsjettet 212 fikk Longyearbyen lokalstyre 14,6 mill kroner som en oppstartsbevilgning til igangsetting av bygging av renseanlegg på energiverket. Følgende er hentet fra Svalbardbudsjettet: "Eit anlegg for å reinse kraftverket i tråd med kravet frå Klif kan stå ferdig i 214 til ein total kostnad på 73,1 mill kroner". Summen av beløpene oppført i er 73,1 mill kroner. Det forutsettes altså at staten bevilger 29,7 mill kr i 213 og 28,8 mill kroner i 214 til finansiering av tiltaket. Driftsfølgevirkningene av prosjektet er kostnadsberegnet til ca 5 mill. pr år. Dette vil slå inn fra februar 214 da prøvedrift av anlegget starter opp. Ferdigstillelsesdato er planlagt til Det er søkt staten om finansiering av økte driftsutgifter. Alternativt må økte driftsutgifter finansieres ved økning av strømprisen med ca 15 øre pr kwh fra 214. Bevilgning som disponeres av styret i Bydrift. Det er årlig budsjettert med 1 mill kr som en samlepost som styret i Bydrift kan disponere til ønska investeringstiltak. Bevilgningen er finansiert med tilskudd fra Longyearbyen lokalstyre. For 212 vil beløpet bli brukt til etablering av overordnet internkontroll- og avvikssystem samt FDV (forvaltning drift vedlikehold)-verktøy i de enkelte avdelinger for å ivareta drifts- og vedlikeholdsaktiviteter. Driftsfølgevirkingene vil være kostnader knyttet til lisenser og deler av stillingen til IK/KS rådgiver. Eksakte kostnadstall er ikke klare før verktøy er valgt. Det forutsettes at Bydrift selv finansierer driftsfølgevirkningene. Ombygging / paviljong ved Longyearbyen skole. For å avhjelpe arealbehovet ved skolen er det besluttet å sette opp en midlertidig paviljong ved skolen i løpet av våren 212 som tas i bruk fra skolestart 212. Det er foreløpig ikke klart hva paviljongen vil koste. I tillegg vil dagens SFO-rom med omkringliggende arealer bli ombygd til klasserom. Tiltaket er ikke endelig kostnadsberegnet, det betyr at budsjettert beløp på 5 mill kr i 212 og 6 mill kr i 213 er kun er et overslag. Det vil bli fremmet egen sak for lokalstyret der tiltaket omtales nærmere og finansiering endelig avklares. I samme sak vil det bli gjort greie for at det er behov for å starte en prosess for å se på hvordan arealene ved skolen kan utnyttes på best mulig måte, vurdere omlegging fra 1 til 2-parallell-skole samt lage en delplan for utearealet ved skolen / Svalbardhallen. Oppvekstforetaket har budsjettert med kr. 45. til planarbeidet. For å sikre en helhetlig prosess vil skolefaglige og pedagogiske perspektiv inkluderes. Fra og med 211 er Longyearbyen lokalstyre tildelt kr over rammetilskuddet fra staten til rentekompensasjon for rehabilitering og investering i skole- og svømmeanlegg. Om lånerenten er 3,75 % finansierer beløpet renten på et lån på 1 mill kr. I tillegg kommer avdragsutgifter. Alternativt kan kr 375. finansiere renter og avdrag på et lån på ca 4 mill kroner. Driftsutgifter til paviljongen i 6 måneder i 212, som husleie og strømkostnader, er anslått til kr og er forutsatt finansiert innen oppvekstforetakets driftsbudsjett. Salg av Bydrift gis fullmakt til å selge ovennevnte boliger. Antatt salgssum 24 millioner kr. Driftsfølgevirkning ved salget er at vi kvitter oss med noe av vedlikeholdsetterslepet for denne type boliger og i tillegg blir vi kvitt noen uhensiktsmessige leiligheter. Totalt sett vil drifts- og vedlikeholdskostnadene gå ned. Det er ikke foretatt eksakte beregninger på dette pr dag. Salgsbeløpet er foreslått avsatt til fond. Det vil bli fremmet egen sak for lokalstyret med forslag til hvordan salgsbeløpet skal disponeres. 52

53 Fjernvarme tiltak i hht plan. Jfr «Renoveringsplan for fjernvarmeanlegg», datert Tilstandsanalyse av fjernvarme, med unntak av innvendig medierør, tilsier gjennomføring av følgende tiltak: Alle trebukkene som primærnettet ligger på skriftes ut på grunn av råte. Skifting av glidesko, ventiler og utbedring av rørnett. Gjennomføring av tilstandsvurdering av indre medierør. Tiltakene finansieres ved låneopptak. Lånets rente- og avdragsutgifter finansieres ved økning av gebyret for fjernvarme. Tiltak som gjelder kan ikke iverksettes før tiltakene er vedtatt i de respektive år sine budsjetter, men det vil være uheldig å ikke gjennomføre tiltakene i hht plan da anlegget vil verdi-forringes. Vannbehandlingsanlegg. Der er ikke vannbehandlingsanlegg i alle fyrhus. Riktig vannkvalitet forlenger levetiden på rørene. Det hender at det lekker tappevann gjennom utette tappevannsvekslere inn på fjernvarmenettet. Dette gjør behovet for vannbehandling enda større, da tappevannet tærer ekstra mye på stålet i rørene. Finansieres ved låneopptak. Lånets rente- og avdragsutgifter finansieres ved økning av gebyret for fjernvarme. Tiltak i hht hovedplan vann. Tiltakene er hentet fra utkast til planen «Hovedplan vannforsyning Longyearbyen ». Planen er snart klar for politisk behandling. Tiltak i 212: Inspeksjon og evt nylegging av inntaksledninger. Tiltak i 213: Dosing av elveløp nedstrøms i Adventdalen og kulvert med luker under vei i Adventdalen og inn i Isdammen. Tiltak i 214: Utrede behov for oppgradering av «demingen»/veien ved Isdammen samt utrede mulighet til omlegging av Endalselva. Vi vet at vi må gjøre noe med selve dammen / veien, fordi her er det til dels store lekkasjer. Dette er et prosjekt det bør avsettes midler til å utrede i løpet av 213. Utredninger kan komme til å vise behov for tiltak som har så høye utgifter at Longyearbyen lokalstyre selv ikke kan klare å finansiere tiltaket. Finansieres ved låneopptak. Lånets rente- og avdragsutgifter finansieres ved økning av gebyret for vann. Tiltakene kan ikke iverksettes før Hovedplan vannforsyning er vedtatt i de respektive år sine budsjetter. er politisk vedtatt og før tiltakene Energibesparende gatebelysning. Ved å skifte ut dagens gatebelysning med LED-belysning kan energiutgiftene til gatebelysning reduseres betydelig. Dette er et tiltak som vil bidra til å oppfylle et av de krav som vi har satt i vår energi- og klimaplan. Driftsfølgevirkningene av prosjektet vil være en reduksjon av energi knyttet til gatebelysning på ca 7%, altså ca kr 3.,- pr år, i tillegg kommer reduksjon av kostnader knyttet til utskifting av lyskilde. Investeringen finansieres ved låneopptak. Lånets rente- og avdragsutgifter finansieres ved reduserte driftsutgifter til gatebelysning. Snitt rente- og avdragsutgifter ved serielån, 1 års avdragstid og 4 % rente er kr. 289 pr. år. Totale budsjetterte driftsutgifter til gatelys i 212 er kr

54 Kjøp av containere. Mange av dagens containere har en alder og tilstand som gjør det påkrevd å skifte disse ut. Finansieres ved opptak av lån. Lånets rente- og avdragsutgifter finansieres ved å øke renovasjonsgebyret. Ingen driftsfølgevirkninger. Innkjøp av matavfallskverner Utskifting av nåværende monterte kverner med nye. Finansieres ved opptak av lån. Lånets rente- og avdragsutgifter finansieres ved å øke renovasjonsgebyret. Driftsfølgevirkning av prosjektet vil være mindre avfall på avfallsanlegget, noe som fører til at mindre avfall håndteres og sendes til fastlandet. Renovasjon: Tiltak i hht avfallsplan Tiltakene er hentet fra «Avfallsplan Longyearbyen ». Planen har vært ute på høring og skal til lokalstyret for politisk behandling. De angitte tall er rene estimater i forhold til hva som kan bli behov i planperioden. Utfordringer ved dagens og fremtidig deponiløsning er sentrale. Tiltak i 212: Utrede mulighet for avfallsforbrenning i tilknytning til energiverket når renseløsning for energiverket er etablert, utarbeide handlingsplan for avfallsanlegget inkl vurdering av relokalisering, installere oljeutskiller på avfallsanlegget, resipientundersøkelse i Adventfjorden. Tiltak 213: Utrede mulighet for avfallsforbrenning i tilknytning til energiverket når renseløsning for energiverket er etablert, utarbeide handlingsplan for avfallsanlegget inkl vurdering av relokalisering, etablere det nye deponiet for aske og slagg så fort som mulig for å «spare» avfallsdeponiet Tiltak i 215: resipientundersøkelse i Adventfjorden. Det er viktig å merke seg at utredningene vil føre til nye investeringsbehov som pr dato ikke er kostnadsberegnet, og som heller ikke er med i beregningen av framtidig renovasjonsgebyr. Tiltakene finansieres ved opptak av lån. Lånets rente- og avdragsutgifter finansieres ved å øke renovasjonsgebyret. Tiltakene kan ikke iverksettes før Avfallsplan Longyearbyen er politisk vedtatt og før tiltakene er vedtatt i de respektive år sine budsjetter. Havnebygg / kontor Rapport om muligheten til å bygge miljø- og energieffektive bygg skal utarbeides for et havnebygg høsten 211. Erfaringene i prosessen med å se på nye lokaler for havnedriften, har synliggjort at nåværende bygg ikke inneholder kvaliteter som gjør det hensiktsmessig å benytte det videre til helårige arbeidsplasser. Høyt energiforbruk til oppvarming og et generelt trekkfullt bygg gjør at bygget har bedre anvendelse som publikumsbygg og servicebygg for båter, mannskap og passasjerer i seilingssesongen. Redusert bruk av bygget vinterstid gjør at driftskostnader kan reduseres betraktelig halve året, resten av driftsåret, sommerstid, vil inntekter fra et bedre utbygd tilbud dekke inn driftskostnadene. Nytt havnebygg bør inneholde kvaliteter som gjør det mulig å utvikle terminalen til et effektivt logistikksenter. Da må ledig kapasitet i bygget optimaliseres for effektiv utnyttelse til lagerfunksjoner, gods- og vareflyt. Bygget bør prosjekteres og ha byggestart i 212, med planlagt ferdigstillelse i 213. Totale byggekostnader kan ikke anslås før utredning av passivhus/lavenergihus er ferdig og bygget er prosjektert. Bevilgningen i 212 brukes til utredning og forprosjektering. Havnestyret vil legge fram egen sak for lokalstyret som beskriver totalt investeringsbehov så snart forprosjektering er gjennomført. 54

55 Utrednings- og forprosjekteringsutgiftene i 212 finansieres ved låneopptak. Lånets rente- og avdragsutgifter finansieres ved bruk av havnefondet / havnekapital. Ny seilbåtbrygge Trafikken med fritidsbåter og charter seilbåter som opererer ut fra Longyearbyen øker år for år i antall og størrelse. Dagens seilbåtbrygge er for lengst for liten i størrelse og kapasitet til å dekke behovet. Også lokale operatører etterspør et tilbud for sine tjenester. På grunn av begrenset plass som ligger skjermet for vær fra vest og nord-vest av Bykaia, ser vi for oss en enklere løsning med akterfortøyning langs land til en mindre bryggekonstruksjon. På denne måten får vi flere båter til kai, og hver båt er uavhengig av andre for å komme til og forlate kai. Vi arbeider nå med en konseptutvikling tilpasset våre lokale forhold. Bryggen vil være ca 45 6 meter lang, og vil også på en bedre måte dekke behovet for sikker avlevering av trosser fra skip på den østre landpullerten. Den siste delen av bryggen forbeholdes havnas fartøy for å ikke komme i konflikt med landtrosser. Parallelt med bryggen legges det ut bøyer for baugfortøyning. Dette vil også kunne være et tilbud til lokale fartøy til bruk til av-/ pålossing. En av fortøyningene kan eksempelvis settes av til denne type aktivitet med egen booking. I tillegg vil vi etablere 2 3 flere fortøyningsbøyer vest for eksisterende bøye tilpasset større seilbåter og andre når flytekaiene er fulle eller været ikke innbyr til å ligge ved kai. Eksakt hvordan det skal løses vil legges i delplan for Bykaia. Totalkostnaden for etablering av ny seilbåtbrygge estimeres til kr. 9.,-. Arbeidet vil kunne iverksettes så snart delplanen for Bykaia er vedtatt. Planen er at ny seilbåtbrygge er klar for bruk sesongen 212. Forventet inntjening pr. sesong for kaileie for seilbåter vil ligge i størrelsesorden kr Med forventet levetid på + 15 år på materialer, vil investeringen betale seg. I tillegg vil det frigi plass på Turistkaia for større båter. Aktiviteten knyttet til seilbåter er i hovedsak et tilbud som går i balanse og er Longyearbyens offentlige havnetilbud til besøkende fritidsfartøyer og andre ikke-kommersielle fartøyer. Tiltaket finansieres ved låneopptak. Lånets rente- og avdragsutgifter finansieres ved bruk av havnefondet / økt inntjening på havna. Ny flytekai Med de erfaringer vi har trukket gjennom arbeidet med Turistkaia (plastkaia) og de positive tilbakemeldingene vi har fått på konseptløsningen med en stor flytekai i betong med full utnyttelse av innvendige arealer, ønsker vi å gå videre med en utredning av alle faktorer knyttet til selve design og bygging av kai, forankringssystemer, landarrangement og landgangsløsning. Begrunnelsen for å utrede et slikt konsept og bygge en flytekai i stedet for en fast kai på kort sikt, er forventet utgift på prosjektet. I 211-priser forventer vi, dersom ukjente kostnadsdrivende tiltak ikke oppstår, å kunne etablere en kai for rundt 3 mill. Dette utgjør ca 1/4 av forventede utgifter for pele- eller spuntkai i tilsvarende størrelse. Prisdifferansen begrunnes i lokale grunnforhold, logistikk og riggkostnader. Med bakgrunn i de erfaringer vi har trukket med Turistkaia (flytekaia) sin oppførsel i is, indikerer det så langt at iskreftene i Adventfjorden ikke kan beregnes med tradisjonelle ismodeller. Dette ser vi også ut fra erfart belastning på fortøyningssystemer på flytekaia. Ut fra dette mener vi det må være mulig å kunne bygge landfester og flytende kaikonstruksjon i betong som på alle måter er dimensjonert for å takle lokale værforhold, og som ved produksjon på fastlandet vil bidra til å øke kapasiteten til havna til en vesentlig lavere kostnad. Dette må imidlertid utredes videre innenfor fagområder med spesialkompetanse på dette. Vi anser dette som et svært viktig tiltak for å skaffe kunnskap om valgmuligheter i videre havneutvikling. Det foreslås derfor at det budsjetteres med inntil 1 mill kr i 212 til å gjøre videre utredninger og prosjektering i 212. Målet er at ny flytekai produseres i 213, til en 55

56 anslått pris i 211-kroner på ca 3 mill kroner. Hva det totale finansieringsbehovet vil bli avhenger av hva man ønsker å benytte de indre rommene til og hva man finner ut gjennom utredninger knyttet til flytende betongkonstruksjoner i arktiske farvann. Tiltaket vil bli lagt fram for havnestyret og lokalstyret så snart utredningsprosjektet er gjennomført. Utredningsutgiftene i 212 finansieres ved låneopptak. Lånets rente- og avdragsutgifter finansieres ved bruk av havnefondet / havnekapital. Det vil også bli forsøkt å skaffe penger til prosjektet ved å søke aktuelle instanser om støtte. Fendring Bykaia Dekkfendring er ikke lengre godt nok for den størrelse skip som anløper Longyearbyen. Vi ser at dagens fenderløsning med dekk nærmer seg grensen for levetid og evne til effektiv fendring og beskyttelse av skip og kai. Det foreslås at fendering gjennomføres i 213, og at tiltaket finansieres ved låneopptak. Lånets rente- og avdragsutgifter finansieres ved bruk av havnefondet. Ettersom dette er et tiltak i 213 må tiltaket behandles og vedtas i forbindelse med 213-budsjettet før det kan iverksettes. Kaidekke og ny kulvert til kaifront. Kaidekke på Bykaia begynner å bli svært slitt etter mange år med hard belastning. En utskifting av dette bør ses i sammenheng med klargjøring og fremføring av vann, fiber og evt. diesel i kulvert. Ved å etablere en kulvert med god tilgang fra kaikant til ny havnevei, vil vi få mulighet til å legge nytt og vedlikehold all ny infrastruktur av el, vann, diesel, fiber etc, til kaia. Derfor må arbeid med kaidekke, asfalt og kulvert sees i sammenheng. Alle disse forhold vil bli omtalt i ny delplan. Merinntekt vann vil bidra til finansiering av vannforsyning. Det foreslås at tiltaket gjennomføres i 214. Tiltaket finansieres ved låneopptak. Lånets rente- og avdragsutgifter finansieres ved bruk av havnefondet / økt inntjening. Ettersom dette er et tiltak i 214 må tiltaket behandles og vedtas i forbindelse med 214-budsjettet før det kan iverksettes. 4.4 STØRRE DRIFTS-/INVESTERINGSBEHOV I brev datert har Longyearbyen lokalstyre beskrevet utfordringer ved drift av et arktisk familiesamfunn: «Ett av Justisdepartementets delmål for arbeidet med polarsaker (jfr Svalbardbudsjettet 212) er å legge til rette for at lokaldemokratiet fungerer og at det fremdeles er et robust farniliesamfunn i Longyearbyen. Longyearbyen lokalstyre er ett av statens virkemiddel for at delmålet skal nås, og Longyearbyen lokalstyre bidrar til å nå delmålet ved bl.a. å tilby godt skole- og barnehagetilbud godt kulturtilbud god infrastruktur I hht gjeldende forskrift om grunnskoleopplæring og videregående opplæring på Svalbard, fastsatt ved kglresolusjon 18. januar 27, skal Longyearbyen lokalstyre oppfylle retten til grunnskoleopplæring på Svalbard. Lokalstyret kan også drive videregående opplæring. Opplæringsloven og barnehageloven gjelder så langt dette passer. Vi har over år opplevd en økning av antall barn og en økning av antall utenlandske beboere, noe som fører til behov for økt tjenestetilbud innen skole- og barnehagesektoren. Et godt skole- og barnehagetilbud er viktig for å opprettholde Longyearbyen som et robust familiesamfunn. For å videreføre 56

57 kvalitet, soliditet og forutsigbarhet av dagens tilbud har Longyearbyen lokalstyre behov for en fast økning av tilskuddet på 9 mill kr. Vedlagte brev fra Oppvekstforetaket utdyper behovet. I hht Svalbardloven 31 har Longyearbyen lokalstyre ansvaret for infrastrukturen i Longyearbyen som ikke er tillagt staten eller andre. Det innebærer at vi har ansvaret for vei, vann, avløp, fjernvarme, energiproduksjon, bygninger, brann, beredskap og havn. En god infrastruktur er en forutsetning for at det skal kunne være et norsk samfunn i Longyearbyen. Infrastrukturen representerer store realverdier som lokalstyret forvalter på vegne av staten. Tilstandsvurderinger av deler av infrastrukturen viser et stort vedlikeholdsetterslep, samt behov for oppgraderinger. Longyearbyen lokalstyre har behov for en fast økning av tilskuddet på 34 7 mill kr fra mill kr fra 214 o 55 7 mill kr fra 215 for å kunne forvalte infrastrukturen. Vedlagte brev fra Bydrift utdyper behovet. I både Svalbardmeldingen og i svalbardbudsjettet 212 omtales regjeringens mål om å opprettholde Longyearbyen som et robust familiesamfunn, men ikke et livsløpsamfunn. Svalbardbudsjettet omtaler bl.a. at arbeidet med barn i Longyearbyen er viktig og at Longyearbyen har utfordringer innenfor infrastrukturen. Skal Longyearbyen lokalstyre fortsatt kunne bidra til statens målsetting om et robust familiesamfunn må det årlige tilskuddet til Longyearbyen lokalstyre økes. Vi ber derfor om at tilskuddet økes med 43 7 mill kr fra mill kr fra 214 o 64 7 mill kr fra 215. Beløpene er i 211-kroner. Vi gjør samtidig oppmerksom på at det ikke er gjennomført tilstandsvurderinger for all infrastruktur, og varsler at det kan bli aktuelt å be om økt tilskudd i årene framover.» Som vedlegg til brevet ligger en redegjørelse fra Oppvekstforetaket og fra Bydrift som utdyper foretakenes behov, jfr. kort omtale under kapittel Å søke staten om økt tilskudd fordrer dokumentasjon av behovet. Bydrift har det siste året jobbet med tilstandsvurderinger, og status er slik: Følgende er gjennomført: Tilstandsvurdering og vedlikeholdsplan for alle bygninger Tilstandsvurdering av fjernvarmerør og fundament Vedlikeholdsplan for brann- og beredskap Tilstandsvurdering av prosessanlegget på energiverket med tilhørende vedlikeholdsplan Registrering av veityper og vedlikeholdsbehov Utarbeidet hovedplan vann Revidert avfallsplan Igangsatt arbeid med utarbeiding av havneplan og investeringsbehov på havna ENØK-tiltak: igangsatt registrering Følgende gjenstår: Tilstandsvurdering av innvendig medierør i fjernvarmetraseen Tilstandsvurdering av de store komponentene (kjele og turbin) på energiverket Tilstandsvurdering av veier Gjennomføre utredninger som følge av hovedplan vann og deretter gjennomføre investeringer som følge av planen Gjennomføre utredninger som følge av avfallsplanen og deretter gjennomføre investeringer som følge av planen Gjennomføre tiltak iht havneplanen Gjennomføre ENØK-tiltak 57

58 Brevet i sin helhet fås ved henvendelse til et av foretakene eller til økonomiavdelinga. Lokalstyret står overfor store økonomiske utfordringer om ikke statstilskuddet for 213 øker, jfr. omtale under kapittel

59 5. BEHANDLING OG INNSTILLING FRA ADMINISTRASJONSUTVALGET Administrasjonsutvalgets behandling i møte : Handlingsprogrammet ble gjennomgått og forslag til endringer og justeringer ble innarbeidet. Det ble enstemmig vedtatt å gi administrasjonssjefen, økonomisjefen og lokalstyreleder fullmakt til å formulere administrasjonsutvalgets innspill inn i handlingsprogrammet og gjennomgå formuleringene i administrasjonsutvalgets innstilling. På bakgrunn av den gitte fullmakten blir: Administrasjonsutvalgets enstemmige innstilling til Lokalstyret: I. Handlingsprogram og økonomiplan og 212 med kommentarer og premisser vedtas. 2. Bevilgningen til drift av Longyearbyen lokalstyre er en nettobevilgning som administrasjonssjefen har fullmakt til å disponere, med unntak av følgende budsjettrammer: Overskuddsutdeling Nordpolet AS (korkpenger), som disponeres av AU etter nærmere bestemmelser gitt av Lokalstyret. Listestøtte, Reservert bevilgning og Næringstiltak, som delegeres til AU. Samhandling mellom Longyearbyen lokalstyre og befolkningen i Longyearbyen og Tilskudd til lag og foreninger, som delegeres til lokalstyreleder. Tiltak i regi av Miljø- og næringsutvalget, som delegeres til miljø- og næringsutvalget. 3. Bevilgningen fra Longyearbyen lokalstyre til drift av foretakene er en nettobevilgning. Styret i foretakene har fullmakt til å disponere bevilgningen i hht foretakets vedtekter og premisser for bevilgningen. 4. Øremerkede bevilgninger fra Longyearbyen lokalstyre til foretakene til investerings- eller driftstiltak kan ikke disponeres på annen måte enn det som er angitt i bevilgningen. 5. Administrasjonssjefen skal senest 2 måneder etter utløpet av hvert tertial utarbeide økonomisk rapport for Longyearbyen lokalstyre. Rapporten fremmes for AU og Lokalstyret. Foretakene oversender sine tertialrapporter til Longyearbyen lokalstyre til orientering. Er det rimelig grunn til å anta at det kan oppstå nevneverdige avvik, skal rapporten foreslå nødvendige tiltak for å bringe regnskapet i balanse. 6. Administrasjonssjefen gis fullmakt til å utarbeide bevilgningsbrev til foretakene, der bevilgningens størrelse og premissene for bevilgningen fremgår. 7. Longyearbyen lokalstyre vedtar følgende låneopptak i 212: Kr til Tiltak i hht plan for fjernvarme (1,85 mill kr) og vannbehandlingsanlegg (,5 mill kr). Lånet avdras over 2 år. Kr. 1 4 til Tiltak i hht hovedplan vann. Lånet avdras over 2 år. Kr. 2 4 til Energibesparende gatebelysning. Lånet avdras over 1 år. Kr. 4 5 til Kjøp av containere (,6 mill kr), Matavfallskverner (2,4 mill kr) og Tiltak i hht avfallsplanen (1,5 mill kr). Lånet avdras over 1 år. Kr. 2 4 til Havnebygg / kontor (,5 mill kr), Seilbåtbrygge (,9 mill kr), og Flytekai (1, mill kr). Lånet avdras over 2 år. Kr. 5 til etablering av midlertidig lokale / ombygging ved skolen. Lånet avdras over 2 år. 59

60 Administrasjonssjefen får fullmakt til å godkjenne avdragsvilkår og rentebetingelser og evt. rentebindingsperiode, i hele lånets løpetid. Styret i Bydrift KF får fullmakt til å fatte vedtak om hvilke investeringsprosjekter som skal gjennomføres og finansieres ved bruk av tilknytningsinntekter, samt fullmakt til å gjennomføre tilhørende budsjettkorrigeringer. Et robust familiesamfunn krever godt tilrettelagt arktisk infrastruktur, samt skole-, barnehage- og kulturtilbud. Lokalstyret ser at brukerbetalingen og lånebyrde ikke kan fortsette å øke i takt med kostnadene til vedlikehold og oppgradering av arktisk infrastruktur. 6. BEHANDLING OG VEDTAK I LOKALSTYRET LOKALSTYRETS BEHANDLING : Kristin Furu Grøtting (TF) satte fram flg. forslag: Punktet på handlingsplanen vedr. etablering og innføring av kulturkort for ungdom fra (side 11) fjernes. Grøttings forslag ble vedtatt med 8 mot 7 stemmer. Det ble enstemmig vedtatt at nest siste pkt. på side 13 i handlingsprogrammet (ny stilling som internkontroll-/kvalitetssikringsrådgiver) tas ut. Administrasjonsutvalgets innstilling ble vedtatt med 13 mot 2 stemmer. Til slutt ble det stemt over hele Handlingsprogrammet og økonomiplan for og 2112 med endringer. Dette ble vedtatt med 13 mot 2 stemmer. LOKALSTYRETS VEDTAK : Handlingsprogram og økonomiplan og 212 med kommentarer og premisser vedtas med flg. endringer: Punktet på handlingsplanen vedr. etablering og innføring av kulturkort for ungdom fra (side 11) fjernes. Nest siste pkt. på side 13 i handlingsprogrammet (ny stilling som internkontroll- /kvalitetssikringsrådgiver) tas ut. Bevilgningen til drift av Longyearbyen lokalstyre er en nettobevilgning som administrasjonssjefen har fullmakt til å disponere, med unntak av følgende budsjettrammer: Overskuddsutdeling Nordpolet AS (korkpenger), som disponeres av AU etter nærmere bestemmelser gitt av Lokalstyret. Listestøtte, Reservert bevilgning og Næringstiltak, som delegeres til AU. Samhandling mellom Longyearbyen lokalstyre og befolkningen i Longyearbyen og Tilskudd til lag og foreninger, som delegeres til lokalstyreleder. Tiltak i regi av Miljø- og næringsutvalget, som delegeres til miljø- og næringsutvalget. 6

61 3. Bevilgningen fra Longyearbyen lokalstyre til drift av foretakene er en nettobevilgning. Styret i foretakene har fullmakt til å disponere bevilgningen i hht foretakets vedtekter og premisser for bevilgningen. 4. Øremerkede bevilgninger fra Longyearbyen lokalstyre til foretakene til investeringseller driftstiltak kan ikke disponeres på annen måte enn det som er angitt i bevilgningen. 5. Administrasjonssjefen skal senest 2 måneder etter utløpet av hvert tertial utarbeide økonomisk rapport for Longyearbyen lokalstyre. Rapporten fremmes for AU og Lokalstyret. Foretakene oversender sine tertialrapporter til Longyearbyen lokalstyre til orientering. Er det rimelig grunn til å anta at det kan oppstå nevneverdige avvik, skal rapporten foreslå nødvendige tiltak for å bringe regnskapet i balanse. 6. Administrasjonssjefen gis fullmakt til å utarbeide bevilgningsbrev til foretakene, der bevilgningens størrelse og premissene for bevilgningen fremgår. 7. Longyearbyen lokalstyre vedtar følgende låneopptak i 212: Kr til Tiltak i hht plan for fjernvarme (1,85 mill kr) og vannbehandlingsanlegg (,5 mill kr). Lånet avdras over 2 år. Kr. 1 4 til Tiltak i hht hovedplan vann. Lånet avdras over 2 år. Kr. 2 4 til Energibesparende gatebelysning. Lånet avdras over 1 år. Kr. 4 5 til Kjøp av containere (,6 mill kr), Matavfallskverner (2,4 mill kr) og Tiltak i hht avfallsplanen (1,5 mill kr). Lånet avdras over 1 år. Kr. 2 4 til Havnebygg / kontor (,5 mill kr), Seilbåtbrygge (,9 mill kr), og Flytekai (1, mill kr). Lånet avdras over 2 år. Kr. 5 til etablering av midlertidig lokale / ombygging ved skolen. Lånet avdras over 2 år. Administrasjonssjefen får fullmakt til å godkjenne avdragsvilkår og rentebetingelser og evt. rentebindingsperiode, i hele lånets løpetid. 8. Styret i Bydrift KF får fullmakt til å fatte vedtak om hvilke investeringsprosjekter som skal gjennomføres og finansieres ved bruk av tilknytningsinntekter, samt fullmakt til å gjennomføre tilhørende budsjettkorrigeringer. 9. Et robust familiesamfunn krever godt tilrettelagt arktisk infrastruktur, samt skole-, barnehage- og kulturtilbud. Lokalstyret ser at brukerbetalingen og lånebyrde ikke kan fortsette å øke i takt med kostnadene til vedlikehold og oppgradering av arktisk infrastruktur. 61

62 LONGYEARBYEN LOKALSTYRE skjema 1A Driftsbudsjettet Regnskap Rammetislkudd fra staten Fra staten: til rensetiltak energiverket Fra staten: realøkning av statstilskuddet Andre statstilskudd Overføring fra foretak Andre generelle overføringer Sum frie dis onible inntekter Renteinntekter Eieruttak (Bydrift AS) Renteutgifter, provisjoner og andre finansutg Avdrag på lån Netto finansinntekter/-utgifter Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbr. Til ubundne fond Til bundne fond Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne fond Bruk av bundne fond Netto avsetninger Overført til investeringsbuds'ettet Til fordeling drift Sum fordelt drift (fra skjema 1B) Mer (+) / mindre (-) forbruk o o o

63 skjema 1B Driftsbudsjettet Fordelintil drift: Regnskap Politisk virksomhet Inntekt Kostnad Til fond Fra fond Netto Pensjonsavtaler Inntekt Kostnad Til fond Fra fond Netto Longyearbyen lokalstyres Inntekt administrasjon Kostnad Til fond Fra fond Netto Revisjon og kontroilutvalg Inntekt Kostnad Til fond Fra fond Netto Barnevern og forebyggende Inntekt tiltak Kostnad Til fond Fra fond Netto Statistikk, analyser og Inntekt næringstiltak Kostnad Til fond Fra fond Netto Ekstern kontroll og tilsyn Inntekt Kostnad Til fond ' Fra fond Netto Prosjekter og reservert bevilgn. Inntekt Kostnad Til fond Fra fond Netto Korkpenger Inntekt Kostnad Til fond Fra fond Nelto 1281 Tilskudd Kultur- og fritidsforetak Kostnad ILI:udd -,:valbard mucum Kostnad Tilskudd Oppvekstforetak Kostnad Tilskudd Bydrift Kostnad Bruk av korkpen er Bruk fond Netto Motpost avskrivninger Inntekt Netto Resultat før tilskudd fra LL og finansposter Netto

64 LONGYEARBYEN LOKALSTYRE økonomisk oversikt Drift Regnskap 21 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overf. med krav til motytelse Driftstilskuddfra Longyearbyenlokalstyre Øremerket tilskuddfra Longyearbyenlokalstyre Salg til foretak I LL Tilskuddfra korkpenger Andre overførin er Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter egen tjenesteproduksjon Kjøp fra foretak I LL, inklusivhusleie Overføringer Avskrivninger Fordelte ut ifter Sum driftsut ifter Brutto driftsresultat Renteinntekter og utbytte Eieruttak (BydriftAS) Renteutgifterog låneomkostn Avdrag på lån Resultat eksterne finanstrans Mot ost avskrivnin er Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskaps-messigemindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk avsetnin er Overført til investeringsregnskapet 157 Dekning av tidligereårs regnskapsmessigemerforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetnin er Netto avsetninger Regnskapsmessig mer (+) /mindreforbruk (-)

65 LON GYEARBYEN LOKALSTYRE skjema 2A Investeringsbudsjettet Regnskap Investeringer i anleggsmidler Øremerket tilskudd til foretak 1 1 Avdrag på lån Avsetninger rets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Eieruttak (Bydrift AS) -1 Refusjoner Renteinntekter og utbytte Korkpenger Andre inntekterl refusjoner Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet -157 Bruk av fond Sum finansiering Udek et + u isponert H o LONGYEARBYEN LOKALSTYRE skjema 28 Investeringsbudsjettet Regnskap Til fordeling investeringer i anleggsmidler (fra skjema 2 A) GPS IKT-utstyr Web-prosjekt 25 Videokonferanseutstyr 2 Sum prosjektkostnader

66 LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Økonomisk oversikt Investering Salg av driftsmidler og fast eiendom Tilknytningsinntekter Overf. med krav til motytelse Øremerket tilskudd fra Longyearbyen lokalstyre Tilskudd fra korkpenger Statlige overføringer Andre overføringer Sum inntekter Regnskap Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter lokalstyrets tjenesteproduksjon Øremerket tilskudd til foretak 1 1 Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Avdrag på lån Utlån Kjøp aksjer og andeler Avsatt ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Sum finsieringstransaksjoner Finansieringsbehov Bruk av lånemidler Eieruttak (Bydrift AS) -1 Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet -157 Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Udekket (+)/udisponert (-)

67 LONGYEARBYENLOKALSTYREOPPVEKSTFORETAKKF skjema la DrIftsbudsjettet Regnskap 21 BudsJett 213 BudsJett Driftstilskudd fra Longyearbyen Lokalstyre øremerket tilskudd fra Longyearbyen lokalstyre Sum frie disnible Inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutg Avdrag på lån Netto finansinntekter/-ut ifter Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbr. Til ubundne fond Til bundne fond Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne fond Bruk av bundne fond Netto avsetnin er Overført til investerin sbuds'ettet Til fordering drift Sum fordelt drift (fra skjema 18) Mer (+)/ mindre (-) forbruk skjema 1B DrIftsbudsjettet Regnskap Fordelintll drift: Felleskostnader foretak Inntekt Kostnad Til fond 15 Fra fond Netto Longyearbyen skole Inntekt Kostnad Til fond Fra fond Netto Barnehager Inntekt Kostnad Til fond 2 Fra fond Netto Mot ost avskrivnin er Inntekt Netto Resultat før tilskudd fra LL og finansposter Netto

68 LONGYEARBYEN LOKALSTYRE OPPVEKSTFORETAK KF Økonomisk oversikt Drift Regnskap 21 Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overf. med krav til motytelse (refusjoner) Driftstilskudd fra Longyearbyen lokalstyre Øremerket tilskudd fra Longyearbyen lokalstyre Salg til foretak / LL Tilskudd fra korkpenger Andre overføringer Sumdriftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter egen tjenesteproduksjon Kjøp fra foretak / LL, inklusiv husleie Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter og utbytte Renteutgifter og låneomkostn Avdrag på lån Resultat eksterne finanstrans Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskaps-messige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Netto avsetninger Regnskapsmessig mer (+) /mindreforbruk (-)

69 LONGYEARBYENLOKALSTYREOPPVEKSTFORETAKKF skjema 2A Investeringsbudsjettet Regnskap Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Avdrag på lån Avsetninger rets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Øremerket tilskudd fra Longyearbyen lokalstyre Refusjoner Renteinntekter og utbytte Dekn av tidligere års merforbruk 7 Korkpenger Andre inntekter / retusjoner Sum ekstern finansiering 7 Overført fra driftsbudsjettet Bruk av avsetninger Sum finansiering Udekket (+)/udisponert (-) LONGYEARBYEN LOKALSTYRE OPPVEKSTFORETAK KF skjema 26 Investeringsbudsjettet Regnskap Til fordeling investeringer i anleggsmidler (fra skjema 2 A) Generelle ikt-investeringer Administrasjonsprogram 3 Oppgradering IKT, materiell og lokaler 24 Opprusting av utelekeplasser 4 IKT-investerin er skole Sum prosjektkostnader

70 LONGYEARBYEN LOKALSTYRE OPPVEKSTFORETAK KF Økonomisk oversikt Investering Salg av driftsmidler og fast eiendom Tilknytningsinntekter Overf. med krav til motytelse Øremerket tilskudd fra Longyearbyen lokalstyre Tilskudd fra korkpenger Statlige overføringer Andre overføringer Sum inntekter Regnskap 21 Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter lokalstyrets tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Avdrag på lån Dekn av tidligere års merforbruk Kjøp aksjer og andeler Avsatt ubundne investeringsfond Avsatt til bundne fond Sum finsieringstransaksjoner 7 7 Finansieringsbehov Bruk av lånemidler Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Udekket (+)/udisponert (-)

71 LONGYEARBYEN LOKALSTYRE BYDRIFT KF skjema 1A DrIftsbudsjettet Regnskap Driftstilskudd fra Longyearbyen Lokalstyre Øremerket tilskudd fra Longyearbyen lokalstyre Sum frie disnible inntekter Renteinntekter og utbytte Gevinst finansielle instrumenter Renteutgifter, provisjoner og andre finansutg Avdrag på lån Netto finansinntekter/-ut ifter Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbr. Til ubundne fond Til bundne fond Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne fond Bruk av bundne fond Netto avsetnin er Overført til investerin sbuds'ettet Til fordeling drift Sum fordelt drift (fra sk-ema 1B) Mer (+) / mindre (-) forbruk skjema 1B Driftsbudsjettet Fordelintil drift: Regnskap Fellesfunksjoner/adm. Inntekt Kostnad Til fond 1 18 Fra fond -87 Netto Brann og beredskap Inntekt Kostnad Til fond Fra fond Netto Energi og fjernvarme Inntekt Kostnad Til fond Fra fond Netto Longyearbyen havn Inntekt Kostnad Til fond Fra fond Netto Kommunalteknikk felles Inntekt Kostnad Til fond Fra fond Nelto Veier, nærmiljøtiltak m.m Inntekt Kostnad Til fond Fra fond Netto Vann Inntekt Kostnad Til fond Fra fond Netto

72 Fordelintil drift: Regnskap Avløp Inntekt Kostnad Til fond Fra fond Netto Renovasjon Inntekt Kostnad Til fond Fra fond Netto Eiendom felles og Inntekt vaktmestertjenester Kostnad Til fond 25 Fra fond Netto Boliger ansatte Inntekt Kostnad Til fond Fra fond -98 Netto Boliger ekstern utleie Inntekt Kostnad Til fond Fra fond Netto Andre bygg Inntekt Kostnad Til fond 1 8 Fra fond Netto Overføring fra foretak Inntekt -17 Overføring til LL I foretak Utgift Motpost avskrivninger og kalkulatoriske renter Inntekt Motpost ovf til investeringsregnskapet Havn Netto Resultat før tilskudd fra LL og finansposter Netto z4

73 LONGYEARBYEN LOKALSTYRE BYDRIFT KF økonomisk oversiktdrift Regnskap Brukerbetalinger Andre salgs- og leieinntekter Overf. med krav til motytelse Driftstilskudd fra Longyearbyen lokalstyre Øremerket tilskudd fra Longyearbyen lokalstyre Salg til foretak / LL Tilskudd fra korkpenger Andre overføringer Sum driftsinntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter egen tjenesteproduksjon Kjøp fra foretak / LL, inklusiv husleie 5 Overføringer Avskrivninger Fordelte utgifter Sum driftsutgifter Brutto driftsresultat Renteinntekter og utbytte Renteutgifter og låneomkostn Avdrag på lån Resultat eksterne finanstrans Motpost avskrivninger Netto driftsresultat Bruk av tidligere års regnskaps-messige mindreforbruk Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum bruk avsetninger Overført til investeringsregnskapet Dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Avsatt til disposisjonsfond Avsatt til bundne fond Sum avsetninger Netto avsetninger Regnskapsmessig mer (+) /mindreforbruk (-)

74 LONGYEARBYEN LOKALSTYRE BYDR1FTKF skjema 2A Investeringsbudsjettet Reg nskap Investeringer i anleggsmidler Utlån og forskutteringer Ekstraordinært avdrag på lån 4 Til fond rets finansieringsbehov Finansiert slik: Bruk av lånemidler Inntekter fra salg av anleggsmidler Statstilskudd -3 Øremerket tilskudd fra Longyearbyen lokalstyre -1-1 Refusjoner -915 Salg av fast eiendom -24 Tilknytningsinntekter Korkpenger Andre inntekter I retusjoner Sum ekstern finansiering Overført fra driftsbudsjettet Bruk av bundne fond Bruk av frie fond Sum finansiering ek et (+ /udisponert (-) LONGYEARBYEN LOKALSTYRE BYDRIFT KF skjema 2BInvesteringsbudsjettet 212 Til fordeling investeringer i anleggsrnidler (fra skjema 2 A) Regnskap Fordelt slik: Kulturhus Rehabilitering rørkasser under hus SD-anlegg Restavfallscontainere6 Tilct,3ndovurdoring primærn.?.tt Mengderegulering av undersentraler5 SET Utvidelse barnehage Formannshuset (barnehage) Reservekraftverk Vei Hotellneset Tilrettelegging i utbyggingsområder Avgassrensing Longyear energiverk14 6 Traseer for vann, avløp, fjernvarme Oppgradering turbin, ny styring Oppgraciering veier, jfr delplan

75 Regnskap Skilting av veier, jfr skiltplan Fjernavlesing El Kjøp av nye boliger 6 Askedeponi Havnebåt 2 Inngjerding avfallsanlegg Matavfallskverner Mengderegulering undersentraler Kullager Bil til havna Planlegging skoleutbygging Brannslanger Sigevannsrensing 1 65 Pumpealarm frostsikringssentral Dreiebenk Innmåling ledningsnett Direktevarsling brann 1 Aksjer Cruise Norway 5 Bil energiverket Prosjektering rehabilitering bruer 5 Til div prosjekter 211 som Styret i Bydrift prioriterer mellom Teknisk utstyr brann 375 Avløpspumpestasjon Avfallsanlegget 1 5 Hovedplan vann, tiltak Verkstedmateriell 225 Ekspansjonsanlegg FH2 4 Utvikling sentrum 2 EOS del 1 5 Energibesparende gatebelysning IK-system og FDV-verktøy Tiltak avfallsplan Bygging av nye boliger Oljeutskiller energiverket 5 Tiltak fjernvarme Asfaltering Forlengelse av Turistkaia 3 Fendering kai 15 2 Compactlaster LYB Havn 47 Miljøvennlig havnebygg 5 5 Seilbåtbrygge 9 Flytekai 1 3 Kaidekke / kulvert 3 Sum prosjektkostnader

76 LONGYEARBYEN LOKALSTYRE BYDRIFT KF Økonomisk oversikt Investering Regnskap 21 Salg av driftsmidler og fast eiendom -24 Andre salgsinntekter og tilknytningsinntekter Overf. med krav til motytelse Øremerket tilskudd fra Longyearbyen lokalstyre -1-1 Tilskudd fra korkpenger Statlige overføringer Andre overføringer -3 Sum inntekter Lønnsutgifter Sosiale utgifter Kjøp av varer og tjenester som inngår i tjenesteproduksjon Kjøp av tjenester som erstatter lokalstyrets tjenesteproduksjon Overføringer Renteutgifter og omkostninger Fordelte utgifter Sum utgifter Avdrag på lån 4 Utlån Kjøp aksjer og andeler 5 Avsatt ubundne investeringsfond 24 Avsatt til bundne fond Sum finsieringstransaksjoner Finansieringsbehov Bruk av lånemidler Salg av aksjer og andeler Mottatte avdrag på utlån Overført fra driftsregnskapet Bruk av disposisjonsfond Bruk av bundne fond Sum finansiering Udekket (+)/udisponert (-)

77 LONGYEARBYENLOKALSTYREKULTUR- OG FRITIDSFORETAKKF skjema 1A Driftsbudsjettet Regnskap Driftstilskuddfra Longyearbyen Lokalstyre Øremerket tilskudd fra Longyearbyen lokalstyre Sum fde disnible inntekter Renteinntekter og utbytte Renteutgifter, provisjoner og andre finansutg Avdrag på lan Netto finansinntekted-ut Iter Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbr. Til ubundne fond Til bundne fond Bruk av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk Bruk av ubundne fond Bruk av bundne fond Netto avsetnin er Overført til investerin sbuds'ettet Til fordeling dtift Sum fordelt drift (fra s 'ema 1B) Mer (+)/ mindre (-) forbruk skjema 1B Driftsbudsjettet Regnskap Fordellntil drift: Administrasjon Inntekt Kostnad Tii fond Fra fond Netto Felles kultur Inntekt Kostnad Til fond Fra fond Netto Bibliotek Inntekt Kostnad Til fond Fra fond Netto Idrettsanlegg Inntekt Kostnad Til fond Fra fond Netto Galleri og Inntekt kunstnersenter Kostnad Til fond Fra fond Netto Kino Inntekt Kostnad Til fond Fra fond () Netto Fritidstilbud barn og unge Inntekt Kostnad Til fond Fra fond Netto Mot ost avskrivninger Inntekt Netto Resultat før tilskudd fra LL og finansposter Netto