Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013

Transkript

1 Handlingsprogram og økonomiplan Budsjett 2013 Vedtatt av Lokalstyret i sak xx/12 (11/838), i møte

2 INNHOLD: 1. INNLEDNING UTDRAG FRA SVALBARDBUDSJETTET HANDLINGSPROGRAM ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT GENERELT DRIFTSBUDSJETT FOR LONGYEARBYEN LOKALSTYRE MED FORETAK Statstilskudd / frie inntekter Til drift av Longyearbyen lokalstyre Tilskudd til Svalbard museum Overføringer til Kultur- og fritidsforetak KF tilskudd / kjøp av tjenester Overføringer til Oppvekstforetak KF - tilskudd / kjøp av tjenester Overføring til Bydrift KF tilskudd / kjøp av tjenester INVESTERINGSBUDSJETT FOR LONGYEARBYEN LOKALSTYRE MED FORETAK Investeringsbudsjett - Longyearbyen lokalstyre Investeringsbudsjett - Longyearbyen lokalstyre Oppvekstforetak KF Investeringsbudsjett - Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF STØRRE DRIFTS-/INVESTERINGSBEHOV BEHANDLING OG INNSTILLING FRA ADMINISTRASJONSUTVALGET BEHANDLING OG VEDTAK I LOKALSTYRET Vedlegg: Longyearbyen lokalstyre: Forslag til drifts- og investeringstiltak side Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF: Oversikt over / forslag til drifts- og investeringstiltak side Hovedoversikter som er utarbeidet for hver virksomhet: Budsjettskjema 1A og 1B driftsbudsjettet Økonomisk oversikt drift, Budsjettskjema 2A og 2B Investeringsbudsjettet Økonomisk oversikt investering Hovedoversiktene finnes på følgende sider: Longyearbyen lokalstyre side Longyearbyen lokalstyre Kultur- og fritidsforetak KF side Longyearbyen lokalstyre Oppvekstforetak KF side Longyearbyen lokalstyre Bydrift KF side

3 1. INNLEDNING Longyearbyen lokalstyres økonomiplanlegging, budsjettering, regnskapsføring og økonomirapportering reguleres av Svalbardloven 40. Handlingsprogram er ikke lovregulert. Oppsummering av hovedpunktene i Longyearbyen lokalstyres styringssystem: Lokalstyret har vedtatt å gjennomføre rullering av lokalsamfunnsplanen i hver valgperiode. Denne planen er et verktøy for lokalstyrets langsiktige styring av samfunnsutviklingen i Longyearbyen, og den skal ha en strategisk og samordnende funksjon i forhold til øvrige planer. Lokalstyret skal minst en gang i året vedta et rullerende handlingsprogram, som bygger på lokalsamfunnsplanen. Handlingsprogrammet angir hvilke tiltak som skal gjennomføres for å sikre måloppnåelse for kommende 4-års periode. Lokalstyret skal, i henhold til kommunelovens kapittel 8, en gang i året vedta en rullerende økonomiplan etter innstilling fra administrasjonsutvalget. Økonomiplanen omfatter de 4 neste budsjettårene. skal sikre en økonomisk prioritering som er i samsvar med de mål og tiltak som er i handlingsprogrammet. omfatte hele virksomheten og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. skal for det enkelte budsjettår være i balanse. Økonomiplanen er ikke en bindende plan. Lokalstyret skal, i henhold til kommunelovens kapittel 8, innen årets utgang, vedta et budsjett for kommende kalenderår etter innstilling fra administrasjonsutvalget. Årsbudsjettet: er en bindende plan for hele Longyearbyen lokalstyres virksomhet. skal være et realistisk anslag for hvilke utgifter og inntekter Longyearbyen lokalstyre kan forvente i budsjettåret. skal tydelig vise Longyearbyen lokalstyres prioriteringer, samt de mål og premisser som årsbudsjettet bygger på. skal minimum ha et driftsresultat som er tilstrekkelig for å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger. Det er lokalstyret som skal vedta handlingsprogram, økonomiplan og budsjett, etter innstilling fra administrasjonsutvalget. Innstillingen skal legges ut til alminnelig ettersyn i minst 14 dager før behandling i lokalstyret. Bl.a. følgende dokumenter og drøftinger har gitt premisser for arbeidet med handlingsprogram, økonomiplan og årsbudsjett: - Lokalsamfunnsplan Søknad til Justis- og politidepartementet om statstilskudd for Lokalstyrets strategikonferanse i juni 2012 med tilhørende oppsummeringsnotat - Regjeringens forslag til Svalbardbudsjett Bydrift KF, Kultur- og fritidsforetak KF og Oppvekstforetak KF sin søknad om tilskudd for Administrasjonsutvalgets innstilling til handlingsprogram, økonomiplan og budsjett 2016 ble vedtatt i møte Innstillingen har ligget ute til alminnelig ettersyn i perioden Lokalstyret behandler saken i møte

4 2. UTDRAG FRA SVALBARDBUDSJETTET 2013 Nedenfor gis en kort oppsummering / utdrag av de ulike forslag og premisser som er innarbeidet i regjeringens forslag til svalbardbudsjett for 2013 og som kan relateres til lokalstyrets virksomhet. Overordna mål. Regjeringas overordna mål for svalbardpolitikken har lege fast i lang tid og vart seinast stadfesta i siste stortingsmelding om Svalbard (St.meld. nr. 22 ( ) Svalbard). Desse måla er: ei konsekvent og fast handheving av suvereniteten korrekt overhalding av Svalbardtraktaten og kontroll med at traktaten blir etterlevd bevaring av ro og stabilitet i området bevaring av den særeigne villmarksnaturen i området oppretthalding av norske samfunn på øygruppa Gjennom siste stortingsmelding vart det gjort ein heilskapleg gjennomgang av svalbardpolitikken og lagt rammer for denne dei neste åra. Det blir framleis lagt opp til ei stabil og føreseieleg myndigheitsutøving og god samfunnsutvikling på øygruppa innafor ramma av dei overordna måla i svalbardpolitikken. Svalbard er Noregs nordlegaste region og ein viktig del av nordområda våre, og ei vedvarande satsing på Svalbard i tråd med måla for norsk svalbardpolitikk, vil markere at Noreg er til stades i nordområda. Hovedmål og delmål for Justisdepartementet: Hovedmål: Heilskapleg og konsistent politikk for polarområda Delmål: 1. Samordne og koordinere forvaltningas politikk for polarområda 2. Sikre ei god statlig forvaltning på Svalbard gjennom Sysselmannen 3. Leggje til rette for at lokaldemokratiet fungerer og at det framleis er eit robust lokalsamfunn i Longyearbyen. Utdrag fra kommentarer til målene: - Eit hovudmål for svalbardpolitikken er å oppretthalde ei robust busetjing i Longyearbyen, og i meldinga står ein fast at et framleis er koldrifta som er den viktigaste berebjelken i familiesamfunnet der. Utviklinga den siste tida tyder på at befolkningsveksten i Longyearbyen held fram. Etter ein liten nedgang i 2010 har folketalet auka igjen både i 2011 og i Å vere til stades på Svalbard bidrar til å sikre ei truverdig og effektiv forvaltning av Noregs store land- og sjøområde. Regjeringa vil difor arbeide for å vidareføre eit levedyktig svalbardsamfunn der miljøforvaltning, forsking, koldrift og reiseliv blir foreina innafor rammer som sikrar at øygruppa blir teken vare på som eitt av verdas best forvalta villmarksområde. - I svalbardmeldinga er det framheva at Longyearbyen vil kunne få auka betydning mellom anna som base for rednings- og forureiningsberedskap i dei nordlege havområda. Dette vart forsterka gjennom Stortingets behandling av meldinga. - Det er og naudsynt med ei avklaring av om lokalstyret som planmynde eller Store Norske Spitsbergen Kulkompani som grunneigar har ansvar for rassikring i 3

5 Longyearbyen. Justis- og beredskapsdepartementet har difor starta eit arbeid for å få til ei slik avklaring. - For å nå hovudmåla i svalbardpolitikken og dei delmåla som er nemnde over, har styresmaktene eit sett av verkemiddel. Det inderdepartementale polarutvalet er eit særs viktig organ for dei sentrale styresmaktene si koordinering og samordning av norsk polarpolitikk. Vidare er dei viktigaste verkemidla lovgiving, løyvingar over statsbudsjettet inkludert svalbardbudsjettet, Sysselmannen på Svalbard og lokal forvaltning gjennom Longyearbyen lokalstyre. - Dei siste åra er det gjennomført ei rekke endringar i skattesystemet for Svalbard. Målet har vore at Svalbard framleis skal ha eit lågt skattenivå for å bidra til næringsaktivitet og busetnad på øygruppa, samstundes som det låge skattesystemet speglar at det offentlege tenestetilbodet er mindre på Svalbard. - Å oppretthalde norske samfunn på øygruppa er eit av hovudmåla i norsk svalbardpolitikk. Denne målsetjinga blir oppfylt i hovudsak gjennom familiesamfunnet i Longyearbyen. Longyearbyen lokalstyre (LL) har etter at det vart oppretta i 2002 blitt ein viktig medspelar for dei sentrale styresmaktene ved at dei innafor ramma av norsk svalbardpolitikk arbeider for ei miljøforsvarleg og berekraftig utvikling av lokalsamfunnet i Longyearbyen. - Den vellykka satsinga på Svalbard, og Longyearbyen især, har og hatt innverknad på tenestetilbodet i Longyearbyen som Longyearbyen lokalstyre har ansvaret for. Veksten i samfunnet har mellom anna skapt behov for fleire bustader og barnehage- og skuleplassar. For å medverke til at Lokalstyret kan setje i verk naudsynte tiltak innafor skule- og barnehageområdet, vart budsjettet deira styrkt med i alt 2,7 mill kroner frå og med Solide og tilstrekkelege rammevilkår er ein viktig føresetnad for at LL skal kunne handtere noverande og ikkje minst framtidige oppgåver på ein god og effektiv måte. - Lokale aktørar har teke initiativ til å etablere eit næringsutviklingsselskap i Longyearbyen. Dette er eit positivt initiativ og vil kunne medverke i arbeidet med å etablere og utvikle ny kunnskapsbasert næringsaktivitet i Longyearbyen. - Drift og vedlikehald av infrastruktur i Arktis er spesielt krevjande. Infrastrukturen i Longyearbyen er i stort mon frå 1970-talet. Ein ser i aukande grad eit behov for ei oppgradering til det som er standard elles. Dette gjeld både vegar, bustader, røyrframføringar og liknande. Longyearbyen lokalstyre har kontinuerleg merksemd på korleis dette vedlikehaldsetterslepet kan handterast. - Klima- og forureiningsdirektoratet påla Longyearbyen lokalstyre som eig kraftverket eit reinsekrav frå juli 2012, som seinare vart forlenga til I budsjettet for 2012 vart det løyvd 14,6 mill. kroner til å starte bygging av reinseanlegget. For 2013 vert det føreslått å vidareføre løyvinga med ytterlegare 14,6 mill. kroner i investeringskostnader og 0,8 mill. kroner i driftskostnader. Reinseanlegget har ein estimert investeringskostnad på 73,1 mill. kroner og skal stå ferdig i På oppdrag frå lokalstyret er det og utarbeidd rapportar om val av framtidig energikjelde. - Komiteen bad under si behandling av svalbardmeldinga regjeringa vurdere om ansvaret som grunneigar i Longyearbyen bør overførast frå Store Norske til andre. Det er sett ned ei eiga arbeidsgruppe under leiing av Nærings- og handelsdepartementet, for å gjere ein slik gjennomgang. Dette arbeidet er no i sluttfasen. 4

6 Andre utdrag fra svalbardbudsjettet: Løyvingar til svalbardformål For 2013 er det foreslått løyvd netto om lag 536 mill. kroner over statsbudsjettet til svalbardformål. Dette talet omfattar tilskotet til svalbardbudsjettet over Justisdepartementets kap. 480 og utgiftene til Svalbard som blir dekte over budsjetta til dei andre departementa, jf. vedlegg 1. Inntektene frå Svalbard som går inn på budsjetta til dei andre departementa er trekte frå, jf. vedlegg 2. Tilsvarande tal i 2012 var om lag 390 mill. kroner. Miljøverndepartementet (kap 4.1) Miljøvernarbeidet vil i 2013 ha fokus på å beskytte villmarksområda på Svalbard. Det vil bli lagt særleg vekt på å avgrense belastninga på Svalbards natur og kulturminne som følgje av aukande ferdsel, for å sikre viktige leveområde for sårbare arter og verneområdas kvalitet som referanseområde for forsking. Forvaltinga må ta omsyn til endringar i klima og tilførsel av forureining, og sikre at lokal verksemd skjer innanfor rammer som sikrar at den samla belastninga på arter og økosystem ikkje blir for stor. Forvaltningsplanar for dei store verneområda vil framleis ha høg prioritet. Det arbeidet som er starta opp med å utgreie Svalbard som eit mogleg verdsarvområde, vil halde fram. Nærings- og handelsdepartementet (kap 4.2) Selskapet (SNSK) tek sikte på eit produksjonsvolum på ca 2,0 mill tonn i åra framover. Det er lagt til grunn at gruvedrifta skal drivast ut frå bedriftsøkonomiske prinsipp og uavhengig av statleg støtte. Samstundes skal selskapet gjennom sitt virke bidra til at samfunnet i Longyearbyen blir halde ved lag. Kunnskapsdepartementet (kap. 4.3) Regjeringa foreslår å løyve 68,4 mill kroner til innføring av valfag på 9. trinn frå hausten 2013, jf. Prop 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. Valfag er innført på 8. trinn frå hausten 2012 og det blir teke sikte på å utvide tilbodet til 9. og 10. trinn frå hausten 2013 og Regjeringa foreslår vidare å innføre ein veketime med kulturskuletilbod i skule/sfo-tid for trinn frå hausten 2013, jf. Prop 1 S ( ) for Kunnskapsdepartementet. Helse- og omsorgsdepartementet (kap 4.7) Helse Nord RHF har avgjort å auke vaktberedskapen ved Longyearbyen sjukehus til å kunne behandle to hendingar samstundes. Helsedirektoratet har utplassert ein såkalla NIRHOSPeining (The Norwegian Mobile Hospital and Disaster Unit) på øya for å styrkje beredskapen. Den alminnelege helselovgivinga gjeld i lita mon på Svalbard. Helse- og omsorgsdepartementet har satt i gang eit arbeid med å gå igjennom helselovgivinga og vurdere om delar av den skal gjerast gjeldande for Svalbard. Departementet tek sikte på å fremje eit høyringsnotat i løpet av Fra Prp. 1 S ( ) Kommunal- og regionaldepartementet Utdrag fra kapittel 2.2 Kommunesektorens inntekter i 2013: Kommunesektoren må forvalte ressursene på best mulig måte, slik at innbyggerne kan tilbys tjenester av høy kvalitet. Arbeidet med omstilling og effektivisering av den kommunale virksomheten må fortsatt prioriteres. Kommuner og fylkeskommuner må ha god økonomistyring og tilpasse aktivitetsnivået til inntektsrammene. 5

7 Anslått prisvekst (omtales også som «deflator») i kommunesektoren i 2013 er på 3,3 %. Utdrag fra kapittel 2.3 Kommunesektorens pensjonskostnader: Det forventes en vekst i kommunesektorens samlede regnskapsmessige pensjonskostnader i Departementet har gjort et grovt anslag som innebærer at veksten i de samlede regnskapsmessige pensjonskostnadene for kommunesektoren i 2013 vil være i størrelsesorden 1,4 mrd kroner ut over det som dekkes av den kommunale deflatoren. Det understrekes at dette anslaget er beheftet med betydelig usikkerhet. Lavt rentenivå har over tid medvirket til det opparbeidede premieavviket. Kommunesektoren har samtidig betydelig gjeld, og har dermed også fordeler av det lave rentenivået. Departementet vil understreke at kommuner og fylkeskommuner har et selvstendig ansvar både for pensjon, som er en del av lønns- og avtalevilkår i kommunesektoren, og for sine låneopptak. 6

8 3. HANDLINGSPROGRAM Longyearbyen lokalstyres ansvarsområder omfatter samfunns- og arealplanlegging, oppvekst, nærmiljø og kultur samt drift, vedlikehold og utbygging av tekniske anlegg i Longyearbyen. Handlingsprogrammet tar utgangspunkt i vedtatt lokalsamfunnsplan for Lokalsamfunnsplanen skal være det samlende og samordnende strategidokumentet som styrer den langsiktige utviklingen i samfunnet. Gjennom planen skal kravet til forutsigbarhet i planleggingen oppfylles, og lokalsamfunnsplanen skal gi et grunnlag for senere beslutninger og vedtak. Planen gis legitimitet ved at den er retningsgivende for senere beslutninger. Longyearbyen - unikt, trygt og skapende er valgt som visjon for Longyearbyen i lokalsamfunnsplanen. Visjonen er den langsiktige målsetningen som lokalstyret skal styre mot. I lokalsamfunnsplanen er det videre angitt satsingsområder. Dette er langsiktige målsettinger som skal følges opp gjennom ulike sektorplaner og et 4-årig handlingsprogram for I de enkelte sektorplanene og handlingsprogrammet bør det derfor etableres delmål og beskrives tiltak slik at de overordnede målsettingene i lokalsamfunnsplanen faktisk kan nås. Lokalsamfunnsplanen har følgende satsingsområder: Vi vil sikre at det forblir trygt og trivelig å bo og ferdes i Longyearbyen. Vi vil jobbe for et inkluderende og tolerant lokalsamfunn og styrke familiesamfunnet. Vi vil arbeide for å tilrettelegge forholdene for Svea-pendlerne. Vi vil ha et variert næringsliv for å sikre full sysselsetting. Vi vil opprettholde et variert kultur- og fritidstilbud med utgangspunkt i frivillige lag og organisasjoner. Vi vil ta vare på og videreformidle Longyearbyens historie og identitet. Vi vil ha allsidig bruk av og tilgang til Svalbards natur. Vi vil følge opp de høye miljømessige målsettingene for Svalbard. Vi vil ha et godt og fleksibelt offentlig tjenestetilbud. Vi vil jobbe for å styrke Longyearbyen lokalstyres innflytelse ved rikspolitiske avgjørelser. I lokalsamfunnsplanen er satsingsområdene konkretisert i delmål. Delmålene er gjengitt nedenfor, sammen med satsingsområdet. Delmålene gjelder for Noen av delmålene er allerede oppnådd. Andre er under arbeid. Etter delmålene vises det hvilke tiltak Lokalstyret vil prioritere i planperioden for å nå delmålene på de forskjellige satsingsområdene. Vi vil sikre at det forblir trygt og trivelig å bo og ferdes i Longyearbyen. Slik vil vi ha det: Delmål Longyearbyen skal være ren & pen. Det skal være et sted vi trives i, og som vi gjerne viser frem til besøkende. Det skal finnes et godt botilbud tilpasset til livssituasjon og eget ønske. Nye boligområder utvikles i takt med behovet. Tilstrekkelige friområder skal sikres innenfor boligområdene. Dette med tanke på å bevare uformelle og formelle lekeplasser for barn og beholde livskvaliteten i boligområdene. Det skal etableres et sammenhengende veinett for fotgjengere og syklister. Skoleveiene skal være trygge. 7

9 Det skal jobbes med gode ferdselsårer som leder scootertrafikken på klare og entydig merkede veier ut fra og inn i byen. Parkerte scootere er en del av bybildet vårt. Det skal legges til rette for sommerparkering av scootere på arealer avsatt til dette formålet. Vi skal ha gode veier i og rundt Longyearbyen. Dette omfatter sommer- og vintertiltak (bl.a. strøing på vinterstid). Longyearbyen lokalstyre med foretak vil jobbe etter disse delmålene. I tillegg vil følgende tiltak bli spesielt prioritert i planperioden: Tiltak: Ansvarlig: Utføres i: Økonomisk ramme: Longyearbyen lokalstyre skal være en pådriver overfor private og næringslivet i arbeidet med å holde Longyearbyen ren og ryddig, også ryddig av større ting. Rullering av lokalsamfunnsplanen Rullering av arealplan med spesielt fokus på havneutvikling Longyearbyen lokalstyre v/adm.sjefen og Bydrift KF Longyearbyen lokalstyre v/adm.sjefen Longyearbyen lokalstyre v/adm.sjefen Dekkes innenfor årsbudsjettet 2013 Egen bevilgning 2014 Fremmes i egen sak Vi vil jobbe for et inkluderende og tolerant lokalsamfunn og styrke familiesamfunnet. Slik vil vi ha det: Delmål Lokalsamfunnet skal være godt for alle. Et inkluderende samfunn legger til rette for innbyggere med spesielle behov som gravide, funksjonshemmede, temporært pleietrengende og personer som har behov for psykiatrisk hjelp. Samfunnet skal ikke legges til rette for permanent pleie- og omsorgstrengende, men Longyearbyen lokalstyre skal i samarbeid med hjemkommunen jobbe for å finne gode løsninger. Det skal legges vekt på inkluderende tiltak for utenlandske innbyggere. Møteplasser er viktig for å sikre at folk kan møtes. De etablerte møteplassene må bevares og nye skapes (f.eks. flerkulturelle møteplasser og uformelle samlingsplasser i nærmiljøet) Full barnehagedekning og et fleksibelt tilbud styrker familiesamfunnet. Den lokalpolitiske skjenkepolitikken må være i samsvar med målet om et trygt og godt oppvekstmiljø for barn og unge. Det skal legges vekt på forebyggende arbeid i samarbeid med helsesektoren. Det opprettes et felles forum der Longyearbyen lokalstyre og Longyearbyen sykehus samarbeider om helsetilbudet. Longyearbyen lokalstyre med foretak vil jobbe etter disse delmålene. I tillegg vil følgende tiltak bli spesielt prioritert i planperioden: Tiltak: Ansvarlig: Utføres i: Økonomisk ramme: Videreføre arbeidet med utvikling av samarbeidsforumet mellom Longyearbyen sykehus og Longyearbyen lokalstyre om helsetilbudet i Longyearbyen. Longyearbyen lokalstyre v/lokalstyreleder og adm.sjefen Dekkes innenfor årsbudsjettet 8

10 Søke midler i hht samhandlingsreformen til lokalt forebyggende arbeid i samarbeid med lokale organisasjoner og institusjoner Oppfølging av St.m 22 Svalbardmeldingen: Svalbard som internasjonalt samfunn. Utrede behovene ved Longyearbyen skole og barnehagene areal- /bygningsmessig og pedagogisk. Lage delplan for skole- og idrettsområdet. Opprettholde trygge og stimulerende lekeplasser / utearealer ved skolen og barnehagene Longyearbyen lokalstyre v/lokalstyreleder og adm.sjefen Longyearbyen lokalstyre v/lokalstyreleder og adm.sjefen Longyearbyen lokalstyre v/adm.sjefen Bydrift KF / Oppvekstforetak KF Dekkes innenfor årsbudsjettet Dekkes innenfor årsbudsjettet Mulighetsstudie lyses ut på anbud i Fremmes deretter for lokalstyret i egen sak Dekkes innenfor årsbudsjettet til OF. Sikre en økonomisk buffer for å kunne videreføre kvalitet, soliditet og forutsigbarhet innenfor oppvekstsektoren, grunnet uforutsigbare endringer i elev- og barnetall. Revidere plan for oppvekst og undervisning Oppvekstforetak KF Tas med videre i budsjettsøknaden til Justis- og beredskapsdepartementet Oppvekstforetak KF Dekkes innen foretakets budsjett Vi vil arbeide for å tilrettelegge forholdene for Svea-pendlerne. Slik vil vi ha det: Delmål Det jobbes for en bedre kommunikasjon mellom Longyearbyen og Svea. Tilbudene i Longyearbyen som åpningstider i banken etc., må forsøkes tilpasset pendlernes behov. Forholdene skal legges til rette for at pendling fra Svea skjer til Longyearbyen og ikke til fastlandet. Longyearbyen lokalstyre med foretak vil jobbe etter disse delmålene. I tillegg vil følgende tiltak bli spesielt prioritert i planperioden: Tiltak: Ansvarlig: Utføres i: Økonomisk ramme: Vi vil ha et variert næringsliv for å sikre full sysselsetting. Slik vil vi ha det: Delmål De tre bærebjelkene forskning & undervisning, kull og reiseliv skal videreføres. Det skal også jobbes for at andre, nye pilarer etablerer seg, som kan støtte det eksisterende næringslivet. Trygghet for arbeidsplassene skal ha høyt prioritet. 9

11 Forholdene skal legges til rette for eksisterende næringsliv og ønskede nyetableringer, herunder menes sikring av tilstrekkelig og formålstjenlig næringsareal, at det jobbes for like konkurransevilkår, og at næringslivet kan forholde seg til forutsigbare rammevilkår (energipriser, generelt gunstige og kostnadsriktige priser). Longyearbyen lokalstyre skal jobbe for å skape langsiktighet/forutsigbarhet i forhold til flytilbudet, da samfunnet og næringslivet er avhengig av dette. Det jobbes for helårlige arbeidsplasser. Longyearbyen lokalstyre skal holde en god dialog med næringslivet. Det etableres et tettere samarbeid mellom reiselivet og Longyearbyen lokalstyre. Longyearbyen lokalstyre vil gå inn for å skape klare rammebetingelser for kulldrift og turisme, noe som krever at lokalstyret må bli hørt og tatt hensyn til ved rikspolitiske avgjørelser med konsekvenser for Longyearbyen. Longyearbyen lokalstyre med foretak vil jobbe etter disse delmålene. I tillegg vil følgende tiltak bli spesielt prioritert i planperioden: Tiltak: Ansvarlig: Utføres i: Økonomisk ramme: Ta en aktiv rolle i næringsutvikling i Longyearbyen. Strategisk næringsanalyse. Longyearbyen lokalstyre søker å øke bruken av lokal kompetanse. Longyearbyen lokalstyre v/lokalstyreleder og administrasjonssjefen Dekkes via eksterne tilskudd, alternativt via disposisjonsfond. Arbeide aktivt for å sikre videre gruvedrift på Svalbard. Arbeide aktivt for å sikre turisme, forskning, lokal/regional/nasjonal utdanning samt annet lokalt næringsliv. Longyearbyen lokalstyre vil ha styrket fokus på nordområdepolitikk. Arbeide med statlige myndigheter for å sikre forutsigbare rammevilkår for næringslivet. Utvikle havnestrategi Longyearbyen lokalstyre v/lokalstyreleder Longyearbyen lokalstyre v/lokalstyreleder Longyearbyen lokalstyre v/lokalstyreleder Longyearbyen lokalstyre v/lokalstyreleder Longyearbyen lokalstyre Dekkes innenfor årsbudsjettet Dekkes innenfor årsbudsjettet Dekkes innenfor årsbudsjettet Dekkes innenfor årsbudsjettet Havnebudsjettet. Vi vil opprettholde et variert kultur- og fritidstilbud med utgangspunkt i frivillige lag og organisasjoner. Slik vil vi ha det: Delmål Korkpengeordningen skal brukes for å gi tilbud til flest mulige lag og foreninger. Informasjon/oversikt over de ulike tilbudene skal være lett tilgjengelig for innbyggere. Kulturforum skal være bindeledd mellom Longyearbyen lokalstyre og lag og foreninger og slik sett bidra til en god dialog med kulturlivet. Forholdene skal legges til rette for større arrangementer og utveksling med andre bosetninger. Den offentlige delen av kulturtilbudet med bibliotek, kino, museum og galleri skal videreutvikles. 10

12 Kulturskolen skal være et viktig tilbud i tillegg til skoleundervisningen. Vi skal tilby nødvendige arealer av tilstrekkelig kvalitet til fritids- og kulturaktiviteter. Diskusjonen om et arena for kultur videreføres. Longyearbyen lokalstyre med foretak vil jobbe etter disse delmålene. I tillegg vil følgende tiltak bli spesielt prioritert i planperioden: Tiltak: Ansvarlig: Utføres i: Økonomisk ramme: Videreføre en god drift og aktiv bruk av kulturhuset Kultur- og fritidsforetak KF Dekkes innenfor årsbudsjettet Utarbeiding og behandling av Plan for idrett og fysisk aktivitet Longyearbyen lokalstyre v/administrasjonssjefen og Kultur- og fritidsforetak KF 2013 Dekkes innenfor årsbudsjettet Vi vil ta vare på og videreformidle Longyearbyens historie og identitet. Slik vil vi ha det: Delmål Longyearbyens historie skal tas vare på, spesielt i fysisk planlegging. Tiltak som fjerning eller fornying av bygg, infrastruktur etc i planområde, bør behandles med omtanke og med hensyn til bevaring av stedets historie. Longyearbyens kulturminner skal integreres i planleggingen som et berikende element. Andre særtrekk som fargeplanen må også i fremtiden tas hensyn til. Reiselivet skal være en viktig samarbeidspartner når det gjelder å presentere stedets historie og identitet for et interessert publikum. Longyearbyen lokalstyre med foretak vil jobbe etter disse delmålene. I tillegg vil følgende tiltak bli spesielt prioritert i planperioden: Tiltak: Ansvarlig: Utføres i: Økonomisk ramme: I samarbeid med bl.a. Sysselmannen og Svalbard Museum utvikle en historiske guide for Longyearbyen Være pådriver for realisering av gruvemuseum og opplevelsessenter i Gruve 3 i Longyearbyen Longyearbyen lokalstyre v/administrasjonssjefen Longyearbyen lokalstyre v/lokalstyreleder 2013 Dekkes innenfor årsbudsjettet Dekkes innenfor årsbudsjettet Vi vil ha allsidig bruk av og tilgang til Svalbards natur. Slik vil vi ha det: Delmål Svalbardnaturen skal bevares som en viktig del av lokalbefolkningens rekreasjonsområde. Å leve i et nesten urørt villmarksområde krever en bevisstgjøring fra vår side på en skånsom og bærekraftig bruk av natur. Det er viktig å sikre en god dialog med naturvernmyndighetene slik at lokalbefolkningens synspunkter blir hørt. Longyearbyen lokalstyre med foretak vil jobbe etter disse delmålene. I tillegg vil følgende tiltak bli spesielt prioritert i planperioden: 11

13 Tiltak: Ansvarlig: Utføres i: Økonomisk ramme: Arbeide for at det blir lagt bedre til rette for lokalbefolkningens tilgang til naturen og kulturminner på Svalbard. Longyearbyen lokalstyre v/lokalstyreleder Dekkes innenfor årsbudsjettet Legge til rette for flere hyttetomter Longyearbyen lokalstyre v/administrasjonssjefen Dekkes innenfor årsbudsjettet Vi vil følge opp de høye miljømessige målsettingene for Svalbard. Slik vil vi ha det: Delmål Vi har vedtatt Fredrikstad-erklæringen og vil følge føre-var prinsippet i planlegging og virksomhet. Med føre-var forstår vi at konsekvenser av et tiltak skal utredes, og dersom konsekvensene for naturen er usikre, tas beslutning i favør for miljøet. Det skal jobbes med å få en vesentlig økning av gjenvinning/resirkulering av avfallet. Behandling av restavfallet skal skje på en miljømessig forsvarlig måte. Longyearbyen lokalstyre med foretak vil jobbe etter disse delmålene. I tillegg vil følgende tiltak bli spesielt prioritert i planperioden: Tiltak: Ansvarlig: Utføres i: Økonomisk ramme: Forsøksvis oppfylle konsesjonskrav for energiverket gitt av sentrale myndigheter. Longyearbyen lokalstyre og Bydrift KF Investeringsutgifter og økte driftsutgifter forutsettes dekket av statstilskudd. Støtte utvikling av CCS-prosjektet, samarbeid mellom Gassnova, Bydrift KF og Unis. Longyearbyen lokalstyre v/lokalstyreleder og Bydrift KF Dekkes innenfor årsbudsjettet Arbeide med miljøsertifisering og miljø- og enøk-tiltak, bl.a. LED-lys, innen egen organisasjon. Bydrift KF Dekkes innenfor årsbudsjettet. Egen bevilgning til LED-lys finansieres ved reduserte driftsutgifter veilys. Vi vil ha et godt og fleksibelt offentlig tjenestetilbud. Slik vil vi ha det: Delmål Longyearbyen lokalstyre skal tilpasse infotorgets servicetilbud og åpningstider til lokalbefolkningens behov. Det skal drives en åpen informasjonspolitikk som inviterer til deltakelse på møter og andre arrangementer. Tilflyttere skal få en informasjonspakke som gir informasjon om samfunnet generelt og ulike tilbud. Den skal også gi opplysning om de viktigste oppgavene Longyearbyen lokalstyre har ansvaret for. Longyearbyen lokalstyre skal være et bindeledd til kommuner på fastlandet. 12

14 Longyearbyen lokalstyre med foretak vil jobbe etter disse delmålene. I tillegg vil følgende tiltak bli spesielt prioritert i planperioden: Tiltak: Ansvarlig: Utføres i: Økonomisk ramme: Utarbeide tjenestebeskrivelser for tjenester/produkter som leveres av Longyearbyen lokalstyre med foretak, og en oversikt over tjenester som ikke tilbys. Longyearbyen lokalstyre v/administrasjonssjefen, Oppvekstforetak KF, Kultur- og fritidsforetak KF og Bydrift KF 2013 Dekkes innenfor årsbudsjettet Rekruttere og beholde kompetente medarbeidere. Videreutvikle Longyearbyen lokalstyres omdømme. Oppfølging av boligstrategi Longyearbyen lokalstyre v/administrasjonssjefen, Oppvekstforetak KF, Kultur- og fritidsforetak KF og Bydrift KF Longyearbyen lokalstyre v/lokalstyreleder, administrasjonssjefen, Oppvekstforetak KF, Kultur- og fritidsforetak KF og Bydrift KF Longyearbyen lokalstyre v/administrasjonssjefen Dekkes innenfor årsbudsjettet Dekkes innenfor årsbudsjettet 2013 Egen bevilgning til planlegging av flere boliger. Avklare mulig forlengelse av leiekontrakt for lokaler til biblioteket, herunder mulig flytting av biblioteket og/eller andre tilbud til næringsbygget Følge opp hovedplan vann, tilstandsvurdering fjernvarme og revidert avfallsplan. Longyearbyen lokalstyre v/administrasjonssjefen, Kultur- og fritidsforetak KF og Bydrift KF 2013 Ny leiekontrakt dekkes innenfor årsbudsjettet til KF. Egen bevilgning til planlegging av ombygging av Næringsbygget. Bydrift KF Egne bevilgninger. Finansieres via gebyrer. Vi vil jobbe for å styrke Longyearbyen lokalstyres posisjon ved rikspolitiske avgjørelser. Slik vil vi ha det: Delmål Det tas opp en diskusjon med sentrale myndigheter om Longyearbyen lokalstyres innflytelse og deltakelse i beslutninger som gjelder Svalbard. Det etableres et samarbeid/forum som fremmer Longyearbyen lokalstyres, næringslivets og eventuelt andre lokales interesser overfor nasjonale myndigheter og politikere. Longyearbyen lokalstyre med foretak vil jobbe etter disse delmålene. I tillegg vil følgende tiltak bli spesielt prioritert i planperioden: 13

15 Tiltak: Ansvarlig: Utføres i: Økonomisk ramme: Videreføre og videreutvikle samarbeidet med Polarutvalg, Polaravdelingen, Sysselmannen og sentrale myndigheter. Longyearbyen lokalstyre v/ lokalstyreleder og administrasjonssjef Dekkes innenfor årsbudsjettet Longyearbyen lokalstyre skal ta initiativ til økt deltakelse i arbeidet med statlige utredninger som gjelder Svalbard og nordområdene. Longyearbyen lokalstyre v/ lokalstyreleder Dekkes innenfor årsbudsjettet 14

16 4. ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT GENERELT I hht kommuneloven 44 skal økonomiplanen omfatte hele kommunens virksomhet, dvs. det som omfattes av kommunen som rettssubjekt. Plana skal gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Budsjettet for 2013 tilsvarer første år i økonomiplanen. Alle beløp er i 2013-kroner. Driftsbudsjettet er utarbeidet som et rammebudsjett med nettobevilgninger. dvs. at det settes en øvre ramme for utgifter/avsetninger til et formål, etter fradrag for de inntekter som kan henføres direkte til formålet. Lokalstyret foretar de overordnede prioriteringene og gir hovedføringene, mens foretaksstyrene og administrasjonssjefen gis fullmakt til å disponere og fordele rammebevilgningene slik at de målene og tiltakene lokalstyret har trukket opp, nås. Investeringsbudsjettets bevilgninger er knyttet til gitte prosjekter/tiltak. Endringer i investeringsbudsjettene skal behandles av lokalstyret. Oversikt over netto rammebevilgninger i planperioden (*: Opprinnelig budsjett 2012): Budsjett 2012* Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Statstilskudd Investering i renseanlegg ved energiverket Driftsutgifter til renseanlegg ved energiverket (i Bydrift KF sitt budsjett) Øremerket statstilskudd Beløp til fordeling Netto rammebevilgning til: Longyearbyen lokalstyre: Generelt driftstilskudd Til investeringer Finansposter Sum Svalbard museum, sum Kultur- og fritidsforetaket KF: Generelt driftstilskudd Øremerket tilskudd bibliotek Sum Oppvekstforetaket KF: Generelt driftstilskudd Til investeringer Sum Bydrift KF: Generelt driftstilskudd

17 Utgifter til drift av renseanlegg energiverket Statstilskudd til drift av renseanlegg energiverket Øremerket driftstilskudd Øremerket til investeringer Sum Sum fordelt beløp * = Opprinnelig budsjett 4.2 DRIFTSBUDSJETT FOR LONGYEARBYEN LOKALSTYRE MED FORETAK. Budsjettet for 2013 er en bindende plan for Longyearbyen lokalstyres virksomhet. Driftsbudsjettrammene for er ikke bindende, noe som betyr at det kan skje omfordelinger / endringer ved neste rullering av økonomiplana (dvs ved neste års budsjettbehandling) Statstilskudd / frie inntekter Budsjett 2012* Budsjett 2013 Budsjett 2014 Budsjett 2015 Budsjett 2016 Statstilskudd Investering i renseanlegg ved energiverket Driftsutgifter til renseanlegg ved energiverket (vises i Bydrift KF sitt budsjett) Øremerket statstilskudd Beløp til fordeling * = Opprinnelig budsjett Via Svalbardbudsjettet mottar Longyearbyen lokalstyre et generelt statstilskudd og et øremerket statstilskudd til delvis finansiering av Longyearbyen lokalstyres virksomhet. Beløpene budsjetteres hos Longyearbyen lokalstyre, som i neste omgang overfører drifts- /investeringstilskudd til foretakene. Beløpene i økonomiplanperioden er oppgitt i faste priser, men det forutsettes at staten lønns- og prisjusterer tilskuddene i kommende års Svalbardbudsjett. Longyearbyen lokalstyre ba om et samlet tilskudd for 2013 på kr I hht svalbardbudsjettet vil vi motta kr Hovedårsaken til differansen mellom søknaden fra Longyearbyen lokalstyre og forslag til Svalbardbudsjett 2013 er at vi ikke har fått innvilget søknaden om penger til tiltak innen infrastruktur (søkt om 21,6 mill kr) og til tiltak innen skole og barnehage (søkt om 16,7 mill kr). I tillegg fikk vi ca 4 mill kr mindre enn omsøkt til rensetiltak ved energiverket. At vi ikke fikk penger til økt vedlikehold og rehabilitering av teknisk infrastruktur innebærer at etterslepet på vedlikehold øker og at nødvendig rehabilitering må utsettes. At vi ikke fikk økte 16

18 bevilgninger til skole- og barnehagedrift er løst ved en omfordeling fra andre tjenesteområder, ved strammere budsjettering samt at lavere barnetall enn forventet gir lavere utgiftsvekst fra 2012 til Vi er økonomisk sårbare for økning i barnetall, og vi bør ha en buffer som kan håndtere utgiftsvekst som følge av endringer i barnetallet, både i skole og barnehage. Ved stadig strammere budsjetter blir en slik buffer enda viktigere. Et robust familiesamfunn krever godt tilrettelagt arktisk infrastruktur, samt skole-, barnehageog kulturtilbud. Lokalstyret ser at brukerbetalingen og lånebyrde ikke kan fortsette å øke i takt med kostnadene til vedlikehold og oppgradering av arktisk infrastruktur. I Svalbardbudsjettet 2013 er det gitt følgene kommentarer til bevilgningen for 2013: Total bevilgning på kr skal dekke utgiftene til drift av og investeringer i lokalstyret sin virksomhet. Inklusiv i beløpet ligger en prisjustering på 2,8 %. Kr av bevilgningen er kompensasjon for ordninga med maksimalpriser i barnehagene, omlegging av kontantstøtteordningen, utvidet tilbud om valgfag i ungdomsskolen fra høsten 2013 og innføring av en uketime kulturskoletilbud i skole-/sfotid for trinn fra høsten I budsjettet for 2012 ble det bevilget 14,6 mill kroner til igangsetting av bygging av renseanlegg på energiverket. I 2013-budsjettet er det bevilget ytterligere 14,6 mill kr til formålet. Ved å framskrive bevilgningen fra 2012 med 2,8 % prisstigning samt legge til økt tilskudd til formålet gitt i budsjettet for 2013, utgjør bevilgningen til bygging av renseanlegg på energiverket kr i Lokalstyret forutsetter at vi også i kommende år mottar bevilgninger til ferdigstillelse av renseanlegget. Kostnadene til renseanlegg ser å bli høyere enn 73,1 mill kr, som tidligere konsulentrapport har vist. Lokalstyret er i dialog med Justisdepartementets polaravdeling om saken. Det er også bevilget kr til driftsutgifter i fbm oppstart av renseanlegget ved energiverket. Beløpet er budsjettert i Bydrift KF sitt budsjett, både som utgift og inntekt, og er ikke med i tabellen som viser statstilskudd / frie inntekter. I bevilgningen ligger også en bevilgning til å finansiere investeringer i fjernvarmenettet. Beløpet er ikke spesifisert, men har tidligere år vært på 7,1 mill. kr. Beløpet brukes til å betjene lån som gjelder fjernvarmenettet. Bevilgningen på kr til velferdsformål er en videreføring av tidligere års bevilgning, og er ikke prisjustert. Tilskuddet forutsettes å dekke tilskudd til Kultur- og fritidsforetaket, Svalbard Museum og Longyearbyen folkebibliotek. Departementet forutsetter at lokalstyret avsetter midler til tilstrekkelig vedlikehold av infrastrukturen for kraft- og fjernvarmeproduksjon. 17

19 4.2.2 Til drift av Longyearbyen lokalstyre. Longyearbyen lokalstyre består av administrasjonssjef, Personal- og serviceavdelinga, Økonomi- og ikt-avdelinga og Plan- og utviklingsavdelinga. Personal- og serviceavdelinga og Økonomi- og ikt-avdelinga yter tjenester til Longyearbyen lokalstyre med foretak. Plan- og utviklingsavdelinga yter plan-, byggesak- og oppmålingstjenester samt barnevernstjenester. Ved utarbeidelse av budsjett er det tatt en nøye gjennomgang av driftspostene til politisk virksomhet, Longyearbyen lokalstyres administrasjon og barnevern og forebyggende tiltak. Økte lønns- og pensjonskostnader ut over ordinær prisstigning er dekket inn ved omdisponeringer fra øvrige driftsposter. Bevilgning til: Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett Budsjett 2012* Politisk virksomhet Pensjonsavtaler Longyearbyen lokalstyres adm Revisjon og kontrollutvalg Barnevern og forebyggende tiltak Statistikk, analyser og næringstiltak Ekstern kontroll og tilsyn Prosjekter og reservert bevilgning Korkpenger Motpost avskrivninger ( ) ( ) ( ) ( ) Sum * Opprinnelig budsjett Tabellen viser netto rammebevilgning til de enkelte områdene. At beløpene er like i hele planperioden indikerer en videreføring av driften i 2013 til de øvrige år i planperioden. Omtale av de ulike bevilgningsområdene. Politisk virksomhet. Her budsjetteres all politisk virksomhet, med unntak av styrehonorar for foretaksstyrene, som budsjetteres i det enkelte foretaket. Det er forutsatt godtgjørelse til lokalstyreleder i 100 % stilling og øvrige politiske godtgjørelser i hht vedtatte satser for møtegodtgjørelse. Bevilgningen til listestøtte er budsjettert med kr Tidligere års bevilgning til tiltak i regi av Miljø- og næringsutvalget er tatt ut. Tidligere bevilgning til samhandling mellom Longyearbyen lokalstyre og befolkningen i Longyearbyen, kr ,- og tilskudd til lag og foreninger, kr ,-, er tatt ut og erstattet med et beløp på kr ,-. Beløpet er budsjettert på konto og disponeres av lokalstyreleder til samfunnsnyttige tiltak. Pensjonsavtaler. Bevilgningen gjelder utgifter til betjening av foretakspensjoner, den såkalte 60- årspensjonsordningen. Longyearbyen lokalstyre stå for den økonomiske og administrative oppfølgingen av ordningen. Budsjettbeløpet til pensjonsavtaler stammer fra at foretakenes budsjetterte utgifter til ordningen ble samlet hos Longyearbyen lokalstyre fra For å kunne betjene 60-års-pensjonsordningen økonomisk i de nærmeste årene framover, er det etablert et pensjonsfond. Det antas at budsjettert beløp ikke er tilstrekkelig til å dekke utgiftene med 60-årspensjonsordningen. Evt merutgifter forutsettes dekket inn ved bruk av pensjonsfondet. 18

20 Longyearbyen lokalstyres administrasjon. Bevilgningen dekker netto personalrelaterte utgifter og driftsutgifter til Longyearbyen lokalstyres administrasjon, utgifter til kontorleie, møterom, maskinrom og arkiv. I tillegg kommer utgifter til inventar og rekvisita, telefon, post- og banktjenester, ikt og andre felleskostnader. Enkelte av de sistnevnte utgiftene omfatter også de kommunale foretakene. Som premiss for bevilgningen er det lagt til grunn at administrasjonen skal: - Tilrettelegge for, iverksette og følge opp politiske vedtak - Påse at bevilgningen blir disponert på en slik måte at prioriterte tiltak gjennomføres og at vedtatte mål blir nådd - Legge til rette for koordinering og samhandling i forhold til kommunale foretak - Legge vekt på kostnadseffektiv drift - Utføre administrative tjenester for kommunale foretak Revisjon og kontrollutvalg. Her føres utgifter til revisjonstjenester for Longyearbyen lokalstyre med foretak, samt kontrollutvalgets utgifter til møter og sekretariatstjenester samt ett forvaltningsrevisjonsprosjekt pr. år. Budsjettet er i hht kontrollutvalgets forslag til budsjett for Barnevern og forebyggende tiltak. Økning i bevilgningen fra 2012 til 2013 skyldes økning i utgifter til fosterhjem, besøkshjem og støttekontakt basert på helårsvirkning av de vedtakene som er gjort pr. september Premisser for bevilgningene: Nødvendige tiltak i hht forskrift barnevernstjenester skal gjennomføres innenfor de frister som barnevernsloven setter. Statistikk, analyser og næringstiltak Premisser for bevilgningen: Næringstiltak: Det er budsjettert med kr til næringstiltak. Beløpet finansieres ved bruk av disposisjonsfond øremerket til næringsformål. Disponering av bevilgningen delegeres til administrasjonsutvalget. Bevilgningen som skal finansieres av avsetninger til næringsfond kan overskrides, dog ikke ut over næringsfondets ramme. Statistikkarbeid: Bevilgningen skal brukes til videreføring av samfunns- og næringsanalysen som utarbeides årlig, brukerundersøkelser i hht plan for brukerundersøkelser samt annet statistikkarbeid. I 2013 inngås det en ny 4-årsavtale om utarbeidelse av samfunns- og næringsanalysen. Ekstern kontroll og tilsyn. Premisser for bevilgningen: Utføre næringsmiddelkontroll (utføres av Longyearbyen Sykehus og Mattilsynet i Tromsø). Utføre kontroll av skjenkesteder (utføres av Securitas). Prosjekter og reservert bevilgning. Disponeringen av prosjektbevilgningen (kr ) delegeres til administrasjonssjefen. Reservert bevilgning (kr ) er en reservepost som bare kan disponeres etter vedtak i AU. Bevilgningene er satt av for å ha dekning for eventuelle behov som en ikke har hatt grunnlag for å budsjettere. I 2015 vil utgifter til gjennomføring av lokalstyrevalg dekkes av reservert bevilgning. 19