Svar til forslag til reguleringsplan for Down Town - Offentlig ettersyn. Porsgrunn kommune

Transkript

1 Porsgrunn kommune Postboks PORSGRUNN /Avdeling for areal og transport Vår dato Deres dato T00:00:00 Vår referanse 17/ Deres referanse Vår saksbehandler Fredrik Dale Refling Svar til forslag til reguleringsplan for Down Town - Offentlig ettersyn. Porsgrunn kommune Det vises til brev med forslag til reguleringsplan for Down Town, datert , i Porsgrunn kommune. Vi viser også til gitt utsettelse av høringsfrist, slik at saken kunne behandles politisk i fylkestinget. Vi viser videre til vår uttale til varsel om oppstart, dialogmøter rundt planforslaget i høringsrunden, resultatet av disse møtene i form av justert plankart og bestemmelser i egen avtale datert , samt politisk behandling i fylkestinget 6. juni. Telemark fylkeskommune uttaler seg basert på en helhetsvurdering og vedtak i fylkestinget til det justerte planforslaget med kart og bestemmelser slik det fremstår etter den administrative avtalen med Porsgrunn kommune. Hensikten med reguleringsplanen er å legge til rette for ombygging av Down Town kjøpesenter inklusivt bygging av boliger. Politisk behandling Fylkesrådmannen i Telemark fylkeskommune la frem forslag om vedtak i fem punkter til Fylkesutvalgets møte Forslaget til vedtak innebar bl.a. innsigelse til deler av planforslaget. Fylkesutvalget vedtok å oversende saken til Fylkestinget 6. juni, slik at en dialog kunne fortsette med Porsgrunn kommune for å finne en løsning. Telemark fylkeskommune behandlet saken i fylkestinget 6. juni. Det ble fattet følgende vedtak: 1. Telemark fylkeskommune er positive til ein attraktiv byutvikling med fortetting og høg arealutnytting i dette sentrale området i Porsgrunn sentrum. Gjennom Bypakke Grenland er det ein offensiv satsing på miljøvenleg transport og investeringar i tilgrensande gater og byrom til planområdet, inkludert fylkesveg 356 over Porsgrunnsbrua. 2. Uteareal utanfor Down Town knytt opp til fv. 356 må planleggast og opparbeidast i samanheng med resten av fylkesvegen og Franklintorget. Utforming og opparbeiding må samordnast med pågåande prosessar i Bypakke Grenland. Dette gjeld «Grønn lenke», Storgata og andre tiltak i Porsgrunn sentrum. 3. Intensjonen i gjeldane reguleringsplan (ID383) om at adkomst i hovudsak skal skje via Kulltangenvegen for å bidra til å redusere trafikk på fv. 356 over Porsgrunnsbrua, forventast vidareført i ny plan med dei naudsynte føresegner.

2 4. Telemark fylkeskommune fremmer ikkje motsegn til ny detaljreguleringsplan for Down Town felt 6, så framt framforhandla avtale av 2. juni om administrativt forslag til plankart og endra føresegner blir vedteken. 5. Telemark fylkeskommune ber om dialog med Porsgrunn kommune om utforminga av dei nye voluma for å tilpasse dei best mogleg til det freda området og omgjevnadene. Hensynet til kulturminner Nedre Frednes som er fredet etter kulturminneloven (ID 86805) ligger både innenfor og i nærheten av planområdet. Nedre Frednes ble fredet i 1997 for å verne kulturhistorisk og arkitektonisk verdifulle bygninger som representerer deler av det opprinnelige miljøet rundt Porsgrunns fremvekst som handelsog sjøfartsby. Bakgrunnen for fredningen var bl.a. å hindre at kulturmiljøet ble direkte ødelagt av store utbygginger eller revet. Fredningen omfatter et stort område og en rekke bygninger. Tåleevnen til området for endring av volum og høyder rundt er liten, slik det er påpekt i denne og flere reguleringsrunder tidligere. Planforslaget slik det ble lagt ut på høring overskred denne tåleevnen. Justert planforslag i fremforhandlet avtale av er en forbedring fra dette, men høyder og volum utfordrer fremdeles de nasjonale kulturminneverdiene. Vi vil derfor faglig anbefale en ytterligere flytting av volum og høyder bort fra det fredete området. Utover dette er planens justerte bestemmelser et tilstrekkelig verktøy for å sikre hensynet til kulturminneverdiene i området. Vi håper på en god og konstruktiv dialog med kommunen når det kommer til oppfølgingen av disse bestemmelsene ved den konkrete utbyggingen, slik at utformingen blir best mulig med hensyn til det fredete området. De nasjonale kulturminneverdiene og planprosessen med dialog, avtale og politisk behandling gjør at Riksantikvaren er underrettet om at nasjonale kulturminneinteresser er berørt, jf. Forskrift om faglig ansvarsfordeling mv etter kulturminneloven 3 andre ledd. Riksantikvaren har meldt tilbake at de er informert om framforhandlet avtale om kompromiss og vil ikke gripe inn i den videre planprosessen. Her følger Telemark fylkeskommunes vurdering av planens forhold til de nasjonale kulturminneverdiene i området, slik den også er presentert i dialogen med kommunen. Prosessen med kommunen Det er statlige signaler om at lokaldemokrati skal vektlegges i planprosesser. Dette innebærer større krav til planprosessene fra kommunene og at de tar ansvaret for å sikre nasjonale og regionale interesser i planleggingen alvorlig. Som følge av dette er det en hevet terskel for andre myndigheter å bruke innsigelser. Det har vært en rekke planprosesser i dette området det siste tiåret med flere skiftende utbyggere. Alle reguleringsplaner i området har vært vanskelige for i tilstrekkelig grad å ivareta virkningen og opplevelsen av det fredete Nedre Frednes i balanse med høy grad av fortetting. I alle planprosesser for området har dette ført til en rekke dialogmøter og kompromisser. Fredningen har vært under press og fylkeskommunen har strekt seg svært langt for å komme utbyggingsinteressene og kommunen i møte. I siste planprosess frem til gjeldende plan fra 2015 ble det også etter flere runder forhandlet frem et kompromiss for å unngå innsigelse. Fylkeskommunen har vært tydelig i uttalene sine om at tåleevnen til området med siste plan er nådd med tanke på høyder og volum rundt det fredete området. Dette ble også eksplisitt understreket i svar til varsel om oppstart til den nye planen: «Byggehøyder for ny bebyggelse kan ikke overskride de høyder som er fastsatt i gjeldende plan.» Fylkeskommunen skrev også at vi

3 «forutsetter at planarbeidet tar de nødvendige hensyn, og vi bidrar gjerne med innspill underveis i planarbeidet for å sikre dette». Vi er tilfreds med at kommunen var villig til å møte oss for å finne en løsning nå i sluttfasen av høringen. Basert på tidligere prosesser i området og tidlig og tydelig uttale fra fylkeskommunen hadde det vært ønskelig med en tidlig dialog mellom kommunen og fylkeskommunen i forkant av høringen i denne saken. Grundige analyser og vurderinger av tiltakene fra kommunens sider mht statlige føringer før planforslaget ble lagt ut på høring hadde gjort vurderingene av planforslaget enklere. Planforslaget manglet vesentlige illustrasjoner og vurderinger av virkningen i omgivelsene. Statlige føringer I Stortingsmelding Berekraftige byar og sterke distrikt (s , og ) blir kulturarven fremhevet som grunnlag for bred verdiskaping og som en ressurs som krever at det blir gjort balanserte vurderinger i byplanleggingen. I Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging er kulturarv trukket frem som et viktig tema i arbeidet med å skape attraktive bymiljø. Det blir vektlagt at god arkitektur, historiske bygninger og bymiljø bidrar til stedsidentitet og positive opplevelser av sentrum, og er ressurser for å utvikle attraktive byer. Dette er også nedfelt i Statlige planretningslinjer for samordnet bosteds-, areal- og transportplanlegging pkt. 4.7, der det heter: «I planleggingen skal det tas hensyn til overordnet grønnstruktur, forsvarlig overvannshåndtering, viktig naturmangfold, god matjord, kulturhistoriske verdier og estetiske kvaliteter, og at kulturminner og kulturmiljøer bør tas aktivt i bruk som ressurser i by- og tettstedsutviklingen.» Dette er grunnlaget for Riksantikvarens Bystrategi som handler om hvordan kulturminner og kulturmiljø i byer bør forvaltes i et langsiktig perspektiv som ressurser og fellesgode for å utvikle attraktive og bærekraftige byer. Strategien peker på at kulturarven representerer viktige verdier, goder og felles ressurser for samfunnet i dag og i framtiden. Opplevelsesverdi, identitetsverdi, symbolverdi og kunnskapsverdi blir fremhevet som viktige sider av den samfunnsmessige verdien og betydningen til kulturarven. Kulturminner og kulturmiljø gir dessuten grunnlag for gode bostedsmiljø, levende lokalsamfunn, verdiskaping og økonomisk utvikling. Strategien sier at målet om å sikre en bærekraftig by- og samfunnsutvikling bl.a. skal skje ved å videreføre eksisterende kvaliteter i de viktigste historiske bymiljøene. Opplevelsesverdiene som er knyttet til historiske bymiljø og gateløp, skal ifølge Riksantikvarens bystrategi bli vektlagt, ivaretatt og videreført ved nye tiltak. I de beste vernede bymiljøene av vesentlig regional og nasjonal verdi er det ønskelig å styrke bevaringen og sikre at verdiene og kvalitetene blir videreført ved nye tiltak. Nye tiltak skal videreføre særpreget til området og bør innordne seg eksisterende bebyggelse. Viktig i denne sammenhengen er byggehøyder og volum. Det et tydelig råd at høye volum ikke bør plasseres på steder der de vil svekke betydningen og synligheten av historiske bygg og byrom. Kvalitetene i landskapsrommet, herunder sjø- og vannareal og grøntområder, skal bevares og være en viktig premiss for byutviklingen. Karakteristiske bysilhuetter som er av betydning for det historiske bylandskapet bør opprettholdes for å bidra til gjenkjenning, særpreg og opplevelse. Bærekraftig fortetting med kulturhistoriske verdier Målet om en bærekraftig by- og samfunnsutvikling innebærer krav om korte reiseavstander, større byggehøyder og energieffektivisering. Befolkningsvekst i de større byene, utbygging og fortetting gjør likevel at historiske bygninger og bymiljø ofte blir satt under press. Hvordan man møter disse utfordringene vil være avgjørende for bymiljøet og de urbane kvalitetene i framtiden.

4 En fortetting av Down-Town krever en balansert vurdering og må ta hensyn til alle byplanmessige sider av saken, herunder også kulturarv, for å oppnå en bærekraftig utvikling i tråd med statlige retningslinjer og strategier. Fylkeskommunen som kulturminnemyndighet har et særlig ansvar for å følge opp kulturarven i utviklingen av bærekraftige byer i Telemark. Gjeldende reguleringsplan fra 2015 legger allerede til rette for en svært omfattende utbygging og et bygningskompleks som vil være blant de største og mest dominerende i Porsgrunn by. Det svarer til karakteren til området som knutepunkt og kravene om fortetting. Ønsket om en annerledes fordeling av høyder og volum i fortettingen på felt 6 Down Town må likevel veies opp mot andre hensyn slik at fortettingen kommer byen til gode totalt sett. Hensynet til de nasjonale kulturminneverdiene veier her tungt. Planforslaget kan med fordel i større grad legge de kulturhistoriske verdiene i området til grunn som del av byutviklingen. Opplevelses- og identitetsverdi - sjøfartsbyen Porsgrunn Det fredete området Nedre Frednes er et av svært få gjenværende steder der Porsgrunns identitet, historie og bakgrunn som sjøfartsby kan oppleves i bylandskapet. Dette området er en del av Porsgrunns egenart som sjøfartsby. Dette er bakgrunnen for satsingen rundt Sjøfartsmuseet inne på det fredete området som fylkeskommunen også støttet som del av merkevarebyggingen av Porsgrunn. Opplevelsen av det fredete arealet med småhus er avhengig av at volum og høyder også i det ikke-fredete landskapet rundt ikke blir for store. Området må få tilstrekkelig rom og luft for å kunne oppleves, bli forstått og være bærende for identitet, slik de statlige føringene og anbefalingene legger opp til. Ved å bygge dette området med småskalabygg inne med enda større og høyere volum tettere på enn det alt er åpnet for, svekkes ikke bare opplevelsen i bylandskapet, men også identitetsverdien til området. Det svekker forståelsen av dette nasjonalt verdifulle fredete byrommet. Utbyggingen av et stort volum ut mot vannet i gjeldende plan endrer det fredete byrommet sin plass i landskapet mot vannet. I nytt planforslag blir det foreslått ytterligere høyder på dette nye volumet, noe som til sammen forringer og utfordrer Nedre Frednes sin plass i byrommet mot elva. Volumene skaper med høyde og størrelse en uheldig kontrast til det fredete området og utfordrer integriteten og opplevelsesverdien. Dette svekker kvaliteten til området som identitetsbærer og merkevare. Flere siktlinjer inn til og ut fra det fredete området er allerede utfordret i den gjeldende planen fra 2015, og blir forringet ytterligere i forslaget til ny plan. Den regulerte utbyggingen mot vannet svekker siktlinjen fra brua og motsatt side av elva. Ytterligere høyder og volum i denne aksen utover det allerede tillatte innebærer en forringelse av plassen området har i bylandskapet og kommunikasjonen med vannet sett inn mot området fra brua og fra andre siden av elva med PP-området (som står i Riksantikvarens liste over nasjonale interesser i by, NB-registeret). Oppmerksomheten vil i enda større grad dras mot de nye volumene som kommer i synsfeltet mot det fredete arealet. Dette svekker opplevelsen av et område som er identitetsmarkør for Porsgrunns historie som sjøfartsby. Tollbodgaten er et svært viktig historisk gateløp med småskala fredete boliger fra sjøfartstiden. Det er den ene hovedaksen i området. Opplevelsen vil med planforslaget innebære å få en høyere og lengre vegg i synsfeltet i retning Down Town, der torget i forkant heller burde hatt fokus. Planforslaget legger opp til en stor endring i opplevelsen av å være i dette gateløpet. Avbøtende tiltak i utformingen av volumene vil ikke kunne hindre denne endringen, da det er avstand, rom og luft som er viktig å opprettholde. Det samme gjelder opplevelsen sett fra Prestehagen, i dag en del av Porsgrunnsmuseene og et svært viktig grønt byrom i området. Også sett herifra med siktaksen mot det viktige plassrommet foran Down Town med aksen ned mot elva, vil planforslaget innebære en stor endring.

5 Samlet sett anbefaler vi at volum og høyder ble konsentrert mot Franklintorget på felt 6E, 6F og 6D fremfor feltene nærmere siktlinjene for det fredete området. En eventuell reduksjon av bygd areal på nordvestre hjørne av gjeldende plan og planforslag (felt 6B i dagens parkeringsareal) vil kunne bedre siktlinjen fra det fredete område ut mot elva og inn til området sett fra brua og motsatt side av elva, samt bryte opp volumet på bakkeplan og kompensere noe for de store volumene i høyden. Areal og transport Fortetting og lokalisering av nye boliger og næringsareal innenfor bybåndet er i tråd med overordnede føringer og vil bidra positivt til måloppnåelse for regionale planer og strategier. Byplanmessig ser en at en utvikling av området vil kunne gi gode muligheter for å øke kvaliteten på nedre del av Porsgrunn sentrum. I tillegg til handelsareal er det svært positivt med boliger, kontorlokaler og andre funksjoner som kan skape liv og mangfold i sentrum. Grenlandskommunene og fylkeskommunen har felles vedtatte planer og strategier for by- og transportutvikling som følger opp den statlige politikken for utvikling av byområder, hvor fortetting i sentrum og knutepunkt er forutsetning for bl.a. å kunne oppnå nullvekst i personbiltrafikken på sikt (ATP Grenland m.m.). Vedtatte overordna planer skal sikre høyere arealutnyttelse innenfor hele bybåndet med særlig tetthet i sentrum. Gjennom Bypakke Grenland, belønningsavtalen og fremtidig byvekstavtale er byområdet i gang med en offensiv satsing på miljøvennlige transport og investeringer i bygater og byrom. Porsgrunnsbrua er en fylkesveg og knytter området sammen med Vestsida. Det er et mål å halvere trafikken over Porsgrunnsbrua og på den måten gjøre sentrum tryggere for gående og syklende og mer attraktivt for bolig, handel og opplevelser. Området må derfor utformes slik at det inviterer til miljøvennlige reiser. De delene av planområdet som tilhører fylkesvegen kan ikke bygges ut før de er planlagt i sammenheng med utbygging av resten av Franklintorget. Behovet og ønsket om fortetting i bysentrum må samtidig forholde seg til byens identitet ved sin byform, arkitektur og kulturmiljø. Dette er forankret i planverket gjennom Porsgrunn kommunes arealdel som følger opp med bestemmelser som blant annet sier at bebyggelsen skal tilpasses landskap/terrengform, utformes i samsvar med sin funksjon og ta hensyn til tilgrensende bebyggelse når det gjelder plassering, utnyttingsgrad, volum, takform, material- og fargevalg. Den kulturhistorisk verdifulle bebyggelsen skal søkes bevart, og områdenes særpregede miljø og identitet skal sikres. I retningslinjene for utbygging i sentre er det videre påpekt at det i kommunesentrene også skal legges vekt på å skape gode uterom i menneskelig skala og et tettmasket gatenett. Down Town-området har en strategisk plassering i sentrum av Porsgrunn. Franklintorget er et viktig knutepunkt for bussene med svært mange av- og påstigende. For syklende og gående er området også viktig både for gjennomfart og som målpunkt. Det må sikres gode forbindelser samt åpne og publikumsvennlige fasader ut mot offentlige gater, torg og strandpromenade, som inviterer til opphold og transport til fots og på sykkel. Mye av dette er det allerede lagt til rette for i reguleringsplanforslaget men prosjektet bør følges tett opp i videre planlegging. Med det foreliggende forslaget er det blitt enda viktigere å legge stor vekt på kvaliteten av Franklintorget og de omkringliggende byrommene fordi tallet på boliger er økt og dermed også behovet for gode oppholdsareal.

6 Med vennlig hilsen Fredrik Dale Refling Saksbehandlere: Fredrik Dale Refling, Eystein M. Andersen Dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten signatur.

7 /Avdeling for areal og transport Vår dato Vår referanse 17/ Mottaker Kontaktperson Adresse Post Porsgrunn kommune Postboks PORSGRUNN Kopimottaker Kontaktperson Adresse Post Fylkesmannen i Postboks SKIEN Telemark