OPPMANNSRAPPORT ENG0012

Transkript

1 OPPMANNSRAPPORT ENG0012 BUSKERUD, VESTFOLD OG TELEMARK 2017 Oppmann: Frode Trolsrud Berg How we connect online and offline Retrieved 4 November, 2016, from: 1

2 INNLEDNING Fylkesmannen i Buskerud hadde i år som de to foregående årene ansvaret for organisering og gjennomføring av sentralt gitt skriftlig eksamen for engelsk i grunnskolen (ENG0012) i eksamensregionen Buskerud/Telemark/Vestfold. Følgende personer ble oppnevnt i oppmannsgruppa: Frode Trolsrud Berg oppmann Britta Heine assisterende oppmann Trine Bergan medlem Geir Reime medlem Fylkesmannen ved Vibeke Norheim Holm gjorde sitt til at gjennomføring av sensorskolering, oppmannssensur og fellessensur gikk knirkefritt. Utfordringer knyttet til PAS under fellessensuren som var utenfor vår kontroll, løste Fylkesmannen og hennes medarbeidere på en god måte i samarbeid med oppmannsgruppa. Oppmannsrapporten er skrevet på grunnlag av: Innspill, kommentarer og samtaler under forhåndssensuren på Gardermoen 30. og 31. mai Sensorskoleringen 1. juni Oppmannssensuren 13. juni Fellessensur 14. juni Elevundersøkelse ved ungdomsskole (32 respondenter) 2

3 EKSAMENSMATERIELLET Tema Årets tema hvordan vi knytter kontakter online og offline har uten tvil vært en «innertier» for elever som har vært oppe til eksamen. Det viser seg i elevsvar fra spørreskjema der ordet «relevans» går igjen. Når det gjelder vanskegrad på forberedelsesmateriell og tema varierer det fra lett til veldig vanskelig, men den store majoriteten synes at det var ganske lett siden dette er noe som gjennomsyrer hverdagen deres; det angår dem selv og flere nevner at dette er et tema som virkelig er tilpasset ungdom siden de er mye på sosiale medier. Liknende innspill fikk vi på forhåndssensuren da Utdanningsdirektoratet hadde invitert tre elever slik at de kunne dele tanker og erfaringer rundt årets eksamen hele prosessen fra forberedelse til valg av oppgaver og selve tekstproduksjonen. Innhold, omfang og vanskegrad Forberedelsesmateriellet er bredt og variert med tanke på tekstutvalg. Vi blir presentert statistikk fra spørreundersøkelser i form av «tweets» og i sektordiagram som inneholder korte, lettleste uttalelser eller påstander om sosial medier og onlinedating som ungdommer har svart på. Positive sider ved sosiale medier og online-spill belyses også i lengre sakpregete tekster som blogger og avisartikler. Negative aspekter som for eksempel nettmobbing får naturligvis også plass. Tre lengre skjønnlitterære tekstutdrag, fra Simon vs the Homo Sapiens Agenda, Fangirl og Ready Player One, gir ulike perspektiver på det å knytte nye kontakter offline og online og de er gode modelltekster, hver på sin måte. Hvert år gjentas det på forhåndssensuren at disse tekstene bør brukes i opplæringen for å øke bevisstheten rundt ulike teksttyper, hvordan ulike teksttyper kan fungere i en og samme tekst, samt eksempler på «enkle» ting som hvordan sette opp en dialog i en skjønnlitterær tekst og bruk av uformelt og formelt språk. Tekstene om sosiale medier og online-spill 3

4 fagpregete så vel som skjønnlitterære tekster har blitt flittig brukt som eksempler i eksamenssvarene, både kortsvar og langsvar. I tillegg er det illustrasjoner som fungerer veldig godt og mange eksamenssvar har brukt tegneseriene og illustrasjonen av gutten som «tweeter» samtidig som kjæresten setter pris på øyeblikket i naturen. Diktet Look Up må også nevnes da mange svar viser at forberedelsesmateriellet og elevenes bearbeiding av dette har gitt dem noen a-ha-opplevelser i forhold til deres online-liv, og kanskje særlig en ny forståelse av viktigheten av å være til stede i det virkelige livet. De senere årene har omfanget blitt betraktelig mindre. Inntrykket er at dette utelukkende er positivt for elevene uansett nivå. Forberedelsesdagen åpner for at man kan følge linker i forberedelsesmateriellet til originaltekster og finne mer informasjon om temaet. I hvilken grad dette gjøres, kommenteres under neste punkt. Siden tekstene hadde en høy gjenkjennelsesgrad hos elevene på grunn av temaet, var det stort sett lett å forstå og bearbeide tekstene. En elev kommenterte at tekstene var enkle og at de «( ) passer til det moderne samfunnet», mens en annen skrev at «Vi unge har mye bakgrunnskunnskaper om det». Samtidig er temaet veldig omfattende, så tekstene ble også oppfattet som klargjørende, opplysende og interessante da flere fikk nye perspektiver på temaet etter å ha lest gjennom tekstutvalget. Forberedelsesdag Som vanlig var det en forberedelsesdag der elevene leste og bearbeidet forberedelsesmateriellet og fikk veiledning av faglærer. Kommentarer fra respondentene kan tyde på at denne dagen i varierende grad anses som nyttig. Noen opplever at veiledningen gjør at de føler seg klar for eksamensdagen, at det er beroligende å snakke med faglærer og at de får svar på spørsmål de stiller. Andre mener at de hadde hatt mer utbytte av å forberede seg hjemme og begrunner dette 4

5 med at de trenger som en uttrykker det «( ) ro og tid til å tenke ( ) finne ut hva jeg mener om tekstene». En respondent beskriver dagen som «kaotisk». En vil alltid finne ulike meninger om betydningen av en slik felles forberedelsesdag. Det som framfor alt stakk seg fram i respondentenes svar, var mangelen på kommentarer om bruk av internett til å søke opp originalkildene til tekster og finne andre tekster om temaet som kan nyansere eller forsterke bildet forberedelsesmateriellet gir av det å knytte kontakter online og offline eller gi elevene nye tanker om temaet. Oppmannen velger å tro at dette ikke er unikt for denne ene skolen. Spørsmålet som melder seg er hvordan vi kan gjøre forberedelsesdagen enda mer nyttig for alle elever. Hva er god veiledning i denne sammenhengen? Etter oppmannens mening er modellering og eksempler viktig på alle nivåer i skoleverket. I eksamensveiledningen står det blant annet at elevene skal knytte temaet i forberedelsesmateriellet til innholdet i opplæringen. Kunne det være aktuelt med en sjekkliste med viktige punkter som elevene må gjøres oppmerksomme på, i tillegg til forslag til hvordan en forberedelsesdag kan gjennomføres? Kanskje kunne dette bidratt til å gjøre dagen mer lik landet rundt? Når det gjelder tilgang på forberedelsesmateriellet, bør dette legges ut i PAS for alle sensorer samtidig som elevene får tilgang da ikke alle sensorer har elever oppe til eksamen på egen skole. Dette vil lette forberedelsene for sensorene. Selve tekstmaterialet var til stor hjelp for flere av respondentene. De skriver at de fikk mange tips til langsvarsoppgaven og tekstene hjalp dem med å «se mange forskjellige sider av saker». Enkelte nevner statistikken som det viktigste da utsagn og tall derfra var lett å knytte til både 1a og langsvar. Oppgavene Malen for oppgavene to kortsvar og et lengre svar bør være godt kjent nå. Og det er ingen grunn til å endre på en oppskrift som fungerer svært godt. 5

6 Task 1a ber om to eksempler fra forberedelsesmateriellet som skal brukes til å forklare på hvilken måte de er relevante for hvordan man selv knytter kontakter og samhandler i hverdagen. Denne oppgaven gir mulighet til å svare på alle nivåer for dette er et tema både ungdommer og voksne kan relatere seg til det være seg online eller offline. Eksamenssvarene er stort sett tilpasset formål og mottaker, men samtidig er det en god del som ikke tydelig nok knytter egen kommunikasjonshverdag opp imot tekster eller illustrasjoner fra forberedelsesmateriellet. Det ville vært ønskelig med tydelige tekstreferanser, samtidig er det verdt å merke seg at mange svar nå har overskrifter også på kortsvaroppgavene, noe som bidrar til økt grad av «leservennlighet» og følgelig viser god mottakerbevissthet. Task 1b er som vanlig knyttet til en ukjent tekst i år et utdrag fra en novelle om to jenter som glir fra hverandre etter at de begynner på high school. Første del av oppgaven er å beskrive hva som skjer i tekstutdraget før man blir bedt om å forklare hva man selv mener forholdet mellom jentene forteller om utviklingen i forholdet mellom svarte og hvite i USA i dag. Det å kunne se og kommentere utviklingen i forholdet på individnivå sammenliknet med forholdet mellom svarte og hvite generelt i USA, er helt klart det som skiller ut svar med mykje god og framifrå kompetanse. Et stort flertall av eksamenssvarene har to avsnitt i både task 1a og 1b, noe som samsvarer godt med oppgavelyden to eksempler i 1a og en beskrivelse før forklaring i 1b. Denne «malen» er nå så innarbeidet i opplæringen at det ofte ikke er før i langsvarsoppgaven man kan se om kandidaten virkelig behersker å strukturere en tekst. Uansett, må en anse dette som en positiv utvikling. Det er samtidig viktig å presisere at det er lov å skrive mer utfyllende! Blant langsvarsoppgavene valgte rundt 80 % av oppmannens eksamenssvar og respondenter 2a eller 2d med en overvekt på 2d. Sistnevnte oppgave gikk ut på å beskrive og reflektere rundt fordeler og ulemper ved online- og offline-forbindelser, altså kommunikasjon med andre mennesker. Blant de som svarte på 6

7 elevundersøkelsen, er det flere som nevner at de liker reflekterende oppgaver og at dette var den letteste da det som nevnte tidligere er et tema som alle har tanker og erfaringer rundt. De aller fleste likte oppgaveformuleringene og mente de var lettfattelige ikke noe «komplisert språk». Kort oppsummert fra en elev: «( ) bedre enn alle andre fagdager og oppgaver ( ) har vært sur på uklare oppgaver før». Vurderingsmateriellet Eksamensveiledningen er oversiktlig. Det er lett for faglærere og sensorer å finne fram til de ulike delene av eksamensprosessen. For elever vil det nok være for mye tekst, så de er avhengig av hjelp fra faglærer til å plukke ut det som er relevant for dem. Oppmannen vil igjen nevne ønsket om en sjekkliste for forberedelsesdagen konkrete forslag til hjelp for elever og faglærere. Vurderingsmatrisens språk viste seg å være godt innarbeidet hos de aller fleste sensorene og det var stort sett lett å følge argumentasjonen rundt eksamenssvarene. En utfordring er at matrisespråket kan være for generelt på enkelte områder og dermed åpner det for tolkning av hva som egentlig menes. En sensor kom til oppmannsgruppa etter skoleringen og lurte på hva som var forskjellen på dekkende ordforråd som indikerer 3-4 og generelt ordforråd som indikerer 5-6. Kan forhåndssensuren være med å eksemplifisere noen av disse skillelinjene? Der matrisen ikke skiller, er det samtidig nyttig å bruke karakterbenevnelsene og spørre seg om de ulike delene og svaret som helhet for eksempel er nokså godt eller godt. I tillegg kan det kanskje være nyttig å bruke ord og utrykk som «presisjon i svaret», «substans», «flyt i språket» eller om svaret «kommuniserer godt». Kan det være aktuelt å trekke fram og understreke noen av disse eller andre ord og vendinger neste år? 7

8 Sammenheng med LK06 Forberedelsesmateriellet og eksamensoppgavene med tekstvedlegget gir elevene mulighet til å vise bred kompetanse og god faglig kunnskap. Kompetansemål fra alle tre hovedområdene, Språklæring, Skriftlig kommunikasjon og Kultur, samfunn og litteratur, er å finne i følgende liste: drøfte levesett og omgangsformer i Storbritannia, USA, andre engelskspråklige land og Norge vise evne til å skille mellom positivt og negativt ladede uttrykk som refererer til enkeltindivider og grupper av mennesker drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra engelskspråklige land lese, forstå og vurdere ulike typer tekster av varierende omfang om forskjellige emner samtale om og formidle aktuelle og faglige emner kommentere eget arbeid med å lære engelsk bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å utvikle egne ferdigheter i engelsk velge ulike digitale ressurser og andre hjelpemidler, og bruke dem på en selvstendig måte i egen språklæring Under sensorskoleringen ble det stilt spørsmål om årets eksamen innebar en retningsendring siden hovedområdet Språklæring kunne være aktuelt i flere oppgaver, ikke bare 2a der man skulle reflektere rundt egne erfaringer når det gjelder å bruke og lære engelsk online og offline. Slik oppmannen ser det, spiller Udir og fagnemda en svært sentral rolle i å «belyse» engelskplanen, det vil si å ta i bruk ulike deler av læreplanen i eksamensmateriellet. Årets eksamen er ingen «retningsendring», men det gir viktige signaler om at 8

9 Språklæring, naturlig nok, er en sentral del av faget som også kan prøves til eksamen. Valg av tema, tekstutvalg med ulike teksttyper, oppgaveformuleringer, oppgavene i seg selv og innhold i ukjent tekst alt dette kan være med å få påvirke engelsklæreres syn på læreplanen, føre til refleksjon rundt målformuleringer og egen undervisning. Kildebruk Ved årets eksamen har det gjennomgående vært lite bruk av kilder annet enn det som etterspørres i oppgavene. Måten det henvises til kilder har vært god og bare unntaksvis fant oppmannsgruppa svar uten kildehenvisninger. På dette området er det en merkbar positiv utvikling. Som nevnt tidligere i rapporten, kunne man ønske seg tydeligere tekstreferanser i en del svar, spesielt i 1a, men det handler mer om å tolke oppgavebestillingen å være bevisst formål og mottaker enn bruk av kilder. SKOLERING OG SENSUR Forhåndssensur Oslo 30. og 31. mai 2017 Nytt av året var besøk fra en lærer og tre 10. klasseelever som hadde gjennomført årets eksamen. De fortalte om forberedelsene, tanker rundt temaet og oppgavene og deres egne valg. Oppmannskorpset stilte mange spørsmål det var helt klart interessant å få «førstehåndsinformasjon» om årets engelskeksamen. Bakgrunnen for denne nyvinningen var ifølge Matilda Burman ved Udir at man ønsker å inkludere brukerperspektivet. Dette bør videreføres da det er nødvendig med tilbakemeldinger fra de som faktisk leser forberedelsesmateriellet og bruker det, som skal tolke oppgaveinstruksjonene og som til slutt skriver eksamenssvarene vi vurderer. Det ble også nevnt at det kan bli aktuelt med en questback i tilknytning til selve eksamenen, noe som vil kunne gi enda flere innspill og nyttig informasjon for Udir og fagnemda i videreutvikling av eksamensmateriellet for de kommende årene. 9

10 Eksamenssvarene som skulle tas med til sensorskoleringen ble diskutert i grupper og i plenum før fagnemda hadde en presis oppsummering med begrunnelse for karakterene. Denne modellen der hver gruppe fikk begynne å argumentere for deres vurdering av en tekst etterfulgt av frie innspill fra resten, var en fin måte å få alle til delta. For oppmannens del skapte hele prosessen en trygghet knyttet til vurdering av eksamenssvarene som gjorde det lettere å lede sensorskoleringen og videreformidle solide begrunnelser fundert i matrisen spesielt og læreplanen generelt. Sensorskolering Drammen 1. juni 2017 Oppmøtet på sensorskoleringen var godt. Enkelte hadde ikke anledning til å møte, men disse fikk en invitasjon til å delta på skolering i Oslo i stedet, noe som var en veldig god løsning. Fylkesmannen ved Vibeke Norheim Holm hadde som vanlig gjort klart alt med gruppenummer og navneoversikt på sensorgruppene fordelt rundt på bord i et lokale som egnet seg for modellen med å jobbe enkeltvis først, så i sensorgruppene. Dette er helt klart ønskelig å videreføre. Hvis man bruker et auditorium, bør det være mulighet for at gruppene fordeles på andre rom før man samles til felles gjennomgang til slutt. Etter åpning ved Fylkesmannen med praktisk informasjon holdt oppmennene en innledning som tok utgangspunkt i presentasjonen fra Burman før en økt med vurdering av elevsvar etter modell fra forhåndssensuren. I vurderingsøkten ga oppmannen hver gruppe i oppgave å forberede seg spesielt på en tekst som de skulle innlede plenumsdiskusjonen rundt. Etterpå var det åpent for innspill fra de andre gruppene. Vurderingene som ble presentert var presist formulerte og i svært høy grad preget av språket fra matrisen kanskje som en følge av fordeling av ansvar for å starte fellesvurderingen. Vi valgte også å ha en 10

11 håndsopprekning for å se om gruppene var noenlunde samstemte og det var de stort sett. Det eneste «stridsmomentet» i årets diskusjon handlet om skillet mellom formelt og uformelt språk, i hvilke type tekster det er greit å bruke sammentrekninger som I m og don t og i hvilken grad det skal påvirke vurderingen. Videre var det snakk om muntlige varianter som gonna og wanna som vi også finner igjen i eksamenssvar. Hvordan skal vi forholde oss til disse? Det er naturligvis teksttyper der det er helt kurant å bruke disse muntlige sammentrekningene og det kan med fordel belyses neste år hvis man finner gode eksempler på dette. Oppmannssensur Drammen 13. juni 2017 Fylkesmannen ønsket oppmannsgruppa velkommen til Statens hus og innledet med praktisk informasjon. Siden dette var tredje året i Buskerud og siden det ikke har vært noe å utsette på verken organisering eller gjennomføring av fellessensuren, var det ingen grunn til å endre på noe. Oppmannsgruppa og Fylkesmannen diskuterte dette med å ta inn alle 1-erne for å kvalitetssikre sensorenes jobb. Denne beslutningen og begrunnelsen rundt en slik felles norm for hele landet bør drøftes grundig ved neste års forhåndssensur. Oppmannsgruppa opplever at det ikke bare er 1-erne som trenger kvalitetssikring, men det er ikke mulig å gjøre dette for alle karakterene. Sensuren for oppmenn og medlemmer gikk veldig bra. Det var små avvik i vurderingene, og i de få tilfellene der det var større sprik klarte vi ved hjelp av språket i matrisen og gode, egne kommentarer å komme til enighet. Tekstene leses på ulike tidspunkt i en «vurderingssyklus» og det vil kunne variere hva man finner av kompetanse i tekstene, noe som gjør det særdeles viktig å gjøre seg gode notater slik at når man samles så vil to sensorer kunne gi et mer helhetlig, nyansert og riktig bilde av eksamenssvarene. 11

12 Fellessensur Eknes skole 14. juni 2017 Som nevnt i innledningen fikk vi virkelig bruk for Fylkesmannen, hennes medarbeidere og deres kompetanse, spesielt da PAS ikke ville samarbeide og ikke ga oppmannsgruppa adgang til å lese andre sensorers eksamenssvar. Den alternative løsningen med ekstra pc-er der sensorene logget seg inn fungerte godt slik at vi slapp å måtte ta utskrifter. Oppmennene gikk også rundt til gruppene og leste tekster på sensorenes egne pc-er. Mange sensorer møtte opp tidlig og alle 44 var på plass da Fylkesmannen innledet dagen. Etter nok en påminnelse fra oppmannen om å bruke matrisespråket, være objektiv og ikke minst lojal mot tolkningsfelleskapet fra sensorskoleringen, var det klart for å sette i gang med fellessensuren. Oppmannsgruppas plassering gjorde oss lett tilgjengelig for alle gruppene. Arbeidsmengden var stor den første timen, men grunnen var rett og slett som nevnt manglende tilgang på besvarelser via PAS. Det var et tjuetalls tekster der begge sensorene hadde satt 1 og de aller fleste ble stående. I tvilstilfeller mellom 1 og 2 ble også de fleste vurdert til 1. Andre grensesvar fikk vi ikke inn mange av. Det var bare enkelte sensorpar som ikke klarte å komme til enighet som brukte oss noe mer enn gjennomsnittet. Alt i alt, er det et inntrykk av at vi fikk inn færre besvarelser enn tidligere og at mange var tidlig ferdige. Oppmannen er usikker på hvordan dette skal tolkes, men det kan tenkes at lite bruk av kilder har gjort vurderingen enklere og dermed avvikene mindre. Samtidig er det grunn til å tro at sensorskoleringen og gode vurderinger gjort i forkant også bidro til at man kunne komme raskt til enighet. PRAKTISK GJENNOMFØRING PAS 2 Denne oppgraderingen med tilgang til alle eksamenssvarene gjør fellessensuren mye enklere for oppmannsgruppa og forenkler forberedelsene for Fylkesmannen. 12

13 Samtidig er det nødvendig å ha en eller flere alternative løsninger parat hvis PASsystemet skulle svikte for å sikre at gjennomføringen av fellessensuren kan foregå på en ordentlig måte slik vi ble nødt til i år. PGS Det var visse utfordringer knyttet til innsending av eksamen da innlevering i PGS ikke virket i en periode mot slutten av eksamenstida. Dette gjaldt imidlertid kun et fåtall eksamenssvar i vår region som dermed måtte sendes på «gamlemåten», altså i posten. Plagiatkontrollen fungerte ikke til å begynne med, men problemet var forholdsvis kortvarig. Samtidig var det sensorer som kontaktet oppmann og Fylkesmannen for å spørre om hvordan plagiatkontrollen skulle brukes og hvor lang tid man måtte regne med å vente for å få svar. OPPSUMMERING Til tross for enkelte tekniske utfordringer i PGS og PAS har gjennomføringen av årets eksamen i det store og hele gått veldig ryddig for seg. Eksamensmateriellet har fungert etter hensikten som god hjelp til kandidatene slik at de kunne få vist sin sluttkompetanse etter 10 års grunnskole og for sensorene til å vurdere denne kompetansen. Det har vært få spørsmål rundt tolkning av oppgaver, svært lite plagiering og med få unntak er alle tre oppgavene besvart. På vegne av oppmannsgruppa vil oppmannen få takke Fylkesmannen for å ha gitt oss optimale forhold til å gjøre jobben vår, samt medarbeiderne for all hjelp i forbindelse med gjennomføringen av fellessensuren. I tillegg må også Udir ved Matilda Burman og fagnemda takkes for en særs godt forberedt forhåndssensur som bidro til en styrking av tolkingsfellesskapet nasjonalt og som igjen vi kunne ta med til våre respektive regioner. 13