Vurderingskurs i Bergen v/margrethe Moe Sandven, oppmann i norsk i Hordaland

Transkript

1

2 Vurderingskurs i Bergen v/margrethe Moe Sandven, oppmann i norsk i Hordaland

3 Årets nyhetsoppslag

4 Kvalitetssikring av eksamen i grunnskolen første trinn Fagnemnd Gjennom skoleåret arbeider eksamensnemnda, konsulentene og Utdanningsdirektoratet fram en eksamen som skal være valid: Udir Læreplanen Konsulenter Eksamen skal måle elevens fagkompetanse på en treffsikker måte, basert på kompetansemålene i læreplanen, jamfør 3.25 i forskriftene til opplæringsloven. 4

5 Kvalitetssikring av eksamen i grunnskolen andre trinn Fagnemnd På forhåndssensuren etter eksamen samles oppmannsgruppene fra alle de ni eksamensregionene: Udir Læreplan, eksamensdokumenter Oppmenn Oppmannsgruppen diskuterer de utfordringene elevene har fått og vurderer elevtekster i fellesskap. Målet er at en elevtekst skal bli vurdert på samme måte av alle sensorer. 5

6 Kvalitetssikring av eksamen i grunnskolen tredje trinn Sensorordningen skal sikre god reliabilitet (høy pålitelighet). Sensor 2 Sensor 1 Læreplan, eksamensdokumenter Oppmann Felles vurderingsskjema, forhåndssensur og sensorskoleringer skal sikre en rettferdig og pålitelig nasjonal sensur. Rettferdig vurdering krever tolkningsfellesskap, noe som igjen krever dialog. 6

7 Dokumenter til bruk for sensorene

8 Elementer i vurderingsmatrisen Innhold Tekstoppbygging Språk og stil Formelle ferdigheter Relevant oppgavesvar Lesekompetanse Fagkunnskap Emnekunnskap Disposisjon Avsnittsbruk Tekstbinding Layout Ordvalg Setningsflyt Virkemidler Rettskrivning Formverk Tegnsetting Kildeoppgivelse

9 Vurderingsområdet «Innhold og kildebruk» Karakteren 2 Karakterene 3 og 4 Karakterene 5 og 6 Eksamenssvaret - har et innhold som til en viss grad er svar på oppgavene Eksamenssvaret - har et innhold som er relevante svar på oppgavene Eksamenssvaret - har et innhold som er relevante svar på oppgavene - ivaretar til en viss grad lesernes informasjonsbehov og har et innhold med en viss utdypning - ivaretar stort sett lesernes informasjonsbehov og har et innhold med ganske god utdypning - ivaretar gjennomgående lesernes informasjonsbehov og har et innhold med meget eller svært god utdypning - viser noe forståelse av inn-holdet i tekstvedlegg, og enkel bruk av kilder når oppgavene ber om det - viser ganske god forståelse for hovedinnhold og detaljer i tekstvedlegg, og stort sett selvstendig bruk av relevante kilder - viser nyansert forståelse av hovedinnhold og detaljer i tekstvedlegg, og selvstendig bruk av relevante kilder - viser noe faglig kunnskap - viser ganske god faglig kunnskap og bruk av faguttrykk - belyser temaer ved hjelp av faglig kunnskap og faguttrykk

10 Hvordan oppfylles «leserens informasjonsbehov» her?

11 Vurderingsområdet «Oppbygging» Karakteren 2 Karakterene 3 og 4 Karakterene 5 og 6 Eksamenssvaret - er bygd opp med en viss grad struktur både på avsnittsnivå og tekstnivå Eksamenssvaret - er bygd opp med en stort sett formålstjenlig struktur både på avsnittsnivå og tekstnivå Eksamenssvaret - er bygd opp med en klar og formålstjenlig struktur både på avsnittsnivå og tekstnivå - har enkel tekstbinding - har ganske variert og effektiv tekstbinding - har variert og effektiv tekstbinding - viser til en viss grad layoutelementer og sidekomposisjon som tjener formålet med teksten - viser stort sett formålstjenlig sidekomposisjon med ganske sikkert anvendte og avstemte layoutelementer - viser formålstjenlig sidekomposisjon med sikkert anvendte og avstemte layoutelementer

12 Eksempel på tekstbinding

13 Eksempel på layout (1):

14 Eksempel på layout (2):

15 Vurderingsområdet «Språk og stil» Karakteren 2 Karakterene 3 og 4 Karakterene 5 og 6 Eksamenssvaret - viser et enkelt eller lite variert ordforråd Eksamenssvaret - viser et ganske variert og godt utviklet ordforråd Eksamenssvaret - viser et variert og velutviklet ordforråd - har forståelig språkføring og setningsbygning til en viss grad tilpasset innhold, formål, mottaker og medium - har ganske god språkføring og setningsbygning stort sett tilpasset innhold, formål, mottaker og medium - har meget eller svært god språkføring og setningsbygning tilpasset innhold, formål, mottaker og medium - har innslag av språklige virkemidler - viser ganske god bruk av språklige virkemidler - viser meget eller svært god bruk av språklige virkemidler

16 Eksempel på tegnsetting:

17 Vurderingsområdet «Formelle ferdigheter» Karakteren 2 Karakterene 3 og 4 Karakterene 5 og 6 Eksamenssvaret - har korrekt rettskriving i høyfrekvente ord og viser korrekt bruk av de mest sentrale reglene i formverket Eksamenssvaret - har stort sett korrekt rettskriving og viser stort sett korrekt bruk av reglene i formverket Eksamenssvaret - har gjennomgående korrekt rettskriving og viser gjennomgående korrekt bruk av reglene i formverket - viser tegnsetting som er nødvendig for kommunikasjonen - viser stort sett korrekt tegnsetting - viser gjennomgående korrekt tegnsetting - viser at eleven til en viss grad kan sitere og referere til kilder - viser at eleven kan sitere korrekt og referere til kilder på en stort sett etterprøvbar måte - viser at eleven kan sitere korrekt og referere til kilder på en etterprøvbar måte

18 Hva kjennetegner god sensur?

19 Ulike holdninger og oppfatninger skaper ulik vurderingspraksis

20

21 Viktige prinsipper i vurderingsarbeidet (1) Vi forbereder oss til fellessensuren ved å ta gode notater, og vi diskuterer eksamenssvar også når karakterforslagene er like. Vi vurderer først område for område i matrisen: Ikke alle punkter innenfor hvert vurderingsområde er like aktuelle i hvert eksamenssvar. Vi kontakter oppmannsgruppen ved uenighet og ved sterk tvil om karakternivået. Når elever skriver på hovedmålet på sidemålsdagen, skal besvarelsen ha laveste karakter. OBS: Forvirrende filnavn?

22 Viktige prinsipper i vurderingsarbeidet (2) Eleven velger selv hvordan han eller hun vil vektlegge eksamensoppgavene. Sensor skal vurdere den samlede kompetansen som kommer fram. Vi har en positiv vurdererholdning og er elevenes advokater.

23 Karakterstatistikk

24 Sensorenes karakterforslag i NOR /1415 våren 2016 SPØRSMÅL: SVAR: Hvor sannsynlig er det at to sensorer har foreslått den samme karakteren? 51 % Karakternivå Enighet Karakteren 1 55 % Karakteren 2 60 % Karakteren 3 55 % Karakteren 4 45 % Karakteren 5 36 % Karakteren 6 26 %

25 Mer karakterstatistikk for NOR0214/NOR0215 våren 2015 SPØRSMÅL: SVAR: Hvor sannsynlig er det at to sensorer har foreslått den samme karakteren? 50 % Hvor sannsynlig er det at sensorene holder fast ved karakterforslagene hvis de har foreslått det samme? 99,5 % Hvor sannsynlig er det at sensorene vipper karakteren OPP sammenliknet med gjennomsnittsforslaget? 24 % Hvor sannsynlig er det at sensorene vipper karakteren NED sammenliknet med gjennomsnittsforslaget? 20 % Hvor sannsynlig er det at en klage på eksamenskarakteren vinner fram? 25 %

26 Årets tema: kommunikasjon

27

28 Forberedelsesmateriellet Færre, men lengre tekster Ikke innspilte lydfiler, men tekst-til-tale-funksjon Papirutgave (PDF-fil) med en noe annerledes utforming enn skjermtekstene Skriveforløp som hint om A-oppgave på sidemålsdagen

29 Hovedmålsoppgavene (NOR0214)

30 Hovedmålsoppgavene A1) A-oppgavene Jeg-person i Sykkelstyret B1) B2) B-oppgavene «Førsteinntrykket stemte ikke» Tekst og bilde A2) Tre ord/uttrykk fra Sykkelstyret B3) B4) Møtested for ungdom Duell i klasserom 17

31 Hovedmålsdagen

32 Hovedmålsdagen Kommentar til oppgave A1 i forhåndssensurrapporten: «Oppgaven åpner opp for at elevene kan fantasere rundt hendelser som er beskrevet i diktet. Hvis en elev har valgt å forme teksten sin som en fortelling, kan eleven velge å legge inn tanker, hendelser, skildringer og replikker som ikke er uttrykt i diktet.»

33 Hovedmålsdagen

34 Hovedmålsdagen Kommentar til oppgave A2 i forhåndssensurrapporten: «Et svar som viser grammatikkunnskaper, viser samtidig språkkunnskaper, for grammatikk er studiet av reglene som gjelder et språk. Undertemaer i moderne grammatikk er: fonologi (lydlære) morfologi (formlære; ordbøying og orddanning) pragmatikk (språklære, om hvordan språklige uttrykk gir mening gjennom bruk) semantikk (betydningslære, herunder synonymi, hyponymi, meronymi, metaforer og andre betydningsrelasjoner) syntaks (setningslære) Et fullgodt svar viser fagkunnskap og bruk av fagbegreper innenfor minst ett av disse undertemaene. I vurderingsmatrisen er bruk av fagbegreper ikke nevnt som et kjennetegn for karakteren 2.»

35 Hovedmålsdagen Kommentar til oppgave A2 i forhåndssensurrapporten: «En sammenhengende tekst består av setninger som følger etter hverandre i en fastsatt rekkefølge.» «Det blir ikke stilt sjangerkrav i oppgaven. Det er mulig å svare fullgodt på oppgaven uten å gi teksten form som en fagartikkel.»

36 Eksempel på hvordan A2-oppgaven er blitt besvart:

37 Hovedmålsdagen

38 Hovedmålsdagen Kommentar til oppgave B1 i forhåndssensurrapporten: «Det å underholde skal tolkes bredt og kan innebære noe mer eller noe annet enn det å more.»

39 Hovedmålsdagen

40 Hovedmålsdagen

41 Sidemålsdagen Kommentar til oppgave B3 i forhåndssensurrapporten: «Oppgaven åpner opp for at elevene kan fantasere rundt hendelser som er beskrevet i diktet. Hvis en elev har valgt å forme teksten sin som en fortelling, kan eleven velge å legge inn tanker, hendelser, skildringer og replikker som ikke er uttrykt i diktet.»

42 Hovedmålsdagen

43 Sidemålsoppgavene (NOR0215)

44 Sidemålsoppgavene A1) A-oppgavene B1) B-oppgavene Sosiale medium Forferdeleg salongbord til sals B2) B3) «Tidsreisa» Hatprat B4) Nytt språk

45 Sidemålsdagen

46 Sidemålsdagen

47 Sidemålsdagen

48 Sidemålsdagen

49 Sidemålsdagen Kommentar til oppgave B3 i forhåndssensurrapporten: «I forberedelsesmateriellet er det vist til to utgåtte paragrafer i straffeloven, paragrafene 246 og 247. Sensor skal ikke vurdere det negativt om den ene eller begge paragrafene omtales som gjeldende.»

50 Sidemålsdagen

51 Tips til skolestart høsten 2017

52

53 Sju vurderingsområder med mestringsnivåbeskrivelser

54 Elevteksteksempel med kommenterte mestringsnivåbeskrivelser

55

56