OPPMANNSRAPPORT 2016 HORDALAND

Transkript

1 OPPMANNSRAPPORT 2016 HORDALAND Sentralt gitt eksamen i engelsk i grunnskolen Oppmann: Bodil Boie Brekkan Retrieved 10 August 2015 from: 1

2 Oppmannsrapporten er skrevet på bakgrunn av faglige diskusjoner og innspill fra oppmenn og varaoppmenn som tok del på forhåndssensuren i Oslo 1. og 2.juni, sensorskoleringen i Hordaland 6.juni, oppmannssensuren 13.juni og fellessensuren 15.juni. Vurderingsmateriellet Eksamensveiledningen Eksamensveiledningen inneholdt få endringer i forhold til I tillegg til det vurderingsmateriellet som er utarbeidet direkte til årets eksamen, kan sensorer og alle engelsklærere bruke autentiske eksamenssvar med grunngivelse for karakteren, basert på eksamensoppgavene som var gitt våren 2014, utgitt av Utdanningsdirektoratet. Eksamensveiledningen er oppdatert angående hjelpemiddel, fusk og plagiat. Vurderingsmatrisen Sensorene skal først å fremst se hvilken kompetanse eleven har vist. De generelle karakterbeskrivelsene minner oss på hvordan de ulike nivåene faktisk er benevnt i forhold til den karakteren som blir satt. Det er utfordrende å finne overgangene mellom karakteren sterk 2 og svak 3, sterk 3 og svak 4, sterk 5 og svak 6. Det er krevende å finne beskrivelser av kjennetegn på kompetanse som er dekkende for disse overgangene. Likevel er det mulig å tenke beskrivelser som er mer spesifikke i forhold til kvalitet i overgangene på innhold, tekststruktur og språk i forhold til de eksamenssvarene som er gitt på oppgavene. Ett av hovedformålene med forhåndssensur og sensorskoleringer er å etablere et tolkningsfellesskap. En sikring av overgangene i matrisen vil øke kvaliteten på dette arbeidet, selv om matrisen ikke alene er utfyllende for den vurderingen som skal gis. Selv om vurdering aldri blir en eksakt størrelse, er de faglige diskusjonene, beskrivelsene av kompetanse viktige for å vurdere verdien på de kjennetegnene på måloppnåelse vi finner i eksamenssvarene. Over år har det vært en tendens til at kortsvarene har blitt lengre og langsvarene kortere. Dette ser også ut for å være tilfelle ved årets eksamen. Mange har svart kort på kortsvarene, og en del har svart kort også på langsvarene. Det er viktig at eleven viser kompetanse i å skille mellom hva som er kjennetegn på en lang og en kort tekst. Det blir krevende diskusjoner av karakternivå når eksamenssvaret viser kjennetegn på høyt nivå på innhold, struktur og språk samlet sett, men tekstene er veldig korte som igjen vil si at en har et snevert teksttilfang å vurdere ut i fra. Det er ikke nok at en elev er flink til å lage struktur og skrive engelsk med god flyt dersom det er for lite tekst til at oppgaven er besvart på høyeste nivå. Lengde blir aldri et kriterium, men svaret må vise en viss bredde i forhold til det som oppgaven spør om. 2

3 Etter revideringen av læreplanen i engelsk i 2013 ble kildehenvisninger et kompetansemål som skal vurderes sammen med andre kjennetegn på måloppnåelse. Eksamenssvaret viser at elevene har veldig ulik erfaring og forståelse for bruk av kilder. Noen har arbeidet systematisk med det, mens andre viser en mer overflatisk forståelse. I forbindelse med eksamen ble det i noen grad problematisert hvor mye vekt en skal legge på kildehenvisninger i vurdering av tekster. Det er viktig å tenke at arbeidet med å kvalitetssikre kildehenvisninger tar tid, og at det kan bli urimelig for vurderingen viss vi legger for stor vekt på kildehenvisninger. Det må være en god balanse mot andre kjennetegn. Det viktigste er at de kildehenvisningene som er brukt er relevante. Vurderingsskjemaet Det ble ikke registrert spesielle merknader til vurderingsskjemaet. Forberedelsesdelen Forberedelsesmateriellet ble gjort tilgjengelig 26.mai klokka 09:00 samtidig for lærere og elever. På fagdagen kom det fram ønske blant sensorene om at lærerne burde få tilgang på eksamensmateriellet før elevene, slik at de kan gi best mulig veiledning til elevene. Temaet for årets eksamen er: Around the World: Exploring some english-speaking Countries. Det var gode og inspirerende tekster i det digitale forberedelsesmateriellet. Det ga de elevene som arbeidet systematisk, et godt tilfang på aktuelle kilder til å skrive egne ulike type tekster. Spennende at en har valgt land som India, Jamaica og Nigeria. Det er tydelig at mange elever har latt seg inspirere av alt fra Bob Marley til en kultur med arrangerte ekteskap og storfamilier. Elevene har tydelig også latt seg inspirere av bilder som tekst. Årets tema er svært aktuelt for den målgruppa eksamen er laget for. Det er spennende å arbeide med et tema som kan vinkles på så mange måter, ikke minst sett fra et tverrfaglig ståsted. Det gir en større mulighet for elevene til å definere og ta utgangspunkt i sine egne erfaringer, når de skal utforme ulike type tekster. I år som tidligere har materiellet en forside som presenterer det totale innholdet. Tekstutvalget består av bilder, saktekster og skjønnlitterære tekster med ulik vanskegrad. Det er lagt opp til at alle elevene skal lese alle tekstene i forberedelsesmateriellet. Elevene inviteres til å hente inspirasjon fra tekstene i materiellet, men også å søke mer og annen relevant informasjon. Forberedelsesmateriellet er knyttet opp mot tema med ulike innfallsvinkler, og består av ulike typer tekster med ulik lengde og vanskegrad. Tekstene skal være til inspirasjon og til bruk som kilder på eksamensdagen. Tilpasning Forberedelsesmateriellet har ulike former for tilpasninger for elever med ulike behov. Selve materiellet er universelt utformet slik at det passer for synshemmede elever. I den grafiske framstillingen som er en del av f.eks. teksten Jamaican culture i forberedelsesmateriellet står 3

4 det et spørsmålstegn på blå bakgrunn. Når elevene trykker på dette symbolet, kommer det fram en forklaring av den grafiske figuren. Noen av eksamenssvarene har et innhold som viser at denne informasjonen er brukt. I år er tekstene kun tilgjengelige med syntetisk tale. Hjelpemiddel Det er en praksis ved mange skoler at en bruker nettbaserte ordbøker i opplæringen. Det er tillatt å isolere IP-adressene til nettbaserte hjelpemidler som eleven er vant til å bruke ellers. Det var ingen direkte spørsmål til dette i prosessen. Tekstene i forberedelsesmateriellet Tekst 1 Food for thought inneholder korte faktasetninger om India, Jamaica og Nigeria. Resten av teksten består av bilder, ordspråk og sitater, hentet fra de tre nevnte landene. Mange elever bruker ordspråk fra denne tekstsiden i egne tekster. Tekst 2 Some Reasons Why Growing Up in India is a Blessing Teksten er delt inn i fire overskrifter og inneholder et maleri med referanse til Bollywood. Overskriftene presenterer positive kulturelle aspekter med India: A country nurtured by rich diversity of cultures, Bollywood teaches you to dream big, growing up in extended families is fun and Nowhere else will you see elephants and camels on the streets. Det kom spørsmål på fagdagen om hvorfor det bare var tilsynelatende positive aspekter som var tatt med om India. Tekstene må betraktes som et utgangspunkt for elevene. Derfra vil de på ulik måte legge inn den kulturforståelsen de har i utformingen av egne eksamenssvar, i forhold til eksamensoppgavene. En god del elever viser et reflektert og nyansert forhold blant annet til arrangerte ekteskap. Tekst 3 A Fine Balance er et utdrag fra en skjønnlitterær tekst. Utdraget handler blant annet om tradisjonen med arrangert ekteskap. Tekst 4 The Dolphin Catcher er et utdrag fra en skjønnlitterær tekst som handler om en gutt en nær relasjon mellom en gutt og hans bestefar. Mange elever har latt seg inspirere av denne teksten. Tekst 5 Jamaican culture er en kort faktatekst om Jamaica med et bilde av landets våpenskold og motto. Flere elever har referert til mottoet i egen tekstproduksjon. Tekst 6 Inner city girl er et utdrag fra en skjønnlitterær tekst som handler om den særpregede musikk og danse-kulturen på Jamaica. 4

5 Tekst 7 Nigerian way of life inneholder en faktatekst om Nigeria. Tekst 8 Americanah er utdrag fra en skjønnlitterær tekst som handler om en ung nigeriansk kvinne sitt møte med USA. Eksamensoppgavene For å kunne gi elevene en faglig vurdering er det avgjørende at sensorene har tilstrekkelig læreplanforståelse. Dette ble også understreket av faglig ansvarlig i Utdanningsdirektoratet på forhåndssensuren. Eksamensoppgavene lages med utgangspunkt i læreplanen i engelsk, og prøver eleven sin samlede kompetanse fra hovedområdene Språklæring, Skriftlig kommunikasjon og Kultur, samfunn og litteratur. Eleven skal besvare i alt tre oppgaver, to korte svar og et langsvar. Alle oppgavene har en spesifikk oppgaveinstruksjon. Målet med oppgaveinstruksjonen er å hjelpe eleven til å velge type tekst og utforme innholdet i eksamenssvaret. Videre er selve oppgaveinstruksjonen en beskrivelse av hva sensor skal legge vekt på i sin vurdering. Det er viktig å presisere at ikke alle delene av oppgaveinstruksjonen nødvendigvis skal vektes like mye, når en vurderer eleven sin utforming av eksamenssvaret. Det må gjøres en vurdering fra oppgave til oppgave. Sensor skal vurdere innhold, struktur og språk likeverdig, slik den kommer til uttrykk som vist kompetanse. Det betyr at alle tre tekstene skal vektes sammen som en enhet, ikke splittes opp i enkeltdeler. Det er eleven sin samlede kompetanse som skal vurderes. Noen av de viktigste verbene som er brukt i oppgavene er: describe, use, give reasons, read, write, explain, illustrate, create, reflect, include. Det er viktig at elevene sammen med lærer reflekterer over verbene som er brukt, og hva dette betyr for egen tekstproduksjon. Elevene skal også til eksamen kunne vise kompetanse i å utforme tekster med digitale formkrav som er tilpasset oppgaveinstruksjonen. Det betyr at eleven velger en utforming med bruk av effekter, bilder, tabeller, overskrifter som er satt sammen for å understreke og formidle et budskap.» (Eksamensveiledningen 2016). Det er ikke mange besvarelser totalt sett som har elementer utover skriftlig tekst, overskrifter og deloverskrifter. Elevene har antageligvis for lite erfaring med å utvikle tekster i tråd med de mulighetene for tekstskaping som ligger innenfor digitale formkrav i læreplanen. Dette vil sikkert endre seg over tid. Generell tilbakemelding til oppgavene på sensorskoleringen Sensorene ga veldig positiv tilbakemelding på eksamensoppgavene. Elevene har valgt blant alle oppgavene, og vist at de kan besvares på ulike mestringsnivå. 5

6 Sensormøtet diskuterte også hvilke feiltyper som er vesentlige og mindre vesentlige. Det er en forståelse av at tilfeldig fravær av tredjepersons s, og tilfeller av manglende samsvarsbøying er vesentlig mindre alvorlig enn feil ordstilling og feil valg av ord, med tanke på at teksten skal kommunisere. Det er viktig at sensorene bruker plagiatprogrammet med en viss varsomhet. Det er ikke meningen at en skal bruke plagiatkontroll på flere enn de eksamenssvarene en stiller spørsmål ved. En kan få treff på mange prosent, uten at det er ensbetydende med at teksten er et plagiat totalt sett. I og med at eleven skal levere tre oppgaver er sensorene enige om at det er enkelt å se vesentlige forskjeller mellom kvaliteten på tekstene dersom det er ulike forfattere. Ved funn av plagiat vurderer sensor det som eleven har skrevet selv. Sensorene diskuterte hva som skjer dersom elevene ikke skriver overskrift på langsvarene sine. Påfallende mange elever utelater overskrift i år på alle mestringsnivå. Noen sensorer mener at det henger sammen med at det ikke står eksplisitt i oppgaveinstruksjonen at det skal være overskrift, og at elevene er i en stresset sitasjon. Det er vanskelig å konkludere kategorisk på et svar. En må kunne ha som utgangspunkt at elevene skriver ulike type tekster underveis, og at underveisvurderingen må fange opp og veilede elever på at overskrifter er viktige tekstsignal. I forhold til vurderingen av eksamensbesvarelser er sensorene enige om at overskrift er viktig, men dette må vurderes i forhold til hvilken samlet kompetanse eleven viser. Det er som nevnt stor kvalitetsforskjell mellom skolene når det gjelder kildebruk og kildehenvisninger i eksamenssvaret. Siden bruk av kilder har hatt et kort liv som kompetansemål, må vi være tålmodige, og tenke at dette kommer på plass etter hvert. Det er også viktig å balansere vurderingen av dette kompetansemålet opp mot de andre kompetansemålene som måles til eksamen. En kompetent bruk av kilder kommer til uttrykk ved at kildene understreker og utfyller de ulike tekstkomponentene. Det ble også diskutert hvordan en forholder seg til tekster der en gjenkjenner tekster, serier, filmer, bøker o.l. uten at det er oppgitt referanser. Det er litt avhengig av hvor direkte de er brukt, eller om de er en del av en samlet teksthukommelse som en kommer på når en skriver. Det er viktig å huske på at vi oppfordrer elevene til å bruke hele sin breddekompetanse. Ett av de to kortsvarene i del 1b (part 1, short answers), har en oppgave med utgangspunkt i tekstvedlegg som ikke er i forberedelsesmateriellet, et utdrag fra en avisartikkel som er tilrettelagt av UDIR: Commonwealth Games: still relevant? Den vedlagte teksten er innenfor temaet for eksamen. 6

7 Task 1a In the preparation material you have learned about traditions and lifestyles in three Englishspeaking countries. Describe two things you find interesting about one or two of these countries. Use examples from the texts and give reasons for your opinion. Task 1a: Det er en god sammenheng mellom oppgaven og forberedelsesmateriellet. Denne oppgaven skiller tydelig mellom eksamenssvar på ulike nivå. Veldig mange elever skriver om Bob Marley, arrangerte ekteskap og storfamilien. Alle elevene har hatt noe de kan skrive om. Task 1b Read appendix 1 on page 7 and write a short text explaining what you think the writer s attitude is to the Commonwealth Games. Use two or three examples from the text to illustrate your opinion. Task 1b: Eksamenssvarene viser at elevene har mestret oppgaven på alle nivå. Elevene får vist sin lesekompetanse i møte med denne teksten, som inneholder en del ord som er ukjente for mange. Oppgaven tester blant annet elevene sin evne til å hente mening ut av tekst, selv om ikke alle ord er forstått, og den viser elevene sin evne til å reflektere og begrunne sine meninger med eksempler fra artikkelen. Langsvar Task 2a In the preparation material you have read about Lloyd in The Dolphin Catcher. Create a text in which you reflect on his life situation and his relationship to his father and grandfather. Task 2a: Mange elever har valgt denne oppgaven. Eksamenssvarene viser mestring på alle nivå. Denne oppgaven åpnet for eksamenssvar som gjenspeiler kompetansemålet om å skrive ulike type tekster. Vi ser at både skjønnlitterære svar og saktekster har fungert som fullgode eksamenssvar. Task 2b You have explored traditions and lifestyles in India, Jamaica and Nigeria during your preparation day. Create a text in which you reflect on the differences and similarities between one of these countries and another English-speaking country you have studied in your English class. Task 2b: Dette var en oppgave som i all hovedsak ble løst som fagtekst. Vi har fått eksamenssvar på alle mestringsnivå på denne oppgaven. Task 2c A Fine Balance and Americanah are both about characters trying to find a balance in their lives. Create a text in which you describe and reflect on their life situations. Include your opinion on what we can learn from these characters when it comes to their struggle between traditions and lifestyles. 7

8 Task 2c: I likhet med oppgave 2A åpnet også denne oppgaven for ulike typer av tekster i eksamenssvarene. Svarene viser at elevene stort sett har vært bevisste skrivere med tanke på hvilken type tekst de har ønsket å skape. Task 2d Imagine you are living in one of the three English-speaking countries presented in the preparation material. Using one or more proverbs, texts or pictures from this material as your starting point, create a text about your experience of traditions and lifestyles in the country you have chosen. Task 2d: Denne oppgaven ble i hovedsak løst med skjønnlitterære tekster, trolig som følge av nøkkelverbet imagine. Også her har vi fått eksamenssvar på alle mestringsnivå. Forhåndssensur Forhåndssensuren i Oslo ble gjennomført ganske likt som tidligere år, med unntak av den delen der oppmenn og varaoppmenn vurderer eksamenssvar fra årets eksamen. Faglig ansvarlig i UDIR og nemnda presenterte årets eksamen i engelsk. Det er nylig lansert en ny versjon av Udir.no. Fagansvarlig sendte ut et spørreskjema til oppmenn og varaoppmenn før forhåndssensuren for å få tilbakemelding på hvordan elevene hadde opplevd forberedelsesdagen og skrivedagen, elevperspektivet. Oppmannskorpset ba om å få dette enda tidligere neste år, slik at en kunne gå grundigere inn i det. I år arbeidet møtet med å vurdere eksamenssvar i grupper. En og en besvarelse ble vurdert og diskutert i gruppene som kom fram til en samlet karakter. I utvalget var det eksamenssvar fra nemnda, Finnmark, Troms og Nordland, Oppland/Hedmark, Møre og Romsdal/Sogn og Fjordane og Rogaland/Aust-Agder og Vest-Agder. Gruppene ble deretter bedt om å dele sine vurderinger i plenum med utgangspunkt i oppgaveformulering, kompetansemål og kjennetegn på måloppnåelse. I plenum arbeidet vi fram et tolkningsfellesskap om hvilke kjennetegn på måloppnåelse som eleven hadde vist. For hvert eksamenssvar ble det gulet ut kjennetegn i matrisen, for å visualisere og dokumentere måloppnåelse. Denne måten å organisere vurderingen av eksamenssvar på, fungerte veldig godt. Alle ble involvert. Fagdagen 6.juni Mandag 6.juni ble det arrangert fagdag i forhold til engelsk skriftlig eksamen i grunnskolen i regi av Fylkesmannen i Hordaland. Dette er som alltid en veldig god faglig opplevelse, fordi svært mange bidrar til konstruktive og aktuelle faglige drøftinger. Det var en veldig positiv 8

9 stemning på fagdagen. Flere tilbakemeldte at de fikk avklart faglige tvilsspørsmål de hadde hatt før fagdagen, med bakgrunn i plenumsdiskusjonene. Oppmannssensuren, mandag 13. juni. Oppmannssensurmøtet i Hordaland startet med en fellessamling for alle eksamensfagene for å diskutere erfaringer fra forhåndssensuren samt forberede fellessensuren. Dette er et svært viktig faglig møte der en får informasjon om eksamensavviklingen i alle eksamensfagene, samtidig som det er anledning til å diskutere faglige tendenser og erfaringer med vurdering. Fellessensur 15.juni Fylkesmannen orienterte sensorkorpset om at selve avviklingen av eksamen hadde gått fint. Deretter var det fagvise samlinger i regi av oppmann for å få tilbakemeldinger eller drøfte spørsmål i forbindelse med sensuren. Oppmannskorpset hadde 70 besvarelser inne til vurdering. Mange gjaldt grenseområdet mellom karakteren 1 og 2. Sensorene ble bedt om å levere inn alle eksamenssvarene som hadde blitt vurdert til karakteren 1. Det viser seg at dette er svært viktig, fordi vi ikke har et klart tolkningsfellesskap på grensen mellom karakteren 1 og 2. Det førte til gode diskusjoner og avklaringer om vurdering. Det virker som både administratorer og sensorer er fornøyde med det nye eksamensadministrasjonssysteme PAS-2. Det har lav brukerterskel og gir rask oversikt. Oppmannsfunksjonen fungerte svært godt. Det gjorde arbeidet vesentlig lettere. Samarbeidet i oppmannskorpset har fungert svært bra. Det har vært åpne og konstruktive faglige diskusjoner. Oppmannsrapporten har vært lagt fram for de andre medlemmene i oppmannskorpset for å sikre at innholdet gjenspeiler de faktiske inntrykkene av prosessen som oppmannskorpset samlet har. Oppmannskorpset har bestått av undertegnede, varaoppmann Morten Olsen Schulstad, assisterende oppmann Åshild Korssund og assisterende oppmann Jonathan Gniste. Årås Bodil Boie Brekkan, oppmann. 9