Infeksjon hos idrettsutøvere

Transkript

1 Infeksjon hos idrettsutøvere Disposisjon Idrettsmedisinsk kurs Trinn II NIMI 2015 Ola Sand, BestHelse/Idrettens Helsesenter! Mikrober og immunforsvaret! Infeksjonsrisiko blant utøvere! Hvordan forebygge sykdom! Anbefalinger når du er syk! Praktiske rutiner på reise! Mononukleose og trening! Selv-evaluering Hvordan oppstår infeksjoner? Invasjon av fremmede mikrober i kroppen " via dråper i luften som vi puster inn " ved kontakt mot hud og slimhinner " gjennom inntak av mat og drikke Infeksjonsforsvaret har 3 forsvarslinjer 1. linje forsvaret Fysiske og kjemiske barrierer 2. linje forsvaret Uspesifikke immunreaksjoner 3. Linje forsvaret Spesifikke immunreaksjoner 1.line of defence: Mucosa Surface antigens Skin Hvordan påvirker fysiske anstrengelser immunforsvaret? 2.line of defence: NK-cell 3.line of defence: B-cell Antibodies Phagocyte Mikrobe Complement factors T- lymphocyte Virus infected cell l

2 Mekanismer for hvordan trening kan påvirke immunsystemet Moderat trening Økt kroppstemperatur Muskulær belastning Økt blodsirkulasjon Immunreaksjon Immunreaksjon: Aktivering IMMUNREAKSJON T-celle funksjon NK-celle antall+aktiv. Makrofag aktivitet Neutrocyt funksjon Psykologisk stress Næringstap / lave glykogenlagre Dehydrering Infeksjonsrisiko Moderat trening reduserer infeksjonsrisiko Hard fysisk trening Incidence Rate ratio Self-reported URTIsymptoms 1,00 0,87 0,88 0,77 IgA kons. i slimhinner Immune-suppresjon NK-celle kons+ cyttox T-celle kons+prolif. Neut+ Mak fagocytose 0-3,9 7,1-11,9 >12 4-7,1 Metabolic equivalents =METs / hour / day Matthews et al 2002???? Risiko for Infektion Prosent selvrapport ØLI - symptom Hard trening øker infeksjonsrisiko 2 uker etter maraton 33 Løpere 15 Kontroll Peters et al uke etter maraton 13 Løpere 2 Kontroll Nieman et al 1990 HØY Infeksjonsrisiko Trening og Infeksjoner J-kurven Infeksjonsrisiko i befolkningen LAV MODERAT STOR Treningsbelastning

3 Incidence, etiology, and symptomatology of upper respiratory illness in elite athletes. Spence L, Brown WJ, Pyne DB, Nissen MD, Sloots TP, McCormack JG, Locke AS, Fricker PA. Abstract PURPOSE: Upper respiratory illness (URI) is the most common medical condition affecting elite athletes. The aims of this study were to identify and evaluate the incidence, pathogenic etiology, and symptomatology of acute URI during a 5-month training and competition period. METHODS: Thirty-two elite and 31 recreationally competitive triathletes and cyclists, and 20 sedentary controls (age range yr) participated in a prospective surveillance study. Nasopharyngeal and throat swabs were collected from subjects presenting with two or more defined upper respiratory symptoms. Swabs were analyzed using microscopy, culture, and PCR testing for typical and atypical respiratory pathogens. The Wisconsin Upper Respiratory Symptom Survey (WURSS-44) was used to assess symptomatology and functional impairment. RESULTS: Thirty-seven URI episodes were reported in 28 subjects. Incidence rate ratios for illness were higher in both the control subjects (1.93, 95% CI: ) and elite athletes (4.50, ) than in the recreationally competitive athletes. Infectious agents were identified in only 11 (two control, three recreationally competitive, and six elite) out of 37 illness episodes. Rhinovirus was the most common respiratory pathogen isolated. Symptom and functional impairment severity scores were higher in subjects with an infectious pathogen episode, particularly on illness days 3-4. CONCLUSION: The results confirm a higher rate of URI among elite athletes than recreationally competitive athletes during this training and competition season. However, because pathogens were isolated in fewer than 30% of URI cases, further study is required to uncover the causes of unidentified but symptomatic URI in athletes. Despite the common perception that all URI are infections, physicians should consider both infectious and noninfectious causes when athletes present with symptoms. Frisk eller syk : En utfordrende balansegang Angrep fra fremmede mikrober som trenger inn i kroppen Kroppens ytre barrierer og indre immunforsvar som bekjemper mikrober Med Sci Sports Exerc Apr;39(4): Hva bidrar til økt infeksjonsrisk blant idrettsutøvere? Hvordan forebygge sykdom og holde seg frisk? Økt smittekontakt Tett fysisk kontakt med hverandre Økt kontakt med fremmede mikrober Redusert smittemotstand Redusert beskyttelse hud/slimhinner Redusert immunforsvar etter trening 1. Gjennomfør fornuftig periodisering av trening 2. Praktiser gode rutiner på restitusjon og kosthold 3. Vær oppdatert på nødvendige vaksiner 4. Unngå unødig kontakt med smittekilder og praktiser gode hygienerutiner 5. Treff raske tiltak ved begynnende sykdomstegn 6. Praktiser gradvis treningsprogresjon etter sykdom 1. Balansert treningsbelastning: Pass på behovet for: " periodisering av trening " variasjon i type trening " individuell tilpasning av trening i perioder 2. Optimal restitusjon " Sikre deg tilstrekkelig hvile og søvn " Unngå ekstra varme og kulde utenom trening " Innta rikelig med karbohydrat og saltholdig drikke " Tilstrekkelig kaloriinntak med høyt karbohydrat innhold " Tilstrekkelig vitamin- og mineral inntak " Massasje og lokal muskulær avspenning " Tilstrekkelig trivselsaktiviteter og avkobling " Minimalt negativt livsstress

4 3. Fullverdig vaksinasjon: " Skaff deg oversikt over din egen vaksinestatus " Vurder behovet for årlig influensavaksine " Oppdater polio/stivkrampe/difteri/kikhoste-vaksine hvert 10.år. Boostrix P " Vurder hepatitt A og B vaksine for enkelte reisemål " Undersøk behovet for spesielle tilleggsvaksiner og malariaprofylakse ved reiser utenfor Europa og Nord- Amerika 4. Begrens kontakt med smittekilder: " Smittede / syke personer Dråpesmitte/luftbåren smitte; infisert sekret, sår, blod, urin og avføring " Infiserte matvarer " Dårlig drikkevann " Smittebærende objekter inventar, spisebestikk, drikkeflasker. " Egne hender!! A: Luftbåren smitte A: Luftbåren smitte Hvor kommer den ifra? " Fra direkte hoste og nysing i lufta " Aerosol fra oppkast " Fra kontakt mellom munn/nese og egne hender " Gjennom ventilasjonsanlegg og aircondition " Luftfukter, badstu, boblebad.. Tiltak mot luftbåren smitte: B: Kontaktsmitte " Unngå personer som hoster og nyser " Obs oppkast aerosol " Ikke host og nys i hendene " Bruk papirlommetørkle " Saltvannskylling av nese Sjekk ventilasjon/aircondition/ luftfukter " Vær nøye med renhold av tepper og støvflater " Minimaliser uteliv i tette lokaler NEI! JA! Hvor kommer den ifra? " Egen hånd til munn kontakt egen bakterieflora, annen person, objekter " Direkte hud til hud eller objekt til hud kontakt personer, dyr og gjenstander " Slimhinne mot slimhinne kontakt munn og kjønnsorganer

5 Tiltak mot kontaktsmitte " Vask hendene ofte og alltid før hvert måltid " Begrens håndhilsing og klemming " Isoler syke personer med forkjølelse og diarè " Rens og tildekk alle åpne sår " Bruk hansker ved sår og blodbehandling " Bruk kondom ved samleie med ny partner " Ikke bruk andres håndklær og treningstøy " Daglig kroppsvask med mild såpe C: Matbåren smitte Hvor kommer den ifra? " rått kjøtt, fisk, skalldyr, frukt, grønnsaker, egg, " obs hygiene, holdbarhet, temperatur " obs tallerken og bestikk Tiltak mot matbåren smitte " Unngå retter med rått kjøtt, fisk og skalldyr " Pass på at kjøtt, fisk, egg er godt stekt el. kokt " Unngå re-oppvarmet mat " Vurder melk-, fløte -og majonesbasert mat " Lagre egen mat kaldt og innpakket " Skyll og rens/skrell grønnsaker og frukt " Vurder kvaliteten på spisesteder ute på reise D: Vannbåren smitte Hvor kommer den ifra? " springvann og isbiter " melk og melkeprodukter " urene sportsdrikkeflasker og belter " glass og flasker " badevann Tiltak mot vannbåren smitte: Forebygging av luftveissykdom " Sjekk drikkevannskilden på nye steder " Bruk flaskevann hvis du er i tvil om vannkvaliteten " Ikke bruk isbiter hvis dårlig vannkvalitet " Ikke drikk av andres flasker eller glass " Ikke bad i innsjøer med dårlig vannkvalitet " Unngå å svelge vann fra bassenger " Unngå å trene/konk ute i sterk kulde ( >-18 C) " Unngå å trene hardt i moderat kulde ( >-12 C) " bruk Jonas-maske, høy krage, skjerf, el. lign. " Unngå å trene i kulde rett etter en luftveisinfeksjon (utvikling av astma) " Unngå uttørring av slimhinnene og dehydrering " Unngå å trene i sterkt forurensede områder " Unngå å trene i pollenrike områder hvis du har allergi

6 Rutiner ved luftveisinfeksjoner : 1. OK med lett trening hvis bare lokalsymptomer over snippen (tett nese, rennende nese, litt sår hals,..) 2. Kutt ut treningen den første dagen hvis du merker generelle infeksjonstegn som: " Feber og/eller slapphet " Hodepine og/eller verking i kroppen " Hoste og/eller pustebesvær ved anstrengelse 3. Hvis plagene ikke er forverret og ingen feber dagen etter, tren lett i min (innendørs, alene) 4. Hvis plagene er forverret: Ikke tren neste dag 5. Hvis temp >38 o neste dag: Obligatorisk treningsfri Rutiner ved luftveisinfeksjoner: 6. Ikke tren neste dag hvis forverring av symptomer 7. Drikk mye, hold deg inne, stress minimalt, bruk eventuelt nesespray og halstabletter 8. Ta kontakt med lege straks ved alvorlig sykdom 9. Ta kontakt med lege hvis syk i mer enn 3-4 dager 10. Gjennomfør medikamentell behandling som foreskrevet Rutiner ved oppstart av trening etter sykdom: Du bør ha ett døgn uten feber før du starter lett trening Start helst treningen inne om vinteren Observer reaksjonen på denne treningen før du tar neste dags økt Bruk samme antall dager som du har hatt feber/ vært syk til gradvis opptrapping av treningen. Stopp treningen og søk lege hvis forverring Egentiltak ved lette forkjølelser Skyll nesen med saltvann Få ut sekretet ved å snyte deg Bruk og kast engangs tørk Bruke avsvellende nesespray, + atrovent inh. og nesespray? Drikke mye og ofte Gurgle halsen med munnskyllevann Prøv råmelk/solhatt-sugetabletter ved begynnende sår hals?? Er idrettsutøvere mer utsatt for infeksjonssykdommer? Undersøkelse blant 70 Olympiske utøvere Sykkel: 13 utøvere (7 kvinner og 6 menn) Seiling: 7 utøvere (2 kvinner og 5 menn) Roing: 6 utøvere (bare menn) Kampsport: 4 utøvere (1 kvinne og 3 menn) Sandvolleyball: 6 utøvere (2 kvinner og 4 menn) Håndball: 11 utøvere (bare kvinner) Langrenn 18 utøvere (11 kvinner og 7 menn) Kombinert: 5 utøvere (bare menn)

7 Resultater fra sykdomsregistrering gjennom en sesong " Antall utøvere som var syke: 68 utøvere " Antall sykdomsepisoder 262 episoder " Antall sykdomsepisoder 4 pr utøver " Varighet pr sykdomsepisode: 6 dager " Tapte treningsdager pga sykdom 15 dager " Tapte konkurranser pga sykdom 1 konk. Mest luftveissykdommer SYKDOM Antall episoder Varighet 1-3 dg 3-6 dg 1-2 u 2-4 u > 4 u Allergier Vanlige forkjølelser Bihulebetennelser Halsbetennelser Bronkitter Astmaplager Totalt: 169 episodes Tapte trenings/konkurransedager p.g.a. sykdom og skader Illness prevalence OL London 2012 SYKDOM SKADER Idrett Antall utøvere intervjuet Antall registrert svar Mistet trening Snitt pr utøver Mistet konkur Antall registrert svar Mistet trening Snitt pr utøver Mistet konkur Seil Håndball Roing Sykkel ,5 3 Kampsport Volleyball , Langrenn ,5 3 Kombinert Totalt Handball' 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % Summer sports Winter sports Speed skating PL Ice sledge hockey Cross-country skiing Biathlon Nordic combined Rowing PL Cross-country skiing Alpine skiing Cycling Swimming Sailing Paralympics London Athletics Kayak Ski jumping Ice hockey Beach Volleyball PL Wheelchair curling Curling Handball Illness prevalence CONFIDENTIAL 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % Summer sports Winter sports Er utøverne fornøyd med sine egne rutiner for sykdomsforebygging?

8 Sykdomsforebyggende tiltak ER GOD NOK BØR BLI BEDRE Oppdatering av vaksiner Unngå kontakt med smittekilder Egne hygienetiltak som hyppig håndvask Felles hygienetiltak som isolasjon ved sykdom etc Gode tøyrutiner ved utetrening (luer, tørt skift, etc) Beskyttelse av slimhinner/luftveier i kulde Ha et godt inneklima (luftfukter, renhold, etc) Kontroll på mat og drikkevann på utenlandsreiser Ikke bruke andres drikkeflasker Gjennomføre optimale restitusjonsregimer Gjennomføre treningsstopp ved tidlige symptomer Komme raskt til behandling ved tidlige symptomer Ikke starte trening for tidlig etter sykdom Mononukleose og trening Hvor utbredt er sykdommen? Hvilke symptomer kan gi mistanke om mononukleose? Hvordan stilles diagnosen? Hvilke behandling hjelper? Hvor lenge vil sykdommen vare? Når kan man starte fysisk aktivitet og trening? Se eget dokument på for mer informasjon og svar Mononukleose Forårsaket av Epstein Barr virus Ca tilfeller pr år blir diagnostisert Asymptom. eller lett virusinfeksjon hos barn Mer aggressiv hos ungdom Inkubasjonstid 4-6 uker Sykdomsvarighet 3uker-3mnd hos unge/voksne Symptomer hos de som er syke >3 mnd Generalisert tretthet Spesifikke muskel plager Hjerterytmeforstyrrelse Kriteria for oppstart av trening etter mononukleose Ingen enkeltstående måling eller test kan si når den hyperreaktive fasen er over og aktivitetsforbudet kan opphøre, men følgende forhold bør være tilstede: A. God allmenntilstand og fravær av symptomer som feber, generell slapphet, muskelsmerter osv. B. Normalisering/reduksjon av forhøyede blodverdier (EBV-antistofftiter, lymfocytose, leverenzymer etc) C. Normalisering av evt miltforstørrelse hos personer som kan få støt mot magen eller stort indre trykk i magen under trening eller konkurranse/kamp Råd om treningsprogresjon etter gjennomgått mononukleose Råd om treningsprogresjon etter gjennomgått mononukleose 1. La treningen være så lett at du ikke blir betydelig anstrengt i pusten og/eller at pulsen ikke går over 120 slag pr min. 2. Begynn med treningsøkter som varer kun min, gjerne vekselvis lett styrke og utholdenhetstrening, og øk varigheten med ca 5 min for hver treningsøkt 3. Ha en restitusjon/hviledag mellom hver treningsdag, dvs trening 2.hver dag første uka. 4. Observer nøye hvordan du tolererer treningen underveis og hvor godt du henter deg inn etter trening før du gjennomfører neste treningsøkt. 5. Ta en pause på 2-3 dager, evt konferer med legen din hvis du opplever tilbakefall av symptomer fra sykdomsperioden. 6. Hvis de første 3-4 treningene (6-8 dager) har gått uten problemer kan du fortsette med en forsiktig progresjon av intensiteten i treningen og antall treningsøkter pr uke i tillegg til varigheten på øktene. 7. Beregn like lang tid på opptrapping til normale treningsdoser som den tiden du var syk og hadde vedvarende symptomer. Se forslag til mer detaljert program i avsnittet nedenfor.

9 Infeksjonssykdom - Arrogante og hysteriske OSLO/BODØ (VG Nett) Den tidligere NRK-profilen Unni Anisdahl mener håndballjentene rett før EM på hjemmebane isolerer seg til fant. * Får nesten ikke skrive autografer* Vil sette munnbind på journalister* Skjermer spillerne fra familie Av Morten Ulekleiv, Jostein Overvik Kasus 20 år gammel volleyballspiller Feber, slapphet og vondt i halsen i 4-5 dager Mulig diagnoser? Hva gjør du for å finne den riktig diagnosen? Hvilke råd gir du utøveren? 17. september Olympiatoppen - De må stikke fingeren i jorda og forstå at de lever av publikum, sier Anisdahl til VG Nett. I dag kunne VG melde at landslagsledelsen har bestemt seg for å innføre et strengt regime under håndball-em på hjemmebane, som starter 7. desember. Sammenligner seg med Northug Karoline Dyhre Breivang, Ida Alstad og resten av landslaget får nesten ikke skrive autografer, de får restriksjoner på omgang med venner og familie - og journalister som skal intervjue jentene vil bli bedt om å påføre seg munnbind dersom landslagslegen får nyss om at de kan bære på smitte. - Det er litt det samme for oss som for Petter Northug. Det er dokumentert at utøvere har et svekket immunforsvar den første timen etter en anstrengelse. Det må vi ta hensyn til for å unngå forkjølelse eller mage og tarmsykdommer, sier landslagslege Ola Sand til VG i dag. Jentene kommer til å ha med seg egne, ferdigutfylte autografkort, og det vil bli en tøff kamp for å sikre seg ferskvare på medbrakte trøyer eller andre effekter etter kampene. De aller største stjernene, som skal innom TV 2s studio etter kampen, får enkelte kvelder ikke tid til autografskriving i det hele 1 av 3 Keeper-Katrine har slitt med magekrampe LILLEHAMMER (VG Nett) (Nederland-Norge 13-35) Her er en av håndballjentenes godt bevarte hemmeligheter den siste uken: Katrine Lunde Haraldsen har heller ikke sluppet unna sykdom.... men har levert kamper til «godkjent» likevel Jeg gjorde en tabbe. Alle syke eller syke skal isoleres til en vet noe mer. Av Anders K. Christiansen Uvelhet/kvalme kan være jetlag, men også sykdom. Oppkast kan være matforgiftning, men som regel ikke. Vi hadde flaks. Egentlig skulle nesten halve laget, hele trenerteamet og halve medisinsk team vært isolert. Tok en sjanse da fekal-oral smitte er mindre smittsomt enn spy-aerosol. Det var søndag morgen at Heidi Løke, Kari Mette Johansen og Tine Stange ble slått ut av omgangssyken. Bare timer etter at nyheten sprakk, tapte de norske håndballjentene for Sverige på Lillehammer. I formiddag ble VG Nett kjent med at ytterliggere tre spillere har kjent symptomer på at noe har vært galt. Landslagslege Ola Sand ønsket imidlertid ikke å gå ut med navnene på noen av de tre. Men én av dem sto frem etter overkjøringen av Nederland: Katrine Lunde Haraldsen. 17. september Olympiatoppen 17. september Jeg har slitt med magekramper, sier stjernekeeperen. Les også:semifinaleklare: Nå venter Danmark! Vil ikke hause det opp Hun omtaler det hele som «ingen big deal», men innrømmer samtidig at det tidvis har tappet henne for energi. Symptomene oppsto ikke så lenge etter at Løke, Johansen og Stange ble syke. - Jeg mistet lysten på mat, sier Lunde Haraldsen - som helt åpenbart ikke ønsket å hause opp teamet «sykdom» i møte med norske journalister i kveld. - Forhåpentligvis er jeg ferdig med dette nå. Det er ikke store saken, men jeg har liksom ikke fått den rytmen og søvnen jeg gjerne skulle hatt. VG LIVE:Referat fra Norge-Nederland Hun ble belønnet med karakteren 5 på VG-børsen etter Sverige-kampen. Deretter fikk hun en 7-er mot Ukraina og en ny 5-er mot Nederland onsdag kveld. Det er karakterer som bør gi karakteren «godkjent», men likevel hakket under det nivået keeperen kan 1 av Husk'stø-eapparatet' Takk for oppmerksomheten Olympiatoppen