Mononukleose (kyssesyke) og idrett
|
|
- Gunhild Thomassen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Mononukleose (kyssesyke) og idrett Dr med Ola Rønsen, Overlege Olympiatoppens helseavdeling Hvor utbredt er sykdommen? Mononukleose er en infeksjon forårsaket av Epstein Barr virus (EBV). Smitten overføres først og fremst gjennom sekret fra slimhinnene i øvre luftveier (nese, munn, svelg). Mange får infeksjonen som barn i en mild form. Forekomsten av kyssesyke øker i tenårene samtidig som sykeligheten (varighet og alvorlighetsgrad av symptomer) er størst blant tenåringer og unge voksne. Ved 20 års alder har nesten alle dannet antistoffer mot EBV som tegn på at de har gjennomgått sykdommen på ett tidligere tidspunkt. Fordi mange har hatt mononukleose som barn og derigjennom fått beskyttende antistoffer mot EBV i kroppen, er smittefaren mindre enn ved for eksempel influensavirus og andre luftveisinfeksjoner. Allikevel kan det blant unge mennesker som ikke har gjennomgått sykdommen oppstå noen smittetilfeller i miljøer hvor man lever tett på hverandre, som for eksempel idrettsgrupper. Hvilke symptomer kan gi mistanke om mononukleose? Inkubasjonstiden fra man blir smittet til de første symptomene kommer kan være så lang som 4-6 uker, men også ned i 1-2 uker. Siden EBV først infiserer epitelcellene i munn og svelg og spesifikke lymfocytter (Bcellene), vil de tidlige symptomene ofte opptre i svelget i form av sår hals og hovne mandler. I tillegg vil ofte generaliserte symptomer som feber, hodepine, slapphet, muskelverk og forstørrede lymfekjertler opptre relativt raskt, men sykdomsbildet kan variere betydelig fra person til person. Hos de fleste vil også milten og leveren bli påvirket, men dette gir relativt sjelden merkbare symptomer. Allikevel kan graden av leveraffeksjon og eventuell miltforstørrelse være av betydning for hvor raskt man kan returnere til vanlig trening i enkelte idretter. Hvordan stilles diagnosen? Symptomene på mononukleose kan i starten ligne en forkjølelse, halsinfeksjon eller influensasykdom. Derfor kan sykdommen feildiagnostiseres og det kan ta litt tid før mistanken rettes mot mononukleose. Diagnosen stilles relativt sikkert ved en hurtigtest (Monospot) som påviser heterofile antistoffer i blodet eller ved hjelp av sekretprøve fra hals som kan påvise viruset direkte med PCR teknikk. Serologiske tester som påviser spesifikke antistoffer mot EB-viruset er også nyttig, spesielt i oppfølgingen av sykdommen (rekonvalesensprøve). Det er noen dagers latenstid fra de første symptomene debuterer til slike antistoffer er påviselige i blod. I tidlig fase av sykdommen kan det derfor i noen tilfeller skje at en blodprøve ikke sikkert bekrefter diagnosen mononukleose. Det er da viktig å ta en ny blodprøve etter 4-7 dager og i mellomtiden stoppe all trening og forholde seg til symptomene som om det skulle være mononukleose. Forhøyede leverfunksjonsprøver og en markant økning av lymfocytter i blodet gir også en sterk indikasjon på mononukleose. Miltforstørrelse er som regel til stede i 3-4 uker etter at sykdommen debuterte, men sjelden lengre. Det er vanskelig å fastslå miltstørrelsen sikkert ved vanlig undersøkelse av magen (palpasjon), men ultralydundersøkelse (UL) eller computertomografi (CT) kan gi et godt svar på graden av miltforstørrelse. Imidlertid er slike undersøkelser av milten i sykdomsfasen kun av klinisk betydning hvis pasienten har økende magesmerter og hvis man har mistanke om sprukket milt (miltruptur). Senere, når man skal vurdere
2 friskmelding av utøvere til idretter hvor støt mot magen eller stort indre trykk i buken kan øke faren for miltruptur under trening eller konkurranse/kamp vil UL eller CT kunne være nyttig (se eget avsnitt nedenfor) Hvilke behandlinger hjelper? Fordi mononukleose er en virussykdom, har antibiotikabehandling ingen effekt. Imidlertid kan det oppstå en bakteriell infeksjon (f. eksempel en halsbetennelse/tonsillitt) samtidig med mononukleosesykdommen og da er det riktig å vurdere bruk av antibiotika. Det er gjort noen behandlingsstudier med antivirale medikamenter (f. eksempel Acyclovir) for å se om slike medikamenter kan hindre spredningen av EB viruset i kroppen og dermed begrense/forkorte sykdommen. Så langt har undersøkelsene ikke funnet at slike medikamenter gir vesentlig kortere eller mindre plagsomt sykdomsforløp og det er derfor ikke anbefalt å gi antivirale medikamenter rutinemessig. Systemiske kortikosterioder (Prednison) er prøvd på pasienter med alvorlige tilstander av mononukleose og i noen tilfeller med betydelig luftveiskomplikasjoner har dette gitt positive effekter. Men foreløpig er denne behandlingen ikke utprøvd i større og velkontrollerte studier som også inkluderer milde og moderate mononukleosetilstander. Derfor er det hittil ikke grunn til å anbefale bruk av kortikosteroider annet enn i kompliserte tilfeller hvor pasienten må innlegges på sykehus. Kortikosteroider brukt i større doser kan selvsagt også ha betydelige bivirkninger. Dermed er det fortsatt slik at EB-viruset som forårsaker mononukleose kun kan behandles av kroppens eget immunsystem som ved de aller fleste andre virussykdommer. Hvor lenge vil sykdommen vare? Både varigheten og alvorlighetsgraden av symptomene som følger med mononukleose kan variere betydelig. Noen kan ha et kortvarig sykdomsforløp på 2-3 uker med relativt lite plager, mens andre kan ha vedvarende symptomer i mer enn 3 mnd. Spredningen av selve viruset i kroppen begrenses relativt raskt, oftest innen 1-2 uker fra sykdomsdebut, og immunforsvaret har som oftest nedkjempet viruset i løpet av 2-3 uker fra de første symptomene dukket opp. Imidlertid kan immunsystemet være hyper-reaktivt i lang tid etter den akutte fasen og de sykdomsplagene man eventuelt fortsetter å ha etter de første 2-3 ukene er oftest relatert til reaktivering av ulike immunreaksjoner. Dette kan skyldes oppblomstring av selve EB viruset (viral shedding), men ofte er det også fysisk eller psykisk stress eller andre sykdommer som gir ny sykdomsfølelse. Noen ganger er det helt ukjente mekanismer som aktiverer immunsystemet og gir tilbakefall av symptomer i flere måneder etter at sykdommen startet. Når kan man starte fysisk aktivitet og trening? Siden fysisk aktivitet er en kjent og sterk trigger av immunsystemet og at slike immunaktiveringer svært lett kan forsterke eller reaktivere sykdom, er det ikke vanskelig å forstå at fysiske anstrengelser må begrenses når man har fått diagnosen mononukleose. Det er imidlertid ingen enkeltstående måling eller test (inklusiv blodprøver) som kan si når denne hyperreaktive fasen er over og aktivitetsforbudet kan opphøre. Usikkerheten rundt varigheten på aktivitetsforbudet beror selvsagt også på at sykdomsforløpet er svært varierende i tid og alvorlighetsgrad og derfor må de generelle anbefalingene som gis tilpasses hver enkelt pasient. De fleste anbefalingene om når oppstart av fysisk aktivitet og trening kan skje er knyttet til følgende forhold 1) Pasientens allmenntilstand og fravær av symptomer som feber, generell slitenhet, muskelsmerter osv. 2) Reduksjon/ normalisering av forhøyede blodverdier (EBV-antistofftiter, lymfocytose, leverenzymer etc) 3) Normalisering av evt miltforstørrelse hos personer som kan få støt mot magen eller stort indre trykk i magen under trening eller konkurranse/kamp
3 Det er viktig at beslutningen om når det er riktig å gjenoppta fysisk aktivitet og trening tas i samarbeid med behandlende lege og at legen baserer sin anbefaling på en kombinasjon av de ovenfor nevnte kliniske faktorene. Det er ikke fastslått gjennom kliniske studier at avvik i leverfunksjonsprøver korrelerer med miltstørrelse og det er heller ikke vist at normalisering av blodverdier (dvs. konsentrasjoner av antistoffer, lymfocytter eller leverenzymer) kan forutsi resultatet av treningsoppstart. Derfor anbefales det at legen gjør en helhetsvurdering av pasientens kliniske tilstand og at denne bør være stabilt god i forhold til dagliglivets aktiviteter i minimum 1 uke før man beslutter å starte opp med lett trening. For personer som skal tilbake i idretter med risiko for støt eller trykk mot magen og indre organer er det viktig å avklare om det foreligger en forstørret milt med dertil økt risiko for miltruptur. Sjansen for at det foreligger en miltforstørrelse av betydning er dog relativt liten hvis det har gått 4 uker eller mer siden sykdomsdebuten. Hvor mye kan jeg trene i starten og hvor fort kan jeg komme tilbake til normal trening? Det er et etisk og medisinsk dilemma med å lage vitenskaplige undersøkelser som kan svare på disse spørsmålene. Grunnen til dette er blant annet at man måtte teste ut enkelte treningsregimer som med stor sannsynlighet ikke ville tolereres av alle som nylig har gjennomgått mononukleosesykdommen. Så langt har ingen gjort gode studier på return to play problematikken selv med moderate treningsbelastninger. Rådene man gir i forhold til treningsmengde og treningsprogresjon er dermed stort sett basert på den enkelte leges klinisk erfaringer med mononukleosepasienter som har drevet systematisk trening. Klinisk erfaring tilsier at for tidlig oppstart med trening og for rask progresjon i treningsbelastningen øker risikoen for tilbakefall av symptomer eller at sykdomsfasen forlenges. Det er fortsatt usikkert om dette kan ha en sammenheng med senkomplikasjoner av mononukleose, slik som kronisk tretthetssyndrom. Imidlertid er det er all grunn til å være varsom i startfasen og spesielt oppmerksom på tegn til at kroppen ikke tolererer økende fysiske belastninger. I mangel på god vitenskaplig dokumentasjon kan anbefalingene man får fra medisinsk hold om gjenopptak av trening bli noe uensartede. Basert på en internasjonal konsensus blant erfarne idrettsleger presenteres derfor noen generelle anbefalinger om hvordan man skal starte treningen. I det etterfølgende avsnittet gis det råd til de som skal tilbake til idrett på relativt høyt nivå om hvordan progresjonen av treningsbelastningen kan legges opp de første 5-6 ukene, basert på forfatterens egne kliniske erfaringer. Generelle råd om oppstart av trening etter gjennomgått kyssesyke: Disse rådene er kun ment som en veiledning om hvordan man kan starte opp med fysisk trening når legen har gitt klarsignal til det. De erstatter ikke individuelle råd fra medisinskfaglig ekspertise. 1) La treningen være så lett at du ikke blir betydelig anstrengt i pusten og/eller at pulsen ikke går over 120 slag pr min. 2) Begynn med treningsøkter som varer kun min, gjerne vekselvis lett styrke og utholdenhetstrening, og øk varigheten med ca 5 min for hver treningsøkt 3) Ha en restitusjon/hviledag mellom hver treningsdag, dvs trening 2.hver dag første uka 4) Observer nøye hvordan du tolererer treningen underveis og hvor godt du henter deg inn dagen etter trening før du gjennomfører neste treningsøkt. 5) Ta en pause på 2-3 dager, evt. konferer med legen din hvis du opplever tilbakefall av symptomer fra sykdomsperioden. 6) Hvis de første 3 treningene over ca 6 dager (Periode 1) har gått uten problemer, kan du fortsette med en forsiktig progresjon av intensiteten i treningen og antall treningsøkter pr uke i tillegg til varigheten på øktene (Periode 2-5).
4 7) Beregn like lang tid på opptrapping til normale treningsdoser som den tiden du var syk og hadde vedvarende symptomer. Se forslag til mer detaljert program i avsnittet nedenfor. Spesifikt program for progresjon av treningsbelastning etter kyssesyke Anbefalingene nedenfor tar utgangspunkt i at utøveren har drevet systematisk utholdenhetstrening før sykdommen dukket opp, og at han/hun skal tilbake til idrett på relativt høyt nivå. Periode 1 fra dag 1-6 tilsvarer de generelle rådene som er gitt ovenfor og som gjelder alle som driver fysisk aktivitet. Når man starter med forsiktig trening igjen og gradvis øker treningsbelastningen, er det viktig å lytte til kroppens signaler og kjenne etter hvordan man tolerer treningen. Hvis utøveren opplever at kroppen ikke fungerer på trening eller at man ikke restituerer seg på fridagene mellom treningsøktene, må progresjonen i treningen stoppes. Dette kan gjøres ved å ta noen ekstra dager fri, og så starte opp igjen med den periodeplanen man var inne i. Hvis man i tillegg skulle bli syk, vil det også være nødvendig å konsultere lege. Når du igjen blir klar for trening bør du starte opp med forrige treningsperiode eller gå helt tilbake til begynnelsen av programmet hvis avbruddet har vært av lengre varighet. Treningsprogresjonen som er skissert nedenfor er kun en rammeplan og det må legges inn detaljer i forhold til hvilke idrett man skal tilbake til. Planen er på ca 5 uker og har som mål at utøveren gradvis tilvenner seg økende treningsbelastninger uten å få tilbakefall av sykdom. De som har hatt et lett tilfelle av mononukleose med kun 2-3 ukers varighet kan ofte klare en raskere progresjon enn den som er satt opp her, men det er viktig å ikke gå for fort frem. Opplegget må hele tiden individualiseres og justeres i forhold til hvordan kroppen responderer på treningen, og helst gjennomføres i samarbeid med treningsfaglig og/eller idrettsmedisinsk ekspertise. Periode 1: Dag 1 t.o.m. dag 6 Antall treningsøkter: 3 Hyppighet: Annen hver dag Type: 2 dager med veldig rolig aerob trening på sykkel, jogging/hurtig gange, svømming 1 dag med lett styrketrening Varighet: Start med min og øk med 5-10 min for hver treningsøkt. Styrkeøkt også på min. Intensitet: Ca 50-60% av maks puls (sub I-1 nivå) Vektbelastning: 50-60% av maks styrke (1RM), repetisjoner pr øvelse. 1 serie Periode 2: Dag 7 t.o.m. dag 13 Antall treningsøkter: 4 Hyppighet: Fortsatt trening annen hver dag, men med 1 dag ekstra i slutten av perioden Type: 3 dager med rolig variert aerob trening pluss 1 dag med lett styrke Varighet: Start med 40 min og øk med 10 min for hver trening. Styrkeøkt ca 30 min. Intensitet: Ca 60-70% av maks puls (I-1 nivå) på aerob trening Vektbelastning: 60-70% av maks styrke (1RM) og repetisjoner. 1-2 serier.
5 Periode 3: Dag 14 t.o.m. dag 22 Antall treningsøkter: 6 Hyppighet: Syklus på 2 dager trening, så 1 dag fri (2+1) Type: 4 dager med rolig og 1 med moderat aerob trening, pluss 1 dag med styrke Varighet: Start med 60 min og øk med 5 min på hver rolig økt. Styrkeøkt ca 40 min. Intensitet: Ca 60-70% av maks puls (I-1 nivå) på rolig aerob trening 70-80% av maks puls (I-2 nivå) på moderat aerob trening Vektbelastning: Ca 60-70% av maks styrke (1RM) og repetisjoner. 2 serier. Periode 4: Dag 23 t.o.m. dag 30 Antall treningsøkter: 7 Hyppighet: Syklus på 3 dager trening, så 1 dag fri (3+1) Type: 4 dager med rolig aerob trening. Obs variasjon i trening! 2 dager med moderat aerob trening, 1 økt med styrketrening på samme dag som rolig økt (eks dag 25). Varighet: Start med 80 min pr økt og øk med 5 min for hver trening. Styrkeøkt ca 50 min. Intensitet: Ca 60-70% av maks puls (I-1 nivå) på rolig aerob trening 70-80% av maks puls (I-2 nivå) på moderat aerob trening Vektbelastning: Ca 60-70% av maks styrke (1RM) og repetisjoner. 2 serier. Periode 5: Dag 31 t.o.m. dag 38 Antall treningsøkter: 8 Hyppighet: Fortsatt syklus på 3 +1, men med 2 rolige aerobe økter på samme dag (dag 31 og 35) for de som er vant med å ha 2 treningsøkter noen dager i uka Type: 5 dager med rolig aerob trening (inklusiv de 2 dagene med 2 økter). 1 dag med moderat aerob trening og 1 dag med innslag av hard trening. 1 dag med utholdende styrke 1 dag med sub-maks styrke Varighet: På dager med 2 økter blir det min morgen og min ettermiddag Dager med rolig enkeltøkt blir det min. Styrkeøkt på ca 60 min Intensitet: Ca 60-70% av maks puls (I-1 nivå) på rolig aerob trening Ca 70-80% av maks puls (I-2 nivå) på moderat aerob trening Ca 80-90% av maks puls (I-3/4 nivå) på intervall/hurtighetstrening Vektbelastning: Ca 60-70% av maks styrke (1RM) og repetisjoner. 2 serier. Ca 80-90% av maks styrke (1RM) og 3-5 repetisjoner. 1 serie.
6 Oppsummering Mononukleose (kyssesyke) smitter via direkte kontakt mellom slimhinner som ved kyssing. Imidlertid er det også vanlig at viruset overføres via dråper i lufta fra hosting og nysing og via hånd til munn kontakt. Idrettsutøvere som trener eller bor tett på hverandre kan være ekstra utsatt for smitte. Hard trening, kamper og konkurranser i inkubasjonsperioden like før sykdommen slår ut kan være årsak til at enkelte idrettsutøvere får et mer alvorlig og langvarig sykdomsforløp. Tidlige symptomer på mononuklose kommer lokalt fra svelg, halskjertler, lever og milt, men også som systemiske/sentrale manifestasjoner i form av feber, frysninger, slapphet, kvalme og hodepine Røde, hovne tonsiller er typisk ved både mononukleose og streptokokkinfeksjon i halsen. Når tonsillene er infisert med bakterier er det lett å overse en mononukleosetilstand. Hvis ikke slike halsinfeksjoner blir bra i løpet av 5-7 dager må man revurdere diagnosen og teste for mononukleose. Oppstart med trening etter kyssesyke må skje etter klarering av lege. Korte treningsøkter på lav intensitet annen hver dag anbefales den første uka. Progresjonen i treningen må deretter skje gradvis med hensyn til både intensitet, varighet og hyppighet. Anbefalt litteratur 1: Mononucleosis and athletic participation: an evidence-based subject review. Putukian M, O'Connor FG, Stricker P, McGrew C, Hosey RG, Gordon SM, Kinderknecht J, Kriss V, Landry G. Clin J Sport Med Jul;18(4): : Infectious mononucleosis and the spleen. Kinderknecht JJ. Curr Sports Med Rep Apr;1(2):
7 3: Determination of safe return to play for athletes recovering from infectious literature. Waninger KN, Harcke HT. mononucleosis: a review of the Clin J Sport Med Nov;15(6): : Infectious mononucleosis: return to play. Auwaerter PG. Clin Sports Med Jul;23(3):485-97, 5: Sports medicine pearls and pitfalls--defending the spleen: return to play after infectious mononucleosis. Eichner ER. Curr Sports Med Rep Apr;6(2): : Upper respiratory tract infections: who plays, who sits? Metz JP. Curr Sports Med Rep Apr;2(2): : Upper respiratory tract infections in athletes. Page CL, Diehl JJ. Clin Sports Med Jul;26(3): : Ultrasonographic evaluation of splenic enlargement in athletes with acute infectious mononucleosis. Hosey RG, Kriss V, Uhl TL, DiFiori J, Hecht S, Wen DY. Br J Sports Med Dec;42(12):974-7.
Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn
DetaljerRETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE
RETNINGSLINJER FOR SYKE BARN I BARNEHAGE Korrigert av kommuneoverlege Anne-Line Sommerfeldt april 2012 Smittsomme sykdommer opptrer hyppig blant barn, og barnehagen er en arena for å føre sykdommer videre.
DetaljerVANLIGE SYKDOMMER HOS BARN
VANLIGE SYKDOMMER HOS BARN En kort oversikt over de vanligste barnesykdommene, hvordan de arter seg og tiltak. I tillegg råd i forhold til skole/barnehage. Rådene er i tråd med anbefalingene fra Folkehelseinstituttet.
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket
DetaljerSmitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom
Smitteforebygging -og oppstart trening etter sykdom Hege Clemm Idrettslege NIMF, OLTV Hvorfor blir vi syk? Mikrober Virus og bakterier via luft og overflater, mat. Beskyttende barriere Eks. hud, slimhinner
DetaljerKan jeg gå i barnehagen i dag?
Kan jeg gå i barnehagen i dag? En brosjyre om barn, barnehage og sykdom Revidert 20.10.2014 INFORMASJON TIL FORELDRE OG FORESATTE SOM HAR BARN I LØKEBERGSTUA BARNEHAGE Du kommer sikkert mange ganger til
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Lyme Artritt Versjon av 2016 1. HVA ER LYME ARTRITT? 1.1 Hva er det? Lyme artritt er en av sykdommene som skyldes bakterien Borrelia burgdorferi (Lyme borreliose).
DetaljerInformasjon til foresatte med barn i barnehage.
INNHOLD Informasjon til foresatte med barn i barnehage s 3 Feber s 4 Hoste s 4 Vondt i halsen s 4 Øreverk s 5 Puss i øyet s 5 Forkjølelse / snørr s 5 Omgangssyke s 6 Influensa s 6 Vannkopper s 7 Brennkopper
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening
DetaljerMononukleose og idrett Akilles Misbruk og avhengighet av stoff Korsryggsmerter hos skiskyttere Trening og hjerte-karsykdom
NORSK IDRETTS- MEDISINSK FORENING NFFs FAGGRUPPE FOR IDRETTSFYSIOTERAPI NUMMER 4-2009 24. ÅRGANG Mononukleose og idrett Akilles Misbruk og avhengighet av stoff Korsryggsmerter hos skiskyttere Trening og
DetaljerTreningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON
Treningslære 1 BELASTNING, TILPASNING OG PROGRESJON TRE GRUNNPILARER I ALL TRENING «Én serie igjen! Dagens program har kostet krefter. Trening av maksimal styrke er krevende. Nå gjelder det å få opp fem
DetaljerPeriodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk Feber med Aftøs Faryngitt og Adenitt (PFAPA) Versjon av 2016 1. HVA ER PFAPA 1.1 Hva er det? PFAPA står for Periodic Fever Adenitis Pharyngitis Aphthosis.
DetaljerDel 3. 3.5 Diabetes mellitus
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
Detaljer21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3
Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger
DetaljerPASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT
PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerPeriodisk NLRP 12-Forbundet Feber
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig
DetaljerMedikamentell Behandling
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Medikamentell Behandling Versjon av 2016 13. Biologiske legemidler Gjennom bruk av biologiske legemidler har nye behandlingsprinsipper mot revmatisk sykdom
DetaljerBarn med luftveissymptomer. Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad
Barn med luftveissymptomer Geir Einar Sjaastad Spesialist i allmennmedisin Fastlege Holter Legekontor Nannestad 2 Jeg trenger en time til legen... Nå har hun vært så syk så lenge... Kan det være noe farlig...
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet
DetaljerTRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK
TRENINGSPROGRAM JEGERTROPPEN 10 UKER MOT OPPTAK INNLEDNING Treningsprogrammet er ment som et verktøy for jenter som ønsker å søke Jegertroppen ved FSK. Hensikten med programmet er å forberede den enkelte
DetaljerBlau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir
DetaljerJuvenil Dermatomyositt
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært
DetaljerHenoch-Schönlein Purpura
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? En veileder for foreldre og personal i Rødlandsmyrå barnehage Vedtatt i Samarbeidsutvalget: 14.03.11 Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille
DetaljerOLT anbefalinger om væskeinntak før- under- og etter trening og konkurranser
OLT anbefalinger om væskeinntak før- under- og etter trening og konkurranser Dette informasjonsskrivet har følgende hensikter: 1. Å utfordre kandidater til Beijing-OL som har spesielle behov for testing
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 1. HVA ER REVMATISK FEBER? 1.1. Om revmatisk feber Revmatisk feber er forårsaket
DetaljerNRRs KARANTENEBESTEMMELSER
NRRs Karantenebestemmelser 2007Gyldig fra 19.05.07 Side 1 av 5 LDK/rw NRRs KARANTENEBESTEMMELSER Ved mistanke om, eller dersom det er konstatert smittsom sykdom i en bestand, skal hele bestanden holdes
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er Positive
DetaljerHelsepersonell YERVOY. Brosjyre med. Viktig. ofte stilte. sikkerhetsinformasjon for helsepersonell. spørsmål
Helsepersonell YERVOY Brosjyre med Viktig ofte stilte spørsmål TM sikkerhetsinformasjon for helsepersonell Yervoy er under særlig overvåking for raskt å kunne identifisere ny bivirkningsinformasjon. Helsepersonell
DetaljerANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010
ANDERS THORSTENSEN ST.OLAVS HOSPITAL OG NTNU KASUISTIKK HØSTMØTET 2010 1 SYKEHISTORIE 48 år gammel mann. Tidligere hypertensjon og kroniske nakkesmerter. Ingen medikamenter Vekttap 18 kg. Kvalme og oppkast.
DetaljerForstørrede lymfeknuter hos fastlegen. Arne Aarflot 29. oktober 2014
Arne Aarflot 29. oktober 2014 Følgende presentasjon er i all hovedsak hentet fra Norsk Elektronisk legehåndbok (NEL) Definisjon Lymfeknutesvulst foreligger når en lymfeknute er større enn det den normalt
DetaljerTuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen. Lungelege Phd Ingunn Harstad
Tuberkulose i Afrika for Afrikastudiet 2012-1 Sykdommen Lungelege Phd Ingunn Harstad Innhold Risikofaktorer for tuberkulose Smitte - sykdom Hva er tuberkulose (TB) Barn Diagnose Behandling Konsekvenser
DetaljerHvilke dager skal du trene? Om intensitetssoner
Dette er programmet for deg som ønsker å komme i bedre løpeform, og har som mål å trene tre løpeøkter i uka. Ukenummer refererer til ukenummer i kalenderen. Dette programmet går fra uke 21 til 40. Begynn
DetaljerHåndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie
Håndtering av MRSA (meticillinresistente staphylococcus aureus) positiv pasient i sykehus, sykehjem og hjemmesykepleie Hvorfor er gjeldende retningslinjer forskjellig? IKP kap 8.1 Hva er MRSA? Gule stafylokokker
DetaljerÅ leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus
Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir
DetaljerTumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Tumor Nekrose Faktor Reseptor Assosiert Periodisk Syndrom (TRAPS) eller Familiær Hiberniansk Feber Versjon av 2016 1. HVA ER TRAPS 1.1 Hva er det? TRAPS er
DetaljerDe vanligste barnesykdommene
De vanligste barnesykdommene Heldigvis er de aller fleste vanlige barnesykdommene i Norge nokså ufarlige, og mot de sykdommene som kan ha et alvorlig forløp velger man som regel å la barna bli vaksinert.
Detaljer- kunne gjennomføre og forklare prinsippene for hensiktsmessig oppvarming
Gym Teori GK Webmaster ( 09.12.03 09:11 ) Målform: Bokmål Karakter: Ingen karakter men fikk kommentaren meget bra Videregående --> Gymnastikk Teori om Oppvarming, Utholdenhet, Svømming og Basket Oppvarming:
DetaljerBokmål 2014. Informasjon til foreldre. Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet
Bokmål 2014 Informasjon til foreldre Om rotavirusvaksine i barnevaksinasjonsprogrammet 1 ROTAVIRUSVAKSINE BLE INNFØRT I BARNEVAKSINASJONSPROGRAMMET HØSTEN 2014 HVA ER ROTAVIRUSSYKDOM? Rotavirus er årsak
DetaljerAttakkforløp HUS 27.05.15
Behandlingsforløp ved multippel sklerose-attakker Utarbeidet av Anne Britt Skår, Lars Bø, Randi Haugstad og Tori Smedal. Behandlingsforløpet ved multippel sklerose-attakker vil være forskjellig ulike steder
Detaljer06.06.2016. Pusten. Dyspné (tung pust) Diafragma. Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS
PUSTETEKNIKK OG TRENING FOR PERSONER MED KOLS OG LANGTIDSOKSYGENBEHANDLING Åse Steine Fysioterapeut Lungeavdelingens rehabiliteringsenhet, HUS Pusten Automatisk og viljestyrt Mengde luft avhengig av behov,
DetaljerÅ leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus
Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir
DetaljerTB undervisningspakke Spørsmål og svar 1
TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Styrketrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål med undervisningen Få et innblikk i Hva styrketrening er De ulike
DetaljerTBC. Hva er tuberkulose? Tæring. Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25.
TBC Hva er tuberkulose? TB Tæring Tone Ovesen Tuberkulosekoordinator UNN Tromsø/ Regional tuberkulosekoordinator KORSN 25. November 2010 Tuberkulose fortsatt aktuelt? Rundt 9 millioner nye tilfeller med
DetaljerNaturfag for ungdomstrinnet
Naturfag for ungdomstrinnet Immunforsvaret Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Vi skal lære om bakterier og virus hvordan kroppen forsvarer seg mot skadelige bakterier og virus hva vi kan gjøre for å beskytte
DetaljerBarneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.
DetaljerTRENINGSPROGRAM LANGRENN OG TRENING
TRENINGSPROGRAM Jørgen Aukland, en kald desemberkveld på Beitostølen. LANGRENN OG TRENING Langrenn er en krevende idrett som setter store krav til hele kroppen. Det viktigste for å prestere i langrenn
DetaljerStyrketrening for syklister. Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing
Styrketrening for syklister Hva og hvordan Styrketråkk? Retningslinjer for prestasjonsfremmende styrketrening Testing Styrketrening for syklister Styrketrening all trening som har til hensikt å bedre vår
DetaljerOppfølging av meslingetilfeller
Oppfølging av meslingetilfeller Siri Helene Hauge Overlege, spesialist i samfunnsmedisin Avdeling for infeksjonsovervåking Divisjon for smittevern Vaksinedagene 2015 Innhold Status på meslingetilfeller
DetaljerEffektene av å bli mer fysisk aktiv
Effektene av å bli mer fysisk aktiv Fysisk aktivitet har svært mange helsefremmende effekter. Det kan føre til at funksjonene i kroppen blir bedre, som for eksempel styrke og kondisjon. Generelt sett vil
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis
DetaljerFakta om hiv og aids. Thai/norsk
Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte
DetaljerSykdom og medisinutdeling i barnehage. Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012
Sykdom og medisinutdeling i barnehage Tron H Torkildsen Kommuneoverlege 17/4-2012 Overordnet faglig utgangspunkt: Vi følger statlige råd og rutiner - framfor å lage våre egne. Når det gjelder sykdom i
DetaljerVelkommen til pressefrokost om influensa. Folkehelseinstituttet 2018
Velkommen til pressefrokost om influensa Folkehelseinstituttet 2018 Influensa Influensa A Influensa B er mer enn ett virus A/H3N2 A/H1N1 B/ Yamagata B/ Victoria Flere influensavirus kan sirkulere samtidig
DetaljerNorges Skøyteforbund Generell treningslære
Norges Skøyteforbund Generell treningslære Trener I Basis egenskaper skøyter Utholdenhet Styrke Hurtighet (fart) Fleksibilitet Koordinasjon (TEKNIKK) TRENINGSFORMER 1. Generell trening: Trener hele kroppen
DetaljerHva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft.
Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft. Effekten av styrketreningen avhenger av musklene og nervesystemets
DetaljerVAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest
VAKSINERE NÅ? Aktuelt om vaksinasjon og sykdommer hos hest PASS PÅ HESTEN DIN Luftveisinfeksjoner og andre smittsomme sykdommer kan idag spres raskt fordi hester transporteres i større grad i forbindelse
DetaljerSarkoidose, fatigue og trening
Sarkoidose, fatigue og trening Hvorfor et doktorgradsprosjekt om sarkoidose og trening? Resultater fra prosjektet Erfaringer og tanker rundt både selve prosjektet og anbefalinger videre til trening anita.grongstad@lhl.no
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i
DetaljerFatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016
Fatigue Karin Hammer Kreftkoordinator Gjøvik kommune 08.03.2016 Hva er fatigue Det er beskrevet som det mest stressende og plagsomme symptomet som pasienten opplever Et av de mest vanlige og meste sammensatte
DetaljerØvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter. Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter
Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter (Etter P. Hölmlich) Bjørn Fossan Sjefsfysioterapeut Toppidrettsenteret Øvelsesprogram ved kroniske lyskesmerter Fase 1 (uke 1 og 2) 2 statiske øvelser hver kontraksjon
DetaljerINKONTINENSUTREDNING. Må det gjøres så vanskelig?
INKONTINENSUTREDNING Må det gjøres så vanskelig? Arnfinn Seim Kommunelegen i Rissa 1.amanuensis i allmennmedisin, NTNU 1 Hva har vi gjort i Rissa? Epidemiologi Kartlegging av forekomst av UI blant kvinner
DetaljerTrening og PAH. Feiringklinikken 05.06.15
Trening og PAH Feiringklinikken 05.06.15 «Hvis fysisk aktivitet kunne foreskrives i pilleform, ville den vært mer brukt enn alle andre legemidler» P.F Hjort, 2001 PAH og Fysisk Aktivitet Kilder; - PAH
DetaljerHPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt
HPV-vaksine - hvordan går det? Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt HPV-vaksine i vaksinasjonsprogrammet HPV-vaksine ble inkludert i barnevaksinasjonsprogrammet fra høsten 2009
Detaljer1 Oppvarming. 8 Vg1 Oppvarming
8 Vg1 Oppvarming 1 Oppvarming Før du går i gang med et hardt fysisk arbeid, bør du varme opp. Oppvarming fra hvile til arbeid Kroppen trenger tid til å omstille seg fra hvile til arbeid. Derfor bør du
DetaljerSamarbeidsprosjektet treningskontakt
Samarbeidsprosjektet treningskontakt - en videreutvikling av støttekontaktordningen Utholdenhetstrening Lisa Marie Jacobsen Fysioterapeut Mål for undervisningen Få et innblikk i hva utholdenhetstrening
DetaljerTreningsprogram fram mot Oslo triathlon.
Vår samarbeidspartner Polar har sammen med triathlonlegende Arild Tveiten fått utarbeidet et forslag til trenings fram mot Oslo triathlon. I følge Tveiten skal selv nybegynnere innen triathlon klare sprint
DetaljerHelsenett.no - Sist oppdatert torsdag 15. november 2012 13:59 Skrevet av Helsenett. Malaria
Malaria Malaria er en febersykdom som skyldes parasitter i blodet. Sykdommen overføres av mygg som er stikker i skumringstiden, fra solnedgang til soloppgang. De fire malariaparasittene som kan gi sykdom
DetaljerET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE
ET LITT ANNERLEDES LIV EN INFORMASJONSBROSJYRE OM CYSTISK FIBROSE INTRO HVA ER CYSTISK FIBROSE? Informasjon for foreldre, pårørende og de som selv har fått diagnosen Har barnet ditt eller du fått diagnosen
DetaljerTrenerutvikling kampsport 21.mai, Drammen
Trenerutvikling kampsport 21.mai, Drammen Kraft/styrke som faktor i grunntrening for kampsport V/Magnus Midttun Agenda 19.00-19.45 Styrketrening i teori og praksis 20.00-21.00 Styrketrening praksis Hva
DetaljerInnhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter?
Treningslære Innhold: Intensitetsoner: I1, I3, I5 Hva er det? Variasjon i trening og belastning Hvordan kombinere flere idretter? Eksempler på uker Begreper Aerob trening Trening med tilstrekkelig tilgang
DetaljerVIKTIG! Det er 100% av dagsformen det tas utgangspunkt i når treningen/planleggingen gjennomføres.
VIKTIG! Det er 100% av dagsformen det tas utgangspunkt i når treningen/planleggingen gjennomføres. Regn aldri ut fra tidligere perser hvis de er høyere enn nivået ditt i dag. Vektløfting er en eksplosiv
DetaljerINFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE
INFORMASJONSBROSJYRE FOR FORELDRE OG BARNEHAGEPERSONELL OM BARNS SYKDOM OG HELSE Brosjyren er utarbeidet av Ås kommune ved kommuneoverlegen. Den er basert på faglige retningslinjer fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt.
DetaljerGJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik
GJØR DEG KLAR! Svein Roar Kvamme, Personlig Trener Sprek og Blid Knarvik KLAR PÅ 26 UKER BESKRIVELSE AV INTENSITETEN PÅ ØKTENE Jeg kommer til å bruke puls- og soneinndeling som beregnes i forhold til din
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være i
DetaljerKAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG?
KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? 1 KAN BARNET MITT GÅ I BARNEHAGEN I DAG? Vurdering av barnet Du kommer sikkert mange ganger til å stille deg selv spørsmålet: Er barnet mitt friskt nok til å være
DetaljerPILATES KJERNEMUSKULATUR
PILATES KJERNEMUSKULATUR 1 Gjør disse øvelsene to tre ganger i uken. Følg de grunnleggende prinsippene på side 23, slik at du bruker riktig teknikk og fokus. 1 PILATES 100 REP: INNTIL 100 SIDE 24 2 RULL
DetaljerKan jeg gå i barnehagen i dag?
Kan jeg gå i barnehagen i dag? Råd om sykdommer hos barn Kan jeg gå i barnehagen i dag? Brosjyren er først og fremst ment å være en veileder for foreldre som har barn i barnehage, men kan også være et
DetaljerVaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?
Vaksine mot livmorhalskreft - så flott! Så hvorfor ikke udelt entusiasme?, dr. med, MSc redaktør, r, Tidsskrift for Den norske legeforening Når r vet vi nok til å anbefale ny behandling? til å gi medikamenter
DetaljerMevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en
DetaljerJuvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er
DetaljerViktig informasjon for pasienter
Ditt navn: Din adresse: Ditt telefonnummer: Din leges navn: _ Din leges adresse: _ Behandling av psoriasis med Stelara Viktig informasjon for pasienter Din leges telefonnummer: _ Her kan du notere legens
DetaljerErfaring med utredningsprogram
Nasjonal konferanse om CFS/ME Erfaring med utredningsprogram Ingrid B. Helland Overlege dr.med., leder Nasjonal kompetansetjeneste for CFS/ME Mål for utredning ved mistanke om CFS/ME 1. Utelukke andre
DetaljerAerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006
Aerob utholdenhet er kroppens evne til å arbeide med relativ høy intensitet over lang tid. Harald Munkvold Høsten 2006 Harald Munkvold 1 Hva er utholdenhet Utholdenhet defineres som organismens evne til
DetaljerTale er sølv, lytte er gull
Tale er sølv, lytte er gull Noen råd basert på erfaring Jon Ørstavik Overlege/enhetsleder Dagens tekst Hva er spesielt med telefonvurderinger? Samtalestruktur Noen eksempler på vanlige kommunikasjonsfeil
DetaljerPASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM
PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er Crohns sykdom?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til Crohns sykdom... 11 Prognose... 13 Behandling... 15 3 Hva er Crohns sykdom? Crohns sykdom
DetaljerSkarlagensfeber. Hans Blystad. Smitteverndagene FHI 2015
Skarlagensfeber Hans Blystad Smitteverndagene FHI 2015 Økning i Norge? Folkehelseinstituttet ber om at fastleger og andre leger som har merket en økning av skarlagensfeber i sin praksis rapporterer dette
DetaljerIBS Kliniske aspekter. Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008
IBS Kliniske aspekter Jon Anders Takvam Klinikk medisin, SiV Februar 2008 Irritabel tarm. (IBS) Kjennetegnes ved kroniske magesmerter med tilleggssymptom. Uten at det foreligger Patologi i blodprøver.
DetaljerSykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen. Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen
Sykdom Inkubasjonstid Symptomer Smittemåte Tiltak i barnehagen Barnemark Varierer, men som oftest 4-6 uker Analkløe, særlig på kveld/natt I enkelte tilfeller kan marken ses i anusåpningen Kontaktsmitte,
DetaljerInfluensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering. Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt
Influensapandemi utfordringer knyttet til vaksinering Berit Feiring Avdeling for vaksine Nasjonalt folkehelseinstitutt Sesongvaksinen Ny sammensetning hvert år Trivalent vaksine som inneholder tre inaktiverte
DetaljerFamiliær Middelhavsfeber (FMF)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:
DetaljerDel 3. 3.7 Hjertesykdommer
Del 3 3.7 Hjertesykdommer 1 Sirkulasjonssystemet Sirkulasjonssystemet består av Hjertet, blodet og blodårene Sirkulasjonssystemets oppgave Transportere oksygen, vann, varme, næringsstoffer og andre nødvendige
DetaljerHva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke
Hva er styrketrening I praksis blir styrketrening brukt for å øke musklers evne til å utvikle stor kraft over kort tid, mindre kraft over lengre tid, maksimal kraft så hurtig som mulig eller rett og slett
DetaljerInformasjonsbrosjyre til pasienter med refraktær generalisert Myasthenia gravis (gmg)
Informasjonsbrosjyre til pasienter med refraktær generalisert Myasthenia gravis (gmg) Januar 2019. ORDLISTE Komplementsystem (også kjent som komplementkaskaden eller bare komplement) Del av immunforsvaret
DetaljerIsotretinoin. Informasjon til pasienter og foreldre. Utarbeidet av dr. med Tor Langeland. Spesialist i hudsykdommer
Isotretinoin Informasjon til pasienter og foreldre Utarbeidet av dr. med Tor Langeland Spesialist i hudsykdommer Denne informasjon er ment brukt i sammenheng med konsultasjon og den informasjon som er
DetaljerForespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod
Forespørsel om deltakelse i forskningsprosjektet Påvisning av flåttbårne bakterier i pasienters blod 1.1 Bakgrunn og hensikt Dette er en forespørsel til deg om å delta i et forskningsprosjekt som innebærer
DetaljerHvorfor vaksinasjon mot sesonginfluensa. Helsepersonell bør kjenne til hvorfor influensavaksinasjon anbefales.
Hvorfor vaksinasjon mot sesonginfluensa Helsepersonell bør kjenne til hvorfor influensavaksinasjon anbefales. I vinterhalvåret sirkulerer influensavirus i befolkningen. Det samme gjør også myter og misforståelser
DetaljerFORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1
FORXIGA: Viktig sikkerhetsinformasjon for pasienter med diabetes type 1 For pasienter med diabetes mellitus type 1 og deres omsorgspersoner for å minimere risikoen for diabetisk ketoacidose (DKA) Veileder
Detaljer