Forekomst. Medisinsk beskrivelse. Hva er OI? Arv. Symptomer og funn ved OI
|
|
- Markus Nilssen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Medisinsk beskrivelse Hva er OI? OI (medfødt benskjørhet) er en arvelig bindevevssykdom som først og fremst påvirker skjelettet. Hovedkjennetegnet ved OI er skjøre ben som lett brekker, og både kvaliteten på benvevet og benmassen er påvirket. Andre kliniske manifestasjoner som sees ved OI er blå bindehinner på øynene, nedsatt hørsel, tann- og kjeveforandringer, ulike forandringer i hud, skjørere blodårer, endret muskelkraft, løse leddbånd med overbevegelige ledd og ulike indre organmanifestasjoner (lunger, hjerte/kar, mage/tarm og nyrer). Symptomene forekommer i varierende grad, og i ulike kombinasjoner. Tilstanden varierer fra helt mild form der man nesten ikke har symptomer til svært alvorlig form der barnet dør under svangerskapet eller i løpet av første leveår. OI deles inn i ulike typer basert på kliniske, røntgenologiske, genetiske og molekylærbiologiske undersøkelser. Den vanligste inndelingen er Sillence klassifikasjon (du finner en lenke til dette fra TRS nettsider) fra 1979 som skilte mellom 4 OI typer. Denne utvides nå stadig, da flere mutasjoner oppdages. De fleste med OI lever gode og aktive liv, selv om de har ulike medisinske utfordringer gjennom hele livet. En gjør oppmerksom på at avsnittene på denne siden som handler om genetikk, diagnostikk og utdyping av de ulike typene er skrevet for leger og annet medisinsk personell som jobber med diagnostikk og oppfølging av barn med OI. Språket i disse avsnittene er derfor mer medisinskfaglig og kanskje mindre tilgjengelig for de som ikke har denne fagbakgrunnen. Forekomst Arv OI oppstår med en forekomst på 1 per fødsler. Det vil si at det i Norge fødes 4 5 barn med OI hvert år Man antar at det er ca 300 personer med OI i Norge Forekomsten av OI er lik mellom kjønnene og på tvers av ulike etniske gruppe Forventet levetid varierer med type OI. Milde og moderate former for OI påvirker ikke forventet levetid OI arves oftest fra en av foreldrene etter et dominant arvemønster Den aktuelle forandringen i et gen (mutasjonen), kan identifiseres for den enkelte familie, men hvordan den uttrykkes (for eksempel alvorlighetsgrad og antall brudd) kan variere mellom familiemedlemmene Nye, spontane mutasjoner er vanlig. Dette er oftest tilfelle der ingen av foreldrene har OI Nye mutasjoner kan forårsake alle former for OI, ikke bare OI type II og III Man kjenner i dag ikke til spesielle faktorer som forårsaker disse forandringene i genene Noen former for OI følger et recessivt arvemønster, hvilket vil si at begge foreldrene må være bærere av den aktuelle genforandringen for at barnet skal få OI. Symptomer og funn ved OI OI er en tilstand med et bredt spekter av kliniske uttrykk. Alle symptomene forekommer i varierende grad og i mange ulike kombinasjoner. Noen karakteristiske trekk er aldersavhengige, og noen trekk er kun til stede ved enkelte typer OI.
2 Skjelettet Øynene Hørsel Varierende grad av nedsatt bentetthet (osteopeni) Feilstillinger spesielt i de lange rørknoklene (bøyde), ryggraden (skoliose og kyfose) og i føttene er vanlig Ekstra slanke lange rørknokler Innbuking av hofteskålene i bekkenet (protrusio acetabuli) sees hos noen Wormian bones som er små benete øyer i skallen der hvor det normalt er flate bein. Sees hos ca 60 % av alle med OI Endret hodefasong (triangulær). Hodeomkretsen er ofte økt, og hodet kan synes stort i forhold til kroppen Fontanellen lukkes ofte senere enn normalt Endret form på brystkassen (fuglebryst = pectus carinatum eller traktbryst = pectus excavatum) Hos ca 5 % av alle med OI, oppstår det ekstra callus (nydannelse av bein) i forbindelse med brudd eller beinkirurgi. Dette kan tyde på at det er en OI type V Bindehinnen (sklera) på øynene er ofte farget. Den er gjerne mørkere enn normalt med en blå eller grå farge, avhengig av OI type. Det kan være alle sjatteringer av blått. Sklera kan være tynnere enn normalt. (Normal tykkelse ved OI type I) Tykkelsen på hornhinnen (kornea) er redusert (alle OI typer) Flere med OI er nærsynte (myope) sammenliknet med normalbefolkningen. Hørselen er nedsatt hos 50 % av alle voksne med OI. Det vanligste er en kombinasjon av mekanisk og nevrogent hørselstap (Kuurila) Det er ikke vist noen forskjell mellom OI typene Tenner OI kan medføre tannutviklingsforstyrrelser, bittavvik og avvikende ansikts- og kjevevekst. Dentinogenesis imperfecta (DI) er karakterisert ved gjennomsiktige, misfargede og skjøre tenner som lett brekker. Dette forekommer først og fremst ved de alvorlige formene av OI, men kan også forekomme ved de mildere formene. Alvorlighetsgraden av DI er ikke knyttet til alvorlighetsgraden av OI, og kan variere internt i samme familie. Melketennene er mer påvirket enn de permanente tennene. Hud og hinner Leddene Huden kjennes ekstra myk, og kan være tynnere og mer gjennomskinnelig enn normalt De får relativt lett blåmerker, noe som skyldes at blodkarene i huden er skjøre og dermed sprekker Temperaturreguleringen kan være endret. Økt følsomhet for varme og kulde. En del har økt svettetendens Brokk (hernier) sees hyppigere enn i normalbefolkningen. Kan også være tilstede ved fødselen Løse og ofte overbevegelige At leddene går ut av stilling/ledd (luksasjoner/subluksasjoner), forekommer hyppigere ved OI enn i normalbefolkningen. Skuldre, albuer og hofter er mest utsatt. Tendens til forstuvninger i ledd, og vrikking av ankler, er også vanlig Nervesystemet Innpressing av bunnen i hjerneskallen (basilær impresjon (BI) / invaginasjon) sees av og til hos barn med moderate til alvorlige former for OI. Forekomsten (insidensen) er ukjent (Waltimo et al) Vannhode (hydrocephalus) sees hos noen barn med alvorlige former for OI. Noen får operert inn en shunt. Stort
3 hode er ikke alltid forenelig med hydrocephalus Hos noen voksne ser man tegn på nevrologiske forandringer i hender og føtter (polynevropati) forårsaket av en mutasjon i et av to gen; COL1A1 og COL1A2 som lager kollagen type 1. Det er imidlertid mange med OI som ikke har disse mutasjonene, og der mutasjoner i andre gen synes å være årsaken. Andre organer Smerter Genetikk Hjerte/kar - De vanligste funnene som er beskrevet i litteraturen er lekkasje fra aortaklaffen og prolaps i mitralklaffen. Noen mutasjoner i genene som koder for kollagen kan predisponere for utposning på hovedpulsåren (aorta aneurysme) Lunger Nedsatt volum i brystkassen og store feilstillinger kan føre til restriktiv lungesykdom. Komplikasjoner fra lungene kan også oppstå som en følge av brukne ribbein, svak muskulatur i brystveggen, hjerteklaffsykdom og kronisk bronkitt eller astma. Pusteproblemer sees ved alvorlige former for OI. Disse er også mer utsatt for lungebetennelser Mage/tarm Obstipasjon er relativt vanlig ved OI Nyrene For mye kalsium i urinen (hyperkalsiuri) kan forekomme. Disponerer for nyrestein. Høye doser med bruk av kalsium kan medvirke til utvikling av nyrestein Bensmerter kan være både signifikante og kroniske Akutte smerter ved brudd Mange har lokaliserte smerter som en følge av for eksempel lokale betennelsestilstander, slitasje, feilstillinger etc. En del voksne med OI ser ut til å ha noe nevrogene smerter (smerter som skyldes trykk på en eller flere nerver) (Se klassifikasjon på TRS nettsider) Kollagen er hovedproteinet i alt bindevev i kroppen, og kollagen type 1 er hovedproteinet i benvevet. OI har blitt definert som en sykdom i proteinet kollagen type 1 (kollagenopati) (1.Byers og 2. Prockop). Dette skulle tilsi at tilstanden er De fleste personer med OI har en forandring (mutasjon) i et av to gener som koder for COL1A1 eller COL1A2 Hittil er mer enn 800 mutasjoner oppdaget i disse to genene. Mutasjonene er lokalisert til kromosomene 7 og 17 Ved OI typene V, VI og VII finner man ikke endringer i disse genene Under 10 % har en recessiv mutasjon i genene som koder for kollagen. Det er identifisert mutasjoner i genene for prolyl 3-hydroxylase (LEPRE1) og for cartilage-associated protein (CRTAP) De genetiske årsakene er fortsatt ukjente ved noen sjeldne former for OI Diagnostikk Diagnostikk av OI baserer seg primært på kliniske funn i kombinasjon molekylærbiologiske undersøkelser. Det er spesielt vanskelig å diagnostisere de mildeste formene for OI, og spesielt hos barn som enda ikke har hatt brudd. Utredning Medisinsk sykehistorie inkludert informasjon om svangerskap og fødsel. Familiehistorie (arv). Klinisk undersøkelse med vekt på funn og symptomer som beskrevet over Supplerende undersøkelser Supplerende undersøkelser: Røntgen Her kan man se nedsatt bentetthet (osteopeni), brudd (nye og gamle tilhelte), bøyning av rørknoklene, kompresjonsbrudd og skjevheter (skoliose og kyfose) i ryggen. Røntgen av hodet kan vise wormian bones (se over). Bentetthetsmåling (Dual Energy X-ray Absorptiometry DXA) Viser kvantitet og ikke kvalitet på benet. Kan vise nedsatt bentetthet ved alle former for OI. Denne undersøkelsen er ikke tilgjengelig på alle sykehus, og spesielt ikke for barn. Vanskelig å sammenlikne prøvesvarene med et
4 normalmateriale. Benbiopsi Gjøres ikke rutinemessig, og tas kun når det er helt spesielle grunner. Dette er en invasiv undersøkelse der man henter ut ben fra hoftekammen (gjøres eventuelt i forbindelse med ortopedisk kirurgi). Krever full narkose. Undersøkelsen kan ikke foretas på de minste barna. De fleste former for OI kan identifiseres ved denne undersøkelsen, men det kreves spesialtrente personer for å tolke prøvene. Laboratorietesting* Diagnostiske tester for dominante og recessive former for OI er tilgjengelige. Kollagen molekylær testing dette er en DNA-basert analyse av COL1A1- og COL1A2-genene fra blod eller spytt Kollagen biokjemisk testing dette er en protein-basert analyse av fibroblastkulturer som er dyrket frem fra en hudbiopsi Egne studier ser nå nærmere på genene CRTPA og LEPRE1 for å teste på de recessive formene for OI (ikke rutinetilbud) Det er estimert at DNA-analysene kan oppdage over 90 % av mutasjonene som fører til dominant arvelig OI Husk at en negativ DNA-test eller kollagen-test ikke kan utelukke OI* Andre laboratorietester: Disse laboratorietestene vil først og fremst være aktuelle i forbindelse med kontroll og oppfølging av behandling med medikamenter (bisfosfonater), men nye markører kan også på sikt bidra inn i diagnostikken (forskning pågår). Markører for benformasjon: Dette er produkter fra de benbyggende cellene (osteoblastene) som kan måles i serum. De mest aktuelle vil være benspesifikk alkalisk fosfatase (ALP), osteocalcin og C-propeptid av type I kollagen (1CTP). Disse kan være lave ved OI, men har per i dag en usikker diagnostisk verdi. Markører for benresorpsjon( benomsetningen ): Dette er markører som gjenspeiler aktiviteten til de bennedbrytende cellene (osteoklastene). De mest aktuelle er cross linked N-telopeptid (NTx) og deoksypyridinolin (DPYD), som begge måles i urin. NTx regnes som den mest følsomme markøren for benresorpsjon. Ved alvorlige former for OI kan disse markørene være forhøyet. Økt benresorpsjon med sekundær hyperkalsiuri ses også hos noen. Generelt har imidlertid disse markørene ingen diagnostisk verdi. Vitamin D, Parathyroideahormon (PTH), kalsium, fosfat og alkalisk fosfatase (ALP) verdier i serum/plasma er normale ved OI. Avvik i disse prøver taler for at det er en annen årsak til sykdom i skjelettet. Beskrivelse av alvorlighetsgrad ved OI (fritt oversatt etter David Sillence) Alvorlighetsgrad av OI er ikke en genetisk eller molekylær genetisk diagnose. Vurdering av alvorlighetsgrad skal være til hjelp i klinikken for å kunne si noe om prognose og behandling, men er også sentralt i forhold til rehabilitering og mulighet for (predikering av) resultatoppnåelse (outcomes) av terapi. Mild Bruddraten per år er mindre enn, eller lik, 1. Rette, lange ben hvilket vil si at det ikke er vesentlige feilstillinger (deformiteter) i de lange rørknoklene Det foreligger ikke kroniske bensmerter, men kun minimal smerte som kan kontrolleres med lette analgetika Normal, eller tilnærmelsesvis normal, vekst og høyde Gående uten hjelpemidler (bortsett fra ved akutte brudd) Bentetthetsmåling av virvlene i korsryggen (lumbalt) viser en z - skåre -2,0 Barn med mild grad av OI har som oftest OI type I eller IV
5 Moderat Bruddraten per år er større enn 1 De lange rørknoklene kan være bøyde som en følge av immobilisering på grunn av gjentatte brudd Det foreligger kompresjonsbrudd i ryggen Høyden er under gjennomsnittet i befolkningen Bøying fremover (anteriort) av leggbein og lårbein Bentetthetsmåling av virvlene i korsryggen (lumbalt) viser en z skåre -2,5 Alvorlig (økende grad av feilstillinger (deformering)) Økende grad av feilstillinger (defomering) i lange rørknokler og i ryggraden (columna) uavhengig av brudd Multiple kompresjonsbrudd i ryggen Markert hemming av vekst (kortvoksthet) Rullestolbrukere Tilfeller som befinner seg mellom alvorlig og ekstremt alvorlig OI har få ribbeinsbrudd, men har krøllete lange rørknokler Ekstremt alvorlig Sammenhengende, perlekjedeliknende ribbein som en følge av multiple brudd ved fødselen Krøllete (trekkspill-liknende) lange rørknokler Alle ryggvirvlene (vertebra) er komprimerte og gjennomsiktige (hypoplastiske) Lungekomplikasjoner (respiratorisk lidelse) som fører til perinatal død Dør ofte under svangerskapet eller få uker/måneder etter fødsel Klassifisering OI klassifiseres etter et system som ble utarbeidet av Sillence og medarbeidere i 1979 (Sillence). Her deles OI inn i 4 hovedtyper basert på alvorlighetsgrad og progresjon. Det er imidlertid enighet om at tilstanden representerer et kontinuum av alvorlighetsgrad, og at personer med OI ikke alltid passer inn i en av kategoriene. Histologi av ben har vist at individer med liknende klinikk kan ha ulike endringer i benvevets organisering. Alvorlighetsgraden kan også variere signifikant mellom personer som har samme type OI. Sillence type IV representerer klinisk den mest heterogene typen. Det er fra denne gruppen at OI typene V, VI og VII har blitt identifisert på bakgrunn av distinkte kliniske og histologiske funn (Ref). Type I Er den vanligste formen for OI, og utgjør ca % av OI populasjonen Lett grad av benskjørhet, relativt få brudd og lite deformiteter. Det første bruddet kommer ofte ikke før etter at barnet har begynt å gå Blå sklera er tilstede Dentinogenesis imperfecta foreligger hos noen, men er sjelden Typen er dominant arvelig, og sees ofte i flere generasjoner Biokjemiske tester viser at det er mindre kollagen enn normalt, men at kollagenet har normal struktur Dislosering av skulder- og albueledd forekommer lettere enn hos friske barn Noen har få åpenbare tegn på OI, mens andre får mange brudd etter hverandre, kompresjonsbrudd i ryggen og smerter Intervallene mellom bruddene varierer sterkt, men forekomsten av brudd synker med årene Høyden ligger som regel innenfor det som er normalt i forhold til alder og kjønn, men gjerne i nedre normalområde Barna kan ha en noe forsinket motorisk utvikling på grunn av gjentatte brudd, luksasjoner i ledd samt løse og instabile ledd. Obs! ryggraden.
6 Type II Type III Den mest alvorlige formen Barn med OI type II har meget korte armer og bein, liten brystkasse, myk skalle og store feilstillinger. Fødselsvekten er svært lav Røntgen viser meget dårlig mineralisering av bein, og ofte mange brudd som har oppstått intrauterint Sklera er mørke (blå/grå) Lungene er underutviklet og barnet har ofte store pusteproblemer. I tillegg klarer de dårlig å svelge Kan ha stort hode (makrocefali) Barn med OI type II dør ofte intrauterint, eller få uker etter fødsel. Noen få lever lenger, men dør ofte av lunge- og hjertekomplikasjoner Denne OI - typen er en følge av en ny, dominant mutasjon i et type 1 kollagen gen eller av parental mosaikk. Liknende alvorlige typer (Se type VII og type VIII ) kan være forårsaket av recessive mutasjoner i andre gener Det anbefales at foreldrene får genetisk veiledning før fremtidige svangerskap De som kan puste uten respirator kan være kandidater for behandling med Aredia (det eneste bisfosfonatet som er testet på denne gruppen), men her pågår det forskning Den mest alvorlige formen for OI blant de som overlever neonatalperioden. Grad av benskjørhet og antall brudd varierer sterkt. De har ofte korte og bøyde armer og bein samt en myk skalle ved fødselen. Fontanellen er ofte stor og åpen. Det er gjerne mange brudd i de lange rørknoklene og i ribbeina ved fødsel Hyppige brudd, økt muskeldrag på de myke knoklene og forstyrrelser i vekstplatene fører til bøying av knoklene og store feilstillinger. Betydelig skoliose, kompresjonsbrudd og brystdeformiteter er vanlig. Den endrede strukturen i vekstplatene gir et popcornliknende utseende på metafysene og epifysene De er betydelig kortvokste Type IV Sklera er hvite eller har en blå/lilla/grå farge Dentinogenesis imperfecta er vanlig, men sees ikke hos alle Hodet er ofte stort i forhold til kroppsstørrelsen De fleste med OI type III har dominante mutasjoner i type 1 kollagen genene. Mutasjonene har oftest oppstått spontant. Kollagenet er strukturelt defekt, i tillegg til at det er nedsatte mengder av kollagen i ben-matrix. Genetisk veiledning er viktig! Det er viktig å lage en god oppfølgingsog behandlingsplan som kan optimalisere funksjon og mobilitet Behandling med bisfosfonater, innoperering av nagler, oppfølging og kontroll av skolioseutviklingen etc. er også en viktig del av behandlingen Denne OI typen varierer i alvorlighetsgrad fra de som har få brudd og likner type I til en meget alvorlig form som kan være vanskelig å skille fra OI type III Diagnosen kan stilles ved fødsel, men de fleste får diagnosen senere De har moderat til alvorlig grad av kortvoksthet. Overarmsben og lårben er ofte korte. Bøying av lange rørknokler er vanlig, men i mindre grad enn ved type III Sklera kan være lyseblå i barnealder, men blir ofte hvite når de blir eldre Mange har dentinogenesis imperfecta OI type IV har også et dominant arvemønster selv om de fleste er et resultat av spontanmutasjoner. Her finner man også kvalitativt dårlig kollagen, og det er nedsatt mengde kollagen i ben-matrix. Det er viktig å lage en god oppfølgingsog behandlingsplan som kan optimalisere funksjon og mobilitet. Intravenøs behandling med bisfosfonater, innoperering av nagler, oppfølging og kontroll av skolioseutviklingen etc. må settes i system. I de senere årene har mikroskopiske studier av ben (Glorieux) ført til at nye undertyper av OI
7 type V og VI (tidligere vært i gruppen med OI type IV) - har blitt lagt til i Sillence klassifikasjonen. Felles for disse undertypene: Type V Type VI De fører ikke til mangel på kollagen type 1. Behandlingen er den samme som for OI type IV. Diagnosene krever spesifikke røntgenog benvevsundersøkelse Likner type IV i alvorlighetsgrad, bruddfrekvens og deformiteter. Det viktigste kjennetegnet er stor, hypertrofisk callusdannelse i de største beina der det har vært brudd eller foretatt kirurgiske inngrep. Hypertrofisk callusdannelse kan også oppstå spontant. Kalsifisering av membranen mellom ulna og radius (de to beina i underarmen) fører til nedsatt rotasjon i underarmen og kan før til luksasjon i albuen ( radiushodet ). Kvinner med OI type V, som planlegger å bli gravide, bør screenes for hypertrofisk callus i hoftebeina. OI type V er dominant arvelig, og representerer ca 5 % av de moderate til alvorlige formene for OI. Dette er en meget sjelden type, som først og fremst likner type IV i alvorlighetsgrad og symptomer. Det viktigste kjennetegnet er en defekt i mineraliseringen av bein som sees ved benbiopsi. OI type VI arves trolig recessivt. Det er nylig identifisert to recessive former for OI type VII og type VIII. Disse involverer ikke mutasjoner i genene for type 1 kollagen. Disse recessive typene er et resultat av mutasjoner i to gener som påvirker modifiseringen av kollagen posttransational": cartilage-assosiated protein genet (CRTAP) Type VII prolyl 3 hydroxylase1 genet (LEPRE1) Noen tilfeller likner OI type IV i klinisk uttrykk, og andre likner mest på OI type II, bortsett fra at de har hvite sklera, små hoder og runde fjes. Korte overarmsben og lårben, coxa vara og kortvoksthet er vanlig. Resultat av en recessiv arv av en mutasjon i CRTAP genet (se over). 10 % uttrykt CRTPA fører til moderat bendysplasi og totalt fravær av CRTPA er dødelig. Type VIII - Likner OI type II og III bortsett fra at de har hvite sclera Er karakterisert ved alvorlig vekstretardasjon og ekstrem undermineralisering av skjelettet Årsaken til denne typen er fravær av, eller betydelig mangel på, prolyl 3 hydroxylase aktivitet som en følge av mutasjoner i LEPRE1 genet Spesielle former for OI Disse tilstandene er sjeldne, og inneholder en komponent av OI i tillegg til andre signifikante symptomer; Brucks syndrom - er et syndrom som beskriver OI i kombinasjon med medfødte bøyde stive ledd (AMC). Årsaken er en mutasjon i et av genene som koder for et av enzymene i kollagenkjeden og dermed indirekte påvirker dannelsen av kollagen. Cole-Carpenter syndrom er et syndrom som er OI i kombinasjon med craniosynostose og utstående øyne (ocular proptose) OI/Ehlers-Danlos syndrom er egentlig en kombinasjon av to tilstander der medfødt benskjørhet opptrer i kombinasjon med ekstremt løse ligamenter (hypermobilitet). Små barn med dette syndromet kan oppleve en ekstremt rask forverring av skoliose. Osteoporosis-Pseudoglioma syndrom Differensialdiagnoser
8 Alle tilstander med liknende symptomatologi som OI i form av skjøre bein og nedsatt bentetthet; o Hypofosfatemi o Idiopatisk juvenil osteoporose o Juvenil Paget s sykdom o o Rakitt/vit D mangel Noen arvelige tilstander som fører til defekter i vitamin D metabolismen o Cushings sykdom o Kalsiummangel Barn som er for tidlig født kan utvikle osteopeni (nedsatt bentetthet) i første leveår Noen former for Ehlers-Danlos syndrom Barnemishandling Det er estimert at kun 7 % av barn med uforklarlige brudd har en underliggende medisinsk årsak. Dette er ofte komplisert, og må håndteres med varsomhet. Intramedullær nagling intramedullær nagling med osteotomi benyttes for å korrigere alvorlig bøying av de lange rørknoklene (først og fremst lårbein og leggbein), og for å stabilisere lange rørknokler som ofte brekker. Operasjonen utføres av erfaren ortoped med kunnskap om OI. Det finnes både teleskop-nagler ( vokser med barnet), og nagler som er ikke ekspanderer. Teleskop-nagler finnes i flere typer; Dubow Bailey og Fassier-Duval er to av de vanligste. Ikke-teleskop nagler er best egnet for barn med veldig korte og tynne bein, men skiftes når beinet vokser eller blir bøyd. Brudd og bruddbehandling Hvordan vite om det brudd? Oppfølging og behandling Alle personer med OI bør ha regelmessig oppfølging i forhold til sin OI. Omfang og hyppighet (fra noen måneder til flere år) vil variere avhengig av personens alder og tilstandens alvorlighetsgrad. Per i dag finnes det ingen helbredende behandling for OI. Behandlingen fokuserer derfor først og fremst på å redusere antall brudd, begrense smerter, korrigere feilstillinger, øke bentettheten, og optimalisere funksjon og bevegelighet. TRS er nå i ferd med å utarbeide nye oppfølgingsrutiner for barn/ungdom/voksne som vil ferdigstilles i Bevegelsesapparatet (skjelettet) Noen personer med OI trenger sporadisk oppfølging (ved behov) hos ortoped, mens barn med store deformiteter og barn i vekst bør ha regelmessig oppfølging (hver 6. måned i starten, og deretter avhengig av funn). Hovedmålene med den ortopediske oppfølgingen er bruddbehandling samt å forebygge og korrigere feilstillinger. Vet det med en gang Smerter over bruddstedet Beveger ikke på armen/benet Misfarging over et bestemt område Feilstilling Kjenne forsiktig over ekstremiteten (kan kjenne en slags forhøyning) Røntgenbilde Huskeliste for håndtering ved mistanke om brudd: OI-brudd gjør like vondt som andre brudd!!! Gi smertestillende i stor nok dose, så raskt som mulig og før videre undersøkelser og behandling! Personen bør kunne henvende seg direkte til kirurgisk avdeling uten henvisning, og helst behandles av ortoped med erfaring. Sørge for god immobilisering av arm eller ben for å redusere smerte og unngå feilstillinger. Bruddet skal gro sammen i best mulig stilling. Operasjon skal vurderes. Operasjon skal også vurderes hvis det i utgangspunktet foreligger en bøying (deformitet) av den knokkelen som er brukket.
9 Bruk fiksasjon med lavest mulig vekt plastgips eller ortose (tilpasset støtte) gir mulighet for trening i vann Legg til rette for kortest mulig immobilisering Husk at resten av kroppen må trenes selv om arm eller ben er i gips Utarbeide et skriv som den enkelte kan ha med til legevakt/sykehus Oppfølging av føttene Mange barn har feilstillinger i føttene, og behandling med innleggssåler og/eller ortopedisk fottøy bør vurderes. Oppfølging av ryggen Feilstillinger (skoliose og kyfose) i ryggen er vanlige komplikasjoner ved flere former for OI, og barn i utvikling bør kontrolleres regelmessig med måling av kurver. Barn og voksne med kompresjonsbrudd er også utsatt for økende feilstillinger og bør kontrolleres - klinisk og med røntgenbilder. Korsett/støttebelte er av begrenset verdi, og ser ikke ut til å ha noen effekt i forhold til å dempe progresjonen av denne type skoliose. Operasjon av ryggen er sjelden, men bør vurderes av ortoped/nevrokirurg ved raskt økning av skjevheten i ryggen (progredierende skoliose). Oppfølging av muskler og ledd Personer med OI er ofte hypermobile, og har problemer med instabilitet. Enkelte ledd går lett ut av stilling. Muskulaturen er ofte svakere enn normalt, blant annet som en følge av svekket kollagen rundt muskelfiberne. Se avsnittet om fysioterapi. Nevrologi Ved mistanke om basilær invaginasjon/impresjon bør det gjøres en MR undersøkelse av craniofacial overgang, og henvises til vurdering hos nevrokirurg. Ved stort hode eller ved andre symptomer som kan gi mistanke om hydrocephalus (vannhode) så bør det gjøres en MR/CT undersøkelse av Tenner Hørsel hodet, og henvises til vurdering hos nevrokirurg. Barn med OI bør ha sin første undersøkelse hos tannlege ved 2 års alder, og henvises til undersøkelse på TAKO (Tannkompetansesenteret) (du finner en lenke til TAKO på TRS nettsider) ved 3 års alder. Videre oppfølging vil avhenge av hvor vidt barnet har DI, eller andre tann- og bittforandringer som bør følges opp. Personer med OI bør undersøkes av tannlege eller tannpleier minst en gang i året. Oppfølgingen individualiseres ved tegn på DI. Testing av hørsel kan foretas på ordinære hørselssentraler. Er det spørsmål knyttet til audiogrammet, så bør det sendes til tolkning hos kyndig personell på lokal Høresentral (helst person med spesiell kunnskap om OI. Syn Type test: Det tas vanlig audiogram. Ved normal hørsel der tersklene er normale, så holder det å måle luftledning. Om tersklene ikke er normale, så bør det også gjøres en benledningsmåling for å kunne skille på hørselsnedsettelse betinget av indre øret og hørselsnedsettelse betinget av mellomøret, eller en kombinasjon av disse. Hos barn så bør man ta tympanogram, og sjekke at en eventuell hørselsnedsettelse ikke skyldes væske i mellomøret (otitt eller sekretorisk otitt). Hos voksne tas stapediusrefleks og taleaudiogram om det foreligger hørselsnedsettelse. Første hørselskontroll tas ved 4 års alder (om det ikke har vært noe spesielt å bemerke før det) Normale funn: Kontroll hvert 3. år frem til 30 års alder Påvist hørselsfeil: Årlige målinger
10 Synet bør testes i forbindelse med at barnet begynner på skolen om det ikke har vært noe spesielt å bemerke tidligere. Det er flere personer med OI som er nærsynte (myope) enn det som er vanlig i normalbefolkningen Andre organer Hjerte - voksne personer med OI bør få undersøkt hjerte/kar med UL og EKG. Kontroller og videre oppfølging settes opp individuelt, avhengig av funn. Lunger Ved problemer med pusten bør det gjøres en undersøkelse av lungefunksjon. Personer med OI har noe høyere forekomst av lungebetennelser og astma enn normalbefolkningen, og man skal være liberal med behandling for disse tilstandene. Noen eldre vil ha behov for tilførsel av oksygen. Lungekomplikasjoner er den vanligste årsaken til død hos personer med alvorlig OI. Mage/tarm - Plager fra mage/tarm bør undersøkes med ultralyd og røntgen. Vedvarende obstipasjon vil kunne føre til betydelige komplikasjoner Nyrer Ultralyd av nyrene bør utføres ved vedvarende hyperkalsiuri eller mistanke om nyresten. Barn som får bisfosfonater skal ha regelmessig ultralydundersøkelse av nyrene. Behandling med medikamenter smertetegning kan være til god hjelp. I forbindelse med brudd er smertestillende i akuttfasen avgjørende. Barn bør få Paralgin Forte Minor eller sterkere (dosen tilpasses i samarbeid med barnelege). Voksne skal også ha adekvat smertebehandling ved brudd. Smertestillende gis før røntgen og behandling. *De molekylærbiologiske laboratorietestene er i dag ikke tilgjengelig i Norge. Vi jobber for å få til et nordisk samarbeid på dette området. Foreløpig kan testene sendes til følgende steder etter avtale (konferer medisinsk genetisk avdeling for forsendelse av prøvemateriale): ESDN, se kapittel 4.8, ( Dr Peter Byers, Collagen Diagnostic Laboratory, University of Washington, Department of Pathology, PO BOX , Seattle WA Fax (206) Dr. Allan Meldgaard Lund. Klinisk genetisk Afdeling, Rikshospitalet, 2100 København, Danmark. Fax: E-post: alund@rh.dk Disse analysene er kostbare, og man må vurdere i hvert enkelt tilfelle om det er nødvendig (vil det få noen konsekvenser for oppfølging og behandling?) Bisfosfonater Se eget skriv på TRS nettsider Veksthormoner Forskere fra flere ulike sentre har testet ut behandling med veksthormoner. Resultatene har vært variable, og på nåværende tidspunkt er det ingen standardiserte retningslinjer for å bruke dette i behandlingen. Syntetisk parathyroideahormon (teriparatide) Teraparatide (Forteo ) testes ut i behandlingen av voksne, men er ikke egnet for barn på grunn av økt risiko for benkreft. Smertestillende Personer med OI kan ha ulike former for smerter, akutte/kroniske, vevssmerter, nevrogene smerter etc., alene eller i ulike kombinasjoner. En god smerteutredning bør gjøres før man velger medikament. En
Hva er Marfan syndrom?
Hva er Marfan syndrom? Marfan syndrom påvirker hovedsaklig bindevevet. Bindevevet er limet som holder kroppen vår oppe og sammen. Det finnes i hele kroppen og står for alt som fungerer som stativ, stillas,
DetaljerFibrøs dysplasi medisinsk informasjon
Frambu 11.12.2017 Fibrøs dysplasi medisinsk informasjon Lena Lande Wekre Teamlege Hva er fibrøs dysplasi? Først beskrevet av Louis Lichtenstein i New York, 1938, «Archives of surgery» Forekomst: 1: 100
DetaljerBlau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Blau Syndrom/ Juvenil Sarkoidose Versjon av 2016 1. HVA ER BLAU SYNDROM/ JUVENIL SARKOIDOSE 1.1 Hva er det? Blau syndrom er en genetisk sykdom. Sykdommen gir
DetaljerJuvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Spondylartritt/Entesitt Relatert Artritt (SpA-ERA) Versjon av 2016 1. HVA ER JUVENIL SPONDYLARTRITT/ENTESITT RELATERT ARTRITT (SpA-ERA) 1.1 Hva er
DetaljerLoeys-Dietz syndrom Medisinsk informasjon. Kurs TRS 2018
Loeys-Dietz syndrom Medisinsk informasjon Kurs TRS 2018 Advarsel Noe av innholdet i presentasjonen er detaljert og kan fremstå som vanskelig Hensikten er å gi en oversikt: For spesielt interessert For
DetaljerBarneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk Artritt- JIA) Versjon av 2016 2. FORSKJELLIGE TYPER BARNELEDDGIKT 2.1 Hvilke typer finnes? Det er flere former for barneleddgikt.
DetaljerPeriodisk NLRP 12-Forbundet Feber
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Periodisk NLRP 12-Forbundet Feber Versjon av 2016 1. HVA ER PERIODISK NLRP 12-FORBUNDET FEBER 1.1 Hva er det? Sykdommen er arvelig. Det endrede genet ansvarlig
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro PAPA SYNDROM Versjon av 2016 1. HVA ER PAPA 1.1 Hva er det? Forkortelsen PAPA står for pyogen artritt (leddbetennelse), pyoderma gangrenosum og akne. Det er
DetaljerInformasjon om Loeys-Dietz syndrom Samling for voksne med Loeys-Dietz syndrom og foreldre til barn med diagnosen
Informasjon om Loeys-Dietz syndrom Samling for voksne med Loeys-Dietz syndrom og foreldre til barn med diagnosen. 23.09.2016. Lillehammer v/ ergoterapeut Heidi Johansen Informasjon basert på TRS nettinfo
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Majeed Versjon av 2016 1. HVA ER MAJEED SYNDROM? 1.1 Hva er det? Majeed syndrom er en sjelden genetisk sykdom. Pasientene har kronisk tilbakevendende multifokal
DetaljerPrioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi
Prioriteringsveileder - Ortopedisk kirurgi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Fagspesifikk innledning - ortopedisk kirurgi Tilstander i prioriteringsveilederen
DetaljerGraviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer
Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Tromsø, 20.desember 2010 Kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer som planlegger å få barn, har ofte spørsmål vedrørende svangerskap
DetaljerMarfans syndrom Medisinsk informasjon. Kurs TRS 2018
Marfans syndrom Medisinsk informasjon Kurs TRS 2018 Advarsel Noe av innholdet i presentasjonen er detaljert og kan fremstå som vanskelig Hensikten er å gi en oversikt: For spesielt interessert For å kunne
DetaljerElever med Noonans syndrom i grunnskolen
Elever med Noonans syndrom i grunnskolen Medisinsk informasjon Fagkurs Frambu 22.oktober 2019 Anne Grethe Myhre Overlege dr.med Frambu agm@frambu.no Målgruppe Ansatte i grunnskolen Andre relevante tjenesteytere
DetaljerJuvenil Dermatomyositt
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Juvenil Dermatomyositt Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Er sykdommen forskjellig hos barn og voksne? Dermatomyositt hos voksne (DM) kan være sekundært
Detaljerwww.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER
www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,
DetaljerPlexusskade etter fødsel
Plexusskade etter fødsel En informasjonsbrosjyre fra fysioterapiseksjonen Hva er plexusskade? Det fulle navnet på tilstanden er Obstetrisk Plexus Brachialis Parese, det vil si skade i armens nerver, oppstått
DetaljerPasientguide. Lymfødempoliklinikk
Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter
DetaljerHelsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:
Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Helsmerter Non insertional UL og klinikk Sklerosering gitt økt forståelse Eksentrisk trening 1.valg Tradisjonell kirurgi gir ikke normalisering av senen Operasjon:
DetaljerGraviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer
Graviditet og fødsel hos kvinner med arvelige nevromuskulære sykdommer Er det økt risiko for komplikasjoner rundt fødselen? Er fosteret utsatt for høyere risiko når mor har muskelsykdom sammenlignet med
DetaljerHva er Williams syndrom?
Hva er Williams syndrom? Fagkurs Frambu 6. juni 2017 Anne Grethe Myhre Lege, Frambu agm@frambu.no Williams syndrom En sjelden, medfødt og varig tilstand Skyldes en forandring i arvematerialet Oppkalt etter
DetaljerHvem er dette heftet beregnet på?
Kronisk nyresvikt Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre til barn med kronisk nyresvikt.
DetaljerPasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
DetaljerPASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM
PASIENTHEFTE CROHNS SYKDOM INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er Crohns sykdom?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til Crohns sykdom... 11 Prognose... 13 Behandling... 15 3 Hva er Crohns sykdom? Crohns sykdom
DetaljerSkjelettet 208-212 knokler og ca. 17% av kroppsvekten Alle 24 navn på figuren skal læres (x)
Skjelettet 208-212 knokler og ca. 17% av kroppsvekten Alle 24 navn på figuren skal læres (x) Oppgave: (x) Reisverk holder kroppen oppreist og gir feste til organer Beskytte - gir mekanisk beskyttelse
DetaljerÅ være voksen med NF1
Å være voksen med NF1 Utgitt januar 2007 Denne brosjyren henvender seg til voksne med NF1, til leger og andre som møter denne gruppen gjennom sine profesjoner. Vi håper den kan medvirke til en bedre forståelse
DetaljerBarneortopedi. Kongress for sykepleiere med interesse for ortopedi NFSO-NSF kongress. Anne Kristin Reve LIS i D-grenstilling PhD kandidat
Barneortopedi Kongress for sykepleiere med interesse for ortopedi NFSO-NSF kongress Anne Kristin Reve LIS i D-grenstilling PhD kandidat orthos = strak, rett paidion = barn 1741 - Nicolas Andry, fransk
DetaljerÅ leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus
Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir
DetaljerPsykisk utviklingshemming. Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK
Gertraud Leitner Barnelege HABU SSK Utredning Anamnese Familie Svangerskap, fødsel Utvikling Sykdommer Informasjon fra skolen og barnehagen Klinisk undersøkelse Avdekke tilstander Utseende: spesielle kjennetegn
DetaljerFamiliær Middelhavsfeber (FMF)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Familiær Middelhavsfeber (FMF) Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Generelt følger man denne tilnærmingen: Klinisk mistanke:
DetaljerIVA TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.
TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group IVA BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av IVA British
Detaljervariasjoner Store Annerledes utseende Crouzon syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no
Store variasjoner Annerledes utseende Crouzon syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no CROUZON SYNDROM Crouzon syndrom er en medfødt arvelig tilstand som kjennetegnes ved at noen av
DetaljerPASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT
PASIENTHEFTE ULCERØS KOLITT INNHOLDSFORTEGNELSE Hva er ulcerøs kolitt?... 5 Symptomer... 7 Diagnose... 9 Årsaker til ulcerøs kolitt... 11 Prognose... 13 Behandling... 13 Hva kan man gjøre selv... 15 Hva
DetaljerLege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk
Lege på Revmatologisk avd.: Om artrose og differensialdiagnostikk Artrose er en svært vanlig sykdom som rammer hele leddet. Sykdommen rammer oftest hender, hofte, kne, tær og rygg. Kjente risikofaktorer:
DetaljerMedisinske utfordringer ved akondroplasi
Medisinske utfordringer ved akondroplasi Overlege Svein Fredwall TRS VK Bergen 24.april 2018 Akondroplasi Den vanligste av skjelettdysplasiene Forekomst: o Ca 1: 20-30.000 (dvs 2-3 nyfødte i Norge hvert
DetaljerHOFTELEDDSDYSPLASI og andre skjelettsykdommer hos hund
HOFTELEDDSDYSPLASI og andre skjelettsykdommer hos hund I denne utgaven av Budstikka vil jeg forklare litt om hofteleddsdysplasi (HD) og andre skjelettsykdommer hos hund. Det er dessverre fremdeles mange
DetaljerFotterapi og kreftbehandling
Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse
DetaljerMMA/PA TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017
TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group MMA/PA BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av MMA/ PA
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro DIRA Versjon av 2016 1. Hva er DIRA 1.1 Hva er det? DIRA er en sjelden genetisk sykdom. Sykdommen gir betennelse i hud og knokler. Andre organer, som eksempelvis
DetaljerGA1 TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.
TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group GA1 BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av GA1 British
DetaljerOrd å lære: Skjelett knokkel ryggrad. Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet.
Inne i kroppen har vi mange bein. Beina kaller vi knokler. Vi har 206 knokler. Knoklene danner skjelettet. Knoklene er festet til hverandre ved hjelp av sener og muskler. Dette gjør at vi kan gå og løpe.
DetaljerTEMPLE. MCAD-defekt. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017
TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group MCAD-defekt BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av MCADdefekt
Detaljervariasjoner Store Annerledes utseende Muenke syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no
Store variasjoner Annerledes utseende Muenke syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no MUENKE SYNDROM Muenke syndrom er en medfødt arvelig tilstand som karakteriseres ved at noen av
DetaljerHDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside:
Grunnleggende om JHS HDYO har mer informasjon om HS tilgjengelig for unge, foreldre og profesjonelle på vår webside: www.hdyo.org Denne delen er her for å forklare det grunnleggende om Juvenil Huntington
DetaljerKronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Kronisk Residiverende Multifokal Osteomyelitt (CRMO) Versjon av 2016 1. HVA ER CRMO 1.1 Hva er det? Kronisk residiverende multifokal osteomyelitt (CRMO) er
DetaljerOperasjon ved Seneskade i Skulderen
Operasjon ved Seneskade i Skulderen Andre navn: Rotator cuff ruptur. Skade i rotatormansjetten. ( alle bilder: www.alltheweb.com ) Rotatorsenene i skulderen er 4 kraftige sener, som stabiliserer leddkulen
DetaljerHenoch-Schönlein Purpura
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Henoch-Schönlein Purpura Versjon av 2016 1. OM HENOCH-SCHÖNLEIN PURPURA (HSP) 1.1 Hva er det? Henoch-Schönlein purpura (HSP) er en tilstand der veldig små
DetaljerRyggkirurgi ved Retts syndrom Skoliose, kirurgi og oppfølging
Ryggkirurgi ved Retts syndrom Skoliose, kirurgi og oppfølging Kjetil Kivle OUS Rikshospitalet 25.04.19 Innledning Utredning Diskusjon/betydning Skoliose 3 Hva er skoliose? Sidelengs krumning i coronal
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Ryggoperasjon Dekompresjon ved spinal stenose Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få utført dekompresjon i rygg. Se i tillegg folder med generell informasjon
DetaljerTrening øker gjenvinning i celler Natur og miljø
Forskningsnyheter om Huntingtons sykdom. I et lettfattelig språk. Skrevet av forskere. Til det globale HS-fellesskapet. Trening øker gjenvinning i celler Trening øker cellulær gjenvinning hos mus. Er det
DetaljerCryopyrin Assosiert Periodisk Syndrom (CAPS)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Cryopyrin Assosiert Periodisk Syndrom (CAPS) Versjon av 2016 1. HVA ER CAPS? 1.1 Hva er det? CAPS er en felles betegnelse for en gruppe autoimmune sykdommer
DetaljerMevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom)
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Mevalonate Kinase Mangel (MKD) ( Hyper IgD syndrom) Versjon av 2016 1. HVA ER MKD 1.1 Hva er det? Mevalonat kinase-mangel er en genetisk sykdom. Det er en
DetaljerGod kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg.
Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs
DetaljerBarn født små i forhold til gestasjonsalder (SGA)
Barn født små i forhold til gestasjonsalder (SGA) Hvem er dette heftet beregnet på? Dette heftet er ment til deg som helsepersonell og er et verktøy ved opplæring og dialog med omsorgspersoner og foreldre
Detaljerwww.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Bechets Sykdom Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1. Hvordan blir sykdommen diagnostisert? Diagnosen stilles først og fremst på bakgrunn av symptombildet
DetaljerPasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften. Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi
Pasientinformasjon til deg som skal opereres for brudd i hoften Kirurgisk og Akuttmedisinsk avdeling Seksjon for ortopedi Hvordan oppstår hoftebrudd: Med hoftebrudd mener vi vanligvis et brudd i øvre del
DetaljerMANUELLTERAPI SIGNUS oduksjon: pr Grafisk Sæbø d Håvar Foto: orbund peutf Fysiotera Norsk 2017
MANUELLTERAPI Hva er en manuellterapeut? Manuellterapi er en offentlig videreutdanning som består av et toårig klinisk master program ved Seksjon for fysioterapivitenskap ved Universitetet i Bergen. Tilsvarende
DetaljerTema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell
1 INFORMASJON OM OSTEOPOROSE fra Norsk Osteoporoseforbund Tte,Tema Tema: Fysioterapitiltak i akuttfasen for helsepersonell RYGGBRUDD eller VERTEBRALE FRAKTURER Vertebrale frakturer (sammelfallsbrudd) er
DetaljerÅ leve med lupus. Informasjon til pasienter, familie og venner. Lær mer om Lupus
Å leve med lupus Informasjon til pasienter, familie og venner Lær mer om Lupus Innledning Hvis du leser denne brosjyren, er du sannsynligvis rammet av lupus eller kjenner noen med sykdommen. Lupus blir
Detaljera) Hvordan kan alkoholbruk i svangerskapet skade fosteret? (2 poeng)
Oppgave 1 (10 poeng) Ola ble født med keisersnitt i uke 34 på grunn av sviktende morkakefunksjon. Mor drakk noe alkohol i svangerskapet, også etter at hun visste at hun var gravid. Gutten veide kun 1,5
DetaljerNår arbeid er eneste alternativ til trygd
Når arbeid er eneste alternativ til trygd Jeg er en kvinne på 36 år, har mye vondt men vil gjerne jobbe Å ha diagnosen Ehlers-Danlos syndrom/ Hypermobilitetsyndrom i arbeidslivet. Trygdeforskningsseminar
DetaljerEt aktivt liv for hund og katt
Et aktivt liv for hund og katt 2 Leddene er skjelettets hengsler Bevegelsesapparatet består av muskler, bein, brusk og leddbånd. Dette gir kroppen stabilitet til å stå støtt på fire bein, samtidig som
DetaljerDisposisjon. Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt. Pål L Finstad, lungeavd, OUS, Ullevål
Bronkiektasier Disposisjon Bronkiektasier ikke relatert til cystisk fibrose CF generelt Epidemiologi Prevalens varierer USA: 110000, Norge 2000? Økende prevalens med alder Hyppigere hos kvinner Storforbrukere
DetaljerAnalyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten
Analyse av troponin T, NT-proBNP og D-dimer Større trygghet rundt diagnostikk av hjerte- og karlidelser i primærhelsetjenesten Viktig diagnostisk supplement i primærhelsetjenesten Bruk av troponin T,
DetaljerMSUD TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.
TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group MSUD BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av MSUD British
DetaljerSkuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen
Skuldersmerter forårsaket av skade på leddleppen Anatomi: Leddet mellom skulderbladet og overarmsbenet har en liten leddskål og et stort leddhode. Dette gjør at skulderleddet er det mest bevegelige leddet
DetaljerHuntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet.
Huntingtons er en arvelig sykdom som rammer sentralnervesystemet. Sykdommen bryter vanligvis ut i 30-50-årsalderen. Den blir også kalt for arvelig Sanktveitsdans, Setedalsrykkja, Huntingtons Chorea og
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Feilstilling av kneskjellet Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet feilstilling av kneskjellet. Se i tillegg folder med generell informasjon
DetaljerBELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING
Bærum Turnforening BELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING Barn som driver idrett, kan også få belastningsskader. Årsaken er som regel å finne i uttrykket too much, too fast, too soon. Ved belastningsskader
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Kirurgisk behandling av hofteleddsdysplasi hos voksne (periacetabulær osteotomi) Denne folderen inneholder informasjon til pasienter som skal få utført kirurgisk behandling av
DetaljerBekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter
Bekkenløsning NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Foto: Reklamefotografene AS Illustrasjoner: Ellen Wilhelmsen Hva er bekkenløsning? Bekkenløsning er en
DetaljerSpesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD?
Spesifikke nevromotoriske reguleringsvansker ved ADHD? ADHD er en nevrologisk utviklingsvariant. Den er karakterisert av gjennomgripende vansker med konsentrasjon, organisering, uro og impulsivitet, som
DetaljerHCU TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.
TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group HCU BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av HCU British
DetaljerDystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som
Dystoni Selve ordet Dys-toni betyr feil spenning i muskulaturen og gir ufrivillige bevegelser Dystoni brukes både om ulike sykdomsgrupper og som symptombeskrivelse. Dystoni skyldes endrede signaler fra
DetaljerNår ryggen krangler. Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen
Når ryggen krangler Aage Indahl Overlege, Prof II, dr. med. Klinikk fys.med og rehab, Stavern Sykehuset i Vestfold Uni helse, Universitet i Bergen Alminnelige lidelser Spesifikke lidelser 10-15% - vi vet
DetaljerI dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.
Livsstilsklinikk Vektreduksjon og omlegging av livsstil er vanskelig! I dag fi nnes det dessverre ikke en kur eller en metode som vi kan gi til alle overvektige og som vil medføre vektreduksjon hos alle.
DetaljerEn kongelig sykdom??
En kongelig sykdom?? Mette Marit effekten? Klassifisering av nakkesmerter Gruppe I: Ingen tegn til alvorlig patologi og liten eller ingen innvirkning på dagliglivets funksjon. Gruppe II: Ingen tegn til
DetaljerOrtogeriatriske problemstillinger
Ortogeriatriske problemstillinger Erik Gerhardsen Formanek, LIS, Ortopedisk avdeling Stavanger Universitetssykehus 1: Vanlige frakturer: Femur Bekken Humerus Distal radius Columna 2: Protese: Infeksjon
DetaljerAlport syndrom. Medfødt syndrom. Nedsatt hørsel SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER.
Alport syndrom Medfødt syndrom Nedsatt hørsel SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no ALPORT SYNDROM Alport syndrom er et sjeldent og arvelig syndrom karakterisert ved nyresykdom og hørselstap
DetaljerMotorikk, fysisk aktivitet og kroppsøving. Idrettspedagog og kroppsøvingslærer Wenche F. Wilhelmsen & Fysioterapeut Olga de Vries
Motorikk, fysisk aktivitet og kroppsøving Idrettspedagog og kroppsøvingslærer Wenche F. Wilhelmsen & Fysioterapeut Olga de Vries Motorisk utvikling Individets forutsetninger Oppgaver Omgivelsen / miljø
Detaljerwww.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell
www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å
DetaljerIfølge MR er jeg syk. Eller når er det nok med en samtale? Fridtjof Rachor seksjonsoverlege ortopedi HaugesundSjukehus
Ifølge MR er jeg syk Eller når er det nok med en samtale? Fridtjof Rachor seksjonsoverlege ortopedi HaugesundSjukehus Bruk av MR MR kan være en veldig bra og nyttig undersøkelse For oss ortopeder er MR
DetaljerDin behandling med XALKORI (krizotinib) - viktig sikkerhetsinformasjon
Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt bivirkning. Se avsnitt 4 i pakningsvedlegget for informasjon
DetaljerPrioriteringsveileder - Revmatologi
Prioriteringsveileder - Revmatologi Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - revmatologi Fagspesifikk innledning - revmatologi Tradisjonelt omfatter revmatologi inflammatoriske
DetaljerKompresjonsbehandling
Kompresjonsbehandling Råd og informasjon til pasienter med venesykdom Blodsirkulasjon Blodsirkulasjonen kan enklest forklares gjennom de tre hovedelementene: hjertet, arteriene og venene. Hjertet pumper
DetaljerDyp venetrombose og lungeemboli. Pasienthefte
Dyp venetrombose og lungeemboli Pasienthefte Innhold Dyp venetrombose (DVT) 4 Hva er dyp venetrombose? 5 Risikofaktorer for dyp venetrombose 5 Symptomer på dyp venetrombose 5 Hvordan stille diagnosen
DetaljerAnnerledes utseende. Tverrfaglig behandling og oppfølging. Apert syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.no
Annerledes utseende Tverrfaglig behandling og oppfølging Apert syndrom SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no APERT SYNDROM Apert syndrom er en medfødt misdannelse som omfatter flere organer.
DetaljerAllergi og Hyposensibilisering
Allergi og Hyposensibilisering Denne brosjyren er beregnet for deg som vurderer å starte behandling med hyposensibilisering, eller til deg som allerede har tatt beslutningen. I brosjyren vil du finne informasjon
DetaljerMestring av ryggsmerter
Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget
DetaljerFysisk aktivitet og fysioterapi. Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014
Fysisk aktivitet og fysioterapi Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014 Grov og finmotoriske utfordringer Kan ha noe slapp muskulatur (hypotoni)+ svake muskler + nedsatt leddstabilitet
DetaljerTil deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå.
Til deg som skal få hofteprotese Denne informasjonen gjelder forberedelse til innleggelsen, operasjonen og tiden etterpå. SØ-109113 Innhold 4 Årsak til hofteproteseoperasjon Hva er en hofteproteseoperasjon?
DetaljerFru Persen, 67 år, innlegges i ortopedisk avdeling fordi en kontroll av hennes håndleddsbrudd har vist re-dislokasjon av frakturen.
PBL-oppgave # 12006: Adolfine Julie Persen Utarbeidet av Vilh. Finsen jan 98 Revidert feb.2002 Fagmiljø: Ortopedisk avdeling Fru Persen, 67 år, innlegges i ortopedisk avdeling fordi en kontroll av hennes
DetaljerRevmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon
www.printo.it/pediatric-rheumatology/no/intro Revmatisk Feber og Reaktiv Artritt Etter Streptokokkinfeksjon Versjon av 2016 2. DIAGNOSE OG BEHANDLING 2.1 Hvordan stilles diagnosen? Synlige, kliniske symptomer/tegn
DetaljerAnnerledes utseende. Tverrfaglig behandling og oppfølging. Metopicasynostose/ trigonocephali SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER. www.sjeldnediagnoser.
Annerledes utseende Tverrfaglig behandling og oppfølging Metopicasynostose/ trigonocephali SENTER FOR SJELDNE DIAGNOSER www.sjeldnediagnoser.no METOPICASYNOSTOSE/ TRIGONOCEPHALI Metopicasynostose, også
DetaljerKOLS. Vi gjør Norge friskere KOLS 1
KOLS Vi gjør Norge friskere KOLS 1 Røyking er hovedårsaken til utvikling av kols Brosjyren er utarbeidet av Norges Astma- og Allergiforbund. For mer informasjon se www.naaf.no 2 KOLS Hva er kols? Kols
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.
DetaljerUtvidet helsekontroll
Utvidet helsekontroll Utvidet helsekontroll er utviklet i M3 Helse på basis av vår tverrfaglige kompetanse og mange års erfaring fra systematiske helsekontroller. Dette er en meget omfattende helsjekk
DetaljerVurdering av dagen praksis for abort etter 22. svangerskapsuke
v2.2-18.03.2013 Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref.: Vår ref.: 14/6378-8 Saksbehandler: Cecilie Sommerstad Dato: 29.10.2014 Vurdering av dagen praksis for abort etter
DetaljerPrioriteringsveileder ortopedi
Prioriteringsveiledere Prioriteringsveileder ortopedi Publisert 27.2.2015 Sist endret 2.11.2015 Om prioriteringsveilederen Pasient- og brukerrettighetsloven Pasient- og brukerrettighetsloven og forskrift
DetaljerAkondroplasi-studien
Forespørsel om å delta i et forskningsprosjekt: Akondroplasi-studien - En kartlegging av helseutfordringer, medisinske komplikasjoner og helsetjenestetilbud til voksne med akondroplasi Hvorfor? for sjeldne
Detaljer