E6 Vist-Jevika-Selli: Rapport fra Referansegruppen etter raset i Løsberga

Transkript

1 E6 Vist-Jevika-Selli: Rapport fra Referansegruppen etter raset i Løsberga Region midt Dato:

2 Innhold 1. Bakgrunn og mandat Sammensetning av referansegruppen Grunnlag og dokumentoversikt Sammendrag av prosjekthistorikk Geologi og grunnforhold Bruk av geologisk kompetanse Plan- og prosjekteringsfasene Anleggsfasen, nordre del (nord for profil 5000) Prosjekteringfase (konkurransegrunnlag), søndre del (profil ) Anleggsfasen, søndre del (profil ) Samlet vurdering av bruken av ingeniørgeologisk kompetanse før raset Prosjektering og utførelse av høye bergskjæringer Prosjektering Utførelse Risikovurderinger Planlegging og prosjektering Utførelse Bruk av alternative metoder Ingeniørgeologiske undersøkelser Utførelse Tiden etter raset 30. juni Konklusjoner og anbefalinger Referanseliste

3 1. Bakgrunn og mandat 30. juni 2008 gikk det et ras i Løsberga syd for Steinkjer under bygging av ny E6. Raset skjedde i profil og var i størrelsesorden ca 8000 m3. Konsekvensen av raset var at E6 og jernbanen ble midlertidig stengt for trafikk. Trafikken ble dirigert om kommunal veg ved Lø. Etter raset i Løsberga ble det opprettet en referansegruppe som skulle støtte prosjektledelsen i oppryddingsarbeidet. Referansegruppen fikk videre som mandat: 1) Se på arbeidsgang, kartlegging, oppfølging og utførelse før raset 30. juni 2008 i den hensikt å finne ut om vurderinger, prosedyrer og utførelse har vært hensiktsmessige. Etter nye nedfall 3. november 2008 ble mandatet utvidet til også: 2) Å vurdere bruk av ingeniørgeologisk kompetanse i plan- og prosjekteringsfasen. Mandatet for referansegruppen er nærmere beskrevet i Redegjørelse etter ras på E6 og jernbane ved Steinkjer etter sprengning (datert 13. november 2008). Denne rapporten søker å gi svar på punktene 1) og 2) over. 2. Sammensetning av referansegruppen Referansegruppen etter raset i Løsberga 30. juni 2008 ble opprettet av daværende utbyggingsjef i Statens vegvesen Region midt, Petter Hildre. Gruppen har bestått av: Professor i anleggsteknikk ved NTNU, Amund Bruland. Professor i ingeniørgeologi ved NTNU, Bjørn Nilsen. Stabsleder ved utbyggingsavdelingen, Statens vegvesen Region midt, Ove Nesje. Prosjektleder for E6 Vist-Jevika-Selli, Asbjørn Rune Moe, har deltatt på møtene for å sikre kommunikasjonen mellom prosjektet (arbeidsmøtene mellom byggherre, ingeniørgeolog og entreprenør) og referansegruppen. Ove Nesje har fra 1. januar 2009 gått inn i stillingen som utbyggingssjef i Region midt. 3

4 3. Grunnlag og dokumentoversikt Til grunn for denne rapporten har referansegruppen gått gjennom all relevant dokumentasjon. Gruppen har til nå gjennomført fire befaringer og seks møter. Liste over dokumentasjon ligger som vedlegg til rapporten. 4. Sammendrag av prosjekthistorikk Kommunedelplan På slutten av 1980-tallet, og begynnelsen av 1990-tallet, ble det arbeidet med hovedplan for E6 Jevika-Sannan. Prosessen førte ikke frem til vedtak. Det ble satt i gang ny planprosess i Prosjektet var ikke konsekvensutredningspliktig da meldingen ble godkjent i Vegdirektoratet i februar Kommunedelplanen for bygging av E6 gjennom Steinkjer ble godkjent i Steinkjer kommune i februar Konsekvensanalyse Det ble i april 1998 besluttet å gjennomføre konsekvensanalyse for valg mellom fire linjealternativ. Konsekvensanalysen ble utarbeidet av konsulentselskapet Grøner AS, og kvalitetssikret av representanter fra Vegdirektoratet og to fylkesvegkontor. Konsekvensanalysen forelå i november Konsekvensanalysen ble lagt som vedlegg i forbindelse med kommunal godkjenning av reguleringsplan for E6 Eggelia-Selli i april Reguleringsplan E6 Jevika Løsberga ble godkjent av kommunestyret i februar Utvidelse fra tofeltsveg til firfeltsveg på strekningen Vist- Løsberga. Etter Trafikksikkerhetsrevisjon i mai 2003 ble det anbefalt å bygge ny veg med 12,5 meter bredde med midtdeler og forbikjøringsstrekninger i hver retning. Fylkets trafikksikkerhetsutvalget i Nord-Trøndelag (FTU) sluttet seg til dette i mars august 2004 ble spørsmålet om firefelts veg diskutert i møte mellom fylkesmannen, fylkeskommunen, Steinkjer kommune og Statens vegvesen. Konklusjonen på møtet ble at man skulle arbeide for smal firefelts veg med 16 meter bredde. I brev av uttaler Samferdselsdepartementet at de ikke har merknader til den skisserte utbyggingsstandarden. Stortinget ble orientert om muligheten for en raskest mulig utbygging av delstrekningen Jevika-Figga til firefels veg i St.prp nr 1 ( ). I St.prp. nr 1 ( ) ble utvidelsen av prosjektet med forlengelse og bygging av firefelts veg fulgt opp med bevilgning. Anleggsarbeidene i Løsberga Arbeidene i Løsberga er utført i to utbyggingsetapper. Anleggsarbeidene for entreprisen for den nordlige delen av Løsberga startet opp like før nyttår 2004/2005 og ble avsluttet i juli Det ble tatt ut over m 3 fast fjell. Sprengingsarbeidene ble gjennomført uten spesielle problemer. 4

5 For den sørlige delen, hvor raset gikk, ble arbeidene startet opp i oktober Det var ønskelig at erfaringene fra sprengningsarbeidene i den nordlige delen av Løsberga ble overført til det videre sprengingsarbeidet sørover langs Løsberga. Det ble oppnådd blant annet ved kontinuitet i bemanningen. Prosjektet har så langt som mulig forsøkt å benytte de samme personene på begge kontraktene, og den samme ingeniørgeologen ble benyttet i det videre arbeidet. Erfaringene fra nordre del av Løsberga ble derfor tatt med og anvendt i arbeidet for søndre del. 5. Geologi og grunnforhold Steinkjer og Løsberga ligger innenfor et dekkekompleks i Trøndelag tilhørende den kaledonske fjellkjede (alder grovt sett millioner år). På berggrunnskart fra NGU i målestokk 1: (kartblad 1723 III Steinkjer, 1990 og kartblad 1722 IV Stiklestad, 1997) er området ved E6 sør for Steinkjer angitt å bestå av omdannede vulkanske og sedimentære bergarter, i hovedsak amfibolitt, grønnstein samt omdannede skifer- og sandsteinvarianter. På kart og tilhørende profil (Fig. 5.1) er bergartsgrenser og planstruktur angitt å ha slakt til middels steilt fall (20-50 o ) mot NV (det vil si ugunstig i forhold til vegskjæringene langs Løsberga). Fig Utsnitt av Berggrunnskart Steinkjer (1723 III) og Stiklestad (1722 IV) fra NGU. Opprinnelig kartmålestokk 1: (1 km rutenett). På øvre kartblad er nr. 64 Amfibolitt eller grønnstein, massiv, stedvis med granat og nr. 57 Amfibolitt, grovkornet med gabbrolignende utseende, til dels lagdelt. På nedre kartblad er nr. 25 Amfibolitt, granatførende, og granatglimmerskifer og hornblendeskifer i veksling stedvis med lag av omdannet sandstein og sjelden felsitt (1 er løsmasser). 5

6 I rapport fra geolog Arne Grønhaug, Veglaboratoriet datert , er bergarten langs skjæringene i Løsberga beskrevet som massiv til noe skifrig amfibolitt. I rapporten er det beskrevet at fjellet er gjennomsatt av rue, glatte eller rustbelagte slepper i flere retninger. Blant slepperetningene som er beskrevet, og som i følge beskrivelsen ga betydelige stabilitetsproblemer for veganlegget ved Løsberga også for ca. 40 år siden, er sprekker og slepper som faller o mot vegen og sleppe med fall ca. 45 o mot vegen. Slepper tilsvarende de som i forbindelse med de pågående utvidelsesarbeidene for E6 har gitt store problemer ble altså kartlagt også for 40 år siden. Sweco beskriver etter sin første befaring til Løsberga ( ) bergarten i den nordlige delen (nord for profil ca. 5000) som metasandstein uten synlig foliasjon og med middels tett oppsprekning (notat datert ). Det er ikke funnet henvisninger til Grønhaugs notat i noen av dokumentene fra Sweco, men i Sweco-notatet av er det som et av tre markerte sprekkesett henvist til Sprekker parallelt fjelloverflaten. Dette er åpne, markerte sprekker med fall ca o mot vest (ut mot vegbanen). Det sies også at Noen av disse har helning ca o mot vest og at det kan oppstå situasjoner med ustabile flak som ligger på til dels bratte slepper (50-60 o helning). Selv om det ikke er henvist direkte til Grønhaugs notat er det altså advart mot slepper med lignende ugunstig retning som beskrevet av Grønhaug. I ingeniørgeologisk rapport for anbudsgrunnlag (datert januar 2006), beskriver Sweco bergartene for søndre del av Løsberga (profil ca ) som amfibolitt, meta-arkose og kvartsgneis. Den sørligste delen av skjæringen (profil , dvs. inkludert området hvor utglidningen av Monolitten skjedde) er beskrevet som massiv og lite oppsprukket, og det er ikke beskrevet sprekkesett her med spesielt ugunstig retning. For området litt lenger nord ( Midtre del, profil ) er det imidlertid beskrevet at det er observert enkelte svært markerte sprekker med ca. 50 o helning ut mot vegen og at Det kan bli behov for omfattende boltesikring for å hindre større utrasninger av flakformet bergmasse. Det foreligger altså til dels noe sprikende beskrivelser av bergarter og geologiske forhold i Løsberga. Hovedsaken med hensyn til skråningsstabilitet er uansett ikke om skjæringen i Løsberga består av amfibolitt, grønnstein, meta-sandstein (arkose), kvartsskifer eller kvartgneis. Stabiliteten i harde bergarter som det en generelt har i Skandinavia bestemmes i all hovedsak av orienteringen til markerte sprekker og slepper, og av hvordan karakteren (lengde/utholdenhet og friksjonsforhold) til disse sprekkene/sleppene er. Hvis en høy skjæring er underkuttet og avløst av ugunstig orienterte glatte slepper, vil det være fare for ras uansett hvor sterk bergarten er, og hva slags type bergart det er. Som del av diskusjonen i lokalpressen omkring raset og stabilitetsforholdene i Løsberga ble det blant annet argumentert med at bergarten i området er putelava, og at denne generelt gir meget dårlige stabilitetsforhold (Trønder-Avisa ). Referansegruppen har ikke foretatt detaljert kartlegging av bergartstyper, men inntrykket på grunnlag av befaringene er at i hvert fall deler av skjæringene i Løsberga ser ut til å bestå av grønnstein, til dels med putelavastruktur og med klorittbelegg mellom putene. Dette har stedvis medført stort behov for rensk og boltesikring for å forhindre nedfall av mindre blokker. Stabilitetsproblemene på grunn av putelavastrukturen berører imidlertid det en normalt vil kalle detaljstabiliteten, dvs. stabiliteten av mindre partier av den høye skjæringen. 6

7 Putelava har sin opprinnelse i vulkanisme på havbunnen for ca mill. år siden, som på grunn av overflatespenningene der hvor flytende lava kommer i kontakt med havvann har gitt den karakteristiske putestrukturen. Mineralet kloritt er dannet ved den metamorfose (omdanning) som bergarten senere har gjennomgått. Høye bergskjæringer i putelava finnes mange steder her i landet, spesielt i Trøndelag, hvor store deler av berggrunnen består av grønnstein/ putelava. Flere steder langs E6, for eksempel ved Støren, og langs Bynesvegen, finnes det høye skjæringer i putelava som har stått lenge uten at store utrasninger har skjedd. Mindre utfall på grunn av glatte klorittbelegg mellom putegrensene er imidlertid velkjent i denne bergarten. Den store utglidningen som skjedde i Løsberga 30. juni 2008, og senere problemer i samme område, har lite med putelavastruktur å gjøre. Årsaken her er markerte og gjennomsettende, ugunstig orienterte slepper som i den søndre delen underkutter skjæringen i full høyde. Sleppene er plane med klorittbelegg, og har derfor lav friksjon. Disse sleppene ble ikke oppdaget før sprengning nederst i skjæringen ble utført. Sprengningen av nedre del underkuttet partiet som senere er kalt Monolitten, og utglidningen skjedde som en direkte konsekvens av dette. Markerte slepper av denne typen er ikke spesielt vanlig i grønnstein, og kan være vanskelige å oppdage på forhånd. For Løsberga er det imidlertid et faktum at sprekker/slepper med ugunstig retning for stabiliteten av høye skjæringer ble kartlagt og rapportert under anleggsarbeidene i Sprekker/slepper med ugunstig retning er også registrert lenger nord ved de sprengningsarbeider som har pågått i Løsberga siden 2005, men ikke med tilsvarende utholdenhet/lengde og karakter/planhet som sleppeflaten som førte til utglidningen den 30. juni Bruk av geologisk kompetanse 6.1 Plan- og prosjekteringsfasene Den tidligere omtalte 1969-rapporten fra Veglaboratoriet, som beskriver betydelige stabilitetsproblemer for veganlegget ved Løesberga for ca. 40 år siden, er senere omtalt i notat utarbeidet av geolog B.E. Tessem i forbindelse med hovedplan for utbedring av E6 på parsellen Gevika-Sannan. Tessem forteller også at et større fjellras fra den utsprengte skjæringen sperret både vegen og jernbanen, og han gjentar Veglaboratoriets beskrivelse av slepper og sprekker med ugunstige retninger i forhold til vegskjæringen som årsak til stabilitetsproblemene. Rapporten fra Grønhaug og notatet fra Tessem ser ikke ut til å være benyttet eller henvist til i senere dokumenter. I grunnlaget for kommunedelplan for strekningen Jevika-Figga (oktober 1995), er det som alternativ til traseen langs Løsberga utredet et alternativ øst for Sørlia og Lø, og også et alternativ med E6 i tunnel forbi Sørlia med nordre tunnelpåhugg midt i Løsberga. Alternativet med tunnel ble forkastet ut fra vanskelig og dyr kryssløsning i nord, stor dybde til fjell og høy kostnad for den ca. 2,5 km lange tunnelen. Med hensyn til grunnforhold ble for traséalternativ øst for Sørlia kvikkleire fremhevet som kostnadsmessig usikkerhet, men grunnlaget inneholder ingen vurdering av geologiske forhold for traseen langs Løsberga. 7

8 Kommunedelplanen ble vedtatt i februar 1996 med eksisterende E6 som eneste alternativ forbi Løsberga. I konsekvensanalyse for E6 forbi Steinkjer by (Grøner-rapport datert ) er fire alternativ utredet, hvorav tre er basert på eksisterende E6 forbi Løsberga. Geologi er i denne rapporten ikke omtalt verken under prissatte eller ikke prissatte konsekvenser. I kostnadsgjennomgang E6 Jevika-Selli (Anslagsrapport januar 2001, Statens vegvesen) er under post 1.1, med forutsetning 10 meter vegbredde, medtatt som Negativt under Mulige årsaker til avvik fra forutsetninger : Nærføring jernbanelinje, større vanskelighetsgrad og mulige lokale utglidninger. I Usikkerhetsanalyse utført av HolteProsjekt (rapport datert ) er grunnforhold/geologi nevnt som usikkerhetsfaktor, men ikke spesifikt for Løsberga. Det er kommentert at usikkerheten kan delvis kontrolleres med tekniske tiltak. I kostnadsoverslag/anslagrapporter datert desember 2003, november 2004 og mai 2005 (for 10 meter vegbredde i den førstnevnte og 16 meter i de to sistnevnte) er det gitt tilsvarende kommentarer som i Anslagsrapport januar 2001 ( mulige lokale utglidninger m.v.). Anslagrapportene indikerer følgelig at visse stabilitetsproblemer i de planlagte, høye skjæringene kunne forventes, men muligheten for betydelige stabilitetsproblemer som beskrevet i 1969-rapporten fra Veglaboratoriet kan ikke ses å ha vært omtalt etter Tessems notat i Etter gjennomgang av tilgjengelige dokumenter fra planlegging og prosjektering kan det heller ikke sees at ingeniørgeologisk kompetanse har vært benyttet i særlig grad i tidsrommet mellom november 1989 (Tessems notat) og desember 2004 (Swecos oppdragsbeskrivelse). 6.2 Anleggsfasen, nordre del (nord for profil 5000) Sprengningsarbeidene i Løsberga ble igangsatt Sweco ble engasjert som ingeniørgeologisk rådgiver, først for den nordlige delen av området (nord for profil 5000, ca m 3 /skjæringshøyde opp til ca. 40 meter iht. oppdragsbeskrivelse datert ). Sweco hadde som tidligere beskrevet sin første befaring den I oppdragsbeskrivelsen fra Sweco, datert , ble det uttalt at Oppgaven med sprengningsarbeidene vil bli krevende og vil kreve god planlegging og styring. Forventede oppgaver ble beskrevet som: Fase 1: Planlegging, inkludert rådgivning vedrørende utforming av skjæringer. Fase 2: Oppstart sprengningsarbeider, inkludert rådgivning vedrørende sprengningsopplegg, med befaring én gang pr. uke i de første 3-4 ukene. Fase 3: Bergsikring i skjæringen, med bestemmelse av permanent sikring basert på anslagsvis fire befaringer. Tilkalling ved behov: ved eventuelt spesielle forhold. I henhold til tilgjengelige dokumenter omfattet den ingeniørgeologiske rådgivningen til Sweco følgelig ikke vurdering eller analyse knyttet til valg av trasé, og heller ikke vurdering eller analyse av totaldesignen av de planlagte høye bergskjæringene. 8

9 I forbindelse med den ingeniørgeologiske oppfølgingen for den nordlige delen av Løsberga foretok Sweco i alt sju befaringer (inklusive rekognoserende befaring ), dvs. omtrent som forventet ved oppdragets oppstart. Oppfølgingen kan karakteriseres som relativt omfattende, og kanskje i overkant av det som er vanlig for denne typen arbeider. Hovedsaker i forbindelse med befaringene, i henhold til i alt sju notater datert , var vurdering av sprengningsopplegg, vurderinger av stabilitet og sikringsbehov og sikringsanvisning. Det ble også gjort vurderinger av detaljer vedrørende design av skjæringen. Blant annet ble det anbefalt å etablere 5 meter brede hyller i de høyeste delene av skjæringen, og viktigheten av å fullføre sikring av øvre del av skjæringen før nedpalling av siste del ble understreket. 6.3 Prosjekteringfase (konkurransegrunnlag), søndre del (profil ) I januar 2006 utarbeidet Sweco ingeniørgeologisk rapport ( Sprengningsarbeider E6 Løsberga - Ingeniørgeologiske vurderinger, Prosjekt , rapport 01, januar 2006) for søndre del av Løsberga. (Profil 4600-ca. 5000, ca m 3 berg/skjæringshøyde opp til ca. 40 meter). Den aller sørligste delen av skjæringen (profil , dvs. inkludert området med Monolitten) er i rapporten karakterisert som massiv og lite oppsprukket, og sprekkesett med spesielt ugunstig retning her er ikke omtalt. For Midtre del (profil ) er det beskrevet at det er observert enkelte svært markerte sprekker med ca. 50 o helning ut mot vegen, og at det kan bli behov for omfattende boltesikring for å hindre større utrasninger av flakformet bergmasse. For nordligste del (profil ) er det beskrevet at området er tett oppsprukket og berget noe løst, og at det sannsynligvis vil bli vanskelig å etablere gode paller uten at det skjer utrasning. Rapporten til Sweco gir råd med hensyn til pallhøyde/bredde, sprengningsopplegg og bergsikring, alt med utgangspunkt i tidligere bestemt beliggenhet og totaldesign av skjæringen (helning 10:1 iht. Swecos rapport). Gjennomsettende, ugunstig orienterte slepper som kunne tenkes å true totalstabiliteten av skjæringen er ikke omtalt i rapporten, selv om det (riktig nok for midtre del, området nord for Monolitten) er beskrevet at det er observert enkelte svært markerte sprekker med ca. 50 o helning ut mot vegen, som kan medføre behov for omfattende boltesikring for å hindre større utrasninger. Den ovenfor omtalte ingeniørgeologiske rapporten fra Sweco ble vedlagt Konkurransegrunnlag Vist-Frøset og Sørlia N-Løsberga (datert mars 2006). Det opplyses i kapittel D2 at rapporten angir råd om hvordan sprengningsarbeidene kan utføres, og er av orienterende art. I kapittel E er det som stabilitetssikring angitt maskinrensk (5.000m 2 ), bolter (550 stk., stort sett ø25mm) og isnett (2.000m 2 ). Mengdene kan karakteriseres som lave, og det er ingenting i de oppførte mengder (og boltedimensjoner) som signaliserer store stabilitetsproblemer. 9

10 6.4 Anleggsfasen, søndre del (profil ) Som oppfølging av sprengningsarbeidene i den sørlige delen av Løsberga foretok Sweco i følge mottatte notater i alt 19 befaringer i tidsrommet fra oppstart i oktober 2006 og fram til utrasningen av Monolitten den 30.juni 2008 (tilsvarende frekvens på ca. én befaring pr. måned). Sammenlignet med vegskjæringer generelt her i landet må dette karakteriseres som svært omfattende ingeniørgeologisk oppfølging. Årsaken til dette var at det tidlig viste seg at stabilitetsforholdene var vanskelige, og at mer omfattende bergsikring enn først antatt var nødvendig. En spesielt alvorlig hendelse inntraff den 9. mai 2007, ca. 30 meter fra sørlige ende av området, da ca m 3 gled ut langs et plant og glatt sleppeplan med helning ca. 60 o ut mot vegen. (Senere omtalt som plan A, se Sweco-notat datert angående beliggenhet av plan A-F). E6 ble stengt i 8 dager og jernbanen i et halvt døgn etter denne hendelsen. Sweco konstaterte at sprekkeplan som var observert tidligere var langt mer stabilitetsmessig ugunstig enn tidligere antatt. Det ble konkludert med at høykapasitets stagforankring var nødvendig (22 stag med kapasitet 770 kn ble installert etter denne hendelsen, og system for deformasjonsmåling etablert). Også ved videre sprengningsarbeider i 2007, og første del av 2008, ble det påtruffet gjennomsettende, ugunstig orienterte slepplan. Omfattende boltesikring og innsetting av stag ble vurdert som nødvendig for å unngå ras og utglidninger (ca. 40 stk m lange 770 kn stag ble f.eks. montert i nedre del av skjæringen litt nord for Monolitten). Under siste befaring ( ), før utglidningen av Monolitten fire dager senere, syntes alt å være under kontroll. Bare ca. 20 meter av den siste pallen ned til kote 15 i området omkring profil 4625 i sør gjensto den 30.juni. I etterkant av salvesprengning den 30. juni 2008 skjedde likevel en stor utglidning langs et sprekkeplan med retning tilnærmet parallelt vegen og med 45 o helning ut mot vegen (plan D). Utglidningen omfattet et massiv på ca m 3 Monolitten, begrenset av en markert tverrgående sprekk i nord (plan B) og plan A i sør, som satte seg ca. 3 meter vertikalt. Store blokker raste ut på vegen, og E6 og jernbanen ble stengt. Den ingeniørgeologiske oppfølgingen i forkant av raset var som tidligere beskrevet svært omfattende, med siste befaring bare fire dager før raset. Det ble likevel ikke forutsett at partiet hvor sprengningsarbeidene pågikk var underkuttet av en meget gjennomsettende, ugunstig orientert sleppeflate som kunne gi utglidning av den dimensjon som skjedde 30.juni. Ved studier av fotografier tatt i forkant av raset, kan en nok se deler av utgående av det som etter raset åpenbarte seg som det meget gjennomsettende plan D. Det er samtidig lett å forstå at en kunne unnlate å tolke dette som del av en potensiell glideflate som truet totalstabiliteten av skjæringen. Etter som ingen av ekspertgruppens medlemmer har inspisert skjæringen i forkant av utglidningen er det imidlertid vanskelig å ha noen sikker formening om dette. 10

11 Fig Situasjonen like før utrasningen i Løsberga, foto tatt av Gunnar Johansen Fig Situasjonen like etter raset den med de ulike sleppeplan. Foto fra notat datert Samlet vurdering av bruken av ingeniørgeologisk kompetanse før raset Hovedkonklusjonen på grunnlag av gjennomgangen ovenfor er at den ingeniørgeologiske oppfølgningen i forkant av raset har vært meget omfattende sammenlignet med hva som har vært vanlig praksis for vegskjæringer i Norge. 11

12 Det finnes relativt få klare krav og retningslinjer vedrørende forundersøkelser, prosjektering og stabilitetsvurdering for bergskjæringer. Mest relevant i denne sammenheng er Statens vegvesens Håndbøker 018 Vegbygging (januar 2005) og 025 Prosesskode-1 (1994, som var gjeldende utgave da konkurransegrunnlaget for Løsberga ble utarbeidet). Krav/retningslinjer vedrørende forundersøkelser for bergskjæringer er begrenset til følgende korte beskrivelse i Håndbok 018, pkt. 228: Vanlige forundersøkelser består i geologisk kartlegging, registrering og vurdering av ras-sår og tidligere eller pågående bevegelser. Forekomst av steinsprang, spesielt begynnende aktivitet kan være et varsel om at et større område er i ferd med å bli ustabilt. Forundersøkelsene for Løsberga vurderes å ha vært på linje med hva som er vanlig for høye skjæringer, men har nok vært noe mindre grundige enn oppfølgingen i anleggsperioden. Med hensyn til Håndbok 018 s krav vedrørende registrering av tidligere bevegelser synes det å være klart at Grønhaugs rapport fra 1969 og/eller Tessems notat fra 1989 ikke har vært benyttet som grunnlagsmateriale for planlegging av de sprengningsarbeidene som er gjennomført i Løsberga. Med hensyn til krav/retningslinjer for utforming av bergskjæringer heter det i Håndbok 018, pkt. 225 bl.a. at bergskjæringer bør utformes med spesiell vekt på geologi, og at det ofte er lagdeling og brudd i berggrunnen som vil bli bestemmende for skjæringens helningsvinkel. ( Ved utsprengning bør bruddplanene følges ). I Håndbok 025, prosess 22 er det siste formulert enda klarere: I tilfeller med en markert gjennomgående slepperetning med fall mot vegen, må konturen sprenges parallelt med denne etter nærmere avtale. De ugunstig orienterte sleppene/sprekkene med fall ut mot vegen i Løsberga kan vanskelig karakteriseres som en markert gjennomgående slepperetning og etter gruppens mening vil det ikke være riktig å si at utformingen av de høye skjæringene har vært i strid med gjeldende krav og retningslinjer. Med hensyn til ingeniørgeologisk oppfølging under sprengningsarbeidene, som etter gruppens mening altså har vært meget omfattende sammenlignet med hva som er vanlig praksis her i landet, finnes det ingen klare krav eller retningslinjer, utenom at punktene vedrørende sprengning og sikring i 018 og 025 indikerer at oppfølging forutsettes. På dette punktet er det langt klarere krav for tunneler, spesielt etter raset i Hanekleivtunnelen. For vegtunneler forutsettes det nå (i henhold til NA-rundskriv 2007/3, og ny 2008 (hørings)utgave av Håndbok 021), at det med utgangspunkt i NS 3480 Geoteknisk prosjektering som del av kvalitetsplanen skal fastlegges kontrollomfang for tunnelprosjekter i alle faser. (Fra første del av ingeniørgeologiske forundersøkelser og planlegging, via prosjektering, utbygging og inn i driftsfasen). NS 3480 er basert på klassifisering i Geoteknisk prosjektklasse ut fra Vanskelighetsgrad og Skadekonsekvensklasse som vist i Fig Skadekonsekvensklasse Vanskelighetsgrad Lav Middels Høy Mindre alvorlig Alvorlig Meget alvorlig Fig Inndeling i Geotekniske prosjektklasser i henhold til NS

13 Prosjektklassen er bestemmende for innsatsen vedrørende fremskaffelse av grunnlagsdata og for prosjektering, og for omfang av kontroll av arbeidene i byggefasen samt prosjekteringskontroll. Med hensyn til kontroll av prosjekteringen er det for eksempel for klasse 2 angitt: Vanlig kontroll. Kontrollen utføres av en annen geoteknisk kyndig person enn den som har utført prosjekteringen, og for klasse 3: Skjerpet kontroll. I tillegg til vanlig kontroll anbefales kontroll av en person eller organisasjon som er uavhengig av den geoteknisk prosjekterende. I de nye kravene for vegtunneler er det angitt at alle tunnelprosjekter i utgangspunktet ligger i klasse 3 på grunn av faren for personskader og ulykker med døden til følge (skadekonsekvens). Ut fra tilsvarende tankegang for de høye bergskjæringene i Løsberga vurderes disse å ligge i hvert fall i klasse 2, kanskje klasse 3, med krav blant annet om skjerpet kontroll av prosjekteringen som referert til ovenfor. Selv om det i Vegvesenets gjeldende krav og retningslinjer for skjæringer ikke henvises til NS 3480 indikerer dette at innsatsen vedrørende fremskaffelse av grunnlagsdata og kontroll av prosjekteringen, i forhold til det som generelt anbefales, har vært noe mangelfull for Løsberga. Med hensyn til kontroll i byggefasen vurderes innsatsen å ha vært mer i tråd med det som anbefales i NS Prosjektering og utførelse av høye bergskjæringer 7.1 Prosjektering Ved prosjektering av store bergskjæringer er det flere forhold som bør vektlegges med hensyn til teknisk gjennomførbarhet og byggekostnader. Det etterfølgende vil gå gjennom disse forholdene på generell basis, og for Løsberga spesielt. Totalstabilitet o ingeniørgeologiske forhold (omtalt tidligere) o skråningsvinkel o stabilitetssikring o pallhøyder o salvestørrelse o uttaksplan Sprengningstekniske parametere o bergartens sprengbarhet o oppsprekkingsgrad og -retning Krav til sprengningsteknikk o diameter borehull o borenøyaktighet o valg av sprengstoff o kontursprengning Sprengningsrestriksjoner o rystelser o naboforhold mht. sprut, støy og støv o skyteretning Bruk av utsprengte masser o økonomisk uttaksplan o driveretning o krav til fragmentering 13

14 Prosjektering av skjæringen i Løsberga er ikke rapportert i eget dokument, men resultatene av prosjekteringen framgår av Swecos rapport fra januar 2006 og fra kapitlene D2 og E i konkurransegrunnlaget. Til sammen dekker de nevnte dokumentene de fleste forholdene nevnt over, med unntak av sprengbarhet og driveretning, som begge anses å ha liten eller ingen betydning for rasutviklingen. Kapittel D2 Spesielle kontraktsbestemmelser signaliserer ikke høy geologisk usikkerhet eller andre risikofaktorer utover de prosjektspesifikke som nær veg og jernbane, bratt terreng, osv. Det sier heller ikke noe spesielt om de stedlige geologiske forholdene ut over å henvise til Swecos rapport. Kapittel E Mengde og prosessfortegnelse har normale mengder med hensyn til rensk, og relativt lave mengder for stabilitetssikring av skjæringen. Det signaliseres heller ikke forventninger om vanskelig geologi eller høy geologisk usikkerhet. Swecos rapport anbefaler borhullshelning på 1:10 og 5 meter brede hyller mellom paller, samt maksimalt 15 meter pallhøyde. Dette gir en bratteste skråningsvinkel på 67, som generelt anses for tilfredsstillende til noe bratt for de aktuelle skjæringshøyder. Metoder og mengder for stabilitetssikring av ferdig skjæring er gitt i de nevnte dokumentene. Kapittel E gir samlet 60 bolter (4 meter og 6 meter lange) som arbeidssikring og 530 bolter og dybler med lengder fra 1,5 meter til 6 meter som permanent sikring. Hovedvekten er på 4 meter lange bolter. Pallhøyder på inntil 12 meter ( i enkelte tilfeller opp til15 meter ) er beskrevet i Swecos rapport, men ikke i kapitlene D2 eller E. Dette er pallhøyder som er i samsvar med vanlig praksis. 12 til 15 meter er likevel noe høyt dersom en tar den totale skjæringshøyden samt ønsket om god konturkvalitet i betraktning. Salvestørrelse på ca fm 3 er beskrevet i kapittel D2, basert på erfaringer fra tidligere uttak i Løsberga nord. Dersom vi antar en pallhøyde på 12 meter og en skjæringsbredde på 18 meter, tilsvarer dette en salvedybde på 12 meter. Generelle anbefalinger sier at dybde/breddeforholdet for vanlige pallsalver ikke bør overstige 2/3. Beskrevet salvestørrelse ser ut til å være i overensstemmelse med de generelle anbefalingene, men med hensyn til varierende pallhøyder og salvebredder, burde salvestørrelsen heller vært beskrevet som et største bredde/dybde-forhold, eller som et største antall hullraster i salva. Uttaksplan for en skjæring bør si noe om hvordan rekkefølgen på masseuttaket skal være. For høye skjæringer er det prinsipielt to alternativer: Enten ved at endelig skjæringsvegg frilegges ovenfra og ned ved å ta ut pall for pall i hele skjæringens lengde, eller at endelig skjæringsvegg frilegges langs skjæringen ved at pallene avtrappes fra enden av skjæringen. Generelt anbefales det å ta ut skjæringer ovenfra og ned, med eventuell bruk av avtrapping i endene for å skaffe sikker og rasjonell adkomst for personell og maskiner. Uttaksplan er ikke gitt i Swecos rapport eller i konkurransegrunnlaget ellers, med unntak av krav om utsprengning av en pilotveg i toppen av skjæringen. 14

15 Oppsprekkingsgrad og -retning er gitt i Swecos rapport, men ikke bergartens sprengbarhet. For sprengningsarbeidene er nok informasjonen om oppsprekking viktigere enn bergartens sprengbarhet, men med et uttaksvolum på over fm 3, burde bergmassens sprengbarhet vært omtalt i konkurransegrunnlaget. Krav til sprengningsteknikk er godt dekket når en ser Swecos rapport og kapitlene D2 og E under ett. Sprengningsrestriksjoner er dekket med hensyn til rystelseskrav i forhold til de mest nærliggende bygningene. Det er ikke vanlig å spesifisere rystelseskrav med hensyn til påvirkning av stabilitet og kvalitet av skjæringsveggen, noe som heller ikke er gjort her. Naboforhold og uønskede hendelser er godt fokusert i kapittel D2 med hensyn til nærliggende jernbanespor og riksveg, og til omgivelsene generelt. Det er etablert praksis at skyteretning (retning på utkast fra salvene) i vegskjæringer er langs skjæringen. Skyteretning er ikke gitt i konkurransegrunnlaget. Men andre krav og spesifikasjoner gir likevel at salvene må ha utkastretning langs skjæringen (trafikk på eksisterende E6 og jernbane, bruk av masser i linja). Bruk av utsprengte masser er beskrevet som at de i all hovedsak skal brukes i veglinja sør for Løsberga, men det er ikke satt direkte krav om det skal drives fra sør eller nord. For bruk av massene i veglinja sør for Løsberga ville det vært gunstig å starte uttaket fra sør, men siden nordre del av skjæringen var tatt ut tidligere, er det praktisk gunstig å starte fra nord, spesielt med hensyn til riggområde og trafikk på eksisterende E6. Krav til fragmentering er gitt i kapittel E. Maksimal steinstørrelse er satt til 80 cm, noe som er fornuftig for denne type sprengningsarbeid. Et spesielt moment i prosjekteringen er pilotvegen som er beskrevet i Swecos rapport og i kapitlene D2 og E. Den er en viktig forutsetning for å kunne oppnå god kvalitet, stabilitet og HMS øverst i de høyeste partiene av skjæringen. Samlet sett vurderes resultatene av prosjekteringen å være tilfredsstillende ut fra den geologiske informasjon som lå til grunn. Det hadde likevel vært ønskelig med en klarere dokumentasjon av grunnlaget for anbefalingene og kravene med hensyn til totalstabilitet, sikring og uttaksplan. Videre ville det vært ønskelig med lavere maksimal pallhøyde og endret spesifikasjon av anbefalt salvestørrelse. Krav om uttak av skjæringen ovenfra og ned burde vært spesifisert i konkurransegrunnlaget. Referansegruppen ser det likevel ikke som særlig sannsynlig at raset kunne vært unngått dersom den sprengningstekniske prosjekteringen hadde vært gjennomført i henhold til våre ønsker og påpekninger. 15

16 7.2 Utførelse Utførelsen av sprengningsarbeidene er ikke gjennomgått salve for salve, men på et mer overordnet nivå, med noen stikkprøver på salvenivå. Generelt sett er vårt inntrykk at sprengningsarbeidene er utført i henhold til prosjekteringen og de krav og forutsetninger som er gitt i kontrakten. Det er ikke registrert avvik som har ført til inngripen eller påpekning fra byggherren. Sprengningsarbeidene i skjæringen har foregått både fra nord og sør. Dette begrunnes med mulighet for høyere produksjon og enklere transport av utsprengte masser til bruk i veglinja. Uttaket av massene har i prinsippet foregått ovenfra og ned, med avtrapping i begge ender. Pilotvegen ble i sin helhet drevet gjennom før underliggende paller ble sprengt. Pallhøydene har variert betydelig, delvis ut fra topografi, men også basert på sprengningstekniske og sikkerhetsmessige forhold. Det framgår blant annet av Swecos rapporter at det har vært benyttet pallhøyder ned i 5-6 meter i sørlige del av skjæringen, noe som skyldes dårligere stabilitet enn forutsatt i det området. Salveplaner og anvendt sprengningsteknikk er dokumentert delvis i papirformat og delvis i digitalt format. Dokumentasjonen er ikke komplett. Entreprenøren har i hovedsak brukt sprengningsteknikk i henhold til dagens praksis og normer i bransjen. Ut fra salverapportene er det ikke klart om kravene i kapittel E, prosess er oppfylt med hensyn til kontursprengning. Det framgår likevel at det er brukt kontursprengstoff i slike mengder at det kan antas at kravene er oppfylt. Rystelsesmålinger på bolighuset som ligger nærmes skjæringen ( Hus 1 ) viser at fra november 2006 til juni 2008 har rystelsesnivået (målt som vertikal svingehastighet) variert fra 4 mm/s til 13 mm/s. Dette tyder på godt utformede salver med hensyn til bor-, lade- og tennplan. Gjennom Swecos befaringsrapporter er det gitt anbefalinger for tilpasset sprengningsteknikk i utvalgte partier, med fokus på å oppnå best mulig stabilitet i disse partiene. 16

17 Det er spesielt interessant å vurdere salvene som ble sprengt i forkant av raset i juni 2008 (salver sprengt og ). Data fra salverapportene er gitt i tabellen under. Parameter Salve Kommentar Salve Kommentar Borhullsdiameter 76 mm ok 76 med mer ok Bormønster 2 x 2 m 2 ok 2 x 2,5 m 2 ok Antall hull stk Pallhøyde 17 høy 16 m høy Salvevolum 3128 fm 3 stort 2640 fm3 stort (anslått) Uladet lengde 2,8 m ok 2,5 m ok Sprengstoffforbruk 1020 kg 690 kg Spesifikt 0,33 kg/fm 3 ok 0,26 kg/fm3 ok sprengstoffforbruk Fordemming ja, singel ok ja, singel ok Dekning ikke angitt mangel nei mangel? Skyteretning langs skjæringen (følger av tennplan) ok langs skjæringen (følger av tennplan) ok Det ser ut til å være relativt store salver i forhold til anbefalingen om maksimal salvestørrelse på 2500 fm 3. Salvevolumet er ikke gitt i salverapporten, men ved å bruke bormønster, antall hull i salva og pallhøyden, kan salvevolumet anslås. Spesielt er pallhøydene noe større enn anbefalt i Swecos rapport og i generelle retningslinjer. Boring og lading er i henhold til generelle anbefalinger, men det framgår ikke direkte hvilke hullavstander og ladningsmengder som er brukt i konturen. Rystelsesmåling på Hus 1 for salven viser en vertikal svingehastighet på 5,13 mm/s, noe som tyder på at det ikke har vært enkelthull med tunge tak i salva, noe som igjen kunne ha vært en utløsende faktor på det etterfølgende raset. Salvene var ikke dekket. Det er heller ikke dokumentert at det er gjennomført andre tiltak for å unngå skade på blant annet jernbanen. Forskrift om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff setter slikt krav. Referansegruppen anser at tiltakene med containere for å hindre blokker å komme ned på jernbanen, stengning av E6 og jernbanen ved sprengning av salver, samt inspeksjon og rydding av eventuelle steiner eller blokker fra salvesprut, indirekte dekker kravet i forskriften. Samlet sett vurderes de utførte sprengningsarbeidene å være tilfredsstillende. 17

18 Det hadde likevel vært ønskelig med bedre og klarere dokumentasjon av uttaksplan og salveplaner. Videre ville det vært ønskelig med lavere maksimal pallhøyde og salvestørrelse. Det er også ønskelig med bedre dokumenterte risikovurderinger med hensyn til bruk av salvedekning. Referansegruppen ser det likevel ikke som særlig sannsynlig at raset kunne vært unngått dersom lavere pallhøyde og/eller mindre salver hadde vært anvendt i det kritiske partiet før raset gikk. 8. Risikovurderinger 8.1 Planlegging og prosjektering Alle vegprosjekter skal underlegges usikkerhetsanalyse og/eller risikovurdering en eller flere ganger i plan- og prosjekteringsfasene. Statens vegvesens Håndbok 217 sier at Alle kostnadsoverslag som utarbeides i Statens vegvesen skal utarbeides med Anslagmetoden.. En av hovedbegrunnelsene for dette kravet er usikkerhetshåndtering i prosjektet. Videre skal store statlige investeringsprosjekter over 500 millioner kroner underlegges ekstern kvalitetssikring av styringsunderlag og kostnadsoverslag (KS2-ordningen innført av Finansdepartementet i 2000). Ved bergarbeider er det i praksis umulig å fjerne den økonomiske usikkerheten og den sikkerhetsmessige risikoen knyttet til gjennomføring av arbeidet som skyldes geologisk usikkerhet. Det er ikke teknisk mulig, eller økonomisk forsvarlig, å kartlegge bergmassen med en slik detaljeringsgrad at den geologiske usikkerheten kan sies å ikke eksistere for et gitt prosjekt. Utfordringen for prosjekter med stort innslag av bergarbeid er da å gjennomføre forundersøkelser med et tilstrekkelig omfang til å oppnå et akseptabelt risikonivå for utførelse av arbeidene. Hva som er tilstrekkelig omfang er prosjektspesifikt og kan variere mye mellom ulike prosjekter. Det er gjennomført minst seks usikkerhetsanalyser for prosjektet fra 1998 til Ingen av disse identifiserer geologisk usikkerhet som en framtredende risikofaktor. Én av de seks analysene er gjort som del av den eksterne kvalitetssikringen av prosjektet, utført av HolteProsjekt i Planleggingen og prosjekteringen av E6 Vist-Jevika-Selli må sies å tilfredsstille kravene og rutinene med hensyn til kostnadsoverslag og usikkerhetsanalyser. Gjennom de foreskrevne prosessene har man likevel ikke karakterisert de geologiske forholdene i Løsberga som usikre, eller foreslått grundigere forundersøkelser som et usikkerhetsreduserende tiltak. 18

19 8.2 Utførelse For utførelsen av bergarbeider må det etableres systemer for å overvåke og håndtere den geologiske usikkerheten. Dette gjøres gjennom kontrakten og tilknyttede dokumenter. Med bakgrunn i det den geologiske rapporten i konkurransegrunnlaget fra januar 2006 beskriver, mener vi at kontrakten har tilfredsstillende krav og beskrivelser for å håndtere den geologiske usikkerheten som var forventet. Prosjektet har etter referansegruppens oppfatning hatt gode rutiner på ingeniørgeologisk oppfølging undervegs, som beskrevet i kapittel 6.4. Befaringsrapportene fokuserer på totalstabiliteten og handler i stor grad om anvisning av konkrete sikringstiltak med type, mengde og plassering av bolter og stag. De berører til en viss grad også videre framdrift, uttaksplan og sprengningsteknikk. Den tette ingeniørgeologiske oppfølgingen undervegs har i seg selv hatt en risikoreduserende effekt, og har ført til at det er blitt gjort flere konkrete tiltak for å redusere risikoen knyttet til de geologiske forholdene. Her kan nevnes endret sprengningsteknikk, lave pallhøyder, økte sikringsmengder og tyngre sikringsmetoder. 9. Bruk av alternative metoder 9.1 Ingeniørgeologiske undersøkelser I diskusjonen i etterkant av raset den 30. juni 2008 har det fra enkelte hold vært hevdet at situasjonen med den markerte sleppeflaten kunne vært forutsett i tide dersom en hadde foretatt mer grundige undersøkelser og anvendt andre metoder. Blant metodene som har vært nevnt er spesielt kjerneboring og seismikk. Ved kjerneboring gjennom sleppeflaten ville en ganske utvilsomt ha registrert sleppeflaten som ga utglidning, men et vesentlig spørsmål er om en ut fra en mm borkjerne, blant mange andre sprekker/slepper langs kjernen, ville vært i stand til å konkludere at denne representerte en gjennomsettende sleppe som underkuttet hele skjæringen, og dermed var en fare for totalstabiliteten. Ved bruk av borhullskamera ( optisk televiewer ) ville en fått noe mer informasjon, men det samme spørsmålet er nok fortsatt relevant. Refraksjonsseismikk, som er den vanligste seismiske metoden innenfor ingeniørgeologi og planlegging av berganlegg, har liten dybderekkevidde, og kunne neppe ha avslørt sleppeflaten. Enkelte andre geofysiske metoder, som for eksempel resistivitetsmåling og georadar, har i utgangspunktet potensial for denne typen undersøkelser, men det er betydelige usikkerheter knyttet til tolkningen for problemstillinger som dette, og metodene er ikke tidligere benyttet i en sammenheng som her kunne ha vært aktuelt. Det er derfor liten grunn til å kritisere at slike metoder ikke ble brukt. 19

20 Konklusjonen her er derfor at det er langt fra sikkert at en ved hjelp av andre metoder, som for eksempel kjerneboring eller seismikk, ville ha avslørt den underkuttende sleppeflaten i Løsberga. Den i utgangspunktet beste metoden for påvisning av det ustabile partiet i tide, og for planlegging av sikringstiltak, vurderes også her å være grundige ingeniørgeologisk kartlegging i forbindelse med forundersøkelser og prosjektering, inkludert gjennomgang av foreliggende grunnlagsmateriale, fulgt opp med grundig kartlegging også undervegs i anleggsarbeidet. For Løsberga kan det nok stilles spørsmål ved om de to første av de nevnte punktene har vært godt nok ivaretatt, og som diskutert i kapittel 6.4 vil noen kanskje også stille spørsmål angående tolkningen av geologien i skjæringen umiddelbart før utrasningen. Etter gruppens mening kan en vanskelig kritisere den tolkningen som er gjort. 9.2 Utførelse Rasene i Løsberga er i media delvis framstilt som et resultat av salvesprengningene. Dette er tilbakevist av prosjektledelsen i Statens vegvesen i etterkant. Det er i den sammenheng interessant å vurdere om andre teknikker og metoder enn de som er anvendt i Løsberga kunne forhindret eller redusert konsekvensene av rasene. Under forutsetning av at det skal vurderes alternative teknikker eller metoder for uttak av skjæringen i Løsberga, og ikke alternative traseer eller veg i tunnel, er det få realistiske alternativ. De to mest teknisk og økonomisk gjennomførbare vurderes å være nedskalert sprengningsteknikk og diamantsaging. Nedskalert sprengningsteknikk innebærer at man går ned på sprengningstekniske parametre som borhullsdiameter, ladningsstyrke, pallhøyde og salvestørrelse. En konsekvens av dette er at sprengningsarbeidene vil ta lenger tid og koste mer. Den risikoreduserende effekten av slik sprengningsteknikk vurderes å være middels til god, mens den direkte stabilitetsmessige effekten vurderes å være lav. Det betyr at ved å bruke svært lave pallhøyder (noen få meter) og svært små salver (størrelsesorden m 3 ) kan det være større mulighet for å avdekke kritiske svakheter i bergmassen før et eventuelt ras oppstår enn ved bruk av ordinære pallhøyder og salvestørrelser. Slik den geologiske situasjonen viste seg å være, kan det også sies at bruk av svært lave pallhøyder i det kritiske området med det underkuttende sleppeplanet, kunne ha innebåret større risiko for skade på personer eller utstyr ved utførelse av sprengningsarbeidene. Diamantsaging vil innebære at det tas ut blokker i størrelsesorden noen m 3 nær det som skal bli endelig skjæringsvegg. Skjæringsveggen vil da få en jevn og visuelt innbydende overflate. Uttak av hele skjæringen eller volumet nærmest endelig skjæringsvegg med diamantsaging kan sies å ha samme virkning som nedskalert sprengningsteknikk med hensyn til reduksjon av risiko og forbedring av stabiliteten. 20

21 Det kan også anføres at bruk av diamantsaging i det kritiske området kunne ha innebåret større risiko for skade på personer eller utstyr ved utførelse av diamantsagingen og uttak av blokker fra skjæringen. Her kan det konkret refereres til diamantsaging av en lavere skjæring ved bygging av nytt jernbanespor mellom Lysaker og Sandvika vest for Oslo. Ved det prosjektet gled det ut en blokk med betydelig størrelse på et underkuttende sleppeplan. Nedskalert sprengningsteknikk vurderes til å koste klart mer enn ordinær sprengningsteknikk, mens diamantsaging og uttak av hele skjæringen i mindre blokker vil ha et betydelig høyere kostnadsnivå enn ordinær sprengningsteknikk. Det er ikke informasjon i konkurransegrunnlaget som tilsier at det burde brukes spesielt forsiktig sprengning ut over det som er gitt som standard i prosesskoden, eller eventuelt at det burde brukes nedskalert sprengningsteknikk eller diamantsaging. Referansegruppen anser den valgte utførelsesmetoden som et riktig valg i forhold til den informasjon som forelå ved oppstart av arbeidene. 10. Tiden etter raset 30. juni Bergmassene fikk etter raset den 30. juni 2008 navn på grunnlag av form og tilstand. Monolitten var den store bergmassen som hadde satt seg vertikalt, mens Sinnataggen var bergmassen som hang igjen nord for Monolitten, og som truet med å komme ned, se Fig Den 5. juli, etter at det et par dager tidligere var registrert bevegelse over steiltstående sprekk, raste sørlige hjørne av Monolitten ut (ca. 1000m 3 ). Etter raset den 30. juni ble det straks igangsatt arbeid for etablering av et nytt overvåkningssystem. Etter noen dager var systemet på plass; en teodolitt med avstandsmåler med registrering av bevegelse av prismer montert både i antatt ustabile og antatt stabile partier i skjæringen. Det ble også etablert en rutine med arbeidsmøter hver 14. dag i gruppe bestående av utbyggingssjef, prosjektleder, byggeleder, representant(er) fra entreprenøren og ingeniørgeolog fra Sweco. Den 1. juli ble professor Bjørn Nilsen (NTNU) koblet inn på prosjektet for uavhengig 3. partskontroll innenfor ingeniørgeologi. Han foretok i tidsrommet tre befaringer til Løsberga som støtte for stabilitetsanalyser og beregninger. Referansegruppen for rasområde Løsberga ble oppnevnt i september Gruppen hadde sitt første møte 29. oktober, og har i tidsrommet foretatt fire befaringer i forbindelse med sitt arbeid. Det ble tidlig etter raset den 30. juni. besluttet at det var nødvendig å etablere adkomst til toppen av skjæringen og starte nedsprengning fra kote 74. Dette førte til en økning av skjæringshøyden fra 45 til ca. 60 meter. Etablering av atkomstveg fra baksiden til toppen ble igangsatt, og nedsprengning ble bestemt å skulle følge A-planet (se Fig. 6.2). På grunnlag av stabilitetsanalyse av planlagt endelig skjæring ble det vurdert nødvendig å sikre mot at nye utglidninger skulle skje langs sleppeplan D, og omfattende sikring med fjellstag ble derfor utført både fra sleppeflate A bakenfor Monolitten, og senere av gjenværende parti av/partiet nord for Sinnataggen. 21

22 Arbeidene videre gikk som planlagt fram til november 2008, og overvåkningen viste stabile forhold i alle målepunktene. Den 3. november ble det sprengt en liten salve (ca. 100m 3 ) på toppen av skjæringen. Ca 1 time etter viste overvåkningssystemet at det var bevegelser i bergmassen. Situasjonen ble vurdert fortløpende, og 2,5 timer etter salven ble jernbanen stengt i det bevegelsen i ett av prismene oversteg alarmverdien. Bare 10 minutter senere inntraff et nytt ras. Deler av Sinnataggen løsnet og raste ned langs sleppeplan D. Største delen av massen kilte seg fast mot Monolitten. Dette var en hendelse som var forventet å kunne inntreffe, og opplagte fyllmasser forhindret at dette nådde vegen. I samme hendelse løsnet imidlertid også deler av Monolitten (ca m 3 lengst i sør). En god del av disse massene raste ut på vegen. Noe nådde også jernbanen, som etter denne uheldige hendelsen ble stengt i flere dager. Sweco har i tiden etter utrasningen den 30. juni hatt tett oppfølging av sprengnings- og sikringsarbeidene. I følge mottatte notater er det foretatt i overkant av 20 befaringer i løpet av det litt over halve året som er gått etter utrasningen. Hovedsaker under Swecos oppfølging etter raset har vært diskusjon av sprengningsopplegg, vurdering av opplegg for stabilitetsovervåkning, inkludert aksjonsgrenser for stengning av veg og jernbane, vurderinger av stabilitet og sikringsbehov samt sikringsanvisning. Nedsprengning av de utraste og ustabile massene må sies å ha vært en betydelig utfordring, både med hensyn sprengningsteknikk, framdrift, kontraktsforhold, og ikke minst sikkerheten for de som skulle utføre arbeidet. Situasjonen var uoversiktlig og usikker i tiden etter raset 30. juni. Dette kunne ført til betydelig mer tidkrevende og kostbare løsninger enn det som ble resultatet. Referansegruppen vurderer det som at nedsprengningen som helhet ble gjennomført som en god prosess. Dette begrunnes med følgende punkter: Løsningsorienterte og samarbeidsvillige parter. Nedsprengningen ble ikke organisert som egen kontrakt. Arbeidene ble utført som regningsarbeid, dvs. at det var timepriser i kontrakten som kunne brukes for å håndtere det økonomiske vederlaget til entreprenøren. Det ble gjennomført et system med arbeidsmøter med fokus på tekniske løsninger, stabilitetssikring, framdrift og sikkerhet. Økonomi var ikke et tema på disse møtene. Involvering av 3.-partskontroll av de planlagte tiltakene i form av referansegruppe. 22