Veiledning til læreplanen i arbeidslivsfag 4

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Veiledning til læreplanen i arbeidslivsfag 4"

Transkript

1 Veiledning til læreplanen i arbeidslivsfag 4 Innhold FORORD INNLEDNING FAGETS EGENART... 2 HVA ER ARBEIDSLIVSFAG?... 2 FAGETS FORMÅL... 3 HOVEDOMRÅDER I FAGET PRAKTISKE TIPS OG RÅD... 5 LOKALT ARBEID MED LÆREPLANER... 5 LOKALT VALG AV INNHOLD OG ORGANISERING I FAGET... 5 Eksempel 1: fordypning faget knyttes til ett utdanningsprogram:... 5 Eksempel 2: rullering faget knyttes til ulike utdanningsprogrammer som rullerer:... 5 Eksempel 3 kombinasjon faget knyttes til en kombinasjon av utdanningsprogrammer:... 6 Eksempel 4: progresjon i faget... 6 EKSEMPLER PÅ BRUK AV GRUNNLEGGENDE FERDIGHETER I FAGET... 7 Eksempel 5: bruk av muntlig ferdighet i faget:... 8 EKSEMPLER PÅ BRUK AV KOMPETANSEMÅLENE I ARBEIDSLIVSFAG... 8 Hovedområdet: Tjenester og produkter... 9 Hovedområdet: Yrkesetikk og arbeidsmiljø Eksempel 6: bruk av kompetansemålene i faget knyttet til et arbeidsoppdrag TILPASSET OPPLÆRING...12 VURDERING...12 Eksempel 7: eksempel på å trene arbeidsprosesser i faget - produksjon av blomsterkasser Eksempel 8: mal for planlegging av innhold og vurdering av en oppgave/et arbeidsoppdrag i arbeidslivsfag VURDERING OG LOKALT GITT EKSAMEN...14 Eksempel på lokalt gitt eksamen: HMS og arbeidslivsfaget Samarbeid Overgang til videregående opplæring Tilrettelegging for faget Vedlegg 1: Eksempel på organisering av timeplan, rom og utstyr Vedlegg 2: Eksempel på informasjon om konsekvenser ved valg av arbeidslivsfag Vedlegg 3: Støttemateriell Vedlegg 4: Ofte stilte spørsmål

2 Forord Denne veiledningen gir tips og råd til skoler og lærere som skal starte med arbeidslivsfaget, om hvordan de kan arbeide med læreplanen i faget. Veiledningen er ikke ment å være heldekkende og eksemplene dekker ikke alle kompetansemålene i læreplanen, men veiledningen gir noen tips og råd om hvordan læreren kan jobbe praktisk med det faglige innholdet i arbeidslivsfaget. Veiledningen er ikke et formelt dokument som kan erstatte eller sidestilles med selve læreplanen i arbeidslivsfaget. Utdanningsdirektoratet er ansvarlig for innholdet i veiledningen, og den er utarbeidet i samarbeid med relevante fagmiljøer og fagpersoner. 1 Innledning Arbeidslivsfaget skal bidra til å skape et ungdomstrinn som i større grad tar hensyn til variasjonen mellom elevene, og som kan gi bedre motivasjon for flere. Faget skal gi elever som ønsker det, større mulighet til å arbeide praktisk og prøve ut sine interesser for yrkesfaglig opplæring (Meld. St. 44 ( ) Utdanningslinja). Fokuset på en mer praktisk, variert og relevant opplæring på ungdomstrinnet følges opp i Meld. St. 22 ( ) Motivasjon- Mestring- Muligheter. Ett av tiltakene som er i gang, er arbeidslivsfag som alternativ til fremmedspråk eller fordypning i engelsk, norsk eller samisk. I denne veiledningen gir kapittel 2 en presentasjon av fagets egenart med en omtale av hva arbeidslivsfaget er, og en omtale av formål og hovedområder. Kapittel 3 gir praktiske eksempler, tips og råd om valg av lokalt innhold i faget, om organiseringen av faget og praktiske tips og eksempler knyttet til bruken av grunnleggende ferdigheter og kompetansemål. Det er også eksempel på lokal muntlig eksamen i faget. Vedleggene inneholder støttemateriell til faget. 2 Fagets egenart Arbeidslivsfaget er et praktisk fag, der teori og grunnleggende ferdigheter blir integrert i det praktiske arbeidet. Faget er et likestilt alternativ til fremmedspråk og til engelsk, norsk eller samisk fordypning. Timetallet for disse fagene er 227 som fordeles over tre år. Elevene blir vurdert med karakter i faget, og karakteren skal telle ved inntak til videregående opplæring. Elevene kan bli trukket ut til muntlig eksamen med et praktisk innslag. Hva er arbeidslivsfag? Når elevene arbeider med praktiske oppgaver, får de erfaring med bruk av utstyr og materiell innenfor ulike yrkesområder. I mange oppgaver kan det være nødvendig å samarbeide med andre elever for å få et produkt ferdig. Det vil i mange tilfeller være naturlig å samarbeide med personer og virksomheter i og utenfor skolen. Helse, miljø og sikkerhet er et gjennomgående tema. Faget skal være praktisk og utfordre elevenes praktiske interesser og evner. Det at faget er praktisk, betyr at elevene skal produsere et produkt eller en tjeneste. Med utgangspunkt i kompetansemålene i læreplanen i arbeidslivsfaget skal de 2

3 praktiske oppgavene knyttes til aktiviteter inspirert av yrkesfag og yrker. En oppgave eller et arbeidsoppdrag kan for eksempel være at elevene skal produsere grønnsaker eller urter som kan brukes i matlaging og selges i elevkantina. Flere av kompetansemålene i læreplanen er aktuelle i denne oppgaven. En slik oppgave kan også hente inspirasjon fra de yrkesfaglige utdanningsprogrammene restaurant- og matfag, naturbruk og service og samferdsel. Et annet eksempel er en oppgave med matservering til SFO. Flere av kompetansemålene i læreplanen kan knyttes til denne oppgaven. Videre kan læreren hente inn aktiviteter som bygger på utdanningsprogrammene helse- og sosialfag og restaurant- og matfag. Aktiviteter fra design og håndverk kan trekkes inn ved at elevene lager en invitasjon, en plakat eller ulike menyer. Det er arbeidsmetoden med utvikling av produkter og tjenester som er sentral i faget. Det er derfor mulig å dekke alle kompetansemålene i læreplanen ved å arbeide med elementer fra ett fagområde innen yrkesfaglig utdanning over tre år, eller skolen kan velge å hente aktiviteter fra mange eller alle de ni yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Målene i læreplanen kan knyttes til oppgaver fra naturbruk som går over tre år., Det kan være oppgaver om husdyrshold, planteproduksjon og utvikling av skolens utemiljø med en gradvis progresjon innen disse fagområdene. Skolene skal velge innhold i faget ved at kompetansemålene i læreplanen knyttes til praktiske arbeidsoppgaver som inneholder elementer fra ett eller flere yrkesfag, tilpasset ungdomtrinnet. De kan selv velge arbeidsoppgaver ut fra lokale forhold. Det vil i praksis si at arbeidsoppgavene kan hentes fra: Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Restaurant- og matfag Service og samferdsel Teknikk og industriell produksjon Naturbruk Medier og kommunikasjon og de skal tilpasses ungdomstrinnets nivå og kompetansemålene i læreplanen for arbeidslivfaget. Fagets formål I denne delen av læreplanen er det en beskrivelse av formålet med faget. Beskrivelsene i kursiv er hentet fra formålet og gir retninger og premisser for opplæringen. Formålet er kommentert i denne veiledningen for å vise hvordan det kan forstås i praksis. Formålet består av tre avsnitt. Første avsnitt setter faget i et samfunnsperspektiv, andre avsnitt i et individperspektiv som sier noe om hvordan faget skal bidra til elevens læring og mestring, mens det siste avsnittet beskriver hvordan skolen skal jobbe med faget. Selv om arbeidsoppgavene er hentet fra de yrkesfaglige utdanningsprogrammene i videregående opplæring, er det viktig at faget er på ungdomstrinnets premisser og nivå, og at det bygger på læreplanen for arbeidslivsfaget. 3

4 Dagens arbeidsliv har et stort behov for arbeidskraft innenfor ulike sektorer. Endringer i jobbinnhold og muligheter for yrkesvalg skjer i raskt tempo. Av den enkelte arbeidstaker krever dette høy kompetanse og gode grunnleggende ferdigheter. Arbeidslivsfag skal bidra til at elever på ungdomstrinnet kan tilegne seg grunnleggende kompetanse innenfor utvikling av tjenester og produkter i samfunnet. Gjennom arbeidet med faget skal elevene få kunnskap om krav som stilles til yrkesutøvelse og til yrkesutøvere, samt gi praktisk trening og innsikt i hvordan arbeidslivet fungerer. Utviklingen av produkter og tjenester er sentralt i samfunnet, og praktisk kompetanse er nødvendig. Samfunnet har behov for mer praktisk kompetanse. Gjennom arbeidslivsfaget skal elevene få kunnskap om hvordan deler av arbeidslivet fungerer, og hvilke krav arbeidslivet stiller. I faget skal det være realistiske arbeidssituasjoner der krav til samarbeid og yrkesetikk blir en viktig kompetanse. Opplæringen skal stimulere elevenes interesser og gi motivasjon, arbeidsglede og opplevelse av mestring gjennom arbeid med tjenester og produkter. Faget skal legge grunnlag for gode arbeidsvaner og fremme evne til samarbeid. Elevene skal lære begreper og arbeidsmetoder innenfor lærefagene og utvikle evne til god samhandling med mennesker og godt håndlag med verktøy og hjelpemidler. I faget skal eleven gjennomføre ulike og varierte aktiviteter frem til ferdigstilt tjeneste eller produkt. Sentralt i denne delen av formålet står stimulering av elevens interesser og mestring. Kunnskap om begreper og arbeidsmetoder og praktisk trening skal bidra til mestring, motivasjon og arbeidsglede. Det er sentralt i faget at en elev får mulighet til å følge et produkt eller en tjeneste fra planlegging/forberedelse til et ferdig produkt eller en tjeneste. Gjennom det praktiske arbeidet blir eleven kjent med økonomi, HMS, materialer, verktøy, osv. som er knyttet til selve produksjonen. Opplæringen skal tilby praktisk arbeid med oppgaver fra yrkesfaglige utdanningsprogram tilpasset ungdomstrinnet. Dette kan foregå i samarbeid med fagmiljøer lokalt eller regionalt og partene i arbeidslivet. Det skal videre legges til rette for å bruke varierte arbeidsformer med relevante materialer, redskaper og teknikker i et trygt arbeidsmiljø. Gjennom arbeid med tjenester og produkter skal faget bidra til å utvikle selvstendighet, samarbeid, serviceinnstilling, entreprenørskap og kreativitet. Faget skal være av praktisk art. Det er ulike rammebetingelser på de ulike skolene som påvirker arbeidet med faget. Det kan dreie seg om bygningsmasse, beliggenhet, størrelse på elevgruppen, lærerkrefter og mulige samarbeidspartnere (videregående skoler eller bedrifter/lokalt næringsliv/kommunale enheter). Det skal være mulig å gjennomføre opplæringen i faget på den enkelte skole, men samtidig kan et samarbeid med videregående skoler og bedrifter være nyttig. Hovedområder i faget Hovedområdene danner utgangspunktet for formuleringer av kompetansemål i faget, og de kan dermed forstås som fagets målområder. 9 Faget har to hovedområder: Tjenester og produkter Yrkesetikk og arbeidsmiljø Hovedområdene overlapper hverandre og må ses i sammenheng. I de praktiske oppgavene i faget bør kompetansemål fra begge hovedområder være representert. Hovedområdet tjenester og produkter er knyttet til det praktiske arbeidet. Yrkesetikk og arbeidsmiljø er tettere knyttet opp mot de holdninger, ferdigheter og krav som bør være til stede i en arbeidssituasjon. Det er viktig at elevene får øve på dem i det praktiske arbeidet. 4

5 3 Praktiske tips og råd Dette kapittelet gir tips og råd knyttet til arbeidet med faget. Samlet sett inneholder kapittelet en idébank som kan inspirere til egen planlegging. I innledningen er det eksempler på lokalt valg av innhold og organisering av arbeidslivsfaget. Videre er det noen eksempler på hvordan elevene kan jobbe med hovedområdene knyttet til grunnleggende ferdigheter og kompetansemålene. Til slutt er det eksempler på vurdering og lokalt gitt eksamen i faget. Lokalt arbeid med læreplaner Læreplanene for de enkelte fagene forutsetter at det konkrete innholdet i opplæringen, hvordan opplæringen skal organiseres, og hvilke arbeidsmåter som skal brukes i opplæringen, bestemmes på lokalt nivå. Skolene må dermed konkretisere læreplanene gjennom lokale planer som er konsistente med kompetansemålene og de grunnleggende ferdighetene. (NOU: Rett til læring) En lokal plan bør lages med et sammenhengende treårsløp i tankene. Planen bør inneholde bevisste valg av undervisningsopplegg, beskrivelser av hva som kreves av de ulike oppgavene/arbeidsoppdragene, og hvilke mål som viser progresjonen i faget. Se for øvrig lenke til den generelle veiledningen i lokalt arbeid med læreplaner: Lokalt valg av innhold og organisering i faget Faget har en egen læreplan med egne kompetansemål, men ideer til praktiske arbeidsoppgaver kan hentes fra yrkesfaglige utdanningsprogrammer i videregående opplæring. Delene i læreplanen må ses i sammenheng for å få en helhetlig forståelse av faget. Det er gjennomgående for læreplanen at den vektlegger praktisk arbeid og gir mulighet for lokale tilpasninger. Lokale forhold som skolens kompetanse, lokaler, samarbeidspartnere, timeplan, osv. er vesentlig for å kunne velge hvilken retning oppgavene skal ha. Det er mulig å dekke alle læreplanens kompetansemål over tre år ved for eksempel å arbeide med praktiske oppgaver hentet fra byggog anleggsfag. Eller skolen kan velge å jobbe med kompetansemålene knyttet til en kombinasjon av praktiske oppgaver fra restaurant- og matfag og helse- og sosialfag. Det er arbeidsmetoden og kompetansemålene som er sentrale i faget, uten at det trenger å dekke praktiske oppgaver fra alle yrkesfagene. Her presenteres tre ulike eksempler: Eksempel 1: fordypning faget knyttes til ett utdanningsprogram: Ulike oppgaver innen bygg- og anlegg kan gjennomføres over tre år. Dermed kan oppgavene gi elevene gradvis større utfordringer ved at det elevene skal produsere, blir mer avansert. En del skoler som har deltatt i forsøket med faget, har hatt reelle arbeidsoppdrag som elevene har arbeidet med. Eksempler har vært å produsere benker, plattinger, mindre bygg som gapahuk m.m. på oppdrag fra skolen, kommunen, en velforening eller andre samarbeidspartnere. Selv om skolen velger en fordypningsmodell, er det mulig å hente elementer fra andre yrkesfag inn i innholdet i faget. For eksempel kan salg og servise av produkter eller tjenester knyttes til service og samferdsel ved at elevene skal selge det de har laget, og/eller de skal lage et budsjett/regnskap som en del av oppgaven. Tilsvarende kan en kjøkkengruppe, der kompetansemålene i arbeidslivsfaget knyttes til oppgaver innen resturant- og matfag, få en gradvis progresjon over tre år ved at elevene er med i planleggingen og får ansvar for meny, handlelister, budsjett, regnskap og arbeidsfordeling. Eksempel 2: rullering faget knyttes til ulike utdanningsprogrammer som rullerer: Elever kan i løpet av et skoleår eller i løpet av ungdomstrinnet ha oppgaver i arbeidslivsfag knyttet til ulike fagområder fra de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Dette kan gjennomføres ved at gruppen har varierte oppgaver. Kompetansemålene kan for eksempel knyttes til at elevene først får praktiske oppgaver innen naturbruk i en periode, og så senere får praktiske oppgaver innen 5

6 ett eller flere andre fagområder. Ved rullering er det viktig at læreren tar hensyn til gruppens forutsetninger, slik at elevene beholder motivasjonen for det praktiske arbeidet. Dette kan sikres gjennom en jobbsøknad, hvor elevene får søke seg fra for eksempel en byggfaggruppe til en gruppe som har hovedvekt på restaurant- og matfag. Eksempel 3 kombinasjon faget knyttes til en kombinasjon av utdanningsprogrammer: Kompetansemålene i faget kan knyttes til oppgaver med elementer hentet fra en kombinasjon av ulike fagområder. Det kan for eksempel være å arrangere et måltid for SFO-barn. En slik oppgave kan inneholde ideer til arbeidsoppgaver fra helse- og sosialfag ved at barna blir tatt imot og ivaretatt. Her må elevene tilpasse språkbruken til barna, og ideer fra restaurant- og matfag kan komme inn ved at maten skal lages og serveres. Et annet eksempel kan være en oppgave som å arrangere et julemarked. Oppgaven kan bestå av ideer hentet fra flere fagområder når det gjelder selve produksjonen av varer eller tjenester til markedet (design og håndverk, byggfag, restaurant- og matfag, naturbruk, medier og kommunikasjon m.m.). De samme elevene kan arbeide med salgsoppgaver som er hentet fra service og samferdsel ved gjennomføringen av selve julemarkedet. En del skoler som har deltatt i forsøket med faget, har utviklet et faglig innhold i arbeidslivsfaget som kombinerer elementer fra flere av eksemplene over. En gruppe elever kan for eksempel starte en elevbedrift i faget, og arbeide med ulike oppgaver for å få realistiske arbeidsoppdrag. Eksempel 4: progresjon i faget Progresjonen i faget kan gjennomføres ved at oppgavene blir mer avanserte. I eksemplet under stilles det økende individuelle utfordringer samtidig som oppgavene blir mer krevende. Kompetansemålene i læreplanen skal konkretiseres lokalt på skolen og tilpasses elevens nivå. Planlegging Logg Grunnleggende ferdigheter 6 8. trinn 9.trinn 10. trinn Planlegging kan foregå felles i gruppen. Muntlig deltagelse. Lese arbeidstegning. Finne frem utstyr. Være på rett sted til rett tid. Ha med det som trengs. Vi tar bilder av verktøy vi bruker underveis i oppgaven. Elevene skriver liste over verktøy de har brukt, videre en setning om hva de brukte verktøyet Planlegging kan foregå i mindre grupper eller i par. Elevene må ta valg når det gjelder materialer/ råvarer og utstyr/ verktøy, velge bearbeidelsesmetoder. Vi tar bilder av verktøy og arbeid underveis i oppgaven. Elevene skriver logg etter mal, de beskriver delene i prosessen. Loggen leveres som digital oppgave på its-learning. Planlegging kan foregå individuelt. Budsjett, handleliste, velge aktivitet eller produkt. Samarbeide om arbeidsfordeling. Refleksjoner basert på erfaringer. Eleven tar bilder av verktøy og arbeid underveis i oppgaven. Elevene skriver logg etter mal (gjort, lært, lurt), de beskriver delene i prosessen. Loggen leveres som blogg. til. Å kunne utrykke seg muntlig. Deltagelse i planlegging, samarbeid i gruppen. Å kunne utrykke seg skriftlig. Handleliste, budsjett, regnskap og logg. Å kunne lese. Lese arbeidstegning Å kunne regne. Beregne bruk av materialer, råvarer og føre enkelt regnskap. Å kunne bruke digitale verktøy. Logg/blogg. Figur 1 Eksempel fra en skole, progresjon innen ett kompetanseområde Progresjonen i faget kan gjennomføres ved å trekke inn flere kompetansemål etter hvert som elevene blir bedre kjent med arbeidsmåtene. Kompetansemålene i læreplanen skal konkretiseres lokalt på skolen og tilpasses elevenes nivå.

7 Julemarked Grunnleggende ferdigheter 8. trinn 9.trinn 10. trinn Produksjon av produkter til salg på julemarked. Å kunne utrykke seg muntlig. Å kunne lese. Produksjon av produkter til salg på julemarked. Ansvar for salgsbod på julemarked. Regnskap Å kunne utrykke seg muntlig. Å kunne utrykke seg skriftlig. Å kunne lese. Å kunne regne. Figur 2 Eksempel fra en skole, progresjon ved utvidelse av arbeidsoppgaver. Produksjon av produkter til salg på julemarked. Invitasjoner, arbeidsfordeling, vaktlister Ansvar for salgsbod og servering på julemarked. Utarbeide meny til servering. Regnskap Å kunne utrykke seg muntlig. Å kunne utrykke seg skriftlig. Å kunne lese. Å kunne regne. Å kunne bruke digitale verktøy Eksempler på bruk av grunnleggende ferdigheter i faget Gjennom det praktiske arbeidet skal elevene se nytten av og behovet for å utvikle de grunnleggende ferdighetene. I arbeidslivsfag skal de grunnleggende ferdighetene integreres i kompetansemålene slik at de bidrar til utviklingen av og er en del av fagkompetansen. Å kunne uttrykke seg muntlig i arbeidslivsfag innebærer å kommunisere, begrunne og forklare eget arbeid. Det kan være å samarbeide med andre i arbeidssituasjoner. Å kunne uttrykke seg skriftlig i arbeidslivsfag innebærer å planlegge, presentere og beskrive eget arbeid. Å kunne lese i arbeidslivsfag innebærer å lese og forstå tegninger, tabeller, bruksanvisninger, produkt- og arbeidsbeskrivelser. Figur 3 Til venstre: koblingsskjema som forklarer den oppgaven eleven arbeider med til høyre. 7

8 Figur 4 kappliste som planlegging til rastebenk. Å foreta nøyaktige beregninger er vesentlig for at resultatet skal bli bra. Å kunne regne i arbeidslivsfag innebærer å bruke, bearbeide og tolke relevant tallmateriale og foreta enkle kostnads- og mengdeberegninger. Å kunne bruke digitale verktøy i arbeidslivsfag innebærer å kommunisere og dokumentere, å finne, velge ut og bearbeide informasjon. Eksempel 5: bruk av muntlig ferdighet i faget: HMS Fremragende Kompetent Under utvikling Begynner Arbeidsmiljø Muntlig ferdighet: Kommunikasjon å kunne utrykke seg muntlig Samarbeid Viser fremragende innsikt i temaet, og tar i stor grad ansvar for at det skal bli et godt miljø. Utrykker seg alltid klart og tilpasser språket til arbeidssituasjonen. Kommuniserer godt med alle i gruppa. Samarbeider meget godt både på teamet, og med oppdragsgiver. Viser god innsikt i temaet, og bidrar i stor grad til et godt miljø. Utrykker seg som regel klart, og tilpasser språkbruk til arbeidssituasjonen. Kommuniserer godt med de fleste. Samarbeider godt både på teamet, og med oppdragsgiver. Viser noe innsikt i temaet, og bidrar stort sett til et godt miljø. Kommuniserer med mange i gruppa, og viser evne til å tilpasse språket til arbeidssituasjonen. Samarbeider i noe grad på team og i gruppe. Figur 4 Eksempel fra en skole, grunnleggende ferdigheter og kompetanseområdet HMS Viser litt innsikt i temaet. Kommuniserer med noen i gruppa og viser interesse og vilje til å tilpasse språket til arbeidssituasjonen Viser forståelse for behov for samarbeid, Eksempler på bruk av kompetansemålene i arbeidslivsfag Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne mestre etter endt opplæring på 10. trinn. Målene er formulert på en slik måte at det går klart fram hva eleven skal kunne gjøre eller mestre i tilknytning til de kunnskaper eller ferdigheter de har utviklet gjennom arbeidet med faget. Læring av teori skal skje via praksis. Kompetansemålene skal konkretiseres lokalt, tilpasses de 8

9 ulike aldersgruppene og relateres til de valgte yrkene i yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Elevene når målene gjennom repetisjon og progresjon i oppgavene. Hovedområdet: Tjenester og produkter Kjernen i dette hovedområdet er det praktiske arbeidet. Det første kompetansemålet, planlegge og gjennomføre arbeidsoppdrag etter kvalitetskrav, er helt sentralt for alle kompetansemålene under dette hovedområdet. Figur 6 Eksempel fra en skole, gjennomføring av arbeidsoppgaver knyttet til bygging av drivhus Elevene deltok i planleggingen og gjennomføringen. Realistiske arbeidsoppdrag kan benyttes og knyttes til kompetansemålene i faget. Kompetansemål: planlegge og gjennomføre aktuelle arbeidsoppdrag etter kvalitetskrav Målet formidler at elevene skal få arbeide med et produkt eller en tjeneste. Utgangspunktet kan være et oppdrag eller en idé innenfor et gitt yrkesområde. Større arbeidsoppdrag kan deles inn i mindre oppgaver, og elevene kan delta på deler av prosjektet. 0 Kompetansemål: velge og begrunne valg av råvarer, materiell og tjenester Målet skal gi elevene mulighet til å trene på å ta valg knyttet til de praktiske oppgavene, og gjennom samtale forklare de valg som blir tatt. Å bruke relevante faguttrykk kan knyttes til dette kompetanseområdet. Videre kan elevene få trening i den grunnleggende ferdigheten å uttrykke seg muntlig, Kompetansemål: utnytte råvarer, materiell og tjenester på en forsvarlig måte Å utvikle et bevisst forhold til ressursbruken i de praktiske oppgavene vil gjøre arbeidet realistisk, og det er en kompetanse elevene kan få nytte av i ulike sammenhenger. Kompetansemål: beregne kostnader knyttet til produksjon av tjenester og produkter, samtale om økonomiske forhold knyttet til arbeidsoppdraget og kunne presentere dette for andre også digitalt Gjennom det praktiske arbeidet kan elevene få trening i å vurdere økonomi og kvalitet som naturlig kan knyttes til et ferdig produkt eller en tjeneste. De grunnleggende ferdighetene kan trenes gjennom dette arbeidet. 9

10 Kompetansemål: ta vare på og vedlikeholde verktøy og utstyr Kompetansemål: bruke arbeidsteknikk og verktøy eller utstyr tilpasset arbeidsoppgavene Som en viktig kompetanse innen praktisk arbeid blir det lagt vekt på at utstyr og verktøy skal behandles riktig i daglig bruk og over tid. Riktig verktøy eller utstyr og arbeidsteknikk som er tilpasset arbeidsoppgavene, har betydning for produktet og for HMS. Kompetansemål: bruke relevante faguttrykk i det enkelte fagområdet En del av kompetansen er å kunne bruke faguttrykk som hører til det enkelte fagområdet. Det kan være faguttrykk knyttet til situasjonen, til verktøy, til arbeidsteknikker m.m. Elevene må møte slike faguttrykk gjennom de ulike produktene eller tjenestene de arbeider med. Kompetansemål: dokumentere og vurdere kvaliteten av eget arbeid også ved hjelp av digitale verktøy Eleven bør få mulighet til å lære ord og uttrykk som hører til vurdering, for å kunne delta i samtaler om eget og andres arbeid. Det er viktig at læreren i dokumentasjonsprosessen tenker på at også denne delen av arbeidet kan gjøres praktisk. Eleven kan for eksempel ta bilder av produktet eller tjenesten mens arbeidet er i gang, eller dokumentere ved å bruke film eller intervju. Hovedområdet: Yrkesetikk og arbeidsmiljø Hovedområdet yrkesetikk og arbeidsmiljø omhandler noen av rettighetene og pliktene i arbeidslivet. Arbeidslivsfaget gir også store muligheter for trening av sosiale ferdigheter. Kompetansemål: utføre arbeid i tråd med arbeidslivets etiske normer og retningslinjer Etikk i arbeidslivsfaget kan for eksempel inneholde temaer som ærlighet, høflighet, taushetsplikt, språkbruk, kleskode, inkludering, mobbing, trakassering og konflikthåndtering. Kompetansemål: kommunisere og samarbeide med andre i en arbeidssituasjon Å kommunisere og samhandle i en arbeidssituasjon er sentralt når det gjelder medelever, oppdragsgivere og brukere. I et arbeidsoppdrag må elevene ofte samarbeide om produktet /tjenesten i hele eller i deler av arbeidsprosessen. 10

11 Kompetansemål: Utføre arbeid i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetsregler Helse, miljø og sikkerhet kan for eksempel handle om arbeidsmiljøloven, risikovurdering, internkontroll og varsling. Videre om bruken av rett utstyr til arbeidsoppgaven. Kompetansemål: Holde orden på arbeidsplassen Å holde orden på arbeidsplassen handler ikke bare om orden mens arbeidet pågår, og når det skal avsluttes, men også om renhold, hygiene og søppelsortering. Kompetansemål: Yte service og gjøre rede for betydningen av service i arbeidslivet Å yte service kan både handle om den innstillingen eleven har til et arbeidsoppdrag, og om handlinger som eleven utfører i møte med mennesker. Eksempel 6: bruk av kompetansemålene i faget knyttet til et arbeidsoppdrag Skolekantine Planlegging Gjennomføring Dokumentasjon Oppgave Lese og prøve ut menyer Arbeidsfordelinger foregår ved jobbsøknad Bruk av kasseapparat HMS Drift av elevkantine Innkjøp Hygiene/orden Regnskap Foto Logg Hovedområdet: Tjenester og produkter Hovedområdet: Yrkesetikk og arbeidsmiljø 11 Del av kompetansemål: - planlegge arbeid etter kvalitetskrav Kompetansemål: - kommunisere og samarbeide med andre i en arbeidssituasjon Figur 7 Eksempel fra en skole, bruk av kompetansemålene Del av kompetansemål: - gjennomføre arbeid etter kvalitetskrav Kompetansemål: - holde orden på arbeidsplassen. Del av kompetansemål: - beregne kostnader knyttet til produksjon av tjenester og produkter Del av kompetansemål: - gjøre rede for betydningen av service i arbeidslivet

12 Tilpasset opplæring Arbeidslivsfaget handler mye om læring gjennom samarbeid og gir derfor et godt utgangspunkt for tilpasset opplæring. Det er mulig å tilpasse oppgaver ved ulik tilnærming til fagområdene, og samtidig nå kompetansemålene. Læreren kan ta hensyn til elevens utgangspunkt og gi oppgaver med utviklingspotensiale slik at den enkelte elev opplever mestring. Eksempler kan være: Ulike roller i en arbeidssituasjon, for eksempel i en elevbedrift Progresjon innenfor samme arbeidsoppgave Utplassering av elever i deler av opplæringen Vurdering I arbeidslivsfag skal elevene ha underveisvurdering og sluttvurdering på lik linje med andre fag. Formålet med underveisvurdering er å fremme læring og utvikling og gi grunnlag for tilpasset opplæring. Formålet med sluttvurdering er å gi informasjon om nivået til elever ved avslutningen av opplæringen i faget (jf. informasjon om vurdering på Utdanningsdirektoratets hjemmeside). I arbeidslivsfag kan elevene trekkes ut til muntlig eksamen med praktisk innslag. Muntlig eksamen blir utarbeidet og sensurert lokalt. Eksempel 7: eksempel på å trene arbeidsprosesser i faget - produksjon av blomsterkasser For å gi elevene mulighet til utvikling og forbedring kan større oppgaver som går over lengre perioder, deles opp i mindre deloppgaver. Elevene bør få tilbakemelding på hver deloppgave, selv om hovedproduktet ikke er ferdig. Mange av kompetansemålene i læreplanen kan vurderes, og eleven får dermed muligheter til å forbedre seg og blir mer bevisst på hva som kreves. Produksjon av blomsterkasser Felles i gruppen Oppgave Planlegging to ganger Målestokk Materialer/Verktøy HMS-regler Lese arbeidstegning Lage kappliste Arbeidsfordeling på teamene Gjennomføring fire ganger Budsjett Innkjøp Arbeidsteknikker Teamene 2-3 elever samarbeider om å lage en blomsterkasse. De tar bilder underveis. Dokumentasjon to ganger Hva gikk bra? Hva kan gjøres bedre? Regnskap - Foto Logg /blogg som inneholder vurdering og beskrivelse av eget arbeid. Regnskap. Grunnleggende ferdigheter - lese - regne - uttrykke skriftlig - uttrykke muntlig - regne - uttrykke muntlig - digitale verktøy - regne - uttrykke skriftlig - digitale verktøy Kompetansemål Tjenester og produkter planlegge og gjennomføre arbeid etter kvalitetskrav kommunikasjon og samarbeid bruke arbeidsteknikk og verktøy tilpasset arbeidsoppgaven dokumentere og vurdere kvaliteten av eget arbeid ved hjelp av digitale verktøy bruke relevante faguttrykk. 12

13 Kompetansemål Yrkesetikk og arbeidsmiljø Vurdering Utføre arbeid i tråd med arbeidslivets etiske normer og retningslinjer. Kommunisere og samarbeide med andre i en arbeidssituasjon. Kappliste innlevering Elevene får tilbakemelding på kommunikasjon og samarbeide så langt i oppgaven. velge og begrunne valg av råvarer, materiell og tjenester. bruke relevante faguttrykk i det enkelte fagområdet. utføre arbeid i tråd med HMS-regler. kommunisere og samarbeide med andre i en arbeidssituasjon. holde orden på arbeidsplassen. Tilbakemelding etter perioden. Har det vært en utvikling i kommunikasjon og samarbeid siden første periode. Figur 8 Eksempel fra en skole, inndeling av arbeidsprosess i tre oppgaver beregne kostnader knyttet til produksjon av tjenester og produkter, samtale om økonomiske forhold knyttet til arbeidsoppdrage t og kunne presentere dette for andre også digitalt. gjøre rede for betydningen av service i arbeidslivet Innlevering foto logg/blogg. Tilbakemelding fra lærer på elevens egenvurdering. Eksempel 8: mal for planlegging av innhold og vurdering av en oppgave/et arbeidsoppdrag i arbeidslivsfag Gjør et utvalg av aktuelle kompetansemål fra hovedområdene i læreplanen. Beskriv opplæringen med konkretiserte læringsmål med utgangspunkt i kompetansemålene. En beskrivelse av hva som kreves av et spesifikt arbeid eller en oppgave. Beskriv kjennetegn på måloppnåelse. Denne malen viser beskrivelse av kjennetegn på høy måloppnåelse som er tenkt brukt til underveisvurdering. H O V E D O M R Å D E R Kompetansemål Læringsmål Kjennetegn på høy måloppnåelse 13

14 Vurdering og lokalt gitt eksamen Formålet med vurdering er å fremme læring og uttrykke kompetansen til eleven. Det skal være kjent for eleven hva som vektlegges i vurdering av kompetanse. Vurderingsarbeidet i arbeidslivsfag er en naturlig del av faget og gir struktur og retning for læringsarbeidet. Elevene kan trekkes ut til muntlig eksamen med praktisk innslag. Muntlig eksamen er en lokalt gitt eksamen. Innenfor gitte rammer blir retningslinjene for gjennomføringen av eksamen utarbeidet lokalt kommunalt eller regionalt. Tidsrammen for muntlig eksamen er inntil 30 minutter for hver elev. Eksamenskarakteren skal fastsettes på individuelt grunnlag og gi uttrykk for kompetansen til eleven slik denne kommer fram på eksamen. Kompetansemålene er grunnlaget for vurdering, og det relevante er kompetansen til eleven i forhold til de aktuelle kompetansemålene. Eleven må prøves innen et bredt spekter av kompetansemålene i læreplanen, for å ha mulighet til å vise sin kompetanse i så store deler av faget som mulig (jf. Udir Individuell vurdering, 3-29 Lokalt gitt eksamen i grunnskolen). Eksempel på lokalt gitt eksamen: Faglæreren skal utarbeide eksamensoppgavene. I forkant av eksamen kan faglæreren utarbeide en fagrapport i faget som setter ramme for oppgavene. Fagrapporten viser hvilke oppgaver eller arbeidsoppdrag elevene har arbeidet med på 10. trinn i tilknytning til kompetansemålene i arbeidslivsfag. I rapporten bør det gå fram hvordan kompetansemålene er konkretisert gjennom innholdet i skolens lokale læreplan, ettersom sensor ikke nødvendigvis har erfaring fra det fagområdet /de fagområdene elevene har jobbet med. Konkretisering i denne sammenheng betyr å beskrive hvordan elevene har jobbet for å nå kompetansemålene i faget, for eksempel hvilke konkrete faguttrykk, verktøy, utstyr m.m. som er brukt lokalt på skolen i de ulike oppgavene. Slik vil sensor ha et bedre grunnlag for å vurdere elevenes måloppnåelse. Arbeidslivsfaget er et praktisk fag. Eksamensformen er muntlig med praktisk innslag. Eleven får en oppgave som tester flest mulig av kompetansemålene i læreplanen. Det lages oppgaver som tar utgangspunkt i det eller de yrkesfaglige utdanningsprogram eleven har arbeidet med på 10. trinn. I forberedelsestiden kan eleven få tilgang til materiell og utstyr som er relevante for oppgavene. Det kan også være aktuelt for eleven å tilrettelegge eller delvis ferdigstille elementer av den praktiske delen av oppgaven som han/hun skal arbeide med eller demonstrere på eksamensdagen. Veiledning fra faglæreren blir bl.a. å tilrettelegge for at eleven får gjennomført den praktiske oppgaven. Faglæreren må videre gjøre elevene kjent med vurderingskriteriene for eksamen. Faglærer og sensor har en muntlig samtale med eleven, der eleven gjennom muntlige forklaringer, begrunnelser og refleksjoner viser sin kompetanse i faget. Det praktiske innslaget kan også knyttes til en samtale der eleven må forklare, demonstrere og begrunne produktet eller tjenesten, arbeidsteknikker, bruk av verktøy, fagterminologi m.m. Eksamen i faget kan gjennomføres på mange ulike måter innenfor de rammene som gjelder for lokal muntlig eksamen. Uavhengig av metode skal eleven vurderes individuelt. Sensor I en region kan elever i arbeidslivsfag ha arbeidet med oppgaver innenfor alle de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Lærere i faget kan være sensorer ved eksamen uansett hvilke fagområder en elevgruppe kommer opp i. Det er kompetansemålene i læreplanen som danner grunnlag for vurderingen. Sensor bør få informasjon før eksamen om hvordan kompetansemålene er konkretisert lokalt, og hva elevene har arbeidet med på 10. trinn. 14

15 HMS og arbeidslivsfaget Arbeidslivsfaget er et praktisk fag der elevene kan få opplæring og arbeide ved ulike læringsarenaer. Hovedområdet yrkesetikk og arbeidsmiljø har kompetansemål der elevene skal utføre arbeid i tråd med HMS-regler, mens andre kompetansemål i faget inneholder bruken av verktøy, utstyr og arbeidsteknikker som er tilpasset arbeidsoppgavene. Dette gjør at elevene må få opplæring i å bruke det verktøyet og det utstyret de trenger. De må videre lære om HMS generelt, og spesielt tilpasset de arbeidsoppgavene elevene skal utføre (se eksempler under kompetansemålene i dette kapittelet). Samtidig er det viktig at skolen ivaretar elevenes sikkerhet (jf. opplæringsloven og forskrift til opplæringsloven). Vedlegg 3 inneholder også lenker til arbeidsmiljøloven med forskrifter som gjelder for elever som er i arbeidspraksis i virksomheter (utplassering). Opplæringsloven: Spesielt kap. 9 som omhandler: Kapittel 9a. Elevane sitt skolemiljø, 9a-1. Generelle krav 9a-2. Det fysiske miljøet, 9a-4. Systematisk arbeid for å fremje helsa, miljøet og tryggleiken til elevane (internkontroll) Forskrift til opplæringsloven: Spesielt kap. 8 og kap. 12 som omhandler: Kapittel 8. Ulykkesforsikring for elevar 8-1. Plikt til å sørgje for ulykkesforsikring for elevar Kapittel 12. Tryggleik for elevane Tryggleik for elevane Samarbeid Faget skal kunne gjennomføres på den enkelte skole. I mange tilfeller ligger det realistiske arbeidsoppdrag i tilknytning til eller i skolens nærmiljø. Eksempler kan være oppdrag i barnehage, SFO, kommunen, osv. Samarbeidet sikrer at elevene opplever reelle arbeidsoppdrag, og at faget blir integrert i skolen og i nærmiljøet. 13 Det finnes andre aktuelle samarbeidspartnere som kan ha i oppgave å knytte skolen sammen med bedrifter og virksomheter. Eksempler er Næringsliv i skolen (NIS), opplæringskontorer og Ungt Entreprenørskap. Samarbeid eksternt Sambruk av lokaler, ansatte og kompetanseheving kan avtales mellom ungdomsskolen og videregående skoler. Her er noen forslag til hva samarbeidet kan dreie seg om: Elever i videregående skole får i oppdrag å dra til ungdomsskolene og drive enkel demonstrasjon eller opplæring i enkle oppgaver de selv har lært. Fagopplæringsavdelingen i fylket inviterer og inkluderer ungdomsskolen i samlinger og kurs som kan være aktuelle for at også de skal få innsikt i hva som er nytt, og hva som rører seg på fagområdet. Elever i arbeidslivsfag kan inviteres til en videregående skole for å se på eller delta i aktiviteter knyttet til faget. Sambruk av kompetanse, verktøy og lokaler. Videregående skole (Vg2) kan legge inn i sine planer at det kommer besøk av elevgrupper i arbeidslivsfag. Elev lærer elev. Lærere i arbeidslivsfag inviteres til faglig inspirasjon/hospitering på enkelte fagdager/kurs som de videregående skolene holder for egne lærere. En mentorordning der lærere på videregående skole veileder lærere i arbeidslivsfag (relevante arbeidsoppgaver, vurdering, læremidler, osv.). 15

16 Eksempel på samarbeid fra Akershus fylke og Ullensaker kommune skoleåret 2011/12. Lærere fra VGS har gjennomført elektrokurs for elevene i arbeidslivsfaget på 9. trinn. Ungdomsskolene har lånt rom og utstyr til å gjennomføre prosjekter. Elever på 10. trinn har hospitert på VGS, og elever fra VGS har brukt sitt fagprosjekt til fordypning som bidrag til undervisningen i arbeidslivsfaget. Eksempel fra Vestfold fylke og Tønsberg kommune skoleåret 2011/12 Elevene på 10. trinn har fått sin undervisning i arbeidslivsfag ved en VGS. Overgang til videregående opplæring Elever som søker arbeidslivsfag, er ofte elever med interesse og motivasjon for et praktisk fag. Det er et tilbud til elever som ønsker en mer praktisk skoledag, som ønsker et alternativ til fremmedspråk eller norsk/engelsk/samisk fordypning, eller som har et ønske om å bli bedre kjent med yrkesfagene. Foresatte og elever skal informeres om konsekvenser ved valg av norsk/engelsk/samisk fordypning eller arbeidslivsfag fremfor et andre fremmedspråk på ungdomstrinnet (jf. vedlegg 2: Eksempel på informasjon om konsekvenser ved valg av arbeidslivsfag). Tilrettelegging for faget Arbeidslivsfaget krever spesialrom eller rom som enkelt kan gjøres funksjonelle for å løse praktiske oppgaver i faget. Oppgaver i dette faget kan også foregå ute. Arbeidslivsfaget krever noe utstyr og materiell. Noe kan være en engangsinvestering, men det kan også være driftskostnader. Det vil dessuten være forskjell fra skole til skole avhengig av det tilbudet som skolen gir elevene Klasserom kan fungere som verksted 16

17 Vedlegg 1: Eksempel på organisering av timeplan, rom og utstyr Det er fastsatt et samlet timetall for faget, og skolene kan fordele timene på de ulike årstrinnene. Faget er et praktisk fag. Det ligger ofte parallelt på timeplanen med språklig fordypning og fremmedspråk. Dersom skolen ønsker lengre økter i arbeidslivsfag, kan kreativitet i timeplanleggingen legge til rette for dette, gjerne ved å samle timer i bolker. Eksempler: Timene i arbeidslivsfag legges i ytterkant av skoledagen som en sammenhengende økt. Dette gjør det mulig å la elever avspasere dersom eleven har hatt undervisning/arrangementer/arbeidsoppdrag utover vanlig skoletid. Arbeidslivsfag kan også legges mot andre fag, for eksempel slik: Eksempel på organisering av arbeidslivsfag på timeplanen (60 minutters økter): Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag X Arbeidslivsfag X Matematikk X X Arbeidslivsfag X Kroppsøving X Figur 8 Eksempel på 60 minutters time, timeplan for arbeidslivsfaggruppen Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag X Språk X Kroppsøving X X Matematikk X Språk X Figur 9 Eksempel 60 minutters time, timeplan for fremmedspråkgruppen Tilsvarende eksempel på en timeplan med 45 minutters enheter: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag X Arbeidslivsfag X Matematikk X X Arbeidslivsfag X Kroppsøving X X Arbeidslivsfag X Kroppsøving X Figur 10 Eksempel på 45 minutters time, timeplan for arbeidslivsfaggruppen Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag X Fremmedspråk X Fremmedspråk X X Fremmedspråk X Kroppsøving X X Matematikk X Kroppsøving X Figur 11 Eksempel på 45 minutters time, timeplan for fremmedspråkgruppen Arbeidslivsfag har tre sammenhengende økter à 45 min. Samme dag har de elevene som har språk, to timer med språk og en time matematikk. Når språkelevene har den siste timen med språk på torsdag, har arbeidslivfagseleven matematikktime.. 17

18 Vedlegg 2: Eksempel på informasjon om konsekvenser ved valg av arbeidslivsfag Etter 10. klasse kan elevene søke alle utdanningsprogrammene i den videregående skolen uavhengig av om de har hatt fremmedspråk eller arbeidslivsfag på ungdomstrinnet. Elever som begynner på et studieforberedende utdanningsprogram (studiespesialisering, idrettsfag eller musikk, dans og drama) i videregående opplæring, må ha fremmedspråk. De som har hatt fremmedspråk på ungdomstrinnet, kan enten fortsette med det samme språket i videregående opplæring eller starte med et nytt språk. De kan avslutte fremmedspråket etter 2. året på videregående. Søker eleven seg inn på et studieforberedende program, må elever uten fremmedspråk på ungdomstrinnet ta fremmedspråk i videregående opplæring over tre år. Dette vil igjen redusere deres mulighet til å velge andre fag. Dersom eleven velger et av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene, er det ikke krav om et annet fremmedspråk. Vedlegg 3: Støttemateriell Informasjon om arbeidslivsfag Utdanningsdirektoratet har informasjon om arbeidslivsfaget på sin hjemmeside. Arbeidsmiljøloven Arbeidsmiljøloven med forskrift gjelder når elever er på arbeidspraksis i virksomheter. Dette i henhold til arbeidsmiljøloven 1.6 med forskrift. Arbeidsgiveren er ansvarlig for at helse, miljø og sikkerhet blir ivaretatt, og at det gjøres en særskilt risikovurdering av de oppgavene ungdommen skal settes til. Før en arbeidsgiver setter en ungdom under 18 år til å utføre et arbeid, skal det gjøres en særskilt risikovurdering om arbeidsoppgavene er egnet for den enkelte ungdommen. Dette i henhold til forskrift om arbeid utført av barn og ungdom 8. Det er ikke tillatt å sette ungdom under 18 år til å utføre arbeid som særlig kan føre til helseskade. Ansvaret ligger hos arbeidsgiveren. Forskriften 9 sier noe om hva ungdom under 18 år ikke skal settes til. Se hele forskriften Faktaside om: ungdom i arbeid Råd til arbeidsgiver Sjekkliste for foreldre 18

19 Vedlegg 4: Ofte stilte spørsmål Kan valgfagene erstatte arbeidslivsfag? Nei, arbeidslivsfag er et alternativ til fremmedspråk og språklig fordypning. Er arbeidslivsfag det samme som utdanningsvalg? Arbeidslivsfag er ikke det samme som utdanningsvalg. Utdanningsvalg er et fag for alle elever som skal gi elever kunnskap om mulighetene innenfor videregående skole og ulike yrker. Arbeidslivsfag er et alternativ til språkfag eller språklig fordypning, som skal gi elevene praktisk kompetanse. Faget blir vurdert med karakter som teller ved inntak til videregående opplæring. Kan elevene arbeide med samme oppgaver som i mat og helse eller kunst og håndverk? Nei, arbeidslivsfag har egne kompetansemål. Kan elever med arbeidslivsfag søke alle utdanningsprogrammene i VGS? Ja, men elever som ikke har hatt annet fremmedspråk, må ha fremmedspråk i Vg3 dersom de velger studieforberedende. Dette betyr at valgfrie programfag på Vg3 faller bort. Teller karakteren i arbeidslivsfag til opptak i VGS? Ja, både standpunktkarakter og eksamenskarakter i dette faget teller på lik linje med andre karakterer. Må elevene utplasseres i VGS eller bedrift? Nei, faget kan gjennomføres lokalt på skolen, men en utplassering kan gi elevene nyttig erfaring. Må vi innom alle utdanningsprogrammene? Nei, det er mulig å dekke alle kompetansemålene i læreplanen ved å arbeide med ett fagområde. Det er metoden som er sentral i faget. Må elevene arbeide med det samme fagområdet i tre år? Elevene må ikke arbeide med det samme fagområdet, men de kan det. Dette er opp til organiseringen av faget ved den enkelte skole. Er det eksamen i faget? Ja, elevene kan komme opp i en lokal muntlig eksamen med praktisk innslag. Hvem kan undervise i faget? Formell kompetanse/realkompetanse og interesse er vesentlige faktorer for lærere som skal undervise i faget. Må elevenes produkter selges? Nei, faget må kunne drives innenfor de økonomiske rammene skolen har, men det er mulig å selge elevenes produkter/tjenester, og det kan gi flere dimensjoner til faget. Faget skal være yrkesmessig. Derfor blir produktene laget for et marked, ikke for egen tilegnelse. Hvorfor bør det være sammenhengende økter? Faget krever en del tilrettelegging, utstyr og verktøy. Elevene bør få mulighet til å arbeide sammenhengende med de praktiske oppgavene. Er det lettere å få en god karakter i arbeidslivsfag? På lik linje med andre fag kreves det god kompetanse i faget for å oppnå gode resultater. Den praktiske tilnærmingen i faget kan motivere elever til økt innsats. 19

20 Er det lekser i arbeidslivsfag? I noen sammenhenger kan det være aktuelt å gi lekser i faget, men hovedarbeidsformen er praktisk arbeid. Kan det være lurt med teoriøkter? Læreplanen presiserer at elevene skal lære teori gjennom praktisk arbeid. I noen sammenhenger kan det være naturlig å gå nærmere inn på det teoretiske i faget. Kan skolen starte opp på alle trinn samtidig? Faget har et treårig løp som avsluttes med standpunktkarakter og eksamen. Derfor er det naturlig at elevene starter på 8. trinn. 20

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING Glemmen videregående skole LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

Kompetansemål for Arbeidslivsfag 8-10 trinn.

Kompetansemål for Arbeidslivsfag 8-10 trinn. Kompetansemål for Arbeidslivsfag 8-10 trinn. Tjenester og produkter Sentralt i hovedområdet er planlegging, utførelse og dokumentasjon av praktisk arbeid etter kvalitetskrav og refleksjon knyttet til egne

Detaljer

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u

Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole. Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilvalgsfag ved Halsen ungdomsskole Presentert av Ragnhild D. Aftret-rådgiver v/halsen u Tilbudet skoleåret 2014/15 2.fremmedspråk: Tysk, spansk og fransk Fordypning: engelsk Praktisk alternativ: arbeidslivsfag

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. VG3 Dataelektroniker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 ELEKTROFAG DATA OG ELEKTRONIKK 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

8.trinn: Aktivitet og programområde: Julemarked

8.trinn: Aktivitet og programområde: Julemarked 8.trinn: Aktivitet og programområde: Julemarked Trearbeid Bygg og anlegg Kompetansemål: Arbeidsmåte: Dokumentasjon og vurdering: Planlegge og lage å kunne uttrykke seg muntlig ved å arbeidstegning. kommunisere,

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 Restaurant og matfag Servitørfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 TEKNIKK OG INDUSTRIEL PRODUKSJON KJEMI OG PROSESSFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK Frisør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 HELSE- OG SOSIALFAG BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg1 BYGG OG ANLEGGSTEKNIKK TØMRERFAGET 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram.

Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående trinn 1 og 2, yrkesfaglige utdanningsprogram. Side 1 av 7 VÅR SAKSBEHANDLER FRIST FOR UTTALELSE PUBLISERT DATO VÅR REFERANSE Avdeling for læreplanutvikling 19.12.201 12.09.201 2013/612 Høring - Forslag til endring i prosjekt til fordypning for videregående

Detaljer

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE

SANDEFJORD KOMMUNE BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE UTDANNINGSVALG, 1. Læreplan for utdanningsvalg Formål: Utdanningsvalg (UV) skal bidra til å skape sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående opplæring bedre sammen. Å få prøve

Detaljer

INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2016/2017

INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2016/2017 FROLAND SKOLE Ungdomstrinnet Rådgiver ivar.salvesen@froland.kommune.no Telefon: 37 50 24 20 INFO OM VALG AV FREMMEDSPRÅK / ENGELSK FORDYPNING ELLER ARBEIDSLIVSFAG 8. KL. 2016/2017 VALGMULIGHETER OG TILBUD

Detaljer

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn:

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn: Ka ska æ vælg? Elevperm Utdanningsvalg - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen Navn: rev. 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Kjære elev... 3 Elevpermen... 4

Detaljer

Halsen ungdomsskole. Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag

Halsen ungdomsskole. Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag Halsen ungdomsskole Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag 1 Fremmedspråk på Halsen: Tysk, Deutsch Spansk, Espanol Fransk, Francaise Fordypning: Engelsk,

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HELSEFAGARBEIDER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Prosjekt til fordyping

Prosjekt til fordyping Virksomhet: Østfold fylkeskommune Omfatter: Prosjekt til fordyping Hjemmel: Opplæringsloven 13-10 Ansvarsomfang 2. ledd Godkjent av: Direktør for Opplæringsavdelingen Dokumentutgave: Dokumentdato: Versjon

Detaljer

Kokk hotell- og restaurantfag

Kokk hotell- og restaurantfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Kokk hotell- og restaurantfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold,

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM

PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VIDEREGÅENDE TRINN 1 og 2 YRKESFAGLIGE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 31.01.2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

ELVERUM UNGDOMSSKOLE

ELVERUM UNGDOMSSKOLE ELVERUM UNGDOMSSKOLE 600 ELEVER 12 TEAM OG 24 STORGRUPPER 90 LÆRERE OG ANDRE VOKSNE Hvem er vi? * Elevsyn Læringssyn Alle elever skal møtes med forventning om at de kan utvikle seg faglig og sosialt. På

Detaljer

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for fotterapi og ortopediteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 5. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

Utdanningsvalg Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn

Utdanningsvalg Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Utdanningsvalg Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Formål med faget Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2009 2010 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK?

ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK? ARBEIDSLIVSFAGET OG UTDANNINGSVALG, TO SIDER AV SAMME SAK? BAKGRUNN FOR UTDANNINGSVALG 2006: Kunnskapsløftet innføres IKT-eksamen Projektorer og datamaskiner i alle klasserom Utdanningsvalg Arbeidslivsfag

Detaljer

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no

Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget. trine.gustafson@aschehoug.no Vurdering; fra vurdering for læring til eksamen med praktisk innslag i arbeidslivsfaget trine.gustafson@aschehoug.no 1 Innhold Hva skal elevene lære i Arbeidslivsfag Læringsmål Vurderingskriterier Kjennetegn

Detaljer

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter

KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter KUNNSKAPSLØFTET og morgendagens studenter i realfag Gjøvik 13.10.2006 Nasjonalt råd for teknologisk utdanning Ellen Marie Bech, Utdanningsdirektoratet 6. januar 2007 1 Bakgrunn utdanning og kunnskap 6.

Detaljer

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010

Velkommen. TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Velkommen TEMA: Informasjon til 7.kl om ungdomsskolen våren 2010 Sande ungdomsskole 2009/10 367 elever 51 ansatte Alf Goksøyr Sissel Leet Skeide rektor rådgiver Oppussing / bygging våren 2010 Rollefordeling

Detaljer

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg

Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Grimstad kommune Kommunal læreplan i Utdanningsvalg Utarbeidet av: Nere Kiland Jan Terje Nilsen Ragnhild Tønnesøl Blom Grimstad, 2008 Revidert av Nere Kiland, Jan Arve Søfteland og Ragnhild Tønnesøl Blom

Detaljer

Institusjonskokkfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING

Institusjonskokkfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN 2. STRUKTUR, TIMETALL OG ORGANISERING LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG 2 RESTAURANT OG MATFAG Institusjonskokkfag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. Mediedesign Mediegrafiker LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR MEDIER OG KOMMUNIKASJON LYD 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015

UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 UTDANNINGSVALG LOKAL LÆREPLAN ØYER UNGDOMSSKOLE 2014/2015 Innledning Ut fra retningslinjer gitt gjennom Kunnskapsløftet har skolen utarbeidet en lokal læreplan for faget Utdanningsvalg. Planen er 3-årig

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 MEDIER OG KOMMUNIKASJON FOTOGRAFI 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011

Gjeldende per 15.10.2009. Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 3 Gjeldende per 15.10.2009 Ditt valg! Videregående opplæring 2010 2011 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 KJØRETØY LETTE KJØRETØY 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter som

Detaljer

Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn

Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Utdanningsvalg og Olweus Lokal læreplan for Breimyra skole 8., 9. og 10.trinn Formål med faget Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskolen og videregående

Detaljer

Halsen ungdomsskole. Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag

Halsen ungdomsskole. Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag Halsen ungdomsskole Orientering om våre tilbud: *2.fremmedspråk *fordypning i norsk/engelsk * arbeidslivsfag 1 Fremmedspråk på Halsen: Tysk, Deutsch Spansk, Espanol Fransk, Francaise Fordypning: Engelsk,

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog anleggsteknikk

Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog anleggsteknikk Læreplan i felles programfag i Vg1 byggog Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskingsdepartementet med hjemmel

Detaljer

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. eller. Arbeidslivsfag. Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom:

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. eller. Arbeidslivsfag. Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom: ARBEIDSLIVSFAG Valgets kvaler. VIKTIG! Din sønn eller datter kan på Froland skole velge mellom: Spansk eller Tysk Fordypning i Engelsk eller Arbeidslivsfag Hvorfor mere språk? Hvem bør velge Fremmedspråk?

Detaljer

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK

LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan

Detaljer

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Læreplan i utdanningsvalg med årsplan 2015-16 10. trinn Faglærer: Katrine Sletten Haraldsen Formål Faget utdanningsvalg skal bidra til at elevene oppnår kompetanse i å treffe karrierevalg som er basert

Detaljer

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn

Utdanningsvalg KURS 2014/2015. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Østre Romerike 2014/2015 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for

Detaljer

Arbeidslivsfag på ungdomstrinnet. Veiledning til læreplanen midlertidig utgave

Arbeidslivsfag på ungdomstrinnet. Veiledning til læreplanen midlertidig utgave Arbeidslivsfag på ungdomstrinnet Veiledning til læreplanen midlertidig utgave 2 Innledning Målet med veilederen er å gi skolene som deltar i forsøket, en innføring i hvordan læreplanen kan tolkes. Videre

Detaljer

Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole

Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole Utdanningfag Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole juni 2008 1 Innhold: Utdanningfag... 1 Lokal læreplan for Vadsø kommune og Vadsø videregående skole... 1 Innhold:... 2 Formål:...

Detaljer

Programfag til valg / PTV

Programfag til valg / PTV Programfag til valg / PTV Studie- og yrkesveiledning Lokal læreplan for ungdomstrinnet, 2006-2007 Kjenn skole Programfag til valg skal : 1. Gi elevene muligheter for valg som skal bidra til økt engasjement

Detaljer

DITT VALG DINE MULIGHETER

DITT VALG DINE MULIGHETER Skaper resultater gjennom samhandling VIDEREGÅENDE OPPLÆRING DITT VALG DINE MULIGHETER Informasjon om videregående skoler og utdanningsprogram i Buskerud fylkeskommune Forord Til deg som skal velge videregående

Detaljer

Utdanningsvalg revidert læreplan

Utdanningsvalg revidert læreplan Utdanningsvalg revidert læreplan Skal de unge velge utdanning etter samfunnets behov? Om faget Utdanningsvalg Faget kom på plass i etter en utprøving gjennom «Programfag til valg» St.meld. nr. 30 (2003-2004)

Detaljer

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole

Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Videregående opplæring 2011 2012: Ytrebygda skole Utdanningsvalg: 1 time pr uke (aug-okt, jan+febr) Individuell rådgiving/veiledning (nov-febr) Hospitering i videregående skole: 26. oktober Yrkeslabyrinten:

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK INTERIØR OG UTSTILLINGSDESIGN 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

10.Trinn 2015-2016. Infomøte fra avd.leder/

10.Trinn 2015-2016. Infomøte fra avd.leder/ 10.Trinn 2015-2016 Infomøte fra avd.leder/ 2015-2016 Siste året på Kyren. 10.trinn forplikter Eldst på skolen Forbilder /hilsekampanje Atferd Olweus TL Kantine Gangareal Elevene har tatt utfordringen.

Detaljer

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015

Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV. Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen. Lillestrøm 22.oktober 2015 Ny læreplan i faget utdanningsvalg- UTV Hva er nytt? Konsekvenser og utfordringer i undervisningen Lillestrøm 22.oktober 2015 Kjersti Holm Johansen Karriereenhetene i Oslo -Kuben NYTT i forhold til HVA?

Detaljer

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i barne- og ungdomsarbeiderfaget Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 14. desember 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for interiør og utstillingsdesign - Læreplan i felles programfag Vg2 Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 11. januar 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings-

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved bedriftsbesøk Elektrikerfaget

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved bedriftsbesøk Elektrikerfaget LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 Læreplan i elektrikerfaget Vg3 / opplæring i verksted og ved Elektrikerfaget 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til

Detaljer

2011/2012. Utdanningsvalg 9. trinn. Dette dokumentet er ment til informasjon for foreldre, lærere og elever i utdanningsvalg 9. trinn.

2011/2012. Utdanningsvalg 9. trinn. Dette dokumentet er ment til informasjon for foreldre, lærere og elever i utdanningsvalg 9. trinn. Rådgiver Marte S. Karset 2011/2012 Dette dokumentet er ment til informasjon for foreldre, lærere og elever i utdanningsvalg 9. trinn. Kunnskapsløfte Faget er strukturert i hovedområder som det er formulert

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2008 2009 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Utdanningsvalg KURS 2015/2016. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn

Utdanningsvalg KURS 2015/2016. i videregående skole på Østre Romerike. 9. trinn Utdanningsvalg KURS i videregående skole på Østre Romerike 2015/2016 9. trinn VELKOMMEN TIL KURS! Velkommen til kurs i faget utdanningsvalg. Det er ikke lenge til du skal ta en av dine første valg for

Detaljer

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel

Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Læreplan i felles programfag i Vg1 service og samferdsel Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. januar 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. Eller.. Arbeidslivsfag. Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten:

VIKTIG! Spansk eller Tysk. Fordypning i Engelsk. Eller.. Arbeidslivsfag. Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten: ARBEIDSLIVSFAG Valgets kvaler. VIKTIG! Altså Din sønn el. datter skal nå velge enten: Spansk eller Tysk Fordypning i Engelsk (Tidligere tilbød vi også Fransk, men for få elever ønsket det hos oss.) Eller..

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTRO Elektrikerfaget 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag

Detaljer

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning.

Formålet beskrevet i læreplanen for programfagene gjelder også for Prosjekt til fordypning. LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 PT01 Elektrofag 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av aktuelle lærefag innen

Detaljer

Lister videregående skole, Lyngdal. Teknikk og industriell produksjon. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Lister videregående skole, Lyngdal. Teknikk og industriell produksjon. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Lister videregående skole, Lyngdal Skoleår: 2012/ 2013 Utdanningsprogram Teknikk og industriell produksjon Rektors underskrift 1. Skolens felles

Detaljer

Lister videregående skole, studiested Lista. Design og håndverk. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning

Lister videregående skole, studiested Lista. Design og håndverk. 1. Skolens felles mål for prosjekt til fordypning Lokal læreplan FOR PROSJEKT TIL FORDYPNING Skolens navn Lister videregående skole, studiested Lista Skoleår: 2014/ 2015 Utdanningsprogram Design og håndverk Rektors underskrift 1. Skolens felles mål for

Detaljer

Lærlingundersøkelsen 2012-2013

Lærlingundersøkelsen 2012-2013 Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt-Lærling 2012-2013 13211 6712 50,81 01.05.2013 Buskerud-Lærling 2012-2013 860 241 28,02 01.05.2013 Lærlingundersøkelsen

Detaljer

- et blindspor så langt?

- et blindspor så langt? Fokus på grunnleggende ferdigheter, yrkesretting og læringsstrategier - et blindspor så langt? John Kristian Helland, Gand vgs Undervisningsrutiner Er det sannsynlig at lærerne bare legger om sine undervisningsrutiner

Detaljer

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013

Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Barneskolene i Sande VELKOMMEN til informasjon om ungdomsskolen mars 2013 Sande ungdomsskole 2013 (8.35 14.05) 356 elever 54 ansatte v/ rektor, elevrådsrepresentanter og rådgiver Kunnskap gir styrke..

Detaljer

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009

Tiltaksplan for Oppdalungdomsskole 2009 6.1 Oppvekstmiljø Barns totale oppvekstmiljø skal ses i en helhet slik at det er sammenheng mellom heim, barnehage/skole og fritid. Det skal utvikles gode lokale lærings-, kultur- og oppvekstmiljø knyttet

Detaljer

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg

Jobbskygging og Kunnskapsløftet. Læringsplakaten. Formål for faget Utdanningsvalg Jobbskygging og Kunnskapsløftet Læringsplakaten Læringsplakaten består av elleve punkter som er førende for hvordan man skal organisere læring for elevene slik at de når kompetansemålene i hvert enkelt

Detaljer

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG

FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG FYLKESMANNEN I OSLO OG AKERSHUS BARNEHAGE- OG UTDANNINGSAVDELINGEN VEILEDNING BEGRUNNELSE FOR KARAKTER VED KLAGE PÅ STANDPUNKTKARAKTER I FAG GRUNNSKOLEN Oslo mai 2013 INNLEDNING Denne veiledningen er ment

Detaljer

VG1 Restaurant og Matfag

VG1 Restaurant og Matfag LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING VG1 Restaurant og Matfag Restaurantkokk, institusjonskokk og servitør 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 ELEKTROFAG Data og Elektronikk, Dataelektronikker. 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2015 2016 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og oppvekstfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Vassmyra Blomdalen Lindesnes - Marnar

Vassmyra Blomdalen Lindesnes - Marnar - FORORD Skoleeierne i, Mandal og dal gav i mars -07 følgende oppdrag til rådgiverne ved ungdomsskolene: lage læreplaner for programfag til valg med mål, innhold forberedelsesfasen, mål, innhold, organisering

Detaljer

PRAKSISKURS FOR 10. TRINN

PRAKSISKURS FOR 10. TRINN PRAKSISKURS FOR 10. TRINN Kurs i utdanningsprogram i videregående skole Foto: Fredrik Holmin PRAKSISKURS VIDEREGÅENDE SKOLES TILBUD OM PRAKSISKURS INNGÅR SOM DEL AV FAGET UTDANNINGSVALG, JF. LÆREPLANENS

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR Vg2 HELSE- OG SOSIALFAG HUDPLEIER 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og arbeidsmåter

Detaljer

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt valg! Videregående opplæring 2011 2012 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016

TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 TILVALGSFAG OG VALGFAG VED HALSEN UNGDOMSSKOLE 2015-2016 EN KORT PRESENTASJON GENERELT FOR ALLE TILVALGSFAG Valget er for 3 år Alle elevene fra 8. årstrinn og ut ungdomsskolen skal ha 227 timer (a 60 min)

Detaljer

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider

LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider LÆREPLAN VG 2 HELSE OG SOSIALFAG PROSJEKT TIL FORDYPNING: Helsefagarbeider Formål med prosjekt til fordypning Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å få erfaring med innhold, oppgaver og

Detaljer

videregående opplæring

videregående opplæring videregående opplæring Hvor vil jeg? Valg av utdanningsprogram Hva finnes? Utdanninger, yrker, næringsliv Hvem er jeg? Ressurser, interesser, verdier UNGDOMSSKOLEN 2 Innholdsfortegnelse 1. forord 4 2.

Detaljer

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk

Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Programområde for maritim produksjonsteknikk - Læreplan i felles programfag Vg2 - forsøk Denne midlertidige forsøkslæreplanen er utviklet som en del av forsøket med opplæring fram til fagbrev i maritim

Detaljer

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK

LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK LÆREPLAN I PROSJEKT TIL FORDYPNING FOR VG1 DESIGN OG HÅNDVERK DESIGN OG TEKSTIL 1. FORMÅLET MED OPPLÆRINGEN Prosjekt til fordypning skal gi elevene mulighet til å prøve ut enkelte eller flere sider av

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse.

Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. NB! Det er en fordel å lagre ofte så du ikke mister din internettforbindelse. Musikk (Forslag til læreplaner for fag i grunnskolen) Formål. Formålsbeskrivelsen gir et godt grunnlag for å forstå fagets betydning i et samfunns- og individrettet perspektiv og i forhold til den enkeltes

Detaljer

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det

Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole

Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Velkommen til orienteringsmøte om videregående skole Presentasjon «Den enkelte har aldrig med et andet menneske at gøre, uden at han holder noget af dets liv i sin hånd. Det kan være meget lidt, en forbigående

Detaljer

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede?

Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Kunnskapsløftet. For hvem? Barnehage, grunnskole og videregående skole for synshemmede? Innledning/Dronning Sonjas skolepris Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet og synshemmede St.melding nr. 16 (2006-2007)

Detaljer

Vurderingsveiledning 2009

Vurderingsveiledning 2009 Vurderingsveiledning 2009 ENG1002/ENG1003 Engelsk Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen etter Kunnskapsløftet 2009 Denne

Detaljer

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Restaurant- og matfag

Utdanningsvalg. Minilæreplan i Restaurant- og matfag Minilæreplan i Restaurant- og matfag Utprøving av Utdanningsprogram Fra læreplan i Utdanningsvalg: Formålet er Utdanningsvalg skal bidra til å skape helhet og sammenheng i grunnopplæringen og knytte grunnskole

Detaljer

Mal for vurderingsbidrag

Mal for vurderingsbidrag Mal for vurderingsbidrag Fag: Arbeidslivsfag Tema: HMS Trinn: 8 Tidsramme: 8 uker (Undervisningen pr uke er lagt opp slik at elevene har en undervisningstime 45 min i klasserom, og tre praktiske undervisningstimer

Detaljer

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole

Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Velkommen til orienteringsmøte på Riska ungdomsskole Tema Videregående skole - Struktur og søkeprosess v/ Elin Arntsen- you-rådgiver Gjeldende per 15.10.2014 Side 1 Ditt valg! Videregående opplæring 2015

Detaljer

Lokal læreplan i utdanningsvalg

Lokal læreplan i utdanningsvalg Lokal læreplan i utdanningsvalg Trinn: 9. og 10. Faglærer: Ole Geir Uthaug Timetall: Til sammen på 9. og 10. trinn 113 timer Fagstoff: Diverse ressurser på nett Timer Emne Merknad 10 Egne valg Presentere

Detaljer

Bakgrunn for Kunnskapsløftet

Bakgrunn for Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet Bakgrunn for Kunnskapsløftet Internasjonale undersøkelser viste at norske elever hadde dårlige faglige resultater i forhold til de ressursene vi bruker på utdanning i Norge Store forskjeller

Detaljer

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2

Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles programfag Vg2 Programområde for heste- og hovslagerfag - Læreplan i felles Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 15. desember 2006 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar

Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Søknad videregående skole foreldremøte 27. januar Utdanningsprogram - de ulike programmene - fag- og timefordeling Hvor kan du på skole? Hvilke rettigheter/plikter har du? Vi snakker litt om: - 3 alternativer

Detaljer

Om vurdering og eksamen 2015

Om vurdering og eksamen 2015 Om vurdering og eksamen 2015 Vurdering på ungdomstrinnet Underveisvurdering uten karakter Underveisvurdering med karakter: Terminkarakterer, desember og juni alle trinn Sluttvurdering: Standpunktkarakterer,

Detaljer

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1

Lesing i yrkesfag. Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan. Kompetanse. Model 1 Lesing i yrkesfag Om kompetansemål, planlegging og overgang til arbeidsplan Kompetanse Model 1 Et viktig begrep i norsk utdanningssystem i dag er kompetanse. Hvilke føringer ligger i dette begrepet? Utvalget

Detaljer

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013

Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen Oppland 2012-2013 Lærlingundersøkelsen er en nettbasert spørreundersøkelse blant lærlinger og lærekandidater, som skal gi informasjon om deres lærings- og arbeidsmiljø slik lærlingen

Detaljer

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback

Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting. 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Helse- og oppvekstfag Prosjekt til fordypning/fordypningsfag Yrkesretting 10. mars 2015 med Jorunn Dahlback Eksemplene i presentasjonen er hentet fra: 1. Studiet Yrkesretting av programfag Utdanningsprogram:

Detaljer