Innkalling til fakultetsstyremøte VetBio 8. og 9. september 2014

Transkript

1 Notat Til Kopi til Vår ref. 14/00745 Vår saksbehandler Deres ref. Ingeborg Hauge Høyland, tlf. Vår dato Innkalling til fakultetsstyremøte VetBio 8. og 9. september 2014 Det innkalles til dette til seminar og styremøte for Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap. Seminaret og styremøtet avholdes på NMBU avdeling Høyland. Se eget program for seminaret. Forslag til sakliste S 31/2014 Godkjenning av innkalling/saksliste S 32/2014 Møtebok fra 27. mai 2014 S 33/2014 Referat fra ID møte 4. september 2014 S 34/2014 Dekanen orienterer S 35/2014 Faglig strategi for fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap S 36/2014 Oppfølging av fakultetsstyrets vedtak (S 26/2014) Pasientgrunnlaget og henvisningsklinikken S 37/2014 Oppfølging av EAEVE evalueringen S 38/2014 Oppnevning av nominasjonskomite for val S 39/2014 Etiske retningslinjer høring S 40/2014 Referat fra instituttstyrene (kun på nett) S 41/2014 Eventuelt * Sak 34/2014 Dekanen orienterer: PhD programmene på Vetbio, orientering om arbeidet Om arbeidet med revisjon av studieprogramporteføljen Brukermedvirkning i samlokaliserings og brukerutstyrsprosjektet 1 av 2

2 SEARCH Sandnes Education and Research Centre Støtte til strategisk ledelse status Orientering om SAKS Vi ber om at eventuelt forfall meldes nina.mellin så snart som mulig. Med vennlig hilsen Øystein Lie Dekan 2 av 2

3 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Møtebok for Fakultetsstyret for fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Tid: tirsdag 27. mai kl Til stede: Idun Christie (leder) representanter for faste vitenskapelig ansatte: Siri Fjellheim, Tor Einar Horsberg og Birger Svihus (til 13.45), representant for midlertidig vitenskapelig ansatte: Kristin Olstad, representant for teknisk/administrativt ansatte: Bård Johansen (for Linda Godager), representant for studentene: Lasse Hjelle og Liv Nedrebø, eksterne representanter: Gaute Einevoll, Eirik Romstad (for Odd Magne Rødseth og Marit Valseth Forfall: Odd Magne Rødseth (leder), Fra Administrasjonen; dekan Øystein Lie, Paul Stray og seniorrådgiver Hans Gran Saksliste: 1. S 13/2014 Godkjenning av innkalling og saksliste 2. S 14/2014 Møtebok fra 19. mars S 15/2014 Instituttleder Institutt for produksjonsdyrmedisin tilsetting (u off.) 4. S 16/2014 Instituttleder Institutt for plantevitenskap orientering 5. S 17/2014 Instituttlederstilling Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi (U Off) 6. S 18/2014 Etablering av prodekaner ved fakultetet 7. S 19/2014 Brukermedvirkning i samlokaliserings og brukerutstyrsprosjektene 8. S 20/2014 Campusplan orientering om status 9. S 21/2014 Disponering av Urbygningen fra S 22/2014 Prosess og fremdrift strategi for fakultetet 11. S 23/2014 Innlegg og diskusjon om fagstrategi Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap 12. S 24/2014 Første utkast Innovasjonsstrategi NMBU 13. S 25/2014 EAEVE evaluering orientering 14. S 26/2014 Rapport om Pasientgrunnlaget klinikkdrift på Ås 15. S 27/2014 NMBUs Råd for samarbeid med arbeidslivet 16. S 28/2014 «Rapport og planer» orientering 17. S 29/2014 Referatsaker Referater fra instituttstyrene 18. S 30/2014 Eventuelt S 13/2014 Godkjenning av innkalling og saksliste Vedtak:

4 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultetsstyret velger Idun Christie som møteleder. Innkalling og sakliste ble godkjent. S 14/2014 Møtebok fra 19. mars 2014 Vedtak: Møteboka ble godkjent S 15/2014 Instituttleder Institutt for produksjonsdyrmedisin tilsetting (u off.) Det forelå innstilling fra Innstillingsutvalget. Vedtak: Irma Caroline Oskam tilsettes i stillingen som instituttleder ved Institutt for produksjonsdyrmedisin ved NMBU for en periode på fire år. S 16/2014 Instituttleder Institutt for plantevitenskap orientering Vedtak: Odd Arne Rognli tilsettes i stillingen som instituttleder ved Institutt for plantevitenskap ved NMBU for en periode på fire år. Åremålsperioden gjøres gjeldende fra og med Dersom Odd Arne Rognli ikke tar stilingen, ønsker fakultetsstyret å lyse ut stillingen på nytt. S 17/2014 Instituttlederstilling Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi (U Off) Vedtak: Per Einar Granum konstituering i stillingen som instituttleder ved Institutt for mattrygghet og infeksjonsbiologi forlenges fra til S 18/2014 Etablering av prodekaner ved fakultetet Dekan Øystein Lie informerte om de planene som er diskutert for å gi dekanen bedre støtte. Vedtak: Fakultetsstyret støtter planene om å opprette prodekaner ved fakultetet, og ber om å bli orientert om prosessen.

5 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet S 19/2014 Brukermedvirkning i samlokaliserings og brukerutstyrsprosjektene Det forelå notat datert 19. mai Prosjektleder Knut Moksnes orienterte om byggeprosjektene Vedtak: 1. Fakultetsstyret gir Dekan fullmakt til å organisere brukermedvirkningen i Statsbyggprosjektene etter den fremdriftsplan som er lagt frem i dette saksfremlegget. Fakultetsstyret forutsetter at dekanens ledergruppe deltar i dette arbeidet og at ansatte, studenter og tillitsvalgte blir informert. 2. Fakultetsstyret ber om at ledelsen går i dialog med Statsbygg for å finne muligheter for samfinansiering av utgiftene til prosjektene. 3. Fakultetsstyret forutsetter at rektor gir de berørte budsjettenheter under VetBio fakultetet budsjettdekning for den omfattende brukermedvirkning som Statsbygg forutsetter. S 20/2014 Campusplan orientering om status Vedtak: Fakultetsstyret tar saken til orientering. Fakultetsstyret har følgende innspill til prosess og planprogram: o o o o o Campusplanen må være en plan for fremtidig arealbruk på campus. Fakultetsstyret slutter seg til prosessen men foreslår at det etableres en referansegruppe med fagpersoner fra relevante miljøer og enheter på NMBU. Fakultetsstyret ønsker planprogram og planforslag til uttalelse. Et planprogram bør omfatte formålet med campusplanen, innhold og organisering av planprosessen, hovedalternativer, eventuelle utredninger og forholdet til andre planer på Campus. Samlokalisering av institutter er viktig for å bygge bedre fag og studiemiljø. Fakultetsstyret peker i den sammenhengen på den vanskelige situasjonen til Institutt for plantevitenskap som er spredt på seks bygg, og ber om at det følges opp med konkrete planer for samlokalisering av instituttet. S 21/2014 Disponering av Urbygningen fra 2015 Vedtak: Fakultetsstyret ved Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap støtter at Urbygningen kan disponeres til undervisningsformål for ILP så fremt det arealet som disponeres til undervisningsformål ved ILP kan benyttes for å sikre Institutt for plantevitenskap hensiktsmessig samlokalisering og arealer i nærhet til klimaanleggene og plantecellelabben. Dette for å kunne skape felles miljø i Åsbakken for hele IPV.

6 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet S 22/2014 Prosess og fremdrift strategi for fakultetet Vedtak: Fakultetsstyret slutter seg til forslag til oppbygging og fremdrift for arbeidet med fakultetets strategi. S 23/2014 Innlegg og diskusjon om fagstrategi Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Dekan orienterte. Vedtak: Fakultetsstyret tar redegjørelsen fra dekanen til orientering. S 24/2014 Første utkast Innovasjonsstrategi NMBU Vedtak: Fakultet anbefaler at forslag til visjon og mål vedtas, men at tiltak prioriteres og tilpasses universitets virkemidler. Fakultetsstyret anbefaler at en innovasjonsstrategi med oppmerksomhet om kulturbygging (pkt 2) og samarbeid med eksterne parter (pkt 1). Fakultetsstyret anbefaler at innovasjonsstrategien ikke fokuserer på faglige prioriteringer i denne omgang, men at tiltak rettes inn mot de områder med potensialet for innovasjon. S 25/2014 EAEVE evaluering orientering Vedtak: Fakultetsstyret tar orienteringen om akkreditering av veterinærstudiet til orientering. Fakultetsstyret vil gratulere alle involverte i akkrediteringen med den positive evalueringen. S 26/2014 Rapport om Pasientgrunnlaget klinikkdrift på Ås Instituttleder Ann Margaret Grøndahl orienterte om saken. Vedtak: Fakultetsstyret er opptatt av å sikre pasientgrunnlaget for opprettholde akkrediteringen for veterinærutdanningen, og ber om at dekanen initiere forhandlinger med Follo dyreklinikk om en avtale om en fremtidig overtakelse av klinikken og pasientgrunnlaget. Fakultetsstyret er opptatt av at avtalen utformes

7 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet slik at man viser sterk interesse for kjøp, men at den utformes slik at det er en mulighet for å vurdere dette oppkjøpet på nytt. Fakultetsstyret ber om å bli orientert om dette arbeidet i løpet av Fakultetsstyret forutsetter at dekanen har god dialog med NMBUs øverste ledelse i dette arbeidet. Fakultetsstyret ber dekanen i samarbeid med institutt for sports og familiedyr å fortsette arbeide med å sikre det best mulige pasientgrunnlaget for å utdanning og forskning. Dette gjelder både førstelinjetjeneste og henvisningsklinikk, og forholdet mellom disse. S 27/2014 NMBUs Råd for samarbeid med arbeidslivet Vedtak: Fakultetsstyret slutter seg til forslaget om å etablere et Råd for samarbeid med arbeidslivet på institusjonsnivå med ett årlig møte. Mandatet til RSA NMBU knyttes til arbeidslivets behov for kandidater fra NMBU og utvikling av samarbeid om kunnskapsutvikling og innovasjon. Fra NMBU bør rektorat og dekanat møte, og fra arbeids og næringslivet bør NHO, Spekter, KS, LO, UNIO og Akademikerne møte S 28/2014 «Rapport og planer» orientering Vedtak: Fakultetsstyret tar «Rapport og planer 2014» til orientering, og oppfølgingsmatrisen for tiltak 2014 til etterretning. S 29/2014 Referatsaker Referater fra instituttstyrene Vedtak: Fakultetsstyret tar referatene fra instituttstyrene til etterretning. S 30/2014 Eventuelt Neste styremøte blir 8. og 9. september. Det vil komme informasjon om dette i starten av juni.

8 S 35/2014 Faglig strategi for Fakultet for veterinær og biobitenskap Fakultet for veterinær og biovitenskap Saksansvarlig: Dekan Øystein Lie Saksbehandler: Avdelingsdirektør Paul Stray Arkiv nr: 14/04260 Vedlegg: 1. Utkast til strategi for Fakultet for veterinær og biovitenskap Forslag til vedtak: Fakultetet tiltrer «veikartet» for strategiarbeidet og dens strategiske hovedlinjer slik de framkommer i dokumentet Øystein Lie Dekan NMBU Fakultetsstyret Møtedato

9 2 Saksframlegg Fakultetsstyret har ansvaret for fakultetets strategi og faglige priorieteringer innenfor universitetets fagstrategiske prioriteringer. Fakultetstyret skal også etterhvert utarbeide fakultetes fagstrategiske personalplan som skal godkjennes i universitetsstyret, jf NMBUs styringsreglement. I denne saken legges det fram et forslag til en faglig strategi for fakultetet. Dokumentet er fremdeles i prosess og det vil foreligge et oppdatert utkast til fakultetsstyremøte. Fakultetets utgangspunkt NMBU har valgt visjonen Kunnskap for livet. Visjonen uttrykker universitetets overordnede mål om å bidra til å sikre framtidens livsgrunnlag gjennom fremragende forskning, utdanning, formidling og innovasjon. NMBU har dette samfunnsoppdraget: NMBU skal: - Være en konstruktiv, framtidsrettet og kritisk utdannings- og forskningsinstitusjon som samarbeider med universiteter og andre forskningsinstitusjoner over hele verden for å utvikle ny kunnskap. - Utdanne kandidater som er kompetente og reflekterte, som har internasjonalt perspektiv og som blir attraktive deltakere i det nasjonale og internasjonale samfunnet. - Ha ansvaret for forskning på høyt internasjonalt nivå, og på utvalgte områder ha forskergrupper som er blant de ledende i verden. NMBU har helt spesielle forutsetninger fordi: - Forskningsinstitusjonene på Campus Ås og NMBU til sammen utgjør et internasjonalt konkurransedyktig forsknings- og utdanningsmiljø innenfor biovitenskap fordi disse forskningsmiljøene skaper ny faglig synergi og nye tverrfaglige tilnærmingsmåter. - Studentene deltar i et kreativt lærings- og studiemiljø med lange tradisjoner. - NMBU er et internasjonalt universitet med studenter og ansatte fra nærmere 100 forskjellige nasjoner og med lang tradisjon for internasjonalt samarbeid. NMBU skal ha et spesielt ansvar for: - Forskning som kan møte de store globale spørsmålene om miljø, bærekraftig utvikling, bedre folke- og dyrehelse, klimautfordring, fornybare energikilder, matproduksjon «fra jord og fjord til bord» og areal- og ressursforvaltning. - Utdanning av kandidater i miljø- og biovitenskapene, veterinærmedisin og nye tverrfaglige utdanningstilbud som gir samfunnet nye muligheter til å skape en bærekraftig utvikling til beste for nåværende og kommende generasjoner. - Innovasjon og verdiskaping, kunnskapsformidling og deltakelse i den globale innsatsen for en bærekraftig utvikling på områdene hvor NMBU er ledende. Universitetsstyret har gitt fakultetsstyrene i oppdrag å utforme faglig strategiske satsingsområder som kan konkretisere samfunnsoppdraget. Universitetsstyret har vedtatt en målstruktur som bygger på samfunnsoppdraget.

10 3 NMBUs strategi Universitetsstyret skal vedta NMBUs strategi på sitt møte Strategien skal utformes med utgangspunkt i visjon, samfunnsoppdrag og fakultetsstyrenes anbefaling om faglig strategiske satsingsområder. Strategien vil være grunnlaget for utformingen av de årlige planene for faglig og administrativ virksomhet. Det er vedtatt en målstruktur som legges til grunn for instituttenes og de øvrige budsjettenhetenes virksomhet. Kunnskapsministerens oppdrag NMBU er i likhet med de andre statlige universitetene og høyskolene fått i oppdrag å skissere ønsket strategisk profil i 2020 og «gi en kritisk vurdering av egne forutsetninger for å realisere denne, med en særskilt vurdering av samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon og sammenslåing» slik det er formulert i kunnskapsministerens brev datert Universitetsstyret tar sikte på å integrere spørsmålet om nye samarbeidspartnere i strategien som skal vedtas på novembermøtet. Fakultetsstyrene må levere sine innspill til rektor på møtene i september i år. Strategiske midler Universitetsstyret ønsker å styrke NMBUs strategiske innsats. Det fristilles midler til nye satsinger fra Universitetsstyret har bedt om at det frigjøres millioner til nye satsinger fra Forslag til faglig strategiske satsingsområder

11 1 Strategi for Fakultet for veterinærmedisin og biovitenskap Visjon. Den ledende syntesen av biovitenskap og veterinærmedisin. Det mest robuste grunnlaget for en sunn bio økonomi. Overordnet mål. Innen 2018 besitter fakultet VetBio livsvitenskap i den internasjonale fronten på definerte felt som grunnlag for å lede an i bærekraftig og trygg produksjon av mat og andre produkter og energi fra biologiske råvarer, samt være en sentral garantist for sunne dyr, planter og mennesker i sunne miljøer. Fakultetet er NMBUs flaggbærer for en kunnskapsbasert og sunn bioøkonomi og for det utvidede helsebegrepet: «en helse». Identitet («varemerket» VetBio) o o o Kjennetegn. Fakultetet kjennetegnes av å inkludere store deler av livsvitenskapen ved NMBU og ved å være en unik syntese av veterinærmedisin og bioproduksjonsrettet livsvitenskap. Fakultetet dekker hele matverdikjeden «fra fjord og jord til bord» og er landets eneste komplette veterinære utdanningsenhet. Videre har fakultetet verdensledende posisjon på utvalgte fagfelt og innovasjoner innen: avl/genetikk/genomikk, sykdomsforskning på husdyr, planter og fisk samt ernæring/fôrmidler og fôrteknologi på husdyr og fisk. Kompetansen innen matvitenskap og mattrygghet er unik ved å kombinere internasjonalt ledende forskning på utvalgte felt innen molekylær mikrobiologi, ernæring, prosess, farmakologi, toksikologi, immunologi, infeksjonsbiologi og matbårne sykdommer samt ved å dekke hele verdikjeden på husdyr, planter og fisk. Fakultetet er en driver i den nye bioøkonomien bl.a. ved å være i forskningsfronten innen enzymteknologi rettet mot bioraffinering som, sammen med trendsettende kommersielle aktører innen landbruk, skogbruk, marin og industriell prosess sektor, skaper grunnlag for utnyttelse av hittil lite utnyttede råvarer. Fakultetet har landets ledende plantevitenskap fra grunnleggende biologi, genomikk, agroøkologi, energi, klimaeffekter til anvendelse for mat, fôr, pryd og rekreasjon. VetBio er landets eneste veterinærmedisinske enhet som dekker fagene fra de grunnleggende til praktisk profesjonsutdanning: anatomi, patologi, diagnostikk, infeksjonsbiologi, immunologi, farmakologi, toksikologi, sykdomsgenetikk, avansert klinikk innen sports og familiedyr og produksjonsdyr, ledende populasjonsmedisin og helsestyring på husdyr og fisk. Fakultetet er landets fremste henvisningssykehus for sports og familiedyr. VetBio har landets største forskningsportefølje innen helse, avl, fôr og ernæring på fisk. Virkemidler. Fakultetet har innen 2018 styrket nevnte posisjoner gjennom fremragende innsats innen forskning, utdanning av nye kandidater, teknologisatsing og tidsriktig infrastruktur samt med offensiv formidling og synlige innovasjoner. Dette er oppnådd sammen med nasjonale og internasjonale allianser innen akademia, næring og finans. Kultur. Høye faglige krav og ambisjon både i vitenskap og profesjonstilnærming sammen med dialogbaserte beslutningsprosesser og ivaretagelse av et godt psykososialt miljø er sentralt for fakultetet.

12 2 Forskning Mål o «Brobyggingsprosjekter». Økt signifikant antall samarbeidsprosjekter mellom instituttene og mellom de to campus innen satsingsfelt for å hente ut ny kvalitet og synergipotensiale: MAT (nye fôrkilder for kosteffektiv matproduksjon, mattrygghet, ernæring, «postgenomics» i avlen, helsestyring hos husdyr, planter og fisk, prosessteknologi, presisjonslandbruk etc), HELSE (basale helsefag, modelldyr, resistensavl, populasjonsmedisin og helsestyring og helseprediksjon bla gjennom «big data», posisjonere Norge som zoosanitært/epidemiologisk laboratorium (modell) pga. sin unike husdyrhelsesituasjon innen smittsomme sykdommer, KLINIKK. Styrke den kliniske forskningen og koblingene til basalfagene, til bioproduksjonen og komparativt til humanmedisinen. DEN NYE BIOØKONOMIEN (kritiske kompetansefaktorer for den blågrønne bioøkonomien: enzymteknologi/bioraffinering, genomics, bioinformatikk, ernæring, helsestyring etc. hos planter, husdyr og fisk. DIGITALT LIV og KONVERGENS Være et viktig bioproduksjon og «en helse» orientert senter i den nasjonale «huben» for «digital lifeconvergence for innovation»: robust utradisjonell flerfaglighet: bioinformatikk, genomics, systembiologi, syntetisk biologi, nanoteknologi og engineering etc. Utvikle og dele tunge kjernefasiliteter som imaging, supercomputing etc. o Kvalitet. Styrker forskningen etterprøvbart både i kvalitet og volum innen ovenstående satsinger. Øke publiseringen i tidsskrifter med høy impact faktor. o Attraktivitet. Styrker miljøenes og våre forskeres attraktivitet etterprøvbart nasjonalt og internasjonalt, herunder også fra næringen (flere næringsallianser) gjennom kombinert økt vitenskapelig kvalitet, relevans og formidling/synliggjøring. o Øker graden av ekstern finansiering med minst 20% som et mål for styrket forutsigbarhet Utdanning Mål o Ny VetBio utdanningspolitikk som bygger opp under egenarten til fakultetet: opprettholde profesjonsstyrken og samtidig utnytte komplementariteten og den totale biovitenskapelige fagstyrken og synergien. Vi har ryddet studieprogramporteføljen i to til tre hovedgrupper: livsvitenskap, (teknologi) og veterinærmedisin og med logiske undergrupper/retninger. Den hierarkiske inndelingen synliggjør mulighetene for nye samarbeidsflater og synergier samt eliminering av parallelle løp (rasjonaliseringsgevinst). Vi skal undervise hverandres studenter i helt annen grad. Forskerlinjer og forskningsoppgaver for BSc og MSc studenter etableres. PhD ordningen: Betydelig styrket samarbeid på oppgaver for PhD studenter. Pedagogisk utdannelse av vitenskapelig nyansatte. Organisering. Nye mulige konkrete felles studietilbud (akvakultur/fiskehelse, bioetikk og agroøkologi, bioøkonomi, bachelor/master i dyrepleie). Utviklet betydelig flere felles «generiske» kurs/emner: Biologi, økologi, kjemi, genetikk, statistikk, kommunikasjon, økonomi, samfunnsmedisin, ledelse. Øke det internasjonale samarbeidet omkring så vel fag, som læringsmetoder. Følge konkret opp EAEVEakkrediteringen mot ytterligere forbedringer og internasjonal anerkjennelse. o Attraktivitet. Fakultetet skal utdanne kandidater som er anerkjente og etterspurte pga faglig styrke, profesjonsferdigheter, kreativitet og samfunnsengasjement.

13 3 o Nye undervisningsmetoder. Utvikle og utnytte nye undervisningsmetoder («distant learning» etc) o SFU. Ha oppnådd status som Senter for fremragende utdanning (SFU) (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen NOKUT) Innovasjon og formidling Mål Etablert næring. Styrket signifikant dialogmekanismene og samhandlingen mellom forskermiljøene og næringsaktørene for å fremme innovasjonen i eksisterende næringer (arena «Vitenparken», workshops, felles innovasjonsprosjekter, labhotell og eksperimentelle fasiliteter for næringen etc) Nyetableringer. Ny dimensjon i tilrettelegging for nyetableringer (lavterskeltilbud for startups, risikoavlastning i tidligfasen, preinkubatorstipend («exist» ordning som i Tyskland), offentlig/privat tidligfase risikokapital (såkorn), inkubator etc). Kultur og kompetanse innen innovasjon (etablert en rekke utdanningsløp innen innovasjon og entreprenørskap, etablert nye meritteringskriterier for forskere og instituttene for innovasjon etc) «Økosystem for innovasjon»: fusjon av formidling og innovasjon, NMBU og Vitenparken har etablert et «Viten og innovasjonssenter» (arenaer, visualiseringsteknologi, tyngre kjernefasiliteter, mediasenter, labhotell og småskala eksperimentelle fasiliteter for næringsaktører, preinkubatorer «kuvøser», inkubatorer, risikofond) Digitalt liv. Tatt nasjonal posisjon med vårt særpreg i nasjonal hub for: «digital lifeconvergence for innovation». (Konferer programflaggskipet til NFRs Biotek 2021). Tematiske satsinger med stort potensiale for å imøtekomme våre samfunnsoppdrag og for å fremme nyskaping. MAT. Videreføring men med nye dimensjoner: flere institutter involvert og helt nye potensialer for kostnadseffektiv matproduksjon og mattrygghet (non human food for animal and fish feed). «Foods of Norway». BIORAFFINERING. Look to campus Ås for bio refinery competence the new driver for the blue/green bio economy DET NASJONALE DYRESYKEHUSET. Det nasjonale dyrehospitalet. «State of the art» infrastruktur og kompetanse for klinisk forskning og behandling av dyr TO BLÅ/GRØNNE REVOLUSJONER. Fortsette å ha kommandoen på sentrale innsatsfaktorer: genetikk, avl, sykdomskontroll og ernæring i primærleddet på planter, husdyr og havbruk. Lede an i den blå revolusjon på land: «Fish barns». NMBU har alle kritiske innsatsfaktorer til å også å lede denne. «FRISKMELDT AGROØKOLOGI». Utdannings og forskningsbasert satsing for å legitimere våre kultiveringsinngrep som en del av biosfæren. Biosentrisk tilnærming versus antroposentrisk (alt menneskeskapt er ikke nødvendigvis skadeverk eller

14 4 «urent» i forhold til vilt og urørt). Våre inngrep er livsviktige for å adressere de store utfordringene: forsyning av mat, energi, klima og miljø effekter, samtidig som biomangfoldet og natur i balanse er uerstattelige verdier. «PATOGENFATTIG». Norge som internasjonal epidemiologisk forskningslaboratorium (modell) for kontroll med smittsomme sykdommer pga unikt fravær av en rekke alvorlig smittsomme sykdommer. DIGITALT LIV. Strategisk posisjonering med VetBios egenart i nasjonalt hub for «Digital life» som sentral kompetanseleverandør til bioøkonomien. (jfr NFRs Biotek 2021 flaggskip). Forslag til vedtak: Fakultetet tiltrer «veikartet» for strategiarbeidet og dens strategiske hovedlinjer slik de framkommer i dokumentet.

15 S 36/2014 Oppfølging av fakultetsstyrets vedtak (S 26/2014) Om pasientgrunnlaget på Ås Fakultet for veterinær og biovitenskap Saksansvarlig: Administrasjonsdirektør og økonomi og eiendomsdirektør Saksbehandler: Instituttleder Ann Margreth Grøndahl og Karen Eeg Taraldrud Arkiv nr: 14/03244 Vedlegg: 1. Utkast til forkjøpsrett 2. Dokumentet «Kritisk viktige tiltak for å sikre pasientgrunnlaget for smådyrvirksomheten Forslag til vedtak 1. Dekan bes om å sluttføre arbeidet med en forkjøpsavtale av Follo smådyrklinikk, basert på fakultetsstyrets innspill, og legge denne fram for universitetsstyret for endelig beslutning. 2. Fakultetsstyret ber dekanen i samarbeid med Institutt for sport og familiedyr om å utarbeide en plan for henvisningssykehuset i tråd med fakultetets strategiske planer, der de finansielle og bemanningsplaner inngår Øystein Lie Dekan NMBU Fakultetsstyret Møtedato

16 2 Saksframlegg Bakgrunnsinformasjon med henvisning til vedtak og dokumenter Sak om pasientgrunnlaget for klinikkdrift på Ås med saksfremstillingen «Kritisk viktige tiltak for å sikre pasientgrunnlaget for smådyrvirksomheten» ble behandlet av fakultetsstyret 27. mai med følgende vedtak: Fakultetsstyret er opptatt av å sikre pasientgrunnlaget for å opprettholde akkrediteringen for veterinærutdanningen, og ber om at dekanen initierer forhandlinger med Follo dyreklinikk om en avtale om en fremtidig overtakelse av klinikken og pasientgrunnlaget. Fakultetsstyret er opptatt av at avtalen utformes slik at man viser sterk interesse for kjøp, men at den utformes slik at det er en mulighet for å vurdere dette oppkjøpet på nytt. Fakultetsstyret ber om å bli orientert om dette arbeidet i løpet av Fakultetsstyret forutsetter at dekanen har god dialog med NMBUs øverste ledelse i dette arbeidet. Fakultetsstyret ber dekanen i samarbeid med institutt for sports og familiedyr å fortsette arbeide med å sikre det best mulige pasientgrunnlaget for å utdanning og forskning. Dette gjelder både førstelinjetjeneste og henvisningsklinikk, og forholdet mellom disse. Dekanen har arbeidet videre med en forkjøpsavtale med Follo smådyrsklinikk. Vedlagt følger et avtaleutkast som vil gi NMBU forkjøpsrett til klinikken, men ingen plikt til å kjøpe. Det er universitetsstyret som må fatte en endelig beslutning og det må også foretas noen formelle avklaringer med Kunnskapsdeptartementet. Utkast til avtalen følger som vedlegg 1. I vedtakets andre avsnitt ber fakultetsstyret om at dekanen fortsetter arbeidet med å sikre det best mulige pasientgrunnlaget både for førstelinjetjeneste og for henvisningsklinikken. I saksdokumentet «Kritisk viktige tiltak for å sikre pasientgrunnlaget for smådyrvirksomheten» (vedlagt) ga vi følgende anbefaling: 1. Bygge opp henvisningssykehuset fram mot 2019 med ca. 3 veterinære stillinger og ca. 10 dyrepleierstillinger. På sikt vil lønnsmidlene i stor grad dekkes inn av pasientbehandlingen. Hovedmålet er å øke antallet henvisningspasienter. 2. Kjøpe Follo Dyreklinikk AS. Dette påfører NMBU en engangsutgift, men de andre alternativene kan på sikt bli svært kostbare for Universitetet. Hovedmålet er å opprettholde dagens nivå med førstelinjepasienter. Dette er et meget viktig strategisk oppkjøp av begrenset omfang (netto ca. 10 mill. kr. etter salg av hus)

17 3 som vil kunne tjenes inn på rimelig horisont og som vil være viktig for alle attraktivitetsfaktorer (studiet, undervisningen, faget, konkurransekraften, osv). Disse to tiltakene vil etter vårt syn sikre nok pasienter til studentundervisningen og til at dagens inntjening på ca. 30 mill. kr per år opprettholdes. Pasientmengden vil også være tilstrekkelig til at vi beholder dagens ansatte med høy kompetanse, får godt kvalifiserte søkere på utlyste stillinger, og kan utdanne internasjonale spesialister. Tiltak 1 er helt nødvendig og viktigere enn tiltak 2. Uten tiltak 1 vil Universitetsklinikken sakke akterut i dagens markedssituasjon. Tilleggsinformasjon Markedssituasjonen har endret seg vesentlig etter 2012 på grunn av kjededannelsen i smådyrpraksis. To store aktører har kjøpt opp flere norske, svenske og finske smådyrklinikker, og innen hver kjede henvises pasienter hovedsakelig kun til egne klinikker. Disse klinikkene henviser minimalt med pasienter til Veterinærhøgskolen. Det vil nå være svært viktig for universitetet å komme godt i gang med kliniske spesialistutdanningsprogrammer slik at ikke kjedene overtar denne rollen i Norge, og blir ledende som landets henvisningssykehus. For å øke universitetsdyresykehusets attraktivitet overfor studenter, spesialistkandidater, henvisende veterinærer og dyreeiere, vil utvikling i retning av et henvisningssykehus være viktig. Opplæringsstillinger vil være et viktig og nødvendig middel for å nå målet. Opplæringsstillingene sikrer universitetet god arbeidskraft med motiverte og hardt arbeidende arbeidstakere i midlertidige stillinger. Spesialistkandidatstillinger er viktige også fordi NMBU skal drive med etterutdanning, og de som har gått gjennom en slik utdanning innehar kompetanse som er sterkt etterspurt i samfunnet. Spesialistutdanningssprogrammer finnes innenfor følgende fagområder i smådyrsykdommer: smådyrmedisin, smådyrkirurgi, oftalmologi, anestesi og smertebehandling, nevrologi, dermatologi, reproduksjonsfysiologi/obstetrikk, radiologi, eksotiske dyr/zoo medisin, onkologi, kardiologi og dyrevelferd/dyreatferd. I tillegg er det spesialistutdanningssprogrammer innen de nærliggende fagområdene klinisk patologi, patologi, parasittologi og farmakologi. EAEVE skriver følgende i sin rapport fra 2014 The trend for increased competition for veterinarians with postgraduate professional qualifications should be encouraged, particularly to increase the number of referral cases specially in the small animal clinic. This strategy includes the education of diplomats in selected fields; nowadays there are several diplomates working in the hospital. This tendency should be potentiated in all fields, but especially in the clinical areas. In this sense, there are only 3 positions for the development of recognised residency programs at the Companion Animal Clinical Sciences; an increase in this number is recommended (side 37).

18 4 Vurderinger Under henvisning til til fakultetsstyresaken i mai, legges det fram et avtaleutkast basert på innspillene i fakultetsstyremøte og samtaler med den andre avtaleparten. Det er dekans vurdering at avtalen er uten forpliktelser, men at den kan uløse forpliktelser dersom universitetsstyret går inn for denne gjennom å ta i bruk opsjonen som ligger i avtalen. Dekanen anser at avtalen som sådan ikke innebærer noen risiko for NMBU, så lenge den ikke tas i bruk. Når det gjelder Institutt for sports og famliedyrmedisin er det viktig at kommer godt i gang med de kliniske spesialist utdanningsprogrammene før flyttingen til Ås. Dette vil være avgjørende for å opprettholde kompetansen ved Universitetsdyresykehuset, sikre tilstrekkelig med pasienter til undervisning og forskning og oppfylle anbefalingen fra EAEVE. Dette vil i tillegg være viktig for at NMBU Veterinærhøgskolen skal inneha rollen som landets høyest kvalifiserte smådyrklinikk og hindre de nylig etablerte kjedene i å overta denne rollen ved blant annet å etablere spesialist utdanningsprogrammer. Etter instituttleders vurdering er det behov for opprettelse av 3 nye midlertidige stillinger og 10 dyrepleierstillinger ved instituttet. Forslag til vedtak 3. Dekan bes om å sluttføre arbeidet med en forkjøpsavtale av Follo smådyrklinikk, basert på fakultetsstyrets innspill, og legge denne fram for universitetsstyret for endelig beslutning. 4. Fakultetsstyret ber dekanen i samarbeid med Institutt for sport og familiedyr om å utarbeide en plan for henvisningssykehuset i tråd med fakultetets strategiske planer, der de finansielle og bemanningsplaner inngår. Vedlegg 1

19 5 UTKAST (ØL ) KET 26/ Avtale utkast om forkjøpsrett til Follo Dyreklinikk mellom Follo Dyreklinikk AS, org nr og Norges miljø og biovitenskapelige universitet (NMBU), org nr ) Bakgrunn for avtalen. Fakultetsstyret for veterinærmedisin og biovitenskap, NMBU har den 27. mai 2014 under sak 26/2014 vist til NMBUs utfordringer med å sikre adekvat pasientgrunnlag for familiedyr ved flytting av veterinærinstituttene til Ås. Fakultetsstyret har bedt om forberedelser til en avtale med Follo Dyreklinikk om mulig overtakelse av klinikken med pasientlister. Som ledd i oppfølging av fakultetsstyrets vedtak fastsetter denne avtale forkjøpsrett for NMBU i tilfelle salg av klinikken til annen side. 2) Forkjøpsrett. NMBU skal ha forkjøpsrett til Follo Dyreklinikk med klinikkens faste eiendom, inventar, utstyr og kundelister og øvrig tilbehør som naturlig hører til forretningen, dersom Follo Dyreklinikk AS selger klinikken. NMBU skal også ha forkjøpsrett ved salg av aksjer i Follo Dyreklinikk AS til annen side. Forkjøpsretten er i begge tilfeller nærmere regulert av bestemmelsene i denne avtale. 3) Konfidensialitet. Opplysninger som partene blir kjent med i forbindelse med avtalen skal betraktes som konfidensielle, når opplysningene er av konkurransemessig betydning, f.eks. tekniske spesifikasjoner, intellektuelle rettigheter, kommersielle ideer, metoder og analyser, handelshemmeligheter samt informasjon om ansattes personlige anliggender. Tvilstilfeller avgjøres av partene i fellesskap. Konfidensialiteten gjelder ikke: informasjon som allerede er offentlig kjent, eller som blir offentlig kjent uten at det skyldes brudd på denne avtale, informasjon som mottakende tredjepart bevislig var kjent med fra før, lovbestemt informasjon til offentlige myndigheter.

20 6 4) Forkjøpsrettens grunnlag. NMBUs forkjøpsrett inntrer dersom Follo Dyreklinikk AS har mottatt og akseptert et bindende bud på aksjer i selskapet eller på klinikken med tilbehør som beskrevet i avtalepunkt 2. 5) Varsel om salg. Styret i Follo Dyreklinikk AS skal varsle NMBU om salg innen 5 virkedager fra aksept av kjøpstilbud. Varsel om salg skal gis skriftlig via brev eller e post og vedlegges kopi av det mottatte bud. 6) Svarfrist for NMBU. NMBU må innen 3 måneder fra mottak av varsel om salg gi skriftlig tilbakemelding om universitetet vil tre inn i avtalen. Dersom NMBU ikke benytter forkjøpsretten etter korrekt mottatt varsel om salg, skal forkjøpsretten bortfalle. 7) Selvstendige forhandlinger. Begge avtaleparter kan når som helst forlange forhandlinger om salg av klinikken med tilbehør uavhengig av forkjøpssituasjonen. 8) Avtalens varighet. Avtalen trer i kraft 1. september 2014 og løper inntil NMBU enten frafaller eller realiserer forkjøpsretten. 9) Tvist. Verneting for denne avtale er Ås forliksråd eller Follo tingrett avhengig av tvistespørsmålet. Ås, 1. september, 2014 Mari Sundli Tveit Harald Stuart Krogstad Small Rektor, NMBU Styreleder, Follo Dyreklinikk AS Postboks 5003 Åsenveien Ås 1400 Ski Kommentarer til avtaleutkastet: Avtalepunkt 7: Avtalen gjelder forkjøpsrett, og er muligens ikke omfattet av regelverk om statlige anskaffelser og anbudskonkurranser. Spørsmålet om offentlig utlysing bør likevel undersøkes. Dersom NMBU går til forhandlinger om kjøp, bør det under alle omstendigheter avklares om vi må lyse kjøpet ut på anbud. Avtalepunkt 2: Det bør vurderes om avtalen skal gjelde: kjøp av (alle?) aksjer i selskapet, slik at selskapets aktiva følger med, eller om avtalen alternativt eller kumulativt kan omfatte selskapets aktiva, herunder bygninger, inventar, utstyr, kundelister m.v.

21 7 Ved kjøp av hele selskapet bør de ansattes rettigheter klargjøres. Kjøp av aksjer forutsetter samtykke fra Kunnskapsdepartementet, jf. av «Reglement om statlige universitetet og høyskolers forpliktende samarbeid og erverv av aksjer» i kraft 1. jan Avtalepunkt 3: NMBU er bundet av forvaltningslovens og offentleglovas regler om åpenhet I forvaltningen. Avtalepunkt 3 er søkt utformet slik at bare opplysninger som kan unntas offentlighet foreslås holdt konfidensielle. Kommentarer 26. august 2014, Karen Eg Taraldrud

22 1 Kritisk viktige tiltak for å sikre pasientgrunnlaget for smådyrvirksomheten Vedlegg 2 Sak: Oppdraget og mandatet (se første kapittel) ble gitt av dekan Øystein Lie 14. februar Rapporten er utarbeidet av: Anna Eggertsdottir (førsteamanuensis og seksjonsleder), Andreas Haga (førsteamanuensis og seksjonsleder), Tone Larsen (driftsleder), Cecilia Hals (driftsleder), Åshild Roaldset (klinikksjef), Ronny Reite (kontorsjef) og Ann Margaret Grøndahl (instituttleder). Saken ble behandlet i instituttstyremøtet 14. mars, sak 6/14, med følgende personer til stede under saksbehandlingen: Nils I. Dolvik, Ellen M. Skancke, Kristin P. Anfinsen, Heidi R. Johnsen, Ingunn R. Hellings, Henning Mørch, Sol Høgset og de eksterne representantene Eva K. Sjøberg, Birgit Ranheim, Jan Gravning og Knut E. Bøe (sistnevnte fra NMBU, IHA, Campus Ås). Mandat for en arbeidsgruppe Det er tidligere dokumentert gjennom IPSOS MMI rapporten at mange av kundene ved Smådyrklinikken ved NMBU Veterinærhøgskolen ikke vil følge med når klinikken flytter fra Adamstua til Ås. Spesielt stort er frafallet iblant kundene til poliklinikken. Ettersom en stor andel av pasientene som kommer til poliklinikken blir rekvirert videre til medisinsk eller kirurgisk utredning og behandling, vil et kundefrafall også gå utover pasientgrunnlaget for medisinsk og kirurgisk klinikk. En slik utvikling vil ha meget uheldige konsekvenser for veterinær og dyrepleierutdanningene, for utdanning av europeiske diplomater, for forskningsaktivitet og for rekruttering og utvikling av høyt kompetent personell. Inntektene vil bli vesentlig redusert. Dette scenarioet er i strid med NMBUs strategi og målsettinger. Institutt for sports og familiedyrmedisin har vurdert ulike strategier og tiltak for å sikre pasientgrunnlaget for smådyrvirksomheten ved flytting fra Adamstua til Ås. Instituttets vurderinger er blant annet bygget på anbefalinger og resultater fra IPSOS MMI rapporten og fra A Å rapporten utarbeidet av veterinær Bente Akselsen. Det er nødvendig at endelig valg av strategi og gjennomføring av tiltak forankres gjennom Fakultetet for veterinærmedisin og biovitenskap og opp til NMBUs ledelse og styre. Arbeidsgruppen bes med utgangspunkt i de to nevnte rapportene og det arbeidet som allerede er gjort ved Institutt for sports og familiedyrmedisin, om å legge fram en begrunnet anbefaling om strategi og forslag til tiltak for å sikre pasientgrunnlaget for smådyrvirksomheten ved flytting fra Adamstua til Ås. Både faglige og økonomiske vurderinger må legges til grunn for anbefalingen. Frist for levering av rapport er 10. april Sammendrag I Stortingsvedtaket om sammenslåing og samlokalisering av UMB og NVH var redusert antall smådyrpasienter et av hovedankepunktene mot flyttingen av NVH. IPSOS MMI rapporten fra 2012 viser at dagens kunder ved Smådyrklinikken i liten grad vil fortsette som kunder etter flyttingen til Ås.

23 2 For å sikre høy kvalitet på undervisningen, kunne utdanne spesialister, få personell med høy faglig kompetanse, få gode søkere til utlyste stillinger og opprettholde EAEVEakkrediteringen er det nødvendig med et pasientantall på dagens nivå som minimum. God veterinærdekning i Østfold, endret markedsituasjon de to siste årene (på grunn av to store oppkjøpskjeder) og stor grad av spesialisering innen smådyrpraksis gjør det nødvendig å iverksette tiltak dersom NMBU har ambisjon om å ha en attraktiv universitetsklinikk med høyt faglig nivå. Uten tiltak antar vi at antallet smådyrpasienter reduseres, og en halvering representerer et årlig inntektstap på 15 millioner kroner. Vi anbefaler følgende tiltak: 1. Bygge opp henvisningssykehuset fram mot Hovedmålet er å øke antallet henvisningspasienter. 2. Kjøpe Follo Dyreklinikk AS. Dette påfører NMBU en utgift (investering til inntekts ervervelse), men de andre alternativene kan bli kostbare for Universitetet. Hovedmålet er å opprettholde dagens nivå med førstelinjepasienter. Begge disse tiltakene vil være nødvendig for sikre nok pasienter til studentundervisningen, til utdanning av internasjonale spesialister, og til rekruttering og utvikling av høyt kompetent personell. Uten disse tiltakene vil Smådyrklinikken raskt sakke akterut i dagens markedssituasjon, og det kan få stor betydning for både inntjeningen og for akkrediteringen. Fagfeltet er en vesentlig del av den totale undervisningen på veterinærstudiet for å sikre høy kompetanse innen generell undersøkelse, sykdomsdiagnostikk og behandling, og har stor overføringsverdi til andre arter og er viktig også for veterinær samfunnsmedisin («One health»). Bakgrunn Vi viser til mandatet fra dekanen om å utarbeide en begrunnet anbefaling om strategi og forslag til tiltak for å sikre pasientgrunnlaget for smådyrvirksomheten ved flytting fra Adamstua til Ås. To utredninger har vurdert pasientgrunnlaget når NMBU Veterinærhøgskolen flytter fra Oslo til Ås; A til Å rapporten i 2010 og IPSOS MMI i IPSOS MMI fant at kun 18 % av kundene som nå bruker Veterinærhøgskolen til sine familiedyr kommer til å fortsette å gjøre det når Veterinærhøgskolen flytter til Ås. I tillegg er det bare 45 % av kundene som sier de vil fortsette å bruke Veterinærhøgskolens spesialister etter flyttingen. Dersom konklusjonene fra rapportene viser seg å være riktige, vil pasienttilgangen etter flyttingen til Ås bli betydelig mindre enn i dag. I Østfold og Akershus er det god veterinærdekning. Dyreeiere er ofte lojale overfor sin veterinær (tilsvarende som for tannlege og lege). Undervisning av veterinær og dyrepleierstudenter fører til at utredning/behandling av pasientene tar betydelig lenger tid, noe ikke alle dyreeiere setter pris på. Disse tre forholdene kan gjøre det utfordrende å etablere smådyrklinikk på Ås med behov for ca pasienter per år. Eierstrukturen i smådyrpraksis har det siste året endret seg vesentlig. For et par år siden ble det etablert tre firmaer i Sverige som kjøpte opp mange av smådyrklinikkene i Sverige. For

24 3 ca. ett år siden valgte to av firmaene å kjøpe opp smådyrklinikker også i Norge. Dette er firmaene Evidensia og Djursjukhusgruppen, og kort informasjon om disse to gis herved: Evidensia Evidensia startade under 2012 när några av Sveriges äldsta och främsta djursjukhus och deras kliniker gick samman. Evidensia är Nordens kvalitetsledande kedja för djursjukvård. Vi erbjuder fler specialister och mer avancerad utrustning än andra. Vi bedriver också mer utbildning och klinisk forskning än andra. Hos oss får viktiga familjemedlemmar veterinärmedicinsk service i världsklass. Tillsammans erbjuder vi ett unikt samarbete kring varje djur. Till den gemenskapen har sedan de finaste djursjukhusen och djurklinikerna i Norden i snabb takt valt att ansluta sig. Idag är vi ca 90 djursjukhus och djurkliniker och Nordens kvalitetsledande kedja för djursjukvård. Vi finns i Sverige, Norge, Danmark och Finland. Djursjukhusgruppen I Djursjukhusgruppen ingår flera av Nordens mest välrenommerade djursjukhus och djurkliniker, med hög kompetens och stora resurser för att möjliggöra fokus på det som är viktigast att leverera vård till våra husdjur av högsta kvalitet. För oss innebär det att vi erbjuder en högkvalitativ djursjukvård, där vi kontinuerligt och systematiskt utvecklar och förbättrar arbetssätt, processer och metoder i våra verksamheter. Djursjukhusgruppen är Nordens ledande företagsgrupp inom kvalificerad djursjukvård för hund, katt och övriga sällskapsdjur, med hög kompetens samt modern och avancerad utrustning. För att ligga i framkant och vara en förebild i djursjukvårdsbranschen investerar vi stort i koncerngemensamma initiativ inom veterinärmedicinsk kompetensutveckling för våra medarbetare, bland annat i form av vidareutbildning och specialisering samt forskning och erfarenhetsutbyten med experter i branschen. I Våra 50 djursjukhus och djurkliniker med 800 medarbetare i Sverige, Norge och Danmark tar tillsammans emot över patienter per år och minst lika många djurägare. Vi fungerar också som remiss och utbildningsinstans för djursjukhus och djurkliniker över hela Norden. Smådyrklinikkene i Evidensia og i Djursjukhusgruppen henviser pasientene i stor grad kun til sine egne klinikker ved behov for videre utredning av pasienter. Veterinærhøgskolens henvisningssykehus benyttes sjelden. Oppkjøpet av smådyrklinikker i Norge har ført til en betydelig tøffere konkurransesituasjon, også for Veterinærhøgskolen. EAEVE krav For EAEVE akkreditering stilles det krav til pasientmengde og pasientkontakt for studentene, og det er krav om døgnkontinuerlig vaktordning for å sikre opplæring i utredning, overvåking og behandling av akutt og intensivpasienter. Det stilles også tydelige krav til dokumenterbar kompetanse hos de ansatte. Det stilles krav til at institusjonen utdanner internasjonale spesialister. For utdanning av internasjonale spesialister kreves et omfattende, forhåndsgodkjent opplæringsprogram, stor tilgang på alle typer pasienter samt døgnkontinuerlig vaktordning. Veterinærhøgskolen må derfor ha minst samme pasientmengde som i dag for å kunne tilby spesialistutdanning. Tilstrekkelig pasientmengde er også nødvendig for å tilknytte seg og beholde høyt kvalifisert personell, fordi uten stor tilgang på et bredt spekter av henviste pasienter kan spesialist kompetansen ikke opprettholdes.

25 4 Follo Dyreklinikk AS og førstelinjepasienter Follo Dyreklinikk AS, som ligger ikke langt fra Ås, har fått tilbud om oppkjøp fra de to dyresykehusgruppene, men har så langt takket nei, og daglig leder har i stedet henvendt seg til Veterinærhøgskolen. Follo Dyreklinikk AS har ca pasientjournaler årlig, som er oppunder samme nivå som det NMBU Veterinærhøgskolen har i dag. Oppkjøp av Follo Dyreklinikk AS vil således sikre tilstrekkelig antall pasienter til førstelinjetjenesten fra dag én, og vil hindre at klinikken kjøpes opp av andre og at området «støvsuges» for pasienter. Dette vil samtidig være en viktig kilde for tilførsel av henvisningspasienter til universitetsklinikken. Henvisningspasienter For å sikre tilstrekkelig med henvisningspasienter, vil det være helt avgjørende at NMBU Veterinærhøgskolen har høyere kompetanse og mer avansert utstyr til diagnostikk og behandling enn det som finnes på private klinikker. Det handler om å være mest attraktiv hvis man skal ha ambisjon om å være ledende. Per i dag har vi høy dokumenterbar kompetanse på mange fagfelt (indremedisin, nevrologi, reproduksjon/obstetrikk, dermatologi, radiologi, anestesi/smertebehandling, oftalmologi, klinisk patologi, patologi og atferd/velferd), men mangler spesialist kompetanse i enkelte fagfelt (kardiologi, onkologi, kirurgi, odontologi). Innen disse fagfeltene bør NMBU Veterinærhøgskolen ha høy kompetanse, mens behovet for spesialistkompetanse innen andre fagfelt er mindre viktig. For å bygge opp henvisningssykehuset for smådyr vil det være behov for ca. 3 nye veterinærstillinger samt ca. 10 nye dyrepleierstillinger. Den økte bemanningen vil i stor grad kunne tjene inn sin egen lønn fra pasientbehandlingen, og vil på litt sikt i liten grad påføre NMBU merutgifter. For å være forberedt på flyttingen bør økningen i bemanningen skje i årene fram mot I tillegg er det særdeles viktig at dagens ansatte ivaretas og beholdes. Kort informasjon om klinikkdrift ved andre veterinære læresteder I Sverige ligger veterinærutdanningsinstitusjonen i Uppsala (SLU), og smådyrklinikken ligger også der. For noen år siden valgte SLU å legge ned vaktordningen på smådyr av rent økonomiske årsaker, men det fikk alvorlige følger for undervisningsgrunnlaget (pasientantallet) også på dagtid, og derved store følger for den totale økonomien. De har derfor etablert døgnkontinuerlig vaktordning igjen, men brukte flere år på å opparbeide tilstrekkelig pasientmengde. I Danmark er nylig KVL (Kongelige Veterinær og Landbohøjskole) slått sammen med København universitet. Produksjonsdyrmedisin, hesteklinikken og flere andre enheter ble nylig flyttet ut av København (ca. 3 mil utenfor København), men smådyrklinikken forble i sentrum og fikk større lokaler i og med at mange andre enheter flyttet ut. Også her er det døgnkontinuerlig vakt, og det er flere som går i beredskapsvakt og kan tilkalles ved behov. Ved Cornell Universitetet (Nord Amerikas «beste» veterinærutdanningsinstitusjon) er det smådyr og hesteklinikk på Campus. I tillegg har universitetet nylig kjøpt opp to eksterne klinikker, en smådyrklinikk og en hesteklinikk, for å sikre tilstrekkelig pasientgrunnlag, i hovedsak til forskningen. De oppkjøpte klinikkene ligger et stykke utenfor universitetsområdet.

26 5 Oppkjøpene kan på sikt være gunstig for NMBU De to oppkjøpsgruppenes oppkjøp av smådyrklinikker kan på sikt være gunstig for NMBU, siden vår uavhengige rolle i økende grad kan bli verdsatt av dyreeierne. Hovedmålet for oppkjøpsgruppene er høyest mulig inntjening, mens hovedmålet for vår smådyrklinikk er utdanning av veterinærer og dyrepleiere med forskning og topp faglig ambisjon som basis. Dette krever imidlertid at faglige og akademiske hensyn vektlegges i mye større grad enn de økonomiske. På sikt vil faglig dyktighet og integritet kunne gi NMBU et fortrinn som dyreeiere og henvisende veterinærer etterspør og verdsetter. Derfor vil det være viktig at NMBU Veterinærhøgskolen ligger langt framme både utstyrsmessig og kompetansemessig, og at tilgjengeligheten er god. Igjen handler det om å være attraktiv. Høy inntjening og mye undervisning I 2013 hadde Smådyrklinikken og Hesteklinikken ved Norges veterinærhøgskole en inntjening (omsetning) fra pasientbehandlingen på 31,6 mill. kr (hvorav ca. 24 mill. kr. fra Smådyrklinikken). Dette dekker en betydelig del av instituttets totale lønns og personalkostnader, som i 2013 var på 63,6 mill. kr. Med andre ord bidrar disse to klinikkene med en stor andel av de totale lønns og personalkostnadene til instituttet. Instituttet er svært undervisningstungt. I gjennomsnitt bruker de fast, vitenskapelig ansatte over 70 % av arbeidstiden til undervisning. Kort informasjon om strategi for markedsføring Klinikksjefen og kommunikasjonsavdelingen startet i 2013 opp arbeidet med å utarbeide en markedsføringsstrategi, og strategien planlegges ferdigstilt innen utgangen av mai måned Kort informasjon om strategi overfor andre klinikker i regionen I Østfold er det meget god veterinærdekning, og Fredrikstad Dyrehospital og Jeløy Dyreklinikk er to store smådyrklinikker med avansert utstyr og høy faglig kompetanse. Jeløy Dyreklinikk har til eksempel MRI (Magnetic resonance imaging), noe NMBU Veterinærhøgskolen ikke har. I tillegg er det mange mindre, veletablerte smådyrklinikker i Østfold som i hovedsak tar i mot førstelinjepasienter. Det er lite sannsynlig at undervisningen av veterinærstudenter i klinisk praksis kan legges til eksterne smådyrklinikker (se punkt 5, side 5). Per i dag har veterinærstudentene to valgfrie uker i differensieringsåret, og de som velger smådyrdifferensiering kan i disse to ukene være ved (godkjent) ekstern smådyrklinikk. Dyrepleierstudentene har i løpet av studiet noen uker praksis ved eksterne klinikker, og Veterinærhøgskolen har skriftlige avtaler om dette med flere av klinikkene i Østfold. Forskningsmessige har vi allerede et godt samarbeid med flere av klinikkene i Østfold, inkludert både Fredrikstad og Jeløy. Dette gjelder både doktorgradsprosjekter og andre forskningsprosjekter. NMBU Veterinærhøgskolen bidrar også i utdanning av nasjonale spesialister ansatt ved klinikkene i Østfold. Målet for NMBU Veterinærhøgskolen bør være at smådyrklinikkens ansatte innehar landets høyeste kompetanse på de viktigste fagfeltene og at klinikken utstyrsmessig er helt i front. For Norges veterinærhøgskole har det aldri vært noe mål å konkurrere med eksterne