Vold og overgrep. - Utvikling av posttraumatisk stress hos utsatte grupper. Anders Dovran, psykologspesialist, PhD

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Vold og overgrep. - Utvikling av posttraumatisk stress hos utsatte grupper. Anders Dovran, psykologspesialist, PhD"

Børre Amundsen
6 år siden
Visninger:

1 Vold og overgrep - Utvikling av posttraumatisk stress hos utsatte grupper Anders Dovran, psykologspesialist, PhD

2 RVTS: Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging - Sentre i alle 5 helseregionene som har ansvar for utvikling og gjennomføring av kompetansehevingsprogrammer og kunnskapsformidling

3 Pappa. Når skal du dø? Vi har alle en grunnleggende antakelse om verden, utformet som en positiv overgeneralisering om sammenheng (Janoff- Bulman, 1992) Traumer utfordrer: Forestillingen om verden som trygg, forutsigbar, meningsfull og antakelsen om at det beste vil skje meg og mine nærmeste Verden er utrygg, ikke forutsigbar eller meningsfull, og det verste skjedde med mamma, meg, lillesøster, lillebror...

4 Livsløpsperspektiv på belastninger Vi må tenke på vold, overgrep og traumer i et livstidsperspektiv Det betyr at vi anerkjenner hvordan barndomsopplevelser med vold og overgrep påvirker et barn Samtidig med oppmerksomhet på hvordan senere krenkelser (vold, overgrep, mishandling) kan være resultatet av møte med de nye vennene, eksempelvis i rusmiljø, den voldelig partneren eller nye kjæresten Kan også innebære andre belastninger (dødsfall, ulykker)

Vold og overgrep, Grefsenerklæringen, 24.04.17 Vi erkjenner at helsetjenestene har en sentral rolle i alle faser av arbeidet mot vold.

5 Vold og overgrep, Grefsenerklæringen, Vi erkjenner at helsetjenestene har en sentral rolle i alle faser av arbeidet mot vold. Vi stiller oss bak denne erklæringen for å styrke det forebyggende arbeidet mot vold og overgrep, og sikre barna riktig hjelp til rett tid

Historisk viktige skillelinjer: Fra krig ute

Traumatisk stress hos barn Traumatisk stress

Hva er en traumatisk hendelse Hva symptomer

6 Historisk viktige skillelinjer: Fra krig ute - til vold i hjemmet I årene Traumatisk stress hos barn Traumatisk stress hos sivile Traumatisk stress hos militære S. Freud J. Bowlby A. Miller II 1980: PTSD diagnosen introdusert Hva er en traumatisk hendelse Hva symptomer på traumatisk stress Vold i familien, seksuelle overgrep, omsorgssvikt Sivile hendelser (ulykker, katastrofer) Stridstraumer og langtidseffekter III Diagnosen forløste enorm utvikling: Forskning og kunnskapsutvikling; Tiltak/Behandling og Rettigheter

7 Tidligere forståelse av seksuelle overgrep Freedman, Kaplan & Sadock`s Comprehensive Texbook of Psychiatry, II Incest in the United states: one out of 1.1 million The act offers an opportunity to test reality an infantile fantasy whose consequences are found to be gratifying and pleasurable such incestuous activities diminish the subjects change of psychosis and allows for better adjustment to the external world

8 Gilbert et al., (2009). The Lancet, 373, barn dør årlig som følge av mishandling/ overgrep (WHO) - Fysisk mishandling: 5-35 % - Psykisk mishandling: 4-9 % - Seksuelle overgrep: % (jenter)/ 5-15 % (gutter) - Fysisk/ psykisk omsorgsvikt: 6-12 % - Vitne til familievold: 8-25 %

9 Hva er en traumatisk hendelse? (PTSD: DSM-5, APA, 2013) Traumatisk hendelse er kjennetegnet ved at den er overveldende og uventet. Det er en hendelse som er en alvorlig trussel mot eget eller andres liv, alvorlig skade, eller seksualisert vold Man kan ha opplevd dette selv (direkte eksponert) Man kan ha vært vitne til at andre er utsatt Man kan ha opplevd at noen en har et nært forhold til er utsatt (familie, venner etc.)

10 Hva er posttraumatiske reaksjoner? (PTSD: DSM-5, APA, 2013) Intrusjon: Invaderende minner/ bilder, drømmer. Invaderende bilder/ følelser kan utløses av ytre forhold triggere (ofte sensoriske, eks. lyd, lukt, stemme) Følges ofte av unngåelse av påminnere for å unngå ubehag/ smerte Endring i tenkning og følelser ofte preget av negativitet til seg selv og emosjoner preget av skyld, frykt, skam og sinne Hyperaktivering: Økt spenningstilstand i kroppen får konsekvenser for søvn, konsentrasjon og hukommelse. Kan oppleve seg som eksplosiv/ aggressiv Plagene kan være svært langvarige, og kan utløses av hverdagslig stress / eller nye ytre påkjenninger (traumer)

11 Ulike typer for traumatiske hendelser Enkeltstående traume (en ulykke, ett overfall) Serielle traumer: Samme type traume, flere eksponeringer (gjentatte seksuelle overgrep) Multiple traumer: Ulike traumer (vold i familien, tap, ulykke, voldtekt) Både serielle og multiple traumer (seksuelle og fysiske overgrep over tid, flere tap, mange voldtekter)

12 Hva er forekomsten av andre traumatiske hendelser i normal populasjon? Naturkatastrofer 51 % Ulykker 48 % Krig (eksponert) 8 % Brå død av familie/ venn (vold, ulykke) 52 % Vitne til fysisk/ seksuell overgrep 33 % Trussel om skade mot familie 32 % Kilpatrick et al., (2013). National Estimates of Exposure to Traumatic Events and PTSD. Prevalence Using DSM-IV and DSM-5 Criteria Journal of Traumatic Stress, 26,

Oppsummert kunnskapstatus Skadelige effekter av traumatisk stress som man har vært utsatt for gjennom barndom og oppvekst kan strekke seg inn i voksen alder, og øker risiko for livslange

13 Oppsummert kunnskapstatus Skadelige effekter av traumatisk stress som man har vært utsatt for gjennom barndom og oppvekst kan strekke seg inn i voksen alder, og øker risiko for livslange vansker som depresjon, PTSD, rusmisbruk, lav utdanning/ arbeidsdeltagelse, kriminalitet, selvmords-forsøk og svekket somatisk helse Fairbank, J. PTSD- RQ, 2008; Gilbert, R et al. The Lancet, 2009

14 Komplekse reaksjoner Følger ikke nødvendigvis stadier Tidlig risiko, fører med seg økt risiko for nye krenkelser Kompliserte livsfortellinger med feil venner, rusmiljø, tap, vold og nye overgrep

15 REMOVED Nathanael Matanick

16 Mingleoppgave (10-15 minutter) Kort dele inntrykk, tanker eller følelser dere sitter med etter filmen Dele om tjenestene der dere arbeider jobber i samsvar med Grefsenerklæringen (fokus på livsfortellinger med vold og overgrep) Hva gjøres? Hva mangler?

17 Forskningsprosjektet «Traumer og psykisk helse» Prosjektstart (2004): Nasjonalt behov for mer kunnskap om interpersonlige traumer (seksuelle overgrep, vold i familien og omsorgssvikt) og psykisk helse Forskningsprosjektet startet med fokus på barnevernsbarn, - et fagfelt som, også internasjonalt, var understudert fra et traumeperspektiv, og beskrevet som «spotty at best» (Rosenfeld et al., 1997) Studien etter hvert utvidet til å omfatte også andre utsatte grupper

døgnavd) (n=138) Fengsel (lav + høy sikkerhet) (n=109/menn) Kontrastgruppe

18 Sample (N=905 pr mai-14 ) og Samarbeidspartnere Barnevern (nåv og tidl) (n=80) Psykisk helsevern (polikl + døgnavd) (n=469) Rusklienter (poliklin + døgnavd) (n=138) Fengsel (lav + høy sikkerhet) (n=109/menn) Kontrastgruppe (videreg skole) (n=84) Aldersspenn år (gj sn 26,9 år) Mann/Kvinne 41,6% vs 58,4%

19 Metode: Forskning som gir noe tilbake Datainnsamling med fokus på at vi skulle gi noe tilbake- dvs. oppsummere funn, anerkjenne historien, avdekke pågående psykiske plager- formilde videre til behandling/ behandler Utformet en mal for praksis (støtte til videre behandlingsfokus) Systematisk kartlegging av hvordan deltagelse var

20 Hvordan kartlegge barndomstraumer hos unge og voksne i 2004? Ingen standardiserte verktøy m gode psykometriske egenskaper. Vi oversatte mest anbefalte verktøy fra internasjonal forskning, Childhood Trauma Questionaire - SF (Bernstein & Fink, 1998; 2003) Selvrapport om 5 ulike typer av barndomstraumer (fysiske, emosjonelle og seksuelle overgrep, fysisk og emosjonell neglekt) Atferds- spesifikke spørsmål, angis på en fempunkts skala (frekvens) fra aldri sant til veldig ofte sant Vi har også kartlagt andre typer livstidstraumer (mishandling, voldtekt, ulykker, tap etc.), samt andre former for belastninger (skolevansker, mobbing, ensomhet, rus i familien)

21 Enkeltleddene i Childhood Trauma Questionnaire - SF Physical abuse Hit hard enough to see doctor Hit hard enough to leave bruises Punished with hard objects Was physically abused Hit badly enough to be noticed Emotional abuse Family said hurtful things Called names by family Parents wished subject was never born Felt hated by family Was emotionally abuse Sexual abuse Made to do sexual things Hurt if subject did not do something sexual Was touched sexually Was molested Was sexually abused Physical neglect Not enough to eat Not got taken care of Parents were high or drunk Wore dirty clothes Not taken to a doctor Emotional neglect Not made to feel important Not felt loved Was not looked out for Family not felt close Family not a source of strength

22 Fordeling av ulike typer mishandling før 18 år Low-Sev Mod-Sev 62,2 52,4 41,7 31,7 25,7 30,4 24,9 33,0 28,0 19,0 EmoAbuse Phys Abuse Sex Abuse Emo Negl Phys Negl Typer mishandling i barndom

23 Kjønn og erfart barnemishandling Male Female 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Emo Abuse2 PhysAbuse2 Sex Abuse2 Emo Negectl2 Phys Neglect2

24 Nåvær. behandl-/omsorgsnivå og erfart barnemishandling 50,0 % Emo Abuse2 PhysAbu2 Sex Abuse2 Emo Negl2 Phys Negl2 45,0 % 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Bvern Polikl Døgnavd Fengsel Kontrast

25 Forhold mellom antall typer mishandling i barndom og symptomnivå i voksen alder 40,0 % 35,0 % 30,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % Andel % Gjsn Spes posttraum sympt (IES-R) Gjsn Gen psykiske plager (SCL-90-R) Ant typer barnemishandling 2,50 2,00 1,50 1,00 0,50 0,00

26 Våre funn viser at informanter som har erfart: 1. Seksuelle overgrep har 5 ganger større risiko for betydelige psykiske vansker smnl med andre deltagere i studien 2. Emosjonell mishandling har 4 ganger..» Fysisk mishandling har 4 ganger..» Emosjonell omsorgssvikt har 3 ganger..» Fysisk omsorgssvikt har 2 ganger»... Dovran et al., Childhood maltreatment and adult mental health. Nord J Psychiatry.

27 De andre delene av historien...

28 Om skreddersøm- livsfortellingsperspektivet! Vi består av flere fortellinger De blå overtrådene: Fakta, anamnese, biografi (det kjente) De røde undertrådene: De vonde opplevelsene, overgrep, sår I behandling mye fokus på Gulltråder: Ferdigheter, anerkjenne mestringsforsøk og styrken ved å ha kommet seg videre/ overlevd Hva er det med deg, hvordan har du klart å komme deg igjennom? Lettere å dele og ta imot?

29 Gutten som falt...

Like dokumenter

Verdier, kunnskap og erfaringer ut i MENNESKEMØTER

Verdier, kunnskap og erfaringer ut i MENNESKEMØTER Eva Dønnestad & Anders Dovran 26.09.17 MenneskeMøteAkademiet Deleoppdrag: Et godt menneskemøte Gå sammen to og to og dele tanker om: Et godt menneskemøte