Innhold: 1. Regjeringens manifest mot mobbing Definisjon hva er mobbing. 3. 9a. 4. Mål for Nardo skole. 5. Respekt. 6.

Transkript

1

2 Innhold: 1. Regjeringens manifest mot mobbing Definisjon hva er mobbing 3. 9a 4. Mål for Nardo skole 5. Respekt 6. Standarder 7. Trivselslederne 8. Forebyggende tiltak mot mobbing 9. Saksgang/tiltak knyttet til Opplæringslovens 9a 10. Konsekvenser dersom mobbing ikke opphører 11. Vedlegg a. Registreringsskjema mobbing b. Kvalitetssikringsskjema c. Mobberingen (Olweus) d. Mobbingens psykologi

3 1. Fra Regjeringens manifest mot mobbing Alle barn og unge har rett til et oppvekst- og læringsmiljø uten mobbing. FNs Barnekonvensjon slår fast at barn og unge har rett til utvikling, medvirkning, ikkediskriminering, omsorg, beskyttelse og selvrealisering. Mobbing svekker disse rettighetene. Vårt mål er at: Alle barn og unge skal ha et godt og inkluderende oppvekst- og læringsmiljø med nulltoleranse for mobbing. 2. Hva er mobbing Med mobbing mener vi gjentatt negativ eller ondsinnet atferd fra en eller flere rettet mot noen som har vanskelig for å forsvare seg. Systematisk utestenging eller gjentatt erting på en ubehagelig måte er også mobbing På denne bakgrunn kan vi si at det er 3 viktige kjennetegn på mobbing: Trakasseringen er ondsinnet og rammende Den pågår over tid Det er ubalanse i styrkeforholdet, både fysisk og psykisk Det er viktig å understreke at opplevelsen av mobbing er subjektiv. Definisjonsretten ligger hos den som føler seg utsatt for mobbing. 3. Hva sier lovverket om mobbing Opplæringslovens kapittel 9a handler om elevenes læringsmiljø. I kap. 9a-1 står det at alle elevar i grunnskolen og vidergåande skolar har rett til eit godt fysisk og psykososialt miljø som fremjar helse, trivsel og læring. Det betyr at ingen former for trakassering og mobbing skal tolereres. I følge opplæringslovens 9a-3 har både ansatte og ledelse ansvar for at krenkelser og mobbing opphører raskt.

4 4. Mål for Nardo skole Et godt psykososialt miljø og et godt læringsmiljø forebygger mobbing. Personalet på Nardo skole og i Sfo, foreldre og elever vil sammen arbeide for å utvikle og opprettholde et mobbefritt miljø, et miljø fritt for krenkende atferd. De voksne skal ha en tydelig nulltoleranse mot mobbing. Enhver som er utsatt for mobbing har rett til å bli hørt. Vi skal: drive et aktivt forebyggende arbeid ha rutiner som avdekker om mobbing foregår følge opp mobbeoffer og mobber skal sikre et godt samarbeid med foreldrene ha klare rutiner for å sikre god dokumentasjon Økt eksponering for og bruk av internett og mobiltelefon blant barn og unge har gitt nye kanaler for mobbing. I dag er derfor mye av mobbingen mer skjult enn tidligere. Det er viktig at vi som voksne er observante og følger med slik at denne type mobbing blir tatt tak i.

5 5. Respektprogrammet Nardo skoles deltakelse i Respektprogrammet skal hjelpe skolen til å utvikle og realisere sitt potensiale for et godt læringsmiljø. Den som merker respekt fra andre får næring til trivsel, vekst og omsorg for andre. Dette gjelder for eleven som får respekt fra læreren og de andre elevene, og for læreren som opplever respekt fra sine kolleger og fra elevene. Grunnprinsippet respekt gir logiske føringer for skoleledelse, for ledelse av elevene og for samarbeid med kolleger og foresatte. For elevene kommer respekt til syne gjennom positiv og ikke negativ atferd. Det prinsipielle virkemidlet er gjensidig respekt og målrettet samarbeid mellom ledelsen og de ansatte på skolen. Autoritativt lederskap skal praktiseres av alle ansatte. Det vil si at alle skal møtes med respekt, alle skal vise omsorg for elevene og stille krav ut fra innarbeidede normer for atferd. Dette er en voksenrolle som har en kombinasjon av omsorg og myndighet. En slik autoritativ tilnærming til lærernes arbeid krever at lærerne opptrer som ledere i klasserommet samtidig som de utvikler gode relasjoner til den enkelte elev slik at de er i posisjon til å korrigere elevatferd kontinuerlig. Positiv atferd Eleven er inkluderende og omsorgsfull overfor medelevene. Overfor læreren er eleven hensynsfull og hjelpsom. Eleven viser respekt ved å gjøre sitt beste i skolearbeidet og ved å ta vare på materiell, skolesaker og bygninger. Ved å sette en tydelig standard og ved å støtte og oppmuntre, stimulerer læreren til disse hovedmålene. Negativ atferd bryter ned. Oppmuntring og anerkjennelse av det positive er en viktig, men ikke tilstrekkelig motkraft. Negativ atferd Mobbing, mangel på konsentrasjon, disiplinproblem, vold, skulk, rasisme og negativ gjengdannelse er atferd som skal forebygges og reduseres gjennom arbeid med Respektprogrammet. Positiv atferd skal roses, negativ atferd må irettesettes når den går over grensen for det akseptable.

6 6. Standarder Vi legger vekt på tydelige standarder som gjelder alle på Nardo skole: Inne: Ute: God start velkommen alle elever skal bli møtt på en vennlig måte Faste rutiner for oppstart og avslutning av dagen Stompakø (stille forflytning) Alle stopper de som løper inne Alle møter presis Det er alltid en voksen ute før barna kommer ut. Dette gjelder både SFO, små- og mellomtrinn. Alle voksne bruker vest Alle fordeler seg på uteområdet Alle bidrar til at barna er i aktivitet Alle hjelper og støtter trivselslederne Alle har aktive øyne, følger med så ingen barn er utenfor i lek og aktiviteter Språkbruk: Gi ros til positiv språkbruk. (ta elevene i å si noe bra!) Alle elever skal snakke hyggelig til hverandre. Elever skal svare hyggelig når medelever og voksne snakker til dem. Voksne skal ikke godta at enkeltelever kommer med negative kommentarer i kroken. Vær ekstra oppmerksom på kommentarer i gymsalen. Elevplakat språkbruk: Jeg skal snakke hyggelig til mine medelever og de voksne på skolen. Jeg skal svare hyggelig når medelever snakker til meg Jeg kommenterer ikke det andre sier eller gjør i kroken. Jeg roser mine medelever. STOPP regelen: STOPP-regelen må overholdes av alle. Når du føler deg truet, vis håndflaten og si STOPP- da har de andre plikt til å stoppe. Det er ikke lov å tulle med regelen.

7 7. Trivselslederne: Nardo skole benytter trivselsprogrammet Trivselsleder. Dette er et program for økt lek og mer trygghet i friminuttene, der klassingene velger andre elever som trivselsledere. Hovedmålet med programmet er å tilby alle skolens elever flere og mer varierte aktiviteter i friminuttene, slik at både 1. klassinger og 7. klassinger, gutter og jenter, finner mer spennende å gjøre. Det er skolens håp og overbevisning at når friminuttene blir morsommere og mer meningsfylt, vil skoledagen som helhet oppleves som mer lystbetont. Vårt mål er at alle elever skal glede seg til å gå på skolen hver dag. Skolegården og friminuttene er i følge mobbeforskere (Olweus, Roland m. fl.) dessverre hovedarenaen for mobbing. Selv om trivselsprogrammet kun er ment å skulle supplere skolenes gjeldende opplegg mot mobbing, er håpet at et mer innholdsrikt friminutt også vil få mobbere på andre tanker.

8 8. Forebyggende tiltak mot mobbing Forebygging handler om kvaliteten på alt faglig og sosialt læringsarbeid ved skolen. Under synliggjøres tiltak som først og fremst har et psykososialt innhold. Hva Når Ansvar Høst Ledelsen på skolen Lærere på trinnet Skolens handlingsplan for mobbing blir gjort kjent for personalet, elevene og foresatte. Skolens aktivitetsplan skal inneholde trivselsfremmende aktiviteter. Trinnregler for godt trinnmiljø. Alle trinn kjenner til og bruker STOPP regelen. Mobberingen blir gjennomgått på alle trinn (se vedlegg). Elevundersøkelsen gjennomføres på 5., 6., 7. trinn. Resultatet av elevundersøkelsen og tiltak drøftes med elever, foreldre og Brukerråd. Trivselsundersøkelser på 1. 4.trinn. Vi bruker kartleggingsvertøyet sosiogram Det skal gjennomføres trinnmøter på alle trinn. Elevråd skoleres om mobbing trinn deltar på elevråd. Skolen deltar på Lerkendalseminaret. Samlingsstund med kultur og trivselsfremmende aktiviteter. Skolen har en egen venneuke med fokus på mobbefri skole. Foreldrekontakter arrangerer trinnaktiviteter. Høst og vår Hver høst Februar/mars Etter gjennomføring av oppsummering Februar/mars Høst Jevnlige trinnmøter. Elevråd hver 14. dag Hver andre uke Januar Høst og vår Lærerne og elevene på trinnet Rektor og inspektør Elevene Rektor og fagleder Rektor og fagleder Lærere på trinnet Rektor og fagleder Lærere på trinn Elevrådsrepresentanter Kontaktlærer for elevråd Rektor Kulturansvarlig Elever og lærere på det trinnet som har ansvar (går på skift). Ledelsen Elevråd og elevrådsleder Foreldrekontaktene

9 1.-4. trinn har vennegrupper. I forkant av hver foreldrekonferanse på trinn gjennomføres elevsamtale med fokus på sosial og faglig utvikling. Dette står i plan for kvalitetssikring. Gjennomgang av skolens respektregler og standard beskrivelser inne og ute. Det er nok voksne ute i friminuttene, med gul respektvest. Trivselslederne organiserer leik ute. Elevmiljøet på trinnet og skal være en agenda på foreldremøtet. Det skal også informere om elevenes og foreldres rettigheter knyttet til Opplæringsloven 9a og handlingsplan mot mobbing. Foreldre skal få informasjon om kommunens og skolens ordensreglement. Plan for treff settes opp Høst og vår Skolestart Hver dag Fire dager i uken Høst eller vår Høst Foreldrekontakter Foreldre er behjelpelig med organisering Personalet og elever Trivselsleder Foreldrekontaktene Rektor Ledelse ved skolen

10 9. Saksgang og tiltak knyttet til mobbing eller andre forhold knyttet til Opplæringsloven 9a Hver mobbesak skal arkiveres med dokumentasjon på hendelsesforløp, oppfølgingsplan, referat fra telefonsamtaler med foreldre, møtereferater etc. Saksgang Ansvar Den i skolen eller SFO som får kunnskap eller mistanke om at Personalet/Innleid en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger, skal personell/ Andre snarest undersøke saken og varsle skoleledelsen og dersom tilknyttet skolen det er nødvendig og mulig, selv gripe direkte inn Foreldre/foresatte (handlingsplikten, jfr. 9 a-3 2. ledd i opplæringsloven) Skolens ledelse Hvis foreldre eller elever oppdager mobbing eller erting, tar de kontakt med skolen. Skolen fyller ut skjema og undersøker saken: 1. Registreringsskjema 2. Kvalitetssikringsskjema Rektor innkaller til møte, drøfter saken og informerer om saksgang. Dersom elev eller foreldre ber om tiltak som gjelder det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krekende atferd som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme, skal skolen snarest mulig behandle saken etter reglene om enkeltvedtak i forvaltningsloven. Gjennomføre et møte med foreldrene og informere hva skolen vil gjøre. I enkeltvedtaket skal det skisseres konkrete tiltak som går direkte på eleven som klager i hht. opplæringsloven 9a. Enkeltvedtaket kan påklages av foreldre jfr. forvaltningsloven 28. Skolen ser på saken på nytt og sammen med foreldre eventuelt i verksetter ytterligere tiltak. Foreldre/foresatte Rektor Kontaktlærer Hvis saken ikke løses, skal kontaktlærer og skolens ledelse arbeide videre med tiltak. Tett samarbeid med hjemmet underveis i saken. Eksterne instanser trekkes inn eks. Barne- og familietjenesten, politi. Ytterligere tiltak vurderes og iverksettes. Det skal skrives referat fra alle møter. Det skal føres logg på alle tiltak. Referat oppbevares i forhold til Personregisterloven. Dersom foreldre ikke er fornøyd etter ny gjennomgang av saken sender de klage til skolen. Skolen forbereder saken i samarbeid med skoleeier for fylkesmannen som behandler klagesaken. Rektor kontaktlærer Rektor

11 Tiltak Samtale med mobbeoffer og mobber. Foreldrene til de aktuelle elevene informeres. Medelever avsvarliggjøres. Skolens ledelse informeres. Ev.tiltak iverksettes. Tiltakene skal evalueres Ansvar Rektor Kontaktlærer Strakstiltak dersom situasjonen er kritisk Kartlegging av situasjonen - Observasjon - Samtaler (elever/ foreldre) Samtalen: Samtale med mobbeoffer - samtalen skal gi eleven støtte - eleven skal få informasjon om hva lærer vil gjøre og det skal gjøres avtale om oppfølging - kontaktlærer må oppfordre eleven til umiddelbart å si i fra dersom det blir gjort nye forsøk på mobbing. - kontaktlærer informerer offerets foreldre og samtaler med dem om tiltakene - oppfølgingssamtaler med offeret innen kort tid (eks.to dager) Alvorlige individuelle samtaler med mobberne/mobberen - kontaktlærer bør alliere seg med en annen lærer eller fagleder/rektor for å understreke alvoret i samtalen - signaliser at de faktiske forholdene er kjent vi vet - budskapet om stopp mobbing blir framført med alvor og tyngde/autoritet - signaliser at den videre utviklingen vil bli nøye fulgt opp - det vil bli negative konsekvenser om ikke mobbingen straks opphører - når møtet er holdt, skal foreldre informeres muntlig - ved behov kan det gjennomføres et oppsummeringsmøte med mobberne individuelt - oppfølgingssamtaler så lenge det er behov for det, også med foreldre ev avslutningssamtale med partene samlet Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Nivå 4 10.Konsekvenser hvis mobbingen ikke opphører Tap av goder eller aktiviteter. Etter avtale med foresatte gis konsekvenser hjemme. Mobberen må skjermes bort fra områder der mobbingen skjer (for eksempel fra friminutt, garderobe, nettet, skoleveien, fellesaktiviteter). Mobberen får undervisning utenfor årstrinnet sitt en periode. Barne- og familietjenesten kontaktes. Skoleteamet / ev. andre instanser kontaktes. Mobberen får undervisning hjemme en periode. Mobberen bytter skole. Politianmeldelse.

12 Se for øvrig Trondheim kommunes forskrift til ordensreglement, sanksjoner. Vedlegg b: Registreringsskjema REGISTRERINGSSKJEMA angående Opplæringslova 9a Dato: Navn på elev, eller den saken gjelder: Hvem har mottatt meldingen? Navn: Henvendelse/melding/forespørsel fra: Eleven selv Andre elever Foreldre/foresatt Ansatt Andre Navn: Melding mottatt pr. Telefon SMS E-post Brev Formelt (avtalt) møte Uformelt møte Type sak: Fysisk miljømobbing Diskriminering Vold Rasisme Annet Beskrivelse av saken (bl.a. hvem som er involvert): Hvordan er saken håndtert? Gjelder saken en mobbesak legges dokumentasjon på hendelsforløpet, oppfølgingsplan, referat fra telefonsamtaler med foreldre, møtereferater etc. som vedlegg til dette skjema. Se Handlingsplan mot mobbing.

13 Kvalitetssikringsskjema. Unntatt offentlighet, offentlighetslovens 13 KVALITETSSIKRINGSSKJEMA - FORVALTNING AV Trinn: 9a-3 /MOBBING Kontaktlærer: Elevens navn: Saken meldt dato: Tiltak Utført dato og underskrift: Registreringsskjema er fylt ut og undertegnet. Kontaktlærer har fått kopi av registreringsskjema. Det er gjennomført samtale(r) med elev som har vært utsatt for mobbing i tråd med skolens interne mobbeprosedyrer. Det er gjennomført samtale(r) med elev/elever som har utført mobbing i tråd med skolens interne mobbeprosedyrer. Det er gjennomført samtaler med foreldrene partene i tråd med skolens interne mobbeprosedyre, og det er skrevet referat fra samtalene. Eventuell kontakt med eksterne instanser. Det er innhentet tilstrekkelige opplysninger om bakgrunn for handlingene til at vedtak om eventuelle tiltak kan fattes. Opplysningene er loggført. Rektor har fattet enkeltvedtak og sendt dette til foreldrene. Brevet inneholder svarslipp. Arkiveres i ESA. Eventuelt vedtak om sanksjoner rettet mot elev/elever som har utført mobbing er i overensstemmelse med skolens vedtatte ordensreglement og eleven og foreldre har fått skriftlig melding om vedtak. Arkiveres i ESA. Kontaktlærer /andre aktuelle i personalet ved skolen er orientert om vedtaket. Tiltakene er evaluert etter 14 dager. Skolen har mottatt svarslipp på vedtaket fra foreldre. Ved en ev. klage på vedtaket: Alle skriv legges ved saken i ESA. Klagen har kommet til skolen innen fristen, jf. forvaltningslovens 28 og 29. Klagen skriftliggjøres, enten fra foreldrene eller i samarbeid med skolen. Foreldrene har mottatt foreløpig svar på klagen. Skolen har gjort en ny vurdering i samarbeid med skoleeier. Dersom klagen tas til følge: Alle skriv legges ved saken i ESA. Det er fattet nytt vedtak som sendes foreldrene til den/de involverte. Dersom klagen ikke tas til følge: Alle skriv legges ved saken i ESA. Klagen og all skriftlig dokumentasjon i saken er oversendt fylkesmannen.skoleeier informeres. Alle dokumenter i saken skal lagres i ESA og være unntatt offentlighet, jf. offentlighetslovens 5a. Eventuelle andre opplysninger påføres på baksiden av arket. Eventuelle andre opplysninger føres på baksiden av arket Ikke relevant: Dato Rektors underskrift

14 Mobberingen Reaksjonsmåter med hensyn til mobbing Mobber Yvonne medløper håndlanger forsvarer Yvonne støttespiller passiv mobber passiv støttespiller mulig mobber uengasjert tilskuer mulig forsvarer

15 FORSIDEBILDET Forsidebildet Mobbingens psykologi G K Fosse Illustrasjonsfoto A. Huber/U. Starke, Corbis/SCANPIX Alle barn kan bli mobbet. Det som trengs, er en som mobber. Barn som mobber, mangler ofte empati og er flinke til å gjette hva andre tenker (1). Dette gir dem et forsprang i forhold til andre barn. De kan lure andre og få lærerne til å tro at det var den andre som begynte (2). Gutter som mobber, bruker fysisk makt, jenter har mer psykologiske metoder (3). Jenter blir mobbet av både jenter og gutter, hvilket kan forklare at de rapporterer mer plager. Les mer om mobbing på side Mobbing forekommer ikke bare mellom barn eller på skolen, det skjer også mellom søsken og på arbeidsplasser. I en dansk bok, Undtagelsen, forteller forfatteren Christian Jungersen om en mobbeprosess som utvikler seg på en arbeidsplass (4). Denne prosessen viser seg å ha mye til felles med den prosessen som kan lede til folkemord. Jungersen refererer til en rekke sosialpsykologiske eksperimenter som viser at målet er å isolere offeret. Når offeret er isolert, kan mobbingen fortsette uforstyrret.

16 Det er vanskelig å forhindre at mobbing begynner, men vi kan stoppe selve mobbeprosessen. Barn må ikke isoleres i skolegården! Venner beskytter mot mobbing. Hvis barnet ikke beskyttes og får hjelp, er det en stor risiko for at det utvikler en negativ selvoppfatning. Omtrent halvparten av pasientene i voksenpsykiatrien ble mobbet på skolen (5). Derfor er forebygging viktig. Litteratur Sutton J, Smith PK, Swettenham J. Social cognition and bullying: social 1. inadequacy or skilled manipulation? Br J Dev Psychol 1999; 17: Roland E. Strategi mot mobbing. Oslo: Universitetsforlaget, Olweus D. Bullying at school: what we know and what we can do. Oxford: 3. Blackwell, Jungersen C. Undtagelsen. København: Gyldendal, Fosse GK. Mental health of psychiatric outpatients bullied in childhood. 5. Doktoravhandling (dr.med.). Trondheim: Institutt for nevromedisin, Det medisinske fakultet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Litteratur/ kilder Manifest mot mobbing Arbeid mot mobbing. Veileder for ansatte og ledere i grunnskolen. Respekt