FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Transkript

1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM TIL BEHANDLING I TINN KOMMUNE REGULERINGSPLAN FOR RJUKAN NÆRINGSPARK / RJUKAN TECHNOLOGY CENTER - TINN KOMMUNE Dato: Forslagsstiller: Reguleringsarkitekt: , revidert Rjukan Technology Center AS Arkitektene Astrup og Hellern AS, i samarbeid med Roll Johnsen Arkitektur AS Planprogram for Rjukan Technology Center side 1 av 28

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING BAKGRUNN FORMÅLET MED PLANARBEIDET KRAV OM REGULERING OG PLIKT TIL KONSEKVENSUTREDNING OM PLANPROGRAM OG KONSEKVENSUTREDNING 4 2. PLANAVGRENSNING 5 3. KORT OM EKSISTERENDE SITUASJON 5 4. OVERORDNEDE PLANER OG FØRING STATLIGE FØRINGER: REGIONALE FØRINGER KOMMUNEPLAN FOR TINN KOMMUNE STRATEGISK NÆRINGSPLAN 2010: KOMMUNEDELPLAN FOR RJUKAN FORSLAG TIL REVIDERT KOMMUNEDELPLAN FOR RJUKAN: SØKNAD OM VERDENSARVSTATUS FOR RJUKAN: 8 5. HOVEDPUNKTER I PLANFORSLAGET 9 6. TEMA SOM FORESLÅS UTREDET KULTURMINNER OG KULTURMILJØ SKRED GRUNNFORURENSNING TRAFIKK STØY RISIKO- OG SÅRBARHET NATURMILJØ TEKNISK INFRASTRUKTUR ENERGIFORSYNING LANDSKAP OG FJERNVIRKNING NÆRINGSUTVIKLING OG ARBEIDSMARKED PLANTEMA SOM BESKRIVES ALTERNATIVER PLANPROSESSEN PLANPROSESSEN SÆRLIG OM MEDVIRKNING: PLANLAGT FREMDRIFT: KONTAKTINFO UTTALELSER VED MEDVIRKNING GENERELT OM UTFØRT MEDVIRKNING I PLANPROSESSEN LISTE OVER MOTTATTE UTTALELSER VED PLANOPPSTART OG VARSLING AV PLANPROGRAM SAMMENDRAG OG KOMMENTARER TIL UTTALELSER HENVISNINGER 28 side 2 av 28

3 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Rjukan næringspark ble etablert i 1989 da Norsk Hydros gjødselsproduksjon på Rjukan ble besluttet nedlagt. Næringsparken er totalt på ca. 315 dekar og utgjør hoveddelen av området som inngår i planområdet. Flere av de gamle store produksjonsbygningene på området er revet og disse tomtene står uutnyttet. Det er også noen ledige lokaler på området. Rjukan Technology Center AS (RTC) er et nystiftet selskap som ønsker å etablere ny virksomhet i Rjukan næringspark. RTC er i en kjøpsprosess med Norsk Hydro om kjøp av næringsparken, og ser for seg etablering av datasenter, IKT- virksomhet, annen næringsvirksomhet og støttefunksjoner. I tillegg ønsker man å opprettholde dagens virksomhet. Planen vil gi nye arbeidsplasser i forbindelse med anleggsperioden og i de nye bedriftene. Målsettingene er at Rjukan næringspark skal bli et moderne og attraktivt vekstområde for industri og industrietablering og å etablere nye kompetansearbeidsplasser og høyteknologisk produksjonsteknologi basert på de primære innsatsfaktorene i Rjukan. 1.2 Formålet med planarbeidet Planarbeidet har som formål å legge til rette for etablering av Rjukan Technology Center med en samlet utbygging på anslagsvis ca m2 ny bebyggelse, fordelt på flere utbyggingstrinn og ulike næringsformål. Planen medtar eksisterende virksomhet og naturlig utvikling av denne. 1.3 Krav om regulering og plikt til konsekvensutredning Kommunedelplan for Rjukan (1997) krever ny reguleringsplan før utbygging. Næringsparken omfattes ikke av reguleringsplan per i dag. Forslagsstiller har i dialog med Tinn kommune, som er planmyndighet, kommet frem til at planforslaget skal konsekvensutredes. Planforslaget legger til rette for ny industri/næringsbygg på mer enn m2 bruksareal og med investeringer på mer enn 500 millioner kroner. Det følger av Forskrift om konsekvensutredninger 2, bokstav f, jf. forskriftens Vedlegg 1, punkt 1 og 37, at planen da må konsekvensutredes. side 3 av 28

4 1.4 Om planprogram og konsekvensutredning Planprogram Planprogram er beskrevet i plan- og bygningslovens kapittel 4. Hensikten med planprogram er også beskrevet nærmere i Forskrift om konsekvensutredninger av , 6. Her fremgår det blant annet at planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet og hvilke problemstillinger som anses viktig for miljø og samfunn. Man skal vise hvilket område planen gjelder. Det skal redegjøres for hvilke tema som skal utredes og utredningsmetoder bør fremgå. Realistiske og relevante alternativer skal beskrives og det skal fremgå hvordan disse er tenkt behandlet. Videre skal det gjøres rede for hvordan prosessen vil forløpe, med blant annet medvirkning. Planprogrammet fastsettes av planmyndigheten. I dette tilfellet er planmyndigheten for reguleringsplanen Tinn kommune. Konsekvensutredning Planprogrammet og forskriften er grunnlag for det etterfølgende planforslaget med konsekvensutredning. Kravene til planforslag med konsekvensutredning er beskrevet i forskriftens 9 og i forskriftens vedlegg III. Det forutsettes blant annet at konsekvensutredningen skal være beslutningsrelevant. Man skal benytte foreliggende kunnskap, men det skal innhentes ny kunnskap ved behov. Man beskriver virkningene for miljø og samfunn hvis de ikke er utredet tilfredsstillende i overordnet plan. Tilpasninger til omgivelsene og eventuelle avbøtende tiltak skal redegjøres for, og det skal også redegjøres for hvordan de faktiske virkningene av planen kan avdekkes. side 4 av 28

5 2. PLANAVGRENSNING Planområdet omfatter hovedsakelig Rjukan næringspark. Også del av dalsiden i sør medtas for å muliggjøre eventuelle ras- og skredsikingstiltak, og regulering av fareområde der ny trafostasjon planlegges. Videre medtas eksisterende vei ved videregående skole, veisystem i øst og veitilknytning over Måna til Sam Eydes gate, i tilfelle utredningene tilsier noen form for oppgradering av brua eller veien. Planavgrensningen må anses som omtrentlig. Måna inngår ikke, men Fabrikkbrua og kryss ved Sam Eydes gate inngår. Det er mulig at planområdet vil bli innskrenket senere i prosessen. Det viste området er på ca. 544 daa. På illustrasjonen viser område i rødt utvidelse som er ønsket av Fylkeskommunen i forbindelse med planlagt fredningssak, og som medtas som justert planavgrensning. Planområdet omfatter flere eiendommer der Norsk Hydro Produksjon AS/Hydro Transport AS og Tinn kommune (Såheimsveien 18, gnr. 129/bnr 32) er hjemmelshavere. Rjukan Støp fester gnr 129, bnr. 33, snr. 1 av Norsk Hydro Produksjon AS. 3. KORT OM EKSISTERENDE SITUASJON Rjukan by ligger i Vestfjordalen, vest for Tinnsjøen i Tinn kommune. Byen ble grunnlagt da Norsk Hydro etablerte Rjukan Salpeterfabrikker på begynnelsen av tallet. Industrien baserte seg på tilgang til store mengder elektrisk kraft ved utnyttelses av vannkraft. Industriutviklingen ga grunnlag for en byutvikling med datidens fremste arkitekter og planleggere. På det meste hadde Rjukan over innbyggere, men innbyggertallet falt da Norsk Hydro etter 1960 gradvis flyttet ut industriaktiviteten. Rjukan har i dag ca innbyggere (ikke medregnet Miland). Næringsparken ligger sørvest for og nært Rjukan sentrum. Parken inneholder flere bygninger med høy arkitektonisk kvalitet og særpreg. Eksisterende bebyggelse på planområdet er lokaler for produksjon, industri, lager, kontor og videregående skole. Næringsbebyggelsen utgjør i størrelsesordenen m2 bruttoareal, og det er i dag ca. 22 bedrifter på området. Anslagsvis 80-90% av næringsparkens eksisterende lokaler er utleid. Området har atkomst via fabrikkbrua og fra øst. Eksisterende bebyggelse er vist mer detaljert på kart som er vedlagt planprogrammet. side 5 av 28

6 Planområdets beliggenhet ved Rjukan by: Ortofoto av størstedelen av planområdet: Planprogram for Rjukan Technology Center side 6 av 28

7 4. OVERORDNEDE PLANER OG FØRING 4.1 Statlige føringer: Rikspolitiske retningslinjer (RPR), rikspolitiske bestemmelser (RPB), statlige planretningslinjer og planbestemmelser gir føringer/rammer for reguleringsplanleggingen. I denne saken vurderes følgende RPR som relevante for planområdet: RPR for samordnet areal og transportplanlegging (1993): Retningslinjene angir at det skal legges vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen i byggesonene i by- og tettstedsområder. Det skal bygges opp om eksisterende infrastruktur. Utformingen av utbyggingen bør bidra til å bevare grøntstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og de estetiske kvalitetene i bebygde områder RPR for barn og unges interesser i planleggingen (2008): Nasjonale målsetninger er blant annet å sikre barn et oppvekstmiljø som gir trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har kvaliteter i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. 4.2 Regionale føringer Regional planstrategi Bærekraftige Telemark : Planstrategien ble vedtatt av Fylkestinget Strategien bygger på en visjon der samfunnsendringene ses i et helhetsperspektiv og bærekraftig utvikling nås gjennom, bærekraftig miljø, bærekraftige sosiale forhold og bærekraftig økonomi. Strategien peker på at Telemark har utfordringer blant annet når det gjelder befolkningsutvikling og utdannelsesnivå. Plantema i strategien er kunnskap, nyskaping og næringsutvikling, klima og miljø, attraksjon og livskvalitet og infrastruktur og transport. Regional plan for nyskaping og næringsutvikling: Planen er til høring med frist Det angis 5 satsningsområder: regional kunnskapskultur, innovasjonsmiljøer og samspillsarenaer, attraksjonskraft, næringsvennlig offentlig sektor, samt miljøteknologi og fornybar energi. 4.3 Kommuneplan for Tinn kommune Kommuneplanen ble vedtatt i 2007, med prioritering/endring av samfunnsdelen. I kommuneplanens samfunnsdel er fokuset for næringsutviklingen Reiselivskommunen Tinn. Strategiområdene er næringsliv og kompetanse samt estetikk, kultur og identitet. I arealdelen er området vist som industri. Tinn kommune opplyser at det er Kommunedelplan for Rjukan fra 1997 (se under) som gjelder for området når det gjelder arealbruk. Kommuneplanen er under revisjon. I planprogrammet for Kommuneplan side 7 av 28

8 Følges den strategiske næringsplanen fra 2010 opp med bredere målsetninger for næringslivet. 4.4 Strategisk næringsplan 2010: Det skal skapes attraksjonskraft for kommunen som bo- og etablerersted. Flere attraktive arbeidsplasser skal skapes i Tinn. Eksisterende arbeidsplasser skal videreutvikles og det skal stimuleres til nyetableringer, nyskaping og fornyelse. Det skal tilrettelegges for næringsutvikling og en god dialog med næringslivet, og arbeides med rammebetingelsene for næringslivet. 4.5 Kommunedelplan for Rjukan Kommunedelplanen ble vedtatt av Tinn kommunestyre og gir rammer for arealbruk og byforming. Det stilles krav om at det foreligger reguleringsplan eller bebyggelsesplan for nye tiltak. Tinn kommune opplyser at det ikke foreligger annen reguleringsplan for Rjukan Næringspark. For byggeområder er det krav om tilfredsstillende tekniske anlegg, elektrisk forsyning, trafikksikker atkomst mv. før utbygging finner sted. Det stilles også krav til god estetisk utforming iht. bebyggelsens funksjon og at det tas hensyn til eksisterende terreng og bebyggelse. På plankartet er området vist som næringsområde. For næringsområder er det angitt formål som forretning, industri, kontor, småindustri, engrovirksomhet og tyngre handelsvirksomhet. Det tillates ikke detaljhandel eller service som hører naturlig til i sentrumsområdet. Deler av området er vist til offentlig vei, og dalsiden er vist som LNF- område. Syretårnet i Næringsparken er i planen båndlagt til bevaring og er nå vedtaksfredet. Lokstallen med skinnegang nord for Snekkververkstedet var i planen oppgitt som varslet fredet. Tinn kommune og Telemark fylkeskommune opplyser at siden 1997 er kulturminnestatusen annerledes enn det planen angir, og det nå er kulturminneinteresser knyttet til flere bygninger på området. 4.6 Forslag til revidert kommunedelplan for Rjukan: Det er igangsatt planarbeid for revisjon av kommunedelplanen. Planprogrammet er fastsatt av Tinn kommunestyre Programmet angir at revisjonen vil ha verdensarv og næringsutvikling som hovedtema, og det angis at det også er store verneverdier knyttet til Rjukan næringspark. Det skal vurderes bedre kobling mellom næringsparken og sentrum, samt mer publikumsrettet aktivitet i deler av området. 4.7 Søknad om verdensarvstatus for Rjukan: Norge har ført Rjukan opp på tentativ liste for verdensarv i 2009 for temaet hydroelektrisk kraftproduksjon prosessindustri industristed. Som verdensarv kan dette omfatte anlegg for kraftproduksjon, industrianlegg, transportsystem og stedsdannelse knyttet til disse aktivitetene. Miljøverndepartementet startet nominasjonsarbeidet i 2010, og det kan bli avgjort i 2012 om Rjukan oppføres på listen. side 8 av 28

9 5. HOVEDPUNKTER I PLANFORSLAGET Planavgrensningen er vist tidligere i dette dokumentet. Etter ønske fra Tinn kommune medtas hele næringsparken og arealer helt frem til Måna, inkludert skolen. Måna er ikke del av planområdet. Ny plan- og bygningslov skiller mellom områderegulering og detaljregulering. For dette planforslaget foreslås det fra tiltakshaver at planen utarbeides som en områderegulering, der deler av området blir regulert detaljert nok til at det kan søkes om byggetiltak basert på denne reguleringsplanen. For delområder som ikke reguleres detaljert nok, stilles det krav om utarbeidelse av detaljregulering før nye bygg kan oppføres. Reguleringsplanen skal legge til rette for utbygging av nye lokaler for høyteknologisk produksjonsteknologi basert på de primære innsatsfaktorene til Rjukan. Anlegget skal bli et moderne og attraktivt vekstområde for industri- og næringsetablering. Det foreslås ny bebyggelse på anslagsvis m2. Dette er et foreløpig estimat. Utnyttelsesgrad belyses nærmere senere i planprosessen. I tillegg skal det legges til rette for videreutvikling av eksisterende bygninger og virksomheter. Den nye bygningsmassen formes ut fra industri- /næringsformålet og virksomhetens funksjonskrav. Bygningene skal signalisere et moderne arkitektonisk uttrykk og det vil bli stilt krav til struktur, form og kvalitet. Rjukan søker om oppføring på UNESCOs verdensarvliste. Det er ønskelig at planene for ny næringsvirksomhet og bygningsmassen ved sin utforming og sitt funksjonelle uttrykk skal bidra til å styrke UNESCO- søknaden. Det vil bli stilt krav om at bygningene skal få en modulering og oppdeling i tråd med de historiske bygningene i plassering, retning, volumer, skala og materialbruk. Planen medtar også areal for planlagt lokalisering av trafostasjonen som skal betjene anlegget. Trafostasjonen, kraftledninger mv. skal ikke plan- eller byggesaksbehandles etter plan- og bygningsloven, men i konsesjonssøknad til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), og behandles etter energiloven. Dette følger av pbl Området medtas likevel slik at man kan regulere nødvendige arealer til fareområder mv. Det medtas også nødvendige arealer av dalsiden for å muliggjøre skredsikringstiltak. Reguleringsformålet er hovedsaklig næringsformål med vekt på industri, lager og kontor. Skolen opprettholdes (undervisningsformål). Det reguleres fareområde i forbindelse med trafostasjonen. Kulturminner reguleres blant annet med hensynssoner og juridisk bindende bestemmelser. side 9 av 28

10 6. TEMA SOM FORESLÅS UTREDET Plan- og bygningsloven angir flere hensyn som er viktige i planleggingen. I lovens formålsparagraf ( 1-1) er hensyn som bærekraft, medvirkning, universell utforming, barn og unges oppvekstkår og estetikk fremhevet. Om planleggingen er det også angitt viktige hensyn ( 3-3). Blant dem nevnes tilrettelegging for verdiskaping og næringsutvikling, tilrettelegging for god utforming av bygde omgivelser samt klimahensyn gjennom løsninger for energisforsyning og transport. Videre skal planleggingen fremme samfunnssikkerhet. Tiltakshaver har vært i innledende samtaler med Tinn kommune, Telemark fylkeskommune og Riksantikvaren. I disse samtalene er det særlig utredning av kulturminner, skredfare samt grunnforurensning som er identifisert som viktige problemstillinger for miljø og samfunn. Også andre tema har vært diskutert. Basert på dette og forslagsstillers egne vurderinger foreslås det at følgende plantema utredes i konsekvensutredningen: 6.1 Kulturminner og kulturmiljø Definisjon av utredningstemaet: Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljø er en samling av kulturminner eller områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer er en del av våre omgivelser og skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser og som grunnlag for opplevelse og videre samfunnsutvikling Begrunnelse for utredningen og utfordringer: Det er en rekke nyere tids kulturminner av regional og nasjonal interesse på og i nærheten av planområdet. I tillegg søker Rjukan om oppføring på UNESCOs verdensarvliste med utgangspunkt i hvordan industrisamfunnet Rjukan viser et unikt tidsbilde i verdenssammenheng av den moderne industrielle revolusjonen, som åsted for utnyttelse av vannkraft og produksjon av kunstgjødsel. Nominasjonen bygger på 4 pilarer som til sammen utgjør industrisamfunnet som helhet: Kraftproduksjonen, fabrikkområdet, byen Rjukan og transportåren Rjukanbanen. Ny bruk og virksomhet på deler av området som utgjør Rjukan næringspark vil kunne bygge opp under Rjukans videre liv som industrisamfunn, men må forholde seg til disse grunnpilarene for å opprettholde status som nominert. Planområdet omfatter hele Rjukan næringspark som utgjør det meste av Norsk Hydros fabrikkområde. Området har i dag flere eiere. Planområdet er en vesentlig del av både Rjukan by og fabrikkområdet som kulturmiljø, og anlegg, strukturer og bygningsmasse innenfor planområdet utgjør sentrale kulturminner hvorav flere er i fredningsklasse. På området som er aktuelt for utbygging har det tidligere også stått meget store produksjonsbygninger (blant annet tårnhus I og II, filter og sikteanlegg og syre- konsentrasjon/tapperi) som nå er revet. Utfordringen i planarbeidet er hvordan eksisterende bygninger/kulturminner og ny bebyggelse kan virke sammen på en god måte og bidra til at industrisamfunnet Rjukan gis utviklingsmuligheter og samtidig ivaretar sin unike kulturhistorie. For å belyse denne side 10 av 28

11 problemstillingen er det nødvendig å samle og analysere kunnskap om kulturminnene innenfor planområdet og kulturmiljøet de er en del av Utredningens omfang og metode: Utredningen vil ta utgangspunkt i Riksantikvarens DIVE- metode for kulturhistorisk stedsanalyse for å sortere og drøfte hvilke sosiale, økonomiske, kulturelle og fysiske historiske særtrekk som er grunnleggende for forståelsen av Rjukan. Gjennomføring av analysen gjøres i dialog med Riksantikvaren og Telemark fylkeskommune for å avklare nivå og omfang for analysen og for å sikre grunnlaget for verdensarvsøknaden. I DIVE- analysen vil det utarbeides en såkalt DIVE- matrise som vil fungere som en oversikt over kulturminneverdiene som ligger til grunn for å vurdere Rjukan som verdensarvkandidat og til å synliggjøre hvilke aktiverende faktorer som kan introduseres for å ivareta og styrke Rjukans posisjon både som verdensarv og levende kulturmiljø. DIVE- analysen beskrives gjerne gjennom fire trinn, fra en beskrivende fase via fortolkning og vurdering til den aktiverende fasen, som delvis overlapper hverandre. I analysen av Rjukan næringspark vil målsettingen for området forene utbyggingsbehov og styrke grunnlaget for verdensarvnominasjon være førende for hvordan disse fasene gjennomføres. Beskrivelse og fortolkning av bygninger og fabrikkområde gjøres dermed med tanke på lesbarheten av produksjonslinjer fra tidsperioden 1907 til ca 1940 som utgjør kjerneperioden for forståelse av det som gjør Rjukan aktuelt som verdensarv. Hovedvekten av analysen vil fokusere på områdenivå og dermed forsøke å vise hvordan ny bebyggelse og nye funksjoner kan bidra til å gi området en lesbarhet som ivaretar både historien og dagens industriuttrykk. Lesbarhet vil stå sentralt både som nær- og fjernvirkning for forståelse av området og dermed stille krav også til uteområder og tilgjengelighet i planområdet. DIVE- analysen av Rjukan næringspark vil være basert på utredernes vurderinger av området. Medvirkningsaspektet i DIVE- analysen omfatter her møter med kommune, fylkeskommune og Riksantikvaren. Dette kan suppleres med innspill fra lokale ressurspersoner på lokalhistorie. I forbindelse med dette utredningstemaet eller andre utredningstema vurderes også innvirkningen som rassikingsstiltak, sikkerhetsforanstaltninger, transport/trafikk i anleggs- og driftsfasen, fjernvirkning, samt ny bebyggelses utforming har på kulturminneinteressene. 6.2 Skred Definisjon av utredningstemaet: Utredningstemaet gjelder skredfare, og hvordan man kan trygge seg mot skred Begrunnelse for utredningen og utfordring: Bakgrunnen for at temaet utredes er at området har skredhistorikk med kjente hendelser. På tallet omkom 6 personer da et skred rammet området. NGIs foreløpig vurdering er at det er størst fare for steinsprang, fjellskred og jordskred og at det kan bli aktuelt med sikringstiltak i skråningen og/eller krav til dimensjonering/utforming av bygninger. Plan- og bygningslovens krav til sikkerhet medfører at sikkerheten må utredes for de planlagte tiltakene. side 11 av 28

12 6.2.3 Utredningens omfang og metode: Utredningen skal omfatte den del av området som kan berøres av skred og ras, og områder på denne dalsiden som kan gi ras/skred på planområdet. Planlagt metode er terrenganalyse, vurdering av historiske hendelser og beregning av hvordan skred/ras kan forløpe. Det skal gis prinsipielle anbefalinger for hvordan tilfredsstillende sikkerhet kan oppnås. 6.3 Grunnforurensning Definisjon av utredningstemaet: Utredningstemaet gjelder jordforurensning innenfor områder hvor det er aktuelt med nye tiltak Begrunnelse for utredningen og utfordring: Den tidligere industrivirksomheten på området kan ha medført forurensning av grunnen. Slike jordforurensninger kan medføre fare for mennesker på planområdet og risiko for spredning. Jordforurensning kan gi føringer for hvordan området bør bebygges og ha konsekvenser for behandling av masser Utredningens omfang og metode: Utredningen skal omfatte den del av planområdet som berøres av nye, planlagte tiltak. Det skal foretas en kartlegging basert på historiske opplysninger og jordprøver. Deretter skal det foretas en vurdering av forurensningssituasjonen i grunnen og identifisere lokaliteter der det er behov for tiltak. 6.4 Trafikk Definisjon av utredningstemaet: Utredningstemaet omfatter veitrafikk og forholdet til myke trafikanter, spesielt barn og unge Begrunnelse for utredningen og utfordring: Den planlagte virksomheten forventes ikke å medføre vesentlig biltrafikk på veinettet i driftsfasen. Anleggsfasen skal gjennomføres i relativt kort og intensiv periode. Under anlegget vil det bli anleggstrafikk som kan medføre problemer for kapasitet og trafikksikkerhet. Hvis to eller flere større anlegg gjennomføres samtidig, kan dette forsterke ulempene Utredningens omfang og metode: Influensområdet vil være fylkesvei 37 gjennom Rjukan sentrum og de aktuelle punktene der nyskapt trafikk kobles til fylkesveien. Utredningen skal beskrive dagens situasjon med vekt på sårbarhet og veistandard. Anleggsfasen og driftsfasen skal vurderes, herunder konsekvenser av anleggsfasens trafikk på fylkesveien. Ved to eller flere større prosjekter som sammenfaller i tid skal dette omtales. Vurderingene skal omfatte trafikksikkerhet generelt, og spesielt for myke trafikanter, barn og unge (herunder skoleveier for gående og syklende, både i anleggs- og driftsfasen). Vurdering av trafikkavvikling og trafikksikkerhet skal omfatte de to påkoblingspunktene til fylkesvei 37. Fremkommelighet vurderes på et overordnet nivå. side 12 av 28

13 Det vurderes om Rjukanbanen er aktuell å benytte under anleggsperioden. Eventuelle avbøtende tiltak skal vurderes. 6.5 Støy Definisjon av utredningstemaet: Støy er definert som uønsket lyd. Utredningstemaet omfatter støy fra trafikk og fra ny bebyggelse Begrunnelse for utredningen og utfordring: Anleggsperioden for ny bebyggelse medfører ulemper som støy i forbindelse transport til og fra området og fra selve byggeaktivitetene. I driftsfasen forventes det ikke virksomhet som har vesentlige ulemper i form av støy, men mulige støykilder i driftsfasen er blant annet støy fra for eksempel tekniske installasjoner som ventilasjons- og kjøleanlegg, og muligens fra nødstrømsgeneratorer. Det vil være behov for å utforme disse slik at gjeldende støykrav overholdes Utredningens omfang og metode: Utredningen skal omfatte en overordnet analyse av støyforholdene og identifisere kritiske områder i forhold til gjeldende grenseverdier for støy. Utredningen skal belyse anleggs- og driftsfase, og blant annet belyse konsekvenser for skolen innenfor planområdet og berørte boliger. Det kommenteres om det er fare for støyrefleksjoner. 6.6 Risiko- og sårbarhet Definisjon av utredningstemaet: Utredning av risiko- og sårbarhet har som formål å gi grunnlag for å forebygge risiko for skade og tap av liv, helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv Begrunnelse for utredningen og utfordring: Det følger av pbl. 4-3 at ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging Utredningens omfang og metode: Utredningen av risiko- og sårbarhet skal skje i henhold til anerkjent metode. Vurdering av hvilke tema som skal belyses er del av analysen. Følgende tema skal omtales: skred- og rasfare, grunnforhold, grunnforurensning, flom/dambrudd, terrormål og stråling. side 13 av 28

14 6.7 Naturmiljø Definisjon av utredningstemaet: Utredning av naturmiljøet har som formål å vurdere tiltakets konsekvenser i forhold til viktige arter og naturtyper. Lokaliteter og sammenhenger mellom lokalitetene beskrives og verdivurderes Begrunnelse for utredningen og utfordring: Detter er aktuelt tema på grunn av mulige rassikringstiltak i LNF- området. Naturmangfoldsloven har som formål å ta vare på naturens biologiske mangfold og økologiske prosesser ved bærekraftig bruk og vern. Behandlingen av temaet bør gi en oversikt over kunnskapsgrunnlaget (jf. 8), og bidra til man unngår vesentlig skade på naturmangfoldet (jf. 9) Utredningens omfang og metode: Utredningen av naturmiljøet skal skje i henhold til anerkjent metode og basert på foreliggende informasjon. Kartleggingen vil basere seg på informasjon fra nasjonale/regionale database for naturmiljø, artsdatabanken og skogdatabaser, samt fra kommunen. 6.8 Teknisk infrastruktur Definisjon av utredningstemaet: Med teknisk infrastruktur menes her overvann, spillvann og vannforsyning (drikkevann og prosessvann), samt fiberkabler Begrunnelse for utredningen og utfordring: Det er behov for å avklare konsekvenser for eksisterende infrastruktur og hva som forutsettes av ny infrastruktur. Det er mulig at det vil bli benyttet prosessvann til kjøling, men kjøleløsningen for anlegget er ikke avklart. Aktuelle alternativer er luftkjøling, kjøling med vann til tørrkjølere, kjøling med vann som gir utslipp av oppvarmet vann, eller en kombinasjon av disse. Det vil derfor være behov for å redegjøre for de prinsipielle forskjellene mellom disse løsningene, hvilken type konsekvenser dette kan få og hvilke tillatelser/avklaringer som er nødvendig. Dette må avgrenses mot tilhørende utredningstema (klima eller naturmiljø) Utredningens omfang og metode: Med bakgrunn i brukernes behov vurderes det om overskuddsvarme/gjenvinning er et aktuelt tiltak. I beskrivelsen gjøres det rede for eksisterende infrastruktur på området og behovet for økt kapasitet. 6.9 Energiforsyning Definisjon av utredningstemaet: Utredningstemaet gjelder forsyning av elektrisk energi til Rjukan næringspark. I hovedsak handler det om utbygging av en ny transformatorstasjon for forsyning til ny side 14 av 28

15 næringsvirksomhet. I tillegg omhandles forsyning til eksisterende virksomhet og hvordan dette kan integreres i en helhetlig løsning Begrunnelse for utredningen og utfordring: Rjukan næringspark forsynes i dag av en 40MVA transformatorstasjon som står inne i selve parken. I tillegg er det en reserveforsyning direkte fra Såheim kraftverk med mindre kapasitet. For å forsyne fremtidig virksomhet i parken må det bygges en ny transformatorstasjon med kapasitet på minimum 120MVA Utredningens omfang og metode: En ny transformatorstasjon utredes i forbindelse med konsesjonssøknad til NVE iht. energiloven. Skagerak Nett foreslår å bygge en 300MVA stasjon med to linjer mot Såheim kraftverk og en linje mot Frøystul kraftverk. I tillegg utredes det en kabelforbindelse til Mår transformatorstasjon og to fremtidige linjer til Vemork kraftverk. Dette vil gi god redundans og høy tilgjengelighet på energiforsyningen. Den nye transformatorstasjonen vil kunne gi rom for utbygging av ny næringsvirksomhet i flere faser/etapper. I konsekvensutredningen for reguleringsforslaget beskrives sammenhengen med transformatorstasjonen og konsesjonssøknaden. Plasseringen av transformatorstasjonen er risikoutsatt for ras/skred og anbefalinger for å gi en tilfredsstillende sikkerhet kan føre til endret plassering av anlegget Landskap og fjernvirkning Definisjon av utredningstemaet: Utredningstemaet omfatter de planlagte bygningene og andre tiltaks påvirkning på landskapsbildet og terrengformene Begrunnelse for utredningen og utfordring: Planområdet var den sentrale delen av Norsk Hydros gamle fabrikkområde. På området har det tidligere stått svært store bygningsvolumer. Problemstillingen i planarbeidet er hvordan en ny bebyggelse kan virke sammen med gjenstående bygninger og terrengets former etter at skredsikringen er utført. De planlagte bygningene vil ha store lengder og volumer som vil endre fjernvirkningen. Det er planlagt sikringstiltak for ras/skred og trafostasjon som ligger i dalsiden. Også disse vil ha betydning for fjernvirkningen og for landskapet Utredningens omfang og metode: Planlagt metode er fotomontasjer, eventuelt 3D- visualiseringer som illustrerer fjernvirkningen av ny bebyggelse og nye anlegg og terrenganalyse. De viktigste ståstedene er fra Krossobanen og Villaveien, men det har kommet innspill om flere standpunkt. Standpunkt for illustrasjonene avklares endelig med kommune og fylkeskommune. Illustrasjonene sammenlignes med dagens situasjon og tidligere bygningsvolum på området. Det knyttes kommentarer til illustrasjonene. side 15 av 28

16 6.11 Næringsutvikling og arbeidsmarked Definisjon av utredningstemaet: Tiltakets virkninger for næringsutvikling og arbeidsmarked beskrives. Det redegjøres for mulige konsekvenser for boligetterspørsel og boligmarkedet i kommunen, og den betydning det igjen kan få for kommunal infrastruktur og service Begrunnelse for utredningen og utfordring: Planforslaget forventes å gi nye arbeidsplasser i kommunen og synergieffekter for nye og eksisterende bedrifter. Beskrivelsen skal omfatte arbeidsmarkedsforhold og hvordan dette påvirker sysselsetting på Rjukan. Vesentlige endringer i arbeidsmarkedet lokalt må ventes å få virkninger for fremtidig boligbygging, og behovet for kommunal service og infrastruktur Utredningens omfang og metode: Det redegjøres for hvilke virkninger tiltaket kan få for næringsutvikling og arbeidsmarked, og hva dette igjen kan medføre av nye forutsetninger for boligbygging, kommunal infrastruktur og kommunal service Klima Definisjon av utredningstemaet: Utredningstemaet omfatter både lokalklimatiske virkninger og eventuelle miljøkonsekvenser som følge av klimagassutslipp Begrunnelse for utredningen og utfordring: Etablering av virksomhet med store krav til kjøling kan gi lokalklimatiske virkninger. Valg av teknologi vil være avgjørende for hvilke virkninger som blir aktuelle. Ved etablering av virksomhet med store krav til energi kan det også være relevant å vurdere eventuelle konsekvenser for klimaet (herunder eventuelle konsekvenser av mulig temperaturhevning i Måna som følge av kjølevannstilførsel) Utredningen omfang og metode: Utredningen skal vurdere eventuelle lokalklimatiske virkninger av etableringen, spesielt knyttet til kjølemetode og kjølesystem. Utredningen skal vurdere eventuelle miljøkonsekvenser som følge av klimagassutslipp Rekreasjon Definisjon av utredningstemaet: Utredningen har som formål å vurdere hvordan rekreasjon kan implementeres som viktig element i totalkonseptet. Rekreasjonsmulighetene og grøntstrukturen skal beskrives, spesielt i forhold til mulighetene langs Måna, knyttet til eksisterende grøntstruktur/gangstier. Fremtidig tilgjengelighet til næringsparken vil være et viktig mål. side 16 av 28

17 Begrunnelse for utredningen og utfordring: Endringen i området kan romme muligheter og begrensninger for adgang til området for rekreasjonsformål. Industrianlegg av denne typen har krav til sikkerhet, og det kan bli utfordrende å kombinere dette med åpen tilgang til området. Søknaden om oppføring i UNESCOs verdensarvliste, hvor utgangspunktet er Rjukansamfunnets industrielle historie, tilsier trolig at området i hovedsak bør være tilgjengelig for allmennheten Utredningens omfang og metode: Utredningen skal skje i henhold til anerkjent metode og basert på foreliggende informasjon. Kartleggingen vil basere seg på kommunale planer, og kommunal informasjon om rekreasjon, friluftsliv og turstier. Database for friluftsområder vil bli utsjekket. Dokumenter vedrørende kunnskapsbasert rekreasjon og forholdet til kulturminner vil kunne være viktige kilder. Positive og negative konsekvenser knyttet til rekreasjon beskrives Forhold til overordnede mål og retningslinjer Det redegjøres for eventuelle vesentlige konsekvenser i forhold til nasjonale og regionale mål og retningslinjer. 7. PLANTEMA SOM BESKRIVES Dette tidligere kapittelet er nå slått sammen med kapittel ALTERNATIVER Forskrift om konsekvensutredninger forutsetter at alternativer som skal utredes skal være realistiske og beslutningsrelevante. Tiltakshavers visjon for Rjukan Technology Center er knyttet til denne lokaliseringen. Størrelsen er av betydning for å skape trygghet for tilstrekkelige utviklingsmuligheter og forslaget legger derfor til grunn ett alternativ der flere byggetrinn skal kunne realiseres. Planforslaget (Alternativ 1) sammenlignes med dagens situasjon (0- alternativet). 9. PLANPROSESSEN 9.1 Planprosessen Etter høring og offentlig ettersyn av planprogrammet blir merknader fra myndigheter og berørte gjennomgått og kommentert. Planprogrammet fastsettes deretter av Tinn kommune, med eventuelle endringer. Planforslag med utredninger utarbeides iht. planprogrammet og legges ut til høring og offentlig ettersyn, der myndigheter og andre berørte kan kommentere forslag til side 17 av 28

18 reguleringsplan. Merknadene blir gjennomgått og kommentert. Etter eventuelle justeringer behandles planforslaget til slutt av Tinn kommunestyre. 9.2 Særlig om medvirkning: Plan- og bygningsloven angir to medvirkningsfaser i planprosessen, der saken er til offentlig ettersyn: Del 1: Offentlig ettersyn av planprogrammet (6 uker), inkludert innspillsrunde for planoppstart. Merknader til planprogrammet kunne sendes skriftlig til forslagsstiller, eventuelt med kopi til Tinn kommune. I tillegg til dette ble det i denne perioden avholdt møte mellom regionale myndigheter (Planforum), og informasjonsmøte med andre berørte. I denne delen av planarbeidet ble det avholdt arbeidsmøter for myndighetene for kulturminner/kulturmiljø, som er et meget sentralt utredningstema. Del 2: Offentlig ettersyn av planforslaget (6 uker). Merknader til planforslaget ved offentlig ettersyn sendes skriftlig til Tinn kommune. Denne fasen er neste del av planprosessen. I forbindelse med offentlig ettersyn eller i forkant av dette, vil det bli avholdt informasjonsmøte for berørte, medvirkningsmøte med leietakerne innenfor planområdet, med lokale ressurspersoner for lokalhistorie og med representanter for barn og unge. Det vil også bli tatt initiativ til nytt Planforum med regionale myndigheter. Flere av vedtakene i prosessen kan påklages. 9.3 Planlagt fremdrift: Del 1: Planprogram/igangsatt regulering: Varsel planstart og offentlig ettersyn planprogram (6 uker): Jan.- Feb Fastsettelse av planprogram ( Tinn kommune): Mars 2011 Del 2: Planforslag med konsekvensutredning : Innsendelse av planforslag til Tinn kommune: Mars 2011 Varsling og utleggelse til offentlig ettersyn (6 uker): Apr- mai Behandling av planforslaget i Tinn kommunestyre: Juni: 2011 Del 3: Byggesaksbehandling: Det er mulig at byggesøknad vil bli utarbeidet og behandlet parallelt med planforslaget. Naboer og gjenboere vil da motta eget nabovarsel. side 18 av 28

19 9.4 Kontaktinfo Rolle Planmyndighet: Tiltakshaver/ forslagsstiller: Reguleringsarkitekt: Kontaktinformasjon: Tinn kommune, Sevicetorget, Torget 2. Postboks 14, 3661 Rjukan Telefon: , telefaks: e- post: Rjukan Technology Center AS c/o Advokatfirmaet Dalan v/ Advokat Pål Remman Postboks 1214 Vika, 0110 Oslo Arkitektene Astrup og Hellern AS v/lars Thoen Svovelstikka 1, 0661 Oslo Telefon: , telefaks: Mobil: , e- post: hellern.no side 19 av 28

20 10. UTTALELSER VED MEDVIRKNING 10.1 Generelt om utført medvirkning i planprosessen I planprosessen så langt er det utført følgende medvirkning: 1. Regionalt Planforum ble avholdt i Telemark Fylkeskommunes lokaler den I møtet kom det flere relevante innspill, som alle er i gjentatt i de respektive myndighetenes senere uttalelser, og som derfor ikke gjentas igjen her. Møtereferat datert er vedlagt. 2. Det ble avholdt informasjonsmøte for berørte i Rjukan Næringspark. Informasjonsmøtet er oppsummert i vedlagte notat datert , som er vedlagt. 3. Varsling av igangsatt planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram, med høring fra til Under høring innkom 10 uttalelser. Uttalelsene er referert og kommentert i punktet under. Alle uttalelser ligger i et samledokument, som er vedlagt. Medvirkningen har medført endringer i planprogrammet mht. antall utredninger og beskrivelsen av utredningene. Videre er planområdet justert ved jernbanestasjonen i øst, og det er lagt opp til ekstra medvirkning i planforslag- fasen Liste over mottatte uttalelser ved planoppstart og varsling av planprogram 1. Fylkesmannen i Telemark Statens Vegvesen, Region Sør Telemark Fylkeskommune Tinn Kommune, Enhet for plan og landbruk Skagerak Energi Norsk Maritimt Museum Yara Praxair AS Context AS Kundeøkonomi AS Fjellveien og Omegn velforening v/einungbrekke side 20 av 28

21 10.3 Sammendrag og kommentarer til uttalelser 1. Fylkesmannen i Telemark (FM): FM har kommentarer til tema som biologisk mangfold, barn og unge og samfunnssikkerhet og beredskap. Naturmangfoldloven gjelder som retningslinje for offentlig beslutninger som berører naturmangfoldet. Naturtyper med viktig og svært viktig verdivurdering bør spares for inngrep. FM kjenner ikke til om det er gjort undersøkelser for området, men peker på potensielle naturkvaliteter ovenfor dagens kraftlinjetraséer. Det må gjøres konkrete vurderinger av behov for feltundersøkelser iht. naturmangfoldlovens 8, i forbindelse med at det skal etableres skredsikringstiltak. FM viser til RPR for barn og unges interesser i planleggingen. Det er positivt at skolen opprettholdes og at det reguleres fareområde i forbindelse med trafostasjonen. Det er viktig å sikre store nok, gode og trygge uteoppholdsareal for elevene. Trygg atkomst til fots og på sykkel må med i vurderingen. FM påpeker at området er skredutsatt og at det har vært skred på området tidligere, av vekslende størrelse og type. Siste års klimarapporter kan tilsi at skred vil oppstå stadig oftere. Skredkartmateriale er tilgjengelig på skrednett.no og NGU- rapport Denen rapporten gir grunnlag for økt fokus på skredfare i området. Det er elve- og bekkeavsetninger i området, og ved ekstremnedbør og/eller flom kan det oppstå uønskede hendelser med meget stor konsekvens. Fyllmassene på området kan bidra til ytterligere svekking av lokal- og områdestabilitet. Det skal kun bygges på grunn med tilfredsstillende sikkerhet. Det er tiltakshavers ansvar å sørge for å dokumentere at det kan gjøres sikringstiltak og skadereduserende tiltak når et byggeområde er utsatt for fare. Det må foretas en risiko- og sårbarhetsvurdering i forhold til skredrisikoen, til grunnforholdene og flomfare, og disse må være premiss for planforslaget. Hvis ROS- vurderinger eller tilstrekkelig sikkerhet ikke foreligger kan FM reise innsigelse til planforslag. Tiltakshavers kommentar til Fylkesmannen i Telemark: Foreløpige skisser tilsier at skredsikringen blir liggende nedenfor kraftlinjetraséene. Planprogrammet er nå supplert med krav om en utredning for naturmiljø, der blant annet de påpekte hensynene vurderes. Skolen er medtatt i planområdet primært av reguleringstekniske årsaker, og skoletomten som sådan er ikke gjenstand for ny vurdering. Skolens arealer skal i utgangspunktet ikke endres. Skolen berøres imidlertid som nabo til planlagte nye tiltak, og da blir barn og unge berørt. Kravene til trafikkutredningen er noe justert, basert på innkomne uttalelser og vi mener dette dekker hensynene nevnt i FMs uttalelse. Vi forstår uttalelsen som en påminnelse om skredfaren og som innspill til planarbeidet, men uten konkrete krav om endringer i planprogrammet. Skredundersøkelser for utbyggingen skal utføres av NGI i tråd med kravene i planprogrammet. Foreløpige vurderinger tilsier etablering av en større skredvoll. side 21 av 28

22 Planprogrammet stiller også krav om ROS- analyse for blant annet de temaene som her tas opp. 2. Statens Vegvesen, Region Sør (SVRS): SVRS er tilfreds med at vurdering av skolevei inngår i konsekvensutredningen, men bemerker at trafikksikkerhet må ivaretas for alle trafikantgrupper, både i anleggs- og driftsfasen. Planarbeidet må ha fokus på trafikksikkerhet for elever og ansatte ved Rjukan VGS. Valg av trase for anleggstrafikken må utredes for de to atkomstene fra fylkesveien, med tanke på trafikksikkerhet og trafikkavvikling. Stor trafikk av tunge kjøretøy på fylkesveien i anleggsfasen må også vurderes. Krysset ved Fabrikkbrua må tilfredsstille veinormalenes krav til sikt og utforming, og i reguleringsbestemmelsene må det kreves at krysset er godkjent av SVRS før videre utbygging. Videre må sikttrekanter reguleres. Tiltakshavers kommentar: Utredningskravet i planprogrammet er utdypet for å ivareta trafikksikkerhet mer generelt. Videre er teksten om anleggstrafikk presisert. Innspill til endring og opparbeidelse av krysset ved Fabrikkbrua tas til etterretning, og vil bli vurdert nærmere av trafikkrådgiver i utarbeidelsen av planforslaget. 3. Telemark Fylkeskommune (TFK): TFK gjør oppmerksom på at det ikke er nevnt automatisk fredete kulturminner i omtalen av kulturminner og kulturmiljø. Det er ingen kjente automatiske fredete kulturminner innenfor området, men TFK gjør oppmerksom på meldeplikten i kulturminnelovens 8 annet ledd. Tiltakshaver har ansvaret for å følge stanse- og meldeplikten hvis det likevel oppdages freda kulturminner, og dette skal da meldes TFK. En rekke nyere tids kulturminner av regional og nasjonal interesse ligger i og i nærheten av planområdet, og disse inkludert områder rundt vil bli vurdert for fredning etter kulturminneloven. Hele planområdet med en del enkeltobjekter vurderes i tillegg som en sentral del av Norge sitt arbeid med en nominasjonssøknad til Unescos verdensarvliste for den elektrotekniske industriens pionertid. De tenkte tiltakene kan derfor komme i konflikt med nyere tids kulturminner av nasjonal verdi. Kommunen må ta hensyn til eventuelle kulturminner av lokal verdi. Det gis en foreløpig liste over kulturminner som må vurderes fredning etter kulturminneloven eller vern etter plan- og bygningsloven. TFK har noen kommentarer til planprogrammet. Planavgrensningen bør vurderes nærmere ved Rjukan stasjon. Fredningsarbeid for Rjukanbanen vil starte i 2011 og det ville være en forvaltningsmessig fordel om alle elementene i fredningssaken inngikk i samme planområde og ble regulert med hensynssone. Når det gjelder kulturminne- verdiene er TFK enig i at disse er større enn da gjeldende kommunedelplan ble vedtatt i Verdensarvsøknaden for Rjukan må komme tydeligere frem i kapittel 4. TFK anbefaler sterkt at hele planområdet reguleres med hensynssoner med tilhørende side 22 av 28

23 retningslinjer og bestemmelser med formål å bevare Hydros fabrikkområde som kulturmiljø og representant for den industrielle revolusjon, kombinert med regulering av kulturminner til bevaring. Punkt må gjøres mer spesifikt for denne planen, og må være i henhold til forslag datert , men også medta at utredningen skjer i dialog med TFK som kulturminnemyndighet i tillegg til Riksantikvaren. Lokalkunnskap kan med fordel også innhentes fra andre. Syretapperiet og Filteranlegget forutsettes revet og bør vurderes grundig. Konsekvenser for kulturminner og kulturminner må vurderes også i forbindelse med skredsikring, transport/transport i anleggs- og driftsfasen, sikkerhetsforanstaltninger rundt nye bygninger og støyforhold, særlig mht. skredsikring, Vemorksporet og landskapet, og bør inngå i pkt , og kommer i tillegg til andre tema. Fjernvirkningen bør også vurderes her, og det foreslås standpunkter Krossobanen, Villaveien, Admini, Rjukan Stasjon, Tyskerbyen/Rødbyen og Fabrikkbrua. Rjukan VGS inngår i planområdet og planen må sikre at dagens aktivitet kan videreføres, blant annet ved at det tas trafikale hensyn og at skolen får atkomst over bygningen/området med jernbaneskinnene for levering av varer og eventuelt for bioanlegg som er planlagt på tomten. For øvrig vises det til innspillene fra Planforum (jf. referat) som bes innarbeidet i forslaget. Tiltakshavers kommentar: Vi forstår uttalelsen slik at det ikke stilles krav om arkeologiske registreringer. Informasjonen om stanse- og meldeplikten tas til etterretning. Tiltakshaver er kjent med at det er kulturminneinteresser innenfor planområdet. Det er derfor arbeidet med en utredning for dette plantemaet, og det har vært løpende dialog med TFK, Riksantikvaren og Tinn kommune om hvordan nye tiltak kan innpasses på en god måte. Forslagsstiller er positiv til å justere planområdet slik at bygningene som hører til stasjonsområdet kan inngå. Kapittel 4 har fått et eget avsnitt om Unesco- søknaden. Forslagsstiller er i dialog med Tinn kommune om hvordan bevaringsinteressene skal sikres reguleringsmessig. Plan- og bygningsloven gir flere metoder for dette reguleringsteknisk. Teksten i planprogrammet er oppdatert og vi mener TFKs ønsker er fanget opp, også når det gjelder forhold til andre utredningstema (f.eks fjernvirkning og ras) og hvordan disse har sammenheng med utredning av kulturminner/kulturmiljø. Det vil bli redegjort nærmere for bygninger som forutsettes revet i selve planforslaget. For øvrig tas uttalelsen til etterretning. 4. Tinn kommune, Enhet for plan og landbruk (TK): TK viser til mottatte materiale og dialog om saken. Planprogrammet ser ut til å redegjøre for planarbeidet på en grei og oversiktlig måte. TK forstår at alle tema blir belyst som utredninger. Innenfor planområdet er det store kulturminneverdier og TK vil støtte seg til de råd som kommer fra kulturminnemyndighetene. Den pågående dialogen i utredningsarbeidet og side 23 av 28

24 for løsningsforslag er svært positiv, og fortsatt god dialog er viktig for å kunne gjennomføre skissert fremdrift. Kjøleløsning er ikke avklart. Ved omfattende bruk av vann til kjøling av datasenteret kan det bli avgitt store mengder vanndamp til luft, som kan gi damp/frostrøyk om vinteren. Utslipp av varmt vann til Måna kan gi det samme. For Rjukan, som har fravær av sol vinterstid, er dette et viktig nærmiljøspørsmål som må utredes. Et alternativ er å føre kjølevann i lukkede rør tilbake til Såheim. Det kan bygges innretninger slik at kjøevannet føres via et rør inn i overvannet til Moflot kraftverk. Hvis dette er en aktuell løsning må det inngå som en del av planprogrammet at dette skal utredes. Det er lite eller knapt noe vann i Måna i perioder, og tilførsel av varmt vann vil da føre til svært høye vanntemperaturer. Elven har og vil i fremtiden ha begrenset kapasitet som resipient. Høye temperturer vinterstid kan få dramatiske konsekvenser for livet i vann. Dette er en problemstilling som må utredes/avklares hvis det det er aktuelt å slippe oppvarmet vann til Måna. Fornying av konsesjonen for Møsvanns- reguleringen og vassdragsplanlegging iht. vannforskriften kan ha relevans for planarbeidet. Det bør gjennomføres dialog mellom tiltakshaver, Norsk Hydro, kommunen og statlige og fylkeskommunale sektormyndigheter om dette. Det ønskes redegjort for eksisterende og nye kraftledninger som må bygges for å forsyne næringsparken. Det må også utredes og dokumenteres hvordan boliger eventuelt vil bli påvirket av magnetfelt fra kraftforsyningen, utover vanlige grenseverdier for eksponering. Kommunens avfallssortering er innenfor planområdet, og det er ikke regulert alternative områder. Det skisseres at trafostasjon og transformatorstasjon kan ligge inntil hverandre. Videre må avfall fra datasenteret være del av konsekvensutredningen. Datalagringen medfører at store mengder elektrisk kraft blir omdannet til varme, og gjenbruk av denne energien til nytteformål vil være gunstig klimamessig og styrke den grønne profilen. Dette kan kreve infrastrukturtiltak som bør tas med i planleggingen. Kommunen har fått forespørsel om å levere vann til kjøling, noe som kan ha konsekvenser for tekniske anlegg. Dersom dette blir aktuelt må det samarbeides om utredninger av dette. Kommunens representant for barn og unge lurer på om planområdet avsperres, og dette må belyses. Ungdom ønsker plass til skaterampe med overbygg. Ungdomsrådet kan også gi innspill. Om medvirkning generelt ber kommunen om at det legges til rette for innspill fra lokalsamfunnet før planforslaget sendes inn, og det vises til at andre prosesser er kommet innspill og tanker som berører næringsparken (næringsplanarbeidet, Reiseliv i industriens vugge), blant annet tanker om anlegg for formidling, hotell, restaurant mv. Det foreslåtte industriformålet vurderes å være i tråd med næringsplanen. Kommunen har behov for informasjon for å se sammenhengen mellom dette planforslaget og forslaget for datalagring i fjellhaller, og hvordan disse anleggsfasene påvirker veisystemet. Det minnes om planlagt stenging av Fv37 til november Internt veisystem innenfor næringsparken må medtas i planen. side 24 av 28