RJUKAN NÆRINGSPARK Rjukan Technology Center AS

Transkript

1 RJUKAN NÆRINGSPARK Rjukan Technology Center AS Forslag til områderegulering med konsekvensutredning Arkitektene Astrup og Hellern AS Grindaker AS Landskapsarkitekter Norconsult AS Rev 02,

2 RJUKAN NÆRINGSPARK Forslag til områderegulering med konsekvensutredning Innhold 1. FORENKLET ILLUSTRASJON BAKGRUNN OG FORMÅL EKSISTERENDE FORHOLD PLANSTATUS TIDLIGERE PLANPROSESS OG MEDVIRKNING FORSLAGSSTILLERS FAGLIGE BEGRUNNELSE PLANFORSLAGET VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET VEDLEGGSOVERSIKT Planforslag for Rjukan næringspark 2

3 1. FORENKLET ILLUSTRASJON 1.1 Kart eksisterende situasjon Illustrasjon: Rjukan Næringspark med eksisterende bebyggelse 1.2 Kart - mulig fremtidig situasjon Illustrasjon: Rjukan Næringspark etter utbygging av Felt 3 Planforslag for Rjukan næringspark 3

4 1.3 Ortofoto eksisterende situasjon Illustrasjon: Rjukan Næringspark som den er i dag (utsnitt av østre del) 1.4 Ortofoto/montasje mulig fremtidig situasjon Illustrasjon: Rjukan Næringspark med foreslått bebyggelse i felt 3. Planforslag for Rjukan næringspark 4

5 1.5 Skråfoto eksisterende situasjon Illustrasjon: Rjukan Næringspark sett fra nord (Krosso). 1.6 Skråfoto/montasje mulig fremtidig situasjon Illustrasjon: Rjukan Næringspark sett fra nord (Krosso), ny bebyggelse i felt 3. Planforslag for Rjukan næringspark 5

6 2. BAKGRUNN OG FORMÅL 2.1 Rjukan næringspark Rjukan næringspark ble etablert i 1989 da Norsk Hydros gjødselsproduksjon på Rjukan ble besluttet nedlagt. Næringsparken er totalt på ca. 315 dekar og utgjør hoveddelen av området som inngår i planområdet. Avgrensning av Rjukan Næringspark (ikke identisk med planens begrensning) Flere av de gamle store produksjonsbygningene på området er revet og disse tomtene står uutnyttet. Det er også noen ledige lokaler på området. Rjukan Technology Center AS (RTC) er et nystiftet selskap som ønsker å etablere ny virksomhet i Rjukan næringspark. Sammen med et investorkonsortium ser RTC for seg etablering av datasenter, IKT-virksomhet, annen næringsvirksomhet og støttefunksjoner. Planen vil gi nye arbeidsplasser i forbindelse med anleggsperioden og i de nye bedriftene. 2.2 Formålet med planen Målsettingen er at Rjukan næringspark skal bli et moderne og attraktivt vekstområde for industri og industrietablering og å etablere nye kompetansearbeidsplasser og høyteknologisk produksjonsteknologi basert på de primære innsatsfaktorene i Rjukan. Norge har ført Rjukan opp på tentativ liste for verdensarv i 2009 for temaet hydroelektrisk kraftproduksjon prosessindustri industristed. Som verdensarv kan dette omfatte anlegg for kraftproduksjon, industrianlegg, transportsystem og stedsdannelse knyttet til disse aktivitetene. Planen skal legge grunnlaget for hvordan man kan forene kravene til et moderne industrianlegg i et område med store kulturminneverdier sammen med skredsikring. Planen utreder prinsippene for utforming av ny bebyggelse i forhold til de historiske prinsippene for bygningsmassen. Planarbeidet har som formål å legge til rette for etablering av Rjukan Technology Center, inkludert videreutvikling av eksisterende virksomhet. Planforslaget omfatter en samlet utbygging på inntil ca m2 ny bebyggelse på tomten der Tårnhus I og II, fordelt på flere utbyggingstrinn og ulike næringsformål. I tillegg inngår eksisterende virksomhet og naturlig utvikling av denne. Den innledende fasen i planarbeidet er gjennomført. Planprogram ble fastsatt av Tinn kommunestyre og det tas sikte på at planarbeidet er primo Planforslag for Rjukan næringspark 6

7 3. EKSISTERENDE FORHOLD 3.1 Lokalisering av Rjukan og Rjukan næringspark Illustrasjon: Rjukan by (rød nål) ligger i Vestfjordalen i Telemark, vest for Tinnsjøen i Tinn kommune. Illustrasjon: Næringsparken (grønn nål) ligger sørvest for og inntil Rjukan sentrum (rød nål). Planforslag for Rjukan næringspark 7

8 3.2 Planavgrensning Illustrasjon: Planforslaget omtrentlig planavgrensning. Planområdet omfatter hovedsakelig Rjukan næringspark (jf. illustrasjon i kapittel 2.1). Del av dalsiden i sør medtas for å muliggjøre ras- og skredsikringstiltak samt regulering av fareområde der ny trafostasjon planlegges. Videre medtas videregående skole med veisystem i øst og veitilknytning over Måna til Sam Eydes gate. Elva Måna inngår ikke, men Fabrikkbrua og krysset ved Sam Eydes gate inngår. Planen inkluderer jernbaneområdet med stasjonsbygningen og godsterminalen etter ønske fra Telemark Fylkeskommune (pga. koordinering med planlagt fredningssak). Planområdet er på m Dagens arealbruk Næringsparken er et område for industri, lager, kontor, distribusjon og diverse næringsvirksomhet. Det er i dag ca. 22 bedrifter og 250 arbeidsplasser på området. Anslagsvis 80-90% av næringsparkens eksisterende lokaler er utleid. De største leietagerne er: Yara Praixair, BIS Productionpartner, AssistCo as, Scana Skarpenord, Kundeøkonomi og Rjukanstøp. Illustrasjon: Dagens bebyggelse på planområdet. Planforslag for Rjukan næringspark 8

9 Eksisterende bebyggelse innenfor Rjukan næringspark fordeler seg omtrent slik: Industri / verksted/lager Kontor / velferdsrom Lagerareal Totalt m 2 BTA m 2 BTA m 2 BTA m 2 BTA I tillegg til virksomheten beskrevet over kommer Rjukan stasjon og Rjukan videregående skole, som ikke inngår i forslagsstiller RTCs og partnernes del av næringsparken. Rjukan stasjon og skolen har et bebygd areal på henholdsvis ca m 2 og ca m 2. Rjukan videregående skole har i overkant av 200 elever og rundt 45 ansatte. 3.4 Eiendomsforhold Planområdet omfatter helt eller delvis følgende eiendommer (gnr/bnr): 125/12 Norsk Hydro Produksjon AS 125/15 Norsk Hydro Produksjon AS 129/1 Norsk Hydro Produksjon AS 129/4 Norsk Hydro Produksjon AS 129/8 Norsk Hydro Produksjon AS 129/13 Norsk Hydro Produksjon AS 129/18 Norsk Hydro Produksjon AS 129/19 Norsk Hydro Produksjon AS 129/20 Norsk Hydro Produksjon AS 129/21 Norsk Hydro Produksjon AS 129/22 Norsk Hydro Produksjon AS 129/23 Norsk Hydro Produksjon AS 129/30 Norsk Hydro Produksjon AS 129/31 Norsk Hydro Produksjon AS 129/32 Norsk Hydro Produksjon AS 129/32 Tinn kommune(fester) 129/33 Norsk Hydro Produksjon AS 129/33/1 Norsk Hydro Produksjon AS 130/1 Norsk Hydro Produksjon AS 130/2 Norsk Hydro Produksjon AS 130/179 Rjukan Næringsbygg As 132/1/2 Norsk Hydro Produksjon AS 207/1 Eies av Telemark Fylkeskommune, kontaktinstans er Statens vegvesen Region sør, Serviceboks 723, 4808 Arendal Planforslag for Rjukan næringspark 9

10 3.4 Planområdet og forhold til tilliggende arealer Innledning: I dette kapittelet beskrives hovedtrekkene i dagens situasjon. Eksisterende forhold er også beskrevet i fagutredningene som er del av planforslaget. Landskap Det historiske industrianlegget på planområdet ligger i dalbunnen, på den smale elvesletta syd for elva Måna. Det nedre nivået ligger ca 10 meter over elva og er hovednivået for de fleste av industriområdets eksisterende og foreslåtte bygninger. Ovenfor det øverste nivået ligger trasèen etter den gamle Vemorkbanen ytterligere 10 meter høyere, som en avgrensning til ura og skogen oppover mot fjellet. Over dette nivået ligger kraftlinjene. Steintipper danner sammen med kraftlinjene horisontale linjer i terrenget. Planområdet ligger inntil den bratte fjellsiden med risiko for steinsprang, fjellskred og jordskred. Naturmiljø Naturområdet nærmest industribebyggelsen er preget av inngrep. Artsmangfoldet er begrenset, og naturverdiene antas å være små. Stedsutvikling Rjukan by ble grunnlagt da Norsk Hydro etablerte Rjukan Salpeterfabrikker på begynnelsen av tallet. Industrien baserte seg på tilgang til store mengder elektrisk kraft ved utnyttelse av vannkraft. Industriutviklingen ga grunnlag for en byutvikling med datidens fremste arkitekter og planleggere. På det meste hadde Rjukan over innbyggere, men innbyggertallet falt da Norsk Hydro etter 1960 gradvis flyttet ut industriaktiviteten. Rjukan har i dag ca innbyggere (ikke medregnet Miland). Den historiske stedsutviklingen i Rjukan er nærmere beskrevet i utredningen om kulturminner (DIVEanalysen) som er del av planforslaget. Da Hydro trappet ned og til slutt la ned sin virksomhet fikk Rjukan utfordringer med utflytting og behov for ny næringsvirksomhet. I dag er innskriving på World Heritage List (UNESCO) og initiativer til ny kraftkrevende næring sentrale for videre stedsutvikling. Verneinteresser, estetikk og byggeskikk Etableringen av Norsk Hydro og industriutbyggingen på Rjukan med produksjon av Norgessalpeter, har blitt omtalt som et norsk industrieventyr. Kristian Birkelands lysbuemetode og Sam Eydes gründeregenskaper la i løpet av få år grunnlaget for en av Norges mest framgangsrike industribedrifter og etableringen av bysamfunnet Rjukan. Fra å være et jordbruksbasert bygdesamfunn med noe turisme som næringsgrunnlag ble Rjukan i løpet av få år like etter forrige århundreskifte forvandlet til et industri- og bysamfunn med en framtredende rolle både i utviklingen av Norge som industrinasjon og som teknologisk banebrytende virksomhet som erobret verdensmarkedet gjennom etableringen av Norsk Hydro. Planområdet for regulering av Rjukan næringspark dekker store deler av det tidligere fabrikkområdet til Hydro. I planområdet ligger flere av bygningene og anleggene fra Hydros etableringsfase på Rjukan som utgjør sentrale kulturminneverdier både enkeltvis og samlet. Planområdet må også ses på som del av Rjukan som helhetlig kulturmiljø knyttet til etableringen av industrisamfunnet med byen, transportårene og kraftproduksjonen. Alle disse delene utgjør sentrale elementer i forståelsen av Rjukan som industrisamfunn og utgjør også grunnpilarene som legges til grunn for Rjukans søknad om verdensarvstatus: 1. Kraftproduksjonen 2. Fabrikkområdet 3. Byen Rjukan 4. Transportåren Rjukanbanen til Notodden. Planforslag for Rjukan næringspark 10

11 Forståelsen av Norsk Hydros/Rjukans rolle i nasjonal sammenheng og verdenssammenheng er sentral for å vurdere den kulturhistoriske verdien av området og hvilke verneinteresser som er representert. Disse sammenhengene er beskrevet nærmere i en egen kulturmiljø- og kulturminneutredning (DIVE). Illustrasjon: Utredningen av kulturminner/kulturmiljø (DIVE-analysen) gir blant annet en oversikt over eksisterende bebyggelse etter periode/byggeår, knyttet til de ulike fasene til fabrikkområdet. De tidligere fabrikkbygningene Tårnhus I og Tårnhus II er revet og ikke vist på illustrasjonen over, men har vært markante bygg på området. På tross av den store ubebygde fabrikktomta fremstår planområdet i dag som enhetlig slik at det er relativt lett å lese sammenhengen i anlegget fra historisk tid. I fjernvirkning sett fra toppen av Krossobanen i nord dominerer nyanlegget i vest med de store fabrikkhallene som alle ligger i daleretningen. Rør- og høyspenttrassene i dalsiden, pluss sporet etter Vemorkbanen strekker seg forbi tomta helt ned til erverdige Såheim kraftstasjon. På bakgrunn av disse industrielle sporene er sammenhengen i de gamle industriprosessene stadig lesbare. Områdene omkring fabrikktomta fremstår i stor grad som intakte og lett lesbare i en historisk kontekst. De historiske bygningene stort sett godt vedlikeholdt og er i liten grad ødelagt, men fremstår med sine tilbygg og endringer som godt lesbare tidsvitner fra industrihistorien på Rjukan. I området er det dimensjonene og volumene som definerer områdets hovedstruktur. Store bygningsvolumer, som det rundt 200 meter lange kompressorhuset, Såheim kraftstasjon og tårnhusene som er revet, er både visuelle og strukturerende elementer for hvordan området oppfattes og brukes. Det er flere mindre bygninger som er sentrale og betydningsfulle kulturbærere innenfor planområdet, men som hovedinntrykk består næringsbebyggelsen av store volumer. De store bygningskroppene er alle bygget opp av elementer som er gjentatt i lange rekker. Dette addisjonsprinsippet er en viktig forutsetning for områdets industrielle preg. Det eksisterende bygningsmiljøet er i hovedsak av meget høy historisk, arkitektonisk og antikvarisk verdi. Hovedinntrykket av gjenværende bygninger er at de er fargesterke enten i rødt, gult eller i lys grå tone. Det er også innslag av blått og grønt i bygningsmiljøet mot fabrikkbrua (Reguleringsplanens felt2). Materialbruken er malt puss og betong, og i stor grad upusset rød industritegl. Planforslag for Rjukan næringspark 11

12 Illustrasjoner: Materialer og detaljering av Snekkerverkstedet, Syretårnet, og Ovnshuset Nyanlegget (reguleringsplanens felt 1): Mot vest grenser byggetomta til øvre del av næringsparken. Området preges av store fabrikkhaller i monumental arkitektur. Vinduene markerer vertikale felt i doble etasjehøyder som gjentas i horisontale rekker. Ovnshusets store volum er underdelt med rekker av saltak og takryttere. Gavlrekkene markeres i fasadene. Illustrasjoner: Nyanlegget med Ovnshuset og Nitratfabrikken (ligger i reguleringsplanens felt 1) Planforslag for Rjukan næringspark 12

13 Bygningsmiljøet ved fabrikkbrua (reguleringsplanens felt 2): Ved hovedatkomsten til næringsparken over fabrikkbrua i nord er bygningene mindre i volum og har vinduer i normale etasjehøyder. Vinduene har vertikale formater som også her er gruppert i horisontale rekker. Skalaen i dette området er mindre og mer intim enn i nyanlegget. Felles materialbruk og fasadeoppdeling knytter imidlertid bygningsmiljøene i de to feltene sammen på en naturlig måte. Fargesettingen i deler av området er av nyere dato. Illustrasjoner: Bygningsmiljøet ved Fabrikksbrua - Sentralverkstedet, administrasjonsbygget og telefonverkstedet (reguleringsplanens felt 2). Fabrikktomta (reguleringsplanens felt 3 hvor ny bebyggelse skal oppføres): Planområdet domineres av den store, ubebygde fabrikktomta hvor Tårnhus I og Tårnhus II tidligere stod. Tårnhusene var ruvende bygninger med hele 32 meters høyde og henholdsvis 78 og 148 meters lengde. Byggetomta for det nye RTC-anleggets nybygg omfatter hele den gamle fabrikktomta (reguleringsplanens felt 3). Illustrasjon: Fabrikktomta - Fasadetegning av Tårnhus II, signert Thorvald Astrup, 1913 Planforslag for Rjukan næringspark 13

14 Trafikkforhold Sam Eydes gate, fylkesveg 37, går gjennom hele Rjukan på nordsiden av elva Måna. Trafikkmengden på fylkesveg 37 inne i sentrum er ca biler (ÅDT) pr. døgn. Utenfor sentrum er det betydelig mindre biler, ca biler i øst og omkring 700 i vest. Konklusjonen i fagutredningen er at RV 37 har betydelig reservekapasitet. Gjennom sentrum har området en bymessig bebyggelse og vegen fremstår som en bygate med fortau på en eller begge sider og kantstein. Bebyggelsen ligger tett innpå gata og består av småhus og en del forretningsgårder. Det er tett mellom vegkryssene og mange av kryssene har minimal sikt. Det er også mange avkjørsler med mindre god utforming. Fortauene er meget smale, og det er mange steder ikke plass til å lagre snø. Fartsgrensen er 40 km/t i sentrum fra Sam Eydes gate 57 til 99 og i en kortere strekning forbi barneskolen. Ellers er det skiltet 50 km/t. Det er god sikt i krysset ved Fabrikkbrua, men selve kryssområdet er litt trangt, og større kjøretøy må antagelig benytte en større del av arealet ved kjøring gjennom krysset. I slike situasjoner vil det bli kortvarig stopp i trafikken. Illustrasjon: Krysset mellom fabrikkbrua og fylkesveg 37 Rjukan videregående skole ligger på Såheim øst i planområdet. Skolen har ca. 200 elever og ca. 45 ansatte. Rjukan ungdomsskole er lokalisert nær sentrum av Rjukan. Skolen har totalt 133 elever, fordelt på 8. til 10. klasse. Rjukan barneskole ligger sentralt til i Sam Eydes gate ikke langt unna Rjukan sentrum. Det er ca. 48 ansatte og ca. 320 elever ved skolen. Barneskolen og Rjukanhallen ligger på samme sted. Det er bussterminal for skolebuss ved skolen. Det er opphøyd gangfelt og fartsgrense 40 km/t forbi barneskolen. Trafikken er liten og har lav hastighet. Fra Rjukan barneskole er det kommet signaler om at fylkesveg 37 mellom skolen og kirken oppleves som utrygg, særlig krysningspunktet ved kirken. Det er ikke fremkommet opplysninger om andre spesielle konflikter eller utrygge steder langs fylkesveg 37. Den sentrale gate gjennom Rjukan vurderes som relativt sårbar og lite robust til å ta store trafikkmengder. Dette er også grunnen til at Statens vegvesen har satt ned skiltet hastighet og anlagt opphøyde gangfelt. Det er kort avstand mellom kryssene, og mye blandet aktivitet, noe som er med på å dempe trafikkens hastighet. Strekningen er sårbar fordi det er mange aktiviteter på begge sider av gata, tett med utkjørsler, mange boliger og blandet trafikk. Det er ikke tilrettelagt for syklister. Av gjennomførte trafikksikkerhetstiltak er det nå skiltet 40 km/t gjennom sentrum og det er anlagt opphøyde gangfelt. En del av de tidligere gangfeltene er nå fjernet, da disse ikke hadde noen positiv virkning for sikkerheten. Risiko- og sårbarhet Planområdets beliggenhet gjør det særlig utsatt for skredfare. Også eventuelle dambrudd vil kunne få store konsekvenser. Det er derfor nødvendig med en risikoanalyse hvor disse forholdene vurderes. Den tidligere industrivirksomheten på området er undersøkt m.h.t forurensning av grunnen, og det vil være behov for tiltak. Planforslag for Rjukan næringspark 14

15 Teknisk infrastruktur Næringsparken er i dag tilknyttet ulik teknisk infrastruktur, både offentlig og privat, og har i tillegg egne tekniske anlegg internt på området. Den planlagte utbyggingen stiller store krav til teknisk infrastruktur, spesielt innenfor energiforsyning. Energiforsyningen til Rjukan Næringspark må oppgraderes. Rekreasjon og barns interesser Næringsparken har tidligere kun vært tilgjengelig utenfor gjerdene til de enkelte bedriftene. I dag er atkomst til den videregående skolen og kontorbedriftene åpne. YaraPraixair sitt område er avstengt. Stien opp mot Såheim er en viktig turvei sammen med tilgangen til Vemorkbanen og lia i sør. Universell utforming Planområdet ligger sentrumsnært og det er gode logiske forbindelser til området. Det er asfalterte veier og gangveier med tilfredsstillende stigning til og fra området. Området i seg selv er i ulik grad tilgjengelig i dag, da enkelte industriarealer har grov utførelse / standard. Interessemotsetninger I planprosessen og medvirkningsprosessene har det ikke fremkommet interessemotsetninger mellom de involverte partene. Planforslag for Rjukan næringspark 15

16 4. PLANSTATUS 4.1 Nasjonale planer og føringer Rikspolitiske retningslinjer (RPR), rikspolitiske bestemmelser (RPB), statlige planretningslinjer og planbestemmelser gir føringer/rammer for reguleringsplanleggingen. I denne saken vurderes følgende RPR som relevante for planområdet: RPR for samordnet areal og transportplanlegging (1993): Retningslinjene angir at det skal legges vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen i byggesonene i by- og tettstedsområder. Det skal bygges opp om eksisterende infrastruktur. Utformingen av utbyggingen bør bidra til å bevare grøntstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og de estetiske kvalitetene i bebygde områder RPR for barn og unges interesser i planleggingen (2008): Nasjonale målsetninger er blant annet å sikre barn et oppvekstmiljø som gir trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har kvaliteter i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. 4.2 Regionale planer og føringer Regional planstrategi Bærekraftige Telemark : Planstrategien ble vedtatt av Fylkestinget Strategien bygger på en visjon der samfunnsendringene ses i et helhetsperspektiv og bærekraftig utvikling nås gjennom, bærekraftig miljø, bærekraftige sosiale forhold og bærekraftig økonomi. Strategien peker på at Telemark har utfordringer blant annet når det gjelder befolkningsutvikling og utdannelsesnivå. Plantema i strategien er kunnskap, nyskaping og næringsutvikling, klima og miljø, attraksjon og livskvalitet og infrastruktur og transport Regional plan for nyskaping og næringsutvikling: Planen er til høring med frist Det angis 5 satsningsområder: Regional kunnskapskultur, innovasjonsmiljøer og samspillsarenaer, attraksjonskraft, næringsvennlig offentlig sektor, samt miljøteknologi og fornybar energi. 4.3 Kommunale planer og føringer: Kommuneplan for Tinn kommune : Planen ble vedtatt i 2007, med prioritering/endring av samfunnsdelen. I kommuneplanens samfunnsdel er fokuset for næringsutviklingen Reiselivskommunen Tinn. Strategiområdene er næringsliv og kompetanse samt estetikk, kultur og identitet. I arealdelen er området vist som industri. Tinn kommune opplyser at det er Kommunedelplan for Rjukan fra 1997 (se under) som gjelder for området når det gjelder arealbruk. Kommuneplanen er under revisjon. I planprogrammet for Kommuneplan følges den strategiske næringsplanen fra 2010 opp med bredere målsetninger for næringslivet. Planforslag for Rjukan næringspark 16

17 4.3.2 Strategisk næringsplan 2010: Det skal skapes attraksjonskraft for kommunen som bo- og etablerersted. Flere attraktive arbeidsplasser skal skapes i Tinn. Eksisterende arbeidsplasser skal videreutvikles og det skal stimuleres til nyetableringer, nyskaping og fornyelse. Det skal tilrettelegges for næringsutvikling og en god dialog med næringslivet, og arbeides med rammebetingelsene for næringslivet Kommunedelplan for Rjukan 1997: Illustrasjon: Plankart KDP Rjukan 1997 Kommunedelplanen ble vedtatt av Tinn kommunestyre og gir rammer for arealbruk og byforming. Det stilles krav om at det foreligger reguleringsplan eller bebyggelsesplan for nye tiltak. Tinn kommune opplyser at det ikke foreligger annen reguleringsplan for Rjukan Næringspark. For byggeområder er det krav om tilfredsstillende tekniske anlegg, elektrisk forsyning, trafikksikker atkomst mv. før utbygging finner sted. Det stilles også krav til god estetisk utforming iht. bebyggelsens funksjon og at det tas hensyn til eksisterende terreng og bebyggelse. På plankartet er området vist som næringsområde. For næringsområder er det angitt formål som forretning, industri, kontor, småindustri, engrovirksomhet og tyngre handelsvirksomhet. Det tillates ikke detaljhandel eller service som hører naturlig til i sentrumsområdet. Deler av området er vist til offentlig vei, og dalsiden er vist som LNF- Lokstallen med område. Syretårnet i Næringsparken er i planen båndlagt til bevaring (og er nå vedtaksfredet). skinnegang nord for Snekkververkstedet var i planen oppgitt som varslet fredet. Tinn kommune og Telemark fylkeskommune opplyser at siden 1997 er kulturminnestatusen annerledes enn det planen angir, og det nå er kulturminneinteresser knyttet til flere bygninger på området Forslag til revidert kommunedelplan for Rjukan: Det er igangsatt planarbeid for revisjon av kommunedelplanen. Planprogrammet er fastsatt av Tinn kommunestyre Programmet angir at revisjonen vil ha verdensarv og næringsutvikling som hovedtema, og det angis at det også er store verneverdier knyttet til Rjukan næringspark. Det skal vurderes bedre kobling mellom næringsparken og sentrum, samt mer publikumsrettet aktivitet i deler av området Reguleringsplan for Birkelands bru fabrikkbrua i Tinn kommune: Planforslag for Rjukan næringspark 17

18 Illustrasjon: Reguleringskart Planen ble vedtatt og omfatter blant annet nordøstre del av planområdet, der det reguleres vei, offentlig bygning (skole), industri/parkering og arealer langs Måna. 4.4 Søknad om verdensarvstatus for Rjukan: Norge har ført Rjukan opp på tentativ liste for verdensarv i 2009 for temaet hydroelektrisk kraftproduksjon prosessindustri industristed. Som verdensarv kan dette omfatte anlegg for kraftproduksjon, industrianlegg, transportsystem og stedsdannelse knyttet til disse aktivitetene. Miljøverndepartementet startet nominasjonsarbeidet i 2010, og det kan bli avgjort i 2012 om Rjukan oppføres på UNESCOs verdensarvliste. Planforslag for Rjukan næringspark 18

19 5. TIDLIGERE PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 5.1 Varsel om oppstart regulering og planprogram I forbindelse med oppstart regulering og planporgram er det utført følgende medvirkning: 1. Regionalt Planforum ble avholdt i Telemark Fylkeskommunes lokaler den I møtet kom det flere relevante innspill, som alle er i gjentatt i de respektive myndighetenes senere uttalelser, og som derfor ikke gjentas igjen her. Det foreligger referat fra møtet, datert Det ble avholdt informasjonsmøte for berørte i Rjukan Næringspark. Informasjonsmøtet er oppsummert i notat datert Varsling av igangsatt planarbeid og offentlig ettersyn av planprogram, med høring fra til Under høring innkom 11 uttalelser. Uttalelsene er referert og kommentert i punktet under. Medvirkningen i denne fasen medførte endringer i planprogrammet mht. antall utredninger og beskrivelsen av utredningene. Videre er planområdet justert ved jernbanestasjonen i øst, og det er lagt opp til ekstra medvirkning i planforslagsfasen Uttalelser til oppstart regulering og planprogram 1. Fylkesmannen i Telemark Statens Vegvesen, Region Sør Telemark Fylkeskommune Tinn Kommune, Enhet for plan og landbruk Skagerak Energi Norsk Maritimt Museum Yara Praxair AS Context AS Kundeøkonomi AS Fjellveien og Omegn velforening v/einungbrekke Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) Planforslag for Rjukan næringspark 19

20 5.1.3 Sammendrag av uttalelser ved oppstart regulering og til planprogram 1. Fylkesmannen i Telemark (FM): FM har kommentarer til tema som biologisk mangfold, barn og unge og samfunnssikkerhet og beredskap. Naturmangfoldloven gjelder som retningslinje for offentlig beslutninger som berører naturmangfoldet. Naturtyper med viktig og svært viktig verdivurdering bør spares for inngrep. FM kjenner ikke til om det er gjort undersøkelser for området, men peker på potensielle naturkvaliteter ovenfor dagens kraftlinjetraséer. Det må gjøres konkrete vurderinger av behov for feltundersøkelser iht. naturmangfoldlovens 8, i forbindelse med at det skal etableres skredsikringstiltak. FM viser til RPR for barn og unges interesser i planleggingen. Det er positivt at skolen opprettholdes og at det reguleres fareområde i forbindelse med trafostasjonen. Det er viktig å sikre store nok, gode og trygge uteoppholdsareal for elevene. Trygg atkomst til fots og på sykkel må med i vurderingen. FM påpeker at området er skredutsatt og at det har vært skred på området tidligere, av vekslende størrelse og type. Siste års klimarapporter kan tilsi at skred vil oppstå stadig oftere. Skredkartmateriale er tilgjengelig på skrednett.no og NGU-rapport Denne rapporten gir grunnlag for økt fokus på skredfare i området. Det er elve- og bekkeavsetninger i området, og ved ekstremnedbør og/eller flom kan det oppstå uønskede hendelser med meget stor konsekvens. Fyllmassene på området kan bidra til ytterligere svekking av lokal- og områdestabilitet. Det skal kun bygges på grunn med tilfredsstillende sikkerhet. Det er tiltakshavers ansvar å sørge for å dokumentere at det kan gjøres sikringstiltak og skadereduserende tiltak når et byggeområde er utsatt for fare. Det må foretas en risiko- og sårbarhetsvurdering i forhold til skredrisikoen, til grunnforholdene og flomfare, og disse må være premiss for planforslaget. Hvis ROS-vurderinger eller tilstrekkelig sikkerhet ikke foreligger kan FM reise innsigelse til planforslag. Tiltakshavers kommentar til Fylkesmannen i Telemark: Foreløpige skisser tilsier at skredsikringen blir liggende nedenfor kraftlinjetraséene. Planprogrammet er nå supplert med krav om en utredning for naturmiljø, der blant annet de påpekte hensynene vurderes. Skolen er medtatt i planområdet primært av reguleringstekniske årsaker, og skoletomten som sådan er ikke gjenstand for ny vurdering. Skolens arealer skal i utgangspunktet ikke endres. Skolen berøres imidlertid som nabo til planlagte nye tiltak, og da blir barn og unge berørt. Kravene til trafikkutredningen er noe justert, basert på innkomne uttalelser og vi mener dette dekker hensynene nevnt i FMs uttalelse. Vi forstår uttalelsen som en påminnelse om skredfaren og som innspill til planarbeidet, men uten konkrete krav om endringer i planprogrammet. Skredundersøkelser for utbyggingen skal utføres av NGI i tråd med kravene i planprogrammet. Foreløpige vurderinger tilsier etablering av en større skredvoll. Planprogrammet stiller også krav om ROS-analyse for blant annet de temaene som her tas opp. 2. Statens Vegvesen, Region Sør (SVRS): SVRS er tilfreds med at vurdering av skolevei inngår i konsekvensutredningen, men bemerker at trafikksikkerhet må ivaretas for alle trafikantgrupper, både i anleggs- og driftsfasen. Planarbeidet må ha fokus på trafikksikkerhet for elever og ansatte ved Rjukan VGS. Valg av trase for anleggstrafikken må utredes for de to atkomstene fra fylkesveien, med tanke på trafikksikkerhet og trafikkavvikling. Stor trafikk av tunge kjøretøy på fylkesveien i anleggsfasen må også vurderes. Planforslag for Rjukan næringspark 20

21 Krysset ved Fabrikkbrua må tilfredsstille veinormalenes krav til sikt og utforming, og i reguleringsbestemmelsene må det kreves at krysset er godkjent av SVRS før videre utbygging. Videre må sikttrekanter reguleres. Tiltakshavers kommentar: Utredningskravet i planprogrammet er utdypet for å ivareta trafikksikkerhet mer generelt. Videre er teksten om anleggstrafikk presisert. Innspill til endring og opparbeidelse av krysset ved Fabrikkbrua tas til etterretning, og vil bli vurdert nærmere av trafikkrådgiver i utarbeidelsen av planforslaget. 3. Telemark Fylkeskommune (TFK): TFK gjør oppmerksom på at det ikke er nevnt automatisk fredete kulturminner i omtalen av kulturminner og kulturmiljø. Det er ingen kjente automatiske fredete kulturminner innenfor området, men TFK gjør oppmerksom på meldeplikten i kulturminnelovens 8 annet ledd. Tiltakshaver har ansvaret for å følge stanse- og meldeplikten hvis det likevel oppdages freda kulturminner, og dette skal da meldes TFK. En rekke nyere tids kulturminner av regional og nasjonal interesse ligger i og i nærheten av planområdet, og disse inkludert områder rundt vil bli vurdert for fredning etter kulturminneloven. Hele planområdet med en del enkeltobjekter vurderes i tillegg som en sentral del av Norge sitt arbeid med en nominasjonssøknad til Unescos verdensarvliste for den elektrotekniske industriens pionertid. De tenkte tiltakene kan derfor komme i konflikt med nyere tids kulturminner av nasjonal verdi. Kommunen må ta hensyn til eventuelle kulturminner av lokal verdi. Det gis en foreløpig liste over kulturminner som må vurderes fredning etter kulturminneloven eller vern etter plan- og bygningsloven. TFK har noen kommentarer til planprogrammet. Planavgrensningen bør vurderes nærmere ved Rjukan stasjon. Fredningsarbeid for Rjukanbanen vil starte i 2011 og det ville være en forvaltningsmessig fordel om alle elementene i fredningssaken inngikk i samme planområde og ble regulert med hensynssone. Når det gjelder kulturminne-verdiene er TFK enig i at disse er større enn da gjeldende kommunedelplan ble vedtatt i Verdensarvsøknaden for Rjukan må komme tydeligere frem i kapittel 4. TFK anbefaler sterkt at hele planområdet reguleres med hensynssoner med tilhørende retningslinjer og bestemmelser med formål å bevare Hydros fabrikkområde som kulturmiljø og representant for den industrielle revolusjon, kombinert med regulering av kulturminner til bevaring. Punkt må gjøres mer spesifikt for denne planen, og må være i henhold til forslag datert , men også medta at utredningen skjer i dialog med TFK som kulturminnemyndighet i tillegg til Riksantikvaren. Lokalkunnskap kan med fordel også innhentes fra andre. Syretapperiet og Filteranlegget forutsettes revet og bør vurderes grundig. Konsekvenser for kulturminner og kulturminner må vurderes også i forbindelse med skredsikring, transport/transport i anleggs- og driftsfasen, sikkerhetsforanstaltninger rundt nye bygninger og støyforhold, særlig mht. skredsikring, Vemorksporet og landskapet, og bør inngå i pkt (i planprogrammet), og kommer i tillegg til andre tema. Fjernvirkningen bør også vurderes her, og det foreslås standpunkter Krossobanen, Villaveien, Admini, Rjukan Stasjon, Tyskerbyen/Rødbyen og Fabrikkbrua. Rjukan VGS inngår i planområdet og planen må sikre at dagens aktivitet kan videreføres, blant annet ved at det tas trafikale hensyn og at skolen får atkomst over bygningen/området med jernbaneskinnene for levering av varer og eventuelt for bioanlegg som er planlagt på tomten. For øvrig vises det til innspillene fra Planforum (jf. referat) som bes innarbeidet i forslaget. Tiltakshavers kommentar: Vi forstår uttalelsen slik at det ikke stilles krav om arkeologiske registreringer. Informasjonen om stanse- og meldeplikten tas til etterretning. Tiltakshaver er kjent med at det er kulturminneinteresser innenfor planområdet. Det er derfor arbeidet med en utredning for dette plantemaet, og det har vært løpende dialog med TFK, Planforslag for Rjukan næringspark 21