FORSLAG TIL PLANPROGRAM

Transkript

1 FORSLAG TIL PLANPROGRAM HØRING OG OFFENTLIG ETTERSYN REGULERINGSPLAN FOR RJUKAN NÆRINGSPARK / RJUKAN TECHNOLOGY CENTER - TINN KOMMUNE Dato: Forslagsstiller: Reguleringsarkitekt: Rjukan Technology Center AS Arkitektene Astrup og Hellern AS, i samarbeid med Roll Johnsen Arkitektur AS Planprogram for Rjukan Technology Center side 1 av 16

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING BAKGRUNN FORMÅLET MED PLANARBEIDET KRAV OM REGULERING OG PLIKT TIL KONSEKVENSUTREDNING OM PLANPROGRAM OG KONSEKVENSUTREDNING 4 2. PLANAVGRENSNING 5 3. KORT OM EKSISTERENDE SITUASJON 5 4. OVERORDNEDE PLANER OG FØRING STATLIGE FØRINGER: REGIONALE FØRINGER KOMMUNEPLAN FOR TINN KOMMUNE STRATEGISK NÆRINGSPLAN 2010: KOMMUNEDELPLAN FOR RJUKAN FORSLAG TIL REVIDERT KOMMUNEDELPLAN FOR RJUKAN: 8 5. HOVEDPUNKTER I PLANFORSLAGET 9 6. TEMA SOM FORESLÅS UTREDET KULTURMINNER OG KULTURMILJØ SKRED OG RAS GRUNNFORURENSNING TRAFIKK STØY RISIKO- OG SÅRBARHET PLANTEMA SOM BESKRIVES TEKNISK INFRASTRUKTUR ENERGIFORSYNING FJERNVIRKNING NÆRINGSUTVIKLING OG ARBEIDSMARKED ALTERNATIVER PLANPROSESSEN PLANPROSESSEN SÆRLIG OM MEDVIRKNING: PLANLAGT FREMDRIFT: KONTAKTINFO UTTALELSER HENVISNINGER 16 side 2 av 16

3 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Rjukan næringspark ble etablert i 1989 da Norsk Hydros gjødselsproduksjon på Rjukan ble besluttet nedlagt. Næringsparken er totalt på ca. 315 dekar og utgjør hoveddelen av området som inngår i planområdet. Flere av de gamle store produksjonsbygningene på området er revet og disse tomtene står uutnyttet. Det er også noen ledige lokaler på området. Rjukan Technology Center AS (RTC) er et nystiftet selskap som ønsker å etablere ny virksomhet i Rjukan næringspark. RTC er i en kjøpsprosess med Norsk Hydro om kjøp av næringsparken, og ser for seg etablering av datasenter, IKT- virksomhet, annen næringsvirksomhet og støttefunksjoner. I tillegg ønsker man å opprettholde dagens virksomhet. Planen vil gi nye arbeidsplasser i forbindelse med anleggsperioden og i de nye bedriftene. Målsettingene er at Rjukan næringspark skal bli et moderne og attraktivt vekstområde for industri og industrietablering og å etablere nye kompetansearbeidsplasser og høyteknologisk produksjonsteknologi basert på de primære innsatsfaktorene i Rjukan. 1.2 Formålet med planarbeidet Planarbeidet har som formål å legge til rette for etablering av Rjukan Technology Center med en samlet utbygging på anslagsvis ca m2 ny bebyggelse, fordelt på flere utbyggingstrinn og ulike næringsformål. Planen medtar eksisterende virksomhet og naturlig utvikling av denne. 1.3 Krav om regulering og plikt til konsekvensutredning Kommunedelplan for Rjukan (1997) krever ny reguleringsplan før utbygging. Næringsparken omfattes ikke av reguleringsplan per i dag. Forslagsstiller har i dialog med Tinn kommune, som er planmyndighet, kommet frem til at planforslaget skal konsekvensutredes. Planforslaget legger til rette for ny industri/næringsbygg på mer enn m2 bruksareal og med investeringer på mer enn 500 millioner kroner. Det følger av Forskrift om konsekvensutredninger 2, bokstav f, jf. forskriftens Vedlegg 1, punkt 1 og 37, at planen da må konsekvensutredes. side 3 av 16

4 1.4 Om planprogram og konsekvensutredning Planprogram Planprogram er beskrevet i plan- og bygningslovens kapittel 4. Hensikten med planprogram er også beskrevet nærmere i Forskrift om konsekvensutredninger av , 6. Her fremgår det blant annet at planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet og hvilke problemstillinger som anses viktig for miljø og samfunn. Man skal vise hvilket område planen gjelder. Det skal redegjøres for hvilke tema som skal utredes og utredningsmetoder bør fremgå. Realistiske og relevante alternativer skal beskrives og det skal fremgå hvordan disse er tenkt behandlet. Videre skal det gjøres rede for hvordan prosessen vil forløpe, med blant annet medvirkning. Planprogrammet fastsettes av planmyndigheten. I dette tilfellet er planmyndigheten for reguleringsplanen Tinn kommune. Konsekvensutredning Planprogrammet og forskriften er grunnlag for det etterfølgende planforslaget med konsekvensutredning. Kravene til planforslag med konsekvensutredning er beskrevet i forskriftens 9 og i forskriftens vedlegg III. Det forutsettes blant annet at konsekvensutredningen skal være beslutningsrelevant. Man skal benytte foreliggende kunnskap, men det skal innhentets ny kunnskap ved behov. Man beskriver virkningene for miljø og samfunn hvis de ikke er utredet tilfredsstillende i overordnet plan. Tilpasninger til omgivelsene og eventuelle avbøtende tiltak skal redegjøres for, og det skal også redegjøres for hvordan de faktiske virkningene av planen kan avdekkes. side 4 av 16

5 2. PLANAVGRENSNING Sam Eydes gt. M na Planområdet omfatter hovedsakelig Rjukan næringspark. Også del av dalsiden i sør medtas for å muliggjøre eventuelle ras- og skredsikingstiltak, og regulering av fareområde der ny trafostasjon planlegges. Videre medtas eksisterende vei ved videregående skole, veisystem i øst og veitilknytning over Måna til Sam Eydes gate, i tilfelle utredningene tilsier noen form for oppgradering av brua eller veien. Planavgrensningen må anses som omtrentlig. Det er mulig at planområdet vil bli innskrenket senere i prosessen. Det viste området er på ca. 544 daa :07:16 Planområdet omfatter flere eiendommer der Norsk Hydro Produksjon AS/Hydro Transport AS og Tinn kommune (Såheimsveien 18, gnr. 129/bnr 32) er hjemmelshavere. Rjukan Støp fester gnr 129, bnr. 33, snr. 1 av Norsk Hydro Produksjon AS. 3. KORT OM EKSISTERENDE SITUASJON Rjukan by ligger i Vestfjordalen, vest for Tinnsjøen i Tinn kommune. Byen ble grunnlagt da Norsk Hydro etablerte Rjukan Salpeterfabrikker på begynnelsen av tallet. Industrien baserte seg på tilgang til store mengder elektrisk kraft ved utnyttelses av vannkraft. Industriutviklingen ga grunnlag for en byutvikling med datidens fremste arkitekter og planleggere. På det meste hadde Rjukan over innbyggere, men innbyggertallet falt da Norsk Hydro etter 1960 gradvis flyttet ut industriaktiviteten. Rjukan har i dag ca innbyggere (ikke medregnet Miland). Næringsparken ligger sørvest for og nært Rjukan sentrum. Parken inneholder flere bygninger med høy arkitektonisk kvalitet og særpreg. Eksisterende bebyggelse på planområdet er lokaler for produksjon, industri, lager, kontor og videregående skole. Næringsbebyggelsen utgjør i størrelsesordenen m2 bruttoareal, og det er i dag ca. 22 bedrifter på området. Anslagsvis 80-90% av næringsparkens eksisterende lokaler er utleid. Området har atkomst via fabrikkbrua og fra øst. Eksisterende bebyggelse er vist mer detaljert på kart som er vedlagt planprogrammet. side 5 av 16

6 Planområdets beliggenhet ved Rjukan by: Ortofoto av størstedelen av planområdet: Planprogram for Rjukan Technology Center side 6 av 16

7 4. OVERORDNEDE PLANER OG FØRING 4.1 Statlige føringer: Rikspolitiske retningslinjer (RPR), rikspolitiske bestemmelser (RPB), statlige planretningslinjer og planbestemmelser gir føringer/rammer for reguleringsplanleggingen. I denne saken vurderes følgende RPR som relevante for planområdet: RPR for samordnet areal og transportplanlegging (1993): Retningslinjene angir at det skal legges vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen i byggesonene i by- og tettstedsområder. Det skal bygges opp om eksisterende infrastruktur. Utformingen av utbyggingen bør bidra til å bevare grøntstruktur, biologisk mangfold, kulturminner og de estetiske kvalitetene i bebygde områder RPR for barn og unges interesser i planleggingen (2008): Nasjonale målsetninger er blant annet å sikre barn et oppvekstmiljø som gir trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har kvaliteter i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. 4.2 Regionale føringer Regional planstrategi Bærekraftige Telemark : Planstrategien ble vedtatt av Fylkestinget Strategien bygger på en visjon der samfunnsendringene ses i et helhetsperspektiv og bærekraftig utvikling nås gjennom, bærekraftig miljø, bærekraftige sosiale forhold og bærekraftig økonomi. Strategien peker på at Telemark har utfordringer blant annet når det gjelder befolkningsutvikling og utdannelsesnivå. Plantema i strategien er kunnskap, nyskaping og næringsutvikling, klima og miljø, attraksjon og livskvalitet og infrastruktur og transport. Regional plan for nyskaping og næringsutvikling er under utarbeidelse. 4.3 Kommuneplan for Tinn kommune Kommuneplanen ble vedtatt i 2007, med prioritering/endring av samfunnsdelen. I kommuneplanens samfunnsdel er fokuset for næringsutviklingen Reiselivskommunen Tinn. Strategiområdene er næringsliv og kompetanse samt estetikk, kultur og identitet. I arealdelen er området vist som industri. Tinn kommune opplyser at det er Kommunedelplan for Rjukan fra 1997 (se under) som gjelder for området når det gjelder arealbruk. Kommuneplanen er under revisjon. I planprogrammet for Kommuneplan Følges den strategiske næringsplanen fra 2010 opp med bredere målsetninger for næringslivet. side 7 av 16

8 4.4 Strategisk næringsplan 2010: Det skal skapes attraksjonskraft for kommunen som bo- og etablerersted. Flere attraktive arbeidsplasser skal skapes i Tinn. Eksisterende arbeidsplasser skal videreutvikles og det skal stimuleres til nyetableringer, nyskaping og fornyelse. Det skal tilrettelegges for næringsutvikling og en god dialog med næringslivet, og arbeides med rammebetingelsene for næringslivet. 4.5 Kommunedelplan for Rjukan Kommunedelplanen ble vedtatt av Tinn kommunestyre og gir rammer for arealbruk og byforming. Det stilles krav om at det foreligger reguleringsplan eller bebyggelsesplan for nye tiltak. Tinn kommune opplyser at det ikke foreligger annen reguleringsplan for Rjukan Næringspark. For byggeområder er det krav om tilfredsstillende tekniske anlegg, elektrisk forsyning, trafikksikker atkomst mv. før utbygging finner sted. Det stilles også krav til god estetisk utforming iht. bebyggelsens funksjon og at det tas hensyn til eksisterende terreng og bebyggelse. På plankartet er området vist som næringsområde. For næringsområder er det angitt formål som forretning, industri, kontor, småindustri, engrovirksomhet og tyngre handelsvirksomhet. Det tillates ikke detaljhandel eller service som hører naturlig til i sentrumsområdet. Deler av området er vist til offentlig vei, og dalsiden er vist som LNF- område. Syretårnet i Næringsparken er i planen båndlagt til bevaring og er nå vedtaksfredet. Lokstallen med skinnegang nord for Snekkververkstedet var i planen oppgitt som varslet fredet. Tinn kommune opplyser at siden 1997 er kulturminnestatusen annerledes enn det planen angir, og det er kulturminneinteresser knyttet til flere bygninger på området. 4.6 Forslag til revidert kommunedelplan for Rjukan: Det er igangsatt planarbeid for revisjon av kommunedelplanen. Planprogrammet er fastsatt av Tinn kommunestyre Programmet angir at revisjonen vil ha verdensarv og næringsutvikling som hovedtema, og det angis at det også er store verneverdier knyttet til Rjukan næringspark. Det skal vurderes bedre kobling mellom næringsparken og sentrum, samt mer publikumsrettet aktivitet i deler av området. side 8 av 16

9 5. HOVEDPUNKTER I PLANFORSLAGET Planavgrensningen er vist tidligere i dette dokumentet. Etter ønske fra Tinn kommune medtas hele næringsparken og arealer helt frem til Måna, inkludert skolen. Ny plan- og bygningslov skiller mellom områderegulering og detaljregulering, og plantype er ikke avklart endelig. For dette planforslaget foreslås det fra tiltakshaver at planen utarbeides som en områderegulering, der hele eller deler av området blir regulert detaljert nok til at det kan søkes om byggetiltak basert på dette reguleringsforslaget. Reguleringsplanen skal legge til rette for utbygging av lokaler for høyteknologisk produksjonsteknologi basert på de primære innsatsfaktorene til Rjukan. Anlegget skal bli et moderne og attraktivt vekstområde for industri- og næringsetablering. Det foreslås ny bebyggelse på anslagsvis m2. Dette er et foreløpig estimat. Utnyttelsesgrad belyses nærmere senere i planprosessen. Den nye bygningsmassen formes ut fra industri- /næringsformålet og virksomhetens funksjonskrav. Bygningene skal signalisere et moderne arkitektonisk uttrykk og det vil bli stilt krav til struktur, form og kvalitet. Rjukan søker om oppføring på UNESCOs verdensarvliste. Det er ønskelig at planene for ny næringsvirksomhet og bygningsmassen ved sin utforming og sitt funksjonelle uttrykk skal bidra til å styrke UNESCO- søknaden. Det vil bli stilt krav om at bygningene skal få en modulering og oppdeling i tråd med de historiske bygningene i plassering, retning, volumer, skala og materialbruk. Planen medtar også areal for planlagt lokalisering av trafostasjonen som skal betjene anlegget. Trafostasjonen, kraftledninger mv. skal ikke plan- eller byggesaksbehandles etter plan- og bygningsloven, men i konsesjonssøknad til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE), og behandles etter energiloven. Dette følger av pbl Området medtas likevel slik at man kan regulere nødvendige arealer til fareområder mv. Reguleringsformålet er hovedsaklig næringsformål med vekt på industri, lager og kontor. Skolen opprettholdes (undervisningsformål). Det reguleres fareområde i forbindelse med trafostasjonen. Kulturminner reguleres med hensynssoner. side 9 av 16

10 6. TEMA SOM FORESLÅS UTREDET Plan- og bygningsloven angir flere hensyn som er viktige i planleggingen. I lovens formålsparagraf ( 1-1) er hensyn som bærekraft, medvirkning, universell utforming, barn og unges oppvekstkår og estetikk fremhevet. Om planleggingen er det også angitt viktige hensyn ( 3-3). Blant dem nevnes tilrettelegging for verdiskaping og næringsutvikling, tilrettelegging for god utforming av bygde omgivelser samt klimahensyn gjennom løsninger for energisforsyning og transport. Videre skal planleggingen fremme samfunnsikkerhet. Tiltakshaver har vært i innledende samtaler med Tinn kommune, Telemark fylkeskommune og Riksantikvaren. I disse samtalene er det særlig utredning av kulturminner, ras- og skredfare samt grunnforurensning som er identifisert som viktige problemstillinger for miljø og samfunn. Også andre tema har vært diskutert. Basert på dette og forslagsstillers egne vurderinger foreslås det at følgende plantema utredes i konsekvensutredningen: 6.1 Kulturminner og kulturmiljø Definisjon av utredningstemaet: Kulturminner er alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Kulturmiljø er en samling av kulturminner eller områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng. Mangfoldet av kulturminner og kulturmiljøer er en del av våre omgivelser og skal forvaltes og ivaretas som bruksressurser og som grunnlag for opplevelse og videre samfunnsutvikling Begrunnelse for utredningen og utfordringer: Rjukan søker om oppføring på UNESCOs verdensarvliste med utgangspunkt i hvordan industrisamfunnet Rjukan viser et unikt tidsbilde i verdenssammenheng av den moderne industrielle revolusjonen, som åsted for utnyttelse av vannkraft og produksjon av kunstgjødsel. Nominasjonen bygger på 4 pilarer som til sammen utgjør industrisamfunnet som helhet: Kraftproduksjonen, fabrikkområdet, byen Rjukan og transportåren Rjukanbanen. Ny bruk og virksomhet på deler av området som utgjør Rjukan næringspark vil kunne bygge opp under Rjukans videre liv som industrisamfunn, men må forholde seg til disse grunnpilarene for å opprettholde status som nominert. Det er fra Tinn kommune, Telemark Fylkeskommune og Riksantikvar signalisert at de vil vurdere innvirkning på søknaden til UNESCO når de uttaler seg til planforslaget. Planområdet utgjør en sentral del av Norsk Hydros gamle fabrikkområde og er dermed en vesentlig del av både Rjukan by og fabrikkområdet som kulturmiljø. Innenfor planområdet finnes også bygninger, anlegg og strukturer som utgjør sentrale kulturminner. På området som er aktuelt for utbygging har det tidligere også stått meget store produksjonsbygninger som nå er revet. Problemstillingen i planarbeidet er hvordan eksisterende bygninger/kulturminner og ny bebyggelse kan virke sammen på en god måte og bidra til at industrisamfunnet Rjukan gis utviklingsmuligheter og samtidig ivaretar sin unike kulturhistorie. For å belyse denne problemstillingen er det nødvendig å samle og analysere kunnskap om kulturminnene innenfor planområdet og kulturmiljøet de er en del av. side 10 av 16

11 6.1.3 Utredningens omfang og metode: Utredningen vil ta utgangspunkt i Riksantikvarens DIVE- metode for kulturhistorisk stedsanalyse for å sortere og drøfte hvilke sosiale, økonomiske, kulturelle og fysiske historiske særtrekk som er grunnleggende for forståelsen av Rjukan. Gjennomføring av analysen skal gjøres i samarbeid med Riksantikvaren for å avklare nivå og omfang for analysen og hva som utgjør sentrale romlige kategorier og viktige tidsepoker som ramme for en DIVE- matrise. DIVE- matrisen vil fungere som en oversikt over kulturminneverdiene som ligger til grunn for å vurdere Rjukan som verdensarvkandidat og til å synliggjøre hvilke aktiverende faktorer som kan introduseres for å ivareta og styrke Rjukans posisjon både som verdensarv og levende kulturmiljø. 6.2 Skred og ras Definisjon av utredningstemaet: Utredningstemaet gjelder skredfare og rasfare, og hvordan man kan trygge seg mot skred og ras Begrunnelse for utredningen og utfordring: Bakgrunnen for at temaet utredes er at området har skredhistorikk med kjente hendelser. På tallet omkom 5 personer da et skred rammet området. NGIs foreløpig vurdering er at det er størst fare for steinsprang og jordskred og at det kan bli aktuelt med sikringstiltak i skråningen og/eller krav til dimensjonering/utforming av bygninger. Plan- og bygningslovens krav til sikkerhet medfører at sikkerheten må utredes for de planlagte tiltakene Utredningens omfang og metode: Utredningen skal omfatte den del av området som kan berøres av skred og ras, og områder på denne dalsiden som kan gi ras/skred på planområdet. Planlagt metode er terrenganalyse, vurdering av historiske hendelser og beregning av hvordan skred/ras kan forløpe. Det skal gis prinsipielle anbefalinger for hvordan tilfredsstillende sikkerhet kan oppnås. 6.3 Grunnforurensning Definisjon av utredningstemaet: Utredningstemaet gjelder jordforurensning innenfor områder hvor det er aktuelt med nye tiltak Begrunnelse for utredningen og utfordring: Den tidligere industrivirksomheten på området kan ha medført forurensning av grunnen. Slike jordforurensninger kan medføre fare for mennesker på planområdet og risiko for spredning. Jordforurensning kan gi føringer for hvordan området bør bebygges og ha konsekvenser for behandling av masser Utredningens omfang og metode: Utredningen skal omfatte den del av planområdet som berøres av nye, planlagte tiltak. Det skal foretas en kartlegging basert på historiske opplysninger og jordprøver. Deretter side 11 av 16

12 skal det foretas en vurdering av forurensningssituasjonen i grunnen og identifisere lokaliteter der det er behov for tiltak. 6.4 Trafikk Definisjon av utredningstemaet: Utredningstemaet omfatter transport med bil, trailer mv. I tillegg omfatter temaet forhold for gående og syklende Begrunnelse for utredningen og utfordring: Den planlagte virksomheten forventes ikke å medføre vesentlig behov for transport av varer eller lignende, og har trolig begrensede trafikale konsekvenser. Anleggsfasen vil medføre stort behov for transport av bygningsdeler og muligens også for masser. Det forventes derfor at anleggsfasen blir mer utfordrende enn driftsfasen Utredningens omfang og metode: Utredningen skal vurdere konsekvenser av forslaget lokalt og for fylkesvei 37 gjennom Rjukan sentrum. Både bygge- og driftsfasen skal vurderes. Vurderingen skal omfatte trafikkavvikling og veisystemets kapasitet. Det gjøres rede for hvordan skoleveier berøres. 6.5 Støy Definisjon av utredningstemaet: Støy er definert som uønsket lyd. Utredningstemaet omfatter støy fra trafikk og fra ny bebyggelse Begrunnelse for utredningen og utfordring: Anleggsperioden for ny bebyggelse medfører ulemper som støy i forbindelse transport til og fra området og fra selve byggeaktivitetene. I driftsfasen forventes det ikke virksomhet som har vesentlige ulemper i form av støy, men mulige støykilder i driftsfasen er blant annet støy fra for eksempel tekniske installasjoner som ventilasjons- og kjøleanlegg, og muligens fra nødstrømsgeneratorer. Det vil være behov for å utforme disse slik at gjeldende støykrav overholdes Utredningens omfang og metode: Utredningen skal omfatte en overordnet analyse av støyforholdene og identifisere kritiske områder i forhold til gjeldende grenseverdier for støy. Utredningen skal belyse anleggs- og driftsfase, og blant annet belyse konsekvenser for skolen innenfor planområdet. 6.6 Risiko- og sårbarhet Definisjon av utredningstemaet: Utredning av risiko- og sårbarhet har som formål å gi grunnlag for å forebygge risiko for skade og tap av liv, helse, miljø og viktig infrastruktur, materielle verdier mv. side 12 av 16

13 6.6.2 Begrunnelse for utredningen og utfordring: Det følger av pbl. 4-3 at ved utarbeidelse av planer for utbygging skal planmyndigheten påse at risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet, eller selv foreta slik analyse. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging Utredningens omfang og metode: Utredningen av risiko- og sårbarhet skal skje i henhold til anerkjent metode. Vurdering av hvilke tema som skal belyses er del av analysen. Følgende tema skal omtales: skred- og rasfare, grunnforhold, grunnforurensning, flom, terrormål og stråling. 7. PLANTEMA SOM BESKRIVES I tillegg til utredningstemaene vil det være behov for å beskrive flere plantema. Forslagsstiller er åpen for innspill om hva som skal beskrives og hva som skal behandles grundigere, med en utredning. Forslagsstiller planlegger å beskrive blant annet følgende forhold. 7.1 Teknisk infrastruktur Med teknisk infrastruktur menes her overvann, spillvann og vannforsyning (drikkevann og prosessvann). Det er behov for å avklare konsekvenser for eksisterende infrastruktur og hva som forutsettes av ny infrastruktur. Det er mulig at det vil bli benyttet prosessvann til kjøling. Med bakgrunn i brukernes behov vurderes det om overskuddsvarme/gjenvinning er et aktuelt tiltak. I beskrivelsen gjøres det rede for eksisterende infrastruktur på området og behovet for økt kapasitet. 7.2 Energiforsyning Næringsparken forsynes i dag av en 40MVA transformatorstasjon som står inne i selve parken. For å forsyne fremtidig virksomhet i parken må det bygges en ny transformator- stasjon med kapasitet på minimum 120MVA. For å gjøre utbyggingen mest mulig effektiv ønsker Skagerak Nett å bygge en 300 MVA stasjon slik at annen industri i Rjukan også kan forsynes med kraft. Transformatorstasjonen utredes i forbindelse med konsesjonssøknad til NVE iht. energiloven. I konsekvensutredningen for reguleringsforslaget beskrives sammenhengen med trafostasjonen og konsesjonssøknaden. 7.3 Fjernvirkning Utbyggingsarealene innenfor planområdet utgjøres hovedsakelig av arealer hvor det tidligere har stått store produksjonsbygninger. De planlagte bygningene vil også medføre store volum som vil være synlige i landskapet. Det er planlagt sikringstiltak for ras/skred og trafostasjon som ligger i dalsiden. Også disse kan ha betydning for fjernvirkningen. side 13 av 16

14 Som del av planbeskrivelsen utarbeides fotomontasjer eller 3D- visualiseringer som illustrerer fjernvirkningen av ny bebyggelse og nye anlegg. Standpunkt for illustrasjonene avklares med Tinn kommune. Illustrasjonene sammenlignes med dagens situasjon og tidligere bygningsvolum på området, og det knyttes kommentarer til illustrasjonene. 7.4 Næringsutvikling og arbeidsmarked Planforslaget forventes å gi nye arbeidsplasser i kommunen og synergieffekter for nye og eksisterende bedrifter. Beskrivelsen skal omfatte arbeidsmarkedsforhold og hvordan dette påvirker sysselsetting på Rjukan, boligbygging og kommunal service og infrastruktur. Det gis en beskrivelse av hvilke virkninger dette kan være. 8. ALTERNATIVER Forskrift om konsekvensutredninger forutsetter at alternativer som skal utredes skal være realistiske og beslutningsrelevante. Tiltakshavers visjon for Rjukan Technology Center er knyttet til denne lokaliseringen. Størrelsen er av betydning for å skape trygghet for tilstrekkelige utviklingsmuligheter og forslaget legger derfor til grunn ett alternativ der flere byggetrinn skal kunne realiseres. Planforslaget (Alternativ 1) sammenlignes med dagens situasjon (0- alternativet). 9. PLANPROSESSEN 9.1 Planprosessen Etter høring og offentlig ettersyn av planprogrammet blir merknader fra myndigheter og berørte gjennomgått og kommentert. Planprogrammet fastsettes deretter av Tinn kommune, med eventuelle endringer. Planforslag med utredninger utarbeides iht. planprogrammet og legges ut til høring og offentlig ettersyn, der myndigheter og andre berørte kan kommentere forslag til reguleringsplan. Merknadene blir gjennomgått og kommentert. Etter eventuelle justeringer behandles planforslaget til slutt av Tinn kommunestyre. side 14 av 16

15 9.2 Særlig om medvirkning: Plan- og bygningsloven angir to medvirkningsfaser i planprosessen: Del 1: Offentlig ettersyn av planprogrammet (6 uker). I denne perioden vil det bli avholdt møte mellom regionale myndigheter, og det vil bli avholdt informasjonsmøte med andre berørte. Merknader til planprogrammet sendes skriftlig til forslagsstiller, eventuelt med kopi til Tinn kommune. Del 2: Offentlig ettersyn av planforslaget (6 uker). I denne perioden vil det også bli avholdt informasjonsmøte med berørte. Merknader til planforslaget sendes da skriftlig til Tinn kommune. Flere av vedtakene kan påklages. 9.3 Planlagt fremdrift: Del 1: Planprogram/igangsatt regulering: Varsel planstart og offentlig ettersyn planprogram (6 uker): Jan.- Feb Fastsettelse av planprogram ( Tinn kommune): Mars 2011 Del 2: Planforslag med konsekvensutredning : Innsendelse av planforslag til Tinn kommune: Mars 2011 Varsling og utleggelse til offentlig ettersyn (6 uker): Mars- Apr Behandling av planforslaget i Tinn kommunestyre: Juni: 2011 Del 3: Byggesaksbehandling: Det er sannsynlig at byggesøknad vil bli utarbeidet og behandlet parallelt med planforslaget. Naboer og gjenboere vil da motta eget nabovarsel. 9.4 Kontaktinfo Rolle Planmyndighet: Tiltakshaver/ forslagsstiller: Reguleringsarkitekt: Kontaktinformasjon: Tinn kommune, Sevicetorget, Torget 2. Postboks 14, 3661 Rjukan Telefon: , telefaks: e- post: post@tinn.kommune.no Rjukan Technology Center AS c/o Advokatfirmaet Dalan v/ Advokat Pål Remman Postboks 1214 Vika, 0110 Oslo Arkitektene Astrup og Hellern AS v/lars Thoen Svovelstikka 1, 0661 Oslo Telefon: , telefaks: Mobil: , e- post: lth@astrup- hellern.no side 15 av 16

16 10. UTTALELSER Det er foreløpig ikke kommet merknader til planprogrammet. 11. HENVISNINGER Plan- og bygningsloven: html Forskrift om konsekvensutredninger: wift/ldles?doc=/sf/sf/sf html Tinn kommune: Rjukan Næringspark: naeringspark.com/ Riksantikvarens kulturminnesøk: Vedlegg: Kart som viser eksisterende bebyggelse. side 16 av 16