Tema 1: Utvikling av Indre Fosen kommune v/ ordfører Ove Vollan

Transkript

1 MØTEREFERAT INNBYGGERMØTER Dato: Kl: 19:00 21:00 Sted: Rissa videregående skole Deltakere: 12 deltakere. Ordfører i Rissa Ove Vollan, Rådmann Vigdis Bolås, Helse- og omsorgssjef Hilde A. Karlsen, plansjef Siri Vannebo og planlegger Sissel Grimsrud, referent Ingunn Rokseth DIALOGMØTE MED FLERE TEMA: Tema 1: Utvikling av Indre Fosen kommune v/ ordfører Ove Vollan Informasjon, gruppedialog og åpen refleksjon Ny kommune Intensjonsavtale Folkeavstemming. Ja i Rissa, men likevel stor variasjon mellom bygdene. JA i kommunestyrene signering av avtale overlevering av avtale Trøndelagsutredningen har lagt fylkessammenslåingen til grunn. Hvis vedtak om sammenslåing av fylkene ikke blir vedtatt innen 1. mai skal ikke søknaden behandles i Kongelig resolusjon før kommunestyrene i Rissa og Leksvik har gjort likelydende vedtak om fylkestilhørighet. Verrabotn ønsker også å være en del av Indre Fosen kommune. De skal snart ha folkeavstemning, 23. mai. Prosjektorganisasjonen sammenslåing av Leksvik og Rissa, med Fellesnemd, prosjektleder, partssammensatt utvalg, administrativ styringsgruppe og 23 arbeidsgrupper som jobber med ulike sider av organisasjonen. Politisk ledelse før og etter Etter blir det nytt Kommunestyret med 49 medlemmer (begge blir sammenslått). Antallet reduseres etter nye valg. I Formannskapet blir det 14 medlemmer med 7 personer i fra hvert kommunestyret. Prosjektbudsjett for 2016 og Totalt 16 millioner. Ekstern kulturbygging 4 millioner. En stor sum som er avsatt til kulturelle aktiviteter. Kommunikasjonsarbeidet Intensjonen er å være åpen og tilgjengelig. Omdømmeprosjekt for ny kommune Omstillingsprosjekt Nærings- og arbeidsliv. 3 mill. over statsbudsjettet. Forsøker dette til å bli noe varig. Det er lite inntjening i næringslivet, bunnlinja er ikke bra. Omsetningen er ok. Økonomi Felles planstrategi for perioden En planstrategi er en plan over alle planer vi har. Søknad om samferdselsstøtte. Fylkesveien over Kråkmo er prioritert nr. 1. Deretter bredbånd, hurtigbåt, anløp hurtigbåt og bru over Trondheimsfjorden.

2 Hva er viktig for å skape et godt samhold? Handler om ømme tema som plassering av videregående skole, handel o.l. Veien over Kråkmo har også mye å si. Hvordan skal vi klare å gjøre oss attraktiv for trondhjemmere f.eks? o Vigdis: Nord Trøndelag er veldig klar på at det bør være en felles videregående. Reiseavstandene er minst totalt sett i Vanvikan. Blir det attraktivt for elevene å gå i Vanvikan? Det er kanskje behov for flere tilbud som er nært en videregående skole. Ørland og Bjugn har også problemer med vgs. Flere som søker seg bort der også. Hvem kommer for å gå på vgs. i Vanvikan? o Vigdis: Ser ut til at det blir 1 felles vgs. Hvordan gjør vi en skole attraktiv? Intensjonsavtalen sier at man skal utrede en felles skole i Vanvikan. Det er fylkeskommunen som eier videregående skoler. Politisk og lokalt kan man arbeide for 1 vgs. skole. En intensjonsavtale er ikke bindene. o Vigdis: Det er fylkeskommunene som vil behandle dette i juni. Det er viktig med et spekter av linjer man kan velge imellom. Vi mister stadig vekk linjer på de lokale skolene, deretter mister man også ressurser. Hva med den lokale forankringen av lærerressurser som bor i kommunen som også deltar i andre deler av livet i kommunen? o Vigdis: Det blir viktig å finne retningen som gjør at skolen er blir et attraktivt tilbud. Hvor lenge får vi beholde hurtigbåten i Vanvikan? Siden det er 2 løp over fjorden. Man bør også spørre ungdommen, hva mener de? o Vigdis: Dette har vært tema på grundercamp og Ungdomsrådet har medvirkning. De er mest opptatt av at det er interessante tilbud. Hvilket tilbud finnes det på kveldstid man kan benytte seg av ved en vgs. i Vanvikan? Det er heller ikke så mange som bor i nærheten av hurtigbåten på Trondheimssiden. Dette er den tyngste saken når det gjelder sammenslåingen. o Vigdis: Det må skapes et godt omdømme og gode møteplasser i forbindelse med ny vgs. Frøya vgs. trekker elever i fra Trondheim. o Ove: Fylket er tydelig på at vi ikke har elevtall på over 300 elever noe som er svært sårbart. Den store faren på lang sikt er å bli for få. Fosen vgs. blir ikke lagt ned på grunn av plasseringen. Noen fylkespolitikere ser for seg 1 vgs. for hele Fosen. Leksvik kan også ønske å trekke elever mot Inderøy. Hvorfor er det slik at de absolutt ønsker et større elevtall når det er mange kvaliteter med en desentralisert ordning? o Ove: Fylkeskommunen har ikke overflod av ressurser så derfor er dette sårbart. Det er mange hensyn å ta, det er ikke enkelt. Ungdommer velger linje ut fra flere motiv. Først og fremst virker det som de tenker: Hva vil jeg ha ut av vgs? Gode fagmiljø er viktig. Det geografiske har kanskje ikke så mye å si. Vi har ikke nødvendigvis tapt ungdommen for det, det handler om hva man kan komme tilbake til. Det hadde vært interessant å ha sett Fosen under ett som en kommune. Bru over Stjørnfjorden hadde endret situasjonen. Samhold: Vi begynner med de som er unge. Vi må skape fellesskap og samhold for å unngå grendepolitikk. Å lage et miljø for ungdommene på Fosen. Bru over Stjørnfjorden hadde vært sentralt. Skole og kultur er viktig for at barn og ungdom får være sammen og på den måten skape samhold. At de hører til kommunen, ikke på hver sin tue. Å være fleksibel og raus.

3 Tema 2: Store lokale trusler natur, ulykker og tilsiktede hendelser v/ planlegger Sissel Grimsrud Informasjon, gruppedialog og åpen refleksjon Beredskapsplan og beredskapsgruppe Lokalt risikobilde med uønskede hendelser Konsekvenstyper Sannsynlighet Hendelser med størst risikopotensiale Gjennomgang av oversikt naturhendelser, store ulykker og tilsiktede hendelser Forebyggende og konsekvensreduserende tiltak Kjenner vi risikobildet i kommunen? Natur, ulykker og tilsiktede hendelser. Hva er de farligste truslene i Rissa? Er det et opplegg for elever som dropper ut av skolen? Har de en fallskjerm? o Vigdis: Det registreres absolutt, men det er vgs. sitt ansvar for de som er eldre. Ved alvorlige avvik blir helsetjenestene involvert. Tidlig innsats er viktig i hele oppveksten. Dette var en av tingene som ble holdt frem i Leksvik. Lærerne var på alerten når dette skjedde. o Hilde: Dette handler om de over og under 18 etter hvilket opplegg som gjør seg gjeldende. NAV kobles inn når de er over 18. De krever også aktivitet. Kommunen har lov til å si at de har krav til å være i aktivitet når de mottar støtte fra NAV. NAV jobber tett opp imot disse tilfellene. Stimuli er viktig for en elev. Alle er født med en iboende positiv kraft. Rasisme kan komme overraskende på lokalsamfunn med tilhørende hendelser. Dette kan være vanskelig å oppdage. Naturhendelser storm, vær og vann må vi gi stor oppmerksomhet. Naturhendelser kan få mange konsekvenser. Ang. strøm. Beredskap i hvert hjem kan være aktuelt. De fleste hus kan redusere strømmen i disse tilfellene, men det er kanskje lite kunnskap om det? Å spå det uventede kan være vanskelig. Er det tenkt på å bruke lag og organisasjoner i nødstilfeller? De er ferdig organiserte og kan være aktuelt å bruke. o Vigdis: Vi har noe å gå på når det gjelder dette. Frivilligheten i beredskapsarbeid. Bønder med store gjødselsvogner kan være gode å bruke som beredskap. Er det tenkt på havstigning ift. bygging? o Ja, vi har startet med dette i plan og byggesak. F.eks. på Mælan skole. Det er mange områder i Rissa med kvikkleire. Viktig å påse at de ikke bygges i disse områdene. o Siri: Vi har oversikt over områdene det er kvikkleire, men ikke omfanget av det alle steder. Det finnes også steder det er kvikkleire som vi ikke vet noe om. Der det har vært hav tidligere er potensielle områder. Det stilles krav til risikovurdering ved planlegging og bygging. I noen tilfeller kan kostnadene ved å sikre være for store i forhold til å få det lønnsomt. Det er viktig at entreprenørene kan mye om dette, det gjør de selvfølgelig også. Men jobber dere systematisk for at entreprenørene skal øke sin generelle kunnskap? o Siri: Hvis man skal prosjektere eller utføre må man kunne det man skal gjøre og dokumentere det. Det håndteres gjennom søknadssystemet. Det er likevel opp til hver entreprenør å vurdere sin kompetanse på dette. Kommunen har hatt samlinger om temaene.

4 Hva med radon? Kunne dette ha vært kartlagt for hele kommunen? o Siri: Det har kommet krav om dette i byggteknisk forskrift. Det skal bygges med radonsperre. Hva med det estetiske? Det virker som makta rår når det gjelder utvikling og estetikk. o Kommunestyret i Rissa bestemmer tomtestørrelser i utgangspunktet. Det er et politisk valg. Tema 3: Kommuneplanens arealdel v/ plansjef Siri Vannebo Langsiktig arealplan som bestemmer hvor det skal bygges og utvikles de neste årene. Oversetter» mål og strategier i samfunnsdelen til hvilke områder som skal utvikles eller vernes i mange år framover Sist vedtatt i 2010 Ny samfunnsdel må følges opp med ny arealdel Befolkningen skal øke Strategi: Bolyst Boligområder skal være sikre med tanke på grunn. Vi skal ha både attraktive boligfelt og varierte boligtyper. Fortetting i sentrum og større tomter i grendene Avsetting av areal til boliger må stå til befolkningens vekst. Strategi: Bruk av dyrkajord til utbyggingsområder skal vurderes grundig Rissa sentrum skal utvikles bymessig, bygder og grender skal ha sitt særpreg Veilede og støtte innbyggernes initiativ og aktivitet Kommunens vedtak skal ha grunnlag i helhetlige vurderinger Bærekraftig tenkning og atferd skal ligge til grunn Ang. park & ride: må avklares i forbindelse med ny vei på Stadsbygd Arealplanen skal gjøres i samarbeid med Leksvik, men utarbeide grunnlaget hver for seg selv. Tema 4: Innbyggernes fremtidige boligbehov, Boligpolitisk handlingsplan v/ helse- og omsorgssjef Hilde Anhanger Karlsen Bakgrunn Forankring. Hovedutvalget for landbruk, teknisk og miljø, og Hovedutvalget for helse og omsorg er styringsgruppe. Arbeidet Hensikten Boligpolitisk handlingsplan - for hvem? o Befolkningsutvikling o Boligutvikling o Boligsosialt arbeid o Boligrelaterte utfordringer o Boligpolitiske virkemidler Planens innhold o Generell boligutvikling o Boligsosiale forhold o Organisering og boligforvaltning Boligsosialt arbeid Boligpolitiske virkemidler

5 Husbankens virkemidler. De har flere, f.eks. tilskudd til utleieboliger, grunnlån, ulike investeringstilskudd, bostøtte, startlån, tilskudd til etablering og tilpasning av bolig ++. Planen skal ut på høring til høsten Hva kjennetegner fremtidens attraktive: - Boligområder - Frittliggende boligtomter - Boligtyper I Rissa sentrum? Ønsker at det skal være sentralt og kort avstand, men andre steder settes det pris på utsikt. Men det er utfordring med at det fortettes der utsikten er viktig. Bokvaliteten reduseres. Man kan se om allerede regulerte områder er bygd ut når man reviderer kommuneplanens arealdel. o Siri: Det må være en viss sammenheng mellom befolkningsvekst og avsatt areal til boligformål. Tidligere reguleringer kan gjennomgås, om de er gjennomført eller om de skal revurderes som aktuelle tomter. Strømmen og Botn er viktige kvaliteter som kunne ha vært mer tilgjengelig for allmennheten. Tilrettelegginger gjør det mer attraktivt. Rissa sentrum er omringet med dyrkajord. Vi må se på parkeringskjellere og fortetting. Boligtyper kanskje blir de for dyre for mange? De som er i overgang mellom enebolig til enklere boliger. Kommunen må ha boliger å tilby, for vi kjenner til prisene på det private markedet, det er høyt. Man kan ivareta dem selv om de er kommunale. Det kommer an på om det avsettes penger til drift. Fra leie til eie er en strategi som bygger på at kommunene selger boligene til de som leier, og deretter bygger nye. På den måten kan flere ha mulighet til å eie sin egen bolig. Rissa sentrum er et vanskelig område. En utbygger får som regel det som ønskes. Boligtyper bestemmes ofte av utbyggeren. De bestemmer hvilke boligtyper som bygges. o Siri: Kommunestyret kan bestemme ganske detaljert, eller ikke gjøre det. Kunsten er å styre det som er viktig innenfor et boligområde. Helst gjennom en plan som oppfattes som viktig. Det er bruk for hele bredden av boligtyper. Kanskje kan en stimulere til flere borettslag for å få flere rimeligere boliger i sentrum? Ref. Ingunn Rokseth