Tema 1: Utvikling av Indre Fosen kommune v/ ordfører Ove Vollan

Transkript

1 MØTEREFERAT INNBYGGERMØTER Dato: Kl: 19:00 21:00 Sted: Halvartun, Hasselvika Deltakere: 13 deltakere. Ordfører i Rissa Ove Vollan, Ordfører i Leksvik Steinar Saghaug, Rådmann Vigdis Bolås, Helse- og omsorgssjef Hilde A. Karlsen, sjef for Kommunalteknikk Ivar Asbjørn Fallmyr, plansjef Siri Vannebo og planlegger Sissel Grimsrud, referent Ingunn Rokseth DIALOGMØTE MED FLERE TEMA: Tema 1: Utvikling av Indre Fosen kommune v/ ordfører Ove Vollan Informasjon, gruppedialog og åpen refleksjon Ny kommune Intensjonsavtale Folkeavstemming. Ja i Rissa, men likevel stor variasjon mellom bygdene. JA i kommunestyrene signering av avtale overlevering av avtale Trøndelagsutredningen har lagt fylkessammenslåingen til grunn. Hvis vedtak om sammenslåing av fylkene ikke blir vedtatt innen 1. mai skal ikke søknaden behandles i Kongelig resolusjon før kommunestyrene i Rissa og Leksvik har gjort likelydende vedtak om fylkestilhørighet. Verrabotn ønsker også å være en del av Indre Fosen kommune. De skal snart ha folkeavstemning, 23. mai. Prosjektorganisasjonen sammenslåing av Leksvik og Rissa, med Fellesnemd, prosjektleder, partssammensatt utvalg, administrativ styringsgruppe og 23 arbeidsgrupper som jobber med ulike sider av organisasjonen. Politisk ledelse før og etter Etter blir det nytt Kommunestyret med 49 medlemmer (begge blir sammenslått). Antallet reduseres etter nye valg. I Formannskapet blir det 14 medlemmer med 7 personer i fra hvert kommunestyret. Prosjektbudsjett for 2016 og Totalt 16 millioner. Ekstern kulturbygging 4 millioner. En stor sum som er avsatt til kulturelle aktiviteter. Kommunikasjonsarbeidet Intensjonen er å være åpen og tilgjengelig. Omdømmeprosjekt for ny kommune Omstillingsprosjekt Nærings- og arbeidsliv. 3 mill. over statsbudsjettet. Prøver få dette til å bli noe varig. Det er lite inntjening i næringslivet, bunnlinja er ikke bra. Omsetningen er ok. Prosjektet varer i første omgang fra Økonomi Felles planstrategi for perioden En planstrategi er en plan over alle planer vi har. Søknad om samferdselsstøtte. Fylkesveien over Kråkmo er prioritert nr. 1. Deretter bredbånd, nytt anløp hurtigbåt og bru over Trondheimsfjorden.

2 Hva er viktig for å skape et godt samhold? Innspill: Hva med veien gjennom Ofaret? Og, Kråkmo ned til Leksvik. o Steinar: Veien fra Kråkmo er viktig å få til for Leksvik. o Ove: Prioritet 1. er bru over Trondheimsfjorden og Stjørnfjorden. Noe er regulert i Ofaret. Det hele er fylkesvei. Vi får små lapper med asfalt hvert år, men det er lite. Det er mer i Nord-Trøndelag. Det er tøft å få ut midler i fra fylket. I sammenslåinger kan man smelte sammen ting for å skape en inntjening. Men, å gjøre dette for hurtig kan gå utover det å skape et godt samhold. Viktig å kartlegge hva de ulike institusjonene er gode på og la de vokse sammen. Administrasjonen kan kanskje slås sammen. o Vigdis: Nå arbeides det med å kartlegge og se på mulighetene. Strukturene skal være slik de er. Det er viktig å bli kjent og se muligheter for å finne den beste måten å utføre tjenestene på. Det ryktes at Noris skal flytte til Rissa for å komme nærmere Leksvik. Hvorfor skal man flytte noe som tilsynelatende fungerer og glir godt inn i lokalmiljøet? Folk trives der og det er et godt miljø. o Vigdis: Noris er en vekstbedrift med eget styre som et AS. Det er styrene som diskuterer lokalitetene. Det er ikke gitt noen føringer fra politikerne så vidt jeg vet. Det er også satt ned en egen arbeidsgruppe for å jobbe med Noris og Kroa Produkter. Kartlegging av kompetanser og mulighetene for framtida. o Steinar: Vekstbedrifter er utrolig viktig for samfunnet. Det har vært spørsmål om lokalisering i forbindelse med sammenslåingen, men de skal fremdeles være hver for seg. o Hilde: Noris og Kroa er ganske forskjellige og jobber på ulike måter. På det viset kan de ivareta flere områder. Det har ikke vært behandlet i styret at de skal flytte. Det gikk ikke så veldig godt ved siste sammenslåing og det var litt gnisninger da. Vi kan se på de erfaringene, så vi ikke går i fella en gang til. Vi kjenner ikke Leksvik så veldig godt og vet ikke så godt hva som finnes der. Det er mange dyktige folk i Leksvik. Sitat: «Æ trur itj vi får med oss et B-lag». Ved siste sammenslåing stod de veldig på for hver sin bygd og skulle ta hverandre. Det var uheldig. Det må ikke bli sånn at vi ikke unner hverandre noe. Vi må prøve så godt vi kan og være rause med hverandre. o Steinar: Man skal også ivareta områder utenom kommunenes sentrum. o Ove: Viktig å ta vare på egenarten i bygdene og samtidig unne hverandre det beste. Det er snakk om å etablere videregående i Vanvikan. I Leksvik ligger de høyt på landsgjennomsnittet i Rissa ligger lavere. Hvordan ser Leksværingene på det? o Steinar: Videregående har vært en kjempediskusjon i Leksvik. Den vgs. vi har i dag er for liten på sikt og kommer ikke til å overleve. Vi ser en mulighet og det er å samle oss om en felles videregående i Vanvik. Fylket har et mål om det skal være minst elever. Er det grunn til å ha store skoler hvis de små skolene presterer bedre? o Vigdis: Dette er føringer i fra fylket. Det er både store og små skoler som scorer bra på landsgjennomsnittet.

3 Gjør vi det for å tekkes begge kommunene? o Vigdis: Det er viktig for reiseavstanden til elevene, derfor er Vanvikan aktuell. Det blir lengre reise for de fleste hvis den blir lagt til enten Rissa sentrum eller til Leksvik sentrum. Videregående skole skal være et fylkestilbud også utenfor Fosen. Det jobbes mye med å finne profil og gode tilbud. Referer til folkeavstemningen. Stjørnasiden har flertall for nei. Sørfjorden og Råkvåg har lange avstander allerede i dag. Hvordan forventes det at vi skal gå for en storkommunene? Overbevis oss i Stjørna også om hvorfor dette er bra. Tror dere at ungdom i fra Stjørna, Hasselvika og Fevåg vil sitte så lenge på buss til vgs. i Vanvikan? Eller, flytter de heller til byen for å bo der? Da kan det være at de blir vanskeligere å få tilbake til bygda. o Ove: Det er forskjell på lengden på papiret, men det tar lengre tid med buss. Det må legges opp til bussruter som er smarte. Fylket er tydelig på at de 2 skolene vi har i dag er for små. Det er 150 i Rissa, 100 i Leksvik og 100 som går utenom disse skolene. Det er ikke enkelt å svare på deres spørsmål, men vi må se på mulighetene som f.eks. Frøya har fått til med havbruk. Nærhet til Trondheim kan være en fordel med tanke på forskningsmiljøet. Vi er også gode på lærlingeplasser. o Steinar: Vi ville også hatt de slik som det er i dag, men vi står overfor en utfordring vi må løse. Vi ser det sånn at vi kan oppnå et bedre tjenestetilbud i en ny kommune. Til nå har vi ikke hatt mulighet til å utvikle kommunene. På den måten kan vi også utvikle distriktene. o Vigdis: Lekkasjen i Rissa er stor og fagprogrammene forsvinner. Det fører igjen til større lekkasje. Det er en kjempeutfordring for fylket å bevare skolene. I samtaler med Ungdomsrådet er ungdommene opptatt at det blir et tilbud de vil velge. Viktig at de vil trives og at det er interessante linjer. Velger de linjer som ikke er her for at de vil bort? o Det er nok både og. Rissa vgs. har god infrastruktur rundt seg, både med næringsliv, helsefag og idrettshall som er med på å bygge opp rundt skolen. Er litt skeptisk til å etablere en vgs. utenfor et kommunesenter. Det er kanskje en grunn til at de ligger i et kommunesenter? Hva med å tenke enda lengre fram med en skole som kan favne enda flere på Fosen? Det er ikke alltid best å kjøpslå om slike saker. Kan det drives med felles administrasjon med 2 avdelinger? Kanskje vi må se an utviklingen ellers i samfunnet i sammenheng med dette? o Vigdis: Målet er at skolen blir så attraktiv at den tiltrekker mange elever. Hva med skolene i utkantene? Er det tanken at de skal bli større de også? o Vigdis: Vi har vedtak på at strukturene skal opprettholdes som i dag innenfor oppvekst, skole, helse- og omsorg. Det er viktig at den nye kommunen lykkes med å skape nye arbeidsplasser. Har man tanker rundt infrastrukturen (arbeidsplasser) i Hasselvika? o Vigdis: Vi arbeider mye med Hysnes Helsefort. Vi må finne andre modeller. Vi vil bygge videre på kompetansen som er der og finansieringsmuligheter. Behandling i Kommunestyret i juni om veien videre. Det er bare tiden og veien hvis det skal legges ned i juni. Det skal noe til å få dette på plass på så kort tid. o Vi har tro på at vi skal få til det, men det er ikke enkelt arbeid. Målet er både forskning og annen bruk av bygningene. Hvor mange fra Rissa jobber på Helsefortet? Det er faktisk flere enn vi tror.

4 Mange synes aktiviteten blir for kortsiktig til å etablere seg i Hasselvika (de som jobber på Helsefortet). Det skremmer meg at det blir færre barn i skolen. Målet for kommunen er jo å få til flere innbyggere, men det krymper videre utover i bygdene. Det bor mindre folk her nå enn for 50 år siden. Vi må få flere til å bo i bygdene også, ikke bare i sentrum. Ute i distriktene er det ikke nødvendigvis høykompetansebedrifter som får folk til å etablere seg her. Et prospekt som vil selge Hasselvika med tanke på arbeidsmarkedet på Ørland. Du må ha tomter i Hasselvika. Hvor blir legesenter, legevakt, administrasjon og rådhus? o Vigdis: Kommunesenteret blir i Rissa sentrum. Det er legevakt i Vanvikan og på Ørland. Legevakta blir i Vanvikan. Er det bedre at mange farter til Vanvikan enn at det er en lege lokalt? Tema 2: Store lokale trusler natur, ulykker og tilsiktede hendelser v/ planlegger Sissel Grimsrud Informasjon, gruppedialog og åpen refleksjon Beredskapsplan og beredskapsgruppe Lokalt risikobilde med uønskede hendelser Det kan skje mange ulike hendelser som vil ha innflytelse på oss på mange ulike måter Konsekvenstyper Sannsynlighet Hendelser med størst risikopotensiale Gjennomgang av oversikt naturhendelser, store ulykker og tilsiktede hendelser. Det er mange ulike hendelser innenfor disse overordnede tema. Rådmannen har et psykososialt team som er klar til å bidra ved ulykker o.l. Forebyggende og konsekvensreduserende tiltak Kjenner vi risikobildet i kommunen? Natur, ulykker og tilsiktede hendelser. Hva er de farligste truslene i Hasselvika og Fevåg? Innspill: Hvor er terskelen for dyremishandling og hvilket apparat har vi? Når det gjelder det forebyggende også. o Vigdis: Det ideelle er å vite før det går galt, men det er ikke så enkelt. Det har vært foreslått på et annet folkemøte og ha en ring av naboer som besøker hverandre. Dyrleger kjenner nok til de fleste gårdbrukerne. Det er rart de er tatt i fra denne kontrolloppgaven og at den er overført til Mattilsynet. De vet hva de skal se etter. Kanskje det er grunnen til at det tilsynelatende har tatt seg opp også? o Vigdis: Veterinærene har nok en rolle enda, men det kan være fjøs de ikke besøker. Vi drøfter om det er noe vi kunne gjort lokalt i forkant. Mobildekningen i Fevåg er ikke bra. Vi må ha hustelefon fremdeles. o Ove: Fevåg er satsingsområde nå og vi holder på med en avtale med flere for å få til en mast i Fevåg. Den kommer aller først. Når det gjelder fiber er Hasselvika og Fevåg på vei og vi har satt av penger til det. Det er mange plasser det er dårlig mobildekning. Rasfare i Ofaret? Den er stor. Det er mye som ligger løst. Er det kartlagt etter siste raset?

5 o Ivar Asbjørn: Det er steinsprang. Det ble kontrollert i etterkant og det skal foreligge materiale på det. I Fevågskaret siger veien. Hva nå når det blir mer trafikk? o Ivar Asbjørn: Det har vært geotekniske undersøkelser der i fjor høst. Vi skal etterspørre resultatet. I Osavatnet: Flom i vassdrag er et problem. o Ivar Asbjørn: Vi ser an litt hva Trønder Energi tenker å gjøre omkring demningen. Tema 3: Kommuneplanens arealdel v/ plansjef Siri Vannebo Langsiktig arealplan som bestemmer hvor det skal bygges og utvikles de neste årene. Oversetter» mål og strategier i samfunnsdelen til hvilke områder som skal utvikles eller vernes i mange år framover Sist vedtatt i 2010 Ny samfunnsdel må følges opp med ny arealdel Befolkningen skal øke Strategi: Bolyst Boligområder skal være sikre med tanke på grunn. Vi skal ha både attraktive boligfelt og varierte boligtyper. Fortetting i sentrum og større tomter i grendene Avsetting av areal til boliger må stå til befolkningens vekst. Strategi: Bruk av dyrkajord til utbyggingsområder skal vurderes grundig Rissa sentrum skal utvikles bymessig, bygder og grender skal ha sitt særpreg Veilede og støtte innbyggernes initiativ og aktivitet Kommunens vedtak skal ha grunnlag i helhetlige vurderinger Bærekraftig tenkning og atferd skal ligge til grunn Arealplanen skal gjøres i samarbeid med Leksvik, men utarbeide grunnlaget hver for seg selv. Tema 4: Innbyggernes fremtidige boligbehov, Boligpolitisk handlingsplan v/ helse- og omsorgssjef Hilde Anhanger Karlsen Bakgrunn Forankring. Hovedutvalget for landbruk, teknisk og miljø, og Hovedutvalget for helse og omsorg er styringsgruppe. Arbeidet Hensikten Boligpolitisk handlingsplan - for hvem? o Befolkningsutvikling o Boligutvikling o Boligsosialt arbeid o Boligrelaterte utfordringer o Boligpolitiske virkemidler Planens innhold o Generell boligutvikling o Boligsosiale forhold o Organisering og boligforvaltning Boligsosialt arbeid Boligpolitiske virkemidler (arealplan, regulering m.m)

6 Husbankens virkemidler. De har flere, f.eks. tilskudd til utleieboliger, grunnlån, ulike investeringstilskudd, bostøtte, startlån, tilskudd til etablering og tilpasning av bolig ++. Planen skal ut på høring til høsten Hva kjennetegner fremtidens attraktive: - Boligområder - Frittliggende boligtomter - Boligtyper I Hasselvika og Fevåg? Innspill: Vi har vært heldige her i Hasselvika og har en ny reguleringsplan som regulerer for varierte boligtyper. Etter at den er vedtatt og hus har blitt solgt, har jeg fått ny naboer. Det er veldig spennende at vi kan tilby ulike boligtomter. Markedet styrer seg litt selv, men markedsføring er viktig og kunne ha vært sterkere. Å vise hva vi kan tilby i Fevåg og Hasselvika imot Ørland og Trondheim. Vi skulle gjerne hatt flere anløp til og fra byen med hurtigbåten. Båtrutene kunne ha vært litt bedre opplyst og tilgjengelig. Bedre markedsføring av rutene er ønsket. Vi må ha veldig attraktive tomter og tilby fordi det er sterk konkurranse. Det blir ikke bygd i Hybo. Vi må ha flere attraktive tomter ut i distriktet. Sjønære tomter er viktig og en fordel framfor andre. Vi må tilby noe annet enn det som er i sentrum. Jeg er ikke enig i at reguleringsplanen er god. Tomtene ble for langt unna sjøen. I sentrum av Hasselvika skulle det ikke ha vært bygd så mye fritidsboliger. Det er fint at de bygger også, men vi har andre områder til de. Vi ble ikke hørt i forbindelse med sentrumsplanen, og fikk ikke igjennom det vi ønsket. Jeg er direkte uenig med det som er sagt. Alle tomtene i Hybo er utmerkede tomter. De er solvendt og har utmerket utsikt. Men jeg forstår at det ikke er bygd der fordi man må jo ha noe å leve av og. Jobbtilbudene er et viktig grunnlag og det er for lite markedsført. Det er natur like i nærheten. o Siri: Jeg setter pris på synspunktene. Det som er sagt illustrerer det som skjer i en planprosess. Alle får ikke sine ønsker oppfylt, men alle har mulighet til å si hva de mener og kan komme med innspill. Det er nye eiere på Brettingen. De har sikkert planer for fritidsbebyggelse og faste boliger. Hva er status? o Siri: Brettingen er i privat i eie og framdriften er opp til eierne. Det er en stund siden eierne var i kontakt med kommunen. Hvordan dette ligger an i dag vet vi ikke. Hyttefolk/turister småbåthavn er viktig for turistene. o Siri: Vi er kjent med ønskene for gjennomføring. Den enkleste veien til målet er å avsatte område til småtbåthavn i arealdelen og deretter gjennomføre regulering. Avklaring kommer. Innspillet er kommet til kommunen og må finne sitt svar i forbindelse med arbeidet med arealdelen. Hvordan ligger det an med 3-veisinnkreving av bomavgift på Krinsvatnet? o Ove: Det ser ikke så bra ut. Det er vanskelig å få med de andre kommunene på dette. Det har vært argumentert grundig. Ref. Ingunn Rokseth

7