Referat fra medvirkningsmøte om felles videregående skole Næringsledere i Indre Fosen

Transkript

1 Referat fra medvirkningsmøte om felles videregående skole Næringsledere i Indre Fosen Dato: 20. mars 2017, klokka Sted: LIV-bygget i Vanvikan Antall deltagere: ca. 27 næringsdrivende, noen politikere og flere fagfolk. INNLEDNING VED ORDFØRER OVE VOLLAN OG STEINAR SAGHAUG Velkommen til det tredje medvirkningsmøte. Vi blir snart en felles kommune med 2 videregående skoler. Indre Fosens kommunes intensjonsavtale inneholder beskrivelse av en felles videregående skole med flere valgmuligheter enn dagens situasjon, med tiltrekning overfor nye elever i og utenfor kommunen, og med plassering i Vanvikan. Nord-Trøndelag fylkeskommunes vedtak dreier seg om å skape en attraktiv videregående skole i Vanvikan. Sør-Trøndelag fylkeskommunes vedtak har noenlunde samme innhold, med krav om mer utredning og medvirkning, men uten stedlig plassering. Nå utreder vi en felles videregående skole på et flerfaglig og helhetlig måte. I dag skal vi fortelle litt om dagens studietilbud, næring, samfunn, avstander og tomtemuligheter. Vi ønsker innspill fra dere som ledere av lag og foreninger på alle forventingsaspekter. FLERFAGLIG INFORMASJON Studietilbud ved rektor Arild Ofstad og rektor Borghild Buhaug Vi har ganske like skolefaglige tilbud, på studiespesialisering og yrkesfaglige programmer Det yrkesfaglige tilbudet består av teknikk og industriell produksjon, bygg- og anleggsteknikk, helse og oppvekst. Fagprogrammene er ganske fastlagt. Rissa har også elektro som yrkesfaglig program. De siste årene har begge skolene gått ned på antall yrkesfaglige program. Det studiespesialiserte tilbudet består av realfag, språk - samfunnsfag - økonomi. Begge skolene tilbyr det valgfrie programfaget breddeidrett. I Rissa er det flere ungdommer som velger å gå ved andre skoler. Det er det flere logiske grunner til, men i fremtiden bør vi klare å få flere av ungdommene lokalt. Dette er selvsagt

2 avhengig av skolens attraktivitet og studietilbudet. I Leksvik er det ganske få som ikke går ved lokalskolen. I stor grad gjenspeiler skolene det lokale nærings- og arbeidslivet. Synspunkt Vi må legge til rette for lærlingeplasser. Rissa og Leksvik kommune er gode på dette. Spørsmål Hvordan er det med yrkesveiledning? Svar fra rektorene Både skolene og opplæringskontorene bruker ressurser på det. I Leksvik har vi formidlingskoordinatorer ved skolen. Spørsmål Velger elever andre skoler når dere har begrenset antall yrkesfag? Svar fra rektorene - Ikke egentlig. De velger gjerne et annet fag fordi foreldrene gjerne vil ha de hjemme. For øvrig er majoriteten av elevene ved yrkesfaglige program. Spørsmål Hvor mange får sitt 1. valg gjennomført? Svar fra rektorene De fleste, men vi vet ikke nøyaktig. Næringsliv ved daglig leder Olbert Aasan ved Indre Fosen Utvikling Vi har bredt nærings- og arbeidsliv med landbruk, service og handel samt industri og teknologi. Vi lager yrkesmesser for ungdommen. Stort potensiale for lærlinger i hele nærings- og arbeidslivet. Vi må vie det mer oppmerksomhet. Kanskje lage en lærlingestrategi. Viktig med samarbeid mellom kommune, arbeidsliv og videregående skole. Spørsmål Hvordan jobber Indre Fosen Utvikling med sammenslåingen av videregående skole? Indre Fosen Utvikling må bli mer tydelig. Svar fra daglig leder Vi er nøytrale, men er lojale i forhold til politiske beslutninger. Spørsmål - Er det ikke feil å ikke ha oppmerksomhet på dette? Svar fra daglig leder Tja. Synspunkt - Fosen Industriforum er entydig positive til plassering i Vanvikan. Vi har ikke fått noen motforslag. Vi ser nærheten til Trondheim med forskning, teknologi og innovasjon. Vi er sterke og klare på dette. Spørsmål Er det et problem for Indre Fosen Utvikling å ta stilling til dette? Svar fra daglig leder - Vi tar dette temaet opp i styremøte 27. mars. Synspunkt - Styret i Indre Fosen Utvikling bør gi daglig leder et klart mandat på dette. Det må vi få se nå! Svar fra daglig leder Vi får se hva styremøtet sier. Synspunkt Fylkestinget i Sør-Trøndelag vektlegger at Indre Fosen næringsliv er delt i spørsmålet om plassering av felles videregående skole i Indre Fosen. Det er ikke bra! Synspunkt - Dette er rart. Selvfølgelig må vi ha felles holdning. Styreleder ved Indre Fosen utvikling Ja, vi skal se på dette i neste styremøte. Samfunn ved samfunnsviter Sissel Grimsrud Det er flere tettsteder, bygder og grender i Indre Fosen kommune. Mellom ytterpunktene er det lange avstander. Vanvikan, Leksvik sentrum og Rissa sentrum har: -Mange innbyggere og ungdommer -Rikt med lag og foreninger, møtesteder, sportslige arenaer og friluftsområder -Variert nærings- og arbeidsliv; landbruk, industri-teknolog, handel-tjenester Rissa og Leksvik sentrum er tettsteder med godt utbygd infrastruktur Vanvikan er et sentralt tettsted med godt potensiale i Indre Fosen kommune. Kommuneplanens samfunnsdeler sier at det skal satses ekstra på 4 tettsteder.

3 Omstilling med forandring kan tolkes som fare eller mulighet. Det er naturlig at mennesker, arbeidsplasser og samfunn endres Evnen til omstilling kan trenes. Reiseavstander økonomisjef Ørjan Dahl Reiseavstander beregnes både for dagens elever og alle ungdommer mellom år. I en ny kommune er det viktig at flest mulig elever får kortest mulig reisevei. Foreløpig beregninger viser at: -Leksvik alternativet gir lengst vei for flest elever/ungdommer. -Rissa alternativet gir fortsatt ganske lang reisevei for en større gruppe. -Vanvikan alternativet gir kortest reisevei for flest elever/ungdommer. Kort reiseavstand betegnes her som 3 mil eller mindre. Tomtemuligheter ved plansjef Siri Vannebo og plankonsulent Anthonios M. Bruheim Det er flere mulige tomteplasseringer i Vanvikan. Nå utfordres dere på forventninger til en felles videre skole. Indre Fosen kommune og fellesnemda jobber for å finne en aktuell tomt i Vanvikan slik at fylkestingene i nord og sør samt Fylkestinget i Trøndelag kan få beskjed om at vi har en klar tomt. I dagens situasjon er det 4 alternativer. Fylkeskommunen ønsker nærhet og gangavstand til videregående skole. Følgelig er «havna», Bortistu, barne- og ungdomsskolen, samt LIVbygget med i en vurdering. Samlokalisering med annen virksomhet (næring barne- og ungdomsskole annen virksomhet) ser fylkeskommunene på som bra. Vi har vurdert 19 kriterier ved tomtene. Multiconsult et geoteknisk selskap - gjør en teoretisk vurdering av om det er mulig å etablere en felles videregående skole i havna. Svaret kommer i slutten av april. Hvis svaret er «ja», så blir spørsmålet hva det koster økonomisk og miljømessig. En videregående skole bidrar til utvikling det er naturlig å spørre hvor sentralt den bør ligge. Grunnskoletomta eies av kommunen. De tre andre innbefatter flere private grunneiere som gjør det krevende. Alle alternativene har sine fordeler og ulemper. Svaret kommer i slutten av april. Synspunkt Hvorfor er kort avstand forskjellig for dere plansjef og økonomisjef? Svar fra plansjefen Når vi i tomtegruppa vektlegger gåavstand fra hurtigbåten til skolen, så gjør vi det pågunn av tilgjengelighet og attraktivitet for elever og lærere fra Trondheim. Synspunkt Jeg har avgitt mye jordbruksareal for at samfunnet skulle etablere infrastruktur. Det går ikke an å være negativ til samfunnsutvikling. Den eneste tomta som er brukbar her omkring er samfunnshuset. Ikke LIV-bygget. Det er svært dårlig med arealplanlegging i Leksvik/Vanvikan. Dere må også sikre hurtigbåtanløpet. GRUPPEDIALOG OG ÅPEN REFLEKSJON VED RÅDMANN VIGDIS BOLÅS Utgangspunktet er visjonen om en felles videregående skole som blir en verdifull del av tilbudet for Fosen og Trøndelag og som representerer en løsning som totalt sett er best for fremtida i Indre Fosen kommune. Vi ber dere besvare tre spørsmål her.

4 Innspill til skolefaglige tilbud er uthevet under. HVILKE BEHOV FOR KOMPETANSE HAR ARBEIDS- OG NÆRINGSLIV? Gruppe 1 Dagens bedrifter har vanskelig for å vite hva fremtiden vil bringe. Ut ifra tendensene i dag kan en i korte trekk nevne IT, digitalisering, robotisering/automatisering med sensorer som betydelig teknologiske utviklingstrekk. Vi tror at det er og vil bli et stort behov for merkantile- og administrative fag. Spesielt ingeniørfag tror vi det vil være stort behov for. Det er en stadig internasjonalisering der kombinasjonen teknologi og salg mot store markeder spiller en viktigere rolle. Vi forventer at elevene som går ut av VGS har en oppdatert kompetanse, for eksempel AutoCAD, Solid Works, PLS, 3D-printing og robotisering. Mat og reiseliv er en voksende nærings som bør satses på. Det er et enormt potensiale i regionen som vi må ta fatt på - særlig innen denne næringen (servicefag og kokkelinje). Vi opplever og føler at det vil bli behov for operatører av plast og maskin fremover. Generell industrimekanikk, ingeniører- med automatisering/robotisering og havbruk/bio som fokusområder. HVORDAN DEKKES KOMPETANSEBEHOVENE AV DAGENS VIDEREGÅENDE SKOLER? Gruppe 1 Ikke svar her. Vi føler at noen retninger mangler. Yrkesfagene som industrien trenger i vårt lokalsamfunn er godt dekt, og det trengs nok ingen særlig forbedring her. De må fremover satses på VG2-tilbud. Kompetanse etter fullført VG2 vil det også være behov for. En kvalitetssikring av denne kompetansen er viktig for næringslivet.

5 Den nevnte fagkompetansen føler vi er brukbar på de lærlingene som kommer, men de mangler elementær arbeidslivskompetanse (oppmøte, oppførsel, fokus osv.). Om mulig kunne dette være en del av at fag på VGS? Rissa VGS er i dag gode på EL-fag. Den enkle ting å plukke sund og «mekke», altså utforsking, må dyrkes og skapes interesse for. For mye teori kan ødelegge nytenking og entusiasme hos den enkelt elev. Vi må legge til rett for mer teknisk interesse med innovasjonskraft. Vi føler generelt at skolene i dag dekker primærbehovene. En utfordring fremover vil derimot å fremme innovasjon og «aktualisere» fag i takt med næringslivsendringene. HVILKE FORVENTNINGER HAR ARBEIDS- OG NÆRINGSLIV TIL FELLES VIDEREGÅENDE SKOLE? Gruppe 1 De teknologiske nyvinningene kan brukes i voksende næringer - blå/grønn dreiing (med fornybar energi, lokalprodusert mat, entreprenørskap). Vi har forventninger om et godt samarbeid mellom VGS og næringsliv. En faglig kvalitet på undervisningen er avgjørende for at dette samarbeidet bærer frukter, og er særs relevant for de forskjellige bedriftene rundt om i regionen. Ikke svar her. Vi har forventninger om at det i fremtiden legges til rette for at kompetent arbeidskraft vil være å finne i den nye samlede skolen. Dette vil igjen fremme gode studenter og lærere. AVSLUTNING VED ORDFØRERNE Vi har mye omstillingsarbeid. Dette er kanskje det viktigste. For alle ungdommene og næringslivet. Innspillene er svært viktige. Vi vil lykkes! Vi skal ha store forventninger til videregående skole. Deres innspill er viktige for oss. Referent: SGR og AMB med kvalitetssikring av BER